blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "intervju".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Victor_Ni_u.html">Debian Edu interview: Victor Nițu</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         17th June 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
  32 Skolelinux</a> distribution have users and contributors all around the
  33 globe.  And a while back, an enterprising young man showed up on
  34 <a href="irc://irc.debian.org/%23debian-edu">our IRC channel
  35 #debian-edu</a> and started asking questions about how Debian Edu
  36 worked.  We answered as good as we could, and even convinced him to
  37 help us with translations.  And today I managed to get an interview
  38 with him, to learn more about him.</p>
  39
  40 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  41
  42 <p>I'm a 25 year old free software enthusiast, living in Romania,
  43 which is also my country of origin. Back in 2009, at a New Year's Eve
  44 party, I had a very nice <strike>beer</strike> discussion with a
  45 friend, when we realized we have no organised Debian community in our
  46 country. A few days later, we put together the infrastructure for such
  47 community and even gathered a nice Debian-ish crowd. Since then, I
  48 began my quest as a free software hacker and activist and I am
  49 constantly trying to cover as much ground as possible on that
  50 field.</p>
  51
  52 <p>A few years ago I founded a small web development company, which
  53 provided me the flexible schedule I needed so much for my
  54 activities. For the last 13 months, I have been the Technical Director
  55 of <a href="http://ceata.org/">Fundația Ceata</a>, which is a free
  56 software activist organisation endorsed by the FSF and the FSFE, and
  57 the only one we have in our country.</p>
  58
  59 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
  60 project?</strong></p>
  61
  62 <p>The idea of participating in the Debian Edu project was a surprise
  63 even to me, since I never used it before I began getting involved in
  64 it. This year I had a great opportunity to deliver a talk on
  65 educational software, and I knew immediately where to look. It was a
  66 love at first sight, since I was previously involved with some of the
  67 technologies the project incorporates, and I rapidly found a lot of
  68 ways to contribute.</p>
  69
  70 <p>My first contributions consisted in translating the installer and
  71 configuration dialogs, then I found some bugs to squash (I still
  72 haven't fixed them yet though), and I even got my eyes on some other
  73 areas where I can prove myself helpful. Since the appetite for free
  74 software in my country is pretty low, I'll be happy to be the first
  75 one around here advocating for the project's adoption in educational
  76 environments, and maybe even get my hands dirty in creating a flavour
  77 for our own needs. I am not used to make very advanced plannings, so
  78 from now on, time will tell what I'll be doing next, but I think I
  79 have a pretty consistent starting point.</p>
  80
  81 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
  82 Edu?</strong></p>
  83
  84 <p>Not a long time ago, I was in the position of configuring and
  85 maintaining a LDAP server on some Debian derivative, and I must say it
  86 took me a while. A long time ago, I was maintaining a bigger
  87 Samba-powered infrastructure, and I must say I spent quite a lot of
  88 time on it. I have similar stories about many of the services included
  89 with Skolelinux, and the main advantage I see about it is the
  90 out-of-the box availability of them, making it quite competitive when
  91 it comes to managing a school's network, for example.</p>
  92
  93 <p>Of course, there is more to say about Skolelinux than the
  94 availability of the software included, its flexibility in various
  95 scenarios is something I can't wait to experiment "into the wild" (I
  96 only played with virtual machines so far). And I am sure there is a
  97 lot more I haven't discovered yet about it, being so new within the
  98 project.</p>
  99
 100 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
 101 Edu?</strong></p>
 102
 103 <p>As usual, when it comes to Debian Blends, I see as the biggest
 104 disadvantage the lack of a numerous team dedicated to the
 105 project. Every day I see the same names in the changelogs, and I have
 106 a constantly fear of the bus factor in this story.  I'd like to see
 107 Debian Edu advertised more as an entry point into the Debian
 108 ecosystem, especially amongst newcomers and students. IMHO there are a
 109 lot low-hanging fruits in terms of bug squashing, and enough
 110 opportunities to get the feeling of the Debian Project's dynamics. Not
 111 to mention it's a very fun blend to work on!</p>
 112
 113 <p>Derived from the previous statement, is the delay in catching up
 114 with the main Debian release and documentation. This is common though
 115 to all blends and derivatives, but it's an issue we can all work
 116 on.</p>
 117
 118 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 119
 120 <p>I can hardly imagine myself spending a day without Vim, since my
 121 daily routine covers writing code and hacking configuration files. I
 122 am a fan of the Awesome window manager (but I also like the
 123 Enlightenment project a lot!),
 124 <a href="http://www.claws-mail.org/‎">Claws Mail</a> due to its ease of
 125 use and very configurable behaviour. Recently I fell in love with
 126 <a href="https://launchpad.net/redshift">Redshift</a>, which helps me
 127 get through the night without headaches. Of course, there is much more
 128 stuff in this bag, but I'll need a blog on my own for doing this!</p>
 129
 130 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 131 get schools to use free software?</strong></p>
 132
 133 <p>Well, on this field, I cannot do much more than experiment right
 134 now. So, being far from having a recipe for success, I can only assume
 135 that:</p>
 136
 137 <ul>
 138
 139 <li>schools would like to get rid of proprietary software</li>
 140
 141 <li>students will love the openness of the system, and will want to
 142     experiment with it - maybe we need to harvest the native curiosity
 143     of teenagers more?</li>
 144
 145 <li>there is no "right one" when it comes to strategies, but it would
 146     be useful to have some success stories published somewhere, so
 147     other can get some inspiration from them (I know I'd promote
 148     them!)</li>
 149
 150 <li>more active promotion - talks, conferences, even small school
 151     lectures can do magical things if they encounter at least one
 152     person interested. Who knows who that person might be? ;-)</li>
 153
 154 </ul>
 155
 156 <p>I also see some problems in getting Skolelinux into schools; for
 157 example, in our country we have a great deal of corruption issues, so
 158 it might be hard(er) to fight against proprietary solutions. Also,
 159 people who relied on commercial software for all their lives, would be
 160 very hard to convert against their will.</p>
 161
 162       </div>
 163       <div class="tags">
 164
 165
 166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 167
 168
 169       </div>
 170     </div>
 171     <div class="padding"></div>
 172
 173     <div class="entry">
 174       <div class="title">
 175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jonathan_Carter.html">Debian Edu interview: Jonathan Carter</a>
 176       </div>
 177       <div class="date">
 178         12th June 2013
 179       </div>
 180       <div class="body">
 181         <p>There is a certain cross-over between the
 182 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux
 183 project</a> and <a href="http://www.edubuntu.org/">the Edubuntu
 184 project</a>, and for example the LTSP packages in Debian are a joint
 185 effort between the projects.  One person with a foot in both camps is
 186 Jonathan Carter, which I am now happy to present to you.</p>
 187
 188 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 189
 190 <p>I'm a South-African free software geek who lives in Cape Town. My
 191 days vary quite a bit since I'm involved in too many things. As I'm
 192 getting older I'm learning how to focus a bit more :)</p>
 193
 194 <p>I'm also an Edubuntu contributor and I love when there are
 195 opportunities for the Edubuntu and Debian Edu projects to benefit from
 196 each other.</p>
 197
 198 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
 199 project?</strong></p>
 200
 201 <p>I've been somewhat familiar with the project before, but I think my
 202 first direct exposure to the project was when I met Petter
 203 [Reinholdtsen] and Knut [Yrvin] at the Edubuntu summit in 2005 in
 204 London. They provided great feedback that helped the bootstrapping of
 205 Edubuntu. Back then Edubuntu (and even Ubuntu) was still very new and
 206 it was great getting input from people who have been around longer. I
 207 was also still very excitable and said yes to everything and to this
 208 day I have a big todo list backlog that I'm catching up with. I think
 209 over the years the relationship between Edubuntu and Debian-Edu has
 210 been gradually improving, although I think there's a lot that we could
 211 still improve on in terms of working together on packages. I'm sure
 212 we'll get there one day.</p>
 213
 214 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
 215 Edu?</strong></p>
 216
 217 <p>Debian itself already has so many advantages. I could go on about
 218 it for pages, but in essence I love that it's a very honest project
 219 that puts its users first with no hidden agendas and also produces
 220 very high quality work.</p>
 221
 222 <p>I think the advantage of Debian Edu is that it makes many common
 223 set-up tasks simpler so that administrators can get up and running
 224 with a lot less effort and frustration. At the same time I think it
 225 helps to standardise installations in schools so that it's easier for
 226 community members and commercial suppliers to support.</p>
 227
 228 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
 229 Edu?</strong></p>
 230
 231 <p>I had to re-type this one a few times because I'm trying to
 232 separate "disadvantages" from "areas that need improvement" (which is
 233 what I originally rambled on about)</p>
 234
 235 <p>The biggest disadvantage I can think of is lack of manpower. The
 236 project could do so much more if there were more good contributors. I
 237 think some of the problems are external too. Free software and free
 238 content in education is a no-brainer but it takes some time to catch
 239 on. When you've been working with the same proprietary eco-system for
 240 years and have gotten used to it, it can be hard to adjust to some
 241 concepts in the free software world. It would be nice if there were
 242 more Debian Edu consultants across the world. I'd love to be one
 243 myself but I'm already so over-committed that it's just not possible
 244 currently.</p>
 245
 246 <p>I think the best short-term solution to that large-scale problem is
 247 for schools to be pro-active and share their experiences and grow
 248 their skills in-house. I'm often saddened to see how much money
 249 educational institutions spend on 3rd party solutions that they don't
 250 have access to after the service has ended and they could've gotten so
 251 much more value otherwise by being more self-sustainable and
 252 autonomous.</p>
 253
 254 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 255
 256 <p>My main laptop dual-boots between Debian and Windows 7. I was
 257 Windows free for years but started dual-booting again last year for
 258 some games which help me focus and relax (Starcraft II in
 259 particular). Gaming support on Linux is improving in leaps and bounds
 260 so I suppose I'll soon be able to regain that disk space :)</p>
 261
 262 <p>Besides that I rely on Icedove, Chromium, Terminator, Byobu, irssi,
 263 git, Tomboy, KVM, VLC and LibreOffice. Recently I've been torn on
 264 which desktop environment I like and I'm taking some refuge in Xfce
 265 while I figure that out. I like tools that keep things simple. I enjoy
 266 Python and shell scripting. I went to an Arduino workshop recently and
 267 it was awesome seeing how easy and simple the IDE software was to get
 268 up and running in Debian compared to the users running Windows and OS
 269 X.</p>
 270
 271 <p>I also use mc which some people frown upon slightly. I got used to
 272 using Norton Commander in the early 90's and it stuck (I think the
 273 people who sneer at it is just jealous that they don't know how to use
 274 it :p)
 275
 276 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 277 get schools to use free software?</strong></p>
 278
 279 <p>I think trying to force it is unproductive. I also think that in
 280 many cases it's appropriate for schools to use non-free systems and I
 281 don't think that there's any particular moral or ethical problem with
 282 that.</p>
 283
 284 <p>I do think though that free software can already solve so so many
 285 problems in educational institutions and it's just a shame not taking
 286 advantage of that.</p>
 287
 288 <p>I also think that some curricula need serious review. For example,
 289 some areas of the world rely heavily on very specific versions of MS
 290 Office, teaching students to parrot menu items instead of learning the
 291 general concepts. I think that's very unproductive because firstly, MS
 292 Office's interface changes drastically every few years and on top of
 293 that it also locks in a generation to a product that might not be the
 294 best solution for them.</p>
 295
 296 <p>To answer your question, I believe that the right strategy is to
 297 educate and inform, giving someone the information they require to
 298 make a decision that would work for them.</p>
 299
 300       </div>
 301       <div class="tags">
 302
 303
 304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 305
 306
 307       </div>
 308     </div>
 309     <div class="padding"></div>
 310
 311     <div class="entry">
 312       <div class="title">
 313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__C_dric_Boutillier.html">Debian Edu interview: Cédric Boutillier</a>
 314       </div>
 315       <div class="date">
 316          4th June 2013
 317       </div>
 318       <div class="body">
 319         <p>It has been a while since my last English
 320 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 321 interview last November.  But the developers and translators are still
 322 pulling along to get the Wheezy based release out the door, and this
 323 time I managed to get an interview from one of the French translators
 324 in the project, Cédric Boutillier.</p>
 325
 326 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 327
 328 <p>I am 34 year old. I live near Paris, France. I am an assistant
 329 professor in probability theory. I spend my daytime teaching
 330 mathematics at the university and doing fundamental research in
 331 probability in connexion with combinatorics and statistical physics.</p>
 332
 333 <p>I have been involved in the Debian project for a couple of years
 334 and became Debian Developer a few months ago. I am working on Ruby
 335 packaging, publicity and translation.</p>
 336
 337 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
 338 project?</strong></p>
 339
 340 <p>I came to the Debian Edu project after a call for translation of
 341 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals">the
 342 Debian Edu manual</a> for the release of Debian Edu Squeeze. Since
 343 then, I have been working on updating the French translation of the
 344 manual.
 345
 346 <p>I had the opportunity to make an installation of Debian Edu in a
 347 virtual machine when I was preparing localised version of some screen
 348 shots for the manual. I was amazed to see it worked out of the box and
 349 how comprehensive the list of software installed by default was.</p>
 350
 351 <p>What amazed me was the complete network infrastructure directly
 352 ready to use, which can and the nice administration interface provided
 353 by <a href="https://oss.gonicus.de/labs/gosa/">GOsa²</a>.  What pleased
 354 me also was the fact that among the software installed by default,
 355 there were many "traditional" educative software to learn languages,
 356 to count, to program... but also software to develop creativity and
 357 artistic skills with music (<a href="http://ardour.org/">Ardour</a>,
 358 <a href="http://audacity.sourceforge.net/">Audacity</a>) and
 359 movies/animation (I was especially thinking of
 360 <a href="http://linuxstopmotion.sourceforge.net/">Stopmotion</a>).</p>
 361
 362 <p>I am following the development of Debian Edu and am hanging out on
 363 <a href="irc://irc.debian.org/%23debian-edu">#debian-edu</a>.
 364 Unfortunately, I don't much time to get more involved in this
 365 beautiful project.</p>
 366
 367 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
 368 Edu?</strong></p>
 369
 370 <p>For me, the main advantages of Skolelinux/Debian Edu are its
 371 community of experts and its precise documentation, as well as the
 372 fact that it provides a solution ready to use.</p>
 373
 374 <p>I would add also the fact that it is based on the rock solid Debian
 375 distribution, which ensures stability and provides a huge collection
 376 of educational free software.</p>
 377
 378 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
 379 Edu?</strong></p>
 380
 381 <p>Maybe the lack of manpower to do lobbying on the
 382 project. Sometimes, people who need to take decisions concerning IT do
 383 not have all the elements to evaluate properly free software
 384 solutions. The fact that support by a company may be difficult to find
 385 is probably a problem if the school does not have IT personnel.</p>
 386
 387 <p>One can find support from a company by looking at
 388 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">the
 389 wiki dokumentation</a>, where some countries already have a number of
 390 companies providing support for Debian Edu, like Germany or
 391 Norway. This list is easy to find readily from the manual. However,
 392 for other countries, like France, the list is empty. I guess that
 393 consultants proposing support for Debian would be able to provide some
 394 support for Debian Edu as well.</p>
 395
 396 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 397
 398 <p>I am using the KDE Plasma Desktop. But the pieces of software I use
 399 most runs in a terminal: Mutt and OfflineIMAP for emails, latex for
 400 scientific documents, mpd for music. VIM is my editor of choice.  I am
 401 also using the mathematical software
 402 <a href="http://www.scilab.org/en/scilab/about‎">Scilab</a> and
 403 <a href="http://www.sagemath.org/index.html‎">Sage</a> (built from
 404 source as not completely packaged for Debian, yet).
 405
 406 <p><strong>Do you have any suggestions for teachers interested in
 407 using the free software in Debian to teach mathematics and
 408 statistics?</strong></p>
 409
 410 <p>I do not have any "nice" recommendations for statistics. At our
 411 university, we use both <a href="http://www.r-project.org/‎">R</a> and
 412 Scilab to teach statistics and probabilistic simulations. For
 413 geometry, there are nice programs:</p>
 414
 415 <ul>
 416
 417 <li><a href="http://www.drgeo.eu/">drgeo</a> and
 418 <a href="http://edu.kde.org/applications/all/kig‎">kig</a> to do
 419 constructions in planar geometry
 420
 421 <li><a href="http://www.geom.uiuc.edu/software/download/kali.html">kali</a>
 422 to discover symmetry groups (the so-called wallpapers and frieze
 423 groups), although the interface looks a bit old.</li>
 424
 425 </ul>
 426
 427 <p>I like also
 428 <a href="http://edu.kde.org/applications/all/cantor">cantor</a>, which
 429 provides a uniform interface to SciLab, Sage,
 430 <a href="http://directory.fsf.org/wiki/Octave‎">Octave</a>, etc...</p>
 431
 432 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 433 get schools to use free software?</strong></p>
 434
 435 <p>My suggestions would be to</p>
 436
 437 <ul>
 438
 439 <li>advertise the reduction of costs when free software is used.</li>
 440
 441 <li>communicate about the quality of free software projects, using
 442     well known examples like Firefox, ThunderBird and
 443     OpenOffice.org/LibreOffice.</li>
 444
 445 <li>advertise the living and strong community around the project.</li>
 446
 447 <li>show that it is not more difficult to use than any other
 448     system.</li>
 449
 450 </ul>
 451
 452       </div>
 453       <div class="tags">
 454
 455
 456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 457
 458
 459       </div>
 460     </div>
 461     <div class="padding"></div>
 462
 463     <div class="entry">
 464       <div class="title">
 465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
 466       </div>
 467       <div class="date">
 468         24th May 2013
 469       </div>
 470       <div class="body">
 471         <p>En ting
 472 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
 473 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
 474 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
 475 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
 476 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
 477 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
 478 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
 479 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
 480 om et intervju.</p>
 481
 482 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 483
 484 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
 485 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
 486 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
 487 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
 488 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
 489 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
 490 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
 491 av store systemer.</p>
 492
 493 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 494
 495 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
 496 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
 497 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
 498 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
 499 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
 500 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
 501 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
 502 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
 503 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
 504 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
 505 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
 506 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
 507 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
 508 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
 509 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
 510 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
 511 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
 512 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
 513 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
 514 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
 515 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
 516 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
 517 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
 518 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
 519 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
 520 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
 521 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
 522 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
 523 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
 524 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
 525
 526 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
 527 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
 528 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
 529 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
 530 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
 531
 532 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
 533 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
 534 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
 535 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
 536 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
 537 dette.</p>
 538
 539 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 540
 541 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
 542 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
 543 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
 544 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
 545 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
 546 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
 547 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
 548 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
 549 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
 550 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
 551
 552 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 553
 554 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
 555 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
 556 like stor grad som for eksempel
 557 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
 558 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
 559 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
 560 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
 561 Skolelinux-prosjektet.</p>
 562
 563 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 564
 565 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 566 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 567 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 568 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 569 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 570 scripts.</p>
 571
 572 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 573 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 574
 575 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 576 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 577 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 578 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 579 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 580 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 581 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
 582 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
 583 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
 584 betraktelig.</p>
 585
 586       </div>
 587       <div class="tags">
 588
 589
 590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 591
 592
 593       </div>
 594     </div>
 595     <div class="padding"></div>
 596
 597     <div class="entry">
 598       <div class="title">
 599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
 600       </div>
 601       <div class="date">
 602         22nd February 2013
 603       </div>
 604       <div class="body">
 605         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
 606 samlet et nytt intervju med en av folkene i
 607 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
 608 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
 609 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
 610
 611 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 612
 613 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
 614 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
 615 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
 616 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
 617 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
 618 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
 619 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
 620 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
 621 har eg hatt i forbindelse med drifting av
 622 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
 623 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
 624 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
 625 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
 626
 627 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 628
 629 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 630 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 631 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 632 interesse for prosjektet.</p>
 633
 634 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 635
 636 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 637 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 638 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 639 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 640 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 641 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 642 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 643 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 644
 645 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 646
 647 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 648 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 649 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 650 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 651 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 652 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 653 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 654
 655 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 656
 657 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 658 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 659 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 660
 661 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 662 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 663
 664 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 665 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 666 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 667 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 668 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 669 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 670 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 671 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 672 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 673 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 674 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 675 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 676 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 677 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 678 mot desse fagsystema.</p>
 679
 680 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 681 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 682 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 683
 684       </div>
 685       <div class="tags">
 686
 687
 688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 689
 690
 691       </div>
 692     </div>
 693     <div class="padding"></div>
 694
 695     <div class="entry">
 696       <div class="title">
 697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html">Debian Edu interview: Angela Fuß</a>
 698       </div>
 699       <div class="date">
 700         14th November 2012
 701       </div>
 702       <div class="body">
 703         <p>Here is another interview with one of the people in the <a
 704 href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 705 community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
 706 if you know about someone I should interview, Please send me an email.
 707 After asking for many months, I finally managed to lure another one of
 708 the people behind the German
 709 "<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
 710 project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
 711 welcome to Angela Fuß. :)</p>
 712
 713 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 714
 715 <p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
 716 Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
 717 two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
 718
 719 <p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
 720 the day by being a caring and organising mom for all the kids.
 721 Besides that I am really involved into and occupied with several inner
 722 growth processes: New born souls always bring the whole familiar
 723 system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
 724 in the middle of buying a house and moving to it.</p>
 725
 726 <p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
 727 nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
 728 that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
 729 working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
 730 Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
 731 relationship management and the communication processes in the
 732 project.</p>
 733
 734 <p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
 735 and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
 736 and a yoga teacher.</p>
 737
 738 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
 739 project?</strong></p>
 740
 741 <p>I fell in love with Mike ;-).</p>
 742
 743 <p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
 744 Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
 745 founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
 746 their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
 747 newly founded school I found myself listening to his complaints about
 748 several points where the communication with the schools head or the
 749 teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
 750 one more school if we did not set up a structure for communication
 751 between him, the schools head, the teachers, the students and the
 752 parents.</p>
 753
 754 <p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
 755 started to get an overview of free software solutions suitable for
 756 schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
 757 Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
 758 networks of people and in being in communication we dived into
 759 Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
 760 Germany.</p>
 761
 762 <p>For information about our school project you can read
 763 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
 764 interview with Mike Gabriel</a>.</p>
 765
 766 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
 767 Edu?</strong></p>
 768
 769 <p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
 770 answer comes rather from a social point of view.</p>
 771
 772 <p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
 773 and strong international community of Debian Developers in the
 774 background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
 775 and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
 776 something does not work they will somehow fix it. All is well
 777 ;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
 778 advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
 779 works with it can also contribute to it - that includes students,
 780 teachers, parents...</p>
 781
 782 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
 783 Edu?</strong></p>
 784
 785 <p>I will answer this question relating to the internal structure of
 786 Skolelinux / Debian Edu.</p>
 787
 788 <p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
 789 the group of developers for Debian Edu and the people who make the
 790 marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
 791 schools. There is a lack of communication between these two groups and
 792 I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
 793
 794 <p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
 795 do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
 796 democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
 797 and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
 798 Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
 799 level. I think it would be good if there was more sharing between the
 800 different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
 801
 802 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 803
 804 <p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
 805 on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
 806 LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
 807 my N900 running with Maemo.</p>
 808
 809 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 810 get schools to use free software?</strong></p>
 811
 812 <p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
 813 Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
 814 schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
 815 that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
 816 strategy has three crucial pillars:</p>
 817
 818 <ul>
 819
 820 <li>We really take time to get what sort of stories, questions and
 821 concerns the schools head and the teachers have about using different
 822 kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
 823
 824 <li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
 825 are always the people who are going to use the software. From the very
 826 beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
 827 they are paying us not only for a technical solution for their school,
 828 they also pay us for leading all the communication processes
 829 needed. If they do not want that, we are not working with them because
 830 we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
 831
 832 <li>Another focus lies in the training of teachers and students in
 833 co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
 834 contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
 835 offer to become more and more independent from us.</li>
 836
 837 </ul>
 838
 839       </div>
 840       <div class="tags">
 841
 842
 843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 844
 845
 846       </div>
 847     </div>
 848     <div class="padding"></div>
 849
 850     <div class="entry">
 851       <div class="title">
 852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a>
 853       </div>
 854       <div class="date">
 855         17th September 2012
 856       </div>
 857       <div class="body">
 858         <p>After a long break in my row of interviews with people in the
 859 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 860 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 861 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 862 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 863 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 864 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 865
 866 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 867
 868 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 869 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 870 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 871 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 872 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 873 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 874 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 875 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 876 training is anyway very important</p>
 877
 878 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 879 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 880 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 881 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 882 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 883
 884 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 885 project?</strong></p>
 886
 887 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 888 already several years ago. But since the system was still not
 889 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 890 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 891 next school year, since the squeeze release solved this security
 892 hole.</p>
 893
 894 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 895 Edu?</strong></p>
 896
 897 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 898 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 899 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 900 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 901 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 902 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 903 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 904 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 905 hassle.</p>
 906
 907 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 908 Edu?</strong></p>
 909
 910 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 911 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 912 there are many reasons that force for another choice. For example the
 913 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 914 devices that have specific software packages for another specific
 915 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 916 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 917 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 918
 919 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 920
 921 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 922 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 923 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 924 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 925 has the same...</p>
 926
 927 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 928 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 929 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 930 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 931
 932 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 933 get schools to use free software?</strong></p>
 934
 935 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 936 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 937 just because they are normally not open to change.</p>
 938
 939 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 940 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 941 don't.</p>
 942
 943 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 944 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 945 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 946 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 947 reduced to zero, since people installs almost only from official
 948 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 949 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 950
 951       </div>
 952       <div class="tags">
 953
 954
 955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 956
 957
 958       </div>
 959     </div>
 960     <div class="padding"></div>
 961
 962     <div class="entry">
 963       <div class="title">
 964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a>
 965       </div>
 966       <div class="date">
 967          9th July 2012
 968       </div>
 969       <div class="body">
 970         <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
 971 Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
 972 recently we have not known about any users in Norway's neighbour
 973 country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
 974 this year on the mailing list, asking interesting questions about how
 975 to adjust and scale the just released
 976 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 977 Wheezy</a> setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
 978 happy to share his answers with you here.</p>
 979
 980 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 981
 982 <p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
 983 the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
 984 background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
 985 "folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups.  In
 986 Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
 987 in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
 988 just like to study how humans and technology interact and that is my
 989 perspective when working with IT.</p>
 990
 991 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 992 project?</strong></p>
 993
 994 I have followed the Skolelinux project for quite some time by
 995 now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
 996 time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
 997 a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
 998 K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
 999 seriously into Skolelinux instead.
1000
1001 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1002 Edu?</strong></p>
1003
1004 The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
1005 distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
1006 integration tools and so forth already configured, saving an
1007 administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
1008 based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
1009 well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
1010 when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
1011 showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
1012 mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
1013 same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
1014 setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
1015 workstations, because they will be different from the ones used on the
1016 thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
1017 convenient since a school today often need to use a class room
1018 projector showing videos in full screen. That is easily done with a
1019 small integrated media computer running as a diskless workstation. You
1020 have only two installs to update and configure. One for the thin
1021 clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
1022 old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
1023 nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
1024 comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
1025 such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
1026 quicker to update.
1027
1028 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1029 Edu?</strong></p>
1030
1031 <p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
1032 we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
1033 year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
1034 sound from working with them.  It's a kernel/ALSA issue. So you have
1035 to be more careful properly testing the updates before you run them in
1036 a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
1037
1038 <p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
1039 install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
1040 distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
1041 That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
1042 Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
1043 to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
1044 support for single-sign on.  That will make the transition to free
1045 software easier, because you can keep the applications you really
1046 need.  No support will make it impossible if you work in a school where
1047 some applications can't be open source. As for us we really need to
1048 run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
1049 education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
1050 by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
1051 education gives the pupils the right of membership there, once they
1052 are done.  This is important if you want to get a job.</p>
1053
1054 <p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
1055 magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
1056 market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
1057 world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
1058 to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
1059 are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
1060 edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
1061 there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
1062
1063 <p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
1064 the radio-journalist part. The year to come we are going to try
1065 Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
1066 Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
1067 tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
1068 program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
1069 studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
1070 want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
1071 things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
1072 have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
1073 fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
1074 one channel to another, which is a thing that you do frequently
1075 because you often find yourself needing to rearrange parts of the
1076 sound file.</p>
1077
1078 <p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
1079 will try.  The problem is the students have certain expectations when
1080 they start an education towards a profession.  So the programs has to
1081 look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
1082 programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
1083 as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
1084 program they learn, because once they start working they still have to
1085 learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
1086 the editing part without to much focus on a specific software.</p>
1087
1088 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1089
1090 <p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
1091 only open source software, and preferably Linux based. When it comes
1092 to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
1093 )</p>
1094
1095 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1096 get schools to use free software?</strong></p>
1097
1098 <p>To get schools to use free software there has to be good open
1099 source software that are windows based, to ease the transition. But
1100 it's also very important that the multimedia support is working
1101 flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
1102 will create problems when it comes to both teachers and
1103 students. Economy are also important for schools, so using thin
1104 clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
1105 idea. It's also important that the open source software works even for
1106 the administration.  It's hard to convince the teachers to stick with
1107 open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
1108 problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
1109 will create a difference in "status" between classes, so a good
1110 support for running windows applications via the thin client (Linux)
1111 desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
1112 level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
1113
1114 <p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
1115 useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
1116 article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
1117 management with Airtime</a>,
1118 <a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
1119 claim to be a Free open source radio automation software and
1120 <a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
1121 be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
1122 useful to the aspiring radio producer.</p>
1123
1124       </div>
1125       <div class="tags">
1126
1127
1128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1129
1130
1131       </div>
1132     </div>
1133     <div class="padding"></div>
1134
1135     <div class="entry">
1136       <div class="title">
1137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1138       </div>
1139       <div class="date">
1140         30th June 2012
1141       </div>
1142       <div class="body">
1143         <p>Tidligere leder av
1144 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1145 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1146 i media og
1147 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1148 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1149 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1150 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1151 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1152 noen måneder etter at
1153 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1154 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1155
1156 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1157
1158 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1159 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1160 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1161 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1162 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1163 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1164
1165 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1166
1167 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1168 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1169 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1170 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1171 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1172 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1173 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1174 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1175 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1176 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1177 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1178 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1179 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1180 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1181 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1182 Windows.</p>
1183
1184 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1185
1186 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1187 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1188 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1189 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1190 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1191 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1192 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1193 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1194 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1195 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1196
1197 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1198
1199 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1200 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1201 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1202 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1203
1204 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1205
1206 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1207 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1208 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1209 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1210 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1211 flere år finansiert et prosjekt som heter
1212 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1213 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1214 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1215
1216 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1217 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1218
1219 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1220 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1221 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1222 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1223 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1224 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1225 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1226 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1227
1228       </div>
1229       <div class="tags">
1230
1231
1232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1233
1234
1235       </div>
1236     </div>
1237     <div class="padding"></div>
1238
1239     <div class="entry">
1240       <div class="title">
1241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a>
1242       </div>
1243       <div class="date">
1244         26th June 2012
1245       </div>
1246       <div class="body">
1247         <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
1248 another interview with the people behind
1249 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
1250 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
1251 helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
1252 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
1253 Edu, and have all of these available in the recently published
1254 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
1255 Squeeze</a> version.</p>
1256
1257 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1258
1259 <p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
1260 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
1261 ICT in schools</p>
1262
1263 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1264 project?</strong></p>
1265
1266 <p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
1267 project, had been working in parallel for some years, doing very
1268 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
1269 I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
1270
1271 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1272 Edu?</strong></p>
1273
1274 <p>A community of highly skilled experts working together, with a
1275 really open schema of collaboration and work. I really love the
1276 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
1277 been used everyday inside Debian Edu.</p>
1278
1279 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1280 Edu?</strong></p>
1281
1282 <p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
1283 economical and technical resources in the different countries don't
1284 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
1285 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
1286 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
1287 technologies in school.</p>
1288
1289 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1290
1291 <p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
1292 between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
1293 <a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
1294
1295 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1296 get schools to use free software?</strong></p>
1297
1298 <p>I think there is not a single strategy because there are very
1299 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
1300 environments, schools using only workstations, other schools using
1301 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
1302
1303 <p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
1304 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
1305 universities. So different strategies are needed.</p>
1306
1307 <p>But, looking at these differences, and looking back to the things
1308 we've done and implemented, and the places were we have spent most of
1309 our forces, I think we should focus as much as possible in free
1310 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
1311 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
1312 using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
1313 the schools, devices the students and teachers will take home with
1314 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
1315 working there.</p>
1316
1317       </div>
1318       <div class="tags">
1319
1320
1321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1322
1323
1324       </div>
1325     </div>
1326     <div class="padding"></div>
1327
1328     <div class="entry">
1329       <div class="title">
1330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">Debian Edu interview: Mike Gabriel</a>
1331       </div>
1332       <div class="date">
1333          2nd June 2012
1334       </div>
1335       <div class="body">
1336         <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
1337 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1338 mailing list.  He quickly proved to be a valuable developer, and
1339 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
1340 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
1341 Squeeze</a> version.</p>
1342
1343 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1344
1345 <p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
1346 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
1347 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
1348 by Angela).</p>
1349
1350 <p>During the day I am part-time employed as a system administrator
1351 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
1352 touches free software topics wherever and whenever possible. During
1353 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
1354 becoming an osteopath.</p>
1355
1356 <p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
1357 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
1358 introducing free software into schools. The project's name is
1359 "IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
1360 skills with communication skills.</p>
1361
1362 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1363 project?</strong></p>
1364
1365 <p>While preparing our own customised Linux distribution for
1366 "IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
1367 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
1368 people said.  From this impulse we started evaluating other Linux
1369 distributions that target being used for school networks.</p>
1370
1371 <p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
1372 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
1373 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
1374 went to several events and met people being responsible for marketing
1375 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
1376 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
1377 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
1378 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
1379 the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
1380
1381 <p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
1382 people.  People teaching at schools, headmasters, politicians, data
1383 protection experts, other IT professionals.</p>
1384
1385 <p>We came to two conclusions:</p>
1386
1387 <p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
1388 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
1389 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
1390 whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
1391 IT solution.  The requirement to this IT solution is flexibility and
1392 customisability, so that individual adaptations here and there are
1393 possible.  In terms of re-distributing and rolling out such a
1394 standardised IT system for schools (a system that is still to some
1395 degree customisable) there is still a lot of work to do here
1396 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
1397 point.</p>
1398
1399 <p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
1400 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
1401 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
1402 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
1403 of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
1404 tries to provide an approach for this.</p>
1405
1406 <p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
1407 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
1408 Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
1409 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
1410 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
1411 spare time.</p>
1412
1413 <p>We were surprised that only a very few admin teachers were
1414 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
1415 here around has its individual approach of providing IT equipment to
1416 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
1417 non-existent until 2010/2011.</p>
1418
1419 <p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
1420 class as a learning medium completely. Several reasons for this
1421 avoidance do exist.</p>
1422
1423 <p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
1424 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
1425 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
1426 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
1427 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
1428 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
1429 and probably a gain for all.</p>
1430
1431 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1432 Edu?</strong></p>
1433
1434 <p>There is a list of advantages: international context, openness to
1435 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
1436 the different installation scenarios possible (from stand-alone
1437 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
1438 project communication, honest communication within the group of
1439 developers, etc.</p>
1440
1441 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1442 Edu?</strong></p>
1443
1444 <p>Every coin has two sides:</p>
1445
1446 <p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
1447 #311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
1448 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
1449 should become possible sometime in the near future, one could think
1450 about splitting the very complex package debian-edu-config into
1451 several portions (to make it easier for new developers to
1452 contribute).</p>
1453
1454 <p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
1455 find out more about the network of people who do the marketing for
1456 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
1457 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
1458 there other groups like that in other countries? How can we bring
1459 these marketing people together (marketing group A with group B and
1460 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
1461 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
1462 there being rather disconnected from the development department of
1463 Debian Edu / Skolelinux.</p>
1464
1465 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1466
1467 <p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
1468
1469 <p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
1470 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
1471 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
1472
1473 <p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
1474 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
1475 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
1476 is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
1477
1478 <p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
1479 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
1480 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
1481 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
1482 whiteboard.</p>
1483
1484 <p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
1485
1486 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1487 get schools to use free software?</strong></p>
1488
1489 <p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
1490 enrol people.</p>
1491
1492       </div>
1493       <div class="tags">
1494
1495
1496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1497
1498
1499       </div>
1500     </div>
1501     <div class="padding"></div>
1502
1503     <div class="entry">
1504       <div class="title">
1505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
1506       </div>
1507       <div class="date">
1508         27th May 2012
1509       </div>
1510       <div class="body">
1511         <p>In 2003, a German teacher showed up on the
1512 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1513 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
1514 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
1515 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
1516 since then, helping to make sure the
1517 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
1518 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
1519
1520 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1521
1522 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
1523 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
1524 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
1525 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
1526 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
1527 our computer network.</p>
1528
1529 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
1530 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
1531 (4 months).</p>
1532
1533 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1534 project?</strong></p>
1535
1536 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
1537 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
1538 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
1539 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
1540 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
1541 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
1542 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
1543 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
1544 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
1545 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
1546 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
1547 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
1548 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
1549 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
1550
1551 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1552 Edu?</strong></p>
1553
1554 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
1555 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
1556 the network layout, you can easily roll out an entire educational
1557 computer infrastructure, from just one installation media. As only
1558 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
1559 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
1560 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
1561 administration costs tend towards zero.</p>
1562
1563 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1564 Edu?</strong></p>
1565
1566 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
1567 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
1568 budget might buy new hardware with components that are not yet
1569 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
1570 office packages or desktop environments.  These schools have the
1571 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
1572 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
1573 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
1574 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
1575 within the new setting of the version to come. During this process,
1576 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
1577 i.e. harder to understand for novices.</p>
1578
1579 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1580
1581 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
1582 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
1583 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
1584
1585 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1586 get schools to use free software?</strong></p>
1587
1588 <p><ol>
1589
1590 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
1591 people really "own" their hardware, to make them understand the
1592 difference between proprietary software products, and free software
1593 developing.</li>
1594
1595 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
1596 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
1597 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
1598 privilege is left to private schools which have consequently a large
1599 share among German Skolelinux schools.</li>
1600
1601 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
1602 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
1603 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
1604
1605 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
1606 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
1607 general concept should get expanded to free educational content to be
1608 shared world wide (school books e.g.).</li>
1609
1610 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
1611 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
1612 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
1613
1614 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
1615
1616 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
1617 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
1618 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
1619 keep sending documents in ODF formats.</li>
1620
1621 </ol></p>
1622
1623       </div>
1624       <div class="tags">
1625
1626
1627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1628
1629
1630       </div>
1631     </div>
1632     <div class="padding"></div>
1633
1634     <div class="entry">
1635       <div class="title">
1636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
1637       </div>
1638       <div class="date">
1639         20th May 2012
1640       </div>
1641       <div class="body">
1642         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
1643 musiker og mannen bak
1644 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
1645 i Rosegarden</a>
1646 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
1647 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
1648 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
1649 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
1650 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
1651 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
1652
1653 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1654
1655 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
1656 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
1657 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
1658 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
1659 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
1660 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
1661 musikkundervisning.</p>
1662
1663 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
1664 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
1665
1666 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
1667 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
1668 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
1669 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
1670 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
1671 dette operativsystemet.</p>
1672
1673 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1674
1675 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
1676 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
1677 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
1678 Skolelinuxprosjektet.</p>
1679
1680 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1681
1682 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
1683 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
1684 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
1685 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
1686 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
1687
1688 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1689
1690 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
1691 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
1692 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
1693
1694 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
1695 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
1696 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
1697 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
1698 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
1699 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
1700 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
1701 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
1702 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
1703 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
1704 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
1705 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
1706
1707 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
1708 fullført en ønsket oppgave.</p>
1709
1710 <p>Eksempel:</p>
1711
1712 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
1713 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
1714 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
1715 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
1716 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
1717 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
1718
1719 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
1720 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
1721 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
1722
1723 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
1724 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
1725 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
1726
1727 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
1728 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
1729 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
1730 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
1731 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
1732 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
1733 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
1734 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
1735
1736 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1737
1738 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
1739 k3b, openttd og libreoffice.
1740
1741 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1742 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1743
1744 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
1745 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
1746 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
1747 alternativer.
1748
1749       </div>
1750       <div class="tags">
1751
1752
1753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1754
1755
1756       </div>
1757     </div>
1758     <div class="padding"></div>
1759
1760     <div class="entry">
1761       <div class="title">
1762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
1763       </div>
1764       <div class="date">
1765         13th May 2012
1766       </div>
1767       <div class="body">
1768         <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
1769 publish another interview with the people behind
1770 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
1771 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
1772 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
1773 details get right before release.
1774
1775 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1776
1777 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
1778 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
1779 certified engineer in the department for plant design and layout of an
1780 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
1781 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
1782 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
1783 I will manage the department of technical documentation at a
1784 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
1785
1786 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
1787 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
1788 home since 2006.</p>
1789
1790 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1791 project?</strong></p>
1792
1793 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
1794 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
1795 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
1796 him to get them booting. That was seen by the school director and she
1797 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
1798 computers in use. I answered: "Yes".</p>
1799
1800 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
1801 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
1802 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
1803 network. I did my work at school without being payed in my spare time
1804 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
1805 to Internet and a local area network was installed in the school
1806 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
1807 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
1808 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
1809 costs for things like licence and software.  So I searched for a
1810 school server system running under Linux and I found a couple of
1811 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
1812 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
1813 managed the IT of that school until the municipal authority took over
1814 the IT management and centralised the services for all schools in
1815 Bielefeld in December of 2006.</p>
1816
1817 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1818 Edu?</strong></p>
1819
1820 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
1821 for me as today.</p>
1822
1823 <p>In the past there were advantages like:</p>
1824
1825 <p><ul>
1826
1827 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
1828 they had little money to spent for computers and software.</li>
1829
1830 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
1831 cost.</li>
1832
1833 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
1834 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
1835 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
1836 infrastructure solution and community for schools, not only a
1837 server</li>
1838
1839 <li>I was able to configure the server to the needs of the
1840 school.</li>
1841
1842 </ul></p>
1843
1844 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
1845 came up in this way:</p>
1846
1847 <p><ul>
1848
1849 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
1850 now.</li>
1851
1852 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
1853 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
1854 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
1855
1856 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
1857 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
1858 interfaces used in the past.</li>
1859
1860 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
1861 different needs.</li>
1862
1863 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
1864
1865 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
1866 world and so the community, which is an very important part I think,
1867 is sharing knowledge and minds.</li>
1868
1869 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
1870 solved today by Debian Edu. </li>
1871
1872 </ul></p>
1873
1874 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1875 Edu?</strong></p>
1876
1877 <p><ul>
1878
1879 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
1880 their product portfolio for serving schools with concepts or even
1881 whole municipality areas.</li>
1882
1883 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
1884 enough lobbyists which promote free and open software to
1885 politicians.</li>
1886
1887 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
1888
1889 </ul></p>
1890
1891 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1892
1893 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
1894 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
1895 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
1896 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
1897 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
1898 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
1899
1900 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
1901 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
1902 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
1903 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
1904 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
1905
1906 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1907 get schools to use free software?</strong></p>
1908
1909 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
1910 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
1911 countries and areas all over the world.</p>
1912
1913       </div>
1914       <div class="tags">
1915
1916
1917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1918
1919
1920       </div>
1921     </div>
1922     <div class="padding"></div>
1923
1924     <div class="entry">
1925       <div class="title">
1926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a>
1927       </div>
1928       <div class="date">
1929         15th April 2012
1930       </div>
1931       <div class="body">
1932         <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1933 Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
1934 setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
1935 Mundt, who have been part of the technical development team several
1936 years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
1937 up in the recently released
1938 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1939 Edu Squeeze</a> version.</p>
1940
1941 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1942
1943 <p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
1944 studying Physics I spent several years at university doing research in
1945 Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
1946 Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
1947 teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
1948 information technology and science/technology.</p>
1949
1950 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1951 project?</strong></p>
1952
1953 <p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
1954 project because of my interest in education and Debian.  Within the
1955 qualification/training period for the teaching, I started
1956 contributing.</p>
1957
1958 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1959 Edu?</strong></p>
1960
1961 <p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
1962 out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
1963 Debian Project!</p>
1964
1965 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1966 Edu?</strong></p>
1967
1968 <p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
1969 downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
1970 setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
1971 possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
1972 long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
1973 because the number of developers working on the core of the code is
1974 rather small and often busy elsewhere.</p>
1975
1976 <p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
1977 project might fill the use case of a more flexible system.</p>
1978
1979 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1980
1981 <p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
1982 on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
1983 mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
1984 have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
1985
1986 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1987 get schools to use free software?</strong></p>
1988
1989 <p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
1990 Especially in combination with ignorant government employees and
1991 politicians, this works out great for the "market-leader".  The school
1992 administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
1993 Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
1994 free browsers do not work for the school administration.  Publishers
1995 of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
1996
1997 <p>To change this, political work is very important.  Parts of the
1998 political spectrum have become aware of the problem in the last years.
1999 However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
2000 the system.  There is currently some discussion about "Open Data" and
2001 "Free/Open Standards".  I am not sure if all the involved parties have
2002 a clue about the potential of these ideas, and probably only a
2003 fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
2004 software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
2005
2006       </div>
2007       <div class="tags">
2008
2009
2010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2011
2012
2013       </div>
2014     </div>
2015     <div class="padding"></div>
2016
2017     <div class="entry">
2018       <div class="title">
2019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a>
2020       </div>
2021       <div class="date">
2022          8th April 2012
2023       </div>
2024       <div class="body">
2025         <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
2026 like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
2027 and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
2028 contributor to the
2029 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
2030 Edu Squeeze release manual</a>.
2031
2032 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2033
2034 <p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
2035 occasionally been employed as a sysadmin.</p>
2036
2037 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2038 project?</strong></p>
2039
2040 <p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
2041 reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
2042 around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
2043 they'd like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
2044 through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
2045 "localisation".</p>
2046
2047 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2048 Edu?</strong></p>
2049
2050 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2051 Edu?</strong></p>
2052
2053 <p>These questions are too hard for me - I don't use it!  In fact I
2054 had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
2055 education system.</p>
2056
2057 <p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
2058 as much of my free time as I want and no more, and lets me do
2059 everything I want a computer for without ever forcing me to spend
2060 money on the latest hardware.</p>
2061
2062 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2063
2064 <p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
2065 software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
2066 words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
2067
2068 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2069 get schools to use free software?</strong></p>
2070
2071 <p>Well, I don't know.  I suppose I'd be inclined to try reasoning
2072 with the people who make the decisions, but obviously if that worked
2073 you would hardly need a strategy.</p>
2074
2075       </div>
2076       <div class="tags">
2077
2078
2079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2080
2081
2082       </div>
2083     </div>
2084     <div class="padding"></div>
2085
2086     <div class="entry">
2087       <div class="title">
2088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a>
2089       </div>
2090       <div class="date">
2091          1st April 2012
2092       </div>
2093       <div class="body">
2094         <p>Germany is a core area for the
2095 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
2096 user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
2097 Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
2098
2099 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2100
2101 <p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
2102 Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
2103 "<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
2104 Dortmund</a>", a second chance school.  Here, young adults is given
2105 the opportunity to get further education in order to do the school
2106 examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
2107 second chance is of value for those who want a better job perspective
2108 or failed to get a higher school examination being teens.</p>
2109
2110 <p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
2111 blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
2112 information technology related projects. For about ten years I've been
2113 teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
2114 school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
2115 the end of April this year.</p>
2116
2117 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2118 project?</strong></p>
2119
2120 <p>The first information about Skolelinux must have come to my
2121 attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
2122 Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
2123 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
2124 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
2125 clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
2126 reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
2127 Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
2128 two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
2129 known to me) system at school by a well known Debian based system:
2130 Skolelinux.</p>
2131
2132 <p>Students and teachers appreciated the new system because of a
2133 better look and feel and an enhanced access to local media on thin
2134 clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
2135 was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
2136 and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
2137 the admin teachers.</p>
2138
2139 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2140 Edu?</strong></p>
2141
2142 <p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
2143 Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
2144 So it was a perfect choice.</p>
2145
2146 <p>Being open source, there are no license problems and so it's
2147 possible to point teachers and students to programs like
2148 OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It's of
2149 high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
2150 a school and to choose where to get support for this.</p>
2151
2152 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2153 Edu?</strong></p>
2154
2155 <p>Nothing yet.</p>
2156
2157 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2158
2159 <p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
2160 Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
2161 Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
2162 LibreOffice.</p>
2163
2164 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2165 get schools to use free software?</strong></p>
2166
2167 <p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
2168 that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
2169 interested and hope to get multiplicators that way.</p>
2170
2171       </div>
2172       <div class="tags">
2173
2174
2175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2176
2177
2178       </div>
2179     </div>
2180     <div class="padding"></div>
2181
2182     <div class="entry">
2183       <div class="title">
2184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
2185       </div>
2186       <div class="date">
2187         28th March 2012
2188       </div>
2189       <div class="body">
2190         <p>I serien med intervjuer av folk i
2191 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
2192 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
2193 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
2194
2195 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2196
2197 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
2198 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
2199 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
2200 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
2201
2202 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
2203 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
2204 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
2205 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
2206 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
2207 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
2208 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
2209 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
2210
2211 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
2212 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2213
2214 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
2215 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
2216 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
2217 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
2218 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
2219 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
2220 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
2221 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
2222 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
2223 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
2224 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
2225 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
2226 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
2227 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
2228 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
2229 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
2230 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
2231 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
2232 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
2233 logistikkproblemer.</p>
2234
2235 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2236
2237 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
2238 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
2239 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
2240 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
2241 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
2242 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
2243 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
2244 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
2245 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
2246 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
2247 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
2248 samarbeid med andre.
2249
2250 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
2251 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
2252 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
2253
2254 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2255
2256 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
2257 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
2258 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
2259 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
2260 dette for enhver pris.</p>
2261
2262 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
2263 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
2264 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
2265 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
2266 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
2267 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
2268 sliter med uansett OS.</p>
2269
2270 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
2271 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
2272 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
2273 skrivere og annen daglig drift.</p>
2274
2275 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
2276 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
2277 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
2278 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
2279 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
2280 mer som krydder å regne.</p>
2281
2282 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
2283 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
2284 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
2285 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
2286 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
2287 en jungel å bevege seg i.</p>
2288
2289 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
2290 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
2291 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
2292 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
2293 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
2294 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
2295 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
2296 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
2297 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
2298 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
2299
2300 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2301
2302 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
2303 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
2304 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
2305 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
2306 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
2307 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
2308 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
2309 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
2310 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
2311 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
2312 Bill G sine produkter.
2313
2314 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2315 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2316
2317 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
2318 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
2319 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
2320 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
2321 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
2322 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
2323 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
2324 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
2325 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
2326
2327       </div>
2328       <div class="tags">
2329
2330
2331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2332
2333
2334       </div>
2335     </div>
2336     <div class="padding"></div>
2337
2338     <div class="entry">
2339       <div class="title">
2340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a>
2341       </div>
2342       <div class="date">
2343         19th March 2012
2344       </div>
2345       <div class="body">
2346         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
2347 users are spread all across the globe.  The second inteview after
2348 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
2349 Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
2350 long time Linux user in United Kingdom.</p>
2351
2352 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2353
2354 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
2355 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
2356 author/trainer while my children attended the school, and I also
2357 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
2358 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
2359 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
2360 weren't able to convert many of them into sustainable
2361 installations.</p>
2362
2363 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2364 project?</strong></p>
2365
2366 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
2367 London which I attended. However at that time our school network had
2368 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
2369 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
2370 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
2371 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
2372 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
2373 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
2374 these things we decided to try it.</p>
2375
2376 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2377 Edu?</strong></p>
2378
2379 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
2380 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
2381 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
2382 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
2383 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
2384 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
2385 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
2386 proprietary software everywhere.</p>
2387
2388 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2389 Edu?</strong></p>
2390
2391 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
2392 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
2393 various things such as editing manual pages and so-on. The only
2394 English language mailing list seems to be for developers as well as
2395 users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
2396
2397 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2398
2399 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
2400 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
2401 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
2402 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
2403 that counts...)</p>
2404
2405 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2406 get schools to use free software?</strong></p>
2407
2408 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
2409 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
2410 the notion of "computer" means simply "proprietary office
2411 applications".  However, schools today are experiencing budget
2412 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
2413 XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
2414 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
2415 longer quite so automatic. What is more, our government at last
2416 realised that we need people with programming skills, so they're
2417 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
2418 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
2419
2420 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
2421 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
2422 Edu users in this country has to be part of it.</p>
2423
2424       </div>
2425       <div class="tags">
2426
2427
2428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2429
2430
2431       </div>
2432     </div>
2433     <div class="padding"></div>
2434
2435     <div class="entry">
2436       <div class="title">
2437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
2438       </div>
2439       <div class="date">
2440         12th March 2012
2441       </div>
2442       <div class="body">
2443         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
2444 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
2445 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
2446 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
2447 styremedlem i foreningen
2448 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2449 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
2450 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
2451 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
2452 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
2453 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
2454 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
2455 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
2456 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
2457 veien.</p>
2458
2459 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2460
2461 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
2462 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
2463 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
2464 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
2465 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
2466 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
2467 slutten.</p>
2468
2469 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2470
2471 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
2472 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
2473 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
2474 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
2475 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
2476 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
2477 admin-siden).</p>
2478
2479 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2480
2481 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
2482 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
2483 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
2484 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
2485 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
2486 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
2487
2488 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2489
2490 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
2491 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
2492 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
2493 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
2494 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
2495 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
2496 sette slike krav til leverandørene.</p>
2497
2498 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2499
2500 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
2501 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
2502 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
2503 alle programarkivene som finnes.</p>
2504
2505 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2506 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2507
2508 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
2509 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
2510 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
2511 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
2512 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
2513 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
2514 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
2515 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
2516 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
2517 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
2518 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
2519 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
2520 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
2521 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
2522 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
2523 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
2524 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
2525 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
2526
2527       </div>
2528       <div class="tags">
2529
2530
2531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2532
2533
2534       </div>
2535     </div>
2536     <div class="padding"></div>
2537
2538     <div class="entry">
2539       <div class="title">
2540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a>
2541       </div>
2542       <div class="date">
2543          9th March 2012
2544       </div>
2545       <div class="body">
2546         <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
2547 interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
2548 interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
2549 community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
2550 more international audience.</p>
2551
2552 <p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
2553 Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
2554 Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
2555 from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
2556 and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
2557 work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
2558 and am happy to share the response with you. :)
2559
2560
2561 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2562
2563 <p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
2564 and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
2565 Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
2566 teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
2567 Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
2568 I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
2569 primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
2570 so that means I am the network manager, technician and webmaster,
2571 also, and I help people with their computer problems. I teach python
2572 to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
2573 appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
2574
2575 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2576 project?</strong></p>
2577
2578 <p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
2579 server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
2580 samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
2581 Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
2582 did various desperate searches for things like "school Linux server"
2583 and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
2584 there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
2585 problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
2586 previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
2587 Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
2588 downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
2589 Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
2590 my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
2591
2592 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2593 Edu?</strong></p>
2594
2595 <p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
2596 workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
2597 ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
2598 designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
2599 doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
2600 school. That describes me perfectly if you replace Norway with
2601 Japan.</p>
2602
2603 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2604 Edu?</strong></p>
2605
2606 <p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
2607 have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
2608 make the desktop beautiful. They create a good impression on people
2609 who don't need to understand how to use any of it, but who might be
2610 important to the school. School administrators or directors, for
2611 instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
2612 default theme settings. It was my dream a few years back that some
2613 kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
2614 Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
2615 second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
2616 customise something, then suddenly the level of expertise required
2617 multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
2618 took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
2619 I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
2620 help.</p>
2621
2622 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2623
2624 <p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
2625 studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
2626 (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
2627 still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
2628 house, that's very useful for the family photos and music.  At school
2629 the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
2630 have windows). So that means we only use free software all day every
2631 day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
2632 installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
2633 have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
2634 and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
2635
2636 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2637 get schools to use free software?</strong></p>
2638
2639 <p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
2640 and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
2641 popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
2642 to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
2643 file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
2644 also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
2645 Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
2646 budget.The trick is to convince people that the quality is not
2647 compromised when you stop paying and use free software instead. That
2648 is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
2649 are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
2650 doesn't play flash, for example.</p>
2651
2652       </div>
2653       <div class="tags">
2654
2655
2656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2657
2658
2659       </div>
2660     </div>
2661     <div class="padding"></div>
2662
2663     <div class="entry">
2664       <div class="title">
2665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
2666       </div>
2667       <div class="date">
2668         27th February 2012
2669       </div>
2670       <div class="body">
2671         <p>I serien med intervjuer av folk i
2672 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
2673 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
2674 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
2675 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
2676
2677 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2678
2679 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
2680 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
2681 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
2682
2683 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2684
2685 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
2686 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
2687 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
2688 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
2689
2690 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
2691 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2692
2693 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
2694 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
2695
2696 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2697
2698 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
2699 løsninger.</p>
2700
2701 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2702 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2703
2704 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
2705 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
2706 under dette.</p>
2707
2708       </div>
2709       <div class="tags">
2710
2711
2712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2713
2714
2715       </div>
2716     </div>
2717     <div class="padding"></div>
2718
2719     <div class="entry">
2720       <div class="title">
2721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
2722       </div>
2723       <div class="date">
2724         21st February 2012
2725       </div>
2726       <div class="body">
2727         <p>I serien med intervjuer av folk i
2728 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2729 høre fra nyvalgt leder i foreningen
2730 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2731 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
2732
2733 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2734
2735 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
2736 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
2737 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
2738 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
2739 på like vilkår.  Nå er det
2740 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
2741 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
2742 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
2743
2744 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2745
2746 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
2747 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
2748 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
2749 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
2750 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
2751 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
2752 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
2753 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
2754 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
2755
2756 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
2757 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
2758 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
2759 en periode på 5-6 år.</p>
2760
2761 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
2762 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
2763 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
2764 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
2765 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
2766 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
2767 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
2768 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
2769 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
2770 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
2771
2772 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2773
2774 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
2775 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
2776 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
2777 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
2778
2779 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
2780 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
2781 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
2782 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
2783 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
2784 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
2785 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
2786 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
2787
2788 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
2789 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
2790 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
2791 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
2792 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
2793 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
2794 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
2795 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
2796 PC-er.</p>
2797
2798 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2799
2800 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
2801 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
2802 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
2803 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
2804 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
2805 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
2806 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
2807 Foundation.</p>
2808
2809 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
2810 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
2811 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
2812 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
2813 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
2814 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
2815 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
2816 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
2817
2818 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
2819 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
2820 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
2821 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
2822 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
2823 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
2824 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
2825 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
2826
2827 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
2828 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
2829 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
2830 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
2831 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
2832 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
2833 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
2834 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
2835 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
2836 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
2837
2838 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2839
2840 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
2841 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
2842 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
2843 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
2844 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
2845 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
2846
2847 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2848 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2849
2850 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
2851 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
2852 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
2853 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
2854 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
2855 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
2856 støttetjenester.</p>
2857
2858 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
2859 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
2860 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
2861 selges til kommuner.</p>
2862
2863       </div>
2864       <div class="tags">
2865
2866
2867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2868
2869
2870       </div>
2871     </div>
2872     <div class="padding"></div>
2873
2874     <div class="entry">
2875       <div class="title">
2876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
2877       </div>
2878       <div class="date">
2879         18th February 2012
2880       </div>
2881       <div class="body">
2882         <p>I serien med intervjuer av folk i
2883 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2884 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
2885 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2886 Skolen</a>.</p>
2887
2888 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2889
2890 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
2891 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
2892 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
2893
2894 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2895
2896 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
2897 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
2898 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
2899 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
2900 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
2901 familien.</p>
2902
2903 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2904
2905 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
2906 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
2907 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
2908 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
2909 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
2910
2911 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2912
2913 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
2914 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
2915 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
2916 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
2917
2918 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2919
2920 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
2921 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
2922 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
2923 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
2924 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
2925 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
2926 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
2927 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
2928
2929 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2930 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2931
2932 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
2933 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
2934 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
2935 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
2936 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
2937 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
2938 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
2939 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
2940 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
2941 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
2942
2943       </div>
2944       <div class="tags">
2945
2946
2947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2948
2949
2950       </div>
2951     </div>
2952     <div class="padding"></div>
2953
2954     <div class="entry">
2955       <div class="title">
2956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
2957       </div>
2958       <div class="date">
2959          7th February 2012
2960       </div>
2961       <div class="body">
2962         <p>I serien med intervjuer av folk i
2963 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
2964 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
2965
2966 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2967
2968 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
2969 mere.</p>
2970
2971 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2972
2973 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
2974 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
2975 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
2976 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
2977
2978 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
2979 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
2980 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
2981 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
2982 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
2983 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
2984
2985 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2986
2987 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
2988 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
2989 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
2990 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
2991 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
2992
2993 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2994
2995 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
2996 versjoner.</p>
2997
2998 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
2999 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
3000 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
3001 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
3002 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
3003 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
3004 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
3005
3006 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3007
3008 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
3009 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
3010 en hel haug andre ved behov :-)</p>
3011
3012 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
3013 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
3014 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
3015 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
3016 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
3017 også.</p>
3018
3019 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3020 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3021
3022 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
3023 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
3024 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
3025 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
3026 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
3027 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
3028 bruker.</p>
3029
3030 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
3031 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
3032 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
3033 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
3034 vil ha det.</p>
3035
3036       </div>
3037       <div class="tags">
3038
3039
3040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3041
3042
3043       </div>
3044     </div>
3045     <div class="padding"></div>
3046
3047     <div class="entry">
3048       <div class="title">
3049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
3050       </div>
3051       <div class="date">
3052         18th January 2012
3053       </div>
3054       <div class="body">
3055         <p>I serien med intervjuer av folk i
3056 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
3057 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
3058 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
3059 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
3060 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
3061
3062 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3063
3064 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
3065 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
3066 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
3067 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
3068 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
3069 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
3070 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
3071 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
3072 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
3073 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
3074
3075 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3076
3077 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
3078 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
3079 dette ble levert.</p>
3080
3081 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3082
3083 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
3084 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
3085 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
3086 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
3087 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
3088
3089 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
3090 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
3091 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
3092 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
3093 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
3094 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
3095 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
3096
3097 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
3098 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
3099 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
3100 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
3101 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
3102 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
3103 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
3104
3105 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
3106 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
3107 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
3108 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
3109 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
3110 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
3111 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
3112 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
3113 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
3114 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
3115 nå.</p>
3116
3117 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
3118 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
3119 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
3120 oss.</p>
3121
3122 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
3123 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
3124 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
3125 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
3126
3127 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3128
3129 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
3130 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
3131 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
3132 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
3133 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
3134 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
3135
3136 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
3137 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
3138 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
3139 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
3140 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
3141 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
3142 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
3143 på hvilket OS man bruker.</p>
3144
3145 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
3146 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
3147
3148 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3149
3150 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
3151 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
3152 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
3153 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
3154 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
3155
3156 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3157 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3158
3159 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
3160 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
3161 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
3162 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
3163 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
3164 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
3165 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
3166 hjemme.</p>
3167
3168       </div>
3169       <div class="tags">
3170
3171
3172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3173
3174
3175       </div>
3176     </div>
3177     <div class="padding"></div>
3178
3179     <div class="entry">
3180       <div class="title">
3181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
3182       </div>
3183       <div class="date">
3184         11th December 2011
3185       </div>
3186       <div class="body">
3187         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
3188 intervjuer av
3189 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
3190
3191 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
3192 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
3193 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
3194
3195 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3196
3197 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
3198 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
3199 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
3200 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
3201 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
3202
3203 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3204
3205 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
3206 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
3207 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
3208 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
3209 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
3210
3211 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3212
3213 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
3214 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
3215 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
3216 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
3217 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
3218 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
3219 og foreldre.</p>
3220
3221 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3222
3223 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
3224 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
3225 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
3226 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
3227
3228 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3229
3230 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
3231 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
3232 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
3233 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
3234 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
3235 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
3236 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
3237 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
3238 på
3239 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
3240
3241 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
3242 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
3243 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
3244 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
3245
3246 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3247 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3248
3249 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
3250 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
3251
3252 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
3253 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
3254 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
3255 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
3256 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
3257 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
3258 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
3259 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
3260 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
3261 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
3262 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
3263 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
3264 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
3265 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
3266
3267       </div>
3268       <div class="tags">
3269
3270
3271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3272
3273
3274       </div>
3275     </div>
3276     <div class="padding"></div>
3277
3278     <div class="entry">
3279       <div class="title">
3280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
3281       </div>
3282       <div class="date">
3283         27th July 2011
3284       </div>
3285       <div class="body">
3286         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
3287 personer er en tidligere styreleder i
3288 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
3289 fra starten av
3290 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
3291
3292 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3293
3294 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
3295 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
3296 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
3297 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
3298 helhet.</p>
3299
3300 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3301
3302 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
3303 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
3304 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
3305
3306 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3307
3308 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
3309 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
3310 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
3311 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
3312 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
3313 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
3314
3315 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3316
3317 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
3318 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
3319 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
3320 utfordringer.</p>
3321
3322 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
3323 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
3324 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
3325 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
3326 løsningen.</p>
3327
3328 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
3329 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
3330 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
3331 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
3332 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
3333 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
3334 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
3335
3336 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
3337 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
3338 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
3339 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
3340 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
3341 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
3342 utfordring også for andre plattformer.</p>
3343
3344 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
3345 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
3346 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
3347 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
3348 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
3349 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
3350 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
3351 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
3352 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
3353 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
3354 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
3355 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
3356 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
3357 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
3358 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
3359 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
3360
3361 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3362
3363 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
3364 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
3365 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
3366 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
3367 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
3368 Kontact, Kopete, Amarok,
3369 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
3370 rsync, backuppc m.m.</p>
3371
3372 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3373 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3374
3375 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
3376
3377 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
3378 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
3379 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
3380 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
3381 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
3382 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
3383
3384 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
3385 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
3386 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
3387
3388 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
3389 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
3390 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
3391 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
3392 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
3393 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
3394 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
3395 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
3396 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
3397 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
3398 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
3399 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
3400 sidelinjen.</p>
3401
3402       </div>
3403       <div class="tags">
3404
3405
3406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3407
3408
3409       </div>
3410     </div>
3411     <div class="padding"></div>
3412
3413     <div class="entry">
3414       <div class="title">
3415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
3416       </div>
3417       <div class="date">
3418         10th April 2011
3419       </div>
3420       <div class="body">
3421         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
3422 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
3423 bidragsyter i
3424 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
3425
3426 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3427
3428 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
3429 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
3430 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
3431 jeg har noe å bidra med.</p>
3432
3433 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3434
3435 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
3436 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
3437 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
3438 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
3439 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
3440 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
3441 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
3442 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
3443
3444 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3445
3446 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
3447 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
3448 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
3449 maskinvare for god ytelse.</p>
3450
3451 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3452
3453 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
3454 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
3455 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
3456 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
3457 distribusjoner i tillegg?</p>
3458
3459 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3460
3461 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
3462 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
3463 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
3464 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
3465 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
3466 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
3467 og boost-bibliotekene for C++.</p>
3468
3469 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3470 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3471
3472 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
3473 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
3474 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
3475 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
3476 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
3477 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
3478 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
3479 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
3480 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
3481 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
3482 av.</p>
3483
3484       </div>
3485       <div class="tags">
3486
3487
3488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3489
3490
3491       </div>
3492     </div>
3493     <div class="padding"></div>
3494
3495     <div class="entry">
3496       <div class="title">
3497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
3498       </div>
3499       <div class="date">
3500         28th March 2011
3501       </div>
3502       <div class="body">
3503         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
3504 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
3505 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
3506 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
3507 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
3508 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
3509 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
3510
3511 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3512
3513 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
3514 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
3515 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
3516
3517 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3518
3519 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
3520 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
3521 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
3522 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
3523 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
3524 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
3525 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
3526 klientsiden.</p>
3527
3528 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
3529 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
3530 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
3531 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
3532 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
3533 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
3534
3535 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
3536 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
3537
3538 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
3539 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
3540 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
3541 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
3542 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
3543 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
3544 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
3545 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
3546 fra ErgoGroup).</p>
3547
3548 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
3549 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
3550 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
3551 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
3552 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
3553 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
3554 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
3555 hvordan vi gjør ting :-)</p>
3556
3557 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3558
3559 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
3560 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
3561 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
3562 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
3563 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
3564 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
3565 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
3566 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
3567 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
3568
3569 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
3570 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
3571 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
3572 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
3573 det!</p>
3574
3575 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
3576 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
3577 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
3578 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
3579 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
3580 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
3581 interessert i en liten del av den.</p>
3582
3583 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
3584 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
3585 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
3586 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
3587 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
3588 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
3589
3590 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3591
3592 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
3593 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
3594 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
3595 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
3596 f.eks. AskiRaski.</p>
3597
3598 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
3599 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
3600 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
3601
3602 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3603
3604 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
3605 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
3606 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
3607 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
3608 sluttbrukerprogrammer.</p>
3609
3610 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
3611 osv.</p>
3612
3613 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
3614 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
3615 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
3616
3617 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3618 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3619
3620 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
3621 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
3622 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
3623 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
3624 skvettbillig.</p>
3625
3626 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
3627 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
3628 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
3629 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
3630 Microsoft-løsning.</p>
3631
3632 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
3633 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
3634 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
3635 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
3636 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
3637
3638 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
3639 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
3640 å gjøre det ;-)</p>
3641
3642       </div>
3643       <div class="tags">
3644
3645
3646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3647
3648
3649       </div>
3650     </div>
3651     <div class="padding"></div>
3652
3653     <div class="entry">
3654       <div class="title">
3655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
3656       </div>
3657       <div class="date">
3658         27th February 2011
3659       </div>
3660       <div class="body">
3661         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
3662 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3663 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
3664 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
3665
3666 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3667
3668 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
3669 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
3670 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
3671 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
3672
3673 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
3674 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
3675 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
3676 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
3677
3678 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
3679 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
3680
3681 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3682
3683 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
3684 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
3685 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
3686 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
3687 etc.</p>
3688
3689 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3690
3691 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
3692 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
3693 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
3694 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
3695 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
3696 Skolelinux.</p>
3697
3698 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3699
3700 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
3701 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
3702 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
3703 Linux.</p>
3704
3705 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
3706 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
3707 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
3708 departement en jobb å gjøre.</p>
3709
3710 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3711
3712 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
3713 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
3714 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
3715 og Joomla som hjemmeside.<p>
3716
3717 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
3718 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
3719
3720 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3721 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3722
3723 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
3724 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
3725 er en god strategi å bruke.</p>
3726
3727       </div>
3728       <div class="tags">
3729
3730
3731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3732
3733
3734       </div>
3735     </div>
3736     <div class="padding"></div>
3737
3738     <div class="entry">
3739       <div class="title">
3740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
3741       </div>
3742       <div class="date">
3743         16th February 2011
3744       </div>
3745       <div class="body">
3746         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3747 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
3748 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
3749 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
3750
3751 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3752
3753 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
3754 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
3755 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
3756 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
3757 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
3758 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
3759 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
3760 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
3761 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
3762 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
3763
3764 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3765
3766 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
3767 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
3768 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
3769 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
3770
3771 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3772
3773 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
3774 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
3775 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
3776 på.</p>
3777
3778 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
3779 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
3780 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
3781 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
3782 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
3783 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
3784 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
3785 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
3786 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
3787 samhandling på tvers av grenser.</p>
3788
3789 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
3790 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
3791 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
3792 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
3793 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
3794 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
3795 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
3796 som burde fokuseres mer på.</p>
3797
3798 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3799
3800 <p>De største ulempene er:</p>
3801
3802 <ul>
3803 <li>Mangel på kompetanse</li>
3804 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
3805   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
3806   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
3807 </ul>
3808
3809 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
3810 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
3811 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
3812 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
3813 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
3814 måte.</p>
3815
3816 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3817
3818 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
3819 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
3820 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
3821 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
3822
3823 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3824 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3825
3826 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
3827 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
3828 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
3829 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
3830
3831       </div>
3832       <div class="tags">
3833
3834
3835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3836
3837
3838       </div>
3839     </div>
3840     <div class="padding"></div>
3841
3842     <div class="entry">
3843       <div class="title">
3844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
3845       </div>
3846       <div class="date">
3847         23rd January 2011
3848       </div>
3849       <div class="body">
3850         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
3851 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3852 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
3853 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
3854
3855 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3856
3857 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
3858 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
3859 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
3860 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
3861 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
3862 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
3863 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
3864 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
3865
3866 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3867
3868 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
3869 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
3870
3871 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
3872 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
3873 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
3874 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
3875
3876 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3877
3878 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
3879 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
3880 elevene skal jobbe.</p>
3881
3882 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3883
3884 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
3885 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
3886 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
3887 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
3888 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
3889 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
3890 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
3891 og det er synd.</p>
3892
3893 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3894
3895 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
3896 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
3897 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
3898 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
3899 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
3900 av maskinvaren.</p>
3901
3902 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3903 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3904
3905 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
3906 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
3907 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
3908 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
3909 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
3910
3911       </div>
3912       <div class="tags">
3913
3914
3915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3916
3917
3918       </div>
3919     </div>
3920     <div class="padding"></div>
3921
3922     <div class="entry">
3923       <div class="title">
3924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
3925       </div>
3926       <div class="date">
3927         19th January 2011
3928       </div>
3929       <div class="body">
3930         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
3931 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
3932 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
3933 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
3934 Florø.</p>
3935
3936 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3937
3938 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
3939 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
3940 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
3941 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
3942 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
3943 Universitetet i Oslo.</p>
3944
3945 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3946
3947 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
3948 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
3949 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
3950 Skulelinux for alvor.</p>
3951
3952 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
3953 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
3954 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
3955 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
3956 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
3957 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
3958 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
3959 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
3960 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
3961 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
3962 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
3963 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
3964 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
3965 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
3966 skulle få levert med Skulelinux.</p>
3967
3968 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
3969 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
3970 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
3971
3972 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3973
3974 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
3975
3976 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
3977 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
3978 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
3979 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
3980 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
3981 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
3982
3983 <ul>
3984
3985 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
3986 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
3987 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
3988 og det er lett å utvide med fleire.
3989
3990 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
3991 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
3992 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
3993 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
3994 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
3995 krav til kraftigare tenar heller.
3996
3997 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
3998 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
3999 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
4000 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
4001
4002 </ul>
4003
4004 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
4005 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
4006 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
4007 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
4008 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
4009
4010 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4011
4012 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
4013 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
4014 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
4015 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
4016 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
4017
4018 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4019
4020 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
4021 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
4022 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
4023 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
4024 som passar best til kvar del av jobben.</p>
4025
4026 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4027 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4028
4029 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
4030 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
4031 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
4032 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
4033 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
4034 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
4035 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
4036
4037 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
4038 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
4039 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
4040 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
4041 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
4042 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
4043 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
4044 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
4045 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
4046 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
4047 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
4048 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
4049 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
4050 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
4051 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
4052 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
4053 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
4054
4055       </div>
4056       <div class="tags">
4057
4058
4059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4060
4061
4062       </div>
4063     </div>
4064     <div class="padding"></div>
4065
4066     <div class="entry">
4067       <div class="title">
4068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
4069       </div>
4070       <div class="date">
4071         16th January 2011
4072       </div>
4073       <div class="body">
4074         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
4075 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
4076 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
4077 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
4078
4079 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4080
4081 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
4082 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
4083 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
4084 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
4085 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
4086 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
4087 på skolen.</p>
4088
4089 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4090
4091 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
4092 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
4093 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
4094 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
4095 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
4096 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
4097
4098 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4099
4100 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
4101 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
4102 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
4103 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
4104 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
4105 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
4106 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
4107 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
4108 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
4109 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
4110 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
4111 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
4112
4113 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4114
4115 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
4116 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
4117 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
4118 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
4119 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
4120 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
4121 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
4122 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
4123 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
4124 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
4125 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
4126 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
4127
4128 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4129
4130 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
4131 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
4132 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
4133 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
4134 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
4135 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
4136 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
4137 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
4138 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
4139 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
4140 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
4141 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
4142
4143 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4144 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4145
4146 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
4147 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
4148 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
4149 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
4150 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
4151 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
4152 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
4153 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
4154 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
4155 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
4156 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
4157 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
4158 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
4159 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
4160 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
4161 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
4162
4163 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
4164 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
4165
4166       </div>
4167       <div class="tags">
4168
4169
4170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4171
4172
4173       </div>
4174     </div>
4175     <div class="padding"></div>
4176
4177     <div class="entry">
4178       <div class="title">
4179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
4180       </div>
4181       <div class="date">
4182         12th January 2011
4183       </div>
4184       <div class="body">
4185         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
4186 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
4187 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
4188 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
4189 Han er styremedlem i
4190 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
4191 FRISK</a>.</p>
4192
4193 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4194
4195 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
4196 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
4197 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
4198 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
4199 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
4200 Joomla-installasjoner.</p>
4201
4202 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4203
4204 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
4205 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
4206
4207 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
4208 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
4209 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
4210 ny jobb i Narvik kommune.</p>
4211
4212 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
4213 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
4214 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
4215 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
4216 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
4217 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
4218 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
4219 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
4220 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
4221 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
4222 Kubuntu.</p>
4223
4224 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4225
4226 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
4227 enn for andre systemer.</p>
4228
4229 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4230
4231 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
4232 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
4233 plasser.</p>
4234
4235 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
4236 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
4237
4238 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
4239 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
4240 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
4241 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
4242
4243 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4244
4245 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
4246 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
4247 servere.</p>
4248
4249       </div>
4250       <div class="tags">
4251
4252
4253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4254
4255
4256       </div>
4257     </div>
4258     <div class="padding"></div>
4259
4260     <div class="entry">
4261       <div class="title">
4262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
4263       </div>
4264       <div class="date">
4265          9th January 2011
4266       </div>
4267       <div class="body">
4268         <p>Inspirert av
4269 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
4270 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
4271 lyst til å gjøre det samme med folk i
4272 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
4273 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
4274 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
4275 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
4276 til Skolelinux-prosjektet.</p>
4277
4278 <p>Først ut er nyvalgt leder i
4279 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
4280 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
4281 alltid flere medlemmer, så
4282 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
4283 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
4284
4285 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4286
4287 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
4288 for tiden bor Trondheim. -->
4289 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
4290
4291 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
4292 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
4293 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
4294 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
4295 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
4296 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
4297 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
4298 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
4299 FRISK sin hjemmeside.</p>
4300
4301 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4302
4303 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
4304 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
4305 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
4306 2003.</p>
4307
4308 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
4309 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
4310 det selv.</p>
4311
4312 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
4313 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
4314 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
4315 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
4316 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
4317 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
4318 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
4319
4320 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4321
4322 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
4323 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
4324 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
4325 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
4326 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
4327
4328 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4329
4330 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
4331 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
4332
4333 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4334
4335 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
4336 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
4337 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
4338 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
4339
4340 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
4341 Thunderbird og Evolution til e-post,
4342
4343 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
4344
4345 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
4346 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
4347 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
4348 å bli hektet :)</p>
4349
4350       </div>
4351       <div class="tags">
4352
4353
4354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4355
4356
4357       </div>
4358     </div>
4359     <div class="padding"></div>
4360
4361     <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
4362     <div id="sidebar">
4363
4364
4365
4366 <h2>Archive</h2>
4367 <ul>
4368
4369 <li>2013
4370 <ul>
4371
4372 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
4373
4374 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
4375
4376 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
4377
4378 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
4379
4380 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
4381
4382 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
4383
4384 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
4385
4386 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
4387
4388 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
4389
4390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (2)</a></li>
4391
4392 </ul></li>
4393
4394 <li>2012
4395 <ul>
4396
4397 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
4398
4399 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
4400
4401 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
4402
4403 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
4404
4405 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
4406
4407 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
4408
4409 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
4410
4411 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
4412
4413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
4414
4415 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
4416
4417 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
4418
4419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
4420
4421 </ul></li>
4422
4423 <li>2011
4424 <ul>
4425
4426 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
4427
4428 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
4429
4430 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
4431
4432 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
4433
4434 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
4435
4436 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
4437
4438 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
4439
4440 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
4441
4442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
4443
4444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
4445
4446 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
4447
4448 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
4449
4450 </ul></li>
4451
4452 <li>2010
4453 <ul>
4454
4455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
4456
4457 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
4458
4459 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
4460
4461 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
4462
4463 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
4464
4465 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
4466
4467 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
4468
4469 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
4470
4471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
4472
4473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
4474
4475 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
4476
4477 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
4478
4479 </ul></li>
4480
4481 <li>2009
4482 <ul>
4483
4484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4485
4486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4487
4488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4489
4490 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4491
4492 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4493
4494 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4495
4496 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4497
4498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4499
4500 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4501
4502 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4503
4504 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4505
4506 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4507
4508 </ul></li>
4509
4510 <li>2008
4511 <ul>
4512
4513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4514
4515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4516
4517 </ul></li>
4518
4519 </ul>
4520
4521
4522
4523 <h2>Tags</h2>
4524 <ul>
4525
4526  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4527
4528  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4529
4530  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4531
4532  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4533
4534  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
4535
4536  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
4537
4538  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4539
4540  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (86)</a></li>
4541
4542  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (142)</a></li>
4543
4544  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4545
4546  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
4547
4548  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4549
4550  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (219)</a></li>
4551
4552  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
4553
4554  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4555
4556  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
4557
4558  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (3)</a></li>
4559
4560  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
4561
4562  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
4563
4564  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
4565
4566  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
4567
4568  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
4569
4570  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
4571
4572  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4573
4574  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
4575
4576  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (235)</a></li>
4577
4578  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (154)</a></li>
4579
4580  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
4581
4582  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4583
4584  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
4585
4586  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (66)</a></li>
4587
4588  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4589
4590  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4591
4592  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
4593
4594  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
4595
4596  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4597
4598  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4599
4600  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4601
4602  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (31)</a></li>
4603
4604  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4605
4606  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
4607
4608  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
4609
4610  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
4611
4612  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (8)</a></li>
4613
4614  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (18)</a></li>
4615
4616  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
4617
4618  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
4619
4620  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (39)</a></li>
4621
4622  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4623
4624  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (28)</a></li>
4625
4626 </ul>
4627
4628
4629     </div>
4630     <p style="text-align: right">
4631  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4632 </p>
4633
4634   </body>
4635 </html>