blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         11th April 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
  32 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
  33 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
  34 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
  35 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
  36
  37 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
  38 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
  39 locale i parantes):</p>
  40
  41 <p><dl>
  42 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
  43 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
  44 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
  45 </dl></p>
  46
  47 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
  48
  49 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
  50 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
  51 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
  52
  53 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
  54 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
  55 som fungerer for alle programmer.</p>
  56
  57 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
  58 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
  59 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
  60
  61 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
  62 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
  63
  64 <p><table>
  65 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
  66 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
  67 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
  68 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
  69 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
  70 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
  71 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
  72 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
  73 </table></p>
  74
  75 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
  76 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
  77 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
  78 språkkoder, der gjør
  79 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
  80 jobb.</p>
  81
  82 <p><strong>Referanser:</strong></p>
  83
  84 <ul>
  85
  86   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
  87     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
  88
  89   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
  90     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
  91
  92   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
  93     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
  94     conventions</li>
  95
  96   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
  97     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
  98     registry)</a>,
  99     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
 100     draft)</a></li>
 101
 102   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
 103     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
 104
 105 <ul>
 106
 107       </div>
 108       <div class="tags">
 109
 110
 111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 112
 113
 114       </div>
 115     </div>
 116     <div class="padding"></div>
 117
 118     <div class="entry">
 119       <div class="title">
 120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
 121       </div>
 122       <div class="date">
 123          8th April 2014
 124       </div>
 125       <div class="body">
 126         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
 127 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
 128 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
 129 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
 130 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
 131 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
 132 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
 133 anbefalt</a> alle å se.</p>
 134
 135 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
 136 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
 137 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
 138 mylder</a>.</p>
 139
 140 <p><ul>
 141
 142 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
 143 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
 144
 145 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
 146 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 147
 148 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
 149 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 150
 151 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
 152 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
 153
 154 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
 155 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
 156
 157 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
 158 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
 159
 160 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
 161 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
 162 2014-04-08</li>
 163
 164 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
 165 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
 166
 167 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
 168 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
 169 2014-04-08</li>
 170
 171 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
 172 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
 173 reuters.com 2014-04-08</li>
 174
 175 </ul>
 176 </p>
 177
 178 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
 179 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
 180 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
 181 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
 182 innsats i prosjekter som
 183 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
 184 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
 185 noen gang.</p>
 186
 187 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
 188 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
 189 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
 190 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
 191
 192 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
 193 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
 194 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
 195 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
 196 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
 197 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
 198 de ord</a>.</p>
 199
 200       </div>
 201       <div class="tags">
 202
 203
 204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 205
 206
 207       </div>
 208     </div>
 209     <div class="padding"></div>
 210
 211     <div class="entry">
 212       <div class="title">
 213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
 214       </div>
 215       <div class="date">
 216         26th March 2014
 217       </div>
 218       <div class="body">
 219         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
 220 NRK nå har bestemt seg for
 221 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
 222 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
 223 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
 224 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
 225 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
 226 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
 227 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
 228 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
 229 Aftenposten fra i går,
 230 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 231 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
 232 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
 233 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
 234 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
 235 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
 236 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
 237 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
 238 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
 239 gjenopprettet balansen.</p>
 240
 241 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
 242 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
 243 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
 244 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
 245
 246       </div>
 247       <div class="tags">
 248
 249
 250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 251
 252
 253       </div>
 254     </div>
 255     <div class="padding"></div>
 256
 257     <div class="entry">
 258       <div class="title">
 259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 260       </div>
 261       <div class="date">
 262         16th March 2014
 263       </div>
 264       <div class="body">
 265         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 266 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 267 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 268 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 269 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 270 og
 271 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 272 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 273 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 274 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 275 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 276 mySociety</a> har laget tjenesten
 277 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 278 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 279 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 280 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 281 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 282 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 283 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 284 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 285 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 286 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 287 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 288 oversettelsen.</p>
 289
 290 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 291 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 292 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
 293 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
 294 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 295 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 296 sette opp tjenesten) på maskinen
 297 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
 298 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 299 Når tjenesten lanseres vil den hete
 300 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
 301 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 302 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
 303
 304 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 305 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 306 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 307 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
 308
 309       </div>
 310       <div class="tags">
 311
 312
 313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 314
 315
 316       </div>
 317     </div>
 318     <div class="padding"></div>
 319
 320     <div class="entry">
 321       <div class="title">
 322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
 323       </div>
 324       <div class="date">
 325          7th March 2014
 326       </div>
 327       <div class="body">
 328         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
 329 NOARK5-løsning
 330 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
 331 NUUG</a> (video
 332 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
 333 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
 334 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
 335 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
 336 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
 337 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
 338 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
 339 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
 340 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
 341 PDF i arkivet).</p>
 342
 343 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
 344 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
 345 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
 346 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
 347 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
 348 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
 349 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
 350 noen anbefalinger:
 351
 352 <p><blockquote>
 353 <p>Hei.</p>
 354
 355 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
 356 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
 357 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
 358 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
 359 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
 360 som beskrives på
 361 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
 362 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
 363 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
 364 behov.</p>
 365 </blockquote></p>
 366
 367 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
 368 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
 369 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
 370
 371 <p><blockquote>
 372 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
 373 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
 374 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
 375 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
 376 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
 377 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
 378 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
 379 utrekk ved avlevering til depot.</p>
 380
 381 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
 382 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
 383 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
 384 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
 385 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
 386 av obligatoriske krav.</p>
 387 </blockquote></p>
 388
 389 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
 390 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
 391 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
 392 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
 393 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
 394
 395 <ul>
 396
 397 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
 398 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
 399
 400 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
 401 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
 402 2001.</li>
 403
 404 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
 405 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
 406 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
 407
 408 </ul>
 409
 410 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
 411 meg en epost hvis du har innspill.</p>
 412
 413       </div>
 414       <div class="tags">
 415
 416
 417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 418
 419
 420       </div>
 421     </div>
 422     <div class="padding"></div>
 423
 424     <div class="entry">
 425       <div class="title">
 426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
 427       </div>
 428       <div class="date">
 429         28th February 2014
 430       </div>
 431       <div class="body">
 432         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
 433 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
 434 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
 435 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
 436 tankevekkende og interessant.</p>
 437
 438 <ul>
 439
 440 <li>2013-12-21
 441 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
 442 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
 443
 444 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
 445 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
 446
 447 <li>2013-12-21
 448 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
 449 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
 450
 451 <li>2013-12-19
 452 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
 453 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
 454 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
 455
 456 <li>2013-12-18
 457 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
 458 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
 459
 460 <li>2013-12-17
 461 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
 462 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
 463
 464 <li>2013-12-17
 465 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
 466 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
 467
 468 <li>2013-12-21
 469 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
 470 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
 471
 472 <li>2013-12-20
 473 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
 474 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
 475
 476 <li>2013-10-20
 477 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
 478 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
 479
 480 <li>2013-12-11
 481 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
 482 i kloakken</a> - nrk.no</li>
 483
 484 <li>2013-12-30
 485 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
 486 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
 487
 488 <li>2014-01-12
 489 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
 490
 491 <li>2014-01-09
 492 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
 493 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
 494 aftenposten.no</li>
 495
 496 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
 497 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
 498 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
 499 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
 500
 501 <li>2014-01-09
 502 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
 503 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
 504 aftenposten.no</li>
 505
 506 <li>2014-02-12
 507 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
 508 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
 509 2015-01-31</li>
 510
 511 <li>2014-02-17
 512 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
 513 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
 514 politiken.dk</li>
 515
 516 <li>2014-02-21
 517 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
 518
 519 <li>2014-02-28
 520 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
 521 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
 522 blogg</li>
 523
 524 <li>2014-02-28
 525 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
 526 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
 527
 528 </ul>
 529
 530       </div>
 531       <div class="tags">
 532
 533
 534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 535
 536
 537       </div>
 538     </div>
 539     <div class="padding"></div>
 540
 541     <div class="entry">
 542       <div class="title">
 543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 544       </div>
 545       <div class="date">
 546         10th December 2013
 547       </div>
 548       <div class="body">
 549         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 550 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 551 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 552 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 553 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 554 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 555 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 556
 557 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 558 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 559 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 560 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 561 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 562 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 563 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 564 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 565 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 566 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 567
 568 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 569 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 570 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 571 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 572 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 573 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 574 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 575 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 576 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 577 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 578 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 579 likevel.</p>
 580
 581       </div>
 582       <div class="tags">
 583
 584
 585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 586
 587
 588       </div>
 589     </div>
 590     <div class="padding"></div>
 591
 592     <div class="entry">
 593       <div class="title">
 594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 595       </div>
 596       <div class="date">
 597         26th November 2013
 598       </div>
 599       <div class="body">
 600         <p>Jeg
 601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 602 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 603 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 604 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 605 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 606 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 607 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 608 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 609
 610 <ul>
 611
 612 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 613
 614 <li>2013-11-25
 615   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 616   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 617
 618 <li>2013-11-25
 619   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 620   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 621
 622 <li>2013-11-25
 623   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 624   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 625
 626 <li>2013-05-29
 627   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 628   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 629
 630 <li>2013-05-23
 631   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 632   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 633
 634 <li>2013-05-22
 635   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 636   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 637
 638 <li>2013-05-15
 639   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 640   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 641
 642 </ul>
 643
 644 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 645 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 646 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 647 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 648 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 649 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 650 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 651 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 652 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 653 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 654 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 655 med universitetet.</p>
 656
 657 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 658 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 659 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 660 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 661 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 662 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 663 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 664 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 665 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 666
 667 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 668 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 669 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 670 personer som har signert.</p>
 671
 672       </div>
 673       <div class="tags">
 674
 675
 676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 677
 678
 679       </div>
 680     </div>
 681     <div class="padding"></div>
 682
 683     <div class="entry">
 684       <div class="title">
 685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 686       </div>
 687       <div class="date">
 688         22nd November 2013
 689       </div>
 690       <div class="body">
 691         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 692 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 693 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 694 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 695 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 696 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 697 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 698 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 699 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 700 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 701 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 702 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 703 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 704 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 705 prioritert med det første. </p>
 706
 707 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 708 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 709 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 710 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 711 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 712 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 713 "query in SQL":</p>
 714
 715 <p><pre>
 716 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 717        publishdate as pubDate from 'swdata'
 718    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 719    order by seq desc limit 20
 720 </pre></p>
 721
 722 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 723 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 724 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 725 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 726 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 727 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 728 oftere enn en gang hver dag.</p>
 729
 730 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 731 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 732 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 733 søkeordet
 734 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 735 programvare</a>"
 736 og søkeordet
 737 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 738 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 739 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 740 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 741 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 742
 743       </div>
 744       <div class="tags">
 745
 746
 747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 748
 749
 750       </div>
 751     </div>
 752     <div class="padding"></div>
 753
 754     <div class="entry">
 755       <div class="title">
 756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
 757       </div>
 758       <div class="date">
 759         26th October 2013
 760       </div>
 761       <div class="body">
 762         <p>De siste måneders eksponering av
 763 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
 764 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
 765 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
 766 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
 767 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
 768 påvirke dem.</p>
 769
 770 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
 771 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
 772 forsåvidt også
 773 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
 774 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
 775 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
 776 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
 777 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
 778 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
 779 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
 780 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
 781 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
 782 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
 783 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
 784 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
 785 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
 786 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
 787 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
 788 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
 789 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
 790 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
 791 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
 792 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
 793 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
 794
 795 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
 796 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
 797 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
 798 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
 799 over.</p>
 800
 801       </div>
 802       <div class="tags">
 803
 804
 805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 806
 807
 808       </div>
 809     </div>
 810     <div class="padding"></div>
 811
 812     <div class="entry">
 813       <div class="title">
 814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
 815       </div>
 816       <div class="date">
 817          8th September 2013
 818       </div>
 819       <div class="body">
 820         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
 821 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
 822 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
 823 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
 824 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
 825 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
 826 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
 827 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
 828 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
 829 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
 830 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 831 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 832 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 833 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 834 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 835 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 836 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 837 Se mer på
 838 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
 839 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
 840
 841 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 842 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 843 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 844 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 845 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 846 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 847 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 848 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 849 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 850 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 851 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 852 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
 853
 854 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 855 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 856 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 857 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 858 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 859 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 860 basert på informasjon fra mine venner i
 861 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
 862 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
 863 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
 864
 865 <style type="text/css">
 866 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 867 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 868 .ukjent { }
 869 </style>
 870
 871 <table>
 872 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 873
 874 <tr class="for"><td>1.</td>
 875 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
 876 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 877
 878 <tr class="mot"><td>2.</td>
 879 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
 880 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
 881
 882 <tr class="mot"><td>3.</td>
 883 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
 884 <td>Stemte mot DLD</td>
 885
 886 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
 887 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
 888 <td>Ikke til stede</td></tr>
 889
 890 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 891 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 892 <td>Ikke til stede</td></tr>
 893
 894 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 895 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 896 <td>Ikke til stede</td></tr>
 897
 898 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 899 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 900 <td>Ikke til stede</td></tr>
 901
 902 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 903 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 904 <td>Ikke til stede</td></tr>
 905
 906 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 907 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 908 <td>Ikke til stede</td></tr>
 909
 910 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 911 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 912 <td>Ikke til stede</td></tr>
 913
 914 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 915 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 916 <td>Ikke til stede</td></tr>
 917
 918 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 919 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 920 <td>Ikke til stede</td></tr>
 921
 922 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 923 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 924 <td>Ikke til stede</td></tr>
 925
 926 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 927 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 928 <td>Ikke til stede</td></tr>
 929
 930 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 931 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 932 <td>Ikke til stede</td></tr>
 933
 934 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 935 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
 936 <td>Ikke til stede</td></tr>
 937
 938 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
 939 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
 940 <td>Ikke til stede</td></tr>
 941
 942 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
 943 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
 944 <td>Ikke til stede</td></tr>
 945
 946 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
 947 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
 948 <td>Ikke til stede</td></tr>
 949
 950 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
 951 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
 952 <td>Ikke til stede</td></tr>
 953
 954 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
 955 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
 956 <td>Ikke til stede</td></tr>
 957
 958 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
 959 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
 960 <td>Ikke til stede</td></tr>
 961
 962 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
 963 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
 964 <td>Ikke til stede</td></tr>
 965
 966 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
 967 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
 968 <td>Ikke til stede</td></tr>
 969
 970 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
 971 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
 972 <td>Ikke til stede</td></tr>
 973
 974 </table>
 975
 976 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
 977
 978 <table>
 979
 980 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 981
 982 <tr class="for"><td>1.</td>
 983 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
 984 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 985
 986 <tr class="for"><td>2.</td>
 987 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
 988 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 989
 990 <tr class="for"><td> 3.</td>
 991 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
 992 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 993
 994 <tr class="for"><td> 4.</td>
 995 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
 996 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 997
 998 <tr class="for"><td> 5.</td>
 999 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
1000 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1001
1002 <tr class="for"><td> 6.</td>
1003 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
1004 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1005
1006 <tr class="for"><td> 7.</td>
1007 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
1008 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1009
1010 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
1011 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
1012 <td>Ikke til stede</td></tr>
1013
1014 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
1015 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
1016 <td>Ikke til stede</td></tr>
1017
1018 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
1019 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
1020 <td>Ikke til stede</td></tr>
1021
1022 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
1023 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
1024 <td>Ikke til stede</td></tr>
1025
1026 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
1027 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
1028 <td>Ikke til stede</td></tr>
1029
1030 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
1031 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
1032 <td>Ikke til stede</td></tr>
1033
1034 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
1035 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
1036 <td>Ikke til stede</td></tr>
1037
1038 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
1039 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
1040 <td>Ikke til stede</td></tr>
1041
1042 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
1043 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
1044 <td>Ikke til stede</td></tr>
1045
1046 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
1047 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
1048 <td>Ikke til stede</td></tr>
1049
1050 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
1051 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
1052 <td>Ikke til stede</td></tr>
1053
1054 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
1055 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
1056 <td>Ikke til stede</td></tr>
1057
1058 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
1059 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
1060 <td>Ikke til stede</td></tr>
1061
1062 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
1063 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
1064 <td>Ikke til stede</td></tr>
1065
1066 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
1067 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
1068 <td>Ikke til stede</td></tr>
1069
1070 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
1071 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
1072 <td>Ikke til stede</td></tr>
1073
1074 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
1075 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
1076 <td>Ikke til stede</td></tr>
1077
1078 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
1079 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
1080 <td>Ikke til stede</td></tr>
1081
1082 </table>
1083
1084 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
1085 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
1086 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
1087 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
1088 hatt så langt.</p>
1089
1090
1091       </div>
1092       <div class="tags">
1093
1094
1095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1096
1097
1098       </div>
1099     </div>
1100     <div class="padding"></div>
1101
1102     <div class="entry">
1103       <div class="title">
1104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1105       </div>
1106       <div class="date">
1107          3rd June 2013
1108       </div>
1109       <div class="body">
1110         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1111 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1112 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1113 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1114 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1115 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1116 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1117 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1118 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1119 personer har signert.  Prosjektet
1120 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1121 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1122 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1123 prosjektet
1124 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1125 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1126
1127 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1128 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1129
1130 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1131 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1132
1133 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1134 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1135 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1136 tjent med å selv
1137 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1138 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1139
1140 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1141 fått med meg:</p>
1142
1143 <ul>
1144
1145 <li>2013-05-29
1146   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1147   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1148
1149 <li>2013-05-23
1150   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1151   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1152
1153
1154 <li>2013-05-22
1155   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1156   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1157
1158
1159 <li>2013-05-15
1160   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1161   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1162
1163 </ul>
1164
1165
1166
1167       </div>
1168       <div class="tags">
1169
1170
1171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1172
1173
1174       </div>
1175     </div>
1176     <div class="padding"></div>
1177
1178     <div class="entry">
1179       <div class="title">
1180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
1181       </div>
1182       <div class="date">
1183         24th May 2013
1184       </div>
1185       <div class="body">
1186         <p>En ting
1187 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
1188 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1189 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
1190 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1191 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1192 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
1193 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1194 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1195 om et intervju.</p>
1196
1197 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1198
1199 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1200 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1201 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1202 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1203 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1204 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1205 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1206 av store systemer.</p>
1207
1208 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1209
1210 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1211 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
1212 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
1213 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
1214 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
1215 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
1216 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
1217 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
1218 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
1219 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
1220 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
1221 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
1222 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
1223 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
1224 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
1225 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
1226 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
1227 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
1228 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
1229 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
1230 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
1231 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
1232 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
1233 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1234 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1235 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1236 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1237 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1238 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
1239 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1240
1241 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1242 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1243 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1244 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1245 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
1246
1247 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1248 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1249 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1250 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1251 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
1252 dette.</p>
1253
1254 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1255
1256 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1257 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1258 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1259 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1260 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1261 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1262 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1263 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
1264 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
1265 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
1266
1267 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1268
1269 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1270 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1271 like stor grad som for eksempel
1272 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
1273 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1274 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1275 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1276 Skolelinux-prosjektet.</p>
1277
1278 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1279
1280 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1281 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
1282 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1283 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1284 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1285 scripts.</p>
1286
1287 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1288 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1289
1290 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
1291 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
1292 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
1293 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
1294 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
1295 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
1296 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1297 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1298 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1299 betraktelig.</p>
1300
1301       </div>
1302       <div class="tags">
1303
1304
1305         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1306
1307
1308       </div>
1309     </div>
1310     <div class="padding"></div>
1311
1312     <div class="entry">
1313       <div class="title">
1314         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
1315       </div>
1316       <div class="date">
1317         10th May 2013
1318       </div>
1319       <div class="body">
1320         <p>I fjor sommer ble jeg
1321 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
1322 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1323 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
1324 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1325 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1326 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
1327 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1328 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
1329 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
1330 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1331 der jeg fant notatet som
1332 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
1333 2013/1023</a>.</p>
1334
1335 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1336 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
1337 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1338 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1339 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
1340
1341       </div>
1342       <div class="tags">
1343
1344
1345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1346
1347
1348       </div>
1349     </div>
1350     <div class="padding"></div>
1351
1352     <div class="entry">
1353       <div class="title">
1354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1355       </div>
1356       <div class="date">
1357          1st May 2013
1358       </div>
1359       <div class="body">
1360         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1361 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1362 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1363 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1364 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1365
1366 <blockquote>
1367
1368 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1369
1370 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1371
1372 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1373
1374 <p><em>Idéen</em>
1375
1376 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1377 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1378 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1379 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1380
1381 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1382 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1383 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1384 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1385 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1386 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1387 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1388 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1389 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1390 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1391 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1392 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1393 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1394 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1395
1396 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1397 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1398 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1399
1400 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1401
1402 <ul>
1403 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1404 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1405 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1406 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1407 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1408 </ul>
1409
1410 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1411
1412 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1413 av tannlege.</p>
1414
1415 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1416 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1417
1418 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1419 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1420 kriterium.</p>
1421
1422 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1423 brukere</em></p>
1424
1425 <ul>
1426 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1427 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1428 </ul>
1429
1430 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1431
1432 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1433 samfunnsutfordringer</em></p>
1434
1435 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1436
1437 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1438
1439 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1440 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1441 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1442 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1443 hjemme eller jobb.</p>
1444
1445 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1446
1447 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1448
1449 <ul>
1450
1451 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1452 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1453 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1454
1455 <li>Kartdata,
1456 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1457 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1458
1459 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1460 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1461 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1462
1463 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1464 (data om statens satser for biltransport)</li>
1465
1466 <li>Kollektivtrafikkkart,
1467 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1468
1469 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1470 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1471
1472 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1473 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1474 </ul>
1475
1476 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1477
1478 <ul>
1479 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1480 </ul>
1481
1482 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1483 <ul>
1484 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1485 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1486 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1487 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1488 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1489 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1490 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1491 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1492 </ul>
1493
1494 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1495 <ul>
1496 <li>Arbeid og velferd</li>
1497 <li>Forbruker</li>
1498 <li>Økonomi</li>
1499 </ul>
1500
1501 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1502
1503 <p>Hele landet</p>
1504
1505 </blockquote>
1506
1507 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1508 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1509 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1510 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1511 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1512 hjemmebanen.</p>
1513
1514       </div>
1515       <div class="tags">
1516
1517
1518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1519
1520
1521       </div>
1522     </div>
1523     <div class="padding"></div>
1524
1525     <div class="entry">
1526       <div class="title">
1527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
1528       </div>
1529       <div class="date">
1530         22nd April 2013
1531       </div>
1532       <div class="body">
1533         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
1534 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
1535 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
1536 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1537 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1538 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1539 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
1540 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
1541 følgende formulering fra finansministeren:</p>
1542
1543 <p><blockquote>
1544 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1545 at transaksjonene er anonyme.»
1546 </blockquote></p>
1547
1548 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1549 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1550 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
1551 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1552 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1553 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
1554 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
1555 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
1556
1557 <p><blockquote>
1558 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1559 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
1560 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1561 </blockquote></p>
1562
1563 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1564 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1565 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1566 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1567 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1568 adressen
1569 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
1570 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1571 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1572 lyset.</p>
1573
1574 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1575 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1576 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1577 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
1578 planer om en slik minibank (fra
1579 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
1580 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
1581
1582 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1583 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1584 adresse
1585 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1586
1587       </div>
1588       <div class="tags">
1589
1590
1591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1592
1593
1594       </div>
1595     </div>
1596     <div class="padding"></div>
1597
1598     <div class="entry">
1599       <div class="title">
1600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1601       </div>
1602       <div class="date">
1603          9th April 2013
1604       </div>
1605       <div class="body">
1606         <p>For cirka en måned siden
1607 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1608 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1609 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1610 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1611 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1612 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1613
1614 <ul>
1615
1616 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1617
1618 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1619
1620 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1621
1622 </ul>
1623
1624 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1625 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1626 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1627 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1628 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1629 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1630 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1631
1632 <ul>
1633
1634 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1635
1636 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1637
1638 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1639
1640 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1641
1642 </ul>
1643
1644 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1645 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1646 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1647 fra katalogen.</p>
1648
1649       </div>
1650       <div class="tags">
1651
1652
1653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1654
1655
1656       </div>
1657     </div>
1658     <div class="padding"></div>
1659
1660     <div class="entry">
1661       <div class="title">
1662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
1663       </div>
1664       <div class="date">
1665          7th April 2013
1666       </div>
1667       <div class="body">
1668         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
1669 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
1670 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1671 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
1672 eksempel at
1673 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
1674 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
1675 jeg å lese
1676 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
1677 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1678 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
1679
1680 <p><blockquote>
1681 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1682 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1683 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1684 </blockquote></p>
1685
1686 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1687 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1688 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1689 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1690 dermed ikke ser øya. :)</p>
1691
1692 <p>I følge
1693 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
1694 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1695 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
1696 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
1697 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
1698
1699 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
1700 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1701 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
1702 Creative Commons-lisens.</p>
1703
1704       </div>
1705       <div class="tags">
1706
1707
1708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1709
1710
1711       </div>
1712     </div>
1713     <div class="padding"></div>
1714
1715     <div class="entry">
1716       <div class="title">
1717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
1718       </div>
1719       <div class="date">
1720         27th March 2013
1721       </div>
1722       <div class="body">
1723         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1724 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
1725 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1726 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
1727
1728 <p><blockquote>
1729
1730 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
1731
1732 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1733 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
1734
1735 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1736 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1737 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1738 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1739 samme år.</p>
1740
1741 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1742 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1743 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1744 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
1745
1746 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
1747 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1748 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1749 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1750 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1751 liker..."</p>
1752
1753 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1754 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1755 tankekors.</p>
1756
1757 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1758 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1759 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
1760
1761 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1762 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1763 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1764 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1765 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1766 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1767 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1768 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1769 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1770 lovlig vis.</p>
1771
1772 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1773 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1774 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1775 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1776 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1777 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1778 til dette.</p>
1779
1780 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1781 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1782 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1783 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1784 individets frihet og integritet.</p>
1785
1786 <p>Du finner novellen her:
1787 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
1788
1789 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1790 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1791 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1792 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
1793
1794 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
1795
1796 <p>Thomas Gramstad
1797 <br>thomas@efn.no
1798 <br>4817 6875</p>
1799
1800 <hr>
1801
1802 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1803 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1804 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1805 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1806 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
1807
1808 </blockquote></p>
1809
1810 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1811 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1812 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1813 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1814 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1815 kommersiell bruk.</p>
1816
1817       </div>
1818       <div class="tags">
1819
1820
1821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1822
1823
1824       </div>
1825     </div>
1826     <div class="padding"></div>
1827
1828     <div class="entry">
1829       <div class="title">
1830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1831       </div>
1832       <div class="date">
1833         18th March 2013
1834       </div>
1835       <div class="body">
1836         <p>I
1837 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1838 høring</a> om
1839 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1840 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1841 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1842 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1843 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1844 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1845 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1846 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1847 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1848 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1849 dokument
1850 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1851 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1852 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1853
1854 <p><blockquote>
1855 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1856 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1857 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1858 </blockquote></p>
1859
1860 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1861 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1862 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1863 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1864 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1865 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1866 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1867 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1868 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1869 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1870 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1871 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1872 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1873 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1874 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1875 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1876 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1877
1878 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1879 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1880 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1881 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1882 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1883
1884 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1885 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1886 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1887 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1888 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1889 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1890 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1891 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1892 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1893 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1894 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1895
1896       </div>
1897       <div class="tags">
1898
1899
1900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1901
1902
1903       </div>
1904     </div>
1905     <div class="padding"></div>
1906
1907     <div class="entry">
1908       <div class="title">
1909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1910       </div>
1911       <div class="date">
1912         13th March 2013
1913       </div>
1914       <div class="body">
1915         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1916 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1917 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1918 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1919 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1920 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1921 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1922 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1923 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1924 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1925 med Erik</a>.</p>
1926
1927 <p><blockquote>
1928 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1929
1930 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1931 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1932 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1933 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1934 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1935 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1936 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1937 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1938 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1939
1940 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1941 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1942 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1943 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1944 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1945 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1946 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1947 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1948 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1949 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1950 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1951 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1952 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1953 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1954 avviklingen av deres innslag.</p>
1955
1956 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1957 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1958 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1959 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1960 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1961 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1962 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1963 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1964 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1965 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1966 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1967 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1968 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1969 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1970 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1971 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1972 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1973 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1974 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1975
1976 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1977 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1978 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1979 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1980
1981 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1982 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1983 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1984 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1985
1986 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1987 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1988 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1989 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1990 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1991 og
1992 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1993 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1994 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1995
1996 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1997 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1998 dagsaktuelt innhold.</p>
1999
2000 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2001 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2002 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2003 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2004 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2005 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2006 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2007
2008 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2009 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2010 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2011 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2012 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2013 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2014 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2015 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2016 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2017 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2018 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2019 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2020
2021 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2022 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2023 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2024 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2025
2026 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2027 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2028 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2029
2030 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2031 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2032 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2033 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2034 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2035 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2036 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2037
2038 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2039 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2040 utviklere er i kopifeltet).</p>
2041
2042 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2043 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2044 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2045 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2046 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2047 søknad/spons innen det.</p>
2048
2049 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2050 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2051 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2052
2053 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2054
2055 <p>Med vennlig hilsen
2056 <br>Styret i Frikanalen</p>
2057 </blockquote></p>
2058
2059 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2060 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2061 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2062 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2063 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2064 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2065 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2066 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2067
2068 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2069 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2070 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2071 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2072
2073       </div>
2074       <div class="tags">
2075
2076
2077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2078
2079
2080       </div>
2081     </div>
2082     <div class="padding"></div>
2083
2084     <div class="entry">
2085       <div class="title">
2086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
2087       </div>
2088       <div class="date">
2089         10th March 2013
2090       </div>
2091       <div class="body">
2092         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
2093 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
2094 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
2095 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
2096 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
2097 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
2098 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
2099
2100 <ul>
2101
2102   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
2103     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
2104
2105   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
2106     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
2107     (2012-03-12)</li>
2108
2109 </ul>
2110
2111 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
2112 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
2113 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
2114 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
2115 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
2116 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
2117 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
2118 over mange år i Norge.  </p>
2119
2120       </div>
2121       <div class="tags">
2122
2123
2124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2125
2126
2127       </div>
2128     </div>
2129     <div class="padding"></div>
2130
2131     <div class="entry">
2132       <div class="title">
2133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
2134       </div>
2135       <div class="date">
2136         22nd February 2013
2137       </div>
2138       <div class="body">
2139         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
2140 samlet et nytt intervju med en av folkene i
2141 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
2142 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
2143 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
2144
2145 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2146
2147 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
2148 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
2149 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
2150 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
2151 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
2152 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
2153 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
2154 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
2155 har eg hatt i forbindelse med drifting av
2156 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
2157 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
2158 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
2159 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
2160
2161 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2162
2163 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
2164 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
2165 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
2166 interesse for prosjektet.</p>
2167
2168 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2169
2170 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
2171 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
2172 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
2173 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
2174 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
2175 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
2176 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
2177 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
2178
2179 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2180
2181 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
2182 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
2183 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
2184 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
2185 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
2186 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
2187 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
2188
2189 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2190
2191 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
2192 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
2193 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
2194
2195 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2196 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2197
2198 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
2199 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
2200 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
2201 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
2202 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
2203 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
2204 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
2205 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
2206 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
2207 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
2208 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
2209 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
2210 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
2211 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
2212 mot desse fagsystema.</p>
2213
2214 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
2215 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
2216 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
2217
2218       </div>
2219       <div class="tags">
2220
2221
2222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2223
2224
2225       </div>
2226     </div>
2227     <div class="padding"></div>
2228
2229     <div class="entry">
2230       <div class="title">
2231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2232       </div>
2233       <div class="date">
2234         11th February 2013
2235       </div>
2236       <div class="body">
2237         <p>For et halvt år siden
2238 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2239 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2240 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2241 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2242 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2243 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2244 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2245 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2246
2247 <p><table border="1">
2248 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2249 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2250 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2251 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2252 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2253 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2254 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2255 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2256 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2257 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2258 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2259 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2260 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2261 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2262 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2263 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2264 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2265 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2266 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2267 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2268 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2269 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2270 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2271 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2272 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2273 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2274 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2275 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2276 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2277 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2278 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2279 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2280 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2281 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2282 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2283 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2284 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2285 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2286 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2287 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2288 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2289 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2290 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2291 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2292 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2293 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2294 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2295 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2296 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2297 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2298 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2299 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2300 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2301 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2302 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2303 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2304 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2305 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2306 </table></p>
2307
2308 <p>Her er tilsvarende
2309 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2310 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2311
2312 <table border="1">
2313 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2314 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2315 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2316 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2317 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2318 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2319 </table></p>
2320
2321 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2322 lenken for oppdaterte tall.</p>
2323
2324       </div>
2325       <div class="tags">
2326
2327
2328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2329
2330
2331       </div>
2332     </div>
2333     <div class="padding"></div>
2334
2335     <div class="entry">
2336       <div class="title">
2337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
2338       </div>
2339       <div class="date">
2340          9th February 2013
2341       </div>
2342       <div class="body">
2343         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2344 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
2345 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2346 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2347 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
2348
2349 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2350 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2351 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
2352 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2353 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
2354 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
2355 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2356 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
2357
2358 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2359 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2360 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2361 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2362 Personvern</a>.</p>
2363
2364       </div>
2365       <div class="tags">
2366
2367
2368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2369
2370
2371       </div>
2372     </div>
2373     <div class="padding"></div>
2374
2375     <div class="entry">
2376       <div class="title">
2377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
2378       </div>
2379       <div class="date">
2380          4th February 2013
2381       </div>
2382       <div class="body">
2383         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2384 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
2385 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2386 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2387 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2388 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
2389 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2390 befolkningen.</p>
2391
2392 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
2393 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
2394 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
2395 og
2396 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
2397 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2398 stoppe loven ble
2399 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
2400 2012-12-06</a> (se også
2401 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
2402 Ord</a>).</p>
2403
2404 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2405 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2406 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
2407 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2408 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2409 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2410 tredje votering.</p>
2411
2412 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2413 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2414 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2415 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2416 Personvern</a>.</p>
2417
2418 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
2419 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
2420 voteringsdata for 2010-2011.</p>
2421
2422       </div>
2423       <div class="tags">
2424
2425
2426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2427
2428
2429       </div>
2430     </div>
2431     <div class="padding"></div>
2432
2433     <div class="entry">
2434       <div class="title">
2435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
2436       </div>
2437       <div class="date">
2438          1st January 2013
2439       </div>
2440       <div class="body">
2441         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
2442 siste måneden.</p>
2443
2444 <ul>
2445
2446 <li>2012-12-07
2447   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
2448   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
2449   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
2450   Norge de siste månedene.</li>
2451
2452 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
2453   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
2454   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
2455   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
2456   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
2457   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
2458   håper protestene brer om seg.
2459
2460   <ul>
2461
2462   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
2463     blottlegger helseopplysninger</a></li>
2464
2465   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
2466     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
2467
2468   <li>2012-12-07
2469     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
2470     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
2471     holdningen til de som lager BankID.</li>
2472
2473   <li>2012-12-08
2474     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
2475       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
2476
2477   </ul>
2478
2479 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
2480
2481 <li>2012-12-11
2482   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
2483
2484 <li>2012-12-21
2485   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
2486   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
2487   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
2488
2489 <li>2012-05-03
2490   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
2491   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
2492   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
2493   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
2494   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
2495
2496 <li>2012-12-14
2497   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
2498   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
2499
2500 <li>2012-12-18
2501   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
2502   krise av gangen, takk!</a>
2503
2504
2505 <li>2012-12-17
2506   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
2507   Et mangehodet monster</a></li>
2508
2509 <li>2011-01-12
2510   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
2511   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
2512   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
2513
2514
2515 <li>2012-12-19
2516   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
2517   er barnefamilier fattige?</a></li>
2518
2519 <li>2012-12-25
2520   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
2521   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
2522   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
2523
2524 <li>2009-05-04
2525   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
2526   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2527   Olav Torvund.</li>
2528
2529 </ul>
2530
2531 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
2532
2533       </div>
2534       <div class="tags">
2535
2536
2537         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2538
2539
2540       </div>
2541     </div>
2542     <div class="padding"></div>
2543
2544     <div class="entry">
2545       <div class="title">
2546         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
2547       </div>
2548       <div class="date">
2549         19th December 2012
2550       </div>
2551       <div class="body">
2552         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2553 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
2554 er referert på følgende:</p>
2555
2556 <blockquote>
2557 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2558 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2559 </blockquote>
2560
2561 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2562 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2563 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2564 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
2565 til Piratpartiet</a>:</p>
2566
2567 <blockquote>
2568 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
2569
2570 <table border="1">
2571 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
2572 programvarepatenter</td></tr>
2573
2574 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2575 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2576 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2577 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2578 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2579 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2580 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2581 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2582 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
2583 </table>
2584 </blockquote>
2585
2586 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2587 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
2588 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
2589 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
2590 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
2591 skriver han følgende:</p>
2592
2593 <blockquote>
2594 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2595 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2596 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2597 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2598 </blockquote>
2599
2600 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2601 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2602 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2603 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2604 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2605 partiet stiller til valg.</p>
2606
2607 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2608 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
2609 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
2610 med å
2611 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
2612 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2613 korrekturlesing.</p>
2614
2615 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
2616 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
2617 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2618 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
2619
2620 <blockquote>
2621 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2622 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2623 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2624 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2625 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2626 imot enhver reform.
2627 </blockquote>
2628
2629 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
2630 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2631 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2632 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
2633 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2634 misforståelse.</p>
2635
2636       </div>
2637       <div class="tags">
2638
2639
2640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2641
2642
2643       </div>
2644     </div>
2645     <div class="padding"></div>
2646
2647     <div class="entry">
2648       <div class="title">
2649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
2650       </div>
2651       <div class="date">
2652         11th December 2012
2653       </div>
2654       <div class="body">
2655         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2656 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
2657 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2658 (av 429 kommuner).  Siden
2659 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
2660 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2661 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2662 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2663 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2664 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2665 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2666 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2667 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2668 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2669 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2670 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2671 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2672
2673 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2674 brukere av FiksGataMi?  Se
2675 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2676 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2677
2678 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2679 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2680
2681       </div>
2682       <div class="tags">
2683
2684
2685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2686
2687
2688       </div>
2689     </div>
2690     <div class="padding"></div>
2691
2692     <div class="entry">
2693       <div class="title">
2694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
2695       </div>
2696       <div class="date">
2697         28th November 2012
2698       </div>
2699       <div class="body">
2700         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
2701 jeg har hatt glede av å lese.</p>
2702
2703 <p><ul>
2704
2705 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
2706 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
2707 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
2708 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
2709
2710 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
2711 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
2712 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2713 "ekte navn" for å delta.</li>
2714
2715 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
2716 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2717 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2718 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
2719
2720 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
2721 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
2722 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
2723 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2724
2725 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
2726 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
2727 har spart på sin overgang til Linux.</li>
2728
2729 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
2730 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2731 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2732 kvalitet.</li>
2733
2734 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
2735 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
2736 selvforsynt koloni på Mars.</li>
2737
2738 </ul></p>
2739
2740       </div>
2741       <div class="tags">
2742
2743
2744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2745
2746
2747       </div>
2748     </div>
2749     <div class="padding"></div>
2750
2751     <div class="entry">
2752       <div class="title">
2753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
2754       </div>
2755       <div class="date">
2756         27th November 2012
2757       </div>
2758       <div class="body">
2759         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2760 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
2761 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
2762 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2763 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2764 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2765 artikkelen at</p>
2766
2767 <blockquote>
2768 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2769 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2770 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2771 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2772 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2773 </blockquote>
2774
2775 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2776 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2777 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2778 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2779 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2780 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2781 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2782 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2783 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2784 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2785 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2786 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2787 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2788 (noe de kanskje angret på
2789 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
2790 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
2791 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2792 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2793 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2794 mediehus nå for tiden.</p>
2795
2796 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2797 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2798 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2799 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
2800
2801 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2802 problemstillingen i sin bok
2803 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
2804 kildevern</a> som ble lansert i år og
2805 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
2806 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2807 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2808 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2809 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2810 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2811 mange år nå.</p>
2812
2813       </div>
2814       <div class="tags">
2815
2816
2817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2818
2819
2820       </div>
2821     </div>
2822     <div class="padding"></div>
2823
2824     <div class="entry">
2825       <div class="title">
2826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
2827       </div>
2828       <div class="date">
2829         21st November 2012
2830       </div>
2831       <div class="body">
2832         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2833 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
2834 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
2835 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2836 beskjed om at min henvendelse har fått
2837 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
2838 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2839 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
2840
2841 <blockquote>
2842 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2843 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
2844 <br>To: Petter Reinholdtsen
2845 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
2846
2847 <p>Hei Petter,</p>
2848
2849 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2850 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2851 reservere seg på denne måten.</p>
2852
2853 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2854 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2855 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2856 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2857 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2858 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
2859
2860 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2861 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2862 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2863 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2864 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2865 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2866 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2867 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
2868
2869 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2870 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2871 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2872 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2873 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2874 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2875 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2876 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2877 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
2878
2879 <p>Mvh
2880 <br>Stig Hornnes
2881 <br>Rådgiver - FAD</p>
2882 </blockquote>
2883
2884 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2885 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2886 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2887 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2888 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2889 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2890 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2891 steg.</p>
2892
2893 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2894 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2895 nøkkel-kryptering, eller
2896 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
2897 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
2898 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
2899 matematikk.org</a>:</p>
2900
2901 <blockquote>
2902 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2903 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2904 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2905 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2906 </blockquote>
2907
2908 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2909 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2910 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2911 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2912 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2913 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2914 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2915 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2916 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2917 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
2918
2919       </div>
2920       <div class="tags">
2921
2922
2923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2924
2925
2926       </div>
2927     </div>
2928     <div class="padding"></div>
2929
2930     <div class="entry">
2931       <div class="title">
2932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
2933       </div>
2934       <div class="date">
2935         16th November 2012
2936       </div>
2937       <div class="body">
2938         <p>Onsdag i denne uka annonserte
2939 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
2940 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2941 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2942 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
2944 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2945 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2946 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
2947
2948 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
2949 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
2950 banker som ikke krever BankID, se
2951 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
2952 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2953 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
2954 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2955 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2956 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
2957 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
2958 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
2959 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
2960 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
2961
2962 <p>Når en i tillegg fra
2963 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
2964 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2965 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2966 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2967 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2968 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
2969 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
2970 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
2971
2972 <p><blockquote>
2973 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
2974 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2975 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
2976 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
2977
2978 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2979 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2980 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
2981 pressemelding[2].</p>
2982
2983 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
2984 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
2985
2986 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2987 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2988 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2989 innlogging med BankID.</p>
2990
2991 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2992 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2993 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2994 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2995 informasjon om meg.</p>
2996
2997 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2998 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2999 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
3000 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
3001 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
3002 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
3003
3004 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
3005
3006 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
3007 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
3008 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
3009 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
3010 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
3011
3012 <p>--
3013 <br>Vennlig hilsen
3014 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3015 </blockquote>
3016
3017 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
3018 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
3019
3020 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
3021 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
3022 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
3023 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
3024 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
3025
3026       </div>
3027       <div class="tags">
3028
3029
3030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3031
3032
3033       </div>
3034     </div>
3035     <div class="padding"></div>
3036
3037     <div class="entry">
3038       <div class="title">
3039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
3040       </div>
3041       <div class="date">
3042         11th November 2012
3043       </div>
3044       <div class="body">
3045         <p>Leste nettopp
3046 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
3047 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
3048 fingeravtrykksløsningen de lager:
3049
3050 <blockquote>
3051 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
3052 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
3053 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
3054 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
3055 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
3056 sveiper en innrullert finger over sensoren.
3057 </blockquote>
3058
3059 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
3060 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
3061 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
3062 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
3063 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
3064 som har testet, f.eks.
3065 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
3066 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
3067 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
3068 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
3069 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
3070 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
3071 Arabiske Emirater</a> av at
3072 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
3073 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
3074 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
3075 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
3076 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
3077 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
3078
3079 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
3080 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
3081 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
3082
3083       </div>
3084       <div class="tags">
3085
3086
3087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3088
3089
3090       </div>
3091     </div>
3092     <div class="padding"></div>
3093
3094     <div class="entry">
3095       <div class="title">
3096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3097       </div>
3098       <div class="date">
3099          5th November 2012
3100       </div>
3101       <div class="body">
3102         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3103
3104 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
3105 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
3106 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3107 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3108 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3109 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3110 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3111 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3112 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3113 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3114 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3115 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3116 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3117 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3118 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3119
3120 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3121 brukere av FiksGataMi?  Se
3122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3123 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3124
3125 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3126 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3127
3128       </div>
3129       <div class="tags">
3130
3131
3132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3133
3134
3135       </div>
3136     </div>
3137     <div class="padding"></div>
3138
3139     <div class="entry">
3140       <div class="title">
3141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
3142       </div>
3143       <div class="date">
3144          2nd November 2012
3145       </div>
3146       <div class="body">
3147         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
3148 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
3149 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
3150 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
3151 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3152 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3153 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
3154 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3155 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3156 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3157 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
3158 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3159 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3160 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3161 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3162 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3163 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
3164 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3165 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3166 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3167 kanalens begrensede midler.</p>
3168
3169 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3170 til Frikanalen.  Mens det i
3171 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
3172 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
3173
3174 <blockquote>
3175
3176 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3177 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3178 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3179 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3180 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3181 i forbindelse med valg.
3182
3183 </blockquote>
3184
3185 <p>Så har kulturdepartementet
3186 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
3187 all støtte for 2013</a>:</p>
3188
3189 <blockquote>
3190
3191 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
3192 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
3193
3194 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3195 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3196 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3197 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
3198
3199 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3200 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3201 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3202 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
3203
3204 </blockquote>
3205
3206 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3207 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3208 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
3209 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
3210
3211 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
3212 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
3213 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
3214 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
3215 annet om «åpne kanaler»:</p>
3216
3217 <blockquote>
3218
3219 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
3220 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
3221 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
3222 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
3223 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
3224 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
3225 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
3226 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
3227 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
3228 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
3229 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
3230 </blockquote>
3231
3232 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
3233 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
3234 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
3235 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
3236 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
3237 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
3238
3239       </div>
3240       <div class="tags">
3241
3242
3243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3244
3245
3246       </div>
3247     </div>
3248     <div class="padding"></div>
3249
3250     <div class="entry">
3251       <div class="title">
3252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3253       </div>
3254       <div class="date">
3255         17th October 2012
3256       </div>
3257       <div class="body">
3258         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3259
3260 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3261 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
3262 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3263 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
3264 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
3265 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
3266 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
3267 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
3268 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
3269 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
3270 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
3271 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
3272 liste og kart er tilgjengelig fra
3273 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3274 wiki</a>.
3275
3276 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
3277 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3278
3279       </div>
3280       <div class="tags">
3281
3282
3283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3284
3285
3286       </div>
3287     </div>
3288     <div class="padding"></div>
3289
3290     <div class="entry">
3291       <div class="title">
3292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
3293       </div>
3294       <div class="date">
3295         17th October 2012
3296       </div>
3297       <div class="body">
3298         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
3299 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
3300 avsnitt nummer to i
3301 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
3302 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
3303 Avsnittet lyder slik:
3304
3305 <blockquote>
3306
3307 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
3308 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
3309 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
3310 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
3311 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
3312 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
3313 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
3314 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
3315 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
3316 skal håndteres og vil avgjøres.»
3317
3318 </blockquote>
3319
3320 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
3321 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
3322 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
3323 Norge).</p>
3324
3325 <blockquote>
3326 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
3327 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
3328 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
3329 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
3330 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
3331 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
3332 </blockquote>
3333
3334 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
3335 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
3336 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
3337 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
3338 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
3339 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
3340 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
3341 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
3342 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
3343 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
3344 sine kunder.</p>
3345
3346 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
3347 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
3348 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
3349 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
3350 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
3351 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
3352 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
3353 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
3354 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
3355 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
3356 dette.</p>
3357
3358       </div>
3359       <div class="tags">
3360
3361
3362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3363
3364
3365       </div>
3366     </div>
3367     <div class="padding"></div>
3368
3369     <div class="entry">
3370       <div class="title">
3371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
3372       </div>
3373       <div class="date">
3374         16th October 2012
3375       </div>
3376       <div class="body">
3377         <p>NRKs program
3378 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
3379 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
3380 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
3381 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
3382 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
3383 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
3384 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
3385
3386 <ul>
3387
3388 <li>
3389 2012-10-25
3390 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
3391
3392 <li>2012-10-18
3393 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
3394
3395 <li>2012-10-16
3396 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
3397 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
3398
3399 <li>2012-10-15
3400 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
3401 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
3402
3403 <li>2012-10-14
3404 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
3405
3406 <li>2012-10-12
3407 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
3408 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
3409
3410 <li>2012-10-12
3411 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
3412 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
3413
3414 <li>2012-10-12
3415 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
3416 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
3417
3418 <li>2012-10-12
3419 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
3420 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
3421 skepsis.no blogg</li>
3422
3423 <li>2012-10-12
3424 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
3425
3426 <li>2012-10-09
3427 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
3428 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
3429
3430 <li>2012-10-09
3431 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
3432 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
3433
3434 <li>2012-10-06
3435 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
3436 NRK-program</a> - rb.no</li>
3437
3438 <li>2012-10-05
3439 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
3440 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
3441
3442 <li>2012-10-05
3443 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
3444 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
3445
3446 <li>2012-10-04
3447 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
3448 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
3449
3450 <li>2012-10-04
3451 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
3452 harselas</a> - aftenposten.no</li>
3453
3454 <li>2012-10-03
3455 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
3456 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
3457
3458 <li>2012-10-01
3459 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
3460 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
3461
3462 <li>2012-09-29
3463 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
3464 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
3465
3466 <li>2012-09-27
3467 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
3468
3469 <li>2012-09-27
3470 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
3471 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
3472
3473 <li>2012-09-27
3474 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
3475 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
3476
3477 <li>2012-09-26
3478 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
3479 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
3480
3481 <li>2012-09-24
3482 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
3483 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
3484
3485 <li>2012-09-24
3486 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
3487 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
3488
3489 <li>2012-09-24
3490 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
3491 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
3492
3493 <li>2012-09-22
3494 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3495 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
3496
3497 <li>2012-09-22
3498 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
3499 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
3500
3501 <li>2012-09-21
3502 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
3503
3504 <li>2012-09-17
3505 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
3506 som ironi</a> - nrk.no</li>
3507
3508 <li>2012-09-11
3509 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
3510 på helse</a> - dagbladet.no</li>
3511
3512 <li>2012-09-06
3513 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
3514
3515 <li>2012-09-03
3516 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
3517 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
3518
3519 </ul>
3520
3521 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3522 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
3523 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
3524
3525 <p>Jeg er en stor takk skylding til
3526 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
3527 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
3528 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
3529
3530 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3531 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
3532 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
3533
3534 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3535 etter 2012-10-16.</p>
3536
3537       </div>
3538       <div class="tags">
3539
3540
3541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3542
3543
3544       </div>
3545     </div>
3546     <div class="padding"></div>
3547
3548     <div class="entry">
3549       <div class="title">
3550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
3551       </div>
3552       <div class="date">
3553         15th October 2012
3554       </div>
3555       <div class="body">
3556         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3557 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
3558 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3559 til advokater</a>" forteller at</p>
3560
3561 <p><blockquote>
3562 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3563 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3564 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3565 </blockquote></p>
3566
3567 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3568 opplever dette?  I følge NRK måtte
3569 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
3570 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
3571 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3572 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3573 fortelle.</p>
3574
3575       </div>
3576       <div class="tags">
3577
3578
3579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3580
3581
3582       </div>
3583     </div>
3584     <div class="padding"></div>
3585
3586     <div class="entry">
3587       <div class="title">
3588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
3589       </div>
3590       <div class="date">
3591         14th October 2012
3592       </div>
3593       <div class="body">
3594         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3595 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3596 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3597 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
3598 referert i blant annet
3599 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
3600 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3601 valgkampstøtte.</p>
3602
3603 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
3604 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
3605 hos
3606 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
3607 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
3608 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3609 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3610 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3611 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
3612 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3613 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
3614 forslaget selv...</p>
3615
3616 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
3617 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
3618 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3619 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3620 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
3621 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3622 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3623 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3624 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
3625 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
3626 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
3627 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
3628 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
3629 systemet.</p>
3630
3631 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3632 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
3633 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3634 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3635 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
3636 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
3637 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3638 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3639 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
3640 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3641 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3642 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
3643 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3644 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
3645 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3646 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3647 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
3648
3649 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3650 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3651 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3652 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3653 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
3654
3655 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3656 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
3657
3658       </div>
3659       <div class="tags">
3660
3661
3662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3663
3664
3665       </div>
3666     </div>
3667     <div class="padding"></div>
3668
3669     <div class="entry">
3670       <div class="title">
3671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
3672       </div>
3673       <div class="date">
3674         14th October 2012
3675       </div>
3676       <div class="body">
3677         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3678 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
3679 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
3680 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
3681 leserinnlegg på nett.</p>
3682
3683 <blockquote>
3684 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
3685 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
3686
3687 <p>Ærede redaktør</p>
3688
3689 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3690 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3691 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
3692 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
3693 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3694 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3695 billigere skolehverdag.</p>
3696
3697 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3698 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3699 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3700 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
3701 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3702 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3703 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3704 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3705 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
3706
3707 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3708 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3709 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3710 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3711 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3712 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3713 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3714 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
3715
3716 <p>Vennlig hilsen
3717 <br>Petter Reinholdtsen
3718 <br>Fri programvareutvikler</p>
3719
3720 <p>Referanser:</p>
3721
3722 <ul>
3723
3724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
3725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
3726
3727 </ul>
3728
3729 </blockquote>
3730
3731 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3732 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
3733
3734       </div>
3735       <div class="tags">
3736
3737
3738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3739
3740
3741       </div>
3742     </div>
3743     <div class="padding"></div>
3744
3745     <div class="entry">
3746       <div class="title">
3747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
3748       </div>
3749       <div class="date">
3750         13th October 2012
3751       </div>
3752       <div class="body">
3753         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
3754 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3755 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3756 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3757 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3758 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
3759
3760 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3761 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3762 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3763 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3764 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3765 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3766 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3767 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
3768
3769 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3770 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
3771
3772 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3773 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
3774 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3775 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
3776 krav!</p>
3777
3778       </div>
3779       <div class="tags">
3780
3781
3782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3783
3784
3785       </div>
3786     </div>
3787     <div class="padding"></div>
3788
3789     <div class="entry">
3790       <div class="title">
3791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
3792       </div>
3793       <div class="date">
3794         11th October 2012
3795       </div>
3796       <div class="body">
3797         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3798 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3799 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3800 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3801 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3802 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3803 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3804 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
3805 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3806 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3807 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3808 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3809 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
3810
3811 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3812 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3813 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3814 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3815 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3816 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3817 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
3818
3819 <p><blockquote>
3820 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3821 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3822 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3823 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
3824 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3825
3826 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3827 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3828 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3829 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3830 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3831 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3832 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3833 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3834 kontanter måtte godtas.</p>
3835
3836 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3837 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3838 kontanter.  Se
3839 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
3840 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
3841
3842 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3843 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3844 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3845 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3846
3847 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3848 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3849 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3850 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3851 jeg slipper å ta saken videre.</p>
3852
3853 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3854
3855 <p>--
3856 <br>Vennlig hilsen
3857 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3858 </blockquote></p>
3859
3860 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3861 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3862 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3863 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3864 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3865 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3866 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3867 raskt første dag etter ferien.</p>
3868
3869 <p><blockquote>
3870 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3871 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3872 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3873 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3874 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3875 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3876 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3877 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3878
3879 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3880
3881 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3882 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3883 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3884 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3885 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3886 z-strimler og lignende.</p>
3887
3888 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3889
3890 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3891
3892 <p>Svenn Ole Wiik
3893 <br>rådmann</p>
3894 </blockquote></p>
3895
3896 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3897 raskt opp med en klargjøring.</p>
3898
3899 <p><blockquote>
3900 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3901 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3902 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3903 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3904 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
3905 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3906 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3907 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3908 <br>  Ballangen?</p>
3909
3910 <p>[Svenn Ole Wiik]
3911 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3912
3913 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3914 ferie. :)</p>
3915
3916 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3917 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3918 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3919 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3920 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3921 <br>&gt; z-strimler og lignende.
3922 <br>&gt;
3923 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3924
3925 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3926 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3927 spurte om.</p>
3928
3929 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3930 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3931 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3932 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3933 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3934
3935 <p>--
3936 <br>Vennlig hilsen
3937 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3938 </blockquote></p>
3939
3940 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3941 etter at min originale frist var overskredet.</p>
3942
3943 <p><blockquote>
3944 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3945 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3946 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3947 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3948 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
3949 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3950 <br>  ballangen-helseetat.no
3951 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3952 <br>        legevakten i Ballangen</p>
3953
3954 <p>Til Ballangen kommune.</p>
3955
3956 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3957 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
3958
3959 <ol>
3960
3961 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3962     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3963     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
3964
3965 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3966     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3967     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
3968
3969 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3970     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3971     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
3972 </ol>
3973
3974 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3975 purringen.</p>
3976
3977 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3978 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3979 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3980 om.</p>
3981
3982 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3983 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3984 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3985 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3986 ulempe.</p>
3987
3988 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
3989
3990 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3991 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
3992
3993 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3994
3995 <p>--
3996 <br>Vennlig hilsen
3997 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3998 </blockquote></p>
3999
4000 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
4001 spurt om.</p>
4002
4003 <p><blockquote>
4004 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
4005 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4006 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4007 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4008   hos legevakten i Ballangen</p>
4009
4010 <p>Hei!</p>
4011
4012 <p>Eposten er mottatt.</p>
4013
4014 <p>Mvh
4015 <br>Ballangen kommune
4016 <br>H. Pedersen</p>
4017 </blockquote></p>
4018
4019 <p><blockquote>
4020 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
4021 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
4022 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4023 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4024
4025 <p>Hei</p>
4026
4027 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
4028 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
4029
4030 <p>Med vennlig hilsen
4031 <br>Svenn Ole Wiik
4032 </blockquote></p>
4033
4034 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
4035 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
4036 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
4037 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
4038 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
4039 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
4040 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
4041
4042 <p><blockquote>
4043 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
4044 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4045 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4046 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4047 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4048 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4049 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4050 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4051         hos legevakten i Ballangen</p>
4052
4053 <p>Hei</p>
4054
4055 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
4056 Madeira.</p>
4057
4058 <p>Så til dine spørsmål:</p>
4059
4060 <ol>
4061
4062 <li>Saksreferansen er 11/71.
4063 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4064 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
4065 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
4066 imidlertid meget bra.
4067 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
4068 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
4069 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
4070 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
4071 forlanger å betale kontant).
4072
4073 </ol>
4074
4075 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4076
4077 <p>Svenn Ole Wiik
4078 <br>rådmann</p>
4079 </blockquote></p>
4080
4081 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
4082 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
4083
4084 <p><blockquote>
4085 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
4086 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4087 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4088 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4089 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4090 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4091 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4092 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4093 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4094
4095 <p>[Svenn Ole Wiik]
4096 <br>&gt; Hei
4097 <br>&gt;
4098 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
4099 <br>&gt;
4100 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
4101 <br>&gt;
4102 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
4103 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4104 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
4105 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
4106 <br>&gt;    meget bra.
4107
4108 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4109 opprinnelige henvendelse.</p>
4110
4111 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4112 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4113 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4114 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4115 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
4116
4117 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4118 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
4119
4120 <p>--
4121 <br>Vennlig hilsen
4122 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4123 </blockquote></p>
4124
4125 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
4126 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4127 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
4128 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4129 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4130 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4131 sende til postmottaket i kommunen.</p>
4132
4133 <p><blockquote>
4134 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4135 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4136 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4137 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4138
4139 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4140 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
4141
4142 <blockquote>
4143   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4144   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4145   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4146   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4147   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4148   z-strimler og lignende.
4149 </blockquote>
4150
4151 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4152 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4153 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
4154
4155 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4156
4157 <p>--
4158 <br>Vennlig hilsen
4159 <br>Petter Reinholdtsen
4160 </blockquote></p>
4161
4162 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4163 purring.</p>
4164
4165 <p><blockquote>
4166
4167 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4168 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4169 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4170 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4171
4172 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4173 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4174 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4175 dokumentene?</p>
4176
4177 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
4178
4179 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4180 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
4181
4182 <p>--
4183 <br>Vennlig hilsen
4184 <br>Petter Reinholdtsen
4185 </blockquote></p>
4186
4187 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4188 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
4189
4190 <p><blockquote>
4191 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4192 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4193 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4194 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4195
4196 <p>Hei!</p>
4197
4198 <p>Til orientering:</p>
4199
4200 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4201
4202 <p>Mvh
4203 <br>Ballangen kommune
4204 <br>H. Pedersen</p>
4205 </blockquote></p>
4206
4207 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4208 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
4209
4210 <p><blockquote>
4211 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
4212 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4213 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4214 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4215
4216 <p>[H. Pedersen]
4217 <br>&gt; Hei!
4218 <br>&gt;
4219 <br>&gt; Til orientering:
4220 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4221
4222 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
4223 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
4224
4225 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
4226 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
4227 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
4228 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
4229
4230 <p>--
4231 <br>Vennlig hilsen
4232 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4233 </blockquote></p>
4234
4235 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
4236 henvendelsen lot vente på seg.</p>
4237
4238 <p><blockquote>
4239 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
4240 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4241 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4242 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4243 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
4244         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
4245
4246 <p>Hei!</p>
4247
4248 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
4249
4250 <p>Mvh
4251 <br>H. Pedersen
4252 <br>Ballangen kommune</p>
4253 </blockquote></p>
4254
4255 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
4256 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
4257 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
4258 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
4259 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
4260
4261 <p><blockquote>
4262 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
4263 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4264 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4265 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4266 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
4267
4268 <p>Hei.</p>
4269
4270 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
4271
4272 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
4273 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
4274
4275 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4276 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
4277 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
4278 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
4279 videre nedprioritert.</p>
4280
4281 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4282 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
4283 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
4284 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4285
4286 <p>Med vennlig hilsen</p>
4287
4288 <p>Lillian Sletteng
4289 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4290 </blockquote></p>
4291
4292 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
4293 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
4294
4295 <p><blockquote>
4296 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
4297 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4298 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4299 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4300 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4301 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
4302
4303 <p>[Lillian Sletteng]
4304 <br>&gt; Hei.
4305 <br>&gt;
4306 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
4307 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
4308 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
4309 <br>&gt;
4310 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4311 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
4312 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
4313 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
4314 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
4315 <br>&gt;
4316 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4317 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
4318 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
4319 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4320
4321 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
4322 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
4323 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
4324
4325 <ul>
4326
4327 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
4328    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
4329    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
4330    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
4331    skriftlig form.</p>
4332
4333 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
4334    rutiner.</li>
4335
4336 </ul>
4337
4338 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
4339 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
4340 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
4341 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
4342 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
4343 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
4344 disse.</p>
4345
4346 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
4347
4348 <ul>
4349
4350 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
4351    betaling når den er utarbeidet.</p>
4352
4353 </ul>
4354
4355 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
4356 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
4357 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
4358 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
4359 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
4360 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
4361 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
4362
4363 <p>--
4364 <br>Vennlig hilsen
4365 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4366 </blockquote></p>
4367
4368 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
4369 spurt om.</p>
4370
4371 <p><blockquote>
4372 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
4373 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4374 <br>To: pere (at) hungry.com
4375 <br>Subject: sak 11/71</p>
4376
4377 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
4378 svar på din henvendelse</a></p>
4379
4380 <p>Med vennlig hilsen</p>
4381
4382 <p>Lillian Sletteng</p>
4383
4384 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4385 </blockquote></p>
4386
4387 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
4388 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
4389 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
4390 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
4391 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
4392 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
4393 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
4394
4395 <p><blockquote>
4396 <p>Hei</p>
4397
4398 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
4399
4400 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
4401 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
4402
4403 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
4404 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
4405 betaling.</p>
4406
4407 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
4408 godkjenne dagens rutiner.</p>
4409
4410 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
4411 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
4412
4413 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
4414 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
4415 vedlegg)</p>
4416
4417 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
4418 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
4419 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
4420
4421 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
4422
4423 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
4424
4425 <p>Med vennlig hilsen</p>
4426
4427 <p>Lillian Sletteng
4428 <br>lærling kontorfag</p>
4429 <hr>
4430 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
4431
4432 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
4433
4434 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
4435 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
4436 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
4437 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
4438 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
4439 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
4440 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
4441 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
4442 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
4443 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
4444 skal ikke slås sammen.</p>
4445
4446 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
4447 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
4448
4449 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
4450
4451 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
4452 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
4453 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
4454 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
4455 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
4456 enhver tid innehar hvilke nøkler.
4457
4458 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
4459
4460 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
4461 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
4462 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
4463 ivaretar de økonomiske.</p>
4464 </blockquote></p>
4465
4466 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
4467 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
4468 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
4469 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
4470 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
4471 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
4472 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
4473 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
4474 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
4475
4476 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
4477
4478 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
4479 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
4480 var fortsatt oppslått samme
4481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
4482 som tidligere.</p>
4483
4484 <p><blockquote>
4485 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
4486 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4487 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4488 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4489
4490 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
4491 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
4492 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
4493
4494 <ul>
4495 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
4496 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
4497    legekontor"
4498 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
4499 </ul>
4500
4501 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
4502 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
4503 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
4504 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
4505 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
4506 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
4507
4508 <p>--
4509 <br>Vennlig hilsen
4510 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4511 </blockquote></p>
4512
4513 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
4514
4515 <p><blockquote>
4516 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
4517 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4518 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4519 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4520
4521 <p>Hei!</p>
4522
4523 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
4524 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
4525
4526 Mvh
4527 Ballangen kommune
4528 H: Pedersen
4529 </blockquote></p>
4530
4531 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
4532 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4533 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
4534 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4535 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4536 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4537 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4538 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
4539
4540 <p><blockquote>
4541 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4542 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4543 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4544 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4545 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4546 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4547 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4548 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4549 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4550 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4551
4552 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4553 kommunens sak 11/71.</p>
4554
4555 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4556 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4557 alle innbyggere.</p>
4558
4559 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4560 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
4561 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
4562 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4563 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
4564 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4565 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4566 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4567 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
4568
4569 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4570 sier følgende:</p>
4571 <p><blockquote>
4572   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
4573
4574   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4575   kommunen.</p>
4576
4577   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
4578   kontanter brukes.</p>
4579
4580   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
4581 </blockquote></p>
4582
4583 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4584 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4585 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4586 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
4587 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4588 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
4589
4590 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4591 kommunen:</p>
4592
4593 <ul>
4594
4595 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4596     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
4597
4598 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4599     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4600     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4601     likhetsprinsippet?</li>
4602
4603 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4604     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4605     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4606     ettermiddagen?</li>
4607
4608 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4609 regi?</li>
4610
4611 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4612     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4613     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
4614     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
4615
4616 </ul>
4617
4618 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4619
4620 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4621   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4622   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4623   til gi svar på mine spørsmål.</p>
4624
4625 <p>--
4626 <br>Vennlig hilsen
4627 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4628 </blockquote></p>
4629
4630 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4631 følge opp med en ny epost.</p>
4632
4633 <p><blockquote>
4634 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4635 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4636 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4637 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4638 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4639 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4640 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4641 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4642 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4643 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4644
4645 <p>[Petter Reinholdtsen]
4646 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4647
4648 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
4649 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
4650
4651 <p>--
4652 <br>Vennlig hilsen
4653 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4654 </blockquote></p>
4655
4656 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4657 på mine spørsmål.</p>
4658
4659 <p><blockquote>
4660 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4661 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4662 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4663 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4664         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4665
4666 <p>Hei</p>
4667
4668 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4669 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4670 kan.</p>
4671
4672 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4673 fra oss.</p>
4674
4675 <p>Med vennlig hilsen
4676 <br>Anne Lundberg</p>
4677 </blockquote></p>
4678
4679 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4680 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
4681
4682 <p><blockquote>
4683 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4684 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4685 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4686 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4687 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4688 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4689 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4690 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4691 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4692 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4693         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4694
4695 <p>[Anne Lundberg]
4696 <br>&gt; Hei
4697 <br>&gt;
4698 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4699 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4700 <br>&gt; kan.
4701 <br>&gt;
4702 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4703 <br>&gt; fra oss.
4704 <br>&gt;
4705 <br>&gt; Med vennlig hilsen
4706 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
4707
4708 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
4709 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
4710
4711 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
4712 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
4713
4714 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4715 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
4716
4717 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4718 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4719 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4720 postjournal.</p>
4721
4722 <p>--
4723 <br>Vennlig hilsen
4724 <br<Petter Reinholdtsen</p>
4725 </blockquote></p>
4726
4727
4728 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
4729
4730 <p><blockquote>
4731 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4732 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4733 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4734 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4735 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
4736 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4737 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4738 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4739 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
4740 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
4741 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4742         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4743
4744 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4745 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
4746 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
4747 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4748 opp.</p>
4749 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
4750
4751 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
4752
4753 <p>Anne-Rita Nicklasson
4754 <br>Ordfører</p>
4755 </blockquote></p>
4756
4757 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4758 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
4759
4760       </div>
4761       <div class="tags">
4762
4763
4764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4765
4766
4767       </div>
4768     </div>
4769     <div class="padding"></div>
4770
4771     <div class="entry">
4772       <div class="title">
4773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
4774       </div>
4775       <div class="date">
4776         10th October 2012
4777       </div>
4778       <div class="body">
4779         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4780 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
4781 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4782 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4783 har endret seg siden da.</p>
4784
4785 <p>Alle kan delta.
4786 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
4787 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
4788
4789       </div>
4790       <div class="tags">
4791
4792
4793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4794
4795
4796       </div>
4797     </div>
4798     <div class="padding"></div>
4799
4800     <div class="entry">
4801       <div class="title">
4802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
4803       </div>
4804       <div class="date">
4805          8th October 2012
4806       </div>
4807       <div class="body">
4808         <p>Et av grunnlagene for
4809 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
4810 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4811 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4812 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4813 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4814 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4815 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4816 Vesterålen om at
4817 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
4818 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4819 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4820 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4821 henvendelsen.</p>
4822
4823 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4824 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4825 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4826 journal-ID):
4827
4828 <table>
4829 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
4830 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
4831 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
4832 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
4833 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
4834 </table>
4835
4836 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4837 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4838 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4839 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4840 med.</p>
4841
4842       </div>
4843       <div class="tags">
4844
4845
4846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4847
4848
4849       </div>
4850     </div>
4851     <div class="padding"></div>
4852
4853     <div class="entry">
4854       <div class="title">
4855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
4856       </div>
4857       <div class="date">
4858          2nd October 2012
4859       </div>
4860       <div class="body">
4861         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4862 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4863 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4864 det vi sendte ut:</p>
4865
4866 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
4867
4868 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4869 synonymordliste</strong></p>
4870
4871 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4872 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4873 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
4874
4875 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4876 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4877 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4878 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4879 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4880 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4881 som kan bidra i prosjektet.</p>
4882
4883 <p><blockquote>
4884  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4885    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4886    Petter Reinholdtsen.
4887 </blockquote></p>
4888
4889 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4890 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4891 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4892 prøvestadiet og meget liten.</p>
4893
4894 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4895 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4896 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4897 BSD.</p>
4898
4899 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4900 fra prosjektsidene på
4901 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
4902 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
4903
4904 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4905 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4906 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4907 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4908 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4909 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
4910
4911 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4912 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4913 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4914 også svært velkomne.</p>
4915
4916 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4917
4918 <p><blockquote>
4919 Axel Bojer, prosjektdeltager
4920 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4921 <br>Tlf: +47 954 32 417
4922 </blockquote></p>
4923
4924 <p><strong>Referanser</strong></p>
4925
4926 <ul>
4927
4928 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4929     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
4930 <li>Samiske korrekturverktøy:
4931     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
4932 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4933     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
4934 <li>Last ned ordlistene:
4935     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
4936     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
4937 </ul>
4938
4939 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
4940
4941 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
4942
4943 <ul>
4944
4945 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4946     release often enough to justify three digits.</li>
4947 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4948     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
4949 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4950     control where to install these.</li>
4951 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4952     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
4953 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4954     updated script.</li>
4955 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
4956 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4957     allowing words like e-post.</li>
4958 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4959     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
4960 </ul>
4961
4962       </div>
4963       <div class="tags">
4964
4965
4966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4967
4968
4969       </div>
4970     </div>
4971     <div class="padding"></div>
4972
4973     <div class="entry">
4974       <div class="title">
4975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
4976       </div>
4977       <div class="date">
4978          1st October 2012
4979       </div>
4980       <div class="body">
4981         <p>Som jeg
4982 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
4983 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4984 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4985 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4986 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
4987
4988 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
4989 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4990 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
4991 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4992 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4993 dag.</p>
4994
4995       </div>
4996       <div class="tags">
4997
4998
4999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5000
5001
5002       </div>
5003     </div>
5004     <div class="padding"></div>
5005
5006     <div class="entry">
5007       <div class="title">
5008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
5009       </div>
5010       <div class="date">
5011         24th September 2012
5012       </div>
5013       <div class="body">
5014         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
5015 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
5016 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
5017 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
5018 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
5019 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
5020 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
5021 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
5022 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
5023
5024 <ul>
5025
5026 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
5027 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
5028 2012-09-21</li>
5029
5030 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
5031 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
5032 2012-09-22, basert på
5033 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
5034
5035 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5036   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
5037   2012-09-22.</li>
5038
5039 </ul>
5040
5041 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
5042 vi vet hvor vi skal fly.</p>
5043
5044       </div>
5045       <div class="tags">
5046
5047
5048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5049
5050
5051       </div>
5052     </div>
5053     <div class="padding"></div>
5054
5055     <div class="entry">
5056       <div class="title">
5057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
5058       </div>
5059       <div class="date">
5060         20th September 2012
5061       </div>
5062       <div class="body">
5063         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
5064 Cabinet Office i England ved navn
5065 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
5066 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
5067 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
5068 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
5069 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
5070 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
5071 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
5072 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
5073 fra starten av rapporten:</p>
5074
5075 <blockquote>
5076 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
5077   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
5078   international development, medicine, and business to identify which
5079   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
5080   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
5081
5082 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
5083   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
5084 </blockquote>
5085
5086 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
5087 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
5088 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
5089 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
5090 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
5091
5092       </div>
5093       <div class="tags">
5094
5095
5096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5097
5098
5099       </div>
5100     </div>
5101     <div class="padding"></div>
5102
5103     <div class="entry">
5104       <div class="title">
5105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
5106       </div>
5107       <div class="date">
5108         16th September 2012
5109       </div>
5110       <div class="body">
5111         <p>Veldig morsomt å se at
5112 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
5113 Akershus</a> bruker kart fra
5114 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
5115 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
5116 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
5117 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
5118 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
5119 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5120 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5121 det.</p>
5122
5123 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5124 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5125 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5126 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
5127
5128       </div>
5129       <div class="tags">
5130
5131
5132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5133
5134
5135       </div>
5136     </div>
5137     <div class="padding"></div>
5138
5139     <div class="entry">
5140       <div class="title">
5141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
5142       </div>
5143       <div class="date">
5144         11th September 2012
5145       </div>
5146       <div class="body">
5147         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5148 ute på høring, og
5149 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
5150 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
5151 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5152 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5153 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
5154 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5155 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5156 kan ha valg over Internet.</p>
5157
5158 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
5159 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
5160 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
5161 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5162 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5163 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
5164
5165 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5166 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
5167 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
5168
5169 <blockquote>
5170 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5171 stemmegivning</strong></p>
5172
5173 <p>Petter Reinholdtsen
5174 <br>Leder i foreningen NUUG
5175 <br>2006-09-30</p>
5176
5177 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5178 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5179 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5180 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5181 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
5182
5183 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5184 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5185 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
5186 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
5187 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
5188
5189 <ul>
5190
5191 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5192 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5193 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5194 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5195 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5196 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5197 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5198 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
5199
5200 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5201 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5202 gang.</li>
5203
5204 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5205 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5206 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5207 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5208 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
5209 måte.</li>
5210
5211 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
5212 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
5213
5214 </ul>
5215
5216 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
5217 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
5218
5219 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
5220 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
5221 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
5222 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
5223 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
5224 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
5225 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
5226 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
5227 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
5228 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
5229 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
5230 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
5231 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
5232 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
5233 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
5234 kontrolleres på nytt.</p>
5235
5236 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
5237 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
5238 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
5239 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
5240 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
5241 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
5242 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
5243 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
5244 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
5245 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
5246 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
5247 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
5248 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
5249 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
5250 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
5251 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
5252 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
5253 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
5254 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
5255 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
5256 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
5257 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
5258
5259 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5260
5261 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
5262 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
5263 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
5264 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
5265 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
5266 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
5267 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
5268 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
5269 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
5270 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
5271 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
5272 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
5273
5274 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
5275 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
5276 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
5277 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
5278 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
5279
5280 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5281
5282 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
5283 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
5284 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
5285 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
5286 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
5287 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
5288 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
5289 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
5290 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
5291 USA.</p>
5292
5293 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
5294 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
5295 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
5296 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
5297 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
5298 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
5299 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
5300 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
5301 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
5302 problemene.</p>
5303
5304 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
5305
5306 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
5307 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
5308 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
5309 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
5310 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
5311 fri programvare.</p>
5312
5313 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
5314 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
5315 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
5316 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
5317 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
5318 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
5319 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
5320 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
5321 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
5322 et fri programvaresystem.</p>
5323
5324 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
5325 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
5326 bør vurderes nøye.</p>
5327
5328 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
5329 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
5330 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
5331 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
5332 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
5333 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
5334 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
5335 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
5336 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
5337 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
5338 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
5339 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
5340 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
5341 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
5342 trafikk som den første ikke tar høyde for.
5343
5344 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
5345 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
5346 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
5347 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
5348 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
5349 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
5350
5351 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
5352 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
5353 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
5354 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
5355
5356 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
5357 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
5358 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
5359 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
5360 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
5361 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
5362 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
5363 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
5364 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
5365 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
5366 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
5367 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
5368 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
5369 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
5370
5371 <p><strong>Referanser</strong></p>
5372
5373 <ul>
5374
5375 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
5376 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
5377 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
5378 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
5379
5380 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
5381 fri programvare
5382 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
5383
5384 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
5385 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
5386
5387 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
5388 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
5389
5390 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
5391 elektroniske valgsystemer må være
5392 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
5393
5394 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
5395 elektronisk stemmegivingssystem
5396 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
5397
5398 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
5399 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
5400
5401 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
5402 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
5403 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
5404 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
5405
5406 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
5407 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
5408
5409 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
5410 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
5411 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
5412 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
5413
5414 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
5415 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
5416 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
5417
5418 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
5419 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
5420
5421 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
5422 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
5423
5424 </ul>
5425 </blockquote>
5426
5427 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
5428 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
5429 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
5430 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
5431 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
5432 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
5433
5434       </div>
5435       <div class="tags">
5436
5437
5438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5439
5440
5441       </div>
5442     </div>
5443     <div class="padding"></div>
5444
5445     <div class="entry">
5446       <div class="title">
5447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
5448       </div>
5449       <div class="date">
5450         24th August 2012
5451       </div>
5452       <div class="body">
5453         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
5454 Piratparti er
5455 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
5456 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
5457 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
5458 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
5459 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
5460 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
5461
5462 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
5463 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
5464 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
5465 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
5466 har laget og publisert
5467 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
5468 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
5469 i.</p>
5470
5471 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
5472 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
5473 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
5474 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
5475 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
5476 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
5477 haster med å få gjort.</p>
5478
5479 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
5480 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
5481 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
5482 andre til å signere er det
5483 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
5484 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
5485 bare å sette igang!</p>
5486
5487       </div>
5488       <div class="tags">
5489
5490
5491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5492
5493
5494       </div>
5495     </div>
5496     <div class="padding"></div>
5497
5498     <div class="entry">
5499       <div class="title">
5500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
5501       </div>
5502       <div class="date">
5503         16th August 2012
5504       </div>
5505       <div class="body">
5506         <p>I dag fyller
5507 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
5508 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
5509 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
5510
5511       </div>
5512       <div class="tags">
5513
5514
5515         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5516
5517
5518       </div>
5519     </div>
5520     <div class="padding"></div>
5521
5522     <div class="entry">
5523       <div class="title">
5524         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
5525       </div>
5526       <div class="date">
5527         15th August 2012
5528       </div>
5529       <div class="body">
5530         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
5531 et flott oppslag om bruken av
5532 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
5533 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
5534 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
5535 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
5536 vært vellykket.</p>
5537
5538 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
5539 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
5540 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
5541 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
5542
5543 <blockquote>
5544 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
5545   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
5546   Fedreheim."
5547 </blockquote>
5548
5549 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
5550 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
5551 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
5552
5553 <blockquote>
5554
5555 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
5556 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
5557 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
5558 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
5559 i nord."
5560
5561 </blockquote>
5562
5563 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
5564
5565 <blockquote>
5566 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
5567   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
5568   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
5569   grønn IT, miljøvennlig IT."
5570 </blockquote>
5571
5572 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
5573 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
5574 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
5575 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5576 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
5577 via
5578 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
5579
5580 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
5581 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
5582 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
5583 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
5584
5585       </div>
5586       <div class="tags">
5587
5588
5589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5590
5591
5592       </div>
5593     </div>
5594     <div class="padding"></div>
5595
5596     <div class="entry">
5597       <div class="title">
5598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
5599       </div>
5600       <div class="date">
5601         25th July 2012
5602       </div>
5603       <div class="body">
5604         <p>DIFI har
5605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
5606 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
5607 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
5608 OOXML.  I den anledning minnes jeg
5609 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
5610 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
5611 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
5612 frie og åpne standarder.</p>
5613
5614 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
5615 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
5616 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
5617 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
5618 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
5619 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
5620 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
5621 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
5622
5623 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
5624 kommentaren er oppdatert) i følge
5625 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
5626 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
5627 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
5628 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
5629 selv, men ser at
5630 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
5631 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
5632 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
5633 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
5634 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
5635 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
5636 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
5637 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
5638 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
5639
5640       </div>
5641       <div class="tags">
5642
5643
5644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5645
5646
5647       </div>
5648     </div>
5649     <div class="padding"></div>
5650
5651     <div class="entry">
5652       <div class="title">
5653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
5654       </div>
5655       <div class="date">
5656         19th July 2012
5657       </div>
5658       <div class="body">
5659         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
5660 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
5661 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
5662 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
5663
5664 <p><blockquote>
5665 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
5666 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
5667 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
5668 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
5669 medlemsforeningen
5670 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5671 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
5672 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5673 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
5674 epostlisten
5675 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
5676 (og debian-edu-announce) og
5677 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
5678 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
5679 planlegges
5680 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
5681 i august</a> og utover høsten.</p>
5682
5683 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
5684 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
5685
5686 <p>Jeg antar du har funnet
5687 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
5688 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
5689 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
5690 Skolelinux</a>.</p>
5691
5692 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5693 å finne...</p>
5694 </blockquote></p>
5695 <p>Herved gjort. :)</p>
5696
5697       </div>
5698       <div class="tags">
5699
5700
5701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5702
5703
5704       </div>
5705     </div>
5706     <div class="padding"></div>
5707
5708     <div class="entry">
5709       <div class="title">
5710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
5711       </div>
5712       <div class="date">
5713         15th July 2012
5714       </div>
5715       <div class="body">
5716         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5717 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
5718 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
5719 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5720 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
5721 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
5722 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
5723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
5724 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
5725 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5726 oversettelse.</p>
5727
5728 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5729 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
5730 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
5731 "fri bar"».</p>
5732
5733 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
5734
5735 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5736 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5737 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
5738 lille folder om temaet</a>.</p>
5739
5740       </div>
5741       <div class="tags">
5742
5743
5744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5745
5746
5747       </div>
5748     </div>
5749     <div class="padding"></div>
5750
5751     <div class="entry">
5752       <div class="title">
5753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
5754       </div>
5755       <div class="date">
5756         11th July 2012
5757       </div>
5758       <div class="body">
5759         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5760 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5761 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5762 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5763 representanter fikk en norsk utgave av boken
5764 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
5765 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5766 prioritere utvikling i
5767 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
5768 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5769 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5770 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5771 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5772 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5773 i debatten.</p>
5774
5775 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5776 trykking med en av de mange
5777 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
5778 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5779 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5780 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5781 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5782 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
5783 Newth</a> og
5784 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
5785 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5786 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5787 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
5788 trykketjenester til prosjektet.</p>
5789
5790 <p>Jeg har satt opp
5791 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
5792 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5793 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5794 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5795 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5796 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5797 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5798 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5799 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5800 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5801 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5802 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5803 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5804 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5805 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5806 gjennomføre oversettelsen.</p>
5807
5808 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5809 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5810 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5811 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5812 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
5813 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5814 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5815 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5816 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5817 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
5818
5819 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5820 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5821 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
5822
5823       </div>
5824       <div class="tags">
5825
5826
5827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5828
5829
5830       </div>
5831     </div>
5832     <div class="padding"></div>
5833
5834     <div class="entry">
5835       <div class="title">
5836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5837       </div>
5838       <div class="date">
5839          5th July 2012
5840       </div>
5841       <div class="body">
5842         <p>I føljetongen om H.264
5843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
5844 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5845 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5846 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5847 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
5848
5849 <p><blockquote>
5850 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5851 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5852 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5853 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5854 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5855
5856 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5857
5858 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5859 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
5860
5861 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
5862 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5863 the License is provided as a convenience and for informational
5864 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5865 provided by MPEG LA may be used.</p>
5866
5867 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5868 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5869 is very easy to search.</p>
5870
5871 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
5872 assistance, please let me know.</p>
5873
5874 <p>Kind regards,</p>
5875
5876 <p>Sidney A. Wolf
5877 <br>Manager, Global Licensing
5878 <br>MPEG LA</p>
5879 </blockquote></p>
5880
5881 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5882 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5883 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5884 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5885 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
5886
5887 <p><blockquote>
5888 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5889 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5890 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5891 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5892 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5893
5894 <p>Thank you for your reply.</p>
5895
5896 <p>[Sidney Wolf]
5897 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5898 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5899 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
5900 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5901 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
5902
5903 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5904 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5905 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5906 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5907 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5908 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5909 others to read?</p>
5910
5911 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5912 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5913 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
5914
5915 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5916 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5917 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5918 Norwegian ones on that list.</p>
5919
5920 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5921 <br>&gt; please let me know.</p>
5922
5923 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
5924
5925 <p>--
5926 <br>Happy hacking
5927 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5928 </blockquote></p>
5929
5930 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5931 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5932 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5933
5934 <p><blockquote>
5935 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5936 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5937 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5938 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5939 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5940
5941 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5942
5943 <p>Thank you for your reply.</p>
5944
5945 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
5946 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5947 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5948 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5949 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5950 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5951 their further reference.</p>
5952
5953 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5954 standing on our website according to each program. Due to the large
5955 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5956 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
5957 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
5958
5959 <p>Kind regards,</p>
5960
5961 <p>Sidney A. Wolf
5962 <br>Manager, Global Licensing
5963 <br>MPEG LA</p>
5964 </blockquote></p>
5965
5966 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5967 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5968 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5969 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
5970 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5971 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
5972 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
5973 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5974 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
5975
5976 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5977 MPEG-LA.</p>
5978
5979 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5980 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5981 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5982 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
5983 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
5984
5985       </div>
5986       <div class="tags">
5987
5988
5989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5990
5991
5992       </div>
5993     </div>
5994     <div class="padding"></div>
5995
5996     <div class="entry">
5997       <div class="title">
5998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
5999       </div>
6000       <div class="date">
6001          5th July 2012
6002       </div>
6003       <div class="body">
6004         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
6005 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
6006 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
6007 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
6008 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
6009 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
6010 Postjournal</a>.
6011 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
6012 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
6013 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
6014
6015 <table border="1">
6016 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
6017 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6018 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6019 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6020 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6021 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6022 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6023 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
6024 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
6025 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6026 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6027 </table>
6028
6029 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
6030 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
6031 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
6032 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
6033 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
6034
6035 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
6036
6037 <p><blockquote>
6038 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6039 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
6040
6041 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6042 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
6043 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
6044 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6045
6046 <hr/>
6047
6048 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6049 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
6050
6051 <p>Hei</p>
6052
6053 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
6054 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
6055 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
6056 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
6057 </blockquote></p>
6058
6059 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
6060 <p><blockquote>
6061 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6062 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
6063
6064 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6065 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
6066 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
6067 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
6068 leveringfrekvens?</p>
6069
6070 <hr>
6071 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6072 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
6073
6074 <p>Hei!</p>
6075
6076 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
6077 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
6078 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
6079 leveringsfrekvens.</p>
6080 </blockquote></p>
6081
6082 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
6083 <p><blockquote>
6084 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6085 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
6086
6087 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6088 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
6089 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
6090 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
6091 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6092
6093 <hr/>
6094
6095 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6096 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
6097
6098 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
6099 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
6100 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
6101 gikk tapt.</p>
6102
6103 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
6104
6105 <hr/>
6106 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6107 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
6108
6109 <p>Hei!</p>
6110
6111 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
6112 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
6113 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
6114 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
6115 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
6116 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
6117 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
6118 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
6119 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
6120 plass de manglende journalene.</p>
6121
6122 </blockquote></p>
6123
6124
6125 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
6126 <p><blockquote>
6127 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6128 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
6129
6130 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6131 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6132 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
6133 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
6134 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6135
6136 <hr/>
6137
6138 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6139 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
6140
6141 <p>Hei,</p>
6142
6143 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
6144 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
6145 </blockquote></p>
6146
6147 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
6148 <p><blockquote>
6149 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
6150 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6151
6152
6153 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6154 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6155 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
6156 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
6157 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
6158 leveringfrekvens?</p>
6159
6160 <hr>
6161
6162 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
6163 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6164
6165 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
6166
6167 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
6168
6169 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
6170 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
6171 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
6172
6173 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
6174 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
6175 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
6176 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
6177 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
6178
6179 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
6180 </blockquote></p>
6181
6182 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
6183 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
6184 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
6185 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
6186
6187       </div>
6188       <div class="tags">
6189
6190
6191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6192
6193
6194       </div>
6195     </div>
6196     <div class="padding"></div>
6197
6198     <div class="entry">
6199       <div class="title">
6200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6201       </div>
6202       <div class="date">
6203          4th July 2012
6204       </div>
6205       <div class="body">
6206         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6207 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
6208 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
6209
6210 <p><blockquote>
6211 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
6212 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
6213 <br>To: Petter Reinholdtsen
6214 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
6215    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
6216 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
6217
6218 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
6219 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
6220 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
6221
6222 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
6223 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
6224 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
6225 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
6226 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
6227 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
6228 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
6229 konsesjonen.</p>
6230
6231 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
6232 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
6233 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
6234 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
6235
6236 <p>Mvh</p>
6237
6238 <p>Arve Lindboe</p>
6239
6240 <p>rådgiver,
6241 <br>Medietilsynet</p>
6242 </blockquote></p>
6243
6244 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
6245 krypteringen av Frikanalen.</p>
6246
6247       </div>
6248       <div class="tags">
6249
6250
6251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6252
6253
6254       </div>
6255     </div>
6256     <div class="padding"></div>
6257
6258     <div class="entry">
6259       <div class="title">
6260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
6261       </div>
6262       <div class="date">
6263          3rd July 2012
6264       </div>
6265       <div class="body">
6266         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
6267 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
6268 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
6269 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
6270 forteller historien:</p>
6271
6272 <p><ul>
6273
6274 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
6275   sjokoladepåstander</a></li>
6276
6277 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
6278   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
6279
6280 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
6281   det helse i hver bit?</a></li>
6282
6283 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
6284   før du starter som Xocai distributør</a></li>
6285
6286 </ul></p>
6287
6288 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
6289 Streisand-effekten</p>
6290
6291       </div>
6292       <div class="tags">
6293
6294
6295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
6296
6297
6298       </div>
6299     </div>
6300     <div class="padding"></div>
6301
6302     <div class="entry">
6303       <div class="title">
6304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
6305       </div>
6306       <div class="date">
6307          2nd July 2012
6308       </div>
6309       <div class="body">
6310         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
6311 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
6312 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
6313 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
6314 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
6315 Bitfactorys
6316 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
6317 og Dinsides
6318 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
6319 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
6320 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
6321 2012:</p>
6322
6323 <table border="1">
6324 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
6325 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
6326 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
6327 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
6328 <table>
6329
6330 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
6331 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
6332 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
6333 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
6334 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
6335 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
6336 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
6337 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
6338
6339 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
6340 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
6341 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
6342 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
6343 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
6344 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
6345 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
6346 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
6347 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
6348 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
6349 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
6350
6351       </div>
6352       <div class="tags">
6353
6354
6355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6356
6357
6358       </div>
6359     </div>
6360     <div class="padding"></div>
6361
6362     <div class="entry">
6363       <div class="title">
6364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6365       </div>
6366       <div class="date">
6367          1st July 2012
6368       </div>
6369       <div class="body">
6370         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
6371 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
6372 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
6373 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
6374 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
6375 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
6376 til å lansere en
6377 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
6378 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
6379 som er basert på Silverlight.</p>
6380
6381 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
6382 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
6383 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
6384 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
6385 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
6386 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
6387 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
6388 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
6389 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
6390 langt.</p>
6391
6392 <p><blockquote>
6393
6394 <p>From: Petter Reinholdtsen
6395 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
6396 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
6397 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
6398 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
6399
6400 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
6401 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
6402 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
6403 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
6404 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
6405 gratis.</p>
6406
6407 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
6408
6409 <p><blockquote>
6410   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
6411   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
6412   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
6413   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
6414   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
6415   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
6416   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
6417   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
6418   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
6419   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
6420   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
6421   vil gjelde fram til midten av 2010.
6422 </blockquote></p>
6423
6424 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
6425 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
6426 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
6427 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
6428 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
6429
6430 <p>--
6431 <br>Vennlig hilsen
6432 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6433 </blockquote></p>
6434
6435 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
6436 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
6437
6438 <p><blockquote>
6439 <p>From: post (at) rikstv.no
6440 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6441 <br>To: Petter Reinholdtsen
6442 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
6443
6444 <p>Takk for din henvendelse</p>
6445
6446 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
6447 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
6448 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
6449 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
6450
6451 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
6452 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6453 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6454 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
6455
6456 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6457 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
6458
6459 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
6460
6461 <p>Ha en fin dag.</p>
6462
6463 <p>Med vennlig hilsen
6464 <br>Thomas Eikeland
6465 <br>RiksTV AS
6466 <br>Kundeservice
6467 <br>Telefonnummer: 09595
6468 <br>www.rikstv.no</p>
6469 </blockquote></p>
6470
6471 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
6472 fulgte opp med en ny epost:</p>
6473
6474 <p><blockquote>
6475 <p>From: Petter Reinholdtsen
6476 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6477 <br>To: post (at) rikstv.no
6478 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
6479
6480 <p>[Thomas Eikeland]
6481 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
6482
6483 <p>Takk for svaret.</p>
6484
6485 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
6486 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
6487 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
6488 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
6489 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
6490
6491 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
6492 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
6493
6494 <ul>
6495
6496 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
6497    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
6498    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
6499
6500 </ul>
6501
6502 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
6503 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6504 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6505 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
6506 <br>&gt;
6507 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6508 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
6509
6510 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
6511 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
6512 etter 2010.</p>
6513
6514 <p>--
6515 <br>Vennlig hilsen
6516 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6517 </blockquote></p>
6518
6519 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
6520
6521 <p><blockquote>
6522 <p>From: Arthur Garnes
6523 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
6524 <br>To: Petter Reinholdtsen
6525 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
6526
6527 <p>Hei,</p>
6528
6529 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
6530 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
6531
6532 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
6533 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
6534 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
6535 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
6536 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
6537 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
6538 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
6539 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
6540 kostnadene.</p>
6541
6542 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
6543 kontakt.</p>
6544
6545 <p>Med vennlig hilsen
6546 <br>Arthur Garnes
6547 <br>Product Manager</p>
6548
6549 <p>Mobil:     +47 98234224
6550 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
6551 <br>RiksTV AS
6552 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
6553 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
6554
6555 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
6556
6557 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
6558 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
6559 it contains is confidential and intended only for the right
6560 addressee.</p>
6561 </blockquote></p>
6562
6563 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
6564 opp.</p>
6565
6566       </div>
6567       <div class="tags">
6568
6569
6570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6571
6572
6573       </div>
6574     </div>
6575     <div class="padding"></div>
6576
6577     <div class="entry">
6578       <div class="title">
6579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
6580       </div>
6581       <div class="date">
6582         30th June 2012
6583       </div>
6584       <div class="body">
6585         <p>Tidligere leder av
6586 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
6587 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
6588 i media og
6589 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
6590 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
6591 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
6592 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
6593 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
6594 noen måneder etter at
6595 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
6596 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
6597
6598 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6599
6600 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
6601 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
6602 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
6603 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
6604 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
6605 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
6606
6607 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6608
6609 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
6610 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
6611 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
6612 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
6613 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
6614 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
6615 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
6616 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
6617 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
6618 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
6619 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
6620 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
6621 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
6622 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
6623 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
6624 Windows.</p>
6625
6626 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6627
6628 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
6629 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
6630 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
6631 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
6632 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
6633 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
6634 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
6635 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
6636 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
6637 forårsaket av "kreative" elever.</p>
6638
6639 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6640
6641 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
6642 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
6643 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
6644 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
6645
6646 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6647
6648 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
6649 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
6650 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
6651 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
6652 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
6653 flere år finansiert et prosjekt som heter
6654 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
6655 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
6656 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
6657
6658 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6659 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6660
6661 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
6662 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
6663 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
6664 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
6665 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
6666 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
6667 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
6668 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
6669
6670       </div>
6671       <div class="tags">
6672
6673
6674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6675
6676
6677       </div>
6678     </div>
6679     <div class="padding"></div>
6680
6681     <div class="entry">
6682       <div class="title">
6683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
6684       </div>
6685       <div class="date">
6686         29th June 2012
6687       </div>
6688       <div class="body">
6689         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
6690 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
6691 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
6692 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
6693 for hele teksten.</p>
6694
6695 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
6696
6697 <p><blockquote>
6698 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
6699
6700 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
6701 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
6702 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
6703 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
6704 hele offentlig sektor i
6705 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
6706 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
6707 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
6708 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
6709 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
6710 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
6711
6712 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
6713 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
6714 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
6715 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
6716 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
6717 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
6718 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
6719 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
6720 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
6721 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
6722 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
6723 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
6724 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
6725 best.</p>
6726
6727 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
6728 § 4 nr. 2 første ledd</p>
6729
6730 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
6731 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6732 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6733 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6734 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6735 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6736 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6737 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6738 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
6739 </blockquote></p>
6740
6741 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6742 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6743 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
6744 høringsuttalelser til høringen.</p>
6745
6746 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6747 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
6748 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
6749 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
6750
6751
6752       </div>
6753       <div class="tags">
6754
6755
6756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6757
6758
6759       </div>
6760     </div>
6761     <div class="padding"></div>
6762
6763     <div class="entry">
6764       <div class="title">
6765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
6766       </div>
6767       <div class="date">
6768         29th June 2012
6769       </div>
6770       <div class="body">
6771         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
6772 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
6773 (DSS) på
6774 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
6775 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
6776 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
6777
6778 <p><blockquote>
6779
6780 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6781 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
6782 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
6783 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
6784 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
6785
6786 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6787 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6788 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6789 vår avtale med Smartcom.</p>
6790
6791 <p>Vennlig hilsen</p>
6792
6793 <p>Mette Haga Nielsen
6794 <br>Fung. seksjonssjef</p>
6795
6796 <p>Departementenes servicesenter</p>
6797
6798 <p>Informasjonsforvaltning
6799
6800 <p>Mobil 93 09 83 51
6801 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
6802 </blockquote></p>
6803
6804 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6805 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6806 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6807 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6808 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
6809
6810 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6811 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6812 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6813 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6814 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
6815
6816       </div>
6817       <div class="tags">
6818
6819
6820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6821
6822
6823       </div>
6824     </div>
6825     <div class="padding"></div>
6826
6827     <div class="entry">
6828       <div class="title">
6829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6830       </div>
6831       <div class="date">
6832         28th June 2012
6833       </div>
6834       <div class="body">
6835         <p>Etter at NRK
6836 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
6837 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
6838 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
6839 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
6840 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6841 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6842 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6843 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6844 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6845 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6846 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6847 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6848 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6849 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6850 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6851 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6852 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6853 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6854 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
6855
6856 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6857 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6858 MPEG-LA.</p>
6859
6860 <p><blockquote>
6861 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6862 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6863 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
6864 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6865
6866 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6867 ask.</p>
6868
6869 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
6870 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
6871 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6872 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
6873
6874 <p>The postal address is</p>
6875
6876 <p><blockquote>
6877   NRK
6878   <br>Postbox 8500, Majorstuen
6879   <br>0340 Oslo
6880   <br>Norway
6881 </blockquote></p>
6882
6883 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
6884
6885 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6886 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
6887
6888 <p>--
6889 <br>Happy hacking
6890 <br>Petter Reinholdtsen
6891 </blockquote></p>
6892
6893 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
6894
6895 <p><blockquote>
6896 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6897 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
6898 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
6899 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
6900 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6901
6902 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6903
6904 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6905 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
6906
6907 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6908 technology in your message below, as this technology is commonly used
6909 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6910 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6911 License.</p>
6912
6913 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
6914 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6915 party offering such end products and video to End Users concludes the
6916 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6917 associated with the end products/video they offer.</p>
6918
6919 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6920 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
6921 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6922 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6923 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6924 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6925 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
6926
6927 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6928 License for your review.  You should receive the License document
6929 within the next few days.</p>
6930
6931 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6932 can be found under the "Licensees" header within the respective
6933 portion of our website.  For example, you may find our list of
6934 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6935 our website,
6936 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
6937
6938 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
6939 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6940 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6941 soon.</p>
6942
6943 <p>Best regards,</p>
6944
6945 <p>Ryan</p>
6946
6947 <p>Ryan M. Rodriguez
6948 <br>Licensing Associate
6949 <br>MPEG LA
6950 <br>5425 Wisconsin Avenue
6951 <br>Suite 801
6952 <br>Chevy Chase, MD 20815
6953 <br>U.S.A.
6954 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
6955 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
6956 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
6957
6958 </blockquote></p>
6959
6960 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6961 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6962 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
6963
6964 <p><blockquote>
6965
6966 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6967 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6968 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6969 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6970 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6971
6972 <p>[Ryan Rodriguez]
6973 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6974
6975 <p>Thank you for your quick reply.</p>
6976
6977 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6978 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
6979 <br>&gt; within the next few days.</p>
6980
6981 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
6982 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6983 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
6984 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
6985 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
6986
6987 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6988 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
6989 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
6990 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6991 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
6992
6993 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
6994
6995 <p>--
6996 <br>Happy hacking
6997 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6998 </blockquote></p>
6999
7000 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
7001 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
7002 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
7003 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
7004 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
7005 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
7006 min epost tidsnok.</p>
7007
7008 <p><blockquote>
7009
7010 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
7011 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7012 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7013 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7014
7015 <p>Thank you for your message.</p>
7016
7017 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
7018 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
7019 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
7020 mpegla.com)</p>
7021
7022 <p>Best regards,</p>
7023
7024 <p>Ryan</p>
7025
7026 <p>Ryan M. Rodriguez
7027 <br>Licensing Associate
7028 <br>MPEG LA</p>
7029
7030 </blockquote></p>
7031
7032 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
7033 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
7034 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
7035
7036       </div>
7037       <div class="tags">
7038
7039
7040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7041
7042
7043       </div>
7044     </div>
7045     <div class="padding"></div>
7046
7047     <div class="entry">
7048       <div class="title">
7049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
7050       </div>
7051       <div class="date">
7052         27th June 2012
7053       </div>
7054       <div class="body">
7055         <p>Den norske
7056 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
7057 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
7058 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
7059 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
7060 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
7061 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
7062 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
7063 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
7064 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
7065 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
7066 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
7067 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
7068 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
7069 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
7070 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
7071 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
7072 forespørsel.</p>
7073
7074 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
7075 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
7076 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
7077 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
7078 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
7079 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
7080 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
7081 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
7082 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
7083 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
7084 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
7085 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
7086 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
7087 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
7088 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
7089 stor grad ikke skjer.</p>
7090
7091 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
7092 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
7093 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
7094 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
7095 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
7096 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
7097 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
7098 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
7099 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
7100 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
7101 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
7102 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
7103 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
7104 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
7105 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
7106 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
7107 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
7108 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
7109 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
7110
7111 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
7112 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
7113 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
7114 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
7115 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
7116 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
7117 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
7118 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
7119
7120 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
7121 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
7122 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
7123 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
7124 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
7125 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
7126 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
7127 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
7128 trengs det programører. :)</p>
7129
7130 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
7131 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
7132 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
7133 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
7134 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
7135
7136       </div>
7137       <div class="tags">
7138
7139
7140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7141
7142
7143       </div>
7144     </div>
7145     <div class="padding"></div>
7146
7147     <div class="entry">
7148       <div class="title">
7149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
7150       </div>
7151       <div class="date">
7152         25th June 2012
7153       </div>
7154       <div class="body">
7155         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
7156 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
7157 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
7158 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
7159 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
7160
7161 <p><blockquote>
7162
7163 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
7164 avtaler</strong></p>
7165
7166 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
7167 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
7168 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
7169 H.264».</p>
7170
7171 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
7172 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
7173 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
7174 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
7175 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
7176 står følgende:</p>
7177
7178 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
7179 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
7180 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
7181 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
7182 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
7183 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
7184 til dato, partar eller liknande.»</p>
7185
7186 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
7187 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
7188
7189 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
7190 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
7191 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
7192 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
7193
7194 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
7195
7196 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
7197 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
7198 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
7199 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
7200 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
7201 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
7202 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
7203 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
7204 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
7205 om det nok skal mykje til).»</em></p>
7206
7207 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
7208 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
7209 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
7210 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
7211 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
7212 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
7213 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
7214 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
7215 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
7216
7217 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
7218 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
7219 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
7220 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
7221
7222 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
7223 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
7224 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
7225 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
7226 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
7227
7228 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
7229 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
7230 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
7231 for inneværende og forrige måned ligger ute på
7232 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
7233 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
7234
7235 <p>Med hilsen
7236 <br>Dokumentarkivet i NRK
7237 <br>v/ Elin Brandsrud
7238 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
7239 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
7240 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
7241
7242 </blockquote></p>
7243
7244 <p>Svaret kom
7245 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
7246 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
7247 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
7248 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
7249 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
7250 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
7251 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
7252 MPEG-LA eller ikke...</p>
7253
7254 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
7255 sendte meg til postjournalen for
7256 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
7257 og
7258 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
7259 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
7260 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
7261 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
7262 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
7263 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
7264 Sourcing Service, også omtalt på
7265 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
7266 Tenders</a> og
7267 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
7268 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
7269 forespørsel.</p>
7270
7271 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
7272 miljøet rundt
7273 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
7274 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
7275 MPEG-LA er
7276 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
7277 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
7278 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
7279 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
7280 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
7281
7282       </div>
7283       <div class="tags">
7284
7285
7286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7287
7288
7289       </div>
7290     </div>
7291     <div class="padding"></div>
7292
7293     <div class="entry">
7294       <div class="title">
7295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
7296       </div>
7297       <div class="date">
7298         23rd June 2012
7299       </div>
7300       <div class="body">
7301         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
7302 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
7303 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
7304 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
7305 De siste dagene har
7306 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
7307 (16. juni),
7308 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
7309 Utenriks</a> (11. juni),
7310 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
7311 Reise</a> (22. juni),
7312 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
7313 (22. juni) og
7314 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
7315 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
7316 en kopi av den Østeriske
7317 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
7318 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
7319 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
7320 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
7321 har hatt en sak i dag i tillegg til en
7322 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
7323 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
7324
7325 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
7326 Norges del er hus i en by beskyttet i
7327 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
7328 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
7329 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
7330 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
7331 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
7332 åndsverkloven.</p>
7333
7334 <p>Hallstatt står på
7335 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
7336 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
7337 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
7338 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
7339 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
7340 vil.</p>
7341
7342       </div>
7343       <div class="tags">
7344
7345
7346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7347
7348
7349       </div>
7350     </div>
7351     <div class="padding"></div>
7352
7353     <div class="entry">
7354       <div class="title">
7355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
7356       </div>
7357       <div class="date">
7358         21st June 2012
7359       </div>
7360       <div class="body">
7361         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
7362 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
7363 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
7364 fri og åpen standard</a> i henhold til
7365 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
7366 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
7367 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
7368 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
7369 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
7370 nødvendig, så har store aktører som
7371 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
7372 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
7373 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
7374 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
7375 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
7376 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
7377 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
7378 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
7379 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
7380
7381 <p><blockquote>
7382
7383 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
7384 <br>From: Petter Reinholdtsen
7385 <br>To: postmottak@dss.dep.no
7386 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
7387
7388 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
7389 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
7390 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
7391 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
7392
7393 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
7394 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
7395 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
7396 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
7397 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
7398 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
7399 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
7400
7401 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
7402 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
7403 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
7404
7405 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
7406 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
7407 &gt;:</p>
7408
7409 <p><blockquote>
7410
7411   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
7412   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
7413   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
7414   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
7415   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
7416   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
7417   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
7418   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
7419   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
7420   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
7421   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
7422
7423 </blockquote></p>
7424
7425 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
7426 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
7427
7428 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
7429 følgende klausul i følge &lt;URL:
7430 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
7431 &gt;:</p>
7432
7433 <p><blockquote>
7434
7435   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
7436   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
7437   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
7438   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
7439   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
7440   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
7441   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
7442   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
7443   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
7444   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
7445   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
7446 </blockquote></p>
7447
7448 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
7449 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
7450 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
7451 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
7452
7453 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
7454 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
7455 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
7456 </blockquote></p>
7457
7458 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
7459 her.</p>
7460
7461       </div>
7462       <div class="tags">
7463
7464
7465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7466
7467
7468       </div>
7469     </div>
7470     <div class="padding"></div>
7471
7472     <div class="entry">
7473       <div class="title">
7474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
7475       </div>
7476       <div class="date">
7477         19th June 2012
7478       </div>
7479       <div class="body">
7480         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
7481 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
7482 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
7483 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
7484 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
7485 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
7486 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
7487 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
7488 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
7489 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
7490 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
7491 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
7492 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
7493 artikkel om at selgerne av
7494 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
7495 Sorgenfri</a> i Trondheim også
7496 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
7497 utenlandske selgere</a>.</p>
7498
7499 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
7500 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
7501 referanser om temaet, fant jeg et
7502 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
7503 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
7504 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
7505 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
7506 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
7507 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
7508 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
7509 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
7510 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
7511 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
7512 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
7513 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
7514 Norge ekskluderes.</p>
7515
7516 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
7517 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
7518 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
7519 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
7520 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
7521
7522       </div>
7523       <div class="tags">
7524
7525
7526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7527
7528
7529       </div>
7530     </div>
7531     <div class="padding"></div>
7532
7533     <div class="entry">
7534       <div class="title">
7535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
7536       </div>
7537       <div class="date">
7538         15th June 2012
7539       </div>
7540       <div class="body">
7541         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
7542 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
7543 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
7544 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
7545 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
7546 lager en
7547 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
7548 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
7549 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
7550 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
7551 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
7552 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
7553 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
7554 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
7555
7556 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
7557 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
7558 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
7559 Doffin</a> følgende:</p>
7560
7561 <p><blockquote>
7562
7563 <p>Opphavsrett mv</p>
7564
7565 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
7566 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
7567 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
7568 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
7569 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
7570
7571 </blockquote></p>
7572
7573 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
7574 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
7575 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
7576 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
7577 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
7578 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
7579 informasjonen allerede er publisert.</p>
7580
7581       </div>
7582       <div class="tags">
7583
7584
7585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7586
7587
7588       </div>
7589     </div>
7590     <div class="padding"></div>
7591
7592     <div class="entry">
7593       <div class="title">
7594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
7595       </div>
7596       <div class="date">
7597         10th June 2012
7598       </div>
7599       <div class="body">
7600         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
7601 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
7602 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
7603 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
7604 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
7605 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
7606 etater.</p>
7607
7608 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
7609 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
7610 opp</a> ved hjelp av
7611 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
7612 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
7613 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
7614
7615 <p><table border="1">
7616 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
7617 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
7618 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
7619 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
7620 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
7621 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
7622 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
7623 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
7624 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
7625 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
7626 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
7627 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
7628 </table></p>
7629
7630 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
7631 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
7632 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
7633 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
7634 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
7635 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
7636 dag beregnet fra
7637 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
7638 Scraperwiki-database</a>:</p>
7639
7640 <p><table border="1">
7641
7642 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
7643 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7644 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7645 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7646 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7647 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7648 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7649 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7650 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
7651 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7652 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7653 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7654 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7655 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7656 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7657
7658 </table></p>
7659
7660 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
7661 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
7662 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
7663 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
7664
7665 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
7666 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
7667 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
7668 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
7669
7670       </div>
7671       <div class="tags">
7672
7673
7674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7675
7676
7677       </div>
7678     </div>
7679     <div class="padding"></div>
7680
7681     <div class="entry">
7682       <div class="title">
7683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
7684       </div>
7685       <div class="date">
7686          2nd June 2012
7687       </div>
7688       <div class="body">
7689         <p>Jeg oppdaget nylig en
7690 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
7691 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
7692 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
7693 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
7694 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
7695
7696 <p><blockquote>
7697
7698 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
7699 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
7700
7701 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
7702 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
7703 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
7704 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
7705 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
7706 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
7707 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
7708 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
7709 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
7710 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
7711 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
7712 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
7713 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
7714 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
7715 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
7716 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
7717 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
7718 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
7719 forvaltningslovens krav.</p>
7720
7721 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
7722 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
7723 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
7724 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
7725 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
7726
7727 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
7728
7729 </blockquote></p>
7730
7731 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7732 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
7733
7734       </div>
7735       <div class="tags">
7736
7737
7738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7739
7740
7741       </div>
7742     </div>
7743     <div class="padding"></div>
7744
7745     <div class="entry">
7746       <div class="title">
7747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
7748       </div>
7749       <div class="date">
7750          1st June 2012
7751       </div>
7752       <div class="body">
7753         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
7754 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
7755 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7756 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
7757 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
7758 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
7759 som PDF</a> fra DIFI).</p>
7760
7761 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
7762 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
7763 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
7764 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
7765 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
7766 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
7767 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
7768 det).</p>
7769
7770 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
7771 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
7772 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
7773 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
7774 informasjon på som åpne data.  Jeg har
7775 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
7776 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
7777
7778 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
7779 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
7780 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
7781 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
7782 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
7783 med får en kopi.</p>
7784
7785       </div>
7786       <div class="tags">
7787
7788
7789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7790
7791
7792       </div>
7793     </div>
7794     <div class="padding"></div>
7795
7796     <div class="entry">
7797       <div class="title">
7798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
7799       </div>
7800       <div class="date">
7801         31st May 2012
7802       </div>
7803       <div class="body">
7804         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7805 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7806 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7807 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7808 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7809 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7810 dag.</p>
7811
7812 <dl>
7813
7814 <dt>Dinside.no nettside</dt>
7815
7816 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7817 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
7818 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7819 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
7820 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
7821 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7822 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
7823 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7824 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7825 området 10-35, og jeg har startet på
7826 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
7827 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
7828
7829 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
7830
7831 <dd>I fjor lanserte
7832 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
7833 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
7834 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7835 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
7836 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7837 kan hentes ut ved hjelp av et
7838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
7839 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
7840 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
7841 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
7842
7843
7844
7845 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
7846
7847 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
7848 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7849 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
7850 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7851 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
7852 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
7853
7854 <dt>bensinpris.net</dt>
7855
7856 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
7857 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
7858 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
7859 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
7860 tiden.</dd>
7861
7862 </dl>
7863
7864 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7865 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7866 inn driftstoffpriser hver måned og
7867 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
7868 PDF-format</a>.</p>
7869
7870 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7871 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7872 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7873 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7874 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7875 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7876 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
7877 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7878 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7879 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7880 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7881 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
7882
7883 <table>
7884
7885 <tr>
7886 <th>Tjeneste</th>
7887 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
7888 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
7889 <th>Publisert API for inn-legging</th>
7890 <th>Publisert API for ut-henting</th>
7891 <th>Publisert alle priser</th>
7892 <th>Publisert database</th>
7893 <th>Lands-dekkende</th>
7894 </tr>
7895
7896 <tr>
7897 <td>Dinside</td>
7898 <td>(ja)</td>
7899 <td>nei</td>
7900 <td>nei</td>
7901 <td>nei</td>
7902 <td>ja</td>
7903 <td>(ja)</td>
7904 <td>ja</td>
7905 </tr>
7906
7907 <tr>
7908 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
7909 <td>nei</td>
7910 <td>ja</td>
7911 <td>(ja)</td>
7912 <td>(ja)</td>
7913 <td>nei</td>
7914 <td>nei</td>
7915 <td>ja</td>
7916 </tr>
7917
7918 <tr>
7919 <td>drivstoffpriser.no</td>
7920 <td>ja</td>
7921 <td>ja</td>
7922 <td>nei</td>
7923 <td>nei</td>
7924 <td>nei</td>
7925 <td>nei</td>
7926 <td>ja</td>
7927 </tr>
7928
7929 <tr>
7930 <td>bensinpris.net</td>
7931 <td>ja</td>
7932 <td>nei</td>
7933 <td>nei</td>
7934 <td>nei</td>
7935 <td>nei</td>
7936 <td>nei</td>
7937 <td>nei</td>
7938 </tr>
7939
7940 </table>
7941
7942 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7943 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7944 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7945 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7946 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
7947 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
7948 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
7949
7950 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
7951 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
7952 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7953 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
7954
7955       </div>
7956       <div class="tags">
7957
7958
7959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7960
7961
7962       </div>
7963     </div>
7964     <div class="padding"></div>
7965
7966     <div class="entry">
7967       <div class="title">
7968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
7969       </div>
7970       <div class="date">
7971         30th May 2012
7972       </div>
7973       <div class="body">
7974         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7975 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
7976 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7977 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7978 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7979 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7980 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7981 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7982 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
7983 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
7984 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
7985 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7986 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7987 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7988 titt på
7989 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
7990 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
7991 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7992 bensinprisene i Norge
7993 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
7994 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7995 bensinstasjoner.</p>
7996
7997 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7998 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7999 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
8000 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
8001 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
8002 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
8003 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
8004 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
8005 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
8006
8007       </div>
8008       <div class="tags">
8009
8010
8011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
8012
8013
8014       </div>
8015     </div>
8016     <div class="padding"></div>
8017
8018     <div class="entry">
8019       <div class="title">
8020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
8021       </div>
8022       <div class="date">
8023         28th May 2012
8024       </div>
8025       <div class="body">
8026         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
8027 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
8028 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
8029 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
8030 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
8031 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
8032 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
8033 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
8034 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
8035 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
8036 API-dokumentasjon.</p>
8037
8038 <p>Utrolig nok er det i følge
8039 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
8040 Næringsliv</a> og
8041 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
8042 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
8043 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
8044 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
8045 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
8046 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
8047 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
8048 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
8049 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
8050
8051 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
8052 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
8053 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
8054 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
8055 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
8056 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
8057 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
8058
8059 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
8060
8061 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
8062
8063 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
8064 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
8065 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
8066 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
8067 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
8068 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
8069 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
8070 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
8071 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
8072
8073 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
8074
8075 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
8076
8077 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
8078 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
8079 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
8080 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
8081 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
8082 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
8083
8084 <p><pre>
8085 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
8086 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
8087 &lt;STASJON&gt;
8088 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
8089 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
8090 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
8091 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
8092 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
8093 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
8094 &lt;/STASJON&gt;
8095 &lt;STASJON&gt;
8096 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
8097 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
8098 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
8099 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
8100 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
8101 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
8102 &lt;/STASJON&gt;
8103 [...]
8104 &lt;STASJON&gt;
8105 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
8106 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
8107 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
8108 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
8109 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
8110 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
8111 &lt;/STASJON&gt;
8112 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
8113 </pre></p>
8114
8115 <p><b>GetBanStatus</b></p>
8116
8117 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
8118
8119 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
8120 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
8121 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
8122 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
8123 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
8124 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
8125 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
8126 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
8127
8128 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
8129
8130 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
8131
8132 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
8133 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
8134 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
8135 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
8136 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
8137 det skal hentes ut informasjon.</p>
8138
8139 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
8140 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
8141 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
8142
8143 <p><table>
8144 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
8145 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
8146 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
8147 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
8148 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
8149 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
8150 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
8151 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
8152 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
8153 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
8154 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
8155 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
8156 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
8157 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
8158 </table></p>
8159
8160 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
8161 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
8162 disel.</p>
8163
8164 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
8165
8166 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
8167
8168 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
8169 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
8170 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
8171 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
8172
8173 <p><b>AllePriser</b></p>
8174
8175 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
8176
8177 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
8178 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
8179 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
8180 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
8181 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
8182
8183       </div>
8184       <div class="tags">
8185
8186
8187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8188
8189
8190       </div>
8191     </div>
8192     <div class="padding"></div>
8193
8194     <div class="entry">
8195       <div class="title">
8196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
8197       </div>
8198       <div class="date">
8199         21st May 2012
8200       </div>
8201       <div class="body">
8202         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
8203 standardkatalog v3.1 blitt
8204 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
8205 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
8206 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
8207 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
8208 er
8209 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
8210 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
8211 med sin blinde kone blant annet
8212 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
8213 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
8214
8215 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
8216 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
8217 grunnlag:</p>
8218
8219 <p><blockquote>
8220 <p>Bruk av fri programvare
8221
8222 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
8223 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
8224 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
8225 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
8226 universelt utformet."</p>
8227
8228 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
8229 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
8230 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
8231 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
8232 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
8233 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
8234
8235 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
8236 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
8237 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
8238 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
8239 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
8240 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
8241 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
8242 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
8243 programvareleverandør/produsent.</p>
8244
8245 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
8246 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
8247 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
8248
8249 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
8250 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
8251 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
8252 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
8253 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
8254 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
8255 hjelpemiddelprogramvare.</p>
8256
8257 </blockquote></p>
8258
8259 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
8260 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
8261 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
8262 fungerer fint også for blinde.</p>
8263
8264 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
8265 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
8266 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
8267 utmerket for blinde.</p>
8268
8269       </div>
8270       <div class="tags">
8271
8272
8273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8274
8275
8276       </div>
8277     </div>
8278     <div class="padding"></div>
8279
8280     <div class="entry">
8281       <div class="title">
8282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
8283       </div>
8284       <div class="date">
8285         20th May 2012
8286       </div>
8287       <div class="body">
8288         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
8289 musiker og mannen bak
8290 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
8291 i Rosegarden</a>
8292 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
8293 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
8294 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
8295 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
8296 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
8297 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
8298
8299 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8300
8301 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
8302 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
8303 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
8304 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
8305 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
8306 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
8307 musikkundervisning.</p>
8308
8309 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
8310 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
8311
8312 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
8313 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
8314 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
8315 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
8316 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
8317 dette operativsystemet.</p>
8318
8319 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8320
8321 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
8322 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
8323 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
8324 Skolelinuxprosjektet.</p>
8325
8326 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8327
8328 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
8329 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
8330 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
8331 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
8332 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
8333
8334 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8335
8336 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
8337 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
8338 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
8339
8340 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
8341 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
8342 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
8343 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
8344 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
8345 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
8346 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
8347 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
8348 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
8349 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
8350 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
8351 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
8352
8353 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
8354 fullført en ønsket oppgave.</p>
8355
8356 <p>Eksempel:</p>
8357
8358 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
8359 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
8360 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
8361 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
8362 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
8363 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
8364
8365 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
8366 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
8367 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
8368
8369 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
8370 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
8371 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
8372
8373 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
8374 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
8375 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
8376 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
8377 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
8378 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
8379 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
8380 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
8381
8382 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8383
8384 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
8385 k3b, openttd og libreoffice.
8386
8387 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8388 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8389
8390 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
8391 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
8392 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
8393 alternativer.
8394
8395       </div>
8396       <div class="tags">
8397
8398
8399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8400
8401
8402       </div>
8403     </div>
8404     <div class="padding"></div>
8405
8406     <div class="entry">
8407       <div class="title">
8408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
8409       </div>
8410       <div class="date">
8411         15th May 2012
8412       </div>
8413       <div class="body">
8414         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
8415 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
8416 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
8417 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
8418 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
8419 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
8420 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
8421 = uinteressant"</a>.</p>
8422
8423 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
8424 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
8425 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
8426 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
8427 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
8428
8429 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
8430 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
8431 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
8432 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
8433 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
8434 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
8435 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
8436 har i dag fokus på Linux.</p>
8437
8438       </div>
8439       <div class="tags">
8440
8441
8442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8443
8444
8445       </div>
8446     </div>
8447     <div class="padding"></div>
8448
8449     <div class="entry">
8450       <div class="title">
8451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
8452       </div>
8453       <div class="date">
8454         11th May 2012
8455       </div>
8456       <div class="body">
8457         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
8458 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
8459 jeg hadde noen kommentarer til
8460 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
8461 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
8462 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
8463 sitater i
8464 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
8465 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
8466
8467 <p><blockquote>
8468 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
8469
8470 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
8471 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
8472 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
8473 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
8474 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
8475
8476 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
8477 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
8478 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
8479 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
8480 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
8481 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
8482 tillatelse fra det offentlige.</p>
8483
8484 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
8485 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
8486 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
8487 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
8488 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
8489 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
8490 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
8491 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
8492 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
8493 </blockquote></p>
8494
8495       </div>
8496       <div class="tags">
8497
8498
8499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8500
8501
8502       </div>
8503     </div>
8504     <div class="padding"></div>
8505
8506     <div class="entry">
8507       <div class="title">
8508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
8509       </div>
8510       <div class="date">
8511         27th April 2012
8512       </div>
8513       <div class="body">
8514         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
8515 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
8516 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8517 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
8518 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
8519 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
8520 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
8521 sider med innspill</a>.</p>
8522
8523       </div>
8524       <div class="tags">
8525
8526
8527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8528
8529
8530       </div>
8531     </div>
8532     <div class="padding"></div>
8533
8534     <div class="entry">
8535       <div class="title">
8536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
8537       </div>
8538       <div class="date">
8539         22nd April 2012
8540       </div>
8541       <div class="body">
8542         <p>I
8543 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
8544 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
8545 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
8546 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
8547 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
8548 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
8549
8550 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
8551 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
8552 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
8553 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
8554 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
8555 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
8556 git</a>.</p>
8557
8558 <p>På
8559 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
8560 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
8561 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
8562 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
8563 til å ta en sniktitt.</p>
8564
8565       </div>
8566       <div class="tags">
8567
8568
8569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8570
8571
8572       </div>
8573     </div>
8574     <div class="padding"></div>
8575
8576     <div class="entry">
8577       <div class="title">
8578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
8579       </div>
8580       <div class="date">
8581         15th April 2012
8582       </div>
8583       <div class="body">
8584         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
8585 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
8586 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
8587 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
8588 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
8589
8590 <p><blockquote>
8591
8592 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
8593 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
8594 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
8595 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
8596 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
8597 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
8598 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
8599
8600 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
8601 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
8602 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
8603 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
8604 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
8605 er:</p>
8606
8607 <ul>
8608 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
8609 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
8610 </ul>
8611
8612 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
8613 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
8614 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
8615 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
8616 dialog med informantene.</p>
8617
8618 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
8619 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
8620 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
8621 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
8622 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
8623 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
8624 OpenOffice.org.</p>
8625
8626 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
8627 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
8628 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
8629 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
8630 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
8631 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
8632 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
8633 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
8634 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
8635 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
8636 formater.</p>
8637
8638 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
8639 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
8640 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
8641 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
8642 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
8643 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
8644 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
8645 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
8646 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
8647 </blockquote></p>
8648
8649 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
8650 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
8651 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
8652 til DUO...</p>
8653
8654
8655       </div>
8656       <div class="tags">
8657
8658
8659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8660
8661
8662       </div>
8663     </div>
8664     <div class="padding"></div>
8665
8666     <div class="entry">
8667       <div class="title">
8668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
8669       </div>
8670       <div class="date">
8671         13th April 2012
8672       </div>
8673       <div class="body">
8674         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
8675 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
8676 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
8677 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
8678 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
8679
8680       </div>
8681       <div class="tags">
8682
8683
8684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8685
8686
8687       </div>
8688     </div>
8689     <div class="padding"></div>
8690
8691     <div class="entry">
8692       <div class="title">
8693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
8694       </div>
8695       <div class="date">
8696         30th March 2012
8697       </div>
8698       <div class="body">
8699         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
8700 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
8701 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
8702 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
8703 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
8704 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
8705 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
8706 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
8707 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
8708 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
8709 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
8710 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
8711
8712 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
8713 FiksGataMi.</p>
8714
8715       </div>
8716       <div class="tags">
8717
8718
8719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8720
8721
8722       </div>
8723     </div>
8724     <div class="padding"></div>
8725
8726     <div class="entry">
8727       <div class="title">
8728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
8729       </div>
8730       <div class="date">
8731         30th March 2012
8732       </div>
8733       <div class="body">
8734         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
8735 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8736 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
8737
8738 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8739 landsgjennomsnittet</strong></p>
8740
8741 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
8742
8743 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8744 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8745 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8746 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8747 dårligere enn snittet i landet.</p>
8748
8749 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8750 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8751 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8752 Nord-Odal:</p>
8753
8754 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8755 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8756 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8757 pengene."</blockquote></p>
8758
8759 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8760 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8761 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8762 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8763 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8764 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8765 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8766 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
8767
8768 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
8769
8770 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8771 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8772 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8773 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8774 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8775 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8776 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8777 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
8778
8779 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8780 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8781 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8782 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8783 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8784 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8785 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8786 Norge og verden.</p>
8787
8788 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
8789
8790 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8791 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
8792
8793 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
8794
8795 <p>Knut Yrvin</p>
8796
8797 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
8798
8799 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
8800 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
8801
8802 <p><strong>Referanser</strong></p>
8803
8804 <p><ul>
8805
8806  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
8807  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
8808  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
8809  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
8810  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
8811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
8812  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
8813
8814 </ul></p>
8815
8816       </div>
8817       <div class="tags">
8818
8819
8820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8821
8822
8823       </div>
8824     </div>
8825     <div class="padding"></div>
8826
8827     <div class="entry">
8828       <div class="title">
8829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
8830       </div>
8831       <div class="date">
8832         28th March 2012
8833       </div>
8834       <div class="body">
8835         <p>I serien med intervjuer av folk i
8836 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
8837 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8838 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
8839
8840 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8841
8842 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8843 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
8844 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8845 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
8846
8847 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8848 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8849 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8850 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8851 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8852 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
8853 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8854 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
8855
8856 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
8857 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8858
8859 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8860 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8861 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8862 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8863 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8864 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8865 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8866 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8867 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
8868 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8869 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8870 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8871 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8872 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8873 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8874 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8875 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8876 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8877 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8878 logistikkproblemer.</p>
8879
8880 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8881
8882 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8883 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8884 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
8885 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8886 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8887 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8888 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8889 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8890 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8891 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8892 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8893 samarbeid med andre.
8894
8895 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8896 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8897 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8898
8899 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8900
8901 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8902 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8903 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8904 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8905 dette for enhver pris.</p>
8906
8907 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8908 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8909 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8910 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8911 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8912 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8913 sliter med uansett OS.</p>
8914
8915 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8916 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8917 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8918 skrivere og annen daglig drift.</p>
8919
8920 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
8921 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8922 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8923 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8924 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8925 mer som krydder å regne.</p>
8926
8927 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8928 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8929 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8930 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8931 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8932 en jungel å bevege seg i.</p>
8933
8934 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8935 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
8936 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
8937 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
8938 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
8939 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
8940 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
8941 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
8942 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
8943 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
8944
8945 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8946
8947 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
8948 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
8949 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
8950 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
8951 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
8952 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
8953 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
8954 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
8955 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
8956 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
8957 Bill G sine produkter.
8958
8959 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8960 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8961
8962 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
8963 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
8964 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
8965 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
8966 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
8967 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
8968 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
8969 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
8970 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
8971
8972       </div>
8973       <div class="tags">
8974
8975
8976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8977
8978
8979       </div>
8980     </div>
8981     <div class="padding"></div>
8982
8983     <div class="entry">
8984       <div class="title">
8985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
8986       </div>
8987       <div class="date">
8988         27th March 2012
8989       </div>
8990       <div class="body">
8991         <p>Næringsminister Trond Giske er av
8992 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
8993 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
8994
8995 <p><blockquote>
8996 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
8997 større hest”
8998 </blockquote></p>
8999
9000 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9001 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9002 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
9003 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
9004 men raskere hester.</p>
9005
9006 <p>I følge
9007 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
9008 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
9009 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9010 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9011 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
9012 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9013 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
9014
9015 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9016 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9017 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
9018
9019       </div>
9020       <div class="tags">
9021
9022
9023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9024
9025
9026       </div>
9027     </div>
9028     <div class="padding"></div>
9029
9030     <div class="entry">
9031       <div class="title">
9032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
9033       </div>
9034       <div class="date">
9035         19th March 2012
9036       </div>
9037       <div class="body">
9038         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9039 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9040 Et eksempel er
9041 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
9042 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9043 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9044 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9045 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
9046 2011</a>, som bruker informasjon fra
9047 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
9048 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9049 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9050 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9051 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9052 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9053 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
9054
9055 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9056 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9057 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9058 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9059 bekreftet med offentlige kilder.</p>
9060
9061 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
9062 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9063 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9064 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9065 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9066 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9067 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9068 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
9069
9070 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9071 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9072 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
9073
9074 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9075 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9076 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9077 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
9078
9079 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9080 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
9081
9082       </div>
9083       <div class="tags">
9084
9085
9086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9087
9088
9089       </div>
9090     </div>
9091     <div class="padding"></div>
9092
9093     <div class="entry">
9094       <div class="title">
9095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
9096       </div>
9097       <div class="date">
9098         13th March 2012
9099       </div>
9100       <div class="body">
9101         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9102 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
9103 er tilgjengelige allerede og
9104 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
9105 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9106 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9107 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9108 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9109 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9110 likevel.</p>
9111
9112       </div>
9113       <div class="tags">
9114
9115
9116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9117
9118
9119       </div>
9120     </div>
9121     <div class="padding"></div>
9122
9123     <div class="entry">
9124       <div class="title">
9125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9126       </div>
9127       <div class="date">
9128         12th March 2012
9129       </div>
9130       <div class="body">
9131         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9132 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9133 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9134 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9135 styremedlem i foreningen
9136 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9137 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9138 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9139 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9140 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9141 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9142 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9143 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9144 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9145 veien.</p>
9146
9147 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9148
9149 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9150 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9151 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9152 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9153 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9154 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9155 slutten.</p>
9156
9157 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9158
9159 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9160 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9161 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9162 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9163 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9164 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9165 admin-siden).</p>
9166
9167 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9168
9169 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9170 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9171 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9172 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9173 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9174 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9175
9176 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9177
9178 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9179 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9180 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9181 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9182 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9183 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9184 sette slike krav til leverandørene.</p>
9185
9186 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9187
9188 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9189 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9190 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9191 alle programarkivene som finnes.</p>
9192
9193 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9194 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9195
9196 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9197 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9198 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9199 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9200 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9201 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9202 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9203 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9204 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9205 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9206 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9207 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9208 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9209 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9210 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9211 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
9212 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
9213 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
9214
9215       </div>
9216       <div class="tags">
9217
9218
9219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9220
9221
9222       </div>
9223     </div>
9224     <div class="padding"></div>
9225
9226     <div class="entry">
9227       <div class="title">
9228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
9229       </div>
9230       <div class="date">
9231          5th March 2012
9232       </div>
9233       <div class="body">
9234         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9235 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
9236 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
9237 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9238 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
9239 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9240 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9241 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9242 for folkene i Hamar kommune!</p>
9243
9244 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9245 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
9246
9247 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9248 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
9249
9250 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9251 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9252 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9253 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9254 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
9255
9256       </div>
9257       <div class="tags">
9258
9259
9260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9261
9262
9263       </div>
9264     </div>
9265     <div class="padding"></div>
9266
9267     <div class="entry">
9268       <div class="title">
9269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
9270       </div>
9271       <div class="date">
9272          2nd March 2012
9273       </div>
9274       <div class="body">
9275         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9276 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9277 overraske over at den så ut til å kjøre
9278 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
9279 Professional</a>.</p>
9280
9281 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
9282
9283 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9284 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9285 I følge Wikipedia og
9286 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
9287 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9288 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9289 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
9290
9291 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
9292 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
9293 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
9294
9295       </div>
9296       <div class="tags">
9297
9298
9299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9300
9301
9302       </div>
9303     </div>
9304     <div class="padding"></div>
9305
9306     <div class="entry">
9307       <div class="title">
9308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
9309       </div>
9310       <div class="date">
9311         27th February 2012
9312       </div>
9313       <div class="body">
9314         <p>I serien med intervjuer av folk i
9315 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
9316 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9317 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9318 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
9319
9320 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9321
9322 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
9323 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9324 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
9325
9326 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9327
9328 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9329 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9330 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9331 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
9332
9333 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
9334 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9335
9336 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9337 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
9338
9339 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9340
9341 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9342 løsninger.</p>
9343
9344 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9345 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9346
9347 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9348 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9349 under dette.</p>
9350
9351       </div>
9352       <div class="tags">
9353
9354
9355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9356
9357
9358       </div>
9359     </div>
9360     <div class="padding"></div>
9361
9362     <div class="entry">
9363       <div class="title">
9364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
9365       </div>
9366       <div class="date">
9367         21st February 2012
9368       </div>
9369       <div class="body">
9370         <p>I serien med intervjuer av folk i
9371 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9372 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9373 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9374 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
9375
9376 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9377
9378 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9379 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9380 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9381 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9382 på like vilkår.  Nå er det
9383 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
9384 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9385 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
9386
9387 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9388
9389 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9390 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9391 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9392 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9393 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9394 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9395 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9396 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9397 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
9398
9399 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9400 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9401 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9402 en periode på 5-6 år.</p>
9403
9404 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9405 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9406 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9407 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9408 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9409 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9410 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
9411 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
9412 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
9413 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
9414
9415 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9416
9417 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
9418 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
9419 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
9420 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
9421
9422 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
9423 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
9424 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
9425 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
9426 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
9427 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
9428 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
9429 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
9430
9431 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
9432 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
9433 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
9434 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
9435 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
9436 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
9437 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
9438 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
9439 PC-er.</p>
9440
9441 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9442
9443 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
9444 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
9445 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
9446 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
9447 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
9448 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
9449 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
9450 Foundation.</p>
9451
9452 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
9453 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
9454 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
9455 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
9456 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
9457 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
9458 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
9459 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
9460
9461 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
9462 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
9463 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
9464 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
9465 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
9466 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
9467 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
9468 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
9469
9470 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
9471 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
9472 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
9473 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
9474 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
9475 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
9476 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
9477 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
9478 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
9479 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
9480
9481 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9482
9483 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
9484 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
9485 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
9486 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
9487 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
9488 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
9489
9490 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9491 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9492
9493 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
9494 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
9495 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
9496 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
9497 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
9498 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
9499 støttetjenester.</p>
9500
9501 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
9502 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
9503 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
9504 selges til kommuner.</p>
9505
9506       </div>
9507       <div class="tags">
9508
9509
9510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9511
9512
9513       </div>
9514     </div>
9515     <div class="padding"></div>
9516
9517     <div class="entry">
9518       <div class="title">
9519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
9520       </div>
9521       <div class="date">
9522         18th February 2012
9523       </div>
9524       <div class="body">
9525         <p>I serien med intervjuer av folk i
9526 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9527 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
9528 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9529 Skolen</a>.</p>
9530
9531 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9532
9533 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
9534 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
9535 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
9536
9537 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9538
9539 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
9540 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
9541 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
9542 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
9543 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
9544 familien.</p>
9545
9546 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9547
9548 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
9549 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
9550 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
9551 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
9552 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
9553
9554 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9555
9556 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
9557 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
9558 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
9559 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
9560
9561 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9562
9563 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
9564 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
9565 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
9566 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
9567 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
9568 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
9569 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
9570 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
9571
9572 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9573 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9574
9575 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
9576 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
9577 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
9578 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
9579 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
9580 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
9581 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
9582 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
9583 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
9584 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
9585
9586       </div>
9587       <div class="tags">
9588
9589
9590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9591
9592
9593       </div>
9594     </div>
9595     <div class="padding"></div>
9596
9597     <div class="entry">
9598       <div class="title">
9599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
9600       </div>
9601       <div class="date">
9602          7th February 2012
9603       </div>
9604       <div class="body">
9605         <p>I serien med intervjuer av folk i
9606 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
9607 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
9608
9609 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9610
9611 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
9612 mere.</p>
9613
9614 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9615
9616 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
9617 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
9618 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
9619 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
9620
9621 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
9622 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
9623 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
9624 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
9625 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
9626 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
9627
9628 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9629
9630 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
9631 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
9632 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
9633 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
9634 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
9635
9636 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9637
9638 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
9639 versjoner.</p>
9640
9641 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
9642 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
9643 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
9644 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
9645 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
9646 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
9647 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
9648
9649 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9650
9651 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
9652 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
9653 en hel haug andre ved behov :-)</p>
9654
9655 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
9656 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
9657 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
9658 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
9659 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
9660 også.</p>
9661
9662 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9663 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9664
9665 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
9666 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
9667 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
9668 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
9669 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
9670 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
9671 bruker.</p>
9672
9673 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
9674 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
9675 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
9676 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
9677 vil ha det.</p>
9678
9679       </div>
9680       <div class="tags">
9681
9682
9683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9684
9685
9686       </div>
9687     </div>
9688     <div class="padding"></div>
9689
9690     <div class="entry">
9691       <div class="title">
9692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
9693       </div>
9694       <div class="date">
9695         26th January 2012
9696       </div>
9697       <div class="body">
9698         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
9699 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
9700 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
9701
9702 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
9703 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
9704 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
9705 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
9706 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
9707 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
9708
9709 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
9710 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
9711 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
9712 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
9713
9714 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
9715 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
9716 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
9717 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
9718 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
9719 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
9720 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
9721 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
9722 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
9723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
9724 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
9725 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
9726 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
9727 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
9728 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
9729 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9730 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
9731 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
9733 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
9734 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
9735 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
9736
9737       </div>
9738       <div class="tags">
9739
9740
9741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9742
9743
9744       </div>
9745     </div>
9746     <div class="padding"></div>
9747
9748     <div class="entry">
9749       <div class="title">
9750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
9751       </div>
9752       <div class="date">
9753         18th January 2012
9754       </div>
9755       <div class="body">
9756         <p>I serien med intervjuer av folk i
9757 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
9758 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9759 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9760 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9761 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
9762
9763 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9764
9765 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9766 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
9767 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9768 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
9769 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9770 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9771 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9772 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9773 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
9774 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
9775
9776 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9777
9778 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
9779 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9780 dette ble levert.</p>
9781
9782 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9783
9784 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9785 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9786 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9787 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9788 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
9789
9790 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9791 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9792 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9793 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9794 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9795 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9796 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
9797
9798 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9799 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
9800 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9801 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9802 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9803 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9804 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
9805
9806 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9807 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9808 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9809 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9810 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9811 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9812 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9813 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9814 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9815 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9816 nå.</p>
9817
9818 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9819 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9820 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9821 oss.</p>
9822
9823 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9824 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9825 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9826 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
9827
9828 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9829
9830 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9831 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9832 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9833 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9834 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9835 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
9836
9837 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9838 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9839 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9840 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9841 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9842 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9843 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9844 på hvilket OS man bruker.</p>
9845
9846 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9847 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
9848
9849 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9850
9851 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9852 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9853 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9854 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9855 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
9856
9857 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9858 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9859
9860 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9861 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9862 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
9863 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
9864 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9865 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
9866 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9867 hjemme.</p>
9868
9869       </div>
9870       <div class="tags">
9871
9872
9873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9874
9875
9876       </div>
9877     </div>
9878     <div class="padding"></div>
9879
9880     <div class="entry">
9881       <div class="title">
9882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
9883       </div>
9884       <div class="date">
9885         11th December 2011
9886       </div>
9887       <div class="body">
9888         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9889 intervjuer av
9890 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
9891
9892 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9893 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
9894 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
9895
9896 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9897
9898 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9899 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9900 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9901 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9902 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
9903
9904 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9905
9906 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9907 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9908 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9909 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9910 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
9911
9912 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9913
9914 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9915 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9916 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9917 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9918 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9919 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9920 og foreldre.</p>
9921
9922 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9923
9924 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9925 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9926 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9927 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
9928
9929 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9930
9931 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9932 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9933 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9934 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9935 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9936 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
9937 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9938 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9939 på
9940 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
9941
9942 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9943 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9944 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9945 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
9946
9947 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9948 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9949
9950 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
9951 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
9952
9953 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
9954 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
9955 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
9956 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
9957 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
9958 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
9959 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
9960 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
9961 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
9962 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
9963 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
9964 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
9965 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
9966 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
9967
9968       </div>
9969       <div class="tags">
9970
9971
9972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9973
9974
9975       </div>
9976     </div>
9977     <div class="padding"></div>
9978
9979     <div class="entry">
9980       <div class="title">
9981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
9982       </div>
9983       <div class="date">
9984          9th November 2011
9985       </div>
9986       <div class="body">
9987         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
9988 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
9989 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
9990 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
9991 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
9992 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
9993 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
9994 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
9995 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
9996 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
9997
9998 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
9999 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
10000 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
10001 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
10002 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
10003
10004 <p>Besøk
10005 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
10006 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
10007 bidra.</p>
10008
10009 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
10010 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
10011 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
10012
10013 <ul>
10014
10015 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10016   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
10017   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
10018
10019 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
10020   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
10021
10022 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
10023   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
10024
10025 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
10026   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
10027   i foreningen Digitalt Personvern</li>
10028
10029 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
10030   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
10031
10032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
10033   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
10034   blogg</li>
10035
10036 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
10037   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
10038
10039 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
10040   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
10041
10042 </ul>
10043
10044       </div>
10045       <div class="tags">
10046
10047
10048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10049
10050
10051       </div>
10052     </div>
10053     <div class="padding"></div>
10054
10055     <div class="entry">
10056       <div class="title">
10057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
10058       </div>
10059       <div class="date">
10060          5th November 2011
10061       </div>
10062       <div class="body">
10063         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
10064 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
10065 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
10066 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
10067 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
10068
10069 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
10070 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
10071 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
10072 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
10073 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
10074 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
10075 episodene i en serie.</p>
10076
10077 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
10078 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
10079 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
10080 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
10081 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
10082 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
10083 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
10084 meningsløs.</p>
10085
10086       </div>
10087       <div class="tags">
10088
10089
10090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10091
10092
10093       </div>
10094     </div>
10095     <div class="padding"></div>
10096
10097     <div class="entry">
10098       <div class="title">
10099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
10100       </div>
10101       <div class="date">
10102         28th October 2011
10103       </div>
10104       <div class="body">
10105         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
10106 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
10107 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
10108 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
10109 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
10110 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
10111 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
10112 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
10113 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
10114 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
10115
10116 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
10117 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
10118 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
10119 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
10120 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
10121 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
10122 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
10123 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
10124 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
10125 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
10126 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
10127 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
10128
10129 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
10130 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
10131 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
10132
10133 <p><blockquote>
10134 <pre>
10135 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
10136 To: kontakt@min.kommune.no
10137
10138 Hei,
10139
10140 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
10141 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
10142 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
10143 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
10144 kommune-siden.
10145
10146 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
10147 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
10148 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
10149
10150 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
10151 andre kommuner og fiksgatami.
10152 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
10153 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
10154 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
10155
10156 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
10157 overskriften "Min side / Selvbetjening".
10158
10159 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
10160 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
10161
10162    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
10163    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
10164    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
10165    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
10166    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
10167    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
10168    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
10169    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
10170    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
10171   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
10172   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
10173   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
10174   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
10175   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
10176   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
10177   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
10178   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
10179   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
10180   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
10181   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
10182   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
10183   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
10184   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
10185   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
10186   25. Nissedal kommune,
10187       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
10188   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
10189   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
10190   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
10191   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
10192   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
10193   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
10194   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
10195   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
10196   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
10197   35. Ullensvang Herad,
10198       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
10199   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
10200   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
10201   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
10202   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
10203   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
10204 </pre>
10205 </blockquote></p>
10206
10207 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
10208 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
10209 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
10210 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
10211 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
10212 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
10213 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
10214 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
10215 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
10216 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
10217
10218       </div>
10219       <div class="tags">
10220
10221
10222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10223
10224
10225       </div>
10226     </div>
10227     <div class="padding"></div>
10228
10229     <div class="entry">
10230       <div class="title">
10231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
10232       </div>
10233       <div class="date">
10234         14th September 2011
10235       </div>
10236       <div class="body">
10237         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
10238 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
10239 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
10240 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
10241 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
10242 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
10243 valgsystemet.</p>
10244
10245       </div>
10246       <div class="tags">
10247
10248
10249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10250
10251
10252       </div>
10253     </div>
10254     <div class="padding"></div>
10255
10256     <div class="entry">
10257       <div class="title">
10258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
10259       </div>
10260       <div class="date">
10261         13th September 2011
10262       </div>
10263       <div class="body">
10264         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
10265 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
10266 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
10267 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
10268 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
10269 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
10270 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
10271 hemmelige valg.</p>
10272
10273 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
10274 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
10275 meg:</p>
10276
10277 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
10278 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
10279 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
10280 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
10281 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
10282 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
10283 stemmer.</p>
10284
10285 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
10286 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
10287 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
10288 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
10289 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
10290 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
10291 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
10292 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
10293 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
10294 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
10295 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
10296 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
10297 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
10298
10299 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
10300 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
10301 hindre dette.</p>
10302
10303 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
10304 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
10305 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
10306 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
10307
10308 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
10309 County, California hvordan
10310 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
10311 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
10312 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
10313 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
10314 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
10315 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
10316 programvare, og tilgjengelig fra
10317 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
10318
10319       </div>
10320       <div class="tags">
10321
10322
10323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10324
10325
10326       </div>
10327     </div>
10328     <div class="padding"></div>
10329
10330     <div class="entry">
10331       <div class="title">
10332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
10333       </div>
10334       <div class="date">
10335          9th September 2011
10336       </div>
10337       <div class="body">
10338         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
10339 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10340 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10341 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10342 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
10343 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
10344 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
10345 nettsted</a>.</p>
10346
10347 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
10348 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
10349 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
10350 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
10351 og
10352 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
10353
10354 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
10355 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
10356 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
10357
10358 <p><ul>
10359
10360 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
10361   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
10362
10363 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10364 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
10365
10366 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10367   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
10368
10369 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
10370
10371 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
10372   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
10373
10374 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
10375   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
10376   2006.</li>
10377
10378 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
10379   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
10380
10381 </ul></p>
10382
10383 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
10384 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
10385 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
10386 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
10387 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
10388
10389       </div>
10390       <div class="tags">
10391
10392
10393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10394
10395
10396       </div>
10397     </div>
10398     <div class="padding"></div>
10399
10400     <div class="entry">
10401       <div class="title">
10402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
10403       </div>
10404       <div class="date">
10405         23rd August 2011
10406       </div>
10407       <div class="body">
10408         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
10409 vi ble brått eier av et hus og skal
10410 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
10411 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
10412 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
10413 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
10414 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
10415 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
10416 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
10417
10418       </div>
10419       <div class="tags">
10420
10421
10422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10423
10424
10425       </div>
10426     </div>
10427     <div class="padding"></div>
10428
10429     <div class="entry">
10430       <div class="title">
10431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
10432       </div>
10433       <div class="date">
10434          7th August 2011
10435       </div>
10436       <div class="body">
10437         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
10438 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
10439 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
10440
10441 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
10442 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
10443 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
10444 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
10445 nettleser over Internet.  Slike valg
10446 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
10447 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
10448 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
10449 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
10450
10451 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
10452 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
10453 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
10454 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
10455 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
10456 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
10457 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
10458 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
10459 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
10460 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
10461 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
10462 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
10463 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
10464 kunde/husstand.</p>
10465
10466 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
10467 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
10468 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
10469 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
10470 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
10471 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
10472 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
10473 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
10474 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
10475 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
10476 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
10477 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
10478
10479 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
10480 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
10481 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
10482 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
10483 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
10484 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
10485 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
10486 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
10487 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
10488 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
10489 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
10490 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
10491 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
10492 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
10493 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
10494 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
10495
10496       </div>
10497       <div class="tags">
10498
10499
10500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10501
10502
10503       </div>
10504     </div>
10505     <div class="padding"></div>
10506
10507     <div class="entry">
10508       <div class="title">
10509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
10510       </div>
10511       <div class="date">
10512          6th August 2011
10513       </div>
10514       <div class="body">
10515         <p>Via
10516 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
10517 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
10518 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
10519 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
10520 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
10521 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
10522 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
10523 en befinner seg.</p>
10524
10525 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
10526 NUUG en
10527 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
10528 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
10529
10530       </div>
10531       <div class="tags">
10532
10533
10534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10535
10536
10537       </div>
10538     </div>
10539     <div class="padding"></div>
10540
10541     <div class="entry">
10542       <div class="title">
10543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
10544       </div>
10545       <div class="date">
10546          2nd August 2011
10547       </div>
10548       <div class="body">
10549         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
10550 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
10551 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
10552 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
10553 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
10554 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
10555 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
10556 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
10557 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
10558 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
10559
10560 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
10561 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
10562 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
10563 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
10564 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
10565
10566       </div>
10567       <div class="tags">
10568
10569
10570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10571
10572
10573       </div>
10574     </div>
10575     <div class="padding"></div>
10576
10577     <div class="entry">
10578       <div class="title">
10579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
10580       </div>
10581       <div class="date">
10582          1st August 2011
10583       </div>
10584       <div class="body">
10585         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
10586 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
10587 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
10588 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
10589 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
10590 registrerer at det i Danmark
10591 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
10592 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
10593 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
10594 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
10595 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
10596 innføres.</p>
10597
10598 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
10599 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
10600 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
10601 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
10602 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
10603 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
10604 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
10605 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
10606 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
10607 og bør aldri glemmes.</p>
10608
10609       </div>
10610       <div class="tags">
10611
10612
10613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10614
10615
10616       </div>
10617     </div>
10618     <div class="padding"></div>
10619
10620     <div class="entry">
10621       <div class="title">
10622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
10623       </div>
10624       <div class="date">
10625         27th July 2011
10626       </div>
10627       <div class="body">
10628         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
10629 personer er en tidligere styreleder i
10630 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
10631 fra starten av
10632 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10633
10634 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10635
10636 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
10637 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
10638 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
10639 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
10640 helhet.</p>
10641
10642 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10643
10644 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
10645 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
10646 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
10647
10648 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10649
10650 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
10651 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
10652 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
10653 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
10654 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
10655 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
10656
10657 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10658
10659 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
10660 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
10661 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
10662 utfordringer.</p>
10663
10664 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
10665 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
10666 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
10667 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
10668 løsningen.</p>
10669
10670 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
10671 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
10672 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
10673 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
10674 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
10675 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
10676 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
10677
10678 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
10679 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
10680 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
10681 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
10682 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
10683 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
10684 utfordring også for andre plattformer.</p>
10685
10686 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
10687 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
10688 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
10689 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
10690 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
10691 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
10692 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
10693 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
10694 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
10695 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
10696 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
10697 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
10698 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
10699 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
10700 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
10701 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
10702
10703 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10704
10705 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
10706 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
10707 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
10708 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
10709 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
10710 Kontact, Kopete, Amarok,
10711 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
10712 rsync, backuppc m.m.</p>
10713
10714 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10715 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10716
10717 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
10718
10719 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
10720 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
10721 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
10722 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
10723 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
10724 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
10725
10726 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
10727 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
10728 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
10729
10730 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
10731 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10732 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10733 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10734 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10735 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10736 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10737 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10738 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10739 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10740 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10741 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10742 sidelinjen.</p>
10743
10744       </div>
10745       <div class="tags">
10746
10747
10748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10749
10750
10751       </div>
10752     </div>
10753     <div class="padding"></div>
10754
10755     <div class="entry">
10756       <div class="title">
10757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
10758       </div>
10759       <div class="date">
10760         23rd July 2011
10761       </div>
10762       <div class="body">
10763         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
10764 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
10765 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
10766 jeg kjenner har klart seg.</p>
10767
10768 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
10769 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
10770 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
10771 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
10772 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
10773 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
10774 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
10775 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
10776 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
10777 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
10778 kriminelt).</p>
10779
10780 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
10781 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
10782 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
10783 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
10784 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
10785 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
10786 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
10787 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
10788 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10789 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
10790
10791       </div>
10792       <div class="tags">
10793
10794
10795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10796
10797
10798       </div>
10799     </div>
10800     <div class="padding"></div>
10801
10802     <div class="entry">
10803       <div class="title">
10804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
10805       </div>
10806       <div class="date">
10807         22nd July 2011
10808       </div>
10809       <div class="body">
10810         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10811 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10812 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10813 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10814 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10815 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10816 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10817 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10818 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
10819
10820       </div>
10821       <div class="tags">
10822
10823
10824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10825
10826
10827       </div>
10828     </div>
10829     <div class="padding"></div>
10830
10831     <div class="entry">
10832       <div class="title">
10833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
10834       </div>
10835       <div class="date">
10836         21st July 2011
10837       </div>
10838       <div class="body">
10839         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10840 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10841 siden
10842 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
10843 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
10844 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
10845 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10846 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
10847
10848 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10849 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10850 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10851 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10852 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10853 datasettene kan brukes.</p>
10854
10855 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
10856 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
10857 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10858 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10859 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10860 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10861 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10862 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10863 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10864 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10865 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10866 men har ikke funnet tid til det.</p>
10867
10868 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10869 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10870 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10871 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10872 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
10873
10874       </div>
10875       <div class="tags">
10876
10877
10878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10879
10880
10881       </div>
10882     </div>
10883     <div class="padding"></div>
10884
10885     <div class="entry">
10886       <div class="title">
10887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
10888       </div>
10889       <div class="date">
10890         18th June 2011
10891       </div>
10892       <div class="body">
10893         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10894 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
10895 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10896 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10897 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10898 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10899 eiendommen.</p>
10900
10901 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10902 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10903 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10904 å gjøre et geometrisk søk.
10905
10906 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10907 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
10908
10909 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10910 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
10911
10912 <blockquote><pre>
10913 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
10914 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
10915 %
10916 </pre></blockquote>
10917
10918 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10919 eiendom basert på koordinat:</p>
10920
10921 <blockquote><pre>
10922 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
10923 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
10924 %
10925 </pre></blockquote>
10926
10927 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10928 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10929 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10930 en HTML-side med informasjon:</p>
10931
10932 <blockquote><pre>
10933 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
10934 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
10935 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
10936     &lt;head>
10937         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
10938 [...]
10939 </pre></blockquote>
10940
10941 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10942 dokumentert og tilgjengelig på
10943 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
10944 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10945 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
10946 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
10947
10948 <blockquote><pre>
10949 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
10950   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
10951 [...]
10952 %
10953 </pre></blockquote>
10954
10955 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
10956 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
10957 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
10958 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
10959 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
10960 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
10961 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
10962 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
10963 form.</p>
10964
10965 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
10966 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
10967 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
10968
10969 <blockquote><pre>
10970 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
10971 [...]
10972 %
10973 </pre></blockquote>
10974
10975 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
10976 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
10977 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
10978 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
10979
10980
10981       </div>
10982       <div class="tags">
10983
10984
10985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10986
10987
10988       </div>
10989     </div>
10990     <div class="padding"></div>
10991
10992     <div class="entry">
10993       <div class="title">
10994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
10995       </div>
10996       <div class="date">
10997         21st May 2011
10998       </div>
10999       <div class="body">
11000         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
11001 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
11002 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
11003 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
11004 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
11005 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
11006 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
11007 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
11008 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
11009 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
11010 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
11011 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
11012 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
11013 kortene.</p>
11014
11015 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
11016 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
11017 offentlige bør skrinlegges.</p>
11018
11019       </div>
11020       <div class="tags">
11021
11022
11023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11024
11025
11026       </div>
11027     </div>
11028     <div class="padding"></div>
11029
11030     <div class="entry">
11031       <div class="title">
11032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
11033       </div>
11034       <div class="date">
11035         20th May 2011
11036       </div>
11037       <div class="body">
11038         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
11039 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
11040 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
11041 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
11042 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
11043 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
11044 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
11045 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
11046 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
11047 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
11048 med FiksGataMi.</p>
11049
11050 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
11051 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
11052 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
11053 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
11054 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
11055 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
11056 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
11057 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
11058
11059 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
11060 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
11061 skrapeprosjektet
11062 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
11063 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
11064 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
11065 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
11066 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
11067 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
11068 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
11069 relevant informasjon er
11070 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
11071 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
11072 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
11073 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
11074 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
11075
11076 <p>Første
11077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
11078 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
11079 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
11080 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
11081 forannevnte, eller den polske
11082 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
11083
11084 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11085 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11086 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11087 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11088 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
11089
11090       </div>
11091       <div class="tags">
11092
11093
11094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11095
11096
11097       </div>
11098     </div>
11099     <div class="padding"></div>
11100
11101     <div class="entry">
11102       <div class="title">
11103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
11104       </div>
11105       <div class="date">
11106          4th May 2011
11107       </div>
11108       <div class="body">
11109         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
11110 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
11111 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
11112 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
11113 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
11114 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
11115
11116 <p><blockquote>
11117 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
11118 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
11119 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
11120 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
11121 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
11122 ikke ble varslet.</p>
11123 </blockquote>
11124
11125 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
11126 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
11127 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
11128 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
11129 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
11130 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
11131 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
11132 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
11133 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
11134 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
11135 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
11136 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
11137 trenger den.</p>
11138
11139 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
11140 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
11141 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
11142 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
11143 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
11144 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
11145 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
11146 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
11147 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
11148 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
11149
11150 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
11151 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
11152 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
11153 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
11154 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
11155 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
11156 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
11157 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
11158
11159       </div>
11160       <div class="tags">
11161
11162
11163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11164
11165
11166       </div>
11167     </div>
11168     <div class="padding"></div>
11169
11170     <div class="entry">
11171       <div class="title">
11172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
11173       </div>
11174       <div class="date">
11175         15th April 2011
11176       </div>
11177       <div class="body">
11178         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
11179 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
11180 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
11181 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
11182 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
11183
11184 <ul>
11185
11186   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11187   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
11188   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
11189   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11190   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11191   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
11192   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11193   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11194   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11195   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11196   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11197   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11198   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
11199   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
11200   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11201   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11202   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11203   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
11204   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11205
11206 </ul>
11207
11208 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
11209 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
11210 tjenesten.</p>
11211
11212 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
11213 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
11214
11215       </div>
11216       <div class="tags">
11217
11218
11219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11220
11221
11222       </div>
11223     </div>
11224     <div class="padding"></div>
11225
11226     <div class="entry">
11227       <div class="title">
11228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
11229       </div>
11230       <div class="date">
11231         10th April 2011
11232       </div>
11233       <div class="body">
11234         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
11235 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
11236 bidragsyter i
11237 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11238
11239 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11240
11241 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
11242 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
11243 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
11244 jeg har noe å bidra med.</p>
11245
11246 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11247
11248 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
11249 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
11250 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
11251 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
11252 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
11253 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
11254 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
11255 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
11256
11257 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11258
11259 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
11260 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
11261 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
11262 maskinvare for god ytelse.</p>
11263
11264 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11265
11266 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
11267 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
11268 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
11269 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
11270 distribusjoner i tillegg?</p>
11271
11272 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11273
11274 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
11275 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
11276 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
11277 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
11278 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
11279 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
11280 og boost-bibliotekene for C++.</p>
11281
11282 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11283 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11284
11285 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
11286 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
11287 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
11288 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
11289 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
11290 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
11291 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
11292 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
11293 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
11294 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
11295 av.</p>
11296
11297       </div>
11298       <div class="tags">
11299
11300
11301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11302
11303
11304       </div>
11305     </div>
11306     <div class="padding"></div>
11307
11308     <div class="entry">
11309       <div class="title">
11310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
11311       </div>
11312       <div class="date">
11313          4th April 2011
11314       </div>
11315       <div class="body">
11316         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
11317 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
11318 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
11319 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
11320 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
11321 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
11322 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
11323
11324 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
11325 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
11326 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
11327 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
11328 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
11329
11330 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
11331 likegodt
11332 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
11333 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
11334
11335 <p><blockquote>
11336
11337 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
11338 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
11339 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
11340
11341 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
11342 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
11343 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
11344 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
11345 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
11346 lommen.</p>
11347
11348 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
11349 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
11350
11351 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
11352 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
11353 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
11354 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
11355
11356 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
11357 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
11358 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
11359 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
11360 noe galt.</p>
11361
11362 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
11363 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
11364 som følger etter og overvåker oss.</p>
11365
11366 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
11367 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
11368 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
11369 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
11370 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
11371 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
11372 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
11373 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
11374 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
11375
11376 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
11377 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
11378 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
11379 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
11380 i disse dager.</p>
11381 </blockquote></p>
11382
11383 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
11384 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
11385
11386 <p><ul>
11387
11388 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
11389   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
11390   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
11391   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
11392   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
11393   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
11394   uten offentlige debatt.</li>
11395
11396 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
11397   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
11398   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
11399   datalagringsarkiv.</li>
11400
11401 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
11402   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
11403   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
11404   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
11405   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
11406
11407 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
11408   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
11409   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
11410   datalagringsdirektivet.</li>
11411
11412 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
11413   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
11414   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
11415   personvernet.</li>
11416
11417 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
11418   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11419   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
11420   innføre datalagringdirektivet.</li>
11421
11422 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
11423   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
11424   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
11425   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
11426   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
11427   snakkes om konsekvensen.
11428
11429 </ul></p>
11430
11431       </div>
11432       <div class="tags">
11433
11434
11435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11436
11437
11438       </div>
11439     </div>
11440     <div class="padding"></div>
11441
11442     <div class="entry">
11443       <div class="title">
11444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
11445       </div>
11446       <div class="date">
11447         30th March 2011
11448       </div>
11449       <div class="body">
11450         <p>I 2005 fortalte
11451 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
11452 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
11453 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
11454 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
11455 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
11456 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
11457 2005 enn i dag.</p>
11458
11459 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
11460 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
11461 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
11462 samfunnet.</p>
11463
11464 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
11465 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
11466
11467 <ul>
11468
11469 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
11470    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
11471    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
11472
11473 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11474   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11475   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
11476   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
11477   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
11478
11479 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
11480   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
11481   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
11482
11483 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
11484   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
11485   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
11486   dag.</li>
11487
11488 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
11489   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
11490   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
11491   situasjon.</li>
11492
11493 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
11494   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
11495   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
11496   demokratiet.</li>
11497
11498 </ul>
11499
11500 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
11501 i dag.  Ta en titt på
11502 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
11503 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
11504
11505       </div>
11506       <div class="tags">
11507
11508
11509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11510
11511
11512       </div>
11513     </div>
11514     <div class="padding"></div>
11515
11516     <div class="entry">
11517       <div class="title">
11518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
11519       </div>
11520       <div class="date">
11521         28th March 2011
11522       </div>
11523       <div class="body">
11524         <p>Høyre har i dag annonsert at
11525 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
11526 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
11527 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
11528 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
11529 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
11530 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
11531 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
11532 mistenkt for noe kriminelt.</p>
11533
11534 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
11535 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
11536 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
11537 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
11538 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
11539 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
11540 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
11541
11542 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
11543 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
11544 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
11545 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
11546 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
11547 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
11548 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
11549
11550 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
11551 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
11552 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
11553 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
11554 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
11555 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
11556 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
11557
11558 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
11559 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
11560 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
11561 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
11562 offentlige rom.</p>
11563
11564 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
11565 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
11566 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
11567 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11568 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
11569 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11570
11571       </div>
11572       <div class="tags">
11573
11574
11575         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11576
11577
11578       </div>
11579     </div>
11580     <div class="padding"></div>
11581
11582     <div class="entry">
11583       <div class="title">
11584         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
11585       </div>
11586       <div class="date">
11587         28th March 2011
11588       </div>
11589       <div class="body">
11590         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
11591 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
11592 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
11593 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
11594 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
11595 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
11596 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
11597
11598 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11599
11600 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
11601 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
11602 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
11603
11604 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11605
11606 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
11607 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
11608 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
11609 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
11610 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
11611 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
11612 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
11613 klientsiden.</p>
11614
11615 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
11616 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
11617 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
11618 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
11619 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
11620 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
11621
11622 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
11623 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
11624
11625 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
11626 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
11627 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
11628 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
11629 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
11630 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
11631 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
11632 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
11633 fra ErgoGroup).</p>
11634
11635 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
11636 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
11637 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
11638 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
11639 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
11640 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
11641 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
11642 hvordan vi gjør ting :-)</p>
11643
11644 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11645
11646 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
11647 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
11648 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
11649 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
11650 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
11651 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
11652 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
11653 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
11654 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
11655
11656 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
11657 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
11658 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
11659 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
11660 det!</p>
11661
11662 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
11663 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
11664 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
11665 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
11666 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
11667 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
11668 interessert i en liten del av den.</p>
11669
11670 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
11671 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
11672 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
11673 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
11674 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
11675 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
11676
11677 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11678
11679 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
11680 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
11681 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
11682 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
11683 f.eks. AskiRaski.</p>
11684
11685 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
11686 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
11687 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
11688
11689 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11690
11691 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
11692 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
11693 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
11694 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
11695 sluttbrukerprogrammer.</p>
11696
11697 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
11698 osv.</p>
11699
11700 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
11701 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
11702 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
11703
11704 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11705 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11706
11707 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
11708 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
11709 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
11710 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
11711 skvettbillig.</p>
11712
11713 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
11714 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
11715 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
11716 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
11717 Microsoft-løsning.</p>
11718
11719 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
11720 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
11721 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
11722 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
11723 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
11724
11725 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
11726 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
11727 å gjøre det ;-)</p>
11728
11729       </div>
11730       <div class="tags">
11731
11732
11733         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11734
11735
11736       </div>
11737     </div>
11738     <div class="padding"></div>
11739
11740     <div class="entry">
11741       <div class="title">
11742         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
11743       </div>
11744       <div class="date">
11745         24th March 2011
11746       </div>
11747       <div class="body">
11748         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11749 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11750 Jeg la inn to kommentarer på
11751 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
11752 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
11753
11754 <blockquote>
11755
11756 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11757 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11758 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11759 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11760 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
11761
11762 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
11763 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
11764 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
11765 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
11766 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
11767 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
11768 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
11769 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
11770 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
11771 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
11772 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
11773
11774 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
11775 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
11776 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
11777 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
11778 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
11779 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
11780 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
11781 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
11782 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
11783 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
11784 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
11785 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
11786 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
11787
11788 </blockquote>
11789
11790 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11791 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11792 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11793 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11794 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11795 gjenbruk av offentlige data.</p>
11796
11797       </div>
11798       <div class="tags">
11799
11800
11801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11802
11803
11804       </div>
11805     </div>
11806     <div class="padding"></div>
11807
11808     <div class="entry">
11809       <div class="title">
11810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
11811       </div>
11812       <div class="date">
11813          9th March 2011
11814       </div>
11815       <div class="body">
11816         <p>Etter mandagens lansering av
11817 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
11818 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11819 saker er allerede løst, og responstiden til
11820 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
11821 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
11822 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
11823
11824 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11825 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11826 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11827 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11828 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11829 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11830 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11831 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11832 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11833 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
11834
11835 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11836 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11837 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11838 så vidt jeg kan se
11839 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
11840 til dem!</p>
11841
11842 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11843 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11844 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11845 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
11846 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11847 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11848 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11849 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11850 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11851 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
11852
11853       </div>
11854       <div class="tags">
11855
11856
11857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11858
11859
11860       </div>
11861     </div>
11862     <div class="padding"></div>
11863
11864     <div class="entry">
11865       <div class="title">
11866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
11867       </div>
11868       <div class="date">
11869          8th March 2011
11870       </div>
11871       <div class="body">
11872         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
11873 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
11874 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
11875 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11876 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11877 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11878 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11879 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11880 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11881 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
11882 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
11883
11884 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11885 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11886 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11887 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11888 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11889 via FiksGatami så langt.</p>
11890
11891 <table>
11892 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
11893 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
11894 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
11895 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
11896 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
11897 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
11898 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
11899 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
11900 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
11901 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
11902 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
11903 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
11904 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
11905 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
11906 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
11907 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
11908 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
11909 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
11910 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
11911 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
11912 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
11913 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
11914 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
11915 </table>
11916
11917 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11918 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11919 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11920 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
11921
11922 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11923 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
11924 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11925 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
11926
11927 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
11928 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
11929 ses kanskje der?</p>
11930
11931       </div>
11932       <div class="tags">
11933
11934
11935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11936
11937
11938       </div>
11939     </div>
11940     <div class="padding"></div>
11941
11942     <div class="entry">
11943       <div class="title">
11944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
11945       </div>
11946       <div class="date">
11947         27th February 2011
11948       </div>
11949       <div class="body">
11950         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
11951 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11952 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
11953 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
11954
11955 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11956
11957 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
11958 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
11959 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
11960 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
11961
11962 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
11963 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
11964 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
11965 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
11966
11967 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
11968 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
11969
11970 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11971
11972 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
11973 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
11974 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
11975 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
11976 etc.</p>
11977
11978 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11979
11980 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
11981 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
11982 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
11983 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
11984 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
11985 Skolelinux.</p>
11986
11987 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11988
11989 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
11990 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
11991 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
11992 Linux.</p>
11993
11994 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
11995 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
11996 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
11997 departement en jobb å gjøre.</p>
11998
11999 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12000
12001 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
12002 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
12003 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
12004 og Joomla som hjemmeside.<p>
12005
12006 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
12007 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
12008
12009 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12010 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12011
12012 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
12013 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
12014 er en god strategi å bruke.</p>
12015
12016       </div>
12017       <div class="tags">
12018
12019
12020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12021
12022
12023       </div>
12024     </div>
12025     <div class="padding"></div>
12026
12027     <div class="entry">
12028       <div class="title">
12029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
12030       </div>
12031       <div class="date">
12032         27th February 2011
12033       </div>
12034       <div class="body">
12035         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
12036 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
12037 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
12038 med at ideen om
12039 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
12040 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
12041 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
12042 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
12043 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
12044 kategoriarbeidet.</p>
12045
12046 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
12047 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
12048 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
12049 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
12050 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
12051 (at) nuug.no</a>.</p>
12052
12053 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
12054 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
12055 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
12056 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
12057 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
12058
12059 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
12060 med:</p>
12061
12062 <ul>
12063
12064   <li>Hull i veien</li>
12065   <li>Gater/Veier</li>
12066   <li>Fortau/gangstier</li>
12067   <li>Veinavn-skilt</li>
12068   <li>Sykkelvei</li>
12069   <li>Glatt vei</li>
12070   <li>Snøbrøyting</li>
12071   <li>Gatelys</li>
12072   <li>Dumpet skrot</li>
12073   <li>Forsøpling</li>
12074   <li>Parkering</li>
12075   <li>Grafitti/tagging</li>
12076   <li>Hundedritt</li>
12077   <li>Gaterydding</li>
12078   <li>Trafikkskilter</li>
12079   <li>Forlatte kjøretøy</li>
12080   <li>Trær</li>
12081   <li>Trafikklys</li>
12082   <li>Park/landskap</li>
12083   <li>Ulovlige oppslag</li>
12084   <li>Buss- og togstopp</li>
12085   <li>Offentlige toalett</li>
12086   <li>Vannforsyning</li>
12087   <li>Tett avløpsrist</li>
12088   <li>Oljesøl</li>
12089   <li>Annet</li>
12090
12091 </ul>
12092
12093 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
12094 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
12095 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
12096 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
12097 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
12098
12099
12100       </div>
12101       <div class="tags">
12102
12103
12104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12105
12106
12107       </div>
12108     </div>
12109     <div class="padding"></div>
12110
12111     <div class="entry">
12112       <div class="title">
12113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
12114       </div>
12115       <div class="date">
12116         22nd February 2011
12117       </div>
12118       <div class="body">
12119         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
12120 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
12121 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
12122 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
12123 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
12124 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
12125 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
12126 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
12127 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
12128 hvor kommunegrensa går.</p>
12129
12130 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
12131 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
12132 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
12133 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
12134 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
12135 stemmer.</p
12136
12137 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
12138 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
12139 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
12140 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
12141 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
12142 informasjon til riktig kommune.<p>
12143
12144 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
12145 og
12146 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
12147 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
12148 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
12149 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
12150 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
12151 fortsettelsen.</p>
12152
12153       </div>
12154       <div class="tags">
12155
12156
12157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12158
12159
12160       </div>
12161     </div>
12162     <div class="padding"></div>
12163
12164     <div class="entry">
12165       <div class="title">
12166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
12167       </div>
12168       <div class="date">
12169         16th February 2011
12170       </div>
12171       <div class="body">
12172         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12173 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
12174 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
12175 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
12176
12177 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12178
12179 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
12180 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
12181 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
12182 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
12183 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
12184 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
12185 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
12186 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
12187 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
12188 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
12189
12190 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12191
12192 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
12193 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
12194 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
12195 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
12196
12197 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12198
12199 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
12200 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
12201 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
12202 på.</p>
12203
12204 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
12205 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
12206 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
12207 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
12208 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
12209 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
12210 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
12211 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
12212 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
12213 samhandling på tvers av grenser.</p>
12214
12215 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
12216 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
12217 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
12218 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
12219 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
12220 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
12221 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
12222 som burde fokuseres mer på.</p>
12223
12224 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12225
12226 <p>De største ulempene er:</p>
12227
12228 <ul>
12229 <li>Mangel på kompetanse</li>
12230 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
12231   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
12232   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
12233 </ul>
12234
12235 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
12236 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
12237 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
12238 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
12239 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
12240 måte.</p>
12241
12242 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12243
12244 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
12245 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
12246 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
12247 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
12248
12249 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12250 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12251
12252 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
12253 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
12254 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
12255 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
12256
12257       </div>
12258       <div class="tags">
12259
12260
12261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12262
12263
12264       </div>
12265     </div>
12266     <div class="padding"></div>
12267
12268     <div class="entry">
12269       <div class="title">
12270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
12271       </div>
12272       <div class="date">
12273         13th February 2011
12274       </div>
12275       <div class="body">
12276         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
12277 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
12278 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
12279 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
12280 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
12281 testing.</p>
12282
12283 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
12284 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
12285 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
12286 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
12287 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
12288 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
12289 tittet også på
12290 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
12291 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
12292
12293 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
12294 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
12295 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
12296 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
12297 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
12298
12299 <table>
12300 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
12301 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
12302 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
12303 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
12304 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
12305 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
12306 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
12307 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
12308 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
12309 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
12310 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
12311 </table>
12312
12313 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
12314 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
12315 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
12316 eller via post.</p>
12317
12318 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
12319 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
12320 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
12321 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
12322 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
12323
12324       </div>
12325       <div class="tags">
12326
12327
12328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12329
12330
12331       </div>
12332     </div>
12333     <div class="padding"></div>
12334
12335     <div class="entry">
12336       <div class="title">
12337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
12338       </div>
12339       <div class="date">
12340          7th February 2011
12341       </div>
12342       <div class="body">
12343         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
12344 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
12345 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
12346 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
12347 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
12348 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
12349 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
12350 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
12351 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
12352 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
12353 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
12354 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
12355 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
12356 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
12357
12358 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
12359 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
12360 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
12361 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
12362 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
12363 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
12364 for Oslogrensa.</p>
12365
12366 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
12367 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
12368 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
12369 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
12370 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
12371 etc.</p>
12372
12373 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
12374 kartet tilgjengelig fra
12375 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
12376 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
12377 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
12378 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
12379 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
12380 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
12381 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
12382 gang.<p>
12383
12384 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
12385 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
12386 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
12387 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
12388 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
12389 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
12390 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
12391
12392 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
12393 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
12394 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
12395 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
12396 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
12397 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
12398 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
12399 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
12400
12401 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
12402 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
12403 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
12404 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
12405 Oslogrensa krysser vei.  De ble
12406 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
12407 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
12408 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
12409 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
12410 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
12411 bedre. :)</p>
12412
12413 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
12414 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
12415 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
12416 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
12417 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
12418 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
12419 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
12420 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
12421 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
12422 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
12423 informasjon.</p>
12424
12425       </div>
12426       <div class="tags">
12427
12428
12429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12430
12431
12432       </div>
12433     </div>
12434     <div class="padding"></div>
12435
12436     <div class="entry">
12437       <div class="title">
12438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
12439       </div>
12440       <div class="date">
12441         23rd January 2011
12442       </div>
12443       <div class="body">
12444         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
12445 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12446 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
12447 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
12448
12449 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12450
12451 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
12452 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
12453 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
12454 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
12455 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
12456 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
12457 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
12458 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
12459
12460 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12461
12462 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
12463 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
12464
12465 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
12466 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
12467 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
12468 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
12469
12470 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12471
12472 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
12473 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
12474 elevene skal jobbe.</p>
12475
12476 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12477
12478 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
12479 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
12480 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
12481 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
12482 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
12483 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
12484 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
12485 og det er synd.</p>
12486
12487 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12488
12489 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
12490 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
12491 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
12492 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
12493 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
12494 av maskinvaren.</p>
12495
12496 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12497 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12498
12499 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
12500 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
12501 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
12502 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
12503 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
12504
12505       </div>
12506       <div class="tags">
12507
12508
12509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12510
12511
12512       </div>
12513     </div>
12514     <div class="padding"></div>
12515
12516     <div class="entry">
12517       <div class="title">
12518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
12519       </div>
12520       <div class="date">
12521         19th January 2011
12522       </div>
12523       <div class="body">
12524         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
12525 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
12526 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
12527 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
12528 Florø.</p>
12529
12530 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12531
12532 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
12533 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
12534 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
12535 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
12536 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
12537 Universitetet i Oslo.</p>
12538
12539 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12540
12541 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
12542 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
12543 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
12544 Skulelinux for alvor.</p>
12545
12546 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
12547 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
12548 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
12549 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
12550 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
12551 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
12552 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
12553 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
12554 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
12555 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
12556 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
12557 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
12558 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
12559 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
12560 skulle få levert med Skulelinux.</p>
12561
12562 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
12563 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
12564 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
12565
12566 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12567
12568 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
12569
12570 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
12571 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
12572 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
12573 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
12574 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
12575 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
12576
12577 <ul>
12578
12579 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
12580 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
12581 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
12582 og det er lett å utvide med fleire.
12583
12584 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
12585 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
12586 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
12587 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
12588 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
12589 krav til kraftigare tenar heller.
12590
12591 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
12592 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
12593 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
12594 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
12595
12596 </ul>
12597
12598 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
12599 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
12600 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
12601 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
12602 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
12603
12604 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12605
12606 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
12607 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
12608 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
12609 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
12610 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
12611
12612 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12613
12614 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
12615 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
12616 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
12617 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
12618 som passar best til kvar del av jobben.</p>
12619
12620 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12621 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12622
12623 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
12624 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
12625 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
12626 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
12627 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
12628 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
12629 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
12630
12631 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
12632 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
12633 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
12634 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
12635 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
12636 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
12637 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
12638 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
12639 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
12640 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
12641 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
12642 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
12643 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
12644 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
12645 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
12646 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
12647 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
12648
12649       </div>
12650       <div class="tags">
12651
12652
12653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12654
12655
12656       </div>
12657     </div>
12658     <div class="padding"></div>
12659
12660     <div class="entry">
12661       <div class="title">
12662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
12663       </div>
12664       <div class="date">
12665         18th January 2011
12666       </div>
12667       <div class="body">
12668         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
12669 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
12670 med tittelen
12671 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
12672 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
12673 oppsummering:</p>
12674
12675 <blockquote>
12676 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
12677 to look at the security, both for the user and for the system owner to
12678 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
12679 the RFID standards and it is important to see how the old standards
12680 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
12681 RFID systems that are already in use, which is especially close to
12682 NFC. For example is
12683 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
12684 in many public transportation systems as ticket and in contactless
12685 access cards. Another example is
12686 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
12687 passports</a> which uses a standard which is included in
12688 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
12689 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
12690 </blockquote>
12691
12692 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
12693 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
12694 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
12695 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
12696 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
12697 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
12698
12699       </div>
12700       <div class="tags">
12701
12702
12703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12704
12705
12706       </div>
12707     </div>
12708     <div class="padding"></div>
12709
12710     <div class="entry">
12711       <div class="title">
12712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
12713       </div>
12714       <div class="date">
12715         16th January 2011
12716       </div>
12717       <div class="body">
12718         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
12719 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
12720 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
12721 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
12722
12723 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12724
12725 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
12726 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
12727 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
12728 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
12729 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
12730 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
12731 på skolen.</p>
12732
12733 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12734
12735 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12736 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12737 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12738 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12739 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12740 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
12741
12742 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12743
12744 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12745 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12746 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12747 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12748 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12749 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12750 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
12751 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12752 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12753 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
12754 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12755 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
12756
12757 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12758
12759 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12760 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12761 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
12762 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
12763 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
12764 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
12765 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
12766 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
12767 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
12768 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
12769 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
12770 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
12771
12772 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12773
12774 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
12775 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
12776 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
12777 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
12778 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
12779 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
12780 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
12781 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
12782 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
12783 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
12784 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
12785 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
12786
12787 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12788 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12789
12790 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12791 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12792 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12793 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12794 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12795 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12796 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12797 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12798 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12799 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12800 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12801 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12802 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12803 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12804 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12805 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
12806
12807 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12808 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
12809
12810       </div>
12811       <div class="tags">
12812
12813
12814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12815
12816
12817       </div>
12818     </div>
12819     <div class="padding"></div>
12820
12821     <div class="entry">
12822       <div class="title">
12823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
12824       </div>
12825       <div class="date">
12826         16th January 2011
12827       </div>
12828       <div class="body">
12829         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12830 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12831 følge med på hvor de beveger seg.
12832 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
12833 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
12834 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12835 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12836 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12837 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12838 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12839 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12840 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12841 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
12842
12843 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12844 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12845 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
12846
12847 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12848 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12849 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12850 at Ruter sitt
12851 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
12852 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12853 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12854 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12855 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12856 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
12857 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12858 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
12859 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
12860 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
12861
12862 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12863 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12864 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12865 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12866 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12867 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12868 avstand.</p>
12869
12870 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12871 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12872 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12873 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12874 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12875 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12876 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
12877 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
12878
12879       </div>
12880       <div class="tags">
12881
12882
12883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12884
12885
12886       </div>
12887     </div>
12888     <div class="padding"></div>
12889
12890     <div class="entry">
12891       <div class="title">
12892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
12893       </div>
12894       <div class="date">
12895         12th January 2011
12896       </div>
12897       <div class="body">
12898         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12899 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
12900 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12901 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12902 Han er styremedlem i
12903 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12904 FRISK</a>.</p>
12905
12906 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12907
12908 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12909 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12910 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12911 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12912 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12913 Joomla-installasjoner.</p>
12914
12915 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12916
12917 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12918 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
12919
12920 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12921 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12922 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12923 ny jobb i Narvik kommune.</p>
12924
12925 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12926 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12927 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12928 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12929 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12930 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12931 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12932 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12933 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12934 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
12935 Kubuntu.</p>
12936
12937 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12938
12939 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
12940 enn for andre systemer.</p>
12941
12942 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12943
12944 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
12945 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
12946 plasser.</p>
12947
12948 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
12949 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
12950
12951 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
12952 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
12953 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
12954 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
12955
12956 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12957
12958 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
12959 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
12960 servere.</p>
12961
12962       </div>
12963       <div class="tags">
12964
12965
12966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12967
12968
12969       </div>
12970     </div>
12971     <div class="padding"></div>
12972
12973     <div class="entry">
12974       <div class="title">
12975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
12976       </div>
12977       <div class="date">
12978         11th January 2011
12979       </div>
12980       <div class="body">
12981         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
12982 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
12983 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
12984 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
12985 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
12986 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
12987 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
12988 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
12989
12990 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
12991 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
12992 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
12993 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
12994 ansvarlig.</p>
12995
12996 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
12997 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
12998 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
12999
13000 <p><blockquote><pre>
13001 Fra: Petter Reinholdtsen
13002 Sendt: 11. januar 2011 10:42
13003 Til: info (at) stortinget.no
13004 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13005
13006 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
13007 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
13008 Stortinget?
13009
13010 Vennlig hilsen,
13011 --
13012 Petter Reinholdtsen
13013 </pre></blockquote></p>
13014
13015 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
13016
13017 <p><blockquote><pre>
13018 From: Postmottak Informasjonshjornet
13019 To: Petter Reinholdtsen
13020 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13021 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
13022
13023 Hei.
13024 Takk for henvendelsen.
13025
13026 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
13027 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
13028 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
13029 funksjon.
13030 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
13031
13032 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
13033 har vært behandlet i Stortinget.
13034
13035 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
13036 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
13037 utskrift.
13038
13039 Med vennlig hilsen
13040 Elin B. Relander Tømte
13041 Stortingets Informasjonsseksjon
13042 tlf 23313596
13043
13044 www.stortinget.no
13045 www.tinget.no
13046 </pre></blockquote></p>
13047
13048 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
13049 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
13050 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
13051 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
13052 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
13053 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
13054
13055       </div>
13056       <div class="tags">
13057
13058
13059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
13060
13061
13062       </div>
13063     </div>
13064     <div class="padding"></div>
13065
13066     <div class="entry">
13067       <div class="title">
13068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
13069       </div>
13070       <div class="date">
13071          9th January 2011
13072       </div>
13073       <div class="body">
13074         <p>Inspirert av
13075 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
13076 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
13077 lyst til å gjøre det samme med folk i
13078 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
13079 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
13080 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
13081 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
13082 til Skolelinux-prosjektet.</p>
13083
13084 <p>Først ut er nyvalgt leder i
13085 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
13086 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
13087 alltid flere medlemmer, så
13088 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
13089 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
13090
13091 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13092
13093 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
13094 for tiden bor Trondheim. -->
13095 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
13096
13097 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
13098 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
13099 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
13100 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
13101 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
13102 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
13103 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
13104 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
13105 FRISK sin hjemmeside.</p>
13106
13107 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13108
13109 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
13110 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
13111 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
13112 2003.</p>
13113
13114 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
13115 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
13116 det selv.</p>
13117
13118 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
13119 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
13120 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
13121 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
13122 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
13123 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
13124 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
13125
13126 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13127
13128 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
13129 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
13130 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
13131 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
13132 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
13133
13134 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13135
13136 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
13137 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
13138
13139 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13140
13141 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
13142 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
13143 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
13144 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
13145
13146 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
13147 Thunderbird og Evolution til e-post,
13148
13149 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
13150
13151 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
13152 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
13153 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
13154 å bli hektet :)</p>
13155
13156       </div>
13157       <div class="tags">
13158
13159
13160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13161
13162
13163       </div>
13164     </div>
13165     <div class="padding"></div>
13166
13167     <div class="entry">
13168       <div class="title">
13169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
13170       </div>
13171       <div class="date">
13172          9th January 2011
13173       </div>
13174       <div class="body">
13175         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
13176 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
13177 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
13178 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
13179 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
13180 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
13181 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
13182
13183 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
13184 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
13185 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
13186 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
13187 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
13188 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
13189 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
13190 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
13191
13192 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
13193 mer.</p>
13194
13195 <ul>
13196
13197 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
13198   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
13199   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
13200   deg å gjøre det samme</li>
13201
13202 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
13203   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
13204   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
13205   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
13206   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
13207   av semantisk web</a> kl. 18:30.
13208
13209 <li>Stopp DLD har fått et
13210   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
13211   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
13212   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
13213   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
13214   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
13215
13216 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
13217   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
13218   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
13219   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
13220   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
13221   feil.</li>
13222
13223 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
13224   grunnloven i Tyskland, og
13225   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
13226   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
13227   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
13228   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
13229   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
13230   tyske grunnloven, men ikke den norske.
13231
13232 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
13233   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
13234   liste</a> er tilgjengelig fra
13235   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
13236   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
13237
13238 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
13239   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
13240   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
13241   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
13242   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
13243   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
13244   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
13245   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
13246   datatilsynets sider</a>.
13247
13248 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
13249   jeg at du tar en titt på
13250   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
13251   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
13252
13253 </ul>
13254
13255       </div>
13256       <div class="tags">
13257
13258
13259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13260
13261
13262       </div>
13263     </div>
13264     <div class="padding"></div>
13265
13266     <div class="entry">
13267       <div class="title">
13268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
13269       </div>
13270       <div class="date">
13271          5th January 2011
13272       </div>
13273       <div class="body">
13274         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
13275 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
13276 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
13277 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
13278 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
13279 kameraet tar opp. :)</p>
13280
13281 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
13282 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
13283 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
13284 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
13285 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
13286 se hva det er som sendes ut.</p>
13287
13288 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
13289
13290 <blockquote><pre>
13291 SupraLink
13292 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
13293
13294 default channel [ ]
13295   identity code [ ]
13296
13297 VTQ Videotronik
13298 06268 Querfurt
13299 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
13300 Made in Germany
13301
13302 AC 230V   [strekkode]
13303 max 10W   84230936
13304 </pre></blockquote>
13305
13306 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
13307 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
13308 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
13309 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
13310 kraftigere scanner. :)</p>
13311
13312       </div>
13313       <div class="tags">
13314
13315
13316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13317
13318
13319       </div>
13320     </div>
13321     <div class="padding"></div>
13322
13323     <div class="entry">
13324       <div class="title">
13325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
13326       </div>
13327       <div class="date">
13328          4th January 2011
13329       </div>
13330       <div class="body">
13331         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
13332 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
13333 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
13334 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
13335 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
13336 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
13337
13338 <blockquote>
13339 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13340 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13341
13342 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
13343 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
13344 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
13345 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
13346
13347 <ul>
13348
13349 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
13350 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
13351 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
13352 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
13353 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
13354 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
13355 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
13356 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
13357 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
13358 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
13359 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
13360 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
13361 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
13362 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
13363
13364 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
13365 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
13366 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
13367 som er mulig å fjernstyre.</li>
13368
13369 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
13370 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
13371 bærbare PCer til lærere osv.</li>
13372
13373 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
13374 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
13375 om.</li>
13376
13377 </ul>
13378
13379 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
13380 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
13381 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
13382 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
13383 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
13384 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
13385 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
13386
13387 <ul>
13388
13389 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
13390 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
13391 de horrible tingene begynner å skje. </li>
13392
13393 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
13394 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
13395 dette.</li>
13396
13397 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
13398 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
13399 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
13400 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
13401
13402 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
13403 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
13404 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
13405 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
13406
13407 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
13408
13409 </ul>
13410
13411 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
13412 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
13413 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
13414 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
13415 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
13416 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
13417
13418 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
13419 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
13420 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
13421 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
13422 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
13423 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
13424 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
13425 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
13426 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
13427 tilsidesette. </p>
13428
13429 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
13430 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
13431 systematisk motarbeidet. </p>
13432
13433 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
13434 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
13435 her. </p>
13436
13437 <ul>
13438
13439 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
13440 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
13441 mulig.</li>
13442
13443 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
13444 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
13445 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
13446 skolene.</li>
13447
13448 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
13449 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
13450 perioder.</li>
13451
13452 </ul>
13453
13454 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
13455 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
13456 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
13457 rutine her nå. </p>
13458
13459 <ul>
13460
13461 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
13462 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
13463 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
13464 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
13465 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
13466 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
13467 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
13468 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
13469
13470 </ul>
13471
13472 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
13473
13474 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
13475 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
13476 </blockquote>
13477
13478 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
13479
13480 <blockquote>
13481 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13482 <br>av captain_obvious</p>
13483
13484 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
13485 historien videre?</p>
13486
13487 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
13488 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
13489 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
13490 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
13491 </blockquote>
13492
13493 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
13494
13495 <blockquote>
13496 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13497 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13498
13499 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
13500 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
13501 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
13502 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
13503 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
13504 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
13505 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
13506 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
13507
13508 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
13509 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
13510 det vil bare rote til igjen. </p>
13511
13512 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
13513 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
13514 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
13515 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
13516 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
13517 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
13518 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
13519 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
13520 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
13521 utrolig hva som kommer fram. </p>
13522
13523 <ul>
13524
13525 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
13526 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
13527 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
13528 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
13529 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
13530 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
13531 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
13532 bare en bonus. </li>
13533
13534 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
13535 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
13536 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
13537 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
13538 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
13539 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
13540 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
13541 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
13542 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
13543 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
13544 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
13545 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
13546 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
13547 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
13548 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
13549 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
13550 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
13551 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
13552 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
13553 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
13554 beste læremester. </li>
13555
13556 </ul>
13557
13558 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
13559 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
13560 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
13561 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
13562 ettertid.</p>
13563
13564 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
13565 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
13566 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
13567 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
13568 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
13569 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
13570 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
13571 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
13572 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
13573 jeg da lære?"</p>
13574
13575 </blockquote>
13576
13577 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
13578 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
13579 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
13580
13581       </div>
13582       <div class="tags">
13583
13584
13585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13586
13587
13588       </div>
13589     </div>
13590     <div class="padding"></div>
13591
13592     <div class="entry">
13593       <div class="title">
13594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
13595       </div>
13596       <div class="date">
13597          2nd January 2011
13598       </div>
13599       <div class="body">
13600         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
13601 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
13602 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
13603 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
13604 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
13605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
13606 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
13607 totalt
13608 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
13609 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
13610 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
13611 langt.</p>
13612
13613       </div>
13614       <div class="tags">
13615
13616
13617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13618
13619
13620       </div>
13621     </div>
13622     <div class="padding"></div>
13623
13624     <div class="entry">
13625       <div class="title">
13626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
13627       </div>
13628       <div class="date">
13629         24th December 2010
13630       </div>
13631       <div class="body">
13632         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
13633 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
13634 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
13635 i Norge som
13636 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13637 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
13638 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
13639 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
13640 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
13641
13642 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
13643 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
13644 legg inn ved å følge instruksene fra
13645 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
13646 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
13647 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
13648
13649       </div>
13650       <div class="tags">
13651
13652
13653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13654
13655
13656       </div>
13657     </div>
13658     <div class="padding"></div>
13659
13660     <div class="entry">
13661       <div class="title">
13662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
13663       </div>
13664       <div class="date">
13665         11th December 2010
13666       </div>
13667       <div class="body">
13668         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
13669 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
13670 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
13671 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
13672 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
13673 med tittelen
13674 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
13675 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
13676 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
13677 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
13678 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
13679 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
13680 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
13681 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
13682 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
13683 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
13684 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
13685 kan.</p>
13686
13687       </div>
13688       <div class="tags">
13689
13690
13691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13692
13693
13694       </div>
13695     </div>
13696     <div class="padding"></div>
13697
13698     <div class="entry">
13699       <div class="title">
13700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
13701       </div>
13702       <div class="date">
13703          9th December 2010
13704       </div>
13705       <div class="body">
13706         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
13707 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
13708 følgende
13709 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
13710 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
13711 her.</p>
13712
13713 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
13714 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
13715 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
13716 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
13717 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
13718
13719 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
13720 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
13721 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
13722 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
13723 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
13724 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
13725
13726 <ul>
13727 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
13728 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
13729 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
13730 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
13731 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
13732 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
13733 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
13734 </ul>
13735
13736 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13737 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13738 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13739 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13740 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13741 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
13742
13743 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13744 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
13745
13746 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
13747 hvis du har spørsmål om <acronym
13748 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
13749 gjelde.</p>
13750
13751 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
13752 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
13753 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13754 den!</p>
13755 </blockquote></p>
13756
13757 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
13758 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13759 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13760 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13761 får snart se om det stemmer.</p>
13762
13763       </div>
13764       <div class="tags">
13765
13766
13767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13768
13769
13770       </div>
13771     </div>
13772     <div class="padding"></div>
13773
13774     <div class="entry">
13775       <div class="title">
13776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
13777       </div>
13778       <div class="date">
13779         23rd November 2010
13780       </div>
13781       <div class="body">
13782         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
13783 <a
13784 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
13785 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
13786 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
13787
13788 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13789 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13790 egne valg.</p>
13791
13792 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13793 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
13794 med Computerworld Norge</A>:</p>
13795
13796 <p><blockquote>
13797 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13798 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13799 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13800 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13801 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13802 dette.
13803 </blockquote></p>
13804
13805 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13806 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13807 virtuell
13808 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
13809 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13810 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
13811
13812 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13813 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
13814 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13815 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13816 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13817 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13818 lese alle de tre bøkene.</p>
13819
13820       </div>
13821       <div class="tags">
13822
13823
13824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13825
13826
13827       </div>
13828     </div>
13829     <div class="padding"></div>
13830
13831     <div class="entry">
13832       <div class="title">
13833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
13834       </div>
13835       <div class="date">
13836         18th November 2010
13837       </div>
13838       <div class="body">
13839         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13840 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13841 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13842 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13843 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13844 nå ikke lenger er gyldig (se
13845 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
13846 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13847 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13848 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13849 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13850 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
13851
13852 <p>Det er dukket opp kamera på
13853 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
13854 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13855 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13856 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13857 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13858 kamera finnes på websiden for kartet hos
13859 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
13860
13861       </div>
13862       <div class="tags">
13863
13864
13865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13866
13867
13868       </div>
13869     </div>
13870     <div class="padding"></div>
13871
13872     <div class="entry">
13873       <div class="title">
13874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
13875       </div>
13876       <div class="date">
13877         10th November 2010
13878       </div>
13879       <div class="body">
13880         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13881 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
13882 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
13883 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
13884 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
13885 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13886 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13887
13888 Selve teksten finner en på bloggen til
13889 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
13890
13891 <p><blockquote>
13892 <p>Copying is not theft.
13893 <br>Stealing a thing leaves one less left
13894 <br>Copying it makes one thing more;
13895 <br>that's what copying's for.</p>
13896
13897 <p>Copying is not theft.
13898 <br>If I copy yours you have it too
13899 <br>One for me and one for you
13900 <br>That's what copies can do</p>
13901
13902 <p>If I steal your bicycle
13903 <br>you have to take the bus,
13904 <br>but if I just copy it
13905 <br>there's one for each of us!</p>
13906
13907 <p>Making more of a thing,
13908 <br>that is what we call "copying"
13909 <br>Sharing ideas with everyone
13910 <br>That's why copying
13911 <br>is
13912 <br>FUN!</p>
13913 </blockquote></p>
13914
13915 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13916 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
13917
13918 <p><blockquote>
13919 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13920 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13921 <br>Kopier den og det er ting til.
13922 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
13923
13924 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13925 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13926 <br>En for meg og en for deg.
13927 <br>Det er det kopier gir oss</p>
13928
13929 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
13930 <br>så må du ta bussen,
13931 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
13932 <br>så får vi hver vår!</p>
13933
13934 <p>Lage mer av en ting,
13935 <br>det er det vi kaller "kopiering".
13936 <br>Deler ideer med enhver
13937 <br>Det er derfor kopiering
13938 <br>er
13939 <br>MORSOMT!</p>
13940 </blockquote></p>
13941
13942 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
13943 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
13944 (at) nuug.no.</p>
13945
13946       </div>
13947       <div class="tags">
13948
13949
13950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13951
13952
13953       </div>
13954     </div>
13955     <div class="padding"></div>
13956
13957     <div class="entry">
13958       <div class="title">
13959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
13960       </div>
13961       <div class="date">
13962          9th November 2010
13963       </div>
13964       <div class="body">
13965         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
13966 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
13967 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
13968 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
13969 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
13970 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
13971 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
13972 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
13973
13974 <p><blockquote>
13975 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
13976 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
13977 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
13978 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
13979
13980 <p>Hei.</p>
13981
13982 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
13983 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
13984 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
13985
13986 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
13987 søke på i &lt;URL:
13988 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
13989 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
13990 &lt;URL:
13991 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
13992
13993 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
13994 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
13995
13996 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
13997 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
13998 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
13999 gjøre egne søk.</p>
14000
14001 <p>Vennlig hilsen,
14002 <br>--
14003 <br>Petter Reinholdtsen
14004 </blockquote></p>
14005
14006 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
14007
14008 <p><blockquote>
14009 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
14010 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
14011 <br>To: Petter Reinholdtsen
14012 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
14013
14014 <p>Viser til e-post av 2. november.
14015
14016 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14017 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14018 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14019 personopplysninger.</p>
14020
14021 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
14022 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
14023
14024 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
14025 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
14026 finner her:
14027 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
14028
14029 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
14030 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
14031 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
14032 opp.</p>
14033
14034 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
14035 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
14036 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
14037 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
14038 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
14039 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
14040
14041 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
14042 overvåke med kamera, se lenke:
14043 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
14044
14045 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
14046 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
14047 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
14048 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
14049 kameraet anmeldes til politiet.</p>
14050
14051 <p>Med vennlig hilsen</p>
14052
14053 <p>Maria Bakke
14054 <br>Juridisk veiledningstjeneste
14055 <br>Datatilsynet</p>
14056 </blockquote></p>
14057
14058 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
14059 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
14060 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
14061 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
14062 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
14063 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
14064 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
14065 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
14066 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
14067 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
14068 konsekvenser.</p>
14069
14070 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
14071 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
14072 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
14073 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
14074 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
14075 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
14076 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
14077
14078       </div>
14079       <div class="tags">
14080
14081
14082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14083
14084
14085       </div>
14086     </div>
14087     <div class="padding"></div>
14088
14089     <div class="entry">
14090       <div class="title">
14091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
14092       </div>
14093       <div class="date">
14094          1st November 2010
14095       </div>
14096       <div class="body">
14097         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
14098 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
14099 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
14100 fribrukskart til sine tjenester:</p>
14101
14102 <p><ul>
14103
14104 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
14105 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
14106 XML feature extracts via
14107 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
14108 nedlastingssider</a>.</li>
14109
14110 <li>Geofabric tilbyr
14111 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
14112 XML</a>,
14113 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
14114 protobuf binærformat</a> og
14115 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
14116 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
14117
14118 <li>Frikart.no tilbyr
14119 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
14120 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
14121
14122 </ul></p>
14123
14124 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
14125 dermed være noe for enhver smak.</p>
14126
14127       </div>
14128       <div class="tags">
14129
14130
14131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14132
14133
14134       </div>
14135     </div>
14136     <div class="padding"></div>
14137
14138     <div class="entry">
14139       <div class="title">
14140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
14141       </div>
14142       <div class="date">
14143         30th October 2010
14144       </div>
14145       <div class="body">
14146         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
14147 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
14148 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
14149 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
14150 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
14151 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
14152
14153 <p><blockquote>
14154 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
14155 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
14156 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
14157 nødvendige forkunnskapen."</p>
14158
14159 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
14160 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
14161 er å forlede leseren.</p>
14162
14163 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
14164 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
14165
14166 <p>Anbefaler forresten å lese
14167 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
14168 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
14169 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
14170 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
14171 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
14172 opp under.</p>
14173 </blockquote></p>
14174
14175 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
14176 NRKBeta:</p>
14177
14178 <p><blockquote>
14179 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14180 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
14181 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14182 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14183 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
14184
14185 <p>Hei Petter.
14186 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
14187 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
14188 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14189 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14190
14191 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
14192 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14193 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14194
14195 <p>Med hilsen,
14196 <br>-anders</p>
14197
14198 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
14199 </blockquote></p>
14200
14201 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
14202 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
14203 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
14204 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
14205 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
14206
14207 <p><blockquote>
14208 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
14209 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14210 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
14211 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
14212 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14213 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14214 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
14215
14216 <p>[Anders Hofseth]
14217 <br>> Hei Petter.</p>
14218
14219 <p>Hei.</p>
14220
14221 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
14222 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
14223 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14224 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14225
14226 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
14227 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
14228
14229 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
14230 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
14231 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
14232
14233 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
14234 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
14235 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
14236 det.</p>
14237
14238 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
14239 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
14240 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
14241
14242 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
14243 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14244 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14245
14246 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
14247 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
14248 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
14249 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
14250 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
14251 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
14252 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
14253
14254 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
14255 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
14256 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
14257
14258 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
14259 titt på
14260 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
14261 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
14262
14263 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
14264 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
14265 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
14266 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
14267 langt på overtid.</p>
14268
14269 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
14270
14271 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
14272 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
14273 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
14274 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
14275 ryggraden på plass.</p>
14276
14277 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
14278
14279 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
14280 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
14281 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
14282 NRK1. :)</p>
14283
14284 <p>Vennlig hilsen,
14285 <br>--
14286 <br>Petter Reinholdtsen</p>
14287
14288       </div>
14289       <div class="tags">
14290
14291
14292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14293
14294
14295       </div>
14296     </div>
14297     <div class="padding"></div>
14298
14299     <div class="entry">
14300       <div class="title">
14301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
14302       </div>
14303       <div class="date">
14304         17th October 2010
14305       </div>
14306       <div class="body">
14307         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
14308 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
14309 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
14310 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
14311 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
14312 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
14313 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
14314 leveranser.</p>
14315
14316 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
14317 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
14318 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
14319 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
14320 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
14321 støtter.</p>
14322
14323 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
14324 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
14325 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
14326 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
14327 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
14328 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
14329 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
14330 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
14331 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
14332 fungere:</p>
14333
14334 <p><blockquote>
14335 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
14336 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
14337 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
14338 når en kobler seg til oppstart via ssh.
14339 </blockquote></p>
14340
14341 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
14342 VT100-spesifikasjonen.</p>
14343
14344 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
14345 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
14346
14347 <p><blockquote>
14348 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
14349 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
14350 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
14351 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
14352 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
14353 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
14354 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
14355 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
14356 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
14357 Opera 9, etc.
14358 </blockquote></p>
14359
14360 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
14361 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
14362 nettlesere?</p>
14363
14364 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
14365 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
14366 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
14367 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
14368 i anbudsutlysninger?</p>
14369
14370 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
14371 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
14372 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
14373 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
14374 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
14375
14376       </div>
14377       <div class="tags">
14378
14379
14380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14381
14382
14383       </div>
14384     </div>
14385     <div class="padding"></div>
14386
14387     <div class="entry">
14388       <div class="title">
14389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
14390       </div>
14391       <div class="date">
14392         14th October 2010
14393       </div>
14394       <div class="body">
14395         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
14396 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
14397 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
14398 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
14399 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
14400 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
14401 så langt.</p>
14402
14403 <p><blockquote>
14404 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
14405 <br>From: Petter Reinholdtsen
14406 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
14407 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14408
14409 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
14410 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
14411 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
14412 bruksvilkårene[2]:</p>
14413
14414 <p><blockquote>
14415   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
14416   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
14417   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
14418 </blockquote></p>
14419
14420 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
14421 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
14422 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
14423
14424 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
14425 bil?</p>
14426
14427 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
14428 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
14429 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
14430 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
14431 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
14432 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
14433 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
14434 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
14435
14436 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
14437 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
14438 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
14439
14440 <p>Vennlig hilsen,
14441 <br>--
14442 <br>Petter Reinholdtsen
14443 </blockquote></p>
14444
14445 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
14446
14447 <p><blockquote>
14448 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
14449 <br>From: Henok Tesfazghi
14450 <br>To: Petter Reinholdtsen
14451 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14452
14453 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
14454
14455 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14456 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14457 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14458 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
14459 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
14460 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
14461 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
14462 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
14463 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
14464
14465 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
14466 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
14467 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
14468 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
14469 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
14470
14471 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
14472 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
14473 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
14474 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
14475 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
14476 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
14477 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
14478
14479 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
14480 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
14481 se lenke:
14482 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
14483 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
14484
14485
14486 <p>Vennlig hilsen
14487 <br>Henok Tesfazghi
14488 <br>Rådgiver, Datatilsynet
14489 </blockquote></p>
14490
14491 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
14492 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
14493 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
14494
14495       </div>
14496       <div class="tags">
14497
14498
14499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14500
14501
14502       </div>
14503     </div>
14504     <div class="padding"></div>
14505
14506     <div class="entry">
14507       <div class="title">
14508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
14509       </div>
14510       <div class="date">
14511         14th October 2010
14512       </div>
14513       <div class="body">
14514         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
14515 stemmer i debatten.</p>
14516
14517 <p><ul>
14518
14519 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
14520   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
14521   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
14522   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
14523
14524 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
14525   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
14526   oppdagelsen fra EFN.</li>
14527
14528 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
14529   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
14530   Dagbladet</li>
14531
14532 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
14533   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
14534
14535 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
14536 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
14537
14538 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
14539   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
14540   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
14541   årene.</li>
14542
14543 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
14544   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
14545   Bjørn Remseth i EFN</li>
14546
14547 </ul></p>
14548
14549       </div>
14550       <div class="tags">
14551
14552
14553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14554
14555
14556       </div>
14557     </div>
14558     <div class="padding"></div>
14559
14560     <div class="entry">
14561       <div class="title">
14562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
14563       </div>
14564       <div class="date">
14565          1st October 2010
14566       </div>
14567       <div class="body">
14568         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
14569 talks</a> kringkastet på
14570 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
14571 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
14572 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
14573 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
14574 mine favoritter er
14575 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
14576 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
14577 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
14578 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
14579 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
14580 undertekster.  Registrer deg på
14581 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
14582 dag!</p>
14583
14584 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
14585 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
14586 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
14587 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
14588 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
14589 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
14590 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
14591 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
14592 ser i dag ut til å være
14593 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
14594 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
14595
14596       </div>
14597       <div class="tags">
14598
14599
14600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14601
14602
14603       </div>
14604     </div>
14605     <div class="padding"></div>
14606
14607     <div class="entry">
14608       <div class="title">
14609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
14610       </div>
14611       <div class="date">
14612         23rd September 2010
14613       </div>
14614       <div class="body">
14615         <p>Jeg er med i
14616 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
14617 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
14618 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
14619 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
14620 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
14621 lese.</p>
14622
14623 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
14624 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
14625 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
14626 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
14627 Bilkollektivet.
14628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
14629 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
14630 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
14631 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
14632 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
14633 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
14634 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
14635 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
14636 2010-08-26:</p>
14637
14638 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
14639 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
14640 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
14641
14642 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
14643 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
14644 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
14645 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
14646 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
14647
14648       </div>
14649       <div class="tags">
14650
14651
14652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14653
14654
14655       </div>
14656     </div>
14657     <div class="padding"></div>
14658
14659     <div class="entry">
14660       <div class="title">
14661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14662       </div>
14663       <div class="date">
14664         22nd September 2010
14665       </div>
14666       <div class="body">
14667         <p>For ca. et og et halvt år siden
14668 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
14669 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
14670 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
14671 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
14672 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
14673 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
14674 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
14675
14676 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
14677 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
14678 automatisk over i
14679 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
14680 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
14681 OSM-dumpen for Norge.</p>
14682
14683       </div>
14684       <div class="tags">
14685
14686
14687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14688
14689
14690       </div>
14691     </div>
14692     <div class="padding"></div>
14693
14694     <div class="entry">
14695       <div class="title">
14696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
14697       </div>
14698       <div class="date">
14699         15th September 2010
14700       </div>
14701       <div class="body">
14702         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
14703 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
14704 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
14705 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
14706 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
14707 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
14708 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
14709
14710 <p>Fant en grei kilde for dette i et
14711 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
14712 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
14713
14714 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
14715 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
14716 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
14717 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
14718 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
14719 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
14720 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
14721 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
14722
14723 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
14724 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
14725 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
14726 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
14727 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
14728 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
14729 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
14730 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
14731
14732       </div>
14733       <div class="tags">
14734
14735
14736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14737
14738
14739       </div>
14740     </div>
14741     <div class="padding"></div>
14742
14743     <div class="entry">
14744       <div class="title">
14745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
14746       </div>
14747       <div class="date">
14748          7th September 2010
14749       </div>
14750       <div class="body">
14751         <p>Jeg ble riktig fascinert av
14752 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
14753 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
14754 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
14755 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
14756 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
14757 som er tilgjengelig på
14758 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
14759 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
14760 kan kjøpe for penger får til.</p>
14761
14762 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
14763 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
14764 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
14765 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
14766 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
14767 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
14768 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
14769 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
14770 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
14771 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
14772
14773       </div>
14774       <div class="tags">
14775
14776
14777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14778
14779
14780       </div>
14781     </div>
14782     <div class="padding"></div>
14783
14784     <div class="entry">
14785       <div class="title">
14786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
14787       </div>
14788       <div class="date">
14789         31st August 2010
14790       </div>
14791       <div class="body">
14792         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
14793 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
14794 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
14795 behandling</a> i Stortinget.
14796 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
14797 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
14798
14799 <p>Håper det får flertall.</p>
14800
14801       </div>
14802       <div class="tags">
14803
14804
14805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14806
14807
14808       </div>
14809     </div>
14810     <div class="padding"></div>
14811
14812     <div class="entry">
14813       <div class="title">
14814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
14815       </div>
14816       <div class="date">
14817         28th August 2010
14818       </div>
14819       <div class="body">
14820         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14821 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
14822 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
14823 nettopp over en
14824 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
14825 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14826 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14827 veldig sans for piloten omtalt i <a
14828 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
14829 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14830 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14831 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14832 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14833 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14834 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14835 tiltakene.</p>
14836
14837 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14838 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14839 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14840 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14841 problemet.</p>
14842
14843 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14844 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14845 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14846 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14847 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14848 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
14849
14850       </div>
14851       <div class="tags">
14852
14853
14854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14855
14856
14857       </div>
14858     </div>
14859     <div class="padding"></div>
14860
14861     <div class="entry">
14862       <div class="title">
14863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
14864       </div>
14865       <div class="date">
14866         26th August 2010
14867       </div>
14868       <div class="body">
14869         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14870 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
14871 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14872 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14873 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14874 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14875 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14876 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14877 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14878 Løsningen leveres av
14879 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
14880 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
14881 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14882 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14883 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14884 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14885 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14886 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
14887 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
14888
14889       </div>
14890       <div class="tags">
14891
14892
14893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14894
14895
14896       </div>
14897     </div>
14898     <div class="padding"></div>
14899
14900     <div class="entry">
14901       <div class="title">
14902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
14903       </div>
14904       <div class="date">
14905         23rd August 2010
14906       </div>
14907       <div class="body">
14908         <p>I Norge pågår en prosess for å
14909 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
14910 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14911 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14912 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14913 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14914 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
14915 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14916 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14917 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14918 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14919 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14920 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14921 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
14922
14923 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14924 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14925 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14926 etter land.  En
14927 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
14928 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14929 der valgkomisjonen har valgt
14930 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
14931 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
14932 valgsystemet.</p>
14933
14934 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14935 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
14936 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
14937 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
14938
14939 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
14940 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
14941 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
14942 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
14943 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
14944 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
14945 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
14946
14947       </div>
14948       <div class="tags">
14949
14950
14951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14952
14953
14954       </div>
14955     </div>
14956     <div class="padding"></div>
14957
14958     <div class="entry">
14959       <div class="title">
14960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
14961       </div>
14962       <div class="date">
14963         21st August 2010
14964       </div>
14965       <div class="body">
14966         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
14967 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
14968 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
14969 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
14970 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
14971 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
14972 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
14973 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
14974 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
14975 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
14976 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
14977 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
14978 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
14979 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
14980 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
14981 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
14982 utgangspunkt i den.</p>
14983
14984 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
14985 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
14986 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
14987 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
14988 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
14989 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
14990 klienten om til en tjener.</p>
14991
14992 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
14993 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
14994 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
14995 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
14996 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
14997 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
14998 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
14999
15000 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
15001 samle notater og referanser på <a
15002 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
15003 der hvis du er nysgjerrig.</p>
15004
15005       </div>
15006       <div class="tags">
15007
15008
15009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15010
15011
15012       </div>
15013     </div>
15014     <div class="padding"></div>
15015
15016     <div class="entry">
15017       <div class="title">
15018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
15019       </div>
15020       <div class="date">
15021         18th August 2010
15022       </div>
15023       <div class="body">
15024         <p>Jeg kjøpte nettopp to
15025 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
15026 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
15027 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
15028 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
15029 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
15030 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
15031 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
15032 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
15033
15034 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
15035 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
15036 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
15037 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
15038 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
15039 firmwaren. :)</p>
15040
15041 <ul>
15042 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
15043 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
15044 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
15045 </ul>
15046
15047       </div>
15048       <div class="tags">
15049
15050
15051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15052
15053
15054       </div>
15055     </div>
15056     <div class="padding"></div>
15057
15058     <div class="entry">
15059       <div class="title">
15060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
15061       </div>
15062       <div class="date">
15063         22nd July 2010
15064       </div>
15065       <div class="body">
15066         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
15067 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
15068 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
15069 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
15070 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
15071 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
15072 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
15073
15074 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
15075 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
15076 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
15077 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
15078 fornøyd.</p>
15079
15080 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
15081 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
15082 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
15083
15084 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
15085 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
15086 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
15087 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
15088 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
15089
15090       </div>
15091       <div class="tags">
15092
15093
15094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15095
15096
15097       </div>
15098     </div>
15099     <div class="padding"></div>
15100
15101     <div class="entry">
15102       <div class="title">
15103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
15104       </div>
15105       <div class="date">
15106          8th July 2010
15107       </div>
15108       <div class="body">
15109         <p>De siste dagene har Aftenposten
15110 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
15111 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
15112 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
15113 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
15114 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
15115 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
15116 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
15117 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
15118 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
15119 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
15120 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
15121 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
15122 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
15123 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
15124 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
15125 Office.</p>
15126
15127 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
15128 offentlig myndighet?</p>
15129
15130       </div>
15131       <div class="tags">
15132
15133
15134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15135
15136
15137       </div>
15138     </div>
15139     <div class="padding"></div>
15140
15141     <div class="entry">
15142       <div class="title">
15143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
15144       </div>
15145       <div class="date">
15146         16th June 2010
15147       </div>
15148       <div class="body">
15149         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
15150 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
15151 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
15152 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
15153 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
15154 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
15155 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
15156 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
15157 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
15158 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
15159 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
15160
15161 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
15162 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
15163
15164 <blockquote>
15165 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
15166
15167 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
15168 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
15169 hver enhet.</p>
15170
15171 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
15172 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
15173 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
15174
15175 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
15176 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
15177 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
15178 </blockquote>
15179
15180 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
15181 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
15182 håndheves strengt.</p>
15183
15184       </div>
15185       <div class="tags">
15186
15187
15188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15189
15190
15191       </div>
15192     </div>
15193     <div class="padding"></div>
15194
15195     <div class="entry">
15196       <div class="title">
15197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
15198       </div>
15199       <div class="date">
15200         12th June 2010
15201       </div>
15202       <div class="body">
15203         <p>Veldig glad for å oppdage via
15204 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
15205 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
15206 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
15207 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
15208 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
15209 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
15210 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
15211 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
15212 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
15213 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
15214 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
15215 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
15216 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
15217 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
15218 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
15219 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
15220 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
15221 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
15222 anstrenge oss for å beholde.</p>
15223
15224       </div>
15225       <div class="tags">
15226
15227
15228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15229
15230
15231       </div>
15232     </div>
15233     <div class="padding"></div>
15234
15235     <div class="entry">
15236       <div class="title">
15237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
15238       </div>
15239       <div class="date">
15240          9th June 2010
15241       </div>
15242       <div class="body">
15243         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
15244 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
15245 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
15246 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
15247 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
15248 blygsel:</p>
15249
15250 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
15251 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
15252 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
15253 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
15254 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
15255 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
15256
15257 <p>En <a
15258 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
15259 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
15260 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
15261 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
15262 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
15263 nettet sendte meg til
15264 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
15265 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
15266
15267 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
15268 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
15269 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
15270 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
15271 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
15272
15273 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
15274 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
15275 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
15276 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
15277 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
15278 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
15279 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
15280 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
15281 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
15282
15283 <blockquote>
15284 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
15285 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
15286 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
15287 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
15288 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
15289 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
15290 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
15291 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
15292
15293 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
15294 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
15295 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
15296 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
15297 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
15298 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
15299 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
15300 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
15301 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
15302 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
15303
15304 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
15305 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
15306 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
15307 administrasjon av brukarar.</p>
15308
15309 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
15310 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
15311 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
15312 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
15313 arbeid.</p>
15314 </blockquote>
15315
15316 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
15317 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
15318 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
15319 minner.</p>
15320
15321       </div>
15322       <div class="tags">
15323
15324
15325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15326
15327
15328       </div>
15329     </div>
15330     <div class="padding"></div>
15331
15332     <div class="entry">
15333       <div class="title">
15334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
15335       </div>
15336       <div class="date">
15337          2nd June 2010
15338       </div>
15339       <div class="body">
15340         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
15341 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
15342 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
15343 fikset på togproblemene i Norge.</p>
15344
15345 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
15346 effekt på området der?</p>
15347
15348       </div>
15349       <div class="tags">
15350
15351
15352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15353
15354
15355       </div>
15356     </div>
15357     <div class="padding"></div>
15358
15359     <div class="entry">
15360       <div class="title">
15361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
15362       </div>
15363       <div class="date">
15364         21st May 2010
15365       </div>
15366       <div class="body">
15367         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
15368 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
15369 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
15370 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
15371
15372 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
15373 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
15374 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
15375
15376 <pre>
15377 Flytoget Airport Express Train
15378
15379 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
15380 Kategori         : Voksen
15381 Pris             : Nok 170,00
15382 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
15383 Betaling         : Kontant
15384 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
15385 Utstedt:         : 08.05.10
15386 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
15387 Billetttype      : Enkeltbillett
15388
15389 102-1015-100508-48382-01-08
15390 </pre>
15391
15392 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15393 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
15394 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
15395 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
15396 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
15397 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
15398
15399 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
15400 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
15401 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
15402
15403 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
15404
15405 <pre>
15406 Romnummer 727
15407 Hurtigruten
15408 Midnatsol
15409 Reinholdtsen
15410 Petter
15411 Bookingno: SAX69   0742193
15412 Harstad-Bergen
15413 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
15414 Lugar fra Risøyhamn
15415 Kost: FRO=4
15416 </pre>
15417
15418 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15419 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
15420 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
15421
15422       </div>
15423       <div class="tags">
15424
15425
15426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15427
15428
15429       </div>
15430     </div>
15431     <div class="padding"></div>
15432
15433     <div class="entry">
15434       <div class="title">
15435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
15436       </div>
15437       <div class="date">
15438          6th March 2010
15439       </div>
15440       <div class="body">
15441         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
15442 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
15443 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
15444 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
15445 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
15446 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
15447 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
15448 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
15449
15450 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
15451
15452       </div>
15453       <div class="tags">
15454
15455
15456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15457
15458
15459       </div>
15460     </div>
15461     <div class="padding"></div>
15462
15463     <div class="entry">
15464       <div class="title">
15465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
15466       </div>
15467       <div class="date">
15468          3rd March 2010
15469       </div>
15470       <div class="body">
15471         <p>Den norske bokbransjen har
15472 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
15473 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
15474 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
15475 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
15476 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
15477 eller nei.
15478 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
15479 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
15480 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
15481 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
15482 gjerne gjøre for min del.</p>
15483
15484 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
15485 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
15486 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
15487 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
15488 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
15489 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
15490 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
15491
15492 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
15493 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
15494 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
15495 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
15496 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
15497 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
15498 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
15499 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
15500 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
15501 der</a> for å se hva de har.
15502
15503       </div>
15504       <div class="tags">
15505
15506
15507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15508
15509
15510       </div>
15511     </div>
15512     <div class="padding"></div>
15513
15514     <div class="entry">
15515       <div class="title">
15516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
15517       </div>
15518       <div class="date">
15519         29th January 2010
15520       </div>
15521       <div class="body">
15522         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
15523 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
15524 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
15525 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
15526
15527 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
15528 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
15529 til artikkelen og
15530 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
15531 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
15532
15533 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
15534 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
15535 platforme.</blockquote></p>
15536
15537 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
15538
15539       </div>
15540       <div class="tags">
15541
15542
15543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15544
15545
15546       </div>
15547     </div>
15548     <div class="padding"></div>
15549
15550     <div class="entry">
15551       <div class="title">
15552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
15553       </div>
15554       <div class="date">
15555         30th December 2009
15556       </div>
15557       <div class="body">
15558         <p>Via Slashdot fant jeg en
15559 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
15560 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
15561 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
15562 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
15563 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
15564
15565 <p>Oppdatering: Kom over
15566 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
15567 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
15568 på flyplassene.</p>
15569
15570       </div>
15571       <div class="tags">
15572
15573
15574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15575
15576
15577       </div>
15578     </div>
15579     <div class="padding"></div>
15580
15581     <div class="entry">
15582       <div class="title">
15583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
15584       </div>
15585       <div class="date">
15586         17th December 2009
15587       </div>
15588       <div class="body">
15589         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
15590 av en avgjørelse på årsmøtet i
15591 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
15592 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
15593 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
15594 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
15595 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
15596 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
15597 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
15598 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
15599 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
15600 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
15601 til å arrangere
15602 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
15603 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
15604 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
15605 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
15606 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
15607 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
15608 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
15609 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
15610 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
15611 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
15612 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
15613 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
15614 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
15615 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
15616 Resten er historie. :)</p>
15617
15618       </div>
15619       <div class="tags">
15620
15621
15622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15623
15624
15625       </div>
15626     </div>
15627     <div class="padding"></div>
15628
15629     <div class="entry">
15630       <div class="title">
15631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
15632       </div>
15633       <div class="date">
15634          8th December 2009
15635       </div>
15636       <div class="body">
15637         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
15638 TV.  Foredraget om
15639 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
15640 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
15641 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
15642 teksting av video skulle gjøres.</p>
15643
15644 <p>NUUG har vært involvert i
15645 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
15646 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
15647 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
15648
15649 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
15650 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
15651 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
15652 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
15653 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
15654
15655       </div>
15656       <div class="tags">
15657
15658
15659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15660
15661
15662       </div>
15663     </div>
15664     <div class="padding"></div>
15665
15666     <div class="entry">
15667       <div class="title">
15668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
15669       </div>
15670       <div class="date">
15671         12th November 2009
15672       </div>
15673       <div class="body">
15674         <p>Dagens
15675 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
15676 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
15677 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
15678 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
15679 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
15680 interesse.</p>
15681
15682 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
15683 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
15684 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
15685 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
15686 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
15687 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
15688 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
15689 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
15690 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
15691 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
15692
15693 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
15694 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
15695 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
15696 nok fortsette å bruke data fra
15697 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
15698 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
15699 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
15700
15701 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
15702 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
15703 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
15704 er ubrukelig til dette.</p>
15705
15706 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
15707 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
15708 nye i stedet</a>.</p>
15709
15710       </div>
15711       <div class="tags">
15712
15713
15714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15715
15716
15717       </div>
15718     </div>
15719     <div class="padding"></div>
15720
15721     <div class="entry">
15722       <div class="title">
15723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
15724       </div>
15725       <div class="date">
15726          6th November 2009
15727       </div>
15728       <div class="body">
15729         <p>Det er svært gledelig å se at
15730 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
15731 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
15732 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
15733 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
15734 behandlet, som har
15735 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
15736 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
15737 Polen.</p>
15738
15739 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
15740 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
15741 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
15742 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
15743 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
15744 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
15745 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
15746 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
15747 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
15748 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
15749 publiserer, ikke noen andre.</p>
15750
15751 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
15752 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
15753
15754       </div>
15755       <div class="tags">
15756
15757
15758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15759
15760
15761       </div>
15762     </div>
15763     <div class="padding"></div>
15764
15765     <div class="entry">
15766       <div class="title">
15767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
15768       </div>
15769       <div class="date">
15770          2nd November 2009
15771       </div>
15772       <div class="body">
15773         <p>Under helgens utviklersamling i
15774 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
15775 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
15776 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
15777 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
15778 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
15779 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
15780 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
15781 hjertelig velkommen til
15782 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
15783 inn</a>. Formålet lyder:</p>
15784
15785 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
15786 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
15787 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
15788 GNU.</blockquote>
15789
15790       </div>
15791       <div class="tags">
15792
15793
15794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15795
15796
15797       </div>
15798     </div>
15799     <div class="padding"></div>
15800
15801     <div class="entry">
15802       <div class="title">
15803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
15804       </div>
15805       <div class="date">
15806         30th October 2009
15807       </div>
15808       <div class="body">
15809         <p>Min hovedbankforbindelse,
15810 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
15811 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
15812 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
15813 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
15814 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
15815 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
15816 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
15817 BankID-avtalen.</p>
15818
15819 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
15820 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
15821 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
15822 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
15823 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
15824 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
15825 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
15826 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
15827 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
15828 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
15829 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
15830 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
15831 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
15832
15833 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
15834 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
15835 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
15836 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
15837 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
15838 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
15839 passord.</p>
15840
15841
15842 <p>I postbankens
15843 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
15844 for BankID</a> står følgende:</p>
15845
15846 <blockquote>
15847   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
15848
15849   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
15850   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
15851   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
15852   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
15853   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
15854   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
15855   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
15856 </blockquote>
15857
15858 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
15859 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
15860 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
15861 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
15862 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
15863 for å få BankID.</p>
15864
15865 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
15866 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
15867 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
15868 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
15869 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
15870 signere avtaler på vegne av meg.</p>
15871
15872 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
15873 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
15874 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
15875 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
15876 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
15877 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
15878 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
15879 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
15880 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
15881
15882 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
15883 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
15884 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
15885 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
15886 begrensing.</p>
15887
15888 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
15889 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
15890 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
15891 nettbankkontroll over egne midler. :(
15892
15893 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
15894 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
15895 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
15896 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
15897 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
15898 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
15899 til BankID-modellen.</p>
15900
15901       </div>
15902       <div class="tags">
15903
15904
15905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15906
15907
15908       </div>
15909     </div>
15910     <div class="padding"></div>
15911
15912     <div class="entry">
15913       <div class="title">
15914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
15915       </div>
15916       <div class="date">
15917         10th October 2009
15918       </div>
15919       <div class="body">
15920         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
15921 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
15922 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
15923 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
15924 resultatet fra den rettsaken.</p>
15925
15926 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
15927 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
15928 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
15929 sensur".  Jeg tok en titt på
15930 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
15931 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
15932 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
15933 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
15934 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
15935 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
15936 korrekt sitert.</p>
15937
15938 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
15939 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
15940 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
15941 musikkbransjenes egne tall?  De har
15942 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
15943 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
15944 bruk av musikk.</p>
15945
15946       </div>
15947       <div class="tags">
15948
15949
15950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15951
15952
15953       </div>
15954     </div>
15955     <div class="padding"></div>
15956
15957     <div class="entry">
15958       <div class="title">
15959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
15960       </div>
15961       <div class="date">
15962         23rd September 2009
15963       </div>
15964       <div class="body">
15965         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
15966 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
15967 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
15968 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
15969 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
15970 en
15971 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
15972 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
15973 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
15974 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
15975 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
15976 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
15977 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
15978 papirbøker.</p>
15979
15980 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
15981 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
15982 DRM må anses som et kjøp.</p>
15983
15984       </div>
15985       <div class="tags">
15986
15987
15988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15989
15990
15991       </div>
15992     </div>
15993     <div class="padding"></div>
15994
15995     <div class="entry">
15996       <div class="title">
15997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
15998       </div>
15999       <div class="date">
16000         23rd August 2009
16001       </div>
16002       <div class="body">
16003         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
16004 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
16005 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
16006 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
16007 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
16008
16009 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
16010 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
16011 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
16012 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
16013
16014 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
16015 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
16016 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
16017 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
16018 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
16019 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
16020 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
16021 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
16022
16023 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
16024 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
16025 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
16026 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
16027 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
16028 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
16029 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
16030 ikke har sjøkart i båten.</p>
16031
16032 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
16033 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
16034 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
16035 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
16036 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
16037 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
16038 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
16039
16040 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
16041 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
16042 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
16043 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
16044 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
16045
16046 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
16047 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
16048 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
16049
16050 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
16051 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
16052 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
16053 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
16054 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
16055 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
16056
16057       </div>
16058       <div class="tags">
16059
16060
16061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16062
16063
16064       </div>
16065     </div>
16066     <div class="padding"></div>
16067
16068     <div class="entry">
16069       <div class="title">
16070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
16071       </div>
16072       <div class="date">
16073          9th July 2009
16074       </div>
16075       <div class="body">
16076         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
16077 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
16078 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
16079 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
16080 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
16081 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
16082 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
16083 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
16084 UTKAST</a>".</p>
16085
16086 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
16087 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
16088 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
16089 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
16090 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
16091 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
16092 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
16093 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
16094 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
16095 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
16096
16097       </div>
16098       <div class="tags">
16099
16100
16101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16102
16103
16104       </div>
16105     </div>
16106     <div class="padding"></div>
16107
16108     <div class="entry">
16109       <div class="title">
16110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
16111       </div>
16112       <div class="date">
16113          6th July 2009
16114       </div>
16115       <div class="body">
16116         <p>Jeg ble glad da regjeringen
16117 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
16118 versjon 2 av
16119 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
16120 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
16121 faktisk var vedtatt etter
16122 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
16123 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
16124 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
16125 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
16126 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
16127 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
16128 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
16129 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
16130 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
16131 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
16132 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
16133 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
16134 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
16135 lyden.</p>
16136
16137 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
16138 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
16139 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
16140 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
16141 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
16142 mot dette i
16143 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
16144 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
16145
16146 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
16147 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
16148 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
16149 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
16150
16151       </div>
16152       <div class="tags">
16153
16154
16155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16156
16157
16158       </div>
16159     </div>
16160     <div class="padding"></div>
16161
16162     <div class="entry">
16163       <div class="title">
16164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
16165       </div>
16166       <div class="date">
16167         26th June 2009
16168       </div>
16169       <div class="body">
16170         <p>I
16171 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
16172 sin høringsuttalelse</a> til
16173 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
16174 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
16175 de av seg følgende FUD-perle:</p>
16176
16177 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
16178   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
16179   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
16180   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
16181   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
16182   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
16183   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
16184   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
16185   standarder."</blockquote></p>
16186
16187 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
16188 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
16189 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
16190 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
16191 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
16192 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
16193 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
16194
16195 under standardisering via IETF, med
16196 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
16197 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
16198 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
16199 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
16200 jeg ikke finner tegn til at <a
16201 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
16202 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
16203 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
16204 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
16205 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
16206 til FLAC.</p>
16207
16208 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
16209 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
16210 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
16211
16212       </div>
16213       <div class="tags">
16214
16215
16216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16217
16218
16219       </div>
16220     </div>
16221     <div class="padding"></div>
16222
16223     <div class="entry">
16224       <div class="title">
16225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
16226       </div>
16227       <div class="date">
16228         17th June 2009
16229       </div>
16230       <div class="body">
16231         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
16232 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
16233 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
16234 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
16235 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
16236 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
16237 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
16238 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
16239 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
16240 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
16241 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
16242 stemmene har vært oppbevart.</p>
16243
16244 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
16245 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
16246 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
16247 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
16248 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
16249 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
16250 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
16251 innført.</p>
16252
16253 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
16254 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
16255 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
16256 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
16257 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
16258 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
16259 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
16260
16261       </div>
16262       <div class="tags">
16263
16264
16265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16266
16267
16268       </div>
16269     </div>
16270     <div class="padding"></div>
16271
16272     <div class="entry">
16273       <div class="title">
16274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
16275       </div>
16276       <div class="date">
16277         19th May 2009
16278       </div>
16279       <div class="body">
16280         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
16281 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
16282 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
16283 uttalelsene som er kommet inn til
16284 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
16285 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
16286 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
16287 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
16288 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
16289 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
16290 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
16291 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
16292 bidrar positivt.</p>
16293
16294       </div>
16295       <div class="tags">
16296
16297
16298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16299
16300
16301       </div>
16302     </div>
16303     <div class="padding"></div>
16304
16305     <div class="entry">
16306       <div class="title">
16307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
16308       </div>
16309       <div class="date">
16310         17th May 2009
16311       </div>
16312       <div class="body">
16313         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
16314 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
16315 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
16316 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
16317 dager siden kom
16318 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
16319 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
16320 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
16321 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
16322 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
16323
16324 <blockquote>
16325 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
16326 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
16327 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
16328 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
16329 </blockquote>
16330
16331 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
16332 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
16333 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
16334 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
16335 Copyright Treaty Work?</a></p>
16336
16337 <p>Fant lenkene via <a
16338 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
16339 på Slashdot</a>.</p>
16340
16341       </div>
16342       <div class="tags">
16343
16344
16345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16346
16347
16348       </div>
16349     </div>
16350     <div class="padding"></div>
16351
16352     <div class="entry">
16353       <div class="title">
16354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
16355       </div>
16356       <div class="date">
16357         16th May 2009
16358       </div>
16359       <div class="body">
16360         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
16361 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
16362 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
16363 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
16364 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
16365 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
16366 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
16367 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
16368 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
16369 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
16370 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
16371 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
16372 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
16373 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
16374
16375 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
16376 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
16377 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
16378 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
16379 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
16380 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
16381 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
16382 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
16383 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
16384 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
16385 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
16386 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
16387 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
16388 er tilgjengelig i eksporten.</p>
16389
16390 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
16391 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
16392 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
16393 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
16394 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
16395
16396 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
16397 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
16398 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
16399 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
16400 ham.</p>
16401
16402 <p>Høres dette interessant ut, besøk
16403 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
16404 titt.</p>
16405
16406       </div>
16407       <div class="tags">
16408
16409
16410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16411
16412
16413       </div>
16414     </div>
16415     <div class="padding"></div>
16416
16417     <div class="entry">
16418       <div class="title">
16419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
16420       </div>
16421       <div class="date">
16422         16th May 2009
16423       </div>
16424       <div class="body">
16425         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
16426 og
16427 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
16428 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
16429 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
16430 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
16431 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
16432 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
16433 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
16434 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
16435 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
16436 Osloområdet.</p>
16437
16438       </div>
16439       <div class="tags">
16440
16441
16442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
16443
16444
16445       </div>
16446     </div>
16447     <div class="padding"></div>
16448
16449     <div class="entry">
16450       <div class="title">
16451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
16452       </div>
16453       <div class="date">
16454         10th May 2009
16455       </div>
16456       <div class="body">
16457         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
16458 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
16459 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
16460 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
16461 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
16462 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
16463 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
16464 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
16465 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
16466 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
16467 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
16468 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
16469 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
16470 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
16471 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
16472
16473 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
16474 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
16475 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
16476 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
16477 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
16478 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
16479 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
16480 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
16481 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
16482 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
16483 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
16484 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
16485 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
16486 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
16487 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
16488 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
16489 massemarkedet.</p>
16490
16491       </div>
16492       <div class="tags">
16493
16494
16495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16496
16497
16498       </div>
16499     </div>
16500     <div class="padding"></div>
16501
16502     <div class="entry">
16503       <div class="title">
16504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
16505       </div>
16506       <div class="date">
16507          9th May 2009
16508       </div>
16509       <div class="body">
16510         <ul>
16511
16512 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
16513 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
16514 offentligheten.</li>
16515
16516 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
16517 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
16518
16519 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16520 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
16521 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
16522
16523 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
16524 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16525 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
16526
16527 </ul>
16528
16529       </div>
16530       <div class="tags">
16531
16532
16533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16534
16535
16536       </div>
16537     </div>
16538     <div class="padding"></div>
16539
16540     <div class="entry">
16541       <div class="title">
16542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
16543       </div>
16544       <div class="date">
16545          7th May 2009
16546       </div>
16547       <div class="body">
16548         <p>Kom over
16549 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
16550 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
16551 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
16552 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
16553 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
16554 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
16555 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
16556
16557       </div>
16558       <div class="tags">
16559
16560
16561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16562
16563
16564       </div>
16565     </div>
16566     <div class="padding"></div>
16567
16568     <div class="entry">
16569       <div class="title">
16570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
16571       </div>
16572       <div class="date">
16573          2nd May 2009
16574       </div>
16575       <div class="body">
16576         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
16577 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
16578 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
16579 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
16580 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
16581 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
16582 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
16583 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
16584 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
16585 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
16586 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
16587 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
16588 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
16589 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
16590 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
16591 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
16592 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
16593 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
16594 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
16595 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
16596
16597 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
16598 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
16599 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
16600 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
16601 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
16602 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
16603 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
16604 betydelige.</p>
16605
16606       </div>
16607       <div class="tags">
16608
16609
16610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16611
16612
16613       </div>
16614     </div>
16615     <div class="padding"></div>
16616
16617     <div class="entry">
16618       <div class="title">
16619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
16620       </div>
16621       <div class="date">
16622         26th April 2009
16623       </div>
16624       <div class="body">
16625         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
16626 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
16627 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
16628 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
16629 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
16630 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
16631 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
16632 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
16633 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
16634 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
16635 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
16636 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
16637 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
16638 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
16639 I dag er den 70 år.</p>
16640
16641 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
16642 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
16643 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
16644
16645       </div>
16646       <div class="tags">
16647
16648
16649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16650
16651
16652       </div>
16653     </div>
16654     <div class="padding"></div>
16655
16656     <div class="entry">
16657       <div class="title">
16658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
16659       </div>
16660       <div class="date">
16661         24th April 2009
16662       </div>
16663       <div class="body">
16664         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
16665 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
16666 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
16667 ting fra noen år tilbake.</p>
16668
16669 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
16670 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
16671 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
16672 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
16673 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
16674 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
16675 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
16676 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
16677 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
16678 Norge AS</a> og
16679 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
16680 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
16681
16682 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
16683 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
16684 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
16685 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
16686 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
16687 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
16688 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
16689
16690       </div>
16691       <div class="tags">
16692
16693
16694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16695
16696
16697       </div>
16698     </div>
16699     <div class="padding"></div>
16700
16701     <div class="entry">
16702       <div class="title">
16703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
16704       </div>
16705       <div class="date">
16706         23rd April 2009
16707       </div>
16708       <div class="body">
16709         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
16710 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
16711 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
16712 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
16713 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
16714 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
16715
16716 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
16717 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
16718 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
16719 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
16720 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
16721 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
16722 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
16723 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
16724 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
16725 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
16726 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
16727 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
16728 som kunde.</p>
16729
16730 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
16731 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
16732 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
16733 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
16734 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
16735 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
16736 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
16737
16738       </div>
16739       <div class="tags">
16740
16741
16742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16743
16744
16745       </div>
16746     </div>
16747     <div class="padding"></div>
16748
16749     <div class="entry">
16750       <div class="title">
16751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
16752       </div>
16753       <div class="date">
16754         23rd April 2009
16755       </div>
16756       <div class="body">
16757         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
16758 melder</a> at
16759 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
16760 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
16761 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
16762 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
16763 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
16764 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
16765 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
16766 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
16767 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
16768 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
16769 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
16770 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
16771 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
16772 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
16773
16774 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
16775 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
16776 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
16777 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
16778
16779 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
16780 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
16781 fortløpende.</p>
16782
16783
16784       </div>
16785       <div class="tags">
16786
16787
16788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16789
16790
16791       </div>
16792     </div>
16793     <div class="padding"></div>
16794
16795     <div class="entry">
16796       <div class="title">
16797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
16798       </div>
16799       <div class="date">
16800         21st April 2009
16801       </div>
16802       <div class="body">
16803         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
16804 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
16805 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
16806 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
16807 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
16808 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
16809 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
16810 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
16811 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
16812 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
16813 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
16814 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
16815 i Bush-regjeringen.  Les mer i
16816 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
16817 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
16818 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
16819
16820       </div>
16821       <div class="tags">
16822
16823
16824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16825
16826
16827       </div>
16828     </div>
16829     <div class="padding"></div>
16830
16831     <div class="entry">
16832       <div class="title">
16833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
16834       </div>
16835       <div class="date">
16836         17th April 2009
16837       </div>
16838       <div class="body">
16839         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
16840 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
16841 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
16842 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
16843 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
16844 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
16845 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
16846 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
16847 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
16848 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
16849 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
16850 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
16851 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
16852 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
16853 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
16854 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
16855
16856       </div>
16857       <div class="tags">
16858
16859
16860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16861
16862
16863       </div>
16864     </div>
16865     <div class="padding"></div>
16866
16867     <div class="entry">
16868       <div class="title">
16869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
16870       </div>
16871       <div class="date">
16872         12th April 2009
16873       </div>
16874       <div class="body">
16875         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
16876 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
16877 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
16878 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
16879 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
16880 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
16881 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
16882 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
16883 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
16884 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
16885 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
16886
16887 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
16888 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
16889 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
16890 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
16891 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
16892 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
16893 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
16894 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
16895
16896 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
16897 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
16898 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
16899 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
16900 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
16901 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
16902 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
16903 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
16904 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
16905 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
16906 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
16907 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
16908 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
16909 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
16910 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
16911 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
16912 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
16913 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
16914 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
16915 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
16916 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
16917 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
16918 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
16919 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
16920 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
16921 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
16922 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
16923 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
16924 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
16925 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
16926 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
16927 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
16928
16929       </div>
16930       <div class="tags">
16931
16932
16933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16934
16935
16936       </div>
16937     </div>
16938     <div class="padding"></div>
16939
16940     <div class="entry">
16941       <div class="title">
16942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
16943       </div>
16944       <div class="date">
16945         10th April 2009
16946       </div>
16947       <div class="body">
16948         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
16949 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
16950 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
16951 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
16952 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
16953 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
16954 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
16955 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
16956 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
16957
16958 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
16959 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
16960 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
16961 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
16962 rettet mot seg.</p>
16963
16964       </div>
16965       <div class="tags">
16966
16967
16968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16969
16970
16971       </div>
16972     </div>
16973     <div class="padding"></div>
16974
16975     <div class="entry">
16976       <div class="title">
16977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
16978       </div>
16979       <div class="date">
16980         28th March 2009
16981       </div>
16982       <div class="body">
16983         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
16984 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
16985 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
16986 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
16987 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
16988 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
16989 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
16990 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
16991 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
16992 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
16993 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
16994 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
16995 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
16996 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
16997 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
16998 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
16999 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
17000 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
17001 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
17002 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
17003 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
17004 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
17005 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
17006 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
17007 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
17008 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
17009
17010 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
17011 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
17012 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
17013 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
17014 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
17015 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
17016 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
17017 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
17018 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
17019 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
17020 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
17021 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
17022 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
17023 unngå dette dumme.</p>
17024
17025 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
17026 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
17027 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
17028 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
17029 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
17030 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
17031 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
17032 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
17033
17034 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
17035 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
17036 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
17037 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
17038 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
17039 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
17040 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
17041 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
17042 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
17043 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
17044 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
17045 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
17046 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
17047 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
17048 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
17049 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
17050 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
17051 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
17052 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
17053 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
17054 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
17055 den måten.</p>
17056
17057 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
17058 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
17059 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
17060 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
17061 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
17062 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
17063 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
17064 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
17065 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
17066 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
17067 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
17068 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
17069 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
17070 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
17071
17072 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
17073 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
17074 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
17075 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
17076 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
17077 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
17078 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
17079 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
17080 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
17081
17082       </div>
17083       <div class="tags">
17084
17085
17086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17087
17088
17089       </div>
17090     </div>
17091     <div class="padding"></div>
17092
17093     <div class="entry">
17094       <div class="title">
17095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
17096       </div>
17097       <div class="date">
17098         27th March 2009
17099       </div>
17100       <div class="body">
17101         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
17102 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
17103 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
17104 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
17105 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
17106 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
17107 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17108 antagelsene som legges til grunn.</p>
17109
17110 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17111 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
17112 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17113 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17114 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17115 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17116 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
17117 middelalderen.</p>
17118
17119 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17120 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17121 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17122 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17123 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
17124 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17125 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17126 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
17127 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17128 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17129 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17130 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17131 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17132 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17133 dag.</p>
17134
17135 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17136 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17137 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17138 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17139 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
17140 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17141 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17142 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
17143 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17144 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17145 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17146 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
17147 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17148 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
17149 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17150 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17151 og matematikk.</p>
17152
17153 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17154 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17155 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17156 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17157 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17158 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17159 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17160 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17161 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17162 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17163 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17164 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17165 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17166 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
17167 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
17168 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
17169
17170       </div>
17171       <div class="tags">
17172
17173
17174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
17175
17176
17177       </div>
17178     </div>
17179     <div class="padding"></div>
17180
17181     <div class="entry">
17182       <div class="title">
17183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
17184       </div>
17185       <div class="date">
17186         19th March 2009
17187       </div>
17188       <div class="body">
17189         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17190 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17191 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
17192 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17193 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
17194 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17195 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17196 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
17197 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
17198 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17199 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17200 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
17201 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
17202 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17203 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17204 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
17205 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
17206 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
17207 må strammes skikkelig til før første
17208 utskrift.</p>
17209
17210 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
17211 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
17212 limingen, som
17213 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
17214 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
17215 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
17216 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
17217 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
17218 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
17219 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
17220
17221       </div>
17222       <div class="tags">
17223
17224
17225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17226
17227
17228       </div>
17229     </div>
17230     <div class="padding"></div>
17231
17232     <div class="entry">
17233       <div class="title">
17234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
17235       </div>
17236       <div class="date">
17237         15th March 2009
17238       </div>
17239       <div class="body">
17240         <p>Jeg kom over bloggposten
17241 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
17242 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
17243 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
17244 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
17245 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
17246
17247       </div>
17248       <div class="tags">
17249
17250
17251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17252
17253
17254       </div>
17255     </div>
17256     <div class="padding"></div>
17257
17258     <div class="entry">
17259       <div class="title">
17260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
17261       </div>
17262       <div class="date">
17263         13th March 2009
17264       </div>
17265       <div class="body">
17266         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
17267 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
17268 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
17269
17270 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
17271 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
17272 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
17273 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
17274 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
17275 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
17276 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
17277 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
17278 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
17279 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
17280 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
17281 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
17282 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
17283 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
17284
17285 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
17286 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
17287 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
17288 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
17289 publisert offentlig på web.</p>
17290
17291       </div>
17292       <div class="tags">
17293
17294
17295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17296
17297
17298       </div>
17299     </div>
17300     <div class="padding"></div>
17301
17302     <div class="entry">
17303       <div class="title">
17304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
17305       </div>
17306       <div class="date">
17307         12th March 2009
17308       </div>
17309       <div class="body">
17310         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
17311 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
17312 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
17313 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
17314 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
17315 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
17316 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
17317 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
17318 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
17319 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
17320 delen jeg mangler på denne.</p>
17321
17322 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
17323 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
17324 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
17325 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
17326 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
17327 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
17328 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
17329 beskrevet på
17330 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
17331 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
17332 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
17333 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
17334 vha. et Google-søk
17335 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
17336 meg</A> om at en nedgradering
17337 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
17338 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
17339 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
17340 reprap-en kvikner til.</p>
17341
17342       </div>
17343       <div class="tags">
17344
17345
17346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17347
17348
17349       </div>
17350     </div>
17351     <div class="padding"></div>
17352
17353     <div class="entry">
17354       <div class="title">
17355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
17356       </div>
17357       <div class="date">
17358         11th March 2009
17359       </div>
17360       <div class="body">
17361         <p>I går
17362 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
17363 NUUGs videogruppe
17364 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
17365 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
17366 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
17367 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
17368 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
17369 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
17370 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
17371 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
17372 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
17373
17374 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
17375 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
17376 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
17377 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
17378 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
17379 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
17380
17381 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
17382 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
17383 religiøst sludder, fra
17384 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
17385 i jerusalem</a> via
17386 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
17387 vinklede nyheter</a> til
17388 <a
17389 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
17390 retorikk</a>, men også fine
17391 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
17392 om redningsselskapet</a> og
17393 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
17394 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
17395 er
17396
17397 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
17398 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
17399 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
17400
17401       </div>
17402       <div class="tags">
17403
17404
17405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17406
17407
17408       </div>
17409     </div>
17410     <div class="padding"></div>
17411
17412     <div class="entry">
17413       <div class="title">
17414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
17415       </div>
17416       <div class="date">
17417          6th March 2009
17418       </div>
17419       <div class="body">
17420         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
17421 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
17422 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
17423 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
17424 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
17425 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
17426 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
17427 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
17428 i denne sammenhengen.</p>
17429
17430       </div>
17431       <div class="tags">
17432
17433
17434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17435
17436
17437       </div>
17438     </div>
17439     <div class="padding"></div>
17440
17441     <div class="entry">
17442       <div class="title">
17443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
17444       </div>
17445       <div class="date">
17446          5th March 2009
17447       </div>
17448       <div class="body">
17449         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
17450 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17451 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
17452 å dømme blir det disse 9:</p>
17453
17454 <ul>
17455
17456 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
17457   Jon "maddog" Hall</li>
17458 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
17459 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
17460   technology used" med Andy Allan </li>
17461 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
17462 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
17463 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
17464 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
17465   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
17466   JavaBin-miljøet</li>
17467 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
17468 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
17469   Trachtenberg</li>
17470
17471 </ul>
17472
17473 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
17474 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
17475 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
17476 stort.</p>
17477
17478       </div>
17479       <div class="tags">
17480
17481
17482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17483
17484
17485       </div>
17486     </div>
17487     <div class="padding"></div>
17488
17489     <div class="entry">
17490       <div class="title">
17491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
17492       </div>
17493       <div class="date">
17494         15th February 2009
17495       </div>
17496       <div class="body">
17497         <p>I regi av
17498 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
17499 startet på
17500 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
17501 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
17502 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
17503 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
17504 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
17505 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
17506 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
17507 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
17508 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
17509 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
17510 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
17511 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
17512 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
17513 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
17514 automatisk over i spesialkartet.</p>
17515
17516       </div>
17517       <div class="tags">
17518
17519
17520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17521
17522
17523       </div>
17524     </div>
17525     <div class="padding"></div>
17526
17527     <div class="entry">
17528       <div class="title">
17529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
17530       </div>
17531       <div class="date">
17532         15th February 2009
17533       </div>
17534       <div class="body">
17535         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
17536 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
17537 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
17538 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
17539 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
17540 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
17541 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
17542 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
17543 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
17544 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
17545 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
17546 <tt>insserv</tt>.</p>
17547
17548       </div>
17549       <div class="tags">
17550
17551
17552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17553
17554
17555       </div>
17556     </div>
17557     <div class="padding"></div>
17558
17559     <div class="entry">
17560       <div class="title">
17561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
17562       </div>
17563       <div class="date">
17564         11th February 2009
17565       </div>
17566       <div class="body">
17567         <p>Jeg ble glad for å se under
17568 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
17569 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
17570 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
17571 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
17572 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
17573 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
17574 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
17575 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
17576 webserver og komprimert.</p>
17577
17578       </div>
17579       <div class="tags">
17580
17581
17582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17583
17584
17585       </div>
17586     </div>
17587     <div class="padding"></div>
17588
17589     <div class="entry">
17590       <div class="title">
17591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
17592       </div>
17593       <div class="date">
17594          3rd February 2009
17595       </div>
17596       <div class="body">
17597         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
17598 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
17599 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
17600 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
17601 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
17602 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
17603 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
17604 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
17605
17606 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
17607 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
17608 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
17609 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
17610 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
17611 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
17612
17613 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
17614 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
17615 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
17616
17617 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
17618 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
17619 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
17620 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
17621 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
17622
17623 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
17624 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
17625 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
17626 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
17627 arbeidet.</p>
17628
17629       </div>
17630       <div class="tags">
17631
17632
17633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17634
17635
17636       </div>
17637     </div>
17638     <div class="padding"></div>
17639
17640     <div class="entry">
17641       <div class="title">
17642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
17643       </div>
17644       <div class="date">
17645          1st February 2009
17646       </div>
17647       <div class="body">
17648         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
17649 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
17650 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
17651 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
17652 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
17653 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
17654 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
17655 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
17656 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
17657 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
17658 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
17659 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
17660 nå får vi se om noen er enig.</p>
17661
17662       </div>
17663       <div class="tags">
17664
17665
17666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17667
17668
17669       </div>
17670     </div>
17671     <div class="padding"></div>
17672
17673     <div class="entry">
17674       <div class="title">
17675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
17676       </div>
17677       <div class="date">
17678          1st February 2009
17679       </div>
17680       <div class="body">
17681         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
17682 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
17683 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
17684 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
17685 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
17686 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
17687 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
17688 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
17689
17690 <p>I dag kom jeg over
17691 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
17692 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
17693 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
17694 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
17695 forteller videre at noen jobber med å skrive
17696 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
17697 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
17698 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
17699 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
17700 forretningshemmeligheter framover.</p>
17701
17702       </div>
17703       <div class="tags">
17704
17705
17706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17707
17708
17709       </div>
17710     </div>
17711     <div class="padding"></div>
17712
17713     <div class="entry">
17714       <div class="title">
17715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
17716       </div>
17717       <div class="date">
17718         31st January 2009
17719       </div>
17720       <div class="body">
17721         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
17722 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
17723 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
17724 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
17725 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
17726 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
17727 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
17728
17729 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
17730 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
17731 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
17732 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
17733 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
17734 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
17735
17736 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
17737 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
17738 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
17739 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
17740 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
17741 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
17742 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
17743 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
17744
17745 <blockquote>
17746 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
17747
17748 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
17749 som følger:</p>
17750 <ul>
17751 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
17752 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
17753 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
17754 tid.</li>
17755 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
17756 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
17757 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
17758 å delta.</li>
17759 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
17760 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
17761 bruke den uten begresninger.</li>
17762 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
17763 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
17764 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
17765 </ul>
17766 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
17767 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
17768 produkter basert på standarden.</p>
17769 </blockquote>
17770
17771 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
17772
17773       </div>
17774       <div class="tags">
17775
17776
17777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17778
17779
17780       </div>
17781     </div>
17782     <div class="padding"></div>
17783
17784     <div class="entry">
17785       <div class="title">
17786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
17787       </div>
17788       <div class="date">
17789         24th January 2009
17790       </div>
17791       <div class="body">
17792         <p>Kom over
17793 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
17794 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
17795 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
17796 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
17797 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
17798 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
17799 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
17800 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
17801
17802 <p>Innlegget minner meg på
17803 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
17804 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
17805 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
17806 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
17807 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
17808 og
17809 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
17810 oppløsning.</p>
17811
17812       </div>
17813       <div class="tags">
17814
17815
17816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17817
17818
17819       </div>
17820     </div>
17821     <div class="padding"></div>
17822
17823     <div class="entry">
17824       <div class="title">
17825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
17826       </div>
17827       <div class="date">
17828         22nd January 2009
17829       </div>
17830       <div class="body">
17831         <p>I går publiserte
17832 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
17833 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
17834 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
17835 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
17836 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
17837 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
17838 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
17839
17840 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
17841 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
17842 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
17843 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
17844
17845       </div>
17846       <div class="tags">
17847
17848
17849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17850
17851
17852       </div>
17853     </div>
17854     <div class="padding"></div>
17855
17856     <div class="entry">
17857       <div class="title">
17858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
17859       </div>
17860       <div class="date">
17861         22nd January 2009
17862       </div>
17863       <div class="body">
17864         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
17865 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
17866 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
17867 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
17868 var involvert i
17869 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
17870 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
17871 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
17872 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
17873 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
17874 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
17875 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
17876 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
17877 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
17878 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
17879 opphavsrettsloven.</p>
17880
17881 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
17882 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
17883 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
17884 slike lesere.</p>
17885
17886 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
17887 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
17888 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
17889 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
17890 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
17891 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
17892 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
17893 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
17894 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
17895 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
17896 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
17897 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
17898 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
17899
17900 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
17901 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
17902 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
17903 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
17904 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
17905 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
17906 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
17907 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
17908 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
17909 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
17910 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
17911 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
17912 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
17913 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
17914 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
17915 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
17916 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
17917
17918 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
17919 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
17920 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
17921 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
17922 innholdet hvis de endres):</p>
17923
17924 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
17925 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
17926 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
17927 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
17928 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
17929 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
17930 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
17931 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
17932 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
17933 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
17934 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
17935 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
17936 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
17937 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
17938 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
17939 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
17940
17941 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
17942 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
17943 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
17944 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
17945 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
17946 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
17947 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
17948 strid med kriteriene for Free Software
17949 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
17950 av FSF</a>,
17951 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
17952 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
17953 publisert i
17954 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
17955 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
17956 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
17957 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
17958 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
17959 og endrer på betingelsene.</p>
17960
17961 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
17962 har siden jeg skrev denne teksten endret
17963 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
17964 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
17965 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
17966 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
17967 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
17968 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
17969 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
17970 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
17971 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
17972 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
17973 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
17974 database.</p>
17975
17976       </div>
17977       <div class="tags">
17978
17979
17980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17981
17982
17983       </div>
17984     </div>
17985     <div class="padding"></div>
17986
17987     <div class="entry">
17988       <div class="title">
17989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
17990       </div>
17991       <div class="date">
17992         15th January 2009
17993       </div>
17994       <div class="body">
17995         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
17996 med en norsk utgave av
17997 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
17998 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
17999 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
18000 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
18001 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
18002 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
18003 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
18004 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
18005 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
18006 til ny funksjonalitet.
18007 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
18008 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
18009 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
18010 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
18011 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
18012 med dem.  Dette blir bra.</p>
18013
18014       </div>
18015       <div class="tags">
18016
18017
18018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18019
18020
18021       </div>
18022     </div>
18023     <div class="padding"></div>
18024
18025     <div class="entry">
18026       <div class="title">
18027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
18028       </div>
18029       <div class="date">
18030          8th January 2009
18031       </div>
18032       <div class="body">
18033         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
18034 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
18035 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
18036 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
18037 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
18038 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
18039 er skammelig.</p>
18040
18041 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
18042 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
18043 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
18044 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
18045 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
18046 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
18047 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
18048 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
18049 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
18050 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
18051 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
18052 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
18053 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
18054 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
18055
18056 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
18057 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
18058 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
18059 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
18060 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
18061 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
18062 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
18063 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
18064 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
18065 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
18066 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
18067 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
18068 motsatte er bevist.</p>
18069
18070 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
18071 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
18072 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
18073 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
18074 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
18075 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
18076 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
18077 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
18078 gangen.</p>
18079
18080 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
18081 kontanter for noen dager siden.</p>
18082
18083       </div>
18084       <div class="tags">
18085
18086
18087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18088
18089
18090       </div>
18091     </div>
18092     <div class="padding"></div>
18093
18094     <div class="entry">
18095       <div class="title">
18096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
18097       </div>
18098       <div class="date">
18099          2nd January 2009
18100       </div>
18101       <div class="body">
18102         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18103 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18104 i dag.</p>
18105
18106 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
18107 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
18108 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
18109 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
18110 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
18111 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
18112 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
18113 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
18114 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
18115 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
18116 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
18117
18118 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
18119 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
18120 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
18121 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
18122 bidra med sin kompetanse. :)</p>
18123
18124 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18125 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18126 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
18127 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18128 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
18129 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18130 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18131 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
18132 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18133 når rammen begynner å ta form.</p>
18134
18135 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
18136 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18137 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
18138 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18139 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
18140 påstår det skulle skje i 2008.</p>
18141
18142       </div>
18143       <div class="tags">
18144
18145
18146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18147
18148
18149       </div>
18150     </div>
18151     <div class="padding"></div>
18152
18153     <div class="entry">
18154       <div class="title">
18155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
18156       </div>
18157       <div class="date">
18158         26th December 2008
18159       </div>
18160       <div class="body">
18161         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18162 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
18163 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18164 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18165 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18166 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18167 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
18168 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18169 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18170 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18171 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
18172 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
18173 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18174 Kleveland laget i sin tid.</p>
18175
18176 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18177 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
18178 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
18179 og
18180 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
18181 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18182 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18183 stavekontrollen.</p>
18184
18185       </div>
18186       <div class="tags">
18187
18188
18189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
18190
18191
18192       </div>
18193     </div>
18194     <div class="padding"></div>
18195
18196     <div class="entry">
18197       <div class="title">
18198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
18199       </div>
18200       <div class="date">
18201         17th December 2008
18202       </div>
18203       <div class="body">
18204         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
18205 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
18206 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
18207 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18208 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
18209 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
18210 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
18211 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
18212 kildekoden er tilgjengelig fra
18213 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
18214 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
18215 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
18216 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
18217 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
18218 "egenutviklet" prosjekt.</p>
18219
18220 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
18221 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
18222 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
18223 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
18224 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
18225 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
18226 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
18227 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
18228 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
18229 <pre><blockquote>&lt;object
18230   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
18231   width="100%"
18232   height="100%"
18233 &gt;</blockquote></pre></p>
18234
18235 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
18236 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
18237 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
18238 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
18239 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
18240 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
18241 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
18242 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
18243 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
18244 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
18245 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
18246
18247 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
18248 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
18249 Eclipse-utvidelse i
18250 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
18251 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
18252 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
18253 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
18254 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
18255 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
18256 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
18257 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
18258 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
18259 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
18260 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
18261 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
18262 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
18263
18264 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
18265 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
18266 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
18267 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
18268 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
18269 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
18270 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
18271 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
18272 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
18273 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
18274 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
18275 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
18276 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
18277 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
18278 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
18279 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
18280 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
18281
18282       </div>
18283       <div class="tags">
18284
18285
18286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18287
18288
18289       </div>
18290     </div>
18291     <div class="padding"></div>
18292
18293     <div class="entry">
18294       <div class="title">
18295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
18296       </div>
18297       <div class="date">
18298         16th December 2008
18299       </div>
18300       <div class="body">
18301         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
18302 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
18303 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
18304 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
18305 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
18306 bedre denne gangen.</p>
18307
18308 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18309 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18310 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
18311 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
18312 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
18313 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
18314 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
18315 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
18316 jul.</p>
18317
18318       </div>
18319       <div class="tags">
18320
18321
18322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18323
18324
18325       </div>
18326     </div>
18327     <div class="padding"></div>
18328
18329     <div class="entry">
18330       <div class="title">
18331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
18332       </div>
18333       <div class="date">
18334          9th December 2008
18335       </div>
18336       <div class="body">
18337         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
18338 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
18339 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
18340 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
18341
18342 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
18343 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
18344 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
18345 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
18346 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
18347 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
18348 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
18349 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
18350 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
18351 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
18352 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
18353 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
18354
18355       </div>
18356       <div class="tags">
18357
18358
18359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18360
18361
18362       </div>
18363     </div>
18364     <div class="padding"></div>
18365
18366     <div class="entry">
18367       <div class="title">
18368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
18369       </div>
18370       <div class="date">
18371          2nd December 2008
18372       </div>
18373       <div class="body">
18374         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
18375 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
18376 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
18377 dager, hvis alt går bra.</p>
18378
18379 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
18380 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
18381 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
18382 bort første pakke.</p>
18383
18384       </div>
18385       <div class="tags">
18386
18387
18388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18389
18390
18391       </div>
18392     </div>
18393     <div class="padding"></div>
18394
18395     <div class="entry">
18396       <div class="title">
18397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
18398       </div>
18399       <div class="date">
18400         27th November 2008
18401       </div>
18402       <div class="body">
18403         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
18404 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
18405 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
18406 håpe det går bedre denne gangen.</p>
18407
18408 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
18409 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
18410 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18411 2009</a> i april, så er det greit.</p>
18412
18413       </div>
18414       <div class="tags">
18415
18416
18417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18418
18419
18420       </div>
18421     </div>
18422     <div class="padding"></div>
18423
18424     <div class="entry">
18425       <div class="title">
18426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
18427       </div>
18428       <div class="date">
18429         26th November 2008
18430       </div>
18431       <div class="body">
18432         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
18433 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
18434 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
18435 minnet meg på prosjektet Aros.
18436 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
18437 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
18438 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
18439 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
18440 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
18441
18442       </div>
18443       <div class="tags">
18444
18445
18446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18447
18448
18449       </div>
18450     </div>
18451     <div class="padding"></div>
18452
18453     <div class="entry">
18454       <div class="title">
18455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
18456       </div>
18457       <div class="date">
18458         24th November 2008
18459       </div>
18460       <div class="body">
18461         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
18462 å få min replikator på plass, har jeg som del av
18463 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
18464 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
18465 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
18466 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
18467 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
18468 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
18469 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
18470 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
18471 hjemmelagede utgaven. :)</p>
18472
18473 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
18474 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
18475 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
18476 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
18477 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
18478 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
18479 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
18480 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
18481 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
18482
18483       </div>
18484       <div class="tags">
18485
18486
18487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18488
18489
18490       </div>
18491     </div>
18492     <div class="padding"></div>
18493
18494     <div class="entry">
18495       <div class="title">
18496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
18497       </div>
18498       <div class="date">
18499          4th November 2008
18500       </div>
18501       <div class="body">
18502         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
18503 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
18504 forsøk.</p>
18505
18506       </div>
18507       <div class="tags">
18508
18509
18510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
18511
18512
18513       </div>
18514     </div>
18515     <div class="padding"></div>
18516
18517     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
18518     <div id="sidebar">
18519
18520
18521
18522 <h2>Archive</h2>
18523 <ul>
18524
18525 <li>2014
18526 <ul>
18527
18528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
18529
18530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
18531
18532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
18533
18534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (6)</a></li>
18535
18536 </ul></li>
18537
18538 <li>2013
18539 <ul>
18540
18541 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
18542
18543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
18544
18545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
18546
18547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
18548
18549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
18550
18551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
18552
18553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
18554
18555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
18556
18557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
18558
18559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
18560
18561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
18562
18563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
18564
18565 </ul></li>
18566
18567 <li>2012
18568 <ul>
18569
18570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
18571
18572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
18573
18574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
18575
18576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
18577
18578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
18579
18580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
18581
18582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
18583
18584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
18585
18586 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
18587
18588 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
18589
18590 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
18591
18592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
18593
18594 </ul></li>
18595
18596 <li>2011
18597 <ul>
18598
18599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
18600
18601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
18602
18603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
18604
18605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
18606
18607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
18608
18609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
18610
18611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
18612
18613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
18614
18615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
18616
18617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
18618
18619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
18620
18621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
18622
18623 </ul></li>
18624
18625 <li>2010
18626 <ul>
18627
18628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
18629
18630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
18631
18632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
18633
18634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
18635
18636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
18637
18638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
18639
18640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
18641
18642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
18643
18644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
18645
18646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
18647
18648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
18649
18650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
18651
18652 </ul></li>
18653
18654 <li>2009
18655 <ul>
18656
18657 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
18658
18659 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
18660
18661 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
18662
18663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
18664
18665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
18666
18667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
18668
18669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
18670
18671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
18672
18673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
18674
18675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
18676
18677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
18678
18679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
18680
18681 </ul></li>
18682
18683 <li>2008
18684 <ul>
18685
18686 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
18687
18688 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
18689
18690 </ul></li>
18691
18692 </ul>
18693
18694
18695
18696 <h2>Tags</h2>
18697 <ul>
18698
18699  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
18700
18701  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
18702
18703  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
18704
18705  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
18706
18707  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
18708
18709  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
18710
18711  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
18712
18713  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
18714
18715  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (98)</a></li>
18716
18717  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (146)</a></li>
18718
18719  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
18720
18721  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
18722
18723  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
18724
18725  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
18726
18727  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (245)</a></li>
18728
18729  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
18730
18731  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
18732
18733  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
18734
18735  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (8)</a></li>
18736
18737  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
18738
18739  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (40)</a></li>
18740
18741  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (8)</a></li>
18742
18743  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
18744
18745  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
18746
18747  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (7)</a></li>
18748
18749  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
18750
18751  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
18752
18753  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (26)</a></li>
18754
18755  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (245)</a></li>
18756
18757  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (162)</a></li>
18758
18759  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
18760
18761  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
18762
18763  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (46)</a></li>
18764
18765  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (72)</a></li>
18766
18767  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
18768
18769  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
18770
18771  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
18772
18773  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
18774
18775  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
18776
18777  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
18778
18779  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
18780
18781  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
18782
18783  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (40)</a></li>
18784
18785  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
18786
18787  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
18788
18789  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (44)</a></li>
18790
18791  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
18792
18793  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
18794
18795  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (25)</a></li>
18796
18797  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
18798
18799  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
18800
18801  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (40)</a></li>
18802
18803  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
18804
18805  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (30)</a></li>
18806
18807 </ul>
18808
18809
18810     </div>
18811     <p style="text-align: right">
18812  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
18813 </p>
18814
18815   </body>
18816 </html>