1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
13 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Leste nettopp
15 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
16 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
17 fingeravtrykksløsningen de lager:
20 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
21 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
22 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
23 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
24 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
25 sveiper en innrullert finger over sensoren.
28 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
29 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
30 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
31 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
32 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
33 som har testet, f.eks.
34 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
35 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
36 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
37 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
38 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
39 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
40 Arabiske Emirater
</a
> av at
41 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
42 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
43 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
44 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
45 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
46 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
48 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
49 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
50 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
55 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
56 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
57 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
58 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
59 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
61 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
62 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
63 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
64 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
65 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
66 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
67 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
68 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
69 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
70 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
71 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
72 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
73 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
74 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
75 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
77 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
78 brukere av FiksGataMi? Se
79 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
80 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
82 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
83 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
88 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
89 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
90 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
91 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
92 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
93 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
94 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
95 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
96 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
97 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
98 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
99 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
100 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
101 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
102 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
103 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
104 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
105 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
106 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
107 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
108 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
109 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
110 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
111 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
112 kanalens begrensede midler.
</p
>
114 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
115 til Frikanalen. Mens det i
116 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
117 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
121 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
122 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
123 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
124 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
125 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
126 i forbindelse med valg.
130 <p
>Så har kulturdepartementet
131 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
132 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
136 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
137 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
139 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
140 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
141 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
142 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
144 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
145 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
146 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
147 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
151 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
152 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
153 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
154 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
156 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
157 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
158 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
159 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
160 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
164 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
165 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
166 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
167 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
168 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
169 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
170 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
171 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
172 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
173 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
174 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
177 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
178 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
179 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
180 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
181 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
182 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
187 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
190 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
191 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
193 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
194 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
195 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
196 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
197 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
198 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
199 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
200 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
201 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
202 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
203 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
204 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
205 liste og kart er tilgjengelig fra
206 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
209 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
210 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
215 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
216 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
217 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
218 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
219 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
220 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
222 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
223 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
224 Avsnittet lyder slik:
228 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
229 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
230 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
231 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
232 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
233 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
234 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
235 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
236 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
237 skal håndteres og vil avgjøres.»
241 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
242 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
243 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
247 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
248 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
249 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
250 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
251 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
252 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
255 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
256 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
257 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
258 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
259 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
260 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
261 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
262 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
263 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
264 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
265 sine kunder.
</p
>
267 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
268 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
269 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
270 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
271 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
272 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
273 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
274 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
275 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
276 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
282 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
283 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
284 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
285 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
286 <description><p
>NRKs program
287 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
288 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
289 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
290 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
291 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
292 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
293 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
299 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
302 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
305 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
306 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
309 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
310 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
313 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
316 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
317 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
320 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
321 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
324 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
325 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
328 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
329 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
330 skepsis.no blogg
</li
>
333 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
336 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
337 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
340 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
341 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
344 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
345 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
348 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
349 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
352 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
353 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
356 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
357 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
360 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
361 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
364 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
365 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
368 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
369 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
372 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
373 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
376 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
379 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
380 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
383 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
384 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
387 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
388 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
391 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
392 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
395 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
396 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
399 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
400 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
403 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
404 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
407 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
408 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
411 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
414 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
415 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
418 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
419 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
422 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
425 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
426 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
430 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
431 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
432 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
434 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
435 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
436 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
437 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
439 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
440 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
441 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
443 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
444 etter
2012-
10-
16.
</p
>
449 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
450 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
451 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
452 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
453 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
454 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
455 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
456 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
458 <p
><blockquote
>
459 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
460 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
461 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
462 </blockquote
></p
>
464 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
465 opplever dette? I følge NRK måtte
466 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
467 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
468 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
469 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
475 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
477 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
478 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
479 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
480 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
481 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
482 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
483 referert i blant annet
484 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
485 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
486 valgkampstøtte.
</p
>
488 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
489 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
491 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
492 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
493 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
494 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
495 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
496 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
497 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
498 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
499 forslaget selv...
</p
>
501 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
502 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
503 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
504 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
505 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
506 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
507 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
508 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
509 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
510 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
511 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
512 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
513 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
516 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
517 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
518 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
519 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
520 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
521 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
522 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
523 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
524 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
525 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
526 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
527 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
528 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
529 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
530 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
531 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
532 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
534 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
535 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
536 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
537 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
538 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
540 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
541 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
546 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
547 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
548 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
549 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
550 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
551 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
552 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
553 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
554 leserinnlegg på nett.
</p
>
557 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
558 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
560 <p
>Ærede redaktør
</p
>
562 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
563 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
564 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
565 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
566 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
567 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
568 billigere skolehverdag.
</p
>
570 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
571 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
572 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
573 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
574 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
575 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
576 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
577 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
578 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
580 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
581 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
582 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
583 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
584 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
585 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
586 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
587 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
589 <p
>Vennlig hilsen
590 <br
>Petter Reinholdtsen
591 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
593 <p
>Referanser:
</p
>
597 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
598 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
604 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
605 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
610 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
612 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
613 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
614 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
615 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
616 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
617 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
618 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
619 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
621 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
622 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
623 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
624 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
625 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
626 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
627 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
628 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
630 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
631 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
633 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
634 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
635 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
636 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
642 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
643 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
644 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
645 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
646 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
647 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
648 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
649 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
650 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
651 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
652 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
653 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
654 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
655 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
656 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
657 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
658 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
660 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
661 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
662 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
663 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
664 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
665 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
666 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
668 <p
><blockquote
>
669 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
670 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
671 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
672 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
673 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
675 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
676 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
677 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
678 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
679 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
680 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
681 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
682 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
683 kontanter måtte godtas.
</p
>
685 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
686 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
688 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
689 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
691 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
692 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
693 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
694 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
696 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
697 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
698 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
699 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
700 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
702 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
705 <br
>Vennlig hilsen
706 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
707 </blockquote
></p
>
709 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
710 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
711 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
712 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
713 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
714 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
715 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
716 raskt første dag etter ferien.
</p
>
718 <p
><blockquote
>
719 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
720 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
721 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
722 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
723 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
724 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
725 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
726 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
728 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
730 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
731 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
732 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
733 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
734 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
735 z-strimler og lignende.
</p
>
737 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
739 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
741 <p
>Svenn Ole Wiik
742 <br
>rådmann
</p
>
743 </blockquote
></p
>
745 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
746 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
748 <p
><blockquote
>
749 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
750 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
751 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
752 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
753 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
754 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
755 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
756 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
757 <br
> Ballangen?
</p
>
759 <p
>[Svenn Ole Wiik]
760 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
762 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
765 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
766 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
767 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
768 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
769 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
770 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
772 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
774 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
775 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
778 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
779 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
780 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
781 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
782 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
785 <br
>Vennlig hilsen
786 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
787 </blockquote
></p
>
789 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
790 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
792 <p
><blockquote
>
793 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
794 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
795 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
796 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
797 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
798 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
799 <br
> ballangen-helseetat.no
800 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
801 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
803 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
805 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
806 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
810 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
811 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
812 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
814 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
815 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
816 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
818 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
819 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
820 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
823 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
826 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
827 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
828 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
831 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
832 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
833 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
834 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
837 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
839 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
840 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
842 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
845 <br
>Vennlig hilsen
846 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
847 </blockquote
></p
>
849 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
852 <p
><blockquote
>
853 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
854 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
855 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
856 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
857 hos legevakten i Ballangen
</p
>
859 <p
>Hei!
</p
>
861 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
864 <br
>Ballangen kommune
865 <br
>H. Pedersen
</p
>
866 </blockquote
></p
>
868 <p
><blockquote
>
869 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
870 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
871 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
872 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
874 <p
>Hei
</p
>
876 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
877 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
879 <p
>Med vennlig hilsen
880 <br
>Svenn Ole Wiik
881 </blockquote
></p
>
883 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
884 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
885 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
886 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
887 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
888 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
889 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
891 <p
><blockquote
>
892 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
893 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
894 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
895 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
896 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
897 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
898 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
899 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
900 hos legevakten i Ballangen
</p
>
902 <p
>Hei
</p
>
904 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
907 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
911 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
912 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
913 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
914 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
915 imidlertid meget bra.
916 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
917 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
918 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
919 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
920 forlanger å betale kontant).
924 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
926 <p
>Svenn Ole Wiik
927 <br
>rådmann
</p
>
928 </blockquote
></p
>
930 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
931 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
933 <p
><blockquote
>
934 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
935 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
936 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
937 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
938 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
939 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
940 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
941 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
942 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
944 <p
>[Svenn Ole Wiik]
945 <br
>&gt; Hei
947 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
949 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
951 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
952 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
953 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
954 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
955 <br
>&gt; meget bra.
957 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
958 opprinnelige henvendelse.
</p
>
960 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
961 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
962 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
963 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
964 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
966 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
967 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
970 <br
>Vennlig hilsen
971 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
972 </blockquote
></p
>
974 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
975 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
976 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
977 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
978 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
979 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
980 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
982 <p
><blockquote
>
983 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
984 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
985 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
986 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
988 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
989 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
992 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
993 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
994 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
995 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
996 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
997 z-strimler og lignende.
1000 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1001 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1002 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
1004 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1007 <br
>Vennlig hilsen
1008 <br
>Petter Reinholdtsen
1009 </blockquote
></p
>
1011 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1014 <p
><blockquote
>
1016 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
1017 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1018 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1019 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1021 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1022 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
1023 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1024 dokumentene?
</p
>
1026 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
1028 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
1029 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
1032 <br
>Vennlig hilsen
1033 <br
>Petter Reinholdtsen
1034 </blockquote
></p
>
1036 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1037 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
1039 <p
><blockquote
>
1040 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
1041 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1042 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1043 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1045 <p
>Hei!
</p
>
1047 <p
>Til orientering:
</p
>
1049 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1052 <br
>Ballangen kommune
1053 <br
>H. Pedersen
</p
>
1054 </blockquote
></p
>
1056 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1057 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
1059 <p
><blockquote
>
1060 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
1061 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1062 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1063 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1065 <p
>[H. Pedersen]
1066 <br
>&gt; Hei!
1068 <br
>&gt; Til orientering:
1069 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1071 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1072 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
1074 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1075 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
1076 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
1077 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
1080 <br
>Vennlig hilsen
1081 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1082 </blockquote
></p
>
1084 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1085 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
1087 <p
><blockquote
>
1088 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
1089 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1090 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1091 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1092 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1093 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
1095 <p
>Hei!
</p
>
1097 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
1100 <br
>H. Pedersen
1101 <br
>Ballangen kommune
</p
>
1102 </blockquote
></p
>
1104 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1105 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1106 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1107 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1108 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
1110 <p
><blockquote
>
1111 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
1112 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1113 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1114 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1115 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
1117 <p
>Hei.
</p
>
1119 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
1121 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1122 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
1124 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1125 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1126 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1127 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1128 videre nedprioritert.
</p
>
1130 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1131 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1132 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1133 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1135 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1137 <p
>Lillian Sletteng
1138 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1139 </blockquote
></p
>
1141 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1142 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
1144 <p
><blockquote
>
1145 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
1146 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1147 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1148 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1149 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1150 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
1152 <p
>[Lillian Sletteng]
1153 <br
>&gt; Hei.
1155 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1156 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1157 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1159 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1160 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1161 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1162 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1163 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
1165 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1166 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1167 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1168 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1170 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
1171 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1172 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
1176 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1177 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
1178 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1179 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1180 skriftlig form.
</p
>
1182 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1187 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1188 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1189 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
1190 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1191 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
1192 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1195 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
1199 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1200 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
1204 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
1205 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
1206 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
1207 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1208 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1209 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1210 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
1213 <br
>Vennlig hilsen
1214 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1215 </blockquote
></p
>
1217 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1220 <p
><blockquote
>
1221 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
1222 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1223 <br
>To: pere (at) hungry.com
1224 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
1226 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
1227 svar på din henvendelse
</a
></p
>
1229 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1231 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
1233 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1234 </blockquote
></p
>
1236 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1237 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
1238 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
1239 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1240 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1241 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1242 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
1244 <p
><blockquote
>
1245 <p
>Hei
</p
>
1247 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
1249 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1250 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
1252 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1253 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1256 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1257 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
1259 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1260 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
1262 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1263 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1266 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
1267 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1268 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
1270 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
1272 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
1274 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1276 <p
>Lillian Sletteng
1277 <br
>lærling kontorfag
</p
>
1279 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
1281 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
1283 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1284 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
1285 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1286 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1287 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1288 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1289 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1290 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1291 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1292 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1293 skal ikke slås sammen.
</p
>
1295 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1296 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
1298 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
1300 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
1301 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1302 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1303 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1304 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1305 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1307 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
1309 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1310 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
1311 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1312 ivaretar de økonomiske.
</p
>
1313 </blockquote
></p
>
1315 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
1316 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1317 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1318 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1319 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
1320 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
1321 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
1322 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1323 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
1325 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
1327 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1328 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
1329 var fortsatt oppslått samme
1330 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
1331 som tidligere.
</p
>
1333 <p
><blockquote
>
1334 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
1335 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1336 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1337 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1339 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1340 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1341 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
1344 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
1345 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
1347 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
1350 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1351 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1352 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1353 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1354 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1355 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
1358 <br
>Vennlig hilsen
1359 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1360 </blockquote
></p
>
1362 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
1364 <p
><blockquote
>
1365 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
1366 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1367 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1368 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1370 <p
>Hei!
</p
>
1372 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
1373 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
1378 </blockquote
></p
>
1380 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1381 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1382 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
1383 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1384 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1385 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1386 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1387 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
1389 <p
><blockquote
>
1390 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
1391 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1392 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1393 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1394 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1395 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1396 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1397 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1398 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1399 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1401 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1402 kommunens sak
11/
71.
</p
>
1404 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1405 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1406 alle innbyggere.
</p
>
1408 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
1409 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
1410 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
1411 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1412 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
1413 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1414 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
1415 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1416 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
1418 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1419 sier følgende:
</p
>
1420 <p
><blockquote
>
1421 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
1423 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1426 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
1427 kontanter brukes.
</p
>
1429 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
1430 </blockquote
></p
>
1432 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1433 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1434 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1435 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
1436 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1437 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
1439 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1444 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1445 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
1447 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1448 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1449 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
1450 likhetsprinsippet?
</li
>
1452 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1453 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1454 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1455 ettermiddagen?
</li
>
1457 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1460 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1461 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
1462 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
1463 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
1467 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1469 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1470 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1471 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1472 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
1475 <br
>Vennlig hilsen
1476 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1477 </blockquote
></p
>
1479 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1480 følge opp med en ny epost.
</p
>
1482 <p
><blockquote
>
1483 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
1484 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1485 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1486 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1487 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1488 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1489 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1490 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1491 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1492 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1494 <p
>[Petter Reinholdtsen]
1495 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1497 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
1498 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
1501 <br
>Vennlig hilsen
1502 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1503 </blockquote
></p
>
1505 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1506 på mine spørsmål.
</p
>
1508 <p
><blockquote
>
1509 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
1510 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1511 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1512 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1513 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1515 <p
>Hei
</p
>
1517 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1518 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1521 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1524 <p
>Med vennlig hilsen
1525 <br
>Anne Lundberg
</p
>
1526 </blockquote
></p
>
1528 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1529 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
1531 <p
><blockquote
>
1532 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
1533 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1534 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1535 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1536 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1537 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1538 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1539 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1540 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1541 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1542 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1544 <p
>[Anne Lundberg]
1545 <br
>&gt; Hei
1547 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1548 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1549 <br
>&gt; kan.
1551 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1552 <br
>&gt; fra oss.
1554 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
1555 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
1557 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
1558 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
1560 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
1561 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
1563 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1564 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
1566 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1567 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1568 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1569 postjournal.
</p
>
1572 <br
>Vennlig hilsen
1573 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
1574 </blockquote
></p
>
1577 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
1579 <p
><blockquote
>
1580 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
1581 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1582 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1583 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1584 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
1585 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1586 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1587 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1588 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
1589 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
1590 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1591 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1593 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1594 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
1595 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
1596 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1598 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
1600 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
1602 <p
>Anne-Rita Nicklasson
1603 <br
>Ordfører
</p
>
1604 </blockquote
></p
>
1606 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1607 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
1612 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1615 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1616 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1617 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1618 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1619 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1620 har endret seg siden da.
</p
>
1622 <p
>Alle kan delta.
1623 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1624 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1629 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
1630 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
1631 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
1632 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
1633 <description><p
>Et av grunnlagene for
1634 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
1635 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1636 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1637 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
1638 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1639 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1640 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1642 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
1643 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1644 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1645 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1646 henvendelsen.
</p
>
1648 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1649 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
1650 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1654 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
1655 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
1656 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
1657 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
1658 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
1661 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
1662 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1663 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1664 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1670 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
1671 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
1672 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
1673 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
1674 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1675 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
1676 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
1677 det vi sendte ut:
</p
>
1679 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
1681 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1682 synonymordliste
</strong
></p
>
1684 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1685 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1686 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
1688 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1689 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1690 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1691 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1692 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1693 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1694 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
1696 <p
><blockquote
>
1697 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1698 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1699 Petter Reinholdtsen.
1700 </blockquote
></p
>
1702 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1703 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1704 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1705 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
1707 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1708 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1709 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1712 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1713 fra prosjektsidene på
1714 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
1715 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
1717 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1718 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1719 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1720 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1721 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1722 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
1724 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1725 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1726 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1727 også svært velkomne.
</p
>
1729 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
1731 <p
><blockquote
>
1732 Axel Bojer, prosjektdeltager
1733 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1734 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
1735 </blockquote
></p
>
1737 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1741 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1742 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
1743 <li
>Samiske korrekturverktøy:
1744 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
1745 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1746 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
1747 <li
>Last ned ordlistene:
1748 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
1749 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
1752 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
1754 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
1758 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
1759 release often enough to justify three digits.
</li
>
1760 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1761 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
1762 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1763 control where to install these.
</li
>
1764 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1765 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
1766 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
1767 updated script.
</li
>
1768 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
1769 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1770 allowing words like e-post.
</li
>
1771 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
1772 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
1778 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1781 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1782 <description><p
>Som jeg
1783 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1784 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1785 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1786 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1787 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1789 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1790 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1791 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1792 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1793 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1799 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
1800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
1801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
1802 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1803 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1804 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1805 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1806 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
1807 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
1808 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1809 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1810 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
1811 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
1815 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
1816 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
1817 2012-
09-
21</li
>
1819 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
1820 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1821 2012-
09-
22, basert på
1822 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
1824 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
1825 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1826 2012-
09-
22.
</li
>
1830 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1831 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
1836 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
1837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
1838 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
1839 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1840 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1841 Cabinet Office i England ved navn
1842 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
1843 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1844 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1845 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1846 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
1847 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1848 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1849 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
1850 fra starten av rapporten:
</p
>
1853 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1854 wheather a policy is working. They are now used extensively in
1855 international development, medicine, and business to identify which
1856 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
1857 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
1859 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1860 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
1863 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
1864 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1865 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
1866 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1867 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
1872 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
1873 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
1874 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
1875 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
1876 <description><p
>Veldig morsomt å se at
1877 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
1878 Akershus
</a
> bruker kart fra
1879 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
1880 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
1881 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
1882 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
1883 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
1884 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1885 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1888 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1889 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1890 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1891 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
1896 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
1897 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
1898 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
1899 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1900 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1902 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
1903 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
1904 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1905 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1906 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
1907 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1908 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1909 kan ha valg over Internet.
</p
>
1911 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1912 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
1913 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
1914 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1915 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1916 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
1918 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1919 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
1920 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
1923 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1924 stemmegivning
</strong
></p
>
1926 <p
>Petter Reinholdtsen
1927 <br
>Leder i foreningen NUUG
1928 <br
>2006-
09-
30</p
>
1930 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1931 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1932 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1933 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1934 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
1936 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1937 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1938 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
1939 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
1940 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
1944 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1945 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1946 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1947 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1948 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1949 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1950 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1951 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
1953 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1954 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1957 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1958 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1959 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1960 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1961 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1964 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1965 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
1969 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1970 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
1972 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1973 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1974 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1975 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1976 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1977 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1978 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1979 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1980 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1981 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1982 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1983 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1984 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1985 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1986 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1987 kontrolleres på nytt.
</p
>
1989 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1990 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1991 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1992 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1993 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1994 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1995 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1996 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1997 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1998 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1999 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2000 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2001 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2002 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2003 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2004 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2005 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2006 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2007 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
2008 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2009 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2010 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2012 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2014 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2015 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2016 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2017 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2018 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2019 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2020 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2021 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2022 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2023 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2024 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2025 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
2027 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2028 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2029 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2030 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2031 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
2033 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2035 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2036 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2037 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2038 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2039 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2040 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2041 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2042 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
2043 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2046 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2047 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2048 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2049 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2050 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2051 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2052 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2053 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2054 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2055 problemene.
</p
>
2057 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
2059 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2060 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2061 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2062 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2063 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2064 fri programvare.
</p
>
2066 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2067 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2068 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2069 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2070 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2071 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2072 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2073 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2074 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2075 et fri programvaresystem.
</p
>
2077 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2078 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2079 bør vurderes nøye.
</p
>
2081 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2082 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
2083 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2084 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2085 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2086 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2087 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2088 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2089 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2090 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2091 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2092 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2093 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2094 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2095 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2097 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2098 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2099 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2100 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2101 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2102 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
2104 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2105 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2106 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2107 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
2109 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2110 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2111 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2112 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2113 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2114 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2115 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2116 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2117 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2118 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2119 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2120 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2121 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2122 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
2124 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2128 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
2129 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
2130 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
2131 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
2133 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2134 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
2136 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
2137 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
2139 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2140 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
2142 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2143 elektroniske valgsystemer må være
2144 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
2146 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2147 elektronisk stemmegivingssystem
2148 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
2150 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2151 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
2153 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2154 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2155 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2156 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
2158 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2159 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
2161 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2162 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
2163 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
2164 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
2166 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2167 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2168 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
2170 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
2172 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
2177 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2178 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2179 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
2180 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
2181 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
2182 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
2187 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
2188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
2189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
2190 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2191 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2193 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
2194 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
2195 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
2196 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
2197 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2198 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
2200 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2201 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2202 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2203 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
2204 har laget og publisert
2205 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
2206 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2209 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2210 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2211 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
2212 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
2213 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
2214 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
2215 haster med å få gjort.
</p
>
2217 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2218 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
2219 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
2220 andre til å signere er det
2221 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
2222 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2223 bare å sette igang!
</p
>
2228 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
2229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
2230 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
2231 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
2232 <description><p
>I dag fyller
2233 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
2234 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
2235 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
2240 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
2241 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
2242 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
2243 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2244 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
2245 et flott oppslag om bruken av
2246 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
2247 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
2248 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
2249 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2250 vært vellykket.
</p
>
2252 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
2253 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
2254 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2255 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
2258 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2259 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2263 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2264 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
2265 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
2269 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2270 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2271 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2272 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2277 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
2280 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2281 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
2282 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
2283 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
2286 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2287 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
2288 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2289 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2290 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
2292 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
2294 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2295 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
2296 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
2297 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
2302 <title>OOXML og standardisering
</title>
2303 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2304 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2305 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2306 <description><p
>DIFI har
2307 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2308 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2309 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2310 OOXML. I den anledning minnes jeg
2311 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2312 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2313 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2314 frie og åpne standarder.
</p
>
2316 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2317 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2318 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2319 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2320 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2321 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2322 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2323 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2325 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2326 kommentaren er oppdatert) i følge
2327 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2328 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2329 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2330 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2332 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
2333 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
2334 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2335 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
2336 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2337 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2338 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2339 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2340 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
2345 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
2346 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
2347 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
2348 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2349 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2350 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2351 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2352 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
2354 <p
><blockquote
>
2355 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
2356 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2357 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
2358 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
2360 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
2361 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2362 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2363 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
2365 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
2366 (og debian-edu-announce) og
2367 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
2368 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
2370 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
2371 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
2373 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
2374 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
2376 <p
>Jeg antar du har funnet
2377 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
2378 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
2379 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
2380 Skolelinux
</a
>.
</p
>
2382 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2383 å finne...
</p
>
2384 </blockquote
></p
>
2385 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
2390 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
2391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
2392 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
2393 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2394 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2395 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
2396 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
2397 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2398 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2399 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
2400 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2401 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
2402 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
2403 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2404 oversettelse.
</p
>
2406 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2407 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
2408 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
2409 "fri bar
"».
</p
>
2411 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
2413 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2414 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2415 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
2416 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
2421 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
2422 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
2423 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
2424 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
2425 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2426 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2427 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2428 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2429 representanter fikk en norsk utgave av boken
2430 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
2431 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2432 prioritere utvikling i
2433 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
2434 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2435 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2436 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2437 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2438 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2439 i debatten.
</p
>
2441 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2442 trykking med en av de mange
2443 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
2444 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2445 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2446 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2447 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2448 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
2450 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
2451 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2452 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2453 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
2454 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
2456 <p
>Jeg har satt opp
2457 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
2458 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2459 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2460 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2461 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2462 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2463 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2464 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2465 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2466 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2467 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2468 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2469 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2470 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2471 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2472 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
2474 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2475 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2476 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2477 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2478 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2479 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
2480 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2481 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2482 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2483 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
2485 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2486 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2487 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
2492 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
2493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
2494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
2495 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
2496 <description><p
>I føljetongen om H
.264
2497 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
2498 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2499 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
2500 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2501 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
2503 <p
><blockquote
>
2504 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
2505 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2506 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2507 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2508 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2510 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2512 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2513 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
2515 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2516 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2517 the License is provided as a convenience and for informational
2518 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2519 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2521 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2522 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
2523 is very easy to search.
</p
>
2525 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2526 assistance, please let me know.
</p
>
2528 <p
>Kind regards,
</p
>
2530 <p
>Sidney A. Wolf
2531 <br
>Manager, Global Licensing
2532 <br
>MPEG LA
</p
>
2533 </blockquote
></p
>
2535 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2536 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2537 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
2538 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2539 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
2541 <p
><blockquote
>
2542 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
2543 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2544 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2545 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2546 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2548 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2550 <p
>[Sidney Wolf]
2551 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2552 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2553 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2554 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2555 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2557 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2558 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2559 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
2560 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
2561 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
2562 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2563 others to read?
</p
>
2565 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2566 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2567 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
2569 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2570 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
2571 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2572 Norwegian ones on that list.
</p
>
2574 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2575 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
2577 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
2580 <br
>Happy hacking
2581 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2582 </blockquote
></p
>
2584 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2585 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
2586 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2588 <p
><blockquote
>
2589 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
2590 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2591 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2592 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2593 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2595 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2597 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2599 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2600 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2601 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2602 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2603 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2604 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2605 their further reference.
</p
>
2607 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2608 standing on our website according to each program. Due to the large
2609 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2610 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
2611 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
2613 <p
>Kind regards,
</p
>
2615 <p
>Sidney A. Wolf
2616 <br
>Manager, Global Licensing
2617 <br
>MPEG LA
</p
>
2618 </blockquote
></p
>
2620 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2621 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2622 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2623 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
2624 og lokalisere en kopi fra
2007 av
2625 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
2626 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
2627 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2628 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
2630 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2633 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2634 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
2635 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
2636 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
2637 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
2642 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
2643 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
2644 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
2645 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2646 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2647 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
2648 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
2649 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
2650 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
2651 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2652 Postjournal
</a
>.
2653 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
2654 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
2655 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
2657 <table border=
"1">
2658 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
2659 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2660 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2661 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2662 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2663 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2664 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2665 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
2666 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
2667 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2668 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2671 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2672 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2673 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2674 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2675 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
2677 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
2679 <p
><blockquote
>
2680 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2681 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
2683 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2684 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2685 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2686 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2690 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2691 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
2693 <p
>Hei
</p
>
2695 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2696 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2697 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2698 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
2699 </blockquote
></p
>
2701 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
2702 <p
><blockquote
>
2703 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2704 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
2706 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2707 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2708 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2709 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2710 leveringfrekvens?
</p
>
2713 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2714 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
2716 <p
>Hei!
</p
>
2718 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2719 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2720 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2721 leveringsfrekvens.
</p
>
2722 </blockquote
></p
>
2724 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
2725 <p
><blockquote
>
2726 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2727 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
2729 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2730 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2731 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2732 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2733 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2737 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2738 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
2740 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2741 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2742 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2743 gikk tapt.
</p
>
2745 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
2748 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2749 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
2751 <p
>Hei!
</p
>
2753 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2754 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2755 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2756 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2757 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2758 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2759 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2760 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2761 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2762 plass de manglende journalene.
</p
>
2764 </blockquote
></p
>
2767 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2768 <p
><blockquote
>
2769 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2770 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2772 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2773 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2774 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2775 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2776 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2780 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2781 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2783 <p
>Hei,
</p
>
2785 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2786 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2787 </blockquote
></p
>
2789 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2790 <p
><blockquote
>
2791 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2792 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2795 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2796 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2797 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2798 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2799 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2800 leveringfrekvens?
</p
>
2804 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2805 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2807 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2809 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
2811 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2812 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2813 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
2815 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2816 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2817 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2818 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2819 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
2821 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
2822 </blockquote
></p
>
2824 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2825 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2826 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2827 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
2832 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2833 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2834 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2835 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2836 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2837 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
2838 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2840 <p
><blockquote
>
2841 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2842 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
2843 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2844 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
2845 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2846 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
2848 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2849 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2850 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
2852 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2853 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2854 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2855 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2856 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2857 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2858 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2859 konsesjonen.
</p
>
2861 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2862 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2863 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2864 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
2866 <p
>Mvh
</p
>
2868 <p
>Arve Lindboe
</p
>
2871 <br
>Medietilsynet
</p
>
2872 </blockquote
></p
>
2874 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2875 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
2880 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
2881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
2882 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
2883 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
2884 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2885 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2886 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2887 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
2888 forteller historien:
</p
>
2892 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
2893 sjokoladepåstander
</a
></li
>
2895 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
2896 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
2898 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
2899 det helse i hver bit?
</a
></li
>
2901 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
2902 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
2904 </ul
></p
>
2906 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
2907 Streisand-effekten
</p
>
2912 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
2913 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
2914 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
2915 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
2916 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
2917 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
2918 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
2919 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
2920 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
2922 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
2924 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
2925 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
2926 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2929 <p
><table border=
"1">
2930 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
2931 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
2932 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
2933 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
2934 <table
></p
>
2936 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
2937 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
2938 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
2939 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
2940 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
2941 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
2942 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
2943 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
2945 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
2946 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
2947 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
2948 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
2949 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
2950 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
2951 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
2952 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
2953 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
2954 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
2955 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
2960 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2961 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2962 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2963 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2964 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
2965 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
2966 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2967 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2968 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2969 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2971 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
2972 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
2973 som er basert på Silverlight.
</p
>
2975 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2976 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2977 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2978 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2979 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2980 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2981 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2982 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2983 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2986 <p
><blockquote
>
2988 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2989 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2990 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2991 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
2992 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
2994 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2995 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2996 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2997 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2998 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3001 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
3003 <p
><blockquote
>
3004 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3005 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3006 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3007 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3008 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3009 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3010 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3011 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3012 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3013 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3014 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3015 vil gjelde fram til midten av
2010.
3016 </blockquote
></p
>
3018 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
3019 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
3020 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3021 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3022 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
3025 <br
>Vennlig hilsen
3026 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3027 </blockquote
></p
>
3029 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3030 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
3032 <p
><blockquote
>
3033 <p
>From: post (at) rikstv.no
3034 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3035 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3036 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
3038 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
3040 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3041 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
3042 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3043 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
3045 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3046 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3047 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3048 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
3050 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3051 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
3053 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
3055 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
3057 <p
>Med vennlig hilsen
3058 <br
>Thomas Eikeland
3060 <br
>Kundeservice
3061 <br
>Telefonnummer:
09595
3062 <br
>www.rikstv.no
</p
>
3063 </blockquote
></p
>
3065 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3066 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
3068 <p
><blockquote
>
3069 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3070 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3071 <br
>To: post (at) rikstv.no
3072 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
3074 <p
>[Thomas Eikeland]
3075 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
3077 <p
>Takk for svaret.
</p
>
3079 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3080 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
3081 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3082 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
3083 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
3085 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3086 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
3090 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3091 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3092 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
3096 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3097 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3098 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3099 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3101 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3102 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
3104 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3105 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3106 etter
2010.
</p
>
3109 <br
>Vennlig hilsen
3110 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3111 </blockquote
></p
>
3113 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
3115 <p
><blockquote
>
3116 <p
>From: Arthur Garnes
3117 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3118 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3119 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
3121 <p
>Hei,
</p
>
3123 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
3124 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
3126 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3127 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3128 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3129 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3130 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3131 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3132 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3133 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3134 kostnadene.
</p
>
3136 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3139 <p
>Med vennlig hilsen
3140 <br
>Arthur Garnes
3141 <br
>Product Manager
</p
>
3143 <p
>Mobil: +
47 98234224
3144 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3146 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
3147 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
3149 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
3151 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3152 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3153 it contains is confidential and intended only for the right
3154 addressee.
</p
>
3155 </blockquote
></p
>
3157 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3163 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
3164 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
3165 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
3166 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
3167 <description><p
>Tidligere leder av
3168 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
3169 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
3171 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
3172 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3173 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3174 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
3175 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
3176 noen måneder etter at
3177 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
3178 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
3180 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3182 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
3183 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3184 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3185 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
3186 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3187 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
3189 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3191 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
3192 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
3193 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
3194 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3195 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3196 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
3197 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3198 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
3199 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
3200 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3201 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
3202 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3203 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3204 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3205 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3208 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3210 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3211 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3212 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3213 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3214 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3215 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3216 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
3217 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3218 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3219 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
3221 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3223 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3224 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3225 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3226 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
3228 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3230 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3231 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3232 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3233 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3234 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
3235 flere år finansiert et prosjekt som heter
3236 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
3237 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
3238 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
3240 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3241 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3243 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
3244 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3245 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
3246 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
3247 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3248 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3249 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3250 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
3255 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3256 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3257 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3258 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3259 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3260 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3261 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3262 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3263 for hele teksten.
</p
>
3265 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3267 <p
><blockquote
>
3268 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3270 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3271 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3272 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3273 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3274 hele offentlig sektor i
3275 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3276 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3277 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3278 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3279 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3280 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3282 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3283 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3284 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3285 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3286 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3287 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3288 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3289 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3290 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3291 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3292 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3293 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3294 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3297 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3298 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3300 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3301 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3302 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3303 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3304 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3305 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3306 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3307 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3308 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3309 </blockquote
></p
>
3311 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3312 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3313 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3314 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3316 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3317 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3318 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3319 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3325 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3326 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3327 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3328 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3329 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3330 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3332 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3333 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3334 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3336 <p
><blockquote
>
3338 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3339 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3340 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3341 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3342 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3344 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3345 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3346 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3347 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3349 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3351 <p
>Mette Haga Nielsen
3352 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3354 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3356 <p
>Informasjonsforvaltning
3358 <p
>Mobil
93 09 83 51
3359 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3360 </blockquote
></p
>
3362 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3363 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3364 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3365 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3366 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3368 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3369 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3370 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3371 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3372 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3377 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3380 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3381 <description><p
>Etter at NRK
3382 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3383 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3384 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3385 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3386 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3387 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3388 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3389 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3390 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3391 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3392 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3393 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3394 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3395 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3396 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3397 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3398 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3399 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3400 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3402 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3403 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3406 <p
><blockquote
>
3407 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3408 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3409 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3410 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3412 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3415 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3416 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3417 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3418 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3420 <p
>The postal address is
</p
>
3422 <p
><blockquote
>
3424 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3427 </blockquote
></p
>
3429 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3431 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3432 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3435 <br
>Happy hacking
3436 <br
>Petter Reinholdtsen
3437 </blockquote
></p
>
3439 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3441 <p
><blockquote
>
3442 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3443 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3444 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3445 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3446 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3448 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3450 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3451 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3453 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3454 technology in your message below, as this technology is commonly used
3455 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3456 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3459 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3460 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3461 party offering such end products and video to End Users concludes the
3462 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3463 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3465 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3466 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3467 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3468 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3469 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3470 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3471 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3473 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3474 License for your review. You should receive the License document
3475 within the next few days.
</p
>
3477 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3478 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3479 portion of our website. For example, you may find our list of
3480 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3482 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3484 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3485 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3486 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3489 <p
>Best regards,
</p
>
3491 <p
>Ryan
</p
>
3493 <p
>Ryan M. Rodriguez
3494 <br
>Licensing Associate
3496 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3498 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3500 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3501 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3502 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3504 </blockquote
></p
>
3506 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3507 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3508 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3510 <p
><blockquote
>
3512 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3513 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3514 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3515 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3516 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3518 <p
>[Ryan Rodriguez]
3519 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3521 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3523 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3524 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3525 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3527 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3528 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3529 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3530 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3531 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3533 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3534 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3535 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3536 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3537 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3539 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3542 <br
>Happy hacking
3543 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3544 </blockquote
></p
>
3546 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3547 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3548 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3549 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3550 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3551 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3552 min epost tidsnok.
</p
>
3554 <p
><blockquote
>
3556 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3557 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3558 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3559 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3561 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3563 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3564 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3565 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3566 mpegla.com)
</p
>
3568 <p
>Best regards,
</p
>
3570 <p
>Ryan
</p
>
3572 <p
>Ryan M. Rodriguez
3573 <br
>Licensing Associate
3574 <br
>MPEG LA
</p
>
3576 </blockquote
></p
>
3578 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3579 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3580 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3585 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
3586 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
3587 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
3588 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3589 <description><p
>Den norske
3590 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
3591 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3592 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3593 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3594 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3595 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3596 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3597 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3598 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3599 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3600 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3601 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3602 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3603 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3604 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3605 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3606 forespørsel.
</p
>
3608 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3609 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3610 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
3611 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3612 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
3613 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3614 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3615 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3616 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3617 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3618 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3619 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3620 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3621 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3622 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3623 stor grad ikke skjer.
</p
>
3625 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3626 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3627 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3628 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3629 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3630 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3631 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3632 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3633 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3634 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3635 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3636 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3637 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3638 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3639 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3640 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3641 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3642 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3643 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
3645 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3646 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3647 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3648 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3649 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3650 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3651 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3652 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
3654 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3655 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3656 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3657 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3658 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3659 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3660 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
3661 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3662 trengs det programører. :)
</p
>
3664 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3665 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3666 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
3667 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3668 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
3673 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
3674 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
3675 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
3676 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
3677 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3678 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
3679 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3680 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
3681 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
3683 <p
><blockquote
>
3685 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
3686 avtaler
</strong
></p
>
3688 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
3689 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3690 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3693 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3694 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3695 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3696 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3697 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3698 står følgende:
</p
>
3700 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3701 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3702 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3703 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3704 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3705 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3706 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
3708 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3709 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
3711 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3712 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3713 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3714 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
3716 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
3718 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
3719 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3720 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
3721 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3722 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3723 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3724 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3725 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3726 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
3727 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
3729 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3730 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3731 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3732 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3733 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
3734 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3735 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3736 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3737 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
3739 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3740 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3741 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3742 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
3744 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3745 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3746 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
3747 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3748 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
3750 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3751 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3752 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3753 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3754 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3755 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
3758 <br
>Dokumentarkivet i NRK
3759 <br
>v/ Elin Brandsrud
3760 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
3761 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3762 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
3764 </blockquote
></p
>
3767 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
3768 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3769 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3770 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3771 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3772 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3773 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3774 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
3776 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
3777 sendte meg til postjournalen for
3778 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
3780 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
3781 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3782 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
3783 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
3784 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
3785 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
3786 Sourcing Service, også omtalt på
3787 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
3788 Tenders
</a
> og
3789 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
3790 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3791 forespørsel.
</p
>
3793 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3795 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
3796 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
3798 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
3799 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3800 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3801 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
3802 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
3807 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
3808 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
3809 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
3810 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
3811 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3812 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3813 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3814 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3816 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
3818 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
3819 Utenriks
</a
> (
11. juni),
3820 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
3821 Reise
</a
> (
22. juni),
3822 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
3824 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
3825 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3826 en kopi av den Østeriske
3827 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
3828 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
3829 Hong Kong (i følge VG). Til og med
3830 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
3831 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3832 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
3833 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
3835 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3836 Norges del er hus i en by beskyttet i
3837 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
3838 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
3839 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3840 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
3841 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
3842 åndsverkloven.
</p
>
3844 <p
>Hallstatt står på
3845 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
3846 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
3847 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3848 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3849 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3855 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
3856 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
3857 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
3858 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
3859 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3860 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
3861 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
3862 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
3863 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
3864 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3865 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3866 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3867 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3868 nødvendig, så har store aktører som
3869 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
3870 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
3871 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3872 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3873 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3874 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3875 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3876 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
3877 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
3879 <p
><blockquote
>
3881 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
3882 <br
>From: Petter Reinholdtsen
3883 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
3884 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
3886 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3887 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
3888 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3889 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
3891 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3892 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3893 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
3894 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
3895 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3896 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
3897 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
3899 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
3900 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
3901 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
3903 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
3904 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
3907 <p
><blockquote
>
3909 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3910 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3911 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3912 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3913 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3914 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3915 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3916 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3917 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3918 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3919 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
3921 </blockquote
></p
>
3923 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
3924 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
3926 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3927 følgende klausul i følge
&lt;URL:
3928 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
3931 <p
><blockquote
>
3933 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3934 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3935 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3936 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3937 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3938 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
3939 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3940 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3941 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3942 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3943 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
3944 </blockquote
></p
>
3946 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3947 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3948 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3949 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
3951 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3952 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3953 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
3954 </blockquote
></p
>
3956 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
3962 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
3963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
3964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
3965 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
3966 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
3967 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
3968 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
3969 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
3970 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
3971 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
3972 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
3973 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
3974 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
3975 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
3976 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
3977 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
3978 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
3979 artikkel om at selgerne av
3980 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
3981 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
3982 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
3983 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
3985 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
3986 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
3987 referanser om temaet, fant jeg et
3988 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
3989 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
3990 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
3991 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
3992 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
3993 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
3994 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
3995 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
3996 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
3997 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
3998 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
3999 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4000 Norge ekskluderes.
</p
>
4002 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4003 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4004 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
4005 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4006 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
4011 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
4012 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
4013 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
4014 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4015 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
4016 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
4017 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
4018 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
4019 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
4021 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
4022 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
4023 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
4024 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4025 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
4026 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4027 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4028 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
4030 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4031 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4032 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
4033 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
4035 <p
><blockquote
>
4037 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
4039 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4040 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4041 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4042 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4043 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
4045 </blockquote
></p
>
4047 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4048 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4049 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
4050 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4051 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
4052 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4053 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
4058 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
4059 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
4060 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
4061 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4062 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4063 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4064 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4065 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4066 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
4067 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4070 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4071 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
4072 opp
</a
> ved hjelp av
4073 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
4074 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
4075 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
4077 <p
><table border=
"1">
4078 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
4079 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
4080 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
4081 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
4082 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
4083 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
4084 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
4085 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
4086 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
4087 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
4088 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
4089 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
4090 </table
></p
>
4092 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4093 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
4094 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4095 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4096 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
4097 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
4099 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
4100 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
4102 <p
><table border=
"1">
4104 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
4105 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4106 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4107 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4108 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4109 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4110 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4111 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4112 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
4113 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4114 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4115 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4116 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4117 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4118 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4120 </table
></p
>
4122 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4123 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4124 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4125 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
4127 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4128 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4129 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4130 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
4135 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
4136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
4137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
4138 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4139 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
4140 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
4141 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4142 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4143 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
4144 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
4146 <p
><blockquote
>
4148 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4149 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
4151 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4152 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4153 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4154 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4155 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
4156 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
4157 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4158 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4159 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
4160 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4161 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4162 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4163 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4164 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4165 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4166 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
4167 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4168 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4169 forvaltningslovens krav.
</p
>
4171 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4172 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
4173 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
4174 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4175 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
4177 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
4179 </blockquote
></p
>
4181 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4182 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
4187 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
4188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
4189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
4190 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4191 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4192 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
4193 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4194 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
4195 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
4196 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
4197 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
4199 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4200 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4201 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4202 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
4203 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
4204 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4205 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4208 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4209 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4210 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4211 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4212 informasjon på som åpne data. Jeg har
4213 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4214 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
4216 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4217 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4218 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4219 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4220 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4221 med får en kopi.
</p
>
4226 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
4227 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
4228 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
4229 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4230 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
4231 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4232 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4233 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4234 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4235 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4240 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
4242 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4243 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
4244 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4245 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
4246 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
4247 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4248 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
4249 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
4250 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4251 området
10-
35, og jeg har startet på
4252 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
4253 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
4255 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
4257 <dd
>I fjor lanserte
4258 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
4259 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
4260 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4261 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
4262 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4263 kan hentes ut ved hjelp av et
4264 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
4265 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
4266 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
4267 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
4271 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
4273 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
4274 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4275 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
4276 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4277 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
4278 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
4280 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
4282 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
4283 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
4284 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
4285 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
4290 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4291 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4292 inn driftstoffpriser hver måned og
4293 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
4294 PDF-format
</a
>.
</p
>
4296 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4297 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4298 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4299 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4300 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4301 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4302 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
4303 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4304 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4305 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4306 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4307 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
4312 <th
>Tjeneste
</th
>
4313 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
4314 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
4315 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
4316 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
4317 <th
>Publisert alle priser
</th
>
4318 <th
>Publisert database
</th
>
4319 <th
>Lands-dekkende
</th
>
4323 <td
>Dinside
</td
>
4324 <td
>(ja)
</td
>
4325 <td
>nei
</td
>
4326 <td
>nei
</td
>
4327 <td
>nei
</td
>
4328 <td
>ja
</td
>
4329 <td
>(ja)
</td
>
4330 <td
>ja
</td
>
4334 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
4335 <td
>nei
</td
>
4336 <td
>ja
</td
>
4337 <td
>(ja)
</td
>
4338 <td
>(ja)
</td
>
4339 <td
>nei
</td
>
4340 <td
>nei
</td
>
4341 <td
>ja
</td
>
4345 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
4346 <td
>ja
</td
>
4347 <td
>ja
</td
>
4348 <td
>nei
</td
>
4349 <td
>nei
</td
>
4350 <td
>nei
</td
>
4351 <td
>nei
</td
>
4352 <td
>ja
</td
>
4356 <td
>bensinpris.net
</td
>
4357 <td
>ja
</td
>
4358 <td
>nei
</td
>
4359 <td
>nei
</td
>
4360 <td
>nei
</td
>
4361 <td
>nei
</td
>
4362 <td
>nei
</td
>
4363 <td
>nei
</td
>
4368 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4369 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4370 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4371 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4372 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
4373 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4374 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
4376 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4377 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4378 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4379 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
4384 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
4385 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
4386 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
4387 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
4388 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4389 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
4390 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4391 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4392 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4393 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4394 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4395 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4396 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
4397 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
4398 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
4399 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4400 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4401 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4403 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
4404 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
4405 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4406 bensinprisene i Norge
4407 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
4408 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4409 bensinstasjoner.
</p
>
4411 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4412 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4413 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4414 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4415 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4416 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
4417 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4418 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4419 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
4424 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
4425 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
4426 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
4427 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
4428 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
4429 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
4430 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
4431 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4432 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4433 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4434 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
4435 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4436 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4437 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4438 API-dokumentasjon.
</p
>
4440 <p
>Utrolig nok er det i følge
4441 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
4442 Næringsliv
</a
> og
4443 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
4444 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4445 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4446 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
4447 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4448 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
4449 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
4450 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4451 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
4453 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4454 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4455 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
4456 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4457 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4458 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4459 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
4461 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
4463 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
4465 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4466 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4467 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
4468 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
4469 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4470 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
4471 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
4472 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
4473 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
4475 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
4477 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
4479 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
4480 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4481 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4482 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
4483 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4484 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
4486 <p
><pre
>
4487 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
4488 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
4489 &lt;STASJON
&gt;
4490 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
4491 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
4492 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
4493 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
4494 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
4495 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
4496 &lt;/STASJON
&gt;
4497 &lt;STASJON
&gt;
4498 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
4499 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
4500 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
4501 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
4502 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
4503 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
4504 &lt;/STASJON
&gt;
4506 &lt;STASJON
&gt;
4507 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
4508 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
4509 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
4510 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
4511 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
4512 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
4513 &lt;/STASJON
&gt;
4514 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
4515 </pre
></p
>
4517 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
4519 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
4521 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
4522 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4523 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4524 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4525 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
4526 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
4527 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
4528 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
4530 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
4532 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
4534 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4535 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
4536 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
4537 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
4538 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4539 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
4541 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4542 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4543 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
4545 <p
><table
>
4546 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
4547 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
4548 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
4549 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
4550 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
4551 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
4552 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
4553 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
4554 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
4555 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
4556 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
4557 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
4558 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
4559 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
4560 </table
></p
>
4562 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4563 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
4566 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
4568 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
4570 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4571 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
4572 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
4573 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
4575 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
4577 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
4579 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4580 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4581 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
4582 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
4583 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
4588 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
4589 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
4590 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
4591 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
4592 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4593 standardkatalog v3.1 blitt
4594 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
4595 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
4596 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
4597 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4599 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
4600 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4601 med sin blinde kone blant annet
4602 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
4603 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
4605 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
4606 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4609 <p
><blockquote
>
4610 <p
>Bruk av fri programvare
4612 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4613 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
4614 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4615 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4616 universelt utformet.
"</p
>
4618 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4619 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4620 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4621 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4622 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4623 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
4625 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4626 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4627 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4628 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4629 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4630 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4631 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4632 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4633 programvareleverandør/produsent.
</p
>
4635 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4636 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4637 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
4639 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4640 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4641 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4642 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4643 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4644 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4645 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
4647 </blockquote
></p
>
4649 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4650 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4651 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4652 fungerer fint også for blinde.
</p
>
4654 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4655 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
4656 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
4657 utmerket for blinde.
</p
>
4662 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
4663 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
4664 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
4665 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
4666 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
4667 musiker og mannen bak
4668 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
4669 i Rosegarden
</a
>
4670 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
4671 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4672 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
4673 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4674 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4675 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
4677 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4679 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
4680 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4681 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
4682 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
4683 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
4684 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4685 musikkundervisning.
</p
>
4687 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4688 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
4690 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4691 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4692 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4693 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
4694 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4695 dette operativsystemet.
</p
>
4697 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4699 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4700 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4701 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4702 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
4704 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4706 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4707 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
4708 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4709 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4710 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
4712 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4714 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4715 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
4716 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
4718 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4719 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
4720 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
4721 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
4722 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
4723 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4724 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
4725 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4726 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4727 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4728 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4729 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
4731 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4732 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
4734 <p
>Eksempel:
</p
>
4736 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4737 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4738 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4739 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4740 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4741 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
4743 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4744 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
4745 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
4747 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
4748 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
4749 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
4751 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
4752 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4753 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4754 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4755 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
4756 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4757 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4758 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4760 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4762 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4763 k3b, openttd og libreoffice.
4765 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4766 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4768 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4769 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4770 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4776 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
4777 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
4778 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
4779 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
4780 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4781 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
4782 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
4783 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4784 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
4785 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4786 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
4787 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
4789 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
4790 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4791 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4792 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4793 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
4795 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4796 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4797 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4798 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
4799 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
4800 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4801 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
4802 har i dag fokus på Linux.
</p
>
4807 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
4808 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
4809 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
4810 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
4811 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
4812 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
4813 jeg hadde noen kommentarer til
4814 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
4815 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
4816 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
4818 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
4819 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
4821 <p
><blockquote
>
4822 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
4824 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
4825 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
4826 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
4827 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
4828 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
4830 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
4831 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
4832 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
4833 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
4834 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
4835 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
4836 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
4838 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
4839 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
4840 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
4841 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
4842 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
4843 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
4844 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
4845 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
4846 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
4847 </blockquote
></p
>
4852 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
4853 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
4854 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
4855 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
4856 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4857 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
4858 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
4859 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4860 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4861 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4862 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
4863 sider med innspill
</a
>.
</p
>
4868 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
4869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
4870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
4871 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
4872 <description><p
>I
4873 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
4874 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4875 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
4876 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
4877 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
4878 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
4880 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4881 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
4882 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
4883 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4884 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4885 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
4886 git
</a
>.
</p
>
4889 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
4890 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
4891 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4892 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4893 til å ta en sniktitt.
</p
>
4898 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
4899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
4900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
4901 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
4902 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
4903 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
4904 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
4905 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
4906 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
4908 <p
><blockquote
>
4910 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
4911 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
4912 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
4913 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
4914 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
4915 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
4916 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
4918 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
4919 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
4920 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
4921 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
4922 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
4926 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
4927 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
4930 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
4931 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
4932 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
4933 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
4934 dialog med informantene.
</p
>
4936 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
4937 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
4938 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
4939 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
4940 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
4941 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
4942 OpenOffice.org.
</p
>
4944 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
4945 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
4946 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
4947 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
4948 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
4949 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
4950 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
4951 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
4952 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
4953 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
4956 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
4957 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
4958 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
4959 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
4960 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
4961 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
4962 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
4963 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
4964 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
4965 </blockquote
></p
>
4967 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
4968 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
4969 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
4970 til DUO...
</p
>
4976 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
4977 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
4978 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
4979 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
4980 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
4981 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
4982 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
4983 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
4984 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
4989 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
4990 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
4991 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
4992 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
4993 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
4994 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
4995 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
4996 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
4997 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
4998 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
4999 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5000 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5001 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5002 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5003 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5004 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
5006 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5007 FiksGataMi.
</p
>
5012 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
5013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
5014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
5015 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5016 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
5017 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5018 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
5020 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5021 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
5023 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
5025 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5026 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
5027 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5028 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5029 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
5031 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
5032 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5033 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5034 Nord-Odal:
</p
>
5036 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5037 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5038 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5039 pengene.
"</blockquote
></p
>
5041 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
5042 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5043 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5044 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5045 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
5046 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5047 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
5048 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
5050 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
5052 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5053 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5054 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5055 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
5056 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5057 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5058 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5059 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
5061 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5062 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5063 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
5064 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
5065 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5066 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5067 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5068 Norge og verden.
</p
>
5070 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
5072 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5073 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
5075 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
5077 <p
>Knut Yrvin
</p
>
5079 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
5081 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
5082 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
5084 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
5088 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
5089 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
5090 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
5091 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
5092 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
5093 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
5094 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
5096 </ul
></p
>
5101 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
5102 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
5103 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
5104 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
5105 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5106 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
5107 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5108 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
5110 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5112 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
5113 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
5114 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
5115 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
5117 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
5118 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5119 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5120 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
5121 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5122 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
5123 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5124 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
5126 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
5127 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5129 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
5130 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5131 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
5132 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5133 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5134 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5135 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
5136 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5137 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
5138 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5139 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5140 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
5141 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5142 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5143 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5144 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
5145 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5146 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5147 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5148 logistikkproblemer.
</p
>
5150 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5152 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5153 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5154 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
5155 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5156 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5157 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5158 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5159 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5160 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5161 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5162 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5163 samarbeid med andre.
5165 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5166 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5167 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5169 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5171 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5172 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5173 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5174 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5175 dette for enhver pris.
</p
>
5177 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5178 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5179 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5180 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5181 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5182 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5183 sliter med uansett OS.
</p
>
5185 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5186 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5187 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5188 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
5190 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
5191 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
5192 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5193 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5194 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5195 mer som krydder å regne.
</p
>
5197 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5198 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5199 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5200 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5201 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5202 en jungel å bevege seg i.
</p
>
5204 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5205 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
5206 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5207 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5208 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
5209 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5210 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5211 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5212 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5213 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
5215 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5217 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5218 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5219 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5220 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5221 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5222 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5223 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5224 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5225 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
5226 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5227 Bill G sine produkter.
5229 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5230 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5232 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5233 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5234 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5235 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5236 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5237 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5238 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5239 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5240 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
5245 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
5246 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
5247 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
5248 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
5249 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
5250 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
5251 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
5253 <p
><blockquote
>
5254 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5256 </blockquote
></p
>
5258 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5259 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5260 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
5261 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
5262 men raskere hester.
</p
>
5265 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
5266 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5267 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5268 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
5269 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
5270 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5271 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
5273 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5274 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
5275 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
5280 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
5281 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
5282 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
5283 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
5284 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5285 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5287 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
5288 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5289 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
5290 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5291 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
5292 2011</a
>, som bruker informasjon fra
5293 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
5294 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5295 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5296 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5297 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5298 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5299 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
5301 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5302 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5303 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
5304 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5305 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
5307 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
5308 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5309 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
5310 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
5311 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5312 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5313 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
5314 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
5316 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5317 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5318 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
5320 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5321 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
5322 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
5323 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
5325 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5326 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
5331 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
5332 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
5333 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
5334 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5335 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5336 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
5337 er tilgjengelige allerede og
5338 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
5339 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
5340 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5341 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5342 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5343 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
5349 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
5350 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
5351 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
5352 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5353 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5354 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
5355 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
5356 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
5357 styremedlem i foreningen
5358 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5359 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
5360 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5361 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
5362 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5363 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5364 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5365 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
5366 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5369 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5371 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5372 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5373 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5374 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5375 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
5376 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5379 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5381 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
5382 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5383 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5384 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5385 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5386 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5387 admin-siden).
</p
>
5389 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5391 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5392 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5393 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5394 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5395 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5396 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
5398 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5400 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
5401 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5402 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5403 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5404 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5405 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
5406 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
5408 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5410 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
5411 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5412 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5413 alle programarkivene som finnes.
</p
>
5415 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5416 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5418 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5419 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
5420 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5421 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
5422 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5423 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5424 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5425 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5426 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5427 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5428 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5429 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5430 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5431 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5432 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5433 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
5434 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
5435 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
5440 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
5441 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
5442 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
5443 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
5444 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5445 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
5446 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
5447 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
5448 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
5449 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5450 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5451 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
5452 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
5454 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
5455 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
5457 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5458 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
5460 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5461 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5462 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
5463 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5464 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
5469 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
5470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
5471 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
5472 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5473 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5474 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
5475 overraske over at den så ut til å kjøre
5476 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
5477 Professional
</a
>.
</p
>
5479 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
5481 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5482 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5483 I følge Wikipedia og
5484 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
5485 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
5486 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5487 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
5489 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5490 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
5491 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
5496 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
5497 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
5498 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
5499 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
5500 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5501 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
5502 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5503 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5504 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
5506 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5508 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
5509 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5510 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
5512 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5514 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5515 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5516 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5517 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
5519 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
5520 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5522 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5523 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
5525 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5527 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5528 løsninger.
</p
>
5530 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5531 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5533 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
5534 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5535 under dette.
</p
>
5540 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
5541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
5542 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
5543 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
5544 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5545 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5546 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5547 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5548 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5550 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5552 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5553 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5554 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5555 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5556 på like vilkår. Nå er det
5557 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
5558 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5559 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
5561 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5563 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
5564 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5565 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5566 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5567 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5568 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
5569 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
5570 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5571 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
5573 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5574 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5575 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5576 en periode på
5-
6 år.
</p
>
5578 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5579 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5580 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5581 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5582 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5583 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5584 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5585 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5586 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5587 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
5589 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5591 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
5592 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5593 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5594 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
5596 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5597 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5598 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
5599 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5600 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5601 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
5602 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5603 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
5605 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5606 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5607 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5608 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
5609 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
5610 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5611 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
5612 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5615 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5617 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5618 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5619 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5620 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5621 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5622 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
5623 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5624 Foundation.
</p
>
5626 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5627 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5628 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5629 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5630 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5631 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5632 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5633 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
5635 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5636 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5637 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5638 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5639 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5640 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5641 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
5642 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
5644 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5645 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5646 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5647 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5648 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5649 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5650 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
5651 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
5652 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5653 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
5655 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5657 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5658 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5659 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
5660 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5661 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5662 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
5664 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5665 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5667 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5668 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5669 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5670 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5671 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5672 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5673 støttetjenester.
</p
>
5675 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5676 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5677 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5678 selges til kommuner.
</p
>
5683 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
5684 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
5685 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
5686 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
5687 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5688 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5689 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5690 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5691 Skolen
</a
>.
</p
>
5693 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5695 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5696 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5697 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
5699 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5701 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
5702 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5703 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5704 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5705 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5708 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5710 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5711 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5712 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5713 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5714 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
5716 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5718 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5719 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
5720 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5721 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
5723 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5725 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5726 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5727 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
5728 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5729 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5730 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5731 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5732 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
5734 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5735 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5737 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5738 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
5739 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5740 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5741 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
5742 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5743 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5744 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
5745 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5746 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
5751 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
5752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
5753 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
5754 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
5755 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5756 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
5757 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
5759 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5761 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
5764 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5766 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
5767 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
5768 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
5769 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
5771 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
5772 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
5773 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
5774 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
5775 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
5776 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
5778 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5780 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
5781 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
5782 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
5783 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
5784 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
5786 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5788 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
5789 versjoner.
</p
>
5791 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
5792 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
5793 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
5794 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
5795 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
5796 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
5797 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
5799 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5801 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
5802 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
5803 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
5805 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
5806 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
5807 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
5808 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
5809 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
5812 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5813 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5815 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
5816 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
5817 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
5818 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
5819 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
5820 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
5823 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
5824 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
5825 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
5826 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
5827 vil ha det.
</p
>
5832 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
5833 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
5834 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
5835 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
5836 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
5837 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
5838 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
5840 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
5841 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
5842 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
5843 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
5844 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
5845 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
5847 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
5848 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
5849 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
5850 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
5852 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
5853 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
5854 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
5855 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
5856 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
5857 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
5858 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
5859 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
5860 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
5861 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
5862 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
5863 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
5864 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
5865 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
5866 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
5867 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
5868 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
5869 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
5870 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
5871 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
5872 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
5873 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
5878 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
5879 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
5880 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
5881 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
5882 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5883 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
5884 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
5885 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
5886 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
5887 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
5889 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5891 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
5892 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
5893 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
5894 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
5895 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
5896 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
5897 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
5898 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
5899 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
5900 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
5902 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5904 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
5905 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
5906 dette ble levert.
</p
>
5908 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5910 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
5911 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
5912 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
5913 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
5914 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
5916 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
5917 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
5918 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
5919 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
5920 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
5921 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
5922 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
5924 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
5925 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
5926 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
5927 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
5928 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
5929 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
5930 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
5932 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
5933 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
5934 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
5935 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
5936 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
5937 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
5938 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
5939 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
5940 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
5941 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
5944 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
5945 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
5946 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
5949 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
5950 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
5951 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
5952 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
5954 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5956 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
5957 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
5958 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
5959 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
5960 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
5961 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
5963 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
5964 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
5965 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
5966 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
5967 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
5968 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
5969 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
5970 på hvilket OS man bruker.
</p
>
5972 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
5973 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
5975 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5977 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
5978 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
5979 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
5980 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
5981 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
5983 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5984 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5986 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
5987 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
5988 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
5989 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
5990 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
5991 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
5992 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
5998 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
5999 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
6000 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
6001 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
6002 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6004 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
6006 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6007 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
6008 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
6010 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6012 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6013 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
6014 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
6015 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6016 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
6018 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6020 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6021 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6022 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
6023 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6024 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
6026 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6028 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6029 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6030 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6031 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
6032 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6033 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6034 og foreldre.
</p
>
6036 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6038 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6039 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6040 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6041 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
6043 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6045 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6046 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
6047 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
6048 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6049 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6050 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
6051 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6052 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6054 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
6056 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6057 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6058 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6059 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
6061 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6062 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6064 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6065 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
6067 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
6068 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6069 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
6070 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6071 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
6072 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6073 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6074 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6075 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6076 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
6077 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6078 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
6079 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6080 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
6085 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
6086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
6087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
6088 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
6089 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6090 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6091 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6092 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
6093 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6094 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6095 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6096 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6097 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6098 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
6100 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
6101 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
6102 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6103 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
6104 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
6107 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
6108 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6111 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6112 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6113 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
6117 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
6118 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6119 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6121 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
6122 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
6124 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
6125 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
6127 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
6128 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6129 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6131 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
6132 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
6134 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
6135 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
6138 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
6139 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
6141 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
6142 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
6149 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
6150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
6151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
6152 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6153 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6154 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6155 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6156 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
6157 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
6159 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6160 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
6161 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
6162 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
6163 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
6164 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
6165 episodene i en serie.
</p
>
6167 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
6168 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
6169 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6170 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
6171 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6172 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
6173 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
6174 meningsløs.
</p
>
6179 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
6180 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
6181 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
6182 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6183 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6184 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
6185 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6186 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6187 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
6188 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
6189 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6190 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6191 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6192 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
6194 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6195 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6196 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6197 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6198 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6199 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6200 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6201 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6202 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6203 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6204 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6205 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
6207 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6208 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6209 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
6211 <p
><blockquote
>
6213 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6214 To: kontakt@min.kommune.no
6218 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6219 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6220 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6221 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6224 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6225 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6226 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6228 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
6229 andre kommuner og fiksgatami.
6230 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
6231 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6232 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
6234 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6235 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
6237 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6238 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6240 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6241 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6242 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6243 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6244 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6245 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6246 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6247 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6248 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6249 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
6250 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6251 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6252 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6253 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6254 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6255 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6256 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6257 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6258 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6259 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6260 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6261 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6262 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6263 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6264 25. Nissedal kommune,
6265 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
6266 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6267 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6268 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6269 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6270 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6271 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6272 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6273 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6274 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6275 35. Ullensvang Herad,
6276 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
6277 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6278 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6279 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6280 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6281 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6283 </blockquote
></p
>
6285 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6286 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
6287 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
6288 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6289 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6290 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6291 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
6292 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
6293 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6294 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
6299 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
6300 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
6301 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
6302 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
6303 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6304 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
6305 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
6306 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6307 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
6308 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6309 valgsystemet.
</p
>
6314 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
6315 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
6316 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
6317 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6318 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6319 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6320 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
6321 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
6322 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
6323 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6324 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6325 hemmelige valg.
</p
>
6327 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6328 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6331 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6332 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6333 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6334 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6335 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6336 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6339 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6340 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6341 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6342 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6343 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6344 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6345 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6346 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6347 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6348 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6349 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6350 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6351 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
6353 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6354 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6355 hindre dette.
</p
>
6357 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6358 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6359 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6360 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
6362 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6363 County, California hvordan
6364 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
6365 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
6366 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6367 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6368 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6369 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
6370 programvare, og tilgjengelig fra
6371 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
6376 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
6377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
6378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
6379 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6380 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6381 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6382 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6383 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6384 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
6385 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6386 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
6387 nettsted
</a
>.
</p
>
6389 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6390 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
6391 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
6392 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
6394 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
6396 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6397 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
6398 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
6402 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
6403 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
6405 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
6406 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
6408 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
6409 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
6411 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
6413 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
6414 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
6416 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
6417 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
6420 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
6421 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
6423 </ul
></p
>
6425 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6426 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6427 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
6428 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6429 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
6434 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
6435 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
6436 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
6437 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6438 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6439 vi ble brått eier av et hus og skal
6440 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
6441 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
6442 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6443 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
6444 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6445 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6446 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
6451 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
6452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
6453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6454 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6455 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6456 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6457 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
6459 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
6460 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
6461 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
6462 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6463 nettleser over Internet. Slike valg
6464 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
6465 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6466 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6467 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
6469 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6470 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
6471 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
6472 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6473 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6474 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
6475 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6476 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6477 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
6478 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6479 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6480 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
6481 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6482 kunde/husstand.
</p
>
6484 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6485 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6486 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6487 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6488 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
6489 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6490 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6491 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
6492 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6493 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6494 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6495 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
6497 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
6498 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6499 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
6500 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6501 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6502 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6503 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
6504 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6505 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6506 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6507 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
6508 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6509 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6510 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6511 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6512 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
6517 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
6518 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
6519 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
6520 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
6521 <description><p
>Via
6522 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
6523 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
6524 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
6525 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
6526 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6527 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
6528 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6529 en befinner seg.
</p
>
6531 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6533 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
6534 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
6539 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
6540 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
6541 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
6542 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
6543 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
6544 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6545 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
6546 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6547 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6548 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6549 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
6550 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6551 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
6552 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
6554 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6555 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6556 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
6557 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6558 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
6563 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
6564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
6565 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
6566 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
6567 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6568 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
6569 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6570 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6571 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
6572 registrerer at det i Danmark
6573 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
6574 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
6575 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6576 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6577 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6580 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6581 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
6582 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6583 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6584 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
6585 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6586 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
6587 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
6588 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
6589 og bør aldri glemmes.
</p
>
6594 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
6595 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
6596 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
6597 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
6598 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6599 personer er en tidligere styreleder i
6600 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
6602 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
6604 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6606 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6607 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6608 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6609 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6612 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6614 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6615 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6616 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
6618 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6620 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6621 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6622 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6623 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6624 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6625 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
6627 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6629 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6630 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6631 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6632 utfordringer.
</p
>
6634 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6635 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6636 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6637 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6638 løsningen.
</p
>
6640 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6641 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6642 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6643 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6644 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
6645 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6646 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
6648 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6649 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6650 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6651 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6652 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6653 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6654 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
6656 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6657 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6658 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6659 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6660 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6661 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6662 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
6663 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6664 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6665 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6666 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6667 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6668 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6669 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6670 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6671 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
6673 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6675 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6676 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
6677 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6678 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6679 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6680 Kontact, Kopete, Amarok,
6681 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
6682 rsync, backuppc m.m.
</p
>
6684 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6685 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6687 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
6689 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6690 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6691 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6692 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6693 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6694 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
6696 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6697 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6698 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
6700 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6701 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6702 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
6703 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
6704 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
6705 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
6706 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
6707 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
6708 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
6709 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
6710 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
6711 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
6712 sidelinjen.
</p
>
6717 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
6718 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
6719 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
6720 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
6721 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6722 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6723 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6724 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
6726 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
6727 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
6728 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
6729 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
6730 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
6731 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
6732 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
6733 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
6734 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
6735 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
6736 kriminelt).
</p
>
6738 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6739 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
6740 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6741 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
6742 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6743 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
6744 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6745 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
6746 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6747 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
6752 <title>Bombing og skyting
</title>
6753 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
6754 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
6755 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
6756 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
6757 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
6758 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
6759 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
6760 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
6761 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
6762 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
6763 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
6764 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
6769 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
6770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
6771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
6772 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
6773 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6774 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
6776 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
6777 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
6778 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
6779 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6780 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
6782 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
6783 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
6784 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6785 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
6786 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6787 datasettene kan brukes.
</p
>
6789 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
6790 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
6791 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
6792 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6793 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
6794 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6795 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
6796 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6797 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6798 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6799 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
6800 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
6802 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6803 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6804 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
6805 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6806 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
6811 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
6812 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
6813 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
6814 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
6815 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
6816 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
6817 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
6818 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
6819 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
6820 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
6821 eiendommen.
</p
>
6823 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
6824 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
6825 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
6826 å gjøre et geometrisk søk.
6828 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
6829 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
6831 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
6832 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
6834 <blockquote
><pre
>
6835 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
6836 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
6838 </pre
></blockquote
>
6840 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
6841 eiendom basert på koordinat:
</p
>
6843 <blockquote
><pre
>
6844 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
6845 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
6847 </pre
></blockquote
>
6849 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
6850 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
6851 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
6852 en HTML-side med informasjon:
</p
>
6854 <blockquote
><pre
>
6855 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
6856 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
6857 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
6859 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
6861 </pre
></blockquote
>
6863 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
6864 dokumentert og tilgjengelig på
6865 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
6866 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
6867 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
6868 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
6870 <blockquote
><pre
>
6871 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
6872 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
6875 </pre
></blockquote
>
6877 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6878 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6879 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6880 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6881 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6882 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
6883 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6884 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6887 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6888 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6889 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
6891 <blockquote
><pre
>
6892 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
6895 </pre
></blockquote
>
6897 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6898 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
6899 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6900 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
6906 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
6907 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
6908 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
6909 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
6910 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
6911 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
6912 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
6913 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
6914 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
6915 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
6916 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6917 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6918 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6919 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
6920 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6921 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6922 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6925 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6926 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6927 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
6932 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
6933 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
6934 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
6935 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
6936 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6937 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
6938 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
6939 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6940 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6941 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6942 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
6943 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6944 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6945 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6946 med FiksGataMi.
</p
>
6948 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6949 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6950 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
6951 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
6952 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6953 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6954 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6955 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
6957 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6958 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
6960 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
6961 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6962 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6963 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6964 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
6965 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6966 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
6967 relevant informasjon er
6968 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
6969 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6970 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6971 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6972 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
6975 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
6976 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6977 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6978 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6979 forannevnte, eller den polske
6980 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
6982 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6983 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6984 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
6985 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6986 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
6991 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
6992 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
6993 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
6994 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
6995 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6996 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
6997 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6998 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6999 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
7000 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
7002 <p
><blockquote
>
7003 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
7004 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7005 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7006 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7007 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7008 ikke ble varslet.
</p
>
7011 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7012 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7013 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7014 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
7015 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7016 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7017 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7018 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7019 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
7020 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7021 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7022 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7023 trenger den.
</p
>
7025 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7026 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
7027 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7028 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7029 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7030 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7031 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
7032 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7033 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7034 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
7036 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
7037 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7038 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7039 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
7040 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7041 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
7042 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7043 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
7048 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
7049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
7050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
7051 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
7052 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7053 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7054 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
7055 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7056 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
7060 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7061 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7062 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7063 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7064 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7065 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7066 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7067 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7068 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7069 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7070 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7071 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7072 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7073 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7074 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7075 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7076 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7077 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7078 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7082 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7083 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7084 tjenesten.
</p
>
7086 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7087 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
7092 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
7093 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
7094 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
7095 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
7096 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7097 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
7099 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
7101 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7103 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7104 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7105 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7106 jeg har noe å bidra med.
</p
>
7108 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7110 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7111 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7112 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7113 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7114 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7115 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7116 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7117 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
7119 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7121 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7122 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
7123 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7124 maskinvare for god ytelse.
</p
>
7126 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7128 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7129 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
7130 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7131 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7132 distribusjoner i tillegg?
</p
>
7134 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7136 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
7137 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7138 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7139 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
7140 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
7141 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7142 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
7144 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7145 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7147 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7148 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7149 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7150 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7151 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7152 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7153 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7154 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
7155 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7156 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7162 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
7163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
7164 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
7165 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
7166 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
7167 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7168 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7169 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7170 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7171 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7172 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
7174 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7175 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7176 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7177 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
7178 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
7180 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
7182 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
7183 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
7185 <p
><blockquote
>
7187 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7188 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7189 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
7191 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7192 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7193 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7194 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7195 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7198 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7199 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
7201 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7202 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7203 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7204 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
7206 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7207 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7208 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7209 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7212 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7213 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7214 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
7216 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7217 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7218 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7219 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7220 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7221 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7222 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7223 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7224 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
7226 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7227 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7228 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7229 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7230 i disse dager.
</p
>
7231 </blockquote
></p
>
7233 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
7234 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
7238 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
7239 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
7240 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7241 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7242 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7243 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7244 uten offentlige debatt.
</li
>
7246 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
7247 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
7248 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7249 datalagringsarkiv.
</li
>
7251 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
7252 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
7253 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7254 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7255 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
7257 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
7258 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
7259 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7260 datalagringsdirektivet.
</li
>
7262 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
7263 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7264 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7265 personvernet.
</li
>
7267 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
7268 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7269 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7270 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
7272 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
7273 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
7274 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7275 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7276 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7277 snakkes om konsekvensen.
7279 </ul
></p
>
7284 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
7285 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
7286 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
7287 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
7288 <description><p
>I
2005 fortalte
7289 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
7290 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7291 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7292 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7293 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7294 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
7295 2005 enn i dag.
</p
>
7297 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7298 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7299 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7300 samfunnet.
</p
>
7302 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7303 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
7307 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
7308 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
7309 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
7311 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
7312 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7313 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7314 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7315 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
7317 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
7318 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7319 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
7321 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
7322 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
7323 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7326 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
7327 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
7328 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7329 situasjon.
</li
>
7331 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
7332 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7333 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7334 demokratiet.
</li
>
7338 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7339 i dag. Ta en titt på
7340 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
7341 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
7346 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
7347 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
7348 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
7349 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
7350 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
7351 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
7352 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
7353 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7354 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7355 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7356 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7357 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7358 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
7360 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7361 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7362 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7363 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
7364 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7365 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7366 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
7368 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7369 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
7370 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7371 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7372 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
7373 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7374 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
7376 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
7377 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
7378 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
7379 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7380 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7381 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
7382 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
7384 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7385 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7386 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7387 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7388 offentlige rom.
</p
>
7390 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
7391 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7392 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
7393 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7394 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7395 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7400 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
7401 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
7402 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
7403 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
7404 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7405 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7406 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7407 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
7408 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
7409 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7410 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
7412 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7414 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
7415 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
7416 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
7418 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7420 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7421 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7422 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7423 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
7424 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7425 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
7426 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7427 klientsiden.
</p
>
7429 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
7430 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7431 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7432 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7433 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
7434 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
7436 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7437 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
7439 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7440 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7441 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7442 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7443 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7444 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7445 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7446 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
7447 fra ErgoGroup).
</p
>
7449 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7450 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7451 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
7452 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
7453 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7454 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7455 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7456 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
7458 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7460 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7461 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7462 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7463 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7464 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7465 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7466 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7467 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7468 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
7470 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7471 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7472 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
7473 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7476 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
7477 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7478 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7479 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7480 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7481 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7482 interessert i en liten del av den.
</p
>
7484 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7485 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7486 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7487 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7488 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7489 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
7491 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7493 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7494 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7495 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7496 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7497 f.eks. AskiRaski.
</p
>
7499 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7500 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7501 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
7503 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7505 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7506 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7507 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7508 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7509 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
7511 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7514 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7515 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7516 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
7518 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7519 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7521 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7522 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7523 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7524 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7525 skvettbillig.
</p
>
7527 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7528 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7529 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7530 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7531 Microsoft-løsning.
</p
>
7533 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7534 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
7535 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7536 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7537 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
7539 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7540 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7541 å gjøre det ;-)
</p
>
7546 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
7547 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
7548 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
7549 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7550 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7551 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7552 Jeg la inn to kommentarer på
7553 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
7554 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
7558 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7559 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7560 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7561 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7562 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
7564 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7565 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7566 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7567 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7568 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7569 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7570 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7571 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7572 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7573 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7574 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
7576 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7577 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7578 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7579 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7580 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7581 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7582 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7583 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7584 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7585 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7586 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7587 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7588 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
7592 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7593 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
7594 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7595 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7596 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7597 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
7602 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
7603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
7604 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
7605 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
7606 <description><p
>Etter mandagens lansering av
7607 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
7608 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
7609 saker er allerede løst, og responstiden til
7610 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
7611 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
7612 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
7614 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7615 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
7616 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7617 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7618 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
7619 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7620 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7621 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7622 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7623 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
7625 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7626 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7627 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
7629 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
7632 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7633 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7634 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
7635 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
7636 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7637 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
7638 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7639 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7640 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7641 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
7646 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
7647 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
7648 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
7649 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
7650 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
7651 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
7652 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
7653 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7654 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7655 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7656 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7657 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7658 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7659 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
7660 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
7662 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
7663 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7664 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7665 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7666 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7667 via FiksGatami så langt.
</p
>
7670 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
7671 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
7672 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
7673 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
7674 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
7675 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
7676 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
7677 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
7678 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
7679 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
7680 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
7681 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
7682 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
7683 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
7684 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
7685 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
7686 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
7687 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
7688 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
7689 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
7690 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
7691 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
7692 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
7695 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7696 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7697 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7698 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
7700 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7701 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
7702 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
7703 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
7705 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
7706 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
7707 ses kanskje der?
</p
>
7712 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
7713 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
7714 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
7715 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
7716 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7717 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7718 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
7719 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
7721 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7723 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7724 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7725 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7726 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
7728 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7729 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7730 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7731 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
7733 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7734 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
7736 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7738 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
7739 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7740 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7741 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7744 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7746 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7747 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7748 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7749 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7750 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7751 Skolelinux.
</p
>
7753 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7755 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7756 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7757 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7760 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7761 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7762 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7763 departement en jobb å gjøre.
</p
>
7765 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7767 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7768 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7769 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7770 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
7772 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7773 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
7775 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7776 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7778 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7779 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7780 er en god strategi å bruke.
</p
>
7785 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
7786 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
7787 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
7788 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
7789 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7790 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
7791 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
7793 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
7794 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
7795 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7796 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7797 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
7798 kategoriarbeidet.
</p
>
7800 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7801 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7802 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
7803 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7804 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
7805 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
7807 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7808 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7809 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
7810 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7811 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
7813 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7818 <li
>Hull i veien
</li
>
7819 <li
>Gater/Veier
</li
>
7820 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
7821 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
7822 <li
>Sykkelvei
</li
>
7823 <li
>Glatt vei
</li
>
7824 <li
>Snøbrøyting
</li
>
7825 <li
>Gatelys
</li
>
7826 <li
>Dumpet skrot
</li
>
7827 <li
>Forsøpling
</li
>
7828 <li
>Parkering
</li
>
7829 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
7830 <li
>Hundedritt
</li
>
7831 <li
>Gaterydding
</li
>
7832 <li
>Trafikkskilter
</li
>
7833 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
7834 <li
>Trær
</li
>
7835 <li
>Trafikklys
</li
>
7836 <li
>Park/landskap
</li
>
7837 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
7838 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
7839 <li
>Offentlige toalett
</li
>
7840 <li
>Vannforsyning
</li
>
7841 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
7842 <li
>Oljesøl
</li
>
7843 <li
>Annet
</li
>
7847 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
7848 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
7849 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7850 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7851 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
7857 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
7858 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
7859 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
7860 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
7861 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7862 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
7863 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7864 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
7865 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7866 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7867 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7868 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7869 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7870 hvor kommunegrensa går.
</p
>
7872 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7873 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
7874 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7875 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7876 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7879 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7880 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7881 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7882 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7883 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7884 informasjon til riktig kommune.
<p
>
7886 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7888 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
7889 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
7890 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
7891 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7892 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
7893 fortsettelsen.
</p
>
7898 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
7899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
7900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
7901 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7902 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7903 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
7904 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7905 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
7907 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7909 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
7910 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7911 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7912 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7913 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7914 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7915 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7916 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7917 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7918 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
7920 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7922 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
7923 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
7924 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7925 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
7927 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7929 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7930 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7931 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7934 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7935 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7936 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7937 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7938 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7939 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7940 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7941 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7942 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7943 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
7945 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7946 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7947 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7948 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7949 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7950 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7951 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7952 som burde fokuseres mer på.
</p
>
7954 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7956 <p
>De største ulempene er:
</p
>
7959 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
7960 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7961 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7962 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
7965 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7966 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7967 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7968 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7969 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7972 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7974 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
7975 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7976 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
7977 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
7979 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7980 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7982 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
7983 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7984 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7985 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
7990 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
7991 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
7992 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
7993 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
7994 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
7995 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7996 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
7997 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7998 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8001 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8002 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8003 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
8004 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
8005 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
8006 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
8008 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
8009 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
8011 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8012 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
8013 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8014 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
8015 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
8018 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
8019 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
8020 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
8021 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
8022 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
8023 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
8024 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
8025 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
8026 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
8027 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
8028 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
8031 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8032 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8033 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8034 eller via post.
</p
>
8036 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8037 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
8038 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8039 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8040 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
8045 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
8046 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
8047 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
8048 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
8049 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
8050 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
8051 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8052 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
8053 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
8054 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8055 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
8056 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8057 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8058 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8059 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8060 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8061 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
8062 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
8064 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8065 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8066 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8067 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
8068 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8069 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8070 for Oslogrensa.
</p
>
8072 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8073 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
8074 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8075 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8076 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8079 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8080 kartet tilgjengelig fra
8081 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
8082 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8083 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8084 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
8085 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8086 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8087 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8090 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8091 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
8092 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8093 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8094 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
8095 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8096 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
8098 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8099 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8100 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8101 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
8102 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8103 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8104 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
8105 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
8107 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8108 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8109 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8110 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8111 Oslogrensa krysser vei. De ble
8112 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
8113 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8114 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8115 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
8116 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8119 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8120 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
8121 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8122 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8123 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8124 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
8125 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
8126 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8127 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8128 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8129 informasjon.
</p
>
8134 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
8135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
8136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
8137 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8138 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8139 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8140 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8141 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
8143 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8145 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8146 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
8147 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
8148 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8149 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
8150 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8151 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8152 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
8154 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8156 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8157 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
8159 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8160 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8161 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
8162 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
8164 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8166 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8167 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8168 elevene skal jobbe.
</p
>
8170 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8172 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8173 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8174 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8175 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
8176 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
8177 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8178 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8179 og det er synd.
</p
>
8181 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8183 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8184 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8185 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
8186 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
8187 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8188 av maskinvaren.
</p
>
8190 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8191 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8193 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8194 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
8195 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8196 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8197 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
8202 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
8203 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
8204 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
8205 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8206 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8207 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8208 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8209 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
8212 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8214 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
8215 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8216 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
8217 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
8218 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8219 Universitetet i Oslo.
</p
>
8221 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8223 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
8224 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
8225 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8226 Skulelinux for alvor.
</p
>
8228 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8229 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
8230 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
8231 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8232 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
8233 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
8234 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
8235 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
8236 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
8237 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8238 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8239 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8240 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
8241 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8242 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
8244 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8245 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
8246 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
8248 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8250 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
8252 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8253 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8254 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
8255 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8256 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
8257 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
8261 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8262 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8263 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
8264 og det er lett å utvide med fleire.
8266 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8267 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
8268 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
8269 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
8270 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8271 krav til kraftigare tenar heller.
8273 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8274 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
8275 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8276 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8280 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8281 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
8282 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8283 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8284 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
8286 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8288 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8289 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8290 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
8291 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8292 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
8294 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8296 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8297 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8298 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8299 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
8300 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
8302 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8303 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8305 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
8306 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8307 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
8308 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8309 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
8310 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8311 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
8313 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8314 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8315 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8316 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8317 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
8318 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
8319 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8320 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8321 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8322 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
8323 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8324 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
8325 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8326 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
8327 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8328 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8329 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
8334 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
8335 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
8336 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
8337 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
8338 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8339 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8341 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
8342 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
8343 oppsummering:
</p
>
8346 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8347 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8348 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8349 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8350 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8351 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8353 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
8354 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8355 access cards. Another example is
8356 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
8357 passports
</a
> which uses a standard which is included in
8358 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8359 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
8362 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8363 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8364 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
8365 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8366 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
8367 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
8372 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
8373 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
8374 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
8375 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8376 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
8377 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
8378 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8379 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
8381 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8383 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
8384 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8385 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
8386 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8387 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8388 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8389 på skolen.
</p
>
8391 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8393 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8394 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8395 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8396 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8397 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
8398 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
8400 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8402 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8403 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8404 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8405 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8406 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8407 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
8408 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
8409 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8410 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8411 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
8412 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8413 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
8415 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8417 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8418 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8419 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
8420 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
8421 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8422 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8423 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8424 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
8425 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8426 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8427 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8428 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
8430 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8432 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
8433 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
8434 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8435 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8436 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
8437 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8438 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8439 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
8440 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8441 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
8442 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8443 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
8445 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8446 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8448 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8449 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
8450 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
8451 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8452 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8453 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8454 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8455 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
8456 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
8457 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8458 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8459 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8460 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8461 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8462 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8463 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
8465 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
8466 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
8471 <title>Radiomerking med RFID
</title>
8472 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
8473 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
8474 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
8475 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
8476 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8477 følge med på hvor de beveger seg.
8478 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
8479 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
8480 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8481 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8482 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8483 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
8484 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8485 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8486 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8487 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
8489 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8490 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8491 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
8493 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8494 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8495 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
8497 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
8498 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8499 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
8500 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
8501 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8502 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
8503 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8504 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
8505 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
8506 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
8508 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8509 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
8510 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8511 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8512 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8513 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8516 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8517 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8518 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8519 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
8520 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8521 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8522 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
8523 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
8528 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
8529 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
8530 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
8531 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8532 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8533 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
8534 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8535 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8536 Han er styremedlem i
8537 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8538 FRISK
</a
>.
</p
>
8540 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8542 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8543 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
8544 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8545 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8546 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8547 Joomla-installasjoner.
</p
>
8549 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8551 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
8552 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
8554 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8555 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
8556 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8557 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
8559 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
8560 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8561 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8562 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8563 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8564 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8565 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
8566 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
8567 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
8568 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
8571 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8573 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8574 enn for andre systemer.
</p
>
8576 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8578 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8579 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8582 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
8583 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
8585 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8586 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
8587 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8588 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
8590 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8592 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8593 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8599 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
8600 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
8601 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
8602 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
8603 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
8604 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
8605 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
8606 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8607 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
8608 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8609 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
8610 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
8612 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
8613 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
8614 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8615 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8616 ansvarlig.
</p
>
8618 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8619 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8620 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
8622 <p
><blockquote
><pre
>
8623 Fra: Petter Reinholdtsen
8624 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
8625 Til: info (at) stortinget.no
8626 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8628 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8629 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8635 </pre
></blockquote
></p
>
8637 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
8639 <p
><blockquote
><pre
>
8640 From: Postmottak Informasjonshjornet
8641 To: Petter Reinholdtsen
8642 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8643 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
8646 Takk for henvendelsen.
8648 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8649 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8650 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
8652 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
8654 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8655 har vært behandlet i Stortinget.
8657 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8658 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8662 Elin B. Relander Tømte
8663 Stortingets Informasjonsseksjon
8668 </pre
></blockquote
></p
>
8670 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8671 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8672 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
8673 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8674 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8675 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
8680 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
8681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
8682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
8683 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8684 <description><p
>Inspirert av
8685 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
8686 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8687 lyst til å gjøre det samme med folk i
8688 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
8689 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8690 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8691 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8692 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
8694 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
8695 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
8696 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
8697 alltid flere medlemmer, så
8698 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
8699 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
8701 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8703 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
8704 for tiden bor Trondheim. --
>
8705 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
8707 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8708 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
8709 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8710 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8711 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8712 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8713 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
8714 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8715 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
8717 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8719 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8720 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8721 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
8724 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8725 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8728 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8729 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
8730 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8731 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8732 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8733 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8734 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
8736 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8738 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8739 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8740 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
8741 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8742 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
8744 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8746 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8747 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
8749 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8751 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8752 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8753 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8754 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8756 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8757 Thunderbird og Evolution til e-post,
8759 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8761 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8762 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8763 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8764 å bli hektet :)
</p
>
8769 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
8770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
8771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
8772 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
8773 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8774 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8775 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8776 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8777 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
8778 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8779 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
8781 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8782 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8783 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8784 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8785 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8786 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8787 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8788 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
8790 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8795 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
8796 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
8797 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
8798 deg å gjøre det samme
</li
>
8800 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8801 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
8802 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
8803 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8804 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
8805 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
8807 <li
>Stopp DLD har fått et
8808 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
8809 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8810 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
8811 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8812 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
8814 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8815 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
8816 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8817 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
8818 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
8821 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8822 grunnloven i Tyskland, og
8823 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
8824 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
8825 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8826 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8827 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8828 tyske grunnloven, men ikke den norske.
8830 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8831 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
8832 liste
</a
> er tilgjengelig fra
8833 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
8834 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
8836 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8837 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
8838 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8839 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8840 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8841 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8842 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
8843 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
8844 datatilsynets sider
</a
>.
8846 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8847 jeg at du tar en titt på
8848 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
8849 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
8856 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
8857 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
8858 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
8859 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
8860 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8861 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
8862 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8863 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
8864 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
8865 kameraet tar opp. :)
</p
>
8867 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8868 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
8869 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8870 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8871 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8872 se hva det er som sendes ut.
</p
>
8874 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
8876 <blockquote
><pre
>
8878 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
8885 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
8890 </pre
></blockquote
>
8892 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8893 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
8894 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
8895 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
8896 kraftigere scanner. :)
</p
>
8901 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
8902 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
8903 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
8904 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
8905 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8906 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
8907 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8908 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
8909 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
8910 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
8913 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
8914 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
8916 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8917 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
8918 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
8919 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
8923 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8924 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8925 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8926 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8927 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8928 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8929 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8930 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
8931 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8932 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8933 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
8934 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8935 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8936 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
8938 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8939 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8940 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8941 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
8943 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8944 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8945 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
8947 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8948 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8953 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8954 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8955 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8956 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8957 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8958 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8959 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
8963 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8964 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8965 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
8967 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8968 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8971 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8972 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8973 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8974 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
8976 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8977 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8978 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8979 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
8981 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8985 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8986 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8987 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
8988 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8989 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8990 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
8992 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8993 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8994 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8995 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8996 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8997 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8998 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8999 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9000 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9001 tilsidesette.
</p
>
9003 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9004 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9005 systematisk motarbeidet.
</p
>
9007 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9008 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9013 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9014 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9017 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9018 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9019 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9022 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9023 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9024 perioder.
</li
>
9028 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9029 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9030 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9031 rutine her nå.
</p
>
9035 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
9036 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
9037 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
9038 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
9039 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
9040 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
9041 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
9042 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
9046 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
9048 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9049 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
9052 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
9055 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9056 <br
>av captain_obvious
</p
>
9058 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9059 historien videre?
</p
>
9061 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
9062 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9063 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9064 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
9067 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
9070 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9071 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9073 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9074 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9075 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9076 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9077 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9078 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9079 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9080 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
9082 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9083 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9084 det vil bare rote til igjen.
</p
>
9086 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9087 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9088 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9089 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9090 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9091 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9092 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9093 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9094 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9095 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
9099 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9100 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9101 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9102 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9103 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9104 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9105 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9106 bare en bonus.
</li
>
9108 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9109 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9110 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9111 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9112 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9113 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9114 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9115 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9116 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9117 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9118 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9119 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
9120 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
9121 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9122 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9123 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9124 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9125 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9126 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9127 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9128 beste læremester.
</li
>
9132 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9133 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9134 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9135 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9138 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9139 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9140 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9141 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9142 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9143 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9144 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9145 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9146 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9147 jeg da lære?
"</p
>
9151 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
9152 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
9153 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
9158 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
9159 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
9160 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
9161 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
9162 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9163 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9164 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9165 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9166 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
9167 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
9168 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
9170 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
9171 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
9172 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9178 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
9179 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9180 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9181 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
9182 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9183 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9184 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9186 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9187 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
9188 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9189 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
9190 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
9192 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
9193 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9194 legg inn ved å følge instruksene fra
9195 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9196 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9197 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9202 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
9203 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
9204 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
9205 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
9206 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
9207 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
9208 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
9209 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
9210 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9212 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
9213 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9214 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
9215 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
9216 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9217 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
9218 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
9219 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
9220 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
9221 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9222 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9228 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
9229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9230 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9231 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
9232 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
9233 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
9235 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
9236 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9239 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9240 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
9241 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
9242 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9243 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
9245 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9246 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
9247 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9248 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9249 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9250 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
9253 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
9254 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
9255 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
9256 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
9257 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
9258 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
9259 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
9262 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9263 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9264 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9265 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9266 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9267 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
9269 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9270 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
9272 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
9273 hvis du har spørsmål om
<acronym
9274 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
9277 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
9278 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
9279 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9281 </blockquote
></p
>
9283 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
9284 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9285 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9286 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
9287 får snart se om det stemmer.
</p
>
9292 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
9293 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
9294 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
9295 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
9296 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9298 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
9299 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
9300 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
9302 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9303 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9304 egne valg.
</p
>
9306 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9307 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
9308 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
9310 <p
><blockquote
>
9311 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9312 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9313 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9314 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9315 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9317 </blockquote
></p
>
9319 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9320 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
9322 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
9323 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9324 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
9326 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9327 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
9328 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9329 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9330 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9331 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
9332 lese alle de tre bøkene.
</p
>
9337 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
9338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9339 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9340 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
9341 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9342 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9343 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
9344 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9345 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9346 nå ikke lenger er gyldig (se
9347 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
9348 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9349 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9350 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9351 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9352 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
9354 <p
>Det er dukket opp kamera på
9355 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
9356 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9357 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9358 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9359 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
9360 kamera finnes på websiden for kartet hos
9361 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
9366 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
9367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
9368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
9369 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9370 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9371 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
9372 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
9373 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
9374 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
9375 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
9376 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9378 Selve teksten finner en på bloggen til
9379 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
9381 <p
><blockquote
>
9382 <p
>Copying is not theft.
9383 <br
>Stealing a thing leaves one less left
9384 <br
>Copying it makes one thing more;
9385 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
9387 <p
>Copying is not theft.
9388 <br
>If I copy yours you have it too
9389 <br
>One for me and one for you
9390 <br
>That
's what copies can do
</p
>
9392 <p
>If I steal your bicycle
9393 <br
>you have to take the bus,
9394 <br
>but if I just copy it
9395 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
9397 <p
>Making more of a thing,
9398 <br
>that is what we call
"copying
"
9399 <br
>Sharing ideas with everyone
9400 <br
>That
's why copying
9402 <br
>FUN!
</p
>
9403 </blockquote
></p
>
9405 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9406 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
9408 <p
><blockquote
>
9409 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9410 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9411 <br
>Kopier den og det er ting til.
9412 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
9414 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9415 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9416 <br
>En for meg og en for deg.
9417 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
9419 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9420 <br
>så må du ta bussen,
9421 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
9422 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
9424 <p
>Lage mer av en ting,
9425 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
9426 <br
>Deler ideer med enhver
9427 <br
>Det er derfor kopiering
9429 <br
>MORSOMT!
</p
>
9430 </blockquote
></p
>
9432 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9433 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9434 (at) nuug.no.
</p
>
9439 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
9440 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
9441 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
9442 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
9443 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9444 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9445 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9446 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9447 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9448 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
9449 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9450 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
9452 <p
><blockquote
>
9453 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
9454 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9455 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9456 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
9458 <p
>Hei.
</p
>
9460 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9461 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
9462 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
9464 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9465 søke på i
&lt;URL:
9466 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
9467 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9469 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
9471 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9472 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
9474 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9475 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9476 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9477 gjøre egne søk.
</p
>
9479 <p
>Vennlig hilsen,
9481 <br
>Petter Reinholdtsen
9482 </blockquote
></p
>
9484 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
9486 <p
><blockquote
>
9487 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
9488 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
9489 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9490 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9492 <p
>Viser til e-post av
2. november.
9494 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9495 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9496 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9497 personopplysninger.
</p
>
9499 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9500 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
9502 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9503 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9505 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
9507 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9508 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9509 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9512 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9513 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9514 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9515 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9516 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
9517 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
9519 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9520 overvåke med kamera, se lenke:
9521 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
9523 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9524 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9525 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9526 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9527 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
9529 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9531 <p
>Maria Bakke
9532 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
9533 <br
>Datatilsynet
</p
>
9534 </blockquote
></p
>
9536 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9537 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9538 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9539 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9540 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9541 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9542 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
9543 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
9544 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9545 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9546 konsekvenser.
</p
>
9548 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9549 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9550 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9551 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9552 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
9553 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9554 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
9559 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
9560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
9561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9562 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
9563 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9564 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
9565 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9566 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
9570 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9571 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9572 XML feature extracts via
9573 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
9574 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
9576 <li
>Geofabric tilbyr
9577 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
9579 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
9580 protobuf binærformat
</a
> og
9581 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
9582 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
9584 <li
>Frikart.no tilbyr
9585 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
9586 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
9588 </ul
></p
>
9590 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
9591 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
9596 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
9597 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
9598 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
9599 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
9600 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9601 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
9602 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
9603 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9604 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
9605 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
9607 <p
><blockquote
>
9608 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9609 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9610 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9611 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
9613 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9614 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
9615 er å forlede leseren.
</p
>
9617 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9618 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
9620 <p
>Anbefaler forresten å lese
9621 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
9622 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9623 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9624 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9625 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9626 opp under.
</p
>
9627 </blockquote
></p
>
9629 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9632 <p
><blockquote
>
9633 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9634 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
9635 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9636 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9637 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
9639 <p
>Hei Petter.
9640 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9641 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9642 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9643 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9645 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9646 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9647 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9649 <p
>Med hilsen,
9650 <br
>-anders
</p
>
9652 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
9653 </blockquote
></p
>
9655 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9656 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9657 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9658 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9659 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
9661 <p
><blockquote
>
9662 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
9663 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9664 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
9665 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
9666 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9667 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9668 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
9670 <p
>[Anders Hofseth]
9671 <br
>> Hei Petter.
</p
>
9673 <p
>Hei.
</p
>
9675 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9676 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9677 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9678 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9680 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
9681 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
9683 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9684 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9685 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
9687 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9688 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9689 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9692 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9693 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9694 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
9696 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9697 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9698 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9700 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9701 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9702 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
9703 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
9704 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9705 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9706 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
9708 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9709 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
9710 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
9712 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
9714 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
9715 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
9717 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9718 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9719 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9720 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9721 langt på overtid.
</p
>
9723 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
9725 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9726 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9727 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9728 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9729 ryggraden på plass.
</p
>
9731 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
9733 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9734 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
9735 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
9738 <p
>Vennlig hilsen,
9740 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9745 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
9746 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
9747 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
9748 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
9749 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9750 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9751 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9752 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
9753 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9754 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9755 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9756 leveranser.
</p
>
9758 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9759 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
9760 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
9761 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
9762 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9765 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9766 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9767 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
9768 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9769 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9770 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9771 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9772 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9773 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9776 <p
><blockquote
>
9777 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9778 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9779 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9780 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9781 </blockquote
></p
>
9783 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9784 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
9786 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9787 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
9789 <p
><blockquote
>
9790 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9791 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9792 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9793 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9794 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9795 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
9796 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
9797 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9798 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
9800 </blockquote
></p
>
9802 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9803 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9804 nettlesere?
</p
>
9806 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9807 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9808 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
9809 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9810 i anbudsutlysninger?
</p
>
9812 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
9813 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
9814 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
9815 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
9816 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
9821 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
9822 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
9823 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
9824 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
9825 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9826 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9827 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
9828 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
9829 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
9830 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
9833 <p
><blockquote
>
9834 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
9835 <br
>From: Petter Reinholdtsen
9836 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
9837 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9839 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
9840 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9841 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9842 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
9844 <p
><blockquote
>
9845 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9846 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9847 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9848 </blockquote
></p
>
9850 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
9851 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
9852 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
9854 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9857 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9858 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9859 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
9860 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9861 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9862 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9863 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9864 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
9866 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
9867 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
9868 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
9870 <p
>Vennlig hilsen,
9872 <br
>Petter Reinholdtsen
9873 </blockquote
></p
>
9875 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
9877 <p
><blockquote
>
9878 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
9879 <br
>From: Henok Tesfazghi
9880 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9881 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9883 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
9885 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9886 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9887 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9888 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9889 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9890 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9891 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9892 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9893 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
9895 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9896 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9897 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9898 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9899 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
9901 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9902 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
9903 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9904 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9905 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9906 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
9907 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
9909 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9910 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9912 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
9913 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
9916 <p
>Vennlig hilsen
9917 <br
>Henok Tesfazghi
9918 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
9919 </blockquote
></p
>
9921 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9922 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9923 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
9928 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
9929 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
9930 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
9931 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
9932 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
9933 stemmer i debatten.
</p
>
9937 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
9938 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
9939 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9940 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
9942 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
9943 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9944 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
9946 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
9947 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
9948 Dagbladet
</li
>
9950 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
9951 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
9953 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
9954 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
9956 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
9957 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
9958 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9961 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
9962 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9963 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
9965 </ul
></p
>
9970 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
9971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
9972 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
9973 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
9974 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
9975 talks
</a
> kringkastet på
9976 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
9977 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9978 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9979 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
9981 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
9982 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
9983 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9984 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
9985 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9986 undertekster. Registrer deg på
9987 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
9990 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9991 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
9992 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9993 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9994 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9995 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
9996 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
9997 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
9998 ser i dag ut til å være
9999 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
10000 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
10005 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
10006 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
10007 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
10008 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
10009 <description><p
>Jeg er med i
10010 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
10011 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
10012 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10013 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10014 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
10017 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10018 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
10019 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10020 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10022 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
10023 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10024 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10025 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10026 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10027 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
10028 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
10029 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
10030 2010-
08-
26:
</p
>
10032 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10033 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10034 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
10036 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10037 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10038 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
10039 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10040 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
10045 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
10046 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
10047 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
10048 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
10049 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
10050 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
10051 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
10052 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
10053 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
10054 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
10055 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10056 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
10058 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10059 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
10061 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
10062 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10063 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
10068 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
10069 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
10070 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
10071 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
10072 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10073 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
10074 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
10075 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
10076 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
10077 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10078 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
10080 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
10081 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
10082 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
10084 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10085 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
10086 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10087 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
10088 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10089 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10090 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10091 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
10093 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10094 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10095 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10096 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
10097 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10098 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10099 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10100 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
10105 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
10106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
10107 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
10108 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
10109 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
10110 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
10111 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10112 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10113 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10114 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10115 som er tilgjengelig på
10116 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
10117 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10118 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
10120 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10121 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10122 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10123 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
10124 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
10125 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10126 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10127 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10128 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10129 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
10134 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
10135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
10136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
10137 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
10138 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10139 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10140 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
10141 behandling
</a
> i Stortinget.
10142 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
10143 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
10145 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
10150 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
10151 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
10152 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
10153 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10154 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10155 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
10156 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
10158 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
10159 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
10160 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
10161 veldig sans for piloten omtalt i
<a
10162 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
10163 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
10164 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10165 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10166 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
10167 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10168 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10169 tiltakene.
</p
>
10171 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10172 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10173 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10174 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10175 problemet.
</p
>
10177 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10178 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
10179 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10180 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
10181 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
10182 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
10187 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
10188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
10189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
10190 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
10191 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10192 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
10193 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10194 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10195 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10196 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10197 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10198 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10199 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10200 Løsningen leveres av
10201 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
10202 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
10203 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10204 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
10205 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
10206 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10207 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
10208 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
10209 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
10214 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
10215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
10216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
10217 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10218 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
10219 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
10220 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
10221 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10222 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
10223 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
10224 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
10225 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10226 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10227 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
10228 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10229 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10230 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10231 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
10233 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10234 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10235 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10237 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
10238 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
10239 der valgkomisjonen har valgt
10240 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
10241 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
10242 valgsystemet.
</p
>
10244 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10245 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10246 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10247 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
10249 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10250 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
10251 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
10252 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10253 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10254 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10255 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
10260 <title>Robot, reis deg...
</title>
10261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
10262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
10263 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
10264 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10265 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10266 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
10267 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
10268 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10269 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10270 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
10271 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
10272 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10273 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10274 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10275 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
10276 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10277 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
10278 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10279 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10280 utgangspunkt i den.
</p
>
10282 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10283 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
10284 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10285 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10286 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
10287 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10288 klienten om til en tjener.
</p
>
10290 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10291 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10292 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
10293 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10294 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10295 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10296 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
10298 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10299 samle notater og referanser på
<a
10300 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
10301 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
10306 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
10307 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
10308 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
10309 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10310 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
10311 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
10312 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10313 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10314 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10315 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10316 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10317 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10318 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
10320 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10321 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10322 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10323 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10324 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10325 firmwaren. :)
</p
>
10328 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
10329 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
10330 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
10336 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
10337 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
10338 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
10339 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
10340 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10341 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10342 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10343 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10344 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10345 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10346 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
10348 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10349 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10350 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10351 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10354 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10355 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10356 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
10358 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10359 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10360 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10361 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10362 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
10367 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
10368 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
10369 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
10370 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
10371 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
10372 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
10373 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
10374 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10375 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10376 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
10377 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
10378 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10379 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
10380 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
10381 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10382 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
10383 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10384 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10385 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10386 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10389 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10390 offentlig myndighet?
</p
>
10395 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
10396 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
10397 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
10398 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10399 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
10400 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10401 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10402 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
10403 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10404 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10405 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10406 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
10407 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10408 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
10409 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
10411 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
10412 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
10415 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
10417 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10418 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10419 hver enhet.
</p
>
10421 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10422 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10423 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
10425 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10426 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10427 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
10428 </blockquote
>
10430 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10431 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10432 håndheves strengt.
</p
>
10437 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
10438 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
10439 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
10440 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
10441 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
10442 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
10443 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10444 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10445 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
10446 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10447 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10448 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10449 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10450 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10451 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10452 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10453 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
10454 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10455 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10456 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10457 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10458 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10459 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
10460 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
10465 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
10466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
10467 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
10468 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
10469 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
10470 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10471 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
10472 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
10473 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
10476 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10477 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10478 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10479 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10480 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10481 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
10484 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
10485 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10486 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
10487 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10488 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
10489 nettet sendte meg til
10490 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
10491 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
10493 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10494 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10495 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10496 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10497 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
10499 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10500 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10501 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10502 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10503 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10504 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10505 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10506 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10507 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10510 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
10511 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10512 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10513 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10514 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10515 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10516 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
10517 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
10519 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10520 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10521 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
10522 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10523 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10524 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10525 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10526 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10527 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10528 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
10530 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10531 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10532 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10533 administrasjon av brukarar.
</p
>
10535 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10536 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10537 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10538 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10540 </blockquote
>
10542 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10543 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
10544 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
10550 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
10551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
10552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
10553 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
10554 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10555 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
10556 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10557 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
10559 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10560 effekt på området der?
</p
>
10565 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
10566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
10567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
10568 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
10569 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10570 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
10571 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10572 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
10574 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10575 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10576 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
10579 Flytoget Airport Express Train
10581 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
10584 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
10586 Til - Fra : Oslo Lufthavn
10587 Utstedt: :
08.05.10
10588 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
10589 Billetttype : Enkeltbillett
10591 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
10594 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10595 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
10596 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10597 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10598 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10599 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
10601 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10602 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10603 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
10605 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
10613 Bookingno: SAX69
0742193
10615 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
10616 Lugar fra Risøyhamn
10620 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10621 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
10622 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
10627 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
10628 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
10629 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
10630 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
10631 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
10632 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10633 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10634 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10635 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10636 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10637 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10638 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
10640 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
10645 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
10646 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
10647 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
10648 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
10649 <description><p
>Den norske bokbransjen har
10650 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
10651 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
10652 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
10653 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10654 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10656 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
10657 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10658 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10659 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10660 gjerne gjøre for min del.
</p
>
10662 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10663 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
10664 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10665 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10666 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10667 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10668 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
10670 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10671 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10672 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10673 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10674 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10675 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
10676 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
10677 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10678 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
10679 der
</a
> for å se hva de har.
10684 <title>Danmark går for ODF?
</title>
10685 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
10686 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
10687 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10688 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10689 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
10690 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10691 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
10693 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10694 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10696 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
10697 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
10699 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10700 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10701 platforme.
</blockquote
></p
>
10703 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
10708 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
10709 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
10710 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
10711 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
10712 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
10713 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
10714 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
10715 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10716 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10717 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
10719 <p
>Oppdatering: Kom over
10720 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
10721 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10722 på flyplassene.
</p
>
10727 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
10728 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
10729 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
10730 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
10731 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10732 av en avgjørelse på årsmøtet i
10733 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
10734 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10735 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
10736 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10737 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10738 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
10739 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
10740 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10741 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10742 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10744 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
10745 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
10746 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10747 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10748 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10749 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10750 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
10751 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10752 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10753 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
10754 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
10755 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
10756 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10757 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
10758 Resten er historie. :)
</p
>
10763 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
10764 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
10765 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
10766 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10767 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10769 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
10770 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10771 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10772 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
10774 <p
>NUUG har vært involvert i
10775 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
10776 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10777 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
10779 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10780 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10781 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
10782 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
10783 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
10788 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
10789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
10790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
10791 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
10792 <description><p
>Dagens
10793 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
10794 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10795 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10796 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10797 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10798 interesse.
</p
>
10800 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
10801 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
10802 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10803 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
10804 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10805 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10806 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10807 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
10808 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10809 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
10811 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10812 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10813 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
10814 nok fortsette å bruke data fra
10815 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
10816 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10817 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
10819 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10820 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
10821 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
10822 er ubrukelig til dette.
</p
>
10824 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10825 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
10826 nye i stedet
</a
>.
</p
>
10831 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
10832 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
10833 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
10834 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
10835 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
10836 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
10837 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
10838 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
10839 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10841 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
10842 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
10845 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10846 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10847 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
10848 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10849 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10850 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
10851 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
10852 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10853 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
10854 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10855 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
10857 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10858 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
10863 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
10864 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
10865 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
10866 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
10867 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
10868 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
10869 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10870 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10871 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
10872 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
10873 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10874 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10875 hjertelig velkommen til
10876 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
10877 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
10879 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10880 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10881 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10882 GNU.
</blockquote
>
10887 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
10888 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
10889 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
10890 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
10891 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
10892 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
10893 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10894 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
10895 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
10896 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10897 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10898 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10899 BankID-avtalen.
</p
>
10901 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10902 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10903 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
10904 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10905 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10906 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10907 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10908 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10909 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10910 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10911 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10912 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
10913 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
10915 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10916 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10917 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10918 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
10919 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10920 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10924 <p
>I postbankens
10925 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
10926 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
10929 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
10931 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10932 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10933 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10934 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10935 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10936 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10937 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
10938 </blockquote
>
10940 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
10941 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10942 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10943 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
10944 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10945 for å få BankID.
</p
>
10947 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10948 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10949 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10950 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
10951 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10952 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
10954 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
10955 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10956 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10957 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10958 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
10959 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
10960 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10961 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10962 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
10964 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10965 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10966 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10967 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10968 begrensing.
</p
>
10970 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
10971 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
10972 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10973 nettbankkontroll over egne midler. :(
10975 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
10976 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
10977 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
10978 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
10979 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
10980 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
10981 til BankID-modellen.
</p
>
10986 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
10987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
10988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
10989 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
10990 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
10991 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10992 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10993 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
10994 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
10996 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10997 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
10998 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10999 sensur
". Jeg tok en titt på
11000 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
11001 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
11002 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11003 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
11004 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11005 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
11006 korrekt sitert.
</p
>
11008 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
11009 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11010 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11011 musikkbransjenes egne tall? De har
11012 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
11013 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11014 bruk av musikk.
</p
>
11019 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
11020 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
11021 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
11022 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11023 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11024 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
11025 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11026 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11027 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11029 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
11030 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11031 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
11032 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
11033 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
11034 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11035 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
11036 papirbøker.
</p
>
11038 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11039 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11040 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
11045 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
11046 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
11047 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
11048 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11049 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11050 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11051 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11052 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11053 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
11055 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11056 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11057 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11058 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
11060 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
11061 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11062 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11063 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11064 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11065 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
11066 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11067 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
11069 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11070 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11071 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11072 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11073 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
11074 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11075 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11076 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
11078 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11079 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11080 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11081 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11082 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
11083 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11084 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
11086 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11087 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11088 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
11089 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
11090 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
11092 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
11093 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11094 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
11096 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11097 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11098 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
11099 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
11100 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11101 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
11106 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
11107 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11108 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11109 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
11110 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
11111 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11112 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
11113 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
11114 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
11115 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
11116 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
11117 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
11118 UTKAST
</a
>".
</p
>
11120 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11121 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
11122 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11123 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11124 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
11125 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11126 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
11127 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11128 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11129 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
11134 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
11135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11137 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
11138 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
11139 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
11141 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
11142 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
11143 faktisk var vedtatt etter
11144 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
11145 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11146 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11147 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11148 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11149 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
11150 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11151 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11152 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11153 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
11154 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
11155 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11156 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11159 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11160 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11161 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11162 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11163 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
11165 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
11166 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
11168 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
11169 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
11170 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
11171 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
11176 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
11177 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
11178 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
11179 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11180 <description><p
>I
11181 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
11182 sin høringsuttalelse
</a
> til
11183 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
11184 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
11185 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
11187 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11188 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11189 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
11190 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11191 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11192 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11193 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11194 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11195 standarder.
"</blockquote
></p
>
11197 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11198 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11199 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11200 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
11201 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
11202 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
11203 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
11205 under standardisering via IETF, med
11206 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
11207 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
11208 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11209 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11210 jeg ikke finner tegn til at
<a
11211 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
11212 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
11213 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11214 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
11215 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
11216 til FLAC.
</p
>
11218 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11219 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11220 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
11225 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
11226 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
11227 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
11228 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11229 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
11230 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11231 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11232 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11233 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
11234 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
11235 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11236 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11237 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11238 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11239 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11240 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
11242 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
11243 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
11244 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11245 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11246 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
11247 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11248 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11251 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11252 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11253 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
11254 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11255 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11256 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11257 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
11262 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
11263 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
11264 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
11265 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11266 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11267 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
11268 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11269 uttalelsene som er kommet inn til
11270 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
11271 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
11272 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11273 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
11274 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11275 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11276 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11277 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11278 bidrar positivt.
</p
>
11283 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
11284 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
11285 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
11286 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
11287 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11288 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11289 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11290 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
11292 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
11293 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11294 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11295 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
11296 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
11299 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
11300 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11301 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11302 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11303 </blockquote
>
11305 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
11306 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
11307 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
11308 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
11309 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
11311 <p
>Fant lenkene via
<a
11312 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
11313 på Slashdot
</a
>.
</p
>
11318 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
11319 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
11320 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
11321 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
11322 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11323 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
11324 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11325 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11326 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11327 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
11328 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
11329 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11330 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
11331 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11332 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
11333 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11334 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
11335 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
11337 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11338 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11339 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11340 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11341 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11342 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11343 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
11344 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11345 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11346 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11347 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
11348 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11349 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11350 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
11352 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11353 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11354 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
11355 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11356 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
11358 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11359 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11360 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11361 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11364 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
11365 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
11371 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
11372 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
11373 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
11374 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
11375 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
11377 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
11378 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11379 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
11380 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11381 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
11382 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11383 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
11384 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11385 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11386 Osloområdet.
</p
>
11391 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
11392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
11393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
11394 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
11395 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
11396 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
11397 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
11398 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11399 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11400 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11401 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11402 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
11403 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11404 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11405 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11406 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
11407 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
11408 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
11409 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
11411 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
11412 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11413 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
11414 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11415 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11416 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
11417 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
11418 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11419 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
11420 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11421 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
11422 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
11423 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
11424 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
11425 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
11426 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11427 massemarkedet.
</p
>
11432 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
11433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
11434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
11435 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
11436 <description><ul
>
11438 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
11439 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11440 offentligheten.
</li
>
11442 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
11443 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
11445 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11446 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11447 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
11449 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
11450 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11451 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
11458 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
11459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
11460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
11461 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
11462 <description><p
>Kom over
11463 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
11464 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
11465 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11466 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
11467 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
11468 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
11469 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
11474 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
11476 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
11477 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11478 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
11479 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11480 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11481 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
11482 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11483 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11484 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11485 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11486 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11487 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
11488 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11489 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11490 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11491 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11492 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
11493 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11494 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
11495 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11496 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
11497 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
11499 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11500 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11501 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11502 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
11503 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11504 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11505 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11506 betydelige.
</p
>
11511 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
11512 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
11513 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
11514 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
11515 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11516 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
11517 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
11518 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11519 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11520 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11521 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
11522 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11523 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11524 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11525 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
11526 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
11527 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
11528 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11529 I dag er den
70 år.
</p
>
11531 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
11532 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
11533 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
11538 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
11539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
11540 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
11541 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
11542 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11543 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11544 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
11545 ting fra noen år tilbake.
</p
>
11547 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
11548 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11549 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11550 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11551 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
11552 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11553 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11554 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11555 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
11556 Norge AS
</a
> og
11557 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
11558 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
11560 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
11561 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11562 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
11563 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
11564 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
11565 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
11566 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
11571 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
11572 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
11573 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
11574 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
11575 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
11576 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11577 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11578 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11579 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11580 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
11582 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11583 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11584 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
11585 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11586 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11587 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
11588 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11589 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
11590 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
11591 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
11592 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11593 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11594 som kunde.
</p
>
11596 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11597 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11598 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11599 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
11600 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11601 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11602 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
11607 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
11608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
11609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
11610 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
11611 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
11612 melder
</a
> at
11613 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
11614 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11615 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
11616 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
11617 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11618 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11619 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
11620 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
11621 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11622 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
11623 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
11624 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
11625 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
11626 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
11628 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11629 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11630 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
11631 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
11633 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11634 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11635 fortløpende.
</p
>
11641 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
11642 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
11643 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
11644 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11645 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
11646 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
11647 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11648 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11649 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
11650 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11651 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
11652 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11653 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
11654 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11655 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11656 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11657 i Bush-regjeringen. Les mer i
11658 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
11659 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
11660 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
11665 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
11666 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
11667 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
11668 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
11669 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11670 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
11671 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
11672 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
11673 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11674 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11675 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
11676 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11677 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
11678 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11679 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11680 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
11681 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11682 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
11683 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11684 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
11689 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
11690 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
11691 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
11692 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11693 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11694 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
11695 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11696 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11697 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
11698 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11699 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
11700 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11701 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11702 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
11703 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
11705 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11706 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11707 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11708 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
11709 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
11710 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
11711 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11712 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
11714 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
11715 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11716 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11717 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
11718 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
11719 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11720 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11721 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
11722 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
11723 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
11724 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
11725 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11726 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11727 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11728 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
11729 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
11730 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
11731 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11732 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
11733 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11734 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
11735 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11736 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
11737 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11738 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11739 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
11740 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11741 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11742 til neste gang. En reprap-variant ved navn
11743 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
11744 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11745 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
11750 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
11751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
11752 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
11753 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
11754 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
11755 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11756 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
11757 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
11758 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11759 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
11760 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
11761 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
11762 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
11764 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11765 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
11766 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
11767 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
11768 rettet mot seg.
</p
>
11773 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
11774 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
11775 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
11776 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
11777 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11778 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11779 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11780 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11781 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11782 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11783 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11784 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11785 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11786 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11787 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11788 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11789 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11790 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11791 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11792 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11793 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
11794 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11795 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11796 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11797 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11798 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
11799 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11800 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
11801 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11802 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
11804 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
11805 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11806 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
11807 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
11808 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
11809 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11810 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11811 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
11812 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11813 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11814 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11815 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11816 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11817 unngå dette dumme.
</p
>
11819 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11820 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11821 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
11822 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11823 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11824 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
11825 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11826 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
11828 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11829 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11830 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11831 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11832 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
11833 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11834 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11835 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11836 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11837 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11838 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11839 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
11840 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11841 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11842 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11843 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11844 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
11845 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11846 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11847 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11848 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11849 den måten.
</p
>
11851 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11852 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
11853 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11854 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11855 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11856 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
11857 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11858 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
11859 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11860 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
11861 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
11862 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
11863 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
11864 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
11866 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11867 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11868 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
11869 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11870 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11871 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11872 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11873 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11874 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
11879 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
11880 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
11881 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
11882 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
11883 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11884 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11885 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11886 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11887 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
11888 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
11889 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11890 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
11892 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11893 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
11894 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11895 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11896 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11897 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11898 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
11899 middelalderen.
</p
>
11901 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11902 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11903 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11904 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11905 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
11906 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11907 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11908 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
11909 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
11910 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
11911 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
11912 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
11913 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
11914 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
11917 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
11918 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
11919 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
11920 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
11921 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
11922 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
11923 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
11924 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
11925 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
11926 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
11927 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
11928 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
11929 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
11930 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
11931 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
11932 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
11933 og matematikk.
</p
>
11935 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
11936 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
11937 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
11938 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
11939 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
11940 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
11941 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
11942 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
11943 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
11944 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
11945 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
11946 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
11947 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
11948 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
11949 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
11950 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
11955 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
11956 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
11957 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
11958 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
11959 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
11960 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
11961 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
11962 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
11963 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
11964 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
11965 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
11966 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
11967 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
11968 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
11969 har nok kraft til å få hele akslingen til å
11970 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
11971 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
11972 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
11973 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
11974 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
11975 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
11976 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
11977 må strammes skikkelig til før første
11978 utskrift.
</p
>
11980 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
11981 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
11983 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
11984 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
11985 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
11986 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
11987 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
11988 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
11989 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
11994 <title>Avisene i endring
</title>
11995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
11996 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
11997 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
11998 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
11999 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
12000 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
12001 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12002 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12003 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
12008 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
12009 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
12010 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
12011 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
12012 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12013 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12014 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
12016 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12017 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12018 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
12019 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12020 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
12021 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12022 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12023 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12024 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12025 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12026 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12027 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12028 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12029 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
12031 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12032 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12033 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12034 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12035 publisert offentlig på web.
</p
>
12040 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
12041 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
12042 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
12043 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
12044 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
12045 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
12046 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
12047 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
12048 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
12049 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12050 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
12051 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12052 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
12053 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
12054 delen jeg mangler på denne.
</p
>
12056 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12057 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12058 enn meg. Jeg fikk i dag testet
12059 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
12060 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
12061 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12062 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12064 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
12065 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
12066 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
12067 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
12069 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
12070 meg
</A
> om at en nedgradering
12071 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
12072 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12073 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12074 reprap-en kvikner til.
</p
>
12079 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
12080 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
12081 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
12082 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
12083 <description><p
>I går
12084 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
12086 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
12087 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
12088 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12089 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12090 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12091 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
12092 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12093 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12094 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
12096 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12097 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12098 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
12099 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12100 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12101 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
12103 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12104 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
12105 religiøst sludder, fra
12106 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
12107 i jerusalem
</a
> via
12108 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
12109 vinklede nyheter
</a
> til
12111 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
12112 retorikk
</a
>, men også fine
12113 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
12114 om redningsselskapet
</a
> og
12115 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
12116 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12119 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
12120 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
12121 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
12126 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
12127 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
12128 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
12129 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12130 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12131 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12132 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
12133 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
12134 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
12135 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
12136 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12137 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12138 i denne sammenhengen.
</p
>
12143 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
12144 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
12145 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
12146 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12147 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12148 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12149 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
12150 å dømme blir det disse
9:
</p
>
12154 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
12155 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
12156 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
12157 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12158 technology used
" med Andy Allan
</li
>
12159 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
12160 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
12161 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
12162 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12163 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
12164 JavaBin-miljøet
</li
>
12165 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
12166 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12167 Trachtenberg
</li
>
12171 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12172 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12173 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
12179 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12180 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12181 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12182 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12183 <description><p
>I regi av
12184 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
12186 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
12187 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
12188 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12189 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12190 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12191 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
12192 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12193 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12194 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
12195 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12196 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
12197 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12198 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
12199 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
12200 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
12205 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
12206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
12207 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
12208 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
12209 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
12210 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
12211 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12212 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12213 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
12214 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
12215 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
12216 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12217 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
12218 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12219 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12220 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
12225 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
12226 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
12227 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
12228 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
12229 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
12230 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
12231 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12232 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12233 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12234 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12235 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
12236 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12237 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12238 webserver og komprimert.
</p
>
12243 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
12244 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
12245 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
12246 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
12247 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
12248 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12249 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
12250 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12251 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12252 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12253 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
12254 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
12256 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12257 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12258 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12259 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12260 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
12261 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
12263 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12264 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12265 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
12267 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12268 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12269 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12270 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
12271 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
12273 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12274 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12275 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12276 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
12277 arbeidet.
</p
>
12282 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
12283 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
12284 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
12285 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
12286 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12287 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
12288 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12289 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12290 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12291 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
12292 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12293 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
12294 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12295 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12296 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12297 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
12298 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
12303 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
12304 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
12305 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
12306 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
12307 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12308 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
12309 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
12310 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12311 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12312 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12313 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
12314 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
12316 <p
>I dag kom jeg over
12317 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
12318 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
12319 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12320 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
12321 forteller videre at noen jobber med å skrive
12322 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
12323 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12324 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12325 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12326 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
12331 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
12332 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
12333 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
12334 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12335 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12336 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
12337 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
12338 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
12339 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
12340 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
12341 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
12343 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12344 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12345 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
12346 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
12347 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12348 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
12350 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12351 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
12352 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
12353 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
12354 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12355 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12356 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
12357 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
12360 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
12362 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12363 som følger:
</p
>
12365 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12366 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12367 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12369 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12370 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12371 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12372 å delta.
</li
>
12373 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12374 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12375 bruke den uten begresninger.
</li
>
12376 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12377 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
12378 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
12380 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12381 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12382 produkter basert på standarden.
</p
>
12383 </blockquote
>
12385 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
12390 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
12391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
12392 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
12393 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12394 <description><p
>Kom over
12395 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
12396 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
12397 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12398 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12399 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
12400 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
12401 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12402 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
12404 <p
>Innlegget minner meg på
12405 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
12406 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
12407 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
12408 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12409 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
12411 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
12412 oppløsning.
</p
>
12417 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
12418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
12419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
12420 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
12421 <description><p
>I går publiserte
12422 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
12423 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
12424 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
12425 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12426 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
12427 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12428 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
12430 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12431 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12432 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12433 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
12438 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
12439 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
12440 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
12441 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12442 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
12443 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12444 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12445 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
12447 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
12448 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12449 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
12450 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12451 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
12452 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12453 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12454 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12455 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12456 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12457 opphavsrettsloven.
</p
>
12459 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12460 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12461 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
12462 slike lesere.
</p
>
12464 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12465 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
12466 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12467 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12468 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12469 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
12470 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12471 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12472 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
12473 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12474 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12475 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
12476 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
12478 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12479 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12480 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12481 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12482 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12483 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12484 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12485 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
12486 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12487 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12488 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12489 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
12490 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12491 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12492 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
12493 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12494 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
12496 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12497 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
12498 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
12499 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12500 innholdet hvis de endres):
</p
>
12502 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
12503 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12504 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12505 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12506 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12507 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12508 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12509 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12510 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12511 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12512 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12513 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12514 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12515 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12516 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12517 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
12519 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
12520 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12521 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
12522 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12523 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12524 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12525 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
12526 strid med kriteriene for Free Software
12527 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
12529 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
12530 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12532 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
12533 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12534 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
12535 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12536 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12537 og endrer på betingelsene.
</p
>
12542 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
12543 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
12544 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
12545 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
12546 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12547 med en norsk utgave av
12548 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
12549 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
12550 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12551 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
12552 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12553 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12554 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12555 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12556 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12557 til ny funksjonalitet.
12558 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
12559 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12560 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
12561 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12562 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12563 med dem. Dette blir bra.
</p
>
12568 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
12569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
12570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
12571 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
12572 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
12573 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12574 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12575 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12576 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12577 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12578 er skammelig.
</p
>
12580 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12581 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
12582 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12583 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12584 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12585 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12586 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12587 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12588 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12589 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
12590 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12591 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12592 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12593 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
12595 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12596 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
12597 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12598 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12599 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12600 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12601 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
12602 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12603 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
12604 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12605 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
12606 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12607 motsatte er bevist.
</p
>
12609 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12610 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
12611 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12612 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12613 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
12614 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12615 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12616 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12619 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12620 kontanter for noen dager siden.
</p
>
12625 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
12626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
12627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
12628 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
12629 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12630 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12633 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12634 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
12635 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
12636 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
12637 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12638 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
12639 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12640 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
12641 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12642 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
12643 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
12645 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12646 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12647 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
12648 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12649 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
12651 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12652 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12653 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
12654 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12655 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
12656 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12657 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12658 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
12659 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12660 når rammen begynner å ta form.
</p
>
12662 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
12663 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12664 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
12665 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12666 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
12667 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
12672 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
12673 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
12674 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
12675 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
12676 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12677 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
12678 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12679 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12680 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12681 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12682 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
12683 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12684 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12685 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12686 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
12687 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
12688 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12689 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
12691 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12692 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
12693 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
12695 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
12696 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12697 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12698 stavekontrollen.
</p
>
12703 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
12704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
12705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
12706 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12707 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
12708 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
12709 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
12710 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12711 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12712 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12713 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
12714 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
12715 kildekoden er tilgjengelig fra
12716 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
12717 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12718 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12719 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12720 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12721 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
12723 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12724 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
12725 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12726 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12727 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
12728 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12729 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12730 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12731 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12732 <pre
><blockquote
>&lt;object
12733 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
12734 width=
"100%
"
12735 height=
"100%
"
12736 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
12738 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12739 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12740 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
12741 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12742 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
12743 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12744 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
12745 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
12746 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12747 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12748 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
12750 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12751 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12752 Eclipse-utvidelse i
12753 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
12754 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12755 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
12756 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12757 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12758 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12759 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
12760 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12761 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12762 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
12763 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
12764 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12765 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
12767 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12768 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12769 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12770 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
12771 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12772 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
12773 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12774 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12775 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12776 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12777 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
12778 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12779 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
12780 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12781 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
12782 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12783 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
12788 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
12789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
12790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
12791 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
12792 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12793 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
12794 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
12795 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12796 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12797 bedre denne gangen.
</p
>
12799 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12800 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12801 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
12802 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12803 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
12804 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12805 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
12806 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
12812 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
12813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
12814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
12815 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
12816 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12817 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12818 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12819 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
12821 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12822 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12823 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12824 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12825 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
12826 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
12827 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12828 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12829 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12830 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12831 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
12832 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
12837 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
12838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
12839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
12840 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
12841 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12842 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12843 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
12844 dager, hvis alt går bra.
</p
>
12846 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
12847 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12848 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12849 bort første pakke.
</p
>
12854 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
12855 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
12856 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
12857 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12858 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12859 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
12860 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
12861 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
12863 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12864 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
12865 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12866 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
12871 <title>Amigafolket holder ut
</title>
12872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
12873 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
12874 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
12875 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
12876 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
12877 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12878 minnet meg på prosjektet Aros.
12879 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
12880 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12881 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
12882 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12883 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
12888 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
12889 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
12890 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
12891 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
12892 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
12893 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12894 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
12895 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
12896 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
12897 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
12898 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12899 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
12900 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
12901 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12902 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
12904 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12905 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
12906 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
12907 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12908 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
12909 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
12910 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12911 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12912 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
12917 <title>Tester blog
</title>
12918 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
12919 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
12920 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
12921 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
12922 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob