blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml">
   8  </head>
   9  <body>
  10
  11  <div class="title">
  12   <h1>
  13        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  14
  15   </h1>
  16
  17  </div>
  18
  19  <p>Entries tagged "norsk".</p>
  20
  21
  22
  23
  24 <div class="entry">
  25  <div class="title">
  26  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
  27  </div>
  28  <div class="date">
  29   2008-11-04 11:00
  30  </div>
  31
  32  <div class="body">
  33
  34 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
  35 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
  36 forsøk.</p>
  37
  38  </div>
  39  <div class="tags">
  40
  41
  42
  43   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
  44
  45  </div>
  46 </div>
  47 <div class="padding"></div>
  48
  49 <div class="entry">
  50  <div class="title">
  51  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
  52  </div>
  53  <div class="date">
  54   2008-11-24 20:00
  55  </div>
  56
  57  <div class="body">
  58
  59 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
  60 å få min replikator på plass, har jeg som del av
  61 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
  62 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
  63 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
  64 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
  65 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
  66 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
  67 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
  68 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
  69 hjemmelagede utgaven. :)</p>
  70
  71 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
  72 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
  73 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
  74 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
  75 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
  76 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
  77 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
  78 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
  79 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
  80
  81  </div>
  82  <div class="tags">
  83
  84
  85
  86   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
  87
  88  </div>
  89 </div>
  90 <div class="padding"></div>
  91
  92 <div class="entry">
  93  <div class="title">
  94  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
  95  </div>
  96  <div class="date">
  97   2008-11-26 06:05
  98  </div>
  99
 100  <div class="body">
 101
 102 <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
 103 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
 104 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
 105 minnet meg på prosjektet Aros.
 106 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
 107 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
 108 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
 109 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
 110 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
 111
 112  </div>
 113  <div class="tags">
 114
 115
 116
 117   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 118
 119  </div>
 120 </div>
 121 <div class="padding"></div>
 122
 123 <div class="entry">
 124  <div class="title">
 125  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
 126  </div>
 127  <div class="date">
 128   2008-11-27 21:20
 129  </div>
 130
 131  <div class="body">
 132
 133 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
 134 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
 135 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
 136 håpe det går bedre denne gangen.</p>
 137
 138 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
 139 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
 140 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
 141 2009</a> i april, så er det greit.</p>
 142
 143  </div>
 144  <div class="tags">
 145
 146
 147
 148   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 149
 150  </div>
 151 </div>
 152 <div class="padding"></div>
 153
 154 <div class="entry">
 155  <div class="title">
 156  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
 157  </div>
 158  <div class="date">
 159   2008-12-02 12:00
 160  </div>
 161
 162  <div class="body">
 163
 164 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
 165 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
 166 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
 167 dager, hvis alt går bra.</p>
 168
 169 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
 170 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
 171 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
 172 bort første pakke.</p>
 173
 174  </div>
 175  <div class="tags">
 176
 177
 178
 179   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 180
 181  </div>
 182 </div>
 183 <div class="padding"></div>
 184
 185 <div class="entry">
 186  <div class="title">
 187  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
 188  </div>
 189  <div class="date">
 190   2008-12-09 12:30
 191  </div>
 192
 193  <div class="body">
 194
 195 <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
 196 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
 197 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
 198 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
 199
 200 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
 201 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
 202 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
 203 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
 204 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
 205 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
 206 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
 207 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
 208 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
 209 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
 210 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
 211 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
 212
 213  </div>
 214  <div class="tags">
 215
 216
 217
 218   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 219
 220  </div>
 221 </div>
 222 <div class="padding"></div>
 223
 224 <div class="entry">
 225  <div class="title">
 226  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
 227  </div>
 228  <div class="date">
 229   2008-12-16 08:00
 230  </div>
 231
 232  <div class="body">
 233
 234 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
 235 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
 236 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
 237 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
 238 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
 239 bedre denne gangen.</p>
 240
 241 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 242 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 243 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
 244 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
 245 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
 246 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
 247 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
 248 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
 249 jul.</p>
 250
 251  </div>
 252  <div class="tags">
 253
 254
 255
 256   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 257
 258  </div>
 259 </div>
 260 <div class="padding"></div>
 261
 262 <div class="entry">
 263  <div class="title">
 264  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
 265  </div>
 266  <div class="date">
 267   2008-12-17 15:00
 268  </div>
 269
 270  <div class="body">
 271
 272 <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
 273 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
 274 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
 275 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
 276 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
 277 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
 278 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
 279 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
 280 kildekoden er tilgjengelig fra
 281 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
 282 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
 283 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
 284 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
 285 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
 286 "egenutviklet" prosjekt.</p>
 287
 288 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
 289 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
 290 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
 291 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
 292 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
 293 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
 294 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
 295 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
 296 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
 297 <pre><blockquote>&lt;object
 298   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
 299   width="100%"
 300   height="100%"
 301 &gt;</blockquote></pre></p>
 302
 303 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
 304 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
 305 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
 306 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
 307 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
 308 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
 309 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
 310 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
 311 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
 312 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
 313 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
 314
 315 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
 316 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
 317 Eclipse-utvidelse i
 318 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
 319 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
 320 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
 321 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
 322 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
 323 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
 324 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
 325 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
 326 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
 327 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
 328 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
 329 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
 330 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
 331
 332 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
 333 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
 334 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
 335 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
 336 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
 337 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
 338 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
 339 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
 340 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
 341 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
 342 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
 343 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
 344 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
 345 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
 346 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
 347 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
 348 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
 349
 350  </div>
 351  <div class="tags">
 352
 353
 354
 355   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 356
 357  </div>
 358 </div>
 359 <div class="padding"></div>
 360
 361 <div class="entry">
 362  <div class="title">
 363  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
 364  </div>
 365  <div class="date">
 366   2008-12-26 11:00
 367  </div>
 368
 369  <div class="body">
 370
 371 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
 372 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
 373 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
 374 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
 375 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
 376 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
 377 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
 378 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
 379 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
 380 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
 381 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
 382 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
 383 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
 384 Kleveland laget i sin tid.</p>
 385
 386 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
 387 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
 388 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
 389 og
 390 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
 391 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
 392 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
 393 stavekontrollen.</p>
 394
 395  </div>
 396  <div class="tags">
 397
 398
 399
 400   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 401
 402  </div>
 403 </div>
 404 <div class="padding"></div>
 405
 406 <div class="entry">
 407  <div class="title">
 408  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
 409  </div>
 410  <div class="date">
 411   2009-01-02 13:55
 412  </div>
 413
 414  <div class="body">
 415
 416 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 417 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 418 i dag.</p>
 419
 420 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
 421 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
 422 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
 423 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
 424 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
 425 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
 426 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
 427 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
 428 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
 429 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
 430 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
 431
 432 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
 433 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
 434 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
 435 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
 436 bidra med sin kompetanse. :)</p>
 437
 438 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
 439 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
 440 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
 441 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
 442 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
 443 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
 444 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
 445 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
 446 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
 447 når rammen begynner å ta form.</p>
 448
 449 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
 450 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 451 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
 452 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
 453 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
 454 påstår det skulle skje i 2008.</p>
 455
 456  </div>
 457  <div class="tags">
 458
 459
 460
 461   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 462
 463  </div>
 464 </div>
 465 <div class="padding"></div>
 466
 467 <div class="entry">
 468  <div class="title">
 469  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
 470  </div>
 471  <div class="date">
 472   2009-01-08 11:20
 473  </div>
 474
 475  <div class="body">
 476
 477 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
 478 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 479 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 480 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 481 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 482 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 483 er skammelig.</p>
 484
 485 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 486 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 487 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 488 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 489 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 490 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 491 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 492 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 493 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 494 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 495 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 496 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 497 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 498 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
 499
 500 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 501 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 502 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 503 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 504 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 505 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 506 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 507 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 508 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 509 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 510 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 511 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 512 motsatte er bevist.</p>
 513
 514 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 515 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 516 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 517 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 518 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 519 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 520 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 521 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 522 gangen.</p>
 523
 524 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 525 kontanter for noen dager siden.</p>
 526
 527  </div>
 528  <div class="tags">
 529
 530
 531
 532   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 533
 534  </div>
 535 </div>
 536 <div class="padding"></div>
 537
 538 <div class="entry">
 539  <div class="title">
 540  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
 541  </div>
 542  <div class="date">
 543   2009-01-15 23:15
 544  </div>
 545
 546  <div class="body">
 547
 548 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 549 med en norsk utgave av
 550 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
 551 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 552 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 553 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
 554 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 555 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 556 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 557 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 558 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 559 til ny funksjonalitet.
 560 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
 561 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 562 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 563 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 564 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 565 med dem.  Dette blir bra.</p>
 566
 567  </div>
 568  <div class="tags">
 569
 570
 571
 572   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 573
 574  </div>
 575 </div>
 576 <div class="padding"></div>
 577
 578 <div class="entry">
 579  <div class="title">
 580  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
 581  </div>
 582  <div class="date">
 583   2009-01-22 22:15
 584  </div>
 585
 586  <div class="body">
 587
 588 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 589 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 590 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 591 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 592 var involvert i
 593 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
 594 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 595 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
 596 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 597 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 598 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 599 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 600 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 601 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 602 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 603 opphavsrettsloven.</p>
 604
 605 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 606 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 607 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 608 slike lesere.</p>
 609
 610 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 611 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
 612 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 613 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 614 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 615 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 616 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 617 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 618 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 619 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 620 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 621 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 622 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
 623
 624 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 625 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 626 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 627 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 628 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 629 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 630 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 631 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 632 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 633 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 634 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 635 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 636 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 637 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 638 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
 639 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 640 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
 641
 642 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 643 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
 644 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 645 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 646 innholdet hvis de endres):</p>
 647
 648 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
 649 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 650 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 651 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 652 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 653 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 654 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 655 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 656 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 657 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 658 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 659 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 660 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 661 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 662 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 663 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
 664
 665 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
 666 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 667 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 668 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 669 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 670 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 671 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 672 strid med kriteriene for Free Software
 673 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
 674 av FSF</a>,
 675 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
 676 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 677 publisert i
 678 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 679 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 680 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 681 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 682 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 683 og endrer på betingelsene.</p>
 684
 685  </div>
 686  <div class="tags">
 687
 688
 689
 690   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 691
 692  </div>
 693 </div>
 694 <div class="padding"></div>
 695
 696 <div class="entry">
 697  <div class="title">
 698  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
 699  </div>
 700  <div class="date">
 701   2009-01-22 23:00
 702  </div>
 703
 704  <div class="body">
 705
 706 <p>I går publiserte
 707 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
 708 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
 709 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
 710 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 711 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 712 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 713 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
 714
 715 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 716 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 717 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 718 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 719
 720  </div>
 721  <div class="tags">
 722
 723
 724
 725   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 726
 727  </div>
 728 </div>
 729 <div class="padding"></div>
 730
 731 <div class="entry">
 732  <div class="title">
 733  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
 734  </div>
 735  <div class="date">
 736   2009-01-24 15:00
 737  </div>
 738
 739  <div class="body">
 740
 741 <p>Kom over
 742 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
 743 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
 744 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 745 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 746 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
 747 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
 748 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 749 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
 750
 751 <p>Innlegget minner meg på
 752 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
 753 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
 754 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 755 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 756 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
 757 og
 758 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
 759 oppløsning.</p>
 760
 761  </div>
 762  <div class="tags">
 763
 764
 765
 766   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 767
 768  </div>
 769 </div>
 770 <div class="padding"></div>
 771
 772 <div class="entry">
 773  <div class="title">
 774  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
 775  </div>
 776  <div class="date">
 777   2009-01-31 23:10
 778  </div>
 779
 780  <div class="body">
 781
 782 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 783 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
 784 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
 785 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
 786 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
 787 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
 788 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
 789
 790 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 791 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 792 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
 793 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 794 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 795 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
 796
 797 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 798 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
 799 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
 800 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
 801 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 802 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 803 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 804 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
 805
 806 <blockquote>
 807 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
 808
 809 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 810 som følger:</p>
 811 <ul>
 812 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 813 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 814 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 815 tid.</li>
 816 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 817 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 818 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 819 å delta.</li>
 820 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 821 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 822 bruke den uten begresninger.</li>
 823 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 824 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
 825 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
 826 </ul>
 827 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 828 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 829 produkter basert på standarden.</p>
 830 </blockquote>
 831
 832 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
 833
 834  </div>
 835  <div class="tags">
 836
 837
 838
 839   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 840
 841  </div>
 842 </div>
 843 <div class="padding"></div>
 844
 845 <div class="entry">
 846  <div class="title">
 847  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
 848  </div>
 849  <div class="date">
 850   2009-02-01 15:06
 851  </div>
 852
 853  <div class="body">
 854
 855 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
 856 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
 857 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
 858 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 859 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 860 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 861 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 862 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
 863
 864 <p>I dag kom jeg over
 865 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
 866 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
 867 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 868 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 869 forteller videre at noen jobber med å skrive
 870 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
 871 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
 872 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 873 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 874 forretningshemmeligheter framover.</p>
 875
 876  </div>
 877  <div class="tags">
 878
 879
 880
 881   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 882
 883  </div>
 884 </div>
 885 <div class="padding"></div>
 886
 887 <div class="entry">
 888  <div class="title">
 889  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
 890  </div>
 891  <div class="date">
 892   2009-02-01 18:35
 893  </div>
 894
 895  <div class="body">
 896
 897 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
 898 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
 899 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
 900 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
 901 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
 902 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
 903 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
 904 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
 905 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
 906 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
 907 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
 908 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
 909 nå får vi se om noen er enig.</p>
 910
 911  </div>
 912  <div class="tags">
 913
 914
 915
 916   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 917
 918  </div>
 919 </div>
 920 <div class="padding"></div>
 921
 922 <div class="entry">
 923  <div class="title">
 924  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
 925  </div>
 926  <div class="date">
 927   2009-02-03 13:30
 928  </div>
 929
 930  <div class="body">
 931
 932 <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
 933 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
 934 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
 935 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
 936 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
 937 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
 938 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
 939 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
 940
 941 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
 942 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
 943 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
 944 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
 945 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
 946 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
 947
 948 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
 949 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
 950 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
 951
 952 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
 953 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
 954 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
 955 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
 956 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
 957
 958 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
 959 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
 960 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
 961 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
 962 arbeidet.</p>
 963
 964  </div>
 965  <div class="tags">
 966
 967
 968
 969   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
 970
 971  </div>
 972 </div>
 973 <div class="padding"></div>
 974
 975 <div class="entry">
 976  <div class="title">
 977  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
 978  </div>
 979  <div class="date">
 980   2009-02-11 06:30
 981  </div>
 982
 983  <div class="body">
 984
 985 <p>Jeg ble glad for å se under
 986 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
 987 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
 988 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
 989 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
 990 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
 991 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
 992 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
 993 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
 994 webserver og komprimert.</p>
 995
 996  </div>
 997  <div class="tags">
 998
 999
1000
1001   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1002
1003  </div>
1004 </div>
1005 <div class="padding"></div>
1006
1007 <div class="entry">
1008  <div class="title">
1009  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
1010  </div>
1011  <div class="date">
1012   2009-02-15 11:50
1013  </div>
1014
1015  <div class="body">
1016
1017 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
1018 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
1019 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
1020 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
1021 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
1022 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
1023 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
1024 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
1025 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
1026 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
1027 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
1028 <tt>insserv</tt>.</p>
1029
1030  </div>
1031  <div class="tags">
1032
1033
1034
1035   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1036
1037  </div>
1038 </div>
1039 <div class="padding"></div>
1040
1041 <div class="entry">
1042  <div class="title">
1043  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
1044  </div>
1045  <div class="date">
1046   2009-02-15 22:30
1047  </div>
1048
1049  <div class="body">
1050
1051 <p>I regi av
1052 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
1053 startet på
1054 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
1055 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
1056 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
1057 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
1058 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
1059 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
1060 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
1061 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
1062 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
1063 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
1064 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
1065 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
1066 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
1067 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
1068 automatisk over i spesialkartet.</p>
1069
1070  </div>
1071  <div class="tags">
1072
1073
1074
1075   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1076
1077  </div>
1078 </div>
1079 <div class="padding"></div>
1080
1081 <div class="entry">
1082  <div class="title">
1083  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
1084  </div>
1085  <div class="date">
1086   2009-03-05 22:30
1087  </div>
1088
1089  <div class="body">
1090
1091 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
1092 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
1093 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
1094 å dømme blir det disse 9:</p>
1095
1096 <ul>
1097
1098 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
1099   Jon "maddog" Hall</li>
1100 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
1101 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
1102   technology used" med Andy Allan </li>
1103 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
1104 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
1105 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
1106 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
1107   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
1108   JavaBin-miljøet</li>
1109 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
1110 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
1111   Trachtenberg</li>
1112
1113 </ul>
1114
1115 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
1116 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
1117 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
1118 stort.</p>
1119
1120  </div>
1121  <div class="tags">
1122
1123
1124
1125   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1126
1127  </div>
1128 </div>
1129 <div class="padding"></div>
1130
1131 <div class="entry">
1132  <div class="title">
1133  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
1134  </div>
1135  <div class="date">
1136   2009-03-06 21:20
1137  </div>
1138
1139  <div class="body">
1140
1141 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
1142 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
1143 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
1144 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1145 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
1146 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
1147 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
1148 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
1149 i denne sammenhengen.</p>
1150
1151  </div>
1152  <div class="tags">
1153
1154
1155
1156   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1157
1158  </div>
1159 </div>
1160 <div class="padding"></div>
1161
1162 <div class="entry">
1163  <div class="title">
1164  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
1165  </div>
1166  <div class="date">
1167   2009-03-11 23:40
1168  </div>
1169
1170  <div class="body">
1171
1172 <p>I går
1173 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
1174 NUUGs videogruppe
1175 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
1176 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
1177 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
1178 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
1179 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
1180 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
1181 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
1182 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
1183 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
1184
1185 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
1186 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
1187 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
1188 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
1189 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
1190 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
1191
1192 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
1193 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
1194 religiøst sludder, fra
1195 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
1196 i jerusalem</a> via
1197 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
1198 vinklede nyheter</a> til
1199 <a
1200 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
1201 retorikk</a>, men også fine
1202 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
1203 om redningsselskapet</a> og
1204 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
1205 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
1206 er
1207
1208 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
1209 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
1210 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
1211
1212  </div>
1213  <div class="tags">
1214
1215
1216
1217   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1218
1219  </div>
1220 </div>
1221 <div class="padding"></div>
1222
1223 <div class="entry">
1224  <div class="title">
1225  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
1226  </div>
1227  <div class="date">
1228   2009-03-12 16:00
1229  </div>
1230
1231  <div class="body">
1232
1233 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
1234 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
1235 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
1236 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
1237 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
1238 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
1239 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
1240 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
1241 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
1242 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
1243 delen jeg mangler på denne.</p>
1244
1245 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
1246 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
1247 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
1248 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
1249 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
1250 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
1251 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
1252 beskrevet på
1253 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
1254 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
1255 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
1256 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
1257 vha. et Google-søk
1258 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
1259 meg</A> om at en nedgradering
1260 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
1261 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
1262 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
1263 reprap-en kvikner til.</p>
1264
1265  </div>
1266  <div class="tags">
1267
1268
1269
1270   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1271
1272  </div>
1273 </div>
1274 <div class="padding"></div>
1275
1276 <div class="entry">
1277  <div class="title">
1278  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
1279  </div>
1280  <div class="date">
1281   2009-03-13 18:00
1282  </div>
1283
1284  <div class="body">
1285
1286 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
1287 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
1288 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
1289
1290 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
1291 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
1292 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
1293 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
1294 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
1295 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
1296 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
1297 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
1298 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
1299 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
1300 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
1301 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
1302 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
1303 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
1304
1305 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
1306 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
1307 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
1308 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
1309 publisert offentlig på web.</p>
1310
1311  </div>
1312  <div class="tags">
1313
1314
1315
1316   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1317
1318  </div>
1319 </div>
1320 <div class="padding"></div>
1321
1322 <div class="entry">
1323  <div class="title">
1324  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
1325  </div>
1326  <div class="date">
1327   2009-03-15 22:15
1328  </div>
1329
1330  <div class="body">
1331
1332 <p>Jeg kom over bloggposten
1333 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
1334 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
1335 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
1336 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
1337 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
1338
1339  </div>
1340  <div class="tags">
1341
1342
1343
1344   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1345
1346  </div>
1347 </div>
1348 <div class="padding"></div>
1349
1350 <div class="entry">
1351  <div class="title">
1352  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
1353  </div>
1354  <div class="date">
1355   2009-03-19 22:15
1356  </div>
1357
1358  <div class="body">
1359
1360 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
1361 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
1362 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
1363 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
1364 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
1365 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
1366 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
1367 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
1368 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
1369 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
1370 har nok kraft til å få hele akslingen til å
1371 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
1372 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
1373 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
1374 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
1375 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
1376 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
1377 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
1378 må strammes skikkelig til før første
1379 utskrift.</p>
1380
1381 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
1382 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
1383 limingen, som
1384 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
1385 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
1386 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
1387 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
1388 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
1389 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
1390 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
1391
1392  </div>
1393  <div class="tags">
1394
1395
1396
1397   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1398
1399  </div>
1400 </div>
1401 <div class="padding"></div>
1402
1403 <div class="entry">
1404  <div class="title">
1405  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
1406  </div>
1407  <div class="date">
1408   2009-03-27 11:30
1409  </div>
1410
1411  <div class="body">
1412
1413 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
1414 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
1415 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
1416 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
1417 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
1418 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
1419 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
1420 antagelsene som legges til grunn.</p>
1421
1422 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
1423 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
1424 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
1425 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
1426 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
1427 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
1428 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
1429 middelalderen.</p>
1430
1431 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
1432 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
1433 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
1434 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
1435 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
1436 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
1437 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
1438 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
1439 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
1440 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
1441 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
1442 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
1443 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
1444 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
1445 dag.</p>
1446
1447 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
1448 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
1449 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
1450 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
1451 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
1452 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
1453 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
1454 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
1455 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
1456 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
1457 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
1458 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
1459 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
1460 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
1461 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
1462 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
1463 og matematikk.</p>
1464
1465 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
1466 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
1467 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
1468 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
1469 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
1470 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
1471 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
1472 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
1473 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
1474 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
1475 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
1476 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
1477 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
1478 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
1479 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
1480 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
1481
1482  </div>
1483  <div class="tags">
1484
1485
1486
1487   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1488
1489  </div>
1490 </div>
1491 <div class="padding"></div>
1492
1493 <div class="entry">
1494  <div class="title">
1495  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
1496  </div>
1497  <div class="date">
1498   2009-03-28 10:50
1499  </div>
1500
1501  <div class="body">
1502
1503 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
1504 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
1505 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
1506 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
1507 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
1508 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
1509 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
1510 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
1511 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
1512 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
1513 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
1514 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
1515 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
1516 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
1517 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
1518 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
1519 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
1520 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
1521 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
1522 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
1523 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
1524 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
1525 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
1526 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
1527 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
1528 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
1529
1530 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
1531 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
1532 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
1533 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
1534 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
1535 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
1536 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
1537 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
1538 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
1539 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
1540 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
1541 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
1542 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
1543 unngå dette dumme.</p>
1544
1545 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
1546 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
1547 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
1548 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
1549 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
1550 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
1551 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
1552 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
1553
1554 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
1555 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
1556 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
1557 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
1558 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
1559 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
1560 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
1561 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
1562 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
1563 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
1564 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
1565 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
1566 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
1567 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
1568 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
1569 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
1570 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
1571 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
1572 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
1573 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
1574 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
1575 den måten.</p>
1576
1577 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
1578 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
1579 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
1580 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
1581 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
1582 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
1583 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
1584 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
1585 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
1586 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
1587 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
1588 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
1589 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
1590 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
1591
1592 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
1593 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
1594 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
1595 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
1596 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
1597 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
1598 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
1599 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
1600 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
1601
1602  </div>
1603  <div class="tags">
1604
1605
1606
1607   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1608
1609  </div>
1610 </div>
1611 <div class="padding"></div>
1612
1613 <div class="entry">
1614  <div class="title">
1615  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
1616  </div>
1617  <div class="date">
1618   2009-04-10 00:10
1619  </div>
1620
1621  <div class="body">
1622
1623 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
1624 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
1625 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
1626 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
1627 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
1628 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
1629 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
1630 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
1631 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
1632
1633 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
1634 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
1635 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
1636 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
1637 rettet mot seg.</p>
1638
1639  </div>
1640  <div class="tags">
1641
1642
1643
1644   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1645
1646  </div>
1647 </div>
1648 <div class="padding"></div>
1649
1650 <div class="entry">
1651  <div class="title">
1652  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
1653  </div>
1654  <div class="date">
1655   2009-04-12 10:00
1656  </div>
1657
1658  <div class="body">
1659
1660 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
1661 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
1662 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
1663 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
1664 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
1665 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
1666 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
1667 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
1668 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
1669 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
1670 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
1671
1672 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
1673 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
1674 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
1675 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
1676 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
1677 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
1678 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
1679 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
1680
1681 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
1682 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
1683 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
1684 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
1685 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
1686 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
1687 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
1688 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
1689 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
1690 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
1691 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
1692 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
1693 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
1694 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
1695 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
1696 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
1697 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
1698 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
1699 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
1700 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
1701 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
1702 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
1703 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
1704 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
1705 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
1706 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
1707 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
1708 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
1709 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
1710 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
1711 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
1712 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
1713
1714  </div>
1715  <div class="tags">
1716
1717
1718
1719   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
1720
1721  </div>
1722 </div>
1723 <div class="padding"></div>
1724
1725 <div class="entry">
1726  <div class="title">
1727  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
1728  </div>
1729  <div class="date">
1730   2009-04-17 20:00
1731  </div>
1732
1733  <div class="body">
1734
1735 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
1736 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
1737 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
1738 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
1739 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
1740 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
1741 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
1742 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
1743 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
1744 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
1745 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
1746 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
1747 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
1748 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
1749 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
1750 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
1751
1752  </div>
1753  <div class="tags">
1754
1755
1756
1757   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1758
1759  </div>
1760 </div>
1761 <div class="padding"></div>
1762
1763 <div class="entry">
1764  <div class="title">
1765  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
1766  </div>
1767  <div class="date">
1768   2009-04-21 10:00
1769  </div>
1770
1771  <div class="body">
1772
1773 <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
1774 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
1775 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
1776 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
1777 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
1778 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
1779 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
1780 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
1781 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
1782 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
1783 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
1784 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
1785 i Bush-regjeringen.  Les mer i
1786 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
1787 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
1788 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
1789
1790  </div>
1791  <div class="tags">
1792
1793
1794
1795   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1796
1797  </div>
1798 </div>
1799 <div class="padding"></div>
1800
1801 <div class="entry">
1802  <div class="title">
1803  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
1804  </div>
1805  <div class="date">
1806   2009-04-23 19:40
1807  </div>
1808
1809  <div class="body">
1810
1811 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
1812 melder</a> at
1813 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
1814 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
1815 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
1816 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
1817 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
1818 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
1819 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
1820 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
1821 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
1822 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
1823 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
1824 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
1825 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
1826 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
1827
1828 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
1829 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
1830 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
1831 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
1832
1833 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
1834 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
1835 fortløpende.</p>
1836
1837
1838  </div>
1839  <div class="tags">
1840
1841
1842
1843   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1844
1845  </div>
1846 </div>
1847 <div class="padding"></div>
1848
1849 <div class="entry">
1850  <div class="title">
1851  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
1852  </div>
1853  <div class="date">
1854   2009-04-23 23:00
1855  </div>
1856
1857  <div class="body">
1858
1859 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
1860 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
1861 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
1862 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
1863 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
1864 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
1865
1866 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
1867 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
1868 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
1869 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
1870 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
1871 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
1872 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
1873 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
1874 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
1875 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
1876 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
1877 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
1878 som kunde.</p>
1879
1880 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
1881 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
1882 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
1883 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
1884 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
1885 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
1886 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
1887
1888  </div>
1889  <div class="tags">
1890
1891
1892
1893   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1894
1895  </div>
1896 </div>
1897 <div class="padding"></div>
1898
1899 <div class="entry">
1900  <div class="title">
1901  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
1902  </div>
1903  <div class="date">
1904   2009-04-24 11:10
1905  </div>
1906
1907  <div class="body">
1908
1909 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
1910 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
1911 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
1912 ting fra noen år tilbake.</p>
1913
1914 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
1915 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
1916 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
1917 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
1918 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
1919 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
1920 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
1921 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
1922 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
1923 Norge AS</a> og
1924 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
1925 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
1926
1927 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
1928 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
1929 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
1930 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
1931 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
1932 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
1933 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
1934
1935  </div>
1936  <div class="tags">
1937
1938
1939
1940   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1941
1942  </div>
1943 </div>
1944 <div class="padding"></div>
1945
1946 <div class="entry">
1947  <div class="title">
1948  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
1949  </div>
1950  <div class="date">
1951   2009-04-26 08:30
1952  </div>
1953
1954  <div class="body">
1955
1956 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
1957 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
1958 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
1959 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
1960 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
1961 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
1962 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
1963 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
1964 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
1965 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
1966 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
1967 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
1968 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
1969 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
1970 I dag er den 70 år.</p>
1971
1972 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
1973 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
1974 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
1975
1976  </div>
1977  <div class="tags">
1978
1979
1980
1981   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1982
1983  </div>
1984 </div>
1985 <div class="padding"></div>
1986
1987 <div class="entry">
1988  <div class="title">
1989  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
1990  </div>
1991  <div class="date">
1992   2009-05-02 15:30
1993  </div>
1994
1995  <div class="body">
1996
1997 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
1998 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
1999 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
2000 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
2001 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
2002 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
2003 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
2004 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
2005 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
2006 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
2007 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
2008 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
2009 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
2010 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
2011 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
2012 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
2013 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
2014 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
2015 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
2016 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
2017
2018 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
2019 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
2020 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
2021 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
2022 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
2023 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
2024 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
2025 betydelige.</p>
2026
2027  </div>
2028  <div class="tags">
2029
2030
2031
2032   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2033
2034  </div>
2035 </div>
2036 <div class="padding"></div>
2037
2038 <div class="entry">
2039  <div class="title">
2040  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
2041  </div>
2042  <div class="date">
2043   2009-05-07 22:30
2044  </div>
2045
2046  <div class="body">
2047
2048 <p>Kom over
2049 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
2050 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
2051 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
2052 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
2053 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
2054 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
2055 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
2056
2057  </div>
2058  <div class="tags">
2059
2060
2061
2062   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2063
2064  </div>
2065 </div>
2066 <div class="padding"></div>
2067
2068 <div class="entry">
2069  <div class="title">
2070  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
2071  </div>
2072  <div class="date">
2073   2009-05-09 22:40
2074  </div>
2075
2076  <div class="body">
2077
2078 <ul>
2079
2080 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
2081 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
2082 offentligheten.</li>
2083
2084 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
2085 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
2086
2087 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
2088 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
2089 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
2090
2091 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
2092 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
2093 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
2094
2095 </ul>
2096
2097  </div>
2098  <div class="tags">
2099
2100
2101
2102   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2103
2104  </div>
2105 </div>
2106 <div class="padding"></div>
2107
2108 <div class="entry">
2109  <div class="title">
2110  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
2111  </div>
2112  <div class="date">
2113   2009-05-10 16:50
2114  </div>
2115
2116  <div class="body">
2117
2118 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
2119 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
2120 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
2121 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
2122 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
2123 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
2124 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
2125 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
2126 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
2127 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
2128 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
2129 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
2130 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
2131 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
2132 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
2133
2134 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
2135 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
2136 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
2137 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
2138 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
2139 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
2140 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
2141 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
2142 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
2143 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
2144 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
2145 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
2146 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
2147 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
2148 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
2149 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
2150 massemarkedet.</p>
2151
2152  </div>
2153  <div class="tags">
2154
2155
2156
2157   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2158
2159  </div>
2160 </div>
2161 <div class="padding"></div>
2162
2163 <div class="entry">
2164  <div class="title">
2165  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
2166  </div>
2167  <div class="date">
2168   2009-05-16 09:30
2169  </div>
2170
2171  <div class="body">
2172
2173 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
2174 og
2175 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
2176 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
2177 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
2178 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
2179 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
2180 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
2181 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
2182 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
2183 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
2184 Osloområdet.</p>
2185
2186  </div>
2187  <div class="tags">
2188
2189
2190
2191   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2192
2193  </div>
2194 </div>
2195 <div class="padding"></div>
2196
2197 <div class="entry">
2198  <div class="title">
2199  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
2200  </div>
2201  <div class="date">
2202   2009-05-16 19:05
2203  </div>
2204
2205  <div class="body">
2206
2207 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
2208 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
2209 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
2210 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
2211 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
2212 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
2213 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
2214 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
2215 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
2216 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
2217 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
2218 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
2219 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
2220 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
2221
2222 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
2223 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
2224 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
2225 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
2226 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
2227 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
2228 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
2229 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
2230 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
2231 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
2232 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
2233 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
2234 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
2235 er tilgjengelig i eksporten.</p>
2236
2237 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
2238 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
2239 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
2240 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
2241 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
2242
2243 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
2244 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
2245 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
2246 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
2247 ham.</p>
2248
2249 <p>Høres dette interessant ut, besøk
2250 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
2251 titt.</p>
2252
2253  </div>
2254  <div class="tags">
2255
2256
2257
2258   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2259
2260  </div>
2261 </div>
2262 <div class="padding"></div>
2263
2264 <div class="entry">
2265  <div class="title">
2266  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
2267  </div>
2268  <div class="date">
2269   2009-05-17 23:05
2270  </div>
2271
2272  <div class="body">
2273
2274 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
2275 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
2276 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
2277 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
2278 dager siden kom
2279 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
2280 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
2281 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
2282 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
2283 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
2284
2285 <blockquote>
2286 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
2287 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
2288 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
2289 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
2290 </blockquote>
2291
2292 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
2293 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
2294 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
2295 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
2296 Copyright Treaty Work?</a></p>
2297
2298 <p>Fant lenkene via <a
2299 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
2300 på Slashdot</a>.</p>
2301
2302  </div>
2303  <div class="tags">
2304
2305
2306
2307   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2308
2309  </div>
2310 </div>
2311 <div class="padding"></div>
2312
2313 <div class="entry">
2314  <div class="title">
2315  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
2316  </div>
2317  <div class="date">
2318   2009-05-19 11:30
2319  </div>
2320
2321  <div class="body">
2322
2323 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
2324 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
2325 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
2326 uttalelsene som er kommet inn til
2327 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
2328 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
2329 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
2330 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
2331 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
2332 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
2333 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
2334 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
2335 bidrar positivt.</p>
2336
2337  </div>
2338  <div class="tags">
2339
2340
2341
2342   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2343
2344  </div>
2345 </div>
2346 <div class="padding"></div>
2347
2348 <div class="entry">
2349  <div class="title">
2350  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
2351  </div>
2352  <div class="date">
2353   2009-06-17 14:20
2354  </div>
2355
2356  <div class="body">
2357
2358 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
2359 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
2360 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
2361 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
2362 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
2363 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
2364 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
2365 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
2366 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
2367 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
2368 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
2369 stemmene har vært oppbevart.</p>
2370
2371 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
2372 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
2373 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
2374 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
2375 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
2376 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
2377 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
2378 innført.</p>
2379
2380 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
2381 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
2382 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
2383 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
2384 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
2385 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
2386 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
2387
2388  </div>
2389  <div class="tags">
2390
2391
2392
2393   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2394
2395  </div>
2396 </div>
2397 <div class="padding"></div>
2398
2399 <div class="entry">
2400  <div class="title">
2401  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
2402  </div>
2403  <div class="date">
2404   2009-06-26-13:30
2405  </div>
2406
2407  <div class="body">
2408
2409 <p>I
2410 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
2411 sin høringsuttalelse</a> til
2412 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
2413 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
2414 de av seg følgende FUD-perle:</p>
2415
2416 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
2417   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
2418   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
2419   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
2420   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
2421   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
2422   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
2423   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
2424   standarder."</blockquote></p>
2425
2426 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
2427 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
2428 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
2429 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
2430 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
2431 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
2432 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
2433
2434 under standardisering via IETF, med
2435 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
2436 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
2437 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
2438 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
2439 jeg ikke finner tegn til at <a
2440 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
2441 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
2442 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
2443 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
2444 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
2445 til FLAC.</p>
2446
2447 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
2448 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
2449 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
2450
2451  </div>
2452  <div class="tags">
2453
2454
2455
2456   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2457
2458  </div>
2459 </div>
2460 <div class="padding"></div>
2461
2462 <div class="entry">
2463  <div class="title">
2464  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
2465  </div>
2466  <div class="date">
2467   2009-07-06 21:00
2468  </div>
2469
2470  <div class="body">
2471
2472 <p>Jeg ble glad da regjeringen
2473 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
2474 versjon 2 av
2475 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
2476 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
2477 faktisk var vedtatt etter
2478 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
2479 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
2480 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
2481 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
2482 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
2483 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
2484 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
2485 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
2486 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
2487 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
2488 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
2489 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
2490 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
2491 lyden.</p>
2492
2493 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
2494 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
2495 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
2496 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
2497 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
2498 mot dette i
2499 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
2500 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
2501
2502  </div>
2503  <div class="tags">
2504
2505
2506
2507   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2508
2509  </div>
2510 </div>
2511 <div class="padding"></div>
2512
2513 <div class="entry">
2514  <div class="title">
2515  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
2516  </div>
2517  <div class="date">
2518   2009-07-09 14:40
2519  </div>
2520
2521  <div class="body">
2522
2523 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
2524 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
2525 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
2526 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
2527 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
2528 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
2529 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
2530 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
2531 UTKAST</a>".</p>
2532
2533 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
2534 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
2535 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
2536 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
2537 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
2538 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
2539 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
2540 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
2541 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
2542 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
2543
2544  </div>
2545  <div class="tags">
2546
2547
2548
2549   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2550
2551  </div>
2552 </div>
2553 <div class="padding"></div>
2554
2555 <div class="entry">
2556  <div class="title">
2557  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
2558  </div>
2559  <div class="date">
2560   2009-08-23 10:00
2561  </div>
2562
2563  <div class="body">
2564
2565 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
2566 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
2567 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
2568 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
2569 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
2570
2571 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
2572 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
2573 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
2574 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
2575
2576 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
2577 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
2578 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
2579 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
2580 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
2581 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
2582 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
2583 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
2584
2585 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
2586 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
2587 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
2588 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
2589 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
2590 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
2591 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
2592 ikke har sjøkart i båten.</p>
2593
2594 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
2595 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
2596 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
2597 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
2598 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
2599 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
2600 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
2601
2602 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
2603 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
2604 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
2605 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
2606 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
2607
2608 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
2609 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
2610 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
2611
2612 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
2613 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
2614 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
2615 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
2616 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
2617 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
2618
2619  </div>
2620  <div class="tags">
2621
2622
2623
2624   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2625
2626  </div>
2627 </div>
2628 <div class="padding"></div>
2629
2630 <div class="entry">
2631  <div class="title">
2632  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
2633  </div>
2634  <div class="date">
2635   2009-09-23 10:00
2636  </div>
2637
2638  <div class="body">
2639
2640 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
2641 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
2642 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
2643 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
2644 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
2645 en
2646 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
2647 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
2648 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
2649 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
2650 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
2651 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
2652 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
2653 papirbøker.</p>
2654
2655 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
2656 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
2657 DRM må anses som et kjøp.</p>
2658
2659  </div>
2660  <div class="tags">
2661
2662
2663
2664   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2665
2666  </div>
2667 </div>
2668 <div class="padding"></div>
2669
2670 <div class="entry">
2671  <div class="title">
2672  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
2673  </div>
2674  <div class="date">
2675   2009-10-10 22:00
2676  </div>
2677
2678  <div class="body">
2679
2680 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
2681 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
2682 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
2683 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
2684 resultatet fra den rettsaken.</p>
2685
2686 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
2687 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
2688 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
2689 sensur".  Jeg tok en titt på
2690 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
2691 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
2692 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
2693 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
2694 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
2695 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
2696 korrekt sitert.</p>
2697
2698 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
2699 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
2700 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
2701 musikkbransjenes egne tall?  De har
2702 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
2703 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
2704 bruk av musikk.</p>
2705
2706  </div>
2707  <div class="tags">
2708
2709
2710
2711   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2712
2713  </div>
2714 </div>
2715 <div class="padding"></div>
2716
2717 <div class="entry">
2718  <div class="title">
2719  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
2720  </div>
2721  <div class="date">
2722   2009-10-30 13:05
2723  </div>
2724
2725  <div class="body">
2726
2727 <p>Min hovedbankforbindelse,
2728 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
2729 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
2730 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
2731 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
2732 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
2733 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
2734 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
2735 BankID-avtalen.</p>
2736
2737 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
2738 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
2739 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
2740 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
2741 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
2742 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
2743 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
2744 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
2745 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
2746 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
2747 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
2748 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
2749 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
2750
2751 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
2752 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
2753 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
2754 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
2755 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
2756 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
2757 passord.</p>
2758
2759
2760 <p>I postbankens
2761 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
2762 for BankID</a> står følgende:</p>
2763
2764 <blockquote>
2765   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
2766
2767   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
2768   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
2769   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
2770   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
2771   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
2772   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
2773   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
2774 </blockquote>
2775
2776 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
2777 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
2778 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
2779 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
2780 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
2781 for å få BankID.</p>
2782
2783 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
2784 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
2785 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
2786 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
2787 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
2788 signere avtaler på vegne av meg.</p>
2789
2790 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
2791 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
2792 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
2793 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
2794 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
2795 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
2796 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
2797 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
2798 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
2799
2800 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
2801 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
2802 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
2803 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
2804 begrensing.</p>
2805
2806 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
2807 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
2808 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
2809 nettbankkontroll over egne midler. :(
2810
2811  </div>
2812  <div class="tags">
2813
2814
2815
2816   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2817
2818  </div>
2819 </div>
2820 <div class="padding"></div>
2821
2822 <div class="entry">
2823  <div class="title">
2824  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
2825  </div>
2826  <div class="date">
2827   2009-11-02 22:40
2828  </div>
2829
2830  <div class="body">
2831
2832 <p>Under helgens utviklersamling i
2833 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
2834 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
2835 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
2836 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
2837 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
2838 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
2839 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
2840 hjertelig velkommen til
2841 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
2842 inn</a>. Formålet lyder:</p>
2843
2844 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
2845 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
2846 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
2847 GNU.</blockquote>
2848
2849  </div>
2850  <div class="tags">
2851
2852
2853
2854   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2855
2856  </div>
2857 </div>
2858 <div class="padding"></div>
2859
2860 <div class="entry">
2861  <div class="title">
2862  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
2863  </div>
2864  <div class="date">
2865   2009-11-06 18:45
2866  </div>
2867
2868  <div class="body">
2869
2870 <p>Det er svært gledelig å se at
2871 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
2872 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
2873 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
2874 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
2875 behandlet, som har
2876 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
2877 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
2878 Polen.</p>
2879
2880 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
2881 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
2882 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
2883 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
2884 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
2885 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
2886 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
2887 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
2888 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
2889 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
2890 publiserer, ikke noen andre.</p>
2891
2892 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
2893 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
2894
2895  </div>
2896  <div class="tags">
2897
2898
2899
2900   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2901
2902  </div>
2903 </div>
2904 <div class="padding"></div>
2905
2906 <div class="entry">
2907  <div class="title">
2908  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
2909  </div>
2910  <div class="date">
2911   2009-11-12 10:10
2912  </div>
2913
2914  <div class="body">
2915
2916 <p>Dagens
2917 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
2918 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
2919 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
2920 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
2921 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
2922 interesse.</p>
2923
2924 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
2925 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
2926 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
2927 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
2928 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
2929 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
2930 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
2931 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
2932 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
2933 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
2934
2935 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
2936 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
2937 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
2938 nok fortsette å bruke data fra
2939 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
2940 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
2941 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
2942
2943 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
2944 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
2945 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
2946 er ubrukelig til dette.</p>
2947
2948 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
2949 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
2950 nye i stedet</a>.</p>
2951
2952  </div>
2953  <div class="tags">
2954
2955
2956
2957   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2958
2959  </div>
2960 </div>
2961 <div class="padding"></div>
2962
2963 <div class="entry">
2964  <div class="title">
2965  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
2966  </div>
2967  <div class="date">
2968   2009-12-08 12:00
2969  </div>
2970
2971  <div class="body">
2972
2973 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
2974 TV.  Foredraget om
2975 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
2976 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
2977 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
2978 teksting av video skulle gjøres.</p>
2979
2980 <p>NUUG har vært involvert i
2981 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
2982 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
2983 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
2984
2985 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
2986 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
2987 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
2988 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
2989 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
2990
2991  </div>
2992  <div class="tags">
2993
2994
2995
2996   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2997
2998  </div>
2999 </div>
3000 <div class="padding"></div>
3001
3002 <div class="entry">
3003  <div class="title">
3004  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
3005  </div>
3006  <div class="date">
3007   2009-12-17 10:50
3008  </div>
3009
3010  <div class="body">
3011
3012 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
3013 av en avgjørelse på årsmøtet i
3014 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
3015 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
3016 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
3017 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
3018 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
3019 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
3020 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
3021 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
3022 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
3023 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
3024 til å arrangere
3025 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
3026 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
3027 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
3028 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
3029 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
3030 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
3031 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
3032 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
3033 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
3034 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
3035 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
3036 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
3037 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
3038 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
3039 Resten er historie. :)</p>
3040
3041  </div>
3042  <div class="tags">
3043
3044
3045
3046   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3047
3048  </div>
3049 </div>
3050 <div class="padding"></div>
3051
3052 <div class="entry">
3053  <div class="title">
3054  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
3055  </div>
3056  <div class="date">
3057   2009-12-30 16:35
3058  </div>
3059
3060  <div class="body">
3061
3062 <p>Via Slashdot fant jeg en
3063 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
3064 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
3065 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
3066 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
3067 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
3068
3069 <p>Oppdatering: Kom over
3070 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
3071 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
3072 på flyplassene.</p>
3073
3074  </div>
3075  <div class="tags">
3076
3077
3078
3079   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3080
3081  </div>
3082 </div>
3083 <div class="padding"></div>
3084
3085 <div class="entry">
3086  <div class="title">
3087  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g__r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
3088  </div>
3089  <div class="date">
3090   2010-01-29 12:00
3091  </div>
3092
3093  <div class="body">
3094
3095 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
3096 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
3097 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
3098 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
3099
3100 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
3101 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
3102 til artikkelen og
3103 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
3104 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
3105
3106 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
3107 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
3108 platforme.</blockquote></p>
3109
3110 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
3111
3112  </div>
3113  <div class="tags">
3114
3115
3116
3117   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3118
3119  </div>
3120 </div>
3121 <div class="padding"></div>
3122
3123 <div class="entry">
3124  <div class="title">
3125  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
3126  </div>
3127  <div class="date">
3128   2010-03-03 19:00
3129  </div>
3130
3131  <div class="body">
3132
3133 <p>Den norske bokbransjen har
3134 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
3135 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
3136 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
3137 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
3138 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
3139 eller nei.
3140 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
3141 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
3142 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
3143 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
3144 gjerne gjøre for min del.</p>
3145
3146 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
3147 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
3148 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
3149 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
3150 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
3151 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
3152 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
3153
3154 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
3155 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
3156 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
3157 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
3158 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
3159 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
3160 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
3161 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
3162 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
3163 der</a> for å se hva de har.
3164
3165  </div>
3166  <div class="tags">
3167
3168
3169
3170   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3171
3172  </div>
3173 </div>
3174 <div class="padding"></div>
3175
3176 <div class="entry">
3177  <div class="title">
3178  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
3179  </div>
3180  <div class="date">
3181   2010-03-06 21:15
3182  </div>
3183
3184  <div class="body">
3185
3186 <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
3187 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
3188 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
3189 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
3190 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
3191 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
3192 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
3193 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
3194
3195 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
3196
3197  </div>
3198  <div class="tags">
3199
3200
3201
3202   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3203
3204  </div>
3205 </div>
3206 <div class="padding"></div>
3207
3208 <div class="entry">
3209  <div class="title">
3210  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
3211  </div>
3212  <div class="date">
3213   2010-05-21 16:00
3214  </div>
3215
3216  <div class="body">
3217
3218 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
3219 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
3220 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
3221 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
3222
3223 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
3224 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
3225 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
3226
3227 <pre>
3228 Flytoget Airport Express Train
3229
3230 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
3231 Kategori         : Voksen
3232 Pris             : Nok 170,00
3233 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
3234 Betaling         : Kontant
3235 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
3236 Utstedt:         : 08.05.10
3237 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
3238 Billetttype      : Enkeltbillett
3239
3240 102-1015-100508-48382-01-08
3241 </pre>
3242
3243 <p>På selve magnetstripen er innholdet
3244 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
3245 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
3246 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
3247 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
3248 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
3249
3250 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
3251 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
3252 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
3253
3254 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
3255
3256 <pre>
3257 Romnummer 727
3258 Hurtigruten
3259 Midnatsol
3260 Reinholdtsen
3261 Petter
3262 Bookingno: SAX69   0742193
3263 Harstad-Bergen
3264 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
3265 Lugar fra Risøyhamn
3266 Kost: FRO=4
3267 </pre>
3268
3269 <p>På selve magnetstripen er innholdet
3270 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
3271 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
3272
3273  </div>
3274  <div class="tags">
3275
3276
3277
3278   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3279
3280  </div>
3281 </div>
3282 <div class="padding"></div>
3283
3284 <div class="entry">
3285  <div class="title">
3286  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p___norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
3287  </div>
3288  <div class="date">
3289   2010-06-02 23:45
3290  </div>
3291
3292  <div class="body">
3293
3294 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
3295 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
3296 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
3297 fikset på togproblemene i Norge.</p>
3298
3299 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
3300 effekt på området der?</p>
3301
3302  </div>
3303  <div class="tags">
3304
3305
3306
3307   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3308
3309  </div>
3310 </div>
3311 <div class="padding"></div>
3312
3313 <div class="entry">
3314  <div class="title">
3315  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
3316  </div>
3317  <div class="date">
3318   2010-06-09 12:30
3319  </div>
3320
3321  <div class="body">
3322
3323 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
3324 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
3325 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
3326 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
3327 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
3328 blygsel:</p>
3329
3330 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
3331 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
3332 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
3333 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
3334 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
3335 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
3336
3337 <p>En <a
3338 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
3339 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
3340 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
3341 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
3342 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
3343 nettet sendte meg til
3344 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
3345 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
3346
3347 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
3348 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
3349 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
3350 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
3351 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
3352
3353 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
3354 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
3355 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
3356 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
3357 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
3358 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
3359 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
3360 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
3361 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
3362
3363 <blockquote>
3364 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
3365 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
3366 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
3367 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
3368 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
3369 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
3370 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
3371 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
3372
3373 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
3374 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
3375 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
3376 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
3377 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
3378 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
3379 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
3380 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
3381 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
3382 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
3383
3384 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
3385 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
3386 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
3387 administrasjon av brukarar.</p>
3388
3389 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
3390 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
3391 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
3392 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
3393 arbeid.</p>
3394 </blockquote>
3395
3396 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
3397 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
3398 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
3399 minner.</p>
3400
3401  </div>
3402  <div class="tags">
3403
3404
3405
3406   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3407
3408  </div>
3409 </div>
3410 <div class="padding"></div>
3411
3412 <div class="entry">
3413  <div class="title">
3414  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/__pne_tr__dl__snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
3415  </div>
3416  <div class="date">
3417   2010-06-12 12:45
3418  </div>
3419
3420  <div class="body">
3421
3422 <p>Veldig glad for å oppdage via
3423 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
3424 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
3425 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
3426 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
3427 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
3428 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
3429 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
3430 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
3431 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
3432 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
3433 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
3434 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
3435 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
3436 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
3437 forståelse for.  En kan ikke eksistensen av forbrytere styre hvordan
3438 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
3439 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
3440 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
3441 anstrenge oss for å beholde.</p>
3442
3443  </div>
3444  <div class="tags">
3445
3446
3447
3448   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3449
3450  </div>
3451 </div>
3452 <div class="padding"></div>
3453
3454 <div class="entry">
3455  <div class="title">
3456  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven___penlyst___og_flere_planlegger____gj__re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
3457  </div>
3458  <div class="date">
3459   2010-06-16 11:00
3460  </div>
3461
3462  <div class="body">
3463
3464 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
3465 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
3466 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
3467 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
3468 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
3469 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
3470 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
3471 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
3472 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
3473 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
3474 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3475
3476 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
3477 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
3478
3479 <blockquote>
3480 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
3481
3482 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
3483 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
3484 hver enhet.</p>
3485
3486 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
3487 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
3488 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
3489
3490 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
3491 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
3492 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
3493 </blockquote>
3494
3495 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
3496 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
3497 håndheves strengt.</p>
3498
3499  </div>
3500  <div class="tags">
3501
3502
3503
3504   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3505
3506  </div>
3507 </div>
3508 <div class="padding"></div>
3509
3510 <div class="entry">
3511  <div class="title">
3512  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr__ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
3513  </div>
3514  <div class="date">
3515   2010-07-08 14:00
3516  </div>
3517
3518  <div class="body">
3519
3520 <p>De siste dagene har Aftenposten
3521 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
3522 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
3523 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
3524 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
3525 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
3526 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
3527 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
3528 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
3529 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
3530 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
3531 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
3532 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
3533 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
3534 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
3535 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
3536 Office.</p>
3537
3538 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
3539 offentlig myndighet?</p>
3540
3541  </div>
3542  <div class="tags">
3543
3544
3545
3546   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3547
3548  </div>
3549 </div>
3550 <div class="padding"></div>
3551
3552 <div class="entry">
3553  <div class="title">
3554  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til____slutte____kj__pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
3555  </div>
3556  <div class="date">
3557   2010-07-22 23:50
3558  </div>
3559
3560  <div class="body">
3561
3562 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3563 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3564 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3565 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3566 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3567 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3568 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
3569
3570 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3571 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3572 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3573 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3574 fornøyd.</p>
3575
3576 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3577 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3578 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
3579
3580 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3581 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3582 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3583 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3584 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
3585
3586  </div>
3587  <div class="tags">
3588
3589
3590
3591   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3592
3593  </div>
3594 </div>
3595 <div class="padding"></div>
3596
3597 <div class="entry">
3598  <div class="title">
3599  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3600  </div>
3601  <div class="date">
3602   2010-08-18 13:30
3603  </div>
3604
3605  <div class="body">
3606
3607 <p>Jeg kjøpte nettopp to
3608 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3609 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3610 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3611 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3612 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3613 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3614 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3615 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3616
3617 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3618 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3619 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3620 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3621 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3622 firmwaren. :)</p>
3623
3624 <ul>
3625 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3626 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3627 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3628 </ul>
3629
3630  </div>
3631  <div class="tags">
3632
3633
3634
3635   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3636
3637  </div>
3638 </div>
3639 <div class="padding"></div>
3640
3641 <div class="entry">
3642  <div class="title">
3643  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3644  </div>
3645  <div class="date">
3646   2010-08-21 22:10
3647  </div>
3648
3649  <div class="body">
3650
3651 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3652 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3653 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3654 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3655 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3656 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3657 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3658 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3659 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3660 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3661 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3662 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3663 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3664 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3665 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3666 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3667 utgangspunkt i den.</p>
3668
3669 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3670 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3671 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3672 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3673 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3674 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3675 klienten om til en tjener.</p>
3676
3677 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3678 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3679 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3680 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3681 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3682 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3683 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3684
3685 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3686 samle notater og referanser på <a
3687 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
3688 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3689
3690  </div>
3691  <div class="tags">
3692
3693
3694
3695   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3696
3697  </div>
3698 </div>
3699 <div class="padding"></div>
3700
3701 <div class="entry">
3702  <div class="title">
3703  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3704  </div>
3705  <div class="date">
3706   2010-08-23 19:30
3707  </div>
3708
3709  <div class="body">
3710
3711 <p>I Norge pågår en prosess for å
3712 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3713 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3714 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3715 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3716 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3717 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3718 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3719 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3720 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3721 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3722 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3723 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3724 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3725
3726 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3727 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3728 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3729 etter land.  En
3730 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3731 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3732 der valgkomisjonen har valgt
3733 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3734 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3735 valgsystemet.</p>
3736
3737 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3738 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3739 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3740 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3741
3742 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3743 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3744 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3745 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3746 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3747 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3748 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3749
3750  </div>
3751  <div class="tags">
3752
3753
3754
3755   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3756
3757  </div>
3758 </div>
3759 <div class="padding"></div>
3760
3761 <div class="entry">
3762  <div class="title">
3763  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
3764  </div>
3765  <div class="date">
3766   2010-08-26 22:25
3767  </div>
3768
3769  <div class="body">
3770
3771 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
3772 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
3773 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
3774 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
3775 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
3776 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
3777 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
3778 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
3779 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
3780 Løsningen leveres av
3781 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
3782 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
3783 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
3784 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
3785 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
3786 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
3787 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
3788 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
3789 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
3790
3791  </div>
3792  <div class="tags">
3793
3794
3795
3796   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3797
3798  </div>
3799 </div>
3800 <div class="padding"></div>
3801
3802 <div class="entry">
3803  <div class="title">
3804  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3805  </div>
3806  <div class="date">
3807   2010-08-28 10:40
3808  </div>
3809
3810  <div class="body">
3811
3812 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3813 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3814 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
3815 nettopp over en
3816 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3817 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3818 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3819 veldig sans for piloten omtalt i <a
3820 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3821 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3822 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3823 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3824 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3825 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3826 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3827 tiltakene.</p>
3828
3829 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3830 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3831 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3832 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3833 problemet.</p>
3834
3835 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3836 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3837 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3838 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3839 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3840 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3841
3842  </div>
3843  <div class="tags">
3844
3845
3846
3847   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3848
3849  </div>
3850 </div>
3851 <div class="padding"></div>
3852
3853 <div class="entry">
3854  <div class="title">
3855  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3856  </div>
3857  <div class="date">
3858   2010-08-31 21:00
3859  </div>
3860
3861  <div class="body">
3862
3863 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3864 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3865 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3866 behandling</a> i Stortinget.
3867 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3868 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3869
3870 <p>Håper det får flertall.</p>
3871
3872  </div>
3873  <div class="tags">
3874
3875
3876
3877   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3878
3879  </div>
3880 </div>
3881 <div class="padding"></div>
3882
3883 <div class="entry">
3884  <div class="title">
3885  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m__neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3886  </div>
3887  <div class="date">
3888   2010-09-07 21:40
3889  </div>
3890
3891  <div class="body">
3892
3893 <p>Jeg ble riktig fascinert av
3894 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3895 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3896 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3897 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3898 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3899 som er tilgjengelig på
3900 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3901 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3902 kan kjøpe for penger får til.</p>
3903
3904 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3905 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3906 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3907 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
3908 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3909 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3910 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3911 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3912 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3913 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3914
3915  </div>
3916  <div class="tags">
3917
3918
3919
3920   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3921
3922  </div>
3923 </div>
3924 <div class="padding"></div>
3925
3926 <div class="entry">
3927  <div class="title">
3928  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3929  </div>
3930  <div class="date">
3931   2010-09-15 12:15
3932  </div>
3933
3934  <div class="body">
3935
3936 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3937 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3938 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3939 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registerere
3940 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3941 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3942 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3943
3944 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3945 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3946 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3947
3948 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3949 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3950 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3951 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
3952 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3953 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3954 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3955 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3956
3957 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3958 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3959 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3960 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
3961 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3962 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3963 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3964 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
3965
3966  </div>
3967  <div class="tags">
3968
3969
3970
3971   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3972
3973  </div>
3974 </div>
3975 <div class="padding"></div>
3976
3977 <div class="entry">
3978  <div class="title">
3979  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
3980  </div>
3981  <div class="date">
3982   2010-09-22 20:50
3983  </div>
3984
3985  <div class="body">
3986
3987 <p>For ca. et og et halvt år siden
3988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
3989 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
3990 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
3991 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
3992 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
3993 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
3994 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
3995
3996 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
3997 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
3998 automatisk over i
3999 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
4000 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
4001 OSM-dumpen for Norge.</p>
4002
4003  </div>
4004  <div class="tags">
4005
4006
4007
4008   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4009
4010  </div>
4011 </div>
4012 <div class="padding"></div>
4013
4014 <div class="entry">
4015  <div class="title">
4016  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
4017  </div>
4018  <div class="date">
4019   2010-09-23 11:55
4020  </div>
4021
4022  <div class="body">
4023
4024 <p>Jeg er med i
4025 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
4026 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
4027 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
4028 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
4029 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
4030 lese.</p>
4031
4032 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
4033 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
4034 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
4035 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
4036 Bilkollektivet.
4037 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
4038 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
4039 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
4040 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
4041 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
4042 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
4043 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
4044 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
4045 2010-08-26:</p>
4046
4047 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
4048 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
4049 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
4050
4051 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
4052 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
4053 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
4054 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
4055 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
4056
4057  </div>
4058  <div class="tags">
4059
4060
4061
4062   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4063
4064  </div>
4065 </div>
4066 <div class="padding"></div>
4067
4068 <div class="entry">
4069  <div class="title">
4070  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
4071  </div>
4072  <div class="date">
4073   2010-10-01 11:00
4074  </div>
4075
4076  <div class="body">
4077
4078 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
4079 talks</a> kringkastet på
4080 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
4081 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4082 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4083 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
4084 mine favoritter er
4085 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
4086 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
4087 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4088 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
4089 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4090 undertekster.  Registrer deg på
4091 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
4092 dag!</p>
4093
4094 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4095 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
4096 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4097 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4098 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4099 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
4100 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
4101 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
4102 ser i dag ut til å være
4103 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
4104 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
4105
4106  </div>
4107  <div class="tags">
4108
4109
4110
4111   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4112
4113  </div>
4114 </div>
4115 <div class="padding"></div>
4116
4117 <div class="entry">
4118  <div class="title">
4119  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
4120  </div>
4121  <div class="date">
4122   2010-10-14 14:45
4123  </div>
4124
4125  <div class="body">
4126
4127 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
4128 stemmer i debatten.</p>
4129
4130 <p><ul>
4131
4132 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
4133   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
4134   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4135   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
4136
4137 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
4138   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4139   oppdagelsen fra EFN.</li>
4140
4141 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
4142   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
4143   Dagbladet</li>
4144
4145 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
4146   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
4147
4148 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
4149 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
4150
4151 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
4152   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
4153   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4154   årene.</li>
4155
4156 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
4157   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4158   Bjørn Remseth i EFN</li>
4159
4160 </ul></p>
4161
4162  </div>
4163  <div class="tags">
4164
4165
4166
4167   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4168
4169  </div>
4170 </div>
4171 <div class="padding"></div>
4172
4173 <div class="entry">
4174  <div class="title">
4175  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
4176  </div>
4177  <div class="date">
4178   2010-10-14 15:00
4179  </div>
4180
4181  <div class="body">
4182
4183 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
4184 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
4185 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
4186 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
4187 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
4188 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
4189 så langt.</p>
4190
4191 <p><blockquote>
4192 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
4193 <br>From: Petter Reinholdtsen
4194 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
4195 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
4196
4197 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
4198 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
4199 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
4200 bruksvilkårene[2]:</p>
4201
4202 <p><blockquote>
4203   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
4204   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
4205   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
4206 </blockquote></p>
4207
4208 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
4209 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
4210 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
4211
4212 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
4213 bil?</p>
4214
4215 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
4216 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
4217 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
4218 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
4219 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
4220 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
4221 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
4222 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
4223
4224 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
4225 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
4226 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
4227
4228 <p>Vennlig hilsen,
4229 <br>--
4230 <br>Petter Reinholdtsen
4231 </blockquote></p>
4232
4233 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
4234
4235 <p><blockquote>
4236 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
4237 <br>From: Henok Tesfazghi
4238 <br>To: Petter Reinholdtsen
4239 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
4240
4241 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
4242
4243 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
4244 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
4245 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
4246 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
4247 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
4248 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
4249 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
4250 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
4251 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
4252
4253 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
4254 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
4255 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
4256 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
4257 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
4258
4259 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
4260 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
4261 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
4262 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
4263 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
4264 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
4265 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
4266
4267 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
4268 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
4269 se lenke:
4270 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
4271 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
4272
4273
4274 <p>Vennlig hilsen
4275 <br>Henok Tesfazghi
4276 <br>Rådgiver, Datatilsynet
4277 </blockquote></p>
4278
4279 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
4280 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
4281 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
4282
4283  </div>
4284  <div class="tags">
4285
4286
4287
4288   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4289
4290  </div>
4291 </div>
4292 <div class="padding"></div>
4293
4294 <div class="entry">
4295  <div class="title">
4296  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4297  </div>
4298  <div class="date">
4299   2010-10-17 19:30
4300  </div>
4301
4302  <div class="body">
4303
4304 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4305 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4306 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4307 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4308 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4309 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4310 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4311 leveranser.</p>
4312
4313 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4314 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4315 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4316 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4317 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4318 støtter.</p>
4319
4320 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4321 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4322 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4323 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4324 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4325 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4326 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4327 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4328 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4329 fungere:</p>
4330
4331 <p><blockquote>
4332 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4333 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4334 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4335 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4336 </blockquote></p>
4337
4338 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4339 VT100-spesifikasjonen.</p>
4340
4341 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4342 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4343
4344 <p><blockquote>
4345 Alle systemets nettider bør/skal være i henhold til statens
4346 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4347 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4348 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4349 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4350 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4351 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4352 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4353 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4354 Opera 9, etc.
4355 </blockquote></p>
4356
4357 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4358 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4359 nettlesere?</p>
4360
4361 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4362 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4363 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4364 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4365 i anbudsutlysninger?</p>
4366
4367 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4368 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4369 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4370 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4371 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4372
4373  </div>
4374  <div class="tags">
4375
4376
4377
4378   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4379
4380  </div>
4381 </div>
4382 <div class="padding"></div>
4383
4384 <div class="entry">
4385  <div class="title">
4386  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
4387  </div>
4388  <div class="date">
4389   2010-10-30 11:20
4390  </div>
4391
4392  <div class="body">
4393
4394 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4395 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
4396 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
4397 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4398 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
4399 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
4400
4401 <p><blockquote>
4402 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4403 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4404 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4405 nødvendige forkunnskapen."</p>
4406
4407 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4408 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
4409 er å forlede leseren.</p>
4410
4411 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4412 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
4413
4414 <p>Anbefaler forresten å lese
4415 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
4416 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4417 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4418 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4419 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4420 opp under.</p>
4421 </blockquote></p>
4422
4423 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4424 NRKBeta:</p>
4425
4426 <p><blockquote>
4427 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4428 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
4429 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4430 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4431 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
4432
4433 <p>Hei Petter.
4434 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4435 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4436 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4437 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4438
4439 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4440 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4441 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4442
4443 <p>Med hilsen,
4444 <br>-anders</p>
4445
4446 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
4447 </blockquote></p>
4448
4449 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4450 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4451 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4452 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4453 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
4454
4455 <p><blockquote>
4456 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
4457 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4458 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
4459 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
4460 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4461 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4462 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
4463
4464 <p>[Anders Hofseth]
4465 <br>> Hei Petter.</p>
4466
4467 <p>Hei.</p>
4468
4469 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4470 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4471 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4472 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4473
4474 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
4475 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
4476
4477 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4478 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4479 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
4480
4481 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4482 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4483 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4484 det.</p>
4485
4486 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4487 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4488 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
4489
4490 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4491 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4492 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4493
4494 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4495 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4496 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
4497 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
4498 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4499 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4500 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
4501
4502 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4503 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
4504 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
4505
4506 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
4507 titt på
4508 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
4509 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
4510
4511 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
4512 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
4513 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
4514 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
4515 langt på overtid.</p>
4516
4517 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
4518
4519 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
4520 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
4521 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
4522 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
4523 ryggraden på plass.</p>
4524
4525 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
4526
4527 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
4528 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
4529 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
4530 NRK1. :)</p>
4531
4532 <p>Vennlig hilsen,
4533 <br>--
4534 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4535
4536  </div>
4537  <div class="tags">
4538
4539
4540
4541   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4542
4543  </div>
4544 </div>
4545 <div class="padding"></div>
4546
4547 <div class="entry">
4548  <div class="title">
4549  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p___mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
4550  </div>
4551  <div class="date">
4552   2010-11-01 11:15
4553  </div>
4554
4555  <div class="body">
4556
4557 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
4558 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
4559 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
4560 fribrukskart til sine tjenester:</p>
4561
4562 <p><ul>
4563
4564 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
4565 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
4566 XML feature extracts via
4567 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
4568 nedlastingssider</a>.</li>
4569
4570 <li>Geofabric tilbyr
4571 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
4572 XML</a>,
4573 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
4574 protobuf binærformat</a> og
4575 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
4576 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
4577
4578 <li>Frikart.no tilbyr
4579 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
4580 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
4581
4582 </ul></p>
4583
4584 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
4585 dermed være noe for enhver smak.</p>
4586
4587  </div>
4588  <div class="tags">
4589
4590
4591
4592   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4593
4594  </div>
4595 </div>
4596 <div class="padding"></div>
4597
4598 <div class="entry">
4599  <div class="title">
4600  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt__yet_som_trengs_for____kontrollere_kameraoverv__kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
4601  </div>
4602  <div class="date">
4603   2010-11-09 14:35
4604  </div>
4605
4606  <div class="body">
4607
4608 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
4609 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
4610 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
4611 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
4612 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
4613 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
4614 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
4615 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
4616
4617 <p><blockquote>
4618 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
4619 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4620 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
4621 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
4622
4623 <p>Hei.</p>
4624
4625 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
4626 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
4627 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
4628
4629 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
4630 søke på i &lt;URL:
4631 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
4632 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
4633 &lt;URL:
4634 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
4635
4636 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
4637 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
4638
4639 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
4640 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
4641 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
4642 gjøre egne søk.</p>
4643
4644 <p>Vennlig hilsen,
4645 <br>--
4646 <br>Petter Reinholdtsen
4647 </blockquote></p>
4648
4649 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
4650
4651 <p><blockquote>
4652 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
4653 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
4654 <br>To: Petter Reinholdtsen
4655 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
4656
4657 <p>Viser til e-post av 2. november.
4658
4659 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
4660 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
4661 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
4662 personopplysninger.</p>
4663
4664 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
4665 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
4666
4667 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
4668 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
4669 finner her:
4670 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
4671
4672 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
4673 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
4674 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
4675 opp.</p>
4676
4677 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
4678 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
4679 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
4680 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
4681 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
4682 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
4683
4684 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
4685 overvåke med kamera, se lenke:
4686 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
4687
4688 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
4689 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
4690 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
4691 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
4692 kameraet anmeldes til politiet.</p>
4693
4694 <p>Med vennlig hilsen</p>
4695
4696 <p>Maria Bakke
4697 <br>Juridisk veiledningstjeneste
4698 <br>Datatilsynet</p>
4699 </blockquote></p>
4700
4701 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
4702 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
4703 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
4704 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
4705 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
4706 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
4707 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
4708 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
4709 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
4710 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
4711 konsekvenser.</p>
4712
4713 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
4714 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
4715 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
4716 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
4717 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
4718 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
4719 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
4720
4721  </div>
4722  <div class="tags">
4723
4724
4725
4726   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4727
4728  </div>
4729 </div>
4730 <div class="padding"></div>
4731
4732 <div class="entry">
4733  <div class="title">
4734  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
4735  </div>
4736  <div class="date">
4737   2010-11-10 14:40
4738  </div>
4739
4740  <div class="body">
4741
4742 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4743 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
4744 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
4745 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
4746 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
4747 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
4748 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4749
4750 Selve teksten finner en på bloggen til
4751 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
4752
4753 <p><blockquote>
4754 <p>Copying is not theft.
4755 <br>Stealing a thing leaves one less left
4756 <br>Copying it makes one thing more;
4757 <br>that's what copying's for.</p>
4758
4759 <p>Copying is not theft.
4760 <br>If I copy yours you have it too
4761 <br>One for me and one for you
4762 <br>That's what copies can do</p>
4763
4764 <p>If I steal your bicycle
4765 <br>you have to take the bus,
4766 <br>but if I just copy it
4767 <br>there's one for each of us!</p>
4768
4769 <p>Making more of a thing,
4770 <br>that is what we call "copying"
4771 <br>Sharing ideas with everyone
4772 <br>That's why copying
4773 <br>is
4774 <br>FUN!</p>
4775 </blockquote></p>
4776
4777 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4778 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
4779
4780 <p><blockquote>
4781 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4782 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4783 <br>Kopier den og det er ting til.
4784 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
4785
4786 <p>Kopiering er ikke tyveri.
4787 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4788 <br>En for meg og en for deg.
4789 <br>Det er det kopier gir oss</p>
4790
4791 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4792 <br>så må du ta bussen,
4793 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
4794 <br>så får vi hver vår!</p>
4795
4796 <p>Lage mer av en ting,
4797 <br>det er det vi kaller "kopiering".
4798 <br>Deler ideer med enhver
4799 <br>Det er derfor kopiering
4800 <br>er
4801 <br>MORSOMT!</p>
4802 </blockquote></p>
4803
4804 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4805 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4806 (at) nuug.no.</p>
4807
4808  </div>
4809  <div class="tags">
4810
4811
4812
4813   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4814
4815  </div>
4816 </div>
4817 <div class="padding"></div>
4818
4819 <div class="entry">
4820  <div class="title">
4821  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N___er_74_norske_overv__kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
4822  </div>
4823  <div class="date">
4824   2010-11-18 11:25
4825  </div>
4826
4827  <div class="body">
4828
4829 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
4830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
4831 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
4832 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
4833 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
4834 nå ikke lenger er gyldig (se
4835 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
4836 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
4837 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
4838 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
4839 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
4840 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
4841
4842 <p>Det er dukket opp kamera på
4843 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
4844 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
4845 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
4846 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
4847 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
4848 kamera finnes på websiden for kartet hos
4849 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
4850
4851  </div>
4852  <div class="tags">
4853
4854
4855
4856   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
4857
4858  </div>
4859 </div>
4860 <div class="padding"></div>
4861
4862 <div class="entry">
4863  <div class="title">
4864  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
4865  </div>
4866  <div class="date">
4867   2010-11-23 14:15
4868  </div>
4869
4870  <div class="body">
4871
4872 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
4873 <a
4874 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
4875 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
4876 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
4877
4878 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
4879 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
4880 egne valg.</p>
4881
4882 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
4883 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
4884 med Computerworld Norge</A>:</p>
4885
4886 <p><blockquote>
4887 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
4888 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
4889 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
4890 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
4891 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
4892 dette.
4893 </blockquote></p>
4894
4895 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
4896 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
4897 virtuell
4898 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
4899 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
4900 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
4901
4902 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
4903 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
4904 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
4905 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
4906 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
4907 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
4908 lese alle de tre bøkene.</p>
4909
4910  </div>
4911  <div class="tags">
4912
4913
4914
4915   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4916
4917  </div>
4918 </div>
4919 <div class="padding"></div>
4920
4921 <div class="entry">
4922  <div class="title">
4923  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
4924  </div>
4925  <div class="date">
4926   2010-12-09 21:25
4927  </div>
4928
4929  <div class="body">
4930
4931 <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
4932 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
4933 følgende
4934 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
4935 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
4936 her.</p>
4937
4938 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
4939 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
4940 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
4941 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
4942 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
4943
4944 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
4945 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
4946 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
4947 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
4948 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
4949 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
4950
4951 <ul>
4952 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
4953 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
4954 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
4955 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
4956 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
4957 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
4958 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
4959 </ul>
4960
4961 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
4962 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
4963 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
4964 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
4965 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
4966 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
4967
4968 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
4969 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
4970
4971 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
4972 hvis du har spørsmål om <acronym
4973 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
4974 gjelde.</p>
4975
4976 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
4977 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
4978 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
4979 den!</p>
4980 </blockquote></p>
4981
4982 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
4983 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
4984 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
4985 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
4986 får snart se om det stemmer.</p>
4987
4988  </div>
4989  <div class="tags">
4990
4991
4992
4993   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4994
4995  </div>
4996 </div>
4997 <div class="padding"></div>
4998
4999 <div class="entry">
5000  <div class="title">
5001  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p___flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
5002  </div>
5003  <div class="date">
5004   2010-12-11 10:45
5005  </div>
5006
5007  <div class="body">
5008
5009 <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
5010 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
5011 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
5012 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
5013 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
5014 med tittelen
5015 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
5016 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
5017 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
5018 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
5019 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
5020 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
5021 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
5022 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
5023 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
5024 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
5025 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
5026 kan.</p>
5027
5028  </div>
5029  <div class="tags">
5030
5031
5032
5033   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5034
5035  </div>
5036 </div>
5037 <div class="padding"></div>
5038
5039 <div class="entry">
5040  <div class="title">
5041  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv__kningskamera_registert_s___langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
5042  </div>
5043  <div class="date">
5044   2010-12-24 11:20
5045  </div>
5046
5047  <div class="body">
5048
5049 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
5050 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
5051 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
5052 i Norge som
5053 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
5054 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
5055 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
5056 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
5057 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
5058
5059 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
5060 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
5061 legg inn ved å følge instruksene fra
5062 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
5063 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
5064 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
5065
5066  </div>
5067  <div class="tags">
5068
5069
5070
5071   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5072
5073  </div>
5074 </div>
5075 <div class="padding"></div>
5076
5077 <div class="entry">
5078  <div class="title">
5079  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
5080  </div>
5081  <div class="date">
5082   2011-01-02 11:05
5083  </div>
5084
5085  <div class="body">
5086
5087 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
5088 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
5089 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
5090 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
5091 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
5092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
5093 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
5094 totalt
5095 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
5096 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
5097 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
5098 langt.</p>
5099
5100  </div>
5101  <div class="tags">
5102
5103
5104
5105   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5106
5107  </div>
5108 </div>
5109 <div class="padding"></div>
5110
5111 <div class="entry">
5112  <div class="title">
5113  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
5114  </div>
5115  <div class="date">
5116   2011-01-04 07:50
5117  </div>
5118
5119  <div class="body">
5120
5121 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
5122 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
5123 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
5124 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
5125 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
5126 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
5127
5128 <blockquote>
5129 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
5130 <br>av Inspektør Siri (gjest)
5131
5132 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
5133 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
5134 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
5135 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
5136
5137 <ul>
5138
5139 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
5140 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
5141 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
5142 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
5143 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
5144 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
5145 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
5146 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
5147 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
5148 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
5149 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
5150 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
5151 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
5152 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
5153
5154 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
5155 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
5156 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
5157 som er mulig å fjernstyre.</li>
5158
5159 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
5160 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
5161 bærbare PCer til lærere osv.</li>
5162
5163 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
5164 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
5165 om.</li>
5166
5167 </ul>
5168
5169 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
5170 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
5171 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
5172 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
5173 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
5174 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
5175 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
5176
5177 <ul>
5178
5179 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
5180 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
5181 de horrible tingene begynner å skje. </li>
5182
5183 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
5184 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
5185 dette.</li>
5186
5187 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
5188 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
5189 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
5190 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
5191
5192 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
5193 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
5194 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
5195 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
5196
5197 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
5198
5199 </ul>
5200
5201 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
5202 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
5203 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
5204 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
5205 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
5206 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
5207
5208 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
5209 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
5210 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
5211 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
5212 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
5213 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
5214 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
5215 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
5216 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
5217 tilsidesette. </p>
5218
5219 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
5220 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
5221 systematisk motarbeidet. </p>
5222
5223 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
5224 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
5225 her. </p>
5226
5227 <ul>
5228
5229 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
5230 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
5231 mulig.</li>
5232
5233 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
5234 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
5235 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
5236 skolene.</li>
5237
5238 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
5239 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
5240 perioder.</li>
5241
5242 </ul>
5243
5244 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
5245 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
5246 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
5247 rutine her nå. </p>
5248
5249 <ul>
5250
5251 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
5252 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
5253 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
5254 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
5255 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
5256 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
5257 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
5258 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
5259
5260 </ul>
5261
5262 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
5263
5264 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
5265 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
5266 </blockquote>
5267
5268 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
5269
5270 <blockquote>
5271 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
5272 <br>av captain_obvious</p>
5273
5274 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
5275 historien videre?</p>
5276
5277 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
5278 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
5279 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
5280 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
5281 </blockquote>
5282
5283 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
5284
5285 <blockquote>
5286 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
5287 <br>av Inspektør Siri (gjest)
5288
5289 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
5290 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
5291 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
5292 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
5293 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
5294 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
5295 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
5296 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
5297
5298 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
5299 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
5300 det vil bare rote til igjen. </p>
5301
5302 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
5303 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
5304 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
5305 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
5306 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
5307 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
5308 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
5309 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
5310 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
5311 utrolig hva som kommer fram. </p>
5312
5313 <ul>
5314
5315 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
5316 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
5317 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
5318 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
5319 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
5320 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
5321 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
5322 bare en bonus. </li>
5323
5324 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
5325 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
5326 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
5327 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
5328 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
5329 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
5330 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
5331 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
5332 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
5333 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
5334 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
5335 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
5336 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
5337 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
5338 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
5339 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
5340 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
5341 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
5342 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
5343 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
5344 beste læremester. </li>
5345
5346 </ul>
5347
5348 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
5349 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
5350 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
5351 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
5352 ettertid.</p>
5353
5354 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
5355 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
5356 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
5357 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
5358 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
5359 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
5360 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
5361 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
5362 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
5363 jeg da lære?"</p>
5364
5365 </blockquote>
5366
5367 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
5368 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
5369 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
5370
5371  </div>
5372  <div class="tags">
5373
5374
5375
5376   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5377
5378  </div>
5379 </div>
5380 <div class="padding"></div>
5381
5382 <div class="entry">
5383  <div class="title">
5384  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
5385  </div>
5386  <div class="date">
5387   2011-01-05 18:30
5388  </div>
5389
5390  <div class="body">
5391
5392 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
5393 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
5394 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
5395 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
5396 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
5397 kameraet tar opp. :)</p>
5398
5399 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
5400 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
5401 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
5402 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
5403 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
5404 se hva det er som sendes ut.</p>
5405
5406 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
5407
5408 <blockquote><pre>
5409 SupraLink
5410 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
5411
5412 default channel [ ]
5413   identity code [ ]
5414
5415 VTQ Videotronik
5416 06268 Querfurt
5417 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
5418 Made in Germany
5419
5420 AC 230V   [strekkode]
5421 max 10W   84230936
5422 </pre></blockquote>
5423
5424 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
5425 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
5426 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
5427 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
5428 kraftigere scanner. :)</p>
5429
5430  </div>
5431  <div class="tags">
5432
5433
5434
5435   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5436
5437  </div>
5438 </div>
5439 <div class="padding"></div>
5440
5441 <div class="entry">
5442  <div class="title">
5443  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
5444  </div>
5445  <div class="date">
5446   2011-01-09 01:10
5447  </div>
5448
5449  <div class="body">
5450
5451 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
5452 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
5453 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
5454 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
5455 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
5456 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
5457 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
5458
5459 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
5460 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
5461 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
5462 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
5463 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
5464 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
5465 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
5466 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
5467
5468 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
5469 mer.</p>
5470
5471 <ul>
5472
5473 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
5474   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
5475   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
5476   deg å gjøre det samme</li>
5477
5478 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
5479   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
5480   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
5481   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
5482   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
5483   av semantisk web</a> kl. 18:30.
5484
5485 <li>Stopp DLD har fått et
5486   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
5487   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
5488   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
5489   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
5490   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
5491
5492 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
5493   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
5494   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
5495   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
5496   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
5497   feil.</li>
5498
5499 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
5500   grunnloven i Tyskland, og
5501   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
5502   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
5503   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
5504   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
5505   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
5506   tyske grunnloven, men ikke den norske.
5507
5508 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
5509   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
5510   liste</a> er tilgjengelig fra
5511   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
5512   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
5513
5514 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
5515   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
5516   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
5517   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
5518   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
5519   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
5520   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
5521   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
5522   datatilsynets sider</a>.
5523
5524 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
5525   jeg at du tar en titt på
5526   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
5527   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
5528
5529 </ul>
5530
5531  </div>
5532  <div class="tags">
5533
5534
5535
5536   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5537
5538  </div>
5539 </div>
5540 <div class="padding"></div>
5541
5542 <div class="entry">
5543  <div class="title">
5544  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
5545  </div>
5546  <div class="date">
5547   2011-01-09 12:00
5548  </div>
5549
5550  <div class="body">
5551
5552 <p>Inspirert av
5553 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
5554 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
5555 lyst til å gjøre det samme med folk i
5556 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
5557 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
5558 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
5559 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
5560 til Skolelinux-prosjektet.</p>
5561
5562 <p>Først ut er nyvalgt leder i
5563 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
5564 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
5565 alltid flere medlemmer, så
5566 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
5567 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
5568
5569 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5570
5571 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
5572 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
5573 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
5574 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
5575 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
5576 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
5577 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
5578 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
5579 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
5580 FRISK sin hjemmeside.</p>
5581
5582 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5583
5584 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
5585 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
5586 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
5587 2003.</p>
5588
5589 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
5590 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
5591 det selv.</p>
5592
5593 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
5594 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
5595 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
5596 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
5597 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
5598 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
5599 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
5600
5601 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5602
5603 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
5604 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
5605 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
5606 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
5607 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
5608
5609 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5610
5611 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
5612 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
5613
5614 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5615
5616 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
5617 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
5618 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
5619 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
5620
5621 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
5622 Thunderbird og Evolution til e-post,
5623
5624 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
5625
5626 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
5627 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
5628 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
5629 å bli hektet :)</p>
5630
5631  </div>
5632  <div class="tags">
5633
5634
5635
5636   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5637
5638  </div>
5639 </div>
5640 <div class="padding"></div>
5641
5642 <div class="entry">
5643  <div class="title">
5644  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
5645  </div>
5646  <div class="date">
5647   2011-01-11 14:25
5648  </div>
5649
5650  <div class="body">
5651
5652 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
5653 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
5654 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
5655 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
5656 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
5657 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
5658 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
5659 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
5660
5661 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
5662 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
5663 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
5664 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
5665 ansvarlig.</p>
5666
5667 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
5668 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
5669 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
5670
5671 <p><blockquote><pre>
5672 Fra: Petter Reinholdtsen
5673 Sendt: 11. januar 2011 10:42
5674 Til: info (at) stortinget.no
5675 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5676
5677 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
5678 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
5679 Stortinget?
5680
5681 Vennlig hilsen,
5682 --
5683 Petter Reinholdtsen
5684 </pre></blockquote></p>
5685
5686 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
5687
5688 <p><blockquote><pre>
5689 From: Postmottak Informasjonshjornet
5690 To: Petter Reinholdtsen
5691 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5692 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
5693
5694 Hei.
5695 Takk for henvendelsen.
5696
5697 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
5698 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
5699 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
5700 funksjon.
5701 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
5702
5703 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
5704 har vært behandlet i Stortinget.
5705
5706 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
5707 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
5708 utskrift.
5709
5710 Med vennlig hilsen
5711 Elin B. Relander Tømte
5712 Stortingets Informasjonsseksjon
5713 tlf 23313596
5714
5715 www.stortinget.no
5716 www.tinget.no
5717 </pre></blockquote></p>
5718
5719 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
5720 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
5721 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
5722 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
5723 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
5724 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
5725
5726  </div>
5727  <div class="tags">
5728
5729
5730
5731   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5732
5733  </div>
5734 </div>
5735 <div class="padding"></div>
5736
5737 <div class="entry">
5738  <div class="title">
5739  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
5740  </div>
5741  <div class="date">
5742   2011-01-12 12:00
5743  </div>
5744
5745  <div class="body">
5746
5747 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
5748 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
5749 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
5750 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
5751 Han er styremedlem i
5752 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
5753 FRISK</a>.</p>
5754
5755 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5756
5757 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
5758 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
5759 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
5760 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
5761 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
5762 Joomla-installasjoner.</p>
5763
5764 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5765
5766 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
5767 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
5768
5769 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
5770 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
5771 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
5772 ny jobb i Narvik kommune.</p>
5773
5774 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
5775 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
5776 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
5777 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
5778 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
5779 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
5780 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
5781 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
5782 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
5783 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
5784 Kubuntu.</p>
5785
5786 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5787
5788 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
5789 enn for andre systemer.</p>
5790
5791 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5792
5793 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
5794 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
5795 plasser.</p>
5796
5797 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
5798 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
5799
5800 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
5801 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
5802 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
5803 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
5804
5805 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5806
5807 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
5808 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
5809 servere.</p>
5810
5811  </div>
5812  <div class="tags">
5813
5814
5815
5816   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5817
5818  </div>
5819 </div>
5820 <div class="padding"></div>
5821
5822 <div class="entry">
5823  <div class="title">
5824  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
5825  </div>
5826  <div class="date">
5827   2011-01-16 11:40
5828  </div>
5829
5830  <div class="body">
5831
5832 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
5833 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
5834 følge med på hvor de beveger seg.
5835 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
5836 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
5837 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
5838 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
5839 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
5840 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
5841 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
5842 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
5843 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
5844 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
5845
5846 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
5847 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
5848 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
5849
5850 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
5851 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
5852 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
5853 at Ruter sitt
5854 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
5855 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
5856 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
5857 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
5858 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
5859 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
5860 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
5861 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
5862 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
5863 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
5864
5865 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
5866 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
5867 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
5868 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
5869 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
5870 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
5871 avstand.</p>
5872
5873 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
5874 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
5875 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
5876 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
5877 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
5878 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
5879 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
5880 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
5881
5882  </div>
5883  <div class="tags">
5884
5885
5886
5887   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
5888
5889  </div>
5890 </div>
5891 <div class="padding"></div>
5892
5893 <div class="entry">
5894  <div class="title">
5895  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
5896  </div>
5897  <div class="date">
5898   2011-01-16 12:00
5899  </div>
5900
5901  <div class="body">
5902
5903 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
5904 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
5905 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
5906 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
5907
5908 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5909
5910 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
5911 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
5912 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
5913 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
5914 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
5915 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
5916 på skolen.</p>
5917
5918 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5919
5920 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
5921 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
5922 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
5923 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
5924 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
5925 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
5926
5927 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5928
5929 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
5930 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
5931 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
5932 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
5933 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
5934 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
5935 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
5936 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
5937 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
5938 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
5939 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
5940 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
5941
5942 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5943
5944 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
5945 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
5946 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
5947 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
5948 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
5949 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
5950 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
5951 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
5952 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
5953 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
5954 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
5955 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
5956
5957 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5958
5959 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
5960 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
5961 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
5962 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
5963 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
5964 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
5965 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
5966 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
5967 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
5968 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
5969 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
5970 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
5971
5972 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5973 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5974
5975 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
5976 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
5977 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
5978 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
5979 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
5980 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
5981 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
5982 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
5983 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
5984 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
5985 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
5986 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
5987 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
5988 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
5989 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
5990 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
5991
5992 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
5993 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
5994
5995  </div>
5996  <div class="tags">
5997
5998
5999
6000   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6001
6002  </div>
6003 </div>
6004 <div class="padding"></div>
6005
6006 <div class="entry">
6007  <div class="title">
6008  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
6009  </div>
6010  <div class="date">
6011   2011-01-18 15:10
6012  </div>
6013
6014  <div class="body">
6015
6016 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
6017 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
6018 med tittelen
6019 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
6020 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
6021 oppsummering:</p>
6022
6023 <blockquote>
6024 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
6025 to look at the security, both for the user and for the system owner to
6026 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
6027 the RFID standards and it is important to see how the old standards
6028 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
6029 RFID systems that are already in use, which is especially close to
6030 NFC. For example is
6031 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
6032 in many public transportation systems as ticket and in contactless
6033 access cards. Another example is
6034 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
6035 passports</a> which uses a standard which is included in
6036 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
6037 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
6038 </blockquote>
6039
6040 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
6041 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
6042 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
6043 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
6044 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
6045 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
6046
6047  </div>
6048  <div class="tags">
6049
6050
6051
6052   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
6053
6054  </div>
6055 </div>
6056 <div class="padding"></div>
6057
6058 <div class="entry">
6059  <div class="title">
6060  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
6061  </div>
6062  <div class="date">
6063   2011-01-19 12:00
6064  </div>
6065
6066  <div class="body">
6067
6068 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
6069 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
6070 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
6071 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
6072 Florø.</p>
6073
6074 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6075
6076 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
6077 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
6078 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
6079 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
6080 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
6081 Universitetet i Oslo.</p>
6082
6083 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6084
6085 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
6086 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
6087 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
6088 Skulelinux for alvor.</p>
6089
6090 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
6091 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
6092 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
6093 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
6094 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
6095 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
6096 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
6097 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
6098 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
6099 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
6100 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
6101 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
6102 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
6103 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
6104 skulle få levert med Skulelinux.</p>
6105
6106 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
6107 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
6108 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
6109
6110 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6111
6112 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
6113
6114 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
6115 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
6116 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
6117 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
6118 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
6119 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
6120
6121 <ul>
6122
6123 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
6124 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
6125 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
6126 og det er lett å utvide med fleire.
6127
6128 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
6129 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
6130 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
6131 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
6132 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
6133 krav til kraftigare tenar heller.
6134
6135 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
6136 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
6137 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
6138 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
6139
6140 </ul>
6141
6142 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
6143 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
6144 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
6145 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
6146 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
6147
6148 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6149
6150 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
6151 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
6152 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
6153 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
6154 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
6155
6156 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6157
6158 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
6159 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
6160 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
6161 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
6162 som passar best til kvar del av jobben.</p>
6163
6164 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6165 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6166
6167 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
6168 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
6169 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
6170 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
6171 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
6172 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
6173 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
6174
6175 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
6176 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
6177 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
6178 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
6179 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
6180 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
6181 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
6182 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
6183 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
6184 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
6185 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
6186 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
6187 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
6188 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
6189 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
6190 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
6191 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
6192
6193  </div>
6194  <div class="tags">
6195
6196
6197
6198   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6199
6200  </div>
6201 </div>
6202 <div class="padding"></div>
6203
6204 <div class="entry">
6205  <div class="title">
6206  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
6207  </div>
6208  <div class="date">
6209   2011-01-23 12:00
6210  </div>
6211
6212  <div class="body">
6213
6214 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
6215 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
6216 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
6217 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
6218
6219 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6220
6221 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
6222 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
6223 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
6224 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
6225 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
6226 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
6227 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
6228 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
6229
6230 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6231
6232 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
6233 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
6234
6235 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
6236 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
6237 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
6238 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
6239
6240 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6241
6242 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
6243 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
6244 elevene skal jobbe.</p>
6245
6246 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6247
6248 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
6249 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
6250 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
6251 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
6252 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
6253 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6254 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6255 og det er synd.</p>
6256
6257 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6258
6259 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6260 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6261 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
6262 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
6263 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6264 av maskinvaren.</p>
6265
6266 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6267 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6268
6269 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6270 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
6271 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6272 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6273 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
6274
6275  </div>
6276  <div class="tags">
6277
6278
6279
6280   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6281
6282  </div>
6283 </div>
6284 <div class="padding"></div>
6285
6286 <div class="entry">
6287  <div class="title">
6288  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
6289  </div>
6290  <div class="date">
6291   2011-02-07 10:35
6292  </div>
6293
6294  <div class="body">
6295
6296 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
6297 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
6298 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6299 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
6300 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
6301 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6302 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
6303 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6304 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6305 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6306 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6307 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6308 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
6309 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
6310
6311 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6312 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6313 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6314 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
6315 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6316 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6317 for Oslogrensa.</p>
6318
6319 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6320 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
6321 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6322 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6323 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6324 etc.</p>
6325
6326 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6327 kartet tilgjengelig fra
6328 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
6329 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6330 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6331 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
6332 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6333 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6334 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6335 gang.<p>
6336
6337 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6338 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
6339 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6340 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6341 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
6342 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6343 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
6344
6345 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6346 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6347 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6348 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
6349 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6350 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6351 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
6352 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
6353
6354 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6355 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6356 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6357 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6358 Oslogrensa krysser vei.  De ble
6359 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
6360 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6361 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6362 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
6363 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6364 bedre. :)</p>
6365
6366 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6367 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
6368 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6369 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6370 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6371 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
6372 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
6373 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6374 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
6375 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
6376 informasjon.</p>
6377
6378  </div>
6379  <div class="tags">
6380
6381
6382
6383   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6384
6385  </div>
6386 </div>
6387 <div class="padding"></div>
6388
6389 <div class="entry">
6390  <div class="title">
6391  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
6392  </div>
6393  <div class="date">
6394   2011-02-13 21:10
6395  </div>
6396
6397  <div class="body">
6398
6399 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
6400 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6401 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
6402 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6403 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6404 testing.</p>
6405
6406 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6407 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6408 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
6409 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
6410 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
6411 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
6412 tittet også på
6413 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
6414 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
6415
6416 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6417 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
6418 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6419 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
6420 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
6421
6422 <table>
6423 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
6424 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
6425 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
6426 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
6427 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
6428 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
6429 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
6430 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
6431 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
6432 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
6433 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
6434 </table>
6435
6436 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6437 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6438 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6439 eller via post.</p>
6440
6441 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6442 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
6443 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6444 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6445 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
6446
6447  </div>
6448  <div class="tags">
6449
6450
6451
6452   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6453
6454  </div>
6455 </div>
6456 <div class="padding"></div>
6457
6458 <div class="entry">
6459  <div class="title">
6460  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
6461  </div>
6462  <div class="date">
6463   2011-02-16 12:00
6464  </div>
6465
6466  <div class="body">
6467
6468 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6469 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
6470 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6471 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
6472
6473 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6474
6475 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
6476 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6477 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6478 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6479 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6480 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6481 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6482 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6483 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6484 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
6485
6486 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6487
6488 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
6489 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
6490 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6491 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
6492
6493 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6494
6495 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6496 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6497 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6498 på.</p>
6499
6500 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6501 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6502 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6503 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6504 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6505 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6506 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6507 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6508 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6509 samhandling på tvers av grenser.</p>
6510
6511 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6512 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6513 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6514 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6515 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6516 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6517 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6518 som burde fokuseres mer på.</p>
6519
6520 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6521
6522 <p>De største ulempene er:</p>
6523
6524 <ul>
6525 <li>Mangel på kompetanse</li>
6526 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6527   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6528   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
6529 </ul>
6530
6531 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6532 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6533 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6534 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6535 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6536 måte.</p>
6537
6538 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6539
6540 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
6541 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6542 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
6543 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
6544
6545 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6546 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6547
6548 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
6549 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6550 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6551 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
6552
6553  </div>
6554  <div class="tags">
6555
6556
6557
6558   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6559
6560  </div>
6561 </div>
6562 <div class="padding"></div>
6563
6564 <div class="entry">
6565  <div class="title">
6566  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
6567  </div>
6568  <div class="date">
6569   2011-02-22 14:00
6570  </div>
6571
6572  <div class="body">
6573
6574 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
6575 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
6576 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
6577 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
6578 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
6579 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
6580 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
6581 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
6582 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
6583 hvor kommunegrensa går.</p>
6584
6585 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
6586 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
6587 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
6588 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
6589 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
6590 stemmer.</p
6591
6592 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
6593 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
6594 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
6595 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
6596 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
6597 informasjon til riktig kommune.<p>
6598
6599 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6600 og
6601 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
6602 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
6603 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
6604 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6605 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
6606 fortsettelsen.</p>
6607
6608  </div>
6609  <div class="tags">
6610
6611
6612
6613   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6614
6615  </div>
6616 </div>
6617 <div class="padding"></div>
6618
6619 <div class="entry">
6620  <div class="title">
6621  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
6622  </div>
6623  <div class="date">
6624   2011-02-27 10:15
6625  </div>
6626
6627  <div class="body">
6628
6629 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6630 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
6631 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
6632 med at ideen om
6633 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
6634 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
6635 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6636 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6637 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
6638 kategoriarbeidet.</p>
6639
6640 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6641 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6642 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
6643 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6644 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
6645 (at) nuug.no</a>.</p>
6646
6647 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6648 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6649 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
6650 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6651 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
6652
6653 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6654 med:</p>
6655
6656 <ul>
6657
6658   <li>Hull i veien</li>
6659   <li>Gater/Veier</li>
6660   <li>Fortau/gangstier</li>
6661   <li>Veinavn-skilt</li>
6662   <li>Sykkelvei</li>
6663   <li>Glatt vei</li>
6664   <li>Snøbrøyting</li>
6665   <li>Gatelys</li>
6666   <li>Dumpet skrot</li>
6667   <li>Forsøpling</li>
6668   <li>Parkering</li>
6669   <li>Grafitti/tagging</li>
6670   <li>Hundedritt</li>
6671   <li>Gaterydding</li>
6672   <li>Trafikkskilter</li>
6673   <li>Forlatte kjøretøy</li>
6674   <li>Trær</li>
6675   <li>Trafikklys</li>
6676   <li>Park/landskap</li>
6677   <li>Ulovlige oppslag</li>
6678   <li>Buss- og togstopp</li>
6679   <li>Offentlige toalett</li>
6680   <li>Vannforsyning</li>
6681   <li>Tett avløpsrist</li>
6682   <li>Oljesøl</li>
6683   <li>Annet</li>
6684
6685 </ul>
6686
6687 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
6688 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
6689 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
6690 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
6691 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
6692
6693
6694  </div>
6695  <div class="tags">
6696
6697
6698
6699   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6700
6701  </div>
6702 </div>
6703 <div class="padding"></div>
6704
6705 <div class="entry">
6706  <div class="title">
6707  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6708  </div>
6709  <div class="date">
6710   2011-02-27 12:50
6711  </div>
6712
6713  <div class="body">
6714
6715 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6716 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6717 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6718 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6719
6720 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6721
6722 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6723 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6724 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6725 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6726
6727 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6728 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6729 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6730 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6731
6732 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6733 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6734
6735 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6736
6737 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6738 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6739 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6740 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6741 etc.</p>
6742
6743 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6744
6745 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6746 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6747 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6748 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6749 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6750 Skolelinux.</p>
6751
6752 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6753
6754 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6755 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6756 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6757 Linux.</p>
6758
6759 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6760 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6761 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6762 departement en jobb å gjøre.</p>
6763
6764 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6765
6766 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6767 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6768 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6769 og Joomla som hjemmeside.<p>
6770
6771 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6772 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
6773
6774 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6775 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6776
6777 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6778 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6779 er en god strategi å bruke.</p>
6780
6781  </div>
6782  <div class="tags">
6783
6784
6785
6786   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6787
6788  </div>
6789 </div>
6790 <div class="padding"></div>
6791
6792 <div class="entry">
6793  <div class="title">
6794  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6795  </div>
6796  <div class="date">
6797   2011-03-08 15:30
6798  </div>
6799
6800  <div class="body">
6801
6802 <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6803 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6804 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6805 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6806 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6807 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6808 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6809 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6810 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6811 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6812 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6813
6814 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6815 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6816 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6817 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6818 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6819 via FiksGatami så langt.</p>
6820
6821 <table>
6822 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6823 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6824 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6825 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6826 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6827 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6828 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6829 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6830 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6831 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6832 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6833 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6834 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6835 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6836 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6837 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6838 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6839 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6840 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6841 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6842 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6843 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6844 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6845 </table>
6846
6847 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6848 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6849 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6850 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6851
6852 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6853 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6854 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6855 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6856
6857 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6858 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6859 ses kanskje der?</p>
6860
6861  </div>
6862  <div class="tags">
6863
6864
6865
6866   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6867
6868  </div>
6869 </div>
6870 <div class="padding"></div>
6871
6872 <div class="entry">
6873  <div class="title">
6874  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6875  </div>
6876  <div class="date">
6877   2011-03-09 23:45
6878  </div>
6879
6880  <div class="body">
6881
6882 <p>Etter mandagens lansering av
6883 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6884 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6885 saker er allerede løst, og responstiden til
6886 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6887 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6888 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6889
6890 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6891 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6892 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6893 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6894 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6895 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6896 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6897 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6898 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6899 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6900
6901 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6902 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6903 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6904 så vidt jeg kan se
6905 <a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6906 til dem!</p>
6907
6908 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6909 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6910 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6911 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6912 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6913 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6914 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6915 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6916 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6917 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6918
6919  </div>
6920  <div class="tags">
6921
6922
6923
6924   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6925
6926  </div>
6927 </div>
6928 <div class="padding"></div>
6929
6930 <div class="entry">
6931  <div class="title">
6932  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6933  </div>
6934  <div class="date">
6935   2011-03-24 23:00
6936  </div>
6937
6938  <div class="body">
6939
6940 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6941 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6942 Jeg la inn to kommentarer på
6943 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6944 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6945
6946 <blockquote>
6947
6948 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6949 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6950 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6951 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6952 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6953
6954 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6955 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6956 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6957 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6958 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6959 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6960 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6961 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6962 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6963 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6964 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6965
6966 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6967 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6968 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6969 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6970 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6971 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6972 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6973 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6974 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6975 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6976 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6977 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6978 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6979
6980 </blockquote>
6981
6982 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6983 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6984 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6985 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6986 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6987 gjenbruk av offentlige data.</p>
6988
6989  </div>
6990  <div class="tags">
6991
6992
6993
6994   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6995
6996  </div>
6997 </div>
6998 <div class="padding"></div>
6999
7000 <div class="entry">
7001  <div class="title">
7002  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
7003  </div>
7004  <div class="date">
7005   2011-03-28 13:30
7006  </div>
7007
7008  <div class="body">
7009
7010 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7011 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7012 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7013 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
7014 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
7015 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7016 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
7017
7018 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7019
7020 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
7021 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
7022 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
7023
7024 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7025
7026 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7027 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7028 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7029 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
7030 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7031 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
7032 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7033 klientsiden.</p>
7034
7035 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
7036 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7037 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7038 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7039 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
7040 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
7041
7042 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7043 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
7044
7045 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7046 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7047 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7048 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7049 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7050 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7051 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7052 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
7053 fra ErgoGroup).</p>
7054
7055 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7056 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7057 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
7058 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
7059 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7060 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7061 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7062 hvordan vi gjør ting :-)</p>
7063
7064 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7065
7066 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7067 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7068 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7069 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7070 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7071 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7072 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7073 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7074 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
7075
7076 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7077 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7078 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
7079 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7080 det!</p>
7081
7082 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
7083 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7084 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7085 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7086 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7087 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7088 interessert i en liten del av den.</p>
7089
7090 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7091 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7092 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7093 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7094 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7095 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
7096
7097 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7098
7099 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7100 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7101 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7102 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7103 f.eks. AskiRaski.</p>
7104
7105 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7106 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7107 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
7108
7109 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7110
7111 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7112 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7113 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7114 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7115 sluttbrukerprogrammer.</p>
7116
7117 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7118 osv.</p>
7119
7120 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7121 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7122 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
7123
7124 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7125 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7126
7127 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7128 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7129 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7130 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7131 skvettbillig.</p>
7132
7133 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7134 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7135 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7136 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7137 Microsoft-løsning.</p>
7138
7139 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7140 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
7141 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7142 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7143 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
7144
7145 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7146 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7147 å gjøre det ;-)</p>
7148
7149  </div>
7150  <div class="tags">
7151
7152
7153
7154   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7155
7156  </div>
7157 </div>
7158 <div class="padding"></div>
7159
7160 <div class="entry">
7161  <div class="title">
7162  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
7163  </div>
7164  <div class="date">
7165   2011-03-28 14:10
7166  </div>
7167
7168  <div class="body">
7169
7170 <p>Høyre har i dag annonsert at
7171 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
7172 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
7173 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7174 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7175 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7176 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7177 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7178 mistenkt for noe kriminelt.</p>
7179
7180 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7181 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7182 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7183 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
7184 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7185 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7186 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
7187
7188 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7189 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
7190 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7191 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7192 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
7193 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7194 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
7195
7196 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
7197 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
7198 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
7199 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7200 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7201 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
7202 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
7203
7204 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7205 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7206 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7207 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7208 offentlige rom.</p>
7209
7210 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
7211 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7212 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
7213 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
7214 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7215 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
7216
7217  </div>
7218  <div class="tags">
7219
7220
7221
7222   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7223
7224  </div>
7225 </div>
7226 <div class="padding"></div>
7227
7228 <div class="entry">
7229  <div class="title">
7230  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
7231  </div>
7232  <div class="date">
7233   2011-03-30 14:40
7234  </div>
7235
7236  <div class="body">
7237
7238 <p>I 2005 fortalte
7239 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
7240 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7241 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7242 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7243 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7244 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
7245 2005 enn i dag.</p>
7246
7247 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7248 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7249 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7250 samfunnet.</p>
7251
7252 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7253 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
7254
7255 <ul>
7256
7257 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
7258    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
7259    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
7260
7261 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7262   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7263   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7264   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7265   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
7266
7267 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
7268   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7269   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
7270
7271 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
7272   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
7273   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7274   dag.</li>
7275
7276 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
7277   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
7278   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7279   situasjon.</li>
7280
7281 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
7282   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7283   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7284   demokratiet.</li>
7285
7286 </ul>
7287
7288 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7289 i dag.  Ta en titt på
7290 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
7291 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
7292
7293  </div>
7294  <div class="tags">
7295
7296
7297
7298   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7299
7300  </div>
7301 </div>
7302 <div class="padding"></div>
7303
7304 <div class="entry">
7305  <div class="title">
7306  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
7307  </div>
7308  <div class="date">
7309   2011-04-04 07:40
7310  </div>
7311
7312  <div class="body">
7313
7314 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
7315 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7316 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7317 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7318 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7319 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7320 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
7321
7322 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7323 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7324 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7325 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
7326 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
7327
7328 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
7329 likegodt
7330 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
7331 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
7332
7333 <p><blockquote>
7334
7335 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7336 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7337 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
7338
7339 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7340 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7341 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7342 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7343 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7344 lommen.</p>
7345
7346 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7347 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
7348
7349 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7350 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7351 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7352 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
7353
7354 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7355 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7356 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7357 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7358 noe galt.</p>
7359
7360 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7361 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7362 som følger etter og overvåker oss.</p>
7363
7364 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7365 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7366 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7367 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7368 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7369 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7370 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7371 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7372 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
7373
7374 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7375 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7376 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7377 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7378 i disse dager.</p>
7379 </blockquote></p>
7380
7381 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
7382 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
7383
7384 <p><ul>
7385
7386 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
7387   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
7388   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7389   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7390   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7391   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7392   uten offentlige debatt.</li>
7393
7394 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
7395   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
7396   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7397   datalagringsarkiv.</li>
7398
7399 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
7400   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
7401   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7402   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7403   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
7404
7405 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
7406   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
7407   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7408   datalagringsdirektivet.</li>
7409
7410 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
7411   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7412   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7413   personvernet.</li>
7414
7415 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
7416   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7417   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7418   innføre datalagringdirektivet.</li>
7419
7420 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
7421   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
7422   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7423   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7424   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7425   snakkes om konsekvensen.
7426
7427 </ul></p>
7428
7429  </div>
7430  <div class="tags">
7431
7432
7433
7434   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7435
7436  </div>
7437 </div>
7438 <div class="padding"></div>
7439
7440 <div class="entry">
7441  <div class="title">
7442  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
7443  </div>
7444  <div class="date">
7445   2011-04-10 11:00
7446  </div>
7447
7448  <div class="body">
7449
7450 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7451 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
7452 bidragsyter i
7453 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7454
7455 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7456
7457 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7458 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7459 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7460 jeg har noe å bidra med.</p>
7461
7462 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7463
7464 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7465 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7466 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7467 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7468 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7469 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7470 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7471 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
7472
7473 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7474
7475 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7476 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
7477 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7478 maskinvare for god ytelse.</p>
7479
7480 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7481
7482 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7483 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
7484 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7485 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7486 distribusjoner i tillegg?</p>
7487
7488 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7489
7490 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
7491 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7492 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7493 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
7494 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
7495 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7496 og boost-bibliotekene for C++.</p>
7497
7498 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7499 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7500
7501 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7502 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7503 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7504 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7505 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7506 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7507 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7508 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
7509 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7510 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7511 av.</p>
7512
7513  </div>
7514  <div class="tags">
7515
7516
7517
7518   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7519
7520  </div>
7521 </div>
7522 <div class="padding"></div>
7523
7524 <div class="entry">
7525  <div class="title">
7526  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
7527  </div>
7528  <div class="date">
7529   2011-04-15 13:15
7530  </div>
7531
7532  <div class="body">
7533
7534 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7535 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7536 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7537 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7538 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
7539
7540 <ul>
7541
7542   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7543   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
7544   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
7545   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7546   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7547   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
7548   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
7549   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7550   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7551   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
7552   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7553   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7554   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
7555   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
7556   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7557   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
7558   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
7559   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
7560   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
7561
7562 </ul>
7563
7564 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7565 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7566 tjenesten.</p>
7567
7568 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7569 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
7570
7571  </div>
7572  <div class="tags">
7573
7574
7575
7576   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7577
7578  </div>
7579 </div>
7580 <div class="padding"></div>
7581
7582 <div class="entry">
7583  <div class="title">
7584  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj__r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
7585  </div>
7586  <div class="date">
7587   2011-05-04 09:10
7588  </div>
7589
7590  <div class="body">
7591
7592 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7593 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
7594 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7595 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7596 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
7597 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
7598
7599 <p><blockquote>
7600 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
7601 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7602 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7603 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7604 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7605 ikke ble varslet.</p>
7606 </blockquote>
7607
7608 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7609 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7610 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7611 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7612 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7613 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7614 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7615 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7616 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7617 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7618 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7619 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7620 trenger den.</p>
7621
7622 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7623 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7624 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7625 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7626 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7627 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7628 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7629 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7630 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7631 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
7632
7633 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
7634 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7635 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7636 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7637 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7638 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7639 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7640 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
7641
7642  </div>
7643  <div class="tags">
7644
7645
7646
7647   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7648
7649  </div>
7650 </div>
7651 <div class="padding"></div>
7652
7653 <div class="entry">
7654  <div class="title">
7655  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
7656  </div>
7657  <div class="date">
7658   2011-05-20 21:20
7659  </div>
7660
7661  <div class="body">
7662
7663 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7664 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
7665 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
7666 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7667 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7668 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7669 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7670 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7671 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7672 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7673 med FiksGataMi.</p>
7674
7675 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7676 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7677 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7678 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7679 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7680 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7681 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7682 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
7683
7684 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7685 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7686 skrapeprosjektet
7687 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
7688 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7689 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7690 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7691 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7692 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7693 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7694 relevant informasjon er
7695 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
7696 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7697 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7698 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7699 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
7700
7701 <p>Første
7702 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
7703 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7704 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7705 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7706 forannevnte, eller den polske
7707 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
7708
7709 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7710 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7711 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7712 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7713 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
7714
7715  </div>
7716  <div class="tags">
7717
7718
7719
7720   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7721
7722  </div>
7723 </div>
7724 <div class="padding"></div>
7725
7726 <div class="entry">
7727  <div class="title">
7728  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj__re_offentlighetsloven_mer_tannl__s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7729  </div>
7730  <div class="date">
7731   2011-05-21 12:50
7732  </div>
7733
7734  <div class="body">
7735
7736 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7737 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7738 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7739 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7740 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7741 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7742 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7743 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7744 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7745 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7746 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7747 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7748 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7749 kortene.</p>
7750
7751 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7752 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7753 offentlige bør skrinlegges.</p>
7754
7755  </div>
7756  <div class="tags">
7757
7758
7759
7760   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7761
7762  </div>
7763 </div>
7764 <div class="padding"></div>
7765
7766 <div class="entry">
7767  <div class="title">
7768  <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7769  </div>
7770  <div class="date">
7771   2011-06-18 01:00
7772  </div>
7773
7774  <div class="body">
7775
7776 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7777 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7778 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7779 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7780 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7781 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7782 eiendommen.</p>
7783
7784 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7785 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7786 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7787 å gjøre et geometrisk søk.
7788
7789 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7790 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7791
7792 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7793 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7794
7795 <blockquote><pre>
7796 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7797 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7798 %
7799 </pre></blockquote>
7800
7801 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7802 eiendom basert på koordinat:</p>
7803
7804 <blockquote><pre>
7805 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7806 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7807 %
7808 </pre></blockquote>
7809
7810 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7811 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7812 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7813 en HTML-side med informasjon:</p>
7814
7815 <blockquote><pre>
7816 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7817 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7818 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7819     &lt;head>
7820         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7821 [...]
7822 </pre></blockquote>
7823
7824 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7825 dokumentert og tilgjengelig på
7826 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7827 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7828 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7829 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7830
7831 <blockquote><pre>
7832 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7833   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7834 [...]
7835 %
7836 </pre></blockquote>
7837
7838 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7839 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7840 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7841 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7842 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7843 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7844 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7845 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7846 form.</p>
7847
7848  </div>
7849  <div class="tags">
7850
7851
7852
7853   Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7854
7855  </div>
7856 </div>
7857 <div class="padding"></div>
7858
7859  <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
7860
7861
7862
7863
7864 <div id="sidebar">
7865
7866 <h2>Archive</h2>
7867 <ul>
7868
7869 <li>2011
7870 <ul>
7871
7872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
7873
7874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
7875
7876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
7877
7878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
7879
7880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
7881
7882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
7883
7884 </ul></li>
7885
7886 <li>2010
7887 <ul>
7888
7889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
7890
7891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
7892
7893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
7894
7895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
7896
7897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
7898
7899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
7900
7901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
7902
7903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
7904
7905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
7906
7907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
7908
7909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
7910
7911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
7912
7913 </ul></li>
7914
7915 <li>2009
7916 <ul>
7917
7918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
7919
7920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
7921
7922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
7923
7924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
7925
7926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
7927
7928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
7929
7930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
7931
7932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
7933
7934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
7935
7936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
7937
7938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
7939
7940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
7941
7942 </ul></li>
7943
7944 <li>2008
7945 <ul>
7946
7947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
7948
7949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
7950
7951 </ul></li>
7952
7953 </ul>
7954
7955
7956
7957 <h2>Tags</h2>
7958 <ul>
7959
7960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
7961
7962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
7963
7964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
7965
7966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
7967
7968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
7969
7970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (49)</a></li>
7971
7972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (63)</a></li>
7973
7974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
7975
7976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (91)</a></li>
7977
7978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (11)</a></li>
7979
7980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
7981
7982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (9)</a></li>
7983
7984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
7985
7986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
7987
7988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
7989
7990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
7991
7992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (12)</a></li>
7993
7994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (125)</a></li>
7995
7996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (117)</a></li>
7997
7998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
7999
8000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (21)</a></li>
8001
8002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (38)</a></li>
8003
8004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
8005
8006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
8007
8008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
8009
8010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
8011
8012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
8013
8014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
8015
8016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
8017
8018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
8019
8020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (1)</a></li>
8021
8022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (8)</a></li>
8023
8024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
8025
8026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
8027
8028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (15)</a></li>
8029
8030 </ul>
8031
8032 </div>
8033 </body>
8034 </html>