1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug
</title>
5 <description>Entries tagged nuug
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
16 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
17 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
18 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
19 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
20 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
21 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
22 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
23 kan ha valg over Internet.
</p
>
25 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
26 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
27 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
28 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
29 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
30 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
32 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
33 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
34 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
37 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
38 stemmegivning
</strong
></p
>
40 <p
>Petter Reinholdtsen
41 <br
>Leder i foreningen NUUG
42 <br
>2006-
09-
30</p
>
44 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
45 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
46 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
47 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
48 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
50 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
51 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
52 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
53 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
54 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
58 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
59 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
60 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
61 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
62 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
63 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
64 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
65 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
67 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
68 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
71 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
72 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
73 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
74 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
75 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
78 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
79 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
83 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
84 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
86 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
87 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
88 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
89 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
90 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
91 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
92 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
93 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
94 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
95 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
96 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
97 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
98 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
99 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
100 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
101 kontrolleres på nytt.
</p
>
103 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
104 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
105 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
106 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
107 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
108 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
109 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
110 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
111 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
112 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
113 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
114 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
115 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
116 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
117 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
118 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
119 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
120 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
121 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
122 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
123 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
124 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
126 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
128 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
129 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
130 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
131 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
132 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
133 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
134 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
135 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
136 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
137 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
138 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
139 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
141 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
142 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
143 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
144 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
145 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
147 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
149 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
150 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
151 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
152 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
153 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
154 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
155 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
156 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
157 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
160 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
161 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
162 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
163 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
164 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
165 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
166 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
167 påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
168 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
169 problemene.
</p
>
171 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
173 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
174 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
175 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
176 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
177 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
178 fri programvare.
</p
>
180 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
181 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
182 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
183 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
184 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
185 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
186 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
187 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
188 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
189 et fri programvaresystem.
</p
>
191 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
192 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
193 bør vurderes nøye.
</p
>
195 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
196 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
197 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
198 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
199 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
200 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
201 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
202 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
203 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
204 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
205 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
206 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
207 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
208 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
209 trafikk som den første ikke tar høyde for.
211 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
212 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
213 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
214 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
215 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
216 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
218 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
219 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
220 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
221 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
223 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
224 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
225 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
226 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
227 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
228 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
229 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
230 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
231 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
232 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
233 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
234 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
235 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
236 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
238 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
242 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
243 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
244 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
245 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
247 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
248 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
250 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
251 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
253 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
254 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
256 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
257 elektroniske valgsystemer må være
258 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
260 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
261 elektronisk stemmegivingssystem
262 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
264 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
265 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
267 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
268 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
269 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
270 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
272 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
273 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
275 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
276 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
277 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
278 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
280 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
281 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
282 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
284 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
286 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
291 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
292 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
293 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
294 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
295 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
296 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
301 <title>OOXML og standardisering
</title>
302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
303 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
304 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
305 <description><p
>DIFI har
306 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
307 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
308 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
309 OOXML. I den anledning minnes jeg
310 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
311 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
312 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
313 frie og åpne standarder.
</p
>
315 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
316 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
317 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
318 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
319 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
320 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
321 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
322 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
324 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
325 kommentaren er oppdatert) i følge
326 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
327 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
328 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
329 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
331 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
332 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
333 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
334 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
335 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
336 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
337 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
338 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
339 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
344 <title>Free Culture in Norwegian -
5 chapters done,
74 percent left to do
</title>
345 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</link>
346 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</guid>
347 <pubDate>Sat,
21 Jul
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
348 <description><p
>I reported earlier that I am working on
349 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">a
350 norwegian version
</a
> of the book
351 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig.
352 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
353 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
354 PDF and EPUB version of this book are available from
355 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
357 <p
>I am happy to report that the draft for the first two chapters
358 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
359 completely translated. This completes
26 percent of the number of
360 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus
74
361 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
362 bottom of the github project page. There is still room for more
363 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
364 you got time and are willing to help make this book make it to
367 <p
>The book translation framework could also be a good basis for other
368 translations, if you want the book to be available in your
374 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
</title>
375 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</link>
376 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</guid>
377 <pubDate>Mon,
16 Jul
2012 22:
50:
00 +
0200</pubDate>
378 <description><p
>I am currently working on a
379 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">project
380 to translate
</a
> the book
381 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig
382 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
383 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook
">docbook
</a
> version, to
384 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
385 this to work well the docbook source document need to be properly
386 tagged. The source files of this project is available from
387 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
389 <p
>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
390 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
391 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
392 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
393 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
394 well tagged English version (our source document), and make it a lot
395 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
396 to help, please get in touch with me or fork the github project and
397 send pull requests with fixes. :)
</p
>
402 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
403 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
404 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
405 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
406 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
407 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
408 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
409 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
410 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
411 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
412 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
413 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
414 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
415 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
416 oversettelse.
</p
>
418 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
419 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
420 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
421 "fri bar
"».
</p
>
423 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
425 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
426 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
427 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
428 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
433 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
434 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
435 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
436 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
437 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
438 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
439 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
440 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
441 representanter fikk en norsk utgave av boken
442 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
443 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
444 prioritere utvikling i
445 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
446 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
447 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
448 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
449 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
450 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
451 i debatten.
</p
>
453 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
454 trykking med en av de mange
455 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
456 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
457 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
458 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
459 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
460 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
462 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
463 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
464 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
465 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
466 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
468 <p
>Jeg har satt opp
469 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
470 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
471 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
472 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
473 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
474 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
475 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
476 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
477 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
478 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
479 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
480 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
481 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
482 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
483 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
484 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
486 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
487 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
488 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
489 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
490 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
491 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
492 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
493 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
494 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
495 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
497 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
498 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
499 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
504 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
505 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
506 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
507 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
508 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
509 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
510 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
511 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
512 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
513 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
514 Postjournal
</a
>.
515 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
516 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
517 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
519 <table border=
"1">
520 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
521 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
522 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
523 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
524 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
525 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
526 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
527 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
528 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
529 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
530 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
533 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
534 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
535 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
536 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
537 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
539 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
541 <p
><blockquote
>
542 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
543 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
545 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
546 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
547 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
548 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
552 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
553 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
555 <p
>Hei
</p
>
557 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
558 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
559 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
560 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
561 </blockquote
></p
>
563 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
564 <p
><blockquote
>
565 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
566 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
568 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
569 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
570 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
571 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
572 leveringfrekvens?
</p
>
575 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
576 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
578 <p
>Hei!
</p
>
580 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
581 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
582 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
583 leveringsfrekvens.
</p
>
584 </blockquote
></p
>
586 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
587 <p
><blockquote
>
588 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
589 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
591 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
592 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
593 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
594 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
595 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
599 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
600 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
602 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
603 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
604 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
607 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
610 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
611 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
613 <p
>Hei!
</p
>
615 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
616 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
617 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
618 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
619 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
620 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
621 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
622 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
623 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
624 plass de manglende journalene.
</p
>
626 </blockquote
></p
>
629 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
630 <p
><blockquote
>
631 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
632 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
634 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
635 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
636 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
637 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
638 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
642 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
643 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
645 <p
>Hei,
</p
>
647 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
648 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
649 </blockquote
></p
>
651 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
652 <p
><blockquote
>
653 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
654 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
657 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
658 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
659 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
660 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
661 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
662 leveringfrekvens?
</p
>
666 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
667 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
669 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
671 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
673 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
674 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
675 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
677 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
678 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
679 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
680 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
681 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
683 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
684 </blockquote
></p
>
686 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
687 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
688 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
689 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
694 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
695 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
696 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
697 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
698 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
699 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
700 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
702 <p
><blockquote
>
703 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
704 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
705 <br
>To: Petter Reinholdtsen
706 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
707 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
708 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
710 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
711 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
712 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
714 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
715 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
716 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
717 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
718 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
719 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
720 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
721 konsesjonen.
</p
>
723 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
724 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
725 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
726 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
728 <p
>Mvh
</p
>
730 <p
>Arve Lindboe
</p
>
733 <br
>Medietilsynet
</p
>
734 </blockquote
></p
>
736 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
737 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
742 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
</title>
743 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</link>
744 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</guid>
745 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
746 <description><p
>In the NUUG
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>
747 project (Norwegian version of
748 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> from
749 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>), we have discovered
750 a problem with the municipalities using
751 <a href=
"http://www.zimbra.com/
">Zimbra
</a
>. When FiksGataMi send a
752 problem report to the government, the email From: address is set to
753 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
754 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
755 sure the municipality send any replies to the person reporting the
756 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
757 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
758 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
759 send an automatic reply to report that the message has been received,
760 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
761 the From: header.
</p
>
763 <p
>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
764 request-tracker instance instead of to the person reporting the
765 problem. We can not really change the envelope sender address, as
766 this would make it impossible for us to discover when there are
767 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
768 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
769 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
772 <p
>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
773 to the specification in RFC
3834, which recommend that vacation
774 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
775 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
776 differently. Anyone know? Please let us know at
777 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
778 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
783 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
786 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
787 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
788 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
789 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
790 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
791 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
792 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
794 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
795 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
796 som er basert på Silverlight.
</p
>
798 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
799 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
800 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
801 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
802 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
803 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
804 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
805 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
806 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
809 <p
><blockquote
>
811 <p
>From: Petter Reinholdtsen
812 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
813 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
814 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
815 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
817 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
818 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
819 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
820 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
821 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
824 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
826 <p
><blockquote
>
827 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
828 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
829 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
830 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
831 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
832 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
833 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
834 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
835 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
836 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
837 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
838 vil gjelde fram til midten av
2010.
839 </blockquote
></p
>
841 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
842 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
843 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
844 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
845 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
848 <br
>Vennlig hilsen
849 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
850 </blockquote
></p
>
852 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
853 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
855 <p
><blockquote
>
856 <p
>From: post (at) rikstv.no
857 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
858 <br
>To: Petter Reinholdtsen
859 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
861 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
863 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
864 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
865 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
866 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
868 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
869 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
870 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
871 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
873 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
874 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
876 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
878 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
880 <p
>Med vennlig hilsen
881 <br
>Thomas Eikeland
883 <br
>Kundeservice
884 <br
>Telefonnummer:
09595
885 <br
>www.rikstv.no
</p
>
886 </blockquote
></p
>
888 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
889 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
891 <p
><blockquote
>
892 <p
>From: Petter Reinholdtsen
893 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
894 <br
>To: post (at) rikstv.no
895 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
897 <p
>[Thomas Eikeland]
898 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
900 <p
>Takk for svaret.
</p
>
902 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
903 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
904 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
905 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
906 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
908 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
909 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
913 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
914 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
915 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
919 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
920 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
921 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
922 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
924 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
925 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
927 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
928 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
929 etter
2010.
</p
>
932 <br
>Vennlig hilsen
933 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
934 </blockquote
></p
>
936 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
938 <p
><blockquote
>
939 <p
>From: Arthur Garnes
940 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
941 <br
>To: Petter Reinholdtsen
942 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
944 <p
>Hei,
</p
>
946 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
947 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
949 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
950 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
951 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
952 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
953 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
954 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
955 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
956 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
957 kostnadene.
</p
>
959 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
962 <p
>Med vennlig hilsen
963 <br
>Arthur Garnes
964 <br
>Product Manager
</p
>
966 <p
>Mobil: +
47 98234224
967 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
969 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
970 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
972 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
974 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
975 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
976 it contains is confidential and intended only for the right
978 </blockquote
></p
>
980 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
986 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
989 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
990 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
991 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
992 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
993 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
994 for hele teksten.
</p
>
996 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
998 <p
><blockquote
>
999 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
1001 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
1002 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
1003 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1004 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1005 hele offentlig sektor i
1006 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
1007 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
1008 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1009 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1010 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1011 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
1013 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
1014 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1015 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1016 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
1017 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
1018 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1019 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1020 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1021 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1022 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1023 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1024 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1025 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1028 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
1029 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
1031 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1032 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1033 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1034 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1035 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1036 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1037 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1038 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1039 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
1040 </blockquote
></p
>
1042 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1043 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1044 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
1045 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
1047 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1048 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
1049 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
1050 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
1056 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
1057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
1058 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
1059 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1060 <description><p
>Den norske
1061 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
1062 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1063 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1064 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
1065 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1066 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1067 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1068 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1069 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1070 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1071 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
1072 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1073 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1074 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1075 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1076 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
1077 forespørsel.
</p
>
1079 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1080 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1081 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
1082 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1083 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
1084 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1085 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1086 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
1087 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
1088 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1089 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
1090 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
1091 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
1092 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1093 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1094 stor grad ikke skjer.
</p
>
1096 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
1097 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1098 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1099 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1100 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
1101 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1102 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
1103 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1104 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
1105 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1106 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1107 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
1108 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1109 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1110 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
1111 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1112 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
1113 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1114 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
1116 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1117 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1118 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1119 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
1120 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1121 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
1122 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1123 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
1125 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1126 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1127 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1128 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1129 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1130 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1131 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
1132 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
1133 trengs det programører. :)
</p
>
1135 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1136 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1137 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
1138 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1139 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
1144 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
1145 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
1146 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
1147 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
1148 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
1149 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
1150 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
1151 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
1152 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
1154 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
1155 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
1156 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
1157 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1158 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
1159 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1160 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1161 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
1163 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1164 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1165 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
1166 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
1168 <p
><blockquote
>
1170 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
1172 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1173 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1174 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1175 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1176 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
1178 </blockquote
></p
>
1180 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1181 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1182 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
1183 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1184 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
1185 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1186 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
1191 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
1192 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
1193 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
1194 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
1195 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1196 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1197 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1198 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1199 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
1200 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1203 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1204 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
1205 opp
</a
> ved hjelp av
1206 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
1207 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
1208 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
1210 <p
><table border=
"1">
1211 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
1212 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
1213 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
1214 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
1215 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
1216 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
1217 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
1218 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
1219 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
1220 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
1221 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
1222 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
1223 </table
></p
>
1225 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1226 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
1227 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1228 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1229 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
1230 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
1232 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
1233 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
1235 <p
><table border=
"1">
1237 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
1238 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
1239 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
1240 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1241 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1242 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1243 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1244 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1245 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
1246 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1247 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1248 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1249 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1250 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1251 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1253 </table
></p
>
1255 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1256 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1257 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1258 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
1260 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1261 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1262 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1263 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
1268 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</title>
1269 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</link>
1270 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</guid>
1271 <pubDate>Wed,
6 Jun
2012 23:
15:
00 +
0200</pubDate>
1272 <description><p
>A few days ago
1273 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">I
1274 reported how to get
</a
> the support status out of Dell using an
1275 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1276 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/
2012-February/
045959.html
">discovered
1277 by Daniel De Marco in february
</a
>. Combined with my web scraping
1278 code for HP, Dell and IBM
1279 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">from
1280 2009</a
>, I got inspired and wrote
1281 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/
">a
1282 web service
</a
> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1283 support status and get a machine readable result back.
</p
>
1285 <p
>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1288 <blockquote
><pre
>
1289 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
</a
>
1290 supportstatus({
"servicetag
":
"2v1xwn1
",
"warrantyend
":
"2013-
11-
24",
"shipped
":
"2010-
11-
24",
"scrapestamputc
":
"2012-
06-
06T20:
26:
56.965847",
"scrapedurl
":
"http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL
",
"vendor
":
"Dell
",
"productid
":
""})
1292 </pre
></blockquote
>
1294 <p
>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1295 support for other vendors. The python source is available on
1296 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p
>
1301 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status
</title>
1302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</link>
1303 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</guid>
1304 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
1305 <description><p
>A few years ago I wrote
1306 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">how
1307 to extract support status
</a
> for your Dell and HP servers. Recently
1308 I have learned from colleges here at the
1309 <a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
> that Dell have
1310 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
1311 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1312 readable information about the support status. This perl code
1313 demonstrate how to do it:
</p
>
1315 <p
><pre
>
1320 my $GUID =
'11111111-
1111-
1111-
1111-
111111111111';
1321 my $App =
'test
';
1322 my $servicetag = $ARGV[
0] or die
"Please supply a servicetag. $!\n
";
1323 my ($deal, $latest, @dates);
1325 -
> uri(
'http://support.dell.com/WebServices/
')
1326 -
> on_action( sub { join
'', @_ } )
1327 -
> proxy(
'http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx
')
1329 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
1330 SOAP::Data-
>name(
'guid
')-
>value($GUID)-
>type(
''),
1331 SOAP::Data-
>name(
'applicationName
')-
>value($App)-
>type(
''),
1332 SOAP::Data-
>name(
'serviceTags
')-
>value($servicetag)-
>type(
''),
1334 print Dumper($a -
> result) ;
1335 </pre
></p
>
1337 <p
>The output can look like this:
</p
>
1339 <p
><pre
>
1341 'Asset
' =
> {
1342 'Entitlements
' =
> {
1343 'EntitlementData
' =
> [
1345 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
1346 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
1347 'Provider
' =
> '',
1348 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
1349 'DaysLeft
' =
> '0'
1352 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
1353 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
1354 'Provider
' =
> '',
1355 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
1356 'DaysLeft
' =
> '0'
1359 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
1360 'EndDate
' =
> '2007-
07-
29T00:
00:
00',
1361 'Provider
' =
> '',
1362 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
1363 'DaysLeft
' =
> '0'
1367 'AssetHeaderData
' =
> {
1368 'SystemModel
' =
> 'GX620
',
1369 'ServiceTag
' =
> '8DSGD2J
',
1370 'SystemShipDate
' =
> '2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
1371 'Buid
' =
> '2323',
1372 'Region
' =
> 'Europe
',
1373 'SystemID
' =
> 'PLX_GX620
',
1374 'SystemType
' =
> 'OptiPlex
'
1378 </pre
></p
>
1380 <p
>I have not been able to find any documentation from Dell about this
1382 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation
">inline
1383 documentation
</a
>, and according to
1384 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/
2012/
02/
14/updated-dell-warranty-information-script/
">one
1385 comment
</a
> it can have stability issues, but it is a lot better than
1386 scraping HTML pages. :)
</p
>
1388 <p
>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
1389 you know of one, drop me an email. :)
</p
>
1394 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
1395 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
1396 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
1397 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
1398 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1399 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1400 government. I just sent him an email to let him know that his
1401 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
1402 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
1404 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
1405 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
1408 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
1409 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
1410 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
1411 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
1412 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
1413 </blockquote
></p
>
1415 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
1416 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
1417 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1418 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
1419 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1420 existing document need to be converted from one of the MS Office
1421 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1422 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1423 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
1424 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1425 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1426 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
1427 of wasted effort.
</p
>
1429 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1430 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
1431 minutes converting to ODF. :)
</p
>
1434 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
1436 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
1437 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
1438 </blockquote
></p
>
1443 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
1444 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
1445 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
1446 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
1447 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1448 standardkatalog v3.1 blitt
1449 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
1450 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
1451 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
1452 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1454 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
1455 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
1456 med sin blinde kone blant annet
1457 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
1458 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
1460 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
1461 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1464 <p
><blockquote
>
1465 <p
>Bruk av fri programvare
1467 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
1468 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
1469 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1470 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1471 universelt utformet.
"</p
>
1473 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1474 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1475 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1476 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1477 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1478 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
1480 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1481 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1482 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1483 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1484 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1485 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1486 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1487 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1488 programvareleverandør/produsent.
</p
>
1490 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1491 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1492 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
1494 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1495 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1496 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1497 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1498 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1499 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1500 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
1502 </blockquote
></p
>
1504 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1505 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1506 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1507 fungerer fint også for blinde.
</p
>
1509 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1510 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
1511 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
1512 utmerket for blinde.
</p
>
1517 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
1518 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
1519 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
1520 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
1521 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1522 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
1523 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
1524 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1525 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
1526 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1527 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
1528 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
1530 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
1531 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1532 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1533 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1534 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
1536 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1537 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1538 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1539 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
1540 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
1541 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1542 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
1543 har i dag fokus på Linux.
</p
>
1548 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
1549 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
1550 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
1551 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
1552 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1553 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
1554 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
1555 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
1556 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1557 høringen. Anbefaler alle å lese våre
1558 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
1559 sider med innspill
</a
>.
</p
>
1564 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
1565 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
1566 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
1567 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
1568 <description><p
>I
1569 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
1570 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1571 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
1572 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
1573 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
1574 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
1576 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1577 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
1578 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
1579 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1580 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
1581 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
1582 git
</a
>.
</p
>
1585 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
1586 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
1587 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1588 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
1589 til å ta en sniktitt.
</p
>
1594 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
1595 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
1596 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
1597 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
1598 <description><p
>Here in Norway, the
1599 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
1600 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
1601 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
1602 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
1603 government. When the directory was created, the people behind it made
1604 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1605 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1606 to the government. Free software and non-free software could compete
1607 on the same level.
</p
>
1609 <p
>But recently, some standards with RAND
1610 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
1611 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
1612 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
1613 standard specifications with RAND terms often block free software from
1614 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
1615 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1616 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
1617 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1618 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
1619 definition, users of free software do not need to register their use.
1620 So counting users or units is not possible for free software projects.
1621 And given that people will use the software without handing any money
1622 to the author, it is not really economically possible for a free
1623 software author to pay a small amount of money to license the rights
1624 to implement a standard when the income available is zero. The result
1625 in these situations is that free software are locked out from
1626 implementing standards with RAND terms.
</p
>
1628 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1629 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1630 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
1631 software developers are working in a global market, it does not really
1632 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1633 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
1634 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1635 attention to these issues in the future.
</p
>
1637 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1639 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
1640 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
1642 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
1643 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
1644 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
1645 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
1646 can only urge Norwegian users to do the same for
1647 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
1648 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
1649 It proposes to require video conferencing standards including
1650 specifications with RAND terms.
</p
>
1655 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
1656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
1657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
1658 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
1659 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
1660 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
1661 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
1662 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
1663 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
1668 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
1669 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
1670 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
1671 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
1672 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1673 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
1674 er tilgjengelige allerede og
1675 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
1676 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
1677 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
1678 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
1679 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
1680 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
1686 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
1687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
1688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
1689 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
1690 <description><p
>Via
1691 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
1692 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
1693 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
1694 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
1695 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
1696 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
1697 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
1698 en befinner seg.
</p
>
1700 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
1702 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
1703 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
1708 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
1709 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
1710 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
1711 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
1712 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
1713 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
1715 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
1716 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
1717 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
1718 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
1719 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
1721 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
1722 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
1723 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
1724 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
1725 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
1726 datasettene kan brukes.
</p
>
1728 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
1729 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
1730 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
1731 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
1732 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
1733 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
1734 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
1735 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
1736 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
1737 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
1738 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
1739 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
1741 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1742 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1743 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
1744 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1745 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
1750 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
1751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
1752 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
1753 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1754 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
1755 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
1756 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
1757 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
1758 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
1759 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
1760 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
1761 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
1762 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
1763 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
1764 med FiksGataMi.
</p
>
1766 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
1767 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
1768 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
1769 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
1770 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
1771 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
1772 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
1773 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
1775 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
1776 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
1778 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
1779 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
1780 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
1781 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
1782 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
1783 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
1784 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
1785 relevant informasjon er
1786 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
1787 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
1788 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
1789 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
1790 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
1793 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
1794 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
1795 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
1796 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
1797 forannevnte, eller den polske
1798 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
1800 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1801 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1802 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
1803 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1804 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
1809 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
1810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
1811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
1812 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
1813 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
1814 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
1815 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
1816 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1817 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1818 the Wikipedia article on
1819 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
1820 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
1821 different browsers there. The format supported by most browsers is
1822 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1823 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1824 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1825 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1826 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1827 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1828 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1829 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1830 Safari can install plugins to get it.
</p
>
1832 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1833 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1834 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
1835 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
1836 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
1837 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1838 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1839 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
1840 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
1841 from last week
</a
>.
</p
>
1843 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
1844 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
1845 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1846 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
1847 was without royalties and license terms, check out
1848 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
1849 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
1851 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1853 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
1854 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
1855 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
1857 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
1858 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1859 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
1860 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
1865 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
1866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
1867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
1868 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
1869 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
1870 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
1871 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
1872 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
1873 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
1874 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
1875 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
1876 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
1878 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
1879 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
1880 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
1881 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
1882 ansvarlig.
</p
>
1884 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
1885 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
1886 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
1888 <p
><blockquote
><pre
>
1889 Fra: Petter Reinholdtsen
1890 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
1891 Til: info (at) stortinget.no
1892 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1894 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
1895 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
1901 </pre
></blockquote
></p
>
1903 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
1905 <p
><blockquote
><pre
>
1906 From: Postmottak Informasjonshjornet
1907 To: Petter Reinholdtsen
1908 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1909 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
1912 Takk for henvendelsen.
1914 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
1915 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
1916 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
1918 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
1920 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
1921 har vært behandlet i Stortinget.
1923 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
1924 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
1928 Elin B. Relander Tømte
1929 Stortingets Informasjonsseksjon
1934 </pre
></blockquote
></p
>
1936 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
1937 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
1938 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
1939 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
1940 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
1941 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
1946 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK
</title>
1947 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</link>
1948 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</guid>
1949 <pubDate>Mon,
29 Nov
2010 18:
40:
00 +
0100</pubDate>
1950 <description><p
>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
1951 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/
2010-
12-
03-
05-Oslo
">development
1952 gathering
</a
> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
1953 really look forward to seeing all the good people working on the
1954 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
1955 learning more about Debian Edu / Skolelinux.
</p
>
1957 <p
>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
1958 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
1960 <a href=
"http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/
2010">General Assembly
1961 for
2010</a
>. Membership is open for all, and currently there are
388
1962 people registered as members. Last year
32 members cast their vote in
1963 the memberdb based election system. I hope more people find time to
1964 vote this year.
</p
>
1969 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd
</title>
1970 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</link>
1971 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</guid>
1972 <pubDate>Sat,
20 Nov
2010 07:
20:
00 +
0100</pubDate>
1973 <description><p
>Answering
1974 <a href=
"http://www.listware.net/
201011/gnash-dev/
67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html
">the
1975 call from the Gnash project
</a
> for
1976 <a href=
"http://www.gnashdev.org:
8010">buildbot
</a
> slaves to test the
1977 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
1978 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
1979 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
1980 releases out more often.
</p
>
1982 <p
>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
1983 I have considered setting up a
<a
1984 href=
"http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/
">Debian/kfreebsd
</a
>
1985 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
1986 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the
5
1987 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
1988 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
1989 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
1990 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
1991 screen at random locations). Have not gotten very far with the
1992 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
1993 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
1994 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
1995 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.
</p
>
2000 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
2001 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
2002 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
2003 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
2004 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2005 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
2006 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
2007 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
2008 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
2009 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
2010 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2012 Selve teksten finner en på bloggen til
2013 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
2015 <p
><blockquote
>
2016 <p
>Copying is not theft.
2017 <br
>Stealing a thing leaves one less left
2018 <br
>Copying it makes one thing more;
2019 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
2021 <p
>Copying is not theft.
2022 <br
>If I copy yours you have it too
2023 <br
>One for me and one for you
2024 <br
>That
's what copies can do
</p
>
2026 <p
>If I steal your bicycle
2027 <br
>you have to take the bus,
2028 <br
>but if I just copy it
2029 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
2031 <p
>Making more of a thing,
2032 <br
>that is what we call
"copying
"
2033 <br
>Sharing ideas with everyone
2034 <br
>That
's why copying
2036 <br
>FUN!
</p
>
2037 </blockquote
></p
>
2039 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2040 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
2042 <p
><blockquote
>
2043 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
2044 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2045 <br
>Kopier den og det er ting til.
2046 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
2048 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
2049 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2050 <br
>En for meg og en for deg.
2051 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
2053 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
2054 <br
>så må du ta bussen,
2055 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
2056 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
2058 <p
>Lage mer av en ting,
2059 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
2060 <br
>Deler ideer med enhver
2061 <br
>Det er derfor kopiering
2063 <br
>MORSOMT!
</p
>
2064 </blockquote
></p
>
2066 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2067 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2068 (at) nuug.no.
</p
>
2073 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
</title>
2074 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</link>
2075 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</guid>
2076 <pubDate>Sun,
7 Nov
2010 11:
45:
00 +
0100</pubDate>
2077 <description><p
>Prioritising packages for the Debian Edu /
2078 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> DVD, which is
2079 supposed provide a school with all the services and user applications
2080 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
2081 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2082 working using this DVD.
</p
>
2084 <p
>The job became a lot harder when apt and aptitude started
2085 installing recommended packages by default. We want the same set of
2086 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2087 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
2088 a patch for debian-cd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
601203">BTS
2089 report #
601203</a
> to do this, and since this change was applied to
2090 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
</p
>
2092 <p
>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2093 the default installation to save space on the DVD, believing that
2094 those needing these applications are few and can get them from the
2095 Debian archive.
</p
>
2097 <p
>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2098 were using most space. A few large packages are well know;
2099 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
2100 discovered that lilypond used
106 MiB and fglrx-driver used
53 MiB.
2101 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2102 when looking a bit closer I discovered that
99 MiB of the
106 MiB were
2103 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2104 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2105 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2106 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2107 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2108 free X driver should work.
</p
>
2110 <p
>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2111 desktop packages as well as the language specific packages making the
2112 DVD more useful again.
</p
>
2117 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
</title>
2118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</link>
2119 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</guid>
2120 <pubDate>Tue,
19 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
2121 <description><p
><a href=
"http://www.getgnash.org/
">The Gnash project
</a
> is the
2122 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2123 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2124 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2125 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2126 AVM2 flash files.
</p
>
2128 <p
>To try to get funding for developing such support, I have started
2129 <a href=
"http://www.pledgebank.com/gnash-avm2
">a pledge
</a
> with the
2130 following text:
</P
>
2132 <p
><blockquote
>
2134 <p
>"I will pay
100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2135 only if
10 other people will do the same.
"</p
>
2137 <p
>- Petter Reinholdtsen, free software developer
</p
>
2139 <p
>Deadline to sign up by:
24th December
2010</p
>
2141 <p
>The Gnash project need to get support for the new Flash file
2142 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2143 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2144 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2145 days. The project web page is available from
2146 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2147 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2148 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.
</p
>
2150 <p
>The project need funding to get developers to put aside enough
2151 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2152 to get this to happen.
</p
>
2154 <p
>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2155 <a href=
"http://www.openmedianow.org/?q=node/
32">http://www.openmedianow.org/?q=node/
32</a
> .
</p
>
2157 </blockquote
></p
>
2159 <p
>I hope you will support this effort too. I hope more than
10
2160 people will participate to make this happen. The more money the
2161 project gets, the more features it can develop using these funds.
2167 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
2168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
2169 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
2170 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
2171 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2172 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2173 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2174 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
2175 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2176 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2177 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2178 leveranser.
</p
>
2180 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2181 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
2182 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
2183 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
2184 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2187 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2188 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2189 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
2190 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2191 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2192 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2193 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2194 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2195 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2198 <p
><blockquote
>
2199 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2200 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2201 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2202 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2203 </blockquote
></p
>
2205 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2206 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
2208 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2209 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
2211 <p
><blockquote
>
2212 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2213 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2214 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2215 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2216 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2217 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
2218 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
2219 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2220 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
2222 </blockquote
></p
>
2224 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2225 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2226 nettlesere?
</p
>
2228 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2229 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2230 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
2231 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2232 i anbudsutlysninger?
</p
>
2234 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
2235 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
2236 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
2237 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
2238 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
2243 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
2244 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
2245 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
2246 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
2247 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
2248 stemmer i debatten.
</p
>
2252 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
2253 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
2254 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2255 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
2257 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
2258 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2259 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
2261 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
2262 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
2263 Dagbladet
</li
>
2265 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
2266 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
2268 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
2269 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
2271 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
2272 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
2273 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2276 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
2277 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2278 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
2280 </ul
></p
>
2285 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot
</title>
2286 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</link>
2287 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</guid>
2288 <pubDate>Sat,
9 Oct
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
2289 <description><p
>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2290 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2291 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2292 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2293 I
've started on a perl library to control it, and made some demo
2294 programs using this perl library to allow one to control the
2297 <p
>The library is quite functional already, and capable of controlling
2298 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
2299 a few less important features too.
</p
>
2301 <p
>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2302 but I never got around to releasing the current source. I decided
2303 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2304 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.
</p
>
2306 <p
>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2307 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
2308 source or binary package:
</p
>
2311 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
</a
></li
>
2312 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
</a
></li
>
2313 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
</a
></li
>
2314 </ul
></p
>
2316 <p
>If you are interested in helping out with developing this library,
2317 please let me know.
</p
>
2322 <title>Links for
2010-
10-
03</title>
2323 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</link>
2324 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</guid>
2325 <pubDate>Sun,
3 Oct
2010 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
2326 <description><p
><ul
>
2328 <li
><a href=
"http://arstechnica.com/business/news/
2010/
09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars
">There
2329 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly
</a
></li
>
2331 <li
>Scanner looking under clothes
2332 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/
13667192/
">has
2333 already been misused at Heathrow
</a
>.
</li
>
2335 <li
><a href=
"http://wiki.softwarelivre.org/Landell
">Landell
2336 Webcasting
</a
> - interesting alternative for
2337 <ahref=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">DVSwitch
</a
> with
2340 </ul
></p
>
2345 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
2346 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
2347 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
2348 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
2349 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
2350 talks
</a
> kringkastet på
2351 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
2352 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2353 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2354 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
2356 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
2357 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
2358 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2359 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
2360 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2361 undertekster. Registrer deg på
2362 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
2365 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2366 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
2367 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2368 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2369 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2370 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
2371 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
2372 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
2373 ser i dag ut til å være
2374 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
2375 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
2380 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
2381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
2382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
2383 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
2384 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2385 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
2386 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
2387 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
2388 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
2389 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2390 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
2392 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
2393 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
2394 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
2396 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2397 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
2398 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2399 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
2400 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2401 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2402 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2403 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
2405 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2406 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2407 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2408 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
2409 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2410 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2411 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2412 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
2417 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
2418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
2419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
2420 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
2421 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2422 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
2423 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2424 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2425 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2426 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
2427 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
2428 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2429 without asking for permissions that is at risk.
2431 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
2435 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
2436 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
2437 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
2438 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
2439 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
2441 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
2445 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
2446 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
2447 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2448 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
2450 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2452 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
2453 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
2454 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
2455 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
2456 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
2457 the issue. The solution is to support the
2458 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
2459 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
2460 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
2465 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
2466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
2467 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
2468 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
2469 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
2470 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
2471 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2472 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2473 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2474 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2475 som er tilgjengelig på
2476 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
2477 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2478 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
2480 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2481 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2482 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2483 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
2484 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
2485 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2486 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2487 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2488 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2489 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
2494 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
</title>
2495 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</link>
2496 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</guid>
2497 <pubDate>Wed,
1 Sep
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
2498 <description><p
>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
2499 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
2500 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
2501 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
2502 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
2503 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
2504 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
2505 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
2506 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
2507 compiling it into a perl program using the puic program from
2508 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
2509 drive around.
</p
>
2511 <p
>The perl module I have written provide a object oriented API for
2512 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:
</p
>
2514 <p
><pre
>
2516 Spykee::discover(sub {$robot{$_[
0]} = $_[
1]});
2517 my $host = (keys %robot)[
0];
2518 my $spykee = Spykee-
>new();
2519 $spykee-
>contact($host,
"admin
",
"admin
");
2522 $spykee-
>right();
2524 $spykee-
>forward();
2529 </pre
></p
>
2531 <p
>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
2532 peek into the implementation at the other end to figure out how to
2533 implement the protocol used by the robot. I
've implemented several of
2534 the commands the robot understand, but is still missing the camera
2535 support to make it possible to control the robot from remote. First I
2536 want to implement support for uploading new firmware and configuring
2537 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
2538 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
2539 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
2540 going. :).
</p
>
2542 <p
>Will release the source to the public soon, but need to figure out
2543 where to make it available first. I will add a link to
2544 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">the NUUG wiki
</a
> for
2545 those that want to check back later to find it.
</p
>
2550 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
2551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
2552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
2553 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
2554 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
2555 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
2556 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
2557 behandling
</a
> i Stortinget.
2558 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
2559 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
2561 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
2566 <title>Broken hard link handling with sshfs
</title>
2567 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</link>
2568 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</guid>
2569 <pubDate>Mon,
30 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
2570 <description><p
>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
2571 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
">previous
2572 post about sshfs
</a
>. He reported another problem with sshfs. It
2573 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
2574 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
2575 a link count
>1, but on sshfs the count is
1. I just tested to see
2576 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:
</p
>
2580 ln: creating hard link `bar
' =
> `foo
': Function not implemented
2584 <p
>I have not yet found time to implement a test for this in my file
2585 system test code, but believe having working hard links is useful to
2586 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
2587 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
2588 nevertheless. :)
</p
>
2590 <p
>The latest version of the file system test code is available via
2592 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
></p
>
2597 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
2598 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
2599 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
2600 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2601 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
2602 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
2603 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
2605 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
2606 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
2607 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
2608 veldig sans for piloten omtalt i
<a
2609 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
2610 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
2611 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
2612 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
2613 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
2614 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
2615 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
2616 tiltakene.
</p
>
2618 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
2619 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
2620 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
2621 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
2622 problemet.
</p
>
2624 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
2625 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
2626 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
2627 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
2628 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
2629 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
2634 <title>Broken umask handling with sshfs
</title>
2635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</link>
2636 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</guid>
2637 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2638 <description><p
>My file system sematics program
2639 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
">presented
2640 a few days ago
</a
> is very useful to verify that a file system can
2641 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I
'm
2642 looking into alternatives for home directory access here at the
2643 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
2644 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
2645 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
2646 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
2647 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
2651 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
2653 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
2656 struct stat statbuf;
2657 if (-
1 != fstat(fd,
&statbuf)) {
2658 retval = statbuf.st_mode
& 0x1ff;
2665 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
2666 int test_umask(void) {
2667 printf(
"info: testing umask effect on file creation\n
");
2669 mode_t orig_umask = umask(
000);
2671 if (
0666 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
2672 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
000\n
",
2676 if (
0660 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
2677 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
007\n
",
2685 int main(int argc, char **argv) {
2692 <p
>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:
</p
>
2695 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2696 info: testing symlink creation
2697 info: testing subdirectory creation
2698 info: testing fcntl locking
2699 Read-locking
1 byte from
1073741824
2700 Read-locking
510 byte from
1073741826
2701 Unlocking
1 byte from
1073741824
2702 Write-locking
1 byte from
1073741824
2703 Write-locking
510 byte from
1073741826
2704 Unlocking
2 byte from
1073741824
2705 info: testing umask effect on file creation
2708 <p
>When mounting the same directory using sshfs, I get this
2712 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2713 info: testing symlink creation
2714 info: testing subdirectory creation
2715 info: testing fcntl locking
2716 Read-locking
1 byte from
1073741824
2717 Read-locking
510 byte from
1073741826
2718 Unlocking
1 byte from
1073741824
2719 Write-locking
1 byte from
1073741824
2720 Write-locking
510 byte from
1073741826
2721 Unlocking
2 byte from
1073741824
2722 info: testing umask effect on file creation
2723 error: Wrong file mode
644 when creating using mode
666 and umask
000
2724 error: Wrong file mode
640 when creating using mode
666 and umask
007
2727 <p
>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
2728 Windows server, but not good enough to be used as a home
2729 directory.
</p
>
2731 <p
>Update
2010-
08-
26: Reported the issue in
2732 <a href=
"http://bugs.debian.org/
594498">BTS report #
594498</a
></p
>
2734 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
2735 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
2736 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
2741 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
2742 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
2743 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
2744 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
2745 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
2746 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
2747 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
2748 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
2749 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
2750 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
2751 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
2752 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
2753 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
2754 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
2755 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
2756 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
2757 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
2758 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
2760 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
2761 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
2762 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
2764 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
2765 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
2766 der valgkomisjonen har valgt
2767 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
2768 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
2769 valgsystemet.
</p
>
2771 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
2772 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
2773 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
2774 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
2776 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
2777 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
2778 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
2779 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
2780 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
2781 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
2782 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
2787 <title>Robot, reis deg...
</title>
2788 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
2789 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
2790 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
2791 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
2792 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
2793 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
2794 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
2795 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
2796 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
2797 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
2798 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
2799 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
2800 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
2801 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
2802 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
2803 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
2804 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
2805 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
2806 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
2807 utgangspunkt i den.
</p
>
2809 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
2810 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
2811 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
2812 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
2813 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
2814 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
2815 klienten om til en tjener.
</p
>
2817 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
2818 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
2819 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
2820 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
2821 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
2822 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
2823 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
2825 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
2826 samle notater og referanser på
<a
2827 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
2828 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
2833 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
2834 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
2835 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
2836 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2837 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
2838 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
2839 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
2840 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
2841 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
2842 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
2843 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
2844 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
2845 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
2847 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
2848 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
2849 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
2850 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
2851 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
2852 firmwaren. :)
</p
>
2855 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
2856 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
2857 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
2863 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent
</title>
2864 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</link>
2865 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</guid>
2866 <pubDate>Sun,
15 Aug
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
2867 <description><p
>I found the notes from Rob Weir on
2868 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html
">how
2869 to crush dissent
</a
> matching my own thoughts on the matter quite
2870 well. Highly recommended for those wondering which road our society
2871 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
2872 long time.
</p
>
2877 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients
</title>
2878 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</link>
2879 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</guid>
2880 <pubDate>Mon,
9 Aug
2010 20:
15:
00 +
0200</pubDate>
2881 <description><p
>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
2882 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
2883 configuration settings on the clients. I believe the work to be
2884 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
2885 generated configuration.
</p
>
2887 <p
>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
2888 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
2889 without any manual configuration.
</p
>
2891 <p
>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
2892 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
2893 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
2894 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
2895 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
2896 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
2897 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
2898 after around
50 minutes it is done. I press enter to finish the
2899 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
2900 ready and kdm asks for login information, I enter my university
2901 username and password, am told by kdm that a local home directory has
2902 been created and that I must log in again, and finally log in with the
2903 same username and password to the KDE
4.4 desktop. At no point during
2904 this process did it ask for university specific settings, and all the
2905 required configuration was dynamically detected using information
2906 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
2909 <p
>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
2910 list of things that need to be configured on the client to get it
2911 working properly out of the box:
</p
>
2914 <li
>IP address/netmask and DNS server.
</li
>
2915 <li
>Web proxy URL.
</li
>
2916 <li
>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).
</li
>
2917 <li
>Kerberos server for PAM password checking.
</li
>
2918 <li
>SMB mount point to access the network home directory. (*)
</li
>
2919 <li
>Central syslog server to send syslog messages to. (*)
</li
>
2920 <li
>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)
</li
>
2923 <p
>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)
</p
>
2925 <p
>The points marked (*) are not required to be able to use the
2926 machine, but needed to provide central storage and allowing system
2927 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
2928 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
2929 and installation time in the svn version of Debian Edu.
</p
>
2931 <p
>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
2932 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
2933 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
2934 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
2935 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
2936 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
2937 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
2938 proxy present on the new network when it moves around.
</p
>
2940 <p
>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
2941 configuration are generated using DNS information at boot. First the
2942 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
2943 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
2944 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
2945 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
2946 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
2947 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
2948 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
2949 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
2950 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
2951 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
2952 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
2953 for the _kerberos._tcp SRV record. I
've been unable to find a way to
2954 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
2955 current DNS domain is used.
</p
>
2957 <p
>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
2958 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
2959 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
2960 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
2961 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
2962 save these settings during installation, to make sure moving to a
2963 different network does not change the set of users being allowed to
2964 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
2965 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
2966 network, and will not change as the laptop move around. For a
2967 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
2968 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
2969 should switch those to use sssd too?
</p
>
2971 <p
>The user
's SMB mount point for the network home directory is
2972 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
2973 consulted to look for the user
's LDAP object and the sambaHomePath
2974 attribute is used if found. If it isn
't found, the home directory
2975 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
2976 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
2977 DNS and used to generate a SMB URL of the form
2978 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
2979 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
2980 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
2981 do for now. :)
</p
>
2983 <p
>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
2984 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
2985 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
2986 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
2987 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
2990 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
2991 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
2993 <p
>Update
2010-
08-
09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
2994 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
2995 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
2996 implement it for Debian Edu. :)
</p
>
3001 <title>Testing if a file system can be used for home directories...
</title>
3002 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</link>
3003 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</guid>
3004 <pubDate>Sun,
8 Aug
2010 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3005 <description><p
>A few years ago, I was involved in a project planning to use
3006 Windows file servers as home directory servers for Debian
3007 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
3008 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3009 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3010 mount home directories without any problems. But, after months of
3011 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.
</p
>
3013 <p
>The reason is simply that while SMB can be used for home
3014 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3015 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3016 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
3017 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3018 and several programs will fail if the users home directory where they
3019 want to store their configuration lack POSIX semantics.
</p
>
3021 <p
>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3022 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3023 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3024 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
3025 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:
</p
>
3029 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
3030 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3032 * License: GPL v2 or later
3034 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3035 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3038 #define _FILE_OFFSET_BITS
64
3039 #define _LARGEFILE_SOURCE
1
3040 #define _LARGEFILE64_SOURCE
1
3042 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3044 #include
&lt;errno.h
>
3045 #include
&lt;fcntl.h
>
3046 #include
&lt;stdio.h
>
3047 #include
&lt;string.h
>
3048 #include
&lt;stdlib.h
>
3049 #include
&lt;sys/file.h
>
3050 #include
&lt;sys/stat.h
>
3051 #include
&lt;sys/types.h
>
3052 #include
&lt;unistd.h
>
3056 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3057 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
3059 * See also
&lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5
>.
3061 #include
&lt;sqlite3.h
>
3062 #define CREATE_TABLE_USERS \
3063 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT );
"
3064 int test_sqlite_open(void) {
3066 char *name =
"testsqlite.db
";
3069 int rc = sqlite3_open(name,
&db);
3071 printf(
"error: sqlite open of %s failed: %s\n
", name, sqlite3_errmsg(db));
3077 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,
0,
&zErrMsg);
3078 if( rc != SQLITE_OK ){
3079 printf(
"error: sqlite table create failed: %s\n
", zErrMsg);
3083 printf(
"info: sqlite worked\n
");
3087 #endif /* TEST_SQLITE */
3090 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
3091 * work with ext3, but not with cifs server on Windows
2003. This is
3092 * done in the sqlite3 library.
3094 *
&lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/
2001-
08/msg00854.html
> and the
3095 * POSIX specification
3096 *
&lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/
009695399/functions/fcntl.html
>.
3098 int test_gcompris_locking(void) {
3100 char *name =
"testsqlite.db
";
3102 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE,
0644);
3103 printf(
"info: testing fcntl locking\n
");
3105 fl.l_whence = SEEK_SET;
3106 fl.l_pid = getpid();
3107 printf(
" Read-locking
1 byte from
1073741824");
3108 fl.l_start =
1073741824;
3110 fl.l_type = F_RDLCK;
3111 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3113 printf(
" Read-locking
510 byte from
1073741826");
3114 fl.l_start =
1073741826;
3116 fl.l_type = F_RDLCK;
3117 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3119 printf(
" Unlocking
1 byte from
1073741824");
3120 fl.l_start =
1073741824;
3122 fl.l_type = F_UNLCK;
3123 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3125 printf(
" Write-locking
1 byte from
1073741824");
3126 fl.l_start =
1073741824;
3128 fl.l_type = F_WRLCK;
3129 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3131 printf(
" Write-locking
510 byte from
1073741826");
3132 fl.l_start =
1073741826;
3134 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3136 printf(
" Unlocking
2 byte from
1073741824");
3137 fl.l_start =
1073741824;
3139 fl.l_type = F_UNLCK;
3140 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
3147 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3148 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3149 * Mounting with option
'sync
' seem to solve this problem while
3150 * slowing down file operations.
3152 int test_subdirectory_creation(void) {
3154 char *path = strdup(
"test
");
3157 printf(
"info: testing subdirectory creation\n
");
3158 for (level =
0; level
&lt; LEVELS; level++) {
3159 char *newpath = NULL;
3160 if (-
1 == mkdir(path,
0777)) {
3161 printf(
" error: Unable to create directory
'%s
': %s\n
",
3162 path, strerror(errno));
3165 asprintf(
&newpath,
"%s/%s
", path,
"test
");
3173 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
3176 int test_symlinks(void) {
3177 printf(
"info: testing symlink creation\n
");
3178 unlink(
"symlink
");
3179 if (-
1 == symlink(
"file
",
"symlink
"))
3180 printf(
" error: Unable to create symlink\n
");
3184 int main(int argc, char **argv) {
3185 printf(
"Testing POSIX/Unix sematics on file system\n
");
3187 test_subdirectory_creation();
3190 #endif /* TEST_SQLITE */
3191 test_gcompris_locking();
3196 <p
>When everything is working, it should print something like
3200 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3201 info: testing symlink creation
3202 info: testing subdirectory creation
3204 info: testing fcntl locking
3205 Read-locking
1 byte from
1073741824
3206 Read-locking
510 byte from
1073741826
3207 Unlocking
1 byte from
1073741824
3208 Write-locking
1 byte from
1073741824
3209 Write-locking
510 byte from
1073741826
3210 Unlocking
2 byte from
1073741824
3213 <p
>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3214 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3215 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3216 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
3217 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3218 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3219 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3220 not allowed to create files in its freshly created directory.
</p
>
3222 <p
>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3225 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
3226 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3227 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
3232 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu
</title>
3233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</link>
3234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</guid>
3235 <pubDate>Sat,
7 Aug
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3236 <description><p
>A few days ago, I
3237 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
">tried
3238 to install
</a
> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3239 while on the university network here at the University of Oslo, and
3240 noticed how much had to change to get it operational using the
3241 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
3242 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3243 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3244 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3245 around it. Now I am a huge step further along that road.
</p
>
3247 <p
>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3248 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3249 university LDAP server for user and group and our active directory
3250 servers for Kerberos authentication. All this without any
3251 configuration at all during installation. My users home directory got
3252 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3253 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
3254 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3255 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3256 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
3257 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3258 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
3259 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3260 gave it a IP address.
</p
>
3262 <p
>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3263 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
3264 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3265 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
3266 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3267 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
3268 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3269 uppercase version of $domain.
</p
>
3271 <p
>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
3272 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
3273 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3274 the cause. These are not properly configured during installation, and
3275 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3276 but SMB mounting still do not work. :(
</p
>
3278 <p
>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3279 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3280 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3281 authentication. It should also work out of the box in a Active
3282 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3283 with UID and GID values.
</p
>
3285 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
3286 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
3291 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo
</title>
3292 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</link>
3293 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</guid>
3294 <pubDate>Tue,
3 Aug
2010 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
3295 <description><p
>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3296 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3297 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3298 hard it would be to integrate that profile into the university
3299 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
3300 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3303 <p
>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3304 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3305 /etc/mklocaluser.d/
20-debian-edu-config) and one file had to be added
3306 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3307 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3308 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3309 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3312 <p
>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3313 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3314 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3315 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3316 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3317 university servers.
</p
>
3319 <p
>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3320 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3321 allow them to be inserted also into environments where the default
3322 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3323 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3329 <title>Circular package dependencies harms apt recovery
</title>
3330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</link>
3331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</guid>
3332 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
3333 <description><p
>I discovered this while doing
3334 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html
">automated
3335 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze
</a
>. A few packages
3336 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3337 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3338 some times these dependency loops causes apt to fail.
</p
>
3340 <p
>An example is from todays
3341 <a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-
20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt
">upgrade
3342 of KDE using aptitude
</a
>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
3343 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
3344 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3345 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3346 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3347 because its dependencies are unavailable.
</p
>
3349 <p
>In this log, the problem manifest itself with this error:
</p
>
3351 <blockquote
><pre
>
3352 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3353 perl-modules depends on perl (
>=
5.10.1-
1); however:
3354 Version of perl on system is
5.10.0-
19lenny
2.
3355 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3356 dependency problems - leaving unconfigured
3357 </pre
></blockquote
>
3359 <p
>The perl/perl-modules circular dependency is already
3360 <a href=
"http://bugs.debian.org/
527917">reported as a bug
</a
>, and will
3361 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3362 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3363 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
3364 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3365 the failure of one package causes the problem to become worse because
3366 of dependency loops.
</p
>
3369 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
06/msg00116.html
">the
3370 tireless effort by Bill Allombert
</a
>, the number of circular
3372 <a href=
"http://debian.semistable.com/debgraph.out.html
">left in Debian
3373 is dropping
</a
>, and perhaps it will reach zero one day. :)
</p
>
3375 <p
>Todays testing also exposed a bug in
3376 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590605">update-notifier
</a
> and
3377 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590604">different behaviour
</a
> between
3378 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
3379 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
3385 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released
</title>
3386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</link>
3387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</guid>
3388 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 17:
45:
00 +
0200</pubDate>
3389 <description><p
>I just posted this announcement culminating several months of work
3390 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
3391 completed.
</p
>
3394 <p
>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
3395 release is to test the user application selection. To have a look,
3396 install the standalone profile and let the developers know if the set
3397 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
3398 user application is missing, or if there are some applications that no
3399 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
3400 Also, if a useful application is missing the translation for your
3401 language of choice, please let us know too.
</p
>
3403 <p
>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
3404 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
3405 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.
</p
>
3407 <p
>The other profiles should be installable, but there is a lot more
3408 work left to be done before they are ready, so do not expect to
3411 <p
>Changes compared to the lenny based version
</p
>
3414 <li
>Everything from Debian Squeeze
3416 <li
>Desktop environment KDE
4.4 =
> the new KDE desktop in
3417 combination with some new artwork
3418 <li
>Web browser Iceweasel
3.5
3419 <li
>OpenOffice.org
3.2
3420 <li
>Educational toolbox GCompris
9.3
3421 <li
>Music creator Rosegarden
10.04.2
3422 <li
>Image editor Gimp
2.6.10
3423 <li
>Virtual universe Celestia
1.6.0
3424 <li
>Virtual stargazer Stellarium
0.10.4
3425 <li
>3D modeler Blender
2.49.2 (new application)
3426 <li
>Video editor Kdenlive
0.7.7 (new application)
3427 </ul
></li
>
3428 <li
>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
3434 <li
>SMTP (sender verification)
3437 <li
>New experimental roaming workstation profile for laptops.
</li
>
3438 <li
>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
3439 fetched from LDAP.
</li
>
3440 <li
>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.
</li
>
3441 <li
>General cleanup (not finished)
</li
>
3443 <p
>The following features are not working as they should
</p
>
3446 <li
>No web based administration tool for creating users and groups. The
3447 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
3448 for testing.
</li
>
3449 <li
>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
3450 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
3451 clients should still boot from eth1 on thin client servers.
</li
>
3452 <li
>The restructured KDE menu is not implemented.
</li
>
3453 <li
>The LDAP server setup need to be reviewed for security.
</li
>
3454 <li
>The LDAP directory structure need to be reworked.
</li
>
3455 <li
>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
3456 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.
</li
>
3457 <li
>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
3458 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
3459 jackd1 package can be installed manually for those that need it.
</li
>
3460 <li
>Some packages lack translations. See
3461 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
3462 and help out with translations.
</li
>
3465 <p
>To download this multiarch netinstall release you can use
</p
>
3468 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
3469 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
3470 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
3472 <p
>To download this multiarch dvd release you can use
</p
>
3475 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
3476 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
3477 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
3480 <p
>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
3481 get closer to the final release.
</p
>
3483 <p
>The MD5SUM of these images are
</p
>
3486 <li
>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
3487 <li
>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
3490 <p
>The SHA1SUM of these images are
</p
>
3492 <li
>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
3493 <li
>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
3495 <p
>How to report bugs:
3496 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla
</p
>
3498 <p
>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org
</p
>
3504 <title>One step closer to single signon in Debian Edu
</title>
3505 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</link>
3506 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</guid>
3507 <pubDate>Sun,
25 Jul
2010 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
3508 <description><p
>The last few months me and the other Debian Edu developers have
3509 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
3510 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
3511 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
3512 getting rid of password questions one at the time.
</p
>
3514 <p
>It will also feature a roaming workstation profile with local home
3515 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
3516 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
3517 to gain access to the users home directory on the file server. This
3518 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
3519 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
3520 package. I was pleasantly surprised how well it worked.
</p
>
3522 <p
>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
3523 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
3524 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
3525 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
3528 <p
>One step closer to a single signon solution out of the box in
3529 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
3530 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.
</p
>
3532 <p
>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
3533 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
3534 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
3535 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
3536 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
3537 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
3538 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
3539 release another day.
</p
>
3541 <p
>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
3542 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
3547 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
3548 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
3549 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
3550 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
3551 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3552 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3553 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3554 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3555 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3556 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3557 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
3559 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3560 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3561 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3562 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3565 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3566 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3567 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
3569 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3570 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3571 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3572 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3573 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
3578 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP
</title>
3579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</link>
3580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</guid>
3581 <pubDate>Sat,
17 Jul
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
3582 <description><p
>This is a
3583 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">followup
</a
>
3585 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
">previous
3587 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
">merging
3588 all
</a
> the computer related LDAP objects in Debian Edu.
</p
>
3590 <p
>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
3591 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
3592 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
3593 implementations are quite different in how they use LDAP.
</p
>
3595 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
3596 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
3597 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
3599 <p
><strong
>powerdns
</strong
></p
>
3601 <a href=
"http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend
">Clues
3602 on how to
</a
> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
3605 <p
>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
3606 One
"strict
" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
3607 using the same LDAP objects, and a
"tree
" mode where the forward and
3608 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
3609 based on the DNS names, as in tjener.intern and
3610 2.2.0.10.in-addr.arpa.
</p
>
3612 <p
>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
3613 base, and uses a
"base
" scoped search for the DNS name by adding
3614 "dc=tjener,dc=intern,
" to the base with a filter for
3615 "(associateddomain=tjener.intern)
" for the forward entry and
3616 "dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,
" with a filter for
3617 "(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
" for the reverse entry. For
3618 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
3619 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
3620 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
3621 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
3622 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
3623 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
3624 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
3625 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
3626 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
3627 ldapsearch commands could look like this:
</p
>
3629 <blockquote
><pre
>
3630 ldapsearch -h ldap \
3631 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3632 -s base -x
'(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
3633 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3634 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3635 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3636 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3638 ldapsearch -h ldap \
3639 -b dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3640 -s base -x
'(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
'
3641 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
3642 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
3643 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
3644 </pre
></blockquote
>
3646 <p
>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
3647 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
3648 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
3649 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3650 also exist.
</p
>
3652 <blockquote
><pre
>
3653 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3655 objectclass: dnsdomain
3656 objectclass: domainrelatedobject
3659 associateddomain: tjener.intern
3661 dn: dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3663 objectclass: dnsdomain2
3664 objectclass: domainrelatedobject
3666 ptrrecord: tjener.intern
3667 associateddomain:
2.2.0.10.in-addr.arpa
3668 </pre
></blockquote
>
3670 <p
>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
3671 forward DNS entries, it is doing a
"subtree
" scoped search with the
3672 same base as in the tree mode for a object with filter
3673 "(associateddomain=tjener.intern)
" and requests the attributes dnsttl,
3674 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
3675 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
3676 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
3677 subtree scoped search but this time the filter is
"(arecord=
10.0.2.2)
"
3678 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
3679 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
3680 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
3683 <p
>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
3684 like this:
</p
>
3686 <blockquote
><pre
>
3687 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3688 '(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
3689 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3690 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3691 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3692 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3694 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3695 '(arecord=
10.0.2.2)
' associateddomain dnsttl modifytimestamp
3696 </pre
></blockquote
>
3698 <p
>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
3699 search for SOA records, which behave similar to the forward and
3700 reverse lookups.
</p
>
3702 <p
>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
3703 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
3704 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
3705 objectclass that provide the needed attributes.
</p
>
3707 <p
>The attributes are normally provided in the cosine (RFC
1274) and
3708 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
3709 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.
</p
>
3711 <p
>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
3712 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
3713 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
3714 of structural object classes make it impossible to combine these
3715 classes with the object classes used by DHCP.
</p
>
3717 <p
>There are other schemas that could be used too, for example the
3718 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
3719 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
3720 this case some unused attributes would have to be included as well
3721 (zonename and relativedomainname).
</p
>
3723 <p
>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
3724 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
3725 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
3726 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
3727 defined something like this (using the attributes defined for
3728 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):
</p
>
3730 <blockquote
><pre
>
3731 objectclass ( some-oid NAME
'dnsDomainAux
'
3734 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
3735 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
3736 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
3737 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
3738 A6Record $ DNAMERecord
3740 </pre
></blockquote
>
3742 <p
>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
3743 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
3744 all the attributes PowerDNS wants. I
've sent an email to the PowerDNS
3745 developers asking for their view on this schema and if they are
3746 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
3747 message will be accepted into their mailing list soon.
</p
>
3749 <p
><strong
>ISC dhcp
</strong
></p
>
3751 <p
>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
3752 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
3753 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
3754 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
3755 what is needed without having to read the source code.
</p
>
3757 <p
>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
3758 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
3759 stored. These are the relevant entries from
3760 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:
</p
>
3762 <blockquote
><pre
>
3763 ldap-base-dn
"dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
";
3764 ldap-dhcp-server-cn
"dhcp
";
3765 </pre
></blockquote
>
3767 <p
>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
3768 configuration it need. The cn
"dhcp
" is located using the given LDAP
3769 base and the filter
"(
&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))
". The
3770 search result is this entry:
</p
>
3772 <blockquote
><pre
>
3773 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3776 objectClass: dhcpServer
3777 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3778 </pre
></blockquote
>
3780 <p
>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
3781 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
3782 is located using a base scope search with base
"cn=DHCP
3783 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" and filter
3784 "(
&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))
".
3785 The search result is this entry:
</p
>
3787 <blockquote
><pre
>
3788 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3791 objectClass: dhcpService
3792 objectClass: dhcpOptions
3793 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3794 dhcpStatements: ddns-update-style none
3795 dhcpStatements: authoritative
3796 dhcpOption: smtp-server code
69 = array of ip-address
3797 dhcpOption: www-server code
72 = array of ip-address
3798 dhcpOption: wpad-url code
252 = text
3799 </pre
></blockquote
>
3801 <p
>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
3802 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
3803 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
3804 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
3805 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
3806 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
3807 details here because it is not relevant for the focus of my
3808 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
3809 related computer objects.
</p
>
3811 <p
>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
3812 of the client (
00:
00:
00:
00:
00:
00 in this example), using a subtree
3813 scoped search with
"cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" as
3814 the base and
"(
&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
3815 00:
00:
00:
00:
00:
00))
" as the filter. This is what a host object look
3818 <blockquote
><pre
>
3819 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3822 objectClass: dhcpHost
3823 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
3824 dhcpStatements: fixed-address hostname
3825 </pre
></blockquote
>
3827 <p
>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
3828 The object classes need to have fixed names, and the configuration
3829 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
3830 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
3831 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
3832 it possible to group all host entries in a subtree next to the
3833 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
3834 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
3835 structural object class.
3837 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
3839 <p
>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
3840 to which LDAP schemas to use. While its
"tree
" mode is rigid when it
3841 come to the the LDAP structure, the
"strict
" mode is very flexible,
3842 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
3843 in the configuration.
</p
>
3845 <p
>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
3846 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
3847 I guess one could implement ones own schema, as long as the
3848 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
3849 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
3850 structure.
</p
>
3852 <p
>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
3853 this might work for Debian Edu:
</p
>
3855 <blockquote
><pre
>
3857 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
3858 cn=dhcp (dhcpServer)
3859 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3860 cn=
10.0.2.0 (dhcpSubnet)
3861 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3862 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3863 cn=
192.168.0.0 (dhcpSubnet)
3864 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3865 ou=machines - PowerDNS base points here
3866 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
3867 </pre
></blockquote
>
3869 <P
>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
3870 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
3871 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
3872 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.
</p
>
3874 <p
>The combined object under the machines subtree would look something
3875 like this:
</p
>
3877 <blockquote
><pre
>
3878 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3881 objectClass: dhcpHost
3882 objectclass: domainrelatedobject
3883 objectclass: dnsDomainAux
3884 associateddomain: hostname.intern
3885 arecord:
10.11.12.13
3886 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
3887 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
3888 </pre
></blockquote
>
3890 </p
>One could even add the LTSP configuration associated with a given
3891 machine, as long as the required attributes are available in a
3892 auxiliary object class.
</p
>
3897 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects
</title>
3898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</link>
3899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</guid>
3900 <pubDate>Wed,
14 Jul
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
3901 <description><p
>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
3902 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
3903 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
3904 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
3905 around) and make it easier to add computers to LDAP.
</p
>
3907 <p
>I
've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
3908 information finally found a solution that seem to work.
</p
>
3910 <p
>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
3911 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
3912 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
3913 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
3914 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
3915 to a slave DNS server.
</p
>
3917 <p
>If we also replace the object class used to get the DNS related
3918 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
3919 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
3920 I
've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
3921 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
3922 seem to work.
</p
>
3924 <p
>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
3925 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
3926 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
3929 <blockquote
><pre
>
3930 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3932 objectClass: dhcphost
3933 objectclass: domainrelatedobject
3934 objectclass: dnsdomainaux
3935 associateddomain: hostname.intern
3936 arecord:
10.11.12.13
3937 dhcphwaddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
3938 dhcpstatements: fixed-address hostname
3940 </pre
></blockquote
>
3942 <p
>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
3943 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
3944 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
3945 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.
</p
>
3947 <p
>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
3948 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
3949 outside the
"DHCP Config
" subtree, but hope to figure out a way to do
3950 that. If I can
't figure out a way to do that, we can still get rid of
3951 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
3952 (which probably should be renamed to be more related to the new
3953 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
3954 might be a good place to put it.
</p
>
3956 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3957 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
3962 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP
</title>
3963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</link>
3964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</guid>
3965 <pubDate>Sun,
11 Jul
2010 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
3966 <description><p
>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
3967 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
3968 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
3969 Debian Edu choose to store configuration there.
</p
>
3971 <p
>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
3972 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
3973 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
3974 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
3975 LTSP clients.
</p
>
3977 <p
>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
3978 in a
"computer
" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
3979 allowing us to store all information about a computer in one place.
</p
>
3981 <p
>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
3982 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
3983 need to be written. Comments, suggestions, etc?
</p
>
3985 <blockquote
><pre
>
3986 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
3988 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
3990 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
3991 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
3992 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
3994 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
3995 # existence of attribute names.
3997 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
3998 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
3999 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4001 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4002 # configuration settings. Something like this should work:
4004 # objectclass (
1.1.2.2 NAME
'ltspClientAux
'
4007 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4009 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4010 if [
"$LDAPSERVER
" ] ; then
4011 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4012 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk
'{print $
5}
'|sort -u) ; do
4013 filter=
"(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))
"
4014 ldapsearch -h
"$LDAPSERVER
" -b
"$LDAPBASE
" -v -x
"$filter
" | \
4015 grep
'^ltspConfig
' | while read attr value ; do
4016 # Remove prefix and convert to upper case
4017 attr=$(echo $attr | sed
's/^ltspConfig//i
' | tr a-z A-Z)
4018 # bass value on to clients
4019 eval
"$attr=$value; export $attr
"
4023 </pre
></blockquote
>
4025 <p
>I
'm not sure this shell construction will work, because I suspect
4026 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4027 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4028 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4029 I expect that can be solved with some testing. :)
</p
>
4031 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4032 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4034 <p
>Update
2010-
07-
17: I am aware of another effort to store LTSP
4035 configuration in LDAP that was created around year
2000 by
4036 <a href=
"http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html
">PC
4037 Xperience, Inc.,
2000</a
>. I found its
4038 <a href=
"http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/
">files
</a
> on a
4039 personal home page over at redhat.com.
</p
>
4044 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI
</title>
4045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
4046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
4047 <pubDate>Fri,
9 Jul
2010 12:
55:
00 +
0200</pubDate>
4048 <description><p
>Since
4049 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
">my
4050 last post
</a
> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4051 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
4052 <a href=
"http://jxplorer.org/
">jXplorer
</a
> is claimed to be capable of
4053 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4054 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
4055 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4056 LDAP with my test user yet. It is
4057 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html
">available in
4058 Debian
</a
> testing and unstable at the moment. The only problem I
4059 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
4060 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4061 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
</p
>
4066 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop
</title>
4067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</link>
4068 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</guid>
4069 <pubDate>Thu,
1 Jul
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
4070 <description><p
>For a laptop, centralized user directories and password checking is
4071 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
4072 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4073 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4074 This is possible by caching passwords and directory information (user
4075 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4076 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4077 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4078 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.
</p
>
4080 <h2
>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
4082 This is the traditional method with a twist. The password caching is
4083 provided by libpam-ccreds (version
10-
4 or later is needed on
4084 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
4085 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
4086 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4087 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
4088 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4089 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4090 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
4091 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4092 <a href=
"http://bugs.debian.org/
568577">bug #
568577</a
> is in the
4093 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
4094 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4095 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
4096 is done using the libpam-mklocaluser package.
</p
>
4098 <p
>These packages need to be installed and configured
</p
>
4100 <blockquote
><pre
>
4101 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4102 </pre
></blockquote
>
4104 <p
>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4105 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
4106 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4107 sent in clear text to the LDAP server. I
've been unable to get TLS
4108 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4109 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4110 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4111 on how to get this working.
</p
>
4113 <p
>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4114 caching until
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">bug #
485282</a
>
4115 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4116 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
4117 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4118 instructions I found in the
4119 <a href=
"http://www.flyn.org/laptopldap/
">LDAP for Mobile Laptops
</a
>
4120 instructions by Flyn Computing.
</p
>
4122 <blockquote
><pre
>
4124 reload-count unlimited
4127 enable-cache passwd yes
4128 positive-time-to-live passwd
2592000
4129 negative-time-to-live passwd
20
4130 suggested-size passwd
211
4131 check-files passwd yes
4132 persistent passwd yes
4134 max-db-size passwd
33554432
4135 auto-propagate passwd yes
4137 enable-cache group yes
4138 positive-time-to-live group
2592000
4139 negative-time-to-live group
20
4140 suggested-size group
211
4141 check-files group yes
4142 persistent group yes
4144 max-db-size group
33554432
4145 auto-propagate group yes
4147 enable-cache hosts no
4148 positive-time-to-live hosts
2592000
4149 negative-time-to-live hosts
20
4150 suggested-size hosts
211
4151 check-files hosts yes
4152 persistent hosts yes
4154 max-db-size hosts
33554432
4156 enable-cache services yes
4157 positive-time-to-live services
2592000
4158 negative-time-to-live services
20
4159 suggested-size services
211
4160 check-files services yes
4161 persistent services yes
4163 max-db-size services
33554432
4164 </pre
></blockquote
>
4166 <p
>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4167 automatically like the one provided in
4168 <a href=
"http://bugs.debian.org/
496915">bug #
496915</a
>, the file
4169 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4170 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
4171 look like this:
</p
>
4173 <blockquote
><pre
>
4177 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4183 netgroup: files ldap
4184 </pre
></blockquote
>
4186 <p
>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4187 shadow and netgroup.
</p
>
4189 <p
>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4190 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4191 directory created and have the password as well as user and group
4194 <h2
>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4195 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
4197 <p
>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4198 problems doing proper caching, I
've seen suggestions and recipes to
4199 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4200 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
4201 discovered sssd.
</p
>
4203 <h2
>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser
</h2
>
4205 <p
>A more flexible and robust setup than the nscd combination
4206 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4207 <a href=
"https://fedorahosted.org/sssd/
">sssd
</a
> package from Redhat.
4208 It is part of the
<a href=
"http://www.freeipa.org/
">FreeIPA
</A
> project
4209 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4210 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
4211 information into one package, and remove the need for nscd and
4212 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
4213 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4214 in version
1.5 expected to show up later in
2010. Because the
4215 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd package
</a
>
4216 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4217 version
1.2 is now in testing.
4219 <p
>These packages need to be installed and configured to get the
4220 roaming setup I want
</p
>
4222 <blockquote
><pre
>
4223 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4224 </pre
></blockquote
>
4226 The complete setup of sssd is done by editing/creating
4227 <tt
>/etc/sssd/sssd.conf
</tt
>.
4229 <blockquote
><pre
>
4231 config_file_version =
2
4232 reconnection_retries =
3
4238 filter_groups = root
4240 reconnection_retries =
3
4243 reconnection_retries =
3
4247 cache_credentials = true
4250 auth_provider = ldap
4251 chpass_provider = ldap
4253 ldap_uri = ldap://ldap
4254 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4255 ldap_tls_reqcert = never
4256 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
4257 </pre
></blockquote
>
4259 <p
>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
4260 "ldap_tls_reqcert = never
" to get it working.
</p
>
4262 <p
>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
4263 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
4264 modify it manually.
</p
>
4266 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4267 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4272 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI
</title>
4273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
4274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
4275 <pubDate>Mon,
28 Jun
2010 00:
30:
00 +
0200</pubDate>
4276 <description><p
>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
4277 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
4278 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
4279 Debian/Squeeze and Lenny is
4280 <a href=
"http://luma.sourceforge.net/
">LUMA
</a
>, which has proved to
4281 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
4282 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
4283 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
4284 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
4285 are working with LDAP, give it a go. :)
</p
>
4287 <p
>I did notice one problem with it I have not had time to report to
4288 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
4289 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
4290 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
4293 <p
>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
4294 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
4295 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
4296 <a href=
"http://www.lichteblau.com/ldapvi/
">ldapvi
</a
> for that.
</p
>
4298 <p
>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
4299 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4301 <p
>Update
2010-
06-
29: Ross Reedstrom tipped us about the
4302 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/g/gq.html
">gq
</a
> package as a
4303 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
4304 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
4305 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
</p
>
4310 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object
</title>
4311 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</link>
4312 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</guid>
4313 <pubDate>Thu,
24 Jun
2010 00:
35:
00 +
0200</pubDate>
4314 <description><p
>A while back, I
4315 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">complained
4316 about the fact
</a
> that it is not possible with the provided schemas
4317 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
4318 of information into one LDAP object representing a computer.
</p
>
4320 <p
>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
4321 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
4322 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
4323 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.
</p
>
4325 <p
>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
4326 without also changing the assigned number for the object class, and I
4327 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
4328 Debian Edu.
</p
>
4330 <p
>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
4332 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-
00">DHCP
4333 schema
</a
> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4334 available today from IETF.
</p
>
4337 --- dhcp.schema (revision
65192)
4338 +++ dhcp.schema (working copy)
4340 objectclass (
2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4341 NAME
'dhcpHost
'
4342 DESC
'This represents information about a particular client
'
4346 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4347 X-NDS_CONTAINMENT (
'dhcpService
' 'dhcpSubnet
' 'dhcpGroup
') )
4350 <p
>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4351 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4352 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.
</p
>
4354 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4355 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4360 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output
</title>
4361 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</link>
4362 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</guid>
4363 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 14:
55:
00 +
0200</pubDate>
4364 <description><p
>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4365 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
4366 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4367 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4368 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4371 <blockquote
><pre
>
4372 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4373 tasksel --new-install
4374 </pre
></blockquote
>
4376 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
4377 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
4378 any output what so ever.
4380 Recently I revisited this problem while working on the automatic
4381 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
4382 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
4383 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
4384 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
4385 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
4388 <blockquote
><pre
>
4389 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4390 cmd=
"$(in_target tasksel -t --new-install | sed
's/debconf-apt-progress -- //
')
"
4392 </pre
></blockquote
>
4394 <p
>The content of $cmd is typically something like
"<tt
>aptitude -q
4395 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
4396 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
4397 ~pimportant
</tt
>", which will install the gnome desktop task, the
4398 laptop task and all packages with priority standard , required and
4399 important, just like tasksel would have done it during
4400 installation.
</p
>
4402 <p
>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
4403 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
4404 like this.
</p
>
4409 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
4410 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
4411 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
4412 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
4413 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
4414 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
4415 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
4416 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
4417 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
4418 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
4419 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
4420 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
4421 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
4422 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
4423 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
4424 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
4425 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
4426 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
4427 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
4428 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
4429 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
4430 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
4431 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
4432 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
4437 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
4438 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
4439 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
4440 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
4441 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
4442 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
4443 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
4444 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
4445 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
4448 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
4449 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
4450 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
4451 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
4452 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
4453 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
4456 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
4457 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
4458 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
4459 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
4460 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
4461 nettet sendte meg til
4462 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
4463 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
4465 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
4466 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
4467 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
4468 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
4469 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
4471 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
4472 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
4473 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
4474 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
4475 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
4476 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
4477 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
4478 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
4479 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
4482 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
4483 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
4484 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
4485 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
4486 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
4487 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
4488 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
4489 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
4491 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
4492 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
4493 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
4494 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
4495 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
4496 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
4497 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
4498 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
4499 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
4500 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
4502 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
4503 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
4504 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
4505 administrasjon av brukarar.
</p
>
4507 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
4508 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
4509 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
4510 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
4514 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
4515 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
4516 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
4522 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
4523 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
4524 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
4525 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
4526 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
4527 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
4528 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
4529 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
4531 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
4532 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
4533 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
4536 Flytoget Airport Express Train
4538 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
4541 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
4543 Til - Fra : Oslo Lufthavn
4545 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
4546 Billetttype : Enkeltbillett
4548 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
4551 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
4552 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
4553 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
4554 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
4555 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
4556 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
4558 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
4559 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
4560 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
4562 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
4570 Bookingno: SAX69
0742193
4572 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
4577 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
4578 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
4579 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
4584 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian
</title>
4585 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</link>
4586 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</guid>
4587 <pubDate>Wed,
19 May
2010 19:
00:
00 +
0200</pubDate>
4588 <description><p
>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
4589 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
4590 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html
">libpam-mklocaluser
</a
>
4591 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
4593 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html
">pam-python
</a
>
4594 package needed by libpam-mklocaluser, and the
4595 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd
</a
> package
4596 passed NEW on Monday. In addition, the
4597 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
4598 package we need is in experimental (version
10-
4) since Saturday, and
4599 hopefully will be moved to unstable soon.
</p
>
4601 <p
>This collection of packages allow for two different setups for
4602 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
4603 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
4604 which should work out of the box if the configuration changes proposed
4605 for nscd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">BTS report
4606 #
485282</a
> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
4607 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
4608 care of the caching of passwords and group information.
</p
>
4610 <p
>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
4611 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
4612 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
4613 package to version
1.2, which is scheduled for next week, and hope to
4614 find time to make sure the next release will include both the
4615 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
4616 and I am sure we will find a good solution.
</p
>
4618 <p
>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
4619 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
4620 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
4621 cache the password for offline checking, as well as caching group
4622 memberhips and other relevant LDAP information. The
4623 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
4624 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
4625 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
4626 with support requests and configuration, we do not want local laptops
4627 to have users in a path that is used for the same users home directory
4628 on the home directory servers.
</p
>
4630 <p
>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
4631 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
4632 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
4633 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
4634 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
4635 type that can be used instead to get gdm to also show the message.
</p
>
4637 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4638 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4643 <title>systemd, an interesting alternative to upstart
</title>
4644 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</link>
4645 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</guid>
4646 <pubDate>Thu,
13 May
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4647 <description><p
>The last few days a new boot system called
4648 <a href=
"http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd
">systemd
</a
>
4650 <a href=
"http://
0pointer.de/blog/projects/systemd.html
">introduced
</a
>
4652 to the free software world. I have not yet had time to play around
4653 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
4654 <a href=
"http://upstart.ubuntu.com/
">upstart
</a
>, and might prove to be
4655 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
4656 based boot system. Tollef is
4657 <a href=
"http://bugs.debian.org/
580814">in the process
</a
> of getting
4658 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
4659 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
4660 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
4661 at the moment do not.
</p
>
4663 <p
>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
4664 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
4665 some new kernel features enabled to function properly. This means
4666 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
4667 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
4668 way forward.
</p
>
4670 <p
>In the mean time, based on the
4671 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
05/msg00122.html
">input
4672 on debian-devel@
</a
> regarding parallel booting in Debian, I have
4673 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
4674 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
4675 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
4676 new version of the sysvinit package implementing this change is
4677 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
4678 with parallel booting enabled by default.
</p
>
4683 <title>Forcing new users to change their password on first login
</title>
4684 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</link>
4685 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</guid>
4686 <pubDate>Sun,
2 May
2010 13:
47:
00 +
0200</pubDate>
4687 <description><p
>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
4688 create a new user with an expired password, and thus force the user to
4689 change the password on the first login attempt.
</p
>
4691 <p
>I
'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
4692 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
4693 and password aging information is available in /etc/shadow, but
4694 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
4695 passwords, only a maximum age for passwords.
</p
>
4697 <p
>A freshly created account (using adduser test) will have these
4698 settings in /etc/shadow:
</p
>
4700 <blockquote
><pre
>
4701 root@tjener:~# chage -l test
4702 Last password change : May
02,
2010
4703 Password expires : never
4704 Password inactive : never
4705 Account expires : never
4706 Minimum number of days between password change :
0
4707 Maximum number of days between password change :
99999
4708 Number of days of warning before password expires :
7
4710 </pre
></blockquote
>
4712 <p
>The only way I could come up with to create a user with an expired
4713 account, is to change the date of the last password change to the
4714 lowest value possible (January
1th
1970), and the maximum password age
4715 to the difference in days between that date and today. To make it
4716 simple, I went for
30 years (
30 *
365 =
10950) and January
2th (to
4717 avoid testing if
0 is a valid value).
</p
>
4719 <p
>After using these commands to set it up, it seem to work as
4722 <blockquote
><pre
>
4723 root@tjener:~# chage -d
1 test; chage -M
10950 test
4724 root@tjener:~# chage -l test
4725 Last password change : Jan
02,
1970
4726 Password expires : never
4727 Password inactive : never
4728 Account expires : never
4729 Minimum number of days between password change :
0
4730 Maximum number of days between password change :
10950
4731 Number of days of warning before password expires :
7
4733 </pre
></blockquote
>
4735 <p
>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
4736 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
4737 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).
</p
>
4739 <p
>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
4740 sure only the user itself have the account password?
</p
>
4742 <p
>If you want to comment on or help out with implementing this for
4743 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4745 <p
>Update
2010-
05-
02 17:
20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
4746 shadow(
8) page in Debian/testing now state that setting the date of
4747 last password change to zero (
0) will force the password to be changed
4748 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
4749 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
4750 Squeeze, and
'<tt
>chage -d
0 username
</tt
>' do work there. I have not
4751 tested it on Lenny yet.
</p
>
4753 <p
>Update
2010-
05-
02-
19:
05: Jim Paris tells me via email that an
4754 equivalent command to expire a password is
'<tt
>passwd -e
4755 username
</tt
>', which insert zero into the date of the last password
4761 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu
</title>
4762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</link>
4763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</guid>
4764 <pubDate>Wed,
28 Apr
2010 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
4765 <description><p
>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
4766 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
4767 handle stationary computers, and less suited for computers that come
4770 <p
>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
4771 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
4772 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
4773 The setup would consist of the following:
</p
>
4777 <li
>During installation, the user name of the owner / primary user of
4778 the laptop is requested and a local home directory is set up for
4779 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
4780 server. This allow the user to work also when offline. The
4781 central home directory can be available in a subdirectory on
4782 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
4783 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
4784 and unmounted when the machine is taken away (network down,
4785 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
4786 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
4787 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
4788 the fish protocol in KDE?
</li
>
4790 <li
>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
4791 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
4792 to cache the password for offline checking when the machine unable
4793 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
4794 <a href=
"http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
4795 or the Fedora developed
4796 <a href=
"https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD
">System
4797 Security Services Daemon
</a
> packages.
</li
>
4799 <li
>File synchronisation with the central home directory is set up
4800 using a shared directory in both the local and the central home
4801 directory, using unison.
</li
>
4803 <li
>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
4804 their existence on the local network, and should then work out of
4805 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
4806 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
4807 implemented.
</li
>
4809 <li
>For users that should have local root access to their laptop,
4810 sudo should be used to allow this to the local user.
</li
>
4812 <li
>It would be nice if user and group information from LDAP is
4813 cached on the client, but given that there are entries for the
4814 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.
</li
>
4818 <p
>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
4819 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
4820 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
4821 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
4822 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
566718">#
566718</a
>) and nslcd (or
4823 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
4824 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
4825 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
4826 to make sure we avoid long timeouts there too.
</p
>
4828 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4829 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4834 <title>Great book:
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future
"</title>
4835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</link>
4836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</guid>
4837 <pubDate>Mon,
19 Apr
2010 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
4838 <description><p
>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
4839 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
4840 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
4841 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
4842 book titled
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
4843 Copyright, and the Future of the Future
" is available with few
4844 restrictions on the web, for example from
4845 <a href=
"http://craphound.com/content/
">his own site
</a
>. I read the
4847 <a href=
"http://www.feedbooks.com/book/
2883">feedbooks
</a
> using
4848 <a href=
"http://www.fbreader.org/
">fbreader
</a
> and my N810. I
4849 strongly recommend this book.
</p
>
4854 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?
</title>
4855 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</link>
4856 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</guid>
4857 <pubDate>Wed,
14 Apr
2010 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
4858 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20100413-kerberos/
">Yesterdays
4859 NUUG presentation
</a
> about Kerberos was inspiring, and reminded me
4860 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
4861 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
4862 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
4863 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
4864 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
4865 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
4866 users and cryptographic keys instead.
</p
>
4868 <p
>A challenge will be integration and administration. Is there a
4869 Kerberos implementation for Debian where one can control the
4870 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
4871 school administration will have to maintain access control using flat
4872 files on the main server, which give a huge potential for errors.
</p
>
4874 <p
>A related question I would like to know is how well Kerberos and
4875 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?
</p
>
4877 <p
>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
4878 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
4879 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
4880 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
4881 to work properly.
</p
>
4883 <p
>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
4884 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
4885 configuration and integration. A natural starting point would be
4886 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
4887 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
4890 <p
>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
4891 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
4892 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
4893 up in a few days.
</p
>
4898 <title>After
6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented
</title>
4899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</link>
4900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</guid>
4901 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 18:
15:
00 +
0100</pubDate>
4902 <description><p
>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
4903 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
4904 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
4905 package in
2004 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
230422">#
230422</a
>),
4906 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
4907 Today, this finally paid off.
</p
>
4909 <p
>The framework for this feature was today commited to the git
4910 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
4911 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
4912 kdm and gdm also add code to use this framework.
</p
>
4914 <p
>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
4915 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
4916 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
4917 a generic way that work with all display managers using this
4918 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
4919 similar to how they use the Xsession.d framework today.
<p
>
4924 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
4925 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
4926 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
4927 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
4928 <description><p
>Den norske bokbransjen har
4929 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
4930 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
4931 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
4932 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
4933 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
4935 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
4936 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
4937 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
4938 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
4939 gjerne gjøre for min del.
</p
>
4941 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
4942 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
4943 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
4944 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
4945 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
4946 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
4947 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
4949 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
4950 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
4951 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
4952 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
4953 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
4954 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
4955 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
4956 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
4957 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
4958 der
</a
> for å se hva de har.
4963 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues
</title>
4964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</link>
4965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</guid>
4966 <pubDate>Thu,
11 Feb
2010 17:
15:
00 +
0100</pubDate>
4967 <description><p
>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
4968 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> was finally
4969 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
4970 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
4971 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
4972 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
4973 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.
</p
>
4975 <p
>Perhaps it even is time for some partying?
</p
>
4977 <p
>After this first point release, my plan is to focus again on the
4978 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
4979 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
4980 and have just a few weeks or months to make it happen.
</p
>
4985 <title>Danmark går for ODF?
</title>
4986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
4987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
4988 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
4989 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
4990 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
4991 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
4992 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
4994 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
4995 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
4997 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
4998 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
5000 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5001 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5002 platforme.
</blockquote
></p
>
5004 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
5009 <title>Automatic Munin and Nagios configuration
</title>
5010 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</link>
5011 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</guid>
5012 <pubDate>Wed,
27 Jan
2010 15:
15:
00 +
0100</pubDate>
5013 <description><p
>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5014 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5015 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5016 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
5017 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5020 <p
>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5021 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
5022 configured to be a server for the
5023 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary
">SiteSummary
5024 system
</a
> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
5025 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
5026 work. In short, the system provide a centralised collector of
5027 information about the computers on the network, and a client on each
5028 computer submitting information to this collector. This allow for
5029 automatic information on which packages are installed on each machine,
5030 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
5031 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
5032 and Nagios configuration.
</p
>
5034 <p
>All computers reporting to the sitesummary collector with the
5035 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
5036 client and graphs from the statistics collected from that machine show
5037 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
</p
>
5039 <p
>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
5040 automatically monitored for network presence (ping and any network
5041 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
5042 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
5043 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
5044 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
5045 the machine.
</p
>
5047 <p
>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
5048 based on Lenny will be able to check the health of his installation
5049 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
5050 keeping the Nagios configuration up-to-date.
</p
>
5052 <p
>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
5053 is to set the password used to get access via HTTP. The system
5054 administrator need to run
"<tt
>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
5055 nagiosadmin
</tt
>" to create a nagiosadmin user and set a password for
5056 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
5057 everything is taken care of.
</p
>
5062 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
5063 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
5064 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
5065 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
5066 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
5067 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
5068 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
5069 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
5070 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
5071 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
5073 <p
>Oppdatering: Kom over
5074 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
5075 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
5076 på flyplassene.
</p
>
5081 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
5082 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
5083 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
5084 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
5085 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
5086 av en avgjørelse på årsmøtet i
5087 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
5088 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
5089 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
5090 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
5091 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
5092 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
5093 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
5094 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
5095 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
5096 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
5098 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
5099 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
5100 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
5101 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
5102 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
5103 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
5104 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
5105 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
5106 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
5107 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
5108 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
5109 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
5110 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
5111 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
5112 Resten er historie. :)
</p
>
5117 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
5118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
5119 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
5120 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
5121 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
5123 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
5124 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
5125 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
5126 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
5128 <p
>NUUG har vært involvert i
5129 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
5130 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
5131 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
5133 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
5134 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
5135 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
5136 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
5137 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
5142 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
5143 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
5144 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
5145 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
5146 <description><p
>Dagens
5147 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
5148 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
5149 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
5150 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
5151 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
5152 interesse.
</p
>
5154 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
5155 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
5156 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
5157 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
5158 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
5159 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
5160 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
5161 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
5162 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
5163 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
5165 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
5166 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
5167 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
5168 nok fortsette å bruke data fra
5169 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
5170 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
5171 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
5173 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
5174 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
5175 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
5176 er ubrukelig til dette.
</p
>
5178 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
5179 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
5180 nye i stedet
</a
>.
</p
>
5185 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
5186 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
5187 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
5188 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
5189 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
5190 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
5191 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
5192 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
5193 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
5195 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
5196 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
5199 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
5200 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
5201 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
5202 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
5203 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
5204 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
5205 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
5206 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
5207 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
5208 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
5209 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
5211 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
5212 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
5217 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
5218 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
5219 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
5220 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
5221 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
5222 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
5223 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
5224 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
5225 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
5226 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
5227 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
5228 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
5229 BankID-avtalen.
</p
>
5231 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
5232 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
5233 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
5234 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
5235 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
5236 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
5237 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
5238 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
5239 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
5240 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
5241 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
5242 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
5243 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
5245 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
5246 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
5247 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
5248 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
5249 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
5250 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
5254 <p
>I postbankens
5255 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
5256 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
5259 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
5261 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
5262 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
5263 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
5264 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
5265 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
5266 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
5267 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
5270 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
5271 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
5272 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
5273 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
5274 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
5275 for å få BankID.
</p
>
5277 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
5278 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
5279 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
5280 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
5281 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
5282 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
5284 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
5285 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
5286 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
5287 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
5288 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
5289 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
5290 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
5291 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
5292 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
5294 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
5295 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
5296 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
5297 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
5298 begrensing.
</p
>
5300 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
5301 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
5302 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
5303 nettbankkontroll over egne midler. :(
5308 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
5309 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
5310 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
5311 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
5312 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
5313 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
5314 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
5315 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
5316 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
5318 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
5319 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
5320 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
5321 sensur
". Jeg tok en titt på
5322 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
5323 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
5324 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
5325 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
5326 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
5327 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
5328 korrekt sitert.
</p
>
5330 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
5331 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
5332 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
5333 musikkbransjenes egne tall? De har
5334 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
5335 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5336 bruk av musikk.
</p
>
5341 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
5342 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
5343 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
5344 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
5345 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5346 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
5347 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5348 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5349 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5351 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
5352 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5353 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
5354 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
5355 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
5356 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5357 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
5358 papirbøker.
</p
>
5360 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5361 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5362 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
5367 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
5368 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
5369 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
5370 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
5371 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5372 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5373 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5374 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5375 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
5377 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5378 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5379 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5380 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
5382 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
5383 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5384 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5385 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5386 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5387 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
5388 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5389 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
5391 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5392 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5393 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5394 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5395 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
5396 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5397 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5398 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
5400 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5401 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5402 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5403 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5404 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
5405 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5406 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
5408 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5409 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5410 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
5411 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
5412 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
5414 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
5415 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5416 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
5418 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5419 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5420 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
5421 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
5422 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5423 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
5428 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
5429 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
5430 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
5431 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
5432 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5433 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5434 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
5435 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
5438 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5439 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
5440 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
5441 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
5444 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
5445 got these numbers:
</p
>
5448 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5449 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
5450 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
5451 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
5454 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
5456 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
5457 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5458 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
5459 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5460 search done from a machine here in Norway.
</p
>
5464 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5465 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
5466 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
5467 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
5470 <p
>And with
'site:no
':
5473 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5474 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
5475 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
5476 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
5479 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5485 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
5486 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
5487 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
5488 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
5489 <description><p
>According to
<a
5490 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
5491 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
5492 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
5493 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
5494 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5495 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
5496 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5497 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
5498 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5499 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
5501 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5502 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
5503 seminar this autumn.
</p
>
5508 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing
</title>
5509 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</link>
5510 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</guid>
5511 <pubDate>Mon,
27 Jul
2009 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
5512 <description><p
>Since this evening, with the upload of sysvinit version
2.87dsf-
2,
5513 and the upload of insserv version
1.12.0-
10 yesterday, Debian unstable
5514 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
5515 conclude work me and others have been doing for the last three days.
5516 It feels great to see this finally part of the default Debian
5517 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
5518 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.
</p
>
5520 <p
>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
5521 fixing the more fundamental problem of handing the event based
5522 non-predictable kernel in the early boot.
</p
>
5527 <title>Taking over sysvinit development
</title>
5528 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</link>
5529 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</guid>
5530 <pubDate>Wed,
22 Jul
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
5531 <description><p
>After several years of frustration with the lack of activity from
5532 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
5533 take over the package and become the new upstream. The number of
5534 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
5535 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
5536 the package up to date.
</p
>
5538 <p
>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
5539 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About
10 days ago, I made
5540 a new upstream tarball with version number
2.87dsf (for Debian, SuSe
5541 and Fedora), based on the patches currently in use in these
5542 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
5543 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
5544 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
5545 upstream project at
<a href=
"http://savannah.nongnu.org/
">Savannah
</a
>, and continue
5546 development there. The project is registered and currently waiting
5547 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
5548 approved, we will import the old versions from svn and continue
5549 working on the future release.
</p
>
5551 <p
>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
5552 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
</p
>
5557 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
5558 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
5559 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
5560 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
5561 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
5562 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5563 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
5564 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
5565 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
5566 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
5567 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
5568 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
5569 UTKAST
</a
>".
</p
>
5571 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5572 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
5573 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5574 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5575 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
5576 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5577 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
5578 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5579 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5580 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
5585 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
5586 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
5587 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
5588 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
5589 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
5590 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
5592 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
5593 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
5594 faktisk var vedtatt etter
5595 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
5596 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5597 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5598 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5599 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5600 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
5601 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5602 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5603 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5604 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
5605 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
5606 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5607 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5610 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5611 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5612 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5613 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5614 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
5616 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
5617 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
5619 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
5620 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
5621 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
5622 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
5627 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
5628 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
5629 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
5630 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
5631 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
5632 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
5633 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
5634 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
5635 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
5636 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
5637 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
5638 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
5639 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
5640 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
5641 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
5642 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
5644 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
5645 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
5646 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
5647 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
5648 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
5649 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
5650 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
5653 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
5654 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
5655 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
5656 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
5657 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
5658 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
5659 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
5664 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
5665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
5666 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
5667 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
5668 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5669 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
5670 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5671 uttalelsene som er kommet inn til
5672 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
5673 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
5674 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5675 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
5676 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5677 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5678 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5679 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5680 bidrar positivt.
</p
>
5685 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
5686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
5687 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
5688 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
5689 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5690 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5691 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5692 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
5694 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
5695 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
5696 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
5697 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
5698 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
5701 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
5702 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
5703 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
5704 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
5707 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
5708 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
5709 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
5710 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
5711 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
5713 <p
>Fant lenkene via
<a
5714 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
5715 på Slashdot
</a
>.
</p
>
5720 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
5721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
5722 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
5723 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
5724 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
5726 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
5727 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
5728 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
5729 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
5730 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
5731 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
5732 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
5733 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
5734 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
5735 Osloområdet.
</p
>
5740 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
5741 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
5742 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
5743 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
5744 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
5745 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
5746 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
5747 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
5748 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
5749 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
5750 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
5751 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
5752 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
5753 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
5754 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
5755 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
5756 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
5757 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
5758 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
5760 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
5761 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
5762 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
5763 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
5764 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
5765 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
5766 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
5767 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
5768 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
5769 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
5770 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
5771 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
5772 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
5773 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
5774 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
5775 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
5776 massemarkedet.
</p
>
5781 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
5782 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
5783 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
5784 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
5785 <description><ul
>
5787 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
5788 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
5789 offentligheten.
</li
>
5791 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
5792 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
5794 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
5795 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
5796 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
5798 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
5799 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
5800 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
5807 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
5808 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
5809 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
5810 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
5811 <description><p
>Kom over
5812 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
5813 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
5814 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
5815 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
5816 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
5817 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
5818 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
5823 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
5824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
5825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
5826 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
5827 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
5828 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
5829 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
5830 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
5831 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
5832 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
5833 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
5834 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
5835 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
5836 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
5837 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
5838 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
5839 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
5840 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
5841 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
5842 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
5843 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
5844 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
5845 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
5846 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
5848 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
5849 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
5850 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
5851 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
5852 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
5853 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
5854 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
5855 betydelige.
</p
>
5860 <title>No patch is not better than a useless patch
</title>
5861 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</link>
5862 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</guid>
5863 <pubDate>Tue,
28 Apr
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
5864 <description><p
>Julien Blache
5865 <a href=
"http://blog.technologeek.org/
2009/
04/
12/
214">claim that no
5866 patch is better than a useless patch
</a
>. I completely disagree, as a
5867 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
5868 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
5869 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
5870 properties.
</p
>
5875 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
5876 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
5877 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
5878 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
5879 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
5880 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
5881 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
5882 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
5883 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
5884 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
5885 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
5886 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
5887 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
5888 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
5889 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
5890 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
5891 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
5892 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
5893 I dag er den
70 år.
</p
>
5895 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
5896 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
5897 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
5902 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
5903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
5904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
5905 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
5906 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
5907 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
5908 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
5909 ting fra noen år tilbake.
</p
>
5911 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
5912 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
5913 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
5914 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
5915 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
5916 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
5917 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
5918 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
5919 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
5920 Norge AS
</a
> og
5921 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
5922 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
5924 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
5925 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
5926 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
5927 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
5928 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
5929 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
5930 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
5935 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
5936 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
5937 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
5938 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
5939 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
5940 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5941 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5942 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5943 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5944 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
5946 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5947 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5948 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
5949 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5950 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5951 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
5952 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5953 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
5954 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
5955 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
5956 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5957 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5958 som kunde.
</p
>
5960 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5961 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5962 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5963 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
5964 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5965 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5966 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
5971 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
5972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
5973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
5974 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
5975 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
5977 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
5978 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
5979 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
5980 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
5981 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
5982 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
5983 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
5984 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
5985 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
5986 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
5987 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
5988 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
5989 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
5990 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
5992 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
5993 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
5994 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
5995 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
5997 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
5998 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
5999 fortløpende.
</p
>
6005 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
6006 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
6007 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
6008 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
6009 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
6010 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
6011 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
6012 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
6013 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
6014 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
6015 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
6016 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
6017 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
6018 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
6019 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
6020 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
6021 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
6022 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
6023 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
6024 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
6029 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
6030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
6031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
6032 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6033 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
6034 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
6035 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
6036 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
6037 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
6038 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
6039 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
6040 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
6041 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
6042 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
6043 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
6045 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
6046 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
6047 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
6048 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
6049 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
6050 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
6051 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
6052 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
6054 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
6055 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
6056 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
6057 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
6058 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
6059 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
6060 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
6061 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
6062 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
6063 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
6064 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
6065 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
6066 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
6067 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
6068 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
6069 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
6070 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
6071 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
6072 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
6073 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
6074 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
6075 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
6076 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
6077 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
6078 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
6079 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
6080 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
6081 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
6082 til neste gang. En reprap-variant ved navn
6083 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
6084 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
6085 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
6090 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
6091 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
6092 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
6093 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
6094 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
6095 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
6096 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
6097 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
6098 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
6099 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
6100 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
6101 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
6102 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
6104 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
6105 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
6106 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
6107 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
6108 rettet mot seg.
</p
>
6113 <title>Recording video from cron using VLC
</title>
6114 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</link>
6115 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</guid>
6116 <pubDate>Sun,
5 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6117 <description><p
>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
6118 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
6119 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
6120 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
6121 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
6122 searching the web for recipes and reading the documentation. The
6123 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
6124 dummy interface, the command line finally presented itself:
</p
>
6126 <blockquote
><pre
>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
6128 DISPLAY= vlc -q $URL \
6129 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
6130 --intf=dummy
</pre
></blockquote
>
6132 <p
>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
6133 duplicating the output stream to
"nodisplay
" and the file, using the
6134 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
6135 sure no X interface is needed.
</p
>
6137 <p
>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
6138 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
6139 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
6140 <tt
>vlc-record
</tt
> to use from
<tt
>at
</tt
> or
<tt
>cron
</tt
>:
</p
>
6142 <blockquote
><pre
>#!/bin/sh
6145 SAVEFILE=
"$
2"
6146 DURATION=
"$
3"
6147 DISPLAY= vlc -q
"$URL
" \
6148 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
6149 --intf=dummy
< /dev/null
> /dev/null
2>&1 &
6153 wait $pid
</pre
></blockquote
>
6158 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
6159 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
6160 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
6161 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
6162 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6163 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
6164 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6165 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6166 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6167 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6168 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6169 application.
</p
>
6171 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
6172 independently of the server applications. One can even allow users to
6173 use several different applications as long as they handle the selected
6174 protocol and format. In the normal case, only one client application
6175 is recommended and users only get help if they choose to use this
6176 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6177 blocked from doing so.
</p
>
6179 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
6180 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6181 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6182 requirements change.
</p
>
6184 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6185 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6186 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
6191 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
6192 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
6193 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
6194 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
6195 <description><p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
6196 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
6197 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
6198 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
6199 30 people participated, and I believe it was a great environment to
6200 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
6201 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
6202 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
6203 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
6204 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
6205 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
6206 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
6207 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
6208 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
6214 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
6215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
6216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
6217 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
6218 <description><p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
6219 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
6220 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
6221 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
6222 specification handle the content of a lot of system databases, but do
6223 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
6225 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
6226 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
6227 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
6228 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
6229 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
6230 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
6231 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
6232 DNS information and another with DHCP information. The schemas
6233 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
6234 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
6235 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
6236 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
6237 specifications to cleam up this mess.
</p
>
6239 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
6240 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
6241 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
6242 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
6244 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
6245 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
6247 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
6248 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
6249 new IETF work group?
</p
>
6254 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
6255 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
6256 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
6257 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
6258 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6259 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6260 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6261 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6262 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6263 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6264 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6265 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6266 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6267 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6268 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6269 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6270 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6271 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6272 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6273 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6274 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
6275 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6276 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6277 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6278 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6279 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
6280 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6281 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
6282 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6283 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
6285 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
6286 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6287 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
6288 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
6289 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
6290 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6291 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6292 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
6293 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6294 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6295 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6296 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6297 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6298 unngå dette dumme.
</p
>
6300 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6301 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6302 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
6303 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6304 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6305 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
6306 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6307 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
6309 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6310 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6311 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6312 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6313 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
6314 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6315 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6316 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6317 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6318 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6319 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6320 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
6321 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6322 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6323 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6324 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6325 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
6326 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6327 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6328 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6329 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6330 den måten.
</p
>
6332 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6333 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
6334 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6335 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6336 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6337 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
6338 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6339 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
6340 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6341 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
6342 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
6343 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
6344 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
6345 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
6347 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6348 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6349 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
6350 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6351 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6352 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6353 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6354 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6355 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
6360 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
6361 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
6362 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
6363 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
6364 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6365 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6366 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
6367 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6368 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
6369 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6370 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6371 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
6372 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
6373 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6374 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6375 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
6376 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
6377 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6378 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6379 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
6380 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
6381 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
6382 må strammes skikkelig til før første
6385 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
6386 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6388 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
6389 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
6390 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6391 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6392 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
6393 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
6394 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
6399 <title>Avisene i endring
</title>
6400 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
6401 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
6402 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
6403 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
6404 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
6405 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
6406 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6407 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6408 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
6413 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
6414 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
6415 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
6416 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
6417 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
6418 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
6419 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
6420 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
6421 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
6422 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6423 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
6424 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6425 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
6426 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
6427 delen jeg mangler på denne.
</p
>
6429 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6430 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6431 enn meg. Jeg fikk i dag testet
6432 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
6433 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
6434 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6435 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6437 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
6438 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
6439 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
6440 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
6442 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
6443 meg
</A
> om at en nedgradering
6444 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
6445 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6446 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6447 reprap-en kvikner til.
</p
>
6452 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
6453 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
6454 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
6455 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
6456 <description><p
>I går
6457 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
6459 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
6460 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
6461 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6462 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6463 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6464 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
6465 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
6466 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
6467 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
6469 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
6470 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
6471 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
6472 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
6473 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
6474 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
6476 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
6477 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
6478 religiøst sludder, fra
6479 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
6480 i jerusalem
</a
> via
6481 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
6482 vinklede nyheter
</a
> til
6484 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
6485 retorikk
</a
>, men også fine
6486 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
6487 om redningsselskapet
</a
> og
6488 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
6489 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
6492 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
6493 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
6494 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
6499 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
6500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
6501 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
6502 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
6503 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
6504 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
6505 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
6506 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
6507 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
6508 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
6509 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
6510 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
6511 i denne sammenhengen.
</p
>
6516 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
6517 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
6518 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
6519 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
6520 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
6521 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
6522 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
6523 å dømme blir det disse
9:
</p
>
6527 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
6528 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
6529 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
6530 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
6531 technology used
" med Andy Allan
</li
>
6532 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
6533 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
6534 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
6535 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
6536 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
6537 JavaBin-miljøet
</li
>
6538 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
6539 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
6540 Trachtenberg
</li
>
6544 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
6545 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
6546 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
6552 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers
</title>
6553 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</link>
6554 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</guid>
6555 <pubDate>Sat,
28 Feb
2009 23:
50:
00 +
0100</pubDate>
6556 <description><p
>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
6557 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
6558 contract expire for each server. We have a machine (and service)
6559 register, which until recently did not contain much useful besides the
6560 machine room location and contact information for the system owner for
6561 each machine. To make it easier for us to track support contract
6562 status, I
've recently spent time on extending the machine register to
6563 include information about when the support contract expire, and to tag
6564 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
6565 machines. I extended a perl script already being used to import
6566 information about machines into the register, to also do some screen
6567 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
6568 are from these vendors), and automatically check the support status
6569 for the relevant machines. This make the support status information
6570 easily available and I hope it will make it easier for the computer
6571 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
6572 The result of this work documented that
27% of the machines in the
6573 registry is without a support contract, and made it very easy to find
6574 them.
27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
6575 using machines a bit longer than the
3 years a normal support contract
6576 last, to have test machines and a platform for less important
6577 services. After all, the machines without a contract are working fine
6578 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
6579 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
6580 parts from other machines or move the service to another old
6583 <p
>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
6584 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
6585 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
6586 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
6587 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
6588 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
6589 introduce more dependencies. This is the current incarnation:
</p
>
6597 sub get_support_info {
6598 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
6601 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
6602 # fetch website from Dell support
6603 my $url =
"http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no
&amp;cs=nodhs1
&amp;l=no
&amp;s=dhs
&amp;ServiceTag=$serial
";
6604 my $webpage = get($url);
6605 return undef unless ($webpage);
6608 my @lines = split(/\n/, $webpage);
6609 foreach my $line (@lines) {
6610 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
6611 $line =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
6612 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$
1/;
6614 my @f = split(/\;/, $line);
6616 my $lastend =
"";
6617 while ($f[
3] eq
"DELL
") {
6618 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[
0,
5,
7,
10];
6620 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
6621 localtime(str2time($startstr)));
6622 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
6623 localtime(str2time($endstr)));
6624 $str .=
"$type $start -
> $end
";
6626 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
6628 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
6629 tag_machine_unsupported($machine)
6630 if ($lastend lt $today);
6632 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
6633 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
6635 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do
';
6636 $mech-
>get($url);
6638 'BODServiceID
' =
> 'NA
',
6639 'RegisteredPurchaseDate
' =
> '',
6640 'country
' =
> 'NO
',
6641 'productNumber
' =
> $productnumber,
6642 'serialNumber1
' =
> $serial,
6644 $mech-
>submit_form( form_number =
> 2,
6645 fields =
> $fields );
6646 # Next step is screen scraping
6647 my $content = $mech-
>content();
6649 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
6650 $content =~ s/\s+/ /gm;
6651 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6652 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6654 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
6656 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
6657 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
6658 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
6659 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
6660 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
6661 localtime(str2time($startstr)));
6662 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
6663 localtime(str2time($stopstr)));
6665 $str .=
"$type ($status) $start -
> $end
";
6667 tag_machine_unsupported($machine)
6668 if ($end lt $today);
6670 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
6671 # This code ignore extended support contracts.
6672 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{
4}).+\]-/;
6673 if ($producttype
&amp;
&amp; $serial) {
6675 get(
"http://www-
947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty
&amp;brandind=
5000008&amp;Submit=Submit
&amp;type=$producttype
&amp;serial=$serial
");
6677 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
6678 $content =~ s/\s+/ /gm;
6679 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6680 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6682 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
6683 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
6685 $str .=
"($status) -
> $end
";
6687 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
6688 tag_machine_unsupported($machine)
6689 if ($end lt $today);
6697 <p
>Here are some examples on how to use the function, using fake
6698 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
6699 from dmidecode.
</p
>
6702 print get_support_info(
"hp.host
",
"HP ProLiant BL460c G1
",
"1234567890"
6703 "447707-B21
");
6704 print get_support_info(
"dell.host
",
"Dell Inc. PowerEdge
2950",
"1234567");
6705 print get_support_info(
"ibm.host
",
"IBM eserver xSeries
345 -[
867061X]-
",
6706 "1234567");
6709 <p
>I would recommend this approach for tracking support contracts for
6710 everyone with more than a few computers to administer. :)
</p
>
6712 <p
>Update
2009-
03-
06: The IBM page do not include extended support
6713 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
6714 not handle extended support contracts either, but has been updated to
6720 <title>Using bar codes at a computing center
</title>
6721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</link>
6722 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</guid>
6723 <pubDate>Fri,
20 Feb
2009 08:
50:
00 +
0100</pubDate>
6724 <description><p
>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
6725 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
6726 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
6727 removed. Some times the location register is not updated when a
6728 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
6729 the
"missing
" computer.
</p
>
6731 <p
>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
6732 <a href=
"http://www.libdmtx.org/
">libdmtx
</a
> to write and read bar
6733 code blocks as defined in the
6734 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix
">The Data Matrix
6735 Standard
</a
>. This is bar codes that can be read with a normal
6736 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
6737 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
6738 allow up to
2 KiB to be written in the tag. There is another project
6739 with
<a href=
"http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/
">a bar code
6740 writer written in postscript
</a
> capable of creating such bar codes,
6741 but this was the first time I found a tool to read these bar
6744 <p
>It occurred to me that this could be used to tag and track the
6745 machines in our computing center. If both racks and computers are
6746 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
6747 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
6748 If we do this regularly for the entire room, we will find all
6749 locations, and can detect movements and removals.
</p
>
6751 <p
>I decided to test if this would work in practice, and picked a
6752 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
6753 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
6754 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
6755 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
6756 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
6757 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
6758 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
6759 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
6760 to
60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.
</p
>
6762 <p
>My conclusion is that this could work, and we should probably look
6763 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
6764 easier automatic tracking of computers.
</p
>
6769 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
6770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
6771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
6772 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
6773 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
6774 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
6775 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
6776 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
6777 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
6778 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
6779 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
6780 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
6781 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
6782 webserver og komprimert.
</p
>
6787 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
6788 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
6789 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
6790 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
6791 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
6792 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
6793 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
6794 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
6795 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
6796 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
6797 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
6798 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
6800 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
6801 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
6802 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
6803 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
6804 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
6805 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
6807 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
6808 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
6809 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
6811 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
6812 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
6813 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
6814 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
6815 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
6817 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
6818 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
6819 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
6820 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
6826 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
6827 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
6828 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
6829 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
6830 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
6831 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
6832 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
6833 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
6834 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
6835 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
6836 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
6837 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
6839 <p
>I dag kom jeg over
6840 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
6841 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
6842 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
6843 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
6844 forteller videre at noen jobber med å skrive
6845 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
6846 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
6847 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
6848 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
6849 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
6854 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
6855 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
6856 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
6857 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
6858 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6859 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
6860 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
6861 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
6862 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
6863 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
6864 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
6866 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6867 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6868 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
6869 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
6870 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6871 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
6873 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6874 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
6875 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
6876 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
6877 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6878 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6879 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
6880 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
6883 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
6885 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6886 som følger:
</p
>
6888 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6889 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6890 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6892 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6893 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6894 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6896 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6897 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6898 bruke den uten begresninger.
</li
>
6899 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6900 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
6901 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
6903 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6904 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6905 produkter basert på standarden.
</p
>
6908 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
6913 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
6914 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
6915 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
6916 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
6917 <description><p
>Kom over
6918 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
6919 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
6920 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
6921 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
6922 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
6923 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
6924 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
6925 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
6927 <p
>Innlegget minner meg på
6928 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
6929 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
6930 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
6931 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
6932 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
6934 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
6935 oppløsning.
</p
>
6940 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
6941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
6942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
6943 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
6944 <description><p
>I går publiserte
6945 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
6946 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
6947 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
6948 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6949 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
6950 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6951 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
6953 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6954 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6955 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6956 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
6961 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
6962 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
6963 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
6964 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
6965 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
6966 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
6967 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
6968 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
6970 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
6971 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
6972 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
6973 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
6974 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
6975 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
6976 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
6977 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
6978 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
6979 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
6980 opphavsrettsloven.
</p
>
6982 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
6983 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
6984 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
6985 slike lesere.
</p
>
6987 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
6988 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
6989 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
6990 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
6991 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
6992 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
6993 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
6994 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
6995 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
6996 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
6997 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
6998 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
6999 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
7001 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
7002 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
7003 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
7004 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
7005 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
7006 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
7007 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
7008 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
7009 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
7010 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
7011 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
7012 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
7013 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
7014 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
7015 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
7016 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
7017 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
7019 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
7020 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
7021 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
7022 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
7023 innholdet hvis de endres):
</p
>
7025 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
7026 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
7027 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
7028 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
7029 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
7030 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
7031 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
7032 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
7033 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
7034 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
7035 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
7036 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
7037 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
7038 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
7039 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
7040 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
7042 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
7043 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
7044 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
7045 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
7046 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
7047 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
7048 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
7049 strid med kriteriene for Free Software
7050 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
7052 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
7053 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
7055 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
7056 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
7057 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
7058 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
7059 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
7060 og endrer på betingelsene.
</p
>
7065 <title>When web browser developers make a video player...
</title>
7066 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</link>
7067 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</guid>
7068 <pubDate>Sat,
17 Jan
2009 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
7069 <description><p
>As part of the work we do in
<a href=
"http://www.nuug.no
">NUUG
</a
>
7070 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
7071 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
7072 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
7073 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
7074 will become easier when the
&lt;video
&gt; tag is implemented in all
7075 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
7076 formats, MPEG1, Ogg Theora, H
.264 and Quicktime, and want the
7077 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
7078 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
7079 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
7080 &lt;video
&gt; tag, the
&lt;object
&gt; tag, the
&lt;embed
&gt; tag and
7081 the
&lt;applet
&gt; tag. All of these take a lot of options, and
7082 finding the best options is a major challenge.
</p
>
7084 <p
>I just tested the experimental Opera browser available from
<a
7085 href=
"http://labs.opera.com
">labs.opera.com
</a
>, to see how it handled
7086 a
&lt;video
&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
7087 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
7088 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
7089 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
7090 instead of streaming the
76 MiB video file, it start to download all
7091 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
7092 for several minutes for the downloading to finish. When the download
7093 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
7094 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
7095 discover that I have to add the controls=
"true
" attribute to be able
7096 to get a play button to pres to start the video. Adding
7097 autoplay=
"true
" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
7098 test version of Opera, and that future implementations of the
7099 &lt;video
&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
7100 playing when the download is done.
</p
>
7102 <p
>The test page I used (since changed to add more attributes) is
7103 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090113-foredrag-om-foredrag/
">available
7104 from the nuug site
</a
>. Will have to test it with the new Firefox
7107 <p
>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
7108 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
7109 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
7110 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
</p
>
7115 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
7116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
7117 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
7118 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
7119 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
7120 med en norsk utgave av
7121 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
7122 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
7123 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
7124 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
7125 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
7126 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
7127 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
7128 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
7129 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
7130 til ny funksjonalitet.
7131 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
7132 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
7133 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
7134 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
7135 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
7136 med dem. Dette blir bra.
</p
>
7141 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
7142 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
7143 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
7144 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
7145 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
7146 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
7149 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
7150 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
7151 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
7152 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
7153 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
7154 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
7155 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
7156 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
7157 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
7158 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
7159 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
7161 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
7162 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
7163 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
7164 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
7165 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
7167 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
7168 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
7169 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
7170 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
7171 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
7172 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
7173 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
7174 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
7175 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
7176 når rammen begynner å ta form.
</p
>
7178 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
7179 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
7180 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
7181 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
7182 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
7183 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
7188 <title>Software video mixer on a USB stick
</title>
7189 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</link>
7190 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</guid>
7191 <pubDate>Sun,
28 Dec
2008 15:
40:
00 +
0100</pubDate>
7192 <description><p
>The
<a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User Group
</a
> is
7193 recording our montly presentation on video, and recently we have
7194 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
7195 directly with the video stream. For this, we use the
7196 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/
">dvswitch
</a
> package from
7197 the Debian video team. As this require quite one computer per video
7198 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
7199 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
7200 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
7201 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
7202 source, sink and mixer applications and
7203 <a href=
"http://www.kinodv.org/
">dvgrab
</a
>. To allow this setup to
7204 work without any configuration, I
've patched dvswitch to use
7205 <a href=
"http://www.avahi.org/
">avahi
</a
> to connect the various parts
7206 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
7207 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
7208 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
7209 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
7210 video mixer in a very short time frame. We will need it for
7211 <a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
>.
</p
>
7213 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz
">The
7214 USB image
</a
> is for a
1 GB memory stick, but can be used on any
7215 larger stick as well.
</p
>
7220 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
7221 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
7222 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
7223 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
7224 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
7225 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
7226 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
7227 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
7228 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
7229 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
7230 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
7231 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
7232 kildekoden er tilgjengelig fra
7233 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
7234 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
7235 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
7236 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
7237 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
7238 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
7240 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
7241 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
7242 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
7243 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
7244 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
7245 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
7246 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
7247 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
7248 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
7249 <pre
><blockquote
>&lt;object
7250 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
7251 width=
"100%
"
7252 height=
"100%
"
7253 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
7255 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
7256 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
7257 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
7258 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
7259 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
7260 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
7261 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
7262 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
7263 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
7264 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
7265 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
7267 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
7268 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
7270 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
7271 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
7272 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
7273 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
7274 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
7275 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
7276 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
7277 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
7278 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
7279 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
7280 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
7281 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
7282 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
7284 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
7285 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
7286 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
7287 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
7288 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
7289 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
7290 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7291 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7292 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7293 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7294 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
7295 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7296 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
7297 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7298 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
7299 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7300 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
7305 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
7306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
7307 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
7308 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
7309 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
7310 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
7311 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
7312 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
7313 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
7314 bedre denne gangen.
</p
>
7316 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
7317 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
7318 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
7319 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
7320 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
7321 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
7322 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
7323 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
7329 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
7330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
7331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
7332 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
7333 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7334 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7335 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7336 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
7338 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7339 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7340 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7341 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7342 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
7343 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
7344 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7345 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7346 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7347 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7348 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
7349 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
7354 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
7355 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
7356 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
7357 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7358 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7359 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7360 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
7361 dager, hvis alt går bra.
</p
>
7363 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
7364 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7365 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7366 bort første pakke.
</p
>
7371 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
7372 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
7373 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
7374 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
7375 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7376 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
7377 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
7378 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
7380 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7381 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
7382 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
7383 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
7388 <title>Amigafolket holder ut
</title>
7389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
7390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
7391 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
7392 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
7393 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
7394 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7395 minnet meg på prosjektet Aros.
7396 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
7397 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7398 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
7399 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7400 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
7405 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
7406 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
7407 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
7408 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
7409 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
7410 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7411 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
7412 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
7413 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
7414 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
7415 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7416 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
7417 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
7418 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7419 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
7421 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7422 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
7423 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
7424 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7425 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
7426 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
7427 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7428 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7429 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
projects / homepage.git / blob