blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "intervju".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          9th January 2011
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Inspirert av
  32 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
  33 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
  34 lyst til å gjøre det samme med folk i
  35 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
  36 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
  37 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
  38 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
  39 til Skolelinux-prosjektet.</p>
  40
  41 <p>Først ut er nyvalgt leder i
  42 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
  43 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
  44 alltid flere medlemmer, så
  45 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
  46 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
  47
  48 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  49
  50 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
  51 for tiden bor Trondheim. -->
  52 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
  53
  54 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
  55 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
  56 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
  57 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
  58 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
  59 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
  60 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
  61 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
  62 FRISK sin hjemmeside.</p>
  63
  64 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  65
  66 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
  67 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
  68 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
  69 2003.</p>
  70
  71 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
  72 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
  73 det selv.</p>
  74
  75 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
  76 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
  77 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
  78 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
  79 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
  80 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
  81 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
  82
  83 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  84
  85 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
  86 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
  87 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
  88 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
  89 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
  90
  91 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  92
  93 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
  94 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
  95
  96 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  97
  98 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
  99 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
 100 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
 101 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
 102
 103 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 104 Thunderbird og Evolution til e-post,
 105
 106 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 107
 108 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 109 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 110 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 111 å bli hektet :)</p>
 112
 113       </div>
 114       <div class="tags">
 115
 116
 117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 118
 119
 120       </div>
 121     </div>
 122     <div class="padding"></div>
 123
 124     <div class="entry">
 125       <div class="title">
 126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
 127       </div>
 128       <div class="date">
 129         12th January 2011
 130       </div>
 131       <div class="body">
 132         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 133 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 134 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 135 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 136 Han er styremedlem i
 137 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 138 FRISK</a>.</p>
 139
 140 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 141
 142 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 143 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 144 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 145 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 146 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 147 Joomla-installasjoner.</p>
 148
 149 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 150
 151 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 152 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 153
 154 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 155 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 156 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 157 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 158
 159 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 160 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 161 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 162 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 163 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 164 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 165 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 166 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 167 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 168 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 169 Kubuntu.</p>
 170
 171 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 172
 173 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 174 enn for andre systemer.</p>
 175
 176 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 177
 178 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 179 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 180 plasser.</p>
 181
 182 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 183 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 184
 185 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 186 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 187 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 188 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 189
 190 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 191
 192 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 193 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 194 servere.</p>
 195
 196       </div>
 197       <div class="tags">
 198
 199
 200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 201
 202
 203       </div>
 204     </div>
 205     <div class="padding"></div>
 206
 207     <div class="entry">
 208       <div class="title">
 209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
 210       </div>
 211       <div class="date">
 212         16th January 2011
 213       </div>
 214       <div class="body">
 215         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 216 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 217 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 218 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 219
 220 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 221
 222 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 223 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 224 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 225 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 226 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 227 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 228 på skolen.</p>
 229
 230 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 231
 232 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 233 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 234 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 235 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 236 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 237 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 238
 239 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 240
 241 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 242 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 243 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 244 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 245 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 246 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 247 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 248 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 249 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 250 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 251 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 252 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 253
 254 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 255
 256 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 257 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 258 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 259 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 260 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 261 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 262 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 263 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 264 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 265 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 266 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 267 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 268
 269 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 270
 271 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 272 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 273 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 274 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 275 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 276 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 277 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 278 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 279 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 280 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 281 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 282 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 283
 284 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 285 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 286
 287 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 288 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 289 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 290 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 291 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 292 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 293 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 294 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 295 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 296 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 297 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 298 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 299 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 300 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 301 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 302 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 303
 304 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 305 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 306
 307       </div>
 308       <div class="tags">
 309
 310
 311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 312
 313
 314       </div>
 315     </div>
 316     <div class="padding"></div>
 317
 318     <div class="entry">
 319       <div class="title">
 320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
 321       </div>
 322       <div class="date">
 323         19th January 2011
 324       </div>
 325       <div class="body">
 326         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 327 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 328 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 329 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 330 Florø.</p>
 331
 332 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 333
 334 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 335 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 336 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 337 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 338 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 339 Universitetet i Oslo.</p>
 340
 341 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 342
 343 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 344 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 345 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 346 Skulelinux for alvor.</p>
 347
 348 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 349 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 350 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 351 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 352 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 353 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 354 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 355 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 356 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 357 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 358 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 359 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 360 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 361 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 362 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 363
 364 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 365 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 366 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 367
 368 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 369
 370 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 371
 372 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 373 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 374 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 375 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 376 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 377 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 378
 379 <ul>
 380
 381 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 382 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 383 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 384 og det er lett å utvide med fleire.
 385
 386 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 387 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 388 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 389 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 390 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 391 krav til kraftigare tenar heller.
 392
 393 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 394 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 395 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 396 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 397
 398 </ul>
 399
 400 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 401 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 402 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 403 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 404 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 405
 406 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 407
 408 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 409 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 410 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 411 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 412 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 413
 414 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 415
 416 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 417 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 418 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 419 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 420 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 421
 422 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 423 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 424
 425 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 426 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 427 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 428 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 429 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 430 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 431 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 432
 433 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 434 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 435 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 436 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 437 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 438 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 439 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 440 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 441 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 442 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 443 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 444 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 445 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 446 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 447 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 448 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 449 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 450
 451       </div>
 452       <div class="tags">
 453
 454
 455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 456
 457
 458       </div>
 459     </div>
 460     <div class="padding"></div>
 461
 462     <div class="entry">
 463       <div class="title">
 464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
 465       </div>
 466       <div class="date">
 467         23rd January 2011
 468       </div>
 469       <div class="body">
 470         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 471 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 472 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 473 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 474
 475 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 476
 477 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 478 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 479 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 480 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 481 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 482 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 483 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 484 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 485
 486 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 487
 488 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 489 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 490
 491 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 492 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 493 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 494 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 495
 496 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 497
 498 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 499 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 500 elevene skal jobbe.</p>
 501
 502 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 503
 504 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 505 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 506 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 507 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 508 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 509 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 510 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 511 og det er synd.</p>
 512
 513 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 514
 515 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 516 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 517 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 518 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 519 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 520 av maskinvaren.</p>
 521
 522 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 523 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 524
 525 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 526 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 527 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 528 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 529 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 530
 531       </div>
 532       <div class="tags">
 533
 534
 535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 536
 537
 538       </div>
 539     </div>
 540     <div class="padding"></div>
 541
 542     <div class="entry">
 543       <div class="title">
 544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
 545       </div>
 546       <div class="date">
 547         16th February 2011
 548       </div>
 549       <div class="body">
 550         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 551 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 552 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 553 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 554
 555 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 556
 557 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 558 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 559 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 560 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 561 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 562 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 563 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 564 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 565 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 566 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 567
 568 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 569
 570 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 571 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 572 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 573 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 574
 575 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 576
 577 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 578 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 579 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 580 på.</p>
 581
 582 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 583 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 584 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 585 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 586 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 587 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 588 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 589 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 590 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 591 samhandling på tvers av grenser.</p>
 592
 593 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 594 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 595 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 596 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 597 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 598 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 599 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 600 som burde fokuseres mer på.</p>
 601
 602 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 603
 604 <p>De største ulempene er:</p>
 605
 606 <ul>
 607 <li>Mangel på kompetanse</li>
 608 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 609   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 610   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 611 </ul>
 612
 613 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 614 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 615 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 616 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 617 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 618 måte.</p>
 619
 620 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 621
 622 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 623 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 624 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 625 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 626
 627 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 628 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 629
 630 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 631 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 632 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 633 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 634
 635       </div>
 636       <div class="tags">
 637
 638
 639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 640
 641
 642       </div>
 643     </div>
 644     <div class="padding"></div>
 645
 646     <div class="entry">
 647       <div class="title">
 648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
 649       </div>
 650       <div class="date">
 651         27th February 2011
 652       </div>
 653       <div class="body">
 654         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 655 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 656 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
 657 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
 658
 659 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 660
 661 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 662 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 663 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 664 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
 665
 666 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 667 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 668 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 669 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
 670
 671 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 672 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
 673
 674 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 675
 676 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 677 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 678 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 679 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 680 etc.</p>
 681
 682 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 683
 684 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 685 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 686 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 687 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 688 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 689 Skolelinux.</p>
 690
 691 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 692
 693 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 694 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 695 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 696 Linux.</p>
 697
 698 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 699 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 700 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 701 departement en jobb å gjøre.</p>
 702
 703 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 704
 705 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 706 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 707 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 708 og Joomla som hjemmeside.<p>
 709
 710 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 711 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
 712
 713 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 714 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 715
 716 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 717 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 718 er en god strategi å bruke.</p>
 719
 720       </div>
 721       <div class="tags">
 722
 723
 724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 725
 726
 727       </div>
 728     </div>
 729     <div class="padding"></div>
 730
 731     <div class="entry">
 732       <div class="title">
 733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
 734       </div>
 735       <div class="date">
 736         28th March 2011
 737       </div>
 738       <div class="body">
 739         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
 740 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
 741 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
 742 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
 743 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
 744 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
 745 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
 746
 747 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 748
 749 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
 750 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
 751 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
 752
 753 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 754
 755 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
 756 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
 757 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
 758 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
 759 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
 760 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
 761 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
 762 klientsiden.</p>
 763
 764 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
 765 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
 766 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
 767 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
 768 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
 769 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
 770
 771 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
 772 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
 773
 774 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
 775 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
 776 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
 777 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
 778 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
 779 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
 780 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
 781 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
 782 fra ErgoGroup).</p>
 783
 784 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
 785 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
 786 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
 787 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
 788 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
 789 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
 790 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
 791 hvordan vi gjør ting :-)</p>
 792
 793 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 794
 795 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
 796 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 797 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
 798 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
 799 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
 800 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
 801 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
 802 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
 803 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
 804
 805 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
 806 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
 807 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
 808 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
 809 det!</p>
 810
 811 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
 812 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
 813 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
 814 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
 815 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
 816 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
 817 interessert i en liten del av den.</p>
 818
 819 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
 820 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
 821 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
 822 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
 823 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
 824 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
 825
 826 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 827
 828 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
 829 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
 830 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
 831 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
 832 f.eks. AskiRaski.</p>
 833
 834 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
 835 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
 836 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
 837
 838 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 839
 840 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
 841 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
 842 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
 843 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
 844 sluttbrukerprogrammer.</p>
 845
 846 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 847 osv.</p>
 848
 849 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
 850 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 851 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
 852
 853 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 854 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 855
 856 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
 857 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
 858 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
 859 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
 860 skvettbillig.</p>
 861
 862 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
 863 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
 864 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
 865 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
 866 Microsoft-løsning.</p>
 867
 868 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
 869 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
 870 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
 871 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
 872 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
 873
 874 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
 875 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
 876 å gjøre det ;-)</p>
 877
 878       </div>
 879       <div class="tags">
 880
 881
 882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 883
 884
 885       </div>
 886     </div>
 887     <div class="padding"></div>
 888
 889     <div class="entry">
 890       <div class="title">
 891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
 892       </div>
 893       <div class="date">
 894         10th April 2011
 895       </div>
 896       <div class="body">
 897         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
 898 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
 899 bidragsyter i
 900 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
 901
 902 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 903
 904 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
 905 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
 906 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
 907 jeg har noe å bidra med.</p>
 908
 909 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 910
 911 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
 912 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
 913 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
 914 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
 915 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
 916 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
 917 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
 918 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
 919
 920 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 921
 922 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
 923 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
 924 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
 925 maskinvare for god ytelse.</p>
 926
 927 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 928
 929 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
 930 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
 931 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
 932 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
 933 distribusjoner i tillegg?</p>
 934
 935 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 936
 937 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
 938 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
 939 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
 940 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
 941 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
 942 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
 943 og boost-bibliotekene for C++.</p>
 944
 945 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 946 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 947
 948 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
 949 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
 950 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
 951 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
 952 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
 953 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
 954 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
 955 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
 956 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
 957 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
 958 av.</p>
 959
 960       </div>
 961       <div class="tags">
 962
 963
 964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 965
 966
 967       </div>
 968     </div>
 969     <div class="padding"></div>
 970
 971     <div class="entry">
 972       <div class="title">
 973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
 974       </div>
 975       <div class="date">
 976         27th July 2011
 977       </div>
 978       <div class="body">
 979         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
 980 personer er en tidligere styreleder i
 981 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
 982 fra starten av
 983 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
 984
 985 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 986
 987 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
 988 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
 989 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
 990 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
 991 helhet.</p>
 992
 993 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 994
 995 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
 996 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
 997 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
 998
 999 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1000
1001 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
1002 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
1003 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
1004 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
1005 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
1006 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
1007
1008 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1009
1010 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
1011 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
1012 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
1013 utfordringer.</p>
1014
1015 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
1016 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
1017 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
1018 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
1019 løsningen.</p>
1020
1021 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
1022 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
1023 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
1024 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
1025 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
1026 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
1027 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
1028
1029 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
1030 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
1031 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
1032 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
1033 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
1034 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
1035 utfordring også for andre plattformer.</p>
1036
1037 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
1038 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
1039 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
1040 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
1041 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
1042 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
1043 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
1044 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
1045 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
1046 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
1047 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
1048 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
1049 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
1050 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
1051 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
1052 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
1053
1054 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1055
1056 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
1057 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
1058 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
1059 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
1060 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
1061 Kontact, Kopete, Amarok,
1062 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
1063 rsync, backuppc m.m.</p>
1064
1065 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1066 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1067
1068 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
1069
1070 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
1071 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
1072 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
1073 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
1074 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
1075 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
1076
1077 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
1078 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
1079 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
1080
1081 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
1082 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
1083 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
1084 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
1085 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
1086 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
1087 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
1088 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
1089 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
1090 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
1091 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
1092 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
1093 sidelinjen.</p>
1094
1095       </div>
1096       <div class="tags">
1097
1098
1099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1100
1101
1102       </div>
1103     </div>
1104     <div class="padding"></div>
1105
1106     <div class="entry">
1107       <div class="title">
1108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
1109       </div>
1110       <div class="date">
1111         11th December 2011
1112       </div>
1113       <div class="body">
1114         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
1115 intervjuer av
1116 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
1117
1118 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
1119 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
1120 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
1121
1122 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1123
1124 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
1125 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
1126 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
1127 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
1128 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
1129
1130 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1131
1132 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
1133 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
1134 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
1135 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
1136 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
1137
1138 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1139
1140 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
1141 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
1142 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
1143 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
1144 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
1145 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
1146 og foreldre.</p>
1147
1148 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1149
1150 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
1151 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
1152 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
1153 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
1154
1155 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1156
1157 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
1158 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
1159 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
1160 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
1161 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
1162 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
1163 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
1164 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
1165 på
1166 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
1167
1168 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
1169 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
1170 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
1171 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
1172
1173 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1174 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1175
1176 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
1177 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
1178
1179 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
1180 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
1181 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
1182 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
1183 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
1184 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
1185 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
1186 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
1187 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
1188 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
1189 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
1190 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
1191 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
1192 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
1193
1194       </div>
1195       <div class="tags">
1196
1197
1198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1199
1200
1201       </div>
1202     </div>
1203     <div class="padding"></div>
1204
1205     <div class="entry">
1206       <div class="title">
1207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
1208       </div>
1209       <div class="date">
1210         18th January 2012
1211       </div>
1212       <div class="body">
1213         <p>I serien med intervjuer av folk i
1214 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
1215 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
1216 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
1217 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
1218 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
1219
1220 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1221
1222 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
1223 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
1224 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
1225 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
1226 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
1227 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
1228 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
1229 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
1230 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
1231 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
1232
1233 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1234
1235 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
1236 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
1237 dette ble levert.</p>
1238
1239 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1240
1241 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
1242 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
1243 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
1244 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
1245 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
1246
1247 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
1248 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
1249 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
1250 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
1251 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
1252 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
1253 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
1254
1255 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
1256 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
1257 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
1258 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
1259 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
1260 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
1261 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
1262
1263 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
1264 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
1265 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
1266 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
1267 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
1268 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
1269 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
1270 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
1271 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
1272 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
1273 nå.</p>
1274
1275 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
1276 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
1277 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
1278 oss.</p>
1279
1280 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
1281 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
1282 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
1283 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
1284
1285 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1286
1287 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
1288 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
1289 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
1290 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
1291 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
1292 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
1293
1294 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
1295 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
1296 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
1297 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
1298 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
1299 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
1300 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
1301 på hvilket OS man bruker.</p>
1302
1303 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
1304 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
1305
1306 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1307
1308 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
1309 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
1310 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
1311 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
1312 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
1313
1314 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1315 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1316
1317 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
1318 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
1319 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
1320 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
1321 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
1322 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
1323 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
1324 hjemme.</p>
1325
1326       </div>
1327       <div class="tags">
1328
1329
1330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1331
1332
1333       </div>
1334     </div>
1335     <div class="padding"></div>
1336
1337     <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
1338     <div id="sidebar">
1339
1340
1341
1342 <h2>Archive</h2>
1343 <ul>
1344
1345 <li>2012
1346 <ul>
1347
1348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
1349
1350 </ul></li>
1351
1352 <li>2011
1353 <ul>
1354
1355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
1356
1357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
1358
1359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
1360
1361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
1362
1363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
1364
1365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
1366
1367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
1368
1369 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
1370
1371 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
1372
1373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
1374
1375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
1376
1377 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
1378
1379 </ul></li>
1380
1381 <li>2010
1382 <ul>
1383
1384 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1385
1386 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1387
1388 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1389
1390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1391
1392 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1393
1394 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1395
1396 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1397
1398 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1399
1400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1401
1402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1403
1404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1405
1406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1407
1408 </ul></li>
1409
1410 <li>2009
1411 <ul>
1412
1413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1414
1415 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1416
1417 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1418
1419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1420
1421 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1422
1423 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1424
1425 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1426
1427 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1428
1429 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1430
1431 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1432
1433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1434
1435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1436
1437 </ul></li>
1438
1439 <li>2008
1440 <ul>
1441
1442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1443
1444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1445
1446 </ul></li>
1447
1448 </ul>
1449
1450
1451
1452 <h2>Tags</h2>
1453 <ul>
1454
1455  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1456
1457  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1458
1459  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1460
1461  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1462
1463  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
1464
1465  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
1466
1467  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
1468
1469  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (71)</a></li>
1470
1471  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
1472
1473  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (103)</a></li>
1474
1475  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (13)</a></li>
1476
1477  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
1478
1479  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (12)</a></li>
1480
1481  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
1482
1483  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1484
1485  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1486
1487  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1488
1489  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (14)</a></li>
1490
1491  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (143)</a></li>
1492
1493  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
1494
1495  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1496
1497  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
1498
1499  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (46)</a></li>
1500
1501  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1502
1503  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1504
1505  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1506
1507  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1508
1509  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1510
1511  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
1512
1513  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
1514
1515  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1516
1517  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (3)</a></li>
1518
1519  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
1520
1521  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
1522
1523  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (22)</a></li>
1524
1525  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1526
1527  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (18)</a></li>
1528
1529 </ul>
1530
1531
1532     </div>
1533     <p style="text-align: right">
1534  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
1535 </p>
1536
1537   </body>
1538 </html>