1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"norsk.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
21 <h3>Entries tagged "norsk".
</h3>
25 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html">Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</a>
31 <p>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
32 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a>.
33 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
34 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml">annonsert
35 av NUUG
</a> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
36 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
37 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
38 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
39 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
40 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
41 ferietiden slo inn for fullt.
</p>
43 <p>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
44 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
45 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
46 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
47 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
48 inn via Mimes brønn.
</p>
50 <p>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
51 anbefaler jeg deg å se
52 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/625321">TED-foredraget til
53 Heather Brook
</a> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
54 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
61 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
66 <div class=
"padding"></div>
70 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html">Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</a>
76 <p>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
77 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
78 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
79 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
80 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
81 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
82 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
83 <a href=
"http://opencorporates.com">OpenCorporates
</a>, der
84 informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme
85 vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
86 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
87 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
88 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p>
90 <p>Men jeg er jo involvert i
91 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, som har
92 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
93 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
94 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p>
97 <p>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
98 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
99 <URL:
<a href=
"http://data.norge.no/">http://data.norge.no/
</a>> og
100 <URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/">http://hotell.difi.no/
</a>> uten å
101 finne noe der, og fant heller ikke noe under
102 <URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/">http://www.medietilsynet.no/
</a>>.
</p>
104 <p>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
106 <URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a>>.
</p>
108 <p>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
109 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
110 organisasjonene. Tanken er å importere det i
111 <URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/">https://opencorporates.com/
</a>> for analyse, så det bør ikke ha
112 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p>
115 <p>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
116 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
117 informativt og imøtekommende.
</p>
120 <p>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
121 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p>
123 <p>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
124 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
125 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
126 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
127 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
128 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
130 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a>
131 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
132 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
133 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
134 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
135 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
136 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p>
142 <li>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf">PDF (original)
</a>]
</li>
144 <li>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx">DOCX (original)
</a>,
145 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf">PDF
</a>]
</li>
147 <li>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps">XPS (original)
</a>,
148 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf">PDF
</a>]
</li>
150 <li>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps">XPS (original)
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf">PDF
</a>]
153 <li>Kabelsendt fjernsyn
154 <li>Satellittsendt fjernsyn
157 <li>Satellittsendt radio
162 <p>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
163 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
164 oppdateringer i august.
</p>
168 <p>Hanne Nistad Sekkelsten
169 <br>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
170 <br>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
171 <br>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
172 <br>T: [telefonnummer fjernet]
173 <br>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
177 <p>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
178 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
179 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
180 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
181 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
182 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
183 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959">Forskrift
184 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a> som sier epostvedlegg
185 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
186 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
193 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
198 <div class=
"padding"></div>
202 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</a>
208 <p>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
209 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
210 trengte patentavtale med dem
</a> hvis de distribuerte H
.264-video til
211 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
212 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
213 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
214 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
218 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
219 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
220 det er behov for en patentavtale med
221 <a href=
"http://www.mpegla.com/">MPEG LA
</a> slik det står i
222 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
223 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p>
225 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p>
227 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
228 for patentavtale?
</p>
230 <p>I følge en artikkel på
231 <a href=
"https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
232 Beta i
2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
233 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
234 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
235 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
236 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
237 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
238 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid
</a>,
<a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere
</a> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
239 Cut Studio
</a> og søk etter "MPEG LA".
</p>
241 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
242 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
243 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
246 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
247 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
248 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
249 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
250 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
251 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
254 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
255 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
256 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
257 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
258 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
259 med avtale med MPEG LA
</a> og NRK står fortsatt ikke der.
</p>
261 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
262 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
263 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
264 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
265 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
266 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
267 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p>
270 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
271 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
275 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
278 <p>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
279 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
280 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
281 noen patentavtale.
</p>
283 <p><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a></p>
285 <p>Med vennlig hilsen
287 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p>
290 <br>Strategidivisjonen
291 <Br>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
292 <br>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
293 <br>nrk.no / info (at) nrk.no
</p>
296 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
297 oppfølgerepost tilbake:
301 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
302 <br>> kunne svare på dette.
</p>
304 <p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p>
306 <p>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
307 <br>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
308 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
311 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p>
313 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
314 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
315 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
316 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
317 at NRK trenger en lisens.
</p>
319 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
320 Video" konkret betyr, men i følge en
321 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
322 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
323 2015-
05-
15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
324 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
325 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
326 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
327 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
330 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
331 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
332 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
333 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
334 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
335 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
338 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p>
342 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
343 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
344 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
345 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
346 hvis den er gjort skriftlig?
</li>
348 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
349 for patentavtale?
</li>
351 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
352 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
353 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li>
358 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
359 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
363 <p>Hei Petter Reinholdtsen
</p>
365 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
366 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
367 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
368 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
369 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
370 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
371 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
372 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
373 ikke av forbrukerne.
</p>
375 <p><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a></p>
377 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
378 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
379 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
382 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a>
384 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
385 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
386 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
387 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
388 royalties for such video through December
31,
2015 (see
389 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a>),
390 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
391 to be charged for such video beyond that time. Products and services
392 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
393 royalty-bearing.”
</p>
395 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
398 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
399 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
400 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
401 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
402 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
403 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
404 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
405 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
406 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
407 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p>
410 <br>Geir Børdalen
</p>
412 <p>________________________________________
414 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
415 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
416 <br>NRK medietjenester
417 <br>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
418 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
422 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
423 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
424 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p>
428 <br>> Hei Petter Reinholdtsen
</p>
430 <p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
431 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p>
433 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
434 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
435 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
436 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
437 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
438 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
441 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
442 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
443 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
444 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
445 fra MPEG LA
</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
446 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
447 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
448 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
449 the AVC Patent Portfolio License".
</p>
451 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
452 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
453 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
454 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
455 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
456 Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
457 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
458 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
459 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
460 dekker er beskrevet?
</p>
462 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
463 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
464 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
465 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
466 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
467 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
471 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
477 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
478 dessverre ikke gi deg).
<p>
480 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
481 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
482 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p>
484 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
485 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
486 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
487 ikke var del i dette.
</p>
489 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p>
491 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
492 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
493 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
494 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
495 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
496 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
497 kommunisert i forrige epost.
</p>
500 <br>Geir Børdalen
</p>
503 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
504 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
505 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
509 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
510 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p>
512 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
513 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
514 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
517 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
518 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
519 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
520 mener er rikgig rettstilstand.
</p>
523 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
524 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
525 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
526 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p>
532 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
537 <div class=
"padding"></div>
541 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</a>
547 <p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
548 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
549 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
550 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
551 påstand i forrige bloggpost
</a> om at det nå blir krav om å avgi
552 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
553 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
554 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
555 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
556 på indirekte formuleringer.
</p>
559 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
560 66</a>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
565 <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
566 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
567 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
568 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
569 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
570 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
571 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
572 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
573 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
574 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
575 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p>
579 <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
580 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
581 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
582 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
583 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
584 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p>
587 <p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
588 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
589 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
590 loven sier at det kan
591 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
592 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
593 og fingeravtrykk (to fingre)
</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
594 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
595 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
596 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
597 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
598 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p>
600 <p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
601 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
602 fra stortingskomiteen
</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
603 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
604 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
605 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
606 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
607 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
608 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
609 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
610 og fullt bak departementets forslag.
</p>
612 <p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
613 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
614 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
615 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
616 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
617 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
618 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
619 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p>
621 <p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
622 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
623 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
624 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
625 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p>
631 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
636 <div class=
"padding"></div>
640 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html">En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</a>
646 <p>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
647 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/">Fronter
</a>, en nettløsning
648 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
649 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
650 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
651 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
652 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
653 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
654 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
655 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
656 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
659 <p>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
660 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
661 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
662 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
663 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p>
665 <p>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
666 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
667 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
668 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
669 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
670 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
671 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
672 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
673 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
676 <p>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
677 den sentrale innloggingsiden
<tt>https://fronter.com/osloskoler/
</tt>.
678 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p>
681 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
682 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/');
683 $mech-
>submit_form(fields =
> {
684 username =
> $username,
685 password =
> $password,
689 <p>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
690 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
691 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
692 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
693 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
694 oversikt over rommene,
695 <tt>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt>,
696 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p>
700 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
701 for my $link ($mech-
>links()) {
702 my $url = $link-
>url();
703 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
704 $room{$link-
>text()} = $
1;
709 <p>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
711 <tt>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt>
712 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
713 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
714 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
715 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
716 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
717 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
718 bruker jeg
<tt>lynx --dump --nolist
</tt> for å hente ut en tekstlig
719 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
720 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p>
722 <p>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
723 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
724 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
725 på Debian GNU/Linux og kan
726 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo">lastes
727 ned fra github
</a>.
</p>
729 <p>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
730 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
734 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
735 libconfig-inifiles-perl
736 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
737 cd fronter-scraper-oslo
741 <p>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
742 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
743 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
744 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
745 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
746 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
747 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
748 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
749 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
750 Fronter-løsningen endrer seg.
</p>
756 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
761 <div class=
"padding"></div>
765 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html">Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</a>
771 <p>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
772 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
773 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
774 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
775 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
776 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
777 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
778 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
779 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
780 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
781 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
782 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
783 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
784 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
785 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
786 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p>
788 <p>Like over nyttår hadde pressen noen
789 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--7846481.html">artikler
</a>
790 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
791 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
792 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
793 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
794 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
795 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
797 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-1.11867332">stoppet
798 av Patentstyret
</a>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
799 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
800 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
801 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
802 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
803 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
804 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
805 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
806 kringkastes over det ganske land.
</p>
808 <p>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
809 <a href=
"https://www.snl.no/">Store Norske Leksikon
</a> om de kunne gi
810 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
811 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
812 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
813 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
814 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
815 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-02-06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv">listen
816 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a>. Dette gjør det
817 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
818 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
819 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
820 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
821 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
822 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p>
824 <p>Neste steg kan være å slå opp navnene i
825 <a href=
"http://www.nb.no/">Nasjonalbibliotekets katalog
</a> eller NRKs
826 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
827 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
828 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
829 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
830 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
831 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
832 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
833 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
836 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
840 <li><strong>Adrianus Michael de Jong
</strong> (død
1943)
841 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
843 <li><strong>Alice Tegnér
</strong> (død
1943)
844 <br>Store norske leksikon/Barnemusikk
846 <li><strong>Anders Castus Svarstad
</strong> (død
1943)
847 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
849 <li><strong>Anders Hovden
</strong> (død
1943)
850 <br>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
851 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
853 <li><strong>Anders Svarstad
</strong> (død
1943)
854 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
855 <br>Norsk kunstnerleksikon
857 <li><strong>André Léonard Antoine
</strong> (død
1943)
858 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
860 <li><strong>Antti Norrgrén
</strong> (død
1943)
861 <br>Norsk kunstnerleksikon
863 <li><strong>Arne Randers Thorstenson
</strong> (død
1943)
864 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
866 <li><strong>Aspazija
</strong> (død
1943)
867 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
869 <li><strong>Beatrix Potter
</strong> (død
1943)
870 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
872 <li><strong>Bernhard Pankok
</strong> (død
1943)
873 <br>Store norske leksikon/Treskurd
875 <li><strong>Betty Nansen
</strong> (død
1943)
876 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
878 <li><strong>Camille Claudel
</strong> (død
1943)
879 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
881 <li><strong>Carl Berner
</strong> (død
1943)
882 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
883 <br>Norsk kunstnerleksikon
884 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
886 <li><strong>Cecilie Dahl
</strong> (død
1943)
887 <br>Norsk kunstnerleksikon
888 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
890 <li><strong>Chaïm Soutine
</strong> (død
1943)
891 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
893 <li><strong>Conrad Veidt
</strong> (død
1943)
894 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
896 <li><strong>Edvard Bertram Røhmen
</strong> (død
1943)
897 <br>Norsk kunstnerleksikon
899 <li><strong>Edvard Weie
</strong> (død
1943)
900 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
902 <li><strong>Elinor Clayton Glyn
</strong> (død
1943)
903 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
905 <li><strong>Eric Knight
</strong> (død
1943)
906 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
908 <li><strong>Erik Møinichen Lie
</strong> (død
1943)
909 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
911 <li><strong>Erling Nielsen
</strong> (død
1943)
912 <br>Norsk kunstnerleksikon
914 <li><strong>Etty Hillesum
</strong> (død
1943)
915 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
917 <li><strong>Eugen Lovinescu
</strong> (død
1943)
918 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
920 <li><strong>Fats Waller
</strong> (død
1943)
921 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
923 <li><strong>Gertrud Kolmar
</strong> (død
1943)
924 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
926 <li><strong>Giuseppe Terragni
</strong> (død
1943)
927 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
929 <li><strong>Gottfrid Kallstenius
</strong> (død
1943)
930 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
932 <li><strong>Gustav Vigeland
</strong> (død
1943)
933 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
934 <br>Norsk kunstnerleksikon
935 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
937 <li><strong>Gustave de Smet
</strong> (død
1943)
938 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
940 <li><strong>Hallvard Ørsal
</strong> (død
1943)
941 <br>Store norske leksikon/Folkemusikk
943 <li><strong>Hans Ødegaard
</strong> (død
1943)
944 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
945 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
947 <li><strong>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong> (død
1943)
948 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
950 <li><strong>Henrik Pontoppidan
</strong> (død
1943)
951 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
953 <li><strong>Jean-Émile Laboureur
</strong> (død
1943)
954 <br>Store norske leksikon/Grafikk
956 <li><strong>Joan Dugdale
</strong> (død
1943)
957 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
959 <li><strong>Johan Fredrik Paasche
</strong> (død
1943)
960 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
962 <li><strong>Johannes Johannesson Lofthus
</strong> (død
1943)
963 <br>Norsk kunstnerleksikon
965 <li><strong>Jon Knudsen
</strong> (død
1943)
966 <br>Norsk kunstnerleksikon
968 <li><strong>Jovan Dučić
</strong> (død
1943)
969 <br>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
971 <li><strong>Julius Fučík
</strong> (død
1943)
972 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
974 <li><strong>Karl Johan Løkke
</strong> (død
1943)
975 <br>Norsk kunstnerleksikon
977 <li><strong>Karl Ouren
</strong> (død
1943)
978 <br>Norsk kunstnerleksikon
980 <li><strong>Kerstin Söderholm
</strong> (død
1943)
981 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
983 <li><strong>Kostis Palamas
</strong> (død
1943)
984 <br>Store norske leksikon/Hellas' litteratur
986 <li><strong>Kočo Racin
</strong> (død
1943)
987 <br>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
989 <li><strong>Kristian Matre
</strong> (død
1943)
990 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
992 <li><strong>Larry Hart
</strong> (død
1943)
993 <br>Store norske leksikon/Musikaler
995 <li><strong>Leslie Howard
</strong> (død
1943)
996 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
998 <li><strong>Ludvig Detlef Holstein
</strong> (død
1943)
999 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1001 <li><strong>Marsden Hartley
</strong> (død
1943)
1002 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1004 <li><strong>Maurice Denis
</strong> (død
1943)
1005 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1007 <li><strong>Max Reinhardt
</strong> (død
1943)
1008 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1010 <li><strong>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong> (død
1943)
1011 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1013 <li><strong>Nis Petersen
</strong> (død
1943)
1014 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1016 <li><strong>Nordahl Grieg
</strong> (død
1943)
1017 <br>Norsk biografisk leksikon/Dikter
1018 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1020 <li><strong>Norvald Valand
</strong> (død
1943)
1021 <br>Norsk kunstnerleksikon
1023 <li><strong>Odd Ottosøn Nyquist
</strong> (død
1943)
1024 <br>Norsk kunstnerleksikon
1026 <li><strong>Olaf Lilloe
</strong> (død
1943)
1027 <br>Norsk kunstnerleksikon
1029 <li><strong>Ole Olsen
</strong> (død
1943)
1030 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1032 <li><strong>Olga Seeberg
</strong> (død
1943)
1033 <br>Norsk kunstnerleksikon
1035 <li><strong>Oskar Schlemmer
</strong> (død
1943)
1036 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1038 <li><strong>Otto Ludvig Hjort
</strong> (død
1943)
1039 <br>Norsk kunstnerleksikon
1041 <li><strong>Pieter Cornelis Boutens
</strong> (død
1943)
1042 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1044 <li><strong>Ragnhild Keyser
</strong> (død
1943)
1045 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1046 <br>Norsk kunstnerleksikon
1047 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1049 <li><strong>Ragnvald Einbu
</strong> (død
1943)
1050 <br>Norsk kunstnerleksikon
1052 <li><strong>Richard Hillary
</strong> (død
1943)
1053 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1055 <li><strong>Rikard Lindström
</strong> (død
1943)
1056 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1058 <li><strong>Robert Laurence Binyon
</strong> (død
1943)
1059 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1061 <li><strong>Roberto Bracco
</strong> (død
1943)
1062 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1064 <li><strong>Saul Tsjernikovskij
</strong> (død
1943)
1065 <br>Store norske leksikon/Israels litteratur
1067 <li><strong>Sergej Rachmaninov
</strong> (død
1943)
1068 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1070 <li><strong>Sigrid Arnoldson
</strong> (død
1943)
1071 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1073 <li><strong>Sigurd Fosnes
</strong> (død
1943)
1074 <br>Norsk kunstnerleksikon
1076 <li><strong>Simone Weil
</strong> (død
1943)
1077 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1079 <li><strong>Sophie Taeuber-Arp
</strong> (død
1943)
1080 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1082 <li><strong>Stephen Vincent Benét
</strong> (død
1943)
1083 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1085 <li><strong>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong> (død
1943)
1086 <br>Norsk kunstnerleksikon
1088 <li><strong>Torolf Voss
</strong> (død
1943)
1089 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
1091 <li><strong>Valery Carrick
</strong> (død
1943)
1092 <br>Norsk kunstnerleksikon
1094 <li><strong>William Henry Singer Jr.
</strong> (død
1943)
1095 <br>Norsk kunstnerleksikon
1096 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1097 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1099 <li><strong>William Satchell
</strong> (død
1943)
1100 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1102 <li><strong>William Wymark Jacobs
</strong> (død
1943)
1103 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1105 <li><strong>Zsolt Harsányi
</strong> (død
1943)
1106 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1110 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p>
1113 <li><strong>Anders Vassbotn
</strong> (død
1944)
1114 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1116 <li><strong>Antanas Smetona
</strong> (død
1944)
1117 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1119 <li><strong>Antoine de Saint-Exupéry
</strong> (død
1944)
1120 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1122 <li><strong>Aristide Maillol
</strong> (død
1944)
1123 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1125 <li><strong>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong> (død
1944)
1126 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1128 <li><strong>August Johannessen
</strong> (død
1944)
1129 <br>Norsk kunstnerleksikon
1131 <li><strong>Aïno Ackté
</strong> (død
1944)
1132 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1134 <li><strong>Billy Bitzer
</strong> (død
1944)
1135 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1137 <li><strong>Carl Flesch
</strong> (død
1944)
1138 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1140 <li><strong>Charles Dana Gibson
</strong> (død
1944)
1141 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1143 <li><strong>Conrad Selmyhr
</strong> (død
1944)
1144 <br>Norsk kunstnerleksikon
1146 <li><strong>Cyrus Edwin Dallin
</strong> (død
1944)
1147 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1149 <li><strong>Edvard Munch
</strong> (død
1944)
1150 <br>Norsk kunstnerleksikon
1151 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1153 <li><strong>Edward Johnston
</strong> (død
1944)
1154 <br>Store norske leksikon/Kalligrafi
1156 <li><strong>Edwin Lutyens
</strong> (død
1944)
1157 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1159 <li><strong>Einar Halleland
</strong> (død
1944)
1160 <br>Norsk kunstnerleksikon
1161 <br>Store norske leksikon/Arkitektur
1163 <li><strong>Eric Hermelin
</strong> (død
1944)
1164 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1166 <li><strong>Erich Salomon
</strong> (død
1944)
1167 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1169 <li><strong>Eugénio de Castro
</strong> (død
1944)
1170 <br>Store norske leksikon/Portugals litteratur
1172 <li><strong>Filippo Tommaso Marinetti
</strong> (død
1944)
1173 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1175 <li><strong>Fremming Heyerdahl
</strong> (død
1944)
1176 <br>Norsk kunstnerleksikon
1178 <li><strong>George Herriman
</strong> (død
1944)
1179 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1181 <li><strong>Giovanni Gentile
</strong> (død
1944)
1182 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1184 <li><strong>Glenn Miller
</strong> (død
1944)
1185 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1187 <li><strong>Guðmundur Friðjónsson
</strong> (død
1944)
1188 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1190 <li><strong>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong> (død
1944)
1191 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1192 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1193 <br>Norsk kunstnerleksikon
1195 <li><strong>Harry Langdon
</strong> (død
1944)
1196 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1198 <li><strong>Helga Reusch
</strong> (død
1944)
1199 <br>Norsk kunstnerleksikon
1201 <li><strong>Henri Ghéon
</strong> (død
1944)
1202 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1204 <li><strong>Henri Nathansen
</strong> (død
1944)
1205 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1207 <li><strong>Henry Bucher
</strong> (død
1944)
1208 <br>Norsk kunstnerleksikon
1210 <li><strong>Henry Wood
</strong> (død
1944)
1211 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1213 <li><strong>Immanuel Ibsen
</strong> (død
1944)
1214 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1216 <li><strong>Ingrid Dahl
</strong> (død
1944)
1217 <br>Norsk kunstnerleksikon
1219 <li><strong>Ion Minulescu
</strong> (død
1944)
1220 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1222 <li><strong>Isak Kaarby
</strong> (død
1944)
1223 <br>Norsk kunstnerleksikon
1225 <li><strong>Isak Kimoe
</strong> (død
1944)
1226 <br>Norsk kunstnerleksikon
1228 <li><strong>Israel Joshua Singer
</strong> (død
1944)
1229 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1231 <li><strong>Jacques Roumain
</strong> (død
1944)
1232 <br>Store norske leksikon/Haitis litteratur
1234 <li><strong>Jarl Hemmer
</strong> (død
1944)
1235 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1237 <li><strong>Jean Giraudoux
</strong> (død
1944)
1238 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1240 <li><strong>Jimmie Noone
</strong> (død
1944)
1241 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1243 <li><strong>Johan d.y. Meyer
</strong> (død
1944)
1244 <br>Norsk kunstnerleksikon
1246 <li><strong>Johannes Tvedt
</strong> (død
1944)
1247 <br>Norsk kunstnerleksikon
1249 <li><strong>John Peale Bishop
</strong> (død
1944)
1250 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1252 <li><strong>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong> (død
1944)
1253 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1255 <li><strong>Jurgis Baltrušaitis
</strong> (død
1944)
1256 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1258 <li><strong>Jón Sveinsson
</strong> (død
1944)
1259 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1261 <li><strong>Kaj Munk
</strong> (død
1944)
1262 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1264 <li><strong>Katri Vala
</strong> (død
1944)
1265 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1267 <li><strong>Ker Xavier Roussel
</strong> (død
1944)
1268 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1270 <li><strong>Lars Georg Hansen
</strong> (død
1944)
1271 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1273 <li><strong>Lars Hansen
</strong> (død
1944)
1274 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1276 <li><strong>Liviu Rebreanu
</strong> (død
1944)
1277 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1279 <li><strong>Lucien Pissarro
</strong> (død
1944)
1280 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1282 <li><strong>Max Brand
</strong> (død
1944)
1283 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1285 <li><strong>Max Jacob
</strong> (død
1944)
1286 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1288 <li><strong>Max Kommerell
</strong> (død
1944)
1289 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1291 <li><strong>Miklós Radnóti
</strong> (død
1944)
1292 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1294 <li><strong>Milena Jesenská
</strong> (død
1944)
1295 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1297 <li><strong>Morten Nielsen
</strong> (død
1944)
1298 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1300 <li><strong>Odin Higraff
</strong> (død
1944)
1301 <br>Norsk kunstnerleksikon
1303 <li><strong>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong> (død
1944)
1304 <br>Norsk kunstnerleksikon
1306 <li><strong>Oleg Krohn
</strong> (død
1944)
1307 <br>Norsk kunstnerleksikon
1309 <li><strong>Per Lindberg
</strong> (død
1944)
1310 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1312 <li><strong>Philip Guedalla
</strong> (død
1944)
1313 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1315 <li><strong>Piet Mondrian
</strong> (død
1944)
1316 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1318 <li><strong>Ragnhild Blytt Birch
</strong> (død
1944)
1319 <br>Norsk kunstnerleksikon
1321 <li><strong>Ragnvald M. Hansen
</strong> (død
1944)
1322 <br>Norsk kunstnerleksikon
1324 <li><strong>René Daumal
</strong> (død
1944)
1325 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1327 <li><strong>Riccardo Zandonai
</strong> (død
1944)
1328 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1330 <li><strong>Romain Rolland
</strong> (død
1944)
1331 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1333 <li><strong>Stephen Butler Leacock
</strong> (død
1944)
1334 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1336 <li><strong>Thomas Sturge Moore
</strong> (død
1944)
1337 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1339 <li><strong>Trygve Thorberg
</strong> (død
1944)
1340 <br>Norsk kunstnerleksikon
1342 <li><strong>Valentin Kielland
</strong> (død
1944)
1343 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
1344 <br>Norsk kunstnerleksikon
1345 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1347 <li><strong>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong> (død
1944)
1348 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1350 <li><strong>Vilhelm Norsted
</strong> (død
1944)
1351 <br>Norsk kunstnerleksikon
1353 <li><strong>Vytautas Mačernis
</strong> (død
1944)
1354 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1356 <li><strong>Will Marion Cook
</strong> (død
1944)
1357 <br>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
1361 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p>
1364 <li><strong>Ada Negri
</strong> (død
1945)
1365 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1367 <li><strong>Albrecht Haushofer
</strong> (død
1945)
1368 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1370 <li><strong>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong> (død
1945)
1371 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1373 <li><strong>Alfred Douglas
</strong> (død
1945)
1374 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1376 <li><strong>Andor Endre Gelléri
</strong> (død
1945)
1377 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1379 <li><strong>Andreas Fredrik Bugge
</strong> (død
1945)
1380 <br>Norsk kunstnerleksikon
1381 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1383 <li><strong>Anna Marie Riis
</strong> (død
1945)
1384 <br>Store norske leksikon/Industridesign
1386 <li><strong>Anne Frank
</strong> (død
1945)
1387 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1389 <li><strong>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong> (død
1945)
1390 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1392 <li><strong>Anton Webern
</strong> (død
1945)
1393 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1395 <li><strong>Arthur Symons
</strong> (død
1945)
1396 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1398 <li><strong>August Vermeylen
</strong> (død
1945)
1399 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
1401 <li><strong>Baillie Scott
</strong> (død
1945)
1402 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
1404 <li><strong>Bertil Lybeck
</strong> (død
1945)
1405 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1407 <li><strong>Bjørn Talén
</strong> (død
1945)
1408 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger
1409 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
1411 <li><strong>Béla Bartók
</strong> (død
1945)
1412 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1414 <li><strong>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong> (død
1945)
1415 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1417 <li><strong>Caradoc Evans
</strong> (død
1945)
1418 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
1420 <li><strong>Charles Williams
</strong> (død
1945)
1421 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1423 <li><strong>Christian Koren Wiberg
</strong> (død
1945)
1424 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
1425 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1427 <li><strong>Christian Wiberg
</strong> (død
1945)
1428 <br>Norsk kunstnerleksikon
1430 <li><strong>Clara Tschudi
</strong> (død
1945)
1431 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1433 <li><strong>David Young Cameron
</strong> (død
1945)
1434 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1436 <li><strong>Demjan Bednyj
</strong> (død
1945)
1437 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1439 <li><strong>Dezsö Szabó
</strong> (død
1945)
1440 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1442 <li><strong>Ellen Glasgow
</strong> (død
1945)
1443 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1445 <li><strong>Else Lasker-Schüler
</strong> (død
1945)
1446 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1448 <li><strong>Emil L Mengshoel
</strong> (død
1945)
1449 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1451 <li><strong>Franz Werfel
</strong> (død
1945)
1452 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1454 <li><strong>Fredrik Kolstø
</strong> (død
1945)
1455 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1456 <br>Norsk kunstnerleksikon
1457 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1459 <li><strong>Fridtjov Wollenhaupt
</strong> (død
1945)
1460 <br>Norsk kunstnerleksikon
1462 <li><strong>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong> (død
1945)
1463 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1464 <br>Norsk kunstnerleksikon
1466 <li><strong>Georg Kaiser
</strong> (død
1945)
1467 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1469 <li><strong>Gerda Knudsen
</strong> (død
1945)
1470 <br>Norsk kunstnerleksikon
1471 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1473 <li><strong>Gunnar Wareberg
</strong> (død
1945)
1474 <br>Norsk kunstnerleksikon
1476 <li><strong>Guðmundur Kamban
</strong> (død
1945)
1477 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1479 <li><strong>Gyrithe Lemche
</strong> (død
1945)
1480 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1482 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1945)
1483 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
1485 <li><strong>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong> (død
1945)
1486 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1488 <li><strong>Harald Aars
</strong> (død
1945)
1489 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1490 <br>Norsk kunstnerleksikon
1491 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1493 <li><strong>Ignacio Zuloaga
</strong> (død
1945)
1494 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1496 <li><strong>Irma Ingertha Gram
</strong> (død
1945)
1497 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1499 <li><strong>Janko Jesenský
</strong> (død
1945)
1500 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1502 <li><strong>Jaromír Funke
</strong> (død
1945)
1503 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1505 <li><strong>Jerome Kern
</strong> (død
1945)
1506 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1508 <li><strong>Johan Bull
</strong> (død
1945)
1509 <br>Norsk kunstnerleksikon
1510 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1512 <li><strong>Johan Chr. Johannessen
</strong> (død
1945)
1513 <br>Norsk kunstnerleksikon
1515 <li><strong>Johan Marinius Lund
</strong> (død
1945)
1516 <br>Norsk kunstnerleksikon
1518 <li><strong>Johannes Müller
</strong> (død
1945)
1519 <br>Norsk kunstnerleksikon
1520 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1522 <li><strong>John McCormack
</strong> (død
1945)
1523 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1525 <li><strong>John Mulgan
</strong> (død
1945)
1526 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1528 <li><strong>Josef Gočár
</strong> (død
1945)
1529 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1531 <li><strong>Josef Hora
</strong> (død
1945)
1532 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1534 <li><strong>Josef Weinheber
</strong> (død
1945)
1535 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1537 <li><strong>Josef Čapek
</strong> (død
1945)
1538 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1540 <li><strong>José Gutiérrez Solana
</strong> (død
1945)
1541 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1543 <li><strong>Jørgen Nielsen
</strong> (død
1945)
1544 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1546 <li><strong>Kaarlo Sarkia
</strong> (død
1945)
1547 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1549 <li><strong>Karl Braset
</strong> (død
1945)
1550 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1552 <li><strong>Kiril Khristov
</strong> (død
1945)
1553 <br>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
1555 <li><strong>Käthe Kollwitz
</strong> (død
1945)
1556 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1558 <li><strong>Kārlis Skalbe
</strong> (død
1945)
1559 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1561 <li><strong>Leif Grung
</strong> (død
1945)
1562 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1564 <li><strong>Leif Kuhnle Grung
</strong> (død
1945)
1565 <br>Norsk kunstnerleksikon
1566 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1568 <li><strong>Leif Wiersholm
</strong> (død
1945)
1569 <br>Norsk kunstnerleksikon
1571 <li><strong>Leopold Jessner
</strong> (død
1945)
1572 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1574 <li><strong>Louis Dantin
</strong> (død
1945)
1575 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1577 <li><strong>Louis Moe
</strong> (død
1945)
1578 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
1579 <br>Norsk kunstnerleksikon
1580 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1582 <li><strong>Ludvig Find
</strong> (død
1945)
1583 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1585 <li><strong>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong> (død
1945)
1586 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1588 <li><strong>Margot Oxford and Asquith
</strong> (død
1945)
1589 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1591 <li><strong>Margrethe Kahrs
</strong> (død
1945)
1592 <br>Norsk kunstnerleksikon
1594 <li><strong>Mary Ursula Bethell
</strong> (død
1945)
1595 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1597 <li><strong>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong> (død
1945)
1598 <br>Norsk kunstnerleksikon
1600 <li><strong>Mogens Klitgaard
</strong> (død
1945)
1601 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1603 <li><strong>Mário Raul de Morais Andrade
</strong> (død
1945)
1604 <br>Store norske leksikon/Brasils litteratur
1606 <li><strong>Nainy Wiesener
</strong> (død
1945)
1607 <br>Norsk kunstnerleksikon
1609 <li><strong>Nikolaj Tsjerepnin
</strong> (død
1945)
1610 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1612 <li><strong>Olav Olson
</strong> (død
1945)
1613 <br>Norsk kunstnerleksikon
1614 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1616 <li><strong>Oscar Jacobsson
</strong> (død
1945)
1617 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1619 <li><strong>Otto Rung
</strong> (død
1945)
1620 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1622 <li><strong>Paul Valéry
</strong> (død
1945)
1623 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1625 <li><strong>Per Deberitz
</strong> (død
1945)
1626 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1627 <br>Norsk kunstnerleksikon
1628 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1630 <li><strong>Peter Hjalmar Rokseth
</strong> (død
1945)
1631 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1633 <li><strong>Petrea Bødtker
</strong> (død
1945)
1634 <br>Norsk kunstnerleksikon
1636 <li><strong>Pierre Drieu la Rochelle
</strong> (død
1945)
1637 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1639 <li><strong>Pietro Mascagni
</strong> (død
1945)
1640 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1642 <li><strong>Ragnar Östberg
</strong> (død
1945)
1643 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1645 <li><strong>René Lalique
</strong> (død
1945)
1646 <br>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
1648 <li><strong>Richard Beer-Hofmann
</strong> (død
1945)
1649 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1651 <li><strong>Robert Brasillach
</strong> (død
1945)
1652 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1654 <li><strong>Robert Desnos
</strong> (død
1945)
1655 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1657 <li><strong>Rudolf Borchardt
</strong> (død
1945)
1658 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1660 <li><strong>Rudolf Värnlund
</strong> (død
1945)
1661 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1663 <li><strong>Salomėja Nėris
</strong> (død
1945)
1664 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1666 <li><strong>Signe Munch Siebke
</strong> (død
1945)
1667 <br>Norsk kunstnerleksikon
1669 <li><strong>Stirling Calder
</strong> (død
1945)
1670 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1672 <li><strong>Theodore Dreiser
</strong> (død
1945)
1673 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1675 <li><strong>Veresajev
</strong> (død
1945)
1676 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1678 <li><strong>Väinö Raitio
</strong> (død
1945)
1679 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1681 <li><strong>Wacław Sieroszewski
</strong> (død
1945)
1682 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1684 <li><strong>Édouard Bourdet
</strong> (død
1945)
1685 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1687 <li><strong>Øvre Richter Frich
</strong> (død
1945)
1688 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1692 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p>
1695 <li><strong>Alejandro Christophersen
</strong> (død
1946)
1696 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1698 <li><strong>Aleksandr Aleksandrov
</strong> (død
1946)
1699 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1701 <li><strong>Alexander Christophersen
</strong> (død
1946)
1702 <br>Norsk kunstnerleksikon
1704 <li><strong>Alfred Stieglitz
</strong> (død
1946)
1705 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1707 <li><strong>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong> (død
1946)
1708 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
1709 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1711 <li><strong>Arthur Garfield Dove
</strong> (død
1946)
1712 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1714 <li><strong>Arthur van Schendel
</strong> (død
1946)
1715 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1717 <li><strong>Arvid Mörne
</strong> (død
1946)
1718 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1720 <li><strong>Asta Graah Bolander
</strong> (død
1946)
1721 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1723 <li><strong>August Munthe Berg
</strong> (død
1946)
1724 <br>Norsk kunstnerleksikon
1726 <li><strong>Augustinas Voldemaras
</strong> (død
1946)
1727 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1729 <li><strong>Bernt Tunold
</strong> (død
1946)
1730 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
1731 <br>Norsk kunstnerleksikon
1732 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1734 <li><strong>Booth Tarkington
</strong> (død
1946)
1735 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1737 <li><strong>Charles Despiau
</strong> (død
1946)
1738 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1740 <li><strong>Charles Wakefield Cadman
</strong> (død
1946)
1741 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1743 <li><strong>Countee Cullen
</strong> (død
1946)
1744 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1746 <li><strong>Damon Runyon
</strong> (død
1946)
1747 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1749 <li><strong>Edle Hartmann
</strong> (død
1946)
1750 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1752 <li><strong>Eduard Bass
</strong> (død
1946)
1753 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1755 <li><strong>Egil Eide
</strong> (død
1946)
1756 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
1758 <li><strong>Egil Næss Eide
</strong> (død
1946)
1759 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1761 <li><strong>Egill Reimers
</strong> (død
1946)
1762 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1763 <br>Norsk kunstnerleksikon
1764 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1766 <li><strong>Einar Oscar Kullander
</strong> (død
1946)
1767 <br>Norsk kunstnerleksikon
1769 <li><strong>Elie Nadelman
</strong> (død
1946)
1770 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1772 <li><strong>Ella Døsen
</strong> (død
1946)
1773 <br>Norsk kunstnerleksikon
1775 <li><strong>Eric Hallström
</strong> (død
1946)
1776 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1778 <li><strong>Gabriela Preissová
</strong> (død
1946)
1779 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1781 <li><strong>Gerhart Hauptmann
</strong> (død
1946)
1782 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1784 <li><strong>Gertrude Stein
</strong> (død
1946)
1785 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1787 <li><strong>Granville Bantock
</strong> (død
1946)
1788 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1790 <li><strong>Gudrun Løchen Drewsen
</strong> (død
1946)
1791 <br>Norsk kunstnerleksikon
1793 <li><strong>Gustav Ferdinand Boberg
</strong> (død
1946)
1794 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1796 <li><strong>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong> (død
1946)
1797 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1798 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1800 <li><strong>H. G. Wells
</strong> (død
1946)
1801 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1803 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1946)
1804 <br>Norsk kunstnerleksikon
1806 <li><strong>Hans Holm
</strong> (død
1946)
1807 <br>Norsk kunstnerleksikon
1808 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1810 <li><strong>Hans Zetterström
</strong> (død
1946)
1811 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1813 <li><strong>Harley Granville-Barker
</strong> (død
1946)
1814 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1816 <li><strong>Heinrich George
</strong> (død
1946)
1817 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1819 <li><strong>Heinrich Kaminski
</strong> (død
1946)
1820 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1822 <li><strong>Helene Schjerfbeck
</strong> (død
1946)
1823 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1825 <li><strong>Henri Le Fauconnier
</strong> (død
1946)
1826 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1828 <li><strong>Henry Handel Richardson
</strong> (død
1946)
1829 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
1831 <li><strong>Herman de Man
</strong> (død
1946)
1832 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1834 <li><strong>Hulda
</strong> (død
1946)
1835 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1837 <li><strong>Hulda Lütken
</strong> (død
1946)
1838 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1840 <li><strong>Ingeborg Jensen
</strong> (død
1946)
1841 <br>Norsk kunstnerleksikon
1842 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1844 <li><strong>Isaac Grünewald
</strong> (død
1946)
1845 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1847 <li><strong>Johanne Voss
</strong> (død
1946)
1848 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1850 <li><strong>John Steuart Curry
</strong> (død
1946)
1851 <br>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
1853 <li><strong>Joseph Stella
</strong> (død
1946)
1854 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1856 <li><strong>Ján Maliarik
</strong> (død
1946)
1857 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1859 <li><strong>Karl Haushofer
</strong> (død
1946)
1860 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1862 <li><strong>Kris Torne
</strong> (død
1946)
1863 <br>Norsk kunstnerleksikon
1865 <li><strong>Kristian Prestgard
</strong> (død
1946)
1866 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
1868 <li><strong>Leo Slezak
</strong> (død
1946)
1869 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1871 <li><strong>László Moholy-Nagy
</strong> (død
1946)
1872 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1874 <li><strong>Manuel de Falla
</strong> (død
1946)
1875 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1877 <li><strong>Maria Falconetti
</strong> (død
1946)
1878 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1880 <li><strong>Martin Oscar Enger
</strong> (død
1946)
1881 <br>Norsk kunstnerleksikon
1883 <li><strong>May Sinclair
</strong> (død
1946)
1884 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1886 <li><strong>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong> (død
1946)
1887 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1889 <li><strong>Morris Hirshfield
</strong> (død
1946)
1890 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1892 <li><strong>Nils Tandberg
</strong> (død
1946)
1893 <br>Norsk kunstnerleksikon
1895 <li><strong>Ola Setrom
</strong> (død
1946)
1896 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1898 <li><strong>Olaf Berg
</strong> (død
1946)
1899 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1901 <li><strong>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong> (død
1946)
1902 <br>Norsk kunstnerleksikon
1904 <li><strong>Paul Lincke
</strong> (død
1946)
1905 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1907 <li><strong>Paul Nash
</strong> (død
1946)
1908 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
1910 <li><strong>Paul von Klenau
</strong> (død
1946)
1911 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1913 <li><strong>Ragnar Rudolf Eklund
</strong> (død
1946)
1914 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1916 <li><strong>Raimu
</strong> (død
1946)
1917 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1919 <li><strong>Ronald Fangen
</strong> (død
1946)
1920 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
1921 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1923 <li><strong>Sidney Jones
</strong> (død
1946)
1924 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1926 <li><strong>Steinar Jøraandstad
</strong> (død
1946)
1927 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
1928 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1930 <li><strong>Søren Onsager
</strong> (død
1946)
1931 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1932 <br>Norsk kunstnerleksikon
1933 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1935 <li><strong>Theodor Dahl
</strong> (død
1946)
1936 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1937 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1939 <li><strong>Thomas Dixon
</strong> (død
1946)
1940 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1942 <li><strong>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong> (død
1946)
1943 <br>Norsk kunstnerleksikon
1944 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1945 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1947 <li><strong>Valdemar Rørdam
</strong> (død
1946)
1948 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1950 <li><strong>Vincent Youmans
</strong> (død
1946)
1951 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1953 <li><strong>W. C. Fields
</strong> (død
1946)
1954 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1956 <li><strong>Wen Yiduo
</strong> (død
1946)
1957 <br>Store norske leksikon/Kinas litteratur
1959 <li><strong>William S. Hart
</strong> (død
1946)
1960 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1964 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p>
1967 <li><strong>Albert Marquet
</strong> (død
1947)
1968 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1970 <li><strong>Albert Næss
</strong> (død
1947)
1971 <br>Norsk kunstnerleksikon
1973 <li><strong>Alfredo Casella
</strong> (død
1947)
1974 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1976 <li><strong>Andreas Singdahlsen
</strong> (død
1947)
1977 <br>Norsk kunstnerleksikon
1978 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1980 <li><strong>Antonio Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
1981 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1983 <li><strong>Arturo Martini
</strong> (død
1947)
1984 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1986 <li><strong>August Blom
</strong> (død
1947)
1987 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1989 <li><strong>August Hahr
</strong> (død
1947)
1990 <br>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
1992 <li><strong>Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
1993 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1995 <li><strong>Balys Sruoga
</strong> (død
1947)
1996 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1998 <li><strong>Bertel Gripenberg
</strong> (død
1947)
1999 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2001 <li><strong>Charles Bernard Nordhoff
</strong> (død
1947)
2002 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2004 <li><strong>Charles Ferdinand Ramuz
</strong> (død
1947)
2005 <br>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
2007 <li><strong>Curt Clemens
</strong> (død
1947)
2008 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2010 <li><strong>Duncan Campbell Scott
</strong> (død
1947)
2011 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2013 <li><strong>Einar Sandberg
</strong> (død
1947)
2014 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2015 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2017 <li><strong>Ellen Gulbranson
</strong> (død
1947)
2018 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
2019 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2021 <li><strong>Emmuska Orczy
</strong> (død
1947)
2022 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2024 <li><strong>Erik Brandt
</strong> (død
1947)
2025 <br>Norsk kunstnerleksikon
2026 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2028 <li><strong>Ernst Lubitsch
</strong> (død
1947)
2029 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2031 <li><strong>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong> (død
1947)
2032 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
2034 <li><strong>Felix Salten
</strong> (død
1947)
2035 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2037 <li><strong>Felix Timmermans
</strong> (død
1947)
2038 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2040 <li><strong>Fin Haakon Frølich
</strong> (død
1947)
2041 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2043 <li><strong>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong> (død
1947)
2044 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2045 <br>Norsk kunstnerleksikon
2046 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2048 <li><strong>Finn Vard
</strong> (død
1947)
2049 <br>Norsk kunstnerleksikon
2051 <li><strong>Frances Mary Hodgkins
</strong> (død
1947)
2052 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2054 <li><strong>Frank Heller
</strong> (død
1947)
2055 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2057 <li><strong>Fritz Schumacher
</strong> (død
1947)
2058 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2060 <li><strong>Georg Kolbe
</strong> (død
1947)
2061 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2063 <li><strong>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong> (død
1947)
2064 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2066 <li><strong>Grace Moore
</strong> (død
1947)
2067 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2069 <li><strong>Géorges de Bouhélier
</strong> (død
1947)
2070 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2072 <li><strong>Han van Meegeren
</strong> (død
1947)
2073 <br>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
2075 <li><strong>Hans Fallada
</strong> (død
1947)
2076 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2078 <li><strong>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong> (død
1947)
2079 <br>Norsk kunstnerleksikon
2081 <li><strong>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong> (død
1947)
2082 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2083 <br>Norsk kunstnerleksikon
2085 <li><strong>Henrik Schück
</strong> (død
1947)
2086 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2088 <li><strong>Hugh Lofting
</strong> (død
1947)
2089 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2091 <li><strong>Jean Lescoffier
</strong> (død
1947)
2092 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2094 <li><strong>Jean-Richard Bloch
</strong> (død
1947)
2095 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2097 <li><strong>Jimmie Lunceford
</strong> (død
1947)
2098 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2100 <li><strong>Johan Storm Munch
</strong> (død
1947)
2101 <br>Norsk kunstnerleksikon
2103 <li><strong>Karl Ekman
</strong> (død
1947)
2104 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2106 <li><strong>Kristian Elster
</strong> (død
1947)
2107 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2109 <li><strong>Kristian d.y. Elster
</strong> (død
1947)
2110 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
2112 <li><strong>Leevi Madetoja
</strong> (død
1947)
2113 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2115 <li><strong>Lincoln Colcord
</strong> (død
1947)
2116 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2118 <li><strong>Lorentz N Kvam
</strong> (død
1947)
2119 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
2121 <li><strong>Luigi Russolo
</strong> (død
1947)
2122 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2124 <li><strong>Lully Krohn
</strong> (død
1947)
2125 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2127 <li><strong>Léon-Paul Fargue
</strong> (død
1947)
2128 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2130 <li><strong>Manuel Machado
</strong> (død
1947)
2131 <br>Store norske leksikon/Spanias litteratur
2133 <li><strong>Moritz Kaland
</strong> (død
1947)
2134 <br>Norsk kunstnerleksikon
2135 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2137 <li><strong>Olaf Due
</strong> (død
1947)
2138 <br>Norsk kunstnerleksikon
2140 <li><strong>Olaf Jahnsen
</strong> (død
1947)
2141 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2143 <li><strong>Ole Engh
</strong> (død
1947)
2144 <br>Norsk kunstnerleksikon
2146 <li><strong>Ole Kandelin
</strong> (død
1947)
2147 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2149 <li><strong>Per Kvist
</strong> (død
1947)
2150 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
2151 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2153 <li><strong>Per Steenberg
</strong> (død
1947)
2154 <br>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
2155 <br>Store norske leksikon/Kirkemusikk
2157 <li><strong>Petras Cvirka
</strong> (død
1947)
2158 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2160 <li><strong>Pierre Bonnard
</strong> (død
1947)
2161 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2163 <li><strong>Ragnvald Hjerlow
</strong> (død
1947)
2164 <br>Norsk kunstnerleksikon
2165 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2167 <li><strong>Ricarda Huch
</strong> (død
1947)
2168 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2170 <li><strong>Rudolph Simonsen
</strong> (død
1947)
2171 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2173 <li><strong>Sigurd Christiansen
</strong> (død
1947)
2174 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2175 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2177 <li><strong>Svend Borberg
</strong> (død
1947)
2178 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2180 <li><strong>Tristan Bernard
</strong> (død
1947)
2181 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2183 <li><strong>Ture Rangström
</strong> (død
1947)
2184 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2186 <li><strong>Victor Horta
</strong> (død
1947)
2187 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
2189 <li><strong>Vidar Wexelsen
</strong> (død
1947)
2190 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2192 <li><strong>Väinö Blomstedt
</strong> (død
1947)
2193 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2195 <li><strong>Willa Sibert Cather
</strong> (død
1947)
2196 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2198 <li><strong>Willem Pijper
</strong> (død
1947)
2199 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2201 <li><strong>Wolfgang Borchert
</strong> (død
1947)
2202 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2206 <p>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
—
2207 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
2208 — ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
2209 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
2210 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p>
2212 <p>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
2213 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql">dbpedia.org sitt Virtuoso
2214 SPARQL-grensesnitt
</a> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
2215 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
2216 Norwegian Artists ved å bruke
2217 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%3A%2F%2Fdbpedia.org&query=PREFIX+dbo%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fontology%2F%3E%0D%0APREFIX+foaf%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fxmlns.com%2Ffoaf%2F0.1%2F%3E%0D%0APREFIX+skos%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2004%2F02%2Fskos%2Fcore%23%3E%0D%0APREFIX+dct%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fpurl.org%2Fdc%2Fterms%2F%3E%0D%0APREFIX+dbpprop%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fproperty%2F%3E%0D%0A%0D%0ASELECT+%3Fname+%3Fpage+%3FYEAR+WHERE+%7B%0D%0A++%3Fperson+a+foaf%3APerson+%3B%0D%0A++++++++++foaf%3AisPrimaryTopicOf+%3Fpage+%3B%0D%0A++++++++++dbpprop%3Aname+%3Fname+%3B%0D%0A++++++++++dbo%3AdeathYear+%3FYEAR+%3B%0D%0A++++++++++dct%3Asubject%2Fskos%3Abroader%3F++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fresource%2FCategory%3ANorwegian_artists%3E%0D%0A++FILTER+%28%3FYEAR+%3C+xsd%3Adate%28%221945-01-01%22%29%29%0D%0A%7D%0D%0A&format=text%2Fhtml&timeout=30000&debug=on">følgende
2218 søkeuttrykk
</a>:
</p>
2221 PREFIX dbo:
<http://dbpedia.org/ontology
/>
2222 PREFIX foaf:
<http://xmlns.com/foaf/
0.1/>
2223 PREFIX skos:
<http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
>
2224 PREFIX dct:
<http://purl.org/dc/terms
/>
2225 PREFIX dbpprop:
<http://dbpedia.org/property
/>
2227 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
2228 ?person a foaf:Person ;
2229 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
2230 dbpprop:name ?name ;
2231 dbo:deathYear ?YEAR ;
2232 dct:subject/skos:broader?
<http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
>
2233 FILTER (?YEAR < xsd:date("
1945-
01-
01"))
2237 <p>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
2238 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p>
2240 <p>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
2241 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
2242 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
2243 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2014_in_public_domain">2014</a>
2244 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2015_in_public_domain">2015</a>
2246 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2016_in_public_domain">2016</a>.
2247 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
2248 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
2249 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
2250 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
2251 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p>
2253 <p>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
2254 <ahref=
"http://www.pdinfo.com/">Public Domain Information Project
</a>
2255 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
2256 <ahref=
"http://outofcopyright.eu/">Out Of Copyright
</a>, som lager
2257 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
2258 over
<ahref=
"http://publicdomainreview.org/">The Public Domain
2259 Review
</a> som både er en samling over verk i det fri, men også et
2260 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p>
2266 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
2271 <div class=
"padding"></div>
2275 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</a>
2281 <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
2282 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
2283 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
2284 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
2285 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
2286 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden
</a>
2287 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
2288 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
2289 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
2290 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
2291 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
2292 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
2293 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
2294 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
2303 <p>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
2304 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
2305 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
2306 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
2307 i
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a>
2308 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
2309 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
2310 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
2311 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
2312 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
2313 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
2314 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
2315 dokumenter mangler (
33%).
</p>
2317 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
2318 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
2319 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
2320 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
2321 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
2322 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
2323 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
2324 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
2325 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
2326 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
2327 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p>
2329 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
2330 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
2331 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
2332 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
2333 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
2334 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
2335 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p>
2338 <tr><th colspan=
"6">Saksnummer
</th><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th><th rowspan=
"3">Instans
</th></tr>
2339 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th colspan=
"3">2014</th></tr>
2340 <tr><th>%
</th><th>Upubl. saksnr.
</th><th>Totalt
</th>
2341 <th>%
</th><th>Upubl. saksnr
</th><th>Totalt
</th>
2342 <th>%
</th><th>Upubl. dok.nr.
</th><th>Totalt
</th>
2345 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1282</td><td> 0.2</td><td> 2</td><td> 861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2346 <tr><td> 0.9</td><td> 91</td><td> 9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2347 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2348 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2349 <tr><td> 1.8</td><td> 28</td><td> 1568</td><td> 1.0</td><td> 17</td><td> 1722</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9259</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2350 <tr><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td> 4169</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2351 <tr><td> 2.2</td><td> 32</td><td> 1470</td><td> 2.4</td><td> 36</td><td> 1471</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9757</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2352 <tr><td> 2.3</td><td> 34</td><td> 1478</td><td> 2.9</td><td> 41</td><td> 1425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4522</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2353 <tr><td> 2.7</td><td> 49</td><td> 1795</td><td> 2.8</td><td> 34</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2354 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td> 4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td> 5119</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2355 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td> 6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td> 9870</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2356 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td> 7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td> 7032</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2357 <tr><td> 3.6</td><td> 32</td><td> 891</td><td> 4.9</td><td> 37</td><td> 753</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3055</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2358 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 86951</td><td>Husbanken
</td></tr>
2359 <tr><td> 3.9</td><td> 52</td><td> 1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td> 1247</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2360 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td> 6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td> 7159</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2361 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td> 2488</td><td> 2.7</td><td> 62</td><td> 2291</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9707</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2362 <tr><td> 4.8</td><td> 51</td><td> 1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td> 1046</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3616</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2363 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2364 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td> 4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td> 5168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2365 <tr><td> 6.0</td><td> 80</td><td> 1336</td><td> 3.7</td><td> 48</td><td> 1314</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2691</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2366 <tr><td> 6.1</td><td> 91</td><td> 1486</td><td> 5.0</td><td> 83</td><td> 1651</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 7473</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2367 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td> 3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td> 4693</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2368 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td> 2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td> 2033</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2369 <tr><td> 7.1</td><td> 35</td><td> 492</td><td> 4.5</td><td> 41</td><td> 909</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2960</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2370 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td> 6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td> 8259</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2371 <tr><td> 7.2</td><td> 87</td><td> 1204</td><td> 4.2</td><td> 50</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 7428</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2372 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td> 1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td> 2045</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 4987</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2373 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td> 1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td> 1452</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 8758</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2374 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2375 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2376 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td> 5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td> 5365</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2377 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td> 4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td> 5548</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2378 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td> 2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td> 1780</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2379 <tr><td> 8.6</td><td> 10</td><td> 116</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 127</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2380 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td> 6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td> 7236</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2381 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2382 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td> 5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td> 5743</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2383 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td> 2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td> 3147</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2384 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2385 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td> 3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td> 3072</td><td> 0.1</td><td> 6</td><td> 7579</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2386 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td> 1650</td><td> 4.5</td><td> 65</td><td> 1445</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2387 <tr><td>10.9</td><td> 59</td><td> 542</td><td> 7.7</td><td> 44</td><td> 569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2388 <tr><td>11.3</td><td> 46</td><td> 407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td> 2695</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2389 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td> 5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td> 4492</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24598</td><td>Kystverket
</td></tr>
2390 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td> 6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td> 6121</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2391 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td> 5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td> 4655</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2392 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td> 7835</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2393 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td> 4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2394 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2395 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td> 1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td> 640</td><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 4184</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2396 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td> 1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td> 2318</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2397 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td> 2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td> 2185</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6307</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2398 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td> 2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td> 2432</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2399 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td> 9785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2400 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td> 973</td><td> 7.7</td><td> 83</td><td> 1084</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4130</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2401 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td> 1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td> 1602</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2402 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td> 8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td> 8219</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2403 <tr><td>17.5</td><td> 61</td><td> 348</td><td>17.2</td><td> 67</td><td> 389</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2404 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2405 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td> 7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td> 6601</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2406 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td> 3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td> 3008</td><td> 0.1</td><td> 9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2407 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td> 4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td> 5508</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2408 <tr><td>21.6</td><td> 16</td><td> 74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 155</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2409 <tr><td>22.1</td><td> 96</td><td> 435</td><td>17.6</td><td> 81</td><td> 459</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2410 <tr><td>22.3</td><td> 27</td><td> 121</td><td>10.6</td><td> 15</td><td> 141</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 779</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2411 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td> 8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td> 9120</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2412 <tr><td>22.5</td><td> 52</td><td> 231</td><td>14.7</td><td> 32</td><td> 217</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 896</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2413 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td> 8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2414 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td> 507</td><td>15.2</td><td> 81</td><td> 532</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2069</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2415 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td> 829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td> 987</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2416 <tr><td>26.1</td><td> 6</td><td> 23</td><td> 9.7</td><td> 3</td><td> 31</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2417 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td> 702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td> 871</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2418 <tr><td>27.1</td><td> 90</td><td> 332</td><td>13.2</td><td> 41</td><td> 311</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2400</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2419 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td> 1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td> 2586</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2420 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td> 1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td> 1679</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5556</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2421 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td> 4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td> 4230</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9850</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2422 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td> 5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td> 4588</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2423 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td> 1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td> 1610</td><td> 0.3</td><td> 13</td><td> 3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2424 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td> 1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td> 757</td><td> 0.1</td><td> 7</td><td> 4797</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2425 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td> 8879</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2426 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td> 1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td> 1781</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2427 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td> 1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td> 2355</td><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2428 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td> 8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td> 8927</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2429 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2430 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td> 5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td> 5428</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2431 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td> 7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td> 8272</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2432 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td> 3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td> 2750</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2433 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td> 6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td> 6863</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2434 <tr><td>42.9</td><td> 6</td><td> 14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 23</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2435 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td> 7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td> 7908</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2436 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td> 7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td> 8594</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2437 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2438 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td> 5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td> 5861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2439 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td> 6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td> 3853</td><td> 0.1</td><td> 21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2440 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td> 8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td> 8734</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2441 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2442 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td> 8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td> 9253</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2443 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td> 408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td> 1785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 658</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2444 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td> 8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td> 8824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2445 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2446 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td> 11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2447 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2448 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2449 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2450 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2451 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2452 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td> 8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2453 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2454 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2455 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2456 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td> 6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td> 7140</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td></tr>
2457 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td> 4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td> 4049</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 967</td><td>Landinfo
</td></tr>
2458 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2459 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2460 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2461 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2837</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2462 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2466 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
2467 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
2468 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
2469 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
2470 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
2471 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p>
2477 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2482 <div class=
"padding"></div>
2486 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</a>
2492 <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
2493 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
2494 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
2495 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
2496 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
2497 til
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2498 Postjournal
</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
2499 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
2500 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
2501 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
2502 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
2503 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
2504 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
2505 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
2506 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
2507 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p>
2510 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
2511 <tr><th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th>
2512 <th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th></tr>
2514 <tr><td> 0,
2</td><td> 8</td><td> 3589</td><td> 0,
9</td><td> 36</td><td> 3886</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2515 <tr><td> 0,
9</td><td> 60</td><td> 6146</td><td> 4,
6</td><td> 386</td><td> 8274</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2516 <tr><td> 1,
6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2517 <tr><td> 2,
5</td><td> 42</td><td> 1648</td><td> 0,
5</td><td> 11</td><td> 1844</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2518 <tr><td> 2,
5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,
9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2519 <tr><td> 2,
6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2520 <tr><td> 2,
7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,
0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2521 <tr><td> 2,
8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,
7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2522 <tr><td> 3,
7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,
8</td><td> 455</td><td> 9324</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2523 <tr><td> 3,
7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,
1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2524 <tr><td> 4,
4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,
4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2525 <tr><td> 4,
8</td><td> 385</td><td> 7971</td><td> 9,
7</td><td> 586</td><td> 6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2526 <tr><td> 4,
9</td><td> 387</td><td> 7809</td><td> 3,
1</td><td> 200</td><td> 6276</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2527 <tr><td> 6,
4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,
3</td><td> 204</td><td> 3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2528 <tr><td> 6,
5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,
7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2529 <tr><td> 6,
9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,
7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2530 <tr><td> 7,
4</td><td> 306</td><td> 4082</td><td>13,
9</td><td> 255</td><td> 1829</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2531 <tr><td> 7,
5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,
6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2532 <tr><td> 7,
9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,
5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2533 <tr><td> 8,
0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,
0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2534 <tr><td> 8,
4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,
2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2535 <tr><td> 8,
8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,
6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2536 <tr><td> 9,
8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,
6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2537 <tr><td>10,
5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,
8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2538 <tr><td>10,
8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,
6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2539 <tr><td>11,
0</td><td> 22</td><td> 200</td><td>17,
8</td><td> 68</td><td> 382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2540 <tr><td>11,
2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,
2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2541 <tr><td>11,
5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,
7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2542 <tr><td>11,
7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,
5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2543 <tr><td>11,
8</td><td>1077</td><td> 9097</td><td>20,
2</td><td>1661</td><td> 8196</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2544 <tr><td>12,
5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,
9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2545 <tr><td>12,
6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,
6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2546 <tr><td>12,
7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,
5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2547 <tr><td>12,
7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,
6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2548 <tr><td>13,
0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,
7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2549 <tr><td>13,
0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,
8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2550 <tr><td>13,
3</td><td> 288</td><td> 2164</td><td>16,
2</td><td> 485</td><td> 2989</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2551 <tr><td>14,
0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,
1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2552 <tr><td>14,
6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,
1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2553 <tr><td>15,
0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,
8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2554 <tr><td>16,
1</td><td> 184</td><td> 1140</td><td>10,
5</td><td> 95</td><td> 903</td><td>Landinfo
</td></tr>
2555 <tr><td>17,
1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,
2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2556 <tr><td>17,
5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,
6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2557 <tr><td>18,
0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,
4</td><td> 980</td><td> 7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2558 <tr><td>18,
3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,
3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2559 <tr><td>18,
4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,
2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2560 <tr><td>19,
1</td><td>1475</td><td> 7703</td><td>26,
1</td><td>1566</td><td> 5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2561 <tr><td>20,
2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,
0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2562 <tr><td>20,
3</td><td> 66</td><td> 324</td><td>32,
8</td><td>1411</td><td> 4291</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2563 <tr><td>20,
8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,
3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2564 <tr><td>20,
9</td><td> 128</td><td> 610</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2565 <tr><td>20,
9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,
3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2566 <tr><td>21,
1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,
8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2567 <tr><td>21,
2</td><td> 563</td><td> 2653</td><td>28,
8</td><td> 913</td><td> 3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2568 <tr><td>21,
4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,
1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2569 <tr><td>21,
6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,
5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2570 <tr><td>21,
6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,
9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2571 <tr><td>22,
0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,
8</td><td> 67</td><td> 355</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2572 <tr><td>22,
5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,
0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2573 <tr><td>22,
6</td><td>1597</td><td> 7058</td><td>39,
4</td><td>2358</td><td> 5984</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2574 <tr><td>22,
6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,
0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2575 <tr><td>22,
8</td><td>1687</td><td> 7395</td><td>35,
1</td><td>2839</td><td> 8073</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2576 <tr><td>23,
2</td><td>2019</td><td> 8695</td><td> 5,
2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2577 <tr><td>23,
7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2578 <tr><td>24,
3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,
6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2579 <tr><td>24,
3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,
0</td><td> 1</td><td> 1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2580 <tr><td>24,
4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,
6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2581 <tr><td>25,
3</td><td> 723</td><td> 2854</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2582 <tr><td>25,
7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,
8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2583 <tr><td>27,
0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,
1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2584 <tr><td>27,
2</td><td>1305</td><td> 4781</td><td>29,
6</td><td>1582</td><td> 5343</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2585 <tr><td>27,
4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,
9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2586 <tr><td>28,
3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,
1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2587 <tr><td>28,
7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,
7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2588 <tr><td>29,
0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,
1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2589 <tr><td>29,
0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,
7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2590 <tr><td>29,
7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,
2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2591 <tr><td>30,
2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,
7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2592 <tr><td>31,
6</td><td> 196</td><td> 620</td><td>19,
7</td><td> 69</td><td> 350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2593 <tr><td>31,
8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,
4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket
</td></tr>
2594 <tr><td>32,
3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,
9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2595 <tr><td>32,
3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,
1</td><td>3178</td><td> 8786</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2596 <tr><td>32,
4</td><td>1261</td><td> 3883</td><td>44,
5</td><td>2477</td><td> 5566</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2597 <tr><td>32,
8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,
9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2598 <tr><td>32,
9</td><td>1301</td><td> 3949</td><td>40,
6</td><td>1462</td><td> 3594</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2599 <tr><td>33,
6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,
8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2600 <tr><td>34,
2</td><td>2082</td><td> 6072</td><td>24,
9</td><td>1253</td><td> 5021</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2601 <tr><td>35,
9</td><td> 647</td><td> 1798</td><td>35,
9</td><td>2777</td><td> 7714</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2602 <tr><td>36,
6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,
0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2603 <tr><td>39,
3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,
8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2604 <tr><td>39,
8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,
5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2605 <tr><td>40,
0</td><td>3023</td><td> 7553</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2606 <tr><td>40,
2</td><td>1816</td><td> 4515</td><td>32,
6</td><td>1386</td><td> 4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2607 <tr><td>40,
5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,
9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2608 <tr><td>41,
3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,
4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2609 <tr><td>42,
6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,
8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2610 <tr><td>42,
7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,
2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2611 <tr><td>43,
9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,
2</td><td> 152</td><td> 387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2612 <tr><td>44,
1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,
1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2613 <tr><td>46,
3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,
6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2614 <tr><td>46,
7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,
9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2615 <tr><td>48,
2</td><td>2690</td><td> 5579</td><td>36,
1</td><td>1655</td><td> 4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2616 <tr><td>48,
2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,
9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2617 <tr><td>49,
4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,
1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2618 <tr><td>49,
6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,
0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2619 <tr><td>50,
0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,
0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2620 <tr><td>50,
3</td><td>2528</td><td> 5019</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2621 <tr><td>56,
0</td><td>4779</td><td> 8520</td><td>54,
5</td><td>3234</td><td> 5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2622 <tr><td>60,
1</td><td>2575</td><td> 4283</td><td>35,
9</td><td> 476</td><td> 1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2623 <tr><td>68,
1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,
2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2624 <tr><td>70,
2</td><td>3401</td><td> 4840</td><td>73,
3</td><td>2773</td><td> 3779</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2625 <tr><td>70,
6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,
8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2626 <tr><td>75,
3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,
3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2627 <tr><td>76,
5</td><td>1160</td><td> 1516</td><td>78,
7</td><td>1176</td><td> 1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2628 <tr><td>82,
2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,
2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken
</td></tr>
2629 <tr><td>87,
0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,
8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2630 <tr><td>87,
1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,
2</td><td>1389</td><td> 1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2633 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
2634 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
2635 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
2636 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
2637 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
2638 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p>
2640 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
2642 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
2643 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a> som jeg
2644 publiserte for tre dager siden.
</p>
2650 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2655 <div class=
"padding"></div>
2659 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte "gamle" dokumenter
</a>
2665 <p>For to dager siden la jeg ut
2666 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
2667 statistikk
</a> for
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2668 Postjournal
</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
2669 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
2670 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
2671 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
2672 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
2673 skrevet i år
7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
2674 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
2675 fra
2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
2676 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
2677 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
2678 samt interne notater.
</p>
2680 <p>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
2681 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
2682 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
2683 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
2684 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
2685 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
2686 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
2690 <tr><th colspan=
"3">Utgående
</th><th colspan=
"3">Innkommende
</th><th colspan=
"3">Annet
</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
2691 <tr><th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2692 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2693 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2695 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2696 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2697 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2698 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2699 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2700 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2701 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2702 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2703 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2704 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2705 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2706 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2707 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2708 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2709 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2710 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2711 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2712 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2713 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2714 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2715 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2716 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2717 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2718 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2719 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2720 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2721 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2722 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2723 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2724 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2725 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2726 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2727 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2728 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2729 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2730 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2731 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2732 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2733 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2734 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2735 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2736 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2737 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2738 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2739 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2740 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2741 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2742 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2743 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2744 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2745 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2746 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2747 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2748 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2749 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2750 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2751 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2752 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2753 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2754 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2755 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2756 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2757 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2758 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2759 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2760 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2761 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2762 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2763 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2764 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2765 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2766 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2767 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2768 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2769 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2770 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2771 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2772 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2773 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2774 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2775 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2776 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2777 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2778 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2779 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2780 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2781 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2782 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2783 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2784 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2785 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken
</td></tr>
2786 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2787 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2788 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2789 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2790 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2791 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2792 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2793 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2794 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2795 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2796 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket
</td></tr>
2797 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2798 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2799 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2800 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2801 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2802 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2803 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo
</td></tr>
2804 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2805 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2806 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2807 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2808 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2809 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2810 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2811 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2814 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
2815 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
2816 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
2817 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
2818 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
2819 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
2820 Eller finnes det andre forklaringer?
</p>
2826 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2831 <div class=
"padding"></div>
2835 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</a>
2841 <p>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig
2842 Elektronisk Postjournal
</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
2843 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
2844 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
2845 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
2848 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
2849 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
2850 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
2851 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
2852 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
2853 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a> ført i postjournalen til
2854 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p>
2857 <tr> <th>Prosent
</th> <th>#
> 180d liggetid
</th> <th>Totalt
</th> <th>Instans
</th> </tr>
2858 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2859 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2860 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2861 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet
</td></tr>
2862 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2863 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2864 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2865 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet
</td></tr>
2866 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2867 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2868 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2869 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2870 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2871 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet
</td></tr>
2872 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2873 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2874 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet
</td></tr>
2875 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2876 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2877 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2878 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet
</td></tr>
2879 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2880 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2881 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2882 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2883 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2884 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2885 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2886 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2887 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket
</td></tr>
2888 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern
</td></tr>
2889 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2890 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2891 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2892 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2893 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2894 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2895 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2896 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2897 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2898 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2899 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2900 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2901 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2902 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2903 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2904 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2905 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet
</td></tr>
2906 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2907 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2908 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2909 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2910 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2911 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2912 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2913 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2914 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2915 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2916 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2917 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2918 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2919 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2920 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2921 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2922 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2923 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2924 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2925 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2926 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2927 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2928 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2929 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2930 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2931 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2932 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2933 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2934 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2935 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2936 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2937 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket
</td></tr>
2938 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2939 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2940 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet
</td></tr>
2941 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2942 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2943 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2944 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2945 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2946 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2947 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2948 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2949 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2950 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2951 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2952 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2953 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk
</td></tr>
2954 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2955 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2956 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset
</td></tr>
2957 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2958 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2959 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2960 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2961 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2962 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2963 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken
</td></tr>
2964 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2965 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2966 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2967 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2968 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2969 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2970 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2971 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2972 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg
</td></tr>
2973 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2974 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
2977 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
2978 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
2979 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
2980 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
2981 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
2982 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
2983 nærmere på om det kan bli bedre?
</p>
2985 <p>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
2986 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
2987 detaljert statistikk
</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
2994 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2999 <div class=
"padding"></div>
3003 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</a>
3009 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
3010 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
3011 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a>,
3012 og ba skolen og Microsoft om
3013 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
3014 i ny og gammel erklæring
</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
3015 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
3016 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
3017 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
3020 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
3021 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p>
3025 <br>Utdanningsetaten
3026 <br>Ruseløkka skole
</p>
3028 <p>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p>
3030 <p><strong>Lær kidsa koding
</strong></p>
3032 <p>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
3033 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
3034 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
3036 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/
</a></p>
3038 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
3039 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
3040 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
3041 at ditt barn blir filmet.
</p>
3043 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
3044 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
</p>
3046 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p>
3048 <p>Med vennlig hilsen
</p>
3054 <br>undervisningsinspektør
</p>
3057 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3058 fra ”Hour of Code”
</strong></p>
3060 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3061 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3062 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3063 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
3067 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3068 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3069 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
3070 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li>
3072 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3073 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
3074 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
3075 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
3076 vederlag for slik bruk.
</li>
3078 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3079 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3080 løpet av elevens deltagelse.
</li>
3082 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3083 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
3084 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
3085 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
3086 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
3087 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li>
3089 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3090 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3095 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3096 <br>Dato: ________________________
</p>
3098 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
3100 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3103 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3104 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3105 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
3107 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3108 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
3113 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p>
3118 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3119 <br>fra ”Hour of Code”
</strong></p>
3121 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3122 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3123 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3124 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
3128 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3129 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3130 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
3131 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li>
3133 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3134 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
3135 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
3136 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
3137 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
3138 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
3139 undervisning av elever.
</li>
3141 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3142 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
3143 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
3144 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
3145 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
3148 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3149 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3154 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3155 <br>Dato: ________________________
</p>
3157 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
3159 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3162 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3163 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3164 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
3166 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3167 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
3170 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
3171 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
3178 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3183 <div class=
"padding"></div>
3187 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</a>
3193 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
3194 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p>
3196 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong></p>
3198 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
3199 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
3200 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a> har
3201 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
3202 for liten oppmerksomhet.
</p>
3204 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
3205 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
3206 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
3207 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
3208 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
3209 IMSI Catcher Detector
</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
3210 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
3211 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
3212 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
3213 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
3214 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
3215 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
3216 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
3217 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
3220 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
3221 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
3222 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
3223 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
3224 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
3225 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
3226 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
3227 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
3228 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
3229 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a>. I
3230 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
3231 ledet både CIA og NSA,
3232 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
3233 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a>. Begge deler
3235 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
3236 verdifullt metadata er
</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
3237 innsamling av metadata enn avlytting.
</p>
3239 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
3240 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
3241 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
3242 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
3243 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
3244 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
3248 <br>Petter Reinholdtsen
3249 <br>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a></p>
3251 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
3252 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch
</a>,
3253 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
3254 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p>
3259 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
3260 Klassekampen 2014-12-31 side 39
3268 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
3273 <div class=
"padding"></div>
3277 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</a>
3283 <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
3285 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
3286 jeg omtalte for noen dager siden
</a>, var så overraskende at jeg tok
3287 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
3288 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
3289 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
3292 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
3293 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
3294 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
3295 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
3296 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
3297 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
3298 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
3299 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
3300 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p>
3302 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
3303 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p>
3306 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
3307 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
3308 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
3309 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
3310 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p>
3312 <p>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
3313 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
3314 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
3315 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
3316 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
3317 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
3318 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
3319 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
3320 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
3321 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
3322 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
3323 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
3324 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
3325 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
3326 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p>
3328 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
3329 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
3330 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
3331 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
3334 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
3335 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
3336 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
3337 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
3338 bruken av opptakene.
</p>
3340 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
3341 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
3342 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
3343 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
3344 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
3345 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
3346 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
3347 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
3348 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
3349 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
3350 ikke er kommersiell.
</p>
3352 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
3353 at dette har inntruffet.
</p>
3355 <p>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
3356 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
3357 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
3358 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
3359 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p>
3363 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
3364 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
3365 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
3366 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
3367 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
3368 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
3369 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
3370 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
3373 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
3374 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
3375 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
3376 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
3377 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p>
3379 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
3380 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
3381 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p>
3387 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3392 <div class=
"padding"></div>
3396 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</a>
3402 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
3403 hemmelighetene sine?
</p>
3405 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
3406 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
3407 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a> for å la ungene
3408 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding
</a> på
3409 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
3410 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
3411 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
3412 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
3413 Torvik Langerød
</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
3414 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
3415 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
3416 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
3417 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
3418 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
3419 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
3420 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
3421 grunnleggende personverntrening.
</p>
3423 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
3424 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
3425 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p>
3428 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3429 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3430 løpet av elevens deltagelse.»
3433 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
3434 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
3435 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
3436 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
3437 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
3438 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p>
3440 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
3441 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
3442 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
3443 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
3444 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
3445 flere signerer på den.
</p>
3447 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
3448 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs
</a> medlemmer
3449 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
3450 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
3451 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
3452 på livet som bidragsyter her.
</p>
3458 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3463 <div class=
"padding"></div>
3467 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</a>
3473 <p>For noen dager siden
3474 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
3475 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a> om at de i sine arkiver hadde
3476 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
3477 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
3478 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
3479 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
3480 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
3481 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p>
3483 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
3484 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
3485 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
3486 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>, som jeg holder på
3487 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
3488 oversette til norsk
</a>:
</p>
3491 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
3492 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
3493 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
3494 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
3495 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p>
3497 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
3498 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
3499 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
3500 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
3501 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
3502 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
3503 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
3504 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
3505 til filmselskapet.
</p>
3508 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
3509 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
3510 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
3511 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
3512 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
3513 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
3514 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
3516 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata
</a>
3517 og
</a>Wikipedia
</A>. Her er et relevant
<a
3518 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
3519 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a>:
</p>
3522 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
3523 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
3524 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
3525 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
3526 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
3527 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
3528 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
3529 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
3530 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
3531 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
3532 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
3533 tilgjengeliggjøring.
3536 <p>I følge nettstedet
3537 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
3538 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a> er følgende personer gitt
3539 æren for denne kortfilmen:
</p>
3544 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney
</a> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd>
3547 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks
</a> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
3548 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton
</a> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
3549 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman
</a> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd>
3552 <dd>Mike Marcus (?-?)
</dd>
3556 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
3557 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
3558 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
3559 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
3560 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p>
3562 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
3563 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
3564 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
3565 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
3566 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
3567 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
3568 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p>
3570 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
3571 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
3572 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
3573 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
3574 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p>
3580 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
3585 <div class=
"padding"></div>
3589 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</a>
3595 <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3596 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3597 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/">statens
3598 referansekatalog over standarder
</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
3599 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3600 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3601 innsynsforespørsel fikk tak i
3602 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av
</a>
3603 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
3606 <p>Der står det følgende om problemstillingen:
</p>
3609 <strong>4.4 Patentproblematikk
</strong>
3611 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3612 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3615 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3616 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3617 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3618 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
3619 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3620 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3621 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3622 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3623 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3626 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3627 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
3628 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3629 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3630 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3631 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3632 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3633 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3634 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p>
3636 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3637 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3638 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3639 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
3640 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3641 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3644 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3645 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3646 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p>
3650 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3651 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3652 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3653 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3654 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3655 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
3656 videre etter svar på det spørsmålet.
</p>
3662 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
3667 <div class=
"padding"></div>
3671 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</a>
3677 <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
3678 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
3679 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
3680 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
3681 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
3682 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
3683 skibru på Sollihøgda
</a>:
</p>
3685 <p align=
"center"><img width=
"60%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
3687 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
3688 <a href=
"http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a> som
3689 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
3690 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
3691 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p>
3693 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
3694 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
3695 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
3696 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
3697 kunne være. De har både
3698 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
3700 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
3701 søk
</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
3702 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
3703 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
3704 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
3705 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
3706 en stygg sed-linje i stedet.
</p>
3712 -e 's/ / /g' -e 's/{/%
7B/g' \
3713 -e 's/}/%
7D/g' -e 's/\[/%
5B/g' \
3714 -e 's/\]/%
5D/g' -e 's/ /%
20/g' \
3715 -e 's/,/%
2C/g' -e 's/\"/%
22/g' \
3721 curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
3722 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
3725 for id in $(seq
1 874) ; do
3728 bbox: \"
10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\",
3736 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
3737 if lookup "$query" |
3738 grep -q '
<totaltAntallReturnert
>0<'
3743 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^
<navn
>'
3750 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
3751 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
3752 aktuelle typer i og rundt skibrua:
3756 <navn
>Rekkverk
</navn
>
3758 <navn
>Rekkverksende
</navn
>
3760 <navn
>Trafikklomme
</navn
>
3762 <navn
>Trafikkøy
</navn
>
3764 <navn
>Bru
</navn
>
3766 <navn
>Stikkrenne/Kulvert
</navn
>
3768 <navn
>Grøft, åpen
</navn
>
3770 <navn
>Belysningsstrekning
</navn
>
3772 <navn
>Skiltpunkt
</navn
>
3774 <navn
>Skiltplate
</navn
>
3776 <navn
>Referansestolpe
</navn
>
3778 <navn
>Vegoppmerking, langsgående
</navn
>
3780 <navn
>Fartsgrense
</navn
>
3782 <navn
>Vinterdriftsstrategi
</navn
>
3784 <navn
>Trafikkdeler
</navn
>
3786 <navn
>Vegdekke
</navn
>
3788 <navn
>Breddemåling
</navn
>
3790 <navn
>Kantklippareal
</navn
>
3792 <navn
>Snø-/isrydding
</navn
>
3794 <navn
>Skred
</navn
>
3796 <navn
>Dokumentasjon
</navn
>
3798 <navn
>Undergang
</navn
>
3800 <navn
>Tverrprofil
</navn
>
3802 <navn
>Vegreferanse
</navn
>
3804 <navn
>Region
</navn
>
3806 <navn
>Fylke
</navn
>
3808 <navn
>Kommune
</navn
>
3810 <navn
>Gate
</navn
>
3812 <navn
>Transportlenke
</navn
>
3814 <navn
>Trafikkmengde
</navn
>
3816 <navn
>Trafikkulykke
</navn
>
3818 <navn
>Ulykkesinvolvert enhet
</navn
>
3820 <navn
>Ulykkesinvolvert person
</navn
>
3822 <navn
>Politidistrikt
</navn
>
3824 <navn
>Vegbredde
</navn
>
3826 <navn
>Høydebegrensning
</navn
>
3828 <navn
>Nedbøyningsmåling
</navn
>
3830 <navn
>Støy-luft, Strekningsdata
</navn
>
3832 <navn
>Oppgravingsdata
</navn
>
3834 <navn
>Oppgravingslag
</navn
>
3836 <navn
>PMS-parsell
</navn
>
3838 <navn
>Vegnormalstrekning
</navn
>
3840 <navn
>Værrelatert strekning
</navn
>
3842 <navn
>Feltstrekning
</navn
>
3844 <navn
>Adressepunkt
</navn
>
3846 <navn
>Friksjonsmåleserie
</navn
>
3848 <navn
>Vegdekke, flatelapping
</navn
>
3850 <navn
>Kurvatur, horisontalelement
</navn
>
3852 <navn
>Kurvatur, vertikalelement
</navn
>
3854 <navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
</navn
>
3856 <navn
>Statistikk, trafikkmengde
</navn
>
3858 <navn
>Statistikk, vegbredde
</navn
>
3860 <navn
>Nedbøyningsmåleserie
</navn
>
3862 <navn
>ATK, influensstrekning
</navn
>
3864 <navn
>Systemobjekt
</navn
>
3866 <navn
>Vinterdriftsklasse
</navn
>
3868 <navn
>Funksjonell vegklasse
</navn
>
3870 <navn
>Kurvatur, stigning
</navn
>
3872 <navn
>Vegbredde, beregnet
</navn
>
3874 <navn
>Reisetidsregistreringspunkt
</navn
>
3876 <navn
>Bruksklasse
</navn
>
3879 <p>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
3880 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
3881 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
3882 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
3883 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
3884 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a> viser at det er finnes
53
3885 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
3886 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
3887 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
3888 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
3890 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
3891 Norge AS
</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
3892 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
3894 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
3895 dette hvis du vil unngå kø
</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
3897 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no
</a>
3899 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
3900 for Østlandet
</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
3901 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p>
3903 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
3904 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
3905 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
3906 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
3907 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
3908 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
3909 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
3910 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
3911 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p>
3913 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
3914 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
3915 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
3916 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p>
3918 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
3919 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
3920 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
3921 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
3922 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
3925 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
3926 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p>
3928 <p>Bruksvilkår på bildet er
3929 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
3930 CC0
</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p>
3932 <p>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
3933 <a href=
"http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
3934 omtale på vegdata-bloggen
</a>.
</p>
3940 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
3945 <div class=
"padding"></div>
3949 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for
2014-
08-
03</a>
3955 <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
3956 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
3961 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
3962 om fiskemilliardene
</a> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
3963 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li>
3965 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
3966 kan komme til Norge
</a> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li>
3968 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
3969 trenger kornlager
</a> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
3970 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
3971 Norges kornlager.
</li>
3973 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
3974 vil overvåke datatastaturer
</a> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
3975 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
3976 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
3977 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
3978 samfunnet totalt sett.
</li>
3980 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
3981 fremstår som et pøbelvelde»
</a> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
3982 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li>
3984 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
3985 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a> (Dagbladet
3986 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
3987 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li>
3989 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
3990 ikke på kritikken
</a> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
3991 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
3992 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
3995 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
3996 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a> (Aftenposten
3997 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
3998 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
3999 Ukraina-krisen.
</li>
4001 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
4002 seng med fienden
</a> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
4003 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
4004 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li>
4006 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
4007 frem for skulk
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
4008 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
4011 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
4012 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
4013 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
4014 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li>
4016 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
4017 på pensum
</a> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
4018 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li>
4020 <li><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten
</a>
4021 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
4022 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
4023 gjelde alles samvittighet.
</li>
4025 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4026 gjøkunge
</a> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
4027 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li>
4029 <li><a href=
"http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
4030 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
4031 in the Cabinet Office
</a> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li>
4033 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
4034 må stanse avlyttingen
</a> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
4035 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
4036 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
4039 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
4040 er ingen naturlig styreform
</a> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
4041 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
4042 innbyggerne tar det for gitt.
</li>
4044 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
4045 ere Enhver tilladte!
</a> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
4046 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
4047 ytre oss i den offentlige debatten.
</li>
4049 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
4050 er ingen god samfunnsborger
</a> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
4051 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
4052 hige etter mer penger og flere ting.
</li>
4054 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
4055 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
4056 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
4057 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li>
4059 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
4060 endelikt
</a> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
4061 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li>
4063 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
4064 Kapitulasjonspresidenten
</a> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
4065 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
4066 prinsippløshet i møte med Kina.
</li>
4068 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
4069 inne er alle nordmenn
</a> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
4070 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
4071 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li>
4073 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
4074 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a>
4075 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
4076 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
4077 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li>
4079 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
4080 forsvar for bråkmakerne
</a> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
4081 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
4082 for mange elever.
</li>
4084 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
4085 med slitt seddel - havnet i arresten
</a> (Osloby
2014-
06-
25)) -
4086 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
4087 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
4088 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
4089 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
4090 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
4091 database over mistenkte.
</li>
4093 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
4094 til Snowden
</a> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
4095 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li>
4097 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
4098 for politistaten
</a> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
4099 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
4100 bli en politistat.
</li>
4102 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
4103 må tenke nytt om narkotika
</a> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
4104 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
4105 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li>
4114 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4119 <div class=
"padding"></div>
4123 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen
</a>
4129 <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
4130 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
4131 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
4132 oppskrift fra
2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
4133 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
4134 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
4135 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
4136 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl
</a>. Støtten i
4137 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
4138 inn for
23 dager siden
</a> og
4139 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
4140 Debian
</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
4141 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
4142 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
4143 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
4145 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
4146 utviklerne
</a>, og antar de får fikset det snart.
</p>
4148 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
4149 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
4150 hemmelige avlytting
</a> og
4151 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
4152 bak USAs avlytting
</a>, i tillegg til
4153 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
4154 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a>. Anbefaler
4155 alle å se disse, sammen med
4156 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
4157 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a>, for å forstå mer om
4158 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p>
4160 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
4161 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net
</a>
4162 for tipsene som fikk meg i mål
</a>.
</p>
4164 <p><strong>Oppdatering
2014-
06-
17</strong>: Etter at jeg publiserte
4165 denne, ble jeg tipset om bloggposten
4166 "
<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
4167 HD content from tv.nrk.no
</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
4168 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
4169 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
4170 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
4171 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
4172 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
4178 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
4183 <div class="padding
"></div>
4187 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
4193 <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
4194 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
4195 i Norge</a>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
4196 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
4197 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
4199 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
4200 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
4201 locale i parantes):</p>
4204 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
4205 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
4206 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
4209 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
4211 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
4212 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
4213 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
4215 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
4216 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
4217 som fungerer for alle programmer.</p>
4219 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
4220 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
4221 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
4223 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
4224 "norske" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p>
4227 <tr><td>norwegian
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4228 <tr><td>bokmål
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4229 <tr><td>bokmal
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4230 <tr><td>nynorsk
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
4231 <tr><td>no
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4232 <tr><td>no_NO
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4233 <tr><td>no_NY
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
4234 <tr><td>sme_NO
</td><td>-
> se_NO
</td></tr>
4237 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
4238 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
4239 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
4240 språkkoder, der gjør
4241 <a href=
"http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet
</a> en bedre
4244 <p><strong>Referanser:
</strong></p>
4248 <li><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC
3066 - Tags
4249 for the Identification of Languages
</a> (Erstatter RFC
1766)
</li>
4251 <li><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
4252 639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li>
4254 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
4255 DTR
14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
4258 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
4259 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
4261 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
4264 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
4265 JTC1/SC22/WG20
</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li>
4273 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4278 <div class=
"padding"></div>
4282 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</a>
4288 <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
4289 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
4290 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
4291 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
4292 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
4293 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a> som jeg tidligere
4294 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
4295 anbefalt
</a> alle å se.
</p>
4297 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
4298 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
4299 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
4304 <li><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
4305 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - e24.no
2014-
04-
08
4307 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
4308 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4310 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
4311 DLD-stopp i Norge
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4313 <li><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
4314 gledens dag
</a> - p4.no
2014-
04-
08
4316 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
4317 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - nrk.no
2014-
04-
08</li>
4319 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
4320 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - vg.no
2014-
04-
08</li>
4322 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
4323 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a> - dagbladet.no
4326 <li><a href=
"http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
4327 DLD er ugyldig
</a> - digi.no
2014-
04-
08</li>
4329 <li><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
4330 court declares data retention directive invalid
</a> - irishtimes.com
4333 <li><a href=
"http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
4334 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a> -
4335 reuters.com
2014-
04-
08</li>
4340 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
4341 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
4342 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
4343 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
4344 innsats i prosjekter som
4345 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox
</a> og
4346 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett
</a> er viktigere enn
4349 <p><strong>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong>: Kronerullingen for å
4350 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
4351 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern
</a>,
4352 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
4354 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
4355 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
4356 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a> som stemte for
4357 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
4358 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
4359 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
4366 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4371 <div class=
"padding"></div>
4375 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</a>
4381 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG
</a> melder i natt at
4382 NRK nå har bestemt seg for
4383 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
4384 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
4385 sendes
</a> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB
</a>
4386 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
4387 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
4388 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
4389 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
4390 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
4391 Aftenposten fra i går,
4392 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4393 gjøkunge
</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
4394 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
4395 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
4396 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
4397 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no
</a>
4398 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox
</a> for å
4399 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
4400 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
4401 gjenopprettet balansen.
</p>
4403 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
4404 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
4405 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a> om fem dager. Hold et
4406 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p>
4412 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4417 <div class=
"padding"></div>
4421 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</a>
4427 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
4428 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
4429 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
4430 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven
</a>,
4431 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven
</a>
4433 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven
</a>
4434 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
4435 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
4436 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
4437 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/">Britiske
4438 mySociety
</a> har laget tjenesten
4439 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a> som gjør
4440 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
4441 <a href=
"http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
4442 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a>.
4443 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/">Alaveteli
</A>, og
4444 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
4445 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
4446 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
4447 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
4448 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
4449 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
4452 <p>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
4453 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
4454 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
4455 der enhver som registrerer seg
</a> og ber om tilgang til
4456 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
4457 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
4458 sette opp tjenesten) på maskinen
4459 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no
</a>, der
4460 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
4461 Når tjenesten lanseres vil den hete
4462 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn
</a>, etter
4463 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
4464 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p>
4466 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
4467 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
4468 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
4469 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p>
4475 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4480 <div class=
"padding"></div>
4484 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</a>
4490 <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
4492 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
4494 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
4495 foreløbig
</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
4496 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
4497 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
4498 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
4499 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
4500 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
4501 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
4502 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
4505 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
4506 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
4507 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
4508 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
4509 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
4510 <a href=
"http://samdok.com/">SAMDOK
</a>, en gruppe tilknyttet
4511 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
4517 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
4518 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
4519 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
4520 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
4521 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
4523 <URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a> >? Mitt
4524 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
4525 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
4529 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
4530 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
4531 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p>
4534 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
4535 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
4536 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
4537 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
4538 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
4539 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
4540 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
4541 utrekk ved avlevering til depot.
</p>
4543 <p>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
4544 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
4545 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
4546 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
4547 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
4548 av obligatoriske krav.
</p>
4551 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
4552 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
4553 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
4554 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc
822
4555 xml", så finner du aktuelle alternativer).
</p>
4559 <li><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
4560 protocol (XMTP)
</a> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li>
4562 <li><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
4563 XML format for mail and other messages
</a> utkast fra IETF datert
4566 <li><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
4567 E-mail as XML
</a> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
4568 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li>
4572 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
4573 meg en epost hvis du har innspill.
</p>
4579 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4584 <div class=
"padding"></div>
4588 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for
2014-
02-
28</a>
4594 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
4595 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
4596 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
4597 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
4598 tankevekkende og interessant.
</p>
4603 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
4604 NSA tenker som Stasi
</a> - Dagbladet.no
</li>
4606 <li>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
4607 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a> - DN.no
</li>
4610 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
4611 mål for NSAs spionasje avslørt
</a> - Dagbladet.no
</li>
4614 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
4615 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
4616 telefonsamtaler»
</a> - Dagbladet.no
</li>
4619 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
4620 overvåking, frihet og sikkerhet
</a> - Dagbladet.no
</li>
4623 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
4624 angriper USA i åpent brev
</a> - nrk.no
</li>
4627 <a href=
"http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
4628 nederlag for etterretning
</a> - digi.no
</li>
4631 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
4632 nedkjøling
</a> - dagbladet.no
</li>
4635 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
4636 og forståelse
</a> - aftenposten.no
</li>
4639 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
4640 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a> - nrk.no
</li>
4643 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
4644 i kloakken
</a> - nrk.no
</li>
4647 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
4648 brev og frie tanker
</a> - aftenposten.no
</li>
4651 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a> - aftenposten.no
</li>
4654 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
4655 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a> -
4658 <li>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
4659 <a href=
"http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
4660 mot konspirasjonsteori
</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
4661 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li>
4664 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
4665 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a> -
4669 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
4670 møte med Edward Snowden
</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
4674 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
4675 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a> -
4679 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»
</a> - aftenposten.no
</li>
4682 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
4683 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene
</a> - John Christian Eldens
4687 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
4688 på hasjbrukere
</a> - aftenposten.no
</li>
4696 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4701 <div class=
"padding"></div>
4705 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</a>
4711 <p>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
4712 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
4713 Faire
</a>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
4714 alle
</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
4715 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
4716 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
4717 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p>
4719 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
4720 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
4721 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
4722 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
4723 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
4724 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
4725 <a href=
"http://www.servalproject.org/">Serval project
</a> mellom
4726 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
4727 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
4728 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p>
4730 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
4731 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
4732 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
4733 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
4734 eksisterende radio-repeatere
</A>), bli med på epostlisten
4735 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
4736 (at) nuug.no
</a> og stikk innom
4737 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
4738 #dugnadsnett.no
</a>. Så langt er det planlagt over
40
4739 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
4740 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
4747 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
4752 <div class=
"padding"></div>
4756 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</a>
4763 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
4764 i juni om protestene
</a> på planene til min arbeidsplass,
4765 <a href=
"http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo
</a>, om å gå bort fra
4766 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
4767 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
4768 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
4769 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
4770 til de oppslagene som kom i mai.
</p>
4774 <li>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a> - versjon2.dk
</li>
4777 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
4778 på Universitetet
</a> - Computerworld
</li>
4781 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
4782 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a> - Uniforum
</li>
4785 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
4786 innføring av nytt e-postsystem
</a> - Uniforum
</li>
4789 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
4790 nytt IT-system
</a> - Universitas
</li>
4793 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
4794 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a> - Uniforum
</li>
4797 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
4798 vil stanse IT-system
</a> - Universitas
</li>
4801 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
4802 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a> - Uniforum
</li>
4806 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
4807 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
4808 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
4809 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
4810 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
4811 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum
</a> og fortelle om hvor
4812 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
4813 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
4814 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
4815 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
4816 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
4817 med universitetet.
</p>
4819 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
4820 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
4821 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
4822 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
4823 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
4824 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
4825 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
4826 med
<a href==
"http://notmuchmail.org">notmuch
</a>, så jeg håper jeg
4827 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p>
4829 <p><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
4830 for oss som er mot endringen
</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
4831 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
4832 personer som har signert.
</p>
4838 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
4843 <div class=
"padding"></div>
4847 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</a>
4853 <p>I fjor sommer lagde jeg en
4854 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
4855 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a> basert på skraping
4856 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
4857 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
4858 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
4859 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
4860 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
4861 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
4862 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
4863 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
4864 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
4865 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
4866 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
4867 prioritert med det første.
</p>
4869 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
4870 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
4871 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
4872 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
4873 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
4874 hos Scraperwiki
</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
4878 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
4879 publishdate as pubDate from 'swdata'
4880 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
4881 order by seq desc limit
20
4884 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
4885 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
4886 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
4887 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
4888 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
4889 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
4890 oftere enn en gang hver dag.
</p>
4892 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
4893 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
4894 "
<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux
</a>",
4896 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
4899 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf
</a>".
4900 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
4901 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
4902 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
4903 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
4909 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
4914 <div class="padding
"></div>
4918 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
4924 <p>De siste måneders eksponering av
4925 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
4926 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
4927 hvor sårbare vi er</a>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
4928 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
4929 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
4932 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
4933 <a href="http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no</a> (og
4935 <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>),
4936 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
4937 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
4938 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
4939 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
4940 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
4941 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
4942 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
4943 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
4944 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
4945 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
4946 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
4947 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
4948 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
4949 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
4950 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
4951 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
4952 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
4953 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
4954 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
4955 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
4957 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
4958 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
4959 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
4960 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
4967 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
4972 <div class="padding
"></div>
4976 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
4982 <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
4983 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
4984 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
4985 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
4986 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
4987 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
4988 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
4989 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
4990 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
4991 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
4992 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
4993 allerede har innført slik total lagring av borgernes
4994 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
4995 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
4996 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
4997 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
4998 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
5000 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia</a>
5001 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
5003 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
5004 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
5005 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
5006 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
5007 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
5008 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
5009 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
5010 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
5011 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
5012 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
5013 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
5014 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
5016 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
5017 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
5018 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
5019 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
5020 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
5021 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
5022 basert på informasjon fra mine venner i
5023 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
5024 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>.
5025 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
5027 <style type="text/css
">
5028 .for {background-color:#F5A9A9;}
5029 .mot {background-color:#A9F5BC;}
5034 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5036 <tr class="for
"><td>1.</td>
5037 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
5038 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5040 <tr class="mot
"><td>2.</td>
5041 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
5042 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
5044 <tr class="mot
"><td>3.</td>
5045 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
5046 <td>Stemte mot DLD</td>
5048 <tr class="ukjent
"><td>4.</td>
5049 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
5050 <td>Ikke til stede</td></tr>
5052 <tr class="ukjent
"><td>5.</td>
5053 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
5054 <td>Ikke til stede</td></tr>
5056 <tr class="ukjent
"><td>6.</td>
5057 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
5058 <td>Ikke til stede</td></tr>
5060 <tr class="ukjent
"><td>7.</td>
5061 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
5062 <td>Ikke til stede</td></tr>
5064 <tr class="ukjent
"><td>8.</td>
5065 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
5066 <td>Ikke til stede</td></tr>
5068 <tr class="ukjent
"><td>9.</td>
5069 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
5070 <td>Ikke til stede</td></tr>
5072 <tr class="ukjent
"><td>10.</td>
5073 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
5074 <td>Ikke til stede</td></tr>
5076 <tr class="ukjent
"><td>11.</td>
5077 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
5078 <td>Ikke til stede</td></tr>
5080 <tr class="ukjent
"><td>12.</td>
5081 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
5082 <td>Ikke til stede</td></tr>
5084 <tr class="ukjent
"><td>13.</td>
5085 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
5086 <td>Ikke til stede</td></tr>
5088 <tr class="ukjent
"><td>14.</td>
5089 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
5090 <td>Ikke til stede</td></tr>
5092 <tr class="ukjent
"><td>15.</td>
5093 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
5094 <td>Ikke til stede</td></tr>
5096 <tr class="ukjent
"><td>16.</td>
5097 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
5098 <td>Ikke til stede</td></tr>
5100 <tr class="ukjent
"><td>17.</td>
5101 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
5102 <td>Ikke til stede</td></tr>
5104 <tr class="ukjent
"><td>18.</td>
5105 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
5106 <td>Ikke til stede</td></tr>
5108 <tr class="ukjent
"><td>19.</td>
5109 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
5110 <td>Ikke til stede</td></tr>
5112 <tr class="ukjent
"><td>20.</td>
5113 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
5114 <td>Ikke til stede</td></tr>
5116 <tr class="ukjent
"><td>21.</td>
5117 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
5118 <td>Ikke til stede</td></tr>
5120 <tr class="ukjent
"><td>22.</td>
5121 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
5122 <td>Ikke til stede</td></tr>
5124 <tr class="ukjent
"><td>23.</td>
5125 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
5126 <td>Ikke til stede</td></tr>
5128 <tr class="ukjent
"><td>24.</td>
5129 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
5130 <td>Ikke til stede</td></tr>
5132 <tr class="ukjent
"><td>25.</td>
5133 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
5134 <td>Ikke til stede</td></tr>
5138 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
5142 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5144 <tr class="for
"><td>1.</td>
5145 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
5146 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5148 <tr class="for
"><td>2.</td>
5149 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
5150 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5152 <tr class="for
"><td> 3.</td>
5153 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
5154 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5156 <tr class="for
"><td> 4.</td>
5157 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
5158 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5160 <tr class="for
"><td> 5.</td>
5161 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
5162 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5164 <tr class="for
"><td> 6.</td>
5165 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
5166 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5168 <tr class="for
"><td> 7.</td>
5169 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
5170 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5172 <tr class="ukjent
"><td> 8.</td>
5173 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
5174 <td>Ikke til stede</td></tr>
5176 <tr class="ukjent
"><td> 9.</td>
5177 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
5178 <td>Ikke til stede</td></tr>
5180 <tr class="ukjent
"><td> 10.</td>
5181 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
5182 <td>Ikke til stede</td></tr>
5184 <tr class="ukjent
"><td> 11.</td>
5185 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
5186 <td>Ikke til stede</td></tr>
5188 <tr class="ukjent
"><td> 12.</td>
5189 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
5190 <td>Ikke til stede</td></tr>
5192 <tr class="ukjent
"><td> 13.</td>
5193 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
5194 <td>Ikke til stede</td></tr>
5196 <tr class="ukjent
"><td> 14.</td>
5197 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
5198 <td>Ikke til stede</td></tr>
5200 <tr class="ukjent
"><td> 15.</td>
5201 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
5202 <td>Ikke til stede</td></tr>
5204 <tr class="ukjent
"><td> 16.</td>
5205 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
5206 <td>Ikke til stede</td></tr>
5208 <tr class="ukjent
"><td> 17.</td>
5209 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
5210 <td>Ikke til stede</td></tr>
5212 <tr class="ukjent
"><td> 18.</td>
5213 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
5214 <td>Ikke til stede</td></tr>
5216 <tr class="ukjent
"><td> 19.</td>
5217 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
5218 <td>Ikke til stede</td></tr>
5220 <tr class="ukjent
"><td> 20.</td>
5221 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
5222 <td>Ikke til stede</td></tr>
5224 <tr class="ukjent
"><td> 21.</td>
5225 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
5226 <td>Ikke til stede</td></tr>
5228 <tr class="ukjent
"><td> 22.</td>
5229 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
5230 <td>Ikke til stede</td></tr>
5232 <tr class="ukjent
"><td> 23.</td>
5233 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
5234 <td>Ikke til stede</td></tr>
5236 <tr class="ukjent
"><td> 24.</td>
5237 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
5238 <td>Ikke til stede</td></tr>
5240 <tr class="ukjent
"><td> 25.</td>
5241 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
5242 <td>Ikke til stede</td></tr>
5246 <p>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
5247 <a href="http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet</a>. Hvis de kan bidra
5248 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
5249 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
5257 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
5262 <div class="padding
"></div>
5266 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
5272 <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/
">Universitetet
5273 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
5274 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
5275 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
5276 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
5277 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
5278 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
5279 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
5280 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
5281 personer har signert. Prosjektet
5282 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
5283 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
5284 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
5286 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon</a>
5287 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
5289 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
5290 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
5292 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
5293 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
5295 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
5296 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
5297 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
5299 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
5300 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
5302 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
5308 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
5309 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
5312 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
5313 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
5317 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
5318 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
5322 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
5323 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
5333 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
5338 <div class="padding
"></div>
5342 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
5349 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet</a> har
5350 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
5351 <a href="http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
5352 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
5353 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
5354 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK</a> testet hva en
5355 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
5356 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
5359 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5361 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
5362 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
5363 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
5364 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
5365 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
5366 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
5367 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
5368 av store systemer.</p>
5370 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5372 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
5373 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
5374 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
5375 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
5376 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
5377 <a href="http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI</a>. Altså en
5378 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
5379 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
5380 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
5381 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
5382 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
5383 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
5384 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
5385 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
5386 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
5387 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
5388 <a href="http://www.raspbian.org/
">Raspian</a>. Dette er et
5389 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
5390 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
5391 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
5392 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
5393 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
5394 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
5395 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
5396 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
5397 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
5398 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
5399 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
5400 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
5401 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
5403 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
5404 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
5405 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
5406 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
5407 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
5409 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
5410 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
5411 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
5412 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
5413 <a href="http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal</a> for å få til
5416 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5418 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
5419 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
5420 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
5421 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
5422 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
5423 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
5424 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
5425 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
5426 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
5427 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
5429 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5431 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
5432 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
5433 like stor grad som for eksempel
5434 <a href="http://www.ubuntu.com
">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
5435 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
5436 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
5437 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
5438 Skolelinux-prosjektet.</p>
5440 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5442 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
5443 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/
">XBMC</a>. Det enorme
5444 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
5445 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
5446 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
5449 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5450 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5452 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
5453 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
5454 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
5455 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
5456 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
5457 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
5458 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
5459 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
5460 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
5467 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
5472 <div class="padding
"></div>
5476 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
5482 <p>I fjor sommer ble jeg
5483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
5484 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
5485 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a>. Oppslaget
5486 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
5487 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
5488 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
5489 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
5490 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
5491 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
5492 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
5493 der jeg fant notatet som
5494 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=
301&
">sak
5497 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
5498 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
5499 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
5500 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
5501 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
5507 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
5512 <div class="padding
"></div>
5516 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
5522 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
5523 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
5524 <a href="http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
5525 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/
">NUUG</a>s tannlegeteam.
5526 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
5530 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
5532 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width="70%
" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a></p>
5534 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
5538 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
5539 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
5540 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
5541 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
5543 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
5544 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
5545 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
5546 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
5547 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
5548 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
5549 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
5550 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
5551 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
5552 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
5553 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
5554 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
5555 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
5556 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
5558 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
5559 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
5560 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
5562 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
5565 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
5566 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
5567 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
5568 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
5569 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
5572 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
5574 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
5577 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
5578 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
5580 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
5581 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
5584 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
5588 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li>
5589 <li>Familier med en travel hverdag
</li>
5592 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p>
5594 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
5595 samfunnsutfordringer
</em></p>
5597 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p>
5599 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em></p>
5601 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
5602 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
5603 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
5604 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
5605 hjemme eller jobb.
</p>
5607 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p>
5609 <p><em>Datasett brukt
</em></p>
5613 <li><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a>
5614 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
5615 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a></li>
5618 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/
</a>
5619 <a href=
"http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/
</a> (nabokommuner, postnummer)
</li>
5621 <li><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a>
5622 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
5623 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a></li>
5625 <li><a href=
"http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no
</a>
5626 (data om statens satser for biltransport)
</li>
5628 <li>Kollektivtrafikkkart,
5629 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a></li>
5631 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
5632 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a></li>
5634 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/
</a></li>
5635 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/">http://dit.no/
</a></li>
5638 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong></p>
5641 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li>
5644 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong></p>
5646 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li>
5647 <li>Data om statens satser for biltransport
</li>
5648 <li>Kartbilder, kartdata
</li>
5649 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li>
5650 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li>
5651 <li>Kollektivtrafikkkart
</li>
5652 <li>Routing med OpenStreetmap-data
</li>
5653 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li>
5656 <p><strong>Kategori:
</strong></p>
5658 <li>Arbeid og velferd
</li>
5663 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app):
</strong></p>
5669 <p>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
5670 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
5671 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
5672 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
5673 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
5680 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
5685 <div class=
"padding"></div>
5689 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</a>
5695 <p><a href=
"http://bitcoin.org/">Bitcoin
</a> er mye i mediene for
5696 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
5697 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
5698 temaet
</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
5699 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
5700 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
5701 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
5702 svar for noen dager siden
</a>. Jeg bet meg spesielt merke til
5703 følgende formulering fra finansministeren:
</p>
5706 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
5707 at transaksjonene er anonyme.»
5710 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
5711 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
5712 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
5713 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
5714 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
5715 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
5716 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
5717 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a> uttalt følgende:
</p>
5720 «At [bitcoin] i utgangspunktet
5721 <a href=
"http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke
</em> er anonymt
</a>,
5722 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
5725 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
5726 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
5727 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
5728 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
5729 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
5731 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a>.
5732 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
5733 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
5736 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
5737 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
5738 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
5739 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
5740 planer om en slik minibank (fra
5741 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM
</a>), men jeg finner
5742 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p>
5744 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
5745 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
5747 <b><a href=
"bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a></b>.
</p>
5753 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
5758 <div class=
"padding"></div>
5762 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</a>
5768 <p>For cirka en måned siden
5769 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
5770 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a> om
5771 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
5772 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
5773 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
5774 internt i Fornyingsdepartementet:
</p>
5778 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
5780 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
5782 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a></li>
5786 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
5787 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
5788 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
5789 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
5790 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
5791 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
5792 fikk innsyn i fra DIFI:
</p>
5796 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
5798 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
5800 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a></li>
5802 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a></li>
5806 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
5807 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
5808 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
5815 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
5820 <div class=
"padding"></div>
5824 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</a>
5830 <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
5831 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
5832 Island
</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
5833 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
5835 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
5836 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a>». Noe senere begynte
5838 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
5839 om Ruffen
</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
5840 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p>
5843 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
5844 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
5845 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
5848 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
5849 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
5850 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
5851 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
5852 dermed ikke ser øya. :)
</p>
5855 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
5856 senere artikkel i Dagbladet
</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
5857 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
5858 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
5859 historien hvilken ukedag de var innom.
</p>
5861 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
5862 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
5863 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus
</a> med
5864 Creative Commons-lisens.
</p>
5870 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
5875 <div class=
"padding"></div>
5879 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</a>
5885 <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
5886 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/">DocBook
</a>. I dag ble
5887 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
5888 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p>
5892 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:
</strong></p>
5894 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
5895 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong></p>
5897 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
5898 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
5899 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
5900 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
5903 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
5904 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
5905 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
5906 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p>
5908 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
5909 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
5910 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
5911 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
5912 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
5915 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
5916 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
5919 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
5920 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
5921 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p>
5923 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
5924 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
5925 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
5926 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
5927 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
5928 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
5929 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
5930 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
5931 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
5934 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
5935 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
5936 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
5937 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
5938 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
5939 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
5942 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
5943 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
5944 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
5945 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
5946 individets frihet og integritet.
</p>
5948 <p>Du finner novellen her:
5949 <br><a href=
"http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/
</a></p>
5951 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
5952 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
5953 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
5954 bidragsytere til dette er velkommen.
</p>
5956 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p>
5964 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
5965 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
5966 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
5967 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
5968 <br><a href=
"http://efn.no/">www.efn.no
</a></p>
5972 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
5973 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
5974 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
5975 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
5976 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
5977 kommersiell bruk.
</p>
5983 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
5988 <div class=
"padding"></div>
5992 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</a>
5999 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
6001 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
6002 for IT-standarder i offentlig sektor
</a>, med høringsfrist
2012-
09-
30
6003 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
6004 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
6005 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
6006 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
6007 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
6008 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
6009 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
6010 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
6012 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/
2168</a>-
8,
6013 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
6014 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p>
6017 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
6018 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
6019 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
6022 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
6023 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
6024 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
6025 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
6026 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
6027 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
6028 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
6029 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
6030 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
6031 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
6032 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
6033 fri og åpen standard
</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
6034 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
6035 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
6036 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
6037 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
6038 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p>
6040 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
6041 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
6042 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
6043 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
6044 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p>
6046 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
6047 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
6048 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
6049 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
6050 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
6051 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
6052 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
6053 tre PDFer tilsendt fra FAD,
6054 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF
</a>,
6055 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a> og
6056 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a>, hvis du vil ta en titt.
</p>
6062 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
6067 <div class=
"padding"></div>
6071 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</a>
6077 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
6078 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> sendt ut
6079 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
6080 epost
</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
6081 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
6082 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
6083 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-styremedlem, og mener den
6084 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
6085 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
6086 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
6090 <p>Til Frikanalens støttespillere
</p>
6092 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
6093 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
6094 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
6095 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
6096 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
6097 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
6098 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
6099 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
6100 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p>
6102 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
6103 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
6104 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
6105 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
6106 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
6107 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
6108 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
6109 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
6110 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
6111 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
6112 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
6113 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
6114 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
6115 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
6116 avviklingen av deres innslag.
</p>
6118 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
6119 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
6120 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
6121 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
6122 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
6123 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
6124 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
6125 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
6126 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
6127 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
6128 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
6129 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
6130 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
6131 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
6132 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
6133 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
6134 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
6135 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
6136 mobile enheter og hybrid TV.
</p>
6138 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
6139 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
6140 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
6141 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.
</p>
6143 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
6144 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
6145 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
6146 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p>
6148 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
6149 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
6150 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
6151 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
6152 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a>
6154 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a>. Kom
6155 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
6156 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p>
6158 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
6159 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
6160 dagsaktuelt innhold.
</p>
6162 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
6163 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
6164 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
6165 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
6166 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
6167 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
6168 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p>
6170 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
6171 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
6172 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
6173 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
6174 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
6175 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
6176 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
6177 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
6178 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
6179 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
6180 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
6181 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p>
6183 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
6184 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
6185 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
6186 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p>
6188 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
6189 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
6190 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p>
6192 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
6193 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
6194 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
6195 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
6196 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
6197 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
6198 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p>
6200 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
6201 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
6202 utviklere er i kopifeltet).
</p>
6204 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
6205 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
6206 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
6207 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
6208 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
6209 søknad/spons innen det.
</p>
6211 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
6212 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
6213 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p>
6215 <p><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=
0</a></p>
6217 <p>Med vennlig hilsen
6218 <br>Styret i Frikanalen
</p>
6221 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
6222 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
6223 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
6224 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
6225 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
6226 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
6227 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
6228 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p>
6230 <p><strong>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong>: Epostlistelenkene
6231 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
6232 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
6233 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p>
6239 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
6244 <div class=
"padding"></div>
6248 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</a>
6254 <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
6255 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
6256 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
6257 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
6258 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
6259 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
6260 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
6264 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
6265 klasserom – fra vondt til verre
</a> (
2013-
03-
09)
</li>
6267 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
6268 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a>
6273 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
6274 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
6275 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
6276 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
6277 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
6278 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
6279 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
6280 over mange år i Norge.
</p>
6286 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6291 <div class=
"padding"></div>
6295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</a>
6301 <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
6302 samlet et nytt intervju med en av folkene i
6303 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet.
6304 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
6305 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p>
6307 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6309 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
6310 <a href=
"http://unoit.no/">Uno IT
</a>. Uno IT er eit lite firma som
6311 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
6312 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
6313 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
6314 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
6315 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
6316 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
6317 har eg hatt i forbindelse med drifting av
6318 <a href=
"http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule
</a>, ein privat
6319 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
6320 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
6321 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p>
6323 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6325 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
6326 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
6327 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
6328 interesse for prosjektet.
</p>
6330 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6332 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
6333 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
6334 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
6335 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
6336 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
6337 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
6338 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
6339 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p>
6341 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6343 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
6344 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
6345 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
6346 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
6347 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
6348 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
6349 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p>
6351 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6353 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
6354 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
6355 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p>
6357 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6358 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6360 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
6361 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
6362 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
6363 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
6364 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
6365 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
6366 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
6367 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
6368 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
6369 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
6370 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
6371 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
6372 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
6373 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
6374 mot desse fagsystema.
</p>
6376 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
6377 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
6378 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p>
6384 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6389 <div class=
"padding"></div>
6393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</a>
6399 <p>For et halvt år siden
6400 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
6401 jeg opp et system for å lage en database
</a> med informasjon om
6402 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> ved
6403 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
6404 Scraperwiki
</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
6405 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
6406 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
6407 anbud publisert hver måned
</a>:
</p>
6409 <p><table border=
"1">
6410 <tr> <th>Publiseringsmåned
</th> <th>Antall
</th> </tr>
6411 <tr> <td>2013-
01</td> <td>1015</td> </tr>
6412 <tr> <td>2012-
12</td> <td>756</td> </tr>
6413 <tr> <td>2012-
11</td> <td>979</td> </tr>
6414 <tr> <td>2012-
10</td> <td>1093</td> </tr>
6415 <tr> <td>2012-
09</td> <td>1023</td> </tr>
6416 <tr> <td>2012-
08</td> <td>951</td> </tr>
6417 <tr> <td>2012-
07</td> <td>1103</td> </tr>
6418 <tr> <td>2012-
06</td> <td>1334</td> </tr>
6419 <tr> <td>2012-
05</td> <td>1435</td> </tr>
6420 <tr> <td>2012-
04</td> <td>1169</td> </tr>
6421 <tr> <td>2012-
03</td> <td>1573</td> </tr>
6422 <tr> <td>2012-
02</td> <td>1335</td> </tr>
6423 <tr> <td>2012-
01</td> <td>1147</td> </tr>
6424 <tr> <td>2011-
12</td> <td>1045</td> </tr>
6425 <tr> <td>2011-
11</td> <td>1114</td> </tr>
6426 <tr> <td>2011-
10</td> <td>1230</td> </tr>
6427 <tr> <td>2011-
09</td> <td>1165</td> </tr>
6428 <tr> <td>2011-
08</td> <td>966</td> </tr>
6429 <tr> <td>2011-
07</td> <td>1148</td> </tr>
6430 <tr> <td>2011-
06</td> <td>1410</td> </tr>
6431 <tr> <td>2011-
05</td> <td>1536</td> </tr>
6432 <tr> <td>2011-
04</td> <td>1350</td> </tr>
6433 <tr> <td>2011-
03</td> <td>1574</td> </tr>
6434 <tr> <td>2011-
02</td> <td>1370</td> </tr>
6435 <tr> <td>2011-
01</td> <td>1049</td> </tr>
6436 <tr> <td>2010-
12</td> <td>992</td> </tr>
6437 <tr> <td>2010-
11</td> <td>1089</td> </tr>
6438 <tr> <td>2010-
10</td> <td>1110</td> </tr>
6439 <tr> <td>2010-
09</td> <td>1132</td> </tr>
6440 <tr> <td>2010-
08</td> <td>883</td> </tr>
6441 <tr> <td>2010-
07</td> <td>1126</td> </tr>
6442 <tr> <td>2010-
06</td> <td>1440</td> </tr>
6443 <tr> <td>2010-
05</td> <td>1236</td> </tr>
6444 <tr> <td>2010-
04</td> <td>1249</td> </tr>
6445 <tr> <td>2010-
03</td> <td>1556</td> </tr>
6446 <tr> <td>2010-
02</td> <td>1256</td> </tr>
6447 <tr> <td>2010-
01</td> <td>1140</td> </tr>
6448 <tr> <td>2009-
12</td> <td>1013</td> </tr>
6449 <tr> <td>2009-
11</td> <td>1220</td> </tr>
6450 <tr> <td>2009-
10</td> <td>1320</td> </tr>
6451 <tr> <td>2009-
09</td> <td>1294</td> </tr>
6452 <tr> <td>2009-
08</td> <td>953</td> </tr>
6453 <tr> <td>2009-
07</td> <td>1162</td> </tr>
6454 <tr> <td>2009-
06</td> <td>1605</td> </tr>
6455 <tr> <td>2009-
05</td> <td>1568</td> </tr>
6456 <tr> <td>2009-
04</td> <td>1522</td> </tr>
6457 <tr> <td>2009-
03</td> <td>1599</td> </tr>
6458 <tr> <td>2009-
02</td> <td>1376</td> </tr>
6459 <tr> <td>2009-
01</td> <td>1080</td> </tr>
6460 <tr> <td>2008-
12</td> <td>1028</td> </tr>
6461 <tr> <td>2008-
11</td> <td>949</td> </tr>
6462 <tr> <td>2008-
10</td> <td>1047</td> </tr>
6463 <tr> <td>2008-
09</td> <td>965</td> </tr>
6464 <tr> <td>2008-
08</td> <td>725</td> </tr>
6465 <tr> <td>2008-
07</td> <td>1015</td> </tr>
6466 <tr> <td>2008-
06</td> <td>1304</td> </tr>
6467 <tr> <td>2008-
05</td> <td>323</td> </tr>
6470 <p>Her er tilsvarende
6471 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
6472 per år
</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p>
6475 <tr> <th>Publiseringsår
</th> <th>Antall
</th> </tr>
6476 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
6477 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
6478 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
6479 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
6480 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
6483 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
6484 lenken for oppdaterte tall.
</p>
6490 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
6495 <div class=
"padding"></div>
6499 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</a>
6505 <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
6506 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
6507 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
6508 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
6509 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p>
6511 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
6512 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
6513 <a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord
</a> den (så vidt jeg
6514 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
6515 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
6516 av datalagringsdirektivet
</a>. Den har detaljene fra de
11 relevante
6517 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
6518 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p>
6520 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6521 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6522 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6523 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6530 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6535 <div class=
"padding"></div>
6539 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</a>
6545 <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
6546 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
6547 tollvesenets forslag
</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
6548 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
6549 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
6550 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
6551 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
6554 <p><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet
</a>
6555 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
6556 <a href=
"http://svartelisten.org/">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a>
6558 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
6559 gang
2011-
04-
11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
6561 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
6562 2012-
12-
06</a> (se også
6563 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
6566 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
6567 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
6568 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
6569 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
6570 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
6571 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
6572 tredje votering.
</p>
6574 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6575 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6576 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6577 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6580 <p><strong>Oppdatering
2013-
03-
09</strong>: Endret lenke til Holder De
6581 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
6582 voteringsdata for
2010-
2011.
</p>
6588 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6593 <div class=
"padding"></div>
6597 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for
2013-
01-
01</a>
6603 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
6609 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
6610 FUD om fri programvare
</a> av min venn Christer Gundersen som
6611 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
6612 Norge de siste månedene.
</li>
6614 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
6615 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
6616 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
6617 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
6618 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
6619 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
6620 håper protestene brer om seg.
6624 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
6625 blottlegger helseopplysninger
</a></li>
6627 <li>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
6628 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a></li>
6631 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
6632 alvorlige, men kjente utfordringer
</a> er den offisielle
6633 holdningen til de som lager BankID.
</li>
6636 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
6637 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a>
6641 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a>
6644 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren
</a>
6647 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
6648 Noen må bli skuffet
</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
6649 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li>
6652 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
6653 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A> - viser hvor svak
6654 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
6655 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
6656 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li>
6659 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
6660 smøre en forskjell
</a> - om ensomhet og jul.
</li>
6663 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
6664 krise av gangen, takk!
</a>
6668 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
6669 Et mangehodet monster
</a></li>
6672 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
6673 uten vern
</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
6674 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li>
6678 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
6679 er barnefamilier fattige?
</a></li>
6682 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
6683 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a> - kronikk av
6684 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li>
6687 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
6688 2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
6693 <p>Og et godt nytt år til dere alle!
</p>
6699 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6704 <div class=
"padding"></div>
6708 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?
</a>
6714 <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
6715 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten
</a>
6716 er referert på følgende:
</p>
6719 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
6720 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
6723 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
6724 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
6725 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
6726 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
6727 til Piratpartiet
</a>:
</p>
6730 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong></p>
6733 <tr><th>forslag:
</th><td>14 års opphavsrett og ingen
6734 programvarepatenter
</td></tr>
6736 <tr><th>grunn:
</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
6737 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
6738 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
6739 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
6740 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
6741 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
6742 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
6743 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
6744 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th></tr>
6748 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
6749 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
6750 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
6751 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
6752 fra Geir Aaslid
</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
6753 skriver han følgende:
</p>
6756 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6757 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6758 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
6759 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
6762 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
6763 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
6764 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
6765 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
6766 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
6767 partiet stiller til valg.
</p>
6769 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
6770 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/">Free
6771 Culture
</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
6773 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
6774 boken til bokmål
</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
6775 korrekturlesing.
</p>
6777 <p><strong>Oppdatering
2012-
12-
20</strong>: Oppdaget at
6778 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
6779 til Geir Aaslid
</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
6780 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p>
6783 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
6784 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
6785 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
6786 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
6787 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
6791 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
6792 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
6793 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
6794 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
6795 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
6802 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
6807 <div class=
"padding"></div>
6811 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</a>
6817 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
6818 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
61 kommuner
6819 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
6820 (av
429 kommuner). Siden
6821 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
6822 oppdatering i november
</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
6823 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
6824 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
6825 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
6826 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
6827 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
6828 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
6829 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
6830 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
6831 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
6832 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
6833 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
6835 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
6836 brukere av FiksGataMi? Se
6837 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
6838 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
6840 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
6841 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
6847 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6852 <div class=
"padding"></div>
6856 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for
2012-
11-
28</a>
6862 <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
6863 jeg har hatt glede av å lese.
</p>
6867 <li><a href=
"http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
6868 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a> - Piratpartiet mangler
600
6869 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
6870 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li>
6872 <li><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
6873 is harmed by a "Real Names" policy?
</a> - en fin oversikt over hvem
6874 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
6875 "ekte navn" for å delta.
</li>
6877 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
6878 vi stole på alle i politiet?
</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
6879 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
6880 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li>
6882 <li><a href=
"http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
6883 Opphavsretten må vekk
</a> - En av stifterne til
6884 <a href=
"http://www.eff.org/">EFF
</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
6885 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
6887 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
6888 100 millioner kroner med Linux
</a> - München har beregnet hvor mye de
6889 har spart på sin overgang til Linux.
</li>
6891 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
6892 Børs kjøres nå på Linux
</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
6893 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
6896 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
6897 vil bygge Mars-koloni
</a> - inspirerende for oss som savner en
6898 selvforsynt koloni på Mars.
</li>
6906 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6911 <div class=
"padding"></div>
6915 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</a>
6921 <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
6922 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
6923 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a> i
6924 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
6925 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
6926 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
6930 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
6931 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
6932 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
6933 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
6934 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
6937 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
6938 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
6939 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
6940 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
6941 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
6942 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
6943 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
6944 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
6945 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
6946 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
6947 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
6948 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
6949 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
6950 (noe de kanskje angret på
6951 <a href=
"http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
6952 mobilnettet brøt sammen
</a>), hvilket betyr at alle samtaler
6953 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
6954 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
6955 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
6956 mediehus nå for tiden.
</p>
6958 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
6959 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
6960 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
6961 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p>
6963 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
6964 problemstillingen i sin bok
6965 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
6966 kildevern
</a> som ble lansert i år og
6967 <a href=
"http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
6968 på et NONA-møte i april
</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
6969 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
6970 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
6971 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
6972 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
6979 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6984 <div class=
"padding"></div>
6988 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</a>
6994 <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
6995 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
6996 om å reservere meg mot at BankID
</a> brukes til å få tilgang til
6997 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
6998 beskjed om at min henvendelse har fått
6999 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
7000 12/
3446 hos FAD
</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
7001 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p>
7004 <p>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
7005 <br>From: Hornnes Stig
<Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
>
7006 <br>To: Petter Reinholdtsen
7007 <br>Subject: Reservasjon mot BankID
</p>
7011 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
7012 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
7013 reservere seg på denne måten.
</p>
7015 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
7016 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
7017 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
7018 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
7019 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
7020 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p>
7022 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
7023 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
7024 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
7025 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
7026 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
7027 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
7028 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
7029 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p>
7031 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
7032 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
7033 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
7034 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
7035 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
7036 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
7037 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
7038 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
7039 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p>
7043 <br>Rådgiver - FAD
</p>
7046 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
7047 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
7048 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
7049 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
7050 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
7051 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
7052 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
7055 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
7056 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
7057 nøkkel-kryptering, eller
7058 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
7059 kryptografi
</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
7060 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
7061 matematikk.org
</a>:
</p>
7064 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
7065 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
7066 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
7067 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
7070 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
7071 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
7072 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
7073 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
7074 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
7075 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
7076 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
7077 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
7078 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
7079 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p>
7085 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
7090 <div class=
"padding"></div>
7094 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</a>
7100 <p>Onsdag i denne uka annonserte
7101 <a href=
"http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet
</a> at de har
7102 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
7103 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
7104 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
7105 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
7106 jeg ikke vil ha BankID
</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
7107 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
7108 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p>
7110 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
7111 <a href=
"http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken
</a> (det er flere
7112 banker som ikke krever BankID, se
7113 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
7114 liste
</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
7115 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
7116 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
7117 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
7118 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
7119 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
7120 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
7121 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
7122 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p>
7124 <p>Når en i tillegg fra
7125 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
7126 i Aftenposten
</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
7127 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
7128 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
7129 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
7130 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
7131 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
7132 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p>
7135 <p>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
7136 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7137 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
7138 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p>
7140 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
7141 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
7142 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
7143 pressemelding[
2].
</p>
7145 <p>1)
<URL:
<a href=
"http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a> >
7146 <br>2)
<URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a> ></p>
7148 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
7149 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
7150 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
7151 innlogging med BankID.
</p>
7153 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
7154 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
7155 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
7156 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
7157 informasjon om meg.
</p>
7159 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
7160 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
7161 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
7162 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
7163 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
7164 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p>
7166 <p>3)
<URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a> ></p>
7168 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
7169 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
7170 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
7171 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
7172 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p>
7176 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
7179 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
7180 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p>
7182 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
7183 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
7184 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
7185 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
7186 på både "min" offentlige og private nøkkel.
</p>
7192 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
7197 <div class=
"padding"></div>
7201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</a>
7208 <a href=
"http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
7209 Idex
</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
7210 fingeravtrykksløsningen de lager:
7213 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
7214 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
7215 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
7216 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
7217 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
7218 sveiper en innrullert finger over sensoren.
7221 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
7222 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
7223 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
7224 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
7225 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
7226 som har testet, f.eks.
7227 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
7228 Paget
</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
7229 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
7230 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
7231 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
7232 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
7233 Arabiske Emirater
</a> av at
7234 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
7235 har verdens største biometriske database
</a>, der databasen inneholder
7236 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
7237 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
7238 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
7239 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p>
7241 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
7242 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
7243 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p>
7249 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7254 <div class=
"padding"></div>
7258 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
7264 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7266 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
7267 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
59 kommuner
7268 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7269 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
7270 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7271 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7272 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7273 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7274 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7275 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7276 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
7277 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
7278 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7279 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7280 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
7282 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7283 brukere av FiksGataMi? Se
7284 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
7285 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
7287 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
7288 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
7294 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7299 <div class=
"padding"></div>
7303 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...
</a>
7309 <p>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> til at
7310 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> ble
7311 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
7312 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a>. Bakgrunnen var at
7313 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
7314 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
7315 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
7316 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
7317 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
7318 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
7319 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
7320 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
7321 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
7322 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
7323 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
7324 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
7325 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
7326 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
7327 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
7328 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
7329 kanalens begrensede midler.
</p>
7331 <p>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
7332 til Frikanalen. Mens det i
7333 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
7334 for
2012</a> sto følgende (side
55):
</p>
7338 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
7339 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
7340 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
7341 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
7342 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
7343 i forbindelse med valg.
7347 <p>Så har kulturdepartementet
7348 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
7349 all støtte for
2013</a>:
</p>
7353 <p>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p>
7354 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p>
7356 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
7357 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
7358 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
7359 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p>
7361 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
7362 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
7363 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
7364 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p>
7368 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
7369 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
7370 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
7371 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p>
7373 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
7374 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
7375 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
7376 skrev
</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
7377 annet om «åpne kanaler»:
</p>
7381 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
7382 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
7383 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
7384 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
7385 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
7386 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
7387 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
7388 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
7389 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
7390 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
7391 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
7394 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
7395 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
7396 «
<a href=
"http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
7397 åpen blir “Frikanalen”?
</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
7398 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
7399 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p>
7405 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7410 <div class=
"padding"></div>
7414 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
7420 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7422 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7423 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
57 kommuner
7424 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7425 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
7426 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
7427 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
7428 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
7429 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
7430 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
7431 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
7432 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
7433 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
7434 liste og kart er tilgjengelig fra
7435 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7438 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
7439 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
7445 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7450 <div class=
"padding"></div>
7454 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</a>
7460 <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
7461 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
7463 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
7464 for bruk
</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
7465 Avsnittet lyder slik:
7469 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
7470 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
7471 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
7472 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
7473 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
7474 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
7475 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
7476 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
7477 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
7478 skal håndteres og vil avgjøres.»
7482 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
7483 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
7484 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
7488 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
7489 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
7490 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
7491 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
7492 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
7493 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
7496 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
7497 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
7498 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
7499 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
7500 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
7501 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
7502 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
7503 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
7504 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
7505 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
7508 <p>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
7509 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten
</a>,
7510 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK
</a> og
7511 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil
</a>
7512 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
7513 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
7514 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
7515 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
7516 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten
</a>
7517 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
7524 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
7529 <div class=
"padding"></div>
7533 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</a>
7540 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen
</a>
7541 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
7542 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
7543 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
7544 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
7545 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
7546 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p>
7552 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?
</a> - morgenbladet.no
7555 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?
</a> - morgenbladet.no
</li>
7558 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
7559 og silkehansker
</a> - fritanke.no
</li>
7562 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
7563 mobbing
</a> - aftenbladet.no
</li>
7566 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor
</a> - aftenposten.no
</li>
7569 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
7570 gjør ting de bør
</a> - dagbladet.no
</li>
7573 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
7574 vitenskapsrelativisme
</a> - morgenbladet.no
</li>
7577 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
7578 mobbing av alternativ medisin
</a> - verdidebatt.no
</li>
7581 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
7582 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a> -
7583 skepsis.no blogg
</li>
7586 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet
</a> - morgenbladet.no
</li>
7589 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
7590 trenger å kvalitetssikres
</a> - nordlys.no
</li>
7593 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
7594 og slett et pinlig program
</a> - oa.no
</li>
7597 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
7598 NRK-program
</a> - rb.no
</li>
7601 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
7602 nye entydigheten
</a> - morgenbladet.no
</li>
7605 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
7606 eller heksejakt?
</a> - dagbladet.no
</li>
7609 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
7610 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a> - aftenposten.no
</li>
7613 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
7614 harselas
</a> - aftenposten.no
</li>
7617 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
7618 Wahl gjør ting han ikke kan
</a> - dagbladet.no
</li>
7621 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
7622 skyttergravskrig
</a> - nrk.no
</li>
7625 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
7626 skeptisk forsvar for det alternative
</a> - aftenposten.no
</li>
7629 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo
</a> - morgenbladet.no
</li>
7632 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
7633 med galt utgangspunkt
</a> - nrk.no
</li>
7636 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
7637 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
7640 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
7641 «Folkeopplysningen»
</a> - skepsis.no blogg
</li>
7644 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
7645 Folkeopplysningen inn for PFU
</a> - fritanke.no
</li>
7648 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
7649 er kommet for å bli
</a> - nrk.no
</li>
7652 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
7653 ble advart mot Folkeopplysningen
</a> - nrk.no
</li>
7656 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
7657 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
7660 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
7661 Om tolkning og tullball
</a> - aftenbladet.no
</li>
7664 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?
</a> - aftenbladet.no
</li>
7667 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
7668 som ironi
</a> - nrk.no
</li>
7671 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
7672 på helse
</a> - dagbladet.no
</li>
7675 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a> - fysio.no
</li>
7678 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
7679 blir verre før det blir bedre»
</a> - nrk.no
</li>
7683 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
7684 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
7685 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p>
7687 <p>Jeg er en stor takk skylding til
7688 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder
</a> og
7689 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter
</a>
7690 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p>
7692 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
7693 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/">What's the
7694 harm
</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a>
7696 <p>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
7697 etter
2012-
10-
16.
</p>
7703 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
7708 <div class=
"padding"></div>
7712 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</a>
7718 <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
7719 "
<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
7720 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
7721 til advokater
</a>" forteller at</p>
7724 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
7725 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
7726 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
7729 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
7730 opplever dette? I følge NRK måtte
7731 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
7732 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
7733 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
7734 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
7741 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
7746 <div class="padding
"></div>
7750 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
7756 <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
7757 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
7758 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
7759 datalagringsdirektivet" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
7760 referert i blant annet
7761 <a href=
"http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi
</a>.
7762 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
7765 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
7766 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord
</a> og
7768 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget
</a> (votering
6)
7769 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
7770 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
7771 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
7772 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
7773 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
7774 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
7775 har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
7776 forslaget selv...
</p>
7778 <p><strong>Oppdatering
2012-
10-
15</strong>: Via
7779 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter
</a>
7780 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
7781 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
7782 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi
2/
3
7783 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
7784 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
7785 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
7786 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
7787 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
7788 ordbok
</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
7789 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
7790 informasjon om voteringer
</a> som forteller mer i detalj om
7793 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
7794 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
7795 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
7796 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
7797 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
7798 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
7799 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
7800 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
7801 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
7802 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
7803 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
7804 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
7805 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
7806 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
7807 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
7808 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
7809 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p>
7811 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
7812 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
7813 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
7814 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
7815 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p>
7817 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
7818 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p>
7824 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
7829 <div class=
"padding"></div>
7833 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</a>
7839 <p>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
7840 <a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>, etter å ha vært nordpå
7841 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
7842 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
7843 leserinnlegg på nett.
</p>
7846 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
7847 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p>
7849 <p>Ærede redaktør
</p>
7851 <p>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
7852 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
7853 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
7854 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
7855 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
7856 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
7857 billigere skolehverdag.
</p>
7859 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
7860 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
7861 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
7862 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
7863 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
7864 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
7865 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
7866 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
7867 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p>
7869 <p>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
7870 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
7871 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
7872 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
7873 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
7874 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
7875 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
7876 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p>
7879 <br>Petter Reinholdtsen
7880 <br>Fri programvareutvikler
</p>
7886 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a></li>
7887 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a></li>
7893 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
7894 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p>
7900 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7905 <div class=
"padding"></div>
7909 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</a>
7915 <p><a href=
"http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen
</a>
7916 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
7917 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
7918 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
7919 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
7920 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p>
7922 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
7923 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
7924 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
7925 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
7926 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
7927 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
7928 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
7929 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p>
7931 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
7932 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene
</a>
7934 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
7935 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no
</a>.
7936 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
7937 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka
</a> et
7944 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
7949 <div class=
"padding"></div>
7953 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!
</a>
7959 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
7960 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
7961 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
7962 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
7963 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
7964 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
7965 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
7966 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
7967 paragraf
14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
7968 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
7969 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
7970 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
7971 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p>
7973 <p>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
7974 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
7975 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
7976 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
7977 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
7978 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
7979 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p>
7982 <p>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
7983 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7984 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
7985 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>
7986 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
7988 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
7989 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
7990 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
7991 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
7992 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
7993 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
7994 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
7995 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
7996 kontanter måtte godtas.
</p>
7998 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
7999 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
8001 <URL:
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a> >
8002 for å se hva jeg baserer dette på.
</p>
8004 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
8005 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
8006 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8007 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
8009 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
8010 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
8011 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
8012 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
8013 jeg slipper å ta saken videre.
</p>
8015 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8019 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8022 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
8023 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
8024 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
8025 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
8026 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
8027 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
8028 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
8029 raskt første dag etter ferien.
</p>
8032 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
8033 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8034 <br>To: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8035 <br> Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8036 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8037 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8038 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8039 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
8041 <p>Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
8043 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8044 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8045 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8046 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8047 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8048 z-strimler og lignende.
</p>
8050 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
8052 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
8058 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
8059 raskt opp med en klargjøring.
</p>
8062 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
8063 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8064 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8065 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8066 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
8067 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8068 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8069 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
8073 <br>> Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
8075 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
8078 <p>> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8079 <br>> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8080 <br>> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8081 <br>> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8082 <br>> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8083 <br>> z-strimler og lignende.
8085 <br>> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
8087 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
8088 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
8091 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
8092 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
8093 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
8094 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8095 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
8099 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8102 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
8103 etter at min originale frist var overskredet.
</p>
8106 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
8107 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8108 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8109 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8110 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>, anne.lundberg (at)
8111 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
8112 <br> ballangen-helseetat.no
8113 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
8114 <br> legevakten i Ballangen
</p>
8116 <p>Til Ballangen kommune.
</p>
8118 <p>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
8119 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p>
8123 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
8124 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
8125 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p>
8127 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
8128 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
8129 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li>
8131 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
8132 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
8133 sentralbanklovens paragraf
14.
</li>
8136 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
8139 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
8140 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
8141 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
8144 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
8145 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
8146 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
8147 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
8150 <p>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p>
8152 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
8153 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p>
8155 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8159 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8162 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
8166 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
8167 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8168 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8169 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8170 hos legevakten i Ballangen
</p>
8174 <p>Eposten er mottatt.
</p>
8177 <br>Ballangen kommune
8182 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
8183 <br>From: Svenn Ole Wiik
<svennole2000 (at) yahoo.com
>
8184 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8185 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8189 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
8190 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p>
8192 <p>Med vennlig hilsen
8196 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
8197 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
8198 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
8199 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
8200 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
8201 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
8202 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
8205 <p>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
8206 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8207 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8208 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8209 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8210 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8211 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8212 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8213 hos legevakten i Ballangen
</p>
8217 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
8220 <p>Så til dine spørsmål:
</p>
8224 <li>Saksreferansen er
11/
71.
8225 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8226 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
8227 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
8228 imidlertid meget bra.
8229 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
8230 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
8231 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
8232 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
8233 forlanger å betale kontant).
8237 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
8243 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
8244 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p>
8247 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
8248 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8249 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8250 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8251 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8252 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8253 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8254 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8255 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8260 <br>> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
8262 <br>> Så til dine spørsmål:
8264 <br>> 1: Saksreferansen er
11/
71.
8265 <br>> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8266 <br>> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
8267 <br>> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
8270 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
8271 opprinnelige henvendelse.
</p>
8273 <p>> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
8274 <br>> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
8275 <br>> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
8276 <br>> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
8277 <br>> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p>
8279 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
8280 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p>
8284 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8287 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
8288 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
8289 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
8290 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
8291 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
8292 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
8293 sende til postmottaket i kommunen.
</p>
8296 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
8297 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8298 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8299 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8301 <p>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
8302 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p>
8305 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8306 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8307 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8308 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8309 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8310 z-strimler og lignende.
8313 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
8314 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
8315 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p>
8317 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8321 <br>Petter Reinholdtsen
8324 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
8329 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
8330 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8331 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8332 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8334 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
8335 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
8336 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
8339 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p>
8341 <p>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
8342 <br>[... kopi av forrige epost... ]
</p>
8346 <br>Petter Reinholdtsen
8349 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
8350 håndterer postmottaket i kommunen.
</p>
8353 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
8354 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8355 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8356 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8360 <p>Til orientering:
</p>
8362 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
8365 <br>Ballangen kommune
8369 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
8370 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p>
8373 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
8374 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8375 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8376 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8381 <br>> Til orientering:
8382 <br>> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
8384 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
8385 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p>
8387 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
8388 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
8389 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
8390 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p>
8394 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8397 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
8398 henvendelsen lot vente på seg.
</p>
8401 <p>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
8402 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8403 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8404 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8405 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
8406 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p>
8410 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p>
8414 <br>Ballangen kommune
</p>
8417 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
8418 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
8419 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
8420 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
8421 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p>
8424 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
8425 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8426 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8427 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8428 <br>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
8432 <p>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p>
8434 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
8435 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p>
8437 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8438 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
8439 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
8440 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
8441 videre nedprioritert.
</p>
8443 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8444 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
8445 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
8446 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
8448 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8451 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
8454 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
8455 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p>
8458 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
8459 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8460 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8461 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8462 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8463 <br>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
8465 <p>[Lillian Sletteng]
8468 <br>> Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
8469 <br>> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
8470 <br>> oversende et svar på vegne av han.
8472 <br>> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8473 <br>> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
8474 <br>> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
8475 <br>> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
8476 <br>> inn til videre nedprioritert.
8478 <br>> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8479 <br>> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
8480 <br>> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
8481 <br>> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
8483 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
8484 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
8485 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p>
8489 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
8490 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
8491 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
8492 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
8495 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
8500 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
8501 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
8502 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
8503 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
8504 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
8505 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
8508 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p>
8512 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
8513 betaling når den er utarbeidet.
</p>
8517 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
8518 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
8519 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
8520 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
8521 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
8522 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
8523 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p>
8527 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8530 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
8534 <p>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
8535 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8536 <br>To: pere (at) hungry.com
8537 <br>Subject: sak
11/
71</p>
8539 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
8540 svar på din henvendelse
</a></p>
8542 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8544 <p>Lillian Sletteng
</p>
8546 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
8549 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
8550 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
8551 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
8552 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
8553 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
8554 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
8555 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p>
8560 <p>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p>
8562 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
8563 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p>
8565 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
8566 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
8569 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
8570 godkjenne dagens rutiner.
</p>
8572 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
8573 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
8575 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
8576 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
8579 <p>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
8580 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
8581 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p>
8583 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p>
8585 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p>
8587 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8590 <br>lærling kontorfag
</p>
8592 <p><strong>Ballangen Legekontor
</strong></p>
8594 <p><strong>Rutine for kasse
</strong>
8596 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
8597 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
8598 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
8599 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
8600 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
8601 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
8602 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
8603 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
8604 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
8605 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
8606 skal ikke slås sammen.
</p>
8608 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
8609 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong></p>
8611 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:
</strong></p>
8613 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
8614 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
8615 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
8616 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
8617 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
8618 enhver tid innehar hvilke nøkler.
8620 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:
</strong></p>
8622 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
8623 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
8624 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
8625 ivaretar de økonomiske.
</p>
8628 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
8629 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
8630 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
8631 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
8632 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
8633 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
8634 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
8635 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
8636 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p>
8638 <p><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width=
"70%"></p>
8640 <p>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
8641 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
8642 var fortsatt oppslått samme
8643 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat
</a>
8647 <p>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
8648 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8649 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8650 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
8652 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
8653 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
8654 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p>
8657 <li>Løpenummer
000710/
11 tittel "Kontantomsetning"
8658 <li>Løpenummer
005237/
11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
8660 <li>Løpenummer
005323/
11 tittel "Kontantomsetning"
</li>
8663 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
8664 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
8665 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
8666 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
8667 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
8668 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p>
8672 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8675 <p>Svaret kom denne gangen raskt.
</p>
8678 <p>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
8679 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8680 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8681 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
8685 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
8686 sendes bestilte dokumenter
</a> fra postjournalen.
</p>
8693 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
8694 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
8695 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
8696 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
8697 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
8698 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
8699 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
8700 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p>
8703 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
8704 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8705 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8706 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8707 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8708 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8709 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8710 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8711 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8712 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8714 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
8715 kommunens sak
11/
71.
</p>
8717 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
8718 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
8719 alle innbyggere.
</p>
8721 <p>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
8722 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
8723 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
8724 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
8725 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
8726 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
8727 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
8728 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
8729 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p>
8731 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
8734 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
8736 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
8739 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
8740 kontanter brukes.</p>
8742 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
8745 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
8746 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
8747 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
8748 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
8749 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
8750 <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
>.
</p>
8752 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
8757 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
8758 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li>
8760 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
8761 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
8762 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
8763 likhetsprinsippet?
</li>
8765 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
8766 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
8767 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
8770 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
8773 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
8774 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
8775 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen". Har kommunen avtale
8776 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li>
8780 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
8782 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
8783 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
8784 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
8785 til gi svar på mine spørsmål.
</p>
8789 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8792 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
8793 følge opp med en ny epost.
</p>
8796 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
8797 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8798 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8799 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8800 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8801 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8802 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8803 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8804 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8805 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8807 <p>[Petter Reinholdtsen]
8808 <br>> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
8810 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
8811 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt
</a>.
</p>
8815 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8818 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
8819 på mine spørsmål.
</p>
8822 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
8823 <br>From: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
8824 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
8825 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8826 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8830 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8831 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8834 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8837 <p>Med vennlig hilsen
8838 <br>Anne Lundberg
</p>
8841 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
8842 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p>
8845 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
8846 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8847 <br>To: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
8848 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
8849 <br> Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8850 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8851 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8852 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8853 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8854 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8855 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8860 <br>> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
8861 <br>> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
8864 <br>> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
8867 <br>> Med vennlig hilsen
8868 <br>> Anne Lundberg
</p>
8870 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
8871 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p>
8873 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
8874 fra oss", men antar det menes legekontoret.
</p>
8876 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
8877 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p>
8879 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
8880 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
8881 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
8886 <br<Petter Reinholdtsen
</p>
8890 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p>
8893 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
8894 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
8895 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8896 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8897 <br> Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>,
8898 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8899 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8900 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
8901 <br> Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>,
8902 <br> post (at) ballangen.kommune.no
8903 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
8904 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
8906 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
8907 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p>
8908 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p>
8909 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
8911 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p>
8913 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p>
8915 <p>Anne-Rita Nicklasson
8919 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
8920 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p>
8926 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
8931 <div class=
"padding"></div>
8935 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</a>
8941 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
8942 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
8943 spørreundersøkelse
</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
8944 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
8945 har endret seg siden da.
</p>
8948 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet
</a> har
8949 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p>
8955 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
8960 <div class=
"padding"></div>
8964 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</a>
8970 <p>Et av grunnlagene for
8971 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er at det offentlige
8972 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
8973 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
8974 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
8975 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
8976 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
8977 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
8979 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
8980 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
8981 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
8982 innbygger
</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
8985 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
8986 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
8987 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
8991 <tr><td>2012-
07-
05</td><td>Inn
</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td></tr>
8992 <tr><td>2012-
07-
25</td><td>Ut
</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td></tr>
8993 <tr><td>2012-
07-
27</td><td>Inn
</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td></tr>
8994 <tr><td>2012-
07-
30</td><td>Ut
</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td></tr>
8995 <tr><td>2012-
09-
24</td><td>Ut
</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td></tr>
8998 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
8999 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
9000 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
9001 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
9008 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
9013 <div class=
"padding"></div>
9017 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</a>
9023 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
9024 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
9025 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
9026 det vi sendte ut:
</p>
9028 <p>Oslo,
2012-
10-
02</p>
9030 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
9031 synonymordliste
</strong></p>
9033 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
9034 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
9035 noe utviklerne er veldig glade for.
</p>
9037 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
9038 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
9039 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
9040 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
9041 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
9042 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
9043 som kan bidra i prosjektet.
</p>
9046 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
9047 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
9048 Petter Reinholdtsen.
9051 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
9052 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
9053 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
9054 prøvestadiet og meget liten.
</p>
9056 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
9057 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
9058 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
9061 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
9062 fra prosjektsidene på
9063 <a href=
"http://no.speling.org">no.speling.org
</a>. Ferdige pakker for
9064 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p>
9066 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
9067 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
9068 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
9069 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
9070 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
9071 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p>
9073 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
9074 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
9075 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
9076 også svært velkomne.
</p>
9078 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
9081 Axel Bojer, prosjektdeltager
9082 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
9083 <br>Tlf: +
47 954 32 417
9086 <p><strong>Referanser
</strong></p>
9090 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
9091 <a href=
"http://no.speling.org">http://no.speling.org
</a></li>
9092 <li>Samiske korrekturverktøy:
9093 <a href=
"http://divvun.no/">http://divvun.no/
</a></li>
9094 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
9095 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a></li>
9096 <li>Last ned ordlistene:
9097 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a>
9098 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li>
9101 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong></p>
9103 <p>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p>
9107 <li>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
9108 release often enough to justify three digits.
</li>
9109 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
9110 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li>
9111 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
9112 control where to install these.
</li>
9113 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
9114 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li>
9115 <li>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
9116 updated script.
</li>
9117 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li>
9118 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
9119 allowing words like e-post.
</li>
9120 <li>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
9121 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li>
9128 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
9133 <div class=
"padding"></div>
9137 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</a>
9144 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
9145 i juni
</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
9146 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
9147 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
9148 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p>
9150 <p>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>
9151 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
9152 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
9153 på wikien
</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
9154 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
9161 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
9166 <div class=
"padding"></div>
9170 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</a>
9176 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
9177 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
9178 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
9179 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
9180 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a>. Men den
9181 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
9182 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
9183 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
9184 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p>
9188 <li><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
9189 drugs don't work: a modern medical scandal
</a> - Ben Goldacre i The Guardian
9192 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
9193 skole har ikke realfag
</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
9194 2012-
09-
22, basert på
9195 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost
2012-
09-
19</a>.
</li>
9197 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
9198 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
9203 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
9204 vi vet hvor vi skal fly.
</p>
9210 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
9215 <div class=
"padding"></div>
9219 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?
</a>
9225 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
9226 Cabinet Office i England ved navn
9227 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
9228 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
9229 Trials
</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
9230 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
9231 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
9232 science
</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
9233 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
9234 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
9235 fra starten av rapporten:
</p>
9238 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
9239 wheather a policy is working. They are now used extensively in
9240 international development, medicine, and business to identify which
9241 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
9242 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
</p>
9244 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
9245 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p>
9248 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
9249 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
9250 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
9251 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
9252 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p>
9258 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
9263 <div class=
"padding"></div>
9267 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</a>
9273 <p>Veldig morsomt å se at
9274 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
9275 Akershus
</a> bruker kart fra
9276 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org
<a/> i
9277 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
9278 kalendere
</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
9279 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
9280 på den norske epostlisten
</a> til prosjektet at hvert blad i
9281 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
9282 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
9285 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
9286 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
9287 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
9288 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p>
9294 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9299 <div class=
"padding"></div>
9303 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</a>
9309 <p>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
9311 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
9312 skrev en høringsuttalelse
</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
9313 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
9314 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
9315 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé
</a>
9316 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
9317 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
9318 kan ha valg over Internet.
</p>
9320 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
9321 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
9322 om evalueringen av e-valgforsøket
</a> på Litteraturhuset i morgen
9323 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
9324 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
9325 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p>
9327 <p>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
9328 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
9329 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p>
9332 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
9333 stemmegivning
</strong></p>
9335 <p>Petter Reinholdtsen
9336 <br>Leder i foreningen NUUG
9339 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
9340 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
9341 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
9342 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
9343 Naggum og Håvard Fosseng.
</p>
9345 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
9346 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
9347 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
9348 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
9349 hvilke egenskaper som er viktige:
</p>
9353 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
9354 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
9355 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
9356 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
9357 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
9358 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
9359 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
9360 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li>
9362 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
9363 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
9366 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
9367 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
9368 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
9369 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
9370 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
9373 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
9374 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li>
9378 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
9379 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p>
9381 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
9382 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
9383 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
9384 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
9385 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
9386 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
9387 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
9388 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
9389 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
9390 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
9391 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
9392 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
9393 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
9394 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
9395 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
9396 kontrolleres på nytt.
</p>
9398 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
9399 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
9400 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
9401 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
9402 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
9403 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
9404 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
9405 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
9406 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
9407 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
9408 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
9409 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
9410 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
9411 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
9412 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
9413 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
9414 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
9415 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
9416 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
9417 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
9418 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
9419 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
9421 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
9423 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
9424 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
9425 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
9426 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
9427 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
9428 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
9429 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
9430 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
9431 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
9432 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
9433 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
9434 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p>
9436 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
9437 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
9438 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
9439 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
9440 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p>
9442 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
9444 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
9445 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
9446 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
9447 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
9448 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
9449 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
9450 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
9451 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
9452 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
9455 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
9456 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
9457 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
9458 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
9459 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
9460 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
9461 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
9462 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
9463 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
9466 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong></p>
9468 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
9469 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
9470 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
9471 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
9472 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
9473 fri programvare.
</p>
9475 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
9476 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
9477 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
9478 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
9479 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
9480 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
9481 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
9482 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
9483 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
9484 et fri programvaresystem.
</p>
9486 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
9487 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
9488 bør vurderes nøye.
</p>
9490 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
9491 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
9492 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
9493 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
9494 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
9495 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
9496 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
9497 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
9498 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
9499 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
9500 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
9501 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
9502 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
9503 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
9504 trafikk som den første ikke tar høyde for.
9506 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
9507 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
9508 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
9509 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
9510 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
9511 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p>
9513 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
9514 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
9515 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
9516 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p>
9518 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
9519 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
9520 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
9521 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
9522 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
9523 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
9524 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
9525 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
9526 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
9527 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
9528 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
9529 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
9530 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
9531 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p>
9533 <p><strong>Referanser
</strong></p>
9537 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
9538 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
9539 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
9540 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a></li>
9542 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
9544 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a></li>
9546 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
9547 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a></li>
9549 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
9550 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/
</a></li>
9552 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
9553 elektroniske valgsystemer må være
9554 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/
</a></li>
9556 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
9557 elektronisk stemmegivingssystem
9558 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a></li>
9560 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
9561 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a></li>
9563 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
9564 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
9565 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
9566 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a></li>
9568 <li>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
9569 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a></li>
9571 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
9572 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a>
9573 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a>
9574 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a></li>
9576 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
9577 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
9578 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a></li>
9580 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
9581 <a href=
"http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/
</a></li>
9583 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
9584 <a href=
"http://www.efn.no/">http://www.efn.no/
</a></li>
9589 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
9590 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
9591 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
9592 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
9593 wikiside om høringen
</a> med aktuelle og interessante referanser og
9594 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p>
9600 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
9605 <div class=
"padding"></div>
9609 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</a>
9615 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
9617 <a href=
"http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
9618 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a> for å få registrert
9619 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
9620 <a href=
"http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
9621 i sommer
</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
9622 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p>
9624 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
9625 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
9626 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
9627 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
9628 har laget og publisert
9629 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
9630 kjerneprogram
</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
9633 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
9634 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
9635 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
9636 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
9637 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
9638 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
9639 haster med å få gjort.
</p>
9641 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
9642 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
9643 individuell signering
</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
9644 andre til å signere er det
9645 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
9646 egen skjema i PDF-format
</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
9647 bare å sette igang!
</p>
9653 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9658 <div class=
"padding"></div>
9662 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</a>
9669 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet
19
9670 år
</a>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
9671 si gratulerer med dagen, Debian!
</p>
9677 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9682 <div class=
"padding"></div>
9686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</a>
9692 <p>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>
9693 et flott oppslag om bruken av
9694 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på alle skolene
9695 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
9696 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
9697 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
9700 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
9701 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
9702 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
9703 2004. Her er noen fine sitater:
</p>
9706 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
9707 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
9711 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
9712 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
9713 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p>
9717 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
9718 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
9719 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
9720 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
9725 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p>
9728 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
9729 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
9730 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
9731 grønn IT, miljøvennlig IT."
9734 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
9735 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
9736 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
9737 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
9738 Drift AS
</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
9740 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien
</a>.
</p>
9742 <p>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
9743 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
9744 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
9745 available
</a> in the Skolelinux press archive.
</p>
9751 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9756 <div class=
"padding"></div>
9760 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering
</a>
9767 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
9768 høring gående
</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
9769 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
9770 OOXML. I den anledning minnes jeg
9771 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
9772 FAD skrev
</a> da versjon
2 av standardkatalogen var under
9773 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
9774 frie og åpne standarder.
</p>
9776 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
9777 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
9778 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
9779 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
9780 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
9781 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
9782 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
9783 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p>
9785 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
9786 kommentaren er oppdatert) i følge
9787 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
9788 Surguy
</a> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
9789 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
9790 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
9792 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
9793 har laget en validator
</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
9794 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
9795 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron
</A> som
9796 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
9797 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
9798 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
9799 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
9800 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p>
9806 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
9811 <div class=
"padding"></div>
9815 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</a>
9821 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
9822 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
9823 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
9824 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p>
9827 <p>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet
</a>
9828 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
9829 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu
</a> som er det
9830 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
9832 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9833 Skolen
</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
9834 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
9835 Drift AS
</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
9837 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org
</a>
9838 (og debian-edu-announce) og
9839 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
9840 foreningen
</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
9842 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
9843 i august
</a> og utover høsten.
</p>
9845 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
9846 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p>
9848 <p>Jeg antar du har funnet
9849 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
9850 min med intervjuer
</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
9851 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/">Planet
9854 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
9857 <p>Herved gjort. :)
</p>
9863 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9868 <div class=
"padding"></div>
9872 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
</a>
9878 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
9879 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
9880 "free" as in "free speech", not as in "free beer"
</a>». Men det er
9881 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
9882 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
9883 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
9884 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
9885 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
9886 med å oversette
</a> <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>
9887 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
9890 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
9891 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
9892 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
9895 <p>Noen som har bedre forslag?
</p>
9897 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
9898 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
9899 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9900 lille folder om temaet
</a>.
</p>
9906 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9911 <div class=
"padding"></div>
9915 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</a>
9921 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
9922 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
9923 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
9924 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
9925 representanter fikk en norsk utgave av boken
9926 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> av Lawrence Lessig
9927 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
9928 prioritere utvikling i
9929 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet i
9930 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
9931 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
9932 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
9933 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
9934 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
9937 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
9938 trykking med en av de mange
9939 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
9940 forespørsel
</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
9941 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
9942 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
9943 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
9944 <a href=
"http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
9946 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
9947 Andersen
</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
9948 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
9949 <a href=
"http://www.lulu.com/">Lulu
</a> er en grei leverandør av
9950 trykketjenester til prosjektet.
</p>
9953 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
9954 Github-prosjekt
</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
9955 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
9956 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
9957 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
9958 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
9959 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
9960 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
9961 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
9962 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
9963 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
9964 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
9965 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
9966 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
9967 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
9968 gjennomføre oversettelsen.
</p>
9970 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
9971 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
9972 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
9973 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
9974 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
9975 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
9976 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
9977 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
9978 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
9979 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p>
9981 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
9982 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
9983 slik at du kan oppdatere direkte.
</p>
9989 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9994 <div class=
"padding"></div>
9998 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
10004 <p>I føljetongen om H
.264
10005 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
10006 jeg leserne i undring
</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
10007 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
10008 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
10009 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p>
10012 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
10013 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10014 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10015 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10016 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10018 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10020 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
10021 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p>
10023 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
10024 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10025 the License is provided as a convenience and for informational
10026 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10027 provided by MPEG LA may be used.
</p>
10029 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10030 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
10031 is very easy to search.
</p>
10033 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
10034 assistance, please let me know.
</p>
10036 <p>Kind regards,
</p>
10039 <br>Manager, Global Licensing
10043 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
10044 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
10045 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
10046 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
10047 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p>
10050 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
10051 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10052 <br>To: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10053 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10054 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10056 <p>Thank you for your reply.
</p>
10059 <br>> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
10060 <br>> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10061 <br>> the License is provided as a convenience and for informational
10062 <br>> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10063 <br>> provided by MPEG LA may be used.
</p>
10065 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
10066 Internet address of the licensing document was to ensure I could
10067 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
10068 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
10069 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
10070 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
10071 others to read?
</p>
10073 <p>> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10074 <br>> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
10075 <br>> it is very easy to search.
</p>
10077 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
10078 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
10079 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
10080 Norwegian ones on that list.
</p>
10082 <p>> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
10083 <br>> please let me know.
</p>
10085 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p>
10089 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10092 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
10093 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
10094 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
10097 <p>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
10098 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10099 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
10100 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10101 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10103 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10105 <p>Thank you for your reply.
</p>
10107 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
10108 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
10109 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
10110 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
10111 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
10112 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
10113 their further reference.
</p>
10115 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
10116 standing on our website according to each program. Due to the large
10117 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
10118 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
10119 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p>
10121 <p>Kind regards,
</p>
10124 <br>Manager, Global Licensing
10128 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
10129 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
10130 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
10131 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
10132 og lokalisere en kopi fra
2007 av
10133 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
10134 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
10135 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
10136 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p>
10138 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
10141 <p>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
10142 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
10143 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
10144 "
<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
10145 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a>. Anbefales!
</p>
10151 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10156 <div class=
"padding"></div>
10158 <div class=
"entry">
10159 <div class=
"title">
10160 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</a>
10166 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
10167 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
10168 en samlet postjournal
</a>, har jeg som tidligere nevnt
10169 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
10170 inn leveringstidspunkt
</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
10171 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
10173 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen
</a>
10174 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
10175 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p>
10178 <tr> <th>agency
</th> <th>dayfreq
</th> <th>count(*)
</th> <th>lastdelivery
</th> </tr>
10179 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
10180 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
10181 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
10182 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
10183 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
10184 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
10185 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
06-
22T00:
00:
00</td> </tr>
10186 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
07-
05T00:
00:
00</td> </tr>
10187 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
10188 <tr> <td>Norsk Akkreditering
</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
10191 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
10192 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
10193 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
10194 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
10195 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p>
10197 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse
</strong></p>
10200 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10201 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p>
10203 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10204 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
10205 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
10206 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10210 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10211 <br>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p>
10215 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
10216 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
10217 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
10218 vi til OEP
1 gang i uken.
</p>
10221 <p><strong>Medietilsynet
</strong></p>
10223 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10224 <br>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p>
10226 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10227 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
10228 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
10229 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
10230 leveringfrekvens?
</p>
10233 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10234 <br>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p>
10238 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
10239 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
10240 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
10241 leveringsfrekvens.
</p>
10244 <p><strong>Kunnskapsdepartementet
</strong></p>
10246 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10247 <br>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p>
10249 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10250 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
10251 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
10252 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
10253 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10257 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10258 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p>
10260 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
10261 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
10262 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
10265 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p>
10268 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10269 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p>
10273 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
10274 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
10275 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
10276 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
10277 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
10278 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
10279 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
10280 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
10281 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
10282 plass de manglende journalene.
</p>
10287 <p><strong>Norsk Akkreditering
</strong></p>
10289 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10290 <br>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p>
10292 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10293 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10294 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
10295 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
10296 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10300 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10301 <br>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p>
10305 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
10306 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p>
10309 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong></p>
10311 <p>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
10312 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
10315 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10316 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10317 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
10318 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
10319 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
10320 leveringfrekvens?
</p>
10324 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
10325 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
10327 <p>Til: Petter Reinholdtsen
</p>
10329 <p>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p>
10331 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
10332 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
10333 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p>
10335 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
10336 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
10337 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
10338 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
10339 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p>
10341 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p>
10344 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
10345 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
10346 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
10347 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p>
10353 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
10358 <div class=
"padding"></div>
10360 <div class=
"entry">
10361 <div class=
"title">
10362 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
10368 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
10369 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>
10370 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
10373 <p>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
10374 <br>From: Arve Lindboe
<Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
>
10375 <br>To: Petter Reinholdtsen
10376 <br>CC: Arthur Garnes
<Arthur.Garnes (at) rikstv.no
>,
10377 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
10378 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p>
10380 <p>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
10381 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
10382 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p>
10384 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
10385 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
10386 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
10387 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
10388 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
10389 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
10390 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
10393 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
10394 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
10395 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
10396 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p>
10400 <p>Arve Lindboe
</p>
10403 <br>Medietilsynet
</p>
10406 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
10407 krypteringen av Frikanalen.
</p>
10413 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
10418 <div class=
"padding"></div>
10420 <div class=
"entry">
10421 <div class=
"title">
10422 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</a>
10428 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
10429 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
10430 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
10431 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
10432 forteller historien:
</p>
10436 <li><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
10437 sjokoladepåstander
</a></li>
10439 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
10440 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a></li>
10442 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
10443 det helse i hver bit?
</a></li>
10445 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
10446 før du starter som Xocai distributør
</a></li>
10450 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
10451 Streisand-effekten
</p>
10457 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>.
10462 <div class=
"padding"></div>
10464 <div class=
"entry">
10465 <div class=
"title">
10466 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?
</a>
10472 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
10473 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
10474 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
10475 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
10476 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no
</a>,
10478 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app
</a>,
10480 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste
</a>.
10481 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
10482 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
10486 <tr><th>Tjeneste
</th><th>Antall målinger i juni
2012</th></tr>
10487 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app
</td><td>7687</td></tr>
10488 <tr><td>Drivstoffpriser.no
</td><td>1788</td></tr>
10489 <tr><td>Dinsides prisliste
</td><td>322</td></tr>
10492 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
10493 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
10494 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
10495 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
10496 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
10497 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
10498 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
10499 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p>
10501 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
10502 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
10503 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
10504 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
10505 SQLite-database
</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
10506 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
10507 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
10508 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
10509 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
10510 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
10511 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p>
10517 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki
</a>.
10522 <div class=
"padding"></div>
10524 <div class=
"entry">
10525 <div class=
"title">
10526 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
10532 <p><a href=
"http://www.frikanalen.no">Frikanalen
</a> er Norges
10533 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
10534 kanal
</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
10535 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
10536 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
10537 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
10539 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
10540 basert på åpne standarder
</a> i tillegg til den originale løsningen
10541 som er basert på Silverlight.
</p>
10543 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
10544 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
10545 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
10546 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
10547 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
10548 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
10549 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
10550 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
10551 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
10556 <p>From: Petter Reinholdtsen
10557 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
10558 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
10559 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
10560 <br>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p>
10562 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
10563 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
10564 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
10565 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
10566 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
10569 <p>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p>
10572 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
10573 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
10574 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
10575 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
10576 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
10577 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
10578 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
10579 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
10580 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
10581 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
10582 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
10583 vil gjelde fram til midten av
2010.
10586 <p>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
10587 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
10588 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
10589 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
10590 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p>
10594 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10597 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
10598 men har fått to svar fra RiksTV.
</p>
10601 <p>From: post (at) rikstv.no
10602 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10603 <br>To: Petter Reinholdtsen
10604 <br>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p>
10606 <p>Takk for din henvendelse
</p>
10608 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
10609 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
10610 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
10611 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a>
10613 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
10614 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10615 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10616 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p>
10618 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10619 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a></p>
10621 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p>
10623 <p>Ha en fin dag.
</p>
10625 <p>Med vennlig hilsen
10626 <br>Thomas Eikeland
10629 <br>Telefonnummer:
09595
10630 <br>www.rikstv.no
</p>
10633 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
10634 fulgte opp med en ny epost:
</p>
10637 <p>From: Petter Reinholdtsen
10638 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10639 <br>To: post (at) rikstv.no
10640 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p>
10642 <p>[Thomas Eikeland]
10643 <br>> Takk for din henvendelse
</p>
10645 <p>Takk for svaret.
</p>
10647 <p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
10648 <br>> kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
10649 <br>> i sin helhet på denne lenken:
10650 <br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
10651 <br>> -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p>
10653 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
10654 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p>
10658 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
10659 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
10660 kryptert som gikk ut i
2010?
</li>
10664 <p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
10665 <br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10666 <br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10667 <br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
10669 <br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10670 <br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p>
10672 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
10673 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
10678 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10681 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p>
10684 <p>From: Arthur Garnes
10685 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
10686 <br>To: Petter Reinholdtsen
10687 <br>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p>
10691 <p>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
10692 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p>
10694 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
10695 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
10696 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
10697 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
10698 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
10699 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
10700 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
10701 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
10704 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
10707 <p>Med vennlig hilsen
10709 <br>Product Manager
</p>
10711 <p>Mobil: +
47 98234224
10712 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
10714 <br>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
10715 <br>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p>
10717 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p>
10719 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
10720 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
10721 it contains is confidential and intended only for the right
10725 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
10732 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
10737 <div class=
"padding"></div>
10739 <div class=
"entry">
10740 <div class=
"title">
10741 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</a>
10747 <p>Tidligere leder av
10748 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
10749 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
10751 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
10752 skattepolitikk
</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
10753 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
10754 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-verden
10755 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
10756 noen måneder etter at
10757 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
10758 Squeeze
</a>-utgaven ble gitt ut.
</p>
10760 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
10762 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
10763 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
10764 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
10765 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
10766 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
10767 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p>
10769 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
10771 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha "noe
10772 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
10773 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
10774 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
10775 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
10776 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
10777 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
10778 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
10779 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
10780 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
10781 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
10782 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
10783 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
10784 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
10785 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
10788 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10790 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
10791 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
10792 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
10793 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
10794 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
10795 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
10796 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
10797 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
10798 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
10799 forårsaket av "kreative" elever.
</p>
10801 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
10803 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
10804 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
10805 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
10806 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p>
10808 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
10810 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
10811 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
10812 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
10813 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
10814 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
10815 flere år finansiert et prosjekt som heter
10816 <a href=
"http://www.found.no/">Found IT
</a>. Dette er et prosjekt der
10817 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
10818 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p>
10820 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10821 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
10823 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
10824 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
10825 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
10826 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
10827 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
10828 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
10829 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
10830 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p>
10836 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10841 <div class=
"padding"></div>
10843 <div class=
"entry">
10844 <div class=
"title">
10845 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
10851 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
10852 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
10853 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
10854 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
10855 for hele teksten.
</p>
10857 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
10860 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
10862 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
10863 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
10864 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
10865 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
10866 hele offentlig sektor i
10867 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
10868 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
10869 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
10870 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
10871 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
10872 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
10874 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
10875 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
10876 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
10877 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
10878 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
10879 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
10880 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
10881 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
10882 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
10883 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
10884 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
10885 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
10886 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
10889 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
10890 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
10892 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
10893 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
10894 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
10895 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
10896 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
10897 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
10898 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
10899 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
10900 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
10903 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
10904 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
10905 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
10906 høringsuttalelser til høringen.
</p>
10908 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
10909 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
10910 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
10911 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
10918 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
10923 <div class=
"padding"></div>
10925 <div class=
"entry">
10926 <div class=
"title">
10927 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</a>
10933 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
10934 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter
</a>
10936 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
10937 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a>. De har ingen avtale med
10938 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
10942 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
10943 <br>From: Nielsen Mette Haga
<Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
>
10944 <br>To: Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>
10945 <br>CC: Postmottak
<Postmottak (at) dss.dep.no
>
10946 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p>
10948 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
10949 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
10950 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
10951 vår avtale med Smartcom.
</p>
10953 <p>Vennlig hilsen
</p>
10955 <p>Mette Haga Nielsen
10956 <br>Fung. seksjonssjef
</p>
10958 <p>Departementenes servicesenter
</p>
10960 <p>Informasjonsforvaltning
10962 <p>Mobil
93 09 83 51
10963 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p>
10966 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
10967 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
10968 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
10969 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
10970 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p>
10972 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
10973 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
10974 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
10975 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
10976 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p>
10982 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10987 <div class=
"padding"></div>
10989 <div class=
"entry">
10990 <div class=
"title">
10991 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
10998 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
10999 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a> eller andre om bruk av
11000 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
11001 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
11002 om innsyn i slike avtaler
</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
11003 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
11004 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
11005 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
11006 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
11007 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
11008 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
11009 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
11010 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
11011 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
11012 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
11013 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
11014 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
11015 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
11016 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p>
11018 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
11019 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
11023 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
11024 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11025 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
11026 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11028 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
11031 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
<URL:
11032 <a href=
"http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/
</a> >, the
11033 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
11034 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p>
11036 <p>The postal address is
</p>
11040 <br>Postbox
8500, Majorstuen
11045 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p>
11047 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
11048 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p>
11052 <br>Petter Reinholdtsen
11055 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p>
11058 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
11059 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11060 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11061 <br>CC: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
11062 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11064 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
11066 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
11067 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p>
11069 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
11070 technology in your message below, as this technology is commonly used
11071 in the transmission of video content. In that case, please allow me
11072 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
11075 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
11076 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
11077 party offering such end products and video to End Users concludes the
11078 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
11079 associated with the end products/video they offer.
</p>
11081 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
11082 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
11083 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
11084 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
11085 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
11086 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
11087 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p>
11089 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11090 License for your review. You should receive the License document
11091 within the next few days.
</p>
11093 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
11094 can be found under the "Licensees" header within the respective
11095 portion of our website. For example, you may find our list of
11096 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
11098 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a></p>
11100 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
11101 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
11102 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
11105 <p>Best regards,
</p>
11109 <p>Ryan M. Rodriguez
11110 <br>Licensing Associate
11112 <br>5425 Wisconsin Avenue
11114 <br>Chevy Chase, MD
20815
11116 <br>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
11117 <br>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
11118 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p>
11122 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
11123 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
11124 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p>
11128 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
11129 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11130 <br>To: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11131 <br>Cc: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
11132 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11134 <p>[Ryan Rodriguez]
11135 <br>> Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
11137 <p>Thank you for your quick reply.
</p>
11139 <p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11140 <br>> License for your review. You should receive the License document
11141 <br>> within the next few days.
</p>
11143 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
11144 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
11145 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
11146 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
11147 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p>
11149 <p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
11150 <br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
11151 <br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
11152 <br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
11153 <br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p>
11155 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p>
11159 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
11162 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
11163 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
11164 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
11165 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
11166 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
11167 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
11168 min epost tidsnok.
</p>
11172 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
11173 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11174 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11175 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11177 <p>Thank you for your message.
</p>
11179 <p>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
11180 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
11181 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
11184 <p>Best regards,
</p>
11188 <p>Ryan M. Rodriguez
11189 <br>Licensing Associate
11194 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
11195 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
11196 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p>
11202 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11207 <div class=
"padding"></div>
11209 <div class=
"entry">
11210 <div class=
"title">
11211 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
11218 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
11219 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
11220 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
11221 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
11222 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
11223 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
11224 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
11225 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
11226 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
11227 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
11228 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
11229 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
11230 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
11231 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
11232 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
11233 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
11236 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
11237 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
11238 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
11239 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
11240 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
11241 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
11242 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
11243 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
11244 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
11245 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
11246 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
11247 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
11248 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
11249 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
11250 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
11251 stor grad ikke skjer.
</p>
11253 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
11254 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
11255 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
11256 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
11257 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
11258 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
11259 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
11260 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
11261 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
11262 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
11263 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
11264 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
11265 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
11266 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
11267 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
11268 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
11269 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
11270 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
11271 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
11273 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
11274 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
11275 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
11276 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
11277 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
11278 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
11279 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
11280 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
11282 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
11283 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
11284 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
11285 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
11286 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
11287 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
11288 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
11289 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
11290 trengs det programører. :)
</p>
11292 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
11293 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
11294 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
11295 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
11296 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
11302 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
11307 <div class=
"padding"></div>
11309 <div class=
"entry">
11310 <div class=
"title">
11311 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</a>
11317 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
11318 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
11319 forespørsel om kopi av avtale
</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
11320 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
11321 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p>
11325 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
11326 avtaler
</strong></p>
11328 <p>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
11329 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
11330 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
11333 <p>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
11334 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
11335 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
11336 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
11337 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
11340 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
11341 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
11342 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
11343 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
11344 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
11345 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
11346 til dato, partar eller liknande.»
</p>
11348 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
11349 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p>
11351 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
11352 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
11353 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
11354 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em></p>
11356 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p>
11358 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
11359 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
11360 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
11361 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
11362 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
11363 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
11364 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
11365 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
11366 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
11367 om det nok skal mykje til).»
</em></p>
11369 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
11370 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
11371 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
11372 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
11373 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
11374 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
11375 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
11376 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
11377 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p>
11379 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
11380 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
11381 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
11382 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p>
11384 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
11385 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
11386 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
11387 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
11388 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p>
11390 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
11391 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
11392 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
11393 for inneværende og forrige måned ligger ute på
11394 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
11395 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p>
11398 <br>Dokumentarkivet i NRK
11399 <br>v/ Elin Brandsrud
11400 <br>Tel. direkte:
23 04 29 29
11401 <br>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
11402 <br>innsyn (at) nrk.no
</p>
11407 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
11408 PDF-form som vedlegg på epost
</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
11409 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
11410 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
11411 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
11412 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
11413 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
11414 MPEG-LA eller ikke...
</p>
11416 <p>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på "
2011/
371 nrk"
11417 sendte meg til postjournalen for
11418 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-
06-
19</a>
11420 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-
06-
20</a>
11421 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
11422 er "Graphic Systems Regions MA
2378/
10E". Videre søk etter "Graphic
11423 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
11424 "
<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
11425 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a>" hos Mercell
11426 Sourcing Service, også omtalt på
11427 <a href="http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
11429 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin</a>.
11430 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
11433 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
11435 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
11436 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
11438 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
11439 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
11440 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
11441 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
11442 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p>
11448 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11453 <div class=
"padding"></div>
11455 <div class=
"entry">
11456 <div class=
"title">
11457 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</a>
11463 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
11464 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
11465 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
11466 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
11467 De siste dagene har
11468 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG
</a>
11470 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
11471 Utenriks
</a> (
11. juni),
11472 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
11473 Reise
</a> (
22. juni),
11474 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa
</a>
11476 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
11477 Tidene
</a> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
11478 en kopi av den Østeriske
11479 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
11480 Hallstatt
</a> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
11481 Hong Kong (i følge VG). Til og med
11482 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot
</a>
11483 har hatt en sak i dag i tillegg til en
11484 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
11485 to uker siden
</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p>
11487 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
11488 Norges del er hus i en by beskyttet i
11489 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven
</a>
11490 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
11491 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
11492 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
11493 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
11496 <p>Hallstatt står på
11497 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
11498 verdensarvliste
</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
11499 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
11500 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
11501 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
11508 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
11513 <div class=
"padding"></div>
11515 <div class=
"entry">
11516 <div class=
"title">
11517 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</a>
11523 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
11524 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
11525 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
11526 fri og åpen standard
</a> i henhold til
11527 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
11528 til Digistan
</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
11529 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
11530 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
11531 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
11532 nødvendig, så har store aktører som
11533 <a href=
"http://www.nrk.no/">NRK
</a> og
11534 <a href=
"http://www.regjeringen.no/">regjeringen
</a> skaffet seg en
11535 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
11536 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
11537 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
11538 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
11539 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
11540 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter
</a>.
11541 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p>
11545 <p>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
11546 <br>From: Petter Reinholdtsen
11547 <br>To: postmottak@dss.dep.no
11548 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
11550 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
11551 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
11552 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
11553 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p>
11555 <p>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
11556 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
11557 via Adobe Flash. MPEG-LA,
<URL:
11558 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/
</a> >, er
11559 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
11560 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
11561 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p>
11563 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
11564 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
11565 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p>
11567 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
<URL:
11568 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a>
11573 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
11574 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
11575 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
11576 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
11577 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
11578 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
11579 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
11580 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
11581 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
11582 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
11583 <a href=
"http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com
</a>.
</p>
11587 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
11588 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p>
11590 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
11591 følgende klausul i følge
<URL:
11592 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a>
11597 <p>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
11598 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
11599 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
11600 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
11601 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
11602 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO")
11603 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
11604 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
11605 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
11606 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
11607 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p>
11610 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
11611 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
11612 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
11613 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p>
11615 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
11616 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
11617 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p>
11620 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
11627 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11632 <div class=
"padding"></div>
11634 <div class=
"entry">
11635 <div class=
"title">
11636 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</a>
11642 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
11643 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo
</a> er
11644 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
11645 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a> fra organisasjonen
11646 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk
</a>,
11647 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
11648 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
11649 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
11650 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
11651 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
11652 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a>, og å opprette en konkurrent
11653 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
11654 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
11655 artikkel om at selgerne av
11656 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
11657 Sorgenfri
</a> i Trondheim også
11658 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
11659 utenlandske selgere
</a>.
</p>
11661 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
11662 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
11663 referanser om temaet, fant jeg et
11664 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
11665 fra en av stifterne av =Oslo
</a>, som protesterte på
11666 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
11667 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a> og forteller at =Oslo
11668 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
11669 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
11670 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
11671 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
11672 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
11673 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
11674 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
11675 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
11676 Norge ekskluderes.
</p>
11678 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
11679 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
11680 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
11681 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
11682 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p>
11688 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11693 <div class=
"padding"></div>
11695 <div class=
"entry">
11696 <div class=
"title">
11697 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
11703 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
11704 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
11705 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
11706 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
11707 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
11709 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
11710 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
11711 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
11712 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
11713 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
11714 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
11715 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
11716 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
11718 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
11719 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
11720 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
11721 Doffin
</a> følgende:
</p>
11725 <p>Opphavsrett mv
</p>
11727 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
11728 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
11729 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
11730 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
11731 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
11735 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
11736 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
11737 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
11738 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
11739 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
11740 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
11741 informasjonen allerede er publisert.
</p>
11747 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
11752 <div class=
"padding"></div>
11754 <div class=
"entry">
11755 <div class=
"title">
11756 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
11762 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
11763 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
11764 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
11765 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
11766 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
11767 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
11770 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
11771 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
11772 opp
</a> ved hjelp av
11773 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
11774 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
11775 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
11777 <p><table border=
"1">
11778 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
11779 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
11780 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
11781 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
11782 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
11783 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
11784 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
11785 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
11786 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
11787 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
11788 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
11789 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
11792 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
11793 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
11794 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
11795 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
11796 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
11797 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
11799 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
11800 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
11802 <p><table border=
"1">
11804 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
11805 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11806 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
11807 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11808 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
11809 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11810 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
11811 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11812 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
11813 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11814 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
11815 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
11816 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
11817 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
11818 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
11822 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
11823 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
11824 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
11825 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
11827 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
11828 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
11829 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
11830 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
11836 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
11841 <div class=
"padding"></div>
11843 <div class=
"entry">
11844 <div class=
"title">
11845 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</a>
11851 <p>Jeg oppdaget nylig en
11852 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
11853 i Adresseavisa
</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
11854 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
11855 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
11856 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p>
11860 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
11861 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p>
11863 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
11864 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
11865 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
11866 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
11867 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
11868 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
11869 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
11870 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
11871 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
11872 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
11873 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
11874 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
11875 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
11876 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
11877 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
11878 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
11879 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
11880 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
11881 forvaltningslovens krav.
</p>
11883 <p>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
11884 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
11885 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
11886 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
11887 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p>
11889 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p>
11893 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
11894 kommunens potensielle lovbrudd.
</p>
11900 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11905 <div class=
"padding"></div>
11907 <div class=
"entry">
11908 <div class=
"title">
11909 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</a>
11915 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
11916 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums
</a>
11917 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
11918 "
<a href=
"http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
11919 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a>" (også
11920 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
11921 som PDF</a> fra DIFI).</p>
11923 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
11924 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
11925 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
11926 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
11927 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
11928 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
11929 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
11932 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
11933 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
11934 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
11935 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
11936 informasjon på som åpne data. Jeg har
11937 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
11938 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
11940 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
11941 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
11942 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
11943 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
11944 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
11945 med får en kopi.</p>
11951 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
11956 <div class="padding
"></div>
11958 <div class="entry
">
11959 <div class="title
">
11960 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
11966 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
11967 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
11968 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
11969 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
11970 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
11971 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
11976 <dt>Dinside.no nettside</dt>
11978 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
11979 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
11980 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
11981 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
11982 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
11983 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
11984 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
11985 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
11986 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
11987 området 10-35, og jeg har startet på
11988 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
11989 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
11991 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
11993 <dd>I fjor lanserte
11994 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
11995 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
11996 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
11997 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
11998 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
11999 kan hentes ut ved hjelp av et
12000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
12001 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
12002 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
12003 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
12007 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
12009 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/
">en
12010 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
12011 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
12012 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
12013 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
12014 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
12016 <dt>bensinpris.net</dt>
12018 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
12019 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
12020 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
12021 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
12026 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
12027 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
12028 inn driftstoffpriser hver måned og
12029 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
12030 PDF-format</a>.</p>
12032 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
12033 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
12034 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
12035 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
12036 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
12037 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
12038 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
12039 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
12040 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
12041 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
12042 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
12043 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
12049 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
12050 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
12051 <th>Publisert API for inn-legging</th>
12052 <th>Publisert API for ut-henting</th>
12053 <th>Publisert alle priser</th>
12054 <th>Publisert database</th>
12055 <th>Lands-dekkende</th>
12070 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
12081 <td>drivstoffpriser.no</td>
12092 <td>bensinpris.net</td>
12104 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
12105 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
12106 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
12107 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
12108 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
12109 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
12110 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
12112 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
12113 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
12114 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
12115 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
12121 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
12126 <div class="padding
"></div>
12128 <div class="entry
">
12129 <div class="title
">
12130 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
12136 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
12137 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
12138 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
12139 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
12140 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
12141 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
12142 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
12143 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
12144 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
12145 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
12146 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki</a>,
12147 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
12148 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
12149 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
12151 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
12152 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
12153 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
12154 bensinprisene i Norge
12155 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
12156 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
12157 bensinstasjoner.</p>
12159 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
12160 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
12161 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
12162 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
12163 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
12164 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
12165 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
12166 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
12167 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
12173 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki
">scraperwiki</a>.
12178 <div class="padding
"></div>
12180 <div class="entry
">
12181 <div class="title
">
12182 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
12188 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
12189 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
12190 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
12191 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
12192 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
12193 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
12194 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
12195 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
12196 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
12197 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
12198 API-dokumentasjon.</p>
12200 <p>Utrolig nok er det i følge
12201 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
12203 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
12204 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
12205 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
12206 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
12207 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
12208 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no</a>
12209 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
12210 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
12211 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
12213 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
12214 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
12215 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
12216 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
12217 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
12218 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
12219 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
12221 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
12223 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
12225 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
12226 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
12227 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
12228 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
12229 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
12230 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
12231 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'
</tt>. Den første verdien
12232 konverterer da til "Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
12233 konverteres til "Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p>
12235 <p><b>GetXMLDatabase
</b></p>
12237 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt></p>
12239 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
12240 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
12241 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
12242 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
12243 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
12244 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p>
12247 <?xml
version="
1.0"
encoding="UTF-
8"?
>
12248 <STASJONSDATABASE
>
12250 <NAME
></NAME
>
12251 <ADDRESS
></ADDRESS
>
12252 <ID
>0</ID
>
12253 <LATITUDE
>0.000000</LATITUDE
>
12254 <LONGITUDE
>0.000000</LONGITUDE
>
12255 <COMPANY
></COMPANY
>
12258 <NAME
>Statoil Best Eidsvoll Verk
</NAME
>
12259 <ADDRESS
>Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
</ADDRESS
>
12260 <ID
>1</ID
>
12261 <LATITUDE
>60.303902</LATITUDE
>
12262 <LONGITUDE
>11.168100</LONGITUDE
>
12263 <COMPANY
>Best
</COMPANY
>
12267 <NAME
>Esso Andenes
</NAME
>
12268 <ADDRESS
>Falcksgate
9,
8480 Andenes
</ADDRESS
>
12269 <ID
>1822</ID
>
12270 <LATITUDE
>69.320999</LATITUDE
>
12271 <LONGITUDE
>16.118700</LONGITUDE
>
12272 <COMPANY
>Esso
</COMPANY
>
12274 </STASJONSDATABASE
>
12277 <p><b>GetBanStatus
</b></p>
12279 <p><tt>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt></p>
12281 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
12282 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
12283 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
12284 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
12285 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
12286 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
12287 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
12288 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p>
12290 <p><b>PriserVedStasjoner
</b></p>
12292 <p><tt>echo 'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt></p>
12294 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
12295 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
12296 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
12297 settes til "
0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
12298 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
12299 det skal hentes ut informasjon.
</p>
12301 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
12302 enkelt stasjon, med
<br
> som skillemarkør mellom hver stasjon.
12303 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p>
12306 <tr><ht>Felt
</ht><ht>Beskrivelse
</ht></tr>
12307 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID
</td></tr>
12308 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td></tr>
12309 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td></tr>
12310 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td></tr>
12311 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td></tr>
12312 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri
98-oktan?
</td></tr>
12313 <tr><td>7</td><td>samme som felt
3</td></tr>
12314 <tr><td>8</td><td>samme som felt
4</td></tr>
12315 <tr><td>9</td><td>samme som felt
5</td></tr>
12316 <tr><td>10</td><td>Pris for disel
</td></tr>
12317 <tr><td>11</td><td>Samme som felt
3</td></tr>
12318 <tr><td>12</td><td>Samme som felt
4</td></tr>
12319 <tr><td>13</td><td>Samme som felt
5</td></tr>
12322 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
12323 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
12326 <p><b>PriserVedStasjon
</b></p>
12328 <p><tt>echo 'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt></p>
12330 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
12331 Formatet er dato på formen "
08_12_2011" for
2011-
12-
08, og noe som ser
12332 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
12333 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
</p>
12335 <p><b>AllePriser
</b></p>
12337 <p><tt>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt></p>
12339 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
12340 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
12341 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
12342 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av
<br
> og deretter
12343 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p>
12349 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12354 <div class=
"padding"></div>
12356 <div class=
"entry">
12357 <div class=
"title">
12358 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</a>
12364 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
12365 standardkatalog v3.1 blitt
12366 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
12367 på DIFIs nettside
</a>, og jeg kunne der glede meg over at
12368 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs
</a>
12369 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
12371 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
12372 fra Norges Blindeforbund
</a>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
12373 med sin blinde kone blant annet
12374 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
12375 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a> på et NUUG-møte.
</p>
12377 <p><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund
</a>
12378 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
12382 <p>Bruk av fri programvare
12384 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
12385 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a>
12386 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
12387 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
12388 universelt utformet."
</p>
12390 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
12391 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
12392 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
12393 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
12394 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
12395 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p>
12397 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
12398 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
12399 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
12400 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
12401 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
12402 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
12403 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
12404 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
12405 programvareleverandør/produsent.
</p>
12407 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
12408 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
12409 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p>
12411 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
12412 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
12413 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
12414 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
12415 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
12416 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
12417 hjelpemiddelprogramvare.
</p>
12421 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
12422 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
12423 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
12424 fungerer fint også for blinde.
</p>
12426 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
12427 "
<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
12428 State of Linux Accessibility
</a>", som også hevder at Linux fungerer
12429 utmerket for blinde.</p>
12435 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
12440 <div class="padding
"></div>
12442 <div class="entry
">
12443 <div class="title
">
12444 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
12450 <p><a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets</a>
12451 musiker og mannen bak
12452 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
12454 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
12455 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
12456 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
12457 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
12458 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
12459 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
12461 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12463 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
12464 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
12465 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
12466 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
12467 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
12468 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
12469 musikkundervisning.</p>
12471 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
12472 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
12474 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
12475 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
12476 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
12477 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
12478 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
12479 dette operativsystemet.</p>
12481 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12483 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
12484 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
12485 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
12486 Skolelinuxprosjektet.</p>
12488 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12490 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
12491 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
12492 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
12493 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
12494 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
12496 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12498 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
12499 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
12500 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
12502 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
12503 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
12504 <a href="http://www.kdenlive.org/
">kdenlive</a> og
12505 <a href="http://www.openshotvideo.com/
">openshot</a>, for å nevne
12506 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
12507 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
12508 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
12509 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
12510 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
12511 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
12512 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
12513 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
12515 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
12516 fullført en ønsket oppgave.</p>
12520 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
12521 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
12522 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
12523 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
12524 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
12525 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
12527 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
12528 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
12529 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
12531 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
12532 <a href="http://cinelerra.org/
">cinelerra</a>, men dessverre har det
12533 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
12535 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
12536 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
12537 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
12538 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
12539 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
12540 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
12541 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
12542 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
12544 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12546 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
12547 k3b, openttd og libreoffice.
12549 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12550 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12552 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
12553 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
12554 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
12561 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
12566 <div class="padding
"></div>
12568 <div class="entry
">
12569 <div class="title
">
12570 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
12576 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
12577 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
12578 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
12579 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
12580 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
12581 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
12582 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
12583 = uinteressant"
</a>.
</p>
12585 <p>I
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-sammenheng møter jeg av og
12586 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
12587 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
12588 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
12589 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p>
12591 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
12592 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
12593 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
12594 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
12595 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
12596 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
12597 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
12598 har i dag fokus på Linux.
</p>
12604 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12609 <div class=
"padding"></div>
12611 <div class=
"entry">
12612 <div class=
"title">
12613 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</a>
12619 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
12620 <a href=
"http://www.digi.no">digi.no
</a>s Eirik Rossen som lurte på om
12621 jeg hadde noen kommentarer til
12622 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
12623 pressemelding
</a> om Norges tetplassering når det gjelder
12624 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
12626 <a href=
"http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
12627 dekning
</a> av kartverkets pressemelding.
</p>
12630 <p>Takk for muligheten til å kommentere.
</p>
12632 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
12633 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
12634 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
12635 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
12636 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p>
12638 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
12639 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
12640 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
12641 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
12642 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
12643 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
12644 tillatelse fra det offentlige.
</p>
12646 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
12647 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
12648 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
12649 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
12650 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
12651 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
12652 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
12653 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
12654 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p>
12661 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12666 <div class=
"padding"></div>
12668 <div class=
"entry">
12669 <div class=
"title">
12670 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</a>
12676 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
12677 <a href=
"https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
12678 nettopp
</a> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
12679 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
12680 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
12681 høringen. Anbefaler alle å lese våre
12682 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
12683 sider med innspill
</a>.
</p>
12689 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
12694 <div class=
"padding"></div>
12696 <div class=
"entry">
12697 <div class=
"title">
12698 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</a>
12705 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
12706 i fjor
</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
12707 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/">Stortinget
</a>
12708 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
12709 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder de ord
</a>
12710 som arbeidet mot et lignende mål.
</p>
12712 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
12713 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
12714 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
12715 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
12716 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
12717 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
12721 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open
</a> i morgen lanserer
12722 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/">en
12723 test-tjeneste
</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
12724 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
12725 til å ta en sniktitt.
</p>
12731 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
12736 <div class=
"padding"></div>
12738 <div class=
"entry">
12739 <div class=
"title">
12740 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
</a>
12746 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
12747 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
12748 hovedfagsoppgave
</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
12749 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
12750 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p>
12754 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
12755 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
12756 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
12757 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
12758 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
12759 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
12760 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p>
12762 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
12763 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
12764 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
12765 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
12766 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
12770 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li>
12771 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li>
12774 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
12775 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
12776 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
12777 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
12778 dialog med informantene.
</p>
12780 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
12781 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
12782 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
12783 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
12784 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
12785 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
12786 OpenOffice.org.
</p>
12788 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
12789 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
12790 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
12791 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
12792 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
12793 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
12794 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
12795 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
12796 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
12797 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
12800 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
12801 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
12802 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
12803 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
12804 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
12805 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
12806 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
12807 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
12808 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p>
12811 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
12812 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
12813 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket
</a>
12821 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12826 <div class=
"padding"></div>
12828 <div class=
"entry">
12829 <div class=
"title">
12830 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open
2012</a>
12836 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go
12837 Open
2012</a> i Oslo
23. april.
12838 <a href=
"http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG
</a> deler ut
12839 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
12840 programvare i Norge
</a> der i år. Kommer du?
</p>
12846 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12851 <div class=
"padding"></div>
12853 <div class=
"entry">
12854 <div class=
"title">
12855 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi
</a>
12861 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
12862 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
56 kommuner
12863 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
12864 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
12865 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
12866 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
12867 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
12868 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
12869 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
12870 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
12871 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
12872 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p>
12874 <p>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
12881 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12886 <div class=
"padding"></div>
12888 <div class=
"entry">
12889 <div class=
"title">
12890 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</a>
12896 <p>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK
</a>
12897 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
12898 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p>
12900 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
12901 landsgjennomsnittet
</strong></p>
12903 <p>Oslo,
30 Mars
2012</p>
12905 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
12906 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
12907 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
12908 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
12909 dårligere enn snittet i landet.
</p>
12911 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
12912 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
12913 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
12916 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
12917 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
12918 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
12919 pengene."</blockquote></p>
12921 <p>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
12922 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
12923 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
12924 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
12925 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
12926 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
12927 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
12928 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p>
12930 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong></p>
12932 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
12933 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
12934 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
12935 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
12936 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
12937 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
12938 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
12939 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p>
12941 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
12942 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
12943 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
12944 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
12945 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
12946 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
12947 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
12948 Norge og verden.
</p>
12950 <p><strong>Om FRiSK
</strong></p>
12952 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
12953 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p>
12955 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
12959 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p>
12961 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
12962 <br>Mobil: +
47 93 479 561</p>
12964 <p><strong>Referanser
</strong></p>
12968 <li><a href=
"http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/
</a></li>
12969 <li><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a></li>
12970 <li><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a></li>
12971 <li><a href=
"https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi
</a></li>
12972 <li><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a></li>
12973 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a></li>
12974 <li><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a></li>
12982 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12987 <div class=
"padding"></div>
12989 <div class=
"entry">
12990 <div class=
"title">
12991 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</a>
12997 <p>I serien med intervjuer av folk i
12998 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi
12999 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
13000 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p>
13002 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13004 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
13005 <a href=
"http://www.sandskole.no/">Sand skole
</a> (Balsfjord kommune)
13006 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
13007 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p>
13009 <p>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
13010 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
13011 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
13012 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
13013 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
13014 <a href=
"http://www.bzz.no/">BzzWare AS
</a> via nett. Maskinparken
13015 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
13016 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p>
13018 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
13019 Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13021 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
13022 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
13023 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
13024 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
13025 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
13026 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
13027 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
13028 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
13029 <a href=
"http://www.greentech.no/">Greentech
</a> og utrangert utstyr
13030 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
13031 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
13032 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
13033 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
13034 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
13035 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
13036 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
13037 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
13038 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
13039 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
13040 logistikkproblemer.
</p>
13042 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13044 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
13045 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
13046 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
13047 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
13048 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
13049 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
13050 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
13051 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
13052 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
13053 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
13054 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
13055 samarbeid med andre.
13057 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
13058 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
13059 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
13061 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13063 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
13064 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
13065 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
13066 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
13067 dette for enhver pris.
</p>
13069 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
13070 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
13071 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
13072 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
13073 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
13074 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
13075 sliter med uansett OS.
</p>
13077 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
13078 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
13079 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
13080 skrivere og annen daglig drift.
</p>
13082 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
13083 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
13084 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
13085 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
13086 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
13087 mer som krydder å regne.
</p>
13089 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
13090 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
13091 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
13092 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
13093 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
13094 en jungel å bevege seg i.
</p>
13096 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
13097 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat
</a> hvor man kan krysse
13098 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
13099 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
13100 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
13101 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
13102 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
13103 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
13104 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
13105 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p>
13107 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13109 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
13110 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
13111 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
13112 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
13113 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
13114 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
13115 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
13116 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
13117 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
13118 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
13119 Bill G sine produkter.
13121 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13122 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13124 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
13125 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
13126 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
13127 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
13128 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
13129 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
13130 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
13131 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
13132 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p>
13138 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13143 <div class=
"padding"></div>
13145 <div class=
"entry">
13146 <div class=
"title">
13147 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</a>
13153 <p>Næringsminister Trond Giske er av
13154 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
13155 Næringsliv
</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p>
13158 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
13162 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
13163 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
13164 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
13165 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
13166 men raskere hester.
</p>
13169 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
13170 Vlaskovits i en blogg
</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
13171 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
13172 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
13173 <a href=
"http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder
</a> som også
13174 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
13175 kundene ville bedt om raskere hester .
</p>
13177 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
13178 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
13179 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p>
13185 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13190 <div class=
"padding"></div>
13192 <div class=
"entry">
13193 <div class=
"title">
13194 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</a>
13200 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
13201 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
13203 <a href=
"http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
13204 i Digi
</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
13205 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
13206 for diskusjonen har vært undersøkelsen
13207 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
13208 2011</a>, som bruker informasjon fra
13209 <a href=
"https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem
</a>
13210 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
13211 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
13212 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
13213 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
13214 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
13215 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p>
13217 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
13218 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
13219 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
13220 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
13221 bekreftet med offentlige kilder.
</p>
13223 <p>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det "ifølge GSI
13224 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
13225 grunnskoler (
1.-
10.trinn)". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
13226 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
13227 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
13228 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
13229 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
13230 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p>
13232 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
13233 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
13234 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p>
13236 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
13237 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
13238 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
13239 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p>
13241 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
13242 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p>
13248 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13253 <div class=
"padding"></div>
13255 <div class=
"entry">
13256 <div class=
"title">
13257 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a>
13263 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
13264 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
13265 er tilgjengelige allerede og
13266 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
13267 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
13268 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
13269 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
13270 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
13271 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
13278 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
13283 <div class=
"padding"></div>
13285 <div class=
"entry">
13286 <div class=
"title">
13287 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</a>
13293 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
13294 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet etter at
13295 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
13296 versjon av Skolelinux
</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
13297 styremedlem i foreningen
13298 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13299 Skolen
</a> (FRiSK) som organiserer
13300 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
13301 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a>, selskapet
13302 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
13303 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
13304 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
13305 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs
</a>
13306 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
13309 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13311 <p>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
13312 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
13313 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
13314 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
13315 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
13316 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
13319 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13321 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
13322 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
13323 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
13324 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
13325 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
13326 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
13329 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13331 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
13332 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
13333 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
13334 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
13335 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
13336 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p>
13338 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13340 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
13341 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
13342 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
13343 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
13344 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
13345 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
13346 sette slike krav til leverandørene.
</p>
13348 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13350 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
13351 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
13352 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
13353 alle programarkivene som finnes.
</p>
13355 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13356 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13358 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
13359 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
13360 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
13361 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
13362 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
13363 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
13364 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
13365 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
13366 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
13367 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
13368 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
13369 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
13370 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
13371 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
13372 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
13373 <a href=
"http://makeplaylive.com/">Spark
</a> med
13374 <a href=
"http://www.merproject.org/">Mer OS
</a> og
13375 <a href=
"http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma
</a>).
</p>
13381 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13386 <div class=
"padding"></div>
13388 <div class=
"entry">
13389 <div class=
"title">
13390 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</a>
13396 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
13397 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> (hentet via
13398 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet
</a>),
13399 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
13400 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #
10791</a>, der
13401 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
13402 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
13403 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
13404 for folkene i Hamar kommune!
</p>
13406 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
13407 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p>
13409 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
13410 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote></p>
13412 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
13413 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
13414 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
13415 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
13416 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p>
13422 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13427 <div class=
"padding"></div>
13429 <div class=
"entry">
13430 <div class=
"title">
13431 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</a>
13437 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
13438 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
13439 overraske over at den så ut til å kjøre
13440 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows
2000
13441 Professional
</a>.
</p>
13443 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width=
"40%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt=
"[foto av billettautomat]"></a></p>
13445 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
13446 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
13447 I følge Wikipedia og
13448 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft
</a>
13449 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
13450 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
13451 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p>
13453 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
13454 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
13455 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a>.
</p>
13461 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
13466 <div class=
"padding"></div>
13468 <div class=
"entry">
13469 <div class=
"title">
13470 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</a>
13476 <p>I serien med intervjuer av folk i
13477 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet møter vi
13478 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
13479 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
13480 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p>
13482 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13484 <p>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
13485 IKT
</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
13486 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p>
13488 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13490 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
13491 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
13492 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
13493 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p>
13495 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong>
13496 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13498 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
13499 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p>
13501 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13503 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
13506 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13507 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13509 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
13510 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
13517 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13522 <div class=
"padding"></div>
13524 <div class=
"entry">
13525 <div class=
"title">
13526 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</a>
13532 <p>I serien med intervjuer av folk i
13533 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
13534 høre fra nyvalgt leder i foreningen
13535 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13536 Skolen
</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p>
13538 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13540 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
13541 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
13542 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
13543 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
13544 på like vilkår. Nå er det
13545 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
13546 1000 utviklere
</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
13547 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p>
13549 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13551 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
13552 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
13553 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
13554 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
13555 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
13556 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
13557 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
13558 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
13559 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p>
13561 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
13562 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
13563 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
13564 en periode på
5-
6 år.
</p>
13566 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
13567 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
13568 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
13569 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
13570 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
13571 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
13572 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
13573 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
13574 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
13575 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p>
13577 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13579 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
13580 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
13581 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
13582 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p>
13584 <p>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
13585 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
13586 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
13587 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
13588 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
13589 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
13590 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
13591 lisensbetaling til godseid programvare.
</p>
13593 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
13594 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
13595 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
13596 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
13597 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
13598 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
13599 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
13600 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
13603 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13605 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
13606 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
13607 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
13608 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
13609 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
13610 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
13611 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
13614 <p>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
13615 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
13616 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
13617 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
13618 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
13619 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
13620 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
13621 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p>
13623 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
13624 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
13625 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
13626 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
13627 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
13628 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
13629 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
13630 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p>
13632 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
13633 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
13634 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
13635 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
13636 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
13637 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
13638 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
13639 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
13640 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
13641 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p>
13643 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13645 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
13646 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
13647 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
13648 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
13649 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
13650 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p>
13652 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13653 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13655 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
13656 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
13657 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
13658 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
13659 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
13660 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
13661 støttetjenester.
</p>
13663 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
13664 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
13665 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
13666 selges til kommuner.
</p>
13672 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13677 <div class=
"padding"></div>
13679 <div class=
"entry">
13680 <div class=
"title">
13681 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</a>
13687 <p>I serien med intervjuer av folk i
13688 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
13689 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
13690 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13693 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13695 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
13696 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
13697 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p>
13699 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13701 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
13702 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
13703 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
13704 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
13705 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
13708 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13710 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
13711 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
13712 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
13713 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
13714 av bakgrunn og ferdigheter.
</p>
13716 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13718 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
13719 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
13720 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
13721 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p>
13723 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13725 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
13726 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
13727 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
13728 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
13729 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
13730 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
13731 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
13732 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p>
13734 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13735 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13737 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
13738 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
13739 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
13740 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
13741 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
13742 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
13743 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
13744 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
13745 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
13746 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p>
13752 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13757 <div class=
"padding"></div>
13759 <div class=
"entry">
13760 <div class=
"title">
13761 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</a>
13767 <p>I serien med intervjuer av folk i
13768 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet har jeg
13769 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p>
13771 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13773 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
13776 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13778 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
13779 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
13780 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
13781 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p>
13783 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
13784 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
13785 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
13786 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
13787 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
13788 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p>
13790 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13792 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
13793 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
13794 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
13795 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
13796 delta og forme sin egen datahverdag.
</p>
13798 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13800 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
13803 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
13804 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
13805 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
13806 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
13807 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
13808 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
13809 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p>
13811 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13813 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
13814 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/">Comix
</a> og Konsole. Og
13815 en hel haug andre ved behov :-)
</p>
13817 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
13818 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
13819 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
13820 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/">MComix
</a> siden jeg så på så
13821 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
13824 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13825 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13827 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
13828 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
13829 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
13830 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
13831 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
13832 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
13835 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
13836 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
13837 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
13838 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
13845 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13850 <div class=
"padding"></div>
13852 <div class=
"entry">
13853 <div class=
"title">
13854 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</a>
13860 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
13861 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>
13862 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p>
13864 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
13865 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
13866 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
13867 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
13868 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
13869 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p>
13871 <p>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
13872 debian installer
</a> for detaljert status. Jeg har tipset
13873 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser
</a>,
13874 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p>
13876 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width=
"40%"></a>
13877 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width=
"40%"></a>
13878 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width=
"40%"></a>
13879 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width=
"40%"></a>
13880 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width=
"40%"></a>
13881 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width=
"40%"></a>
13882 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width=
"40%"></a>
13883 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width=
"40%"></a>
13884 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width=
"40%"></a>
13885 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width=
"40%"></a>
13886 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width=
"40%"></a>
13887 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width=
"40%"></a>
13888 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width=
"40%"></a>
13889 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width=
"40%"></a>
13890 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width=
"40%"></a>
13891 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
13892 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width=
"40%"></a>
13893 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
13894 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width=
"40%"></a>
13895 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width=
"40%"></a>
13896 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width=
"40%"></a>
13897 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width=
"40%"></a></p>
13903 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13908 <div class=
"padding"></div>
13910 <div class=
"entry">
13911 <div class=
"title">
13912 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</a>
13918 <p>I serien med intervjuer av folk i
13919 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, har jeg nå
13920 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
13921 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
13922 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
13923 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p>
13925 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13927 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
13928 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal
</a>. I dag er jeg
13929 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
13930 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT
</a> for best mulig
13931 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
13932 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
13933 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
13934 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
13935 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
13936 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p>
13938 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13940 <p>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
13941 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
13942 dette ble levert.
</p>
13944 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13946 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
13947 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
13948 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
13949 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
13950 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p>
13952 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
13953 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
13954 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
13955 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
13956 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
13957 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
13958 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p>
13960 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
13961 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind
</a>, et
13962 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
13963 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
13964 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
13965 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
13966 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p>
13968 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
13969 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
13970 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
13971 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
13972 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
13973 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
13974 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
13975 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
13976 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
13977 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
13980 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
13981 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
13982 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
13985 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
13986 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
13987 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
13988 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p>
13990 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13992 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
13993 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
13994 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
13995 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
13996 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
13997 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p>
13999 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
14000 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
14001 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
14002 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
14003 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
14004 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
14005 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
14006 på hvilket OS man bruker.
</p>
14008 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
14009 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p>
14011 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14013 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
14014 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
14015 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
14016 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
14017 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p>
14019 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14020 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14022 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
14023 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
14024 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
14025 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
14026 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
14027 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
14028 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
14035 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14040 <div class=
"padding"></div>
14042 <div class=
"entry">
14043 <div class=
"title">
14044 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</a>
14050 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
14052 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-relaterte personer.
14054 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
14055 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, og en mann
14056 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p>
14058 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14060 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
14061 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
14062 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
14063 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
14064 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p>
14066 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14068 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
14069 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
14070 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
14071 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
14072 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p>
14074 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14076 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
14077 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
14078 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
14079 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
14080 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
14081 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
14084 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14086 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
14087 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
14088 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
14089 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p>
14091 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14093 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
14094 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
14095 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
14096 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
14097 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
14098 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
14099 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
14100 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
14102 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com
</a>.
</p>
14104 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
14105 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
14106 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
14107 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p>
14109 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14110 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14112 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
14113 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p>
14115 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
14116 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
14117 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
14118 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
14119 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
14120 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
14121 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
14122 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
14123 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
14124 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
14125 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
14126 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
14127 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
14128 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p>
14134 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14139 <div class=
"padding"></div>
14141 <div class=
"entry">
14142 <div class=
"title">
14143 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!
</a>
14149 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
14150 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
14151 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
14152 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
14153 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
14154 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
14155 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
14156 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
14157 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
14158 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p>
14160 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
14161 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
14162 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
14163 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
14164 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p>
14167 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden
</a>
14168 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
14171 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
14172 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
14173 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p>
14177 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
14178 bevisregister i retten?
</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
14179 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li>
14181 <li><a href=
"http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
14182 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a> - Vox Publica
</li>
14184 <li><a href=
"http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
14185 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a> - Digi.no
</li>
14187 <li><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
14188 om Digitalt Personvern
</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
14189 i foreningen Digitalt Personvern
</li>
14191 <li><a href=
"http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
14192 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a> - artikkel i Nationen
</li>
14194 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
14195 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a> - min
14198 <li><a href=
"http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
14199 personvern i praksis
</a> - bloggen til Espen Andersen
</li>
14201 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
14202 kampen for personvernet til rettsalen
</a> - Dagbladet
</li>
14210 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14215 <div class=
"padding"></div>
14217 <div class=
"entry">
14218 <div class=
"title">
14219 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</a>
14225 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
14226 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
14227 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
14228 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
14229 jeg et lite script som fikser jobben.
</p>
14231 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
14232 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github
</a>,
14233 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt>nrk-downloader.sh
14234 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt> for å hente ned et enkelt
14235 innslag eller
<tt>nrk-downloader.sh
14236 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt> for å laste ned alle
14237 episodene i en serie.
</p>
14239 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
14240 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
14241 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
14242 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
14243 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
14244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
14245 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a> er
14252 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
14257 <div class=
"padding"></div>
14259 <div class=
"entry">
14260 <div class=
"title">
14261 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</a>
14267 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
14268 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, en tjeneste for å
14269 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
14270 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
14271 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
14272 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
14273 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
14274 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
14275 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
14276 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p>
14278 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
14279 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
14280 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
14281 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
14282 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
14283 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
14284 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
14285 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
14286 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
14287 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
14288 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
14289 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p>
14291 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
14292 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
14293 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p>
14297 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
14298 To: kontakt@min.kommune.no
14302 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
14303 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
14304 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
14305 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
14308 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
14309 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
14310 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
14312 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a> for spørsmål og svar mellom
14313 andre kommuner og fiksgatami.
14314 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/
</a>
14315 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
14316 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a>
14318 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/">Mandal
</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
14319 overskriften "Min side / Selvbetjening".
14321 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
14322 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
14324 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
14325 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
14326 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
14327 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
14328 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
14329 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
14330 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
14331 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
14332 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
14333 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
14334 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
14335 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
14336 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
14337 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
14338 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
14339 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
14340 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
14341 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
14342 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
14343 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
14344 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
14345 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
14346 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
14347 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
14348 25. Nissedal kommune,
14349 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
14350 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
14351 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
14352 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
14353 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
14354 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
14355 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
14356 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
14357 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
14358 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
14359 35. Ullensvang Herad,
14360 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=
184:fiksgatami&catid=
1:naering-og-utvikling&Itemid=
174
14361 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
14362 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
14363 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
14364 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
14365 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
14369 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
14370 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/">Open311
</a>-grensesnittet i
14371 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
14372 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
14373 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
14374 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
14375 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
14376 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England og allerede
14377 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
14378 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p>
14384 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14389 <div class=
"padding"></div>
14391 <div class=
"entry">
14392 <div class=
"title">
14393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</a>
14396 14th September
2011
14399 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
14400 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
14401 regner riktig mandatfordeling
</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
14402 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
14403 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
14404 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
14411 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14416 <div class=
"padding"></div>
14418 <div class=
"entry">
14419 <div class=
"title">
14420 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</a>
14423 13th September
2011
14426 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
14427 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
14428 <a href=
"http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
14429 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a>, og at programvaren som
14430 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
14431 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
14432 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
14433 hemmelige valg.
</p>
14435 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
14436 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
14439 <p>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
14440 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
14441 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
14442 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
14443 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
14444 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
14447 <p>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
14448 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
14449 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
14450 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
14451 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
14452 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
14453 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
14454 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
14455 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
14456 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
14457 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
14458 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
14459 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p>
14461 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
14462 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
14465 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
14466 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
14467 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
14468 innbyggerne avgir sin stemme.
</p>
14470 <p>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
14471 County, California hvordan
14472 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
14473 system som kontrolltalte stemmene
</a> der ved hjelp av en scanner med
14474 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
14475 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
14476 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
14477 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
14478 programvare, og tilgjengelig fra
14479 <a href=
"http://www.tevsystems.com/">hans nettsted
</a></p>
14485 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14490 <div class=
"padding"></div>
14492 <div class=
"entry">
14493 <div class=
"title">
14494 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA
</a>
14500 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
14501 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14502 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14503 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14504 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
14505 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
14506 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
14509 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
14510 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
14511 <a href=
"http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no
</a>,
14512 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no
</a>
14514 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no
</a>.
</p>
14516 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
14517 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
14518 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p>
14522 <li><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
14523 nye pirattall fra BSA
</a> Computerworld Norge
2011.
</li>
14525 <li><a href=
"http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14526 höftade Sverigesiffror
</a> Computerworld Sverige
2009.
</li>
14528 <li><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14529 piracy figures need a shot of reality
</a> v3.co.uk
2009</li>
14531 <li><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a> Michael Geist blogg
2009</li>
14533 <li><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
14534 govt draft says piracy stats are made up
</a> Torrentfreak
2006.
</li>
14536 <li><a href=
"http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
14537 one month's piracy worth more than France's GDP?
</a> Boing Boing
14540 <li><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
14541 kritikk mot pirat-tall
</a> Computerworld Norge
2005.
</li>
14545 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
14546 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
14547 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
14548 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
14549 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p>
14555 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14560 <div class=
"padding"></div>
14562 <div class=
"entry">
14563 <div class=
"title">
14564 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk
</a>
14570 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
14571 vi ble brått eier av et hus og skal
14572 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
14573 vår leilighet i Nydalen Allé
</a> (visning
2011-
08-
28), pakke for
14574 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
14575 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
14576 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
14577 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
14578 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p>
14584 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14589 <div class=
"padding"></div>
14591 <div class=
"entry">
14592 <div class=
"title">
14593 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</a>
14599 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
14600 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
14601 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p>
14603 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
14604 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
14605 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a> i Norge, der
14606 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
14607 nettleser over Internet. Slike valg
14608 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
14609 mindre demokratiske
</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
14610 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
14611 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p>
14613 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
14614 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
14615 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a>, da en vedtok at
14616 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
14617 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
14618 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
14619 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
14620 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
14621 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
14622 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
14623 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
14624 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
14625 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
14626 kunde/husstand.
</p>
14628 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
14629 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
14630 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
14631 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
14632 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
14633 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
14634 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
14635 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
14636 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
14637 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
14638 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
14639 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p>
14641 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
14642 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
14643 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
14644 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
14645 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
14646 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
14647 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
14648 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
14649 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
14650 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
14651 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
14652 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
14653 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
14654 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
14655 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
14656 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p>
14662 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14667 <div class=
"padding"></div>
14669 <div class=
"entry">
14670 <div class=
"title">
14671 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a>
14678 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
14679 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
14680 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
14681 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
14682 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
14683 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
14684 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
14685 en befinner seg.
</p>
14687 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
14689 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
14690 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
14696 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
14701 <div class=
"padding"></div>
14703 <div class=
"entry">
14704 <div class=
"title">
14705 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</a>
14711 <p>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
14712 dagsavis
</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
14713 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
14714 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
14715 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
14716 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
14717 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
14718 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
14719 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
14720 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p>
14722 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
14723 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
14724 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
14725 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
14726 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p>
14732 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14737 <div class=
"padding"></div>
14739 <div class=
"entry">
14740 <div class=
"title">
14741 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</a>
14747 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
14748 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
14749 på Stortinget
</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
14750 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
14751 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
14752 registrerer at det i Danmark
14753 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
14754 å redusere friheten
</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
14755 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
14756 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
14757 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
14760 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
14761 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
14762 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
14763 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
14764 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
14765 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
14766 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
14767 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
14768 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
14769 og bør aldri glemmes.
</p>
14775 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14780 <div class=
"padding"></div>
14782 <div class=
"entry">
14783 <div class=
"title">
14784 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</a>
14790 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
14791 personer er en tidligere styreleder i
14792 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> som var med
14794 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
14796 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14798 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
14799 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
14800 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
14801 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
14804 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14806 <p>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
14807 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
14808 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p>
14810 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14812 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
14813 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
14814 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
14815 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
14816 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
14817 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p>
14819 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14821 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
14822 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
14823 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
14826 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
14827 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
14828 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
14829 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
14832 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
14833 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
14834 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
14835 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
14836 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
14837 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
14838 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p>
14840 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
14841 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
14842 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
14843 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
14844 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
14845 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
14846 utfordring også for andre plattformer.
</p>
14848 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
14849 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
14850 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
14851 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
14852 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
14853 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
14854 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
14855 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
14856 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
14857 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
14858 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
14859 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
14860 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
14861 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
14862 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
14863 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p>
14865 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14867 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
14868 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
14869 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
14870 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
14871 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
14872 Kontact, Kopete, Amarok,
14873 <a href=
"http://gramps-project.org/">Gramps
</a>, Kate, ssh, bash,
14874 rsync, backuppc m.m.
</p>
14876 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14877 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14879 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p>
14881 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
14882 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
14883 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
14884 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
14885 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
14886 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p>
14888 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
14889 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
14890 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p>
14892 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
14893 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
14894 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
14895 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
14896 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
14897 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
14898 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
14899 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
14900 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
14901 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
14902 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
14903 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
14910 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14915 <div class=
"padding"></div>
14917 <div class=
"entry">
14918 <div class=
"title">
14919 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt
</a>
14925 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
14926 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
14927 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
14928 jeg kjenner har klart seg.
</p>
14930 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
14931 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
14932 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
14933 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
14934 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
14935 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
14936 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
14937 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
14938 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
14939 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
14942 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
14943 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
14944 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
14945 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
14946 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
14947 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
14948 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
14949 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
14950 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
14951 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p>
14957 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
14962 <div class=
"padding"></div>
14964 <div class=
"entry">
14965 <div class=
"title">
14966 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting
</a>
14972 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
14973 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
14974 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
14975 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
14976 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
14977 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
14978 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
14979 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
14980 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p>
14986 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14991 <div class=
"padding"></div>
14993 <div class=
"entry">
14994 <div class=
"title">
14995 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a>
15001 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
15002 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
15004 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
15005 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
15006 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
15007 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
15008 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
15010 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
15011 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
15012 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
15013 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
15014 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
15015 datasettene kan brukes.
</p>
15017 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
15018 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
15019 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
15020 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
15021 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
15022 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
15023 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
15024 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
15025 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
15026 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
15027 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
15028 men har ikke funnet tid til det.
</p>
15030 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15031 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15032 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
15033 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15034 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
15040 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
15045 <div class=
"padding"></div>
15047 <div class=
"entry">
15048 <div class=
"title">
15049 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</a>
15055 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
15056 <a href=
"http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom
</a>, der en får innsyn i
15057 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
15058 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
15059 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
15060 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
15063 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
15064 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
15065 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
15066 å gjøre et geometrisk søk.
15068 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
15069 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p>
15071 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
15072 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p>
15075 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
15076 {"x":
583905.90433579613,"y":
6640700.79711847}
15078 </pre></blockquote>
15080 <p>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
15081 eiendom basert på koordinat:
</p>
15084 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
15085 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":
128010625,"Areal":"
6128.7","GardsNr":"
300","BruksNr":"
2384","FesteNr":"
0","SeksjonsNr":"
0","MatrikkelNr":"
300/
2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"
0219"}}
15087 </pre></blockquote>
15089 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
15090 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
15091 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
15092 en HTML-side med informasjon:
</p>
15095 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false&customer=kartverket'
15096 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"
>
15097 <html
xmlns="http://www.w3.org/
1999/xhtml"
>
15099 <title
>Matrikkel informasjon
</title
>
15101 </pre></blockquote>
15103 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
15104 dokumentert og tilgjengelig på
15105 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
15106 hjelpeside
</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
15107 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
15108 får en masse informasjon om en eiendom:
</p>
15111 % echo '{"knr":
1601, "gnr":
27, "bnr":
2, "fnr":
0, "snr":
0, "customer": "kartverket"}' | \
15112 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
15115 </pre></blockquote>
15117 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
15118 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
15119 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
15120 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
15121 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
15122 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
15123 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
15124 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
15127 <p>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
15128 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
15129 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p>
15132 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
15135 </pre></blockquote>
15137 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
15138 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
15139 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
15140 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p>
15147 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15152 <div class=
"padding"></div>
15154 <div class=
"entry">
15155 <div class=
"title">
15156 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</a>
15162 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
15163 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
15164 twitter
</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
15165 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
15166 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a>. Forslaget ble
15167 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
15168 i går
</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
15169 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
15170 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
15171 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
15172 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
15173 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
15174 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
15177 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
15178 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
15179 offentlige bør skrinlegges.
</p>
15185 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15190 <div class=
"padding"></div>
15192 <div class=
"entry">
15193 <div class=
"title">
15194 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a>
15200 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
15201 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
15202 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
15203 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
15204 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
15205 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
15206 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
15207 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
15208 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
15209 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
15210 med FiksGataMi.
</p>
15212 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
15213 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
15214 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
15215 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
15216 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
15217 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
15218 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
15219 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
15221 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
15222 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
15224 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
15225 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
15226 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
15227 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
15228 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
15229 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
15230 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
15231 relevant informasjon er
15232 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
15233 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
15234 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
15235 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
15236 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
15239 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
15240 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
15241 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
15242 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
15243 forannevnte, eller den polske
15244 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
15246 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15247 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15248 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
15249 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15250 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
15256 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
15261 <div class=
"padding"></div>
15263 <div class=
"entry">
15264 <div class=
"title">
15265 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</a>
15271 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
15272 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
15273 bort bilen
</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
15274 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
15275 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
15276 oversikt
</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p>
15279 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong>
15280 <br>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
15281 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
15282 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
15283 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
15284 ikke ble varslet.
</p>
15287 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
15288 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
15289 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
15290 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
15291 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
15292 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
15293 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
15294 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
15295 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
15296 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
15297 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
15298 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
15301 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
15302 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
15303 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
15304 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
15305 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
15306 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
15307 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
15308 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
15309 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
15310 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p>
15312 <p>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er
15313 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
15314 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
15315 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
15316 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
15317 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
15318 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
15319 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p>
15325 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15330 <div class=
"padding"></div>
15332 <div class=
"entry">
15333 <div class=
"title">
15334 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</a>
15340 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
15341 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
15342 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
15343 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
15344 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p>
15348 <li>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15349 <li>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15350 <li>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15351 <li>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15352 <li>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15353 <li>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15354 <li>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15355 <li>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15356 <li>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15357 <li>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15358 <li>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15359 <li>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15360 <li>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15361 <li>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15362 <li>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15363 <li>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15364 <li>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15365 <li>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15366 <li>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15370 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
15371 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
15374 <p>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
15375 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p>
15381 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15386 <div class=
"padding"></div>
15388 <div class=
"entry">
15389 <div class=
"title">
15390 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</a>
15396 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
15397 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> og mangeårig
15399 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
15401 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15403 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
15404 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
15405 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
15406 jeg har noe å bidra med.
</p>
15408 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15410 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
15411 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
15412 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
15413 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
15414 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
15415 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
15416 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
15417 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p>
15419 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15421 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
15422 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
15423 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
15424 maskinvare for god ytelse.
</p>
15426 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15428 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
15429 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
15430 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
15431 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
15432 distribusjoner i tillegg?
</p>
15434 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15436 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
15437 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
15438 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
15439 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
15440 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
15441 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
15442 og boost-bibliotekene for C++.
</p>
15444 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15445 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15447 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
15448 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
15449 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
15450 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
15451 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
15452 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
15453 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
15454 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
15455 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
15456 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
15463 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15468 <div class=
"padding"></div>
15470 <div class=
"entry">
15471 <div class=
"title">
15472 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</a>
15478 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
15479 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
15480 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
15481 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
15482 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
15483 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
15484 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p>
15486 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
15487 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
15488 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
15489 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
15490 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a>.
</p>
15492 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
15494 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
15495 tekst fra Martin Bekkelund
</a> i sin helhet:
<p>
15499 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
15500 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
15501 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p>
15503 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
15504 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
15505 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
15506 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
15507 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
15510 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
15511 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p>
15513 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
15514 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
15515 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
15516 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p>
15518 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
15519 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
15520 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
15521 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
15524 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
15525 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
15526 som følger etter og overvåker oss.
</p>
15528 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
15529 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
15530 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
15531 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
15532 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
15533 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
15534 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
15535 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
15536 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p>
15538 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
15539 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
15540 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
15541 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
15545 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
15546 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p>
15550 <li><a href=
"http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
15551 DLD kan utvides i det stille
</a> - artikkel på digi.no der
15552 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
15553 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
15554 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
15555 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
15556 uten offentlige debatt.
</li>
15558 <li><a href=
"http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
15559 DLD i Tsjekkia
</a> - artikkel på digi.no som forteller at
15560 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
15561 datalagringsarkiv.
</li>
15563 <li><a href=
"http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
15564 er seks måneders DLD-data i praksis
</a> - artikkel på digi.no som
15565 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
15566 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
15567 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li>
15569 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
15570 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a> - bloggpost fra Jon
15571 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
15572 datalagringsdirektivet.
</li>
15574 <li><a href=
"http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
15575 personvernet
</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
15576 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
15579 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
15580 mot datalagringsdirektivet
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15581 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
15582 innføre datalagringdirektivet.
</li>
15584 <li><a href=
"http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
15585 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a> - artikkel på digi.no der Høyre
15586 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
15587 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
15588 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
15589 snakkes om konsekvensen.
15597 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15602 <div class=
"padding"></div>
15604 <div class=
"entry">
15605 <div class=
"title">
15606 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</a>
15613 <a href=
"http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
15614 fellesforbund
</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
15615 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
15616 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
15617 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
15618 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
15619 2005 enn i dag.
</p>
15621 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
15622 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
15623 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
15626 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
15627 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p>
15631 <li><a href=
"http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
15632 - et våpen mot varslere
</a> artikkel på digi.no om innspill fra
15633 advokan Jon Wessel-Aas.
</li>
15635 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
15636 bevisregister i retten?
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15637 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
15638 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
15639 om datalagringsdirektivet blir innført
</li>
15641 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
15642 Høie forsøker å forsvare DLD
</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
15643 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li>
15645 <li><a href=
"http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
15646 og overgripere - en hemmelig historie
</a> - blogpost fra Heidi
15647 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
15650 <li><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
15651 svikter barna?
</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
15652 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
15655 <li><a href=
"http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
15656 å skjule = intet å frykte?
<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
15657 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
15662 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
15663 i dag. Ta en titt på
15664 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
15665 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a> for mer informasjon om dette.
</p>
15671 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15676 <div class=
"padding"></div>
15678 <div class=
"entry">
15679 <div class=
"title">
15680 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</a>
15686 <p>Høyre har i dag annonsert at
15687 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
15688 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a>, der innbyggerne overvåkes
15689 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
15690 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
15691 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
15692 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
15693 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
15694 mistenkt for noe kriminelt.
</p>
15696 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
15697 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
15698 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
15699 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
15700 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
15701 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
15702 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p>
15704 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
15705 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
15706 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
15707 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
15708 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
15709 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
15710 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p>
15712 <p><a href=
"http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
15713 undersøkelse fra Ås i fjor
</a> viste at det er umulig å gå inn til
15714 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
15715 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
15716 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
15717 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
15718 å fjerne dem nå når VM er over.
</p>
15720 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
15721 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
15722 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
15723 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
15724 offentlige rom.
</p>
15726 <p><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
15727 over overvåkningskamera
</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
15728 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
15729 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
15730 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
15731 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
15737 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15742 <div class=
"padding"></div>
15744 <div class=
"entry">
15745 <div class=
"title">
15746 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</a>
15752 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
15753 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
15754 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
15755 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
15756 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på denne skolen,
15757 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
15758 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p>
15760 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15762 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
15763 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
15764 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p>
15766 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15768 <p>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
15769 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
15770 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
15771 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
15772 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
15773 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
15774 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
15777 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
15778 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
15779 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
15780 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
15781 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
15782 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p>
15784 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
15785 <a href=
"http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/
</a>.
</p>
15787 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
15788 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
15789 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
15790 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
15791 nå har
<strong>god
</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
15792 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
15793 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
15794 mot windows (de kjøper en
<strong>masse
</strong> konsulenttjenester
15795 fra ErgoGroup).
</p>
15797 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
15798 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
15799 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
15800 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
15801 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
15802 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
15803 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
15804 hvordan vi gjør ting :-)
</p>
15806 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15808 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
15809 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
15810 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
15811 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
15812 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
15813 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
15814 <strong>ser
</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
15815 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
15816 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p>
15818 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
15819 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
15820 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
15821 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
15824 <p>En av de
<strong>store
</strong> fordelene med fri programvare er at
15825 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
15826 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
15827 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
15828 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
15829 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
15830 interessert i en liten del av den.
</p>
15832 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
15833 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
15834 <strong>mye
</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
15835 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
15836 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
15837 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p>
15839 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15841 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
15842 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
15843 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
15844 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
15845 f.eks. AskiRaski.
</p>
15847 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
15848 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
15849 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p>
15851 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15853 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
15854 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
15855 <strong>mye
</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
15856 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
15857 sluttbrukerprogrammer.
</p>
15859 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
15862 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
15863 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
15864 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p>
15866 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15867 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15869 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
15870 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
15871 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
15872 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
15875 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
15876 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
15877 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
15878 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
15879 Microsoft-løsning.
</p>
15881 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
15882 vi tilbyr
<strong>veldig
</strong> mange tjenester som ikke er så
15883 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
15884 <strong>elevene
</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
15885 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p>
15887 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
15888 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
15889 å gjøre det ;-)
</p>
15895 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15900 <div class=
"padding"></div>
15902 <div class=
"entry">
15903 <div class=
"title">
15904 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</a>
15910 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
15911 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
15912 Jeg la inn to kommentarer på
15913 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
15914 der forslaget ble lansert
</a> som jeg vil dele med mine lesere:
</p>
15918 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
15919 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
15920 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
15921 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
15922 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p>
15924 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
15925 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
15926 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
15927 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
15928 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
15929 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
15930 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
15931 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
15932 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
15933 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
15934 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p>
15936 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
15937 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
15938 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
15939 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
15940 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
15941 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
15942 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
15943 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
15944 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
15945 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
15946 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
15947 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
15948 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p>
15952 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
15953 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
15954 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
15955 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
15956 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
15957 gjenbruk av offentlige data.
</p>
15963 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
15968 <div class=
"padding"></div>
15970 <div class=
"entry">
15971 <div class=
"title">
15972 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</a>
15978 <p>Etter mandagens lansering av
15979 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> har responsen vært
15980 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
15981 saker er allerede løst, og responstiden til
15982 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland
</a> og
15983 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus
</a> imponerer
15984 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p>
15986 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
15987 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
15988 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
15989 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
15990 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
15991 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
15992 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
15993 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
15994 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
15995 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p>
15997 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
15998 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
15999 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
16001 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog
</a>. All kudos
16004 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
16005 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
16006 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
16007 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen
</a>
16008 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
16009 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
16010 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
16011 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
16012 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
16013 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p>
16019 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16024 <div class=
"padding"></div>
16026 <div class=
"entry">
16027 <div class=
"title">
16028 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</a>
16034 <p>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a>
16035 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, med
16036 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
16037 på epost
</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
16038 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
16039 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
16040 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
16041 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
16042 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
16043 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet
</a> på
16044 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p>
16046 <p>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
16047 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
16048 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
16049 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
16050 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
16051 via FiksGatami så langt.
</p>
16054 <tr><th>count
</th><th>category
</th></tr>
16055 <tr><td>398</td><td>Hull i vei
</td></tr>
16056 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier
</td></tr>
16057 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting
</td></tr>
16058 <tr><td> 54</td><td>Gatelys
</td></tr>
16059 <tr><td> 46</td><td>Annet
</td></tr>
16060 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier
</td></tr>
16061 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister
</td></tr>
16062 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter
</td></tr>
16063 <tr><td> 7</td><td>Parkering
</td></tr>
16064 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy
</td></tr>
16065 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys
</td></tr>
16066 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier
</td></tr>
16067 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling
</td></tr>
16068 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp
</td></tr>
16069 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning
</td></tr>
16070 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming
</td></tr>
16071 <tr><td> 3</td><td>Trær
</td></tr>
16072 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging
</td></tr>
16073 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot
</td></tr>
16074 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap
</td></tr>
16075 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag
</td></tr>
16076 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter
</td></td></tr>
16079 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
16080 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
16081 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
16082 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p>
16084 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
16085 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a> bedre ved
16086 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
16087 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p>
16089 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
16090 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open
2011</a>, så vi
16091 ses kanskje der?
</p>
16097 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16102 <div class=
"padding"></div>
16104 <div class=
"entry">
16105 <div class=
"title">
16106 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</a>
16112 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
16113 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16114 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er neste
16115 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p>
16117 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16119 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
16120 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
16121 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
16122 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p>
16124 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
16125 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
16126 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
16127 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p>
16129 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
16130 i IKT arbeidet ved skolen.
</p>
16132 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16134 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
16135 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
16136 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
16137 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
16140 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16142 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
16143 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
16144 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
16145 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
16146 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
16149 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16151 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
16152 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
16153 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
16156 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
16157 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
16158 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
16159 departement en jobb å gjøre.
</p>
16161 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16163 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
16164 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
16165 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
16166 og Joomla som hjemmeside.
<p>
16168 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
16169 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p>
16171 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16172 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16174 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
16175 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
16176 er en god strategi å bruke.
</p>
16182 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16187 <div class=
"padding"></div>
16189 <div class=
"entry">
16190 <div class=
"title">
16191 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami
</a>
16197 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
16198 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>, og siste
16199 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
16201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
16202 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a>
16203 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
16204 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
16205 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
16206 kategoriarbeidet.
</p>
16208 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
16209 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
16210 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
16211 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
16212 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
16213 (at) nuug.no
</a>.
</p>
16215 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
16216 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
16217 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
16218 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
16219 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p>
16221 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
16226 <li>Hull i veien
</li>
16227 <li>Gater/Veier
</li>
16228 <li>Fortau/gangstier
</li>
16229 <li>Veinavn-skilt
</li>
16232 <li>Snøbrøyting
</li>
16234 <li>Dumpet skrot
</li>
16235 <li>Forsøpling
</li>
16237 <li>Grafitti/tagging
</li>
16238 <li>Hundedritt
</li>
16239 <li>Gaterydding
</li>
16240 <li>Trafikkskilter
</li>
16241 <li>Forlatte kjøretøy
</li>
16243 <li>Trafikklys
</li>
16244 <li>Park/landskap
</li>
16245 <li>Ulovlige oppslag
</li>
16246 <li>Buss- og togstopp
</li>
16247 <li>Offentlige toalett
</li>
16248 <li>Vannforsyning
</li>
16249 <li>Tett avløpsrist
</li>
16255 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
16256 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
16257 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
16258 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
16259 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p>
16266 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16271 <div class=
"padding"></div>
16273 <div class=
"entry">
16274 <div class=
"title">
16275 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</a>
16281 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
16282 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a> går videre
16283 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
16284 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
16285 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
16286 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
16287 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
16288 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
16289 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
16290 hvor kommunegrensa går.
</p>
16292 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
16293 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
16294 dag tegnet opp
</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
16295 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
16296 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
16299 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
16300 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
16301 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
16302 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
16303 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
16304 informasjon til riktig kommune.
<p>
16306 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
16308 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
16309 går ble det kjent
</a> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
16310 Foundation
</a> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
16311 Norge
</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
16312 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
16319 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16324 <div class=
"padding"></div>
16326 <div class=
"entry">
16327 <div class=
"title">
16328 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</a>
16334 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16335 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er fullt av
16336 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
16337 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p>
16339 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16341 <p>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
16342 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
16343 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
16344 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
16345 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
16346 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
16347 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
16348 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
16349 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
16350 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p>
16352 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16354 <p>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
16355 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
16356 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
16357 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p>
16359 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16361 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
16362 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
16363 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
16366 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
16367 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
16368 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
16369 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
16370 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
16371 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
16372 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
16373 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
16374 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
16375 samhandling på tvers av grenser.
</p>
16377 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
16378 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
16379 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
16380 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
16381 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
16382 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
16383 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
16384 som burde fokuseres mer på.
</p>
16386 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16388 <p>De største ulempene er:
</p>
16391 <li>Mangel på kompetanse
</li>
16392 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
16393 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
16394 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li>
16397 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
16398 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
16399 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
16400 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
16401 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
16404 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16406 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
16407 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
16408 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
16409 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p>
16411 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16412 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16414 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
16415 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
16416 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
16417 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p>
16423 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16428 <div class=
"padding"></div>
16430 <div class=
"entry">
16431 <div class=
"title">
16432 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test
</a>
16438 <p>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>
16439 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
16440 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England for å
16441 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
16442 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
16445 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
16446 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
16447 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
16448 <a href=
"http://www.gatami.no/">Tromsø
</a>,
16449 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn
</a>
16450 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger
</a>. Jeg
16452 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers
</a>,
16453 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p>
16455 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
16456 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
16457 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
16458 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
16459 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p>
16462 <tr><th>Tromsø
</th> <th>Porsgrunn
</th> <th>Kongsvinger
</th></tr>
16463 <tr><td>Vei
</td> <td>Hull i veg
</td> <td>Veg/Vegvedlikehold
</td></tr>
16464 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet
</td></tr>
16465 <tr><td>Gatelys
</td> <td>Gatelys virker ikke
</td> <td>Gatelys
</td></tr>
16466 <tr><td>Vann og avløp
</td> <td>Vann og avløp
</td> <td>Vann/Avløp
</td></tr>
16467 <tr><td>Park
</td> <td>Park
</td> <td>Park/Grønt
</td></tr>
16468 <tr><td>Friluftsliv
</td> <td>Friluft
</td></tr>
16469 <tr><td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon/Avfall
</td></tr>
16470 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging
</td> <td>Grafitti/Tagging
</td></tr>
16471 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling
</td></tr>
16472 <tr><td>Annet
</td> <td>Annet
</td> <td>Annet
</td></tr>
16475 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
16476 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
16477 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
16478 eller via post.
</p>
16480 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
16481 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
16482 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
16483 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
16484 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p>
16490 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16495 <div class=
"padding"></div>
16497 <div class=
"entry">
16498 <div class=
"title">
16499 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</a>
16505 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
16506 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a>
16507 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
16508 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
16509 piggdekkavgiften gjelder
</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
16510 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
16511 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
16512 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
16513 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
16514 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
16515 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
16516 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
16517 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
16518 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p>
16520 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
16521 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
16522 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
16523 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
16524 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
16525 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
16526 for Oslogrensa.
</p>
16528 <p>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
16529 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
16530 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
16531 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
16532 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
16535 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
16536 kartet tilgjengelig fra
16537 <a href=
"http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no
</a> til å slå opp
16538 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
16539 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
16540 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
16541 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
16542 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
16543 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
16546 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
16547 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
16548 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
16549 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
16550 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
16551 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
16552 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p>
16554 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
16555 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
16556 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
16557 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
16558 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
16559 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
16560 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
16561 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p>
16563 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
16564 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
16565 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
16566 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
16567 Oslogrensa krysser vei. De ble
16568 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
16569 til kart-listen
</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
16570 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
16571 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
16572 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
16575 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
16576 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
16577 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
16578 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
16579 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
16580 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
16581 href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt
</a>, og har
16582 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
16583 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
16584 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
16591 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
16596 <div class=
"padding"></div>
16598 <div class=
"entry">
16599 <div class=
"title">
16600 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</a>
16606 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
16607 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
16608 FRISK
</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
16609 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-folk.
</p>
16611 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16613 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
16614 <a href=
"http://www.friprog.no/">Friprog.no
</a>, men er for tiden leid
16615 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
16616 Troms
</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
16617 "
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla
</a>"
16618 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
16619 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
16620 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
16622 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16624 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
16625 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
</p>
16627 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
16628 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
16629 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
16630 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
16632 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16634 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
16635 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
16636 elevene skal jobbe.
</p>
16638 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16640 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
16641 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
16642 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
16643 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
16644 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
16645 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
16646 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
16647 og det er synd.
</p>
16649 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16651 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
16652 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
16653 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
16654 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
16655 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
16656 av maskinvaren.
</p>
16658 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16659 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16661 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
16662 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
16663 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
16664 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
16665 få mest mulig læring for pengene man har.
</p>
16671 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16676 <div class=
"padding"></div>
16678 <div class=
"entry">
16679 <div class=
"title">
16680 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</a>
16686 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
16687 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
16688 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
16689 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-oppsettet i
16692 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16694 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
16695 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
16696 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
16697 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
16698 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
16699 Universitetet i Oslo.
</p>
16701 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16703 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
16704 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
16705 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
16706 Skulelinux for alvor.
</p>
16708 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
16709 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
16710 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
16711 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
16712 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
16713 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
16714 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
16715 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
16716 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
16717 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
16718 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
16719 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
16720 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
16721 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
16722 skulle få levert med Skulelinux.
</p>
16724 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
16725 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
16726 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p>
16728 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16730 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p>
16732 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
16733 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
16734 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
16735 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
16736 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
16737 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p>
16741 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
16742 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
16743 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
16744 og det er lett å utvide med fleire.
16746 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
16747 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
16748 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
16749 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
16750 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
16751 krav til kraftigare tenar heller.
16753 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
16754 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
16755 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
16756 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
16760 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
16761 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
16762 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
16763 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
16764 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p>
16766 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16768 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
16769 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
16770 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
16771 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
16772 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p>
16774 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16776 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
16777 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
16778 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
16779 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
16780 som passar best til kvar del av jobben.
</p>
16782 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16783 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16785 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
16786 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
16787 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
16788 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
16789 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
16790 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
16791 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p>
16793 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
16794 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
16795 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
16796 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
16797 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
16798 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
16799 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
16800 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
16801 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
16802 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
16803 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
16804 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
16805 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
16806 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
16807 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
16808 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
16809 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p>
16815 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16820 <div class=
"padding"></div>
16822 <div class=
"entry">
16823 <div class=
"title">
16824 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</a>
16830 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
16831 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
16833 "
<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
16834 of security features in Near-field communication (NFC)
</a>" og følgende
16838 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
16839 to look at the security, both for the user and for the system owner to
16840 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
16841 the RFID standards and it is important to see how the old standards
16842 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
16843 RFID systems that are already in use, which is especially close to
16844 NFC. For example is
16845 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare</a> a system used
16846 in many public transportation systems as ticket and in contactless
16847 access cards. Another example is
16848 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
16849 passports</a> which uses a standard which is included in
16850 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
16851 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
16854 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
16855 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
16856 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
16857 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
16858 <a href="http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
16859 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
16861 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
16862 lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
16868 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid</a>.
16873 <div class="padding
"></div>
16875 <div class="entry
">
16876 <div class="title
">
16877 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
16883 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
16884 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a> er
16885 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
16886 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
16888 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
16890 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
16891 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
16892 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
16893 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
16894 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
16895 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
16898 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16900 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
16901 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
16902 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
16903 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
16904 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
16905 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
16907 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
16909 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
16910 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
16911 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
16912 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
16913 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
16914 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
16915 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
16916 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
16917 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
16918 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
16919 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
16920 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
16922 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16924 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
16925 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
16926 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
16927 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
16928 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
16929 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
16930 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
16931 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
16932 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
16933 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
16934 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
16935 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
16937 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16939 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
16940 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
16941 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
16942 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
16943 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
16944 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
16945 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
16946 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
16947 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
16948 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
16949 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
16950 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
16952 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16953 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16955 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
16956 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
16957 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
16958 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
16959 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
16960 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
16961 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
16962 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
16963 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
16964 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
16965 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
16966 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
16967 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
16968 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
16969 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
16970 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
16972 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
16973 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
16979 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16984 <div class=
"padding"></div>
16986 <div class=
"entry">
16987 <div class=
"title">
16988 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a>
16994 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
16995 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
16996 følge med på hvor de beveger seg.
16997 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
16998 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
16999 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
17000 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
17001 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
17002 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
17003 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
17004 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
17005 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
17006 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
17008 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
17009 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
17010 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
17012 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
17013 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
17014 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
17016 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
17017 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
17018 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
17019 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
17020 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
17021 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
17022 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
17023 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
17024 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
17025 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
17027 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
17028 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
17029 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
17030 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
17031 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
17032 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
17035 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
17036 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
17037 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
17038 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
17039 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
17040 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
17041 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
17042 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
17048 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>.
17053 <div class=
"padding"></div>
17055 <div class=
"entry">
17056 <div class=
"title">
17057 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</a>
17063 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
17064 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Denne
17065 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
17066 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
17067 Han er styremedlem i
17068 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
17071 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17073 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
17074 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
17075 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
17076 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
17077 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
17078 Joomla-installasjoner.
</p>
17080 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17082 <p>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
17083 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p>
17085 <p>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
17086 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
17087 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
17088 ny jobb i Narvik kommune.
</p>
17090 <p> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
17091 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
17092 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
17093 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
17094 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
17095 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
17096 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
17097 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
17098 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
17099 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
17102 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17104 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
17105 enn for andre systemer.
</p>
17107 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17109 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
17110 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
17113 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
17114 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
17116 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
17117 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
17118 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
17119 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
17121 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17123 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
17124 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
17131 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17136 <div class=
"padding"></div>
17138 <div class=
"entry">
17139 <div class=
"title">
17140 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a>
17146 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
17147 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
17148 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
17149 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
17150 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
17151 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
17152 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
17153 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
17155 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
17156 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
17157 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
17158 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
17161 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
17162 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
17163 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
17165 <p><blockquote><pre>
17166 Fra: Petter Reinholdtsen
17167 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
17168 Til: info (at) stortinget.no
17169 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17171 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
17172 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
17177 Petter Reinholdtsen
17178 </pre></blockquote></p>
17180 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
17182 <p><blockquote><pre>
17183 From: Postmottak Informasjonshjornet
17184 To: Petter Reinholdtsen
17185 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17186 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
17189 Takk for henvendelsen.
17191 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
17192 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
17193 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
17195 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
17197 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
17198 har vært behandlet i Stortinget.
17200 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
17201 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
17205 Elin B. Relander Tømte
17206 Stortingets Informasjonsseksjon
17211 </pre></blockquote></p>
17213 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
17214 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
17215 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
17216 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
17217 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
17218 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
17224 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
17229 <div class=
"padding"></div>
17231 <div class=
"entry">
17232 <div class=
"title">
17233 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a>
17240 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
17241 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
17242 lyst til å gjøre det samme med folk i
17243 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
17244 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
17245 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
17246 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
17247 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
17249 <p>Først ut er nyvalgt leder i
17250 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
17251 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
17252 alltid flere medlemmer, så
17253 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
17254 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
17256 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17258 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
17259 for tiden bor Trondheim. -->
17260 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
17262 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
17263 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
17264 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
17265 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
17266 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
17267 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
17268 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
17269 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
17270 FRISK sin hjemmeside.
</p>
17272 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17274 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
17275 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
17276 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
17279 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
17280 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
17283 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
17284 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
17285 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
17286 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
17287 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
17288 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
17289 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
17291 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17293 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
17294 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
17295 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
17296 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
17297 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
17299 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17301 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
17302 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
17304 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17306 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
17307 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
17308 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
17309 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
17311 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
17312 Thunderbird og Evolution til e-post,
17314 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
17316 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
17317 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
17318 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
17319 å bli hektet :)
</p>
17325 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17330 <div class=
"padding"></div>
17332 <div class=
"entry">
17333 <div class=
"title">
17334 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a>
17340 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
17341 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
17342 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
17343 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
17344 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
17345 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
17346 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
17348 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
17349 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
17350 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
17351 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
17352 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
17353 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
17354 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
17355 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
17357 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
17362 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
17363 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
17364 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
17365 deg å gjøre det samme
</li>
17367 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
17368 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
17369 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
17370 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
17371 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
17372 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
17374 <li>Stopp DLD har fått et
17375 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
17376 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
17377 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
17378 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
17379 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
17381 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
17382 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
17383 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
17384 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
17385 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
17388 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
17389 grunnloven i Tyskland, og
17390 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
17391 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
17392 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
17393 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
17394 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
17395 tyske grunnloven, men ikke den norske.
17397 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
17398 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
17399 liste
</a> er tilgjengelig fra
17400 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
17401 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
17403 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
17404 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
17405 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
17406 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
17407 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
17408 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
17409 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
17410 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
17411 datatilsynets sider
</a>.
17413 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
17414 jeg at du tar en titt på
17415 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
17416 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
17424 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
17429 <div class=
"padding"></div>
17431 <div class=
"entry">
17432 <div class=
"title">
17433 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a>
17439 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
17440 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
17441 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
17442 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
17443 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
17444 kameraet tar opp. :)
</p>
17446 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
17447 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
17448 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
17449 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
17450 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
17451 se hva det er som sendes ut.
</p>
17453 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
17457 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
17459 default channel [ ]
17464 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
17467 AC
230V [strekkode]
17469 </pre></blockquote>
17471 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
17472 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
17473 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
17474 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
17475 kraftigere scanner. :)
</p>
17481 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17486 <div class=
"padding"></div>
17488 <div class=
"entry">
17489 <div class=
"title">
17490 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a>
17496 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
17497 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
17498 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
17499 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
17500 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
17501 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
17504 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17505 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17507 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
17508 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
17509 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
17510 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
17514 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
17515 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
17516 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
17517 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
17518 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
17519 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
17520 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
17521 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
17522 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
17523 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
17524 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
17525 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
17526 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
17527 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
17529 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
17530 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
17531 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
17532 som er mulig å fjernstyre.
</li>
17534 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
17535 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
17536 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
17538 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
17539 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
17544 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
17545 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
17546 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
17547 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
17548 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
17549 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
17550 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
17554 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
17555 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
17556 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
17558 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
17559 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
17562 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
17563 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
17564 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
17565 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
17567 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
17568 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
17569 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
17570 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
17572 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
17576 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
17577 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
17578 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
17579 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
17580 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
17581 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
17583 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
17584 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
17585 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
17586 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
17587 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
17588 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
17589 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
17590 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
17591 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
17594 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
17595 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
17596 systematisk motarbeidet.
</p>
17598 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
17599 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
17604 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
17605 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
17608 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
17609 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
17610 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
17613 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
17614 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
17619 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
17620 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
17621 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
17622 rutine her nå.
</p>
17626 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
17627 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
17628 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
17629 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
17630 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
17631 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
17632 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
17633 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
17637 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
17639 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
17640 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
17643 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
17646 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17647 <br>av captain_obvious
</p>
17649 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
17650 historien videre?
</p>
17652 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
17653 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
17654 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
17655 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
17658 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
17661 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17662 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17664 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
17665 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
17666 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
17667 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
17668 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
17669 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
17670 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
17671 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
17673 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
17674 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
17675 det vil bare rote til igjen.
</p>
17677 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
17678 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
17679 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
17680 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
17681 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
17682 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
17683 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
17684 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
17685 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
17686 utrolig hva som kommer fram.
</p>
17690 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
17691 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
17692 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
17693 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
17694 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
17695 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
17696 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
17697 bare en bonus.
</li>
17699 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
17700 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
17701 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
17702 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
17703 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
17704 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
17705 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
17706 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
17707 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
17708 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
17709 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
17710 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
17711 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
17712 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
17713 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
17714 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
17715 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
17716 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
17717 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
17718 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
17719 beste læremester.
</li>
17723 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
17724 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
17725 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
17726 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
17729 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
17730 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
17731 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
17732 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
17733 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
17734 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
17735 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
17736 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
17737 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
17742 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
17743 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
17744 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
17750 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17755 <div class=
"padding"></div>
17757 <div class=
"entry">
17758 <div class=
"title">
17759 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a>
17765 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
17766 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
17767 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
17768 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
17769 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
17770 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
17771 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
17773 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
17774 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
17775 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
17782 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17787 <div class=
"padding"></div>
17789 <div class=
"entry">
17790 <div class=
"title">
17791 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</a>
17797 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
17798 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
17799 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
17801 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
17802 laget
</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
17803 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
17804 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
17805 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p>
17807 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
</a>
17808 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
17809 legg inn ved å følge instruksene fra
17810 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
17811 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
17812 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
17818 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17823 <div class=
"padding"></div>
17825 <div class=
"entry">
17826 <div class=
"title">
17827 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</a>
17833 <p>Via
<a href=
"http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
17834 blogpost fra Simon Phipps i går
</a>, fant jeg en referanse til
17835 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
17836 artikkel i Washington Times
</a> som igjen refererer til en artikkel i
17837 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
17839 "
<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
17840 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
17841 characteristics
</a>" som enkelt konstaterer at
17842 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne</a>
17843 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
17844 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
17845 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
17846 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
17847 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
17848 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
17849 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
17856 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
17861 <div class="padding
"></div>
17863 <div class="entry
">
17864 <div class="title
">
17865 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
17871 <p><a href="http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund</a> ved
17872 <a href="http://www.friprog.no/
">friprog-senteret</a> har skrevet
17874 <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
17875 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
17878 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
17879 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
17880 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
17881 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
17882 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
17884 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
17885 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> ikke bør
17886 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
17887 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
17888 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
17889 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
17892 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
17893 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
17894 <li><a href="http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
17895 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
17896 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
17897 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
17898 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
17901 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
17902 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
17903 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
17904 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
17905 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
17906 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
17908 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
17909 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>.</strong></p>
17911 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg</a>
17912 hvis du har spørsmål om <acronym
17913 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
17916 <p class="info
">Denne teksten er å anse som <a
17917 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em>Public
17918 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
17922 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
17923 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
17924 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
17925 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
17926 får snart se om det stemmer.</p>
17932 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
17937 <div class="padding
"></div>
17939 <div class="entry
">
17940 <div class="title
">
17941 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
17947 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
17949 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
17950 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
17951 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
17953 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
17954 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
17957 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
17958 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
17959 med Computerworld Norge</A>:</p>
17962 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
17963 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
17964 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
17965 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
17966 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
17970 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
17971 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
17973 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon</a> er et
17974 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
17975 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
17977 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
17978 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
17979 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
17980 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
17981 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
17982 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
17983 lese alle de tre bøkene.</p>
17989 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
17994 <div class="padding
"></div>
17996 <div class="entry
">
17997 <div class="title
">
17998 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
18004 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
18005 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
18006 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
18007 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
18008 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
18009 nå ikke lenger er gyldig (se
18010 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
18011 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
18012 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
18013 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
18014 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
18015 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
18017 <p>Det er dukket opp kamera på
18018 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet</a>
18019 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
18020 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
18021 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
18022 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
18023 kamera finnes på websiden for kartet hos
18024 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen</a>.</p>
18030 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
18035 <div class="padding
"></div>
18037 <div class="entry
">
18038 <div class="title
">
18039 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
</a>
18045 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
18046 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
18047 Not Theft
</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
18048 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> skal sende på
18049 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, men først må vi
18050 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
18051 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
18053 Selve teksten finner en på bloggen til
18054 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren
</a> og den ser slik ut:
18057 <p>Copying is not theft.
18058 <br>Stealing a thing leaves one less left
18059 <br>Copying it makes one thing more;
18060 <br>that's what copying's for.
</p>
18062 <p>Copying is not theft.
18063 <br>If I copy yours you have it too
18064 <br>One for me and one for you
18065 <br>That's what copies can do
</p>
18067 <p>If I steal your bicycle
18068 <br>you have to take the bus,
18069 <br>but if I just copy it
18070 <br>there's one for each of us!
</p>
18072 <p>Making more of a thing,
18073 <br>that is what we call "copying"
18074 <br>Sharing ideas with everyone
18075 <br>That's why copying
18080 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
18081 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p>
18084 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18085 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
18086 <br>Kopier den og det er ting til.
18087 <br>det er derfor vi har kopiering.
</p>
18089 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18090 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
18091 <br>En for meg og en for deg.
18092 <br>Det er det kopier gir oss
</p>
18094 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
18095 <br>så må du ta bussen,
18096 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
18097 <br>så får vi hver vår!
</p>
18099 <p>Lage mer av en ting,
18100 <br>det er det vi kaller "kopiering".
18101 <br>Deler ideer med enhver
18102 <br>Det er derfor kopiering
18107 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
18108 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
18115 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18120 <div class=
"padding"></div>
18122 <div class=
"entry">
18123 <div class=
"title">
18124 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</a>
18130 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
18131 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
18132 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
18133 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
18134 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
18135 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
18136 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
18137 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p>
18140 <p>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
18141 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
18142 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
18143 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p>
18147 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
18148 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
18149 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p>
18151 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
18153 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a> >.
18154 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
18156 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a> >.
18158 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
18159 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p>
18161 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
18162 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
18163 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
18164 gjøre egne søk.
</p>
18168 <br>Petter Reinholdtsen
18171 <p>Her er svaret som kom dagen etter:
</p>
18174 <p>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
18175 <br>From: "juridisk"
<juridisk (at) Datatilsynet.no
>
18176 <br>To: Petter Reinholdtsen
18177 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
18179 <p>Viser til e-post av
2. november.
18181 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18182 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18183 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18184 personopplysninger.
</p>
18186 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
18187 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p>
18189 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
18190 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
18192 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a></p>
18194 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
18195 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
18196 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
18199 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
18200 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
18201 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
18202 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
18203 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
18204 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p>
18206 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
18207 overvåke med kamera, se lenke:
18208 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a></p>
18210 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
18211 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
18212 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
18213 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
18214 kameraet anmeldes til politiet.
</p>
18216 <p>Med vennlig hilsen
</p>
18219 <br>Juridisk veiledningstjeneste
18220 <br>Datatilsynet
</p>
18223 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
18224 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
18225 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
18226 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
18227 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
18228 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
18229 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
18230 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
18231 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
18232 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
18235 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
18236 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
18237 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
18238 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
18239 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
18240 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
18241 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p>
18247 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18252 <div class=
"padding"></div>
18254 <div class=
"entry">
18255 <div class=
"title">
18256 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</a>
18262 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
18263 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
18264 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
18265 fribrukskart til sine tjenester:
</p>
18269 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
18270 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
18271 XML feature extracts via
18272 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
18273 nedlastingssider
</a>.
</li>
18275 <li>Geofabric tilbyr
18276 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
18278 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
18279 protobuf binærformat
</a> og
18280 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
18281 Shapefile (EPSG:
4326)
</a> fra sine nedlastingssider.
</li>
18283 <li>Frikart.no tilbyr
18284 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart
</a> i uike
18285 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li>
18289 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
18290 dermed være noe for enhver smak.
</p>
18296 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18301 <div class=
"padding"></div>
18303 <div class=
"entry">
18304 <div class=
"title">
18305 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</a>
18311 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
18312 <a href=
"http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
18313 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a> i forbindelse med at
18314 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
18315 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
18316 åpent format
</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p>
18319 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
18320 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
18321 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
18322 nødvendige forkunnskapen."</p>
18324 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
18325 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
18326 er å forlede leseren.
</p>
18328 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
18329 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p>
18331 <p>Anbefaler forresten å lese
18332 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a>
18333 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
18334 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
18335 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
18336 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
18340 <p>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
18344 <p>From: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
18345 <br>To: "pere@hungry.com"
<pere@hungry.com
>
18346 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
18347 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
18348 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p>
18351 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
18352 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
18353 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18354 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
18356 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
18357 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18358 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
18363 <p>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p>
18366 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
18367 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
18368 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
18369 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
18370 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p>
18373 <p>From: Petter Reinholdtsen
<pere@hungry.com
>
18374 <br>To: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
18375 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>,
18376 <br> Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>,
18377 <br> Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
18378 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
18379 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p>
18381 <p>[Anders Hofseth]
18382 <br>> Hei Petter.
</p>
18386 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
18387 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
18388 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18389 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
18391 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
18392 vil nok fortsette en stund til. :)
</p>
18394 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
18395 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
18396 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p>
18398 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
18399 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
18400 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
18403 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
18404 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
18405 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p>
18407 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
18408 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18409 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
18411 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
18412 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
18413 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
18414 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
18415 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
18416 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
18417 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p>
18419 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
18420 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
18421 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p>
18423 <p>Anbefaler
<URL:
<a href=
"http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a>> og en
18425 <URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a> >.
18426 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p>
18428 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
18429 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
18430 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
18431 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
18432 langt på overtid.
</p>
18434 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p>
18436 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
18437 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
18438 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
18439 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
18440 ryggraden på plass.
</p>
18442 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p>
18444 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
18445 <URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a> > og
18446 <URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/
</a> > hadde vært noe å kringkaste på
18451 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
18457 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18462 <div class=
"padding"></div>
18464 <div class=
"entry">
18465 <div class=
"title">
18466 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?
</a>
18472 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
18473 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
18474 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
18475 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
18476 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
18477 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
18478 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
18481 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
18482 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
18483 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
18484 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
18485 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
18488 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
18489 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
18490 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
18491 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
18492 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
18493 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
18494 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
18495 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
18496 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
18500 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
18501 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
18502 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
18503 når en kobler seg til oppstart via ssh.
18506 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
18507 VT100-spesifikasjonen.
</p>
18509 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
18510 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p>
18513 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
18514 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
18515 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
18516 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
18517 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
18518 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
18519 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
18520 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
18521 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
18525 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
18526 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
18529 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
18530 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
18531 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
18532 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
18533 i anbudsutlysninger?
</p>
18535 <p>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
18536 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
18537 code
</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
18538 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
18539 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p>
18545 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18550 <div class=
"padding"></div>
18552 <div class=
"entry">
18553 <div class=
"title">
18554 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</a>
18560 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
18561 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
18562 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
18563 tidligere
</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
18564 href=
"http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet
</a> for å gjøre dem
18565 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
18569 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
18570 <br>From: Petter Reinholdtsen
18571 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
18572 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18574 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
18575 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
18576 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
18577 bruksvilkårene[
2]:
</p>
18580 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
18581 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
18582 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
18585 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
18586 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
18587 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p>
18589 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
18592 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
18593 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
18594 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
18595 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
18596 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
18597 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
18598 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
18599 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p>
18601 <p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
18602 <br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
18603 <br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
18607 <br>Petter Reinholdtsen
18610 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p>
18613 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
18614 <br>From: Henok Tesfazghi
18615 <br>To: Petter Reinholdtsen
18616 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18618 <p>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p>
18620 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18621 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18622 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18623 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
18624 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
18625 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
18626 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
18627 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
18628 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p>
18630 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
18631 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
18632 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
18633 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
18634 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p>
18636 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
18637 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
18638 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
18639 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
18640 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
18641 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
18642 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a></p>
18644 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
18645 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
18647 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a> og
18648 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a></p>
18652 <br>Henok Tesfazghi
18653 <br>Rådgiver, Datatilsynet
18656 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
18657 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
18658 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p>
18664 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18669 <div class=
"padding"></div>
18671 <div class=
"entry">
18672 <div class=
"title">
18673 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for
2010-
10-
14</a>
18679 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
18680 stemmer i debatten.
</p>
18684 <li><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
18685 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a> -
18686 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
18687 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
18689 <li><a href=
"http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt
</a>
18690 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
18691 oppdagelsen fra EFN.
</li>
18693 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
18694 personvernet vike for opphavsretten?
</a> av Jan Omdahl i
18697 <li><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
18698 Is Not Theft
</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li>
18700 <li><a href=
"http://cleanternet.org/">Cleanternet
</a> - satire om
18701 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li>
18703 <li><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
18704 terrorist!
</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
18705 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
18708 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
18709 hemmelighold
</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
18710 Bjørn Remseth i EFN
</li>
18718 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18723 <div class=
"padding"></div>
18725 <div class=
"entry">
18726 <div class=
"title">
18727 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</a>
18733 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com">TED
18734 talks
</a> kringkastet på
18735 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, for å gi et mer
18736 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
18737 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
18738 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
18740 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi
</a> og
18741 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
18742 Specter
</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
18743 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
18744 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
18745 undertekster. Registrer deg på
18746 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED
</a> i
18749 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
18750 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
18751 på Frikanalen
</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
18752 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
18753 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
18754 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
18755 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside
</a>
18756 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
18757 ser i dag ut til å være
18758 <a href=
"http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles
</a>, som
18759 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p>
18765 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
18770 <div class=
"padding"></div>
18772 <div class=
"entry">
18773 <div class=
"title">
18774 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</a>
18777 23rd September
2010
18781 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet
</a> her i Oslo,
18782 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
18783 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
18784 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
18785 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
18788 <p>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
18789 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
18790 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
18791 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
18793 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
18794 til å ferdes anonymt
</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
18795 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
18796 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
18797 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
18798 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
18799 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
18800 bilbruksregler
</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
18803 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
18804 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
18805 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p></blockquote>
18807 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
18808 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
18809 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
18810 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
18811 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p>
18817 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18822 <div class=
"padding"></div>
18824 <div class=
"entry">
18825 <div class=
"title">
18826 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</a>
18829 22nd September
2010
18832 <p>For ca. et og et halvt år siden
18833 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
18834 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a>, i regi av
18835 <a href=
"http://www.personvern.no/">personvernforeningen
</a>. Det har
18836 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
18837 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
18838 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
18839 sakte men sikkert i riktig retning.
</p>
18841 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
18842 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a>, og hentes
18844 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet
</a>
18845 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
18846 OSM-dumpen for Norge.
</p>
18852 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18857 <div class=
"padding"></div>
18859 <div class=
"entry">
18860 <div class=
"title">
18861 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett
</a>
18864 15th September
2010
18867 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
18868 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
18869 radiomerke med RFID
</a> alle sine kunder og
18870 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
18871 hvor hver og en av oss beveger oss
</a> pågår, og en ting som har
18872 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
18873 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p>
18875 <p>Fant en grei kilde for dette i et
18876 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
18877 fra Datatilsynet
</a> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p>
18879 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
18880 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
18881 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
18882 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
18883 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
18884 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
18885 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
18886 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p></blockquote>
18888 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
18889 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
18890 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
18891 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
18892 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
18893 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
18894 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
18895 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p>
18901 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18906 <div class=
"padding"></div>
18908 <div class=
"entry">
18909 <div class=
"title">
18910 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</a>
18916 <p>Jeg ble riktig fascinert av
18917 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
18918 artikkel i Aftenposten
</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
18919 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
18920 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
18921 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
18922 som er tilgjengelig på
18923 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a> som
18924 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
18925 kan kjøpe for penger får til.
</p>
18927 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
18928 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
18929 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
18930 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
18931 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/">Frikart.no
</a>
18932 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
18933 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
18934 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
18935 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
18936 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p>
18942 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
18947 <div class=
"padding"></div>
18949 <div class=
"entry">
18950 <div class=
"title">
18951 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</a>
18957 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
18958 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
18959 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
18960 behandling
</a> i Stortinget.
18961 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget
</a>
18962 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p>
18964 <p>Håper det får flertall.
</p>
18970 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
18975 <div class=
"padding"></div>
18977 <div class=
"entry">
18978 <div class=
"title">
18979 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</a>
18985 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
18986 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
18987 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a>. Kom
18989 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
18990 fra en pilot fra USA
</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
18991 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
18992 veldig sans for piloten omtalt i
<a
18993 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten
</a> 2007-
10-
23,
18994 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
18995 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
18996 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
18997 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
18998 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
18999 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
19002 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
19003 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
19004 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
19005 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
19008 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
19009 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
19010 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
19011 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
19012 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
19013 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p>
19019 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19024 <div class=
"padding"></div>
19026 <div class=
"entry">
19027 <div class=
"title">
19028 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen
</a>
19034 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
19035 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>. Ny IT-løsning
19036 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
19037 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
19038 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
19039 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
19040 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
19041 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
19042 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
19043 Løsningen leveres av
19044 <a href=
"http://www.logica.no/">Logica
</a> med
19045 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a> som
19046 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
19047 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
19048 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
19049 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
19050 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
19051 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
19052 brukerprogrammene
</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p>
19058 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19063 <div class=
"padding"></div>
19065 <div class=
"entry">
19066 <div class=
"title">
19067 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</a>
19073 <p>I Norge pågår en prosess for å
19074 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
19075 stemmegiving
</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
19076 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
19077 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
19078 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
19079 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
19080 høringsuttalelse fra NUUG
</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
19081 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
19082 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
19083 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
19084 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
19085 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
19086 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p>
19088 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
19089 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
19090 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
19092 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
19093 samling referanser
</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
19094 der valgkomisjonen har valgt
19095 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
19096 pusse politiet på en forsker
</a> som har dokumentert svakheter i
19099 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
19100 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
19101 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
19102 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p>
19104 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
19105 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
19106 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
19107 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
19108 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
19109 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
19110 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".
</p>
19116 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
19121 <div class=
"padding"></div>
19123 <div class=
"entry">
19124 <div class=
"title">
19125 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...
</a>
19131 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
19132 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
19133 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
19134 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/">ispykee
</a>, som har en
19135 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
19136 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
19137 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
19138 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
19139 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
19140 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
19141 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
19142 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
19143 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
19144 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
19145 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
19146 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
19147 utgangspunkt i den.
</p>
19149 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
19150 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
19151 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
19152 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
19153 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
19154 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
19155 klienten om til en tjener.
</p>
19157 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
19158 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
19159 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
19160 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
19161 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
19162 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
19163 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p>
19165 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
19166 samle notater og referanser på
<a
19167 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki
</a>. Ta en titt
19168 der hvis du er nysgjerrig.
</p>
19174 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
19179 <div class=
"padding"></div>
19181 <div class=
"entry">
19182 <div class=
"title">
19183 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</a>
19189 <p>Jeg kjøpte nettopp to
19190 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/">Spykee
</a>-roboter, for test og
19191 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
19192 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
19193 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
19194 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
19195 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
19196 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
19197 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p>
19199 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
19200 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
19201 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
19202 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
19203 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
19207 <li><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring
</a></li>
19208 <li><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden
</a></li>
19209 <li><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG
</a></li>
19216 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
19221 <div class=
"padding"></div>
19223 <div class=
"entry">
19224 <div class=
"title">
19225 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</a>
19231 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
19232 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
19233 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
19234 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
19235 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
19236 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
19237 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p>
19239 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
19240 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
19241 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
19242 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
19245 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
19246 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
19247 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p>
19249 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
19250 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
19251 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
19252 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
19253 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p>
19259 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19264 <div class=
"padding"></div>
19266 <div class=
"entry">
19267 <div class=
"title">
19268 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?
</a>
19274 <p>De siste dagene har Aftenposten
19275 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt
</a>
19276 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan
</a>
19277 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
19278 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
19279 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
19280 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
19281 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
19282 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
19283 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
19284 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
19285 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
19286 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
19287 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
19288 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
19289 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
19292 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
19293 offentlig myndighet?
</p>
19299 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19304 <div class=
"padding"></div>
19306 <div class=
"entry">
19307 <div class=
"title">
19308 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</a>
19314 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
19315 melder
</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
19316 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
19317 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
19318 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
19319 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
19320 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
19321 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
19322 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
19323 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
19324 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
19326 <p><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
19327 i sentralbankloven
</a> lyder:
</p>
19330 <p>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p>
19332 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
19333 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
19336 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
19337 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
19338 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p>
19340 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
19341 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
19342 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p>
19345 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
19346 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
19347 håndheves strengt.
</p>
19353 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19358 <div class=
"padding"></div>
19360 <div class=
"entry">
19361 <div class=
"title">
19362 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</a>
19368 <p>Veldig glad for å oppdage via
19369 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot
</a>
19370 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
19371 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
19372 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
19373 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
19374 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
19375 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
19376 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
19377 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
19378 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
19379 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
19380 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
19381 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
19382 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
19383 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
19384 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
19385 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
19386 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
19387 anstrenge oss for å beholde.
</p>
19393 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19398 <div class=
"padding"></div>
19400 <div class=
"entry">
19401 <div class=
"title">
19402 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</a>
19408 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
19409 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
19410 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
19411 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
19412 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a>, og forteller uten
19415 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
19416 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
19417 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
19418 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
19419 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
19420 og bruker nå bare Windows.
</p></blockquote>
19423 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
19424 sjekk
</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
19425 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
19426 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
19427 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
19428 nettet sendte meg til
19429 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
19430 IT nr.
18 2005</a> hvor en kan lese på side
18:
</p>
19432 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
19433 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
19434 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
19435 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
19436 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p></blockquote>
19438 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
19439 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
19440 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
19441 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
19442 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
19443 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
19444 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
19445 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
19446 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
19449 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
19450 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
19451 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
19452 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
19453 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
19454 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
19455 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
19456 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p>
19458 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
19459 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
19460 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
19461 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
19462 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
19463 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
19464 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
19465 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
19466 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
19467 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p>
19469 <p>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
19470 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
19471 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
19472 administrasjon av brukarar.
</p>
19474 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
19475 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
19476 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
19477 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
19481 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
19482 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
19483 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
19490 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19495 <div class=
"padding"></div>
19497 <div class=
"entry">
19498 <div class=
"title">
19499 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel
</a>
19505 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
19506 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
19507 med sykkel
</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
19508 fikset på togproblemene i Norge.
</p>
19510 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
19511 effekt på området der?
</p>
19517 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19522 <div class=
"padding"></div>
19524 <div class=
"entry">
19525 <div class=
"title">
19526 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</a>
19532 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
19533 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
19534 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
19535 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p>
19537 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
19538 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
19539 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p>
19542 Flytoget Airport Express Train
19544 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
19547 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
19549 Til - Fra : Oslo Lufthavn
19550 Utstedt: :
08.05.10
19551 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
19552 Billetttype : Enkeltbillett
19554 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
19557 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19558 <tt>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt>.
19559 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
19560 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
19561 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
19562 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p>
19564 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
19565 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
19566 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p>
19568 <p>Påtrykket forsiden er følgende:
</p>
19576 Bookingno: SAX69
0742193
19578 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
19579 Lugar fra Risøyhamn
19583 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19584 <tt>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt>. Heller ikke her
19585 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p>
19591 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19596 <div class=
"padding"></div>
19598 <div class=
"entry">
19599 <div class=
"title">
19600 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</a>
19606 <p><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
19607 melder
</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
19608 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
19609 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
19610 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
19611 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
19612 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
19613 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p>
19615 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p>
19621 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19626 <div class=
"padding"></div>
19628 <div class=
"entry">
19629 <div class=
"title">
19630 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</a>
19636 <p>Den norske bokbransjen har
19637 <a href=
"http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
19638 digitale bøker må få mva-fritak
</a> slik papirbøker har det, og
19639 <a href=
"http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
19640 har sagt nei
</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
19641 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
19643 <a href=
"http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
19644 medlemmer
</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
19645 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
19646 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
19647 gjerne gjøre for min del.
</p>
19649 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
19650 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
19651 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
19652 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
19653 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
19654 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
19655 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p>
19657 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
19658 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
19659 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
19660 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
19661 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
19662 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/">The
19663 Internet Archive
</a>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
19664 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
19665 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
19666 der
</a> for å se hva de har.
19672 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19677 <div class=
"padding"></div>
19679 <div class=
"entry">
19680 <div class=
"title">
19681 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?
</a>
19687 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
19688 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2
</a>
19689 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
19690 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p>
19692 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
19693 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
19695 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
19696 annen artikkel
</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p>
19698 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
19699 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
19700 platforme.
</blockquote></p>
19702 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p>
19708 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
19713 <div class=
"padding"></div>
19715 <div class=
"entry">
19716 <div class=
"title">
19717 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</a>
19723 <p>Via Slashdot fant jeg en
19724 <a href=
"http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
19725 kommentar fra Bruce Schneier
</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
19726 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
19727 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
19728 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p>
19730 <p>Oppdatering: Kom over
19731 <a href=
"http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
19732 en kommentar
</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
19733 på flyplassene.
</p>
19739 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19744 <div class=
"padding"></div>
19746 <div class=
"entry">
19747 <div class=
"title">
19748 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</a>
19754 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
19755 av en avgjørelse på årsmøtet i
19756 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
19757 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
19758 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
19759 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
19760 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
19761 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
19762 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
19763 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
19764 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
19765 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
19767 <a href=
"http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
19768 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a>. Blant de som sto bak
19769 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
19770 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
19771 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
19772 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
19773 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
19774 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
19775 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
19776 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
19777 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
19778 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
19779 sammen
</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
19780 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
19781 Resten er historie. :)
</p>
19787 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19792 <div class=
"padding"></div>
19794 <div class=
"entry">
19795 <div class=
"title">
19796 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV
</a>
19802 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
19804 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
19805 Biforst
</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
19806 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
19807 teksting av video skulle gjøres.
</p>
19809 <p>NUUG har vært involvert i
19810 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> en stund nå, for å
19811 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
19812 er en sped start på det vi har planlagt.
</p>
19814 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
19815 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
19816 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
19817 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
19818 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p>
19824 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
19829 <div class=
"padding"></div>
19831 <div class=
"entry">
19832 <div class=
"title">
19833 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
</a>
19840 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet
</a>
19841 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
19842 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
19843 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
19844 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
19847 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
19848 <a href=
"http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten
</a>
19849 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
19850 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
19851 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
19852 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
19853 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
19854 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
19855 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
19856 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p>
19858 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
19859 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
19860 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
19861 nok fortsette å bruke data fra
19862 <a href=
"http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org
</a>, der jeg
19863 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
19864 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p>
19866 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
19867 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon
</a>
19868 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
19869 er ubrukelig til dette.
</p>
19871 <p>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
19872 <a href=
"http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
19873 nye i stedet
</a>.
</p>
19879 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19884 <div class=
"padding"></div>
19886 <div class=
"entry">
19887 <div class=
"title">
19888 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</a>
19894 <p>Det er svært gledelig å se at
19895 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
19896 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a> på vegne av
19897 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
19898 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
19900 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
19901 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a> mot Universal i
19904 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
19905 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
19906 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
19907 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
19908 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
19909 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
19910 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
19911 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
19912 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
19913 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
19914 publiserer, ikke noen andre.
</p>
19916 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
19917 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p>
19923 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19928 <div class=
"padding"></div>
19930 <div class=
"entry">
19931 <div class=
"title">
19932 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</a>
19938 <p>Under helgens utviklersamling i
19939 <a href=
"http://www.skolelinux.no/">Skolelinux
</a> fikk jeg endelig
19940 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
19941 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
19942 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
19943 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
19944 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
19945 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
19946 hjertelig velkommen til
19947 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
19948 inn
</a>. Formålet lyder:
</p>
19950 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
19951 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
19952 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
19959 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19964 <div class=
"padding"></div>
19966 <div class=
"entry">
19967 <div class=
"title">
19968 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID
</a>
19974 <p>Min hovedbankforbindelse,
19975 <a href=
"http://www.postbanken.no/">Postbanken
</a>, har fra
1. oktober
19976 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
19977 for
<a href=
"https://www.bankid.no/">BankID
</a> og går over til å
19978 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
19979 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
19980 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
19981 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
19982 BankID-avtalen.
</p>
19984 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
19985 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
19986 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
19987 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
19988 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
19989 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
19990 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
19991 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
19992 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
19993 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
19994 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
19995 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
19996 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p>
19998 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
19999 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
20000 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
20001 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
20002 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
20003 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
20008 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
20009 for BankID
</a> står følgende:
</p>
20012 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
20014 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
20015 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
20016 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
20017 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
20018 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
20019 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
20020 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
20023 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
20024 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
20025 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
20026 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
20027 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
20028 for å få BankID.
</p>
20030 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
20031 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
20032 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
20033 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
20034 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
20035 signere avtaler på vegne av meg.
</p>
20037 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
20038 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
20039 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
20040 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
20041 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet
</a>
20042 og
<a href=
"http://www.bbs.no/">BBS
</a>.] Det som er situasjonen er
20043 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
20044 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
20045 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p>
20047 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
20048 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
20049 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
20050 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
20053 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
20054 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet
</a>, men
20055 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
20056 nettbankkontroll over egne midler. :(
20058 <p>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
20059 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
20060 med BankID
</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
20061 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
20062 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
20063 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
20064 til BankID-modellen.
</p>
20070 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20075 <div class=
"padding"></div>
20077 <div class=
"entry">
20078 <div class=
"title">
20079 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a>
20085 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
20086 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
20087 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
20088 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
20089 resultatet fra den rettsaken.
</p>
20091 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
20092 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
20093 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
20094 sensur". Jeg tok en titt på
20095 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
20096 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
20097 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
20098 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
20099 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
20100 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
20101 korrekt sitert.
</p>
20103 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
20104 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
20105 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
20106 musikkbransjenes egne tall? De har
20107 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
20108 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
20109 bruk av musikk.
</p>
20115 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20120 <div class=
"padding"></div>
20122 <div class=
"entry">
20123 <div class=
"title">
20124 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a>
20127 23rd September
2009
20130 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
20131 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
20132 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
20133 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
20134 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
20136 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
20137 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
20138 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
20139 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
20140 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
20141 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
20142 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
20145 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
20146 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
20147 DRM må anses som et kjøp.
</p>
20153 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20158 <div class=
"padding"></div>
20160 <div class=
"entry">
20161 <div class=
"title">
20162 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a>
20168 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
20169 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
20170 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
20171 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
20172 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
20174 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
20175 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
20176 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
20177 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
20179 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
20180 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
20181 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
20182 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
20183 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
20184 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
20185 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
20186 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
20188 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
20189 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
20190 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
20191 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
20192 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
20193 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
20194 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
20195 ikke har sjøkart i båten.
</p>
20197 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
20198 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
20199 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
20200 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
20201 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
20202 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
20203 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
20205 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
20206 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
20207 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
20208 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
20209 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
20211 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
20212 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
20213 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
20215 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
20216 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
20217 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
20218 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
20219 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
20220 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
20226 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20231 <div class=
"padding"></div>
20233 <div class=
"entry">
20234 <div class=
"title">
20235 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a>
20241 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
20242 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
20243 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
20244 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
20245 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
20246 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
20247 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
20248 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
20251 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
20252 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
20253 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
20254 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
20255 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
20256 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
20257 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
20258 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
20259 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
20260 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
20266 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20271 <div class="padding
"></div>
20273 <div class="entry
">
20274 <div class="title
">
20275 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
20281 <p>Jeg ble glad da regjeringen
20282 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
20284 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
20285 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
20286 faktisk var vedtatt etter
20287 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
20288 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
20289 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
20290 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
20291 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
20292 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
20293 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
20294 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
20295 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
20296 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
20297 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
20298 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
20299 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
20302 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
20303 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
20304 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
20305 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
20306 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
20308 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
20309 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
20311 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
20312 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
20313 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
20319 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264
">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20324 <div class="padding
"></div>
20326 <div class="entry
">
20327 <div class="title
">
20328 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
20335 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
20336 sin høringsuttalelse</a> til
20337 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
20338 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
20339 de av seg følgende FUD-perle:</p>
20341 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
20342 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
20343 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
20344 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
20345 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
20346 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
20347 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
20348 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
20349 standarder.
"</blockquote></p>
20351 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
20352 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
20353 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
20354 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
20355 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC 3533</a>, og er uten
20356 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
20357 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC 5215</a>. Theora er
20359 under standardisering via IETF, med
20360 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
20361 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
20362 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
20363 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
20364 jeg ikke finner tegn til at <a
20365 href="http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
20366 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
20367 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
20368 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
20369 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
20372 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
20373 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
20374 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
20380 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20385 <div class="padding
"></div>
20387 <div class="entry
">
20388 <div class="title
">
20389 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
20395 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
20396 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
20397 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
20398 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
20399 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
20400 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
20401 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
20402 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
20403 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
20404 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
20405 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
20406 stemmene har vært oppbevart.</p>
20408 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
20409 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
20410 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
20411 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
20412 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
20413 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
20414 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
20417 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
20418 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
20419 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=
43404">kan
20420 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
20421 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
20422 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
20423 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
20429 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
20434 <div class="padding
"></div>
20436 <div class="entry
">
20437 <div class="title
">
20438 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
20444 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
20445 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
20446 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
20447 uttalelsene som er kommet inn til
20448 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
20449 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
20450 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
20451 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
20452 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
20453 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
20454 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
20455 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
20456 bidrar positivt.</p>
20462 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
20467 <div class="padding
"></div>
20469 <div class="entry
">
20470 <div class="title
">
20471 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
20477 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
20478 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
20479 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
20480 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
20482 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
20483 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
20484 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
20485 <a href="http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
20486 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
20489 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
20490 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
20491 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
20492 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
20495 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
20496 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
20497 piracy figures need a shot of reality
</a> og
<a
20498 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
20499 Copyright Treaty Work?
</a></p>
20501 <p>Fant lenkene via
<a
20502 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
20503 på Slashdot
</a>.
</p>
20509 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
20514 <div class=
"padding"></div>
20516 <div class=
"entry">
20517 <div class=
"title">
20518 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</a>
20524 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
20525 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
20526 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
20527 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
20528 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
20529 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
20530 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
20531 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
20532 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
20533 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
20534 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
20535 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
20536 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
20537 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p>
20539 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
20540 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
20541 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
20542 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
20543 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
20544 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
20545 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
20546 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
20547 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
20548 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
20549 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
20550 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
20551 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
20552 er tilgjengelig i eksporten.
</p>
20554 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
20555 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
20556 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
20557 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
20558 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p>
20560 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
20561 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
20562 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
20563 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
20566 <p>Høres dette interessant ut, besøk
20567 <a href=
"http://www.mineserier.no/">mineserier.no
</a> og ta en
20574 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20579 <div class=
"padding"></div>
20581 <div class=
"entry">
20582 <div class=
"title">
20583 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</a>
20589 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere
</a>
20591 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere
</a>
20592 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
20593 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
20594 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
20595 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
20596 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
20597 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
20598 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
20599 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
20606 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
20611 <div class=
"padding"></div>
20613 <div class=
"entry">
20614 <div class=
"title">
20615 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</a>
20621 <p>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
20622 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp
</a>
20623 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
20624 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
20625 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
20626 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
20627 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
20628 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
20629 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
20630 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
20631 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
20632 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
20633 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
20634 skrive ut hus
</a>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
20635 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p>
20637 <p>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
20638 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
20639 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
20640 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
20641 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
20642 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
20643 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/">Thingiverse
</a>.
20644 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
20645 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
20646 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
20647 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
20648 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
20649 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
20650 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
20651 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
20652 halen
</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
20659 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20664 <div class=
"padding"></div>
20666 <div class=
"entry">
20667 <div class=
"title">
20668 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet
2009-
05-
09</a>
20676 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer
</a>
20677 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
20678 offentligheten.
</li>
20680 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a>
20681 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li>
20683 <li><a href=
"http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
20684 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
20685 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li>
20687 <li><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
20688 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
20689 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li>
20697 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20702 <div class=
"padding"></div>
20704 <div class=
"entry">
20705 <div class=
"title">
20706 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</a>
20713 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
20714 tall
</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
20715 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
20716 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
20717 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
20718 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
20719 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p>
20725 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20730 <div class=
"padding"></div>
20732 <div class=
"entry">
20733 <div class=
"title">
20734 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis
</a>
20740 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
20741 IT melder
</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
20742 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
20743 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
20744 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
20745 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
20746 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
20747 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
20748 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
20749 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
20750 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
20751 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
20752 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
20753 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
20754 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
20755 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
20756 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
20757 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
20758 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
20759 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p>
20761 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
20762 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
20763 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
20764 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
20765 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
20766 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
20767 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
20774 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20779 <div class=
"padding"></div>
20781 <div class=
"entry">
20782 <div class=
"title">
20783 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</a>
20789 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
20790 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
20791 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a>, og dermed rane
20792 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
20793 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
20794 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
20795 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
20796 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
20797 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
20798 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
20799 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
20800 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
20801 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
20802 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
20803 I dag er den
70 år.
</p>
20805 <p>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/">så mye
20806 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a> at en kan klare seg
20807 uten musikk med bruksbegresninger.
</p>
20813 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20818 <div class=
"padding"></div>
20820 <div class=
"entry">
20821 <div class=
"title">
20822 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?
</a>
20828 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
20829 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
20830 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
20831 ting fra noen år tilbake.
</p>
20833 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
20834 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
20835 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
20836 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
20837 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
20838 Island
</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
20839 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
20840 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
20841 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
20843 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
20844 A Microsoft Subsidiary
</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).
</p>
20846 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
20847 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
20848 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
20849 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
20850 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
20851 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
20852 om spaniaselskapet på spansk
</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p>
20858 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20863 <div class=
"padding"></div>
20865 <div class=
"entry">
20866 <div class=
"title">
20867 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</a>
20873 <p>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
20874 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
20875 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
20876 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
20877 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
20878 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p>
20880 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
20881 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
20882 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
20883 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
20884 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
20885 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
20886 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
20887 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
20888 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
20889 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
20890 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
20891 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
20894 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
20895 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
20896 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
20897 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
20898 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
20899 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
20900 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p>
20906 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
20911 <div class=
"padding"></div>
20913 <div class=
"entry">
20914 <div class=
"title">
20915 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</a>
20921 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
20923 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
20924 og Kopinor har gjort en avtale
</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
20925 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
20926 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
20927 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
20928 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
20929 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
20930 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
20931 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
20932 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
20933 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
20934 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
20935 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a> tyder på at tekster i det
20936 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p>
20938 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
20939 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
20940 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
20941 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p>
20943 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
20944 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
20952 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
20957 <div class=
"padding"></div>
20959 <div class=
"entry">
20960 <div class=
"title">
20961 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?
</a>
20967 <p>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
20968 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a> er en sak som har
20969 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
20970 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
20971 <a href=
"http://www.house.gov/harman/">Jane Harman
</a> og den
20972 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
20973 <a href=
"http://www.aipac.org/">AIPAC
</a>, men at etterforskningen ble
20974 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
20975 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
20976 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
20977 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
20978 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
20979 i Bush-regjeringen. Les mer i
20980 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
20981 kommentar fra Glenn Greenwald
</a>. Overvåkningshistoriene fra
20982 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p>
20988 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
20993 <div class=
"padding"></div>
20995 <div class=
"entry">
20996 <div class=
"title">
20997 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</a>
21003 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
21004 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
21005 deltemeninger.no
</a> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
21006 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
21007 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
21008 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
21009 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
21010 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
21011 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
21012 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
21013 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
21014 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
21015 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
21016 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
21017 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
21018 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p>
21024 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
21029 <div class=
"padding"></div>
21031 <div class=
"entry">
21032 <div class=
"title">
21033 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken
</a>
21039 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
21040 til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a> uka etter påske.
21041 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
21042 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
21043 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
21044 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
21045 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
21046 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
21047 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
21048 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
21049 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p>
21051 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
21052 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
21053 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
21054 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
21055 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
21056 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
21057 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
21058 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p>
21060 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
21061 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
21062 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
21063 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
21064 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
21065 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
21066 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
21067 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
21068 forumposting
</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
21069 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
21070 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
21071 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
21072 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
21073 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
21074 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
21075 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
21076 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/5">våre
21077 venner ved Høgskolen i Halden
</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
21078 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
21079 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
21080 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
21081 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
21082 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex
</a> ovnskitt, og
21083 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
21084 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
21085 <a href=
"http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost
</a>
21086 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
21087 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
21088 til neste gang. En reprap-variant ved navn
21089 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3
</a>
21090 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
21091 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p>
21097 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
21102 <div class=
"padding"></div>
21104 <div class=
"entry">
21105 <div class=
"title">
21106 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</a>
21112 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
21113 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
21114 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a>
21115 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
21116 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
21117 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
21118 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
21119 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a>,
21120 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p>
21122 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
21123 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
21124 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a>. Mon tro om
21125 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
21126 rettet mot seg.
</p>
21132 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
21137 <div class=
"padding"></div>
21139 <div class=
"entry">
21140 <div class=
"title">
21141 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?
</a>
21147 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
21148 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
21149 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
21150 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
21151 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
21152 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
21153 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
21154 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
21155 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
21156 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
21157 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
21158 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
21159 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
21160 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
21161 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
21162 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
21163 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
21164 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
21165 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
21166 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
21167 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
21168 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
21169 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
21170 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
21171 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
21172 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p>
21174 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
21175 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
21176 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
21177 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
21178 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
21179 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
21180 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
21181 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
21182 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
21183 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
21184 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
21185 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
21186 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
21187 unngå dette dumme.
</p>
21189 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
21190 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
21191 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
21192 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
21193 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
21194 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
21195 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
21196 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p>
21198 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
21199 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
21200 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
21201 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
21202 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
21203 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
21204 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
21205 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
21206 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
21207 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
21208 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
21209 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
21210 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
21211 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
21212 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
21213 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
21214 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
21215 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
21216 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
21217 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
21218 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
21221 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
21222 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
21223 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
21224 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
21225 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
21226 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
21227 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
21228 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
21229 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
21230 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
21231 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
21232 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
21233 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
21234 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p>
21236 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
21237 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
21238 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
21239 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
21240 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
21241 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
21242 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
21243 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
21244 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p>
21250 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
21255 <div class=
"padding"></div>
21257 <div class=
"entry">
21258 <div class=
"title">
21259 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...
</a>
21265 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
21266 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
21267 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
21268 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
21269 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
21270 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
21271 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
21272 antagelsene som legges til grunn.
</p>
21274 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
21275 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
21276 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
21277 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
21278 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
21279 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
21280 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
21283 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
21284 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
21285 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
21286 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
21287 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
21288 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
21289 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
21290 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
21291 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
21292 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
21293 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
21294 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
21295 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
21296 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
21299 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
21300 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
21301 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
21302 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
21303 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
21304 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
21305 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
21306 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
21307 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
21308 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
21309 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
21310 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
21311 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
21312 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
21313 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
21314 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
21317 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
21318 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
21319 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
21320 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
21321 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
21322 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
21323 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
21324 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
21325 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
21326 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
21327 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
21328 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
21329 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
21330 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
21331 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
21332 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p>
21338 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
21343 <div class=
"padding"></div>
21345 <div class=
"entry">
21346 <div class=
"title">
21347 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</a>
21353 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
21354 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
21355 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
21356 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
21357 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
21358 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
21359 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
21360 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
21361 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
21362 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
21363 har nok kraft til å få hele akslingen til å
21364 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
21365 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
21366 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
21367 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
21368 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
21369 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
21370 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
21371 må strammes skikkelig til før første
21374 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
21375 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
21377 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
21378 på reprap-wikien
</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
21379 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
21380 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
21381 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
21382 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
21383 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p>
21389 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
21394 <div class=
"padding"></div>
21396 <div class=
"entry">
21397 <div class=
"title">
21398 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring
</a>
21404 <p>Jeg kom over bloggposten
21405 "
<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
21406 and Thinking the Unthinkable
</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
21407 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
21408 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
21409 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
21415 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21420 <div class="padding
"></div>
21422 <div class="entry
">
21423 <div class="title
">
21424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
21430 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
21431 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
21432 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
21434 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
21435 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
21436 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
21437 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
21438 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
21439 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
21440 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
21441 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
21442 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
21443 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
21444 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
21445 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
21446 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
21447 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
21449 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
21450 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
21451 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
21452 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
21453 publisert offentlig på web.</p>
21459 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
21464 <div class="padding
"></div>
21466 <div class="entry
">
21467 <div class="title
">
21468 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
21474 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
21475 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
21476 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
21477 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
21478 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
21479 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
21480 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
21481 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
21482 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
21483 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
21484 delen jeg mangler på denne.</p>
21486 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
21487 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
21488 enn meg. Jeg fikk i dag testet
21489 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
21490 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
21491 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
21492 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
21494 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
21495 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
21496 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
21497 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
21499 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
21500 meg</A> om at en nedgradering
21501 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
21502 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
21503 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
21504 reprap-en kvikner til.</p>
21510 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
21515 <div class="padding
"></div>
21517 <div class="entry
">
21518 <div class="title
">
21519 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
21526 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte</a>
21528 <a href="http://www.frikanalen.no
">Frikanalen</a> med
21529 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
21530 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
21531 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
21532 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
21533 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
21534 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
21535 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
21536 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
21538 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
21539 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
21540 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
21541 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
21542 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
21543 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
21545 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
21546 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
21547 religiøst sludder, fra
21548 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
21549 i jerusalem</a> via
21550 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
21551 vinklede nyheter</a> til
21553 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
21554 retorikk</a>, men også fine
21555 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
21556 om redningsselskapet</a> og
21557 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
21558 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
21561 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
21562 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
21563 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
21569 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen
">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21574 <div class="padding
"></div>
21576 <div class="entry
">
21577 <div class="title
">
21578 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
21584 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
21585 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
21586 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
21587 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
21588 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
21589 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
21590 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
21591 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
21592 i denne sammenhengen.</p>
21598 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21603 <div class="padding
"></div>
21605 <div class="entry
">
21606 <div class="title
">
21607 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
21613 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
21614 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/
">Go Open
21615 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
21616 å dømme blir det disse 9:</p>
21620 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
21621 Jon "maddog
" Hall</li>
21622 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
21623 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
21624 technology used
" med Andy Allan </li>
21625 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
21626 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen</li>
21627 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
21628 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
21629 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
21630 JavaBin-miljøet</li>
21631 <li>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg</li>
21632 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
21637 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
21638 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
21639 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
21646 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21651 <div class="padding
"></div>
21653 <div class="entry
">
21654 <div class="title
">
21655 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
21662 <a href="http://www.personvern.no/
">personvernforeningen</a> har jeg
21664 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
21665 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
21666 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
21667 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
21668 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
21669 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
21670 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
21671 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
21672 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
21673 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
21674 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
21675 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
21676 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
21677 href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap</a>, så hentes det
21678 automatisk over i spesialkartet.</p>
21684 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
21689 <div class="padding
"></div>
21691 <div class="entry
">
21692 <div class="title
">
21693 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
21699 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/
">Debian</a>
21700 <a href="http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny</a> gitt ut.
21701 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
21702 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
21703 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
21704 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a> /
21705 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu</a> ferdig
21706 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
21707 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
21708 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
21709 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
21710 <tt>insserv</tt>.</p>
21716 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
21721 <div class="padding
"></div>
21723 <div class="entry
">
21724 <div class="title
">
21725 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
21731 <p>Jeg ble glad for å se under
21732 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
21733 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
21734 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
21735 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
21736 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
21737 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
21738 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
21739 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
21740 webserver og komprimert.</p>
21746 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21751 <div class="padding
"></div>
21753 <div class="entry
">
21754 <div class="title
">
21755 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
">Min reprap tar sakte form</a>
21761 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
21762 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
21763 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
21764 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
21765 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
21766 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
21767 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
21768 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
21770 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
21771 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
21772 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
21773 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
21774 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
21775 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
21777 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
21778 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
21779 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
21781 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
21782 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
21783 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
21784 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
21785 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
21787 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
21788 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
21789 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
21790 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
21797 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
21802 <div class="padding
"></div>
21804 <div class="entry
">
21805 <div class="title
">
21806 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
">Norge trenger en personvernforening</a>
21812 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
21813 <a href="http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
21814 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
21815 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
21816 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
21817 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
21818 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
21819 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
21820 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
21821 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
21822 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
21823 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
21824 nå får vi se om noen er enig.</p>
21830 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
21835 <div class="padding
"></div>
21837 <div class="entry
">
21838 <div class="title
">
21839 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
21845 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
21846 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
21847 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
21848 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
21849 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
21850 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
21851 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
21852 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette</a>.</p>
21854 <p>I dag kom jeg over
21855 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
21856 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
21857 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
21858 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
21859 forteller videre at noen jobber med å skrive
21860 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
21861 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
21862 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
21863 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
21864 forretningshemmeligheter framover.</p>
21870 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21875 <div class="padding
"></div>
21877 <div class="entry
">
21878 <div class="title
">
21879 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
21885 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
21886 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
21887 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
21888 <a href="http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG</a>,
21889 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
21890 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
21891 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet</a> omtalt.</p>
21893 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
21894 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
21895 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
21896 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
21897 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
21898 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
21900 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
21901 <a href="http://www.digistan.org/
">Digistan</a> lanserte
21902 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
21903 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
21904 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
21905 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
21906 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
21907 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
21910 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
21912 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
21915 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
21916 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
21917 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
21919 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
21920 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
21921 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
21923 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
21924 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
21925 bruke den uten begresninger.</li>
21926 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
21927 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
21928 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
21930 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
21931 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
21932 produkter basert på standarden.</p>
21935 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
21941 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
21946 <div class="padding
"></div>
21948 <div class="entry
">
21949 <div class="title
">
21950 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
21957 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
21958 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
21959 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
21960 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
21961 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
21962 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
21963 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
21964 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
21966 <p>Innlegget minner meg på
21967 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
21968 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
21969 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
21970 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
21971 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav</a>
21973 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy</a>
21980 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21985 <div class="padding
"></div>
21987 <div class="entry
">
21988 <div class="title
">
21989 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
21995 <p>I går publiserte
21996 <a href="http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas</a>,
21997 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT</a>
21998 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
21999 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
22000 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
22001 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
22002 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
22004 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
22005 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
22006 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
22007 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
22013 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
22018 <div class="padding
"></div>
22020 <div class="entry
">
22021 <div class="title
">
22022 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
22028 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
22029 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
22030 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
22031 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
22033 <a href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet</a>
22034 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
22035 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
22036 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
22037 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
22038 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
22039 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
22040 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
22041 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
22042 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
22043 opphavsrettsloven.
</p>
22045 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
22046 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
22047 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
22050 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
22051 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
22052 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
22053 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
22054 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
22055 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
22056 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
22057 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
22058 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
22059 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
22060 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
22061 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
22062 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p>
22064 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
22065 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
22066 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
22067 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
22068 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
22069 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
22070 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
22071 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
22072 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
22073 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
22074 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
22075 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
22076 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
22077 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
22078 begresninger gjelder..
<strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
22079 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
22080 de utallige eksisterende lisensene.
</strong></p>
22082 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
22083 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
22084 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a>. De ser pr. i
22085 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
22086 innholdet hvis de endres):
</p>
22088 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
22089 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
22090 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
22091 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
22092 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
22093 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
22094 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
22095 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
22096 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
22097 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
22098 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
22099 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
22100 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
22101 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
22102 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
22103 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p></blockquote>
22105 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
22106 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
22107 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
22108 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
22109 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
22110 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
22111 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
22112 strid med kriteriene for Free Software
22113 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
22115 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
22116 Software Guidelines
</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
22118 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
22119 folder om dette
</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
22120 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
22121 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
22122 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
22123 og endrer på betingelsene.
</p>
22125 <p><strong>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong> Meteorologisk institutt
22126 har siden jeg skrev denne teksten endret
22127 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
22128 datasettet
</a> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
22129 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
22130 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
22131 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
22132 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
22133 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
22134 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
22135 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
22136 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
22137 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
22144 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
22149 <div class=
"padding"></div>
22151 <div class=
"entry">
22152 <div class=
"title">
22153 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form
</a>
22159 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
22160 med en norsk utgave av
22161 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>, og satte igang
22162 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
22163 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
22164 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no">En
22165 testinstans
</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
22166 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
22167 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
22168 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
22169 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
22170 til ny funksjonalitet.
22171 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet
</a>
22172 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
22173 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
22174 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
22175 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
22176 med dem. Dette blir bra.
</p>
22182 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22187 <div class=
"padding"></div>
22189 <div class=
"entry">
22190 <div class=
"title">
22191 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</a>
22197 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
22198 følge Aftenposten
</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
22199 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
22200 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
22201 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
22202 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
22205 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
22206 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
22207 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
22208 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
22209 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
22210 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
22211 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
22212 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
22213 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
22214 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
22215 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
22216 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
22217 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
22218 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p>
22220 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
22221 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
22222 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
22223 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
22224 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
22225 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
22226 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
22227 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
22228 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
22229 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
22230 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
22231 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
22232 motsatte er bevist.
</p>
22234 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
22235 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
22236 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
22237 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
22238 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
22239 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
22240 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
22241 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
22244 <p>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
22245 kontanter for noen dager siden.
</p>
22251 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
22256 <div class=
"padding"></div>
22258 <div class=
"entry">
22259 <div class=
"title">
22260 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</a>
22266 <p>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
22267 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
22270 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
22271 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
22272 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
22273 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
22274 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
22275 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
22276 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
22277 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
22278 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
22279 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
22280 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p>
22282 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
22283 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
22284 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
22285 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
22286 bidra med sin kompetanse. :)
</p>
22288 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
22289 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
22290 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
22291 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
22292 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a>-en
22293 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
22294 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
22295 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
22296 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
22297 når rammen begynner å ta form.
</p>
22299 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
22300 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
22301 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
22302 Matrix
</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
22303 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider
</a>
22304 påstår det skulle skje i
2008.
</p>
22310 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22315 <div class=
"padding"></div>
22317 <div class=
"entry">
22318 <div class=
"title">
22319 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</a>
22325 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
22326 <a href=
"http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
22327 og nynorsk
</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
22328 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
22329 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
22330 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
22331 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
22332 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
22333 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
22334 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
22335 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
22336 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
22337 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
22338 Kleveland laget i sin tid.
</p>
22340 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
22341 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
22342 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål
</a>
22344 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk
</a>
22345 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
22346 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
22347 stavekontrollen.
</p>
22353 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
22358 <div class=
"padding"></div>
22360 <div class=
"entry">
22361 <div class=
"title">
22362 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</a>
22368 <p>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon
</a> av arbeidet med ny
22369 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/">skriving av
22370 reiseregninger
</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
22371 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
22372 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
22373 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
22374 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
22375 <a href=
"http://makingwaves.no">Making Waves
</a> på oppdrag fra FAD, og
22376 kildekoden er tilgjengelig fra
22377 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort
</a>.
22378 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
22379 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
22380 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
22381 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
22382 "egenutviklet" prosjekt.
</p>
22384 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
22385 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
22386 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
22387 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
22388 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
22389 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
22390 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
22391 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
22392 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
22393 <pre><blockquote><object
22394 data="http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
22397 ></blockquote></pre></p>
22399 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
22400 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
22401 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
22402 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
22403 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
22404 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
22405 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/">Gnash
</a> og
22406 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec
</a>. Jeg spurte
22407 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
22408 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
22409 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p>
22411 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
22412 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
22413 Eclipse-utvidelse i
22414 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
22415 betautgave for Linux
</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
22416 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
22417 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
22418 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
22419 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
22420 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
22421 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
22422 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
22423 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
22424 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
22425 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
22426 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p>
22428 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
22429 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
22430 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
22431 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
22432 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
22433 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
22434 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
22435 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
22436 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
22437 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
22438 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
22439 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
22440 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
22441 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
22442 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
22443 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
22444 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p>
22450 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22455 <div class=
"padding"></div>
22457 <div class=
"entry">
22458 <div class=
"title">
22459 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</a>
22465 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
22466 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
22467 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
22468 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
22469 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
22470 bedre denne gangen.
</p>
22472 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
22473 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
22474 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
22475 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
22476 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
22477 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
22478 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
22479 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
22486 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22491 <div class=
"padding"></div>
22493 <div class=
"entry">
22494 <div class=
"title">
22495 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</a>
22501 <p>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
22502 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
22503 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
22504 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p>
22506 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
22507 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
22508 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
22509 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
22510 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
22511 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
22512 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
22513 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
22514 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
22515 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
22516 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
22517 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p>
22523 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22528 <div class=
"padding"></div>
22530 <div class=
"entry">
22531 <div class=
"title">
22532 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</a>
22538 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
22539 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
22540 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
22541 dager, hvis alt går bra.
</p>
22543 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
22544 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
22545 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
22546 bort første pakke.
</p>
22552 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22557 <div class=
"padding"></div>
22559 <div class=
"entry">
22560 <div class=
"title">
22561 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten
</a>
22567 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
22568 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
22569 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
22570 håpe det går bedre denne gangen.
</p>
22572 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
22573 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
22574 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
22575 2009</a> i april, så er det greit.
</p>
22581 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22586 <div class=
"padding"></div>
22588 <div class=
"entry">
22589 <div class=
"title">
22590 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut
</a>
22596 <p>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/">Linux Today
</a> om
22597 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga
</a>
22598 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
22599 minnet meg på prosjektet Aros.
22600 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet
</a> går ut på å
22601 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
22602 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
22603 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
22604 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p>
22610 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22615 <div class=
"padding"></div>
22617 <div class=
"entry">
22618 <div class=
"title">
22619 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på
3D-skriveren
</a>
22625 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
22626 å få min replikator på plass, har jeg som del av
22627 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
22628 3D-skriverprosjekt
</a> bestilt deler til en
22629 <a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a> fra utlandet, som skal
22630 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
22631 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
22632 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
22633 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
22634 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
22635 hjemmelagede utgaven. :)
</p>
22637 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
22638 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
22639 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
22640 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
22641 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
22642 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
22643 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
22644 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
22645 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p>
22651 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22656 <div class=
"padding"></div>
22658 <div class=
"entry">
22659 <div class=
"title">
22660 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog
</a>
22666 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
22667 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
22674 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss
</a>.
22679 <div class=
"padding"></div>
22681 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"norsk.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
22692 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (
7)
</a></li>
22694 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (
6)
</a></li>
22696 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (
1)
</a></li>
22698 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (
4)
</a></li>
22700 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (
3)
</a></li>
22702 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (
4)
</a></li>
22704 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (
6)
</a></li>
22711 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (
2)
</a></li>
22713 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (
3)
</a></li>
22715 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (
8)
</a></li>
22717 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (
7)
</a></li>
22719 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (
1)
</a></li>
22721 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (
2)
</a></li>
22723 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (
2)
</a></li>
22725 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (
2)
</a></li>
22727 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (
5)
</a></li>
22729 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (
6)
</a></li>
22731 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (
3)
</a></li>
22733 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (
5)
</a></li>
22740 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (
11)
</a></li>
22742 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (
9)
</a></li>
22744 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (
9)
</a></li>
22746 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (
6)
</a></li>
22748 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (
9)
</a></li>
22750 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (
10)
</a></li>
22752 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (
7)
</a></li>
22754 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (
3)
</a></li>
22756 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (
5)
</a></li>
22758 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (
7)
</a></li>
22760 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (
9)
</a></li>
22762 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (
3)
</a></li>
22769 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
22771 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
22773 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
22775 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
22777 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
22779 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
22781 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
22783 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
22785 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
22787 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
17)
</a></li>
22789 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (
10)
</a></li>
22791 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (
7)
</a></li>
22798 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
22800 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
22802 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
22804 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
22806 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
22808 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
22810 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
22812 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
22814 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
22816 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
22818 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
22820 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
22827 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
22829 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
22831 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
22833 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
22835 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
22837 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
22839 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
22841 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
22843 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
22845 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
22847 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
22849 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
22856 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
22858 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
22860 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
22862 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
22864 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
22866 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
22868 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
22870 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
22872 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
22874 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
22876 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
22878 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
22885 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
22887 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
22898 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
22900 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
22902 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
22904 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (
4)
</a></li>
22906 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
8)
</a></li>
22908 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
15)
</a></li>
22910 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
22912 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (
2)
</a></li>
22914 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
111)
</a></li>
22916 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
153)
</a></li>
22918 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
10)
</a></li>
22920 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (
15)
</a></li>
22922 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
14)
</a></li>
22924 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
22926 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
284)
</a></li>
22928 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
23)
</a></li>
22930 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
22932 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
16)
</a></li>
22934 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (
9)
</a></li>
22936 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
16)
</a></li>
22938 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (
20)
</a></li>
22940 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
42)
</a></li>
22942 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (
10)
</a></li>
22944 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
19)
</a></li>
22946 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
9)
</a></li>
22948 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
8)
</a></li>
22950 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (
2)
</a></li>
22952 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
22954 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (
8)
</a></li>
22956 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
36)
</a></li>
22958 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
264)
</a></li>
22960 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
177)
</a></li>
22962 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
19)
</a></li>
22964 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
22966 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
53)
</a></li>
22968 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
86)
</a></li>
22970 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
22972 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (
1)
</a></li>
22974 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
22976 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
3)
</a></li>
22978 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
9)
</a></li>
22980 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
22982 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
22984 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
22986 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
41)
</a></li>
22988 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
22990 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
4)
</a></li>
22992 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
48)
</a></li>
22994 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
3)
</a></li>
22996 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
9)
</a></li>
22998 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
33)
</a></li>
23000 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (
2)
</a></li>
23002 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (
2)
</a></li>
23004 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
8)
</a></li>
23006 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
54)
</a></li>
23008 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
4)
</a></li>
23010 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
37)
</a></li>
23016 <p style=
"text-align: right">
23017 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6
</a>