blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
  13                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
  15 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
  16 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
  17 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
  18 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
  19 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
  20 PDF and EPUB version of this book are available from
  21 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  22
  23 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
  24 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
  25 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
  26 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
  27 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
  28 bottom of the github project page.  There is still room for more
  29 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
  30 you got time and are willing to help make this book make it to
  31 print. :)&lt;/p&gt;
  32
  33 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
  34 translations, if you want the book to be available in your
  35 language.&lt;/p&gt;
  36 </description>
  37         </item>
  38
  39         <item>
  40                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
  41                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
  42                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
  43                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
  44                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
  45 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
  46 to translate&lt;/a&gt; the book
  47 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
  48 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
  49 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
  50 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
  51 this to work well the docbook source document need to be properly
  52 tagged.  The source files of this project is available from
  53 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  54
  55 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
  56 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
  57 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
  58 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
  59 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
  60 well tagged English version (our source document), and make it a lot
  61 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
  62 to help, please get in touch with me or fork the github project and
  63 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
  64 </description>
  65         </item>
  66
  67         <item>
  68                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
  69                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
  70                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
  71                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
  72                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
  73 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
  74 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
  75 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
  76 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
  77 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
  78 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
  79 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
  80 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
  81 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
  82 oversettelse.&lt;/p&gt;
  83
  84 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
  85 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
  86 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
  87 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
  88
  89 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
  90
  91 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
  92 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
  93 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
  94 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  95 </description>
  96         </item>
  97
  98         <item>
  99                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
 100                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
 101                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
 102                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
 103                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 104 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 105 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 106 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 107 representanter fikk en norsk utgave av boken
 108 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
 109 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 110 prioritere utvikling i
 111 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
 112 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 113 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 114 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 115 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 116 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 117 i debatten.&lt;/p&gt;
 118
 119 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 120 trykking med en av de mange
 121 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
 122 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 123 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 124 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 125 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 126 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
 127 Newth&lt;/a&gt; og
 128 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
 129 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 130 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 131 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 132 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 133
 134 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 135 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 136 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 137 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 138 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 139 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 140 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 141 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 142 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 143 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 144 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 145 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 146 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 147 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 148 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 149 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 150 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 151
 152 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 153 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 154 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 155 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 156 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 157 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 158 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 159 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 160 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 161 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 162
 163 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 164 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 165 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 166 </description>
 167         </item>
 168
 169         <item>
 170                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 171                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 172                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 173                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 174                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 175 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 176 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 177 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 178 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 179 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 180 Postjournal&lt;/a&gt;.
 181 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 182 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 183 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 184
 185 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 186 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 187 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 188 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 189 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 190 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 191 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 192 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 193 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 194 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 195 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 196 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 197 &lt;/table&gt;
 198
 199 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 200 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 201 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 202 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 203 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
 204
 205 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 206
 207 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 208 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 209 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
 210
 211 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 212 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 213 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 214 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 215
 216 &lt;hr/&gt;
 217
 218 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 219 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
 220
 221 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 222
 223 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 224 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 225 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 226 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
 227 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 228
 229 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 230 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 231 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 232 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
 233
 234 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 235 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 236 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 237 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 238 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 239
 240 &lt;hr&gt;
 241 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 242 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
 243
 244 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 245
 246 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 247 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 248 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 249 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
 250 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 251
 252 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 253 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 254 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 255 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
 256
 257 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 258 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 259 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 260 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 261 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 262
 263 &lt;hr/&gt;
 264
 265 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 266 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
 267
 268 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 269 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 270 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 271 gikk tapt.&lt;/p&gt;
 272
 273 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
 274
 275 &lt;hr/&gt;
 276 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 277 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
 278
 279 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 280
 281 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 282 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 283 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 284 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 285 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 286 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 287 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 288 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 289 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 290 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
 291
 292 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 293
 294
 295 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 296 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 297 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 298 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
 299
 300 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 301 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 302 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 303 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 304 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 305
 306 &lt;hr/&gt;
 307
 308 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 309 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
 310
 311 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 312
 313 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 314 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
 315 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 316
 317 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 318 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 319 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 320 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 321
 322
 323 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 324 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 325 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 326 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 327 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 328 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 329
 330 &lt;hr&gt;
 331
 332 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 333 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 334
 335 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 336
 337 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
 338
 339 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 340 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 341 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
 342
 343 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 344 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 345 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 346 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 347 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
 348
 349 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
 350 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 351
 352 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 353 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 354 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 355 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
 356 </description>
 357         </item>
 358
 359         <item>
 360                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 361                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 362                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 363                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 364                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 365 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
 366 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 367
 368 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 369 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 370 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
 371 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 372 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
 373    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 374 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
 375
 376 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 377 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 378 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
 379
 380 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 381 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 382 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 383 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 384 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 385 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 386 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 387 konsesjonen.&lt;/p&gt;
 388
 389 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 390 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 391 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 392 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
 393
 394 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
 395
 396 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
 397
 398 &lt;p&gt;rådgiver,
 399 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
 400 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 401
 402 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 403 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
 404 </description>
 405         </item>
 406
 407         <item>
 408                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
 409                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
 410                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
 411                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
 412                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
 413 project (Norwegian version of
 414 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
 415 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
 416 a problem with the municipalities using
 417 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
 418 problem report to the government, the email From: address is set to
 419 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
 420 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
 421 sure the municipality send any replies to the person reporting the
 422 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
 423 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
 424 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
 425 send an automatic reply to report that the message has been received,
 426 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
 427 the From: header.&lt;/p&gt;
 428
 429 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
 430 request-tracker instance instead of to the person reporting the
 431 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
 432 this would make it impossible for us to discover when there are
 433 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
 434 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
 435 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
 436 behaviour.&lt;/p&gt;
 437
 438 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
 439 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
 440 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
 441 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
 442 differently.  Anyone know?  Please let us know at
 443 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
 444 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 445 </description>
 446         </item>
 447
 448         <item>
 449                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 450                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 451                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 452                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
 453                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
 454 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
 455 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 456 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 457 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 458 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 459 til å lansere en
 460 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
 461 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
 462 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
 463
 464 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 465 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 466 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 467 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 468 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 469 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 470 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 471 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 472 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 473 langt.&lt;/p&gt;
 474
 475 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 476
 477 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 478 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 479 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 480 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
 481 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
 482
 483 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 484 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 485 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 486 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 487 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 488 gratis.&lt;/p&gt;
 489
 490 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
 491
 492 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 493   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 494   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 495   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 496   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 497   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 498   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 499   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 500   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 501   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 502   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 503   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 504   vil gjelde fram til midten av 2010.
 505 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 506
 507 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 508 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 509 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 510 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 511 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
 512
 513 &lt;p&gt;--
 514 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 515 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 516 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 517
 518 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 519 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
 520
 521 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 522 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
 523 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 524 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 525 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
 526
 527 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 528
 529 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 530 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 531 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 532 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
 533
 534 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 535 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 536 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 537 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
 538
 539 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 540 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 541
 542 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
 543
 544 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
 545
 546 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 547 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
 548 &lt;br&gt;RiksTV AS
 549 &lt;br&gt;Kundeservice
 550 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
 551 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
 552 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 553
 554 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
 555 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
 556
 557 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 558 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 559 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 560 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
 561 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
 562
 563 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
 564 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 565
 566 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
 567
 568 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
 569 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
 570 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
 571 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
 572 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
 573
 574 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
 575 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
 576
 577 &lt;ul&gt;
 578
 579 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
 580    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
 581    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
 582
 583 &lt;/ul&gt;
 584
 585 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
 586 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 587 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 588 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
 589 &lt;br&gt;&amp;gt;
 590 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 591 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
 592
 593 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
 594 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
 595 etter 2010.&lt;/p&gt;
 596
 597 &lt;p&gt;--
 598 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 599 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 600 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 601
 602 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
 603
 604 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 605 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
 606 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
 607 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 608 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
 609
 610 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 611
 612 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
 613 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
 614
 615 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
 616 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
 617 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
 618 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
 619 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
 620 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
 621 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
 622 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
 623 kostnadene.&lt;/p&gt;
 624
 625 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
 626 kontakt.&lt;/p&gt;
 627
 628 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 629 &lt;br&gt;Arthur Garnes
 630 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
 631
 632 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
 633 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
 634 &lt;br&gt;RiksTV AS
 635 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
 636 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
 637
 638 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
 639
 640 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
 641 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
 642 it contains is confidential and intended only for the right
 643 addressee.&lt;/p&gt;
 644 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 645
 646 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
 647 opp.&lt;/p&gt;
 648 </description>
 649         </item>
 650
 651         <item>
 652                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
 653                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
 654                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
 655                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 656                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
 657 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
 658 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
 659 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
 660 for hele teksten.&lt;/p&gt;
 661
 662 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
 663
 664 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 665 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
 666
 667 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
 668 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
 669 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
 670 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
 671 hele offentlig sektor i
 672 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
 673 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
 674 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
 675 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
 676 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
 677 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
 678
 679 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
 680 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
 681 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
 682 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
 683 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
 684 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
 685 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
 686 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
 687 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
 688 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
 689 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
 690 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
 691 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
 692 best.&lt;/p&gt;
 693
 694 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
 695 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
 696
 697 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
 698 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
 699 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
 700 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
 701 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
 702 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
 703 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
 704 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
 705 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
 706 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 707
 708 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
 709 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
 710 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
 711 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
 712
 713 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
 714 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
 715 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
 716 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
 717
 718 </description>
 719         </item>
 720
 721         <item>
 722                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
 723                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
 724                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
 725                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 726                 <description>&lt;p&gt;Den norske
 727 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
 728 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
 729 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
 730 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
 731 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
 732 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
 733 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
 734 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
 735 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
 736 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
 737 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
 738 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
 739 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
 740 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
 741 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
 742 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
 743 forespørsel.&lt;/p&gt;
 744
 745 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
 746 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
 747 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
 748 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
 749 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
 750 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
 751 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
 752 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
 753 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
 754 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
 755 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
 756 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
 757 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
 758 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
 759 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
 760 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
 761
 762 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
 763 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
 764 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
 765 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
 766 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
 767 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
 768 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
 769 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
 770 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
 771 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
 772 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
 773 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
 774 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
 775 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
 776 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
 777 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
 778 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
 779 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
 780 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
 781
 782 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
 783 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
 784 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
 785 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
 786 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
 787 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
 788 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
 789 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
 790
 791 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
 792 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
 793 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
 794 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
 795 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
 796 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
 797 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
 798 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
 799 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
 800
 801 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
 802 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
 803 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
 804 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
 805 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
 806 </description>
 807         </item>
 808
 809         <item>
 810                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
 811                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
 812                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
 813                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
 814                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
 815 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
 816 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
 817 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
 818 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
 819 lager en
 820 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
 821 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
 822 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
 823 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
 824 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
 825 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
 826 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
 827 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
 828
 829 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
 830 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
 831 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
 832 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
 833
 834 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 835
 836 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
 837
 838 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
 839 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
 840 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
 841 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
 842 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
 843
 844 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 845
 846 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
 847 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
 848 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
 849 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
 850 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
 851 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
 852 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
 853 </description>
 854         </item>
 855
 856         <item>
 857                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
 858                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
 859                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
 860                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
 861                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
 862 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
 863 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
 864 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
 865 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
 866 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
 867 etater.&lt;/p&gt;
 868
 869 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
 870 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
 871 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
 872 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
 873 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
 874 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
 875
 876 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 877 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 878 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 879 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 880 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 881 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 882 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 883 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 884 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 885 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 886 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 887 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 888 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 889 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 890
 891 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
 892 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
 893 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
 894 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
 895 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
 896 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
 897 dag beregnet fra
 898 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
 899 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 900
 901 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 902
 903 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 904 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 905 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 906 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 907 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 908 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 909 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 910 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 911 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 912 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 913 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 914 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 915 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 916 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 917 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 918
 919 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 920
 921 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
 922 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
 923 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
 924 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
 925
 926 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
 927 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
 928 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
 929 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
 930 </description>
 931         </item>
 932
 933         <item>
 934                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
 935                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
 936                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
 937                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
 938                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
 939 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
 940 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
 941 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
 942 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
 943 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
 944 code for HP, Dell and IBM
 945 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
 946 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
 947 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
 948 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
 949 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
 950
 951 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
 952 output:
 953
 954 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 955 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
 956 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
 957 %
 958 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 959
 960 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
 961 support for other vendors.  The python source is available on
 962 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
 963 </description>
 964         </item>
 965
 966         <item>
 967                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
 968                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
 969                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
 970                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
 971                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
 972 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
 973 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
 974 I have learned from colleges here at the
 975 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
 976 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
 977 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
 978 readable information about the support status.  This perl code
 979 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
 980
 981 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 982 use strict;
 983 use warnings;
 984 use SOAP::Lite;
 985 use Data::Dumper;
 986 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
 987 my $App = &#39;test&#39;;
 988 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
 989 my ($deal, $latest, @dates);
 990 my $s = SOAP::Lite
 991     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
 992     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
 993     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
 994     ;
 995 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
 996     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
 997     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
 998     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
 999 );
1000 print Dumper($a -&gt; result) ;
1001 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1002
1003 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
1004
1005 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1006 $VAR1 = {
1007           &#39;Asset&#39; =&gt; {
1008                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
1009                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
1010                                                             {
1011                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1012                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1013                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1014                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1015                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1016                                                             },
1017                                                             {
1018                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1019                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1020                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1021                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1022                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1023                                                             },
1024                                                             {
1025                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1026                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
1027                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1028                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1029                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1030                                                             }
1031                                                           ]
1032                                      },
1033                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
1034                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
1035                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
1036                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
1037                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
1038                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
1039                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
1040                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
1041                                         }
1042                    }
1043         };
1044 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1045
1046 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
1047 service outside the
1048 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
1049 documentation&lt;/a&gt;, and according to
1050 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
1051 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
1052 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
1053
1054 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1055 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
1056 </description>
1057         </item>
1058
1059         <item>
1060                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
1061                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
1062                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
1063                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1064                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1065 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1066 government.  I just sent him an email to let him know that his
1067 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1068 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
1069
1070 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
1071 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
1072 comment:&lt;/p&gt;
1073
1074 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
1075 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
1076 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
1077 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
1078 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
1079 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1080
1081 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1082 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1083 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1084 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1085 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1086 existing document need to be converted from one of the MS Office
1087 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1088 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1089 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1090 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1091 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1092 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1093 of wasted effort.&lt;/p&gt;
1094
1095 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1096 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1097 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
1098
1099 &lt;p&gt;See
1100 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
1101 and
1102 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
1103 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
1104 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1105 </description>
1106         </item>
1107
1108         <item>
1109                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
1110                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
1111                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
1112                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
1113                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1114 standardkatalog v3.1 blitt
1115 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
1116 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
1117 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
1118 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1119 er
1120 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
1121 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1122 med sin blinde kone blant annet
1123 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
1124 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
1125
1126 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
1127 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1128 grunnlag:&lt;/p&gt;
1129
1130 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1131 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
1132
1133 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1134 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
1135 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1136 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1137 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
1138
1139 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1140 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1141 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1142 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1143 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1144 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
1145
1146 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1147 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1148 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1149 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1150 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1151 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1152 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1153 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1154 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
1155
1156 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1157 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1158 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
1159
1160 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1161 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1162 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1163 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1164 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1165 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1166 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
1167
1168 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1169
1170 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1171 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1172 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1173 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
1174
1175 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1176 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
1177 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
1178 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
1179 </description>
1180         </item>
1181
1182         <item>
1183                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
1184                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
1185                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
1186                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1187                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1188 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
1189 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
1190 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1191 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1192 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1193 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
1194 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1195
1196 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
1197 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1198 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1199 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1200 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
1201
1202 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1203 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1204 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1205 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1206 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1207 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1208 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1209 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
1210 </description>
1211         </item>
1212
1213         <item>
1214                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
1215                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
1216                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
1217                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
1218                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1219 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
1220 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
1221 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1222 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1223 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1224 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
1225 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1226 </description>
1227         </item>
1228
1229         <item>
1230                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
1231                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
1232                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
1233                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
1234                 <description>&lt;p&gt;I
1235 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
1236 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1237 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
1238 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1239 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
1240 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
1241
1242 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1243 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1244 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1245 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1246 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1247 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
1248 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1249
1250 &lt;p&gt;På
1251 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
1252 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
1253 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1254 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
1255 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
1256 </description>
1257         </item>
1258
1259         <item>
1260                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
1261                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
1262                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
1263                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
1264                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
1265 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
1266 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
1267 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
1268 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
1269 government.  When the directory was created, the people behind it made
1270 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1271 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1272 to the government.  Free software and non-free software could compete
1273 on the same level.&lt;/p&gt;
1274
1275 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
1276 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
1277 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
1278 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1279 standard specifications with RAND terms often block free software from
1280 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1281 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1282 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1283 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1284 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1285 definition, users of free software do not need to register their use.
1286 So counting users or units is not possible for free software projects.
1287 And given that people will use the software without handing any money
1288 to the author, it is not really economically possible for a free
1289 software author to pay a small amount of money to license the rights
1290 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1291 in these situations is that free software are locked out from
1292 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
1293
1294 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1295 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1296 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1297 software developers are working in a global market, it does not really
1298 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1299 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1300 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1301 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
1302
1303 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1304 from Simon Phipps
1305 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
1306 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1307
1308 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
1309 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
1310 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
1311 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1312 can only urge Norwegian users to do the same for
1313 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
1314 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
1315 It proposes to require video conferencing standards including
1316 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
1317 </description>
1318         </item>
1319
1320         <item>
1321                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
1322                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
1323                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
1324                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
1325                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
1326 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
1327 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
1328 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
1329 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
1330 </description>
1331         </item>
1332
1333         <item>
1334                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
1335                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
1336                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
1337                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
1338                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1339 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
1340 er tilgjengelige allerede og
1341 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
1342 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
1343 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
1344 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
1345 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
1346 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
1347 likevel.&lt;/p&gt;
1348 </description>
1349         </item>
1350
1351         <item>
1352                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
1353                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
1354                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
1355                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
1356                 <description>&lt;p&gt;Via
1357 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
1358 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
1359 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
1360 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
1361 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
1362 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
1363 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
1364 en befinner seg.&lt;/p&gt;
1365
1366 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
1367 NUUG en
1368 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
1369 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
1370 </description>
1371         </item>
1372
1373         <item>
1374                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
1375                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
1376                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
1377                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
1378                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
1379 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
1380 siden
1381 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
1382 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
1383 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
1384 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
1385 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
1386
1387 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
1388 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
1389 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
1390 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
1391 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
1392 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
1393
1394 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
1395 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
1396 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
1397 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
1398 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
1399 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
1400 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
1401 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
1402 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
1403 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
1404 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
1405 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
1406
1407 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1408 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1409 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1410 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1411 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
1412 </description>
1413         </item>
1414
1415         <item>
1416                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
1417                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
1418                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
1419                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
1420                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
1421 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
1422 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
1423 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
1424 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
1425 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
1426 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
1427 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
1428 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
1429 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
1430 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
1431
1432 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
1433 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
1434 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
1435 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
1436 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
1437 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
1438 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
1439 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
1440
1441 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
1442 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
1443 skrapeprosjektet
1444 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
1445 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
1446 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
1447 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
1448 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
1449 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
1450 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
1451 relevant informasjon er
1452 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
1453 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
1454 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
1455 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
1456 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
1457
1458 &lt;p&gt;Første
1459 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
1460 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
1461 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
1462 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
1463 forannevnte, eller den polske
1464 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1465
1466 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1467 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1468 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1469 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1470 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
1471 </description>
1472         </item>
1473
1474         <item>
1475                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
1476                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
1477                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
1478                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
1479                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
1480 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1481 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1482 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1483 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1484 the Wikipedia article on
1485 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
1486 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1487 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1488 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1489 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1490 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1491 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1492 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1493 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1494 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1495 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1496 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
1497
1498 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1499 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1500 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1501 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1502 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
1503 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1504 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1505 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
1506 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
1507 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1508
1509 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1510 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1511 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1512 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1513 was without royalties and license terms, check out
1514 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
1515 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
1516
1517 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1518 available from
1519 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
1520 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
1521 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
1522
1523 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
1524 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1525 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
1526 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
1527 </description>
1528         </item>
1529
1530         <item>
1531                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
1532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
1533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
1534                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
1535                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
1536 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
1537 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
1538 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
1539 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
1540 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
1541 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
1542 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
1543
1544 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
1545 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
1546 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
1547 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
1548 ansvarlig.&lt;/p&gt;
1549
1550 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
1551 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
1552 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
1553
1554 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1555 Fra: Petter Reinholdtsen
1556 Sendt: 11. januar 2011 10:42
1557 Til: info (at) stortinget.no
1558 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1559
1560 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
1561 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
1562 Stortinget?
1563
1564 Vennlig hilsen,
1565 --
1566 Petter Reinholdtsen
1567 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1568
1569 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
1570
1571 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1572 From: Postmottak Informasjonshjornet
1573 To: Petter Reinholdtsen
1574 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1575 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
1576
1577 Hei.
1578 Takk for henvendelsen.
1579
1580 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
1581 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
1582 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
1583 funksjon.
1584 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
1585
1586 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
1587 har vært behandlet i Stortinget.
1588
1589 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
1590 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
1591 utskrift.
1592
1593 Med vennlig hilsen
1594 Elin B. Relander Tømte
1595 Stortingets Informasjonsseksjon
1596 tlf 23313596
1597
1598 www.stortinget.no
1599 www.tinget.no
1600 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1601
1602 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
1603 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
1604 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
1605 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
1606 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
1607 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1608 </description>
1609         </item>
1610
1611         <item>
1612                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
1613                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
1614                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
1615                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
1616                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
1617 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
1618 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
1619 really look forward to seeing all the good people working on the
1620 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
1621 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
1622
1623 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
1624 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
1625 will hold its
1626 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
1627 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
1628 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
1629 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
1630 vote this year.&lt;/p&gt;
1631 </description>
1632         </item>
1633
1634         <item>
1635                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
1636                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
1637                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
1638                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
1639                 <description>&lt;p&gt;Answering
1640 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
1641 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
1642 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
1643 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
1644 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
1645 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
1646 releases out more often.&lt;/p&gt;
1647
1648 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
1649 I have considered setting up a &lt;a
1650 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
1651 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
1652 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
1653 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
1654 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
1655 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
1656 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
1657 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
1658 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
1659 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
1660 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
1661 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
1662 </description>
1663         </item>
1664
1665         <item>
1666                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
1667                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
1668                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
1669                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
1670                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
1671 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
1672 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
1673 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
1674 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
1675 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
1676 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
1677
1678 Selve teksten finner en på bloggen til
1679 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
1680
1681 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1682 &lt;p&gt;Copying is not theft.
1683 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
1684 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
1685 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
1686
1687 &lt;p&gt;Copying is not theft.
1688 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
1689 &lt;br&gt;One for me and one for you
1690 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
1691
1692 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
1693 &lt;br&gt;you have to take the bus,
1694 &lt;br&gt;but if I just copy it
1695 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
1696
1697 &lt;p&gt;Making more of a thing,
1698 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
1699 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
1700 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
1701 &lt;br&gt;is
1702 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
1703 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1704
1705 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
1706 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
1707
1708 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1709 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
1710 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
1711 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
1712 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
1713
1714 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
1715 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
1716 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
1717 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
1718
1719 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
1720 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
1721 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
1722 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
1723
1724 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
1725 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
1726 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
1727 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
1728 &lt;br&gt;er
1729 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
1730 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1731
1732 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
1733 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
1734 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
1735 </description>
1736         </item>
1737
1738         <item>
1739                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
1740                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
1741                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
1742                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
1743                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
1744 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
1745 supposed provide a school with all the services and user applications
1746 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
1747 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
1748 working using this DVD.&lt;/p&gt;
1749
1750 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
1751 installing recommended packages by default.  We want the same set of
1752 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
1753 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
1754 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
1755 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
1756 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
1757
1758 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
1759 the default installation to save space on the DVD, believing that
1760 those needing these applications are few and can get them from the
1761 Debian archive.&lt;/p&gt;
1762
1763 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
1764 were using most space.  A few large packages are well know;
1765 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
1766 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
1767 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
1768 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
1769 the documentation package, which is recommended by the binary package.
1770 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
1771 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
1772 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
1773 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
1774 free X driver should work.&lt;/p&gt;
1775
1776 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
1777 desktop packages as well as the language specific packages making the
1778 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
1779 </description>
1780         </item>
1781
1782         <item>
1783                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
1784                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
1785                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
1786                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
1787                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
1788 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
1789 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
1790 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
1791 continued progress of the project, as more and more sites show up with
1792 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
1793
1794 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
1795 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
1796 following text:&lt;/P&gt;
1797
1798 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1799
1800   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
1801   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
1802
1803   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
1804
1805   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
1806
1807   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
1808   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
1809   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
1810   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
1811   days. The project web page is available from
1812   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
1813   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
1814   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
1815
1816   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
1817   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
1818   to get this to happen.&lt;/p&gt;
1819
1820   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
1821   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
1822
1823 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1824
1825 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
1826 people will participate to make this happen.  The more money the
1827 project gets, the more features it can develop using these funds.
1828 :)&lt;/p&gt;
1829 </description>
1830         </item>
1831
1832         <item>
1833                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
1834                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
1835                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
1836                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
1837                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
1838 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
1839 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
1840 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
1841 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
1842 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
1843 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
1844 leveranser.&lt;/p&gt;
1845
1846 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
1847 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
1848 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
1849 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
1850 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
1851 støtter.&lt;/p&gt;
1852
1853 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
1854 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
1855 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
1856 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
1857 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
1858 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
1859 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
1860 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
1861 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
1862 fungere:&lt;/p&gt;
1863
1864 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1865 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
1866 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
1867 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
1868 når en kobler seg til oppstart via ssh.
1869 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1870
1871 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
1872 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1873
1874 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
1875 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
1876
1877 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1878 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
1879 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
1880 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
1881 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
1882 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
1883 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
1884 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
1885 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
1886 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
1887 Opera 9, etc.
1888 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1889
1890 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
1891 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
1892 nettlesere?&lt;/p&gt;
1893
1894 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
1895 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
1896 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
1897 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
1898 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
1899
1900 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
1901 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
1902 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
1903 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
1904 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
1905 </description>
1906         </item>
1907
1908         <item>
1909                 <title>Links for 2010-10-14</title>
1910                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
1911                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
1912                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
1913                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
1914 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
1915
1916 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1917
1918 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
1919   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
1920   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
1921   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
1922
1923 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
1924   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
1925   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
1926
1927 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
1928   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
1929   Dagbladet&lt;/li&gt;
1930
1931 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
1932   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
1933
1934 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
1935 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
1936
1937 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
1938   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
1939   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
1940   årene.&lt;/li&gt;
1941
1942 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
1943   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
1944   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
1945
1946 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
1947 </description>
1948         </item>
1949
1950         <item>
1951                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
1952                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
1953                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
1954                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
1955                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
1956 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
1957 The firmware for the robot is available from the producer, and using
1958 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
1959 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
1960 programs using this perl library to allow one to control the
1961 robots.&lt;/p&gt;
1962
1963 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
1964 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
1965 a few less important features too.&lt;/p&gt;
1966
1967 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
1968 but I never got around to releasing the current source.  I decided
1969 today that it was time to do something about it, and uploaded the
1970 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
1971
1972 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
1973 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
1974 source or binary package:&lt;/p&gt;
1975
1976 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1977 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1978 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1979 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1980 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
1981
1982 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
1983 please let me know.&lt;/p&gt;
1984 </description>
1985         </item>
1986
1987         <item>
1988                 <title>Links for 2010-10-03</title>
1989                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
1990                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
1991                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
1992                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1993
1994 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
1995 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1996
1997 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
1998 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
1999 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2000
2001 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
2002 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
2003 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
2004 simple setup.
2005
2006 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2007 </description>
2008         </item>
2009
2010         <item>
2011                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
2012                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
2013                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
2014                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
2015                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
2016 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
2017 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
2018 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2019 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2020 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2021 mine favoritter er
2022 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
2023 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
2024 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2025 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2026 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2027 undertekster.  Registrer deg på
2028 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
2029 dag!&lt;/p&gt;
2030
2031 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2032 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
2033 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2034 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2035 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2036 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
2037 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
2038 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2039 ser i dag ut til å være
2040 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
2041 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
2042 </description>
2043         </item>
2044
2045         <item>
2046                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
2047                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
2048                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
2049                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
2050                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2051 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
2052 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
2053 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
2054 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
2055 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2056 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
2057
2058 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
2059 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
2060 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
2061
2062 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2063 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2064 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2065 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2066 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2067 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2068 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2069 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
2070
2071 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2072 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2073 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2074 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2075 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2076 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2077 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2078 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
2079 </description>
2080         </item>
2081
2082         <item>
2083                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
2084                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
2085                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
2086                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
2087                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2088 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2089 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2090 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2091 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2092 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2093 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2094 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2095 without asking for permissions that is at risk.
2096
2097 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2098 written:&lt;/p&gt;
2099
2100 &lt;blockquote&gt;
2101 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
2102 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2103 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2104 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2105 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
2106
2107 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2108 standard.&lt;/p&gt;
2109 &lt;/blockquote&gt;
2110
2111 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
2112 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2113 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2114 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
2115
2116 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2117 read
2118 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
2119 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
2120 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
2121 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
2122 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
2123 the issue.  The solution is to support the
2124 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
2125 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
2126 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
2127 </description>
2128         </item>
2129
2130         <item>
2131                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
2132                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
2133                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
2134                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
2135                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
2136 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
2137 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2138 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2139 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2140 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2141 som er tilgjengelig på
2142 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
2143 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2144 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
2145
2146 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2147 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2148 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2149 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
2150 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
2151 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2152 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2153 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2154 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2155 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
2156 </description>
2157         </item>
2158
2159         <item>
2160                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
2161                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
2162                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
2163                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2164                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
2165 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
2166 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
2167 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
2168 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
2169 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
2170 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
2171 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
2172 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
2173 compiling it into a perl program using the puic program from
2174 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
2175 drive around.&lt;/p&gt;
2176
2177 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
2178 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
2179
2180 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2181 use Spykee;
2182 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
2183 my $host = (keys %robot)[0];
2184 my $spykee = Spykee-&gt;new();
2185 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
2186 $spykee-&gt;left();
2187 sleep 2;
2188 $spykee-&gt;right();
2189 sleep 2;
2190 $spykee-&gt;forward();
2191 sleep 2;
2192 $spykee-&gt;back();
2193 sleep 2;
2194 $spykee-&gt;stop();
2195 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2196
2197 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
2198 peek into the implementation at the other end to figure out how to
2199 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
2200 the commands the robot understand, but is still missing the camera
2201 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
2202 want to implement support for uploading new firmware and configuring
2203 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
2204 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
2205 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
2206 going. :).&lt;/p&gt;
2207
2208 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
2209 where to make it available first.  I will add a link to
2210 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
2211 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
2212 </description>
2213         </item>
2214
2215         <item>
2216                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
2217                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
2218                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
2219                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2220                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
2221 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
2222 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
2223 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
2224 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
2225 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
2226
2227 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
2228 </description>
2229         </item>
2230
2231         <item>
2232                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
2233                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
2234                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
2235                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2236                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
2237 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
2238 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
2239 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
2240 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
2241 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
2242 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
2243
2244 &lt;pre&gt;
2245 % ln foo bar
2246 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
2247 %
2248 &lt;/pre&gt;
2249
2250 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
2251 system test code, but believe having working hard links is useful to
2252 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
2253 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
2254 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
2255
2256 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
2257 git from
2258 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2259 </description>
2260         </item>
2261
2262         <item>
2263                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
2264                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
2265                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
2266                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
2267                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
2268 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
2269 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
2270 nettopp over en
2271 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
2272 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
2273 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
2274 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
2275 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
2276 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
2277 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
2278 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
2279 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
2280 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
2281 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
2282 tiltakene.&lt;/p&gt;
2283
2284 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
2285 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
2286 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
2287 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
2288 problemet.&lt;/p&gt;
2289
2290 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
2291 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
2292 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
2293 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
2294 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
2295 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
2296 </description>
2297         </item>
2298
2299         <item>
2300                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
2301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
2302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
2303                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2304                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
2305 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
2306 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
2307 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
2308 looking into alternatives for home directory access here at the
2309 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
2310 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
2311 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
2312 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
2313 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
2314 script:&lt;/p&gt;
2315
2316 &lt;pre&gt;
2317 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
2318   mode_t retval = 0;
2319   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
2320   if (-1 != fd) {
2321     unlink(name);
2322     struct stat statbuf;
2323     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
2324       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
2325     }
2326     close(fd);
2327   }
2328   return retval;
2329 }
2330
2331 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
2332 int test_umask(void) {
2333   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
2334
2335   mode_t orig_umask = umask(000);
2336   mode_t newmode;
2337   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2338     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
2339            newmode);
2340   }
2341   umask(007);
2342   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2343     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
2344            newmode);
2345   }
2346
2347   umask (orig_umask);
2348   return 0;
2349 }
2350
2351 int main(int argc, char **argv) {
2352   [...]
2353   test_umask();
2354   return 0;
2355 }
2356 &lt;/pre&gt;
2357
2358 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
2359
2360 &lt;pre&gt;
2361 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2362 info: testing symlink creation
2363 info: testing subdirectory creation
2364 info: testing fcntl locking
2365   Read-locking 1 byte from 1073741824
2366   Read-locking 510 byte from 1073741826
2367   Unlocking 1 byte from 1073741824
2368   Write-locking 1 byte from 1073741824
2369   Write-locking 510 byte from 1073741826
2370   Unlocking 2 byte from 1073741824
2371 info: testing umask effect on file creation
2372 &lt;/pre&gt;
2373
2374 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
2375 result:&lt;/p&gt;
2376
2377 &lt;pre&gt;
2378 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2379 info: testing symlink creation
2380 info: testing subdirectory creation
2381 info: testing fcntl locking
2382   Read-locking 1 byte from 1073741824
2383   Read-locking 510 byte from 1073741826
2384   Unlocking 1 byte from 1073741824
2385   Write-locking 1 byte from 1073741824
2386   Write-locking 510 byte from 1073741826
2387   Unlocking 2 byte from 1073741824
2388 info: testing umask effect on file creation
2389   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
2390   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
2391 &lt;/pre&gt;
2392
2393 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
2394 Windows server, but not good enough to be used as a home
2395 directory.&lt;/p&gt;
2396
2397 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
2398 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2399
2400 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
2401 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
2402 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2403 </description>
2404         </item>
2405
2406         <item>
2407                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
2408                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
2409                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
2410                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2411                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
2412 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
2413 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
2414 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
2415 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
2416 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
2417 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
2418 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
2419 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
2420 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
2421 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
2422 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
2423 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
2424 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
2425
2426 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
2427 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
2428 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
2429 etter land.  En
2430 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
2431 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
2432 der valgkomisjonen har valgt
2433 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
2434 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
2435 valgsystemet.&lt;/p&gt;
2436
2437 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
2438 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
2439 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
2440 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
2441
2442 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
2443 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
2444 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
2445 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
2446 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
2447 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
2448 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
2449 </description>
2450         </item>
2451
2452         <item>
2453                 <title>Robot, reis deg...</title>
2454                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
2455                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
2456                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
2457                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
2458 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
2459 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
2460 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
2461 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
2462 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
2463 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
2464 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
2465 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
2466 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
2467 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
2468 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
2469 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
2470 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
2471 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
2472 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
2473 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
2474
2475 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
2476 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
2477 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
2478 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
2479 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
2480 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
2481 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
2482
2483 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
2484 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
2485 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
2486 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
2487 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
2488 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
2489 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
2490
2491 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
2492 samle notater og referanser på &lt;a
2493 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
2494 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
2495 </description>
2496         </item>
2497
2498         <item>
2499                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
2500                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
2501                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
2502                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2503                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
2504 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
2505 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
2506 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
2507 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
2508 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
2509 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
2510 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
2511 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
2512
2513 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
2514 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
2515 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
2516 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
2517 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
2518 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
2519
2520 &lt;ul&gt;
2521 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2522 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2523 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2524 &lt;/ul&gt;
2525 </description>
2526         </item>
2527
2528         <item>
2529                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
2530                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
2531                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
2532                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
2533                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
2534 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
2535 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
2536 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
2537 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
2538 long time.&lt;/p&gt;
2539 </description>
2540         </item>
2541
2542         <item>
2543                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
2544                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
2545                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
2546                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
2547                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
2548 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
2549 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
2550 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
2551 generated configuration.&lt;/p&gt;
2552
2553 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
2554 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
2555 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
2556
2557 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
2558 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
2559 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
2560 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
2561 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
2562 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
2563 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
2564 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
2565 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
2566 ready and kdm asks for login information, I enter my university
2567 username and password, am told by kdm that a local home directory has
2568 been created and that I must log in again, and finally log in with the
2569 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
2570 this process did it ask for university specific settings, and all the
2571 required configuration was dynamically detected using information
2572 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
2573 use.&lt;/p&gt;
2574
2575 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
2576 list of things that need to be configured on the client to get it
2577 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
2578
2579 &lt;ul&gt;
2580 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
2581 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
2582 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
2583 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
2584 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
2585 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
2586 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
2587 &lt;/ul&gt;
2588
2589 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
2590
2591 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
2592 machine, but needed to provide central storage and allowing system
2593 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
2594 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
2595 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
2596
2597 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
2598 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
2599 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
2600 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
2601 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
2602 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
2603 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
2604 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
2605
2606 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
2607 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
2608 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
2609 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
2610 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
2611 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
2612 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
2613 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
2614 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
2615 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
2616 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
2617 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
2618 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
2619 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
2620 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
2621 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
2622
2623 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
2624 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
2625 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
2626 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
2627 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
2628 save these settings during installation, to make sure moving to a
2629 different network does not change the set of users being allowed to
2630 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
2631 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
2632 network, and will not change as the laptop move around.  For a
2633 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
2634 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
2635 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
2636
2637 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
2638 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
2639 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
2640 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
2641 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
2642 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
2643 DNS and used to generate a SMB URL of the form
2644 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
2645 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
2646 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
2647 do for now. :)&lt;/p&gt;
2648
2649 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
2650 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
2651 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
2652 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
2653 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
2654 yet.&lt;/p&gt;
2655
2656 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
2657 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
2658
2659 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
2660 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
2661 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
2662 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
2663 </description>
2664         </item>
2665
2666         <item>
2667                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
2668                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
2669                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
2670                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
2671                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
2672 Windows file servers as home directory servers for Debian
2673 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
2674 access would be through the SMB network file system protocol, and we
2675 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
2676 mount home directories without any problems.  But, after months of
2677 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
2678
2679 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
2680 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
2681 work because of Samba have some extensions and the fact that the
2682 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
2683 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
2684 and several programs will fail if the users home directory where they
2685 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
2686
2687 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
2688 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
2689 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
2690 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
2691 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
2692
2693 &lt;pre&gt;
2694 /*
2695  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
2696  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
2697  * directory.
2698  * License: GPL v2 or later
2699  *
2700  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
2701  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
2702 */
2703
2704 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
2705 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
2706 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
2707
2708 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
2709
2710 #include &amp;lt;errno.h&gt;
2711 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
2712 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
2713 #include &amp;lt;string.h&gt;
2714 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
2715 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
2716 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
2717 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
2718 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
2719
2720 #ifdef TEST_SQLITE
2721 /*
2722  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
2723  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
2724  * below.
2725  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
2726  */
2727 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
2728 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
2729   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
2730 int test_sqlite_open(void) {
2731   char *zErrMsg;
2732   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
2733   sqlite3 *db=NULL;
2734   unlink(name);
2735   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
2736   if( rc ){
2737     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
2738     sqlite3_close(db);
2739     return -1;
2740   }
2741
2742   /* create tables */
2743   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
2744   if( rc != SQLITE_OK ){
2745     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
2746     sqlite3_close(db);
2747     return -1;
2748   }
2749   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
2750   sqlite3_close(db);
2751   return 0;
2752 }
2753 #endif /* TEST_SQLITE */
2754
2755 /*
2756  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
2757  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
2758  * done in the sqlite3 library.
2759  * See also
2760  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
2761  * POSIX specification
2762  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
2763  */
2764 int test_gcompris_locking(void) {
2765   struct flock fl;
2766   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
2767   unlink(name);
2768   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
2769   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
2770
2771   fl.l_whence = SEEK_SET;
2772   fl.l_pid    = getpid();
2773   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
2774   fl.l_start  = 1073741824;
2775   fl.l_len    = 1;
2776   fl.l_type   = F_RDLCK;
2777   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2778
2779   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
2780   fl.l_start  = 1073741826;
2781   fl.l_len    = 510;
2782   fl.l_type   = F_RDLCK;
2783   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2784
2785   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
2786   fl.l_start  = 1073741824;
2787   fl.l_len    = 1;
2788   fl.l_type   = F_UNLCK;
2789   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2790
2791   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
2792   fl.l_start  = 1073741824;
2793   fl.l_len    = 1;
2794   fl.l_type   = F_WRLCK;
2795   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2796
2797   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
2798   fl.l_start  = 1073741826;
2799   fl.l_len    = 510;
2800   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2801
2802   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
2803   fl.l_start  = 1073741824;
2804   fl.l_len    = 2;
2805   fl.l_type   = F_UNLCK;
2806   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
2807
2808   close(fd);
2809   return 0;
2810 }
2811
2812 /*
2813  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
2814  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
2815  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
2816  * slowing down file operations.
2817  */
2818 int test_subdirectory_creation(void) {
2819 #define LEVELS 5
2820   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
2821   char *dirs[LEVELS];
2822   int level;
2823   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
2824   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
2825     char *newpath = NULL;
2826     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
2827       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
2828              path, strerror(errno));
2829       break;
2830     }
2831     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
2832     free(path);
2833     path = newpath;
2834   }
2835   return 0;
2836 }
2837
2838 /*
2839  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
2840  * KDE.
2841  */
2842 int test_symlinks(void) {
2843   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
2844   unlink(&quot;symlink&quot;);
2845   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
2846     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
2847   return 0;
2848 }
2849
2850 int main(int argc, char **argv) {
2851   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
2852   test_symlinks();
2853   test_subdirectory_creation();
2854 #ifdef TEST_SQLITE
2855   test_sqlite_open();
2856 #endif /* TEST_SQLITE */
2857   test_gcompris_locking();
2858   return 0;
2859 }
2860 &lt;/pre&gt;
2861
2862 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
2863 this:&lt;/p&gt;
2864
2865 &lt;pre&gt;
2866 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2867 info: testing symlink creation
2868 info: testing subdirectory creation
2869 info: sqlite worked
2870 info: testing fcntl locking
2871   Read-locking 1 byte from 1073741824
2872   Read-locking 510 byte from 1073741826
2873   Unlocking 1 byte from 1073741824
2874   Write-locking 1 byte from 1073741824
2875   Write-locking 510 byte from 1073741826
2876   Unlocking 2 byte from 1073741824
2877 &lt;/pre&gt;
2878
2879 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
2880 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
2881 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
2882 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
2883 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
2884 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
2885 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
2886 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
2887
2888 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
2889 it. :)&lt;/p&gt;
2890
2891 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
2892 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
2893 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2894 </description>
2895         </item>
2896
2897         <item>
2898                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
2899                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
2900                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
2901                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2902                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
2903 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
2904 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
2905 while on the university network here at the University of Oslo, and
2906 noticed how much had to change to get it operational using the
2907 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
2908 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
2909 connect without any changes at all, and thus let the client configure
2910 itself during installation and first boot to use the infrastructure
2911 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
2912
2913 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
2914 workstation profile and get a working laptop connecting to the
2915 university LDAP server for user and group and our active directory
2916 servers for Kerberos authentication.  All this without any
2917 configuration at all during installation.  My users home directory got
2918 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
2919 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
2920 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
2921 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
2922 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
2923 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
2924 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
2925 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
2926 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
2927
2928 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
2929 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
2930 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
2931 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
2932 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
2933 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
2934 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
2935 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
2936
2937 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
2938 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
2939 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
2940 the cause.  These are not properly configured during installation, and
2941 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
2942 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
2943
2944 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
2945 roaming profile installation would be able to automatically detect and
2946 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
2947 authentication.  It should also work out of the box in a Active
2948 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
2949 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
2950
2951 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
2952 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
2953 </description>
2954         </item>
2955
2956         <item>
2957                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
2958                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
2959                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
2960                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
2961                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
2962 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
2963 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
2964 hard it would be to integrate that profile into the university
2965 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
2966 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
2967 servers.&lt;/p&gt;
2968
2969 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
2970 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
2971 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
2972 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
2973 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
2974 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
2975 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
2976 .uio.no.&lt;/p&gt;
2977
2978 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
2979 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
2980 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
2981 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
2982 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
2983 university servers.&lt;/p&gt;
2984
2985 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
2986 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
2987 allow them to be inserted also into environments where the default
2988 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
2989 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
2990 uses.&lt;/p&gt;
2991 </description>
2992         </item>
2993
2994         <item>
2995                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
2996                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
2997                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
2998                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
2999                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
3000 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
3001 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
3002 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3003 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3004 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
3005
3006 &lt;p&gt;An example is from todays
3007 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
3008 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
3009 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
3010 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3011 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3012 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3013 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
3014
3015 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
3016
3017 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3018 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3019  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
3020   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
3021 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3022  dependency problems - leaving unconfigured
3023 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3024
3025 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
3026 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
3027 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3028 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3029 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
3030 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3031 the failure of one package causes the problem to become worse because
3032 of dependency loops.&lt;/p&gt;
3033
3034 &lt;p&gt;Thanks to
3035 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
3036 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
3037 dependencies
3038 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
3039 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
3040
3041 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
3042 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
3043 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
3044 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
3045 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
3046 it.&lt;/p&gt;
3047 </description>
3048         </item>
3049
3050         <item>
3051                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
3052                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
3053                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
3054                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
3055                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
3056 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
3057 completed.&lt;/p&gt;
3058
3059 &lt;blockquote&gt;
3060 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
3061 release is to test the user application selection. To have a look,
3062 install the standalone profile and let the developers know if the set
3063 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
3064 user application is missing, or if there are some applications that no
3065 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
3066 Also, if a useful application is missing the translation for your
3067 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
3068
3069 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
3070 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
3071 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
3072
3073 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
3074 work left to be done before they are ready, so do not expect to
3075 much.&lt;/p&gt;
3076
3077 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
3078
3079 &lt;ul&gt;
3080 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
3081 &lt;ul&gt;
3082   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
3083          combination with some new artwork
3084   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
3085   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
3086   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
3087   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
3088   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
3089   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
3090   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
3091   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
3092   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
3093 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
3094 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
3095     Enabled for:
3096 &lt;ul&gt;
3097   &lt;li&gt;PAM
3098   &lt;li&gt;LDAP
3099   &lt;li&gt;IMAP
3100   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
3101 &lt;/ul&gt;
3102 &lt;/li&gt;
3103 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
3104 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
3105     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
3106 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
3107 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
3108 &lt;/ul&gt;
3109 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
3110
3111 &lt;ul&gt;
3112 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
3113     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
3114     for testing.&lt;/li&gt;
3115 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
3116     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
3117     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
3118 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
3119 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
3120 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
3121 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
3122     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
3123 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
3124     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
3125     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
3126 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
3127     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
3128     and help out with translations.&lt;/li&gt;
3129 &lt;/ul&gt;
3130
3131 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
3132
3133 &lt;ul&gt;
3134 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3135 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3136 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3137 &lt;/ul&gt;
3138 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
3139
3140 &lt;ul&gt;
3141 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3142 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3143 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3144 &lt;/ul&gt;
3145
3146 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
3147 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
3148
3149 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
3150
3151 &lt;ul&gt;
3152 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3153 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3154 &lt;/ul&gt;
3155
3156 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
3157 &lt;ul&gt;
3158 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3159 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3160 &lt;/ul&gt;
3161 &lt;p&gt;How to report bugs:
3162 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
3163
3164 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
3165 &lt;/blockquote&gt;
3166 </description>
3167         </item>
3168
3169         <item>
3170                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
3171                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
3172                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
3173                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
3174                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
3175 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
3176 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
3177 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
3178 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
3179
3180 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
3181 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
3182 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
3183 to gain access to the users home directory on the file server.  This
3184 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
3185 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
3186 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
3187
3188 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
3189 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
3190 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
3191 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
3192 up. :)&lt;/p&gt;
3193
3194 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
3195 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
3196 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
3197
3198 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
3199 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
3200 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
3201 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
3202 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
3203 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
3204 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
3205 release another day.&lt;/p&gt;
3206
3207 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
3208 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3209 </description>
3210         </item>
3211
3212         <item>
3213                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
3214                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
3215                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
3216                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3217                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3218 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3219 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3220 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3221 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3222 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3223 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
3224
3225 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3226 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3227 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3228 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3229 fornøyd.&lt;/p&gt;
3230
3231 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3232 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3233 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
3234
3235 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3236 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3237 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3238 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3239 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
3240 </description>
3241         </item>
3242
3243         <item>
3244                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
3245                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
3246                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
3247                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3248                 <description>&lt;p&gt;This is a
3249 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
3250 on my
3251 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
3252 work&lt;/a&gt; on
3253 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
3254 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
3255
3256 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
3257 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
3258 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
3259 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
3260
3261 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
3262 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
3263 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
3264
3265 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3266
3267 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
3268 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
3269 the web.
3270
3271 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
3272 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
3273 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
3274 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
3275 based on the DNS names, as in tjener.intern and
3276 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
3277
3278 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
3279 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
3280 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
3281 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
3282 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
3283 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
3284 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
3285 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
3286 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
3287 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
3288 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
3289 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
3290 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
3291 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
3292 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
3293 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
3294
3295 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3296 ldapsearch -h ldap \
3297   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3298   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3299   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3300   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3301   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3302   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3303
3304 ldapsearch -h ldap \
3305   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3306   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
3307   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
3308   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
3309   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
3310 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3311
3312 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
3313 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
3314 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
3315 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3316 also exist.&lt;/p&gt;
3317
3318 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3319 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3320 objectclass: top
3321 objectclass: dnsdomain
3322 objectclass: domainrelatedobject
3323 dc: tjener
3324 arecord: 10.0.2.2
3325 associateddomain: tjener.intern
3326
3327 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3328 objectclass: top
3329 objectclass: dnsdomain2
3330 objectclass: domainrelatedobject
3331 dc: 2
3332 ptrrecord: tjener.intern
3333 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
3334 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3335
3336 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
3337 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
3338 same base as in the tree mode for a object with filter
3339 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
3340 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
3341 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
3342 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
3343 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
3344 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
3345 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
3346 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
3347 instead.&lt;/p&gt;
3348
3349 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
3350 like this:&lt;/p&gt;
3351
3352 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3353 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3354   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3355   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3356   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3357   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3358   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3359
3360 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3361   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
3362 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3363
3364 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
3365 search for SOA records, which behave similar to the forward and
3366 reverse lookups.&lt;/p&gt;
3367
3368 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
3369 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
3370 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
3371 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
3372
3373 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
3374 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
3375 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
3376
3377 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
3378 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
3379 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
3380 of structural object classes make it impossible to combine these
3381 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
3382
3383 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
3384 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
3385 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
3386 this case some unused attributes would have to be included as well
3387 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
3388
3389 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
3390 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
3391 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
3392 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
3393 defined something like this (using the attributes defined for
3394 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3397 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
3398     SUP top
3399     AUXILIARY
3400     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
3401           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
3402           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
3403           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
3404           A6Record $ DNAMERecord
3405     ))
3406 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3407
3408 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
3409 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
3410 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
3411 developers asking for their view on this schema and if they are
3412 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
3413 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
3414
3415 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3416
3417 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
3418 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
3419 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
3420 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
3421 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
3422
3423 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
3424 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
3425 stored.  These are the relevant entries from
3426 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
3427
3428 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3429 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
3430 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
3431 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3432
3433 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
3434 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
3435 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
3436 search result is this entry:&lt;/p&gt;
3437
3438 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3439 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3440 cn: dhcp
3441 objectClass: top
3442 objectClass: dhcpServer
3443 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3444 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3445
3446 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
3447 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
3448 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
3449 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
3450 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
3451 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
3452
3453 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3454 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3455 cn: DHCP Config
3456 objectClass: top
3457 objectClass: dhcpService
3458 objectClass: dhcpOptions
3459 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3460 dhcpStatements: ddns-update-style none
3461 dhcpStatements: authoritative
3462 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
3463 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
3464 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
3465 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3466
3467 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
3468 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
3469 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
3470 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
3471 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
3472 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
3473 details here because it is not relevant for the focus of my
3474 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
3475 related computer objects.&lt;/p&gt;
3476
3477 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
3478 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
3479 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
3480 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
3481 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
3482 like:&lt;/p&gt;
3483
3484 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3485 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3486 cn: hostname
3487 objectClass: top
3488 objectClass: dhcpHost
3489 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3490 dhcpStatements: fixed-address hostname
3491 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3492
3493 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
3494 The object classes need to have fixed names, and the configuration
3495 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
3496 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
3497 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
3498 it possible to group all host entries in a subtree next to the
3499 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
3500 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
3501 structural object class.
3502
3503 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3504
3505 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
3506 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
3507 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
3508 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
3509 in the configuration.&lt;/p&gt;
3510
3511 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
3512 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
3513 I guess one could implement ones own schema, as long as the
3514 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
3515 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
3516 structure.&lt;/p&gt;
3517
3518 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
3519 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
3520
3521 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3522 ou=services
3523   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
3524     cn=dhcp (dhcpServer)
3525     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3526       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
3527         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3528     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3529       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
3530         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3531     ou=machines - PowerDNS base points here
3532       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
3533 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3534
3535 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
3536 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
3537 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
3538 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
3539
3540 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
3541 like this:&lt;/p&gt;
3542
3543 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3544 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3545 dc: hostname
3546 objectClass: top
3547 objectClass: dhcpHost
3548 objectclass: domainrelatedobject
3549 objectclass: dnsDomainAux
3550 associateddomain: hostname.intern
3551 arecord: 10.11.12.13
3552 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3553 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
3554 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3555
3556 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
3557 machine, as long as the required attributes are available in a
3558 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
3559 </description>
3560         </item>
3561
3562         <item>
3563                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
3564                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
3565                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
3566                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
3567                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
3568 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
3569 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
3570 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
3571 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
3572
3573 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
3574 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
3575
3576 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
3577 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
3578 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
3579 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
3580 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
3581 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
3582
3583 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
3584 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
3585 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
3586 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
3587 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
3588 seem to work.&lt;/p&gt;
3589
3590 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
3591 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
3592 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
3593 this:&lt;/p&gt;
3594
3595 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3596   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3597   cn: hostname
3598   objectClass: dhcphost
3599   objectclass: domainrelatedobject
3600   objectclass: dnsdomainaux
3601   associateddomain: hostname.intern
3602   arecord: 10.11.12.13
3603   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3604   dhcpstatements: fixed-address hostname
3605   ldapconfigsound: Y
3606 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3607
3608 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
3609 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
3610 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
3611 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
3612
3613 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
3614 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
3615 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
3616 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
3617 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
3618 (which probably should be renamed to be more related to the new
3619 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
3620 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
3621
3622 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3623 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3624 </description>
3625         </item>
3626
3627         <item>
3628                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
3629                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
3630                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
3631                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
3632                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
3633 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
3634 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
3635 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
3636
3637 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
3638 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
3639 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
3640 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
3641 LTSP clients.&lt;/p&gt;
3642
3643 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
3644 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
3645 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
3646
3647 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
3648 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
3649 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
3650
3651 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3652 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
3653 #
3654 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
3655 #
3656 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
3657 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
3658 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
3659 #
3660 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
3661 # existence of attribute names.
3662 #
3663 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
3664 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
3665 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
3666 #
3667 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
3668 # configuration settings.  Something like this should work:
3669 #
3670 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
3671 #     SUP top
3672 #     AUXILIARY
3673 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
3674
3675 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
3676 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
3677     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
3678     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
3679         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
3680         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
3681             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
3682             # Remove prefix and convert to upper case
3683             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
3684             # bass value on to clients
3685             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
3686         done
3687     done
3688 fi
3689 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3690
3691 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
3692 the while block might end up in a subshell causing the variables set
3693 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
3694 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
3695 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
3696
3697 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3698 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3699
3700 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
3701 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
3702 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
3703 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
3704 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
3705 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
3706 </description>
3707         </item>
3708
3709         <item>
3710                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
3711                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
3712                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
3713                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
3714                 <description>&lt;p&gt;Since
3715 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
3716 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
3717 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
3718 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
3719 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
3720 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
3721 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
3722 LDAP with my test user yet.  It is
3723 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
3724 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
3725 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
3726 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
3727 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
3728 </description>
3729         </item>
3730
3731         <item>
3732                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
3733                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
3734                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
3735                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
3736                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
3737 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
3738 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
3739 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
3740 This is possible by caching passwords and directory information (user
3741 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
3742 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
3743 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
3744 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
3745
3746 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
3747
3748 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
3749 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
3750 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
3751 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
3752 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
3753 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
3754 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
3755 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
3756 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
3757 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
3758 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
3759 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
3760 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
3761 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
3762 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
3763
3764 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
3765
3766 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3767 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
3768 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3769
3770 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
3771 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
3772 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
3773 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
3774 certificate checking for a self signed certificate working, which make
3775 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
3776 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
3777 on how to get this working.&lt;/p&gt;
3778
3779 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
3780 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
3781 is fixed, this configuration should be used instead of the one
3782 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
3783 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
3784 instructions I found in the
3785 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
3786 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
3787
3788 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3789         debug-level             0
3790         reload-count            unlimited
3791         paranoia                no
3792
3793         enable-cache            passwd          yes
3794         positive-time-to-live   passwd          2592000
3795         negative-time-to-live   passwd          20
3796         suggested-size          passwd          211
3797         check-files             passwd          yes
3798         persistent              passwd          yes
3799         shared                  passwd          yes
3800         max-db-size             passwd          33554432
3801         auto-propagate          passwd          yes
3802
3803         enable-cache            group           yes
3804         positive-time-to-live   group           2592000
3805         negative-time-to-live   group           20
3806         suggested-size          group           211
3807         check-files             group           yes
3808         persistent              group           yes
3809         shared                  group           yes
3810         max-db-size             group           33554432
3811         auto-propagate          group           yes
3812
3813         enable-cache            hosts           no
3814         positive-time-to-live   hosts           2592000
3815         negative-time-to-live   hosts           20
3816         suggested-size          hosts           211
3817         check-files             hosts           yes
3818         persistent              hosts           yes
3819         shared                  hosts           yes
3820         max-db-size             hosts           33554432
3821
3822         enable-cache            services        yes
3823         positive-time-to-live   services        2592000
3824         negative-time-to-live   services        20
3825         suggested-size          services        211
3826         check-files             services        yes
3827         persistent              services        yes
3828         shared                  services        yes
3829         max-db-size             services        33554432
3830 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3831
3832 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
3833 automatically like the one provided in
3834 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
3835 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
3836 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
3837 look like this:&lt;/p&gt;
3838
3839 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3840 passwd:         files ldap
3841 group:          files ldap
3842 shadow:         files ldap
3843 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
3844 networks:       files
3845 protocols:      files
3846 services:       files
3847 ethers:         files
3848 rpc:            files
3849 netgroup:       files ldap
3850 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3851
3852 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
3853 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
3854
3855 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
3856 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
3857 directory created and have the password as well as user and group
3858 attributes cached.
3859
3860 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
3861   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
3862
3863 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
3864 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
3865 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
3866 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
3867 discovered sssd.&lt;/p&gt;
3868
3869 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
3870
3871 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
3872 mentioned earlier that has shown up recently, is the
3873 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
3874 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
3875 to provide a Active Directory like directory service for Linux
3876 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
3877 information into one package, and remove the need for nscd and
3878 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
3879 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
3880 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
3881 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
3882 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
3883 version 1.2 is now in testing.
3884
3885 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
3886 roaming setup I want&lt;/p&gt;
3887
3888 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3889 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
3890 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3891
3892 The complete setup of sssd is done by editing/creating
3893 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
3894
3895 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3896 [sssd]
3897 config_file_version = 2
3898 reconnection_retries = 3
3899 sbus_timeout = 30
3900 services = nss, pam
3901 domains = INTERN
3902
3903 [nss]
3904 filter_groups = root
3905 filter_users = root
3906 reconnection_retries = 3
3907
3908 [pam]
3909 reconnection_retries = 3
3910
3911 [domain/INTERN]
3912 enumerate = false
3913 cache_credentials = true
3914
3915 id_provider = ldap
3916 auth_provider = ldap
3917 chpass_provider = ldap
3918
3919 ldap_uri = ldap://ldap
3920 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3921 ldap_tls_reqcert = never
3922 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
3923 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3924
3925 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
3926 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
3927
3928 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
3929 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
3930 modify it manually.&lt;/p&gt;
3931
3932 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3933 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3934 </description>
3935         </item>
3936
3937         <item>
3938                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
3939                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
3940                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
3941                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
3942                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
3943 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
3944 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
3945 Debian/Squeeze and Lenny is
3946 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
3947 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
3948 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
3949 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
3950 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
3951 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
3952
3953 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
3954 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
3955 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
3956 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
3957 released.&lt;/p&gt;
3958
3959 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
3960 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
3961 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
3962 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
3963
3964 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
3965 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3966
3967 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
3968 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
3969 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
3970 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
3971 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
3972 </description>
3973         </item>
3974
3975         <item>
3976                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
3977                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
3978                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
3979                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
3980                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
3981 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
3982 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
3983 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
3984 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
3985
3986 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
3987 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
3988 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
3989 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
3990
3991 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
3992 without also changing the assigned number for the object class, and I
3993 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
3994 Debian Edu.&lt;/p&gt;
3995
3996 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
3997 the
3998 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
3999 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4000 available today from IETF.&lt;/p&gt;
4001
4002 &lt;pre&gt;
4003 --- dhcp.schema    (revision 65192)
4004 +++ dhcp.schema    (working copy)
4005 @@ -376,7 +376,7 @@
4006  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4007         NAME &#39;dhcpHost&#39;
4008         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
4009 -       SUP top
4010 +       SUP top AUXILIARY
4011         MUST cn
4012         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4013         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
4014 &lt;/pre&gt;
4015
4016 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4017 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4018 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
4019
4020 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4021 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4022 </description>
4023         </item>
4024
4025         <item>
4026                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
4027                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
4028                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
4029                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
4030                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4031 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
4032 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4033 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4034 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4035 this:
4036
4037 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4038 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4039 tasksel --new-install
4040 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4041
4042 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
4043 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
4044 any output what so ever.
4045
4046 Recently I revisited this problem while working on the automatic
4047 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
4048 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
4049 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
4050 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
4051 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
4052 code like this:
4053
4054 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4055 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4056 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
4057 $cmd
4058 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4059
4060 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
4061 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
4062 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
4063 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
4064 laptop task and all packages with priority standard , required and
4065 important, just like tasksel would have done it during
4066 installation.&lt;/p&gt;
4067
4068 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
4069 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
4070 like this.&lt;/p&gt;
4071 </description>
4072         </item>
4073
4074         <item>
4075                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
4076                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
4077                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
4078                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
4079                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
4080 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4081 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
4082 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
4083 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
4084 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
4085 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
4086 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
4087 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
4088 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
4089 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
4090 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
4091 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
4092 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
4093 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
4094 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
4095 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
4096 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
4097 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
4098 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
4099 </description>
4100         </item>
4101
4102         <item>
4103                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
4104                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
4105                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
4106                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
4107                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
4108 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
4109 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
4110 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
4111 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
4112 blygsel:&lt;/p&gt;
4113
4114 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
4115 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
4116 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
4117 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
4118 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
4119 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4120
4121 &lt;p&gt;En &lt;a
4122 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
4123 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
4124 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
4125 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
4126 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
4127 nettet sendte meg til
4128 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
4129 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
4130
4131 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
4132 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
4133 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
4134 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
4135 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4136
4137 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
4138 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
4139 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
4140 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
4141 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
4142 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
4143 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
4144 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
4145 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
4146
4147 &lt;blockquote&gt;
4148 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
4149 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
4150 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
4151 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
4152 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
4153 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
4154 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
4155 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4156
4157 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
4158 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
4159 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
4160 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
4161 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
4162 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
4163 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
4164 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
4165 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
4166 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4167
4168 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
4169 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
4170 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
4171 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
4172
4173 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
4174 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
4175 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
4176 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
4177 arbeid.&lt;/p&gt;
4178 &lt;/blockquote&gt;
4179
4180 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
4181 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
4182 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
4183 minner.&lt;/p&gt;
4184 </description>
4185         </item>
4186
4187         <item>
4188                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
4189                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
4190                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
4191                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
4192                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
4193 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
4194 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
4195 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
4196
4197 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
4198 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
4199 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
4200
4201 &lt;pre&gt;
4202 Flytoget Airport Express Train
4203
4204 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
4205 Kategori         : Voksen
4206 Pris             : Nok 170,00
4207 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
4208 Betaling         : Kontant
4209 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
4210 Utstedt:         : 08.05.10
4211 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
4212 Billetttype      : Enkeltbillett
4213
4214 102-1015-100508-48382-01-08
4215 &lt;/pre&gt;
4216
4217 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4218 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
4219 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
4220 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
4221 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
4222 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
4223
4224 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
4225 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
4226 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
4227
4228 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
4229
4230 &lt;pre&gt;
4231 Romnummer 727
4232 Hurtigruten
4233 Midnatsol
4234 Reinholdtsen
4235 Petter
4236 Bookingno: SAX69   0742193
4237 Harstad-Bergen
4238 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
4239 Lugar fra Risøyhamn
4240 Kost: FRO=4
4241 &lt;/pre&gt;
4242
4243 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4244 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
4245 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
4246 </description>
4247         </item>
4248
4249         <item>
4250                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
4251                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
4252                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
4253                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
4254                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
4255 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
4256 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
4257 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
4258 into unstable.  The
4259 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
4260 package needed by libpam-mklocaluser, and the
4261 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
4262 passed NEW on Monday.  In addition, the
4263 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4264 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
4265 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
4266
4267 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
4268 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
4269 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
4270 which should work out of the box if the configuration changes proposed
4271 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
4272 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
4273 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
4274 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
4275
4276 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
4277 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
4278 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
4279 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
4280 find time to make sure the next release will include both the
4281 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
4282 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
4283
4284 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
4285 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
4286 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
4287 cache the password for offline checking, as well as caching group
4288 memberhips and other relevant LDAP information.  The
4289 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
4290 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
4291 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
4292 with support requests and configuration, we do not want local laptops
4293 to have users in a path that is used for the same users home directory
4294 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
4295
4296 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
4297 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
4298 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
4299 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
4300 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
4301 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
4302
4303 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4304 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4305 </description>
4306         </item>
4307
4308         <item>
4309                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
4310                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
4311                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
4312                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
4313                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
4314 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
4315 has been
4316 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
4317
4318 to the free software world.  I have not yet had time to play around
4319 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
4320 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
4321 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
4322 based boot system.  Tollef is
4323 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
4324 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
4325 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
4326 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
4327 at the moment do not.&lt;/p&gt;
4328
4329 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
4330 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
4331 some new kernel features enabled to function properly.  This means
4332 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
4333 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
4334 way forward.&lt;/p&gt;
4335
4336 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
4337 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
4338 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
4339 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
4340 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
4341 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
4342 new version of the sysvinit package implementing this change is
4343 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
4344 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
4345 </description>
4346         </item>
4347
4348         <item>
4349                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
4350                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
4351                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
4352                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
4353                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
4354 create a new user with an expired password, and thus force the user to
4355 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
4356
4357 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
4358 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
4359 and password aging information is available in /etc/shadow, but
4360 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
4361 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
4362
4363 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
4364 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
4365
4366 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4367 root@tjener:~# chage -l test
4368 Last password change                                    : May 02, 2010
4369 Password expires                                        : never
4370 Password inactive                                       : never
4371 Account expires                                         : never
4372 Minimum number of days between password change          : 0
4373 Maximum number of days between password change          : 99999
4374 Number of days of warning before password expires       : 7
4375 root@tjener:~#
4376 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4377
4378 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
4379 account, is to change the date of the last password change to the
4380 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
4381 to the difference in days between that date and today.  To make it
4382 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
4383 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
4384
4385 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
4386 intended:&lt;/p&gt;
4387
4388 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4389 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
4390 root@tjener:~# chage -l test
4391 Last password change                                    : Jan 02, 1970
4392 Password expires                                        : never
4393 Password inactive                                       : never
4394 Account expires                                         : never
4395 Minimum number of days between password change          : 0
4396 Maximum number of days between password change          : 10950
4397 Number of days of warning before password expires       : 7
4398 root@tjener:~#
4399 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4400
4401 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
4402 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
4403 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
4404
4405 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
4406 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
4407
4408 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
4409 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4410
4411 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
4412 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
4413 last password change to zero (0) will force the password to be changed
4414 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
4415 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
4416 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
4417 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
4418
4419 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
4420 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
4421 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
4422 change.&lt;/p&gt;
4423 </description>
4424         </item>
4425
4426         <item>
4427                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
4428                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
4429                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
4430                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
4431                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
4432 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
4433 handle stationary computers, and less suited for computers that come
4434 and go.&lt;/p&gt;
4435
4436 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
4437 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
4438 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
4439 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
4440
4441 &lt;ul&gt;
4442
4443  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
4444    the laptop is requested and a local home directory is set up for
4445    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
4446    server.  This allow the user to work also when offline.  The
4447    central home directory can be available in a subdirectory on
4448    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
4449    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
4450    and unmounted when the machine is taken away (network down,
4451    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
4452    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
4453    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
4454    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
4455
4456  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
4457    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
4458    to cache the password for offline checking when the machine unable
4459    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
4460    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4461    or the Fedora developed
4462    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
4463    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
4464
4465  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
4466    using a shared directory in both the local and the central home
4467    directory, using unison.&lt;/li&gt;
4468
4469  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
4470    their existence on the local network, and should then work out of
4471    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
4472    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
4473    implemented.&lt;/li&gt;
4474
4475  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
4476    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
4477
4478  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
4479    cached on the client, but given that there are entries for the
4480    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
4481
4482 &lt;/ul&gt;
4483
4484 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
4485 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
4486 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
4487 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
4488 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
4489 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
4490 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
4491 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
4492 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
4493
4494 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4495 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4496 </description>
4497         </item>
4498
4499         <item>
4500                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
4501                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
4502                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
4503                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
4504                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
4505 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
4506 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
4507 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
4508 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
4509 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
4510 restrictions on the web, for example from
4511 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
4512 epub-version from
4513 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
4514 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
4515 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
4516 </description>
4517         </item>
4518
4519         <item>
4520                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
4521                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
4522                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
4523                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
4524                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
4525 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
4526 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
4527 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
4528 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
4529 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
4530 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
4531 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
4532 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
4533
4534 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
4535 Kerberos implementation for Debian where one can control the
4536 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
4537 school administration will have to maintain access control using flat
4538 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
4539
4540 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
4541 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
4542
4543 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
4544 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
4545 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
4546 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
4547 to work properly.&lt;/p&gt;
4548
4549 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
4550 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
4551 configuration and integration.  A natural starting point would be
4552 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
4553 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
4554 time.&lt;/p&gt;
4555
4556 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
4557 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
4558 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
4559 up in a few days.&lt;/p&gt;
4560 </description>
4561         </item>
4562
4563         <item>
4564                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
4565                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
4566                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
4567                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
4568                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
4569 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
4570 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
4571 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
4572 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
4573 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
4574
4575 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
4576 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
4577 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
4578 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
4579
4580 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
4581 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
4582 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
4583 a generic way that work with all display managers using this
4584 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
4585 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
4586 </description>
4587         </item>
4588
4589         <item>
4590                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
4591                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
4592                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
4593                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
4594                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
4595 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
4596 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
4597 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
4598 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
4599 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
4600 eller nei.
4601 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
4602 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
4603 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
4604 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
4605 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
4606
4607 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
4608 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
4609 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
4610 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
4611 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
4612 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
4613 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
4614
4615 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
4616 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
4617 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
4618 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
4619 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
4620 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
4621 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
4622 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
4623 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
4624 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
4625 </description>
4626         </item>
4627
4628         <item>
4629                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
4630                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
4631                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
4632                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
4633                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
4634 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
4635 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
4636 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
4637 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
4638 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
4639 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
4640
4641 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
4642
4643 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
4644 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
4645 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
4646 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
4647 </description>
4648         </item>
4649
4650         <item>
4651                 <title>Danmark går for ODF?</title>
4652                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
4653                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
4654                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
4655                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
4656 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
4657 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
4658 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
4659
4660 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
4661 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
4662 til artikkelen og
4663 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
4664 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
4665
4666 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
4667 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
4668 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4669
4670 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
4671 </description>
4672         </item>
4673
4674         <item>
4675                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
4676                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
4677                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
4678                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
4679                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
4680 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
4681 days, is automatic configuration of the service monitoring system
4682 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
4683 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
4684 further.&lt;/p&gt;
4685
4686 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
4687 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
4688 configured to be a server for the
4689 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
4690 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
4691 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
4692 work.  In short, the system provide a centralised collector of
4693 information about the computers on the network, and a client on each
4694 computer submitting information to this collector.  This allow for
4695 automatic information on which packages are installed on each machine,
4696 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
4697 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
4698 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
4699
4700 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
4701 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
4702 client and graphs from the statistics collected from that machine show
4703 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
4704
4705 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
4706 automatically monitored for network presence (ping and any network
4707 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
4708 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
4709 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
4710 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
4711 the machine.&lt;/p&gt;
4712
4713 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
4714 based on Lenny will be able to check the health of his installation
4715 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
4716 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
4717
4718 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
4719 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
4720 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
4721 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
4722 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
4723 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
4724 </description>
4725         </item>
4726
4727         <item>
4728                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
4729                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
4730                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
4731                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
4732                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
4733 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
4734 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
4735 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
4736 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
4737 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
4738
4739 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
4740 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
4741 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
4742 på flyplassene.&lt;/p&gt;
4743 </description>
4744         </item>
4745
4746         <item>
4747                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
4748                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
4749                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
4750                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
4751                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
4752 av en avgjørelse på årsmøtet i
4753 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
4754 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
4755 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
4756 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
4757 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
4758 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
4759 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
4760 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
4761 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
4762 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
4763 til å arrangere
4764 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
4765 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
4766 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
4767 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
4768 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
4769 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
4770 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
4771 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
4772 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
4773 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
4774 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
4775 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
4776 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
4777 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
4778 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
4779 </description>
4780         </item>
4781
4782         <item>
4783                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
4784                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
4785                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
4786                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
4787                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
4788 TV.  Foredraget om
4789 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
4790 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
4791 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
4792 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
4793
4794 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
4795 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
4796 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
4797 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
4798
4799 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
4800 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
4801 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
4802 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
4803 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
4804 </description>
4805         </item>
4806
4807         <item>
4808                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
4809                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
4810                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
4811                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
4812                 <description>&lt;p&gt;Dagens
4813 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
4814 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
4815 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
4816 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
4817 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
4818 interesse.&lt;/p&gt;
4819
4820 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
4821 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
4822 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
4823 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
4824 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
4825 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
4826 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
4827 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
4828 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
4829 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
4830
4831 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
4832 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
4833 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
4834 nok fortsette å bruke data fra
4835 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
4836 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
4837 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
4838
4839 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
4840 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
4841 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
4842 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
4843
4844 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
4845 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
4846 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4847 </description>
4848         </item>
4849
4850         <item>
4851                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
4852                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
4853                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
4854                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
4855                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
4856 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
4857 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
4858 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
4859 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
4860 behandlet, som har
4861 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
4862 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
4863 Polen.&lt;/p&gt;
4864
4865 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
4866 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
4867 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
4868 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
4869 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
4870 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
4871 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
4872 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
4873 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
4874 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
4875 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
4876
4877 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
4878 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
4879 </description>
4880         </item>
4881
4882         <item>
4883                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
4884                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
4885                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
4886                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
4887                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
4888 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
4889 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
4890 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
4891 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
4892 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
4893 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
4894 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
4895 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
4896
4897 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
4898 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
4899 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
4900 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
4901 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
4902 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
4903 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
4904 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
4905 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
4906 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
4907 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
4908 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
4909 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
4910
4911 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
4912 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
4913 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
4914 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
4915 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
4916 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
4917 passord.&lt;/p&gt;
4918
4919
4920 &lt;p&gt;I postbankens
4921 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
4922 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
4923
4924 &lt;blockquote&gt;
4925   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
4926
4927   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
4928   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
4929   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
4930   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
4931   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
4932   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
4933   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
4934 &lt;/blockquote&gt;
4935
4936 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
4937 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
4938 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
4939 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
4940 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
4941 for å få BankID.&lt;/p&gt;
4942
4943 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
4944 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
4945 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
4946 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
4947 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
4948 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
4949
4950 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
4951 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
4952 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
4953 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
4954 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
4955 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
4956 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
4957 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
4958 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
4959
4960 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
4961 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
4962 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
4963 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
4964 begrensing.&lt;/p&gt;
4965
4966 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
4967 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
4968 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
4969 nettbankkontroll over egne midler. :(
4970 </description>
4971         </item>
4972
4973         <item>
4974                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
4975                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
4976                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
4977                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
4978                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
4979 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
4980 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
4981 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
4982 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
4983
4984 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
4985 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
4986 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
4987 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
4988 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
4989 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
4990 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
4991 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
4992 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
4993 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
4994 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
4995
4996 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
4997 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
4998 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
4999 musikkbransjenes egne tall?  De har
5000 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
5001 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5002 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
5003 </description>
5004         </item>
5005
5006         <item>
5007                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
5008                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
5009                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
5010                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5011                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5012 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
5013 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5014 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5015 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5016 en
5017 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
5018 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5019 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
5020 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
5021 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
5022 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5023 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
5024 papirbøker.&lt;/p&gt;
5025
5026 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5027 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5028 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
5029 </description>
5030         </item>
5031
5032         <item>
5033                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
5034                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
5035                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
5036                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5037                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5038 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5039 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5040 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5041 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
5042
5043 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5044 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5045 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5046 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
5047
5048 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
5049 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5050 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5051 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5052 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5053 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
5054 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5055 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
5056
5057 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5058 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5059 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5060 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5061 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
5062 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5063 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5064 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
5065
5066 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5067 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5068 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5069 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5070 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
5071 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5072 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
5073
5074 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5075 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5076 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
5077 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
5078 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
5079
5080 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
5081 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5082 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5083
5084 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5085 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5086 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
5087 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
5088 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5089 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
5090 </description>
5091         </item>
5092
5093         <item>
5094                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5095                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5096                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5097                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5098                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5099 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5100 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5101 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5102
5103 &lt;table&gt;
5104 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5105 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5106 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5107 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5108 &lt;/table&gt;
5109
5110 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5111 got these numbers:&lt;/p&gt;
5112
5113 &lt;table&gt;
5114 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5115 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5116 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5117 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5118 &lt;/table&gt;
5119
5120 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5121
5122 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5123 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5124 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5125 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5126 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5127
5128
5129 &lt;table&gt;
5130 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5131 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5132 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5134 &lt;/table&gt;
5135
5136 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5137
5138 &lt;table&gt;
5139 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5142 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5143 &lt;/table&gt;
5144
5145 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5146 numbers.&lt;/p&gt;
5147 </description>
5148         </item>
5149
5150         <item>
5151                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5152                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5153                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5154                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5155                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5156 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5157 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5158 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5159 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5160 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5161 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5162 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5163 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5164 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5165 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5166
5167 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5168 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5169 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5170 </description>
5171         </item>
5172
5173         <item>
5174                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
5175                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
5176                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
5177                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
5178                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
5179 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
5180 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
5181 conclude work me and others have been doing for the last three days.
5182 It feels great to see this finally part of the default Debian
5183 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
5184 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
5185
5186 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
5187 fixing the more fundamental problem of handing the event based
5188 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
5189 </description>
5190         </item>
5191
5192         <item>
5193                 <title>Taking over sysvinit development</title>
5194                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
5195                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
5196                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5197                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
5198 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
5199 take over the package and become the new upstream.  The number of
5200 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
5201 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
5202 the package up to date.&lt;/p&gt;
5203
5204 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
5205 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
5206 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
5207 and Fedora), based on the patches currently in use in these
5208 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
5209 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
5210 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
5211 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
5212 development there.  The project is registered and currently waiting
5213 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
5214 approved, we will import the old versions from svn and continue
5215 working on the future release.&lt;/p&gt;
5216
5217 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
5218 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
5219 </description>
5220         </item>
5221
5222         <item>
5223                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5224                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5225                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5226                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5227                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5228 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5229 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5230 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5231 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5232 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5233 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5234 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5235 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5236
5237 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5238 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5239 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5240 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5241 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5242 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5243 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5244 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5245 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5246 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5247 </description>
5248         </item>
5249
5250         <item>
5251                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5252                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5253                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5254                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5255                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5256 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5257 versjon 2 av
5258 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5259 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5260 faktisk var vedtatt etter
5261 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5262 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5263 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5264 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5265 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5266 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5267 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5268 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5269 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5270 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5271 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5272 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5273 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5274 lyden.&lt;/p&gt;
5275
5276 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5277 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5278 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5279 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5280 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5281 mot dette i
5282 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5283 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5284
5285 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
5286 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5287 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5288 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5289 </description>
5290         </item>
5291
5292         <item>
5293                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
5294                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
5295                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
5296                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
5297                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
5298 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
5299 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
5300 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
5301 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
5302 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
5303 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
5304 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
5305 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
5306 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
5307 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
5308 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
5309
5310 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
5311 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
5312 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
5313 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
5314 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
5315 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
5316 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
5317 innført.&lt;/p&gt;
5318
5319 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
5320 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
5321 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
5322 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
5323 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
5324 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
5325 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
5326 </description>
5327         </item>
5328
5329         <item>
5330                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
5331                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
5332                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
5333                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
5334                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5335 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5336 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5337 uttalelsene som er kommet inn til
5338 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
5339 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
5340 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5341 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5342 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5343 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5344 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5345 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5346 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
5347 </description>
5348         </item>
5349
5350         <item>
5351                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
5352                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
5353                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
5354                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
5355                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5356 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5357 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5358 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
5359 dager siden kom
5360 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
5361 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
5362 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
5363 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
5364 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
5365
5366 &lt;blockquote&gt;
5367 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
5368 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
5369 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
5370 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
5371 &lt;/blockquote&gt;
5372
5373 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
5374 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
5375 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
5376 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
5377 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5378
5379 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
5380 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
5381 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5382 </description>
5383         </item>
5384
5385         <item>
5386                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
5387                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
5388                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
5389                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5390                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
5391 og
5392 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
5393 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
5394 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
5395 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
5396 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
5397 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
5398 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
5399 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
5400 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
5401 Osloområdet.&lt;/p&gt;
5402 </description>
5403         </item>
5404
5405         <item>
5406                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
5407                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
5408                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
5409                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
5410                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
5411 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
5412 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
5413 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
5414 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
5415 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
5416 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
5417 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
5418 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
5419 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
5420 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
5421 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
5422 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
5423 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
5424 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
5425
5426 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
5427 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
5428 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
5429 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
5430 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
5431 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
5432 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
5433 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
5434 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
5435 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
5436 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
5437 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
5438 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
5439 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
5440 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
5441 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
5442 massemarkedet.&lt;/p&gt;
5443 </description>
5444         </item>
5445
5446         <item>
5447                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
5448                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
5449                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
5450                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
5451                 <description>&lt;ul&gt;
5452
5453 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
5454 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
5455 offentligheten.&lt;/li&gt;
5456
5457 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
5458 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
5459
5460 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5461 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
5462 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
5463
5464 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
5465 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5466 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
5467
5468 &lt;/ul&gt;
5469 </description>
5470         </item>
5471
5472         <item>
5473                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
5474                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
5475                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
5476                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
5477                 <description>&lt;p&gt;Kom over
5478 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
5479 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
5480 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
5481 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
5482 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
5483 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
5484 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
5485 </description>
5486         </item>
5487
5488         <item>
5489                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
5490                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
5491                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
5492                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
5493                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
5494 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
5495 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
5496 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
5497 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
5498 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
5499 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
5500 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
5501 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
5502 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
5503 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
5504 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
5505 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
5506 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
5507 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
5508 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
5509 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
5510 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
5511 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
5512 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
5513
5514 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
5515 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
5516 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
5517 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
5518 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
5519 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
5520 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
5521 betydelige.&lt;/p&gt;
5522 </description>
5523         </item>
5524
5525         <item>
5526                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
5527                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
5528                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
5529                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5530                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
5531 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
5532 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
5533 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
5534 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
5535 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
5536 properties.&lt;/p&gt;
5537 </description>
5538         </item>
5539
5540         <item>
5541                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
5542                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
5543                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
5544                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
5545                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
5546 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
5547 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
5548 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
5549 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
5550 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
5551 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
5552 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
5553 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
5554 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
5555 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
5556 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
5557 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
5558 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
5559 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
5560
5561 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
5562 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
5563 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5564 </description>
5565         </item>
5566
5567         <item>
5568                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
5569                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
5570                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
5571                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
5572                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
5573 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
5574 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
5575 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
5576
5577 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
5578 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
5579 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
5580 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
5581 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
5582 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
5583 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
5584 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
5585 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
5586 Norge AS&lt;/a&gt; og
5587 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
5588 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
5589
5590 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
5591 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
5592 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
5593 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
5594 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
5595 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
5596 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
5597 </description>
5598         </item>
5599
5600         <item>
5601                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
5602                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
5603                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
5604                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5605                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5606 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5607 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5608 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5609 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5610 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
5611
5612 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5613 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5614 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5615 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5616 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5617 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5618 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5619 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5620 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5621 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5622 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5623 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5624 som kunde.&lt;/p&gt;
5625
5626 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5627 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5628 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5629 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5630 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5631 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5632 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
5633 </description>
5634         </item>
5635
5636         <item>
5637                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
5638                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
5639                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
5640                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
5641                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
5642 melder&lt;/a&gt; at
5643 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
5644 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
5645 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
5646 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
5647 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
5648 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
5649 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
5650 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
5651 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
5652 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
5653 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
5654 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
5655 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
5656 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
5657
5658 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
5659 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
5660 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
5661 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
5662
5663 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
5664 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
5665 fortløpende.&lt;/p&gt;
5666
5667 </description>
5668         </item>
5669
5670         <item>
5671                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
5672                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
5673                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
5674                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
5675                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
5676 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
5677 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
5678 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
5679 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
5680 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
5681 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
5682 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
5683 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
5684 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
5685 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
5686 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
5687 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
5688 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
5689 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
5690 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
5691 </description>
5692         </item>
5693
5694         <item>
5695                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
5696                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
5697                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
5698                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5699                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
5700 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
5701 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
5702 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
5703 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
5704 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
5705 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
5706 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
5707 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
5708 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
5709 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
5710
5711 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
5712 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
5713 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
5714 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
5715 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
5716 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
5717 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
5718 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
5719
5720 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
5721 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
5722 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
5723 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
5724 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
5725 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
5726 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
5727 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
5728 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
5729 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
5730 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
5731 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
5732 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
5733 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
5734 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
5735 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
5736 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
5737 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
5738 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
5739 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
5740 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
5741 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
5742 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
5743 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
5744 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
5745 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
5746 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
5747 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
5748 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
5749 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
5750 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
5751 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
5752 </description>
5753         </item>
5754
5755         <item>
5756                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
5757                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
5758                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
5759                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
5760                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
5761 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
5762 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
5763 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
5764 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
5765 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
5766 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
5767 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
5768 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
5769
5770 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
5771 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
5772 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
5773 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
5774 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
5775 </description>
5776         </item>
5777
5778         <item>
5779                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
5780                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
5781                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
5782                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5783                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
5784 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
5785 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
5786 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
5787 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
5788 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
5789 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
5790 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
5791
5792 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
5793 SAVEFILE=rms.ogg
5794 DISPLAY= vlc -q $URL \
5795   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
5796   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5797
5798 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
5799 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
5800 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
5801 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
5802
5803 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
5804 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
5805 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
5806 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
5807
5808 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
5809 set -e
5810 URL=&quot;$1&quot;
5811 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
5812 DURATION=&quot;$3&quot;
5813 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
5814   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
5815   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
5816 pid=$!
5817 sleep $DURATION
5818 kill $pid
5819 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5820 </description>
5821         </item>
5822
5823         <item>
5824                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
5825                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
5826                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
5827                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
5828                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5829 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5830 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5831 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5832 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5833 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5834 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5835 application.&lt;/p&gt;
5836
5837 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
5838 independently of the server applications.  One can even allow users to
5839 use several different applications as long as they handle the selected
5840 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5841 is recommended and users only get help if they choose to use this
5842 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5843 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
5844
5845 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
5846 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5847 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5848 requirements change.&lt;/p&gt;
5849
5850 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5851 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5852 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
5853 </description>
5854         </item>
5855
5856         <item>
5857                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
5858                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
5859                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
5860                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5861                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
5862 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
5863 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
5864 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
5865 30 people participated, and I believe it was a great environment to
5866 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
5867 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
5868 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
5869 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
5870 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
5871 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
5872 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
5873 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
5874 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
5875 now. :)&lt;/p&gt;
5876 </description>
5877         </item>
5878
5879         <item>
5880                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
5881                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
5882                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
5883                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
5884                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
5885 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
5886 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
5887 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
5888 specification handle the content of a lot of system databases, but do
5889 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
5890
5891 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
5892 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
5893 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
5894 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
5895 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
5896 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
5897 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
5898 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
5899 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
5900 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
5901 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
5902 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
5903 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
5904
5905 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
5906 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
5907 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
5908 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
5909
5910 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
5911 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
5912
5913 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
5914 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
5915 new IETF work group?&lt;/p&gt;
5916 </description>
5917         </item>
5918
5919         <item>
5920                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
5921                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
5922                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
5923                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5924                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5925 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5926 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5927 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5928 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5929 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5930 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5931 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5932 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5933 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5934 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5935 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5936 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5937 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5938 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5939 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5940 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5941 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5942 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5943 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5944 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5945 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5946 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5947 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5948 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5949 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
5950
5951 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5952 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5953 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5954 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5955 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5956 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5957 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5958 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5959 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5960 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5961 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5962 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5963 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5964 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
5965
5966 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5967 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5968 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5969 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5970 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5971 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5972 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5973 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
5974
5975 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5976 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5977 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5978 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5979 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5980 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5981 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5982 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5983 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5984 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5985 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5986 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5987 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5988 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5989 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5990 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5991 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
5992 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5993 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5994 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5995 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5996 den måten.&lt;/p&gt;
5997
5998 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5999 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6000 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6001 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6002 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6003 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6004 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6005 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6006 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6007 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6008 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
6009 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
6010 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
6011 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
6012
6013 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6014 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6015 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6016 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6017 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6018 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6019 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6020 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6021 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
6022 </description>
6023         </item>
6024
6025         <item>
6026                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
6027                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
6028                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
6029                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6030                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6031 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6032 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
6033 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6034 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
6035 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6036 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6037 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
6038 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
6039 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6040 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6041 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
6042 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
6043 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6044 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6045 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
6046 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
6047 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
6048 må strammes skikkelig til før første
6049 utskrift.&lt;/p&gt;
6050
6051 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
6052 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6053 limingen, som
6054 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
6055 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
6056 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6057 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6058 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
6059 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
6060 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
6061 </description>
6062         </item>
6063
6064         <item>
6065                 <title>Avisene i endring</title>
6066                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
6067                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
6068                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6069                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
6070 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
6071 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
6072 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6073 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6074 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
6075 </description>
6076         </item>
6077
6078         <item>
6079                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
6080                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
6081                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
6082                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
6083                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
6084 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
6085 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
6086 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
6087 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
6088 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6089 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
6090 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6091 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
6092 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
6093 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
6094
6095 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6096 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6097 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
6098 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
6099 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
6100 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6101 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6102 beskrevet på
6103 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
6104 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
6105 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
6106 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
6107 vha. et Google-søk
6108 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
6109 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
6110 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
6111 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6112 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6113 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
6114 </description>
6115         </item>
6116
6117         <item>
6118                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
6119                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
6120                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
6121                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
6122                 <description>&lt;p&gt;I går
6123 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
6124 NUUGs videogruppe
6125 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
6126 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
6127 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6128 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6129 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6130 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
6131 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
6132 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
6133 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
6134
6135 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
6136 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
6137 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
6138 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
6139 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
6140 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
6141
6142 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
6143 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
6144 religiøst sludder, fra
6145 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
6146 i jerusalem&lt;/a&gt; via
6147 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
6148 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
6149 &lt;a
6150 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
6151 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
6152 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
6153 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
6154 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
6155 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
6156 er
6157
6158 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
6159 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
6160 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
6161 </description>
6162         </item>
6163
6164         <item>
6165                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
6166                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
6167                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
6168                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
6169                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
6170 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
6171 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
6172 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6173 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
6174 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
6175 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
6176 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
6177 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
6178 </description>
6179         </item>
6180
6181         <item>
6182                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
6183                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
6184                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
6185                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
6186                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
6187 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
6188 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
6189 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
6190
6191 &lt;ul&gt;
6192
6193 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
6194   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
6195 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
6196 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
6197   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
6198 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
6199 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
6200 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
6201 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
6202   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
6203   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
6204 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
6205 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
6206   Trachtenberg&lt;/li&gt;
6207
6208 &lt;/ul&gt;
6209
6210 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
6211 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
6212 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
6213 stort.&lt;/p&gt;
6214 </description>
6215         </item>
6216
6217         <item>
6218                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
6219                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
6220                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
6221                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
6222                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
6223 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
6224 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
6225 register, which until recently did not contain much useful besides the
6226 machine room location and contact information for the system owner for
6227 each machine.  To make it easier for us to track support contract
6228 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
6229 include information about when the support contract expire, and to tag
6230 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
6231 machines.  I extended a perl script already being used to import
6232 information about machines into the register, to also do some screen
6233 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
6234 are from these vendors), and automatically check the support status
6235 for the relevant machines.  This make the support status information
6236 easily available and I hope it will make it easier for the computer
6237 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
6238 The result of this work documented that 27% of the machines in the
6239 registry is without a support contract, and made it very easy to find
6240 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
6241 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
6242 last, to have test machines and a platform for less important
6243 services.  After all, the machines without a contract are working fine
6244 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
6245 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
6246 parts from other machines or move the service to another old
6247 machine.&lt;/p&gt;
6248
6249 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
6250 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
6251 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
6252 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
6253 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
6254 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
6255 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
6256
6257 &lt;pre&gt;
6258 use LWP::Simple;
6259 use POSIX;
6260 use WWW::Mechanize;
6261 use Date::Parse;
6262 [...]
6263 sub get_support_info {
6264     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
6265     my $str;
6266
6267     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
6268         # fetch website from Dell support
6269         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
6270         my $webpage = get($url);
6271         return undef unless ($webpage);
6272
6273         my $daysleft = -1;
6274         my @lines = split(/\n/, $webpage);
6275         foreach my $line (@lines) {
6276             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
6277             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6278             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
6279
6280             my @f = split(/\;/, $line);
6281             @f = @f[13 .. $#f];
6282             my $lastend = &quot;&quot;;
6283             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
6284                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
6285
6286                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6287                                             localtime(str2time($startstr)));
6288                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6289                                           localtime(str2time($endstr)));
6290                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
6291                 @f = @f[14 .. $#f];
6292                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
6293             }
6294             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6295             tag_machine_unsupported($machine)
6296                 if ($lastend lt $today);
6297         }
6298     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
6299         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
6300         my $url =
6301             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
6302         $mech-&gt;get($url);
6303         my $fields = {
6304             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
6305             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
6306             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
6307             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
6308             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
6309         };
6310         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
6311                             fields      =&gt; $fields );
6312         # Next step is screen scraping
6313         my $content = $mech-&gt;content();
6314
6315         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6316         $content =~ s/\s+/ /gm;
6317         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6318         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6319
6320         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6321
6322         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
6323             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
6324                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
6325             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
6326             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6327                                         localtime(str2time($startstr)));
6328             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6329                                       localtime(str2time($stopstr)));
6330
6331             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
6332
6333             tag_machine_unsupported($machine)
6334                 if ($end lt $today);
6335         }
6336     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
6337         # This code ignore extended support contracts.
6338         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
6339         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
6340             my $content =
6341                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
6342             if ($content) {
6343                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6344                 $content =~ s/\s+/ /gm;
6345                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6346                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6347
6348                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
6349                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
6350
6351                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
6352
6353                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6354                 tag_machine_unsupported($machine)
6355                     if ($end lt $today);
6356             }
6357         }
6358     }
6359     return $str;
6360 }
6361 &lt;/pre&gt;
6362
6363 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
6364 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
6365 from dmidecode.&lt;/p&gt;
6366
6367 &lt;pre&gt;
6368 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
6369                        &quot;447707-B21&quot;);
6370 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
6371 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
6372                        &quot;1234567&quot;);
6373 &lt;/pre&gt;
6374
6375 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
6376 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
6377
6378 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
6379 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
6380 not handle extended support contracts either, but has been updated to
6381 do so.&lt;/p&gt;
6382 </description>
6383         </item>
6384
6385         <item>
6386                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
6387                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
6388                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
6389                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
6390                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
6391 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
6392 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
6393 removed.  Some times the location register is not updated when a
6394 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
6395 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
6396
6397 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
6398 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
6399 code blocks as defined in the
6400 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
6401 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
6402 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
6403 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
6404 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
6405 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
6406 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
6407 but this was the first time I found a tool to read these bar
6408 codes.&lt;/p&gt;
6409
6410 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
6411 machines in our computing center.  If both racks and computers are
6412 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
6413 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
6414 If we do this regularly for the entire room, we will find all
6415 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
6416
6417 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
6418 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
6419 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
6420 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
6421 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
6422 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
6423 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
6424 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
6425 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
6426 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
6427
6428 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
6429 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
6430 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
6431 </description>
6432         </item>
6433
6434         <item>
6435                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
6436                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
6437                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
6438                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
6439                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
6440 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
6441 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
6442 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
6443 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
6444 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
6445 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
6446 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
6447 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
6448 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
6449 </description>
6450         </item>
6451
6452         <item>
6453                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
6454                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
6455                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
6456                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
6457                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
6458 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
6459 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
6460 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
6461 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
6462 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
6463 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
6464 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
6465
6466 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
6467 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
6468 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
6469 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
6470 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
6471 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
6472
6473 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
6474 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
6475 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
6476
6477 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
6478 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
6479 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
6480 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
6481 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
6482
6483 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
6484 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
6485 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
6486 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
6487 arbeidet.&lt;/p&gt;
6488 </description>
6489         </item>
6490
6491         <item>
6492                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
6493                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
6494                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
6495                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
6496                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
6497 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
6498 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
6499 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
6500 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
6501 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
6502 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
6503 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6504
6505 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
6506 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
6507 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
6508 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
6509 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
6510 forteller videre at noen jobber med å skrive
6511 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
6512 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
6513 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
6514 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
6515 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
6516 </description>
6517         </item>
6518
6519         <item>
6520                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
6521                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
6522                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
6523                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
6524                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6525 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
6526 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
6527 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
6528 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
6529 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
6530 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
6531
6532 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6533 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6534 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
6535 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6536 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6537 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
6538
6539 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6540 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
6541 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
6542 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
6543 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6544 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6545 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6546 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
6547
6548 &lt;blockquote&gt;
6549 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6550
6551 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6552 som følger:&lt;/p&gt;
6553 &lt;ul&gt;
6554 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6555 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6556 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6557 tid.&lt;/li&gt;
6558 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6559 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6560 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6561 å delta.&lt;/li&gt;
6562 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6563 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6564 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
6565 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6566 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
6567 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
6568 &lt;/ul&gt;
6569 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6570 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6571 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
6572 &lt;/blockquote&gt;
6573
6574 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
6575 </description>
6576         </item>
6577
6578         <item>
6579                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
6580                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
6581                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
6582                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
6583                 <description>&lt;p&gt;Kom over
6584 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
6585 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
6586 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
6587 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
6588 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
6589 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
6590 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
6591 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
6592
6593 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
6594 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
6595 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
6596 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
6597 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
6598 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
6599 og
6600 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
6601 oppløsning.&lt;/p&gt;
6602 </description>
6603         </item>
6604
6605         <item>
6606                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
6607                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
6608                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
6609                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
6610                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
6611 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
6612 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
6613 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
6614 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6615 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6616 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6617 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
6618
6619 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6620 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6621 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6622 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
6623 </description>
6624         </item>
6625
6626         <item>
6627                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
6628                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
6629                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
6630                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6631                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
6632 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
6633 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
6634 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
6635 var involvert i
6636 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
6637 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
6638 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
6639 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
6640 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
6641 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
6642 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
6643 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
6644 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
6645 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
6646 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
6647
6648 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
6649 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
6650 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
6651 slike lesere.&lt;/p&gt;
6652
6653 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
6654 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
6655 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
6656 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
6657 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
6658 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
6659 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
6660 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
6661 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
6662 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
6663 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
6664 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
6665 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
6666
6667 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
6668 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
6669 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
6670 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
6671 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
6672 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
6673 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
6674 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
6675 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
6676 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
6677 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
6678 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
6679 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
6680 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
6681 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
6682 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
6683 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6684
6685 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
6686 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
6687 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
6688 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
6689 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
6690
6691 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
6692 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
6693 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
6694 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
6695 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
6696 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
6697 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
6698 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
6699 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
6700 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
6701 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
6702 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
6703 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
6704 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
6705 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
6706 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6707
6708 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
6709 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
6710 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
6711 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
6712 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
6713 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
6714 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
6715 strid med kriteriene for Free Software
6716 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
6717 av FSF&lt;/a&gt;,
6718 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
6719 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
6720 publisert i
6721 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
6722 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
6723 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
6724 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
6725 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
6726 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
6727 </description>
6728         </item>
6729
6730         <item>
6731                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
6732                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
6733                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
6734                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
6735                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
6736 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
6737 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
6738 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
6739 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
6740 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
6741 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
6742 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
6743 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
6744 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
6745 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
6746 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
6747 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
6748 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
6749
6750 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
6751 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
6752 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
6753 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
6754 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
6755 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
6756 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
6757 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
6758 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
6759 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
6760 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
6761 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
6762 to get a play button to pres to start the video.  Adding
6763 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
6764 test version of Opera, and that future implementations of the
6765 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
6766 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
6767
6768 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
6769 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
6770 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
6771 too.&lt;/p&gt;
6772
6773 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
6774 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
6775 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
6776 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
6777 </description>
6778         </item>
6779
6780         <item>
6781                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
6782                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
6783                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
6784                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
6785                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
6786 med en norsk utgave av
6787 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
6788 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
6789 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
6790 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
6791 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
6792 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
6793 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
6794 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
6795 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
6796 til ny funksjonalitet.
6797 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
6798 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
6799 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
6800 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
6801 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
6802 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
6803 </description>
6804         </item>
6805
6806         <item>
6807                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
6808                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
6809                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
6810                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
6811                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
6812 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
6813 i dag.&lt;/p&gt;
6814
6815 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
6816 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
6817 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
6818 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
6819 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
6820 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
6821 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
6822 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
6823 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
6824 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
6825 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
6826
6827 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
6828 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
6829 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
6830 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
6831 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
6832
6833 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
6834 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
6835 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
6836 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
6837 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
6838 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
6839 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
6840 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
6841 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
6842 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
6843
6844 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
6845 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
6846 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
6847 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
6848 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
6849 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
6850 </description>
6851         </item>
6852
6853         <item>
6854                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
6855                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
6856                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
6857                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
6858                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
6859 recording our montly presentation on video, and recently we have
6860 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
6861 directly with the video stream.  For this, we use the
6862 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
6863 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
6864 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
6865 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
6866 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
6867 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
6868 source, sink and mixer applications and
6869 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
6870 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
6871 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
6872 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
6873 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
6874 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
6875 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
6876 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
6877 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6878
6879 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
6880 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
6881 larger stick as well.&lt;/p&gt;
6882 </description>
6883         </item>
6884
6885         <item>
6886                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
6887                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
6888                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
6889                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
6890                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
6891 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
6892 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
6893 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
6894 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
6895 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
6896 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
6897 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
6898 kildekoden er tilgjengelig fra
6899 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
6900 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
6901 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
6902 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
6903 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
6904 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
6905
6906 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
6907 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
6908 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
6909 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
6910 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
6911 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
6912 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
6913 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
6914 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
6915 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
6916   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
6917   width=&quot;100%&quot;
6918   height=&quot;100%&quot;
6919 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
6920
6921 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
6922 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
6923 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
6924 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
6925 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
6926 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
6927 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
6928 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
6929 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
6930 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
6931 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
6932
6933 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
6934 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
6935 Eclipse-utvidelse i
6936 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
6937 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
6938 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
6939 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
6940 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
6941 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
6942 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
6943 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
6944 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
6945 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
6946 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
6947 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
6948 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
6949
6950 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
6951 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
6952 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
6953 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
6954 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
6955 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
6956 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
6957 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
6958 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
6959 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
6960 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
6961 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
6962 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
6963 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
6964 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
6965 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
6966 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
6967 </description>
6968         </item>
6969
6970         <item>
6971                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
6972                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
6973                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
6974                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
6975                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
6976 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
6977 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
6978 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
6979 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
6980 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
6981
6982 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
6983 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
6984 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
6985 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
6986 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
6987 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
6988 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
6989 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
6990 jul.&lt;/p&gt;
6991 </description>
6992         </item>
6993
6994         <item>
6995                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
6996                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
6997                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
6998                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
6999                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7000 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7001 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7002 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
7003
7004 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7005 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7006 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7007 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7008 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
7009 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
7010 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7011 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7012 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7013 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7014 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
7015 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
7016 </description>
7017         </item>
7018
7019         <item>
7020                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
7021                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
7022                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
7023                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
7024                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7025 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7026 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
7027 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
7028
7029 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
7030 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7031 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7032 bort første pakke.&lt;/p&gt;
7033 </description>
7034         </item>
7035
7036         <item>
7037                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
7038                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
7039                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
7040                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
7041                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7042 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
7043 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
7044 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7045
7046 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7047 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
7048 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7049 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
7050 </description>
7051         </item>
7052
7053         <item>
7054                 <title>Amigafolket holder ut</title>
7055                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
7056                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
7057                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
7058                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
7059 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
7060 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7061 minnet meg på prosjektet Aros.
7062 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
7063 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7064 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
7065 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7066 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
7067 </description>
7068         </item>
7069
7070         <item>
7071                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
7072                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
7073                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
7074                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
7075                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
7076 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7077 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
7078 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
7079 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
7080 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
7081 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7082 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
7083 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
7084 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7085 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
7086
7087 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7088 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
7089 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
7090 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7091 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
7092 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
7093 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7094 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7095 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
7096 </description>
7097         </item>
7098
7099         </channel>
7100 </rss>