blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "intervju".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         17th September 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>After a long break in my row of interviews with people in the
  32 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
  33 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
  34 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
  35 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
  36 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
  37 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
  38
  39 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  40
  41 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
  42 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
  43 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
  44 Management Service server and slowly I got more and more involved with
  45 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
  46 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
  47 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
  48 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
  49 training is anyway very important</p>
  50
  51 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
  52 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
  53 special sport school for young people who try to became sport pro (for
  54 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
  55 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
  56
  57 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
  58 project?</strong></p>
  59
  60 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
  61 already several years ago. But since the system was still not
  62 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
  63 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
  64 next school year, since the squeeze release solved this security
  65 hole.</p>
  66
  67 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
  68 Edu?</strong></p>
  69
  70 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
  71 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
  72 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
  73 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
  74 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
  75 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
  76 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
  77 head IT is sick another one could pick up the task without too much
  78 hassle.</p>
  79
  80 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
  81 Edu?</strong></p>
  82
  83 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
  84 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
  85 there are many reasons that force for another choice. For example the
  86 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
  87 devices that have specific software packages for another specific
  88 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
  89 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
  90 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
  91
  92 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
  93
  94 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
  95 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
  96 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
  97 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
  98 has the same...</p>
  99
 100 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 101 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 102 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 103 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 104
 105 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 106 get schools to use free software?</strong></p>
 107
 108 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 109 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 110 just because they are normally not open to change.</p>
 111
 112 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 113 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 114 don't.</p>
 115
 116 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 117 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 118 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 119 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 120 reduced to zero, since people installs almost only from official
 121 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 122 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 123
 124       </div>
 125       <div class="tags">
 126
 127
 128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 129
 130
 131       </div>
 132     </div>
 133     <div class="padding"></div>
 134
 135     <div class="entry">
 136       <div class="title">
 137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a>
 138       </div>
 139       <div class="date">
 140          9th July 2012
 141       </div>
 142       <div class="body">
 143         <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
 144 Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
 145 recently we have not known about any users in Norway's neighbour
 146 country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
 147 this year on the mailing list, asking interesting questions about how
 148 to adjust and scale the just released
 149 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 150 Wheezy</a> setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
 151 happy to share his answers with you here.</p>
 152
 153 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 154
 155 <p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
 156 the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
 157 background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
 158 "folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups.  In
 159 Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
 160 in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
 161 just like to study how humans and technology interact and that is my
 162 perspective when working with IT.</p>
 163
 164 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 165 project?</strong></p>
 166
 167 I have followed the Skolelinux project for quite some time by
 168 now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
 169 time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
 170 a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
 171 K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
 172 seriously into Skolelinux instead.
 173
 174 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 175 Edu?</strong></p>
 176
 177 The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
 178 distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
 179 integration tools and so forth already configured, saving an
 180 administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
 181 based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
 182 well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
 183 when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
 184 showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
 185 mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
 186 same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
 187 setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
 188 workstations, because they will be different from the ones used on the
 189 thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
 190 convenient since a school today often need to use a class room
 191 projector showing videos in full screen. That is easily done with a
 192 small integrated media computer running as a diskless workstation. You
 193 have only two installs to update and configure. One for the thin
 194 clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
 195 old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
 196 nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
 197 comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
 198 such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
 199 quicker to update.
 200
 201 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 202 Edu?</strong></p>
 203
 204 <p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
 205 we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
 206 year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
 207 sound from working with them.  It's a kernel/ALSA issue. So you have
 208 to be more careful properly testing the updates before you run them in
 209 a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
 210
 211 <p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
 212 install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
 213 distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
 214 That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
 215 Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
 216 to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
 217 support for single-sign on.  That will make the transition to free
 218 software easier, because you can keep the applications you really
 219 need.  No support will make it impossible if you work in a school where
 220 some applications can't be open source. As for us we really need to
 221 run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
 222 education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
 223 by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
 224 education gives the pupils the right of membership there, once they
 225 are done.  This is important if you want to get a job.</p>
 226
 227 <p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
 228 magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
 229 market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
 230 world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
 231 to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
 232 are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
 233 edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
 234 there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
 235
 236 <p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
 237 the radio-journalist part. The year to come we are going to try
 238 Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
 239 Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
 240 tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
 241 program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
 242 studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
 243 want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
 244 things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
 245 have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
 246 fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
 247 one channel to another, which is a thing that you do frequently
 248 because you often find yourself needing to rearrange parts of the
 249 sound file.</p>
 250
 251 <p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
 252 will try.  The problem is the students have certain expectations when
 253 they start an education towards a profession.  So the programs has to
 254 look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
 255 programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
 256 as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
 257 program they learn, because once they start working they still have to
 258 learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
 259 the editing part without to much focus on a specific software.</p>
 260
 261 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 262
 263 <p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
 264 only open source software, and preferably Linux based. When it comes
 265 to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
 266 )</p>
 267
 268 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 269 get schools to use free software?</strong></p>
 270
 271 <p>To get schools to use free software there has to be good open
 272 source software that are windows based, to ease the transition. But
 273 it's also very important that the multimedia support is working
 274 flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
 275 will create problems when it comes to both teachers and
 276 students. Economy are also important for schools, so using thin
 277 clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
 278 idea. It's also important that the open source software works even for
 279 the administration.  It's hard to convince the teachers to stick with
 280 open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
 281 problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
 282 will create a difference in "status" between classes, so a good
 283 support for running windows applications via the thin client (Linux)
 284 desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
 285 level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
 286
 287 <p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
 288 useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
 289 article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
 290 management with Airtime</a>,
 291 <a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
 292 claim to be a Free open source radio automation software and
 293 <a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
 294 be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
 295 useful to the aspiring radio producer.</p>
 296
 297       </div>
 298       <div class="tags">
 299
 300
 301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 302
 303
 304       </div>
 305     </div>
 306     <div class="padding"></div>
 307
 308     <div class="entry">
 309       <div class="title">
 310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
 311       </div>
 312       <div class="date">
 313         30th June 2012
 314       </div>
 315       <div class="body">
 316         <p>Tidligere leder av
 317 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
 318 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
 319 i media og
 320 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
 321 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
 322 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
 323 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
 324 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
 325 noen måneder etter at
 326 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
 327 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
 328
 329 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 330
 331 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
 332 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
 333 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
 334 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
 335 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
 336 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
 337
 338 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 339
 340 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
 341 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
 342 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
 343 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
 344 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
 345 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
 346 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
 347 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
 348 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
 349 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
 350 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
 351 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
 352 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
 353 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
 354 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
 355 Windows.</p>
 356
 357 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 358
 359 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
 360 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
 361 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
 362 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
 363 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
 364 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
 365 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
 366 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
 367 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
 368 forårsaket av "kreative" elever.</p>
 369
 370 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 371
 372 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
 373 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
 374 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
 375 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
 376
 377 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 378
 379 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
 380 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
 381 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
 382 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
 383 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
 384 flere år finansiert et prosjekt som heter
 385 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
 386 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
 387 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
 388
 389 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 390 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 391
 392 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
 393 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
 394 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
 395 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
 396 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
 397 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
 398 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
 399 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
 400
 401       </div>
 402       <div class="tags">
 403
 404
 405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 406
 407
 408       </div>
 409     </div>
 410     <div class="padding"></div>
 411
 412     <div class="entry">
 413       <div class="title">
 414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a>
 415       </div>
 416       <div class="date">
 417         26th June 2012
 418       </div>
 419       <div class="body">
 420         <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
 421 another interview with the people behind
 422 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 423 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
 424 helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
 425 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
 426 Edu, and have all of these available in the recently published
 427 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 428 Squeeze</a> version.</p>
 429
 430 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 431
 432 <p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
 433 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
 434 ICT in schools</p>
 435
 436 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 437 project?</strong></p>
 438
 439 <p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
 440 project, had been working in parallel for some years, doing very
 441 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
 442 I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
 443
 444 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 445 Edu?</strong></p>
 446
 447 <p>A community of highly skilled experts working together, with a
 448 really open schema of collaboration and work. I really love the
 449 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
 450 been used everyday inside Debian Edu.</p>
 451
 452 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 453 Edu?</strong></p>
 454
 455 <p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
 456 economical and technical resources in the different countries don't
 457 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
 458 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
 459 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
 460 technologies in school.</p>
 461
 462 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 463
 464 <p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
 465 between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
 466 <a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
 467
 468 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 469 get schools to use free software?</strong></p>
 470
 471 <p>I think there is not a single strategy because there are very
 472 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
 473 environments, schools using only workstations, other schools using
 474 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
 475
 476 <p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
 477 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
 478 universities. So different strategies are needed.</p>
 479
 480 <p>But, looking at these differences, and looking back to the things
 481 we've done and implemented, and the places were we have spent most of
 482 our forces, I think we should focus as much as possible in free
 483 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
 484 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
 485 using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
 486 the schools, devices the students and teachers will take home with
 487 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
 488 working there.</p>
 489
 490       </div>
 491       <div class="tags">
 492
 493
 494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 495
 496
 497       </div>
 498     </div>
 499     <div class="padding"></div>
 500
 501     <div class="entry">
 502       <div class="title">
 503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">Debian Edu interview: Mike Gabriel</a>
 504       </div>
 505       <div class="date">
 506          2nd June 2012
 507       </div>
 508       <div class="body">
 509         <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
 510 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 511 mailing list.  He quickly proved to be a valuable developer, and
 512 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
 513 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 514 Squeeze</a> version.</p>
 515
 516 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 517
 518 <p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
 519 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
 520 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
 521 by Angela).</p>
 522
 523 <p>During the day I am part-time employed as a system administrator
 524 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
 525 touches free software topics wherever and whenever possible. During
 526 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
 527 becoming an osteopath.</p>
 528
 529 <p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
 530 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
 531 introducing free software into schools. The project's name is
 532 "IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
 533 skills with communication skills.</p>
 534
 535 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 536 project?</strong></p>
 537
 538 <p>While preparing our own customised Linux distribution for
 539 "IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
 540 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
 541 people said.  From this impulse we started evaluating other Linux
 542 distributions that target being used for school networks.</p>
 543
 544 <p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
 545 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
 546 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
 547 went to several events and met people being responsible for marketing
 548 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
 549 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
 550 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
 551 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
 552 the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
 553
 554 <p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
 555 people.  People teaching at schools, headmasters, politicians, data
 556 protection experts, other IT professionals.</p>
 557
 558 <p>We came to two conclusions:</p>
 559
 560 <p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
 561 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
 562 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
 563 whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
 564 IT solution.  The requirement to this IT solution is flexibility and
 565 customisability, so that individual adaptations here and there are
 566 possible.  In terms of re-distributing and rolling out such a
 567 standardised IT system for schools (a system that is still to some
 568 degree customisable) there is still a lot of work to do here
 569 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
 570 point.</p>
 571
 572 <p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
 573 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
 574 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
 575 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
 576 of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
 577 tries to provide an approach for this.</p>
 578
 579 <p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
 580 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
 581 Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
 582 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
 583 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
 584 spare time.</p>
 585
 586 <p>We were surprised that only a very few admin teachers were
 587 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
 588 here around has its individual approach of providing IT equipment to
 589 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
 590 non-existent until 2010/2011.</p>
 591
 592 <p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
 593 class as a learning medium completely. Several reasons for this
 594 avoidance do exist.</p>
 595
 596 <p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
 597 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
 598 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
 599 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
 600 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
 601 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
 602 and probably a gain for all.</p>
 603
 604 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 605 Edu?</strong></p>
 606
 607 <p>There is a list of advantages: international context, openness to
 608 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
 609 the different installation scenarios possible (from stand-alone
 610 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
 611 project communication, honest communication within the group of
 612 developers, etc.</p>
 613
 614 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 615 Edu?</strong></p>
 616
 617 <p>Every coin has two sides:</p>
 618
 619 <p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
 620 #311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
 621 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
 622 should become possible sometime in the near future, one could think
 623 about splitting the very complex package debian-edu-config into
 624 several portions (to make it easier for new developers to
 625 contribute).</p>
 626
 627 <p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
 628 find out more about the network of people who do the marketing for
 629 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
 630 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
 631 there other groups like that in other countries? How can we bring
 632 these marketing people together (marketing group A with group B and
 633 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
 634 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
 635 there being rather disconnected from the development department of
 636 Debian Edu / Skolelinux.</p>
 637
 638 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 639
 640 <p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
 641
 642 <p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
 643 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
 644 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
 645
 646 <p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
 647 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
 648 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
 649 is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
 650
 651 <p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
 652 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
 653 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
 654 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
 655 whiteboard.</p>
 656
 657 <p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
 658
 659 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 660 get schools to use free software?</strong></p>
 661
 662 <p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
 663 enrol people.</p>
 664
 665       </div>
 666       <div class="tags">
 667
 668
 669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 670
 671
 672       </div>
 673     </div>
 674     <div class="padding"></div>
 675
 676     <div class="entry">
 677       <div class="title">
 678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
 679       </div>
 680       <div class="date">
 681         27th May 2012
 682       </div>
 683       <div class="body">
 684         <p>In 2003, a German teacher showed up on the
 685 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 686 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 687 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 688 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 689 since then, helping to make sure the
 690 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 691 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
 692
 693 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 694
 695 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 696 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
 697 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 698 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 699 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
 700 our computer network.</p>
 701
 702 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 703 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 704 (4 months).</p>
 705
 706 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 707 project?</strong></p>
 708
 709 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
 710 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 711 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 712 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
 713 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 714 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 715 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 716 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 717 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 718 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 719 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 720 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 721 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 722 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
 723
 724 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 725 Edu?</strong></p>
 726
 727 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
 728 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 729 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 730 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 731 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 732 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 733 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 734 administration costs tend towards zero.</p>
 735
 736 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 737 Edu?</strong></p>
 738
 739 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
 740 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 741 budget might buy new hardware with components that are not yet
 742 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 743 office packages or desktop environments.  These schools have the
 744 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 745 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 746 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 747 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 748 within the new setting of the version to come. During this process,
 749 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 750 i.e. harder to understand for novices.</p>
 751
 752 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 753
 754 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 755 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 756 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
 757
 758 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 759 get schools to use free software?</strong></p>
 760
 761 <p><ol>
 762
 763 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
 764 people really "own" their hardware, to make them understand the
 765 difference between proprietary software products, and free software
 766 developing.</li>
 767
 768 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
 769 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 770 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
 771 privilege is left to private schools which have consequently a large
 772 share among German Skolelinux schools.</li>
 773
 774 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
 775 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
 776 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
 777
 778 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 779 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 780 general concept should get expanded to free educational content to be
 781 shared world wide (school books e.g.).</li>
 782
 783 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 784 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
 785 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
 786
 787 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
 788
 789 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
 790 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 791 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 792 keep sending documents in ODF formats.</li>
 793
 794 </ol></p>
 795
 796       </div>
 797       <div class="tags">
 798
 799
 800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 801
 802
 803       </div>
 804     </div>
 805     <div class="padding"></div>
 806
 807     <div class="entry">
 808       <div class="title">
 809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
 810       </div>
 811       <div class="date">
 812         20th May 2012
 813       </div>
 814       <div class="body">
 815         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
 816 musiker og mannen bak
 817 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
 818 i Rosegarden</a>
 819 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
 820 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 821 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 822 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 823 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 824 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
 825
 826 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 827
 828 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 829 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 830 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 831 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 832 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
 833 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 834 musikkundervisning.</p>
 835
 836 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 837 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
 838
 839 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 840 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 841 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 842 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 843 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 844 dette operativsystemet.</p>
 845
 846 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 847
 848 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 849 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 850 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 851 Skolelinuxprosjektet.</p>
 852
 853 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 854
 855 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 856 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 857 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 858 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 859 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
 860
 861 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 862
 863 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 864 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 865 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
 866
 867 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 868 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 869 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
 870 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
 871 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 872 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 873 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 874 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 875 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 876 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 877 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 878 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
 879
 880 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 881 fullført en ønsket oppgave.</p>
 882
 883 <p>Eksempel:</p>
 884
 885 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 886 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 887 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 888 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 889 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 890 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
 891
 892 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 893 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 894 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
 895
 896 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
 897 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
 898 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
 899
 900 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 901 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 902 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 903 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 904 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 905 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 906 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 907 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 908
 909 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 910
 911 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 912 k3b, openttd og libreoffice.
 913
 914 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 915 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 916
 917 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 918 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 919 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 920 alternativer.
 921
 922       </div>
 923       <div class="tags">
 924
 925
 926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 927
 928
 929       </div>
 930     </div>
 931     <div class="padding"></div>
 932
 933     <div class="entry">
 934       <div class="title">
 935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
 936       </div>
 937       <div class="date">
 938         13th May 2012
 939       </div>
 940       <div class="body">
 941         <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 942 publish another interview with the people behind
 943 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 944 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 945 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 946 details get right before release.
 947
 948 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 949
 950 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
 951 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 952 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 953 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
 954 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 955 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 956 I will manage the department of technical documentation at a
 957 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
 958
 959 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 960 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 961 home since 2006.</p>
 962
 963 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 964 project?</strong></p>
 965
 966 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 967 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 968 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 969 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 970 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 971 computers in use. I answered: "Yes".</p>
 972
 973 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 974 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 975 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 976 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 977 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 978 to Internet and a local area network was installed in the school
 979 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 980 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 981 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 982 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 983 school server system running under Linux and I found a couple of
 984 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
 985 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 986 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 987 the IT management and centralised the services for all schools in
 988 Bielefeld in December of 2006.</p>
 989
 990 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 991 Edu?</strong></p>
 992
 993 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
 994 for me as today.</p>
 995
 996 <p>In the past there were advantages like:</p>
 997
 998 <p><ul>
 999
1000 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
1001 they had little money to spent for computers and software.</li>
1002
1003 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
1004 cost.</li>
1005
1006 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
1007 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
1008 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
1009 infrastructure solution and community for schools, not only a
1010 server</li>
1011
1012 <li>I was able to configure the server to the needs of the
1013 school.</li>
1014
1015 </ul></p>
1016
1017 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
1018 came up in this way:</p>
1019
1020 <p><ul>
1021
1022 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
1023 now.</li>
1024
1025 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
1026 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
1027 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
1028
1029 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
1030 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
1031 interfaces used in the past.</li>
1032
1033 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
1034 different needs.</li>
1035
1036 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
1037
1038 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
1039 world and so the community, which is an very important part I think,
1040 is sharing knowledge and minds.</li>
1041
1042 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
1043 solved today by Debian Edu. </li>
1044
1045 </ul></p>
1046
1047 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1048 Edu?</strong></p>
1049
1050 <p><ul>
1051
1052 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
1053 their product portfolio for serving schools with concepts or even
1054 whole municipality areas.</li>
1055
1056 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
1057 enough lobbyists which promote free and open software to
1058 politicians.</li>
1059
1060 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
1061
1062 </ul></p>
1063
1064 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1065
1066 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
1067 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
1068 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
1069 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
1070 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
1071 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
1072
1073 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
1074 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
1075 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
1076 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
1077 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
1078
1079 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1080 get schools to use free software?</strong></p>
1081
1082 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
1083 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
1084 countries and areas all over the world.</p>
1085
1086       </div>
1087       <div class="tags">
1088
1089
1090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1091
1092
1093       </div>
1094     </div>
1095     <div class="padding"></div>
1096
1097     <div class="entry">
1098       <div class="title">
1099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a>
1100       </div>
1101       <div class="date">
1102         15th April 2012
1103       </div>
1104       <div class="body">
1105         <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1106 Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
1107 setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
1108 Mundt, who have been part of the technical development team several
1109 years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
1110 up in the recently released
1111 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1112 Edu Squeeze</a> version.</p>
1113
1114 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1115
1116 <p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
1117 studying Physics I spent several years at university doing research in
1118 Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
1119 Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
1120 teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
1121 information technology and science/technology.</p>
1122
1123 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1124 project?</strong></p>
1125
1126 <p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
1127 project because of my interest in education and Debian.  Within the
1128 qualification/training period for the teaching, I started
1129 contributing.</p>
1130
1131 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1132 Edu?</strong></p>
1133
1134 <p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
1135 out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
1136 Debian Project!</p>
1137
1138 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1139 Edu?</strong></p>
1140
1141 <p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
1142 downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
1143 setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
1144 possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
1145 long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
1146 because the number of developers working on the core of the code is
1147 rather small and often busy elsewhere.</p>
1148
1149 <p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
1150 project might fill the use case of a more flexible system.</p>
1151
1152 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1153
1154 <p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
1155 on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
1156 mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
1157 have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
1158
1159 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1160 get schools to use free software?</strong></p>
1161
1162 <p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
1163 Especially in combination with ignorant government employees and
1164 politicians, this works out great for the "market-leader".  The school
1165 administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
1166 Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
1167 free browsers do not work for the school administration.  Publishers
1168 of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
1169
1170 <p>To change this, political work is very important.  Parts of the
1171 political spectrum have become aware of the problem in the last years.
1172 However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
1173 the system.  There is currently some discussion about "Open Data" and
1174 "Free/Open Standards".  I am not sure if all the involved parties have
1175 a clue about the potential of these ideas, and probably only a
1176 fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
1177 software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
1178
1179       </div>
1180       <div class="tags">
1181
1182
1183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1184
1185
1186       </div>
1187     </div>
1188     <div class="padding"></div>
1189
1190     <div class="entry">
1191       <div class="title">
1192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a>
1193       </div>
1194       <div class="date">
1195          8th April 2012
1196       </div>
1197       <div class="body">
1198         <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
1199 like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
1200 and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
1201 contributor to the
1202 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1203 Edu Squeeze release manual</a>.
1204
1205 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1206
1207 <p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
1208 occasionally been employed as a sysadmin.</p>
1209
1210 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1211 project?</strong></p>
1212
1213 <p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
1214 reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
1215 around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
1216 they'd like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
1217 through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
1218 "localisation".</p>
1219
1220 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1221 Edu?</strong></p>
1222
1223 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1224 Edu?</strong></p>
1225
1226 <p>These questions are too hard for me - I don't use it!  In fact I
1227 had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
1228 education system.</p>
1229
1230 <p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
1231 as much of my free time as I want and no more, and lets me do
1232 everything I want a computer for without ever forcing me to spend
1233 money on the latest hardware.</p>
1234
1235 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1236
1237 <p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
1238 software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
1239 words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
1240
1241 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1242 get schools to use free software?</strong></p>
1243
1244 <p>Well, I don't know.  I suppose I'd be inclined to try reasoning
1245 with the people who make the decisions, but obviously if that worked
1246 you would hardly need a strategy.</p>
1247
1248       </div>
1249       <div class="tags">
1250
1251
1252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1253
1254
1255       </div>
1256     </div>
1257     <div class="padding"></div>
1258
1259     <div class="entry">
1260       <div class="title">
1261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a>
1262       </div>
1263       <div class="date">
1264          1st April 2012
1265       </div>
1266       <div class="body">
1267         <p>Germany is a core area for the
1268 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1269 user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
1270 Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
1271
1272 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1273
1274 <p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
1275 Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
1276 "<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
1277 Dortmund</a>", a second chance school.  Here, young adults is given
1278 the opportunity to get further education in order to do the school
1279 examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
1280 second chance is of value for those who want a better job perspective
1281 or failed to get a higher school examination being teens.</p>
1282
1283 <p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
1284 blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
1285 information technology related projects. For about ten years I've been
1286 teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
1287 school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
1288 the end of April this year.</p>
1289
1290 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1291 project?</strong></p>
1292
1293 <p>The first information about Skolelinux must have come to my
1294 attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
1295 Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
1296 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
1297 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
1298 clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
1299 reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
1300 Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
1301 two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
1302 known to me) system at school by a well known Debian based system:
1303 Skolelinux.</p>
1304
1305 <p>Students and teachers appreciated the new system because of a
1306 better look and feel and an enhanced access to local media on thin
1307 clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
1308 was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
1309 and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
1310 the admin teachers.</p>
1311
1312 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1313 Edu?</strong></p>
1314
1315 <p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
1316 Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
1317 So it was a perfect choice.</p>
1318
1319 <p>Being open source, there are no license problems and so it's
1320 possible to point teachers and students to programs like
1321 OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It's of
1322 high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
1323 a school and to choose where to get support for this.</p>
1324
1325 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1326 Edu?</strong></p>
1327
1328 <p>Nothing yet.</p>
1329
1330 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1331
1332 <p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
1333 Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
1334 Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
1335 LibreOffice.</p>
1336
1337 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1338 get schools to use free software?</strong></p>
1339
1340 <p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
1341 that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
1342 interested and hope to get multiplicators that way.</p>
1343
1344       </div>
1345       <div class="tags">
1346
1347
1348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1349
1350
1351       </div>
1352     </div>
1353     <div class="padding"></div>
1354
1355     <div class="entry">
1356       <div class="title">
1357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
1358       </div>
1359       <div class="date">
1360         28th March 2012
1361       </div>
1362       <div class="body">
1363         <p>I serien med intervjuer av folk i
1364 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
1365 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
1366 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
1367
1368 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1369
1370 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
1371 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
1372 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
1373 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
1374
1375 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
1376 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
1377 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
1378 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
1379 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
1380 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
1381 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
1382 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
1383
1384 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
1385 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1386
1387 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
1388 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
1389 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
1390 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
1391 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
1392 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
1393 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
1394 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
1395 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
1396 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
1397 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
1398 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
1399 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
1400 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
1401 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
1402 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
1403 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
1404 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
1405 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
1406 logistikkproblemer.</p>
1407
1408 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1409
1410 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
1411 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
1412 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
1413 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
1414 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
1415 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
1416 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
1417 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
1418 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
1419 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
1420 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
1421 samarbeid med andre.
1422
1423 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
1424 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
1425 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
1426
1427 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1428
1429 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
1430 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
1431 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
1432 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
1433 dette for enhver pris.</p>
1434
1435 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
1436 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
1437 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
1438 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
1439 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
1440 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
1441 sliter med uansett OS.</p>
1442
1443 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
1444 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
1445 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
1446 skrivere og annen daglig drift.</p>
1447
1448 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
1449 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
1450 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
1451 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
1452 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
1453 mer som krydder å regne.</p>
1454
1455 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
1456 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
1457 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
1458 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
1459 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
1460 en jungel å bevege seg i.</p>
1461
1462 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
1463 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
1464 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
1465 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
1466 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
1467 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
1468 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
1469 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
1470 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
1471 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
1472
1473 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1474
1475 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
1476 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
1477 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
1478 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
1479 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
1480 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
1481 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
1482 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
1483 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
1484 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
1485 Bill G sine produkter.
1486
1487 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1488 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1489
1490 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
1491 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
1492 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
1493 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
1494 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
1495 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
1496 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
1497 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
1498 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
1499
1500       </div>
1501       <div class="tags">
1502
1503
1504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1505
1506
1507       </div>
1508     </div>
1509     <div class="padding"></div>
1510
1511     <div class="entry">
1512       <div class="title">
1513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a>
1514       </div>
1515       <div class="date">
1516         19th March 2012
1517       </div>
1518       <div class="body">
1519         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
1520 users are spread all across the globe.  The second inteview after
1521 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
1522 Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
1523 long time Linux user in United Kingdom.</p>
1524
1525 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1526
1527 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
1528 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
1529 author/trainer while my children attended the school, and I also
1530 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
1531 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
1532 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
1533 weren't able to convert many of them into sustainable
1534 installations.</p>
1535
1536 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1537 project?</strong></p>
1538
1539 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
1540 London which I attended. However at that time our school network had
1541 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
1542 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
1543 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
1544 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
1545 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
1546 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
1547 these things we decided to try it.</p>
1548
1549 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1550 Edu?</strong></p>
1551
1552 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
1553 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
1554 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
1555 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
1556 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
1557 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
1558 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
1559 proprietary software everywhere.</p>
1560
1561 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1562 Edu?</strong></p>
1563
1564 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
1565 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
1566 various things such as editing manual pages and so-on. The only
1567 English language mailing list seems to be for developers as well as
1568 users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
1569
1570 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1571
1572 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
1573 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
1574 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
1575 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
1576 that counts...)</p>
1577
1578 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1579 get schools to use free software?</strong></p>
1580
1581 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
1582 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
1583 the notion of "computer" means simply "proprietary office
1584 applications".  However, schools today are experiencing budget
1585 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
1586 XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
1587 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
1588 longer quite so automatic. What is more, our government at last
1589 realised that we need people with programming skills, so they're
1590 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
1591 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
1592
1593 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
1594 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
1595 Edu users in this country has to be part of it.</p>
1596
1597       </div>
1598       <div class="tags">
1599
1600
1601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1602
1603
1604       </div>
1605     </div>
1606     <div class="padding"></div>
1607
1608     <div class="entry">
1609       <div class="title">
1610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
1611       </div>
1612       <div class="date">
1613         12th March 2012
1614       </div>
1615       <div class="body">
1616         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
1617 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
1618 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
1619 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
1620 styremedlem i foreningen
1621 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
1622 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
1623 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
1624 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
1625 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
1626 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
1627 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
1628 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
1629 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
1630 veien.</p>
1631
1632 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1633
1634 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
1635 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
1636 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
1637 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
1638 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
1639 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
1640 slutten.</p>
1641
1642 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1643
1644 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
1645 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
1646 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
1647 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
1648 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
1649 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
1650 admin-siden).</p>
1651
1652 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1653
1654 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
1655 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
1656 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
1657 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
1658 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
1659 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
1660
1661 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1662
1663 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
1664 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
1665 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
1666 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
1667 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
1668 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
1669 sette slike krav til leverandørene.</p>
1670
1671 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1672
1673 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
1674 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
1675 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
1676 alle programarkivene som finnes.</p>
1677
1678 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1679 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1680
1681 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
1682 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
1683 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
1684 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
1685 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
1686 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
1687 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
1688 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
1689 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
1690 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
1691 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
1692 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
1693 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
1694 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
1695 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
1696 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
1697 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
1698 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
1699
1700       </div>
1701       <div class="tags">
1702
1703
1704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1705
1706
1707       </div>
1708     </div>
1709     <div class="padding"></div>
1710
1711     <div class="entry">
1712       <div class="title">
1713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a>
1714       </div>
1715       <div class="date">
1716          9th March 2012
1717       </div>
1718       <div class="body">
1719         <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
1720 interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
1721 interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
1722 community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
1723 more international audience.</p>
1724
1725 <p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1726 Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
1727 Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
1728 from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
1729 and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
1730 work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
1731 and am happy to share the response with you. :)
1732
1733
1734 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1735
1736 <p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
1737 and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
1738 Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
1739 teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
1740 Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
1741 I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
1742 primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
1743 so that means I am the network manager, technician and webmaster,
1744 also, and I help people with their computer problems. I teach python
1745 to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
1746 appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
1747
1748 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1749 project?</strong></p>
1750
1751 <p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
1752 server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
1753 samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
1754 Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
1755 did various desperate searches for things like "school Linux server"
1756 and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
1757 there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
1758 problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
1759 previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
1760 Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
1761 downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
1762 Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
1763 my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
1764
1765 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1766 Edu?</strong></p>
1767
1768 <p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
1769 workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
1770 ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
1771 designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
1772 doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
1773 school. That describes me perfectly if you replace Norway with
1774 Japan.</p>
1775
1776 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1777 Edu?</strong></p>
1778
1779 <p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
1780 have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
1781 make the desktop beautiful. They create a good impression on people
1782 who don't need to understand how to use any of it, but who might be
1783 important to the school. School administrators or directors, for
1784 instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
1785 default theme settings. It was my dream a few years back that some
1786 kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
1787 Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
1788 second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
1789 customise something, then suddenly the level of expertise required
1790 multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
1791 took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
1792 I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
1793 help.</p>
1794
1795 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1796
1797 <p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
1798 studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
1799 (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
1800 still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
1801 house, that's very useful for the family photos and music.  At school
1802 the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
1803 have windows). So that means we only use free software all day every
1804 day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
1805 installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
1806 have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
1807 and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
1808
1809 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1810 get schools to use free software?</strong></p>
1811
1812 <p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
1813 and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
1814 popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
1815 to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
1816 file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
1817 also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
1818 Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
1819 budget.The trick is to convince people that the quality is not
1820 compromised when you stop paying and use free software instead. That
1821 is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
1822 are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
1823 doesn't play flash, for example.</p>
1824
1825       </div>
1826       <div class="tags">
1827
1828
1829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1830
1831
1832       </div>
1833     </div>
1834     <div class="padding"></div>
1835
1836     <div class="entry">
1837       <div class="title">
1838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
1839       </div>
1840       <div class="date">
1841         27th February 2012
1842       </div>
1843       <div class="body">
1844         <p>I serien med intervjuer av folk i
1845 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
1846 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
1847 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
1848 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
1849
1850 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1851
1852 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
1853 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
1854 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
1855
1856 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1857
1858 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
1859 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
1860 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
1861 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
1862
1863 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
1864 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1865
1866 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
1867 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
1868
1869 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1870
1871 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
1872 løsninger.</p>
1873
1874 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1875 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1876
1877 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
1878 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
1879 under dette.</p>
1880
1881       </div>
1882       <div class="tags">
1883
1884
1885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1886
1887
1888       </div>
1889     </div>
1890     <div class="padding"></div>
1891
1892     <div class="entry">
1893       <div class="title">
1894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
1895       </div>
1896       <div class="date">
1897         21st February 2012
1898       </div>
1899       <div class="body">
1900         <p>I serien med intervjuer av folk i
1901 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
1902 høre fra nyvalgt leder i foreningen
1903 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
1904 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
1905
1906 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1907
1908 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
1909 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
1910 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
1911 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
1912 på like vilkår.  Nå er det
1913 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
1914 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
1915 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
1916
1917 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1918
1919 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
1920 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
1921 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
1922 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
1923 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
1924 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
1925 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
1926 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
1927 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
1928
1929 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
1930 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
1931 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
1932 en periode på 5-6 år.</p>
1933
1934 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
1935 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
1936 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
1937 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
1938 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
1939 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
1940 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
1941 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
1942 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
1943 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
1944
1945 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1946
1947 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
1948 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
1949 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
1950 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
1951
1952 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
1953 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
1954 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
1955 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
1956 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
1957 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
1958 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
1959 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
1960
1961 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
1962 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
1963 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
1964 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
1965 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
1966 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
1967 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
1968 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
1969 PC-er.</p>
1970
1971 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1972
1973 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
1974 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
1975 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
1976 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
1977 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
1978 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
1979 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
1980 Foundation.</p>
1981
1982 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
1983 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
1984 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
1985 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
1986 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
1987 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
1988 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
1989 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
1990
1991 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
1992 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
1993 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
1994 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
1995 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
1996 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
1997 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
1998 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
1999
2000 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
2001 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
2002 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
2003 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
2004 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
2005 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
2006 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
2007 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
2008 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
2009 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
2010
2011 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2012
2013 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
2014 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
2015 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
2016 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
2017 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
2018 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
2019
2020 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2021 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2022
2023 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
2024 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
2025 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
2026 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
2027 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
2028 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
2029 støttetjenester.</p>
2030
2031 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
2032 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
2033 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
2034 selges til kommuner.</p>
2035
2036       </div>
2037       <div class="tags">
2038
2039
2040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2041
2042
2043       </div>
2044     </div>
2045     <div class="padding"></div>
2046
2047     <div class="entry">
2048       <div class="title">
2049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
2050       </div>
2051       <div class="date">
2052         18th February 2012
2053       </div>
2054       <div class="body">
2055         <p>I serien med intervjuer av folk i
2056 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2057 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
2058 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2059 Skolen</a>.</p>
2060
2061 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2062
2063 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
2064 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
2065 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
2066
2067 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2068
2069 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
2070 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
2071 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
2072 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
2073 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
2074 familien.</p>
2075
2076 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2077
2078 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
2079 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
2080 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
2081 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
2082 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
2083
2084 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2085
2086 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
2087 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
2088 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
2089 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
2090
2091 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2092
2093 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
2094 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
2095 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
2096 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
2097 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
2098 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
2099 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
2100 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
2101
2102 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2103 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2104
2105 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
2106 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
2107 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
2108 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
2109 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
2110 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
2111 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
2112 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
2113 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
2114 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
2115
2116       </div>
2117       <div class="tags">
2118
2119
2120         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2121
2122
2123       </div>
2124     </div>
2125     <div class="padding"></div>
2126
2127     <div class="entry">
2128       <div class="title">
2129         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
2130       </div>
2131       <div class="date">
2132          7th February 2012
2133       </div>
2134       <div class="body">
2135         <p>I serien med intervjuer av folk i
2136 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
2137 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
2138
2139 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2140
2141 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
2142 mere.</p>
2143
2144 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2145
2146 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
2147 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
2148 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
2149 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
2150
2151 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
2152 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
2153 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
2154 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
2155 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
2156 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
2157
2158 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2159
2160 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
2161 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
2162 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
2163 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
2164 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
2165
2166 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2167
2168 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
2169 versjoner.</p>
2170
2171 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
2172 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
2173 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
2174 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
2175 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
2176 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
2177 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
2178
2179 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2180
2181 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
2182 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
2183 en hel haug andre ved behov :-)</p>
2184
2185 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
2186 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
2187 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
2188 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
2189 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
2190 også.</p>
2191
2192 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2193 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2194
2195 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
2196 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
2197 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
2198 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
2199 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
2200 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
2201 bruker.</p>
2202
2203 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
2204 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
2205 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
2206 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
2207 vil ha det.</p>
2208
2209       </div>
2210       <div class="tags">
2211
2212
2213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2214
2215
2216       </div>
2217     </div>
2218     <div class="padding"></div>
2219
2220     <div class="entry">
2221       <div class="title">
2222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
2223       </div>
2224       <div class="date">
2225         18th January 2012
2226       </div>
2227       <div class="body">
2228         <p>I serien med intervjuer av folk i
2229 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
2230 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
2231 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
2232 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
2233 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
2234
2235 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2236
2237 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
2238 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
2239 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
2240 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
2241 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
2242 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
2243 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
2244 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
2245 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
2246 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
2247
2248 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2249
2250 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
2251 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
2252 dette ble levert.</p>
2253
2254 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2255
2256 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
2257 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
2258 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
2259 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
2260 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
2261
2262 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
2263 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
2264 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
2265 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
2266 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
2267 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
2268 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
2269
2270 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
2271 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
2272 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
2273 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
2274 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
2275 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
2276 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
2277
2278 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
2279 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
2280 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
2281 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
2282 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
2283 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
2284 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
2285 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
2286 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
2287 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
2288 nå.</p>
2289
2290 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
2291 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
2292 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
2293 oss.</p>
2294
2295 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
2296 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
2297 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
2298 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
2299
2300 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2301
2302 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
2303 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
2304 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
2305 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
2306 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
2307 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
2308
2309 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
2310 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
2311 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
2312 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
2313 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
2314 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
2315 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
2316 på hvilket OS man bruker.</p>
2317
2318 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
2319 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
2320
2321 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2322
2323 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
2324 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
2325 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
2326 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
2327 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
2328
2329 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2330 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2331
2332 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
2333 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
2334 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
2335 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
2336 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
2337 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
2338 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
2339 hjemme.</p>
2340
2341       </div>
2342       <div class="tags">
2343
2344
2345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2346
2347
2348       </div>
2349     </div>
2350     <div class="padding"></div>
2351
2352     <div class="entry">
2353       <div class="title">
2354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
2355       </div>
2356       <div class="date">
2357         11th December 2011
2358       </div>
2359       <div class="body">
2360         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
2361 intervjuer av
2362 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
2363
2364 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
2365 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
2366 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
2367
2368 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2369
2370 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
2371 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
2372 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
2373 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
2374 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
2375
2376 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2377
2378 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
2379 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
2380 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
2381 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
2382 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
2383
2384 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2385
2386 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
2387 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
2388 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
2389 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
2390 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
2391 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
2392 og foreldre.</p>
2393
2394 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2395
2396 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
2397 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
2398 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
2399 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
2400
2401 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2402
2403 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
2404 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
2405 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
2406 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
2407 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
2408 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
2409 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
2410 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
2411 på
2412 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
2413
2414 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
2415 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
2416 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
2417 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
2418
2419 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2420 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2421
2422 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
2423 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
2424
2425 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
2426 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
2427 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
2428 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
2429 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
2430 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
2431 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
2432 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
2433 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
2434 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
2435 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
2436 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
2437 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
2438 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
2439
2440       </div>
2441       <div class="tags">
2442
2443
2444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2445
2446
2447       </div>
2448     </div>
2449     <div class="padding"></div>
2450
2451     <div class="entry">
2452       <div class="title">
2453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
2454       </div>
2455       <div class="date">
2456         27th July 2011
2457       </div>
2458       <div class="body">
2459         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
2460 personer er en tidligere styreleder i
2461 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
2462 fra starten av
2463 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
2464
2465 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2466
2467 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
2468 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
2469 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
2470 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
2471 helhet.</p>
2472
2473 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2474
2475 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
2476 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
2477 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
2478
2479 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2480
2481 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
2482 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
2483 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
2484 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
2485 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
2486 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
2487
2488 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2489
2490 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
2491 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
2492 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
2493 utfordringer.</p>
2494
2495 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
2496 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
2497 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
2498 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
2499 løsningen.</p>
2500
2501 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
2502 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
2503 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
2504 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
2505 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
2506 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
2507 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
2508
2509 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
2510 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
2511 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
2512 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
2513 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
2514 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
2515 utfordring også for andre plattformer.</p>
2516
2517 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
2518 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
2519 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
2520 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
2521 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
2522 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
2523 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
2524 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
2525 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
2526 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
2527 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
2528 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
2529 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
2530 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
2531 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
2532 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
2533
2534 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2535
2536 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
2537 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
2538 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
2539 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
2540 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
2541 Kontact, Kopete, Amarok,
2542 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
2543 rsync, backuppc m.m.</p>
2544
2545 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2546 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2547
2548 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
2549
2550 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
2551 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
2552 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
2553 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
2554 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
2555 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
2556
2557 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
2558 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
2559 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
2560
2561 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
2562 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
2563 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
2564 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
2565 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
2566 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
2567 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
2568 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
2569 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
2570 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
2571 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
2572 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
2573 sidelinjen.</p>
2574
2575       </div>
2576       <div class="tags">
2577
2578
2579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2580
2581
2582       </div>
2583     </div>
2584     <div class="padding"></div>
2585
2586     <div class="entry">
2587       <div class="title">
2588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
2589       </div>
2590       <div class="date">
2591         10th April 2011
2592       </div>
2593       <div class="body">
2594         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
2595 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
2596 bidragsyter i
2597 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
2598
2599 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2600
2601 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
2602 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
2603 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
2604 jeg har noe å bidra med.</p>
2605
2606 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2607
2608 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
2609 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
2610 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
2611 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
2612 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
2613 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
2614 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
2615 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
2616
2617 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2618
2619 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
2620 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
2621 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
2622 maskinvare for god ytelse.</p>
2623
2624 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2625
2626 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
2627 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
2628 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
2629 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
2630 distribusjoner i tillegg?</p>
2631
2632 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2633
2634 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
2635 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
2636 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
2637 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
2638 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
2639 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
2640 og boost-bibliotekene for C++.</p>
2641
2642 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2643 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2644
2645 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
2646 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
2647 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
2648 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
2649 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
2650 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
2651 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
2652 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
2653 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
2654 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
2655 av.</p>
2656
2657       </div>
2658       <div class="tags">
2659
2660
2661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2662
2663
2664       </div>
2665     </div>
2666     <div class="padding"></div>
2667
2668     <div class="entry">
2669       <div class="title">
2670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
2671       </div>
2672       <div class="date">
2673         28th March 2011
2674       </div>
2675       <div class="body">
2676         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
2677 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
2678 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
2679 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
2680 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
2681 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
2682 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
2683
2684 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2685
2686 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
2687 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
2688 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
2689
2690 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2691
2692 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
2693 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
2694 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
2695 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
2696 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
2697 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
2698 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
2699 klientsiden.</p>
2700
2701 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
2702 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
2703 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
2704 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
2705 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
2706 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
2707
2708 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
2709 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
2710
2711 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
2712 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
2713 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
2714 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
2715 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
2716 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
2717 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
2718 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
2719 fra ErgoGroup).</p>
2720
2721 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
2722 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
2723 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
2724 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
2725 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
2726 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
2727 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
2728 hvordan vi gjør ting :-)</p>
2729
2730 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2731
2732 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
2733 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
2734 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
2735 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
2736 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
2737 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
2738 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
2739 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
2740 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
2741
2742 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
2743 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
2744 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
2745 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
2746 det!</p>
2747
2748 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
2749 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
2750 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
2751 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
2752 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
2753 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
2754 interessert i en liten del av den.</p>
2755
2756 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
2757 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
2758 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
2759 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
2760 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
2761 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
2762
2763 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2764
2765 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
2766 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
2767 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
2768 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
2769 f.eks. AskiRaski.</p>
2770
2771 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
2772 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
2773 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
2774
2775 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2776
2777 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
2778 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
2779 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
2780 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
2781 sluttbrukerprogrammer.</p>
2782
2783 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
2784 osv.</p>
2785
2786 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
2787 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
2788 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
2789
2790 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2791 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2792
2793 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
2794 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
2795 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
2796 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
2797 skvettbillig.</p>
2798
2799 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
2800 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
2801 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
2802 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
2803 Microsoft-løsning.</p>
2804
2805 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
2806 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
2807 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
2808 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
2809 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
2810
2811 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
2812 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
2813 å gjøre det ;-)</p>
2814
2815       </div>
2816       <div class="tags">
2817
2818
2819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2820
2821
2822       </div>
2823     </div>
2824     <div class="padding"></div>
2825
2826     <div class="entry">
2827       <div class="title">
2828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
2829       </div>
2830       <div class="date">
2831         27th February 2011
2832       </div>
2833       <div class="body">
2834         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
2835 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
2836 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
2837 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
2838
2839 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2840
2841 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
2842 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
2843 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
2844 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
2845
2846 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
2847 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
2848 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
2849 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
2850
2851 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
2852 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
2853
2854 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2855
2856 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
2857 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
2858 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
2859 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
2860 etc.</p>
2861
2862 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2863
2864 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
2865 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
2866 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
2867 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
2868 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
2869 Skolelinux.</p>
2870
2871 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2872
2873 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
2874 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
2875 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
2876 Linux.</p>
2877
2878 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
2879 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
2880 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
2881 departement en jobb å gjøre.</p>
2882
2883 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2884
2885 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
2886 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
2887 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
2888 og Joomla som hjemmeside.<p>
2889
2890 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
2891 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
2892
2893 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2894 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2895
2896 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
2897 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
2898 er en god strategi å bruke.</p>
2899
2900       </div>
2901       <div class="tags">
2902
2903
2904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2905
2906
2907       </div>
2908     </div>
2909     <div class="padding"></div>
2910
2911     <div class="entry">
2912       <div class="title">
2913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
2914       </div>
2915       <div class="date">
2916         16th February 2011
2917       </div>
2918       <div class="body">
2919         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
2920 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
2921 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
2922 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
2923
2924 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2925
2926 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
2927 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
2928 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
2929 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
2930 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
2931 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
2932 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
2933 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
2934 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
2935 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
2936
2937 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2938
2939 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
2940 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
2941 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
2942 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
2943
2944 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2945
2946 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
2947 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
2948 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
2949 på.</p>
2950
2951 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
2952 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
2953 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
2954 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
2955 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
2956 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
2957 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
2958 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
2959 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
2960 samhandling på tvers av grenser.</p>
2961
2962 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
2963 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
2964 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
2965 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
2966 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
2967 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
2968 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
2969 som burde fokuseres mer på.</p>
2970
2971 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2972
2973 <p>De største ulempene er:</p>
2974
2975 <ul>
2976 <li>Mangel på kompetanse</li>
2977 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
2978   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
2979   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
2980 </ul>
2981
2982 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
2983 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
2984 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
2985 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
2986 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
2987 måte.</p>
2988
2989 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2990
2991 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
2992 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
2993 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
2994 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
2995
2996 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2997 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2998
2999 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
3000 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
3001 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
3002 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
3003
3004       </div>
3005       <div class="tags">
3006
3007
3008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3009
3010
3011       </div>
3012     </div>
3013     <div class="padding"></div>
3014
3015     <div class="entry">
3016       <div class="title">
3017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
3018       </div>
3019       <div class="date">
3020         23rd January 2011
3021       </div>
3022       <div class="body">
3023         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
3024 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3025 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
3026 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
3027
3028 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3029
3030 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
3031 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
3032 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
3033 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
3034 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
3035 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
3036 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
3037 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
3038
3039 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3040
3041 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
3042 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
3043
3044 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
3045 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
3046 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
3047 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
3048
3049 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3050
3051 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
3052 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
3053 elevene skal jobbe.</p>
3054
3055 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3056
3057 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
3058 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
3059 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
3060 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
3061 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
3062 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
3063 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
3064 og det er synd.</p>
3065
3066 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3067
3068 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
3069 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
3070 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
3071 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
3072 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
3073 av maskinvaren.</p>
3074
3075 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3076 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3077
3078 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
3079 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
3080 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
3081 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
3082 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
3083
3084       </div>
3085       <div class="tags">
3086
3087
3088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3089
3090
3091       </div>
3092     </div>
3093     <div class="padding"></div>
3094
3095     <div class="entry">
3096       <div class="title">
3097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
3098       </div>
3099       <div class="date">
3100         19th January 2011
3101       </div>
3102       <div class="body">
3103         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
3104 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
3105 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
3106 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
3107 Florø.</p>
3108
3109 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3110
3111 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
3112 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
3113 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
3114 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
3115 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
3116 Universitetet i Oslo.</p>
3117
3118 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3119
3120 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
3121 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
3122 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
3123 Skulelinux for alvor.</p>
3124
3125 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
3126 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
3127 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
3128 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
3129 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
3130 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
3131 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
3132 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
3133 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
3134 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
3135 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
3136 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
3137 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
3138 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
3139 skulle få levert med Skulelinux.</p>
3140
3141 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
3142 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
3143 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
3144
3145 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3146
3147 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
3148
3149 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
3150 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
3151 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
3152 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
3153 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
3154 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
3155
3156 <ul>
3157
3158 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
3159 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
3160 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
3161 og det er lett å utvide med fleire.
3162
3163 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
3164 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
3165 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
3166 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
3167 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
3168 krav til kraftigare tenar heller.
3169
3170 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
3171 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
3172 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
3173 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
3174
3175 </ul>
3176
3177 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
3178 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
3179 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
3180 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
3181 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
3182
3183 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3184
3185 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
3186 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
3187 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
3188 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
3189 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
3190
3191 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3192
3193 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
3194 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
3195 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
3196 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
3197 som passar best til kvar del av jobben.</p>
3198
3199 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3200 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3201
3202 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
3203 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
3204 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
3205 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
3206 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
3207 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
3208 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
3209
3210 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
3211 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
3212 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
3213 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
3214 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
3215 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
3216 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
3217 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
3218 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
3219 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
3220 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
3221 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
3222 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
3223 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
3224 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
3225 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
3226 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
3227
3228       </div>
3229       <div class="tags">
3230
3231
3232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3233
3234
3235       </div>
3236     </div>
3237     <div class="padding"></div>
3238
3239     <div class="entry">
3240       <div class="title">
3241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
3242       </div>
3243       <div class="date">
3244         16th January 2011
3245       </div>
3246       <div class="body">
3247         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
3248 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
3249 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
3250 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
3251
3252 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3253
3254 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
3255 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
3256 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
3257 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
3258 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
3259 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
3260 på skolen.</p>
3261
3262 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3263
3264 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
3265 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
3266 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
3267 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
3268 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
3269 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
3270
3271 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3272
3273 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
3274 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
3275 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
3276 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
3277 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
3278 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
3279 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
3280 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
3281 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
3282 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
3283 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
3284 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
3285
3286 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3287
3288 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
3289 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
3290 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
3291 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
3292 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
3293 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
3294 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
3295 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
3296 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
3297 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
3298 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
3299 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
3300
3301 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3302
3303 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
3304 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
3305 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
3306 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
3307 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
3308 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
3309 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
3310 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
3311 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
3312 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
3313 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
3314 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
3315
3316 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3317 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3318
3319 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
3320 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
3321 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
3322 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
3323 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
3324 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
3325 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
3326 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
3327 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
3328 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
3329 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
3330 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
3331 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
3332 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
3333 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
3334 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
3335
3336 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
3337 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
3338
3339       </div>
3340       <div class="tags">
3341
3342
3343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3344
3345
3346       </div>
3347     </div>
3348     <div class="padding"></div>
3349
3350     <div class="entry">
3351       <div class="title">
3352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
3353       </div>
3354       <div class="date">
3355         12th January 2011
3356       </div>
3357       <div class="body">
3358         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
3359 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
3360 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
3361 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
3362 Han er styremedlem i
3363 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3364 FRISK</a>.</p>
3365
3366 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3367
3368 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
3369 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
3370 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
3371 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
3372 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
3373 Joomla-installasjoner.</p>
3374
3375 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3376
3377 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
3378 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
3379
3380 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
3381 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
3382 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
3383 ny jobb i Narvik kommune.</p>
3384
3385 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
3386 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
3387 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
3388 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
3389 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
3390 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
3391 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
3392 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
3393 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
3394 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
3395 Kubuntu.</p>
3396
3397 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3398
3399 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
3400 enn for andre systemer.</p>
3401
3402 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3403
3404 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
3405 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
3406 plasser.</p>
3407
3408 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
3409 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
3410
3411 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
3412 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
3413 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
3414 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
3415
3416 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3417
3418 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
3419 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
3420 servere.</p>
3421
3422       </div>
3423       <div class="tags">
3424
3425
3426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3427
3428
3429       </div>
3430     </div>
3431     <div class="padding"></div>
3432
3433     <div class="entry">
3434       <div class="title">
3435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
3436       </div>
3437       <div class="date">
3438          9th January 2011
3439       </div>
3440       <div class="body">
3441         <p>Inspirert av
3442 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
3443 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
3444 lyst til å gjøre det samme med folk i
3445 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
3446 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
3447 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
3448 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
3449 til Skolelinux-prosjektet.</p>
3450
3451 <p>Først ut er nyvalgt leder i
3452 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
3453 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
3454 alltid flere medlemmer, så
3455 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
3456 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
3457
3458 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3459
3460 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
3461 for tiden bor Trondheim. -->
3462 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
3463
3464 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
3465 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
3466 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
3467 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
3468 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
3469 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
3470 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
3471 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
3472 FRISK sin hjemmeside.</p>
3473
3474 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3475
3476 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
3477 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
3478 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
3479 2003.</p>
3480
3481 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
3482 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
3483 det selv.</p>
3484
3485 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
3486 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
3487 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
3488 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
3489 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
3490 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
3491 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
3492
3493 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3494
3495 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
3496 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
3497 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
3498 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
3499 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
3500
3501 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3502
3503 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
3504 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
3505
3506 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3507
3508 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
3509 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
3510 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
3511 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
3512
3513 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
3514 Thunderbird og Evolution til e-post,
3515
3516 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
3517
3518 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
3519 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
3520 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
3521 å bli hektet :)</p>
3522
3523       </div>
3524       <div class="tags">
3525
3526
3527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3528
3529
3530       </div>
3531     </div>
3532     <div class="padding"></div>
3533
3534     <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
3535     <div id="sidebar">
3536
3537
3538
3539 <h2>Archive</h2>
3540 <ul>
3541
3542 <li>2012
3543 <ul>
3544
3545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
3546
3547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
3548
3549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
3550
3551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
3552
3553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
3554
3555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
3556
3557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
3558
3559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
3560
3561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (6)</a></li>
3562
3563 </ul></li>
3564
3565 <li>2011
3566 <ul>
3567
3568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
3569
3570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
3571
3572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
3573
3574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
3575
3576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
3577
3578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
3579
3580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
3581
3582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
3583
3584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
3585
3586 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
3587
3588 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
3589
3590 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
3591
3592 </ul></li>
3593
3594 <li>2010
3595 <ul>
3596
3597 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
3598
3599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
3600
3601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
3602
3603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
3604
3605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
3606
3607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
3608
3609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
3610
3611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
3612
3613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
3614
3615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
3616
3617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
3618
3619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
3620
3621 </ul></li>
3622
3623 <li>2009
3624 <ul>
3625
3626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
3627
3628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
3629
3630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
3631
3632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
3633
3634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
3635
3636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
3637
3638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
3639
3640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
3641
3642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
3643
3644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
3645
3646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
3647
3648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
3649
3650 </ul></li>
3651
3652 <li>2008
3653 <ul>
3654
3655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
3656
3657 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
3658
3659 </ul></li>
3660
3661 </ul>
3662
3663
3664
3665 <h2>Tags</h2>
3666 <ul>
3667
3668  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
3669
3670  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
3671
3672  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
3673
3674  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
3675
3676  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
3677
3678  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
3679
3680  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
3681
3682  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
3683
3684  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
3685
3686  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
3687
3688  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
3689
3690  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (151)</a></li>
3691
3692  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
3693
3694  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
3695
3696  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
3697
3698  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
3699
3700  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
3701
3702  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
3703
3704  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
3705
3706  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
3707
3708  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
3709
3710  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
3711
3712  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (195)</a></li>
3713
3714  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
3715
3716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
3717
3718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
3719
3720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
3721
3722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
3723
3724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
3725
3726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
3727
3728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
3729
3730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
3731
3732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
3733
3734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
3735
3736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
3737
3738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
3739
3740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
3741
3742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
3743
3744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
3745
3746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
3747
3748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
3749
3750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
3751
3752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
3753
3754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
3755
3756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
3757
3758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
3759
3760 </ul>
3761
3762
3763     </div>
3764     <p style="text-align: right">
3765  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
3766 </p>
3767
3768   </body>
3769 </html>