blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          4th November 2008
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
  32 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
  33 forsøk.</p>
  34
  35       </div>
  36       <div class="tags">
  37
  38
  39         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
  40
  41
  42       </div>
  43     </div>
  44     <div class="padding"></div>
  45
  46     <div class="entry">
  47       <div class="title">
  48         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
  49       </div>
  50       <div class="date">
  51         24th November 2008
  52       </div>
  53       <div class="body">
  54         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
  55 å få min replikator på plass, har jeg som del av
  56 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
  57 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
  58 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
  59 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
  60 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
  61 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
  62 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
  63 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
  64 hjemmelagede utgaven. :)</p>
  65
  66 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
  67 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
  68 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
  69 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
  70 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
  71 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
  72 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
  73 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
  74 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
  75
  76       </div>
  77       <div class="tags">
  78
  79
  80         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
  81
  82
  83       </div>
  84     </div>
  85     <div class="padding"></div>
  86
  87     <div class="entry">
  88       <div class="title">
  89         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
  90       </div>
  91       <div class="date">
  92         26th November 2008
  93       </div>
  94       <div class="body">
  95         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
  96 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
  97 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
  98 minnet meg på prosjektet Aros.
  99 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
 100 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
 101 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
 102 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
 103 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
 104
 105       </div>
 106       <div class="tags">
 107
 108
 109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 110
 111
 112       </div>
 113     </div>
 114     <div class="padding"></div>
 115
 116     <div class="entry">
 117       <div class="title">
 118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
 119       </div>
 120       <div class="date">
 121         27th November 2008
 122       </div>
 123       <div class="body">
 124         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
 125 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
 126 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
 127 håpe det går bedre denne gangen.</p>
 128
 129 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
 130 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
 131 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
 132 2009</a> i april, så er det greit.</p>
 133
 134       </div>
 135       <div class="tags">
 136
 137
 138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 139
 140
 141       </div>
 142     </div>
 143     <div class="padding"></div>
 144
 145     <div class="entry">
 146       <div class="title">
 147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
 148       </div>
 149       <div class="date">
 150          2nd December 2008
 151       </div>
 152       <div class="body">
 153         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
 154 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
 155 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
 156 dager, hvis alt går bra.</p>
 157
 158 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
 159 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
 160 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
 161 bort første pakke.</p>
 162
 163       </div>
 164       <div class="tags">
 165
 166
 167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 168
 169
 170       </div>
 171     </div>
 172     <div class="padding"></div>
 173
 174     <div class="entry">
 175       <div class="title">
 176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
 177       </div>
 178       <div class="date">
 179          9th December 2008
 180       </div>
 181       <div class="body">
 182         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
 183 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
 184 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
 185 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
 186
 187 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
 188 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
 189 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
 190 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
 191 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
 192 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
 193 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
 194 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
 195 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
 196 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
 197 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
 198 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
 199
 200       </div>
 201       <div class="tags">
 202
 203
 204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 205
 206
 207       </div>
 208     </div>
 209     <div class="padding"></div>
 210
 211     <div class="entry">
 212       <div class="title">
 213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
 214       </div>
 215       <div class="date">
 216         16th December 2008
 217       </div>
 218       <div class="body">
 219         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
 220 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
 221 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
 222 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
 223 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
 224 bedre denne gangen.</p>
 225
 226 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 227 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 228 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
 229 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
 230 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
 231 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
 232 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
 233 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
 234 jul.</p>
 235
 236       </div>
 237       <div class="tags">
 238
 239
 240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 241
 242
 243       </div>
 244     </div>
 245     <div class="padding"></div>
 246
 247     <div class="entry">
 248       <div class="title">
 249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
 250       </div>
 251       <div class="date">
 252         17th December 2008
 253       </div>
 254       <div class="body">
 255         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
 256 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
 257 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
 258 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
 259 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
 260 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
 261 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
 262 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
 263 kildekoden er tilgjengelig fra
 264 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
 265 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
 266 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
 267 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
 268 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
 269 "egenutviklet" prosjekt.</p>
 270
 271 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
 272 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
 273 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
 274 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
 275 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
 276 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
 277 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
 278 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
 279 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
 280 <pre><blockquote>&lt;object
 281   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
 282   width="100%"
 283   height="100%"
 284 &gt;</blockquote></pre></p>
 285
 286 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
 287 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
 288 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
 289 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
 290 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
 291 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
 292 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
 293 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
 294 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
 295 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
 296 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
 297
 298 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
 299 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
 300 Eclipse-utvidelse i
 301 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
 302 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
 303 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
 304 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
 305 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
 306 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
 307 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
 308 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
 309 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
 310 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
 311 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
 312 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
 313 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
 314
 315 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
 316 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
 317 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
 318 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
 319 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
 320 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
 321 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
 322 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
 323 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
 324 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
 325 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
 326 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
 327 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
 328 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
 329 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
 330 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
 331 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
 332
 333       </div>
 334       <div class="tags">
 335
 336
 337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 338
 339
 340       </div>
 341     </div>
 342     <div class="padding"></div>
 343
 344     <div class="entry">
 345       <div class="title">
 346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
 347       </div>
 348       <div class="date">
 349         26th December 2008
 350       </div>
 351       <div class="body">
 352         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
 353 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
 354 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
 355 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
 356 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
 357 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
 358 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
 359 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
 360 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
 361 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
 362 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
 363 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
 364 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
 365 Kleveland laget i sin tid.</p>
 366
 367 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
 368 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
 369 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
 370 og
 371 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
 372 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
 373 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
 374 stavekontrollen.</p>
 375
 376       </div>
 377       <div class="tags">
 378
 379
 380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 381
 382
 383       </div>
 384     </div>
 385     <div class="padding"></div>
 386
 387     <div class="entry">
 388       <div class="title">
 389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
 390       </div>
 391       <div class="date">
 392          2nd January 2009
 393       </div>
 394       <div class="body">
 395         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 396 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 397 i dag.</p>
 398
 399 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
 400 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
 401 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
 402 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
 403 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
 404 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
 405 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
 406 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
 407 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
 408 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
 409 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
 410
 411 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
 412 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
 413 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
 414 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
 415 bidra med sin kompetanse. :)</p>
 416
 417 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
 418 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
 419 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
 420 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
 421 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
 422 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
 423 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
 424 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
 425 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
 426 når rammen begynner å ta form.</p>
 427
 428 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
 429 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 430 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
 431 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
 432 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
 433 påstår det skulle skje i 2008.</p>
 434
 435       </div>
 436       <div class="tags">
 437
 438
 439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 440
 441
 442       </div>
 443     </div>
 444     <div class="padding"></div>
 445
 446     <div class="entry">
 447       <div class="title">
 448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
 449       </div>
 450       <div class="date">
 451          8th January 2009
 452       </div>
 453       <div class="body">
 454         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
 455 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 456 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 457 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 458 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 459 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 460 er skammelig.</p>
 461
 462 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 463 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 464 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 465 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 466 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 467 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 468 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 469 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 470 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 471 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 472 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 473 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 474 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 475 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
 476
 477 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 478 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 479 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 480 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 481 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 482 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 483 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 484 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 485 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 486 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 487 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 488 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 489 motsatte er bevist.</p>
 490
 491 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 492 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 493 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 494 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 495 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 496 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 497 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 498 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 499 gangen.</p>
 500
 501 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 502 kontanter for noen dager siden.</p>
 503
 504       </div>
 505       <div class="tags">
 506
 507
 508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 509
 510
 511       </div>
 512     </div>
 513     <div class="padding"></div>
 514
 515     <div class="entry">
 516       <div class="title">
 517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
 518       </div>
 519       <div class="date">
 520         15th January 2009
 521       </div>
 522       <div class="body">
 523         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 524 med en norsk utgave av
 525 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
 526 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 527 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 528 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
 529 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 530 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 531 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 532 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 533 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 534 til ny funksjonalitet.
 535 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
 536 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 537 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 538 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 539 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 540 med dem.  Dette blir bra.</p>
 541
 542       </div>
 543       <div class="tags">
 544
 545
 546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 547
 548
 549       </div>
 550     </div>
 551     <div class="padding"></div>
 552
 553     <div class="entry">
 554       <div class="title">
 555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
 556       </div>
 557       <div class="date">
 558         22nd January 2009
 559       </div>
 560       <div class="body">
 561         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 562 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 563 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 564 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 565 var involvert i
 566 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
 567 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 568 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
 569 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 570 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 571 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 572 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 573 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 574 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 575 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 576 opphavsrettsloven.</p>
 577
 578 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 579 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 580 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 581 slike lesere.</p>
 582
 583 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 584 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
 585 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 586 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 587 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 588 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 589 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 590 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 591 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 592 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 593 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 594 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 595 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
 596
 597 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 598 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 599 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 600 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 601 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 602 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 603 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 604 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 605 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 606 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 607 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 608 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 609 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 610 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 611 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
 612 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 613 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
 614
 615 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 616 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
 617 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 618 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 619 innholdet hvis de endres):</p>
 620
 621 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
 622 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 623 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 624 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 625 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 626 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 627 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 628 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 629 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 630 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 631 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 632 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 633 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 634 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 635 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 636 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
 637
 638 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
 639 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 640 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 641 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 642 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 643 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 644 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 645 strid med kriteriene for Free Software
 646 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
 647 av FSF</a>,
 648 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
 649 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 650 publisert i
 651 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 652 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 653 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 654 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 655 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 656 og endrer på betingelsene.</p>
 657
 658       </div>
 659       <div class="tags">
 660
 661
 662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 663
 664
 665       </div>
 666     </div>
 667     <div class="padding"></div>
 668
 669     <div class="entry">
 670       <div class="title">
 671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
 672       </div>
 673       <div class="date">
 674         22nd January 2009
 675       </div>
 676       <div class="body">
 677         <p>I går publiserte
 678 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
 679 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
 680 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
 681 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 682 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 683 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 684 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
 685
 686 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 687 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 688 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 689 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 690
 691       </div>
 692       <div class="tags">
 693
 694
 695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 696
 697
 698       </div>
 699     </div>
 700     <div class="padding"></div>
 701
 702     <div class="entry">
 703       <div class="title">
 704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
 705       </div>
 706       <div class="date">
 707         24th January 2009
 708       </div>
 709       <div class="body">
 710         <p>Kom over
 711 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
 712 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
 713 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 714 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 715 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
 716 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
 717 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 718 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
 719
 720 <p>Innlegget minner meg på
 721 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
 722 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
 723 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 724 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 725 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
 726 og
 727 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
 728 oppløsning.</p>
 729
 730       </div>
 731       <div class="tags">
 732
 733
 734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 735
 736
 737       </div>
 738     </div>
 739     <div class="padding"></div>
 740
 741     <div class="entry">
 742       <div class="title">
 743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
 744       </div>
 745       <div class="date">
 746         31st January 2009
 747       </div>
 748       <div class="body">
 749         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 750 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
 751 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
 752 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
 753 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
 754 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
 755 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
 756
 757 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 758 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 759 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
 760 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 761 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 762 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
 763
 764 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 765 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
 766 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
 767 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
 768 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 769 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 770 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 771 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
 772
 773 <blockquote>
 774 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
 775
 776 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 777 som følger:</p>
 778 <ul>
 779 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 780 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 781 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 782 tid.</li>
 783 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 784 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 785 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 786 å delta.</li>
 787 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 788 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 789 bruke den uten begresninger.</li>
 790 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 791 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
 792 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
 793 </ul>
 794 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 795 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 796 produkter basert på standarden.</p>
 797 </blockquote>
 798
 799 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
 800
 801       </div>
 802       <div class="tags">
 803
 804
 805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 806
 807
 808       </div>
 809     </div>
 810     <div class="padding"></div>
 811
 812     <div class="entry">
 813       <div class="title">
 814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
 815       </div>
 816       <div class="date">
 817          1st February 2009
 818       </div>
 819       <div class="body">
 820         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
 821 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
 822 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
 823 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 824 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 825 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 826 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 827 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
 828
 829 <p>I dag kom jeg over
 830 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
 831 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
 832 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 833 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 834 forteller videre at noen jobber med å skrive
 835 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
 836 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
 837 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 838 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 839 forretningshemmeligheter framover.</p>
 840
 841       </div>
 842       <div class="tags">
 843
 844
 845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 846
 847
 848       </div>
 849     </div>
 850     <div class="padding"></div>
 851
 852     <div class="entry">
 853       <div class="title">
 854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
 855       </div>
 856       <div class="date">
 857          1st February 2009
 858       </div>
 859       <div class="body">
 860         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
 861 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
 862 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
 863 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
 864 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
 865 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
 866 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
 867 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
 868 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
 869 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
 870 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
 871 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
 872 nå får vi se om noen er enig.</p>
 873
 874       </div>
 875       <div class="tags">
 876
 877
 878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 879
 880
 881       </div>
 882     </div>
 883     <div class="padding"></div>
 884
 885     <div class="entry">
 886       <div class="title">
 887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
 888       </div>
 889       <div class="date">
 890          3rd February 2009
 891       </div>
 892       <div class="body">
 893         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
 894 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
 895 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
 896 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
 897 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
 898 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
 899 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
 900 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
 901
 902 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
 903 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
 904 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
 905 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
 906 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
 907 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
 908
 909 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
 910 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
 911 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
 912
 913 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
 914 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
 915 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
 916 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
 917 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
 918
 919 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
 920 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
 921 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
 922 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
 923 arbeidet.</p>
 924
 925       </div>
 926       <div class="tags">
 927
 928
 929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 930
 931
 932       </div>
 933     </div>
 934     <div class="padding"></div>
 935
 936     <div class="entry">
 937       <div class="title">
 938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
 939       </div>
 940       <div class="date">
 941         11th February 2009
 942       </div>
 943       <div class="body">
 944         <p>Jeg ble glad for å se under
 945 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
 946 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
 947 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
 948 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
 949 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
 950 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
 951 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
 952 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
 953 webserver og komprimert.</p>
 954
 955       </div>
 956       <div class="tags">
 957
 958
 959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 960
 961
 962       </div>
 963     </div>
 964     <div class="padding"></div>
 965
 966     <div class="entry">
 967       <div class="title">
 968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
 969       </div>
 970       <div class="date">
 971         15th February 2009
 972       </div>
 973       <div class="body">
 974         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
 975 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
 976 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
 977 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
 978 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
 979 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
 980 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
 981 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
 982 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
 983 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
 984 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
 985 <tt>insserv</tt>.</p>
 986
 987       </div>
 988       <div class="tags">
 989
 990
 991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 992
 993
 994       </div>
 995     </div>
 996     <div class="padding"></div>
 997
 998     <div class="entry">
 999       <div class="title">
1000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
1001       </div>
1002       <div class="date">
1003         15th February 2009
1004       </div>
1005       <div class="body">
1006         <p>I regi av
1007 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
1008 startet på
1009 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
1010 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
1011 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
1012 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
1013 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
1014 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
1015 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
1016 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
1017 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
1018 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
1019 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
1020 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
1021 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
1022 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
1023 automatisk over i spesialkartet.</p>
1024
1025       </div>
1026       <div class="tags">
1027
1028
1029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1030
1031
1032       </div>
1033     </div>
1034     <div class="padding"></div>
1035
1036     <div class="entry">
1037       <div class="title">
1038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
1039       </div>
1040       <div class="date">
1041          5th March 2009
1042       </div>
1043       <div class="body">
1044         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
1045 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
1046 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
1047 å dømme blir det disse 9:</p>
1048
1049 <ul>
1050
1051 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
1052   Jon "maddog" Hall</li>
1053 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
1054 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
1055   technology used" med Andy Allan </li>
1056 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
1057 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
1058 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
1059 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
1060   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
1061   JavaBin-miljøet</li>
1062 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
1063 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
1064   Trachtenberg</li>
1065
1066 </ul>
1067
1068 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
1069 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
1070 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
1071 stort.</p>
1072
1073       </div>
1074       <div class="tags">
1075
1076
1077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1078
1079
1080       </div>
1081     </div>
1082     <div class="padding"></div>
1083
1084     <div class="entry">
1085       <div class="title">
1086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
1087       </div>
1088       <div class="date">
1089          6th March 2009
1090       </div>
1091       <div class="body">
1092         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
1093 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
1094 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
1095 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1096 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
1097 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
1098 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
1099 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
1100 i denne sammenhengen.</p>
1101
1102       </div>
1103       <div class="tags">
1104
1105
1106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1107
1108
1109       </div>
1110     </div>
1111     <div class="padding"></div>
1112
1113     <div class="entry">
1114       <div class="title">
1115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
1116       </div>
1117       <div class="date">
1118         11th March 2009
1119       </div>
1120       <div class="body">
1121         <p>I går
1122 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
1123 NUUGs videogruppe
1124 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
1125 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
1126 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
1127 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
1128 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
1129 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
1130 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
1131 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
1132 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
1133
1134 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
1135 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
1136 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
1137 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
1138 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
1139 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
1140
1141 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
1142 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
1143 religiøst sludder, fra
1144 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
1145 i jerusalem</a> via
1146 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
1147 vinklede nyheter</a> til
1148 <a
1149 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
1150 retorikk</a>, men også fine
1151 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
1152 om redningsselskapet</a> og
1153 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
1154 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
1155 er
1156
1157 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
1158 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
1159 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
1160
1161       </div>
1162       <div class="tags">
1163
1164
1165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1166
1167
1168       </div>
1169     </div>
1170     <div class="padding"></div>
1171
1172     <div class="entry">
1173       <div class="title">
1174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
1175       </div>
1176       <div class="date">
1177         12th March 2009
1178       </div>
1179       <div class="body">
1180         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
1181 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
1182 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
1183 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
1184 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
1185 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
1186 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
1187 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
1188 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
1189 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
1190 delen jeg mangler på denne.</p>
1191
1192 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
1193 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
1194 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
1195 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
1196 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
1197 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
1198 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
1199 beskrevet på
1200 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
1201 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
1202 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
1203 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
1204 vha. et Google-søk
1205 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
1206 meg</A> om at en nedgradering
1207 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
1208 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
1209 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
1210 reprap-en kvikner til.</p>
1211
1212       </div>
1213       <div class="tags">
1214
1215
1216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1217
1218
1219       </div>
1220     </div>
1221     <div class="padding"></div>
1222
1223     <div class="entry">
1224       <div class="title">
1225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
1226       </div>
1227       <div class="date">
1228         13th March 2009
1229       </div>
1230       <div class="body">
1231         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
1232 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
1233 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
1234
1235 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
1236 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
1237 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
1238 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
1239 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
1240 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
1241 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
1242 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
1243 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
1244 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
1245 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
1246 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
1247 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
1248 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
1249
1250 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
1251 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
1252 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
1253 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
1254 publisert offentlig på web.</p>
1255
1256       </div>
1257       <div class="tags">
1258
1259
1260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1261
1262
1263       </div>
1264     </div>
1265     <div class="padding"></div>
1266
1267     <div class="entry">
1268       <div class="title">
1269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
1270       </div>
1271       <div class="date">
1272         15th March 2009
1273       </div>
1274       <div class="body">
1275         <p>Jeg kom over bloggposten
1276 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
1277 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
1278 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
1279 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
1280 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
1281
1282       </div>
1283       <div class="tags">
1284
1285
1286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1287
1288
1289       </div>
1290     </div>
1291     <div class="padding"></div>
1292
1293     <div class="entry">
1294       <div class="title">
1295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
1296       </div>
1297       <div class="date">
1298         19th March 2009
1299       </div>
1300       <div class="body">
1301         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
1302 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
1303 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
1304 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
1305 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
1306 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
1307 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
1308 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
1309 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
1310 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
1311 har nok kraft til å få hele akslingen til å
1312 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
1313 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
1314 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
1315 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
1316 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
1317 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
1318 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
1319 må strammes skikkelig til før første
1320 utskrift.</p>
1321
1322 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
1323 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
1324 limingen, som
1325 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
1326 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
1327 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
1328 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
1329 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
1330 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
1331 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
1332
1333       </div>
1334       <div class="tags">
1335
1336
1337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1338
1339
1340       </div>
1341     </div>
1342     <div class="padding"></div>
1343
1344     <div class="entry">
1345       <div class="title">
1346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
1347       </div>
1348       <div class="date">
1349         27th March 2009
1350       </div>
1351       <div class="body">
1352         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
1353 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
1354 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
1355 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
1356 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
1357 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
1358 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
1359 antagelsene som legges til grunn.</p>
1360
1361 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
1362 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
1363 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
1364 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
1365 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
1366 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
1367 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
1368 middelalderen.</p>
1369
1370 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
1371 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
1372 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
1373 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
1374 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
1375 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
1376 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
1377 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
1378 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
1379 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
1380 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
1381 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
1382 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
1383 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
1384 dag.</p>
1385
1386 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
1387 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
1388 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
1389 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
1390 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
1391 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
1392 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
1393 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
1394 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
1395 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
1396 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
1397 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
1398 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
1399 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
1400 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
1401 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
1402 og matematikk.</p>
1403
1404 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
1405 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
1406 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
1407 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
1408 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
1409 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
1410 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
1411 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
1412 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
1413 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
1414 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
1415 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
1416 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
1417 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
1418 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
1419 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
1420
1421       </div>
1422       <div class="tags">
1423
1424
1425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1426
1427
1428       </div>
1429     </div>
1430     <div class="padding"></div>
1431
1432     <div class="entry">
1433       <div class="title">
1434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
1435       </div>
1436       <div class="date">
1437         28th March 2009
1438       </div>
1439       <div class="body">
1440         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
1441 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
1442 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
1443 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
1444 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
1445 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
1446 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
1447 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
1448 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
1449 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
1450 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
1451 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
1452 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
1453 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
1454 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
1455 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
1456 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
1457 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
1458 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
1459 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
1460 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
1461 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
1462 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
1463 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
1464 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
1465 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
1466
1467 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
1468 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
1469 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
1470 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
1471 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
1472 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
1473 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
1474 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
1475 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
1476 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
1477 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
1478 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
1479 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
1480 unngå dette dumme.</p>
1481
1482 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
1483 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
1484 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
1485 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
1486 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
1487 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
1488 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
1489 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
1490
1491 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
1492 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
1493 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
1494 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
1495 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
1496 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
1497 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
1498 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
1499 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
1500 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
1501 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
1502 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
1503 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
1504 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
1505 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
1506 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
1507 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
1508 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
1509 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
1510 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
1511 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
1512 den måten.</p>
1513
1514 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
1515 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
1516 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
1517 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
1518 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
1519 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
1520 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
1521 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
1522 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
1523 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
1524 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
1525 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
1526 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
1527 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
1528
1529 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
1530 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
1531 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
1532 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
1533 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
1534 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
1535 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
1536 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
1537 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
1538
1539       </div>
1540       <div class="tags">
1541
1542
1543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1544
1545
1546       </div>
1547     </div>
1548     <div class="padding"></div>
1549
1550     <div class="entry">
1551       <div class="title">
1552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
1553       </div>
1554       <div class="date">
1555         10th April 2009
1556       </div>
1557       <div class="body">
1558         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
1559 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
1560 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
1561 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
1562 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
1563 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
1564 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
1565 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
1566 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
1567
1568 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
1569 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
1570 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
1571 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
1572 rettet mot seg.</p>
1573
1574       </div>
1575       <div class="tags">
1576
1577
1578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1579
1580
1581       </div>
1582     </div>
1583     <div class="padding"></div>
1584
1585     <div class="entry">
1586       <div class="title">
1587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
1588       </div>
1589       <div class="date">
1590         12th April 2009
1591       </div>
1592       <div class="body">
1593         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
1594 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
1595 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
1596 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
1597 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
1598 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
1599 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
1600 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
1601 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
1602 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
1603 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
1604
1605 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
1606 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
1607 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
1608 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
1609 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
1610 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
1611 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
1612 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
1613
1614 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
1615 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
1616 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
1617 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
1618 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
1619 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
1620 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
1621 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
1622 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
1623 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
1624 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
1625 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
1626 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
1627 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
1628 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
1629 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
1630 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
1631 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
1632 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
1633 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
1634 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
1635 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
1636 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
1637 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
1638 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
1639 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
1640 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
1641 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
1642 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
1643 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
1644 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
1645 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
1646
1647       </div>
1648       <div class="tags">
1649
1650
1651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1652
1653
1654       </div>
1655     </div>
1656     <div class="padding"></div>
1657
1658     <div class="entry">
1659       <div class="title">
1660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
1661       </div>
1662       <div class="date">
1663         17th April 2009
1664       </div>
1665       <div class="body">
1666         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
1667 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
1668 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
1669 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
1670 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
1671 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
1672 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
1673 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
1674 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
1675 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
1676 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
1677 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
1678 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
1679 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
1680 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
1681 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
1682
1683       </div>
1684       <div class="tags">
1685
1686
1687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1688
1689
1690       </div>
1691     </div>
1692     <div class="padding"></div>
1693
1694     <div class="entry">
1695       <div class="title">
1696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
1697       </div>
1698       <div class="date">
1699         21st April 2009
1700       </div>
1701       <div class="body">
1702         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
1703 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
1704 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
1705 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
1706 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
1707 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
1708 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
1709 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
1710 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
1711 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
1712 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
1713 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
1714 i Bush-regjeringen.  Les mer i
1715 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
1716 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
1717 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
1718
1719       </div>
1720       <div class="tags">
1721
1722
1723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1724
1725
1726       </div>
1727     </div>
1728     <div class="padding"></div>
1729
1730     <div class="entry">
1731       <div class="title">
1732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
1733       </div>
1734       <div class="date">
1735         23rd April 2009
1736       </div>
1737       <div class="body">
1738         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
1739 melder</a> at
1740 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
1741 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
1742 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
1743 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
1744 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
1745 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
1746 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
1747 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
1748 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
1749 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
1750 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
1751 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
1752 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
1753 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
1754
1755 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
1756 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
1757 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
1758 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
1759
1760 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
1761 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
1762 fortløpende.</p>
1763
1764
1765       </div>
1766       <div class="tags">
1767
1768
1769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1770
1771
1772       </div>
1773     </div>
1774     <div class="padding"></div>
1775
1776     <div class="entry">
1777       <div class="title">
1778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
1779       </div>
1780       <div class="date">
1781         23rd April 2009
1782       </div>
1783       <div class="body">
1784         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
1785 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
1786 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
1787 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
1788 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
1789 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
1790
1791 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
1792 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
1793 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
1794 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
1795 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
1796 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
1797 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
1798 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
1799 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
1800 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
1801 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
1802 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
1803 som kunde.</p>
1804
1805 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
1806 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
1807 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
1808 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
1809 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
1810 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
1811 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
1812
1813       </div>
1814       <div class="tags">
1815
1816
1817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1818
1819
1820       </div>
1821     </div>
1822     <div class="padding"></div>
1823
1824     <div class="entry">
1825       <div class="title">
1826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
1827       </div>
1828       <div class="date">
1829         24th April 2009
1830       </div>
1831       <div class="body">
1832         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
1833 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
1834 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
1835 ting fra noen år tilbake.</p>
1836
1837 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
1838 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
1839 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
1840 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
1841 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
1842 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
1843 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
1844 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
1845 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
1846 Norge AS</a> og
1847 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
1848 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
1849
1850 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
1851 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
1852 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
1853 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
1854 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
1855 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
1856 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
1857
1858       </div>
1859       <div class="tags">
1860
1861
1862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1863
1864
1865       </div>
1866     </div>
1867     <div class="padding"></div>
1868
1869     <div class="entry">
1870       <div class="title">
1871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
1872       </div>
1873       <div class="date">
1874         26th April 2009
1875       </div>
1876       <div class="body">
1877         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
1878 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
1879 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
1880 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
1881 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
1882 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
1883 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
1884 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
1885 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
1886 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
1887 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
1888 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
1889 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
1890 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
1891 I dag er den 70 år.</p>
1892
1893 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
1894 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
1895 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
1896
1897       </div>
1898       <div class="tags">
1899
1900
1901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1902
1903
1904       </div>
1905     </div>
1906     <div class="padding"></div>
1907
1908     <div class="entry">
1909       <div class="title">
1910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
1911       </div>
1912       <div class="date">
1913          2nd May 2009
1914       </div>
1915       <div class="body">
1916         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
1917 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
1918 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
1919 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
1920 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
1921 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
1922 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
1923 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
1924 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
1925 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
1926 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
1927 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
1928 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
1929 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
1930 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
1931 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
1932 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
1933 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
1934 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
1935 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
1936
1937 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
1938 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
1939 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
1940 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
1941 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
1942 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
1943 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
1944 betydelige.</p>
1945
1946       </div>
1947       <div class="tags">
1948
1949
1950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1951
1952
1953       </div>
1954     </div>
1955     <div class="padding"></div>
1956
1957     <div class="entry">
1958       <div class="title">
1959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
1960       </div>
1961       <div class="date">
1962          7th May 2009
1963       </div>
1964       <div class="body">
1965         <p>Kom over
1966 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
1967 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
1968 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
1969 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
1970 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
1971 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
1972 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
1973
1974       </div>
1975       <div class="tags">
1976
1977
1978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1979
1980
1981       </div>
1982     </div>
1983     <div class="padding"></div>
1984
1985     <div class="entry">
1986       <div class="title">
1987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
1988       </div>
1989       <div class="date">
1990          9th May 2009
1991       </div>
1992       <div class="body">
1993         <ul>
1994
1995 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
1996 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
1997 offentligheten.</li>
1998
1999 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
2000 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
2001
2002 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
2003 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
2004 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
2005
2006 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
2007 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
2008 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
2009
2010 </ul>
2011
2012       </div>
2013       <div class="tags">
2014
2015
2016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2017
2018
2019       </div>
2020     </div>
2021     <div class="padding"></div>
2022
2023     <div class="entry">
2024       <div class="title">
2025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
2026       </div>
2027       <div class="date">
2028         10th May 2009
2029       </div>
2030       <div class="body">
2031         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
2032 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
2033 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
2034 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
2035 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
2036 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
2037 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
2038 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
2039 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
2040 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
2041 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
2042 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
2043 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
2044 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
2045 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
2046
2047 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
2048 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
2049 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
2050 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
2051 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
2052 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
2053 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
2054 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
2055 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
2056 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
2057 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
2058 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
2059 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
2060 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
2061 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
2062 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
2063 massemarkedet.</p>
2064
2065       </div>
2066       <div class="tags">
2067
2068
2069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2070
2071
2072       </div>
2073     </div>
2074     <div class="padding"></div>
2075
2076     <div class="entry">
2077       <div class="title">
2078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
2079       </div>
2080       <div class="date">
2081         16th May 2009
2082       </div>
2083       <div class="body">
2084         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
2085 og
2086 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
2087 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
2088 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
2089 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
2090 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
2091 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
2092 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
2093 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
2094 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
2095 Osloområdet.</p>
2096
2097       </div>
2098       <div class="tags">
2099
2100
2101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
2102
2103
2104       </div>
2105     </div>
2106     <div class="padding"></div>
2107
2108     <div class="entry">
2109       <div class="title">
2110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
2111       </div>
2112       <div class="date">
2113         16th May 2009
2114       </div>
2115       <div class="body">
2116         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
2117 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
2118 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
2119 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
2120 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
2121 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
2122 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
2123 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
2124 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
2125 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
2126 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
2127 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
2128 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
2129 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
2130
2131 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
2132 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
2133 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
2134 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
2135 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
2136 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
2137 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
2138 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
2139 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
2140 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
2141 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
2142 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
2143 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
2144 er tilgjengelig i eksporten.</p>
2145
2146 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
2147 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
2148 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
2149 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
2150 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
2151
2152 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
2153 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
2154 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
2155 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
2156 ham.</p>
2157
2158 <p>Høres dette interessant ut, besøk
2159 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
2160 titt.</p>
2161
2162       </div>
2163       <div class="tags">
2164
2165
2166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2167
2168
2169       </div>
2170     </div>
2171     <div class="padding"></div>
2172
2173     <div class="entry">
2174       <div class="title">
2175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
2176       </div>
2177       <div class="date">
2178         17th May 2009
2179       </div>
2180       <div class="body">
2181         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
2182 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
2183 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
2184 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
2185 dager siden kom
2186 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
2187 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
2188 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
2189 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
2190 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
2191
2192 <blockquote>
2193 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
2194 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
2195 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
2196 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
2197 </blockquote>
2198
2199 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
2200 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
2201 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
2202 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
2203 Copyright Treaty Work?</a></p>
2204
2205 <p>Fant lenkene via <a
2206 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
2207 på Slashdot</a>.</p>
2208
2209       </div>
2210       <div class="tags">
2211
2212
2213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2214
2215
2216       </div>
2217     </div>
2218     <div class="padding"></div>
2219
2220     <div class="entry">
2221       <div class="title">
2222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
2223       </div>
2224       <div class="date">
2225         19th May 2009
2226       </div>
2227       <div class="body">
2228         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
2229 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
2230 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
2231 uttalelsene som er kommet inn til
2232 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
2233 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
2234 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
2235 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
2236 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
2237 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
2238 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
2239 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
2240 bidrar positivt.</p>
2241
2242       </div>
2243       <div class="tags">
2244
2245
2246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2247
2248
2249       </div>
2250     </div>
2251     <div class="padding"></div>
2252
2253     <div class="entry">
2254       <div class="title">
2255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
2256       </div>
2257       <div class="date">
2258         17th June 2009
2259       </div>
2260       <div class="body">
2261         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
2262 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
2263 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
2264 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
2265 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
2266 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
2267 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
2268 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
2269 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
2270 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
2271 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
2272 stemmene har vært oppbevart.</p>
2273
2274 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
2275 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
2276 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
2277 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
2278 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
2279 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
2280 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
2281 innført.</p>
2282
2283 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
2284 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
2285 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
2286 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
2287 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
2288 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
2289 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
2290
2291       </div>
2292       <div class="tags">
2293
2294
2295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2296
2297
2298       </div>
2299     </div>
2300     <div class="padding"></div>
2301
2302     <div class="entry">
2303       <div class="title">
2304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
2305       </div>
2306       <div class="date">
2307         26th June 2009
2308       </div>
2309       <div class="body">
2310         <p>I
2311 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
2312 sin høringsuttalelse</a> til
2313 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
2314 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
2315 de av seg følgende FUD-perle:</p>
2316
2317 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
2318   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
2319   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
2320   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
2321   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
2322   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
2323   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
2324   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
2325   standarder."</blockquote></p>
2326
2327 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
2328 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
2329 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
2330 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
2331 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
2332 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
2333 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
2334
2335 under standardisering via IETF, med
2336 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
2337 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
2338 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
2339 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
2340 jeg ikke finner tegn til at <a
2341 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
2342 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
2343 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
2344 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
2345 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
2346 til FLAC.</p>
2347
2348 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
2349 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
2350 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
2351
2352       </div>
2353       <div class="tags">
2354
2355
2356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2357
2358
2359       </div>
2360     </div>
2361     <div class="padding"></div>
2362
2363     <div class="entry">
2364       <div class="title">
2365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
2366       </div>
2367       <div class="date">
2368          6th July 2009
2369       </div>
2370       <div class="body">
2371         <p>Jeg ble glad da regjeringen
2372 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
2373 versjon 2 av
2374 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
2375 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
2376 faktisk var vedtatt etter
2377 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
2378 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
2379 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
2380 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
2381 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
2382 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
2383 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
2384 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
2385 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
2386 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
2387 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
2388 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
2389 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
2390 lyden.</p>
2391
2392 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
2393 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
2394 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
2395 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
2396 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
2397 mot dette i
2398 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
2399 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
2400
2401 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
2402 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
2403 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
2404 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
2405
2406       </div>
2407       <div class="tags">
2408
2409
2410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2411
2412
2413       </div>
2414     </div>
2415     <div class="padding"></div>
2416
2417     <div class="entry">
2418       <div class="title">
2419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
2420       </div>
2421       <div class="date">
2422          9th July 2009
2423       </div>
2424       <div class="body">
2425         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
2426 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
2427 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
2428 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
2429 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
2430 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
2431 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
2432 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
2433 UTKAST</a>".</p>
2434
2435 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
2436 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
2437 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
2438 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
2439 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
2440 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
2441 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
2442 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
2443 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
2444 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
2445
2446       </div>
2447       <div class="tags">
2448
2449
2450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2451
2452
2453       </div>
2454     </div>
2455     <div class="padding"></div>
2456
2457     <div class="entry">
2458       <div class="title">
2459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
2460       </div>
2461       <div class="date">
2462         23rd August 2009
2463       </div>
2464       <div class="body">
2465         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
2466 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
2467 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
2468 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
2469 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
2470
2471 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
2472 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
2473 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
2474 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
2475
2476 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
2477 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
2478 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
2479 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
2480 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
2481 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
2482 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
2483 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
2484
2485 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
2486 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
2487 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
2488 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
2489 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
2490 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
2491 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
2492 ikke har sjøkart i båten.</p>
2493
2494 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
2495 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
2496 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
2497 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
2498 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
2499 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
2500 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
2501
2502 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
2503 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
2504 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
2505 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
2506 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
2507
2508 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
2509 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
2510 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
2511
2512 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
2513 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
2514 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
2515 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
2516 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
2517 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
2518
2519       </div>
2520       <div class="tags">
2521
2522
2523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2524
2525
2526       </div>
2527     </div>
2528     <div class="padding"></div>
2529
2530     <div class="entry">
2531       <div class="title">
2532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
2533       </div>
2534       <div class="date">
2535         23rd September 2009
2536       </div>
2537       <div class="body">
2538         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
2539 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
2540 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
2541 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
2542 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
2543 en
2544 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
2545 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
2546 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
2547 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
2548 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
2549 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
2550 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
2551 papirbøker.</p>
2552
2553 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
2554 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
2555 DRM må anses som et kjøp.</p>
2556
2557       </div>
2558       <div class="tags">
2559
2560
2561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2562
2563
2564       </div>
2565     </div>
2566     <div class="padding"></div>
2567
2568     <div class="entry">
2569       <div class="title">
2570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
2571       </div>
2572       <div class="date">
2573         10th October 2009
2574       </div>
2575       <div class="body">
2576         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
2577 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
2578 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
2579 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
2580 resultatet fra den rettsaken.</p>
2581
2582 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
2583 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
2584 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
2585 sensur".  Jeg tok en titt på
2586 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
2587 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
2588 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
2589 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
2590 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
2591 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
2592 korrekt sitert.</p>
2593
2594 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
2595 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
2596 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
2597 musikkbransjenes egne tall?  De har
2598 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
2599 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
2600 bruk av musikk.</p>
2601
2602       </div>
2603       <div class="tags">
2604
2605
2606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2607
2608
2609       </div>
2610     </div>
2611     <div class="padding"></div>
2612
2613     <div class="entry">
2614       <div class="title">
2615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
2616       </div>
2617       <div class="date">
2618         30th October 2009
2619       </div>
2620       <div class="body">
2621         <p>Min hovedbankforbindelse,
2622 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
2623 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
2624 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
2625 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
2626 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
2627 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
2628 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
2629 BankID-avtalen.</p>
2630
2631 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
2632 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
2633 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
2634 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
2635 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
2636 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
2637 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
2638 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
2639 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
2640 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
2641 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
2642 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
2643 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
2644
2645 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
2646 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
2647 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
2648 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
2649 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
2650 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
2651 passord.</p>
2652
2653
2654 <p>I postbankens
2655 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
2656 for BankID</a> står følgende:</p>
2657
2658 <blockquote>
2659   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
2660
2661   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
2662   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
2663   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
2664   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
2665   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
2666   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
2667   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
2668 </blockquote>
2669
2670 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
2671 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
2672 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
2673 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
2674 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
2675 for å få BankID.</p>
2676
2677 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
2678 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
2679 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
2680 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
2681 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
2682 signere avtaler på vegne av meg.</p>
2683
2684 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
2685 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
2686 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
2687 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
2688 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
2689 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
2690 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
2691 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
2692 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
2693
2694 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
2695 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
2696 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
2697 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
2698 begrensing.</p>
2699
2700 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
2701 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
2702 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
2703 nettbankkontroll over egne midler. :(
2704
2705       </div>
2706       <div class="tags">
2707
2708
2709         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2710
2711
2712       </div>
2713     </div>
2714     <div class="padding"></div>
2715
2716     <div class="entry">
2717       <div class="title">
2718         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
2719       </div>
2720       <div class="date">
2721          2nd November 2009
2722       </div>
2723       <div class="body">
2724         <p>Under helgens utviklersamling i
2725 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
2726 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
2727 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
2728 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
2729 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
2730 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
2731 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
2732 hjertelig velkommen til
2733 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
2734 inn</a>. Formålet lyder:</p>
2735
2736 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
2737 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
2738 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
2739 GNU.</blockquote>
2740
2741       </div>
2742       <div class="tags">
2743
2744
2745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2746
2747
2748       </div>
2749     </div>
2750     <div class="padding"></div>
2751
2752     <div class="entry">
2753       <div class="title">
2754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
2755       </div>
2756       <div class="date">
2757          6th November 2009
2758       </div>
2759       <div class="body">
2760         <p>Det er svært gledelig å se at
2761 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
2762 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
2763 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
2764 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
2765 behandlet, som har
2766 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
2767 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
2768 Polen.</p>
2769
2770 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
2771 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
2772 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
2773 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
2774 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
2775 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
2776 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
2777 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
2778 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
2779 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
2780 publiserer, ikke noen andre.</p>
2781
2782 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
2783 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
2784
2785       </div>
2786       <div class="tags">
2787
2788
2789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2790
2791
2792       </div>
2793     </div>
2794     <div class="padding"></div>
2795
2796     <div class="entry">
2797       <div class="title">
2798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
2799       </div>
2800       <div class="date">
2801         12th November 2009
2802       </div>
2803       <div class="body">
2804         <p>Dagens
2805 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
2806 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
2807 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
2808 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
2809 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
2810 interesse.</p>
2811
2812 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
2813 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
2814 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
2815 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
2816 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
2817 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
2818 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
2819 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
2820 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
2821 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
2822
2823 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
2824 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
2825 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
2826 nok fortsette å bruke data fra
2827 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
2828 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
2829 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
2830
2831 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
2832 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
2833 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
2834 er ubrukelig til dette.</p>
2835
2836 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
2837 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
2838 nye i stedet</a>.</p>
2839
2840       </div>
2841       <div class="tags">
2842
2843
2844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2845
2846
2847       </div>
2848     </div>
2849     <div class="padding"></div>
2850
2851     <div class="entry">
2852       <div class="title">
2853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
2854       </div>
2855       <div class="date">
2856          8th December 2009
2857       </div>
2858       <div class="body">
2859         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
2860 TV.  Foredraget om
2861 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
2862 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
2863 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
2864 teksting av video skulle gjøres.</p>
2865
2866 <p>NUUG har vært involvert i
2867 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
2868 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
2869 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
2870
2871 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
2872 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
2873 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
2874 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
2875 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
2876
2877       </div>
2878       <div class="tags">
2879
2880
2881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2882
2883
2884       </div>
2885     </div>
2886     <div class="padding"></div>
2887
2888     <div class="entry">
2889       <div class="title">
2890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
2891       </div>
2892       <div class="date">
2893         17th December 2009
2894       </div>
2895       <div class="body">
2896         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
2897 av en avgjørelse på årsmøtet i
2898 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
2899 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
2900 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
2901 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
2902 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
2903 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
2904 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
2905 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
2906 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
2907 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
2908 til å arrangere
2909 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
2910 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
2911 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
2912 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
2913 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
2914 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
2915 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
2916 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
2917 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
2918 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
2919 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
2920 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
2921 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
2922 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
2923 Resten er historie. :)</p>
2924
2925       </div>
2926       <div class="tags">
2927
2928
2929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2930
2931
2932       </div>
2933     </div>
2934     <div class="padding"></div>
2935
2936     <div class="entry">
2937       <div class="title">
2938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
2939       </div>
2940       <div class="date">
2941         30th December 2009
2942       </div>
2943       <div class="body">
2944         <p>Via Slashdot fant jeg en
2945 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
2946 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
2947 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
2948 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
2949 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
2950
2951 <p>Oppdatering: Kom over
2952 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
2953 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
2954 på flyplassene.</p>
2955
2956       </div>
2957       <div class="tags">
2958
2959
2960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2961
2962
2963       </div>
2964     </div>
2965     <div class="padding"></div>
2966
2967     <div class="entry">
2968       <div class="title">
2969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
2970       </div>
2971       <div class="date">
2972         29th January 2010
2973       </div>
2974       <div class="body">
2975         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
2976 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
2977 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
2978 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
2979
2980 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
2981 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
2982 til artikkelen og
2983 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
2984 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
2985
2986 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
2987 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
2988 platforme.</blockquote></p>
2989
2990 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
2991
2992       </div>
2993       <div class="tags">
2994
2995
2996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2997
2998
2999       </div>
3000     </div>
3001     <div class="padding"></div>
3002
3003     <div class="entry">
3004       <div class="title">
3005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
3006       </div>
3007       <div class="date">
3008          3rd March 2010
3009       </div>
3010       <div class="body">
3011         <p>Den norske bokbransjen har
3012 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
3013 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
3014 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
3015 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
3016 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
3017 eller nei.
3018 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
3019 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
3020 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
3021 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
3022 gjerne gjøre for min del.</p>
3023
3024 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
3025 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
3026 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
3027 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
3028 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
3029 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
3030 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
3031
3032 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
3033 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
3034 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
3035 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
3036 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
3037 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
3038 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
3039 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
3040 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
3041 der</a> for å se hva de har.
3042
3043       </div>
3044       <div class="tags">
3045
3046
3047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3048
3049
3050       </div>
3051     </div>
3052     <div class="padding"></div>
3053
3054     <div class="entry">
3055       <div class="title">
3056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
3057       </div>
3058       <div class="date">
3059          6th March 2010
3060       </div>
3061       <div class="body">
3062         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
3063 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
3064 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
3065 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
3066 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
3067 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
3068 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
3069 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
3070
3071 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
3072
3073       </div>
3074       <div class="tags">
3075
3076
3077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3078
3079
3080       </div>
3081     </div>
3082     <div class="padding"></div>
3083
3084     <div class="entry">
3085       <div class="title">
3086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
3087       </div>
3088       <div class="date">
3089         21st May 2010
3090       </div>
3091       <div class="body">
3092         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
3093 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
3094 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
3095 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
3096
3097 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
3098 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
3099 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
3100
3101 <pre>
3102 Flytoget Airport Express Train
3103
3104 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
3105 Kategori         : Voksen
3106 Pris             : Nok 170,00
3107 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
3108 Betaling         : Kontant
3109 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
3110 Utstedt:         : 08.05.10
3111 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
3112 Billetttype      : Enkeltbillett
3113
3114 102-1015-100508-48382-01-08
3115 </pre>
3116
3117 <p>På selve magnetstripen er innholdet
3118 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
3119 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
3120 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
3121 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
3122 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
3123
3124 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
3125 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
3126 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
3127
3128 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
3129
3130 <pre>
3131 Romnummer 727
3132 Hurtigruten
3133 Midnatsol
3134 Reinholdtsen
3135 Petter
3136 Bookingno: SAX69   0742193
3137 Harstad-Bergen
3138 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
3139 Lugar fra Risøyhamn
3140 Kost: FRO=4
3141 </pre>
3142
3143 <p>På selve magnetstripen er innholdet
3144 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
3145 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
3146
3147       </div>
3148       <div class="tags">
3149
3150
3151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3152
3153
3154       </div>
3155     </div>
3156     <div class="padding"></div>
3157
3158     <div class="entry">
3159       <div class="title">
3160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
3161       </div>
3162       <div class="date">
3163          2nd June 2010
3164       </div>
3165       <div class="body">
3166         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
3167 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
3168 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
3169 fikset på togproblemene i Norge.</p>
3170
3171 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
3172 effekt på området der?</p>
3173
3174       </div>
3175       <div class="tags">
3176
3177
3178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3179
3180
3181       </div>
3182     </div>
3183     <div class="padding"></div>
3184
3185     <div class="entry">
3186       <div class="title">
3187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
3188       </div>
3189       <div class="date">
3190          9th June 2010
3191       </div>
3192       <div class="body">
3193         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
3194 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
3195 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
3196 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
3197 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
3198 blygsel:</p>
3199
3200 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
3201 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
3202 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
3203 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
3204 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
3205 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
3206
3207 <p>En <a
3208 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
3209 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
3210 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
3211 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
3212 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
3213 nettet sendte meg til
3214 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
3215 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
3216
3217 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
3218 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
3219 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
3220 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
3221 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
3222
3223 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
3224 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
3225 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
3226 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
3227 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
3228 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
3229 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
3230 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
3231 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
3232
3233 <blockquote>
3234 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
3235 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
3236 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
3237 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
3238 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
3239 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
3240 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
3241 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
3242
3243 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
3244 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
3245 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
3246 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
3247 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
3248 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
3249 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
3250 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
3251 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
3252 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
3253
3254 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
3255 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
3256 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
3257 administrasjon av brukarar.</p>
3258
3259 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
3260 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
3261 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
3262 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
3263 arbeid.</p>
3264 </blockquote>
3265
3266 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
3267 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
3268 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
3269 minner.</p>
3270
3271       </div>
3272       <div class="tags">
3273
3274
3275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3276
3277
3278       </div>
3279     </div>
3280     <div class="padding"></div>
3281
3282     <div class="entry">
3283       <div class="title">
3284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
3285       </div>
3286       <div class="date">
3287         12th June 2010
3288       </div>
3289       <div class="body">
3290         <p>Veldig glad for å oppdage via
3291 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
3292 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
3293 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
3294 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
3295 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
3296 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
3297 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
3298 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
3299 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
3300 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
3301 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
3302 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
3303 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
3304 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
3305 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
3306 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
3307 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
3308 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
3309 anstrenge oss for å beholde.</p>
3310
3311       </div>
3312       <div class="tags">
3313
3314
3315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3316
3317
3318       </div>
3319     </div>
3320     <div class="padding"></div>
3321
3322     <div class="entry">
3323       <div class="title">
3324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
3325       </div>
3326       <div class="date">
3327         16th June 2010
3328       </div>
3329       <div class="body">
3330         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
3331 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
3332 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
3333 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
3334 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
3335 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
3336 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
3337 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
3338 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
3339 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
3340 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3341
3342 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
3343 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
3344
3345 <blockquote>
3346 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
3347
3348 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
3349 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
3350 hver enhet.</p>
3351
3352 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
3353 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
3354 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
3355
3356 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
3357 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
3358 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
3359 </blockquote>
3360
3361 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
3362 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
3363 håndheves strengt.</p>
3364
3365       </div>
3366       <div class="tags">
3367
3368
3369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3370
3371
3372       </div>
3373     </div>
3374     <div class="padding"></div>
3375
3376     <div class="entry">
3377       <div class="title">
3378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
3379       </div>
3380       <div class="date">
3381          8th July 2010
3382       </div>
3383       <div class="body">
3384         <p>De siste dagene har Aftenposten
3385 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
3386 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
3387 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
3388 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
3389 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
3390 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
3391 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
3392 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
3393 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
3394 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
3395 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
3396 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
3397 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
3398 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
3399 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
3400 Office.</p>
3401
3402 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
3403 offentlig myndighet?</p>
3404
3405       </div>
3406       <div class="tags">
3407
3408
3409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3410
3411
3412       </div>
3413     </div>
3414     <div class="padding"></div>
3415
3416     <div class="entry">
3417       <div class="title">
3418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
3419       </div>
3420       <div class="date">
3421         22nd July 2010
3422       </div>
3423       <div class="body">
3424         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3425 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3426 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3427 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3428 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3429 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3430 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
3431
3432 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3433 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3434 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3435 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3436 fornøyd.</p>
3437
3438 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3439 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3440 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
3441
3442 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3443 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3444 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3445 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3446 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
3447
3448       </div>
3449       <div class="tags">
3450
3451
3452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3453
3454
3455       </div>
3456     </div>
3457     <div class="padding"></div>
3458
3459     <div class="entry">
3460       <div class="title">
3461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3462       </div>
3463       <div class="date">
3464         18th August 2010
3465       </div>
3466       <div class="body">
3467         <p>Jeg kjøpte nettopp to
3468 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3469 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3470 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3471 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3472 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3473 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3474 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3475 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3476
3477 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3478 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3479 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3480 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3481 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3482 firmwaren. :)</p>
3483
3484 <ul>
3485 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3486 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3487 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3488 </ul>
3489
3490       </div>
3491       <div class="tags">
3492
3493
3494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3495
3496
3497       </div>
3498     </div>
3499     <div class="padding"></div>
3500
3501     <div class="entry">
3502       <div class="title">
3503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3504       </div>
3505       <div class="date">
3506         21st August 2010
3507       </div>
3508       <div class="body">
3509         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3510 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3511 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3512 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3513 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3514 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3515 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3516 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3517 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3518 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3519 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3520 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3521 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3522 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3523 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3524 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3525 utgangspunkt i den.</p>
3526
3527 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3528 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3529 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3530 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3531 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3532 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3533 klienten om til en tjener.</p>
3534
3535 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3536 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3537 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3538 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3539 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3540 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3541 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3542
3543 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3544 samle notater og referanser på <a
3545 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
3546 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3547
3548       </div>
3549       <div class="tags">
3550
3551
3552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3553
3554
3555       </div>
3556     </div>
3557     <div class="padding"></div>
3558
3559     <div class="entry">
3560       <div class="title">
3561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3562       </div>
3563       <div class="date">
3564         23rd August 2010
3565       </div>
3566       <div class="body">
3567         <p>I Norge pågår en prosess for å
3568 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3569 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3570 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3571 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3572 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3573 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3574 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3575 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3576 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3577 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3578 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3579 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3580 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3581
3582 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3583 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3584 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3585 etter land.  En
3586 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3587 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3588 der valgkomisjonen har valgt
3589 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3590 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3591 valgsystemet.</p>
3592
3593 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3594 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3595 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3596 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3597
3598 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3599 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3600 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3601 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3602 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3603 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3604 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3605
3606       </div>
3607       <div class="tags">
3608
3609
3610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3611
3612
3613       </div>
3614     </div>
3615     <div class="padding"></div>
3616
3617     <div class="entry">
3618       <div class="title">
3619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
3620       </div>
3621       <div class="date">
3622         26th August 2010
3623       </div>
3624       <div class="body">
3625         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
3626 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
3627 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
3628 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
3629 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
3630 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
3631 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
3632 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
3633 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
3634 Løsningen leveres av
3635 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
3636 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
3637 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
3638 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
3639 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
3640 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
3641 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
3642 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
3643 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
3644
3645       </div>
3646       <div class="tags">
3647
3648
3649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3650
3651
3652       </div>
3653     </div>
3654     <div class="padding"></div>
3655
3656     <div class="entry">
3657       <div class="title">
3658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3659       </div>
3660       <div class="date">
3661         28th August 2010
3662       </div>
3663       <div class="body">
3664         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3665 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3666 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
3667 nettopp over en
3668 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3669 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3670 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3671 veldig sans for piloten omtalt i <a
3672 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3673 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3674 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3675 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3676 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3677 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3678 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3679 tiltakene.</p>
3680
3681 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3682 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3683 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3684 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3685 problemet.</p>
3686
3687 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3688 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3689 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3690 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3691 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3692 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3693
3694       </div>
3695       <div class="tags">
3696
3697
3698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3699
3700
3701       </div>
3702     </div>
3703     <div class="padding"></div>
3704
3705     <div class="entry">
3706       <div class="title">
3707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3708       </div>
3709       <div class="date">
3710         31st August 2010
3711       </div>
3712       <div class="body">
3713         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3714 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3715 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3716 behandling</a> i Stortinget.
3717 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3718 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3719
3720 <p>Håper det får flertall.</p>
3721
3722       </div>
3723       <div class="tags">
3724
3725
3726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3727
3728
3729       </div>
3730     </div>
3731     <div class="padding"></div>
3732
3733     <div class="entry">
3734       <div class="title">
3735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3736       </div>
3737       <div class="date">
3738          7th September 2010
3739       </div>
3740       <div class="body">
3741         <p>Jeg ble riktig fascinert av
3742 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3743 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3744 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3745 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3746 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3747 som er tilgjengelig på
3748 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3749 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3750 kan kjøpe for penger får til.</p>
3751
3752 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3753 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3754 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3755 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3756 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3757 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3758 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3759 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3760 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3761 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3762
3763       </div>
3764       <div class="tags">
3765
3766
3767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3768
3769
3770       </div>
3771     </div>
3772     <div class="padding"></div>
3773
3774     <div class="entry">
3775       <div class="title">
3776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3777       </div>
3778       <div class="date">
3779         15th September 2010
3780       </div>
3781       <div class="body">
3782         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3783 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3784 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3785 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3786 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3787 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3788 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3789
3790 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3791 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3792 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3793
3794 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3795 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3796 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3797 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3798 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3799 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3800 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3801 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3802
3803 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3804 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3805 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3806 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3807 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3808 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3809 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3810 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
3811
3812       </div>
3813       <div class="tags">
3814
3815
3816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3817
3818
3819       </div>
3820     </div>
3821     <div class="padding"></div>
3822
3823     <div class="entry">
3824       <div class="title">
3825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
3826       </div>
3827       <div class="date">
3828         22nd September 2010
3829       </div>
3830       <div class="body">
3831         <p>For ca. et og et halvt år siden
3832 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
3833 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
3834 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
3835 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
3836 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
3837 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
3838 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
3839
3840 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
3841 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
3842 automatisk over i
3843 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
3844 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
3845 OSM-dumpen for Norge.</p>
3846
3847       </div>
3848       <div class="tags">
3849
3850
3851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3852
3853
3854       </div>
3855     </div>
3856     <div class="padding"></div>
3857
3858     <div class="entry">
3859       <div class="title">
3860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
3861       </div>
3862       <div class="date">
3863         23rd September 2010
3864       </div>
3865       <div class="body">
3866         <p>Jeg er med i
3867 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
3868 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
3869 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
3870 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
3871 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
3872 lese.</p>
3873
3874 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
3875 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
3876 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
3877 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
3878 Bilkollektivet.
3879 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
3880 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
3881 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
3882 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
3883 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
3884 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
3885 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
3886 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
3887 2010-08-26:</p>
3888
3889 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
3890 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
3891 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
3892
3893 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
3894 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
3895 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
3896 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
3897 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
3898
3899       </div>
3900       <div class="tags">
3901
3902
3903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3904
3905
3906       </div>
3907     </div>
3908     <div class="padding"></div>
3909
3910     <div class="entry">
3911       <div class="title">
3912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3913       </div>
3914       <div class="date">
3915          1st October 2010
3916       </div>
3917       <div class="body">
3918         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3919 talks</a> kringkastet på
3920 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3921 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3922 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3923 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
3924 mine favoritter er
3925 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3926 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3927 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3928 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
3929 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3930 undertekster.  Registrer deg på
3931 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3932 dag!</p>
3933
3934 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3935 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3936 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3937 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3938 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3939 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3940 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3941 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
3942 ser i dag ut til å være
3943 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3944 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3945
3946       </div>
3947       <div class="tags">
3948
3949
3950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3951
3952
3953       </div>
3954     </div>
3955     <div class="padding"></div>
3956
3957     <div class="entry">
3958       <div class="title">
3959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
3960       </div>
3961       <div class="date">
3962         14th October 2010
3963       </div>
3964       <div class="body">
3965         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
3966 stemmer i debatten.</p>
3967
3968 <p><ul>
3969
3970 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3971   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3972   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3973   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3974
3975 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3976   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3977   oppdagelsen fra EFN.</li>
3978
3979 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
3980   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3981   Dagbladet</li>
3982
3983 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3984   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3985
3986 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3987 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3988
3989 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3990   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3991   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3992   årene.</li>
3993
3994 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3995   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3996   Bjørn Remseth i EFN</li>
3997
3998 </ul></p>
3999
4000       </div>
4001       <div class="tags">
4002
4003
4004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4005
4006
4007       </div>
4008     </div>
4009     <div class="padding"></div>
4010
4011     <div class="entry">
4012       <div class="title">
4013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
4014       </div>
4015       <div class="date">
4016         14th October 2010
4017       </div>
4018       <div class="body">
4019         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
4020 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
4021 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
4022 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
4023 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
4024 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
4025 så langt.</p>
4026
4027 <p><blockquote>
4028 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
4029 <br>From: Petter Reinholdtsen
4030 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
4031 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
4032
4033 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
4034 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
4035 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
4036 bruksvilkårene[2]:</p>
4037
4038 <p><blockquote>
4039   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
4040   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
4041   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
4042 </blockquote></p>
4043
4044 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
4045 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
4046 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
4047
4048 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
4049 bil?</p>
4050
4051 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
4052 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
4053 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
4054 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
4055 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
4056 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
4057 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
4058 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
4059
4060 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
4061 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
4062 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
4063
4064 <p>Vennlig hilsen,
4065 <br>--
4066 <br>Petter Reinholdtsen
4067 </blockquote></p>
4068
4069 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
4070
4071 <p><blockquote>
4072 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
4073 <br>From: Henok Tesfazghi
4074 <br>To: Petter Reinholdtsen
4075 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
4076
4077 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
4078
4079 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
4080 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
4081 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
4082 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
4083 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
4084 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
4085 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
4086 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
4087 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
4088
4089 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
4090 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
4091 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
4092 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
4093 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
4094
4095 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
4096 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
4097 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
4098 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
4099 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
4100 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
4101 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
4102
4103 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
4104 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
4105 se lenke:
4106 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
4107 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
4108
4109
4110 <p>Vennlig hilsen
4111 <br>Henok Tesfazghi
4112 <br>Rådgiver, Datatilsynet
4113 </blockquote></p>
4114
4115 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
4116 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
4117 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
4118
4119       </div>
4120       <div class="tags">
4121
4122
4123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4124
4125
4126       </div>
4127     </div>
4128     <div class="padding"></div>
4129
4130     <div class="entry">
4131       <div class="title">
4132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4133       </div>
4134       <div class="date">
4135         17th October 2010
4136       </div>
4137       <div class="body">
4138         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4139 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4140 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4141 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4142 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4143 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4144 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4145 leveranser.</p>
4146
4147 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4148 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4149 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4150 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4151 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4152 støtter.</p>
4153
4154 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4155 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4156 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4157 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4158 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4159 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4160 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4161 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4162 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4163 fungere:</p>
4164
4165 <p><blockquote>
4166 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4167 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4168 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4169 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4170 </blockquote></p>
4171
4172 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4173 VT100-spesifikasjonen.</p>
4174
4175 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4176 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4177
4178 <p><blockquote>
4179 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4180 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4181 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4182 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4183 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4184 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4185 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4186 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4187 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4188 Opera 9, etc.
4189 </blockquote></p>
4190
4191 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4192 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4193 nettlesere?</p>
4194
4195 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4196 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4197 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4198 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4199 i anbudsutlysninger?</p>
4200
4201 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4202 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4203 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4204 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4205 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4206
4207       </div>
4208       <div class="tags">
4209
4210
4211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4212
4213
4214       </div>
4215     </div>
4216     <div class="padding"></div>
4217
4218     <div class="entry">
4219       <div class="title">
4220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
4221       </div>
4222       <div class="date">
4223         30th October 2010
4224       </div>
4225       <div class="body">
4226         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4227 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
4228 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
4229 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4230 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
4231 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
4232
4233 <p><blockquote>
4234 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4235 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4236 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4237 nødvendige forkunnskapen."</p>
4238
4239 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4240 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
4241 er å forlede leseren.</p>
4242
4243 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4244 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
4245
4246 <p>Anbefaler forresten å lese
4247 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
4248 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4249 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4250 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4251 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4252 opp under.</p>
4253 </blockquote></p>
4254
4255 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4256 NRKBeta:</p>
4257
4258 <p><blockquote>
4259 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4260 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
4261 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4262 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4263 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
4264
4265 <p>Hei Petter.
4266 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4267 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4268 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4269 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4270
4271 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4272 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4273 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4274
4275 <p>Med hilsen,
4276 <br>-anders</p>
4277
4278 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
4279 </blockquote></p>
4280
4281 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4282 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4283 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4284 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4285 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
4286
4287 <p><blockquote>
4288 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
4289 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4290 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
4291 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
4292 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4293 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4294 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
4295
4296 <p>[Anders Hofseth]
4297 <br>> Hei Petter.</p>
4298
4299 <p>Hei.</p>
4300
4301 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4302 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4303 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4304 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4305
4306 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
4307 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
4308
4309 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4310 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4311 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
4312
4313 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4314 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4315 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4316 det.</p>
4317
4318 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4319 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4320 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
4321
4322 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4323 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4324 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4325
4326 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4327 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4328 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
4329 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
4330 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4331 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4332 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
4333
4334 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4335 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
4336 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
4337
4338 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
4339 titt på
4340 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
4341 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
4342
4343 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
4344 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
4345 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
4346 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
4347 langt på overtid.</p>
4348
4349 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
4350
4351 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
4352 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
4353 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
4354 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
4355 ryggraden på plass.</p>
4356
4357 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
4358
4359 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
4360 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
4361 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
4362 NRK1. :)</p>
4363
4364 <p>Vennlig hilsen,
4365 <br>--
4366 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4367
4368       </div>
4369       <div class="tags">
4370
4371
4372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4373
4374
4375       </div>
4376     </div>
4377     <div class="padding"></div>
4378
4379     <div class="entry">
4380       <div class="title">
4381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
4382       </div>
4383       <div class="date">
4384          1st November 2010
4385       </div>
4386       <div class="body">
4387         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
4388 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
4389 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
4390 fribrukskart til sine tjenester:</p>
4391
4392 <p><ul>
4393
4394 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
4395 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
4396 XML feature extracts via
4397 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
4398 nedlastingssider</a>.</li>
4399
4400 <li>Geofabric tilbyr
4401 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
4402 XML</a>,
4403 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
4404 protobuf binærformat</a> og
4405 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
4406 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
4407
4408 <li>Frikart.no tilbyr
4409 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
4410 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
4411
4412 </ul></p>
4413
4414 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
4415 dermed være noe for enhver smak.</p>
4416
4417       </div>
4418       <div class="tags">
4419
4420
4421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4422
4423
4424       </div>
4425     </div>
4426     <div class="padding"></div>
4427
4428     <div class="entry">
4429       <div class="title">
4430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
4431       </div>
4432       <div class="date">
4433          9th November 2010
4434       </div>
4435       <div class="body">
4436         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
4437 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
4438 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
4439 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
4440 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
4441 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
4442 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
4443 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
4444
4445 <p><blockquote>
4446 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
4447 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4448 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
4449 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
4450
4451 <p>Hei.</p>
4452
4453 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
4454 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
4455 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
4456
4457 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
4458 søke på i &lt;URL:
4459 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
4460 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
4461 &lt;URL:
4462 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
4463
4464 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
4465 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
4466
4467 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
4468 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
4469 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
4470 gjøre egne søk.</p>
4471
4472 <p>Vennlig hilsen,
4473 <br>--
4474 <br>Petter Reinholdtsen
4475 </blockquote></p>
4476
4477 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
4478
4479 <p><blockquote>
4480 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
4481 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
4482 <br>To: Petter Reinholdtsen
4483 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
4484
4485 <p>Viser til e-post av 2. november.
4486
4487 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
4488 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
4489 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
4490 personopplysninger.</p>
4491
4492 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
4493 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
4494
4495 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
4496 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
4497 finner her:
4498 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
4499
4500 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
4501 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
4502 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
4503 opp.</p>
4504
4505 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
4506 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
4507 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
4508 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
4509 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
4510 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
4511
4512 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
4513 overvåke med kamera, se lenke:
4514 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
4515
4516 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
4517 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
4518 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
4519 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
4520 kameraet anmeldes til politiet.</p>
4521
4522 <p>Med vennlig hilsen</p>
4523
4524 <p>Maria Bakke
4525 <br>Juridisk veiledningstjeneste
4526 <br>Datatilsynet</p>
4527 </blockquote></p>
4528
4529 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
4530 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
4531 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
4532 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
4533 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
4534 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
4535 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
4536 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
4537 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
4538 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
4539 konsekvenser.</p>
4540
4541 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
4542 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
4543 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
4544 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
4545 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
4546 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
4547 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
4548
4549       </div>
4550       <div class="tags">
4551
4552
4553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4554
4555
4556       </div>
4557     </div>
4558     <div class="padding"></div>
4559
4560     <div class="entry">
4561       <div class="title">
4562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4563       </div>
4564       <div class="date">
4565         10th November 2010
4566       </div>
4567       <div class="body">
4568         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4569 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4570 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
4571 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4572 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4573 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
4574 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4575
4576 Selve teksten finner en på bloggen til
4577 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4578
4579 <p><blockquote>
4580 <p>Copying is not theft.
4581 <br>Stealing a thing leaves one less left
4582 <br>Copying it makes one thing more;
4583 <br>that's what copying's for.</p>
4584
4585 <p>Copying is not theft.
4586 <br>If I copy yours you have it too
4587 <br>One for me and one for you
4588 <br>That's what copies can do</p>
4589
4590 <p>If I steal your bicycle
4591 <br>you have to take the bus,
4592 <br>but if I just copy it
4593 <br>there's one for each of us!</p>
4594
4595 <p>Making more of a thing,
4596 <br>that is what we call "copying"
4597 <br>Sharing ideas with everyone
4598 <br>That's why copying
4599 <br>is
4600 <br>FUN!</p>
4601 </blockquote></p>
4602
4603 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4604 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4605
4606 <p><blockquote>
4607 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4608 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4609 <br>Kopier den og det er ting til.
4610 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4611
4612 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4613 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4614 <br>En for meg og en for deg.
4615 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4616
4617 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4618 <br>så må du ta bussen,
4619 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4620 <br>så får vi hver vår!</p>
4621
4622 <p>Lage mer av en ting,
4623 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4624 <br>Deler ideer med enhver
4625 <br>Det er derfor kopiering
4626 <br>er
4627 <br>MORSOMT!</p>
4628 </blockquote></p>
4629
4630 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4631 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4632 (at) nuug.no.</p>
4633
4634       </div>
4635       <div class="tags">
4636
4637
4638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4639
4640
4641       </div>
4642     </div>
4643     <div class="padding"></div>
4644
4645     <div class="entry">
4646       <div class="title">
4647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
4648       </div>
4649       <div class="date">
4650         18th November 2010
4651       </div>
4652       <div class="body">
4653         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
4654 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
4655 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
4656 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
4657 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
4658 nå ikke lenger er gyldig (se
4659 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
4660 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
4661 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
4662 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
4663 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
4664 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
4665
4666 <p>Det er dukket opp kamera på
4667 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
4668 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
4669 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
4670 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
4671 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
4672 kamera finnes på websiden for kartet hos
4673 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
4674
4675       </div>
4676       <div class="tags">
4677
4678
4679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4680
4681
4682       </div>
4683     </div>
4684     <div class="padding"></div>
4685
4686     <div class="entry">
4687       <div class="title">
4688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
4689       </div>
4690       <div class="date">
4691         23rd November 2010
4692       </div>
4693       <div class="body">
4694         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
4695 <a
4696 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
4697 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
4698 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
4699
4700 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
4701 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
4702 egne valg.</p>
4703
4704 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
4705 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
4706 med Computerworld Norge</A>:</p>
4707
4708 <p><blockquote>
4709 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
4710 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
4711 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
4712 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
4713 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
4714 dette.
4715 </blockquote></p>
4716
4717 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
4718 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
4719 virtuell
4720 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
4721 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
4722 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
4723
4724 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
4725 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
4726 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
4727 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
4728 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
4729 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
4730 lese alle de tre bøkene.</p>
4731
4732       </div>
4733       <div class="tags">
4734
4735
4736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4737
4738
4739       </div>
4740     </div>
4741     <div class="padding"></div>
4742
4743     <div class="entry">
4744       <div class="title">
4745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
4746       </div>
4747       <div class="date">
4748          9th December 2010
4749       </div>
4750       <div class="body">
4751         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
4752 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
4753 følgende
4754 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
4755 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
4756 her.</p>
4757
4758 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
4759 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
4760 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
4761 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
4762 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
4763
4764 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
4765 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
4766 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
4767 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
4768 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
4769 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
4770
4771 <ul>
4772 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
4773 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
4774 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
4775 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
4776 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
4777 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
4778 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
4779 </ul>
4780
4781 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
4782 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
4783 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
4784 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
4785 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
4786 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
4787
4788 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
4789 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
4790
4791 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
4792 hvis du har spørsmål om <acronym
4793 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
4794 gjelde.</p>
4795
4796 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
4797 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
4798 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
4799 den!</p>
4800 </blockquote></p>
4801
4802 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
4803 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
4804 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
4805 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
4806 får snart se om det stemmer.</p>
4807
4808       </div>
4809       <div class="tags">
4810
4811
4812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4813
4814
4815       </div>
4816     </div>
4817     <div class="padding"></div>
4818
4819     <div class="entry">
4820       <div class="title">
4821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
4822       </div>
4823       <div class="date">
4824         11th December 2010
4825       </div>
4826       <div class="body">
4827         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
4828 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
4829 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
4830 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
4831 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
4832 med tittelen
4833 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
4834 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
4835 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
4836 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
4837 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
4838 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
4839 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
4840 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
4841 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
4842 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
4843 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
4844 kan.</p>
4845
4846       </div>
4847       <div class="tags">
4848
4849
4850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4851
4852
4853       </div>
4854     </div>
4855     <div class="padding"></div>
4856
4857     <div class="entry">
4858       <div class="title">
4859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
4860       </div>
4861       <div class="date">
4862         24th December 2010
4863       </div>
4864       <div class="body">
4865         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
4866 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
4867 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
4868 i Norge som
4869 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
4870 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
4871 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
4872 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
4873 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
4874
4875 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
4876 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
4877 legg inn ved å følge instruksene fra
4878 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
4879 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
4880 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
4881
4882       </div>
4883       <div class="tags">
4884
4885
4886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4887
4888
4889       </div>
4890     </div>
4891     <div class="padding"></div>
4892
4893     <div class="entry">
4894       <div class="title">
4895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
4896       </div>
4897       <div class="date">
4898          2nd January 2011
4899       </div>
4900       <div class="body">
4901         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
4902 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
4903 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
4904 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
4905 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
4906 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
4907 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
4908 totalt
4909 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
4910 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
4911 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
4912 langt.</p>
4913
4914       </div>
4915       <div class="tags">
4916
4917
4918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4919
4920
4921       </div>
4922     </div>
4923     <div class="padding"></div>
4924
4925     <div class="entry">
4926       <div class="title">
4927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
4928       </div>
4929       <div class="date">
4930          4th January 2011
4931       </div>
4932       <div class="body">
4933         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
4934 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
4935 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
4936 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
4937 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
4938 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
4939
4940 <blockquote>
4941 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
4942 <br>av Inspektør Siri (gjest)
4943
4944 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
4945 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
4946 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
4947 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
4948
4949 <ul>
4950
4951 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
4952 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
4953 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
4954 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
4955 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
4956 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
4957 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
4958 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
4959 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
4960 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
4961 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
4962 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
4963 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
4964 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
4965
4966 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
4967 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
4968 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
4969 som er mulig å fjernstyre.</li>
4970
4971 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
4972 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
4973 bærbare PCer til lærere osv.</li>
4974
4975 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
4976 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
4977 om.</li>
4978
4979 </ul>
4980
4981 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
4982 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
4983 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
4984 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
4985 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
4986 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
4987 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
4988
4989 <ul>
4990
4991 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
4992 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
4993 de horrible tingene begynner å skje. </li>
4994
4995 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
4996 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
4997 dette.</li>
4998
4999 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
5000 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
5001 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
5002 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
5003
5004 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
5005 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
5006 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
5007 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
5008
5009 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
5010
5011 </ul>
5012
5013 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
5014 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
5015 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
5016 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
5017 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
5018 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
5019
5020 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
5021 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
5022 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
5023 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
5024 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
5025 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
5026 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
5027 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
5028 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
5029 tilsidesette. </p>
5030
5031 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
5032 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
5033 systematisk motarbeidet. </p>
5034
5035 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
5036 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
5037 her. </p>
5038
5039 <ul>
5040
5041 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
5042 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
5043 mulig.</li>
5044
5045 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
5046 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
5047 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
5048 skolene.</li>
5049
5050 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
5051 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
5052 perioder.</li>
5053
5054 </ul>
5055
5056 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
5057 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
5058 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
5059 rutine her nå. </p>
5060
5061 <ul>
5062
5063 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
5064 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
5065 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
5066 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
5067 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
5068 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
5069 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
5070 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
5071
5072 </ul>
5073
5074 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
5075
5076 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
5077 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
5078 </blockquote>
5079
5080 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
5081
5082 <blockquote>
5083 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
5084 <br>av captain_obvious</p>
5085
5086 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
5087 historien videre?</p>
5088
5089 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
5090 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
5091 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
5092 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
5093 </blockquote>
5094
5095 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
5096
5097 <blockquote>
5098 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
5099 <br>av Inspektør Siri (gjest)
5100
5101 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
5102 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
5103 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
5104 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
5105 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
5106 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
5107 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
5108 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
5109
5110 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
5111 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
5112 det vil bare rote til igjen. </p>
5113
5114 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
5115 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
5116 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
5117 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
5118 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
5119 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
5120 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
5121 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
5122 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
5123 utrolig hva som kommer fram. </p>
5124
5125 <ul>
5126
5127 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
5128 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
5129 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
5130 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
5131 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
5132 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
5133 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
5134 bare en bonus. </li>
5135
5136 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
5137 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
5138 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
5139 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
5140 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
5141 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
5142 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
5143 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
5144 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
5145 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
5146 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
5147 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
5148 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
5149 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
5150 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
5151 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
5152 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
5153 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
5154 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
5155 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
5156 beste læremester. </li>
5157
5158 </ul>
5159
5160 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
5161 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
5162 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
5163 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
5164 ettertid.</p>
5165
5166 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
5167 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
5168 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
5169 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
5170 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
5171 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
5172 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
5173 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
5174 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
5175 jeg da lære?"</p>
5176
5177 </blockquote>
5178
5179 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
5180 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
5181 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
5182
5183       </div>
5184       <div class="tags">
5185
5186
5187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5188
5189
5190       </div>
5191     </div>
5192     <div class="padding"></div>
5193
5194     <div class="entry">
5195       <div class="title">
5196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
5197       </div>
5198       <div class="date">
5199          5th January 2011
5200       </div>
5201       <div class="body">
5202         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
5203 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
5204 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
5205 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
5206 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
5207 kameraet tar opp. :)</p>
5208
5209 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
5210 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
5211 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
5212 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
5213 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
5214 se hva det er som sendes ut.</p>
5215
5216 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
5217
5218 <blockquote><pre>
5219 SupraLink
5220 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
5221
5222 default channel [ ]
5223   identity code [ ]
5224
5225 VTQ Videotronik
5226 06268 Querfurt
5227 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
5228 Made in Germany
5229
5230 AC 230V   [strekkode]
5231 max 10W   84230936
5232 </pre></blockquote>
5233
5234 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
5235 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
5236 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
5237 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
5238 kraftigere scanner. :)</p>
5239
5240       </div>
5241       <div class="tags">
5242
5243
5244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5245
5246
5247       </div>
5248     </div>
5249     <div class="padding"></div>
5250
5251     <div class="entry">
5252       <div class="title">
5253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
5254       </div>
5255       <div class="date">
5256          9th January 2011
5257       </div>
5258       <div class="body">
5259         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
5260 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
5261 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
5262 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
5263 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
5264 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
5265 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
5266
5267 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
5268 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
5269 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
5270 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
5271 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
5272 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
5273 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
5274 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
5275
5276 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
5277 mer.</p>
5278
5279 <ul>
5280
5281 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
5282   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
5283   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
5284   deg å gjøre det samme</li>
5285
5286 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
5287   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
5288   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
5289   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
5290   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
5291   av semantisk web</a> kl. 18:30.
5292
5293 <li>Stopp DLD har fått et
5294   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
5295   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
5296   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
5297   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
5298   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
5299
5300 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
5301   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
5302   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
5303   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
5304   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
5305   feil.</li>
5306
5307 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
5308   grunnloven i Tyskland, og
5309   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
5310   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
5311   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
5312   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
5313   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
5314   tyske grunnloven, men ikke den norske.
5315
5316 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
5317   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
5318   liste</a> er tilgjengelig fra
5319   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
5320   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
5321
5322 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
5323   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
5324   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
5325   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
5326   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
5327   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
5328   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
5329   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
5330   datatilsynets sider</a>.
5331
5332 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
5333   jeg at du tar en titt på
5334   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
5335   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
5336
5337 </ul>
5338
5339       </div>
5340       <div class="tags">
5341
5342
5343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5344
5345
5346       </div>
5347     </div>
5348     <div class="padding"></div>
5349
5350     <div class="entry">
5351       <div class="title">
5352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
5353       </div>
5354       <div class="date">
5355          9th January 2011
5356       </div>
5357       <div class="body">
5358         <p>Inspirert av
5359 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
5360 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
5361 lyst til å gjøre det samme med folk i
5362 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
5363 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
5364 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
5365 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
5366 til Skolelinux-prosjektet.</p>
5367
5368 <p>Først ut er nyvalgt leder i
5369 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
5370 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
5371 alltid flere medlemmer, så
5372 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
5373 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
5374
5375 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5376
5377 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
5378 for tiden bor Trondheim. -->
5379 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
5380
5381 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
5382 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
5383 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
5384 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
5385 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
5386 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
5387 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
5388 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
5389 FRISK sin hjemmeside.</p>
5390
5391 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5392
5393 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
5394 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
5395 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
5396 2003.</p>
5397
5398 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
5399 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
5400 det selv.</p>
5401
5402 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
5403 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
5404 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
5405 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
5406 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
5407 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
5408 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
5409
5410 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5411
5412 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
5413 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
5414 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
5415 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
5416 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
5417
5418 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5419
5420 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
5421 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
5422
5423 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5424
5425 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
5426 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
5427 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
5428 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
5429
5430 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
5431 Thunderbird og Evolution til e-post,
5432
5433 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
5434
5435 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
5436 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
5437 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
5438 å bli hektet :)</p>
5439
5440       </div>
5441       <div class="tags">
5442
5443
5444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5445
5446
5447       </div>
5448     </div>
5449     <div class="padding"></div>
5450
5451     <div class="entry">
5452       <div class="title">
5453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
5454       </div>
5455       <div class="date">
5456         11th January 2011
5457       </div>
5458       <div class="body">
5459         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
5460 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
5461 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
5462 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
5463 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
5464 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
5465 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
5466 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
5467
5468 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
5469 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
5470 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
5471 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
5472 ansvarlig.</p>
5473
5474 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
5475 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
5476 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
5477
5478 <p><blockquote><pre>
5479 Fra: Petter Reinholdtsen
5480 Sendt: 11. januar 2011 10:42
5481 Til: info (at) stortinget.no
5482 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5483
5484 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
5485 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
5486 Stortinget?
5487
5488 Vennlig hilsen,
5489 --
5490 Petter Reinholdtsen
5491 </pre></blockquote></p>
5492
5493 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
5494
5495 <p><blockquote><pre>
5496 From: Postmottak Informasjonshjornet
5497 To: Petter Reinholdtsen
5498 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5499 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
5500
5501 Hei.
5502 Takk for henvendelsen.
5503
5504 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
5505 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
5506 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
5507 funksjon.
5508 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
5509
5510 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
5511 har vært behandlet i Stortinget.
5512
5513 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
5514 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
5515 utskrift.
5516
5517 Med vennlig hilsen
5518 Elin B. Relander Tømte
5519 Stortingets Informasjonsseksjon
5520 tlf 23313596
5521
5522 www.stortinget.no
5523 www.tinget.no
5524 </pre></blockquote></p>
5525
5526 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
5527 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
5528 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
5529 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
5530 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
5531 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
5532
5533       </div>
5534       <div class="tags">
5535
5536
5537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5538
5539
5540       </div>
5541     </div>
5542     <div class="padding"></div>
5543
5544     <div class="entry">
5545       <div class="title">
5546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
5547       </div>
5548       <div class="date">
5549         12th January 2011
5550       </div>
5551       <div class="body">
5552         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
5553 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
5554 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
5555 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
5556 Han er styremedlem i
5557 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
5558 FRISK</a>.</p>
5559
5560 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5561
5562 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
5563 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
5564 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
5565 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
5566 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
5567 Joomla-installasjoner.</p>
5568
5569 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5570
5571 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
5572 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
5573
5574 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
5575 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
5576 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
5577 ny jobb i Narvik kommune.</p>
5578
5579 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
5580 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
5581 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
5582 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
5583 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
5584 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
5585 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
5586 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
5587 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
5588 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
5589 Kubuntu.</p>
5590
5591 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5592
5593 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
5594 enn for andre systemer.</p>
5595
5596 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5597
5598 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
5599 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
5600 plasser.</p>
5601
5602 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
5603 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
5604
5605 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
5606 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
5607 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
5608 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
5609
5610 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5611
5612 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
5613 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
5614 servere.</p>
5615
5616       </div>
5617       <div class="tags">
5618
5619
5620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5621
5622
5623       </div>
5624     </div>
5625     <div class="padding"></div>
5626
5627     <div class="entry">
5628       <div class="title">
5629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
5630       </div>
5631       <div class="date">
5632         16th January 2011
5633       </div>
5634       <div class="body">
5635         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
5636 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
5637 følge med på hvor de beveger seg.
5638 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
5639 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
5640 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
5641 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
5642 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
5643 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
5644 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
5645 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
5646 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
5647 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
5648
5649 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
5650 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
5651 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
5652
5653 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
5654 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
5655 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
5656 at Ruter sitt
5657 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
5658 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
5659 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
5660 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
5661 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
5662 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
5663 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
5664 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
5665 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
5666 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
5667
5668 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
5669 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
5670 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
5671 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
5672 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
5673 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
5674 avstand.</p>
5675
5676 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
5677 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
5678 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
5679 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
5680 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
5681 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
5682 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
5683 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
5684
5685       </div>
5686       <div class="tags">
5687
5688
5689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
5690
5691
5692       </div>
5693     </div>
5694     <div class="padding"></div>
5695
5696     <div class="entry">
5697       <div class="title">
5698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
5699       </div>
5700       <div class="date">
5701         16th January 2011
5702       </div>
5703       <div class="body">
5704         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
5705 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
5706 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
5707 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
5708
5709 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5710
5711 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
5712 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
5713 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
5714 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
5715 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
5716 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
5717 på skolen.</p>
5718
5719 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5720
5721 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
5722 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
5723 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
5724 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
5725 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
5726 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
5727
5728 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5729
5730 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
5731 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
5732 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
5733 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
5734 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
5735 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
5736 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
5737 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
5738 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
5739 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
5740 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
5741 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
5742
5743 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5744
5745 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
5746 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
5747 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
5748 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
5749 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
5750 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
5751 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
5752 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
5753 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
5754 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
5755 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
5756 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
5757
5758 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5759
5760 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
5761 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
5762 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
5763 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
5764 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
5765 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
5766 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
5767 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
5768 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
5769 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
5770 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
5771 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
5772
5773 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5774 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5775
5776 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
5777 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
5778 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
5779 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
5780 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
5781 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
5782 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
5783 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
5784 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
5785 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
5786 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
5787 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
5788 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
5789 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
5790 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
5791 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
5792
5793 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
5794 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
5795
5796       </div>
5797       <div class="tags">
5798
5799
5800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5801
5802
5803       </div>
5804     </div>
5805     <div class="padding"></div>
5806
5807     <div class="entry">
5808       <div class="title">
5809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
5810       </div>
5811       <div class="date">
5812         18th January 2011
5813       </div>
5814       <div class="body">
5815         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
5816 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
5817 med tittelen
5818 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
5819 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
5820 oppsummering:</p>
5821
5822 <blockquote>
5823 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
5824 to look at the security, both for the user and for the system owner to
5825 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
5826 the RFID standards and it is important to see how the old standards
5827 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
5828 RFID systems that are already in use, which is especially close to
5829 NFC. For example is
5830 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
5831 in many public transportation systems as ticket and in contactless
5832 access cards. Another example is
5833 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
5834 passports</a> which uses a standard which is included in
5835 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
5836 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
5837 </blockquote>
5838
5839 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
5840 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
5841 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
5842 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
5843 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
5844 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
5845
5846       </div>
5847       <div class="tags">
5848
5849
5850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
5851
5852
5853       </div>
5854     </div>
5855     <div class="padding"></div>
5856
5857     <div class="entry">
5858       <div class="title">
5859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
5860       </div>
5861       <div class="date">
5862         19th January 2011
5863       </div>
5864       <div class="body">
5865         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
5866 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
5867 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
5868 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
5869 Florø.</p>
5870
5871 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5872
5873 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
5874 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
5875 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
5876 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
5877 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
5878 Universitetet i Oslo.</p>
5879
5880 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5881
5882 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
5883 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
5884 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
5885 Skulelinux for alvor.</p>
5886
5887 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
5888 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
5889 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
5890 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
5891 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
5892 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
5893 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
5894 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
5895 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
5896 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
5897 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
5898 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
5899 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
5900 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
5901 skulle få levert med Skulelinux.</p>
5902
5903 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
5904 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
5905 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
5906
5907 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5908
5909 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
5910
5911 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
5912 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
5913 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
5914 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
5915 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
5916 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
5917
5918 <ul>
5919
5920 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
5921 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
5922 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
5923 og det er lett å utvide med fleire.
5924
5925 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
5926 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
5927 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
5928 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
5929 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
5930 krav til kraftigare tenar heller.
5931
5932 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
5933 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
5934 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
5935 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
5936
5937 </ul>
5938
5939 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
5940 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
5941 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
5942 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
5943 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
5944
5945 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5946
5947 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
5948 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
5949 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
5950 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
5951 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
5952
5953 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5954
5955 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
5956 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
5957 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
5958 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
5959 som passar best til kvar del av jobben.</p>
5960
5961 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5962 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5963
5964 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
5965 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
5966 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
5967 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
5968 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
5969 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
5970 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
5971
5972 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
5973 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
5974 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
5975 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
5976 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
5977 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
5978 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
5979 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
5980 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
5981 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
5982 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
5983 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
5984 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
5985 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
5986 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
5987 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
5988 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
5989
5990       </div>
5991       <div class="tags">
5992
5993
5994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5995
5996
5997       </div>
5998     </div>
5999     <div class="padding"></div>
6000
6001     <div class="entry">
6002       <div class="title">
6003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
6004       </div>
6005       <div class="date">
6006         23rd January 2011
6007       </div>
6008       <div class="body">
6009         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
6010 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
6011 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
6012 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
6013
6014 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6015
6016 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
6017 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
6018 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
6019 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
6020 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
6021 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
6022 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
6023 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
6024
6025 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6026
6027 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
6028 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
6029
6030 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
6031 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
6032 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
6033 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
6034
6035 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6036
6037 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
6038 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
6039 elevene skal jobbe.</p>
6040
6041 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6042
6043 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
6044 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
6045 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
6046 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
6047 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
6048 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6049 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6050 og det er synd.</p>
6051
6052 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6053
6054 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6055 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6056 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
6057 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
6058 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6059 av maskinvaren.</p>
6060
6061 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6062 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6063
6064 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6065 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
6066 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6067 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6068 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
6069
6070       </div>
6071       <div class="tags">
6072
6073
6074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6075
6076
6077       </div>
6078     </div>
6079     <div class="padding"></div>
6080
6081     <div class="entry">
6082       <div class="title">
6083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
6084       </div>
6085       <div class="date">
6086          7th February 2011
6087       </div>
6088       <div class="body">
6089         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
6090 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
6091 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6092 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
6093 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
6094 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6095 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
6096 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6097 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6098 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6099 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6100 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6101 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
6102 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
6103
6104 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6105 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6106 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6107 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
6108 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6109 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6110 for Oslogrensa.</p>
6111
6112 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6113 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
6114 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6115 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6116 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6117 etc.</p>
6118
6119 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6120 kartet tilgjengelig fra
6121 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
6122 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6123 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6124 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
6125 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6126 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6127 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6128 gang.<p>
6129
6130 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6131 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
6132 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6133 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6134 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
6135 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6136 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
6137
6138 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6139 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6140 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6141 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
6142 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6143 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6144 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
6145 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
6146
6147 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6148 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6149 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6150 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6151 Oslogrensa krysser vei.  De ble
6152 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
6153 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6154 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6155 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
6156 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6157 bedre. :)</p>
6158
6159 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6160 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
6161 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6162 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6163 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6164 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
6165 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
6166 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6167 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
6168 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
6169 informasjon.</p>
6170
6171       </div>
6172       <div class="tags">
6173
6174
6175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6176
6177
6178       </div>
6179     </div>
6180     <div class="padding"></div>
6181
6182     <div class="entry">
6183       <div class="title">
6184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
6185       </div>
6186       <div class="date">
6187         13th February 2011
6188       </div>
6189       <div class="body">
6190         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
6191 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6192 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
6193 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6194 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6195 testing.</p>
6196
6197 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6198 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6199 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
6200 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
6201 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
6202 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
6203 tittet også på
6204 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
6205 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
6206
6207 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6208 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
6209 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6210 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
6211 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
6212
6213 <table>
6214 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
6215 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
6216 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
6217 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
6218 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
6219 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
6220 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
6221 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
6222 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
6223 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
6224 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
6225 </table>
6226
6227 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6228 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6229 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6230 eller via post.</p>
6231
6232 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6233 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
6234 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6235 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6236 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
6237
6238       </div>
6239       <div class="tags">
6240
6241
6242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6243
6244
6245       </div>
6246     </div>
6247     <div class="padding"></div>
6248
6249     <div class="entry">
6250       <div class="title">
6251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
6252       </div>
6253       <div class="date">
6254         16th February 2011
6255       </div>
6256       <div class="body">
6257         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6258 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
6259 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6260 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
6261
6262 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6263
6264 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
6265 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6266 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6267 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6268 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6269 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6270 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6271 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6272 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6273 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
6274
6275 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6276
6277 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
6278 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
6279 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6280 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
6281
6282 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6283
6284 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6285 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6286 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6287 på.</p>
6288
6289 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6290 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6291 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6292 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6293 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6294 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6295 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6296 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6297 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6298 samhandling på tvers av grenser.</p>
6299
6300 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6301 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6302 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6303 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6304 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6305 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6306 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6307 som burde fokuseres mer på.</p>
6308
6309 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6310
6311 <p>De største ulempene er:</p>
6312
6313 <ul>
6314 <li>Mangel på kompetanse</li>
6315 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6316   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6317   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
6318 </ul>
6319
6320 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6321 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6322 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6323 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6324 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6325 måte.</p>
6326
6327 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6328
6329 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
6330 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6331 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
6332 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
6333
6334 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6335 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6336
6337 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
6338 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6339 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6340 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
6341
6342       </div>
6343       <div class="tags">
6344
6345
6346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6347
6348
6349       </div>
6350     </div>
6351     <div class="padding"></div>
6352
6353     <div class="entry">
6354       <div class="title">
6355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
6356       </div>
6357       <div class="date">
6358         22nd February 2011
6359       </div>
6360       <div class="body">
6361         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
6362 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
6363 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
6364 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
6365 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
6366 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
6367 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
6368 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
6369 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
6370 hvor kommunegrensa går.</p>
6371
6372 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
6373 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
6374 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
6375 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
6376 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
6377 stemmer.</p
6378
6379 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
6380 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
6381 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
6382 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
6383 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
6384 informasjon til riktig kommune.<p>
6385
6386 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6387 og
6388 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
6389 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
6390 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
6391 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6392 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
6393 fortsettelsen.</p>
6394
6395       </div>
6396       <div class="tags">
6397
6398
6399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6400
6401
6402       </div>
6403     </div>
6404     <div class="padding"></div>
6405
6406     <div class="entry">
6407       <div class="title">
6408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
6409       </div>
6410       <div class="date">
6411         27th February 2011
6412       </div>
6413       <div class="body">
6414         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6415 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
6416 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
6417 med at ideen om
6418 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
6419 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
6420 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6421 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6422 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
6423 kategoriarbeidet.</p>
6424
6425 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6426 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6427 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
6428 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6429 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
6430 (at) nuug.no</a>.</p>
6431
6432 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6433 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6434 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
6435 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6436 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
6437
6438 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6439 med:</p>
6440
6441 <ul>
6442
6443   <li>Hull i veien</li>
6444   <li>Gater/Veier</li>
6445   <li>Fortau/gangstier</li>
6446   <li>Veinavn-skilt</li>
6447   <li>Sykkelvei</li>
6448   <li>Glatt vei</li>
6449   <li>Snøbrøyting</li>
6450   <li>Gatelys</li>
6451   <li>Dumpet skrot</li>
6452   <li>Forsøpling</li>
6453   <li>Parkering</li>
6454   <li>Grafitti/tagging</li>
6455   <li>Hundedritt</li>
6456   <li>Gaterydding</li>
6457   <li>Trafikkskilter</li>
6458   <li>Forlatte kjøretøy</li>
6459   <li>Trær</li>
6460   <li>Trafikklys</li>
6461   <li>Park/landskap</li>
6462   <li>Ulovlige oppslag</li>
6463   <li>Buss- og togstopp</li>
6464   <li>Offentlige toalett</li>
6465   <li>Vannforsyning</li>
6466   <li>Tett avløpsrist</li>
6467   <li>Oljesøl</li>
6468   <li>Annet</li>
6469
6470 </ul>
6471
6472 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
6473 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
6474 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
6475 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
6476 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
6477
6478
6479       </div>
6480       <div class="tags">
6481
6482
6483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6484
6485
6486       </div>
6487     </div>
6488     <div class="padding"></div>
6489
6490     <div class="entry">
6491       <div class="title">
6492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6493       </div>
6494       <div class="date">
6495         27th February 2011
6496       </div>
6497       <div class="body">
6498         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6499 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6500 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6501 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6502
6503 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6504
6505 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6506 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6507 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6508 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6509
6510 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6511 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6512 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6513 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6514
6515 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6516 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6517
6518 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6519
6520 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6521 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6522 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6523 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6524 etc.</p>
6525
6526 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6527
6528 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6529 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6530 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6531 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6532 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6533 Skolelinux.</p>
6534
6535 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6536
6537 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6538 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6539 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6540 Linux.</p>
6541
6542 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6543 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6544 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6545 departement en jobb å gjøre.</p>
6546
6547 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6548
6549 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6550 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6551 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6552 og Joomla som hjemmeside.<p>
6553
6554 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6555 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
6556
6557 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6558 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6559
6560 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6561 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6562 er en god strategi å bruke.</p>
6563
6564       </div>
6565       <div class="tags">
6566
6567
6568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6569
6570
6571       </div>
6572     </div>
6573     <div class="padding"></div>
6574
6575     <div class="entry">
6576       <div class="title">
6577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6578       </div>
6579       <div class="date">
6580          8th March 2011
6581       </div>
6582       <div class="body">
6583         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6584 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6585 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6586 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6587 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6588 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6589 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6590 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6591 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6592 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6593 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6594
6595 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6596 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6597 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6598 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6599 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6600 via FiksGatami så langt.</p>
6601
6602 <table>
6603 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6604 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6605 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6606 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6607 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6608 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6609 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6610 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6611 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6612 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6613 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6614 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6615 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6616 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6617 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6618 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6619 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6620 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6621 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6622 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6623 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6624 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6625 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6626 </table>
6627
6628 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6629 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6630 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6631 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6632
6633 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6634 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6635 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6636 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6637
6638 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6639 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6640 ses kanskje der?</p>
6641
6642       </div>
6643       <div class="tags">
6644
6645
6646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6647
6648
6649       </div>
6650     </div>
6651     <div class="padding"></div>
6652
6653     <div class="entry">
6654       <div class="title">
6655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6656       </div>
6657       <div class="date">
6658          9th March 2011
6659       </div>
6660       <div class="body">
6661         <p>Etter mandagens lansering av
6662 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6663 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6664 saker er allerede løst, og responstiden til
6665 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6666 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6667 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6668
6669 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6670 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6671 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6672 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6673 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6674 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6675 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6676 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6677 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6678 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6679
6680 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6681 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6682 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6683 så vidt jeg kan se
6684 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6685 til dem!</p>
6686
6687 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6688 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6689 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6690 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6691 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6692 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6693 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6694 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6695 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6696 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6697
6698       </div>
6699       <div class="tags">
6700
6701
6702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6703
6704
6705       </div>
6706     </div>
6707     <div class="padding"></div>
6708
6709     <div class="entry">
6710       <div class="title">
6711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6712       </div>
6713       <div class="date">
6714         24th March 2011
6715       </div>
6716       <div class="body">
6717         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6718 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6719 Jeg la inn to kommentarer på
6720 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6721 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6722
6723 <blockquote>
6724
6725 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6726 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6727 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6728 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6729 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6730
6731 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6732 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6733 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6734 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6735 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6736 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6737 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6738 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6739 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6740 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6741 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6742
6743 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6744 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6745 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6746 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6747 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6748 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6749 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6750 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6751 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6752 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6753 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6754 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6755 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6756
6757 </blockquote>
6758
6759 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6760 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6761 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6762 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6763 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6764 gjenbruk av offentlige data.</p>
6765
6766       </div>
6767       <div class="tags">
6768
6769
6770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6771
6772
6773       </div>
6774     </div>
6775     <div class="padding"></div>
6776
6777     <div class="entry">
6778       <div class="title">
6779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6780       </div>
6781       <div class="date">
6782         28th March 2011
6783       </div>
6784       <div class="body">
6785         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6786 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6787 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6788 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6789 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6790 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6791 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6792
6793 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6794
6795 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6796 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6797 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6798
6799 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6800
6801 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6802 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6803 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6804 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6805 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6806 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6807 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6808 klientsiden.</p>
6809
6810 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6811 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6812 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6813 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6814 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6815 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6816
6817 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6818 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6819
6820 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6821 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6822 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6823 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6824 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6825 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6826 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6827 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6828 fra ErgoGroup).</p>
6829
6830 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6831 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6832 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6833 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6834 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6835 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6836 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6837 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6838
6839 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6840
6841 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6842 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6843 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6844 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6845 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6846 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6847 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6848 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6849 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6850
6851 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6852 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6853 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6854 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6855 det!</p>
6856
6857 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6858 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6859 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6860 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6861 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6862 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6863 interessert i en liten del av den.</p>
6864
6865 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6866 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6867 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6868 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6869 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6870 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6871
6872 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6873
6874 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6875 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6876 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6877 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6878 f.eks. AskiRaski.</p>
6879
6880 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6881 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6882 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6883
6884 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6885
6886 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6887 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6888 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6889 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6890 sluttbrukerprogrammer.</p>
6891
6892 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6893 osv.</p>
6894
6895 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6896 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6897 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6898
6899 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6900 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6901
6902 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6903 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6904 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6905 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6906 skvettbillig.</p>
6907
6908 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6909 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6910 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6911 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6912 Microsoft-løsning.</p>
6913
6914 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6915 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6916 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6917 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6918 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6919
6920 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6921 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6922 å gjøre det ;-)</p>
6923
6924       </div>
6925       <div class="tags">
6926
6927
6928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6929
6930
6931       </div>
6932     </div>
6933     <div class="padding"></div>
6934
6935     <div class="entry">
6936       <div class="title">
6937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6938       </div>
6939       <div class="date">
6940         28th March 2011
6941       </div>
6942       <div class="body">
6943         <p>Høyre har i dag annonsert at
6944 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6945 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6946 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6947 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6948 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6949 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6950 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6951 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6952
6953 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6954 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6955 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6956 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6957 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6958 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6959 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6960
6961 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6962 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6963 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6964 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6965 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6966 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6967 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6968
6969 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6970 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6971 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6972 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6973 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6974 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6975 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6976
6977 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6978 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6979 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6980 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6981 offentlige rom.</p>
6982
6983 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6984 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6985 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6986 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6987 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6988 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6989
6990       </div>
6991       <div class="tags">
6992
6993
6994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6995
6996
6997       </div>
6998     </div>
6999     <div class="padding"></div>
7000
7001     <div class="entry">
7002       <div class="title">
7003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
7004       </div>
7005       <div class="date">
7006         30th March 2011
7007       </div>
7008       <div class="body">
7009         <p>I 2005 fortalte
7010 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
7011 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7012 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7013 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7014 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7015 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
7016 2005 enn i dag.</p>
7017
7018 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7019 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7020 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7021 samfunnet.</p>
7022
7023 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7024 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
7025
7026 <ul>
7027
7028 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
7029    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
7030    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
7031
7032 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7033   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7034   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7035   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7036   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
7037
7038 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
7039   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7040   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
7041
7042 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
7043   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
7044   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7045   dag.</li>
7046
7047 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
7048   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
7049   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7050   situasjon.</li>
7051
7052 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
7053   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7054   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7055   demokratiet.</li>
7056
7057 </ul>
7058
7059 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7060 i dag.  Ta en titt på
7061 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
7062 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
7063
7064       </div>
7065       <div class="tags">
7066
7067
7068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7069
7070
7071       </div>
7072     </div>
7073     <div class="padding"></div>
7074
7075     <div class="entry">
7076       <div class="title">
7077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
7078       </div>
7079       <div class="date">
7080          4th April 2011
7081       </div>
7082       <div class="body">
7083         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
7084 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7085 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7086 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7087 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7088 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7089 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
7090
7091 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7092 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7093 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7094 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
7095 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
7096
7097 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
7098 likegodt
7099 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
7100 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
7101
7102 <p><blockquote>
7103
7104 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7105 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7106 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
7107
7108 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7109 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7110 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7111 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7112 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7113 lommen.</p>
7114
7115 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7116 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
7117
7118 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7119 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7120 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7121 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
7122
7123 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7124 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7125 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7126 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7127 noe galt.</p>
7128
7129 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7130 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7131 som følger etter og overvåker oss.</p>
7132
7133 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7134 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7135 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7136 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7137 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7138 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7139 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7140 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7141 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
7142
7143 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7144 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7145 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7146 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7147 i disse dager.</p>
7148 </blockquote></p>
7149
7150 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
7151 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
7152
7153 <p><ul>
7154
7155 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
7156   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
7157   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7158   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7159   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7160   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7161   uten offentlige debatt.</li>
7162
7163 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
7164   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
7165   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7166   datalagringsarkiv.</li>
7167
7168 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
7169   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
7170   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7171   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7172   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
7173
7174 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
7175   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
7176   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7177   datalagringsdirektivet.</li>
7178
7179 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
7180   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7181   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7182   personvernet.</li>
7183
7184 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
7185   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7186   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7187   innføre datalagringdirektivet.</li>
7188
7189 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
7190   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
7191   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7192   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7193   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7194   snakkes om konsekvensen.
7195
7196 </ul></p>
7197
7198       </div>
7199       <div class="tags">
7200
7201
7202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7203
7204
7205       </div>
7206     </div>
7207     <div class="padding"></div>
7208
7209     <div class="entry">
7210       <div class="title">
7211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
7212       </div>
7213       <div class="date">
7214         10th April 2011
7215       </div>
7216       <div class="body">
7217         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7218 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
7219 bidragsyter i
7220 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7221
7222 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7223
7224 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7225 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7226 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7227 jeg har noe å bidra med.</p>
7228
7229 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7230
7231 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7232 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7233 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7234 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7235 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7236 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7237 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7238 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
7239
7240 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7241
7242 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7243 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
7244 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7245 maskinvare for god ytelse.</p>
7246
7247 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7248
7249 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7250 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
7251 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7252 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7253 distribusjoner i tillegg?</p>
7254
7255 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7256
7257 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
7258 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7259 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7260 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
7261 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
7262 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7263 og boost-bibliotekene for C++.</p>
7264
7265 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7266 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7267
7268 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7269 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7270 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7271 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7272 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7273 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7274 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7275 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
7276 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7277 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7278 av.</p>
7279
7280       </div>
7281       <div class="tags">
7282
7283
7284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7285
7286
7287       </div>
7288     </div>
7289     <div class="padding"></div>
7290
7291     <div class="entry">
7292       <div class="title">
7293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7294       </div>
7295       <div class="date">
7296         15th April 2011
7297       </div>
7298       <div class="body">
7299         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7300 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7301 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7302 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7303 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7304
7305 <ul>
7306
7307   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7308   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
7309   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
7310   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7311   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7312   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
7313   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7314   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7315   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7316   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7317   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7318   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7319   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
7320   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
7321   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7322   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7323   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7324   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
7325   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7326
7327 </ul>
7328
7329 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7330 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7331 tjenesten.</p>
7332
7333 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7334 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
7335
7336       </div>
7337       <div class="tags">
7338
7339
7340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7341
7342
7343       </div>
7344     </div>
7345     <div class="padding"></div>
7346
7347     <div class="entry">
7348       <div class="title">
7349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7350       </div>
7351       <div class="date">
7352          4th May 2011
7353       </div>
7354       <div class="body">
7355         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7356 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7357 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7358 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7359 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7360 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7361
7362 <p><blockquote>
7363 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7364 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7365 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7366 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7367 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7368 ikke ble varslet.</p>
7369 </blockquote>
7370
7371 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7372 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7373 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7374 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7375 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7376 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7377 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7378 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7379 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7380 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7381 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7382 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7383 trenger den.</p>
7384
7385 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7386 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7387 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7388 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7389 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7390 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7391 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7392 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7393 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7394 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7395
7396 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7397 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7398 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7399 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7400 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7401 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7402 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7403 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7404
7405       </div>
7406       <div class="tags">
7407
7408
7409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7410
7411
7412       </div>
7413     </div>
7414     <div class="padding"></div>
7415
7416     <div class="entry">
7417       <div class="title">
7418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7419       </div>
7420       <div class="date">
7421         20th May 2011
7422       </div>
7423       <div class="body">
7424         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7425 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7426 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7427 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7428 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7429 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7430 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7431 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7432 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7433 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7434 med FiksGataMi.</p>
7435
7436 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7437 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7438 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7439 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7440 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7441 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7442 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7443 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7444
7445 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7446 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7447 skrapeprosjektet
7448 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7449 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7450 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7451 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7452 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7453 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7454 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7455 relevant informasjon er
7456 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7457 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7458 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7459 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7460 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7461
7462 <p>Første
7463 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7464 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7465 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7466 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7467 forannevnte, eller den polske
7468 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7469
7470 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7471 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7472 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7473 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7474 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7475
7476       </div>
7477       <div class="tags">
7478
7479
7480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7481
7482
7483       </div>
7484     </div>
7485     <div class="padding"></div>
7486
7487     <div class="entry">
7488       <div class="title">
7489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7490       </div>
7491       <div class="date">
7492         21st May 2011
7493       </div>
7494       <div class="body">
7495         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7496 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7497 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7498 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7499 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7500 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7501 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7502 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7503 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7504 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7505 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7506 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7507 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7508 kortene.</p>
7509
7510 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7511 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7512 offentlige bør skrinlegges.</p>
7513
7514       </div>
7515       <div class="tags">
7516
7517
7518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7519
7520
7521       </div>
7522     </div>
7523     <div class="padding"></div>
7524
7525     <div class="entry">
7526       <div class="title">
7527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7528       </div>
7529       <div class="date">
7530         18th June 2011
7531       </div>
7532       <div class="body">
7533         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7534 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7535 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7536 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7537 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7538 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7539 eiendommen.</p>
7540
7541 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7542 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7543 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7544 å gjøre et geometrisk søk.
7545
7546 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7547 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7548
7549 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7550 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7551
7552 <blockquote><pre>
7553 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7554 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7555 %
7556 </pre></blockquote>
7557
7558 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7559 eiendom basert på koordinat:</p>
7560
7561 <blockquote><pre>
7562 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7563 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7564 %
7565 </pre></blockquote>
7566
7567 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7568 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7569 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7570 en HTML-side med informasjon:</p>
7571
7572 <blockquote><pre>
7573 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7574 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7575 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7576     &lt;head>
7577         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7578 [...]
7579 </pre></blockquote>
7580
7581 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7582 dokumentert og tilgjengelig på
7583 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7584 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7585 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7586 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7587
7588 <blockquote><pre>
7589 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7590   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7591 [...]
7592 %
7593 </pre></blockquote>
7594
7595 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7596 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7597 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7598 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7599 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7600 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7601 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7602 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7603 form.</p>
7604
7605 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7606 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7607 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7608
7609 <blockquote><pre>
7610 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7611 [...]
7612 %
7613 </pre></blockquote>
7614
7615 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7616 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7617 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7618 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7619
7620
7621       </div>
7622       <div class="tags">
7623
7624
7625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7626
7627
7628       </div>
7629     </div>
7630     <div class="padding"></div>
7631
7632     <div class="entry">
7633       <div class="title">
7634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7635       </div>
7636       <div class="date">
7637         21st July 2011
7638       </div>
7639       <div class="body">
7640         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7641 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7642 siden
7643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7644 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7645 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7646 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7647 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7648
7649 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7650 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7651 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7652 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7653 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7654 datasettene kan brukes.</p>
7655
7656 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7657 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7658 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7659 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7660 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7661 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7662 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7663 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7664 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7665 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7666 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7667 men har ikke funnet tid til det.</p>
7668
7669 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7670 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7671 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7672 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7673 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7674
7675       </div>
7676       <div class="tags">
7677
7678
7679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7680
7681
7682       </div>
7683     </div>
7684     <div class="padding"></div>
7685
7686     <div class="entry">
7687       <div class="title">
7688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7689       </div>
7690       <div class="date">
7691         22nd July 2011
7692       </div>
7693       <div class="body">
7694         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7695 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7696 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7697 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7698 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7699 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7700 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7701 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7702 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7703
7704       </div>
7705       <div class="tags">
7706
7707
7708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7709
7710
7711       </div>
7712     </div>
7713     <div class="padding"></div>
7714
7715     <div class="entry">
7716       <div class="title">
7717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7718       </div>
7719       <div class="date">
7720         23rd July 2011
7721       </div>
7722       <div class="body">
7723         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7724 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7725 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7726 jeg kjenner har klart seg.</p>
7727
7728 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7729 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7730 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7731 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7732 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7733 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7734 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7735 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7736 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7737 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7738 kriminelt).</p>
7739
7740 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7741 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7742 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7743 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7744 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7745 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7746 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7747 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7748 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7749 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7750
7751       </div>
7752       <div class="tags">
7753
7754
7755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7756
7757
7758       </div>
7759     </div>
7760     <div class="padding"></div>
7761
7762     <div class="entry">
7763       <div class="title">
7764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7765       </div>
7766       <div class="date">
7767         27th July 2011
7768       </div>
7769       <div class="body">
7770         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7771 personer er en tidligere styreleder i
7772 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7773 fra starten av
7774 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7775
7776 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7777
7778 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7779 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7780 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7781 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7782 helhet.</p>
7783
7784 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7785
7786 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7787 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7788 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7789
7790 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7791
7792 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7793 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7794 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7795 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7796 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7797 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7798
7799 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7800
7801 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7802 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7803 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7804 utfordringer.</p>
7805
7806 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7807 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7808 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7809 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7810 løsningen.</p>
7811
7812 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7813 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7814 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7815 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7816 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7817 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7818 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7819
7820 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7821 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7822 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7823 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7824 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7825 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7826 utfordring også for andre plattformer.</p>
7827
7828 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7829 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7830 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7831 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7832 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7833 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7834 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7835 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7836 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7837 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7838 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7839 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7840 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7841 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7842 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7843 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7844
7845 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7846
7847 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7848 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7849 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7850 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7851 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7852 Kontact, Kopete, Amarok,
7853 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7854 rsync, backuppc m.m.</p>
7855
7856 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7857 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7858
7859 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7860
7861 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7862 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7863 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7864 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7865 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7866 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7867
7868 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7869 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7870 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7871
7872 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7873 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7874 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7875 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7876 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7877 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7878 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7879 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7880 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7881 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7882 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7883 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7884 sidelinjen.</p>
7885
7886       </div>
7887       <div class="tags">
7888
7889
7890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7891
7892
7893       </div>
7894     </div>
7895     <div class="padding"></div>
7896
7897     <div class="entry">
7898       <div class="title">
7899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7900       </div>
7901       <div class="date">
7902          1st August 2011
7903       </div>
7904       <div class="body">
7905         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7906 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7907 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7908 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7909 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7910 registrerer at det i Danmark
7911 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7912 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7913 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7914 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7915 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7916 innføres.</p>
7917
7918 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7919 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7920 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7921 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7922 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7923 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7924 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7925 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7926 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7927 og bør aldri glemmes.</p>
7928
7929       </div>
7930       <div class="tags">
7931
7932
7933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7934
7935
7936       </div>
7937     </div>
7938     <div class="padding"></div>
7939
7940     <div class="entry">
7941       <div class="title">
7942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7943       </div>
7944       <div class="date">
7945          2nd August 2011
7946       </div>
7947       <div class="body">
7948         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7949 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7950 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7951 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7952 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7953 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7954 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7955 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7956 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7957 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7958
7959 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7960 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7961 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7962 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7963 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7964
7965       </div>
7966       <div class="tags">
7967
7968
7969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7970
7971
7972       </div>
7973     </div>
7974     <div class="padding"></div>
7975
7976     <div class="entry">
7977       <div class="title">
7978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7979       </div>
7980       <div class="date">
7981          6th August 2011
7982       </div>
7983       <div class="body">
7984         <p>Via
7985 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7986 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7987 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7988 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7989 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7990 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7991 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7992 en befinner seg.</p>
7993
7994 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7995 NUUG en
7996 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7997 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7998
7999       </div>
8000       <div class="tags">
8001
8002
8003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8004
8005
8006       </div>
8007     </div>
8008     <div class="padding"></div>
8009
8010     <div class="entry">
8011       <div class="title">
8012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
8013       </div>
8014       <div class="date">
8015          7th August 2011
8016       </div>
8017       <div class="body">
8018         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8019 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8020 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
8021
8022 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
8023 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
8024 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
8025 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8026 nettleser over Internet.  Slike valg
8027 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
8028 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8029 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8030 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
8031
8032 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8033 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
8034 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
8035 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8036 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8037 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
8038 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8039 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8040 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
8041 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8042 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8043 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
8044 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8045 kunde/husstand.</p>
8046
8047 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8048 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8049 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8050 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8051 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
8052 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8053 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8054 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
8055 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8056 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8057 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8058 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
8059
8060 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
8061 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8062 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
8063 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8064 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8065 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8066 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
8067 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8068 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8069 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8070 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
8071 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8072 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8073 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8074 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8075 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
8076
8077       </div>
8078       <div class="tags">
8079
8080
8081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8082
8083
8084       </div>
8085     </div>
8086     <div class="padding"></div>
8087
8088     <div class="entry">
8089       <div class="title">
8090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
8091       </div>
8092       <div class="date">
8093         23rd August 2011
8094       </div>
8095       <div class="body">
8096         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8097 vi ble brått eier av et hus og skal
8098 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
8099 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
8100 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8101 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
8102 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8103 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8104 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
8105
8106       </div>
8107       <div class="tags">
8108
8109
8110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8111
8112
8113       </div>
8114     </div>
8115     <div class="padding"></div>
8116
8117     <div class="entry">
8118       <div class="title">
8119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
8120       </div>
8121       <div class="date">
8122          9th September 2011
8123       </div>
8124       <div class="body">
8125         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8126 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8127 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8128 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8129 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
8130 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8131 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
8132 nettsted</a>.</p>
8133
8134 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8135 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
8136 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
8137 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
8138 og
8139 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
8140
8141 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8142 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
8143 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
8144
8145 <p><ul>
8146
8147 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
8148   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
8149
8150 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8151 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
8152
8153 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8154   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
8155
8156 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
8157
8158 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
8159   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
8160
8161 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
8162   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
8163   2006.</li>
8164
8165 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
8166   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
8167
8168 </ul></p>
8169
8170 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8171 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8172 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
8173 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8174 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
8175
8176       </div>
8177       <div class="tags">
8178
8179
8180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8181
8182
8183       </div>
8184     </div>
8185     <div class="padding"></div>
8186
8187     <div class="entry">
8188       <div class="title">
8189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
8190       </div>
8191       <div class="date">
8192         13th September 2011
8193       </div>
8194       <div class="body">
8195         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8196 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8197 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
8198 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
8199 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8200 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8201 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8202 hemmelige valg.</p>
8203
8204 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8205 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8206 meg:</p>
8207
8208 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8209 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8210 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8211 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8212 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8213 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8214 stemmer.</p>
8215
8216 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8217 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8218 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8219 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8220 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8221 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8222 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8223 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8224 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8225 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8226 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8227 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8228 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
8229
8230 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8231 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8232 hindre dette.</p>
8233
8234 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8235 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8236 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8237 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
8238
8239 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8240 County, California hvordan
8241 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
8242 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
8243 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8244 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8245 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8246 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
8247 programvare, og tilgjengelig fra
8248 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
8249
8250       </div>
8251       <div class="tags">
8252
8253
8254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8255
8256
8257       </div>
8258     </div>
8259     <div class="padding"></div>
8260
8261     <div class="entry">
8262       <div class="title">
8263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
8264       </div>
8265       <div class="date">
8266         14th September 2011
8267       </div>
8268       <div class="body">
8269         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8270 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
8271 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
8272 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8273 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8274 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8275 valgsystemet.</p>
8276
8277       </div>
8278       <div class="tags">
8279
8280
8281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8282
8283
8284       </div>
8285     </div>
8286     <div class="padding"></div>
8287
8288     <div class="entry">
8289       <div class="title">
8290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
8291       </div>
8292       <div class="date">
8293         28th October 2011
8294       </div>
8295       <div class="body">
8296         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8297 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
8298 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8299 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8300 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8301 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8302 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8303 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8304 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8305 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
8306
8307 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8308 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8309 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8310 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8311 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8312 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8313 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8314 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8315 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8316 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8317 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8318 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
8319
8320 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8321 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8322 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
8323
8324 <p><blockquote>
8325 <pre>
8326 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8327 To: kontakt@min.kommune.no
8328
8329 Hei,
8330
8331 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8332 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8333 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8334 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8335 kommune-siden.
8336
8337 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8338 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8339 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8340
8341 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
8342 andre kommuner og fiksgatami.
8343 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
8344 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8345 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
8346
8347 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8348 overskriften "Min side / Selvbetjening".
8349
8350 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8351 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8352
8353    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8354    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8355    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8356    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8357    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8358    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8359    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8360    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8361    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8362   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8363   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8364   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8365   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8366   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8367   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8368   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8369   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8370   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8371   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8372   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8373   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8374   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8375   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8376   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8377   25. Nissedal kommune,
8378       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8379   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8380   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8381   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8382   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8383   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8384   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8385   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8386   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8387   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8388   35. Ullensvang Herad,
8389       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
8390   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8391   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8392   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8393   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8394   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8395 </pre>
8396 </blockquote></p>
8397
8398 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8399 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
8400 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8401 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8402 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8403 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8404 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8405 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
8406 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8407 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
8408
8409       </div>
8410       <div class="tags">
8411
8412
8413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8414
8415
8416       </div>
8417     </div>
8418     <div class="padding"></div>
8419
8420     <div class="entry">
8421       <div class="title">
8422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
8423       </div>
8424       <div class="date">
8425          5th November 2011
8426       </div>
8427       <div class="body">
8428         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8429 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8430 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8431 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8432 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8433
8434 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8435 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8436 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8437 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8438 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8439 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8440 episodene i en serie.</p>
8441
8442 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8443 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8444 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8445 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8446 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8447 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
8448 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
8449 meningsløs.</p>
8450
8451       </div>
8452       <div class="tags">
8453
8454
8455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8456
8457
8458       </div>
8459     </div>
8460     <div class="padding"></div>
8461
8462     <div class="entry">
8463       <div class="title">
8464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
8465       </div>
8466       <div class="date">
8467          9th November 2011
8468       </div>
8469       <div class="body">
8470         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8471 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8472 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8473 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8474 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8475 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8476 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8477 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8478 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8479 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
8480
8481 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8482 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8483 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8484 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8485 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
8486
8487 <p>Besøk
8488 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
8489 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8490 bidra.</p>
8491
8492 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8493 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8494 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
8495
8496 <ul>
8497
8498 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8499   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8500   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
8501
8502 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
8503   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
8504
8505 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
8506   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
8507
8508 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
8509   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8510   i foreningen Digitalt Personvern</li>
8511
8512 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
8513   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
8514
8515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
8516   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
8517   blogg</li>
8518
8519 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
8520   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
8521
8522 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
8523   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
8524
8525 </ul>
8526
8527       </div>
8528       <div class="tags">
8529
8530
8531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8532
8533
8534       </div>
8535     </div>
8536     <div class="padding"></div>
8537
8538     <div class="entry">
8539       <div class="title">
8540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
8541       </div>
8542       <div class="date">
8543         11th December 2011
8544       </div>
8545       <div class="body">
8546         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8547 intervjuer av
8548 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
8549
8550 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8551 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
8552 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
8553
8554 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8555
8556 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8557 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8558 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8559 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8560 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
8561
8562 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8563
8564 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8565 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8566 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8567 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8568 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
8569
8570 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8571
8572 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8573 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8574 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8575 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8576 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8577 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8578 og foreldre.</p>
8579
8580 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8581
8582 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8583 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8584 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8585 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
8586
8587 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8588
8589 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8590 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8591 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8592 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8593 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8594 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8595 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8596 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8597 på
8598 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
8599
8600 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8601 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8602 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8603 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
8604
8605 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8606 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8607
8608 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8609 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
8610
8611 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8612 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8613 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8614 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8615 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8616 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8617 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8618 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8619 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8620 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8621 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8622 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8623 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8624 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
8625
8626       </div>
8627       <div class="tags">
8628
8629
8630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8631
8632
8633       </div>
8634     </div>
8635     <div class="padding"></div>
8636
8637     <div class="entry">
8638       <div class="title">
8639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
8640       </div>
8641       <div class="date">
8642         18th January 2012
8643       </div>
8644       <div class="body">
8645         <p>I serien med intervjuer av folk i
8646 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
8647 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8648 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
8649 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8650 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
8651
8652 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8653
8654 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8655 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
8656 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8657 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
8658 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8659 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8660 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8661 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8662 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
8663 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
8664
8665 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8666
8667 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
8668 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8669 dette ble levert.</p>
8670
8671 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8672
8673 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8674 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8675 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8676 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8677 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
8678
8679 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8680 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
8681 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
8682 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8683 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8684 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8685 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
8686
8687 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8688 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
8689 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8690 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8691 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8692 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8693 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
8694
8695 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8696 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8697 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
8698 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8699 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8700 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8701 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8702 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8703 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8704 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8705 nå.</p>
8706
8707 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8708 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8709 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
8710 oss.</p>
8711
8712 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8713 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8714 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8715 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
8716
8717 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8718
8719 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8720 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8721 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8722 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8723 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8724 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
8725
8726 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
8727 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8728 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
8729 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
8730 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8731 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8732 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8733 på hvilket OS man bruker.</p>
8734
8735 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8736 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
8737
8738 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8739
8740 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
8741 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8742 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8743 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8744 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
8745
8746 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8747 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8748
8749 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8750 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8751 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
8752 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
8753 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
8754 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
8755 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8756 hjemme.</p>
8757
8758       </div>
8759       <div class="tags">
8760
8761
8762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8763
8764
8765       </div>
8766     </div>
8767     <div class="padding"></div>
8768
8769     <div class="entry">
8770       <div class="title">
8771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
8772       </div>
8773       <div class="date">
8774         26th January 2012
8775       </div>
8776       <div class="body">
8777         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8778 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
8779 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
8780
8781 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8782 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8783 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8784 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8785 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8786 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
8787
8788 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
8789 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
8790 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
8791 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
8792
8793 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
8794 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
8795 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
8796 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
8797 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
8798 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
8799 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
8800 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
8801 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
8802 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
8803 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
8804 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
8805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
8806 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
8807 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
8808 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8809 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
8810 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8811 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
8812 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
8813 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
8814 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
8815
8816       </div>
8817       <div class="tags">
8818
8819
8820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8821
8822
8823       </div>
8824     </div>
8825     <div class="padding"></div>
8826
8827     <div class="entry">
8828       <div class="title">
8829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
8830       </div>
8831       <div class="date">
8832          7th February 2012
8833       </div>
8834       <div class="body">
8835         <p>I serien med intervjuer av folk i
8836 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
8837 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
8838
8839 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8840
8841 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8842 mere.</p>
8843
8844 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8845
8846 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8847 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8848 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8849 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
8850
8851 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8852 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8853 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8854 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8855 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8856 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
8857
8858 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8859
8860 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8861 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8862 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8863 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8864 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
8865
8866 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8867
8868 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8869 versjoner.</p>
8870
8871 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8872 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8873 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8874 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8875 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8876 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8877 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
8878
8879 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8880
8881 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8882 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
8883 en hel haug andre ved behov :-)</p>
8884
8885 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8886 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8887 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8888 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
8889 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8890 også.</p>
8891
8892 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8893 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8894
8895 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8896 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8897 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8898 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8899 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8900 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8901 bruker.</p>
8902
8903 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8904 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8905 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8906 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8907 vil ha det.</p>
8908
8909       </div>
8910       <div class="tags">
8911
8912
8913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8914
8915
8916       </div>
8917     </div>
8918     <div class="padding"></div>
8919
8920     <div class="entry">
8921       <div class="title">
8922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
8923       </div>
8924       <div class="date">
8925         18th February 2012
8926       </div>
8927       <div class="body">
8928         <p>I serien med intervjuer av folk i
8929 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8930 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8931 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8932 Skolen</a>.</p>
8933
8934 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8935
8936 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8937 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8938 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
8939
8940 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8941
8942 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8943 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8944 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8945 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8946 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8947 familien.</p>
8948
8949 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8950
8951 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8952 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8953 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8954 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8955 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
8956
8957 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8958
8959 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8960 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8961 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8962 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
8963
8964 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8965
8966 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8967 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8968 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8969 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8970 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8971 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8972 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8973 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
8974
8975 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8976 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8977
8978 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8979 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8980 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8981 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8982 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8983 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8984 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8985 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8986 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8987 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
8988
8989       </div>
8990       <div class="tags">
8991
8992
8993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8994
8995
8996       </div>
8997     </div>
8998     <div class="padding"></div>
8999
9000     <div class="entry">
9001       <div class="title">
9002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
9003       </div>
9004       <div class="date">
9005         21st February 2012
9006       </div>
9007       <div class="body">
9008         <p>I serien med intervjuer av folk i
9009 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9010 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9011 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9012 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
9013
9014 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9015
9016 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9017 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9018 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9019 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9020 på like vilkår.  Nå er det
9021 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
9022 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9023 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
9024
9025 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9026
9027 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9028 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9029 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9030 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9031 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9032 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9033 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9034 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9035 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
9036
9037 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9038 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9039 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9040 en periode på 5-6 år.</p>
9041
9042 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9043 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9044 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9045 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9046 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9047 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9048 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
9049 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
9050 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
9051 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
9052
9053 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9054
9055 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
9056 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
9057 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
9058 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
9059
9060 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
9061 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
9062 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
9063 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
9064 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
9065 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
9066 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
9067 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
9068
9069 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
9070 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
9071 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
9072 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
9073 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
9074 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
9075 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
9076 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
9077 PC-er.</p>
9078
9079 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9080
9081 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
9082 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
9083 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
9084 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
9085 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
9086 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
9087 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
9088 Foundation.</p>
9089
9090 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
9091 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
9092 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
9093 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
9094 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
9095 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
9096 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
9097 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
9098
9099 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
9100 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
9101 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
9102 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
9103 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
9104 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
9105 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
9106 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
9107
9108 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
9109 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
9110 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
9111 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
9112 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
9113 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
9114 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
9115 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
9116 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
9117 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
9118
9119 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9120
9121 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
9122 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
9123 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
9124 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
9125 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
9126 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
9127
9128 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9129 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9130
9131 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
9132 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
9133 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
9134 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
9135 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
9136 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
9137 støttetjenester.</p>
9138
9139 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
9140 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
9141 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
9142 selges til kommuner.</p>
9143
9144       </div>
9145       <div class="tags">
9146
9147
9148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9149
9150
9151       </div>
9152     </div>
9153     <div class="padding"></div>
9154
9155     <div class="entry">
9156       <div class="title">
9157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
9158       </div>
9159       <div class="date">
9160         27th February 2012
9161       </div>
9162       <div class="body">
9163         <p>I serien med intervjuer av folk i
9164 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
9165 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9166 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9167 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
9168
9169 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9170
9171 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
9172 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9173 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
9174
9175 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9176
9177 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9178 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9179 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9180 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
9181
9182 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
9183 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9184
9185 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9186 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
9187
9188 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9189
9190 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9191 løsninger.</p>
9192
9193 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9194 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9195
9196 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9197 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9198 under dette.</p>
9199
9200       </div>
9201       <div class="tags">
9202
9203
9204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9205
9206
9207       </div>
9208     </div>
9209     <div class="padding"></div>
9210
9211     <div class="entry">
9212       <div class="title">
9213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
9214       </div>
9215       <div class="date">
9216          2nd March 2012
9217       </div>
9218       <div class="body">
9219         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9220 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9221 overraske over at den så ut til å kjøre
9222 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
9223 Professional</a>.</p>
9224
9225 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
9226
9227 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9228 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9229 I følge Wikipedia og
9230 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
9231 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9232 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9233 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
9234
9235 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
9236 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
9237 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
9238
9239       </div>
9240       <div class="tags">
9241
9242
9243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9244
9245
9246       </div>
9247     </div>
9248     <div class="padding"></div>
9249
9250     <div class="entry">
9251       <div class="title">
9252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
9253       </div>
9254       <div class="date">
9255          5th March 2012
9256       </div>
9257       <div class="body">
9258         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9259 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
9260 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
9261 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9262 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
9263 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9264 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9265 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9266 for folkene i Hamar kommune!</p>
9267
9268 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9269 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
9270
9271 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9272 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
9273
9274 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9275 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9276 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9277 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9278 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
9279
9280       </div>
9281       <div class="tags">
9282
9283
9284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9285
9286
9287       </div>
9288     </div>
9289     <div class="padding"></div>
9290
9291     <div class="entry">
9292       <div class="title">
9293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9294       </div>
9295       <div class="date">
9296         12th March 2012
9297       </div>
9298       <div class="body">
9299         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9300 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9301 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9302 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9303 styremedlem i foreningen
9304 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9305 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9306 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9307 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9308 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9309 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9310 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9311 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9312 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9313 veien.</p>
9314
9315 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9316
9317 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9318 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9319 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9320 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9321 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9322 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9323 slutten.</p>
9324
9325 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9326
9327 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9328 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9329 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9330 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9331 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9332 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9333 admin-siden).</p>
9334
9335 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9336
9337 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9338 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9339 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9340 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9341 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9342 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9343
9344 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9345
9346 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9347 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9348 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9349 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9350 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9351 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9352 sette slike krav til leverandørene.</p>
9353
9354 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9355
9356 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9357 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9358 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9359 alle programarkivene som finnes.</p>
9360
9361 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9362 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9363
9364 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9365 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9366 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9367 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9368 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9369 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9370 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9371 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9372 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9373 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9374 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9375 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9376 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9377 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9378 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9379 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
9380 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
9381 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
9382
9383       </div>
9384       <div class="tags">
9385
9386
9387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9388
9389
9390       </div>
9391     </div>
9392     <div class="padding"></div>
9393
9394     <div class="entry">
9395       <div class="title">
9396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
9397       </div>
9398       <div class="date">
9399         13th March 2012
9400       </div>
9401       <div class="body">
9402         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9403 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
9404 er tilgjengelige allerede og
9405 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
9406 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9407 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9408 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9409 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9410 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9411 likevel.</p>
9412
9413       </div>
9414       <div class="tags">
9415
9416
9417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9418
9419
9420       </div>
9421     </div>
9422     <div class="padding"></div>
9423
9424     <div class="entry">
9425       <div class="title">
9426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
9427       </div>
9428       <div class="date">
9429         19th March 2012
9430       </div>
9431       <div class="body">
9432         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9433 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9434 Et eksempel er
9435 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
9436 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9437 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9438 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9439 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
9440 2011</a>, som bruker informasjon fra
9441 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
9442 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9443 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9444 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9445 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9446 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9447 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
9448
9449 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9450 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9451 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9452 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9453 bekreftet med offentlige kilder.</p>
9454
9455 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
9456 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9457 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9458 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9459 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9460 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9461 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9462 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
9463
9464 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9465 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9466 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
9467
9468 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9469 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9470 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9471 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
9472
9473 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9474 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
9475
9476       </div>
9477       <div class="tags">
9478
9479
9480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9481
9482
9483       </div>
9484     </div>
9485     <div class="padding"></div>
9486
9487     <div class="entry">
9488       <div class="title">
9489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
9490       </div>
9491       <div class="date">
9492         27th March 2012
9493       </div>
9494       <div class="body">
9495         <p>Næringsminister Trond Giske er av
9496 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
9497 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
9498
9499 <p><blockquote>
9500 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9501 større hest”
9502 </blockquote></p>
9503
9504 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9505 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9506 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
9507 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
9508 men raskere hester.</p>
9509
9510 <p>I følge
9511 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
9512 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
9513 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9514 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9515 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
9516 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9517 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
9518
9519 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9520 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9521 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
9522
9523       </div>
9524       <div class="tags">
9525
9526
9527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9528
9529
9530       </div>
9531     </div>
9532     <div class="padding"></div>
9533
9534     <div class="entry">
9535       <div class="title">
9536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
9537       </div>
9538       <div class="date">
9539         28th March 2012
9540       </div>
9541       <div class="body">
9542         <p>I serien med intervjuer av folk i
9543 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
9544 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
9545 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
9546
9547 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9548
9549 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
9550 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
9551 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
9552 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
9553
9554 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
9555 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
9556 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
9557 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
9558 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
9559 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
9560 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
9561 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
9562
9563 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
9564 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9565
9566 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
9567 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
9568 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
9569 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
9570 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
9571 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
9572 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
9573 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
9574 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
9575 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
9576 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
9577 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
9578 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
9579 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
9580 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
9581 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
9582 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
9583 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
9584 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
9585 logistikkproblemer.</p>
9586
9587 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9588
9589 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
9590 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
9591 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
9592 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
9593 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
9594 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
9595 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
9596 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
9597 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
9598 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
9599 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
9600 samarbeid med andre.
9601
9602 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
9603 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
9604 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
9605
9606 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9607
9608 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
9609 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
9610 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
9611 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
9612 dette for enhver pris.</p>
9613
9614 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
9615 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
9616 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
9617 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
9618 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
9619 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
9620 sliter med uansett OS.</p>
9621
9622 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
9623 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
9624 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
9625 skrivere og annen daglig drift.</p>
9626
9627 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
9628 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
9629 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
9630 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
9631 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
9632 mer som krydder å regne.</p>
9633
9634 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
9635 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
9636 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
9637 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
9638 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
9639 en jungel å bevege seg i.</p>
9640
9641 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
9642 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
9643 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
9644 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
9645 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
9646 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
9647 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
9648 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
9649 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
9650 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
9651
9652 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9653
9654 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9655 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9656 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9657 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9658 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9659 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9660 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9661 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9662 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9663 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9664 Bill G sine produkter.
9665
9666 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9667 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9668
9669 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9670 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9671 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9672 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9673 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9674 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9675 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9676 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9677 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
9678
9679       </div>
9680       <div class="tags">
9681
9682
9683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9684
9685
9686       </div>
9687     </div>
9688     <div class="padding"></div>
9689
9690     <div class="entry">
9691       <div class="title">
9692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
9693       </div>
9694       <div class="date">
9695         30th March 2012
9696       </div>
9697       <div class="body">
9698         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
9699 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
9700 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
9701
9702 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
9703 landsgjennomsnittet</strong></p>
9704
9705 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
9706
9707 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
9708 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
9709 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
9710 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
9711 dårligere enn snittet i landet.</p>
9712
9713 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
9714 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
9715 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
9716 Nord-Odal:</p>
9717
9718 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
9719 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
9720 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
9721 pengene."</blockquote></p>
9722
9723 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
9724 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
9725 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
9726 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
9727 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
9728 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
9729 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
9730 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
9731
9732 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
9733
9734 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
9735 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
9736 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
9737 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
9738 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
9739 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
9740 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
9741 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
9742
9743 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
9744 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
9745 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
9746 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
9747 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
9748 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
9749 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
9750 Norge og verden.</p>
9751
9752 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
9753
9754 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
9755 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
9756
9757 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9758
9759 <p>Knut Yrvin</p>
9760
9761 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
9762
9763 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
9764 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
9765
9766 <p><strong>Referanser</strong></p>
9767
9768 <p><ul>
9769
9770  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
9771  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
9772  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
9773  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
9774  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
9775  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
9776  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
9777
9778 </ul></p>
9779
9780       </div>
9781       <div class="tags">
9782
9783
9784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9785
9786
9787       </div>
9788     </div>
9789     <div class="padding"></div>
9790
9791     <div class="entry">
9792       <div class="title">
9793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
9794       </div>
9795       <div class="date">
9796         30th March 2012
9797       </div>
9798       <div class="body">
9799         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
9800 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
9801 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
9802 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
9803 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
9804 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
9805 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
9806 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
9807 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
9808 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
9809 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
9810 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
9811
9812 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
9813 FiksGataMi.</p>
9814
9815       </div>
9816       <div class="tags">
9817
9818
9819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9820
9821
9822       </div>
9823     </div>
9824     <div class="padding"></div>
9825
9826     <div class="entry">
9827       <div class="title">
9828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
9829       </div>
9830       <div class="date">
9831         13th April 2012
9832       </div>
9833       <div class="body">
9834         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
9835 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
9836 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
9837 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
9838 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
9839
9840       </div>
9841       <div class="tags">
9842
9843
9844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9845
9846
9847       </div>
9848     </div>
9849     <div class="padding"></div>
9850
9851     <div class="entry">
9852       <div class="title">
9853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
9854       </div>
9855       <div class="date">
9856         15th April 2012
9857       </div>
9858       <div class="body">
9859         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
9860 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
9861 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
9862 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
9863 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
9864
9865 <p><blockquote>
9866
9867 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
9868 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
9869 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
9870 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
9871 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
9872 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
9873 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
9874
9875 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
9876 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
9877 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
9878 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
9879 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
9880 er:</p>
9881
9882 <ul>
9883 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
9884 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
9885 </ul>
9886
9887 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
9888 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
9889 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
9890 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
9891 dialog med informantene.</p>
9892
9893 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
9894 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
9895 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
9896 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
9897 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
9898 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
9899 OpenOffice.org.</p>
9900
9901 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
9902 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
9903 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
9904 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
9905 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
9906 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
9907 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
9908 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
9909 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
9910 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
9911 formater.</p>
9912
9913 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
9914 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
9915 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
9916 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
9917 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
9918 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
9919 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
9920 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
9921 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
9922 </blockquote></p>
9923
9924 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
9925 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
9926 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
9927 til DUO...</p>
9928
9929
9930       </div>
9931       <div class="tags">
9932
9933
9934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9935
9936
9937       </div>
9938     </div>
9939     <div class="padding"></div>
9940
9941     <div class="entry">
9942       <div class="title">
9943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
9944       </div>
9945       <div class="date">
9946         22nd April 2012
9947       </div>
9948       <div class="body">
9949         <p>I
9950 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
9951 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
9952 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
9953 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
9954 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
9955 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
9956
9957 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
9958 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
9959 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
9960 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
9961 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
9962 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
9963 git</a>.</p>
9964
9965 <p>På
9966 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
9967 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
9968 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
9969 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
9970 til å ta en sniktitt.</p>
9971
9972       </div>
9973       <div class="tags">
9974
9975
9976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9977
9978
9979       </div>
9980     </div>
9981     <div class="padding"></div>
9982
9983     <div class="entry">
9984       <div class="title">
9985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
9986       </div>
9987       <div class="date">
9988         27th April 2012
9989       </div>
9990       <div class="body">
9991         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
9992 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
9993 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9994 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
9995 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
9996 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
9997 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
9998 sider med innspill</a>.</p>
9999
10000       </div>
10001       <div class="tags">
10002
10003
10004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10005
10006
10007       </div>
10008     </div>
10009     <div class="padding"></div>
10010
10011     <div class="entry">
10012       <div class="title">
10013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
10014       </div>
10015       <div class="date">
10016         11th May 2012
10017       </div>
10018       <div class="body">
10019         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
10020 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
10021 jeg hadde noen kommentarer til
10022 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
10023 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
10024 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
10025 sitater i
10026 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
10027 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
10028
10029 <p><blockquote>
10030 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
10031
10032 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
10033 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
10034 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
10035 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
10036 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
10037
10038 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
10039 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
10040 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
10041 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
10042 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
10043 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
10044 tillatelse fra det offentlige.</p>
10045
10046 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
10047 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
10048 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
10049 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
10050 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
10051 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
10052 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
10053 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
10054 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
10055 </blockquote></p>
10056
10057       </div>
10058       <div class="tags">
10059
10060
10061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10062
10063
10064       </div>
10065     </div>
10066     <div class="padding"></div>
10067
10068     <div class="entry">
10069       <div class="title">
10070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
10071       </div>
10072       <div class="date">
10073         15th May 2012
10074       </div>
10075       <div class="body">
10076         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
10077 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
10078 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
10079 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
10080 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
10081 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
10082 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
10083 = uinteressant"</a>.</p>
10084
10085 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
10086 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
10087 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
10088 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
10089 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
10090
10091 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
10092 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
10093 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
10094 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
10095 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
10096 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
10097 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
10098 har i dag fokus på Linux.</p>
10099
10100       </div>
10101       <div class="tags">
10102
10103
10104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10105
10106
10107       </div>
10108     </div>
10109     <div class="padding"></div>
10110
10111     <div class="entry">
10112       <div class="title">
10113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
10114       </div>
10115       <div class="date">
10116         20th May 2012
10117       </div>
10118       <div class="body">
10119         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
10120 musiker og mannen bak
10121 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
10122 i Rosegarden</a>
10123 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
10124 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
10125 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
10126 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
10127 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
10128 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
10129
10130 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10131
10132 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
10133 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
10134 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
10135 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
10136 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
10137 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
10138 musikkundervisning.</p>
10139
10140 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
10141 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
10142
10143 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
10144 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
10145 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
10146 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
10147 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
10148 dette operativsystemet.</p>
10149
10150 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10151
10152 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
10153 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
10154 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
10155 Skolelinuxprosjektet.</p>
10156
10157 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10158
10159 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
10160 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
10161 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
10162 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
10163 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
10164
10165 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10166
10167 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
10168 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
10169 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
10170
10171 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
10172 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
10173 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
10174 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
10175 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
10176 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
10177 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
10178 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
10179 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
10180 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
10181 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
10182 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
10183
10184 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
10185 fullført en ønsket oppgave.</p>
10186
10187 <p>Eksempel:</p>
10188
10189 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
10190 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
10191 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
10192 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
10193 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
10194 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
10195
10196 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
10197 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
10198 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
10199
10200 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
10201 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
10202 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
10203
10204 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
10205 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
10206 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
10207 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
10208 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
10209 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
10210 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
10211 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
10212
10213 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10214
10215 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
10216 k3b, openttd og libreoffice.
10217
10218 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10219 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10220
10221 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
10222 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
10223 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
10224 alternativer.
10225
10226       </div>
10227       <div class="tags">
10228
10229
10230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10231
10232
10233       </div>
10234     </div>
10235     <div class="padding"></div>
10236
10237     <div class="entry">
10238       <div class="title">
10239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
10240       </div>
10241       <div class="date">
10242         21st May 2012
10243       </div>
10244       <div class="body">
10245         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
10246 standardkatalog v3.1 blitt
10247 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
10248 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
10249 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
10250 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
10251 er
10252 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
10253 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
10254 med sin blinde kone blant annet
10255 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
10256 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
10257
10258 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
10259 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
10260 grunnlag:</p>
10261
10262 <p><blockquote>
10263 <p>Bruk av fri programvare
10264
10265 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
10266 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
10267 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
10268 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
10269 universelt utformet."</p>
10270
10271 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
10272 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
10273 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
10274 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
10275 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
10276 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
10277
10278 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
10279 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
10280 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
10281 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
10282 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
10283 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
10284 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
10285 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
10286 programvareleverandør/produsent.</p>
10287
10288 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
10289 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
10290 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
10291
10292 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
10293 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
10294 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
10295 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
10296 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
10297 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
10298 hjelpemiddelprogramvare.</p>
10299
10300 </blockquote></p>
10301
10302 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
10303 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
10304 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
10305 fungerer fint også for blinde.</p>
10306
10307 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
10308 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
10309 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
10310 utmerket for blinde.</p>
10311
10312       </div>
10313       <div class="tags">
10314
10315
10316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10317
10318
10319       </div>
10320     </div>
10321     <div class="padding"></div>
10322
10323     <div class="entry">
10324       <div class="title">
10325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
10326       </div>
10327       <div class="date">
10328         28th May 2012
10329       </div>
10330       <div class="body">
10331         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
10332 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
10333 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
10334 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
10335 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
10336 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
10337 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
10338 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
10339 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
10340 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
10341 API-dokumentasjon.</p>
10342
10343 <p>Utrolig nok er det i følge
10344 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
10345 Næringsliv</a> og
10346 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
10347 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
10348 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
10349 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
10350 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
10351 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
10352 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
10353 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
10354 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
10355
10356 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
10357 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
10358 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
10359 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
10360 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
10361 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
10362 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
10363
10364 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
10365
10366 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
10367
10368 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
10369 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
10370 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
10371 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
10372 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
10373 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
10374 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
10375 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
10376 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
10377
10378 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
10379
10380 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
10381
10382 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
10383 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
10384 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
10385 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
10386 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
10387 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
10388
10389 <p><pre>
10390 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
10391 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
10392 &lt;STASJON&gt;
10393 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
10394 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
10395 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
10396 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
10397 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
10398 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
10399 &lt;/STASJON&gt;
10400 &lt;STASJON&gt;
10401 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
10402 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
10403 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
10404 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
10405 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
10406 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
10407 &lt;/STASJON&gt;
10408 [...]
10409 &lt;STASJON&gt;
10410 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
10411 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
10412 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
10413 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
10414 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
10415 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
10416 &lt;/STASJON&gt;
10417 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
10418 </pre></p>
10419
10420 <p><b>GetBanStatus</b></p>
10421
10422 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
10423
10424 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
10425 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
10426 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
10427 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
10428 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
10429 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
10430 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
10431 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
10432
10433 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
10434
10435 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
10436
10437 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
10438 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
10439 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
10440 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
10441 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
10442 det skal hentes ut informasjon.</p>
10443
10444 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
10445 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
10446 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
10447
10448 <p><table>
10449 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
10450 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
10451 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
10452 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
10453 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
10454 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
10455 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
10456 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
10457 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
10458 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
10459 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
10460 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
10461 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
10462 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
10463 </table></p>
10464
10465 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
10466 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
10467 disel.</p>
10468
10469 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
10470
10471 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
10472
10473 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
10474 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
10475 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
10476 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
10477
10478 <p><b>AllePriser</b></p>
10479
10480 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
10481
10482 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
10483 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
10484 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
10485 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
10486 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
10487
10488       </div>
10489       <div class="tags">
10490
10491
10492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10493
10494
10495       </div>
10496     </div>
10497     <div class="padding"></div>
10498
10499     <div class="entry">
10500       <div class="title">
10501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
10502       </div>
10503       <div class="date">
10504         30th May 2012
10505       </div>
10506       <div class="body">
10507         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
10508 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
10509 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
10510 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
10511 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
10512 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
10513 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
10514 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
10515 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
10516 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
10517 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
10518 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
10519 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
10520 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
10521 titt på
10522 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
10523 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
10524 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
10525 bensinprisene i Norge
10526 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
10527 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
10528 bensinstasjoner.</p>
10529
10530 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
10531 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
10532 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
10533 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
10534 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
10535 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
10536 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
10537 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
10538 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
10539
10540       </div>
10541       <div class="tags">
10542
10543
10544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
10545
10546
10547       </div>
10548     </div>
10549     <div class="padding"></div>
10550
10551     <div class="entry">
10552       <div class="title">
10553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
10554       </div>
10555       <div class="date">
10556         31st May 2012
10557       </div>
10558       <div class="body">
10559         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
10560 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
10561 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
10562 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
10563 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
10564 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
10565 dag.</p>
10566
10567 <dl>
10568
10569 <dt>Dinside.no nettside</dt>
10570
10571 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
10572 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
10573 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
10574 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
10575 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
10576 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
10577 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
10578 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
10579 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
10580 området 10-35, og jeg har startet på
10581 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
10582 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
10583
10584 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
10585
10586 <dd>I fjor lanserte
10587 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
10588 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
10589 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
10590 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
10591 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
10592 kan hentes ut ved hjelp av et
10593 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
10594 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
10595 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
10596 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
10597
10598
10599
10600 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
10601
10602 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
10603 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
10604 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
10605 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
10606 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
10607 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
10608
10609 <dt>bensinpris.net</dt>
10610
10611 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
10612 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
10613 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
10614 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
10615 tiden.</dd>
10616
10617 </dl>
10618
10619 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
10620 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
10621 inn driftstoffpriser hver måned og
10622 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
10623 PDF-format</a>.</p>
10624
10625 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
10626 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
10627 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
10628 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
10629 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
10630 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
10631 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
10632 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
10633 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
10634 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
10635 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
10636 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
10637
10638 <table>
10639
10640 <tr>
10641 <th>Tjeneste</th>
10642 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
10643 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
10644 <th>Publisert API for inn-legging</th>
10645 <th>Publisert API for ut-henting</th>
10646 <th>Publisert alle priser</th>
10647 <th>Publisert database</th>
10648 <th>Lands-dekkende</th>
10649 </tr>
10650
10651 <tr>
10652 <td>Dinside</td>
10653 <td>(ja)</td>
10654 <td>nei</td>
10655 <td>nei</td>
10656 <td>nei</td>
10657 <td>ja</td>
10658 <td>(ja)</td>
10659 <td>ja</td>
10660 </tr>
10661
10662 <tr>
10663 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
10664 <td>nei</td>
10665 <td>ja</td>
10666 <td>(ja)</td>
10667 <td>(ja)</td>
10668 <td>nei</td>
10669 <td>nei</td>
10670 <td>ja</td>
10671 </tr>
10672
10673 <tr>
10674 <td>drivstoffpriser.no</td>
10675 <td>ja</td>
10676 <td>ja</td>
10677 <td>nei</td>
10678 <td>nei</td>
10679 <td>nei</td>
10680 <td>nei</td>
10681 <td>ja</td>
10682 </tr>
10683
10684 <tr>
10685 <td>bensinpris.net</td>
10686 <td>ja</td>
10687 <td>nei</td>
10688 <td>nei</td>
10689 <td>nei</td>
10690 <td>nei</td>
10691 <td>nei</td>
10692 <td>nei</td>
10693 </tr>
10694
10695 </table>
10696
10697 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
10698 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
10699 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
10700 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
10701 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
10702 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
10703 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
10704
10705 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
10706 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
10707 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
10708 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
10709
10710       </div>
10711       <div class="tags">
10712
10713
10714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10715
10716
10717       </div>
10718     </div>
10719     <div class="padding"></div>
10720
10721     <div class="entry">
10722       <div class="title">
10723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
10724       </div>
10725       <div class="date">
10726          1st June 2012
10727       </div>
10728       <div class="body">
10729         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
10730 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
10731 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
10732 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
10733 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
10734 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
10735 som PDF</a> fra DIFI).</p>
10736
10737 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
10738 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
10739 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
10740 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
10741 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
10742 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
10743 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
10744 det).</p>
10745
10746 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
10747 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
10748 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
10749 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
10750 informasjon på som åpne data.  Jeg har
10751 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
10752 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
10753
10754 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
10755 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
10756 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
10757 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
10758 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
10759 med får en kopi.</p>
10760
10761       </div>
10762       <div class="tags">
10763
10764
10765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10766
10767
10768       </div>
10769     </div>
10770     <div class="padding"></div>
10771
10772     <div class="entry">
10773       <div class="title">
10774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
10775       </div>
10776       <div class="date">
10777          2nd June 2012
10778       </div>
10779       <div class="body">
10780         <p>Jeg oppdaget nylig en
10781 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
10782 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
10783 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
10784 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
10785 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
10786
10787 <p><blockquote>
10788
10789 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
10790 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
10791
10792 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
10793 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
10794 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
10795 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
10796 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
10797 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
10798 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
10799 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
10800 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
10801 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
10802 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
10803 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
10804 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
10805 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
10806 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
10807 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
10808 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
10809 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
10810 forvaltningslovens krav.</p>
10811
10812 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
10813 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
10814 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
10815 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
10816 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
10817
10818 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
10819
10820 </blockquote></p>
10821
10822 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
10823 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
10824
10825       </div>
10826       <div class="tags">
10827
10828
10829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10830
10831
10832       </div>
10833     </div>
10834     <div class="padding"></div>
10835
10836     <div class="entry">
10837       <div class="title">
10838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
10839       </div>
10840       <div class="date">
10841         10th June 2012
10842       </div>
10843       <div class="body">
10844         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
10845 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
10846 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
10847 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
10848 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
10849 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
10850 etater.</p>
10851
10852 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
10853 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
10854 opp</a> ved hjelp av
10855 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
10856 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
10857 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
10858
10859 <p><table border="1">
10860 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
10861 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
10862 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
10863 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
10864 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
10865 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
10866 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
10867 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
10868 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
10869 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
10870 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
10871 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
10872 </table></p>
10873
10874 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
10875 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
10876 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
10877 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
10878 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
10879 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
10880 dag beregnet fra
10881 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
10882 Scraperwiki-database</a>:</p>
10883
10884 <p><table border="1">
10885
10886 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
10887 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
10888 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
10889 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
10890 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
10891 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
10892 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
10893 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
10894 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
10895 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
10896 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
10897 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
10898 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
10899 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
10900 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
10901
10902 </table></p>
10903
10904 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
10905 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
10906 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
10907 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
10908
10909 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
10910 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
10911 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
10912 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
10913
10914       </div>
10915       <div class="tags">
10916
10917
10918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
10919
10920
10921       </div>
10922     </div>
10923     <div class="padding"></div>
10924
10925     <div class="entry">
10926       <div class="title">
10927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
10928       </div>
10929       <div class="date">
10930         15th June 2012
10931       </div>
10932       <div class="body">
10933         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
10934 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
10935 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
10936 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
10937 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
10938 lager en
10939 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
10940 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
10941 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
10942 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
10943 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
10944 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
10945 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
10946 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
10947
10948 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
10949 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
10950 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
10951 Doffin</a> følgende:</p>
10952
10953 <p><blockquote>
10954
10955 <p>Opphavsrett mv</p>
10956
10957 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
10958 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
10959 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
10960 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
10961 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
10962
10963 </blockquote></p>
10964
10965 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
10966 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
10967 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
10968 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
10969 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
10970 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
10971 informasjonen allerede er publisert.</p>
10972
10973       </div>
10974       <div class="tags">
10975
10976
10977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
10978
10979
10980       </div>
10981     </div>
10982     <div class="padding"></div>
10983
10984     <div class="entry">
10985       <div class="title">
10986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
10987       </div>
10988       <div class="date">
10989         19th June 2012
10990       </div>
10991       <div class="body">
10992         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
10993 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
10994 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
10995 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
10996 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
10997 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
10998 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
10999 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
11000 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
11001 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
11002 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
11003 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
11004 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
11005 artikkel om at selgerne av
11006 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
11007 Sorgenfri</a> i Trondheim også
11008 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
11009 utenlandske selgere</a>.</p>
11010
11011 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
11012 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
11013 referanser om temaet, fant jeg et
11014 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
11015 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
11016 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
11017 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
11018 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
11019 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
11020 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
11021 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
11022 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
11023 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
11024 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
11025 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
11026 Norge ekskluderes.</p>
11027
11028 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
11029 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
11030 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
11031 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
11032 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
11033
11034       </div>
11035       <div class="tags">
11036
11037
11038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11039
11040
11041       </div>
11042     </div>
11043     <div class="padding"></div>
11044
11045     <div class="entry">
11046       <div class="title">
11047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
11048       </div>
11049       <div class="date">
11050         21st June 2012
11051       </div>
11052       <div class="body">
11053         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
11054 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
11055 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
11056 fri og åpen standard</a> i henhold til
11057 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
11058 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
11059 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
11060 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
11061 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
11062 nødvendig, så har store aktører som
11063 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
11064 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
11065 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
11066 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
11067 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
11068 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
11069 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
11070 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
11071 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
11072
11073 <p><blockquote>
11074
11075 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
11076 <br>From: Petter Reinholdtsen
11077 <br>To: postmottak@dss.dep.no
11078 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
11079
11080 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
11081 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
11082 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
11083 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
11084
11085 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
11086 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
11087 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
11088 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
11089 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
11090 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
11091 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
11092
11093 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
11094 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
11095 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
11096
11097 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
11098 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
11099 &gt;:</p>
11100
11101 <p><blockquote>
11102
11103   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
11104   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
11105   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
11106   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
11107   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
11108   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
11109   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
11110   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
11111   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
11112   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
11113   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
11114
11115 </blockquote></p>
11116
11117 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
11118 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
11119
11120 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
11121 følgende klausul i følge &lt;URL:
11122 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
11123 &gt;:</p>
11124
11125 <p><blockquote>
11126
11127   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
11128   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
11129   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
11130   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
11131   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
11132   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
11133   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
11134   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
11135   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
11136   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
11137   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
11138 </blockquote></p>
11139
11140 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
11141 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
11142 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
11143 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
11144
11145 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
11146 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
11147 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
11148 </blockquote></p>
11149
11150 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
11151 her.</p>
11152
11153       </div>
11154       <div class="tags">
11155
11156
11157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11158
11159
11160       </div>
11161     </div>
11162     <div class="padding"></div>
11163
11164     <div class="entry">
11165       <div class="title">
11166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
11167       </div>
11168       <div class="date">
11169         23rd June 2012
11170       </div>
11171       <div class="body">
11172         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
11173 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
11174 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
11175 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
11176 De siste dagene har
11177 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
11178 (16. juni),
11179 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
11180 Utenriks</a> (11. juni),
11181 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
11182 Reise</a> (22. juni),
11183 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
11184 (22. juni) og
11185 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
11186 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
11187 en kopi av den Østeriske
11188 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
11189 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
11190 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
11191 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
11192 har hatt en sak i dag i tillegg til en
11193 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
11194 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
11195
11196 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
11197 Norges del er hus i en by beskyttet i
11198 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
11199 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
11200 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
11201 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
11202 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
11203 åndsverkloven.</p>
11204
11205 <p>Hallstatt står på
11206 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
11207 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
11208 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
11209 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
11210 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
11211 vil.</p>
11212
11213       </div>
11214       <div class="tags">
11215
11216
11217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11218
11219
11220       </div>
11221     </div>
11222     <div class="padding"></div>
11223
11224     <div class="entry">
11225       <div class="title">
11226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
11227       </div>
11228       <div class="date">
11229         25th June 2012
11230       </div>
11231       <div class="body">
11232         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
11233 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
11234 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
11235 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
11236 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
11237
11238 <p><blockquote>
11239
11240 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
11241 avtaler</strong></p>
11242
11243 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
11244 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
11245 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
11246 H.264».</p>
11247
11248 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
11249 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
11250 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
11251 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
11252 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
11253 står følgende:</p>
11254
11255 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
11256 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
11257 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
11258 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
11259 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
11260 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
11261 til dato, partar eller liknande.»</p>
11262
11263 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
11264 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
11265
11266 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
11267 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
11268 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
11269 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
11270
11271 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
11272
11273 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
11274 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
11275 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
11276 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
11277 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
11278 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
11279 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
11280 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
11281 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
11282 om det nok skal mykje til).»</em></p>
11283
11284 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
11285 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
11286 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
11287 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
11288 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
11289 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
11290 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
11291 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
11292 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
11293
11294 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
11295 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
11296 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
11297 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
11298
11299 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
11300 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
11301 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
11302 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
11303 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
11304
11305 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
11306 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
11307 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
11308 for inneværende og forrige måned ligger ute på
11309 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
11310 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
11311
11312 <p>Med hilsen
11313 <br>Dokumentarkivet i NRK
11314 <br>v/ Elin Brandsrud
11315 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
11316 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
11317 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
11318
11319 </blockquote></p>
11320
11321 <p>Svaret kom
11322 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
11323 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
11324 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
11325 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
11326 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
11327 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
11328 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
11329 MPEG-LA eller ikke...</p>
11330
11331 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
11332 sendte meg til postjournalen for
11333 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
11334 og
11335 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
11336 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
11337 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
11338 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
11339 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
11340 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
11341 Sourcing Service, også omtalt på
11342 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
11343 Tenders</a> og
11344 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
11345 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
11346 forespørsel.</p>
11347
11348 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
11349 miljøet rundt
11350 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
11351 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
11352 MPEG-LA er
11353 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
11354 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
11355 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
11356 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
11357 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
11358
11359       </div>
11360       <div class="tags">
11361
11362
11363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11364
11365
11366       </div>
11367     </div>
11368     <div class="padding"></div>
11369
11370     <div class="entry">
11371       <div class="title">
11372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
11373       </div>
11374       <div class="date">
11375         27th June 2012
11376       </div>
11377       <div class="body">
11378         <p>Den norske
11379 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
11380 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
11381 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
11382 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
11383 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
11384 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
11385 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
11386 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
11387 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
11388 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
11389 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
11390 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
11391 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
11392 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
11393 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
11394 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
11395 forespørsel.</p>
11396
11397 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
11398 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
11399 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
11400 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
11401 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
11402 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
11403 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
11404 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
11405 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
11406 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
11407 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
11408 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
11409 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
11410 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
11411 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
11412 stor grad ikke skjer.</p>
11413
11414 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
11415 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
11416 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
11417 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
11418 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
11419 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
11420 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
11421 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
11422 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
11423 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
11424 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
11425 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
11426 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
11427 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
11428 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
11429 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
11430 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
11431 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
11432 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
11433
11434 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
11435 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
11436 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
11437 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
11438 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
11439 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
11440 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
11441 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
11442
11443 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
11444 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
11445 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
11446 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
11447 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
11448 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
11449 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
11450 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
11451 trengs det programører. :)</p>
11452
11453 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
11454 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
11455 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
11456 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
11457 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
11458
11459       </div>
11460       <div class="tags">
11461
11462
11463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11464
11465
11466       </div>
11467     </div>
11468     <div class="padding"></div>
11469
11470     <div class="entry">
11471       <div class="title">
11472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
11473       </div>
11474       <div class="date">
11475         28th June 2012
11476       </div>
11477       <div class="body">
11478         <p>Etter at NRK
11479 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
11480 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
11481 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
11482 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
11483 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
11484 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
11485 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
11486 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
11487 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
11488 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
11489 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
11490 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
11491 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
11492 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
11493 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
11494 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
11495 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
11496 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
11497 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
11498
11499 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
11500 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
11501 MPEG-LA.</p>
11502
11503 <p><blockquote>
11504 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
11505 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11506 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
11507 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11508
11509 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
11510 ask.</p>
11511
11512 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
11513 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
11514 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
11515 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
11516
11517 <p>The postal address is</p>
11518
11519 <p><blockquote>
11520   NRK
11521   <br>Postbox 8500, Majorstuen
11522   <br>0340 Oslo
11523   <br>Norway
11524 </blockquote></p>
11525
11526 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
11527
11528 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
11529 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
11530
11531 <p>--
11532 <br>Happy hacking
11533 <br>Petter Reinholdtsen
11534 </blockquote></p>
11535
11536 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
11537
11538 <p><blockquote>
11539 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
11540 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
11541 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
11542 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
11543 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11544
11545 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
11546
11547 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
11548 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
11549
11550 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
11551 technology in your message below, as this technology is commonly used
11552 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
11553 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
11554 License.</p>
11555
11556 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
11557 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
11558 party offering such end products and video to End Users concludes the
11559 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
11560 associated with the end products/video they offer.</p>
11561
11562 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
11563 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
11564 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
11565 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
11566 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
11567 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
11568 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
11569
11570 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11571 License for your review.  You should receive the License document
11572 within the next few days.</p>
11573
11574 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
11575 can be found under the "Licensees" header within the respective
11576 portion of our website.  For example, you may find our list of
11577 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
11578 our website,
11579 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
11580
11581 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
11582 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
11583 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
11584 soon.</p>
11585
11586 <p>Best regards,</p>
11587
11588 <p>Ryan</p>
11589
11590 <p>Ryan M. Rodriguez
11591 <br>Licensing Associate
11592 <br>MPEG LA
11593 <br>5425 Wisconsin Avenue
11594 <br>Suite 801
11595 <br>Chevy Chase, MD 20815
11596 <br>U.S.A.
11597 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
11598 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
11599 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
11600
11601 </blockquote></p>
11602
11603 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
11604 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
11605 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
11606
11607 <p><blockquote>
11608
11609 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
11610 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11611 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
11612 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
11613 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11614
11615 <p>[Ryan Rodriguez]
11616 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
11617
11618 <p>Thank you for your quick reply.</p>
11619
11620 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11621 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
11622 <br>&gt; within the next few days.</p>
11623
11624 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
11625 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
11626 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
11627 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
11628 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
11629
11630 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
11631 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
11632 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
11633 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
11634 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
11635
11636 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
11637
11638 <p>--
11639 <br>Happy hacking
11640 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11641 </blockquote></p>
11642
11643 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
11644 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
11645 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
11646 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
11647 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
11648 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
11649 min epost tidsnok.</p>
11650
11651 <p><blockquote>
11652
11653 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
11654 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
11655 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11656 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
11657
11658 <p>Thank you for your message.</p>
11659
11660 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
11661 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
11662 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
11663 mpegla.com)</p>
11664
11665 <p>Best regards,</p>
11666
11667 <p>Ryan</p>
11668
11669 <p>Ryan M. Rodriguez
11670 <br>Licensing Associate
11671 <br>MPEG LA</p>
11672
11673 </blockquote></p>
11674
11675 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
11676 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
11677 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
11678
11679       </div>
11680       <div class="tags">
11681
11682
11683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11684
11685
11686       </div>
11687     </div>
11688     <div class="padding"></div>
11689
11690     <div class="entry">
11691       <div class="title">
11692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
11693       </div>
11694       <div class="date">
11695         29th June 2012
11696       </div>
11697       <div class="body">
11698         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
11699 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
11700 (DSS) på
11701 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
11702 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
11703 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
11704
11705 <p><blockquote>
11706
11707 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
11708 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
11709 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
11710 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
11711 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
11712
11713 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
11714 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
11715 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
11716 vår avtale med Smartcom.</p>
11717
11718 <p>Vennlig hilsen</p>
11719
11720 <p>Mette Haga Nielsen
11721 <br>Fung. seksjonssjef</p>
11722
11723 <p>Departementenes servicesenter</p>
11724
11725 <p>Informasjonsforvaltning
11726
11727 <p>Mobil 93 09 83 51
11728 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
11729 </blockquote></p>
11730
11731 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
11732 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
11733 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
11734 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
11735 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
11736
11737 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
11738 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
11739 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
11740 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
11741 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
11742
11743       </div>
11744       <div class="tags">
11745
11746
11747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11748
11749
11750       </div>
11751     </div>
11752     <div class="padding"></div>
11753
11754     <div class="entry">
11755       <div class="title">
11756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
11757       </div>
11758       <div class="date">
11759         29th June 2012
11760       </div>
11761       <div class="body">
11762         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
11763 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
11764 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
11765 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
11766 for hele teksten.</p>
11767
11768 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
11769
11770 <p><blockquote>
11771 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
11772
11773 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
11774 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
11775 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
11776 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
11777 hele offentlig sektor i
11778 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
11779 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
11780 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
11781 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
11782 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
11783 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
11784
11785 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
11786 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
11787 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
11788 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
11789 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
11790 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
11791 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
11792 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
11793 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
11794 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
11795 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
11796 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
11797 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
11798 best.</p>
11799
11800 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
11801 § 4 nr. 2 første ledd</p>
11802
11803 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
11804 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
11805 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
11806 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
11807 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
11808 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
11809 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
11810 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
11811 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
11812 </blockquote></p>
11813
11814 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
11815 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
11816 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
11817 høringsuttalelser til høringen.</p>
11818
11819 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
11820 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
11821 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
11822 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
11823
11824
11825       </div>
11826       <div class="tags">
11827
11828
11829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11830
11831
11832       </div>
11833     </div>
11834     <div class="padding"></div>
11835
11836     <div class="entry">
11837       <div class="title">
11838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
11839       </div>
11840       <div class="date">
11841         30th June 2012
11842       </div>
11843       <div class="body">
11844         <p>Tidligere leder av
11845 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
11846 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
11847 i media og
11848 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
11849 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
11850 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
11851 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
11852 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
11853 noen måneder etter at
11854 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
11855 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
11856
11857 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11858
11859 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
11860 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
11861 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
11862 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
11863 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
11864 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
11865
11866 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11867
11868 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
11869 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
11870 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
11871 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
11872 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
11873 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
11874 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
11875 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
11876 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
11877 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
11878 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
11879 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
11880 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
11881 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
11882 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
11883 Windows.</p>
11884
11885 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11886
11887 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
11888 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
11889 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
11890 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
11891 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
11892 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
11893 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
11894 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
11895 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
11896 forårsaket av "kreative" elever.</p>
11897
11898 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11899
11900 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
11901 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
11902 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
11903 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
11904
11905 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11906
11907 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
11908 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
11909 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
11910 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
11911 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
11912 flere år finansiert et prosjekt som heter
11913 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
11914 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
11915 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
11916
11917 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11918 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11919
11920 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
11921 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
11922 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
11923 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
11924 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
11925 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
11926 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
11927 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
11928
11929       </div>
11930       <div class="tags">
11931
11932
11933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11934
11935
11936       </div>
11937     </div>
11938     <div class="padding"></div>
11939
11940     <div class="entry">
11941       <div class="title">
11942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
11943       </div>
11944       <div class="date">
11945          1st July 2012
11946       </div>
11947       <div class="body">
11948         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
11949 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
11950 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
11951 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
11952 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
11953 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
11954 til å lansere en
11955 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
11956 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
11957 som er basert på Silverlight.</p>
11958
11959 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
11960 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
11961 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
11962 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
11963 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
11964 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
11965 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
11966 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
11967 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
11968 langt.</p>
11969
11970 <p><blockquote>
11971
11972 <p>From: Petter Reinholdtsen
11973 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
11974 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
11975 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
11976 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
11977
11978 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
11979 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
11980 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
11981 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
11982 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
11983 gratis.</p>
11984
11985 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
11986
11987 <p><blockquote>
11988   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
11989   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
11990   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
11991   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
11992   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
11993   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
11994   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
11995   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
11996   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
11997   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
11998   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
11999   vil gjelde fram til midten av 2010.
12000 </blockquote></p>
12001
12002 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
12003 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
12004 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
12005 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
12006 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
12007
12008 <p>--
12009 <br>Vennlig hilsen
12010 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12011 </blockquote></p>
12012
12013 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
12014 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
12015
12016 <p><blockquote>
12017 <p>From: post (at) rikstv.no
12018 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
12019 <br>To: Petter Reinholdtsen
12020 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
12021
12022 <p>Takk for din henvendelse</p>
12023
12024 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
12025 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
12026 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
12027 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
12028
12029 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
12030 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
12031 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
12032 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
12033
12034 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
12035 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
12036
12037 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
12038
12039 <p>Ha en fin dag.</p>
12040
12041 <p>Med vennlig hilsen
12042 <br>Thomas Eikeland
12043 <br>RiksTV AS
12044 <br>Kundeservice
12045 <br>Telefonnummer: 09595
12046 <br>www.rikstv.no</p>
12047 </blockquote></p>
12048
12049 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
12050 fulgte opp med en ny epost:</p>
12051
12052 <p><blockquote>
12053 <p>From: Petter Reinholdtsen
12054 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
12055 <br>To: post (at) rikstv.no
12056 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
12057
12058 <p>[Thomas Eikeland]
12059 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
12060
12061 <p>Takk for svaret.</p>
12062
12063 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
12064 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
12065 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
12066 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
12067 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
12068
12069 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
12070 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
12071
12072 <ul>
12073
12074 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
12075    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
12076    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
12077
12078 </ul>
12079
12080 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
12081 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
12082 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
12083 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
12084 <br>&gt;
12085 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
12086 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
12087
12088 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
12089 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
12090 etter 2010.</p>
12091
12092 <p>--
12093 <br>Vennlig hilsen
12094 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12095 </blockquote></p>
12096
12097 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
12098
12099 <p><blockquote>
12100 <p>From: Arthur Garnes
12101 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
12102 <br>To: Petter Reinholdtsen
12103 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
12104
12105 <p>Hei,</p>
12106
12107 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
12108 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
12109
12110 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
12111 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
12112 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
12113 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
12114 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
12115 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
12116 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
12117 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
12118 kostnadene.</p>
12119
12120 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
12121 kontakt.</p>
12122
12123 <p>Med vennlig hilsen
12124 <br>Arthur Garnes
12125 <br>Product Manager</p>
12126
12127 <p>Mobil:     +47 98234224
12128 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
12129 <br>RiksTV AS
12130 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
12131 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
12132
12133 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
12134
12135 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
12136 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
12137 it contains is confidential and intended only for the right
12138 addressee.</p>
12139 </blockquote></p>
12140
12141 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
12142 opp.</p>
12143
12144       </div>
12145       <div class="tags">
12146
12147
12148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12149
12150
12151       </div>
12152     </div>
12153     <div class="padding"></div>
12154
12155     <div class="entry">
12156       <div class="title">
12157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
12158       </div>
12159       <div class="date">
12160          2nd July 2012
12161       </div>
12162       <div class="body">
12163         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
12164 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
12165 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
12166 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
12167 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
12168 Bitfactorys
12169 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
12170 og Dinsides
12171 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
12172 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
12173 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
12174 2012:</p>
12175
12176 <p><table border="1">
12177 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
12178 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
12179 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
12180 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
12181 <table></p>
12182
12183 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
12184 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
12185 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
12186 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
12187 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
12188 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
12189 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
12190 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
12191
12192 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
12193 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
12194 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
12195 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
12196 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
12197 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
12198 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
12199 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
12200 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
12201 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
12202 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
12203
12204       </div>
12205       <div class="tags">
12206
12207
12208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
12209
12210
12211       </div>
12212     </div>
12213     <div class="padding"></div>
12214
12215     <div class="entry">
12216       <div class="title">
12217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
12218       </div>
12219       <div class="date">
12220          3rd July 2012
12221       </div>
12222       <div class="body">
12223         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
12224 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
12225 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
12226 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
12227 forteller historien:</p>
12228
12229 <p><ul>
12230
12231 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
12232   sjokoladepåstander</a></li>
12233
12234 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
12235   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
12236
12237 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
12238   det helse i hver bit?</a></li>
12239
12240 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
12241   før du starter som Xocai distributør</a></li>
12242
12243 </ul></p>
12244
12245 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
12246 Streisand-effekten</p>
12247
12248       </div>
12249       <div class="tags">
12250
12251
12252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
12253
12254
12255       </div>
12256     </div>
12257     <div class="padding"></div>
12258
12259     <div class="entry">
12260       <div class="title">
12261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
12262       </div>
12263       <div class="date">
12264          4th July 2012
12265       </div>
12266       <div class="body">
12267         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
12268 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
12269 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
12270
12271 <p><blockquote>
12272 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
12273 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
12274 <br>To: Petter Reinholdtsen
12275 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
12276    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
12277 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
12278
12279 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
12280 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
12281 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
12282
12283 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
12284 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
12285 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
12286 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
12287 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
12288 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
12289 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
12290 konsesjonen.</p>
12291
12292 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
12293 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
12294 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
12295 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
12296
12297 <p>Mvh</p>
12298
12299 <p>Arve Lindboe</p>
12300
12301 <p>rådgiver,
12302 <br>Medietilsynet</p>
12303 </blockquote></p>
12304
12305 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
12306 krypteringen av Frikanalen.</p>
12307
12308       </div>
12309       <div class="tags">
12310
12311
12312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12313
12314
12315       </div>
12316     </div>
12317     <div class="padding"></div>
12318
12319     <div class="entry">
12320       <div class="title">
12321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
12322       </div>
12323       <div class="date">
12324          5th July 2012
12325       </div>
12326       <div class="body">
12327         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
12328 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
12329 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
12330 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
12331 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
12332 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
12333 Postjournal</a>.
12334 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
12335 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
12336 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
12337
12338 <table border="1">
12339 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
12340 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
12341 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
12342 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
12343 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
12344 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
12345 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
12346 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
12347 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
12348 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
12349 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
12350 </table>
12351
12352 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
12353 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
12354 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
12355 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
12356 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
12357
12358 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
12359
12360 <p><blockquote>
12361 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
12362 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
12363
12364 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
12365 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
12366 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
12367 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
12368
12369 <hr/>
12370
12371 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
12372 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
12373
12374 <p>Hei</p>
12375
12376 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
12377 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
12378 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
12379 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
12380 </blockquote></p>
12381
12382 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
12383 <p><blockquote>
12384 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
12385 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
12386
12387 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
12388 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
12389 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
12390 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
12391 leveringfrekvens?</p>
12392
12393 <hr>
12394 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
12395 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
12396
12397 <p>Hei!</p>
12398
12399 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
12400 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
12401 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
12402 leveringsfrekvens.</p>
12403 </blockquote></p>
12404
12405 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
12406 <p><blockquote>
12407 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
12408 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
12409
12410 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
12411 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
12412 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
12413 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
12414 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
12415
12416 <hr/>
12417
12418 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
12419 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
12420
12421 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
12422 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
12423 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
12424 gikk tapt.</p>
12425
12426 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
12427
12428 <hr/>
12429 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
12430 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
12431
12432 <p>Hei!</p>
12433
12434 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
12435 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
12436 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
12437 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
12438 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
12439 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
12440 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
12441 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
12442 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
12443 plass de manglende journalene.</p>
12444
12445 </blockquote></p>
12446
12447
12448 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
12449 <p><blockquote>
12450 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
12451 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
12452
12453 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
12454 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
12455 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
12456 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
12457 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
12458
12459 <hr/>
12460
12461 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
12462 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
12463
12464 <p>Hei,</p>
12465
12466 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
12467 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
12468 </blockquote></p>
12469
12470 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
12471 <p><blockquote>
12472 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
12473 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
12474
12475
12476 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
12477 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
12478 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
12479 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
12480 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
12481 leveringfrekvens?</p>
12482
12483 <hr>
12484
12485 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
12486 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
12487
12488 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
12489
12490 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
12491
12492 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
12493 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
12494 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
12495
12496 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
12497 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
12498 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
12499 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
12500 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
12501
12502 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
12503 </blockquote></p>
12504
12505 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
12506 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
12507 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
12508 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
12509
12510       </div>
12511       <div class="tags">
12512
12513
12514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
12515
12516
12517       </div>
12518     </div>
12519     <div class="padding"></div>
12520
12521     <div class="entry">
12522       <div class="title">
12523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
12524       </div>
12525       <div class="date">
12526          5th July 2012
12527       </div>
12528       <div class="body">
12529         <p>I føljetongen om H.264
12530 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
12531 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
12532 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
12533 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
12534 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
12535
12536 <p><blockquote>
12537 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
12538 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
12539 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12540 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
12541 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
12542
12543 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
12544
12545 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
12546 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
12547
12548 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
12549 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
12550 the License is provided as a convenience and for informational
12551 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
12552 provided by MPEG LA may be used.</p>
12553
12554 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
12555 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
12556 is very easy to search.</p>
12557
12558 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
12559 assistance, please let me know.</p>
12560
12561 <p>Kind regards,</p>
12562
12563 <p>Sidney A. Wolf
12564 <br>Manager, Global Licensing
12565 <br>MPEG LA</p>
12566 </blockquote></p>
12567
12568 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
12569 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
12570 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
12571 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
12572 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
12573
12574 <p><blockquote>
12575 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
12576 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12577 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
12578 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
12579 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
12580
12581 <p>Thank you for your reply.</p>
12582
12583 <p>[Sidney Wolf]
12584 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
12585 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
12586 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
12587 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
12588 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
12589
12590 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
12591 Internet address of the licensing document was to ensure I could
12592 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
12593 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
12594 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
12595 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
12596 others to read?</p>
12597
12598 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
12599 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
12600 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
12601
12602 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
12603 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
12604 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
12605 Norwegian ones on that list.</p>
12606
12607 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
12608 <br>&gt; please let me know.</p>
12609
12610 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
12611
12612 <p>--
12613 <br>Happy hacking
12614 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12615 </blockquote></p>
12616
12617 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
12618 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
12619 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
12620
12621 <p><blockquote>
12622 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
12623 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
12624 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12625 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
12626 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
12627
12628 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
12629
12630 <p>Thank you for your reply.</p>
12631
12632 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
12633 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
12634 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
12635 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
12636 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
12637 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
12638 their further reference.</p>
12639
12640 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
12641 standing on our website according to each program. Due to the large
12642 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
12643 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
12644 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
12645
12646 <p>Kind regards,</p>
12647
12648 <p>Sidney A. Wolf
12649 <br>Manager, Global Licensing
12650 <br>MPEG LA</p>
12651 </blockquote></p>
12652
12653 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
12654 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
12655 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
12656 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
12657 og lokalisere en kopi fra 2007 av
12658 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
12659 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
12660 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
12661 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
12662
12663 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
12664 MPEG-LA.</p>
12665
12666 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
12667 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
12668 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
12669 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
12670 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
12671
12672       </div>
12673       <div class="tags">
12674
12675
12676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12677
12678
12679       </div>
12680     </div>
12681     <div class="padding"></div>
12682
12683     <div class="entry">
12684       <div class="title">
12685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
12686       </div>
12687       <div class="date">
12688         11th July 2012
12689       </div>
12690       <div class="body">
12691         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
12692 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
12693 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
12694 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
12695 representanter fikk en norsk utgave av boken
12696 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
12697 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
12698 prioritere utvikling i
12699 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
12700 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
12701 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
12702 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
12703 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
12704 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
12705 i debatten.</p>
12706
12707 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
12708 trykking med en av de mange
12709 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
12710 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
12711 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
12712 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
12713 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
12714 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
12715 Newth</a> og
12716 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
12717 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
12718 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
12719 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
12720 trykketjenester til prosjektet.</p>
12721
12722 <p>Jeg har satt opp
12723 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
12724 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
12725 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
12726 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
12727 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
12728 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
12729 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
12730 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
12731 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
12732 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
12733 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
12734 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
12735 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
12736 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
12737 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
12738 gjennomføre oversettelsen.</p>
12739
12740 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
12741 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
12742 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
12743 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
12744 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
12745 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
12746 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
12747 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
12748 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
12749 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
12750
12751 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
12752 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
12753 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
12754
12755       </div>
12756       <div class="tags">
12757
12758
12759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12760
12761
12762       </div>
12763     </div>
12764     <div class="padding"></div>
12765
12766     <div class="entry">
12767       <div class="title">
12768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
12769       </div>
12770       <div class="date">
12771         15th July 2012
12772       </div>
12773       <div class="body">
12774         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
12775 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
12776 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
12777 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
12778 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
12779 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
12780 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
12781 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
12782 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
12783 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
12784 oversettelse.</p>
12785
12786 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
12787 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
12788 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
12789 "fri bar"».</p>
12790
12791 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
12792
12793 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
12794 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
12795 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
12796 lille folder om temaet</a>.</p>
12797
12798       </div>
12799       <div class="tags">
12800
12801
12802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12803
12804
12805       </div>
12806     </div>
12807     <div class="padding"></div>
12808
12809     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
12810     <div id="sidebar">
12811
12812
12813
12814 <h2>Archive</h2>
12815 <ul>
12816
12817 <li>2012
12818 <ul>
12819
12820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
12821
12822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
12823
12824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
12825
12826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
12827
12828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
12829
12830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
12831
12832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (13)</a></li>
12833
12834 </ul></li>
12835
12836 <li>2011
12837 <ul>
12838
12839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
12840
12841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
12842
12843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
12844
12845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
12846
12847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
12848
12849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
12850
12851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
12852
12853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
12854
12855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
12856
12857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
12858
12859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
12860
12861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
12862
12863 </ul></li>
12864
12865 <li>2010
12866 <ul>
12867
12868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
12869
12870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
12871
12872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
12873
12874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
12875
12876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
12877
12878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
12879
12880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
12881
12882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
12883
12884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
12885
12886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
12887
12888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
12889
12890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
12891
12892 </ul></li>
12893
12894 <li>2009
12895 <ul>
12896
12897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
12898
12899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
12900
12901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
12902
12903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
12904
12905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
12906
12907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
12908
12909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
12910
12911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
12912
12913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
12914
12915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
12916
12917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
12918
12919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
12920
12921 </ul></li>
12922
12923 <li>2008
12924 <ul>
12925
12926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
12927
12928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
12929
12930 </ul></li>
12931
12932 </ul>
12933
12934
12935
12936 <h2>Tags</h2>
12937 <ul>
12938
12939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
12940
12941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
12942
12943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
12944
12945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
12946
12947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
12948
12949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
12950
12951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
12952
12953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (109)</a></li>
12954
12955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
12956
12957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
12958
12959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (142)</a></li>
12960
12961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
12962
12963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
12964
12965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
12966
12967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
12968
12969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
12970
12971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
12972
12973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
12974
12975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
12976
12977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
12978
12979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (188)</a></li>
12980
12981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (140)</a></li>
12982
12983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
12984
12985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
12986
12987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (33)</a></li>
12988
12989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
12990
12991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
12992
12993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
12994
12995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
12996
12997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
12998
12999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13000
13001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13002
13003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13004
13005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13006
13007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13008
13009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
13010
13011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (35)</a></li>
13012
13013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
13014
13015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13016
13017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13018
13019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
13020
13021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
13022
13023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
13024
13025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13026
13027 </ul>
13028
13029
13030     </div>
13031     <p style="text-align: right">
13032  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13033 </p>
13034
13035   </body>
13036 </html>