blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          3rd June 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
  32 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
  33 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
  34 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
  35 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
  36 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
  37 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
  38 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
  39 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
  40 personer har signert.  Prosjektet
  41 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
  42 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
  43 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
  44 prosjektet
  45 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
  46 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
  47
  48 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
  49 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
  50
  51 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
  52 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
  53
  54 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
  55 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
  56 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
  57 tjent med å selv
  58 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
  59 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
  60
  61 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
  62 fått med meg:</p>
  63
  64 <ul>
  65
  66 <li>2013-05-29
  67   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
  68   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
  69
  70 <li>2013-05-23
  71   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
  72   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
  73
  74
  75 <li>2013-05-22
  76   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
  77   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
  78
  79
  80 <li>2013-05-15
  81   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
  82   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
  83
  84 </ul>
  85
  86
  87
  88       </div>
  89       <div class="tags">
  90
  91
  92         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  93
  94
  95       </div>
  96     </div>
  97     <div class="padding"></div>
  98
  99     <div class="entry">
 100       <div class="title">
 101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 102       </div>
 103       <div class="date">
 104          9th April 2013
 105       </div>
 106       <div class="body">
 107         <p>For cirka en måned siden
 108 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 109 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 110 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 111 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 112 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 113 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 114
 115 <ul>
 116
 117 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 118
 119 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 120
 121 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 122
 123 </ul>
 124
 125 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 126 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 127 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 128 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 129 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 130 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 131 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 132
 133 <ul>
 134
 135 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 136
 137 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 138
 139 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 140
 141 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 142
 143 </ul>
 144
 145 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 146 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 147 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 148 fra katalogen.</p>
 149
 150       </div>
 151       <div class="tags">
 152
 153
 154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 155
 156
 157       </div>
 158     </div>
 159     <div class="padding"></div>
 160
 161     <div class="entry">
 162       <div class="title">
 163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 164       </div>
 165       <div class="date">
 166         18th March 2013
 167       </div>
 168       <div class="body">
 169         <p>I
 170 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 171 høring</a> om
 172 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 173 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 174 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 175 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 176 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 177 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 178 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 179 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 180 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 181 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 182 dokument
 183 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 184 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 185 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 186
 187 <p><blockquote>
 188 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 189 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 190 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 191 </blockquote></p>
 192
 193 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 194 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 195 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 196 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 197 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 198 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 199 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 200 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 201 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 202 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 203 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 204 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 205 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 206 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 207 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 208 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 209 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 210
 211 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 212 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 213 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 214 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 215 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 216
 217 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 218 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 219 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 220 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 221 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 222 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 223 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 224 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 225 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 226 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 227 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 228
 229       </div>
 230       <div class="tags">
 231
 232
 233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 234
 235
 236       </div>
 237     </div>
 238     <div class="padding"></div>
 239
 240     <div class="entry">
 241       <div class="title">
 242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
 243       </div>
 244       <div class="date">
 245         12th February 2013
 246       </div>
 247       <div class="body">
 248         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
 249 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
 250 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
 251 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
 252 electronic invoices without an agreement with one of these
 253 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
 254 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
 255 solution would be to just transfer the invoice information directly
 256 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
 257 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
 258 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
 259 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
 260 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
 261 content of the code could be anything, but I would go with
 262 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
 263 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
 264
 265 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
 266 information can be included using such extentions.  For example an
 267 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
 268 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
 269 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
 270 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
 271 fields:</p>
 272
 273 <p><pre>
 274 X-INVOICE-NUMBER:1
 275 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 276 X-INVOICE-KID:123412341234
 277 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 278 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 279 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 280 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 281 </pre></p>
 282
 283 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
 284 answer regarding
 285 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
 286 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
 287 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
 288 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
 289
 290 <p>The complete vCard could look like this:</p>
 291
 292 <p><pre>
 293 BEGIN:VCARD
 294 VERSION:2.1
 295 ORG:SLX Debian Labs Foundation
 296 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
 297 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
 298 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
 299 REV:20130212T095000Z
 300 X-INVOICE-NUMBER:1
 301 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
 302 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
 303 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
 304 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
 305 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
 306 END:VCARD
 307 </pre></p>
 308
 309 <p>The resulting QR code created using
 310 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
 311 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
 312 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
 313 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
 314 system.</p>
 315
 316 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
 317
 318 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
 319 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
 320 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
 321 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
 322
 323 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
 324 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
 325
 326       </div>
 327       <div class="tags">
 328
 329
 330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 331
 332
 333       </div>
 334     </div>
 335     <div class="padding"></div>
 336
 337     <div class="entry">
 338       <div class="title">
 339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
 340       </div>
 341       <div class="date">
 342         26th October 2012
 343       </div>
 344       <div class="body">
 345         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
 346 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
 347 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
 348 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
 349 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
 350 is an member organisation for us in Norway interested in free
 351 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
 352 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
 353 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
 354 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
 355 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
 356 it every time.</p>
 357
 358 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
 359 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
 360 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
 361 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
 362 Takes Us Down</a>" (longer version also
 363 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
 364 from his own site</a>), where he report what he found when he
 365 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
 366 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
 367 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
 368 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
 369 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
 370
 371 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
 372 standardised messages to this list when a outage was planned or when
 373 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
 374 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
 375 article: First the unplanned outage:
 376
 377 <blockquote><pre>
 378 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
 379 Severity:    Critical (Unplanned)
 380 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
 381 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
 382 Duration:    40 minutes
 383 Scope:       Exchange 2003
 384 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
 385              a cluster failover.
 386
 387 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
 388              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
 389 Technician:  [xxx]
 390 </pre></blockquote>
 391
 392 Next the planned outage:
 393
 394 <blockquote><pre>
 395 Subject:     H Building Switch Upgrades
 396 Severity:    Major (Planned)
 397 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
 398 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
 399 Duration:    10 hours
 400 Scope:       H2 Transport
 401 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
 402              stations. We will replace these with newer Catalyst
 403              4510s.
 404 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
 405              this work. Afterward, they will have gigabit
 406              connectivity.
 407 Technician:  [xxx]
 408 </pre></blockquote>
 409
 410 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
 411 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
 412 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
 413 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
 414 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
 415 format listed above).  There are also other issues with the format
 416 that could be improved, read the article for the details.</p>
 417
 418 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
 419 good idea that I would like to get it implemented here at the
 420 university too.  We do register
 421 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
 422 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
 423 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
 424 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
 425 for other sites to consider too?</p>
 426
 427       </div>
 428       <div class="tags">
 429
 430
 431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 432
 433
 434       </div>
 435     </div>
 436     <div class="padding"></div>
 437
 438     <div class="entry">
 439       <div class="title">
 440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 441       </div>
 442       <div class="date">
 443          1st October 2012
 444       </div>
 445       <div class="body">
 446         <p>Som jeg
 447 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 448 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 449 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 450 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 451 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 452
 453 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 454 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 455 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 456 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 457 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 458 dag.</p>
 459
 460       </div>
 461       <div class="tags">
 462
 463
 464         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 465
 466
 467       </div>
 468     </div>
 469     <div class="padding"></div>
 470
 471     <div class="entry">
 472       <div class="title">
 473         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
 474       </div>
 475       <div class="date">
 476         23rd August 2012
 477       </div>
 478       <div class="body">
 479         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 480 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 481 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 482 revisit the great site
 483 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 484 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 485 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 486
 487       </div>
 488       <div class="tags">
 489
 490
 491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 492
 493
 494       </div>
 495     </div>
 496     <div class="padding"></div>
 497
 498     <div class="entry">
 499       <div class="title">
 500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 501       </div>
 502       <div class="date">
 503         25th July 2012
 504       </div>
 505       <div class="body">
 506         <p>DIFI har
 507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 508 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 509 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 510 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 511 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 512 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 513 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 514 frie og åpne standarder.</p>
 515
 516 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 517 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 518 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 519 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 520 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 521 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 522 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 523 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 524
 525 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 526 kommentaren er oppdatert) i følge
 527 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 528 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 529 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 530 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 531 selv, men ser at
 532 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 533 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 534 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 535 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 536 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 537 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 538 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 539 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 540 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 541
 542       </div>
 543       <div class="tags">
 544
 545
 546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 547
 548
 549       </div>
 550     </div>
 551     <div class="padding"></div>
 552
 553     <div class="entry">
 554       <div class="title">
 555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 556       </div>
 557       <div class="date">
 558          5th July 2012
 559       </div>
 560       <div class="body">
 561         <p>I føljetongen om H.264
 562 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 563 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 564 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 565 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 566 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 567
 568 <p><blockquote>
 569 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 570 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 571 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 572 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 573 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 574
 575 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 576
 577 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 578 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 579
 580 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 581 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 582 the License is provided as a convenience and for informational
 583 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 584 provided by MPEG LA may be used.</p>
 585
 586 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 587 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 588 is very easy to search.</p>
 589
 590 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 591 assistance, please let me know.</p>
 592
 593 <p>Kind regards,</p>
 594
 595 <p>Sidney A. Wolf
 596 <br>Manager, Global Licensing
 597 <br>MPEG LA</p>
 598 </blockquote></p>
 599
 600 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 601 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 602 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 603 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 604 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 605
 606 <p><blockquote>
 607 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 608 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 609 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 610 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 611 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 612
 613 <p>Thank you for your reply.</p>
 614
 615 <p>[Sidney Wolf]
 616 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 617 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 618 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 619 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 620 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 621
 622 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 623 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 624 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 625 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 626 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 627 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 628 others to read?</p>
 629
 630 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 631 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 632 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 633
 634 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 635 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 636 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 637 Norwegian ones on that list.</p>
 638
 639 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 640 <br>&gt; please let me know.</p>
 641
 642 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 643
 644 <p>--
 645 <br>Happy hacking
 646 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 647 </blockquote></p>
 648
 649 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 650 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 651 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 652
 653 <p><blockquote>
 654 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 655 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 656 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 657 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 658 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 659
 660 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 661
 662 <p>Thank you for your reply.</p>
 663
 664 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 665 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 666 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 667 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 668 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 669 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 670 their further reference.</p>
 671
 672 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 673 standing on our website according to each program. Due to the large
 674 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 675 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 676 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 677
 678 <p>Kind regards,</p>
 679
 680 <p>Sidney A. Wolf
 681 <br>Manager, Global Licensing
 682 <br>MPEG LA</p>
 683 </blockquote></p>
 684
 685 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 686 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 687 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 688 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 689 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 690 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 691 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 692 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 693 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 694
 695 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 696 MPEG-LA.</p>
 697
 698 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 699 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 700 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 701 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 702 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 703
 704       </div>
 705       <div class="tags">
 706
 707
 708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 709
 710
 711       </div>
 712     </div>
 713     <div class="padding"></div>
 714
 715     <div class="entry">
 716       <div class="title">
 717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
 718       </div>
 719       <div class="date">
 720         29th June 2012
 721       </div>
 722       <div class="body">
 723         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
 724 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
 725 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
 726 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
 727 for hele teksten.</p>
 728
 729 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
 730
 731 <p><blockquote>
 732 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
 733
 734 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
 735 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
 736 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
 737 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
 738 hele offentlig sektor i
 739 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
 740 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
 741 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
 742 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
 743 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
 744 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
 745
 746 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
 747 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
 748 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
 749 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
 750 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
 751 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
 752 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
 753 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
 754 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
 755 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
 756 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
 757 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
 758 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
 759 best.</p>
 760
 761 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
 762 § 4 nr. 2 første ledd</p>
 763
 764 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
 765 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
 766 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
 767 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
 768 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
 769 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
 770 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
 771 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
 772 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
 773 </blockquote></p>
 774
 775 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
 776 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
 777 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
 778 høringsuttalelser til høringen.</p>
 779
 780 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
 781 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
 782 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
 783 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
 784
 785
 786       </div>
 787       <div class="tags">
 788
 789
 790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 791
 792
 793       </div>
 794     </div>
 795     <div class="padding"></div>
 796
 797     <div class="entry">
 798       <div class="title">
 799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
 800       </div>
 801       <div class="date">
 802         29th June 2012
 803       </div>
 804       <div class="body">
 805         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
 806 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
 807 (DSS) på
 808 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
 809 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
 810 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
 811
 812 <p><blockquote>
 813
 814 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
 815 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
 816 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
 817 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
 818 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
 819
 820 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
 821 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
 822 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
 823 vår avtale med Smartcom.</p>
 824
 825 <p>Vennlig hilsen</p>
 826
 827 <p>Mette Haga Nielsen
 828 <br>Fung. seksjonssjef</p>
 829
 830 <p>Departementenes servicesenter</p>
 831
 832 <p>Informasjonsforvaltning
 833
 834 <p>Mobil 93 09 83 51
 835 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
 836 </blockquote></p>
 837
 838 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
 839 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
 840 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
 841 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
 842 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
 843
 844 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
 845 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
 846 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
 847 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
 848 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
 849
 850       </div>
 851       <div class="tags">
 852
 853
 854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 855
 856
 857       </div>
 858     </div>
 859     <div class="padding"></div>
 860
 861     <div class="entry">
 862       <div class="title">
 863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 864       </div>
 865       <div class="date">
 866         28th June 2012
 867       </div>
 868       <div class="body">
 869         <p>Etter at NRK
 870 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
 871 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
 872 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
 873 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
 874 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
 875 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
 876 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
 877 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
 878 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
 879 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
 880 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
 881 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
 882 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
 883 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
 884 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
 885 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
 886 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
 887 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
 888 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
 889
 890 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
 891 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
 892 MPEG-LA.</p>
 893
 894 <p><blockquote>
 895 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
 896 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 897 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
 898 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 899
 900 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
 901 ask.</p>
 902
 903 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
 904 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
 905 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
 906 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
 907
 908 <p>The postal address is</p>
 909
 910 <p><blockquote>
 911   NRK
 912   <br>Postbox 8500, Majorstuen
 913   <br>0340 Oslo
 914   <br>Norway
 915 </blockquote></p>
 916
 917 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
 918
 919 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
 920 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
 921
 922 <p>--
 923 <br>Happy hacking
 924 <br>Petter Reinholdtsen
 925 </blockquote></p>
 926
 927 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
 928
 929 <p><blockquote>
 930 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
 931 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
 932 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
 933 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
 934 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 935
 936 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 937
 938 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
 939 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
 940
 941 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
 942 technology in your message below, as this technology is commonly used
 943 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
 944 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
 945 License.</p>
 946
 947 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
 948 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
 949 party offering such end products and video to End Users concludes the
 950 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
 951 associated with the end products/video they offer.</p>
 952
 953 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
 954 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
 955 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
 956 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
 957 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
 958 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
 959 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
 960
 961 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
 962 License for your review.  You should receive the License document
 963 within the next few days.</p>
 964
 965 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
 966 can be found under the "Licensees" header within the respective
 967 portion of our website.  For example, you may find our list of
 968 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
 969 our website,
 970 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
 971
 972 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
 973 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
 974 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
 975 soon.</p>
 976
 977 <p>Best regards,</p>
 978
 979 <p>Ryan</p>
 980
 981 <p>Ryan M. Rodriguez
 982 <br>Licensing Associate
 983 <br>MPEG LA
 984 <br>5425 Wisconsin Avenue
 985 <br>Suite 801
 986 <br>Chevy Chase, MD 20815
 987 <br>U.S.A.
 988 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
 989 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
 990 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
 991
 992 </blockquote></p>
 993
 994 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
 995 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
 996 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
 997
 998 <p><blockquote>
 999
1000 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1001 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1002 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1003 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1004 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1005
1006 <p>[Ryan Rodriguez]
1007 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1008
1009 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1010
1011 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1012 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1013 <br>&gt; within the next few days.</p>
1014
1015 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1016 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1017 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1018 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1019 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1020
1021 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1022 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1023 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1024 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1025 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1026
1027 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1028
1029 <p>--
1030 <br>Happy hacking
1031 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1032 </blockquote></p>
1033
1034 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1035 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1036 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1037 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1038 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1039 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1040 min epost tidsnok.</p>
1041
1042 <p><blockquote>
1043
1044 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1045 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1046 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1047 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1048
1049 <p>Thank you for your message.</p>
1050
1051 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1052 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1053 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1054 mpegla.com)</p>
1055
1056 <p>Best regards,</p>
1057
1058 <p>Ryan</p>
1059
1060 <p>Ryan M. Rodriguez
1061 <br>Licensing Associate
1062 <br>MPEG LA</p>
1063
1064 </blockquote></p>
1065
1066 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1067 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1068 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1069
1070       </div>
1071       <div class="tags">
1072
1073
1074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1075
1076
1077       </div>
1078     </div>
1079     <div class="padding"></div>
1080
1081     <div class="entry">
1082       <div class="title">
1083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1084       </div>
1085       <div class="date">
1086         25th June 2012
1087       </div>
1088       <div class="body">
1089         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1090 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1091 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1092 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1093 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
1094
1095 <p><blockquote>
1096
1097 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1098 avtaler</strong></p>
1099
1100 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1101 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1102 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1103 H.264».</p>
1104
1105 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1106 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1107 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1108 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1109 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1110 står følgende:</p>
1111
1112 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1113 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1114 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1115 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1116 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1117 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1118 til dato, partar eller liknande.»</p>
1119
1120 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1121 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
1122
1123 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1124 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1125 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1126 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
1127
1128 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
1129
1130 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1131 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1132 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1133 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1134 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1135 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1136 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1137 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1138 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1139 om det nok skal mykje til).»</em></p>
1140
1141 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1142 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1143 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1144 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1145 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1146 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1147 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1148 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1149 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
1150
1151 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1152 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1153 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1154 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
1155
1156 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1157 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1158 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1159 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1160 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
1161
1162 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1163 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1164 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1165 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1166 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1167 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
1168
1169 <p>Med hilsen
1170 <br>Dokumentarkivet i NRK
1171 <br>v/ Elin Brandsrud
1172 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
1173 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1174 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
1175
1176 </blockquote></p>
1177
1178 <p>Svaret kom
1179 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1180 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1181 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1182 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1183 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1184 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1185 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1186 MPEG-LA eller ikke...</p>
1187
1188 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
1189 sendte meg til postjournalen for
1190 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
1191 og
1192 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
1193 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1194 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
1195 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1196 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1197 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
1198 Sourcing Service, også omtalt på
1199 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
1200 Tenders</a> og
1201 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
1202 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1203 forespørsel.</p>
1204
1205 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1206 miljøet rundt
1207 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
1208 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1209 MPEG-LA er
1210 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
1211 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1212 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1213 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1214 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
1215
1216       </div>
1217       <div class="tags">
1218
1219
1220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1221
1222
1223       </div>
1224     </div>
1225     <div class="padding"></div>
1226
1227     <div class="entry">
1228       <div class="title">
1229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
1230       </div>
1231       <div class="date">
1232         21st June 2012
1233       </div>
1234       <div class="body">
1235         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1236 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1237 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1238 fri og åpen standard</a> i henhold til
1239 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
1240 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1241 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1242 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1243 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1244 nødvendig, så har store aktører som
1245 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
1246 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
1247 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1248 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1249 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1250 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1251 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1252 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
1253 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
1254
1255 <p><blockquote>
1256
1257 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1258 <br>From: Petter Reinholdtsen
1259 <br>To: postmottak@dss.dep.no
1260 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1261
1262 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1263 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
1264 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1265 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
1266
1267 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1268 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1269 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
1270 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
1271 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1272 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
1273 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
1274
1275 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
1276 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
1277 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
1278
1279 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
1280 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
1281 &gt;:</p>
1282
1283 <p><blockquote>
1284
1285   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1286   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1287   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1288   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1289   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1290   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1291   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1292   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1293   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1294   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1295   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
1296
1297 </blockquote></p>
1298
1299 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
1300 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
1301
1302 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1303 følgende klausul i følge &lt;URL:
1304 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
1305 &gt;:</p>
1306
1307 <p><blockquote>
1308
1309   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1310   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1311   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1312   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1313   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1314   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
1315   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1316   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1317   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1318   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1319   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
1320 </blockquote></p>
1321
1322 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1323 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1324 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1325 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
1326
1327 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1328 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1329 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
1330 </blockquote></p>
1331
1332 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
1333 her.</p>
1334
1335       </div>
1336       <div class="tags">
1337
1338
1339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1340
1341
1342       </div>
1343     </div>
1344     <div class="padding"></div>
1345
1346     <div class="entry">
1347       <div class="title">
1348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1349       </div>
1350       <div class="date">
1351         26th May 2012
1352       </div>
1353       <div class="body">
1354         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1355 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1356 government.  I just sent him an email to let him know that his
1357 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1358 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1359
1360 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1361 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1362 comment:</p>
1363
1364 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1365 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1366 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1367 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1368 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1369 </blockquote></p>
1370
1371 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1372 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1373 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1374 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1375 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1376 existing document need to be converted from one of the MS Office
1377 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1378 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1379 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1380 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1381 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1382 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1383 of wasted effort.</p>
1384
1385 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1386 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1387 minutes converting to ODF. :)</p>
1388
1389 <p>See
1390 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1391 and
1392 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1393 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1394 </blockquote></p>
1395
1396       </div>
1397       <div class="tags">
1398
1399
1400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1401
1402
1403       </div>
1404     </div>
1405     <div class="padding"></div>
1406
1407     <div class="entry">
1408       <div class="title">
1409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1410       </div>
1411       <div class="date">
1412         21st May 2012
1413       </div>
1414       <div class="body">
1415         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1416 standardkatalog v3.1 blitt
1417 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1418 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1419 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1420 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1421 er
1422 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1423 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1424 med sin blinde kone blant annet
1425 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1426 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1427
1428 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
1429 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1430 grunnlag:</p>
1431
1432 <p><blockquote>
1433 <p>Bruk av fri programvare
1434
1435 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1436 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
1437 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1438 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1439 universelt utformet."</p>
1440
1441 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1442 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1443 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1444 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1445 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1446 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
1447
1448 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1449 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1450 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1451 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1452 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1453 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1454 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1455 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1456 programvareleverandør/produsent.</p>
1457
1458 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1459 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1460 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
1461
1462 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1463 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1464 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1465 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1466 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1467 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1468 hjelpemiddelprogramvare.</p>
1469
1470 </blockquote></p>
1471
1472 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1473 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1474 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1475 fungerer fint også for blinde.</p>
1476
1477 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1478 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
1479 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
1480 utmerket for blinde.</p>
1481
1482       </div>
1483       <div class="tags">
1484
1485
1486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1487
1488
1489       </div>
1490     </div>
1491     <div class="padding"></div>
1492
1493     <div class="entry">
1494       <div class="title">
1495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
1496       </div>
1497       <div class="date">
1498         27th April 2012
1499       </div>
1500       <div class="body">
1501         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1502 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
1503 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
1504 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1505 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1506 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1507 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
1508 sider med innspill</a>.</p>
1509
1510       </div>
1511       <div class="tags">
1512
1513
1514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1515
1516
1517       </div>
1518     </div>
1519     <div class="padding"></div>
1520
1521     <div class="entry">
1522       <div class="title">
1523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
1524       </div>
1525       <div class="date">
1526         26th April 2012
1527       </div>
1528       <div class="body">
1529         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
1530 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
1531 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
1532 that the video editor application included with
1533 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
1534 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
1535 based on the twitter message from mister Urke, stating:
1536
1537 <p><blockquote>
1538 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
1539 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
1540 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
1541 </blockquote></p>
1542
1543 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
1544
1545 <p><blockquote>
1546 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
1547 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
1548 </blockquote></p>
1549
1550 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
1551 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
1552 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
1553 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
1554 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
1555 video.  AMR is
1556 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
1557 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
1558 Wikipedia article require an license agreement with
1559 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
1560 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
1561 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
1562 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
1563
1564 <p>I know why I prefer
1565 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
1566 standards</a> also for video.</p>
1567
1568       </div>
1569       <div class="tags">
1570
1571
1572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1573
1574
1575       </div>
1576     </div>
1577     <div class="padding"></div>
1578
1579     <div class="entry">
1580       <div class="title">
1581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
1582       </div>
1583       <div class="date">
1584         19th April 2012
1585       </div>
1586       <div class="body">
1587         <p>Here in Norway, the
1588 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
1589 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
1590 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
1591 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
1592 government.  When the directory was created, the people behind it made
1593 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1594 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1595 to the government.  Free software and non-free software could compete
1596 on the same level.</p>
1597
1598 <p>But recently, some standards with RAND
1599 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
1600 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
1601 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1602 standard specifications with RAND terms often block free software from
1603 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1604 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1605 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1606 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1607 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1608 definition, users of free software do not need to register their use.
1609 So counting users or units is not possible for free software projects.
1610 And given that people will use the software without handing any money
1611 to the author, it is not really economically possible for a free
1612 software author to pay a small amount of money to license the rights
1613 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1614 in these situations is that free software are locked out from
1615 implementing standards with RAND terms.</p>
1616
1617 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1618 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1619 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1620 software developers are working in a global market, it does not really
1621 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1622 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1623 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1624 attention to these issues in the future.</p>
1625
1626 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1627 from Simon Phipps
1628 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
1629 Not So Reasonable?</a>).</p>
1630
1631 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
1632 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
1633 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
1634 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1635 can only urge Norwegian users to do the same for
1636 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
1637 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
1638 It proposes to require video conferencing standards including
1639 specifications with RAND terms.</p>
1640
1641       </div>
1642       <div class="tags">
1643
1644
1645         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1646
1647
1648       </div>
1649     </div>
1650     <div class="padding"></div>
1651
1652     <div class="entry">
1653       <div class="title">
1654         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
1655       </div>
1656       <div class="date">
1657         16th January 2011
1658       </div>
1659       <div class="body">
1660         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
1661 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1662 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1663 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1664 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1665 the Wikipedia article on
1666 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
1667 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1668 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1669 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1670 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1671 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1672 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1673 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1674 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1675 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1676 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1677 Safari can install plugins to get it.</p>
1678
1679 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1680 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1681 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1682 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1683 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
1684 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1685 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1686 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
1687 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
1688 from last week</a>.</p>
1689
1690 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1691 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1692 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1693 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1694 was without royalties and license terms, check out
1695 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
1696 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
1697
1698 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1699 available from
1700 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
1701 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
1702 similar list for WebM nor H.264.</p>
1703
1704 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
1705 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1706 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
1707 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
1708
1709       </div>
1710       <div class="tags">
1711
1712
1713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1714
1715
1716       </div>
1717     </div>
1718     <div class="padding"></div>
1719
1720     <div class="entry">
1721       <div class="title">
1722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
1723       </div>
1724       <div class="date">
1725         12th January 2011
1726       </div>
1727       <div class="body">
1728         <p>Today I discovered
1729 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
1730 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
1731 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
1732 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
1733 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
1734 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
1735 to use, I recommend having a look at the essay
1736 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
1737 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
1738 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
1739 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
1740 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
1741 on the Google announcement is available from
1742 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
1743 A good read. :)</p>
1744
1745 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
1746 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
1747 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
1748 standards, which is only possible if the web browsers provide support
1749 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
1750 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
1751 browsers support H.264, and others support
1752 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
1753 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
1754 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
1755 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
1756 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
1757 H.264 to not reach all potential viewers.
1758 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
1759 updated summary</a> of the current browser support.</p>
1760
1761 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
1762 promoting H.264, and John Gruber
1763 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
1764 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
1765 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
1766 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
1767 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
1768
1769 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
1770 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
1771 argument was covered by Simon Phipps in
1772 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
1773 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
1774 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
1775 browser while still allowing plugins.</p>
1776
1777 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
1778 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
1779 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
1780 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
1781 of money has been invested in hardware based on the belief that they
1782 could use the same video format for both broadcasting and web
1783 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
1784
1785 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
1786 presented argument might be true enough, I believe Google would only
1787 present the argument if the change make sense from a business
1788 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
1789 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
1790 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
1791 Google Video would improve the negotiation position of Google.
1792 Another reason might be that Google want to save money by not having
1793 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
1794 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
1795 that the Chrome development team simply want to avoid the
1796 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
1797 I guess time will tell.</p>
1798
1799 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
1800 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
1801 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
1802
1803       </div>
1804       <div class="tags">
1805
1806
1807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1808
1809
1810       </div>
1811     </div>
1812     <div class="padding"></div>
1813
1814     <div class="entry">
1815       <div class="title">
1816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
1817       </div>
1818       <div class="date">
1819         30th December 2010
1820       </div>
1821       <div class="body">
1822         <p>After trying to
1823 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
1824 Ogg Theora</a> to
1825 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
1826 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
1827 to be done for more standards and started on a framework for doing
1828 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
1829 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
1830 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
1831 reasonable time frame, I will need help.</p>
1832
1833 <p>If you want to help out with this work, please visit
1834 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
1835 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
1836 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
1837 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
1838 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
1839 of the Norwegian Unix User Group).</p>
1840
1841 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
1842 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
1843
1844       </div>
1845       <div class="tags">
1846
1847
1848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1849
1850
1851       </div>
1852     </div>
1853     <div class="padding"></div>
1854
1855     <div class="entry">
1856       <div class="title">
1857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
1858       </div>
1859       <div class="date">
1860         27th December 2010
1861       </div>
1862       <div class="body">
1863         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
1864 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
1865 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
1866 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
1867 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
1868 about standards.  One end up discussing which definition is the best
1869 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
1870 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
1871
1872 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
1873 standards, here are a few that I know about.  This list is not
1874 complete, but can be a starting point for those that want to do a
1875 complete survey.  More definitions are available on the
1876 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
1877 page</a>.</p>
1878
1879 <p>First off is my favourite, the definition from the European
1880 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
1881 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
1882 framework by stacking the committee drafting the new version with
1883 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
1884 include the key properties needed to make sure everyone can use a
1885 specification on equal terms.</p>
1886
1887 <blockquote>
1888
1889 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
1890 and its attendant documents must have in order to be considered an
1891 open standard:</p>
1892
1893 <ul>
1894
1895 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
1896 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
1897 open decision-making procedure available to all interested parties
1898 (consensus or majority decision etc.).</li>
1899
1900 <li>The standard has been published and the standard specification
1901 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
1902 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
1903 nominal fee.</li>
1904
1905 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
1906 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
1907 free basis.</li>
1908
1909 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
1910
1911 </ul>
1912 </blockquote>
1913
1914 <p>Another one originates from my friends over at
1915 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
1916 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
1917 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
1918 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
1919 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
1920 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
1921
1922 <blockquote>
1923
1924 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
1925
1926 <ol>
1927
1928 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
1929 tilgængelig.</li>
1930
1931 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
1932 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
1933
1934 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
1935 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
1936
1937 </ol>
1938
1939 </blockquote>
1940
1941 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
1942 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
1943
1944 <blockquote>
1945
1946 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
1947
1948 <ol>
1949
1950 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
1951 manner equally available to all parties;</li>
1952
1953 <li>without any components or extensions that have dependencies on
1954 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
1955 Standard themselves;</li>
1956
1957 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
1958 any party or in any business model;</li>
1959
1960 <li>managed and further developed independently of any single vendor
1961 in a process open to the equal participation of competitors and third
1962 parties;</li>
1963
1964 <li>available in multiple complete implementations by competing
1965 vendors, or as a complete implementation equally available to all
1966 parties.</li>
1967
1968 </ol>
1969
1970 </blockquote>
1971
1972 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
1973 its
1974 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
1975 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
1976
1977 <blockquote>
1978 <p>Creation and Management of an Open Standard
1979
1980 <ul>
1981
1982 <li>Its development and management process must be collaborative and
1983   democratic:
1984
1985          <ul>
1986
1987          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
1988             participate and can meet fair and reasonable criteria
1989             imposed by the organization under which it is developed
1990             and managed.</li>
1991
1992          <li>The processes must be documented and, through a known
1993             method, can be changed through input from all
1994             participants.</li>
1995
1996          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
1997             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
1998
1999          <li>Development and management should strive for consensus,
2000             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
2001
2002          <li>The standard specification must be open to extensive
2003             public review at least once in its life-cycle, with
2004             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
2005
2006          </ul>
2007
2008 </li>
2009
2010 </ul>
2011
2012 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
2013 <ul>
2014
2015 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
2016   and the industry must be capable of creating multiple, competing
2017   implementations to the interface described in the standard without
2018   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
2019   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
2020
2021 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
2022   a technical or economic barriers</li>
2023
2024 <li>Faithful implementations of the standard must
2025   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
2026   program to communicate and exchange information with other computer
2027   programs and mutually to use the information which has been
2028   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
2029   file formats, protocols, schemas, interface information or
2030   conventions, so as to permit the computer program to work with other
2031   computer programs and users in all the ways in which they are
2032   intended to function.</li>
2033
2034 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
2035   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
2036   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
2037
2038 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
2039   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
2040   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
2041   sell products based on the standard.  The only exceptions are
2042   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
2043   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
2044   patents, published patents, and patent applications. The license is
2045   only for the exact scope of the standard in question.
2046
2047       <ul>
2048
2049       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
2050         licensees' patent claims essential to practice that standard
2051         (also known as a reciprocity clause)</li>
2052
2053       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
2054         or any other licensee for infringement of patent claims
2055         essential to practice that standard (also known as a
2056         "defensive suspension" clause)</li>
2057
2058       <li> The same licensing terms are available to every potential
2059         licensor</li>
2060
2061       </ul>
2062 </li>
2063
2064 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
2065   implementations of that standard under open source licensing terms
2066   or restricted licensing terms</li>
2067
2068 </ul>
2069
2070 </blockquote>
2071
2072 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
2073 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
2074 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
2075 common, and it is not really controversial what properties a open
2076 standard should have, but the diversity of definitions have made it
2077 possible for those that want to avoid a level marked field and real
2078 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
2079 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
2080 Standards.</p>
2081
2082       </div>
2083       <div class="tags">
2084
2085
2086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2087
2088
2089       </div>
2090     </div>
2091     <div class="padding"></div>
2092
2093     <div class="entry">
2094       <div class="title">
2095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
2096       </div>
2097       <div class="date">
2098         25th December 2010
2099       </div>
2100       <div class="body">
2101         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
2102 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
2103
2104 <blockquote>
2105
2106 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
2107 as follows:</p>
2108
2109 <ol>
2110
2111 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
2112 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
2113 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
2114
2115 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2116 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2117 open decision-making procedure available to all interested
2118 parties.</li>
2119
2120 <li>The standard has been published and the standard specification
2121 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
2122 distribute, and use it freely.</li>
2123
2124 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
2125 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
2126
2127 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2128
2129 </ol>
2130
2131 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
2132 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
2133 products based on the standard.</p>
2134 </blockquote>
2135
2136 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
2137 and open standard according to this definition.  Here is a short
2138 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
2139 topic on the Xiph advocacy mailing list
2140 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
2141 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
2142 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
2143 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
2144
2145 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
2146
2147 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
2148 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
2149 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
2150 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
2151 making free and open protocols and standards available, it is not
2152 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
2153 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
2154 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
2155 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
2156 seen any accounting information documenting how money is handled nor
2157 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
2158 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
2159 it is possible for a single vendor to take control over the
2160 specification.  But it seem unlikely.</p>
2161
2162 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
2163
2164 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
2165 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
2166 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
2167 documentation indicating this.</p>
2168
2169 <p>According to
2170 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
2171 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
2172 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
2173 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
2174 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
2175 report is correct.</p>
2176
2177 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
2178
2179 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
2180 container format</a> and both the
2181 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
2182 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
2183 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
2184
2185 <blockquote>
2186
2187 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
2188 specifications, whether in private, public, or corporate
2189 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
2190 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
2191 specification compliance.
2192
2193 </blockquote>
2194
2195 <p>The Ogg container format is specified in IETF
2196 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
2197 this is the term:<p>
2198
2199 <blockquote>
2200
2201 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
2202 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
2203 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
2204 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
2205 provided that the above copyright notice and this paragraph are
2206 included on all such copies and derivative works.  However, this
2207 document itself may not be modified in any way, such as by removing
2208 the copyright notice or references to the Internet Society or other
2209 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
2210 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
2211 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
2212 translate it into languages other than English.</p>
2213
2214 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
2215 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
2216 </blockquote>
2217
2218 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
2219 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
2220 missing permission to distribute modified versions of the text, and
2221 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
2222 requirement for the Digistan definition.</p>
2223
2224 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
2225
2226 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
2227 Theora format.
2228 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
2229 and
2230 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
2231 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
2232 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
2233 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
2234 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
2235 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
2236 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
2237 than any real problem with Ogg Theora.</p>
2238
2239 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
2240
2241 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
2242
2243 <p><strong>Conclusion</strong></p>
2244
2245 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
2246 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
2247 background report used by the Norwegian government, I believe it is
2248 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
2249 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
2250 this.</p>
2251
2252 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
2253 see if they are free and open standards.</p>
2254
2255       </div>
2256       <div class="tags">
2257
2258
2259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2260
2261
2262       </div>
2263     </div>
2264     <div class="padding"></div>
2265
2266     <div class="entry">
2267       <div class="title">
2268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
2269       </div>
2270       <div class="date">
2271         25th December 2010
2272       </div>
2273       <div class="body">
2274         <p>A few days ago
2275 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
2276 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
2277 2.0 of
2278 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
2279 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
2280 proprietary software industry to remove the focus on free software.
2281 Nothing very surprising there, given
2282 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
2283 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
2284 this work.  But I find this very sad.   The definition of
2285 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
2286 open standard from version 1</a> was very good, and something I
2287 believe should be used also in the future, alongside
2288 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
2289 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
2290 standard definition from its content.</p>
2291
2292 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
2293 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
2294 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
2295 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
2296 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
2297 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
2298 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
2299 background information about that story is available in
2300 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
2301 Linux Journal in 2002.</p>
2302
2303 <blockquote>
2304 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
2305 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
2306 General Manager of Microsoft Perú</p>
2307
2308 <p>Dear Sir:</p>
2309
2310 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
2311
2312 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
2313
2314 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
2315
2316 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
2317
2318 <p>
2319 <ul>
2320 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
2321 <li>Permanence of public data. </li>
2322 <li>Security of the State and citizens.</li>
2323 </ul>
2324 </p>
2325
2326 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
2327
2328 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
2329
2330 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
2331
2332 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
2333
2334 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
2335
2336
2337 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
2338 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
2339 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
2340 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
2341 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
2342 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
2343
2344 </p>
2345
2346 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
2347
2348 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
2349
2350 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
2351
2352 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
2353
2354 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
2355
2356 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
2357
2358 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
2359
2360 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
2361
2362 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
2363
2364 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
2365
2366 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
2367
2368 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
2369
2370 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
2371
2372 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
2373
2374 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
2375
2376 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
2377
2378 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
2379
2380 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
2381
2382 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
2383
2384 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
2385
2386 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
2387
2388 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
2389
2390 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
2391
2392 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
2393
2394 <p>On security:</p>
2395
2396 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
2397
2398 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
2399
2400 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
2401
2402 <p>In respect of the guarantee:</p>
2403
2404 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
2405
2406 <p>On Intellectual Property:</p>
2407
2408 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
2409
2410 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
2411
2412 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
2413
2414 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
2415
2416 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
2417
2418 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
2419
2420 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
2421
2422 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
2423
2424 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
2425
2426 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
2427
2428 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
2429
2430 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
2431
2432 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
2433
2434 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
2435
2436 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
2437
2438 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
2439
2440 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
2441
2442 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
2443
2444 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
2445
2446 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
2447
2448 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
2449
2450 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
2451
2452 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
2453
2454 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
2455
2456 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
2457
2458 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
2459
2460 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
2461
2462 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
2463
2464 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
2465
2466 <p>Cordially,<br>
2467 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
2468 Congressman of the Republic of Perú.</p>
2469 </blockquote>
2470
2471       </div>
2472       <div class="tags">
2473
2474
2475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2476
2477
2478       </div>
2479     </div>
2480     <div class="padding"></div>
2481
2482     <div class="entry">
2483       <div class="title">
2484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
2485       </div>
2486       <div class="date">
2487         25th December 2010
2488       </div>
2489       <div class="body">
2490         <p>Half a year ago I
2491 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
2492 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
2493 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
2494 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
2495
2496 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
2497 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
2498 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
2499 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
2500 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
2501 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
2502 got such a great test tool available.</p>
2503
2504       </div>
2505       <div class="tags">
2506
2507
2508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2509
2510
2511       </div>
2512     </div>
2513     <div class="padding"></div>
2514
2515     <div class="entry">
2516       <div class="title">
2517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
2518       </div>
2519       <div class="date">
2520         30th October 2010
2521       </div>
2522       <div class="body">
2523         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
2524 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
2525 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
2526 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
2527 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
2528 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
2529
2530 <p><blockquote>
2531 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
2532 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
2533 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
2534 nødvendige forkunnskapen."</p>
2535
2536 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
2537 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
2538 er å forlede leseren.</p>
2539
2540 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
2541 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
2542
2543 <p>Anbefaler forresten å lese
2544 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
2545 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
2546 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
2547 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
2548 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
2549 opp under.</p>
2550 </blockquote></p>
2551
2552 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
2553 NRKBeta:</p>
2554
2555 <p><blockquote>
2556 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2557 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
2558 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2559 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2560 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
2561
2562 <p>Hei Petter.
2563 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
2564 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
2565 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2566 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2567
2568 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
2569 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2570 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2571
2572 <p>Med hilsen,
2573 <br>-anders</p>
2574
2575 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
2576 </blockquote></p>
2577
2578 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
2579 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
2580 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
2581 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
2582 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
2583
2584 <p><blockquote>
2585 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
2586 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
2587 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
2588 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
2589 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
2590 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
2591 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
2592
2593 <p>[Anders Hofseth]
2594 <br>> Hei Petter.</p>
2595
2596 <p>Hei.</p>
2597
2598 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
2599 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
2600 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2601 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
2602
2603 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
2604 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
2605
2606 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
2607 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
2608 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
2609
2610 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
2611 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
2612 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
2613 det.</p>
2614
2615 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
2616 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
2617 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
2618
2619 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
2620 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2621 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
2622
2623 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
2624 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
2625 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
2626 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
2627 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
2628 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
2629 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
2630
2631 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
2632 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
2633 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
2634
2635 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
2636 titt på
2637 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
2638 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
2639
2640 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
2641 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
2642 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
2643 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
2644 langt på overtid.</p>
2645
2646 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
2647
2648 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
2649 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
2650 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
2651 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
2652 ryggraden på plass.</p>
2653
2654 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
2655
2656 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
2657 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
2658 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
2659 NRK1. :)</p>
2660
2661 <p>Vennlig hilsen,
2662 <br>--
2663 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2664
2665       </div>
2666       <div class="tags">
2667
2668
2669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2670
2671
2672       </div>
2673     </div>
2674     <div class="padding"></div>
2675
2676     <div class="entry">
2677       <div class="title">
2678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2679       </div>
2680       <div class="date">
2681         17th October 2010
2682       </div>
2683       <div class="body">
2684         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2685 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2686 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2687 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2688 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2689 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2690 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2691 leveranser.</p>
2692
2693 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2694 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2695 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2696 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2697 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2698 støtter.</p>
2699
2700 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2701 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2702 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2703 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2704 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2705 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2706 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2707 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2708 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2709 fungere:</p>
2710
2711 <p><blockquote>
2712 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2713 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2714 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2715 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2716 </blockquote></p>
2717
2718 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2719 VT100-spesifikasjonen.</p>
2720
2721 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2722 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
2723
2724 <p><blockquote>
2725 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2726 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2727 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2728 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2729 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2730 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2731 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2732 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2733 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2734 Opera 9, etc.
2735 </blockquote></p>
2736
2737 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2738 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2739 nettlesere?</p>
2740
2741 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2742 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2743 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2744 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2745 i anbudsutlysninger?</p>
2746
2747 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2748 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
2749 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2750 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2751 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
2752
2753       </div>
2754       <div class="tags">
2755
2756
2757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2758
2759
2760       </div>
2761     </div>
2762     <div class="padding"></div>
2763
2764     <div class="entry">
2765       <div class="title">
2766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
2767       </div>
2768       <div class="date">
2769          9th September 2010
2770       </div>
2771       <div class="body">
2772         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2773 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2774 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2775 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2776 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2777 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2778 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2779 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2780 without asking for permissions that is at risk.
2781
2782 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2783 written:</p>
2784
2785 <blockquote>
2786 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
2787 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2788 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2789 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2790 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
2791
2792 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2793 standard.</p>
2794 </blockquote>
2795
2796 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
2797 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2798 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2799 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
2800
2801 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2802 read
2803 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
2804 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
2805 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
2806 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
2807 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
2808 the issue.  The solution is to support the
2809 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2810 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
2811 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
2812
2813       </div>
2814       <div class="tags">
2815
2816
2817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2818
2819
2820       </div>
2821     </div>
2822     <div class="padding"></div>
2823
2824     <div class="entry">
2825       <div class="title">
2826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
2827       </div>
2828       <div class="date">
2829         13th June 2010
2830       </div>
2831       <div class="body">
2832         <p>For those of us caring about document exchange and
2833 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
2834 is a great service.  It is to ODF documents what
2835 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
2836 pages.</p>
2837
2838 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
2839 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
2840 and wondered if the University of Oslo where I work would be
2841 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
2842 request to the right people at work, and his request was answered with
2843 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
2844 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
2845 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
2846 contact with its progress, and thus from time to time check back to
2847 see how the project is doing.</p>
2848
2849 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
2850 machine room now is the host for several virtual machines running as
2851 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
2852 in 17 different document processing implementation on Linux and
2853 Windows.  This is great.</p>
2854
2855       </div>
2856       <div class="tags">
2857
2858
2859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2860
2861
2862       </div>
2863     </div>
2864     <div class="padding"></div>
2865
2866     <div class="entry">
2867       <div class="title">
2868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
2869       </div>
2870       <div class="date">
2871          6th June 2010
2872       </div>
2873       <div class="body">
2874         <p>Via the
2875 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
2876 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
2877 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
2878 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
2879 following the standards wars of today.</p>
2880
2881       </div>
2882       <div class="tags">
2883
2884
2885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2886
2887
2888       </div>
2889     </div>
2890     <div class="padding"></div>
2891
2892     <div class="entry">
2893       <div class="title">
2894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
2895       </div>
2896       <div class="date">
2897         29th January 2010
2898       </div>
2899       <div class="body">
2900         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
2901 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
2902 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
2903 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
2904
2905 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
2906 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
2907 til artikkelen og
2908 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
2909 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
2910
2911 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
2912 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
2913 platforme.</blockquote></p>
2914
2915 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
2916
2917       </div>
2918       <div class="tags">
2919
2920
2921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2922
2923
2924       </div>
2925     </div>
2926     <div class="padding"></div>
2927
2928     <div class="entry">
2929       <div class="title">
2930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
2931       </div>
2932       <div class="date">
2933         12th August 2009
2934       </div>
2935       <div class="body">
2936         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
2937 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
2938 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
2939 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
2940
2941 <table>
2942 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2943 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
2944 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
2945 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
2946 </table>
2947
2948 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
2949 got these numbers:</p>
2950
2951 <table>
2952 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2953 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
2954 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
2955 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
2956 </table>
2957
2958 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
2959
2960 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
2961 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
2962 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
2963 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
2964 search done from a machine here in Norway.</p>
2965
2966
2967 <table>
2968 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2969 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
2970 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
2971 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
2972 </table>
2973
2974 <p>And with 'site:no':
2975
2976 <table>
2977 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
2978 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
2979 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
2980 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
2981 </table>
2982
2983 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
2984 numbers.</p>
2985
2986       </div>
2987       <div class="tags">
2988
2989
2990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2991
2992
2993       </div>
2994     </div>
2995     <div class="padding"></div>
2996
2997     <div class="entry">
2998       <div class="title">
2999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
3000       </div>
3001       <div class="date">
3002          8th August 2009
3003       </div>
3004       <div class="body">
3005         <p>According to <a
3006 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
3007 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
3008 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
3009 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
3010 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
3011 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
3012 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
3013 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
3014 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
3015 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
3016
3017 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
3018 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
3019 seminar this autumn.</p>
3020
3021       </div>
3022       <div class="tags">
3023
3024
3025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3026
3027
3028       </div>
3029     </div>
3030     <div class="padding"></div>
3031
3032     <div class="entry">
3033       <div class="title">
3034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
3035       </div>
3036       <div class="date">
3037          9th July 2009
3038       </div>
3039       <div class="body">
3040         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
3041 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
3042 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
3043 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
3044 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
3045 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
3046 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
3047 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
3048 UTKAST</a>".</p>
3049
3050 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
3051 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
3052 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
3053 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
3054 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
3055 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
3056 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
3057 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
3058 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
3059 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
3060
3061       </div>
3062       <div class="tags">
3063
3064
3065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3066
3067
3068       </div>
3069     </div>
3070     <div class="padding"></div>
3071
3072     <div class="entry">
3073       <div class="title">
3074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
3075       </div>
3076       <div class="date">
3077          6th July 2009
3078       </div>
3079       <div class="body">
3080         <p>Jeg ble glad da regjeringen
3081 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
3082 versjon 2 av
3083 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
3084 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
3085 faktisk var vedtatt etter
3086 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
3087 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
3088 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
3089 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
3090 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
3091 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
3092 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
3093 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
3094 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
3095 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
3096 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
3097 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
3098 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
3099 lyden.</p>
3100
3101 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
3102 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
3103 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
3104 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
3105 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
3106 mot dette i
3107 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
3108 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
3109
3110 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
3111 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
3112 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
3113 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
3114
3115       </div>
3116       <div class="tags">
3117
3118
3119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3120
3121
3122       </div>
3123     </div>
3124     <div class="padding"></div>
3125
3126     <div class="entry">
3127       <div class="title">
3128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
3129       </div>
3130       <div class="date">
3131         26th June 2009
3132       </div>
3133       <div class="body">
3134         <p>I
3135 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
3136 sin høringsuttalelse</a> til
3137 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
3138 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
3139 de av seg følgende FUD-perle:</p>
3140
3141 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
3142   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
3143   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
3144   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
3145   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
3146   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
3147   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
3148   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
3149   standarder."</blockquote></p>
3150
3151 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
3152 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
3153 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
3154 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
3155 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
3156 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
3157 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
3158
3159 under standardisering via IETF, med
3160 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
3161 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
3162 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
3163 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
3164 jeg ikke finner tegn til at <a
3165 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
3166 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
3167 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
3168 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
3169 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
3170 til FLAC.</p>
3171
3172 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
3173 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
3174 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
3175
3176       </div>
3177       <div class="tags">
3178
3179
3180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3181
3182
3183       </div>
3184     </div>
3185     <div class="padding"></div>
3186
3187     <div class="entry">
3188       <div class="title">
3189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
3190       </div>
3191       <div class="date">
3192         19th May 2009
3193       </div>
3194       <div class="body">
3195         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
3196 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
3197 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
3198 uttalelsene som er kommet inn til
3199 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
3200 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
3201 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
3202 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
3203 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
3204 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
3205 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
3206 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
3207 bidrar positivt.</p>
3208
3209       </div>
3210       <div class="tags">
3211
3212
3213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3214
3215
3216       </div>
3217     </div>
3218     <div class="padding"></div>
3219
3220     <div class="entry">
3221       <div class="title">
3222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
3223       </div>
3224       <div class="date">
3225         23rd April 2009
3226       </div>
3227       <div class="body">
3228         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
3229 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
3230 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
3231 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
3232 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
3233 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
3234
3235 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
3236 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
3237 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
3238 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
3239 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
3240 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
3241 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
3242 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
3243 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
3244 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
3245 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
3246 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
3247 som kunde.</p>
3248
3249 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
3250 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
3251 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
3252 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
3253 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
3254 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
3255 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
3256
3257       </div>
3258       <div class="tags">
3259
3260
3261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3262
3263
3264       </div>
3265     </div>
3266     <div class="padding"></div>
3267
3268     <div class="entry">
3269       <div class="title">
3270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
3271       </div>
3272       <div class="date">
3273         30th March 2009
3274       </div>
3275       <div class="body">
3276         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
3277 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
3278 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
3279 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
3280 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
3281 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
3282 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
3283 application.</p>
3284
3285 <p>This approach make it possible to replace the client applications
3286 independently of the server applications.  One can even allow users to
3287 use several different applications as long as they handle the selected
3288 protocol and format.  In the normal case, only one client application
3289 is recommended and users only get help if they choose to use this
3290 application, but those that want to deviate from the easy path are not
3291 blocked from doing so.</p>
3292
3293 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
3294 users to replace their applications, and thus allow us to select the
3295 best server implementation at any moment, when scale and resouce
3296 requirements change.</p>
3297
3298 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
3299 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
3300 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
3301
3302       </div>
3303       <div class="tags">
3304
3305
3306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3307
3308
3309       </div>
3310     </div>
3311     <div class="padding"></div>
3312
3313     <div class="entry">
3314       <div class="title">
3315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
3316       </div>
3317       <div class="date">
3318         28th March 2009
3319       </div>
3320       <div class="body">
3321         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
3322 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
3323 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
3324 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
3325 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
3326 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
3327 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
3328 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
3329 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
3330 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
3331 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
3332 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
3333 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
3334 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
3335 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
3336 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
3337 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
3338 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
3339 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
3340 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
3341 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
3342 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
3343 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
3344 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
3345 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
3346 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
3347
3348 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
3349 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
3350 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
3351 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
3352 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
3353 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
3354 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
3355 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
3356 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
3357 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
3358 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
3359 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
3360 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
3361 unngå dette dumme.</p>
3362
3363 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
3364 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
3365 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
3366 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
3367 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
3368 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
3369 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
3370 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
3371
3372 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
3373 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
3374 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
3375 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
3376 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
3377 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
3378 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
3379 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
3380 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
3381 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
3382 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
3383 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
3384 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
3385 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
3386 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
3387 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
3388 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
3389 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
3390 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
3391 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
3392 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
3393 den måten.</p>
3394
3395 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
3396 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
3397 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
3398 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
3399 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
3400 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
3401 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
3402 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
3403 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
3404 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
3405 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
3406 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
3407 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
3408 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
3409
3410 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
3411 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
3412 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
3413 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
3414 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
3415 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
3416 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
3417 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
3418 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
3419
3420       </div>
3421       <div class="tags">
3422
3423
3424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3425
3426
3427       </div>
3428     </div>
3429     <div class="padding"></div>
3430
3431     <div class="entry">
3432       <div class="title">
3433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
3434       </div>
3435       <div class="date">
3436         31st January 2009
3437       </div>
3438       <div class="body">
3439         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
3440 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
3441 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
3442 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
3443 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
3444 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
3445 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
3446
3447 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
3448 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
3449 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
3450 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
3451 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
3452 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
3453
3454 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
3455 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
3456 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
3457 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
3458 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
3459 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
3460 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
3461 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
3462
3463 <blockquote>
3464 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
3465
3466 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
3467 som følger:</p>
3468 <ul>
3469 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
3470 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
3471 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
3472 tid.</li>
3473 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
3474 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
3475 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
3476 å delta.</li>
3477 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
3478 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
3479 bruke den uten begresninger.</li>
3480 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
3481 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
3482 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
3483 </ul>
3484 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
3485 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
3486 produkter basert på standarden.</p>
3487 </blockquote>
3488
3489 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
3490
3491       </div>
3492       <div class="tags">
3493
3494
3495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3496
3497
3498       </div>
3499     </div>
3500     <div class="padding"></div>
3501
3502     <div class="entry">
3503       <div class="title">
3504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
3505       </div>
3506       <div class="date">
3507         22nd January 2009
3508       </div>
3509       <div class="body">
3510         <p>I går publiserte
3511 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
3512 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
3513 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
3514 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
3515 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
3516 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
3517 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
3518
3519 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
3520 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
3521 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
3522 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
3523
3524       </div>
3525       <div class="tags">
3526
3527
3528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3529
3530
3531       </div>
3532     </div>
3533     <div class="padding"></div>
3534
3535     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
3536     <div id="sidebar">
3537
3538
3539
3540 <h2>Archive</h2>
3541 <ul>
3542
3543 <li>2013
3544 <ul>
3545
3546 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
3547
3548 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
3549
3550 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
3551
3552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
3553
3554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
3555
3556 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (2)</a></li>
3557
3558 </ul></li>
3559
3560 <li>2012
3561 <ul>
3562
3563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
3564
3565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
3566
3567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
3568
3569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
3570
3571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
3572
3573 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
3574
3575 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
3576
3577 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
3578
3579 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
3580
3581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
3582
3583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
3584
3585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
3586
3587 </ul></li>
3588
3589 <li>2011
3590 <ul>
3591
3592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
3593
3594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
3595
3596 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
3597
3598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
3599
3600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
3601
3602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
3603
3604 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
3605
3606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
3607
3608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
3609
3610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
3611
3612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
3613
3614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
3615
3616 </ul></li>
3617
3618 <li>2010
3619 <ul>
3620
3621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
3622
3623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
3624
3625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
3626
3627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
3628
3629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
3630
3631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
3632
3633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
3634
3635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
3636
3637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
3638
3639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
3640
3641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
3642
3643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
3644
3645 </ul></li>
3646
3647 <li>2009
3648 <ul>
3649
3650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
3651
3652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
3653
3654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
3655
3656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
3657
3658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
3659
3660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
3661
3662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
3663
3664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
3665
3666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
3667
3668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
3669
3670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
3671
3672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
3673
3674 </ul></li>
3675
3676 <li>2008
3677 <ul>
3678
3679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
3680
3681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
3682
3683 </ul></li>
3684
3685 </ul>
3686
3687
3688
3689 <h2>Tags</h2>
3690 <ul>
3691
3692  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
3693
3694  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
3695
3696  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
3697
3698  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
3699
3700  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
3701
3702  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
3703
3704  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
3705
3706  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (76)</a></li>
3707
3708  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (129)</a></li>
3709
3710  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
3711
3712  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
3713
3714  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
3715
3716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (195)</a></li>
3717
3718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
3719
3720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
3721
3722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
3723
3724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
3725
3726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (34)</a></li>
3727
3728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (6)</a></li>
3729
3730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
3731
3732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
3733
3734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
3735
3736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
3737
3738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
3739
3740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (234)</a></li>
3741
3742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (152)</a></li>
3743
3744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
3745
3746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
3747
3748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
3749
3750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
3751
3752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
3753
3754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
3755
3756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
3757
3758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
3759
3760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
3761
3762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
3763
3764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
3765
3766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
3767
3768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
3769
3770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
3771
3772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
3773
3774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
3775
3776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
3777
3778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
3779
3780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
3781
3782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
3783
3784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
3785
3786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
3787
3788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
3789
3790 </ul>
3791
3792
3793     </div>
3794     <p style="text-align: right">
3795  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
3796 </p>
3797
3798   </body>
3799 </html>