1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"nuug.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
21 <h3>Entries tagged "nuug".
</h3>
25 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</a>
31 <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
32 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
33 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
34 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
35 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
36 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden
</a>
37 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
38 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
39 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
40 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
41 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
42 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
43 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
44 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
53 <p>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
54 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
55 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
56 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
57 i
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a>
58 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
59 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
60 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
61 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
62 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
63 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
64 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
65 dokumenter mangler (
33%).
</p>
67 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
68 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
69 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
70 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
71 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
72 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
73 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
74 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
75 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
76 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
77 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p>
79 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
80 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
81 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
82 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
83 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
84 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
85 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p>
88 <tr><th colspan=
"6">Saksnummer
</th><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th><th rowspan=
"3">Instans
</th></tr>
89 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th colspan=
"3">2014</th></tr>
90 <tr><th>%
</th><th>Upubl. saksnr.
</th><th>Totalt
</th>
91 <th>%
</th><th>Upubl. saksnr
</th><th>Totalt
</th>
92 <th>%
</th><th>Upubl. dok.nr.
</th><th>Totalt
</th>
95 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1282</td><td> 0.2</td><td> 2</td><td> 861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
96 <tr><td> 0.9</td><td> 91</td><td> 9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
97 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet
</td></tr>
98 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket
</td></tr>
99 <tr><td> 1.8</td><td> 28</td><td> 1568</td><td> 1.0</td><td> 17</td><td> 1722</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9259</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
100 <tr><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td> 4169</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
101 <tr><td> 2.2</td><td> 32</td><td> 1470</td><td> 2.4</td><td> 36</td><td> 1471</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9757</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
102 <tr><td> 2.3</td><td> 34</td><td> 1478</td><td> 2.9</td><td> 41</td><td> 1425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4522</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
103 <tr><td> 2.7</td><td> 49</td><td> 1795</td><td> 2.8</td><td> 34</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
104 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td> 4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td> 5119</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
105 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td> 6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td> 9870</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
106 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td> 7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td> 7032</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
107 <tr><td> 3.6</td><td> 32</td><td> 891</td><td> 4.9</td><td> 37</td><td> 753</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3055</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
108 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 86951</td><td>Husbanken
</td></tr>
109 <tr><td> 3.9</td><td> 52</td><td> 1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td> 1247</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
110 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td> 6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td> 7159</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
111 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td> 2488</td><td> 2.7</td><td> 62</td><td> 2291</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9707</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
112 <tr><td> 4.8</td><td> 51</td><td> 1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td> 1046</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3616</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
113 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
114 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td> 4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td> 5168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
115 <tr><td> 6.0</td><td> 80</td><td> 1336</td><td> 3.7</td><td> 48</td><td> 1314</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2691</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
116 <tr><td> 6.1</td><td> 91</td><td> 1486</td><td> 5.0</td><td> 83</td><td> 1651</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 7473</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
117 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td> 3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td> 4693</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
118 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td> 2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td> 2033</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
119 <tr><td> 7.1</td><td> 35</td><td> 492</td><td> 4.5</td><td> 41</td><td> 909</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2960</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
120 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td> 6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td> 8259</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
121 <tr><td> 7.2</td><td> 87</td><td> 1204</td><td> 4.2</td><td> 50</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 7428</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
122 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td> 1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td> 2045</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 4987</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
123 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td> 1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td> 1452</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 8758</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
124 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
125 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
126 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td> 5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td> 5365</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
127 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td> 4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td> 5548</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
128 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td> 2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td> 1780</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
129 <tr><td> 8.6</td><td> 10</td><td> 116</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 127</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
130 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td> 6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td> 7236</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
131 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
132 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td> 5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td> 5743</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
133 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td> 2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td> 3147</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
134 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
135 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td> 3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td> 3072</td><td> 0.1</td><td> 6</td><td> 7579</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
136 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td> 1650</td><td> 4.5</td><td> 65</td><td> 1445</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
137 <tr><td>10.9</td><td> 59</td><td> 542</td><td> 7.7</td><td> 44</td><td> 569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
138 <tr><td>11.3</td><td> 46</td><td> 407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td> 2695</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
139 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td> 5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td> 4492</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24598</td><td>Kystverket
</td></tr>
140 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td> 6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td> 6121</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
141 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td> 5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td> 4655</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
142 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td> 7835</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
143 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td> 4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
144 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
145 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td> 1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td> 640</td><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 4184</td><td>Språkrådet
</td></tr>
146 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td> 1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td> 2318</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
147 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td> 2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td> 2185</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6307</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
148 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td> 2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td> 2432</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
149 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td> 9785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
150 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td> 973</td><td> 7.7</td><td> 83</td><td> 1084</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4130</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
151 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td> 1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td> 1602</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
152 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td> 8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td> 8219</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
153 <tr><td>17.5</td><td> 61</td><td> 348</td><td>17.2</td><td> 67</td><td> 389</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
154 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
155 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td> 7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td> 6601</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
156 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td> 3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td> 3008</td><td> 0.1</td><td> 9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
157 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td> 4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td> 5508</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
158 <tr><td>21.6</td><td> 16</td><td> 74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 155</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
159 <tr><td>22.1</td><td> 96</td><td> 435</td><td>17.6</td><td> 81</td><td> 459</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
160 <tr><td>22.3</td><td> 27</td><td> 121</td><td>10.6</td><td> 15</td><td> 141</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 779</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
161 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td> 8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td> 9120</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
162 <tr><td>22.5</td><td> 52</td><td> 231</td><td>14.7</td><td> 32</td><td> 217</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 896</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
163 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td> 8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
164 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td> 507</td><td>15.2</td><td> 81</td><td> 532</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2069</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
165 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td> 829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td> 987</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
166 <tr><td>26.1</td><td> 6</td><td> 23</td><td> 9.7</td><td> 3</td><td> 31</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
167 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td> 702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td> 871</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
168 <tr><td>27.1</td><td> 90</td><td> 332</td><td>13.2</td><td> 41</td><td> 311</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2400</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
169 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td> 1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td> 2586</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
170 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td> 1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td> 1679</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5556</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
171 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td> 4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td> 4230</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9850</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
172 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td> 5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td> 4588</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
173 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td> 1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td> 1610</td><td> 0.3</td><td> 13</td><td> 3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
174 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td> 1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td> 757</td><td> 0.1</td><td> 7</td><td> 4797</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
175 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td> 8879</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
176 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td> 1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td> 1781</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
177 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td> 1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td> 2355</td><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
178 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td> 8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td> 8927</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
179 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
180 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td> 5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td> 5428</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
181 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td> 7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td> 8272</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
182 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td> 3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td> 2750</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg
</td></tr>
183 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td> 6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td> 6863</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
184 <tr><td>42.9</td><td> 6</td><td> 14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 23</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
185 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td> 7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td> 7908</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
186 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td> 7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td> 8594</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
187 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
188 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td> 5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td> 5861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
189 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td> 6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td> 3853</td><td> 0.1</td><td> 21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
190 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td> 8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td> 8734</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
191 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
192 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td> 8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td> 9253</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
193 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td> 408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td> 1785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 658</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
194 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td> 8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td> 8824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
195 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
196 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td> 11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
197 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
198 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
199 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
200 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
201 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
202 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td> 8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
203 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
204 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
205 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
206 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td> 6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td> 7140</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td></tr>
207 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td> 4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td> 4049</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 967</td><td>Landinfo
</td></tr>
208 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
209 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
210 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
211 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2837</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
212 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
216 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
217 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
218 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
219 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
220 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
221 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p>
227 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
232 <div class=
"padding"></div>
236 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</a>
242 <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
243 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
244 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
245 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
246 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
247 til
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
248 Postjournal
</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
249 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
250 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
251 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
252 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
253 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
254 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
255 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
256 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
257 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p>
260 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
261 <tr><th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th>
262 <th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th></tr>
264 <tr><td> 0,
2</td><td> 8</td><td> 3589</td><td> 0,
9</td><td> 36</td><td> 3886</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
265 <tr><td> 0,
9</td><td> 60</td><td> 6146</td><td> 4,
6</td><td> 386</td><td> 8274</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
266 <tr><td> 1,
6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
267 <tr><td> 2,
5</td><td> 42</td><td> 1648</td><td> 0,
5</td><td> 11</td><td> 1844</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
268 <tr><td> 2,
5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,
9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
269 <tr><td> 2,
6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
270 <tr><td> 2,
7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,
0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
271 <tr><td> 2,
8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,
7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
272 <tr><td> 3,
7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,
8</td><td> 455</td><td> 9324</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
273 <tr><td> 3,
7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,
1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
274 <tr><td> 4,
4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,
4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
275 <tr><td> 4,
8</td><td> 385</td><td> 7971</td><td> 9,
7</td><td> 586</td><td> 6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
276 <tr><td> 4,
9</td><td> 387</td><td> 7809</td><td> 3,
1</td><td> 200</td><td> 6276</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
277 <tr><td> 6,
4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,
3</td><td> 204</td><td> 3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
278 <tr><td> 6,
5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,
7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
279 <tr><td> 6,
9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,
7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
280 <tr><td> 7,
4</td><td> 306</td><td> 4082</td><td>13,
9</td><td> 255</td><td> 1829</td><td>Språkrådet
</td></tr>
281 <tr><td> 7,
5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,
6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
282 <tr><td> 7,
9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,
5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
283 <tr><td> 8,
0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,
0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
284 <tr><td> 8,
4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,
2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet
</td></tr>
285 <tr><td> 8,
8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,
6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
286 <tr><td> 9,
8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,
6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
287 <tr><td>10,
5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,
8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket
</td></tr>
288 <tr><td>10,
8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,
6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
289 <tr><td>11,
0</td><td> 22</td><td> 200</td><td>17,
8</td><td> 68</td><td> 382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
290 <tr><td>11,
2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,
2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg
</td></tr>
291 <tr><td>11,
5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,
7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
292 <tr><td>11,
7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,
5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
293 <tr><td>11,
8</td><td>1077</td><td> 9097</td><td>20,
2</td><td>1661</td><td> 8196</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
294 <tr><td>12,
5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,
9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
295 <tr><td>12,
6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,
6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
296 <tr><td>12,
7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,
5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
297 <tr><td>12,
7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,
6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
298 <tr><td>13,
0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,
7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
299 <tr><td>13,
0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,
8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
300 <tr><td>13,
3</td><td> 288</td><td> 2164</td><td>16,
2</td><td> 485</td><td> 2989</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
301 <tr><td>14,
0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,
1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
302 <tr><td>14,
6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,
1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
303 <tr><td>15,
0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,
8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
304 <tr><td>16,
1</td><td> 184</td><td> 1140</td><td>10,
5</td><td> 95</td><td> 903</td><td>Landinfo
</td></tr>
305 <tr><td>17,
1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,
2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
306 <tr><td>17,
5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,
6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
307 <tr><td>18,
0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,
4</td><td> 980</td><td> 7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
308 <tr><td>18,
3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,
3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
309 <tr><td>18,
4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,
2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
310 <tr><td>19,
1</td><td>1475</td><td> 7703</td><td>26,
1</td><td>1566</td><td> 5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
311 <tr><td>20,
2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,
0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
312 <tr><td>20,
3</td><td> 66</td><td> 324</td><td>32,
8</td><td>1411</td><td> 4291</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
313 <tr><td>20,
8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,
3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
314 <tr><td>20,
9</td><td> 128</td><td> 610</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
315 <tr><td>20,
9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,
3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
316 <tr><td>21,
1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,
8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
317 <tr><td>21,
2</td><td> 563</td><td> 2653</td><td>28,
8</td><td> 913</td><td> 3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
318 <tr><td>21,
4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,
1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
319 <tr><td>21,
6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,
5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
320 <tr><td>21,
6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,
9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
321 <tr><td>22,
0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,
8</td><td> 67</td><td> 355</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
322 <tr><td>22,
5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,
0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
323 <tr><td>22,
6</td><td>1597</td><td> 7058</td><td>39,
4</td><td>2358</td><td> 5984</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
324 <tr><td>22,
6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,
0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
325 <tr><td>22,
8</td><td>1687</td><td> 7395</td><td>35,
1</td><td>2839</td><td> 8073</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
326 <tr><td>23,
2</td><td>2019</td><td> 8695</td><td> 5,
2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
327 <tr><td>23,
7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
328 <tr><td>24,
3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,
6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
329 <tr><td>24,
3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,
0</td><td> 1</td><td> 1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
330 <tr><td>24,
4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,
6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
331 <tr><td>25,
3</td><td> 723</td><td> 2854</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
332 <tr><td>25,
7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,
8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
333 <tr><td>27,
0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,
1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
334 <tr><td>27,
2</td><td>1305</td><td> 4781</td><td>29,
6</td><td>1582</td><td> 5343</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
335 <tr><td>27,
4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,
9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
336 <tr><td>28,
3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,
1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
337 <tr><td>28,
7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,
7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
338 <tr><td>29,
0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,
1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
339 <tr><td>29,
0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,
7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
340 <tr><td>29,
7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,
2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
341 <tr><td>30,
2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,
7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
342 <tr><td>31,
6</td><td> 196</td><td> 620</td><td>19,
7</td><td> 69</td><td> 350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
343 <tr><td>31,
8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,
4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket
</td></tr>
344 <tr><td>32,
3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,
9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
345 <tr><td>32,
3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,
1</td><td>3178</td><td> 8786</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
346 <tr><td>32,
4</td><td>1261</td><td> 3883</td><td>44,
5</td><td>2477</td><td> 5566</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
347 <tr><td>32,
8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,
9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
348 <tr><td>32,
9</td><td>1301</td><td> 3949</td><td>40,
6</td><td>1462</td><td> 3594</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
349 <tr><td>33,
6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,
8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
350 <tr><td>34,
2</td><td>2082</td><td> 6072</td><td>24,
9</td><td>1253</td><td> 5021</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
351 <tr><td>35,
9</td><td> 647</td><td> 1798</td><td>35,
9</td><td>2777</td><td> 7714</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
352 <tr><td>36,
6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,
0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
353 <tr><td>39,
3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,
8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
354 <tr><td>39,
8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,
5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
355 <tr><td>40,
0</td><td>3023</td><td> 7553</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
356 <tr><td>40,
2</td><td>1816</td><td> 4515</td><td>32,
6</td><td>1386</td><td> 4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
357 <tr><td>40,
5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,
9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
358 <tr><td>41,
3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,
4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
359 <tr><td>42,
6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,
8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
360 <tr><td>42,
7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,
2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
361 <tr><td>43,
9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,
2</td><td> 152</td><td> 387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
362 <tr><td>44,
1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,
1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
363 <tr><td>46,
3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,
6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
364 <tr><td>46,
7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,
9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
365 <tr><td>48,
2</td><td>2690</td><td> 5579</td><td>36,
1</td><td>1655</td><td> 4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
366 <tr><td>48,
2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,
9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
367 <tr><td>49,
4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,
1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
368 <tr><td>49,
6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,
0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
369 <tr><td>50,
0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,
0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
370 <tr><td>50,
3</td><td>2528</td><td> 5019</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
371 <tr><td>56,
0</td><td>4779</td><td> 8520</td><td>54,
5</td><td>3234</td><td> 5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
372 <tr><td>60,
1</td><td>2575</td><td> 4283</td><td>35,
9</td><td> 476</td><td> 1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
373 <tr><td>68,
1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,
2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
374 <tr><td>70,
2</td><td>3401</td><td> 4840</td><td>73,
3</td><td>2773</td><td> 3779</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
375 <tr><td>70,
6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,
8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
376 <tr><td>75,
3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,
3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
377 <tr><td>76,
5</td><td>1160</td><td> 1516</td><td>78,
7</td><td>1176</td><td> 1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
378 <tr><td>82,
2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,
2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken
</td></tr>
379 <tr><td>87,
0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,
8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
380 <tr><td>87,
1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,
2</td><td>1389</td><td> 1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
383 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
384 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
385 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
386 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
387 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
388 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p>
390 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
392 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
393 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a> som jeg
394 publiserte for tre dager siden.
</p>
400 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
405 <div class=
"padding"></div>
409 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte "gamle" dokumenter
</a>
415 <p>For to dager siden la jeg ut
416 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
417 statistikk
</a> for
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
418 Postjournal
</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
419 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
420 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
421 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
422 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
423 skrevet i år
7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
424 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
425 fra
2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
426 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
427 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
428 samt interne notater.
</p>
430 <p>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
431 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
432 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
433 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
434 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
435 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
436 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
440 <tr><th colspan=
"3">Utgående
</th><th colspan=
"3">Innkommende
</th><th colspan=
"3">Annet
</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
441 <tr><th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
442 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
443 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
445 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
446 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
447 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
448 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
449 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
450 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
451 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
452 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
453 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
454 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
455 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
456 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
457 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
458 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
459 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
460 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet
</td></tr>
461 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
462 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
463 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
464 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
465 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
466 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
467 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
468 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
469 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
470 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
471 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
472 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
473 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
474 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
475 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
476 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
477 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
478 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
479 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
480 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket
</td></tr>
481 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
482 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
483 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
484 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
485 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
486 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
487 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
488 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
489 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
490 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
491 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
492 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
493 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
494 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
495 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
496 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
497 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
498 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
499 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
500 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
501 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
502 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
503 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
504 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
505 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
506 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
507 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
508 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
509 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
510 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
511 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
512 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
513 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
514 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
515 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
516 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
517 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
518 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
519 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
520 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
521 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
522 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
523 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
524 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
525 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet
</td></tr>
526 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
527 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
528 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
529 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
530 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
531 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
532 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
533 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
534 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
535 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken
</td></tr>
536 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
537 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
538 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
539 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
540 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
541 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
542 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
543 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
544 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
545 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
546 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket
</td></tr>
547 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
548 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
549 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
550 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
551 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
552 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
553 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo
</td></tr>
554 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
555 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
556 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
557 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg
</td></tr>
558 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
559 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
560 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
561 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
564 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
565 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
566 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
567 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
568 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
569 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
570 Eller finnes det andre forklaringer?
</p>
576 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
581 <div class=
"padding"></div>
585 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</a>
591 <p>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig
592 Elektronisk Postjournal
</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
593 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
594 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
595 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
598 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
599 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
600 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
601 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
602 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
603 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a> ført i postjournalen til
604 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p>
607 <tr> <th>Prosent
</th> <th>#
> 180d liggetid
</th> <th>Totalt
</th> <th>Instans
</th> </tr>
608 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
609 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd
</td></tr>
610 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
611 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet
</td></tr>
612 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
613 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
614 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
615 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet
</td></tr>
616 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
617 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor
</td></tr>
618 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
619 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
620 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
621 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet
</td></tr>
622 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
623 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
624 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet
</td></tr>
625 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
626 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
627 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
628 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet
</td></tr>
629 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet
</td></tr>
630 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
631 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
632 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
633 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
634 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
635 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
636 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
637 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket
</td></tr>
638 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern
</td></tr>
639 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet
</td></tr>
640 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
641 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
642 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
643 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
644 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
645 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
646 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
647 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
648 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
649 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
650 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
651 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
652 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
653 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
654 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
655 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet
</td></tr>
656 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
657 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
658 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet
</td></tr>
659 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
660 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
661 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
662 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
663 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
664 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
665 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
666 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
667 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
668 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
669 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
670 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
671 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
672 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
673 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
674 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
675 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
676 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
677 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
678 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
679 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
680 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
681 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet
</td></tr>
682 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
683 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
684 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
685 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
686 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
687 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket
</td></tr>
688 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
689 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
690 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet
</td></tr>
691 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
692 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
693 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
694 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
695 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
696 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
697 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
698 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
699 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
700 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
701 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
702 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg
</td></tr>
703 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk
</td></tr>
704 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
705 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
706 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset
</td></tr>
707 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
708 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
709 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd
</td></tr>
710 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
711 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
712 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
713 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken
</td></tr>
714 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet
</td></tr>
715 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
716 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
717 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
718 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
719 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
720 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
721 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet
</td></tr>
722 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg
</td></tr>
723 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
724 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
727 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
728 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
729 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
730 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
731 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
732 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
733 nærmere på om det kan bli bedre?
</p>
735 <p>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
736 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
737 detaljert statistikk
</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
744 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
749 <div class=
"padding"></div>
753 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</a>
759 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
760 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
761 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a>,
762 og ba skolen og Microsoft om
763 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
764 i ny og gammel erklæring
</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
765 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
766 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
767 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
770 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
771 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p>
776 <br>Ruseløkka skole
</p>
778 <p>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p>
780 <p><strong>Lær kidsa koding
</strong></p>
782 <p>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
783 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
784 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
786 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/
</a></p>
788 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
789 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
790 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
791 at ditt barn blir filmet.
</p>
793 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
794 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
</p>
796 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p>
798 <p>Med vennlig hilsen
</p>
804 <br>undervisningsinspektør
</p>
807 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
808 fra ”Hour of Code”
</strong></p>
810 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
811 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
812 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
813 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
817 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
818 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
819 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
820 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li>
822 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
823 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
824 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
825 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
826 vederlag for slik bruk.
</li>
828 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
829 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
830 løpet av elevens deltagelse.
</li>
832 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
833 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
834 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
835 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
836 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
837 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li>
839 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
840 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
845 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
846 <br>Dato: ________________________
</p>
848 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
850 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
853 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
854 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
855 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
857 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
858 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
863 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p>
868 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
869 <br>fra ”Hour of Code”
</strong></p>
871 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
872 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
873 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
874 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
878 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
879 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
880 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
881 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li>
883 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
884 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
885 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
886 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
887 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
888 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
889 undervisning av elever.
</li>
891 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
892 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
893 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
894 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
895 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
898 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
899 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
904 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
905 <br>Dato: ________________________
</p>
907 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
909 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
912 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
913 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
914 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
916 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
917 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
920 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
921 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
928 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
933 <div class=
"padding"></div>
937 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</a>
943 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
944 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p>
946 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong></p>
948 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
949 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
950 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a> har
951 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
952 for liten oppmerksomhet.
</p>
954 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
955 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
956 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
957 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
958 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
959 IMSI Catcher Detector
</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
960 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
961 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
962 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
963 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
964 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
965 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
966 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
967 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
970 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
971 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
972 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
973 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
974 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
975 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
976 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
977 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
978 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
979 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a>. I
980 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
981 ledet både CIA og NSA,
982 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
983 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a>. Begge deler
985 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
986 verdifullt metadata er
</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
987 innsamling av metadata enn avlytting.
</p>
989 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
990 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
991 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
992 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
993 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
994 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
998 <br>Petter Reinholdtsen
999 <br>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a></p>
1001 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
1002 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch
</a>,
1003 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
1004 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p>
1009 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
1010 Klassekampen 2014-12-31 side 39
1018 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
1023 <div class=
"padding"></div>
1027 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi
</a>
1033 <p>I am very happy that we in the
1034 <a href=
"http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)
</a>,
1035 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
1036 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a>, finally managed to
1037 upgrade the code base for the Norwegian version of
1038 <a href=
"http://fixmystreet.org/">FixMyStreet
</a>. This
1039 was the first major update since
2011. The refurbished
1040 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> is already live, and
1041 seem to hold up the pressure. The
1042 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
1043 release and announcement
</a> went out this morning.
</p>
1045 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
1046 report problems with public infrastructure to the responsible
1047 authorities. Think of it as a shared mail client with map support,
1048 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
1049 reports in public.
</p>
1055 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
1060 <div class=
"padding"></div>
1064 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</a>
1070 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
1071 hemmelighetene sine?
</p>
1073 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
1074 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
1075 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a> for å la ungene
1076 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding
</a> på
1077 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
1078 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
1079 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
1080 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
1081 Torvik Langerød
</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
1082 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
1083 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
1084 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
1085 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
1086 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
1087 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
1088 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
1089 grunnleggende personverntrening.
</p>
1091 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
1092 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
1093 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p>
1096 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1097 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1098 løpet av elevens deltagelse.»
1101 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
1102 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
1103 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
1104 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
1105 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
1106 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p>
1108 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
1109 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
1110 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
1111 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
1112 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
1113 flere signerer på den.
</p>
1115 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
1116 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs
</a> medlemmer
1117 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
1118 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
1119 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
1120 på livet som bidragsyter her.
</p>
1126 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
1131 <div class=
"padding"></div>
1135 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic
</a>
1141 <p>I spent last weekend at
<a href=
"http://www.makercon.no/">Makercon
1142 Nordic
</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
1143 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
1144 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
1145 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
1146 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
1147 regular video equipment for NUUG, with a
1148 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch
</a>, a
1149 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
1152 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
1153 around
180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
1154 <a href=
"https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
1155 public
</a> on the MakerConNordic account. The videos have the license
1156 NUUG always use on our recordings, which is
1157 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1158 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a>. Many great
1159 talks available. Check it out! :)
</p>
1165 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
1170 <div class=
"padding"></div>
1174 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</a>
1180 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
1181 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
1182 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1183 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven
</a>,
1184 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven
</a>
1186 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven
</a>
1187 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
1188 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1189 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1190 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/">Britiske
1191 mySociety
</a> har laget tjenesten
1192 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a> som gjør
1193 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1194 <a href=
"http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1195 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a>.
1196 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/">Alaveteli
</A>, og
1197 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1198 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1199 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1200 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1201 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1202 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1205 <p>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1206 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
1207 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1208 der enhver som registrerer seg
</a> og ber om tilgang til
1209 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
1210 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1211 sette opp tjenesten) på maskinen
1212 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no
</a>, der
1213 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1214 Når tjenesten lanseres vil den hete
1215 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn
</a>, etter
1216 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
1217 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p>
1219 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1220 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
1221 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1222 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p>
1228 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
1233 <div class=
"padding"></div>
1237 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</a>
1243 <p>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
1244 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1245 Faire
</a>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1246 alle
</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1247 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1248 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1249 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p>
1251 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1252 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1253 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1254 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1255 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
1256 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1257 <a href=
"http://www.servalproject.org/">Serval project
</a> mellom
1258 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
1259 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1260 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p>
1262 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
1263 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1264 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1265 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1266 eksisterende radio-repeatere
</A>), bli med på epostlisten
1267 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1268 (at) nuug.no
</a> og stikk innom
1269 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1270 #dugnadsnett.no
</a>. Så langt er det planlagt over
40
1271 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1272 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1279 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
1284 <div class=
"padding"></div>
1288 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape
</a>
1294 <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
1295 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
1296 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
1297 experiment with interesting network technology, the
1298 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo
</a>
1299 might be project for you.
39 mesh nodes are currently being planned,
1300 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
1301 wireless community network. The work is inspired by
1302 <a href=
"http://freifunk.net/">Freifunk
</a>,
1303 <a href=
"http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
1304 Network
</a>,
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet
</a>
1305 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
1306 held a workshop to try to get people started on setting up their own
1307 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
1308 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1309 (at) nuug.no
</a> and IRC channel
1310 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no
</a> to
1311 coordinate the work. See also the NUUG blog post
1312 <a href=
"http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
1313 the mailing list and IRC channel
</a>.
</p>
1319 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
1324 <div class=
"padding"></div>
1328 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</a>
1334 <p>I fjor sommer lagde jeg en
1335 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1336 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a> basert på skraping
1337 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
1338 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1339 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1340 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1341 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1342 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1343 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1344 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
1345 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1346 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1347 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
1348 prioritert med det første.
</p>
1350 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1351 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1352 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1353 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1354 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1355 hos Scraperwiki
</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1359 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1360 publishdate as pubDate from 'swdata'
1361 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1362 order by seq desc limit
20
1365 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1366 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
1367 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1368 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1369 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
1370 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1371 oftere enn en gang hver dag.
</p>
1373 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1374 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1375 "
<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux
</a>",
1377 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1380 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf
</a>".
1381 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
1382 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1383 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1384 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1390 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
1395 <div class="padding
"></div>
1399 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
1405 <p>Today NUUG and Hackeriet announced
1406 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">our
1407 plans to join forces and create a wireless community network in
1408 Oslo</a>. The workshop to help people get started will take place
1409 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
1410 people joining forces to make this happen. We have
1411 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson
">9
1412 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
1413 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
1414 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
1415 15 days, please join us on the IRC channel
1416 <a href="irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug on irc.freenode.net</a>
1423 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network
">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
1428 <div class="padding
"></div>
1432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
1438 <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1439 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1440 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
1441 MR3040 as a mesh node using
1442 <a href="http://www.openwrt.org/
">OpenWrt</a>.</p>
1444 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1445 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040
">TL-MR3040</a>,
1447 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin
">the
1448 recommended firmware image</a>
1449 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1450 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
1451 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
1452 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1453 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
1455 <p>I started off by reading the instructions from
1456 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research
">Wireless
1457 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
1458 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1459 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config
">using
1460 batman-adv on OpenWrt</a>. A small snag was the fact that the
1461 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
1462 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
1463 dependency crc16 was not already loaded. I
1464 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/
14452">reported the bug</a> to
1465 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
1466 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1467 seem to work when booting from scratch.</p>
1469 <p>The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
1470 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1471 box on my local network and log into it for configuration updates.
1472 The following files were changed and look like this after modifying
1475 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
1479 config interface 'loopback'
1481 option proto 'static'
1482 option ipaddr '127.0.0.1'
1483 option netmask '255.0.0.0'
1485 config globals 'globals'
1486 option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
1488 config interface 'lan'
1489 option ifname 'eth0'
1490 option type 'bridge'
1492 option ipaddr '192.168.1.1'
1493 option netmask '255.255.255.0'
1494 option hostname 'tl-mr3040'
1495 option ip6assign '60'
1497 config interface 'mesh'
1498 option ifname 'adhoc0'
1500 option proto 'batadv'
1504 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
1507 config wifi-device 'radio0'
1508 option type 'mac80211'
1510 option hwmode '11ng'
1511 option path 'platform/ar933x_wmac'
1512 option htmode 'HT20'
1513 list ht_capab 'SHORT-GI-20'
1514 list ht_capab 'SHORT-GI-40'
1515 list ht_capab 'RX-STBC1'
1516 list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
1519 config wifi-iface 'wmesh'
1520 option device 'radio0'
1521 option ifname 'adhoc0'
1522 option network 'mesh'
1523 option encryption 'none'
1525 option bssid '02:BA:00:00:00:01'
1526 option ssid 'meshfx@hackeriet'
1528 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
1531 config 'mesh' 'bat0'
1532 option interfaces 'adhoc0'
1533 option 'aggregated_ogms'
1534 option 'ap_isolation'
1536 option 'fragmentation'
1537 option 'gw_bandwidth'
1539 option 'gw_sel_class'
1541 option 'orig_interval'
1543 option 'bridge_loop_avoidance'
1544 option 'distributed_arp_table'
1545 option 'network_coding'
1546 option 'hop_penalty'
1548 # yet another batX instance
1549 # config 'mesh' 'bat5'
1550 # option 'interfaces' 'second_mesh'
1553 <p>The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
1554 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1555 still wrapped up in plastic.</p>
1561 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network
">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
1566 <div class="padding
"></div>
1570 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
1576 <p>The last few days I have been experimenting with
1577 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki
">the
1578 batman-adv mesh technology</a>. I want to gain some experience to see
1579 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the
1580 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
1581 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer 2
1582 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
1583 as if all the mesh clients are connected to the same switch.
</p>
1585 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1586 around, but I've been unable to get them working with batman-adv. So
1587 instead, I started playing with a
1588 <a href=
"http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi
</a>, and tried to
1589 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
1590 node which function as a switch port, where everything connected to
1591 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1592 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1593 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1594 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
1595 Android phones using
<a href=
"http://servalproject.org/">the Serval
1596 Project
</a> voip client, allowing every one around the playground to
1597 phone and message each other for free. The reason is that Android
1598 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1599 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
1600 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1601 every client on the local network.
</p>
1603 <p>To get this working, I've created a debian package
1604 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node
</a>
1606 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node
</a>
1607 to create the Raspberry Pi boot image. I'm using Debian Jessie (and
1608 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1609 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1610 image to get it booting, but I'll ignore that for now. Also, as
1611 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1612 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
1613 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
1616 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
1617 after inserting the target SD card into the build machine:
</p>
1620 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1621 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1622 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node
> build.log
2>&
1
1623 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=
1M
1627 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1628 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
1629 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1630 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1631 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
1632 earlier blog post about this mesh testing
</a>.
</p>
1634 <p>The mesh node was not horribly expensive either. I bought
1635 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
1636 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:
</p>
1640 <tr><th>Supplier
</th><th>Model
</th><th>NOK
</th></tr>
1641 <tr><td>Teknikkmagasinet
</td><td>Raspberry Pi model B
</td><td>349.90</td></tr>
1642 <tr><td>Teknikkmagasinet
</td><td>Raspberry Pi type B case
</td><td>99.90</td></tr>
1643 <tr><td>Lefdal
</td><td>Jensen Air:Link
25150</td><td>295.-
</td></tr>
1644 <tr><td>Clas Ohlson
</td><td>Kingston
16 GB SD card
</td><td>199.-
</td></tr>
1645 <tr><td>Total cost
</td><td></td><td>943.80</td></tr>
1649 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1650 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the
1th
1651 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1652 play-node I use to develop the image building script. And some times
1653 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
1654 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1655 and how much packet loss we will experience around the park. :)
</p>
1661 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
1666 <div class=
"padding"></div>
1670 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github
</a>
1676 <p>Back in
2010, I created a Perl library to talk to
1677 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot
</a>
1678 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1679 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
1680 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
1681 you got a Spykee robot, you might want to check out
1682 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
1683 libspykee-perl github repository
</a>.
</p>
1689 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
1694 <div class=
"padding"></div>
1698 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania
</a>
1704 <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
1705 networks that can be used to connect computers across small and large
1706 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
1707 can be used to create home made radio networks, and there are several
1708 successful examples like
1709 <a href=
"http://www.freifunk.net/">Freifunk
</a> and
1710 <a href=
"http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network
</a>
1712 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
1713 for a large list
</a>) around the globe. To give you an idea how it
1714 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1715 can be seen from their
1716 <a href=
"http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
1717 updated node graph and map
</a>, where one can see how the mesh nodes
1718 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1719 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1720 and that is the main topic of this blog post.
</p>
1722 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1723 to do it as part of my involvement with the
<a
1724 href=
"http://www.nuug.no/">NUUG member organisation
</a> community, and
1725 my recent involvement in
1726 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project
</a>
1727 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1728 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1729 when possible, given that most communication between people are
1730 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1731 communication patterns). It also allow people to communicate without
1732 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1733 private communication of citizens, which have become more and more
1734 important over the years.
</p>
1736 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1737 working on community mesh networks, over at the hack space
1738 <a href=
"http://hackeriet.no/">Hackeriet
</a> at Husmania. They seem to
1739 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1740 <a href=
"http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
1741 Freifunk project
</a>, but that effort is now dead and the people
1742 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1743 <a href=
"http://meshfx.org/trac">meshfx
</a>. Unfortunately the wiki
1744 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1745 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
1746 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
1747 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
1748 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1749 speakers about this talk (from
1750 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube
</a>):
</p>
1752 <p><iframe width=
"420" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe></p>
1754 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1755 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1756 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
1757 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1758 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1759 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1760 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
1761 <a href=
"http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia
</a>
1762 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1763 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1764 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
1766 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube
</a>):
</p>
1768 <p><iframe width=
"560" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe></p>
1770 <p>According to the wikipedia page on
1771 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
1772 mesh network
</a> there are around
70 competing schemes for routing
1773 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1774 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1775 based community mesh networks.
</p>
1777 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer
2
1778 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1779 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
1780 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1781 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
1782 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
1783 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
1784 introduction
</a> is available from the Open Mesh project. These are
1785 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:
</p>
1788 <tr><th>Setting
</th><th>Value
</th></tr>
1789 <tr><td>Protocol / kernel module
</td><td>batman-adv
</td></tr>
1790 <tr><td>ESSID
</td><td>meshfx@hackeriet
</td></tr>
1791 <td>Channel / Frequency
</td><td>11 /
2462</td></tr>
1792 <td>Cell ID
</td><td>02:BA:
00:
00:
00:
01</td>
1795 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1796 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
1798 "
<a href=
"http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
1799 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!
</a>
1800 for details.) When these settings are activated and you have some
1801 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1802 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1803 any of the nodes in your network of nodes. :)
</p>
1805 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1806 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1807 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
1808 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.
</p>
1810 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
1811 us on IRC, either channel
1812 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace
</a>
1813 or
<a href=
"irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug
</a> on
1814 irc.freenode.net.
</p>
1816 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1817 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1818 and Innovation called
1819 <a href=
"http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
1820 reliability of wireless backhaul mesh networks
</a> and elsewhere
1821 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1822 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
1823 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1824 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1825 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
1826 be interested in a cooperation?
</p>
1828 <p><strong>Update
2013-
10-
12</strong>: I was just
1829 <a href=
"http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
1830 by the Serval project developers
</a> that they no longer use
1831 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1838 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
1843 <div class=
"padding"></div>
1847 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July
13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo
</a>
1853 <p>The upcoming Saturday,
2013-
07-
13, we are organising a combined
1854 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1855 party in Oslo. It is organised by
<a href=
"http://www.nuug.no/">the
1856 member assosiation NUUG
</a> and
1857 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
1858 project
</a> together with
<a href=
"http://bitraf.no/">the hack space
1861 <p>It starts
10:
00 and continue until late evening. Everyone is
1862 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
1863 hand limited space, and only room for
30 people. Please put your name
1864 on
<a href=
"http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
1865 wiki page
</a> if you plan to join us.
</p>
1871 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
1876 <div class=
"padding"></div>
1880 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</a>
1886 <p>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
1887 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1888 <a href=
"http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a>
1889 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s tannlegeteam.
1890 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p>
1894 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong><p>
1896 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width=
"70%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1898 <p><strong>Beskrivelse:
</strong><p>
1902 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1903 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1904 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1905 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p>
1907 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1908 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1909 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1910 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1911 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1912 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1913 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1914 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1915 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1916 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1917 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1918 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1919 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1920 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p>
1922 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1923 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1924 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p>
1926 <p><em>Nytteverdi for brukeren
</em></p>
1929 <li>sparer tid på tannlegebesøk
</li>
1930 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li>
1931 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li>
1932 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li>
1933 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li>
1936 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em></p>
1938 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1941 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1942 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p>
1944 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1945 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1948 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1952 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li>
1953 <li>Familier med en travel hverdag
</li>
1956 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p>
1958 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1959 samfunnsutfordringer
</em></p>
1961 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p>
1963 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em></p>
1965 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1966 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1967 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1968 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1969 hjemme eller jobb.
</p>
1971 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p>
1973 <p><em>Datasett brukt
</em></p>
1977 <li><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a>
1978 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1979 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a></li>
1982 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/
</a>
1983 <a href=
"http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/
</a> (nabokommuner, postnummer)
</li>
1985 <li><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a>
1986 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1987 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a></li>
1989 <li><a href=
"http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no
</a>
1990 (data om statens satser for biltransport)
</li>
1992 <li>Kollektivtrafikkkart,
1993 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a></li>
1995 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1996 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a></li>
1998 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/
</a></li>
1999 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/">http://dit.no/
</a></li>
2002 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong></p>
2005 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li>
2008 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong></p>
2010 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li>
2011 <li>Data om statens satser for biltransport
</li>
2012 <li>Kartbilder, kartdata
</li>
2013 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li>
2014 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li>
2015 <li>Kollektivtrafikkkart
</li>
2016 <li>Routing med OpenStreetmap-data
</li>
2017 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li>
2020 <p><strong>Kategori:
</strong></p>
2022 <li>Arbeid og velferd
</li>
2027 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app):
</strong></p>
2033 <p>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
2034 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2035 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
2036 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
2037 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2044 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2049 <div class=
"padding"></div>
2053 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</a>
2059 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2060 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> sendt ut
2061 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2062 epost
</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2063 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2064 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
2065 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-styremedlem, og mener den
2066 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2067 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2068 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2072 <p>Til Frikanalens støttespillere
</p>
2074 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2075 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2076 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2077 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2078 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2079 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2080 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2081 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2082 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p>
2084 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2085 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2086 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2087 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2088 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2089 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2090 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2091 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2092 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2093 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2094 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2095 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2096 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2097 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2098 avviklingen av deres innslag.
</p>
2100 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2101 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2102 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2103 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2104 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2105 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2106 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2107 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2108 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2109 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2110 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2111 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2112 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2113 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2114 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2115 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2116 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2117 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2118 mobile enheter og hybrid TV.
</p>
2120 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2121 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2122 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2123 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.
</p>
2125 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2126 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2127 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2128 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p>
2130 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2131 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2132 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2133 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2134 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a>
2136 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a>. Kom
2137 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2138 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p>
2140 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2141 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2142 dagsaktuelt innhold.
</p>
2144 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2145 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2146 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2147 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2148 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2149 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2150 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p>
2152 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2153 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2154 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
2155 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2156 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2157 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2158 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2159 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2160 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
2161 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2162 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2163 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p>
2165 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2166 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2167 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2168 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p>
2170 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2171 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
2172 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p>
2174 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2175 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2176 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2177 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2178 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2179 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2180 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p>
2182 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2183 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2184 utviklere er i kopifeltet).
</p>
2186 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2187 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2188 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2189 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2190 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2191 søknad/spons innen det.
</p>
2193 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
2194 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2195 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p>
2197 <p><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=
0</a></p>
2199 <p>Med vennlig hilsen
2200 <br>Styret i Frikanalen
</p>
2203 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2204 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2205 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2206 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2207 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2208 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2209 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
2210 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p>
2212 <p><strong>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong>: Epostlistelenkene
2213 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2214 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
2215 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p>
2221 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
2226 <div class=
"padding"></div>
2230 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web
</a>
2236 <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
2237 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
2239 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2240 open standards
</a>? Included a web based video stream as well? And
2241 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
2242 few years now the Norwegian public access TV-channel
2243 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> have been building a
2244 system to do just this. The source code for the solution is licensed
2245 using the GNU LGPL, and
2246 <a href=
"http://github.com/Frikanalen">available from github
</a>.
</p>
2248 <p>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
2249 attach meta information to the file. You select a time slot in the
2250 program schedule, and when the time come it is played on the air and
2251 in the web stream. It is also made available in a video on demand
2252 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
2253 you need to run a TV station - using your web browser.
</p>
2255 <p>There are several parts to this web based solution. I'll mention
2256 the three most important ones. The first part is the database of
2257 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
2258 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
2259 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
2260 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv
</a>. The
2261 second part is the video playout, taking the schedule information from
2262 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
2263 using
<a href=
"http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT
</a> and
2264 <a href=
"http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit
</a>. Video
2265 signal distribution is handled using
2266 <a href=
"http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder
</a>. The
2267 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
2268 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
2269 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
2270 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
2271 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
2272 them up a bit more first.
</p>
2274 <p>The development is coordinated on the
2275 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
2276 channel
</a> (irc.freenode.net), and discussed on
2277 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
2278 frikanalen mailing list
</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
2279 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
2286 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
2291 <div class=
"padding"></div>
2295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</a>
2301 <p>For et halvt år siden
2302 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2303 jeg opp et system for å lage en database
</a> med informasjon om
2304 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> ved
2305 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2306 Scraperwiki
</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2307 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
2308 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2309 anbud publisert hver måned
</a>:
</p>
2311 <p><table border=
"1">
2312 <tr> <th>Publiseringsmåned
</th> <th>Antall
</th> </tr>
2313 <tr> <td>2013-
01</td> <td>1015</td> </tr>
2314 <tr> <td>2012-
12</td> <td>756</td> </tr>
2315 <tr> <td>2012-
11</td> <td>979</td> </tr>
2316 <tr> <td>2012-
10</td> <td>1093</td> </tr>
2317 <tr> <td>2012-
09</td> <td>1023</td> </tr>
2318 <tr> <td>2012-
08</td> <td>951</td> </tr>
2319 <tr> <td>2012-
07</td> <td>1103</td> </tr>
2320 <tr> <td>2012-
06</td> <td>1334</td> </tr>
2321 <tr> <td>2012-
05</td> <td>1435</td> </tr>
2322 <tr> <td>2012-
04</td> <td>1169</td> </tr>
2323 <tr> <td>2012-
03</td> <td>1573</td> </tr>
2324 <tr> <td>2012-
02</td> <td>1335</td> </tr>
2325 <tr> <td>2012-
01</td> <td>1147</td> </tr>
2326 <tr> <td>2011-
12</td> <td>1045</td> </tr>
2327 <tr> <td>2011-
11</td> <td>1114</td> </tr>
2328 <tr> <td>2011-
10</td> <td>1230</td> </tr>
2329 <tr> <td>2011-
09</td> <td>1165</td> </tr>
2330 <tr> <td>2011-
08</td> <td>966</td> </tr>
2331 <tr> <td>2011-
07</td> <td>1148</td> </tr>
2332 <tr> <td>2011-
06</td> <td>1410</td> </tr>
2333 <tr> <td>2011-
05</td> <td>1536</td> </tr>
2334 <tr> <td>2011-
04</td> <td>1350</td> </tr>
2335 <tr> <td>2011-
03</td> <td>1574</td> </tr>
2336 <tr> <td>2011-
02</td> <td>1370</td> </tr>
2337 <tr> <td>2011-
01</td> <td>1049</td> </tr>
2338 <tr> <td>2010-
12</td> <td>992</td> </tr>
2339 <tr> <td>2010-
11</td> <td>1089</td> </tr>
2340 <tr> <td>2010-
10</td> <td>1110</td> </tr>
2341 <tr> <td>2010-
09</td> <td>1132</td> </tr>
2342 <tr> <td>2010-
08</td> <td>883</td> </tr>
2343 <tr> <td>2010-
07</td> <td>1126</td> </tr>
2344 <tr> <td>2010-
06</td> <td>1440</td> </tr>
2345 <tr> <td>2010-
05</td> <td>1236</td> </tr>
2346 <tr> <td>2010-
04</td> <td>1249</td> </tr>
2347 <tr> <td>2010-
03</td> <td>1556</td> </tr>
2348 <tr> <td>2010-
02</td> <td>1256</td> </tr>
2349 <tr> <td>2010-
01</td> <td>1140</td> </tr>
2350 <tr> <td>2009-
12</td> <td>1013</td> </tr>
2351 <tr> <td>2009-
11</td> <td>1220</td> </tr>
2352 <tr> <td>2009-
10</td> <td>1320</td> </tr>
2353 <tr> <td>2009-
09</td> <td>1294</td> </tr>
2354 <tr> <td>2009-
08</td> <td>953</td> </tr>
2355 <tr> <td>2009-
07</td> <td>1162</td> </tr>
2356 <tr> <td>2009-
06</td> <td>1605</td> </tr>
2357 <tr> <td>2009-
05</td> <td>1568</td> </tr>
2358 <tr> <td>2009-
04</td> <td>1522</td> </tr>
2359 <tr> <td>2009-
03</td> <td>1599</td> </tr>
2360 <tr> <td>2009-
02</td> <td>1376</td> </tr>
2361 <tr> <td>2009-
01</td> <td>1080</td> </tr>
2362 <tr> <td>2008-
12</td> <td>1028</td> </tr>
2363 <tr> <td>2008-
11</td> <td>949</td> </tr>
2364 <tr> <td>2008-
10</td> <td>1047</td> </tr>
2365 <tr> <td>2008-
09</td> <td>965</td> </tr>
2366 <tr> <td>2008-
08</td> <td>725</td> </tr>
2367 <tr> <td>2008-
07</td> <td>1015</td> </tr>
2368 <tr> <td>2008-
06</td> <td>1304</td> </tr>
2369 <tr> <td>2008-
05</td> <td>323</td> </tr>
2372 <p>Her er tilsvarende
2373 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2374 per år
</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p>
2377 <tr> <th>Publiseringsår
</th> <th>Antall
</th> </tr>
2378 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2379 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2380 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2381 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2382 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2385 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
2386 lenken for oppdaterte tall.
</p>
2392 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2397 <div class=
"padding"></div>
2401 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format
</a>
2407 <p>A few days ago I came across
2408 <a href=
"http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
2409 Hess
</a> describing
<a href=
"http://ledger-cli.org/">ledger
</a> and
2410 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
2411 interesting, as I am involved with several organizations where
2412 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2413 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
2414 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2415 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
2416 text files that can be stored in a version control system, and there
2418 are at least
<a href=
"https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
2419 different implementations
</a> able to read the format. An example
2420 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2421 generate entries based on CVS files fetched from the bank:
</p>
2424 2004-
05-
27 Book Store
2425 Expenses:Books $
20.00
2429 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2430 look for others using it. I found blog posts from
2431 <a href=
"http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
2433 <a href=
"http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
2435 <a href=
"http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
2437 <a href=
"http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
2438 Ip
</a> describing how they use it, as well as a post from
2439 <a href=
"https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
2440 M. Kuhn
</a> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
2441 recommendations fitting my need.
</p>
2443 <p>The
<a href=
"http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger
</a>
2444 package is available in Debian Squeeze, while the
2445 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger
</a>
2446 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
2447 seemed the best choice to get started.
</p>
2449 <p>To get some real data to test on, I wrote a
2450 <a href=
"http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper
</a> for
2451 <a href=
"http://www.lodo.no/">LODO
</a>, the accounting system used by
2452 the
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> association, and started to
2453 play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I
2454 am able to get a simple balance and accounting status for example
2455 using the "
<tt>ledger balance
</tt>" command. But I will have to
2456 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2457 for the organisations I am involved in.</p>
2463 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
2468 <div class="padding
"></div>
2472 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2478 <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a></p>
2480 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2481 <a href="http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
2482 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2483 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2484 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2485 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2486 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2487 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2488 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2489 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2490 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2491 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2492 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2493 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2494 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
2496 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2497 brukere av FiksGataMi? Se
2498 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2499 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
2501 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
2502 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
2508 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
2513 <div class=
"padding"></div>
2517 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...
</a>
2523 <p>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> til at
2524 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> ble
2525 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2526 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a>. Bakgrunnen var at
2527 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2528 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2529 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
2530 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2531 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2532 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2533 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
2534 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2535 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2536 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2537 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2538 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2539 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
2540 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2541 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2542 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2543 kanalens begrensede midler.
</p>
2545 <p>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2546 til Frikanalen. Mens det i
2547 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2548 for
2012</a> sto følgende (side
55):
</p>
2552 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
2553 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2554 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2555 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2556 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2557 i forbindelse med valg.
2561 <p>Så har kulturdepartementet
2562 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2563 all støtte for
2013</a>:
</p>
2567 <p>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p>
2568 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p>
2570 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2571 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2572 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2573 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p>
2575 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2576 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2577 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2578 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p>
2582 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2583 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2584 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2585 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p>
2587 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2588 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
2589 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2590 skrev
</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
2591 annet om «åpne kanaler»:
</p>
2595 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2596 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2597 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2598 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2599 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2600 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2601 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2602 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2603 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2604 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2605 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2608 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2609 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2610 «
<a href=
"http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2611 åpen blir “Frikanalen”?
</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
2612 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2613 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p>
2619 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
2624 <div class=
"padding"></div>
2628 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</a>
2634 <p>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/">University of Oslo
</a>
2635 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2636 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
2637 <a href=
"http://www.nuug.no/">the NUUG association
</a>, which in turn
2638 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/">USENIX
</a>. NUUG
2639 is an member organisation for us in Norway interested in free
2640 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2641 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
2642 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2643 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login">;login:
</a> in the
2644 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
2647 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2648 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick
</a> from
2649 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2650 "
<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2651 Takes Us Down
</a>" (longer version also
2652 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
2653 from his own site</a>), where he report what he found when he
2654 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2655 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2656 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
2657 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2658 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2660 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2661 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2662 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2663 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
2664 article: First the unplanned outage:
2667 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
2668 Severity: Critical (Unplanned)
2669 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
2670 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
2671 Duration: 40 minutes
2672 Scope: Exchange 2003
2673 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2676 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2677 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2681 Next the planned outage:
2684 Subject: H Building Switch Upgrades
2685 Severity: Major (Planned)
2686 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
2687 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
2690 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2691 stations. We will replace these with newer Catalyst
2693 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2694 this work. Afterward, they will have gigabit
2699 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2700 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2701 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2702 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2703 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2704 format listed above). There are also other issues with the format
2705 that could be improved, read the article for the details.</p>
2707 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2708 good idea that I would like to get it implemented here at the
2709 university too. We do register
2710 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
2711 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2712 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2713 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
2714 for other sites to consider too?</p>
2720 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix
">usenix</a>.
2725 <div class="padding
"></div>
2729 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2735 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2736 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
2737 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
2738 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2739 har endret seg siden da.</p>
2742 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet</a> har
2743 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2749 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
2754 <div class="padding
"></div>
2758 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2765 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
2766 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2767 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2768 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2769 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2771 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/
">NUUG</a>
2772 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2773 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
2774 på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2775 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2782 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
2787 <div class="padding
"></div>
2791 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2797 <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2799 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
2800 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2801 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2802 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2803 <a href="http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé</a>
2804 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2805 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2806 kan ha valg over Internet.</p>
2808 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2809 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
2810 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2811 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2812 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2813 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2815 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2816 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2817 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2820 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2821 stemmegivning</strong></p>
2823 <p>Petter Reinholdtsen
2824 <br>Leder i foreningen NUUG
2827 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2828 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2829 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2830 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2831 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2833 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2834 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2835 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2836 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2837 hvilke egenskaper som er viktige:
</p>
2841 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2842 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2843 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2844 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2845 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2846 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2847 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2848 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li>
2850 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2851 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2854 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2855 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2856 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2857 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2858 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2861 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2862 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li>
2866 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2867 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p>
2869 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2870 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2871 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2872 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2873 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2874 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2875 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2876 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2877 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2878 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2879 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2880 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2881 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2882 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2883 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2884 kontrolleres på nytt.
</p>
2886 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2887 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2888 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2889 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2890 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2891 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2892 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2893 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2894 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2895 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2896 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2897 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2898 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2899 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2900 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2901 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2902 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2903 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2904 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
2905 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2906 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2907 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2909 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
2911 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2912 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2913 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2914 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2915 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2916 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2917 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2918 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2919 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2920 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2921 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2922 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p>
2924 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2925 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2926 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2927 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2928 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p>
2930 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
2932 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2933 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2934 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2935 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2936 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2937 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2938 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2939 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
2940 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2943 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2944 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2945 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2946 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2947 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2948 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2949 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2950 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2951 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2954 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong></p>
2956 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2957 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2958 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2959 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2960 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2961 fri programvare.
</p>
2963 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2964 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2965 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2966 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2967 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2968 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2969 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2970 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2971 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2972 et fri programvaresystem.
</p>
2974 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2975 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2976 bør vurderes nøye.
</p>
2978 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2979 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2980 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2981 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2982 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2983 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2984 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2985 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2986 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2987 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2988 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2989 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2990 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2991 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2992 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2994 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2995 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2996 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2997 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2998 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2999 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p>
3001 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3002 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3003 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3004 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p>
3006 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3007 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3008 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3009 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3010 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3011 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3012 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3013 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3014 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3015 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3016 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3017 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3018 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3019 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p>
3021 <p><strong>Referanser
</strong></p>
3025 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3026 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3027 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
3028 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a></li>
3030 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3032 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a></li>
3034 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
3035 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a></li>
3037 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3038 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/
</a></li>
3040 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3041 elektroniske valgsystemer må være
3042 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/
</a></li>
3044 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3045 elektronisk stemmegivingssystem
3046 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a></li>
3048 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3049 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a></li>
3051 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3052 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3053 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3054 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a></li>
3056 <li>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
3057 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a></li>
3059 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3060 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a>
3061 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a>
3062 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a></li>
3064 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3065 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3066 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a></li>
3068 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
3069 <a href=
"http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/
</a></li>
3071 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
3072 <a href=
"http://www.efn.no/">http://www.efn.no/
</a></li>
3077 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3078 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
3079 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
3080 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3081 wikiside om høringen
</a> med aktuelle og interessante referanser og
3082 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p>
3088 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
3093 <div class=
"padding"></div>
3097 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering
</a>
3104 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3105 høring gående
</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3106 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3107 OOXML. I den anledning minnes jeg
3108 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3109 FAD skrev
</a> da versjon
2 av standardkatalogen var under
3110 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3111 frie og åpne standarder.
</p>
3113 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3114 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3115 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3116 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
3117 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3118 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3119 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3120 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p>
3122 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3123 kommentaren er oppdatert) i følge
3124 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3125 Surguy
</a> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3126 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3127 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3129 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3130 har laget en validator
</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3131 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
3132 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron
</A> som
3133 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3134 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3135 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3136 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3137 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p>
3143 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
3148 <div class=
"padding"></div>
3152 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian -
5 chapters done,
74 percent left to do
</a>
3158 <p>I reported earlier that I am working on
3159 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
3160 norwegian version
</a> of the book
3161 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> by Lawrence Lessig.
3162 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
3163 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
3164 PDF and EPUB version of this book are available from
3165 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github
</a>.
</p>
3167 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
3168 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
3169 completely translated. This completes
26 percent of the number of
3170 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus
74
3171 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
3172 bottom of the github project page. There is still room for more
3173 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
3174 you got time and are willing to help make this book make it to
3177 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
3178 translations, if you want the book to be available in your
3185 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
3190 <div class=
"padding"></div>
3194 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
</a>
3200 <p>I am currently working on a
3201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
3202 to translate
</a> the book
3203 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> by Lawrence Lessig
3204 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
3205 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook
</a> version, to
3206 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
3207 this to work well the docbook source document need to be properly
3208 tagged. The source files of this project is available from
3209 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github
</a>.
</p>
3211 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
3212 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
3213 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
3214 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
3215 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
3216 well tagged English version (our source document), and make it a lot
3217 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
3218 to help, please get in touch with me or fork the github project and
3219 send pull requests with fixes. :)
</p>
3225 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
3230 <div class=
"padding"></div>
3234 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
</a>
3240 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3241 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3242 "free" as in "free speech", not as in "free beer"
</a>». Men det er
3243 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3244 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
3245 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3246 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
3247 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3248 med å oversette
</a> <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>
3249 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3252 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3253 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
3254 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3257 <p>Noen som har bedre forslag?
</p>
3259 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3260 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3261 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3262 lille folder om temaet
</a>.
</p>
3268 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
3273 <div class=
"padding"></div>
3277 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</a>
3283 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
3284 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3285 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3286 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3287 representanter fikk en norsk utgave av boken
3288 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> av Lawrence Lessig
3289 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
3290 prioritere utvikling i
3291 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet i
3292 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
3293 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3294 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3295 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3296 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3299 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3300 trykking med en av de mange
3301 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3302 forespørsel
</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3303 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3304 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3305 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
3306 <a href=
"http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3308 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3309 Andersen
</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3310 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3311 <a href=
"http://www.lulu.com/">Lulu
</a> er en grei leverandør av
3312 trykketjenester til prosjektet.
</p>
3315 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3316 Github-prosjekt
</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3317 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3318 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3319 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
3320 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3321 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
3322 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3323 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
3324 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3325 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
3326 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3327 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3328 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3329 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3330 gjennomføre oversettelsen.
</p>
3332 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
3333 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3334 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
3335 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3336 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
3337 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
3338 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3339 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
3340 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
3341 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p>
3343 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
3344 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3345 slik at du kan oppdatere direkte.
</p>
3351 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
3356 <div class=
"padding"></div>
3360 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</a>
3366 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3367 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3368 en samlet postjournal
</a>, har jeg som tidligere nevnt
3369 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3370 inn leveringstidspunkt
</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3371 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3373 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen
</a>
3374 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
3375 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p>
3378 <tr> <th>agency
</th> <th>dayfreq
</th> <th>count(*)
</th> <th>lastdelivery
</th> </tr>
3379 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
3380 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
3381 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
3382 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
3383 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
3384 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
3385 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
06-
22T00:
00:
00</td> </tr>
3386 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
07-
05T00:
00:
00</td> </tr>
3387 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
3388 <tr> <td>Norsk Akkreditering
</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
3391 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3392 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3393 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
3394 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3395 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p>
3397 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse
</strong></p>
3400 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3401 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p>
3403 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3404 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3405 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3406 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
3410 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3411 <br>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p>
3415 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3416 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3417 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3418 vi til OEP
1 gang i uken.
</p>
3421 <p><strong>Medietilsynet
</strong></p>
3423 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3424 <br>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p>
3426 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3427 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3428 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3429 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
3430 leveringfrekvens?
</p>
3433 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3434 <br>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p>
3438 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
3439 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
3440 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3441 leveringsfrekvens.
</p>
3444 <p><strong>Kunnskapsdepartementet
</strong></p>
3446 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3447 <br>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p>
3449 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3450 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3451 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
3452 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3453 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
3457 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3458 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p>
3460 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
3461 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3462 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3465 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p>
3468 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3469 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p>
3473 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3474 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3475 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
3476 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3477 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3478 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3479 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3480 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
3481 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3482 plass de manglende journalene.
</p>
3487 <p><strong>Norsk Akkreditering
</strong></p>
3489 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3490 <br>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p>
3492 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3493 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3494 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
3495 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
3496 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
3500 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3501 <br>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p>
3505 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
3506 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p>
3509 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong></p>
3511 <p>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
3512 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
3515 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3516 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3517 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3518 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
3519 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
3520 leveringfrekvens?
</p>
3524 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
3525 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
3527 <p>Til: Petter Reinholdtsen
</p>
3529 <p>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p>
3531 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3532 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3533 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p>
3535 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3536 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3537 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3538 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3539 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p>
3541 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p>
3544 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3545 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3546 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3547 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p>
3553 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3558 <div class=
"padding"></div>
3562 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
3568 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3569 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>
3570 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3573 <p>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
3574 <br>From: Arve Lindboe
<Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
>
3575 <br>To: Petter Reinholdtsen
3576 <br>CC: Arthur Garnes
<Arthur.Garnes (at) rikstv.no
>,
3577 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3578 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p>
3580 <p>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
3581 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3582 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p>
3584 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3585 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
3586 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3587 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3588 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3589 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3590 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3593 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3594 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3595 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3596 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p>
3603 <br>Medietilsynet
</p>
3606 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3607 krypteringen av Frikanalen.
</p>
3613 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
3618 <div class=
"padding"></div>
3622 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
</a>
3628 <p>In the NUUG
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>
3629 project (Norwegian version of
3630 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a> from
3631 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a>), we have discovered
3632 a problem with the municipalities using
3633 <a href=
"http://www.zimbra.com/">Zimbra
</a>. When FiksGataMi send a
3634 problem report to the government, the email From: address is set to
3635 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3636 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
3637 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3638 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3639 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3640 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3641 send an automatic reply to report that the message has been received,
3642 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3643 the From: header.
</p>
3645 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3646 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3647 problem. We can not really change the envelope sender address, as
3648 this would make it impossible for us to discover when there are
3649 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
3650 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3651 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3654 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3655 to the specification in RFC
3834, which recommend that vacation
3656 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3657 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3658 differently. Anyone know? Please let us know at
3659 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
3660 (at) nuug.no
</a>.
</p>
3666 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
3671 <div class=
"padding"></div>
3675 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
3681 <p><a href=
"http://www.frikanalen.no">Frikanalen
</a> er Norges
3682 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3683 kanal
</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3684 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3685 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3686 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3688 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3689 basert på åpne standarder
</a> i tillegg til den originale løsningen
3690 som er basert på Silverlight.
</p>
3692 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3693 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3694 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3695 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3696 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3697 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3698 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3699 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3700 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3705 <p>From: Petter Reinholdtsen
3706 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3707 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3708 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3709 <br>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p>
3711 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3712 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3713 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3714 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3715 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3718 <p>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p>
3721 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3722 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3723 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3724 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3725 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3726 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3727 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3728 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3729 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3730 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3731 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3732 vil gjelde fram til midten av
2010.
3735 <p>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
3736 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
3737 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3738 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3739 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p>
3743 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
3746 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3747 men har fått to svar fra RiksTV.
</p>
3750 <p>From: post (at) rikstv.no
3751 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3752 <br>To: Petter Reinholdtsen
3753 <br>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p>
3755 <p>Takk for din henvendelse
</p>
3757 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3758 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
3759 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3760 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a>
3762 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3763 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3764 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3765 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p>
3767 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3768 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a></p>
3770 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p>
3772 <p>Ha en fin dag.
</p>
3774 <p>Med vennlig hilsen
3778 <br>Telefonnummer:
09595
3779 <br>www.rikstv.no
</p>
3782 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3783 fulgte opp med en ny epost:
</p>
3786 <p>From: Petter Reinholdtsen
3787 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3788 <br>To: post (at) rikstv.no
3789 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p>
3791 <p>[Thomas Eikeland]
3792 <br>> Takk for din henvendelse
</p>
3794 <p>Takk for svaret.
</p>
3796 <p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3797 <br>> kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
3798 <br>> i sin helhet på denne lenken:
3799 <br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
3800 <br>> -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p>
3802 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3803 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p>
3807 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3808 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3809 kryptert som gikk ut i
2010?
</li>
3813 <p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3814 <br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3815 <br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3816 <br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3818 <br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3819 <br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p>
3821 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3822 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3827 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
3830 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p>
3833 <p>From: Arthur Garnes
3834 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3835 <br>To: Petter Reinholdtsen
3836 <br>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p>
3840 <p>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
3841 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p>
3843 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3844 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3845 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3846 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3847 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3848 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3849 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3850 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3853 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3856 <p>Med vennlig hilsen
3858 <br>Product Manager
</p>
3860 <p>Mobil: +
47 98234224
3861 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3863 <br>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
3864 <br>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p>
3866 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p>
3868 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3869 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3870 it contains is confidential and intended only for the right
3874 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3881 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
3886 <div class=
"padding"></div>
3890 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
3896 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3897 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
3898 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3899 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
3900 for hele teksten.
</p>
3902 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
3905 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
3907 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3908 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3909 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3910 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3911 hele offentlig sektor i
3912 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3913 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3914 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3915 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3916 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3917 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
3919 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3920 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3921 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3922 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3923 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
3924 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3925 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3926 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3927 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3928 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3929 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3930 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3931 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3934 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3935 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
3937 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3938 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3939 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3940 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3941 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3942 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3943 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3944 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3945 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
3948 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3949 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3950 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3951 høringsuttalelser til høringen.
</p>
3953 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3954 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3955 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
3956 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
3963 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
3968 <div class=
"padding"></div>
3972 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
3979 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
3980 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3981 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3982 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3983 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3984 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3985 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3986 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3987 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3988 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3989 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3990 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3991 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3992 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3993 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3994 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3997 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3998 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3999 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
4000 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4001 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
4002 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4003 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4004 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
4005 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
4006 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4007 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
4008 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
4009 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
4010 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4011 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4012 stor grad ikke skjer.
</p>
4014 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
4015 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4016 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4017 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4018 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
4019 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4020 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
4021 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4022 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
4023 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4024 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4025 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
4026 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4027 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4028 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
4029 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4030 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
4031 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4032 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
4034 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4035 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4036 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4037 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
4038 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4039 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
4040 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4041 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
4043 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4044 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4045 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4046 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4047 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4048 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4049 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
4050 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
4051 trengs det programører. :)
</p>
4053 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4054 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4055 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
4056 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4057 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
4063 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4068 <div class=
"padding"></div>
4072 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
4078 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
4079 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
4080 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
4081 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
4082 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
4084 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4085 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
4086 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
4087 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4088 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
4089 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4090 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4091 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
4093 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4094 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4095 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4096 Doffin
</a> følgende:
</p>
4100 <p>Opphavsrett mv
</p>
4102 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4103 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4104 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4105 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4106 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
4110 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4111 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4112 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
4113 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4114 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
4115 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4116 informasjonen allerede er publisert.
</p>
4122 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4127 <div class=
"padding"></div>
4131 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
4137 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4138 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4139 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4140 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4141 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4142 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4145 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4146 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4147 opp
</a> ved hjelp av
4148 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4149 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
4150 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
4152 <p><table border=
"1">
4153 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
4154 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
4155 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
4156 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
4157 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
4158 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
4159 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
4160 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
4161 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
4162 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
4163 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
4164 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
4167 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4168 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
4169 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4170 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4171 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4172 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
4174 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4175 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
4177 <p><table border=
"1">
4179 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
4180 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4181 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4182 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4183 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4184 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4185 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4186 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4187 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4188 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4189 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4190 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4191 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4192 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4193 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4197 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4198 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4199 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4200 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
4202 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4203 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4204 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4205 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
4211 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4216 <div class=
"padding"></div>
4220 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</a>
4227 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
4228 reported how to get
</a> the support status out of Dell using an
4229 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
4230 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
4231 by Daniel De Marco in february
</a>. Combined with my web scraping
4232 code for HP, Dell and IBM
4233 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
4234 2009</a>, I got inspired and wrote
4235 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
4236 web service
</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
4237 support status and get a machine readable result back.
</p>
4239 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
4243 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=
2v1xwn1
</a>
4244 supportstatus({"servicetag": "
2v1xwn1", "warrantyend": "
2013-
11-
24", "shipped": "
2010-
11-
24", "scrapestamputc": "
2012-
06-
06T20:
26:
56.965847", "scrapedurl": "http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
4248 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
4249 support for other vendors. The python source is available on
4250 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p>
4256 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4261 <div class=
"padding"></div>
4265 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status
</a>
4271 <p>A few years ago I wrote
4272 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
4273 to extract support status
</a> for your Dell and HP servers. Recently
4274 I have learned from colleges here at the
4275 <a href=
"http://www.uio.no/">University of Oslo
</a> that Dell have
4276 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
4277 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
4278 readable information about the support status. This perl code
4279 demonstrate how to do it:
</p>
4286 my $GUID = '
11111111-
1111-
1111-
1111-
111111111111';
4288 my $servicetag = $ARGV[
0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
4289 my ($deal, $latest, @dates);
4291 -
> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
4292 -
> on_action( sub { join '', @_ } )
4293 -
> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
4295 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
4296 SOAP::Data-
>name('guid')-
>value($GUID)-
>type(''),
4297 SOAP::Data-
>name('applicationName')-
>value($App)-
>type(''),
4298 SOAP::Data-
>name('serviceTags')-
>value($servicetag)-
>type(''),
4300 print Dumper($a -
> result) ;
4303 <p>The output can look like this:
</p>
4309 'EntitlementData' =
> [
4311 'EntitlementType' =
> 'Expired',
4312 'EndDate' =
> '
2009-
07-
29T00:
00:
00',
4314 'StartDate' =
> '
2006-
07-
29T00:
00:
00',
4318 'EntitlementType' =
> 'Expired',
4319 'EndDate' =
> '
2009-
07-
29T00:
00:
00',
4321 'StartDate' =
> '
2006-
07-
29T00:
00:
00',
4325 'EntitlementType' =
> 'Expired',
4326 'EndDate' =
> '
2007-
07-
29T00:
00:
00',
4328 'StartDate' =
> '
2006-
07-
29T00:
00:
00',
4333 'AssetHeaderData' =
> {
4334 'SystemModel' =
> 'GX620',
4335 'ServiceTag' =
> '
8DSGD2J',
4336 'SystemShipDate' =
> '
2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
4338 'Region' =
> 'Europe',
4339 'SystemID' =
> 'PLX_GX620',
4340 'SystemType' =
> 'OptiPlex'
4346 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
4348 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
4349 documentation
</a>, and according to
4350 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
4351 comment
</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
4352 scraping HTML pages. :)
</p>
4354 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
4355 you know of one, drop me an email. :)
</p>
4361 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4366 <div class=
"padding"></div>
4370 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML
</a>
4376 <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4377 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4378 government. I just sent him an email to let him know that his
4379 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
4380 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p>
4382 <p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
4383 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a>
4386 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4387 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4388 savings of "moving to a flexible two standard
" as claimed by the
4389 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4390 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4393 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
4394 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
4395 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4396 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
4397 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4398 existing document need to be converted from one of the MS Office
4399 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4400 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4401 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
4402 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4403 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4404 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
4405 of wasted effort.
</p>
4407 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4408 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
4409 minutes converting to ODF. :)
</p>
4412 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a>
4414 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a>
4415 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p>
4422 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
4427 <div class=
"padding"></div>
4431 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</a>
4437 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4438 standardkatalog v3.1 blitt
4439 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4440 på DIFIs nettside
</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4441 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs
</a>
4442 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4444 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4445 fra Norges Blindeforbund
</a>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4446 med sin blinde kone blant annet
4447 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4448 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a> på et NUUG-møte.
</p>
4450 <p><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund
</a>
4451 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4455 <p>Bruk av fri programvare
4457 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4458 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a>
4459 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4460 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4461 universelt utformet."
</p>
4463 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4464 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4465 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4466 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4467 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4468 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p>
4470 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4471 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4472 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4473 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4474 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4475 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4476 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4477 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4478 programvareleverandør/produsent.
</p>
4480 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4481 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4482 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p>
4484 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4485 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4486 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4487 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4488 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4489 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4490 hjelpemiddelprogramvare.
</p>
4494 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4495 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4496 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4497 fungerer fint også for blinde.
</p>
4499 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4500 "
<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4501 State of Linux Accessibility
</a>", som også hevder at Linux fungerer
4502 utmerket for blinde.</p>
4508 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
4513 <div class="padding
"></div>
4517 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4523 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4524 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
4525 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
4526 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4527 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
4528 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4529 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4530 = uinteressant"
</a>.
</p>
4532 <p>I
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-sammenheng møter jeg av og
4533 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4534 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4535 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4536 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p>
4538 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4539 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4540 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4541 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
4542 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
4543 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4544 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
4545 har i dag fokus på Linux.
</p>
4551 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4556 <div class=
"padding"></div>
4560 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</a>
4566 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4567 <a href=
"https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4568 nettopp
</a> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
4569 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4570 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4571 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4572 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4573 sider med innspill
</a>.
</p>
4579 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
4584 <div class=
"padding"></div>
4588 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</a>
4595 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4596 i fjor
</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4597 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/">Stortinget
</a>
4598 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
4599 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder de ord
</a>
4600 som arbeidet mot et lignende mål.
</p>
4602 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4603 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
4604 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
4605 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4606 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4607 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4611 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open
</a> i morgen lanserer
4612 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/">en
4613 test-tjeneste
</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4614 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4615 til å ta en sniktitt.
</p>
4621 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
4626 <div class=
"padding"></div>
4630 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</a>
4636 <p>Here in Norway, the
4637 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4638 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a> is behind
4639 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4640 standards
</a> that are recommended or mandatory for use by the
4641 government. When the directory was created, the people behind it made
4642 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4643 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4644 to the government. Free software and non-free software could compete
4645 on the same level.
</p>
4647 <p>But recently, some standards with RAND
4648 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4649 And Non-Discriminatory
</a>) terms have made their way into the
4650 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4651 standard specifications with RAND terms often block free software from
4652 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4653 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4654 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4655 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4656 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4657 definition, users of free software do not need to register their use.
4658 So counting users or units is not possible for free software projects.
4659 And given that people will use the software without handing any money
4660 to the author, it is not really economically possible for a free
4661 software author to pay a small amount of money to license the rights
4662 to implement a standard when the income available is zero. The result
4663 in these situations is that free software are locked out from
4664 implementing standards with RAND terms.
</p>
4666 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4667 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4668 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4669 software developers are working in a global market, it does not really
4670 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4671 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4672 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4673 attention to these issues in the future.
</p>
4675 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4677 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4678 Not So Reasonable?
</a>).
</p>
4680 <p>Update
2012-
04-
21: Just came across a
4681 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4682 post from Glyn Moody
</a> over at Computer World UK warning about the
4683 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4684 can only urge Norwegian users to do the same for
4685 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4686 hearing taking place at the moment
</a> (respond before
2012-
04-
27).
4687 It proposes to require video conferencing standards including
4688 specifications with RAND terms.
</p>
4694 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
4699 <div class=
"padding"></div>
4703 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open
2012</a>
4709 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go
4710 Open
2012</a> i Oslo
23. april.
4711 <a href=
"http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG
</a> deler ut
4712 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
4713 programvare i Norge
</a> der i år. Kommer du?
</p>
4719 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4724 <div class=
"padding"></div>
4728 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a>
4734 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4735 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
4736 er tilgjengelige allerede og
4737 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
4738 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
4739 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4740 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4741 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4742 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
4749 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4754 <div class=
"padding"></div>
4758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a>
4765 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
4766 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
4767 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
4768 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
4769 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4770 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
4771 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4772 en befinner seg.
</p>
4774 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4776 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
4777 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
4783 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4788 <div class=
"padding"></div>
4792 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a>
4798 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4799 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
4801 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
4802 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
4803 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
4804 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4805 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
4807 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
4808 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
4809 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4810 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
4811 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4812 datasettene kan brukes.
</p>
4814 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
4815 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
4816 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
4817 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4818 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
4819 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4820 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
4821 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4822 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4823 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4824 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
4825 men har ikke funnet tid til det.
</p>
4827 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4828 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4829 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
4830 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4831 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
4837 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
4842 <div class=
"padding"></div>
4846 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a>
4852 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
4853 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
4854 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
4855 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
4856 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
4857 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
4858 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
4859 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
4860 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
4861 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
4864 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
4865 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
4866 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
4867 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
4868 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
4869 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
4870 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
4871 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
4873 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
4874 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
4876 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
4877 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
4878 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
4879 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
4880 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
4881 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
4882 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
4883 relevant informasjon er
4884 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
4885 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
4886 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
4887 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
4888 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
4891 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
4892 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
4893 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
4894 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
4895 forannevnte, eller den polske
4896 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
4898 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4899 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4900 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
4901 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4902 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
4908 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
4913 <div class=
"padding"></div>
4917 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?
</a>
4923 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4924 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
4925 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4926 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4927 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4928 the Wikipedia article on
4929 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video
</a>,
4930 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4931 different browsers there. The format supported by most browsers is
4932 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4933 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4934 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4935 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4936 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4937 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4938 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4939 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4940 Safari can install plugins to get it.
</p>
4942 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4943 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4944 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
4945 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
4946 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>, we provide first fallback to a
4947 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4948 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4949 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
4950 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4951 from last week
</a>.
</p>
4953 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
4954 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
4955 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4956 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
4957 was without royalties and license terms, check out
4958 "
<a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 – Not The Kind Of
4959 Free That Matters
</a>" by Simon Phipps.</p>
4961 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4963 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
4964 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
4965 similar list for WebM nor H.264.</p>
4967 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4968 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4969 <video> tag support in browsers and not the video support
4970 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4976 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
4981 <div class="padding
"></div>
4985 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
4991 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/
">MySociety</a>
4992 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
4993 <a href="http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You</a> lar
4994 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
4995 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
4996 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
4997 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
4998 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
5000 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
5001 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
5002 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
5003 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
5006 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
5007 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
5008 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
5010 <p><blockquote><pre>
5011 Fra: Petter Reinholdtsen
5012 Sendt: 11. januar 2011 10:42
5013 Til: info (at) stortinget.no
5014 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5016 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
5017 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
5023 </pre></blockquote></p>
5025 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
5027 <p><blockquote><pre>
5028 From: Postmottak Informasjonshjornet
5029 To: Petter Reinholdtsen
5030 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5031 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
5034 Takk for henvendelsen.
5036 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
5037 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
5038 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
5040 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
5042 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
5043 har vært behandlet i Stortinget.
5045 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
5046 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
5050 Elin B. Relander Tømte
5051 Stortingets Informasjonsseksjon
5056 </pre></blockquote></p>
5058 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
5059 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
5060 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
5061 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
5062 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
5063 <a href="http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet</a>.</p>
5069 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>.
5074 <div class="padding
"></div>
5078 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
5084 <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
5085 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/
2010-
12-
03-
05-Oslo
">development
5086 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
5087 really look forward to seeing all the good people working on the
5088 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
5089 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
5091 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
5092 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
5094 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/
2010">General Assembly
5095 for 2010</a>. Membership is open for all, and currently there are 388
5096 people registered as members. Last year 32 members cast their vote in
5097 the memberdb based election system. I hope more people find time to
5104 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
5109 <div class="padding
"></div>
5113 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
5120 <a href="http://www.listware.net/
201011/gnash-dev/
67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html
">the
5121 call from the Gnash project</a> for
5122 <a href="http://www.gnashdev.org:
8010">buildbot</a> slaves to test the
5123 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
5124 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
5125 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
5126 releases out more often.</p>
5128 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
5129 I have considered setting up a <a
5130 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/
">Debian/kfreebsd</a>
5131 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
5132 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
5133 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
5134 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
5135 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
5136 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
5137 screen at random locations). Have not gotten very far with the
5138 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
5139 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
5140 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
5141 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
5147 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
5152 <div class="padding
"></div>
5156 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
</a>
5162 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
5163 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
5164 Not Theft
</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
5165 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> skal sende på
5166 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, men først må vi
5167 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
5168 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
5170 Selve teksten finner en på bloggen til
5171 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren
</a> og den ser slik ut:
5174 <p>Copying is not theft.
5175 <br>Stealing a thing leaves one less left
5176 <br>Copying it makes one thing more;
5177 <br>that's what copying's for.
</p>
5179 <p>Copying is not theft.
5180 <br>If I copy yours you have it too
5181 <br>One for me and one for you
5182 <br>That's what copies can do
</p>
5184 <p>If I steal your bicycle
5185 <br>you have to take the bus,
5186 <br>but if I just copy it
5187 <br>there's one for each of us!
</p>
5189 <p>Making more of a thing,
5190 <br>that is what we call "copying"
5191 <br>Sharing ideas with everyone
5192 <br>That's why copying
5197 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
5198 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p>
5201 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5202 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
5203 <br>Kopier den og det er ting til.
5204 <br>det er derfor vi har kopiering.
</p>
5206 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5207 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
5208 <br>En for meg og en for deg.
5209 <br>Det er det kopier gir oss
</p>
5211 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
5212 <br>så må du ta bussen,
5213 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
5214 <br>så får vi hver vår!
</p>
5216 <p>Lage mer av en ting,
5217 <br>det er det vi kaller "kopiering".
5218 <br>Deler ideer med enhver
5219 <br>Det er derfor kopiering
5224 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
5225 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
5232 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
5237 <div class=
"padding"></div>
5241 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
</a>
5247 <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
5248 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> DVD, which is
5249 supposed provide a school with all the services and user applications
5250 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
5251 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
5252 working using this DVD.
</p>
5254 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
5255 installing recommended packages by default. We want the same set of
5256 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
5257 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
5258 a patch for debian-cd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/601203">BTS
5259 report #
601203</a> to do this, and since this change was applied to
5260 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
</p>
5262 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
5263 the default installation to save space on the DVD, believing that
5264 those needing these applications are few and can get them from the
5267 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
5268 were using most space. A few large packages are well know;
5269 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
5270 discovered that lilypond used
106 MiB and fglrx-driver used
53 MiB.
5271 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
5272 when looking a bit closer I discovered that
99 MiB of the
106 MiB were
5273 the documentation package, which is recommended by the binary package.
5274 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
5275 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
5276 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
5277 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
5278 free X driver should work.
</p>
5280 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
5281 desktop packages as well as the language specific packages making the
5282 DVD more useful again.
</p>
5288 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
5293 <div class=
"padding"></div>
5297 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
</a>
5303 <p><a href=
"http://www.getgnash.org/">The Gnash project
</a> is the
5304 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
5305 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
5306 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
5307 continued progress of the project, as more and more sites show up with
5308 AVM2 flash files.
</p>
5310 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
5311 <a href=
"http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge
</a> with the
5316 <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
5317 only if 10 other people will do the same."</p>
5319 <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer
</p>
5321 <p>Deadline to sign up by:
24th December
2010</p>
5323 <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
5324 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
5325 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
5326 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
5327 days. The project web page is available from
5328 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
5329 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
5330 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.
</p>
5332 <p>The project need funding to get developers to put aside enough
5333 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
5334 to get this to happen.
</p>
5336 <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
5337 <a href=
"http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/
32</a> .
</p>
5341 <p>I hope you will support this effort too. I hope more than
10
5342 people will participate to make this happen. The more money the
5343 project gets, the more features it can develop using these funds.
5350 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
5355 <div class=
"padding"></div>
5359 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?
</a>
5365 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5366 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5367 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5368 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
5369 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5370 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5371 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5374 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5375 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
5376 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
5377 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
5378 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5381 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5382 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5383 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
5384 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5385 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5386 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5387 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5388 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5389 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5393 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5394 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5395 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5396 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5399 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5400 VT100-spesifikasjonen.
</p>
5402 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5403 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p>
5406 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5407 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5408 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5409 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5410 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5411 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
5412 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
5413 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5414 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
5418 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5419 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5422 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5423 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5424 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
5425 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5426 i anbudsutlysninger?
</p>
5428 <p>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
5429 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5430 code
</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
5431 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
5432 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p>
5438 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
5443 <div class=
"padding"></div>
5447 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for
2010-
10-
14</a>
5453 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
5454 stemmer i debatten.
</p>
5458 <li><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
5459 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a> -
5460 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
5461 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
5463 <li><a href=
"http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt
</a>
5464 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
5465 oppdagelsen fra EFN.
</li>
5467 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
5468 personvernet vike for opphavsretten?
</a> av Jan Omdahl i
5471 <li><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
5472 Is Not Theft
</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li>
5474 <li><a href=
"http://cleanternet.org/">Cleanternet
</a> - satire om
5475 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li>
5477 <li><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
5478 terrorist!
</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
5479 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
5482 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
5483 hemmelighold
</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
5484 Bjørn Remseth i EFN
</li>
5492 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
5497 <div class=
"padding"></div>
5501 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot
</a>
5507 <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
5508 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
5509 The firmware for the robot is available from the producer, and using
5510 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
5511 I've started on a perl library to control it, and made some demo
5512 programs using this perl library to allow one to control the
5515 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
5516 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
5517 a few less important features too.
</p>
5519 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
5520 but I never got around to releasing the current source. I decided
5521 today that it was time to do something about it, and uploaded the
5522 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.
</p>
5524 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
5525 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
5526 source or binary package:
</p>
5529 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
</a></li>
5530 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
</a></li>
5531 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
</a></li>
5534 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
5535 please let me know.
</p>
5541 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
5546 <div class=
"padding"></div>
5550 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for
2010-
10-
03</a>
5558 <li><a href=
"http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
5559 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly
</a></li>
5561 <li>Scanner looking under clothes
5562 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
5563 already been misused at Heathrow
</a>.
</li>
5565 <li><a href=
"http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
5566 Webcasting
</a> - interesting alternative for
5567 <ahref=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch
</a> with
5576 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
5581 <div class=
"padding"></div>
5585 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</a>
5591 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com">TED
5592 talks
</a> kringkastet på
5593 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, for å gi et mer
5594 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
5595 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
5596 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
5598 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi
</a> og
5599 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
5600 Specter
</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
5601 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
5602 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
5603 undertekster. Registrer deg på
5604 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED
</a> i
5607 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
5608 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
5609 på Frikanalen
</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
5610 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
5611 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
5612 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
5613 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside
</a>
5614 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
5615 ser i dag ut til å være
5616 <a href=
"http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles
</a>, som
5617 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p>
5623 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
5628 <div class=
"padding"></div>
5632 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett
</a>
5638 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
5639 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
5640 radiomerke med RFID
</a> alle sine kunder og
5641 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
5642 hvor hver og en av oss beveger oss
</a> pågår, og en ting som har
5643 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
5644 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p>
5646 <p>Fant en grei kilde for dette i et
5647 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
5648 fra Datatilsynet
</a> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p>
5650 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
5651 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
5652 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
5653 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
5654 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
5655 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
5656 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
5657 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p></blockquote>
5659 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
5660 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
5661 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
5662 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
5663 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
5664 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
5665 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
5666 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p>
5672 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
5677 <div class=
"padding"></div>
5681 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</a>
5687 <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5688 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
5689 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5690 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5691 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5692 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
5693 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
5694 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5695 without asking for permissions that is at risk.
5697 <p>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
5701 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-
4 standard
5702 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
5703 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
5704 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
5705 AT&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p>
5707 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
5711 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5712 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
5713 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5714 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p>
5716 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5718 "
<a href=
"http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5719 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5720 MPEG-LA
</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5721 "<a href=
"http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H
.264 Is Not
5722 The Sort Of Free That Matters
</a>" by Simon Phipps to learn more about
5723 the issue. The solution is to support the
5724 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
5725 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/
">Ogg
5726 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5732 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling
">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
5737 <div class="padding
"></div>
5741 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
5747 <p>Jeg ble riktig fascinert av
5748 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
5749 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
5750 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
5751 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
5752 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
5753 som er tilgjengelig på
5754 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a> som
5755 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
5756 kan kjøpe for penger får til.
</p>
5758 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
5759 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
5760 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
5761 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
5762 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/">Frikart.no
</a>
5763 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
5764 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
5765 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
5766 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
5767 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p>
5773 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
5778 <div class=
"padding"></div>
5782 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
</a>
5788 <p>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
5789 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
5790 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
5791 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
5792 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
5793 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
5794 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
5795 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
5796 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
5797 compiling it into a perl program using the puic program from
5798 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
5801 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
5802 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:
</p>
5806 Spykee::discover(sub {$robot{$_[
0]} = $_[
1]});
5807 my $host = (keys %robot)[
0];
5808 my $spykee = Spykee-
>new();
5809 $spykee-
>contact($host, "admin", "admin");
5821 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
5822 peek into the implementation at the other end to figure out how to
5823 implement the protocol used by the robot. I've implemented several of
5824 the commands the robot understand, but is still missing the camera
5825 support to make it possible to control the robot from remote. First I
5826 want to implement support for uploading new firmware and configuring
5827 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
5828 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
5829 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
5832 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
5833 where to make it available first. I will add a link to
5834 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki
</a> for
5835 those that want to check back later to find it.
</p>
5841 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
5846 <div class=
"padding"></div>
5850 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</a>
5856 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
5857 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
5858 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
5859 behandling
</a> i Stortinget.
5860 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget
</a>
5861 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p>
5863 <p>Håper det får flertall.
</p>
5869 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
5874 <div class=
"padding"></div>
5878 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs
</a>
5884 <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
5885 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
5886 post about sshfs
</a>. He reported another problem with sshfs. It
5887 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
5888 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
5889 a link count
>1, but on sshfs the count is
1. I just tested to see
5890 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:
</p>
5894 ln: creating hard link `bar' =
> `foo': Function not implemented
5898 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
5899 system test code, but believe having working hard links is useful to
5900 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
5901 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
5902 nevertheless. :)
</p>
5904 <p>The latest version of the file system test code is available via
5906 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test
</a></p>
5912 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
5917 <div class=
"padding"></div>
5921 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</a>
5927 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
5928 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
5929 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a>. Kom
5931 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
5932 fra en pilot fra USA
</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
5933 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
5934 veldig sans for piloten omtalt i
<a
5935 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten
</a> 2007-
10-
23,
5936 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
5937 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
5938 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
5939 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
5940 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
5941 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
5944 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
5945 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
5946 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
5947 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
5950 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
5951 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
5952 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
5953 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
5954 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
5955 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p>
5961 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
5966 <div class=
"padding"></div>
5970 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs
</a>
5976 <p>My file system sematics program
5977 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
5978 a few days ago
</a> is very useful to verify that a file system can
5979 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm
5980 looking into alternatives for home directory access here at the
5981 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
5982 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
5983 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
5984 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
5985 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
5989 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
5991 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
5994 struct stat statbuf;
5995 if (-
1 != fstat(fd, &statbuf)) {
5996 retval = statbuf.st_mode &
0x1ff;
6003 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
6004 int test_umask(void) {
6005 printf("info: testing umask effect on file creation\n");
6007 mode_t orig_umask = umask(
000);
6009 if (
0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar",
0666))) {
6010 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
000\n",
6014 if (
0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar",
0666))) {
6015 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
007\n",
6023 int main(int argc, char **argv) {
6030 <p>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:
</p>
6033 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6034 info: testing symlink creation
6035 info: testing subdirectory creation
6036 info: testing fcntl locking
6037 Read-locking
1 byte from
1073741824
6038 Read-locking
510 byte from
1073741826
6039 Unlocking
1 byte from
1073741824
6040 Write-locking
1 byte from
1073741824
6041 Write-locking
510 byte from
1073741826
6042 Unlocking
2 byte from
1073741824
6043 info: testing umask effect on file creation
6046 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
6050 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6051 info: testing symlink creation
6052 info: testing subdirectory creation
6053 info: testing fcntl locking
6054 Read-locking
1 byte from
1073741824
6055 Read-locking
510 byte from
1073741826
6056 Unlocking
1 byte from
1073741824
6057 Write-locking
1 byte from
1073741824
6058 Write-locking
510 byte from
1073741826
6059 Unlocking
2 byte from
1073741824
6060 info: testing umask effect on file creation
6061 error: Wrong file mode
644 when creating using mode
666 and umask
000
6062 error: Wrong file mode
640 when creating using mode
666 and umask
007
6065 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
6066 Windows server, but not good enough to be used as a home
6069 <p>Update
2010-
08-
26: Reported the issue in
6070 <a href=
"http://bugs.debian.org/594498">BTS report #
594498</a></p>
6072 <p>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
6073 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6074 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test
</a>.
</p>
6080 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6085 <div class=
"padding"></div>
6089 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</a>
6095 <p>I Norge pågår en prosess for å
6096 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
6097 stemmegiving
</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
6098 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
6099 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
6100 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
6101 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
6102 høringsuttalelse fra NUUG
</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
6103 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
6104 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
6105 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
6106 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
6107 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
6108 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p>
6110 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
6111 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
6112 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
6114 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
6115 samling referanser
</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
6116 der valgkomisjonen har valgt
6117 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
6118 pusse politiet på en forsker
</a> som har dokumentert svakheter i
6121 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
6122 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
6123 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
6124 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p>
6126 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
6127 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
6128 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
6129 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
6130 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
6131 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
6132 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".
</p>
6138 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
6143 <div class=
"padding"></div>
6147 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...
</a>
6153 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
6154 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
6155 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
6156 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/">ispykee
</a>, som har en
6157 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
6158 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
6159 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
6160 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
6161 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
6162 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
6163 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
6164 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
6165 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
6166 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
6167 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
6168 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
6169 utgangspunkt i den.
</p>
6171 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
6172 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
6173 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
6174 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
6175 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
6176 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
6177 klienten om til en tjener.
</p>
6179 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
6180 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
6181 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
6182 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
6183 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
6184 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
6185 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p>
6187 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
6188 samle notater og referanser på
<a
6189 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki
</a>. Ta en titt
6190 der hvis du er nysgjerrig.
</p>
6196 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
6201 <div class=
"padding"></div>
6205 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</a>
6211 <p>Jeg kjøpte nettopp to
6212 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/">Spykee
</a>-roboter, for test og
6213 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
6214 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
6215 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
6216 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
6217 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
6218 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
6219 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p>
6221 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
6222 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
6223 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
6224 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
6225 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
6229 <li><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring
</a></li>
6230 <li><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden
</a></li>
6231 <li><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG
</a></li>
6238 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
6243 <div class=
"padding"></div>
6247 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent
</a>
6253 <p>I found the notes from Rob Weir on
6254 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
6255 to crush dissent
</a> matching my own thoughts on the matter quite
6256 well. Highly recommended for those wondering which road our society
6257 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
6264 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
6269 <div class=
"padding"></div>
6273 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients
</a>
6279 <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
6280 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
6281 configuration settings on the clients. I believe the work to be
6282 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
6283 generated configuration.
</p>
6285 <p>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
6286 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
6287 without any manual configuration.
</p>
6289 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
6290 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
6291 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
6292 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
6293 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
6294 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
6295 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
6296 after around
50 minutes it is done. I press enter to finish the
6297 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
6298 ready and kdm asks for login information, I enter my university
6299 username and password, am told by kdm that a local home directory has
6300 been created and that I must log in again, and finally log in with the
6301 same username and password to the KDE
4.4 desktop. At no point during
6302 this process did it ask for university specific settings, and all the
6303 required configuration was dynamically detected using information
6304 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
6307 <p>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
6308 list of things that need to be configured on the client to get it
6309 working properly out of the box:
</p>
6312 <li>IP address/netmask and DNS server.
</li>
6313 <li>Web proxy URL.
</li>
6314 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).
</li>
6315 <li>Kerberos server for PAM password checking.
</li>
6316 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)
</li>
6317 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)
</li>
6318 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)
</li>
6321 <p>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)
</p>
6323 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
6324 machine, but needed to provide central storage and allowing system
6325 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
6326 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
6327 and installation time in the svn version of Debian Edu.
</p>
6329 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
6330 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
6331 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
6332 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
6333 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
6334 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
6335 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
6336 proxy present on the new network when it moves around.
</p>
6338 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
6339 configuration are generated using DNS information at boot. First the
6340 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
6341 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
6342 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
6343 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
6344 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
6345 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
6346 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
6347 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
6348 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
6349 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
6350 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
6351 for the _kerberos._tcp SRV record. I've been unable to find a way to
6352 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
6353 current DNS domain is used.
</p>
6355 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
6356 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
6357 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
6358 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
6359 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
6360 save these settings during installation, to make sure moving to a
6361 different network does not change the set of users being allowed to
6362 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
6363 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
6364 network, and will not change as the laptop move around. For a
6365 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
6366 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
6367 should switch those to use sssd too?
</p>
6369 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
6370 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
6371 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
6372 attribute is used if found. If it isn't found, the home directory
6373 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
6374 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
6375 DNS and used to generate a SMB URL of the form
6376 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
6377 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
6378 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
6381 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
6382 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
6383 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
6384 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
6385 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
6388 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6389 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p>
6391 <p>Update
2010-
08-
09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
6392 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
6393 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
6394 implement it for Debian Edu. :)
</p>
6400 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6405 <div class=
"padding"></div>
6409 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...
</a>
6415 <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
6416 Windows file servers as home directory servers for Debian
6417 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
6418 access would be through the SMB network file system protocol, and we
6419 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
6420 mount home directories without any problems. But, after months of
6421 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.
</p>
6423 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
6424 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
6425 work because of Samba have some extensions and the fact that the
6426 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
6427 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
6428 and several programs will fail if the users home directory where they
6429 want to store their configuration lack POSIX semantics.
</p>
6431 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
6432 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
6433 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
6434 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
6435 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:
</p>
6439 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
6440 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
6442 * License: GPL v2 or later
6444 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
6445 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
6448 #define _FILE_OFFSET_BITS
64
6449 #define _LARGEFILE_SOURCE
1
6450 #define _LARGEFILE64_SOURCE
1
6452 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
6454 #include
<errno.h
>
6455 #include
<fcntl.h
>
6456 #include
<stdio.h
>
6457 #include
<string.h
>
6458 #include
<stdlib.h
>
6459 #include
<sys/file.h
>
6460 #include
<sys/stat.h
>
6461 #include
<sys/types.h
>
6462 #include
<unistd.h
>
6466 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
6467 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
6469 * See also
<URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5
>.
6471 #include
<sqlite3.h
>
6472 #define CREATE_TABLE_USERS \
6473 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
6474 int test_sqlite_open(void) {
6476 char *name = "testsqlite.db";
6479 int rc = sqlite3_open(name, &db);
6481 printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
6487 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,
0, &zErrMsg);
6488 if( rc != SQLITE_OK ){
6489 printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
6493 printf("info: sqlite worked\n");
6497 #endif /* TEST_SQLITE */
6500 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
6501 * work with ext3, but not with cifs server on Windows
2003. This is
6502 * done in the sqlite3 library.
6504 *
<URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/
2001-
08/msg00854.html
> and the
6505 * POSIX specification
6506 *
<URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/
009695399/functions/fcntl.html
>.
6508 int test_gcompris_locking(void) {
6510 char *name = "testsqlite.db";
6512 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE,
0644);
6513 printf("info: testing fcntl locking\n");
6515 fl.l_whence = SEEK_SET;
6516 fl.l_pid = getpid();
6517 printf(" Read-locking
1 byte from
1073741824");
6518 fl.l_start =
1073741824;
6520 fl.l_type = F_RDLCK;
6521 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6523 printf(" Read-locking
510 byte from
1073741826");
6524 fl.l_start =
1073741826;
6526 fl.l_type = F_RDLCK;
6527 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6529 printf(" Unlocking
1 byte from
1073741824");
6530 fl.l_start =
1073741824;
6532 fl.l_type = F_UNLCK;
6533 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6535 printf(" Write-locking
1 byte from
1073741824");
6536 fl.l_start =
1073741824;
6538 fl.l_type = F_WRLCK;
6539 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6541 printf(" Write-locking
510 byte from
1073741826");
6542 fl.l_start =
1073741826;
6544 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6546 printf(" Unlocking
2 byte from
1073741824");
6547 fl.l_start =
1073741824;
6549 fl.l_type = F_UNLCK;
6550 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6557 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
6558 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
6559 * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
6560 * slowing down file operations.
6562 int test_subdirectory_creation(void) {
6564 char *path = strdup("test");
6567 printf("info: testing subdirectory creation\n");
6568 for (level =
0; level
< LEVELS; level++) {
6569 char *newpath = NULL;
6570 if (-
1 == mkdir(path,
0777)) {
6571 printf(" error: Unable to create directory '%s': %s\n",
6572 path, strerror(errno));
6575 asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
6583 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
6586 int test_symlinks(void) {
6587 printf("info: testing symlink creation\n");
6589 if (-
1 == symlink("file", "symlink"))
6590 printf(" error: Unable to create symlink\n");
6594 int main(int argc, char **argv) {
6595 printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
6597 test_subdirectory_creation();
6600 #endif /* TEST_SQLITE */
6601 test_gcompris_locking();
6606 <p>When everything is working, it should print something like
6610 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6611 info: testing symlink creation
6612 info: testing subdirectory creation
6614 info: testing fcntl locking
6615 Read-locking
1 byte from
1073741824
6616 Read-locking
510 byte from
1073741826
6617 Unlocking
1 byte from
1073741824
6618 Write-locking
1 byte from
1073741824
6619 Write-locking
510 byte from
1073741826
6620 Unlocking
2 byte from
1073741824
6623 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
6624 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
6625 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
6626 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
6627 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
6628 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
6629 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
6630 not allowed to create files in its freshly created directory.
</p>
6632 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
6635 <p>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
6636 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6637 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test
</a>.
</p>
6643 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6648 <div class=
"padding"></div>
6652 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu
</a>
6658 <p>A few days ago, I
6659 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
6660 to install
</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
6661 while on the university network here at the University of Oslo, and
6662 noticed how much had to change to get it operational using the
6663 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
6664 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
6665 connect without any changes at all, and thus let the client configure
6666 itself during installation and first boot to use the infrastructure
6667 around it. Now I am a huge step further along that road.
</p>
6669 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
6670 workstation profile and get a working laptop connecting to the
6671 university LDAP server for user and group and our active directory
6672 servers for Kerberos authentication. All this without any
6673 configuration at all during installation. My users home directory got
6674 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
6675 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
6676 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
6677 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
6678 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
6679 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
6680 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
6681 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
6682 gave it a IP address.
</p>
6684 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
6685 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
6686 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
6687 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
6688 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
6689 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
6690 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
6691 uppercase version of $domain.
</p>
6693 <p>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
6694 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
6695 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
6696 the cause. These are not properly configured during installation, and
6697 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
6698 but SMB mounting still do not work. :(
</p>
6700 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
6701 roaming profile installation would be able to automatically detect and
6702 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
6703 authentication. It should also work out of the box in a Active
6704 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
6705 with UID and GID values.
</p>
6707 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6708 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p>
6714 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6719 <div class=
"padding"></div>
6723 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo
</a>
6729 <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
6730 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
6731 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
6732 hard it would be to integrate that profile into the university
6733 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
6734 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
6737 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
6738 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
6739 /etc/mklocaluser.d/
20-debian-edu-config) and one file had to be added
6740 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
6741 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
6742 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
6743 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
6746 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
6747 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
6748 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
6749 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
6750 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
6751 university servers.
</p>
6753 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
6754 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
6755 allow them to be inserted also into environments where the default
6756 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
6757 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
6764 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6769 <div class=
"padding"></div>
6773 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery
</a>
6779 <p>I discovered this while doing
6780 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
6781 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze
</a>. A few packages
6782 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
6783 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
6784 some times these dependency loops causes apt to fail.
</p>
6786 <p>An example is from todays
6787 <a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
6788 of KDE using aptitude
</a>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
6789 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
6790 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
6791 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
6792 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
6793 because its dependencies are unavailable.
</p>
6795 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:
</p>
6798 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
6799 perl-modules depends on perl (
>=
5.10.1-
1); however:
6800 Version of perl on system is
5.10.0-
19lenny
2.
6801 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
6802 dependency problems - leaving unconfigured
6805 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
6806 <a href=
"http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug
</a>, and will
6807 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
6808 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
6809 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
6810 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
6811 the failure of one package causes the problem to become worse because
6812 of dependency loops.
</p>
6815 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
6816 tireless effort by Bill Allombert
</a>, the number of circular
6818 <a href=
"http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
6819 is dropping
</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)
</p>
6821 <p>Todays testing also exposed a bug in
6822 <a href=
"http://bugs.debian.org/590605">update-notifier
</a> and
6823 <a href=
"http://bugs.debian.org/590604">different behaviour
</a> between
6824 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
6825 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
6832 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6837 <div class=
"padding"></div>
6841 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released
</a>
6847 <p>I just posted this announcement culminating several months of work
6848 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
6852 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
6853 release is to test the user application selection. To have a look,
6854 install the standalone profile and let the developers know if the set
6855 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
6856 user application is missing, or if there are some applications that no
6857 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
6858 Also, if a useful application is missing the translation for your
6859 language of choice, please let us know too.
</p>
6861 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
6862 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
6863 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.
</p>
6865 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
6866 work left to be done before they are ready, so do not expect to
6869 <p>Changes compared to the lenny based version
</p>
6872 <li>Everything from Debian Squeeze
6874 <li>Desktop environment KDE
4.4 =
> the new KDE desktop in
6875 combination with some new artwork
6876 <li>Web browser Iceweasel
3.5
6877 <li>OpenOffice.org
3.2
6878 <li>Educational toolbox GCompris
9.3
6879 <li>Music creator Rosegarden
10.04.2
6880 <li>Image editor Gimp
2.6.10
6881 <li>Virtual universe Celestia
1.6.0
6882 <li>Virtual stargazer Stellarium
0.10.4
6883 <li>3D modeler Blender
2.49.2 (new application)
6884 <li>Video editor Kdenlive
0.7.7 (new application)
6886 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
6892 <li>SMTP (sender verification)
6895 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.
</li>
6896 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
6897 fetched from LDAP.
</li>
6898 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.
</li>
6899 <li>General cleanup (not finished)
</li>
6901 <p>The following features are not working as they should
</p>
6904 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
6905 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
6907 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
6908 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
6909 clients should still boot from eth1 on thin client servers.
</li>
6910 <li>The restructured KDE menu is not implemented.
</li>
6911 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.
</li>
6912 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.
</li>
6913 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
6914 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.
</li>
6915 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
6916 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
6917 jackd1 package can be installed manually for those that need it.
</li>
6918 <li>Some packages lack translations. See
6919 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
6920 and help out with translations.
</li>
6923 <p>To download this multiarch netinstall release you can use
</p>
6926 <li><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a></li>
6927 <li><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a></li>
6928 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li>
6930 <p>To download this multiarch dvd release you can use
</p>
6933 <li><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a></li>
6934 <li><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a></li>
6935 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li>
6938 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
6939 get closer to the final release.
</p>
6941 <p>The MD5SUM of these images are
</p>
6944 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li>
6945 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li>
6948 <p>The SHA1SUM of these images are
</p>
6950 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li>
6951 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li>
6953 <p>How to report bugs:
6954 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla
</p>
6956 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org
</p>
6963 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
6968 <div class=
"padding"></div>
6972 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu
</a>
6978 <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
6979 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
6980 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
6981 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
6982 getting rid of password questions one at the time.
</p>
6984 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
6985 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
6986 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
6987 to gain access to the users home directory on the file server. This
6988 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
6989 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
6990 package. I was pleasantly surprised how well it worked.
</p>
6992 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
6993 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
6994 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
6995 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
6998 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
6999 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
7000 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.
</p>
7002 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
7003 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
7004 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
7005 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
7006 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
7007 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
7008 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
7009 release another day.
</p>
7011 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
7012 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p>
7018 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
7023 <div class=
"padding"></div>
7027 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</a>
7033 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
7034 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
7035 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
7036 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
7037 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
7038 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
7039 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p>
7041 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
7042 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
7043 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
7044 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
7047 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
7048 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
7049 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p>
7051 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
7052 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
7053 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
7054 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
7055 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p>
7061 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7066 <div class=
"padding"></div>
7070 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP
</a>
7077 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup
</a>
7079 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
7081 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
7082 all
</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.
</p>
7084 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
7085 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
7086 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
7087 implementations are quite different in how they use LDAP.
</p>
7089 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
7090 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
7091 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
7093 <p><strong>powerdns
</strong></p>
7095 <a href=
"http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
7096 on how to
</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
7099 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
7100 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
7101 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
7102 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
7103 based on the DNS names, as in tjener.intern and
7104 2.2.0.10.in-addr.arpa.
</p>
7106 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
7107 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
7108 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
7109 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
7110 "dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
7111 "(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry. For
7112 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
7113 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
7114 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
7115 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
7116 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
7117 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
7118 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
7119 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
7120 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
7121 ldapsearch commands could look like this:
</p>
7124 ldapsearch -h ldap \
7125 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7126 -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7127 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7128 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7129 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7130 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7132 ldapsearch -h ldap \
7133 -b dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7134 -s base -x '(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)'
7135 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
7136 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
7137 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
7140 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
7141 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
7142 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
7143 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7147 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7149 objectclass: dnsdomain
7150 objectclass: domainrelatedobject
7153 associateddomain: tjener.intern
7155 dn: dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7157 objectclass: dnsdomain2
7158 objectclass: domainrelatedobject
7160 ptrrecord: tjener.intern
7161 associateddomain:
2.2.0.10.in-addr.arpa
7164 <p>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
7165 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
7166 same base as in the tree mode for a object with filter
7167 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
7168 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
7169 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
7170 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
7171 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=
10.0.2.2)"
7172 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
7173 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
7174 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
7177 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
7181 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7182 '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7183 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7184 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7185 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7186 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7188 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7189 '(arecord=
10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
7192 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
7193 search for SOA records, which behave similar to the forward and
7194 reverse lookups.
</p>
7196 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
7197 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
7198 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
7199 objectclass that provide the needed attributes.
</p>
7201 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC
1274) and
7202 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
7203 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.
</p>
7205 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
7206 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
7207 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
7208 of structural object classes make it impossible to combine these
7209 classes with the object classes used by DHCP.
</p>
7211 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
7212 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
7213 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
7214 this case some unused attributes would have to be included as well
7215 (zonename and relativedomainname).
</p>
7217 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
7218 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
7219 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
7220 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
7221 defined something like this (using the attributes defined for
7222 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):
</p>
7225 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
7228 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
7229 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
7230 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
7231 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
7232 A6Record $ DNAMERecord
7236 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
7237 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
7238 all the attributes PowerDNS wants. I've sent an email to the PowerDNS
7239 developers asking for their view on this schema and if they are
7240 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
7241 message will be accepted into their mailing list soon.
</p>
7243 <p><strong>ISC dhcp
</strong></p>
7245 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
7246 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
7247 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
7248 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
7249 what is needed without having to read the source code.
</p>
7251 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
7252 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
7253 stored. These are the relevant entries from
7254 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:
</p>
7257 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
7258 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
7261 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
7262 configuration it need. The cn "dhcp" is located using the given LDAP
7263 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))". The
7264 search result is this entry:
</p>
7267 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7270 objectClass: dhcpServer
7271 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7274 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
7275 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
7276 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
7277 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
7278 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
7279 The search result is this entry:
</p>
7282 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7285 objectClass: dhcpService
7286 objectClass: dhcpOptions
7287 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7288 dhcpStatements: ddns-update-style none
7289 dhcpStatements: authoritative
7290 dhcpOption: smtp-server code
69 = array of ip-address
7291 dhcpOption: www-server code
72 = array of ip-address
7292 dhcpOption: wpad-url code
252 = text
7295 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
7296 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
7297 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
7298 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
7299 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
7300 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
7301 details here because it is not relevant for the focus of my
7302 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
7303 related computer objects.
</p>
7305 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
7306 of the client (
00:
00:
00:
00:
00:
00 in this example), using a subtree
7307 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
7308 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
7309 00:
00:
00:
00:
00:
00))" as the filter. This is what a host object look
7313 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7316 objectClass: dhcpHost
7317 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
7318 dhcpStatements: fixed-address hostname
7321 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
7322 The object classes need to have fixed names, and the configuration
7323 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
7324 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
7325 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
7326 it possible to group all host entries in a subtree next to the
7327 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
7328 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
7329 structural object class.
7331 <p><strong>Conclusion
</strong></p>
7333 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
7334 to which LDAP schemas to use. While its "tree" mode is rigid when it
7335 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
7336 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
7337 in the configuration.
</p>
7339 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
7340 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
7341 I guess one could implement ones own schema, as long as the
7342 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
7343 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
7346 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
7347 this might work for Debian Edu:
</p>
7351 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
7352 cn=dhcp (dhcpServer)
7353 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7354 cn=
10.0.2.0 (dhcpSubnet)
7355 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7356 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7357 cn=
192.168.0.0 (dhcpSubnet)
7358 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7359 ou=machines - PowerDNS base points here
7360 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
7363 <P>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
7364 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
7365 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
7366 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.
</p>
7368 <p>The combined object under the machines subtree would look something
7372 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7375 objectClass: dhcpHost
7376 objectclass: domainrelatedobject
7377 objectclass: dnsDomainAux
7378 associateddomain: hostname.intern
7379 arecord:
10.11.12.13
7380 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
7381 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
7384 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
7385 machine, as long as the required attributes are available in a
7386 auxiliary object class.
</p>
7392 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7397 <div class=
"padding"></div>
7401 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects
</a>
7407 <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
7408 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
7409 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
7410 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
7411 around) and make it easier to add computers to LDAP.
</p>
7413 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
7414 information finally found a solution that seem to work.
</p>
7416 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
7417 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
7418 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
7419 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
7420 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
7421 to a slave DNS server.
</p>
7423 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
7424 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
7425 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
7426 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
7427 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
7430 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
7431 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
7432 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
7436 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7438 objectClass: dhcphost
7439 objectclass: domainrelatedobject
7440 objectclass: dnsdomainaux
7441 associateddomain: hostname.intern
7442 arecord:
10.11.12.13
7443 dhcphwaddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
7444 dhcpstatements: fixed-address hostname
7448 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
7449 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
7450 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
7451 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.
</p>
7453 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
7454 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
7455 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
7456 that. If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
7457 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
7458 (which probably should be renamed to be more related to the new
7459 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
7460 might be a good place to put it.
</p>
7462 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7463 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p>
7469 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7474 <div class=
"padding"></div>
7478 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP
</a>
7484 <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
7485 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
7486 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
7487 Debian Edu choose to store configuration there.
</p>
7489 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
7490 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
7491 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
7492 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
7495 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
7496 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
7497 allowing us to store all information about a computer in one place.
</p>
7499 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
7500 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
7501 need to be written. Comments, suggestions, etc?
</p>
7504 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
7506 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
7508 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
7509 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
7510 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
7512 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
7513 # existence of attribute names.
7515 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
7516 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
7517 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
7519 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
7520 # configuration settings. Something like this should work:
7522 # objectclass (
1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
7525 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
7527 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
7528 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
7529 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
7530 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $
5}'|sort -u) ; do
7531 filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
7532 ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
7533 grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
7534 # Remove prefix and convert to upper case
7535 attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
7536 # bass value on to clients
7537 eval "$attr=$value; export $attr"
7543 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
7544 the while block might end up in a subshell causing the variables set
7545 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
7546 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
7547 I expect that can be solved with some testing. :)
</p>
7549 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7550 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p>
7552 <p>Update
2010-
07-
17: I am aware of another effort to store LTSP
7553 configuration in LDAP that was created around year
2000 by
7554 <a href=
"http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
7555 Xperience, Inc.,
2000</a>. I found its
7556 <a href=
"http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files
</a> on a
7557 personal home page over at redhat.com.
</p>
7563 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7568 <div class=
"padding"></div>
7572 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI
</a>
7579 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
7580 last post
</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
7581 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
7582 <a href=
"http://jxplorer.org/">jXplorer
</a> is claimed to be capable of
7583 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
7584 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
7585 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
7586 LDAP with my test user yet. It is
7587 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
7588 Debian
</a> testing and unstable at the moment. The only problem I
7589 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
7590 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
7591 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
</p>
7597 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7602 <div class=
"padding"></div>
7606 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop
</a>
7612 <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
7613 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
7614 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
7615 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
7616 This is possible by caching passwords and directory information (user
7617 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
7618 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
7619 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
7620 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.
</p>
7622 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2>
7624 This is the traditional method with a twist. The password caching is
7625 provided by libpam-ccreds (version
10-
4 or later is needed on
7626 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
7627 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
7628 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
7629 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
7630 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
7631 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
7632 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
7633 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
7634 <a href=
"http://bugs.debian.org/568577">bug #
568577</a> is in the
7635 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
7636 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
7637 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
7638 is done using the libpam-mklocaluser package.
</p>
7640 <p>These packages need to be installed and configured
</p>
7643 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
7646 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
7647 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
7648 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
7649 sent in clear text to the LDAP server. I've been unable to get TLS
7650 certificate checking for a self signed certificate working, which make
7651 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
7652 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
7653 on how to get this working.
</p>
7655 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
7656 caching until
<a href=
"http://bugs.debian.org/485282">bug #
485282</a>
7657 is fixed, this configuration should be used instead of the one
7658 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
7659 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
7660 instructions I found in the
7661 <a href=
"http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops
</a>
7662 instructions by Flyn Computing.
</p>
7666 reload-count unlimited
7669 enable-cache passwd yes
7670 positive-time-to-live passwd
2592000
7671 negative-time-to-live passwd
20
7672 suggested-size passwd
211
7673 check-files passwd yes
7674 persistent passwd yes
7676 max-db-size passwd
33554432
7677 auto-propagate passwd yes
7679 enable-cache group yes
7680 positive-time-to-live group
2592000
7681 negative-time-to-live group
20
7682 suggested-size group
211
7683 check-files group yes
7684 persistent group yes
7686 max-db-size group
33554432
7687 auto-propagate group yes
7689 enable-cache hosts no
7690 positive-time-to-live hosts
2592000
7691 negative-time-to-live hosts
20
7692 suggested-size hosts
211
7693 check-files hosts yes
7694 persistent hosts yes
7696 max-db-size hosts
33554432
7698 enable-cache services yes
7699 positive-time-to-live services
2592000
7700 negative-time-to-live services
20
7701 suggested-size services
211
7702 check-files services yes
7703 persistent services yes
7705 max-db-size services
33554432
7708 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
7709 automatically like the one provided in
7710 <a href=
"http://bugs.debian.org/496915">bug #
496915</a>, the file
7711 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
7712 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
7719 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
7725 netgroup: files ldap
7728 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
7729 shadow and netgroup.
</p>
7731 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
7732 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
7733 directory created and have the password as well as user and group
7736 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
7737 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2>
7739 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
7740 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
7741 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
7742 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
7743 discovered sssd.
</p>
7745 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser
</h2>
7747 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
7748 mentioned earlier that has shown up recently, is the
7749 <a href=
"https://fedorahosted.org/sssd/">sssd
</a> package from Redhat.
7750 It is part of the
<a href=
"http://www.freeipa.org/">FreeIPA
</A> project
7751 to provide a Active Directory like directory service for Linux
7752 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
7753 information into one package, and remove the need for nscd and
7754 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
7755 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
7756 in version
1.5 expected to show up later in
2010. Because the
7757 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package
</a>
7758 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
7759 version
1.2 is now in testing.
7761 <p>These packages need to be installed and configured to get the
7762 roaming setup I want
</p>
7765 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
7768 The complete setup of sssd is done by editing/creating
7769 <tt>/etc/sssd/sssd.conf
</tt>.
7773 config_file_version =
2
7774 reconnection_retries =
3
7780 filter_groups = root
7782 reconnection_retries =
3
7785 reconnection_retries =
3
7789 cache_credentials = true
7792 auth_provider = ldap
7793 chpass_provider = ldap
7795 ldap_uri = ldap://ldap
7796 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7797 ldap_tls_reqcert = never
7798 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
7801 <p>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
7802 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.
</p>
7804 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
7805 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
7806 modify it manually.
</p>
7808 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7809 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p>
7815 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7820 <div class=
"padding"></div>
7824 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI
</a>
7830 <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
7831 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
7832 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
7833 Debian/Squeeze and Lenny is
7834 <a href=
"http://luma.sourceforge.net/">LUMA
</a>, which has proved to
7835 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
7836 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
7837 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
7838 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
7839 are working with LDAP, give it a go. :)
</p>
7841 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
7842 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
7843 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
7844 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
7847 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
7848 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
7849 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
7850 <a href=
"http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi
</a> for that.
</p>
7852 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
7853 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p>
7855 <p>Update
2010-
06-
29: Ross Reedstrom tipped us about the
7856 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq
</a> package as a
7857 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
7858 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
7859 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
</p>
7865 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7870 <div class=
"padding"></div>
7874 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object
</a>
7881 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
7882 about the fact
</a> that it is not possible with the provided schemas
7883 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
7884 of information into one LDAP object representing a computer.
</p>
7886 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
7887 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
7888 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
7889 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.
</p>
7891 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
7892 without also changing the assigned number for the object class, and I
7893 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
7896 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
7898 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
7899 schema
</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
7900 available today from IETF.
</p>
7903 --- dhcp.schema (revision
65192)
7904 +++ dhcp.schema (working copy)
7906 objectclass (
2.16.840.1.113719.1.203.6.6
7908 DESC 'This represents information about a particular client'
7912 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
7913 X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
7916 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
7917 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
7918 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.
</p>
7920 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7921 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p>
7927 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7932 <div class=
"padding"></div>
7936 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output
</a>
7942 <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
7943 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
7944 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
7945 of not getting any feedback at all when something fails (like a
7946 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
7950 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7951 tasksel --new-install
7954 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
7955 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
7956 any output what so ever.
7958 Recently I revisited this problem while working on the automatic
7959 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
7960 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
7961 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
7962 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
7963 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
7967 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7968 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
7972 <p>The content of $cmd is typically something like "
<tt>aptitude -q
7973 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
7974 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
7975 ~pimportant
</tt>", which will install the gnome desktop task, the
7976 laptop task and all packages with priority standard , required and
7977 important, just like tasksel would have done it during
7980 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
7981 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
7988 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
7993 <div class="padding
"></div>
7997 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
8003 <p>Veldig glad for å oppdage via
8004 <a href="http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot</a>
8005 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8006 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8007 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
8008 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8009 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8010 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8011 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8012 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8013 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8014 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8015 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
8016 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8017 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8018 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8019 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8020 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8021 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
8022 anstrenge oss for å beholde.</p>
8028 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling
">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
8033 <div class="padding
"></div>
8037 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
8043 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
8044 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8045 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
8046 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
8047 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
8050 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8051 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8052 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8053 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8054 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8055 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
8058 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
8059 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8060 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
8061 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8062 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
8063 nettet sendte meg til
8064 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
8065 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
8067 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8068 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8069 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8070 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8071 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
8073 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8074 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8075 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8076 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8077 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8078 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8079 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8080 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8081 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8084 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
8085 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8086 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8087 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8088 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8089 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8090 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
8091 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
8093 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8094 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8095 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
8096 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8097 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8098 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8099 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8100 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8101 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8102 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
8104 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8105 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8106 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8107 administrasjon av brukarar.</p>
8109 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8110 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8111 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8112 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8116 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8117 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
8118 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
8125 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
8130 <div class="padding
"></div>
8134 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
8140 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8141 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
8142 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8143 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
8145 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8146 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8147 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
8150 Flytoget Airport Express Train
8152 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
8155 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
8157 Til - Fra : Oslo Lufthavn
8159 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
8160 Billetttype : Enkeltbillett
8162 102-1015-100508-48382-01-08
8165 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8166 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
8167 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8168 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8169 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8170 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
8172 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8173 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8174 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
8176 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
8184 Bookingno: SAX69 0742193
8186 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
8191 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8192 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>. Heller ikke her
8193 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
8199 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
8204 <div class="padding
"></div>
8208 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
8214 <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
8215 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
8216 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html
">libpam-mklocaluser</a>
8217 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
8219 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html
">pam-python</a>
8220 package needed by libpam-mklocaluser, and the
8221 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd</a> package
8222 passed NEW on Monday. In addition, the
8223 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html
">libpam-ccreds</a>
8224 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
8225 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
8227 <p>This collection of packages allow for two different setups for
8228 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
8229 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
8230 which should work out of the box if the configuration changes proposed
8231 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/
485282">BTS report
8232 #485282</a> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
8233 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
8234 care of the caching of passwords and group information.</p>
8236 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
8237 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
8238 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
8239 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
8240 find time to make sure the next release will include both the
8241 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
8242 and I am sure we will find a good solution.</p>
8244 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
8245 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
8246 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
8247 cache the password for offline checking, as well as caching group
8248 memberhips and other relevant LDAP information. The
8249 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
8250 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
8251 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
8252 with support requests and configuration, we do not want local laptops
8253 to have users in a path that is used for the same users home directory
8254 on the home directory servers.</p>
8256 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
8257 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
8258 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
8259 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
8260 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
8261 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
8263 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8264 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8270 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
8275 <div class="padding
"></div>
8279 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
8285 <p>The last few days a new boot system called
8286 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd
">systemd</a>
8288 <a href="http://
0pointer.de/blog/projects/systemd.html
">introduced</a>
8290 to the free software world. I have not yet had time to play around
8291 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
8292 <a href="http://upstart.ubuntu.com/
">upstart</a>, and might prove to be
8293 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
8294 based boot system. Tollef is
8295 <a href="http://bugs.debian.org/
580814">in the process</a> of getting
8296 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
8297 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
8298 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
8299 at the moment do not.</p>
8301 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
8302 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
8303 some new kernel features enabled to function properly. This means
8304 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
8305 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
8308 <p>In the mean time, based on the
8309 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
05/msg00122.html
">input
8310 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
8311 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
8312 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
8313 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
8314 new version of the sysvinit package implementing this change is
8315 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
8316 with parallel booting enabled by default.</p>
8322 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem
">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
8327 <div class="padding
"></div>
8331 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
">Forcing new users to change their password on first login</a>
8337 <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
8338 create a new user with an expired password, and thus force the user to
8339 change the password on the first login attempt.</p>
8341 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
8342 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
8343 and password aging information is available in /etc/shadow, but
8344 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
8345 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
8347 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
8348 settings in /etc/shadow:</p>
8351 root@tjener:~# chage -l test
8352 Last password change : May 02, 2010
8353 Password expires : never
8354 Password inactive : never
8355 Account expires : never
8356 Minimum number of days between password change : 0
8357 Maximum number of days between password change : 99999
8358 Number of days of warning before password expires : 7
8362 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
8363 account, is to change the date of the last password change to the
8364 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
8365 to the difference in days between that date and today. To make it
8366 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
8367 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
8369 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
8373 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
8374 root@tjener:~# chage -l test
8375 Last password change : Jan 02, 1970
8376 Password expires : never
8377 Password inactive : never
8378 Account expires : never
8379 Minimum number of days between password change : 0
8380 Maximum number of days between password change : 10950
8381 Number of days of warning before password expires : 7
8385 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
8386 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
8387 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
8389 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
8390 sure only the user itself have the account password?</p>
8392 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
8393 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8395 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
8396 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
8397 last password change to zero (0) will force the password to be changed
8398 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
8399 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
8400 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there. I have not
8401 tested it on Lenny yet.</p>
8403 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
8404 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
8405 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
8412 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
8417 <div class="padding
"></div>
8421 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
8427 <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
8428 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
8429 handle stationary computers, and less suited for computers that come
8432 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
8433 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
8434 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
8435 The setup would consist of the following:</p>
8439 <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
8440 the laptop is requested and a local home directory is set up for
8441 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
8442 server. This allow the user to work also when offline. The
8443 central home directory can be available in a subdirectory on
8444 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
8445 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
8446 and unmounted when the machine is taken away (network down,
8447 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
8448 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
8449 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
8450 the fish protocol in KDE?</li>
8452 <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
8453 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
8454 to cache the password for offline checking when the machine unable
8455 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
8456 <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html
">libpam-ccreds</a>
8457 or the Fedora developed
8458 <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD
">System
8459 Security Services Daemon</a> packages.</li>
8461 <li>File synchronisation with the central home directory is set up
8462 using a shared directory in both the local and the central home
8463 directory, using unison.</li>
8465 <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
8466 their existence on the local network, and should then work out of
8467 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
8468 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
8471 <li>For users that should have local root access to their laptop,
8472 sudo should be used to allow this to the local user.</li>
8474 <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
8475 cached on the client, but given that there are entries for the
8476 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
8480 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
8481 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
8482 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
8483 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
8484 (<a href="http://bugs.debian.org/
566718">#566718</a>) and nslcd (or
8485 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
8486 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
8487 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
8488 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
8490 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8491 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8497 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
8502 <div class="padding
"></div>
8506 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"
</a>
8512 <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
8513 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
8514 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
8515 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
8516 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
8517 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
8518 restrictions on the web, for example from
8519 <a href=
"http://craphound.com/content/">his own site
</a>. I read the
8521 <a href=
"http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks
</a> using
8522 <a href=
"http://www.fbreader.org/">fbreader
</a> and my N810. I
8523 strongly recommend this book.
</p>
8529 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
8534 <div class=
"padding"></div>
8538 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?
</a>
8544 <p><a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
8545 NUUG presentation
</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
8546 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
8547 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
8548 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
8549 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
8550 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
8551 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
8552 users and cryptographic keys instead.
</p>
8554 <p>A challenge will be integration and administration. Is there a
8555 Kerberos implementation for Debian where one can control the
8556 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
8557 school administration will have to maintain access control using flat
8558 files on the main server, which give a huge potential for errors.
</p>
8560 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
8561 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?
</p>
8563 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
8564 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
8565 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
8566 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
8567 to work properly.
</p>
8569 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
8570 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
8571 configuration and integration. A natural starting point would be
8572 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
8573 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
8576 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
8577 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
8578 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
8579 up in a few days.
</p>
8585 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
8590 <div class=
"padding"></div>
8594 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After
6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented
</a>
8600 <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
8601 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
8602 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
8603 package in
2004 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/230422">#
230422</a>),
8604 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
8605 Today, this finally paid off.
</p>
8607 <p>The framework for this feature was today commited to the git
8608 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
8609 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
8610 kdm and gdm also add code to use this framework.
</p>
8612 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
8613 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
8614 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
8615 a generic way that work with all display managers using this
8616 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
8617 similar to how they use the Xsession.d framework today.
<p>
8623 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
8628 <div class=
"padding"></div>
8632 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</a>
8638 <p>Den norske bokbransjen har
8639 <a href=
"http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
8640 digitale bøker må få mva-fritak
</a> slik papirbøker har det, og
8641 <a href=
"http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
8642 har sagt nei
</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8643 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8645 <a href=
"http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
8646 medlemmer
</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8647 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8648 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8649 gjerne gjøre for min del.
</p>
8651 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8652 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
8653 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8654 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8655 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8656 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8657 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p>
8659 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8660 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8661 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8662 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8663 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8664 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/">The
8665 Internet Archive
</a>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
8666 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8667 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
8668 der
</a> for å se hva de har.
8674 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
8679 <div class=
"padding"></div>
8683 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues
</a>
8689 <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
8690 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> was finally
8691 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
8692 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
8693 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
8694 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
8695 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.
</p>
8697 <p>Perhaps it even is time for some partying?
</p>
8699 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
8700 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
8701 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
8702 and have just a few weeks or months to make it happen.
</p>
8708 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
8713 <div class=
"padding"></div>
8717 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?
</a>
8723 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8724 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2
</a>
8725 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8726 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p>
8728 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8729 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8731 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
8732 annen artikkel
</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p>
8734 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8735 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8736 platforme.
</blockquote></p>
8738 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p>
8744 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
8749 <div class=
"padding"></div>
8753 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration
</a>
8759 <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
8760 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
8761 days, is automatic configuration of the service monitoring system
8762 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
8763 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
8766 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
8767 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
8768 configured to be a server for the
8769 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
8770 system
</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
8771 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
8772 work. In short, the system provide a centralised collector of
8773 information about the computers on the network, and a client on each
8774 computer submitting information to this collector. This allow for
8775 automatic information on which packages are installed on each machine,
8776 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
8777 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
8778 and Nagios configuration.
</p>
8780 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
8781 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
8782 client and graphs from the statistics collected from that machine show
8783 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
</p>
8785 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
8786 automatically monitored for network presence (ping and any network
8787 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
8788 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
8789 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
8790 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
8793 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
8794 based on Lenny will be able to check the health of his installation
8795 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
8796 keeping the Nagios configuration up-to-date.
</p>
8798 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
8799 is to set the password used to get access via HTTP. The system
8800 administrator need to run "
<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
8801 nagiosadmin
</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
8802 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
8803 everything is taken care of.</p>
8809 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english
">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary
">sitesummary</a>.
8814 <div class="padding
"></div>
8818 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
8824 <p>Via Slashdot fant jeg en
8825 <a href="http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
8826 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
8827 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8828 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8829 sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
8831 <p>Oppdatering: Kom over
8832 <a href="http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
8833 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8840 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
8845 <div class="padding
"></div>
8849 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
8855 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8856 av en avgjørelse på årsmøtet i
8857 <a href="http://www.nuug.no/
">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
8858 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8859 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
8860 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8861 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8862 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
8863 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
8864 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8865 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8866 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8868 <a href=
"http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
8869 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a>. Blant de som sto bak
8870 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8871 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8872 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8873 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8874 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
8875 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8876 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8877 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
8878 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
8879 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
8880 sammen
</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
8881 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
8882 Resten er historie. :)
</p>
8888 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
8893 <div class=
"padding"></div>
8897 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV
</a>
8903 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
8905 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
8906 Biforst
</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
8907 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
8908 teksting av video skulle gjøres.
</p>
8910 <p>NUUG har vært involvert i
8911 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> en stund nå, for å
8912 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
8913 er en sped start på det vi har planlagt.
</p>
8915 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
8916 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
8917 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
8918 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
8919 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p>
8925 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
8930 <div class=
"padding"></div>
8934 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
</a>
8941 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet
</a>
8942 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
8943 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
8944 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
8945 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
8948 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
8949 <a href=
"http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten
</a>
8950 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
8951 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
8952 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
8953 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
8954 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
8955 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
8956 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
8957 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p>
8959 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
8960 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
8961 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
8962 nok fortsette å bruke data fra
8963 <a href=
"http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org
</a>, der jeg
8964 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
8965 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p>
8967 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
8968 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon
</a>
8969 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
8970 er ubrukelig til dette.
</p>
8972 <p>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
8973 <a href=
"http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
8974 nye i stedet
</a>.
</p>
8980 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
8985 <div class=
"padding"></div>
8989 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</a>
8995 <p>Det er svært gledelig å se at
8996 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
8997 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a> på vegne av
8998 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
8999 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
9001 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
9002 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a> mot Universal i
9005 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
9006 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
9007 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
9008 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
9009 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
9010 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
9011 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
9012 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
9013 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
9014 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
9015 publiserer, ikke noen andre.
</p>
9017 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
9018 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p>
9024 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9029 <div class=
"padding"></div>
9033 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a>
9039 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
9040 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9041 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9042 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
9043 resultatet fra den rettsaken.
</p>
9045 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9046 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
9047 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9048 sensur". Jeg tok en titt på
9049 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
9050 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
9051 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9052 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
9053 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9054 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
9057 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
9058 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9059 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9060 musikkbransjenes egne tall? De har
9061 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
9062 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9069 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9074 <div class=
"padding"></div>
9078 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a>
9084 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9085 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
9086 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9087 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9088 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9090 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
9091 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9092 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
9093 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
9094 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
9095 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9096 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
9099 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9100 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9101 DRM må anses som et kjøp.
</p>
9107 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9112 <div class=
"padding"></div>
9116 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a>
9122 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9123 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9124 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9125 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9126 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
9128 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9129 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9130 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9131 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
9133 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
9134 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9135 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9136 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9137 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9138 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
9139 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9140 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
9142 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9143 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9144 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9145 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9146 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
9147 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9148 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9149 ikke har sjøkart i båten.
</p>
9151 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9152 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9153 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9154 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9155 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
9156 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9157 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
9159 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9160 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9161 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
9162 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
9163 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
9165 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
9166 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9167 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
9169 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9170 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9171 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
9172 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
9173 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9174 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
9180 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
9185 <div class=
"padding"></div>
9189 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</a>
9195 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
9196 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
9197 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
9198 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:
</P>
9201 <tr><th>Type
</th><th>ODF
</th><th>MS Office
</th></tr>
9202 <tr><td>Tekst
</td> <td>odt:
282000</td> <td>docx:
308000</td></tr>
9203 <tr><td>Presentasjon
</td> <td>odp:
75600</td> <td>pptx:
183000</td></tr>
9204 <tr><td>Regneark
</td> <td>ods:
26500 </td> <td>xlsx:
145000</td></tr>
9207 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
9208 got these numbers:
</p>
9211 <tr><th>Type
</th><th>ODF
</th><th>MS Office
</th></tr>
9212 <tr><td>Tekst
</td> <td>odt:
2480 </td> <td>docx:
4460</td></tr>
9213 <tr><td>Presentasjon
</td> <td>odp:
299 </td> <td>pptx:
741</td></tr>
9214 <tr><td>Regneark
</td> <td>ods:
187 </td> <td>xlsx:
372</td></tr>
9217 <p>I wonder how these numbers change over time.
</p>
9219 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
9220 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
9221 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
9222 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
9223 search done from a machine here in Norway.
</p>
9227 <tr><th>Type
</th><th>ODF
</th><th>MS Office
</th></tr>
9228 <tr><td>Tekst
</td> <td>odt:
129000</td> <td>docx:
308000</td></tr>
9229 <tr><td>Presentasjon
</td> <td>odp:
44200</td> <td>pptx:
93900</td></tr>
9230 <tr><td>Regneark
</td> <td>ods:
26500 </td> <td>xlsx:
82400</td></tr>
9233 <p>And with 'site:no':
9236 <tr><th>Type
</th><th>ODF
</th><th>MS Office
</th></tr>
9237 <tr><td>Tekst
</td> <td>odt:
2480</td> <td>docx:
3410</td></tr>
9238 <tr><td>Presentasjon
</td> <td>odp:
175</td> <td>pptx:
604</td></tr>
9239 <tr><td>Regneark
</td> <td>ods:
186 </td> <td>xlsx:
296</td></tr>
9242 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
9249 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
9254 <div class=
"padding"></div>
9258 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML
</a>
9265 href=
"http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
9266 blog post from Torsten Werner
</a>, the current defect report for ISO
9267 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
9268 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
9269 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
9270 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
9271 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
9272 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
9273 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
9274 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p>
9276 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
9277 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
9278 seminar this autumn.
</p>
9284 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
9289 <div class=
"padding"></div>
9293 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing
</a>
9299 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version
2.87dsf-
2,
9300 and the upload of insserv version
1.12.0-
10 yesterday, Debian unstable
9301 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
9302 conclude work me and others have been doing for the last three days.
9303 It feels great to see this finally part of the default Debian
9304 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
9305 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.
</p>
9307 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
9308 fixing the more fundamental problem of handing the event based
9309 non-predictable kernel in the early boot.
</p>
9315 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9320 <div class=
"padding"></div>
9324 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development
</a>
9330 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
9331 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
9332 take over the package and become the new upstream. The number of
9333 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
9334 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
9335 the package up to date.
</p>
9337 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
9338 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About
10 days ago, I made
9339 a new upstream tarball with version number
2.87dsf (for Debian, SuSe
9340 and Fedora), based on the patches currently in use in these
9341 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
9342 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
9343 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
9344 upstream project at
<a href=
"http://savannah.nongnu.org/">Savannah
</a>, and continue
9345 development there. The project is registered and currently waiting
9346 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
9347 approved, we will import the old versions from svn and continue
9348 working on the future release.
</p>
9350 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
9351 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
</p>
9357 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9362 <div class=
"padding"></div>
9366 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a>
9372 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
9373 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9374 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
9375 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
9376 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
9377 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
9378 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
9379 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
9382 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9383 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
9384 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9385 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9386 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
9387 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9388 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
9389 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9390 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9391 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
9397 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
9402 <div class="padding
"></div>
9406 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
9412 <p>Jeg ble glad da regjeringen
9413 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
9415 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
9416 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
9417 faktisk var vedtatt etter
9418 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
9419 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9420 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9421 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9422 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9423 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9424 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9425 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9426 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9427 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
9428 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9429 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9430 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9433 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9434 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9435 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9436 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9437 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
9439 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
9440 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
9442 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
9443 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
9444 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9445 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
9451 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
9456 <div class="padding
"></div>
9460 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
9466 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
9467 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9468 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9469 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9470 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
9471 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
9472 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9473 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9474 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9475 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9476 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9477 stemmene har vært oppbevart.</p>
9479 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
9480 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
9481 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9482 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9483 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
9484 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9485 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9488 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9489 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9490 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=
43404">kan
9491 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9492 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9493 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9494 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
9500 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
9505 <div class="padding
"></div>
9509 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
9515 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9516 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
9517 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9518 uttalelsene som er kommet inn til
9519 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
9520 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
9521 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9522 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
9523 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9524 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9525 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9526 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9527 bidrar positivt.</p>
9533 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
9538 <div class="padding
"></div>
9542 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
9548 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9549 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9550 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9551 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
9553 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
9554 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9555 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9556 <a href="http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
9557 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
9560 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9561 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9562 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9563 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9566 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
9567 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9568 piracy figures need a shot of reality
</a> og
<a
9569 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
9570 Copyright Treaty Work?
</a></p>
9572 <p>Fant lenkene via
<a
9573 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
9574 på Slashdot
</a>.
</p>
9580 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
9585 <div class=
"padding"></div>
9589 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</a>
9595 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere
</a>
9597 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere
</a>
9598 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9599 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
9600 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9601 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
9602 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9603 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
9604 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9605 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9612 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
9617 <div class=
"padding"></div>
9621 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</a>
9627 <p>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
9628 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp
</a>
9629 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
9630 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9631 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9632 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9633 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9634 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
9635 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9636 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9637 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9638 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
9639 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
9640 skrive ut hus
</a>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
9641 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p>
9643 <p>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
9644 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9645 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
9646 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9647 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9648 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
9649 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/">Thingiverse
</a>.
9650 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9651 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
9652 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9653 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
9654 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
9655 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
9656 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
9657 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
9658 halen
</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9665 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9670 <div class=
"padding"></div>
9674 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet
2009-
05-
09</a>
9682 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer
</a>
9683 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9684 offentligheten.
</li>
9686 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a>
9687 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li>
9689 <li><a href=
"http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
9690 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9691 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li>
9693 <li><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
9694 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
9695 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li>
9703 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9708 <div class=
"padding"></div>
9712 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</a>
9719 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
9720 tall
</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
9721 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9722 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
9723 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
9724 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
9725 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p>
9731 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9736 <div class=
"padding"></div>
9740 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis
</a>
9746 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
9747 IT melder
</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9748 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9749 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
9750 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9751 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9752 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9753 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9754 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9755 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
9756 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9757 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9758 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9759 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9760 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
9761 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9762 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
9763 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9764 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
9765 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p>
9767 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9768 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9769 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9770 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
9771 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9772 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9773 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9780 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
9785 <div class=
"padding"></div>
9789 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch
</a>
9796 <a href=
"http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
9797 patch is better than a useless patch
</a>. I completely disagree, as a
9798 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
9799 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
9800 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
9807 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9812 <div class=
"padding"></div>
9816 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</a>
9822 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9823 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
9824 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a>, og dermed rane
9825 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9826 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9827 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9828 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
9829 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9830 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9831 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9832 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
9833 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
9834 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
9835 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9836 I dag er den
70 år.
</p>
9838 <p>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/">så mye
9839 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a> at en kan klare seg
9840 uten musikk med bruksbegresninger.
</p>
9846 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9851 <div class=
"padding"></div>
9855 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?
</a>
9861 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9862 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9863 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
9864 ting fra noen år tilbake.
</p>
9866 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
9867 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9868 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9869 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9870 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
9871 Island
</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9872 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9873 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9874 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
9876 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
9877 A Microsoft Subsidiary
</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).
</p>
9879 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
9880 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9881 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
9882 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
9883 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
9884 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
9885 om spaniaselskapet på spansk
</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p>
9891 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9896 <div class=
"padding"></div>
9900 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</a>
9906 <p>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
9907 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9908 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9909 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9910 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9911 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p>
9913 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9914 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9915 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
9916 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9917 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9918 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
9919 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9920 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
9921 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
9922 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
9923 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9924 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9927 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9928 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9929 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9930 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
9931 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9932 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9933 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p>
9939 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
9944 <div class=
"padding"></div>
9948 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</a>
9954 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
9956 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
9957 og Kopinor har gjort en avtale
</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
9958 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
9959 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
9960 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9961 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9962 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
9963 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
9964 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9965 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
9966 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
9967 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
9968 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a> tyder på at tekster i det
9969 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p>
9971 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9972 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9973 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
9974 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p>
9976 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9977 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9985 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
9990 <div class=
"padding"></div>
9994 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</a>
10000 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
10001 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
10002 deltemeninger.no
</a> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
10003 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
10004 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
10005 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
10006 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
10007 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
10008 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
10009 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
10010 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
10011 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
10012 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
10013 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
10014 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
10015 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p>
10021 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10026 <div class=
"padding"></div>
10028 <div class=
"entry">
10029 <div class=
"title">
10030 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken
</a>
10036 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
10037 til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a> uka etter påske.
10038 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
10039 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
10040 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
10041 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
10042 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
10043 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
10044 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
10045 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
10046 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p>
10048 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
10049 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
10050 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
10051 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
10052 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
10053 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
10054 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
10055 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p>
10057 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
10058 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
10059 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
10060 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
10061 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
10062 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
10063 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
10064 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
10065 forumposting
</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
10066 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
10067 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
10068 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
10069 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
10070 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
10071 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
10072 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
10073 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/5">våre
10074 venner ved Høgskolen i Halden
</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
10075 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
10076 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
10077 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
10078 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
10079 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex
</a> ovnskitt, og
10080 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
10081 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
10082 <a href=
"http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost
</a>
10083 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
10084 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
10085 til neste gang. En reprap-variant ved navn
10086 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3
</a>
10087 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
10088 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p>
10094 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
10099 <div class=
"padding"></div>
10101 <div class=
"entry">
10102 <div class=
"title">
10103 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</a>
10109 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
10110 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
10111 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a>
10112 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
10113 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
10114 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
10115 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
10116 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a>,
10117 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p>
10119 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
10120 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
10121 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a>. Mon tro om
10122 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
10123 rettet mot seg.
</p>
10129 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
10134 <div class=
"padding"></div>
10136 <div class=
"entry">
10137 <div class=
"title">
10138 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC
</a>
10144 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
10145 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
10146 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
10147 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
10148 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
10149 searching the web for recipes and reading the documentation. The
10150 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
10151 dummy interface, the command line finally presented itself:
</p>
10153 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
10155 DISPLAY= vlc -q $URL \
10156 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10157 --intf=dummy
</pre></blockquote>
10159 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
10160 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
10161 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
10162 sure no X interface is needed.
</p>
10164 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
10165 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
10166 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
10167 <tt>vlc-record
</tt> to use from
<tt>at
</tt> or
<tt>cron
</tt>:
</p>
10169 <blockquote><pre>#!/bin/sh
10174 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
10175 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10176 --intf=dummy < /dev/null
> /dev/null
2>&
1 &
10180 wait $pid
</pre></blockquote>
10186 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
10191 <div class=
"padding"></div>
10193 <div class=
"entry">
10194 <div class=
"title">
10195 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</a>
10201 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
10202 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
10203 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
10204 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
10205 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
10206 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
10207 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
10210 <p>This approach make it possible to replace the client applications
10211 independently of the server applications. One can even allow users to
10212 use several different applications as long as they handle the selected
10213 protocol and format. In the normal case, only one client application
10214 is recommended and users only get help if they choose to use this
10215 application, but those that want to deviate from the easy path are not
10216 blocked from doing so.
</p>
10218 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
10219 users to replace their applications, and thus allow us to select the
10220 best server implementation at any moment, when scale and resouce
10221 requirements change.
</p>
10223 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
10224 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
10225 application that do not use open network protocol or open formats.
</p>
10231 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
10236 <div class=
"padding"></div>
10238 <div class=
"entry">
10239 <div class=
"title">
10240 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering
</a>
10246 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
10247 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
10248 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
10249 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
10250 30 people participated, and I believe it was a great environment to
10251 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
10252 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
10253 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
10254 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
10255 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
10256 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
10257 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
10258 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
10259 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
10266 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
10271 <div class=
"padding"></div>
10273 <div class=
"entry">
10274 <div class=
"title">
10275 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</a>
10281 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
10282 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
10283 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
10284 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
10285 specification handle the content of a lot of system databases, but do
10286 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p>
10288 <p>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux
</a>,
10289 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
10290 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
10291 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
10292 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
10293 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
10294 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
10295 DNS information and another with DHCP information. The schemas
10296 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
10297 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
10298 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
10299 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
10300 specifications to cleam up this mess.
</p>
10302 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
10303 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
10304 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
10305 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p>
10307 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
10308 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p>
10310 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
10311 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
10312 new IETF work group?
</p>
10318 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
10323 <div class=
"padding"></div>
10325 <div class=
"entry">
10326 <div class=
"title">
10327 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?
</a>
10333 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
10334 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
10335 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
10336 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
10337 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
10338 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
10339 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
10340 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
10341 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
10342 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
10343 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
10344 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
10345 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
10346 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
10347 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
10348 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
10349 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
10350 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
10351 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
10352 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
10353 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
10354 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
10355 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
10356 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
10357 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
10358 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p>
10360 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
10361 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
10362 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
10363 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
10364 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
10365 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
10366 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
10367 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
10368 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
10369 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
10370 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
10371 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
10372 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
10373 unngå dette dumme.
</p>
10375 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
10376 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
10377 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
10378 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
10379 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
10380 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
10381 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
10382 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p>
10384 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
10385 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
10386 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
10387 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
10388 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
10389 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
10390 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
10391 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
10392 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
10393 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
10394 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
10395 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
10396 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
10397 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
10398 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
10399 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
10400 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
10401 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
10402 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
10403 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
10404 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
10407 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
10408 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
10409 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
10410 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
10411 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
10412 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
10413 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
10414 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
10415 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
10416 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
10417 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
10418 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
10419 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
10420 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p>
10422 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10423 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10424 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
10425 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10426 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10427 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10428 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10429 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10430 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p>
10436 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
10441 <div class=
"padding"></div>
10443 <div class=
"entry">
10444 <div class=
"title">
10445 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</a>
10451 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10452 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10453 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
10454 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10455 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
10456 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10457 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10458 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
10459 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
10460 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10461 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10462 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
10463 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
10464 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10465 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10466 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
10467 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
10468 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
10469 må strammes skikkelig til før første
10472 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
10473 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10475 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
10476 på reprap-wikien
</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
10477 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10478 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10479 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
10480 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
10481 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p>
10487 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
10492 <div class=
"padding"></div>
10494 <div class=
"entry">
10495 <div class=
"title">
10496 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring
</a>
10502 <p>Jeg kom over bloggposten
10503 "
<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
10504 and Thinking the Unthinkable
</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
10505 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10506 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10507 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
10513 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
10518 <div class="padding
"></div>
10520 <div class="entry
">
10521 <div class="title
">
10522 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
10528 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10529 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
10530 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
10531 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10532 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
10533 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10534 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
10535 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10536 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10537 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
10538 delen jeg mangler på denne.</p>
10540 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10541 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10542 enn meg. Jeg fikk i dag testet
10543 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
10544 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
10545 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10546 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10548 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
10549 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
10550 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10551 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
10553 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
10554 meg</A> om at en nedgradering
10555 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
10556 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10557 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10558 reprap-en kvikner til.</p>
10564 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
10569 <div class="padding
"></div>
10571 <div class="entry
">
10572 <div class="title
">
10573 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
10580 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte</a>
10582 <a href="http://www.frikanalen.no
">Frikanalen</a> med
10583 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
10584 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10585 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10586 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10587 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
10588 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10589 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10590 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
10592 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10593 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10594 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10595 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10596 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10597 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
10599 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10600 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
10601 religiøst sludder, fra
10602 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
10603 i jerusalem</a> via
10604 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
10605 vinklede nyheter</a> til
10607 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
10608 retorikk</a>, men også fine
10609 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
10610 om redningsselskapet</a> og
10611 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
10612 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10615 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
10616 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
10617 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
10623 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen
">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
10628 <div class="padding
"></div>
10630 <div class="entry
">
10631 <div class="title
">
10632 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
10638 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10639 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10640 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
10641 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
10642 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
10643 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
10644 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10645 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10646 i denne sammenhengen.</p>
10652 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
10657 <div class="padding
"></div>
10659 <div class="entry
">
10660 <div class="title
">
10661 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
10667 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10668 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/
">Go Open
10669 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10670 å dømme blir det disse 9:</p>
10674 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
10675 Jon "maddog
" Hall</li>
10676 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
10677 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10678 technology used
" med Andy Allan </li>
10679 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
10680 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen</li>
10681 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
10682 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
10683 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
10684 JavaBin-miljøet</li>
10685 <li>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg</li>
10686 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10691 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10692 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10693 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
10700 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
10705 <div class="padding
"></div>
10707 <div class="entry
">
10708 <div class="title
">
10709 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
10715 <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
10716 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
10717 contract expire for each server. We have a machine (and service)
10718 register, which until recently did not contain much useful besides the
10719 machine room location and contact information for the system owner for
10720 each machine. To make it easier for us to track support contract
10721 status, I've recently spent time on extending the machine register to
10722 include information about when the support contract expire, and to tag
10723 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
10724 machines. I extended a perl script already being used to import
10725 information about machines into the register, to also do some screen
10726 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
10727 are from these vendors), and automatically check the support status
10728 for the relevant machines. This make the support status information
10729 easily available and I hope it will make it easier for the computer
10730 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
10731 The result of this work documented that 27% of the machines in the
10732 registry is without a support contract, and made it very easy to find
10733 them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
10734 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
10735 last, to have test machines and a platform for less important
10736 services. After all, the machines without a contract are working fine
10737 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
10738 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
10739 parts from other machines or move the service to another old
10742 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
10743 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
10744 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
10745 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
10746 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
10747 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
10748 introduce more dependencies. This is the current incarnation:</p>
10753 use WWW::Mechanize;
10756 sub get_support_info {
10757 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
10760 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
10761 # fetch website from Dell support
10762 my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no
&cs=nodhs1
&l=no
&s=dhs
&ServiceTag=$serial";
10763 my $webpage = get($url);
10764 return undef unless ($webpage);
10767 my @lines = split(/\n/, $webpage);
10768 foreach my $line (@lines) {
10769 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
10770 $line =~ s/
<[^
>]+
?>/;/gm;
10771 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$
1/;
10773 my @f = split(/\;/, $line);
10774 @f = @f[
13 .. $#f];
10776 while ($f[
3] eq "DELL") {
10777 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[
0,
5,
7,
10];
10779 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10780 localtime(str2time($startstr)));
10781 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10782 localtime(str2time($endstr)));
10783 $str .= "$type $start -
> $end ";
10784 @f = @f[
14 .. $#f];
10785 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
10787 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10788 tag_machine_unsupported($machine)
10789 if ($lastend lt $today);
10791 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
10792 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
10794 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
10797 'BODServiceID' =
> 'NA',
10798 'RegisteredPurchaseDate' =
> '',
10800 'productNumber' =
> $productnumber,
10801 'serialNumber1' =
> $serial,
10803 $mech-
>submit_form( form_number =
> 2,
10804 fields =
> $fields );
10805 # Next step is screen scraping
10806 my $content = $mech-
>content();
10808 $content =~ s/
<[^
>]+
?>/;/gm;
10809 $content =~ s/\s+/ /gm;
10810 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10811 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10813 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10815 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
10816 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
10817 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
10818 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
10819 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10820 localtime(str2time($startstr)));
10821 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10822 localtime(str2time($stopstr)));
10824 $str .= "$type ($status) $start -
> $end ";
10826 tag_machine_unsupported($machine)
10827 if ($end lt $today);
10829 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
10830 # This code ignore extended support contracts.
10831 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{
4}).+\]-/;
10832 if ($producttype
&& $serial) {
10834 get("http://www-
947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty
&brandind=
5000008&Submit=Submit
&type=$producttype
&serial=$serial");
10836 $content =~ s/
<[^
>]+
?>/;/gm;
10837 $content =~ s/\s+/ /gm;
10838 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10839 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10841 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
10842 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
10844 $str .= "($status) -
> $end ";
10846 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10847 tag_machine_unsupported($machine)
10848 if ($end lt $today);
10856 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
10857 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
10858 from dmidecode.
</p>
10861 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "
1234567890"
10863 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge
2950", "
1234567");
10864 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries
345 -[
867061X]-",
10868 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
10869 everyone with more than a few computers to administer. :)
</p>
10871 <p>Update
2009-
03-
06: The IBM page do not include extended support
10872 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
10873 not handle extended support contracts either, but has been updated to
10880 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
10885 <div class=
"padding"></div>
10887 <div class=
"entry">
10888 <div class=
"title">
10889 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center
</a>
10895 <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
10896 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
10897 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
10898 removed. Some times the location register is not updated when a
10899 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
10900 the "missing" computer.
</p>
10902 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
10903 <a href=
"http://www.libdmtx.org/">libdmtx
</a> to write and read bar
10904 code blocks as defined in the
10905 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
10906 Standard
</a>. This is bar codes that can be read with a normal
10907 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
10908 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
10909 allow up to
2 KiB to be written in the tag. There is another project
10910 with
<a href=
"http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
10911 writer written in postscript
</a> capable of creating such bar codes,
10912 but this was the first time I found a tool to read these bar
10915 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
10916 machines in our computing center. If both racks and computers are
10917 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
10918 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
10919 If we do this regularly for the entire room, we will find all
10920 locations, and can detect movements and removals.
</p>
10922 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
10923 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
10924 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
10925 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
10926 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
10927 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
10928 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
10929 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
10930 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
10931 to
60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.
</p>
10933 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
10934 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
10935 easier automatic tracking of computers.
</p>
10941 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
10946 <div class=
"padding"></div>
10948 <div class=
"entry">
10949 <div class=
"title">
10950 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</a>
10956 <p>Jeg ble glad for å se under
10957 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
10958 medlemsmøte
</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10959 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10960 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10961 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10962 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
10963 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10964 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10965 webserver og komprimert.
</p>
10971 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
10976 <div class=
"padding"></div>
10978 <div class=
"entry">
10979 <div class=
"title">
10980 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form
</a>
10986 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
10987 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10988 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
10989 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10990 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10991 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10992 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
10993 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p>
10995 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10996 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10997 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10998 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10999 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
11000 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p>
11002 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
11003 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
11004 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p>
11006 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
11007 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
11008 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
11009 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
11010 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p>
11012 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
11013 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
11014 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
11015 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
11022 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
11027 <div class=
"padding"></div>
11029 <div class=
"entry">
11030 <div class=
"title">
11031 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</a>
11037 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
11038 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
11039 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
11040 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
11041 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
11042 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
11043 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
11044 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette
</a>.
</p>
11046 <p>I dag kom jeg over
11047 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
11048 bloggpost fra Simon Phipps
</a> som foreslår å bruke intellektuelt
11049 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
11050 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
11051 forteller videre at noen jobber med å skrive
11052 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
11053 tittel Intellectual Privilege
</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
11054 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
11055 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
11056 forretningshemmeligheter framover.
</p>
11062 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
11067 <div class=
"padding"></div>
11069 <div class=
"entry">
11070 <div class=
"title">
11071 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</a>
11077 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
11078 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
11079 pressemelding om dette sommeren
2005</a>. Der ble definisjonen til
11080 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG
</a>,
11081 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
11082 European Interoperability Framework ( side
9)
</a> og
11083 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet
</a> omtalt.
</p>
11085 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
11086 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
11087 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
11088 arbeidsmetodikk
</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
11089 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
11090 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p>
11092 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
11093 <a href=
"http://www.digistan.org/">Digistan
</a> lanserte
11094 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
11095 definisjon på en fri og åpen standard
</a>. Jeg liker måten de bryter
11096 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
11097 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
11098 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
11099 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p>
11102 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong></p>
11104 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
11107 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
11108 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
11109 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
11111 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
11112 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
11113 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
11115 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
11116 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
11117 bruke den uten begresninger.
</li>
11118 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
11119 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li>
11120 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li>
11122 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
11123 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
11124 produkter basert på standarden.
</p>
11127 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p>
11133 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
11138 <div class=
"padding"></div>
11140 <div class=
"entry">
11141 <div class=
"title">
11142 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</a>
11149 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
11150 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a> som forteller at
11151 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
11152 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
11153 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
11154 Nonsense and the Functional Approach
</a> fra
1935. Det må jeg si var
11155 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
11156 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p>
11158 <p>Innlegget minner meg på
11159 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
11160 presentasjon jeg overvar
</a> på Debconf
7 om hvordan innføring og
11161 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
11162 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
11163 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav
</a>
11165 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy
</a>
11172 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
11177 <div class=
"padding"></div>
11179 <div class=
"entry">
11180 <div class=
"title">
11181 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</a>
11187 <p>I går publiserte
11188 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas
</a>,
11189 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT
</a>
11190 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
11191 Norge
</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
11192 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
11193 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
11194 en titt på de andre statlige instansene også.
</p>
11196 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
11197 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
11198 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
11199 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p>
11205 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
11210 <div class=
"padding"></div>
11212 <div class=
"entry">
11213 <div class=
"title">
11214 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</a>
11220 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
11221 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
11222 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
11223 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
11225 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet
</a>
11226 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
11227 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
11228 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
11229 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
11230 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
11231 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
11232 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
11233 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
11234 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
11235 opphavsrettsloven.
</p>
11237 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
11238 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
11239 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
11242 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
11243 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
11244 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
11245 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
11246 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
11247 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
11248 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
11249 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
11250 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
11251 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
11252 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
11253 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
11254 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p>
11256 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
11257 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
11258 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
11259 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
11260 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
11261 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
11262 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
11263 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
11264 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
11265 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
11266 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
11267 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
11268 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
11269 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
11270 begresninger gjelder..
<strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
11271 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
11272 de utallige eksisterende lisensene.
</strong></p>
11274 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
11275 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
11276 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a>. De ser pr. i
11277 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
11278 innholdet hvis de endres):
</p>
11280 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
11281 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
11282 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
11283 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
11284 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
11285 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
11286 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
11287 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
11288 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
11289 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
11290 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
11291 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
11292 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
11293 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
11294 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
11295 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p></blockquote>
11297 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
11298 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
11299 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
11300 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
11301 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
11302 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
11303 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
11304 strid med kriteriene for Free Software
11305 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
11307 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
11308 Software Guidelines
</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
11310 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
11311 folder om dette
</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
11312 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
11313 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
11314 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
11315 og endrer på betingelsene.
</p>
11317 <p><strong>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong> Meteorologisk institutt
11318 har siden jeg skrev denne teksten endret
11319 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
11320 datasettet
</a> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
11321 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
11322 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
11323 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
11324 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
11325 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
11326 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
11327 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
11328 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
11329 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
11336 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
11341 <div class=
"padding"></div>
11343 <div class=
"entry">
11344 <div class=
"title">
11345 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...
</a>
11351 <p>As part of the work we do in
<a href=
"http://www.nuug.no">NUUG
</a>
11352 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
11353 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
11354 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
11355 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
11356 will become easier when the
<video
> tag is implemented in all
11357 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
11358 formats, MPEG1, Ogg Theora, H
.264 and Quicktime, and want the
11359 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
11360 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
11361 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
11362 <video
> tag, the
<object
> tag, the
<embed
> tag and
11363 the
<applet
> tag. All of these take a lot of options, and
11364 finding the best options is a major challenge.
</p>
11366 <p>I just tested the experimental Opera browser available from
<a
11367 href=
"http://labs.opera.com">labs.opera.com
</a>, to see how it handled
11368 a
<video
> tag with a few video sources and no extra attributes.
11369 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
11370 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
11371 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
11372 instead of streaming the
76 MiB video file, it start to download all
11373 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
11374 for several minutes for the downloading to finish. When the download
11375 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
11376 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
11377 discover that I have to add the
controls="true" attribute to be able
11378 to get a play button to pres to start the video. Adding
11379 autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
11380 test version of Opera, and that future implementations of the
11381 <video
> tag will stream recordings by default, or at least start
11382 playing when the download is done.
</p>
11384 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
11385 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
11386 from the nuug site
</a>. Will have to test it with the new Firefox
11389 <p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
11390 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
11391 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
11392 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
</p>
11398 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11403 <div class=
"padding"></div>
11405 <div class=
"entry">
11406 <div class=
"title">
11407 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form
</a>
11413 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
11414 med en norsk utgave av
11415 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>, og satte igang
11416 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
11417 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
11418 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no">En
11419 testinstans
</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
11420 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
11421 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
11422 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
11423 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
11424 til ny funksjonalitet.
11425 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet
</a>
11426 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
11427 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
11428 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
11429 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
11430 med dem. Dette blir bra.
</p>
11436 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
11441 <div class=
"padding"></div>
11443 <div class=
"entry">
11444 <div class=
"title">
11445 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</a>
11451 <p>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
11452 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
11455 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
11456 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
11457 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
11458 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
11459 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
11460 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
11461 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
11462 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
11463 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
11464 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
11465 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p>
11467 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
11468 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
11469 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
11470 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
11471 bidra med sin kompetanse. :)
</p>
11473 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
11474 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
11475 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
11476 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
11477 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a>-en
11478 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
11479 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
11480 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
11481 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
11482 når rammen begynner å ta form.
</p>
11484 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
11485 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
11486 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
11487 Matrix
</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
11488 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider
</a>
11489 påstår det skulle skje i
2008.
</p>
11495 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
11500 <div class=
"padding"></div>
11502 <div class=
"entry">
11503 <div class=
"title">
11504 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick
</a>
11510 <p>The
<a href=
"http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group
</a> is
11511 recording our montly presentation on video, and recently we have
11512 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
11513 directly with the video stream. For this, we use the
11514 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch
</a> package from
11515 the Debian video team. As this require quite one computer per video
11516 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
11517 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
11518 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
11519 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
11520 source, sink and mixer applications and
11521 <a href=
"http://www.kinodv.org/">dvgrab
</a>. To allow this setup to
11522 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
11523 <a href=
"http://www.avahi.org/">avahi
</a> to connect the various parts
11524 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
11525 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
11526 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
11527 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
11528 video mixer in a very short time frame. We will need it for
11529 <a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a>.
</p>
11531 <p><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
11532 USB image
</a> is for a
1 GB memory stick, but can be used on any
11533 larger stick as well.
</p>
11539 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
11544 <div class=
"padding"></div>
11546 <div class=
"entry">
11547 <div class=
"title">
11548 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</a>
11554 <p>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon
</a> av arbeidet med ny
11555 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/">skriving av
11556 reiseregninger
</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
11557 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
11558 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
11559 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
11560 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
11561 <a href=
"http://makingwaves.no">Making Waves
</a> på oppdrag fra FAD, og
11562 kildekoden er tilgjengelig fra
11563 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort
</a>.
11564 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
11565 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
11566 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
11567 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
11568 "egenutviklet" prosjekt.
</p>
11570 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
11571 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
11572 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
11573 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
11574 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
11575 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
11576 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
11577 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
11578 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
11579 <pre><blockquote><object
11580 data="http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
11583 ></blockquote></pre></p>
11585 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
11586 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
11587 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
11588 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
11589 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
11590 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
11591 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/">Gnash
</a> og
11592 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec
</a>. Jeg spurte
11593 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
11594 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
11595 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p>
11597 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
11598 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
11599 Eclipse-utvidelse i
11600 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
11601 betautgave for Linux
</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
11602 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
11603 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
11604 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
11605 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
11606 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
11607 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
11608 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
11609 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
11610 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
11611 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
11612 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p>
11614 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11615 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11616 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11617 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
11618 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11619 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
11620 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11621 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11622 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11623 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11624 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
11625 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11626 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
11627 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11628 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
11629 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11630 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p>
11636 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
11641 <div class=
"padding"></div>
11643 <div class=
"entry">
11644 <div class=
"title">
11645 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</a>
11651 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11652 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
11653 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
11654 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11655 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11656 bedre denne gangen.
</p>
11658 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
11659 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
11660 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
11661 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
11662 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
11663 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11664 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
11665 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
11672 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
11677 <div class=
"padding"></div>
11679 <div class=
"entry">
11680 <div class=
"title">
11681 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</a>
11687 <p>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
11688 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
11689 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
11690 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p>
11692 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
11693 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
11694 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
11695 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
11696 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
11697 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
11698 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
11699 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
11700 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
11701 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
11702 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
11703 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p>
11709 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
11714 <div class=
"padding"></div>
11716 <div class=
"entry">
11717 <div class=
"title">
11718 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</a>
11724 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
11725 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
11726 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
11727 dager, hvis alt går bra.
</p>
11729 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
11730 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
11731 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
11732 bort første pakke.
</p>
11738 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
11743 <div class=
"padding"></div>
11745 <div class=
"entry">
11746 <div class=
"title">
11747 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten
</a>
11753 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
11754 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
11755 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
11756 håpe det går bedre denne gangen.
</p>
11758 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
11759 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
11760 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
11761 2009</a> i april, så er det greit.
</p>
11767 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
11772 <div class=
"padding"></div>
11774 <div class=
"entry">
11775 <div class=
"title">
11776 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut
</a>
11782 <p>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/">Linux Today
</a> om
11783 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga
</a>
11784 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
11785 minnet meg på prosjektet Aros.
11786 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet
</a> går ut på å
11787 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
11788 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
11789 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
11790 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p>
11796 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
11801 <div class=
"padding"></div>
11803 <div class=
"entry">
11804 <div class=
"title">
11805 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på
3D-skriveren
</a>
11811 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
11812 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11813 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
11814 3D-skriverprosjekt
</a> bestilt deler til en
11815 <a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a> fra utlandet, som skal
11816 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
11817 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11818 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
11819 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
11820 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11821 hjemmelagede utgaven. :)
</p>
11823 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11824 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
11825 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
11826 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11827 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
11828 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
11829 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11830 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11831 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p>
11837 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
11842 <div class=
"padding"></div>
11844 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"nuug.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
11855 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (
7)
</a></li>
11857 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (
1)
</a></li>
11864 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (
2)
</a></li>
11866 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (
3)
</a></li>
11868 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (
8)
</a></li>
11870 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (
7)
</a></li>
11872 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (
1)
</a></li>
11874 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (
2)
</a></li>
11876 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (
2)
</a></li>
11878 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (
2)
</a></li>
11880 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (
5)
</a></li>
11882 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (
6)
</a></li>
11884 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (
3)
</a></li>
11886 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (
5)
</a></li>
11893 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (
11)
</a></li>
11895 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (
9)
</a></li>
11897 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (
9)
</a></li>
11899 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (
6)
</a></li>
11901 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (
9)
</a></li>
11903 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (
10)
</a></li>
11905 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (
7)
</a></li>
11907 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (
3)
</a></li>
11909 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (
5)
</a></li>
11911 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (
7)
</a></li>
11913 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (
9)
</a></li>
11915 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (
3)
</a></li>
11922 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
11924 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
11926 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
11928 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
11930 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
11932 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
11934 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
11936 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
11938 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
11940 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
17)
</a></li>
11942 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (
10)
</a></li>
11944 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (
7)
</a></li>
11951 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
11953 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
11955 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
11957 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
11959 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
11961 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
11963 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
11965 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
11967 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
11969 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
11971 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
11973 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
11980 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
11982 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
11984 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
11986 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
11988 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
11990 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
11992 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
11994 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
11996 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
11998 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
12000 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
12002 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
12009 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
12011 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
12013 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
12015 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
12017 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
12019 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
12021 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
12023 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
12025 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
12027 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
12029 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
12031 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
12038 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
12040 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
12051 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
12053 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
12055 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
12057 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (
4)
</a></li>
12059 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
8)
</a></li>
12061 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
15)
</a></li>
12063 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
12065 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (
2)
</a></li>
12067 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
109)
</a></li>
12069 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
151)
</a></li>
12071 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
10)
</a></li>
12073 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (
15)
</a></li>
12075 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
12)
</a></li>
12077 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
12079 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
266)
</a></li>
12081 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
22)
</a></li>
12083 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
12085 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
14)
</a></li>
12087 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (
9)
</a></li>
12089 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
11)
</a></li>
12091 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
41)
</a></li>
12093 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (
10)
</a></li>
12095 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
19)
</a></li>
12097 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
9)
</a></li>
12099 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
8)
</a></li>
12101 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (
2)
</a></li>
12103 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
12105 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (
8)
</a></li>
12107 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
32)
</a></li>
12109 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
259)
</a></li>
12111 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
171)
</a></li>
12113 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
15)
</a></li>
12115 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
12117 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
51)
</a></li>
12119 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
81)
</a></li>
12121 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
12123 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (
1)
</a></li>
12125 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
12127 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
3)
</a></li>
12129 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
9)
</a></li>
12131 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
12133 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
12135 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
12137 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
41)
</a></li>
12139 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
12141 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
4)
</a></li>
12143 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
46)
</a></li>
12145 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
3)
</a></li>
12147 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
9)
</a></li>
12149 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
29)
</a></li>
12151 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (
2)
</a></li>
12153 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (
2)
</a></li>
12155 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
8)
</a></li>
12157 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
47)
</a></li>
12159 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
4)
</a></li>
12161 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
34)
</a></li>
12167 <p style=
"text-align: right">
12168 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6
</a>
projects / homepage.git / blob