blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "intervju".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jonathan_Carter.html">Debian Edu interview: Jonathan Carter</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         12th June 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>There is a certain cross-over between the
  32 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux
  33 project</a> and <a href="http://www.edubuntu.org/">the Edubuntu
  34 project</a>, and for example the LTSP packages in Debian are a joint
  35 effort between the projects.  One person with a foot in both camps is
  36 Jonathan Carter, which I am now happy to present to you.</p>
  37
  38 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  39
  40 <p>I'm a South-African free software geek who lives in Cape Town. My
  41 days vary quite a bit since I'm involved in too many things. As I'm
  42 getting older I'm learning how to focus a bit more :)</p>
  43
  44 <p>I'm also an Edubuntu contributor and I love when there are
  45 opportunities for the Edubuntu and Debian Edu projects to benefit from
  46 each other.</p>
  47
  48 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
  49 project?</strong></p>
  50
  51 <p>I've been somewhat familiar with the project before, but I think my
  52 first direct exposure to the project was when I met Petter
  53 [Reinholdtsen] and Knut [Yrvin] at the Edubuntu summit in 2005 in
  54 London. They provided great feedback that helped the bootstrapping of
  55 Edubuntu. Back then Edubuntu (and even Ubuntu) was still very new and
  56 it was great getting input from people who have been around longer. I
  57 was also still very excitable and said yes to everything and to this
  58 day I have a big todo list backlog that I'm catching up with. I think
  59 over the years the relationship between Edubuntu and Debian-Edu has
  60 been gradually improving, although I think there's a lot that we could
  61 still improve on in terms of working together on packages. I'm sure
  62 we'll get there one day.</p>
  63
  64 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
  65 Edu?</strong></p>
  66
  67 <p>Debian itself already has so many advantages. I could go on about
  68 it for pages, but in essence I love that it's a very honest project
  69 that puts its users first with no hidden agendas and also produces
  70 very high quality work.</p>
  71
  72 <p>I think the advantage of Debian Edu is that it makes many common
  73 set-up tasks simpler so that administrators can get up and running
  74 with a lot less effort and frustration. At the same time I think it
  75 helps to standardise installations in schools so that it's easier for
  76 community members and commercial suppliers to support.</p>
  77
  78 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
  79 Edu?</strong></p>
  80
  81 <p>I had to re-type this one a few times because I'm trying to
  82 separate "disadvantages" from "areas that need improvement" (which is
  83 what I originally rambled on about)</p>
  84
  85 <p>The biggest disadvantage I can think of is lack of manpower. The
  86 project could do so much more if there were more good contributors. I
  87 think some of the problems are external too. Free software and free
  88 content in education is a no-brainer but it takes some time to catch
  89 on. When you've been working with the same proprietary eco-system for
  90 years and have gotten used to it, it can be hard to adjust to some
  91 concepts in the free software world. It would be nice if there were
  92 more Debian Edu consultants across the world. I'd love to be one
  93 myself but I'm already so over-committed that it's just not possible
  94 currently.</p>
  95
  96 <p>I think the best short-term solution to that large-scale problem is
  97 for schools to be pro-active and share their experiences and grow
  98 their skills in-house. I'm often saddened to see how much money
  99 educational institutions spend on 3rd party solutions that they don't
 100 have access to after the service has ended and they could've gotten so
 101 much more value otherwise by being more self-sustainable and
 102 autonomous.</p>
 103
 104 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 105
 106 <p>My main laptop dual-boots between Debian and Windows 7. I was
 107 Windows free for years but started dual-booting again last year for
 108 some games which help me focus and relax (Starcraft II in
 109 particular). Gaming support on Linux is improving in leaps and bounds
 110 so I suppose I'll soon be able to regain that disk space :)</p>
 111
 112 <p>Besides that I rely on Icedove, Chromium, Terminator, Byobu, irssi,
 113 git, Tomboy, KVM, VLC and LibreOffice. Recently I've been torn on
 114 which desktop environment I like and I'm taking some refuge in Xfce
 115 while I figure that out. I like tools that keep things simple. I enjoy
 116 Python and shell scripting. I went to an Arduino workshop recently and
 117 it was awesome seeing how easy and simple the IDE software was to get
 118 up and running in Debian compared to the users running Windows and OS
 119 X.</p>
 120
 121 <p>I also use mc which some people frown upon slightly. I got used to
 122 using Norton Commander in the early 90's and it stuck (I think the
 123 people who sneer at it is just jealous that they don't know how to use
 124 it :p)
 125
 126 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 127 get schools to use free software?</strong></p>
 128
 129 <p>I think trying to force it is unproductive. I also think that in
 130 many cases it's appropriate for schools to use non-free systems and I
 131 don't think that there's any particular moral or ethical problem with
 132 that.</p>
 133
 134 <p>I do think though that free software can already solve so so many
 135 problems in educational institutions and it's just a shame not taking
 136 advantage of that.</p>
 137
 138 <p>I also think that some curricula need serious review. For example,
 139 some areas of the world rely heavily on very specific versions of MS
 140 Office, teaching students to parrot menu items instead of learning the
 141 general concepts. I think that's very unproductive because firstly, MS
 142 Office's interface changes drastically every few years and on top of
 143 that it also locks in a generation to a product that might not be the
 144 best solution for them.</p>
 145
 146 <p>To answer your question, I believe that the right strategy is to
 147 educate and inform, giving someone the information they require to
 148 make a decision that would work for them.</p>
 149
 150       </div>
 151       <div class="tags">
 152
 153
 154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 155
 156
 157       </div>
 158     </div>
 159     <div class="padding"></div>
 160
 161     <div class="entry">
 162       <div class="title">
 163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__C_dric_Boutillier.html">Debian Edu interview: Cédric Boutillier</a>
 164       </div>
 165       <div class="date">
 166          4th June 2013
 167       </div>
 168       <div class="body">
 169         <p>It has been a while since my last English
 170 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 171 interview last November.  But the developers and translators are still
 172 pulling along to get the Wheezy based release out the door, and this
 173 time I managed to get an interview from one of the French translators
 174 in the project, Cédric Boutillier.</p>
 175
 176 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 177
 178 <p>I am 34 year old. I live near Paris, France. I am an assistant
 179 professor in probability theory. I spend my daytime teaching
 180 mathematics at the university and doing fundamental research in
 181 probability in connexion with combinatorics and statistical physics.</p>
 182
 183 <p>I have been involved in the Debian project for a couple of years
 184 and became Debian Developer a few months ago. I am working on Ruby
 185 packaging, publicity and translation.</p>
 186
 187 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
 188 project?</strong></p>
 189
 190 <p>I came to the Debian Edu project after a call for translation of
 191 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals">the
 192 Debian Edu manual</a> for the release of Debian Edu Squeeze. Since
 193 then, I have been working on updating the French translation of the
 194 manual.
 195
 196 <p>I had the opportunity to make an installation of Debian Edu in a
 197 virtual machine when I was preparing localised version of some screen
 198 shots for the manual. I was amazed to see it worked out of the box and
 199 how comprehensive the list of software installed by default was.</p>
 200
 201 <p>What amazed me was the complete network infrastructure directly
 202 ready to use, which can and the nice administration interface provided
 203 by <a href="https://oss.gonicus.de/labs/gosa/">GOsa²</a>.  What pleased
 204 me also was the fact that among the software installed by default,
 205 there were many "traditional" educative software to learn languages,
 206 to count, to program... but also software to develop creativity and
 207 artistic skills with music (<a href="http://ardour.org/">Ardour</a>,
 208 <a href="http://audacity.sourceforge.net/">Audacity</a>) and
 209 movies/animation (I was especially thinking of
 210 <a href="http://linuxstopmotion.sourceforge.net/">Stopmotion</a>).</p>
 211
 212 <p>I am following the development of Debian Edu and am hanging out on
 213 <a href="irc://irc.debian.org/%23debian-edu">#debian-edu</a>.
 214 Unfortunately, I don't much time to get more involved in this
 215 beautiful project.</p>
 216
 217 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
 218 Edu?</strong></p>
 219
 220 <p>For me, the main advantages of Skolelinux/Debian Edu are its
 221 community of experts and its precise documentation, as well as the
 222 fact that it provides a solution ready to use.</p>
 223
 224 <p>I would add also the fact that it is based on the rock solid Debian
 225 distribution, which ensures stability and provides a huge collection
 226 of educational free software.</p>
 227
 228 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
 229 Edu?</strong></p>
 230
 231 <p>Maybe the lack of manpower to do lobbying on the
 232 project. Sometimes, people who need to take decisions concerning IT do
 233 not have all the elements to evaluate properly free software
 234 solutions. The fact that support by a company may be difficult to find
 235 is probably a problem if the school does not have IT personnel.</p>
 236
 237 <p>One can find support from a company by looking at
 238 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">the
 239 wiki dokumentation</a>, where some countries already have a number of
 240 companies providing support for Debian Edu, like Germany or
 241 Norway. This list is easy to find readily from the manual. However,
 242 for other countries, like France, the list is empty. I guess that
 243 consultants proposing support for Debian would be able to provide some
 244 support for Debian Edu as well.</p>
 245
 246 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 247
 248 <p>I am using the KDE Plasma Desktop. But the pieces of software I use
 249 most runs in a terminal: Mutt and OfflineIMAP for emails, latex for
 250 scientific documents, mpd for music. VIM is my editor of choice.  I am
 251 also using the mathematical software
 252 <a href="http://www.scilab.org/en/scilab/about‎">Scilab</a> and
 253 <a href="http://www.sagemath.org/index.html‎">Sage</a> (built from
 254 source as not completely packaged for Debian, yet).
 255
 256 <p><strong>Do you have any suggestions for teachers interested in
 257 using the free software in Debian to teach mathematics and
 258 statistics?</strong></p>
 259
 260 <p>I do not have any "nice" recommendations for statistics. At our
 261 university, we use both <a href="http://www.r-project.org/‎">R</a> and
 262 Scilab to teach statistics and probabilistic simulations. For
 263 geometry, there are nice programs:</p>
 264
 265 <ul>
 266
 267 <li><a href="http://www.drgeo.eu/">drgeo</a> and
 268 <a href="http://edu.kde.org/applications/all/kig‎">kig</a> to do
 269 constructions in planar geometry
 270
 271 <li><a href="http://www.geom.uiuc.edu/software/download/kali.html">kali</a>
 272 to discover symmetry groups (the so-called wallpapers and frieze
 273 groups), although the interface looks a bit old.</li>
 274
 275 </ul>
 276
 277 <p>I like also
 278 <a href="http://edu.kde.org/applications/all/cantor">cantor</a>, which
 279 provides a uniform interface to SciLab, Sage,
 280 <a href="http://directory.fsf.org/wiki/Octave‎">Octave</a>, etc...</p>
 281
 282 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 283 get schools to use free software?</strong></p>
 284
 285 <p>My suggestions would be to</p>
 286
 287 <ul>
 288
 289 <li>advertise the reduction of costs when free software is used.</li>
 290
 291 <li>communicate about the quality of free software projects, using
 292     well known examples like Firefox, ThunderBird and
 293     OpenOffice.org/LibreOffice.</li>
 294
 295 <li>advertise the living and strong community around the project.</li>
 296
 297 <li>show that it is not more difficult to use than any other
 298     system.</li>
 299
 300 </ul>
 301
 302       </div>
 303       <div class="tags">
 304
 305
 306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 307
 308
 309       </div>
 310     </div>
 311     <div class="padding"></div>
 312
 313     <div class="entry">
 314       <div class="title">
 315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
 316       </div>
 317       <div class="date">
 318         24th May 2013
 319       </div>
 320       <div class="body">
 321         <p>En ting
 322 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
 323 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
 324 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
 325 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
 326 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
 327 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
 328 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
 329 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
 330 om et intervju.</p>
 331
 332 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 333
 334 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
 335 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
 336 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
 337 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
 338 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
 339 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
 340 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
 341 av store systemer.</p>
 342
 343 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 344
 345 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
 346 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
 347 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
 348 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
 349 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
 350 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
 351 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
 352 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
 353 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
 354 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
 355 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
 356 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
 357 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
 358 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
 359 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
 360 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
 361 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
 362 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
 363 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
 364 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
 365 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
 366 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
 367 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
 368 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
 369 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
 370 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
 371 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
 372 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
 373 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
 374 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
 375
 376 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
 377 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
 378 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
 379 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
 380 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
 381
 382 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
 383 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
 384 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
 385 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
 386 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
 387 dette.</p>
 388
 389 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 390
 391 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
 392 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
 393 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
 394 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
 395 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
 396 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
 397 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
 398 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
 399 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
 400 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
 401
 402 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 403
 404 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
 405 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
 406 like stor grad som for eksempel
 407 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
 408 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
 409 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
 410 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
 411 Skolelinux-prosjektet.</p>
 412
 413 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 414
 415 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 416 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 417 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 418 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 419 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 420 scripts.</p>
 421
 422 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 423 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 424
 425 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 426 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 427 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 428 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 429 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 430 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 431 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
 432 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
 433 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
 434 betraktelig.</p>
 435
 436       </div>
 437       <div class="tags">
 438
 439
 440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 441
 442
 443       </div>
 444     </div>
 445     <div class="padding"></div>
 446
 447     <div class="entry">
 448       <div class="title">
 449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
 450       </div>
 451       <div class="date">
 452         22nd February 2013
 453       </div>
 454       <div class="body">
 455         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
 456 samlet et nytt intervju med en av folkene i
 457 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
 458 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
 459 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
 460
 461 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 462
 463 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
 464 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
 465 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
 466 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
 467 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
 468 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
 469 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
 470 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
 471 har eg hatt i forbindelse med drifting av
 472 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
 473 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
 474 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
 475 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
 476
 477 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 478
 479 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 480 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 481 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 482 interesse for prosjektet.</p>
 483
 484 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 485
 486 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 487 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 488 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 489 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 490 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 491 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 492 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 493 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 494
 495 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 496
 497 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 498 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 499 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 500 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 501 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 502 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 503 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 504
 505 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 506
 507 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 508 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 509 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 510
 511 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 512 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 513
 514 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 515 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 516 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 517 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 518 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 519 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 520 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 521 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 522 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 523 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 524 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 525 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 526 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 527 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 528 mot desse fagsystema.</p>
 529
 530 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 531 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 532 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 533
 534       </div>
 535       <div class="tags">
 536
 537
 538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 539
 540
 541       </div>
 542     </div>
 543     <div class="padding"></div>
 544
 545     <div class="entry">
 546       <div class="title">
 547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html">Debian Edu interview: Angela Fuß</a>
 548       </div>
 549       <div class="date">
 550         14th November 2012
 551       </div>
 552       <div class="body">
 553         <p>Here is another interview with one of the people in the <a
 554 href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 555 community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
 556 if you know about someone I should interview, Please send me an email.
 557 After asking for many months, I finally managed to lure another one of
 558 the people behind the German
 559 "<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
 560 project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
 561 welcome to Angela Fuß. :)</p>
 562
 563 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 564
 565 <p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
 566 Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
 567 two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
 568
 569 <p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
 570 the day by being a caring and organising mom for all the kids.
 571 Besides that I am really involved into and occupied with several inner
 572 growth processes: New born souls always bring the whole familiar
 573 system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
 574 in the middle of buying a house and moving to it.</p>
 575
 576 <p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
 577 nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
 578 that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
 579 working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
 580 Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
 581 relationship management and the communication processes in the
 582 project.</p>
 583
 584 <p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
 585 and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
 586 and a yoga teacher.</p>
 587
 588 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
 589 project?</strong></p>
 590
 591 <p>I fell in love with Mike ;-).</p>
 592
 593 <p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
 594 Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
 595 founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
 596 their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
 597 newly founded school I found myself listening to his complaints about
 598 several points where the communication with the schools head or the
 599 teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
 600 one more school if we did not set up a structure for communication
 601 between him, the schools head, the teachers, the students and the
 602 parents.</p>
 603
 604 <p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
 605 started to get an overview of free software solutions suitable for
 606 schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
 607 Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
 608 networks of people and in being in communication we dived into
 609 Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
 610 Germany.</p>
 611
 612 <p>For information about our school project you can read
 613 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
 614 interview with Mike Gabriel</a>.</p>
 615
 616 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
 617 Edu?</strong></p>
 618
 619 <p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
 620 answer comes rather from a social point of view.</p>
 621
 622 <p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
 623 and strong international community of Debian Developers in the
 624 background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
 625 and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
 626 something does not work they will somehow fix it. All is well
 627 ;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
 628 advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
 629 works with it can also contribute to it - that includes students,
 630 teachers, parents...</p>
 631
 632 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
 633 Edu?</strong></p>
 634
 635 <p>I will answer this question relating to the internal structure of
 636 Skolelinux / Debian Edu.</p>
 637
 638 <p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
 639 the group of developers for Debian Edu and the people who make the
 640 marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
 641 schools. There is a lack of communication between these two groups and
 642 I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
 643
 644 <p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
 645 do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
 646 democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
 647 and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
 648 Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
 649 level. I think it would be good if there was more sharing between the
 650 different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
 651
 652 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 653
 654 <p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
 655 on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
 656 LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
 657 my N900 running with Maemo.</p>
 658
 659 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 660 get schools to use free software?</strong></p>
 661
 662 <p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
 663 Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
 664 schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
 665 that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
 666 strategy has three crucial pillars:</p>
 667
 668 <ul>
 669
 670 <li>We really take time to get what sort of stories, questions and
 671 concerns the schools head and the teachers have about using different
 672 kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
 673
 674 <li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
 675 are always the people who are going to use the software. From the very
 676 beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
 677 they are paying us not only for a technical solution for their school,
 678 they also pay us for leading all the communication processes
 679 needed. If they do not want that, we are not working with them because
 680 we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
 681
 682 <li>Another focus lies in the training of teachers and students in
 683 co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
 684 contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
 685 offer to become more and more independent from us.</li>
 686
 687 </ul>
 688
 689       </div>
 690       <div class="tags">
 691
 692
 693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 694
 695
 696       </div>
 697     </div>
 698     <div class="padding"></div>
 699
 700     <div class="entry">
 701       <div class="title">
 702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a>
 703       </div>
 704       <div class="date">
 705         17th September 2012
 706       </div>
 707       <div class="body">
 708         <p>After a long break in my row of interviews with people in the
 709 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 710 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 711 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 712 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 713 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 714 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 715
 716 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 717
 718 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 719 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 720 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 721 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 722 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 723 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 724 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 725 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 726 training is anyway very important</p>
 727
 728 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 729 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 730 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 731 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 732 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 733
 734 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 735 project?</strong></p>
 736
 737 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 738 already several years ago. But since the system was still not
 739 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 740 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 741 next school year, since the squeeze release solved this security
 742 hole.</p>
 743
 744 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 745 Edu?</strong></p>
 746
 747 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 748 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 749 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 750 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 751 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 752 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 753 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 754 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 755 hassle.</p>
 756
 757 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 758 Edu?</strong></p>
 759
 760 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 761 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 762 there are many reasons that force for another choice. For example the
 763 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 764 devices that have specific software packages for another specific
 765 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 766 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 767 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 768
 769 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 770
 771 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 772 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 773 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 774 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 775 has the same...</p>
 776
 777 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 778 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 779 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 780 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 781
 782 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 783 get schools to use free software?</strong></p>
 784
 785 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 786 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 787 just because they are normally not open to change.</p>
 788
 789 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 790 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 791 don't.</p>
 792
 793 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 794 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 795 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 796 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 797 reduced to zero, since people installs almost only from official
 798 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 799 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 800
 801       </div>
 802       <div class="tags">
 803
 804
 805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 806
 807
 808       </div>
 809     </div>
 810     <div class="padding"></div>
 811
 812     <div class="entry">
 813       <div class="title">
 814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a>
 815       </div>
 816       <div class="date">
 817          9th July 2012
 818       </div>
 819       <div class="body">
 820         <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
 821 Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
 822 recently we have not known about any users in Norway's neighbour
 823 country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
 824 this year on the mailing list, asking interesting questions about how
 825 to adjust and scale the just released
 826 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 827 Wheezy</a> setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
 828 happy to share his answers with you here.</p>
 829
 830 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 831
 832 <p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
 833 the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
 834 background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
 835 "folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups.  In
 836 Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
 837 in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
 838 just like to study how humans and technology interact and that is my
 839 perspective when working with IT.</p>
 840
 841 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 842 project?</strong></p>
 843
 844 I have followed the Skolelinux project for quite some time by
 845 now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
 846 time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
 847 a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
 848 K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
 849 seriously into Skolelinux instead.
 850
 851 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 852 Edu?</strong></p>
 853
 854 The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
 855 distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
 856 integration tools and so forth already configured, saving an
 857 administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
 858 based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
 859 well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
 860 when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
 861 showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
 862 mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
 863 same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
 864 setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
 865 workstations, because they will be different from the ones used on the
 866 thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
 867 convenient since a school today often need to use a class room
 868 projector showing videos in full screen. That is easily done with a
 869 small integrated media computer running as a diskless workstation. You
 870 have only two installs to update and configure. One for the thin
 871 clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
 872 old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
 873 nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
 874 comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
 875 such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
 876 quicker to update.
 877
 878 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 879 Edu?</strong></p>
 880
 881 <p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
 882 we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
 883 year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
 884 sound from working with them.  It's a kernel/ALSA issue. So you have
 885 to be more careful properly testing the updates before you run them in
 886 a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
 887
 888 <p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
 889 install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
 890 distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
 891 That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
 892 Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
 893 to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
 894 support for single-sign on.  That will make the transition to free
 895 software easier, because you can keep the applications you really
 896 need.  No support will make it impossible if you work in a school where
 897 some applications can't be open source. As for us we really need to
 898 run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
 899 education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
 900 by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
 901 education gives the pupils the right of membership there, once they
 902 are done.  This is important if you want to get a job.</p>
 903
 904 <p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
 905 magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
 906 market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
 907 world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
 908 to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
 909 are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
 910 edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
 911 there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
 912
 913 <p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
 914 the radio-journalist part. The year to come we are going to try
 915 Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
 916 Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
 917 tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
 918 program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
 919 studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
 920 want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
 921 things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
 922 have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
 923 fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
 924 one channel to another, which is a thing that you do frequently
 925 because you often find yourself needing to rearrange parts of the
 926 sound file.</p>
 927
 928 <p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
 929 will try.  The problem is the students have certain expectations when
 930 they start an education towards a profession.  So the programs has to
 931 look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
 932 programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
 933 as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
 934 program they learn, because once they start working they still have to
 935 learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
 936 the editing part without to much focus on a specific software.</p>
 937
 938 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 939
 940 <p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
 941 only open source software, and preferably Linux based. When it comes
 942 to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
 943 )</p>
 944
 945 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 946 get schools to use free software?</strong></p>
 947
 948 <p>To get schools to use free software there has to be good open
 949 source software that are windows based, to ease the transition. But
 950 it's also very important that the multimedia support is working
 951 flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
 952 will create problems when it comes to both teachers and
 953 students. Economy are also important for schools, so using thin
 954 clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
 955 idea. It's also important that the open source software works even for
 956 the administration.  It's hard to convince the teachers to stick with
 957 open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
 958 problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
 959 will create a difference in "status" between classes, so a good
 960 support for running windows applications via the thin client (Linux)
 961 desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
 962 level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
 963
 964 <p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
 965 useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
 966 article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
 967 management with Airtime</a>,
 968 <a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
 969 claim to be a Free open source radio automation software and
 970 <a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
 971 be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
 972 useful to the aspiring radio producer.</p>
 973
 974       </div>
 975       <div class="tags">
 976
 977
 978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 979
 980
 981       </div>
 982     </div>
 983     <div class="padding"></div>
 984
 985     <div class="entry">
 986       <div class="title">
 987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
 988       </div>
 989       <div class="date">
 990         30th June 2012
 991       </div>
 992       <div class="body">
 993         <p>Tidligere leder av
 994 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
 995 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
 996 i media og
 997 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
 998 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
 999 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1000 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1001 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1002 noen måneder etter at
1003 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1004 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1005
1006 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1007
1008 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1009 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1010 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1011 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1012 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1013 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1014
1015 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1016
1017 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1018 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1019 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1020 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1021 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1022 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1023 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1024 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1025 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1026 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1027 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1028 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1029 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1030 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1031 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1032 Windows.</p>
1033
1034 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1035
1036 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1037 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1038 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1039 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1040 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1041 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1042 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1043 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1044 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1045 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1046
1047 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1048
1049 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1050 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1051 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1052 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1053
1054 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1055
1056 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1057 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1058 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1059 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1060 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1061 flere år finansiert et prosjekt som heter
1062 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1063 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1064 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1065
1066 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1067 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1068
1069 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1070 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1071 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1072 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1073 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1074 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1075 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1076 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1077
1078       </div>
1079       <div class="tags">
1080
1081
1082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1083
1084
1085       </div>
1086     </div>
1087     <div class="padding"></div>
1088
1089     <div class="entry">
1090       <div class="title">
1091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a>
1092       </div>
1093       <div class="date">
1094         26th June 2012
1095       </div>
1096       <div class="body">
1097         <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
1098 another interview with the people behind
1099 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
1100 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
1101 helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
1102 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
1103 Edu, and have all of these available in the recently published
1104 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
1105 Squeeze</a> version.</p>
1106
1107 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1108
1109 <p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
1110 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
1111 ICT in schools</p>
1112
1113 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1114 project?</strong></p>
1115
1116 <p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
1117 project, had been working in parallel for some years, doing very
1118 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
1119 I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
1120
1121 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1122 Edu?</strong></p>
1123
1124 <p>A community of highly skilled experts working together, with a
1125 really open schema of collaboration and work. I really love the
1126 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
1127 been used everyday inside Debian Edu.</p>
1128
1129 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1130 Edu?</strong></p>
1131
1132 <p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
1133 economical and technical resources in the different countries don't
1134 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
1135 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
1136 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
1137 technologies in school.</p>
1138
1139 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1140
1141 <p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
1142 between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
1143 <a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
1144
1145 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1146 get schools to use free software?</strong></p>
1147
1148 <p>I think there is not a single strategy because there are very
1149 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
1150 environments, schools using only workstations, other schools using
1151 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
1152
1153 <p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
1154 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
1155 universities. So different strategies are needed.</p>
1156
1157 <p>But, looking at these differences, and looking back to the things
1158 we've done and implemented, and the places were we have spent most of
1159 our forces, I think we should focus as much as possible in free
1160 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
1161 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
1162 using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
1163 the schools, devices the students and teachers will take home with
1164 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
1165 working there.</p>
1166
1167       </div>
1168       <div class="tags">
1169
1170
1171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1172
1173
1174       </div>
1175     </div>
1176     <div class="padding"></div>
1177
1178     <div class="entry">
1179       <div class="title">
1180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">Debian Edu interview: Mike Gabriel</a>
1181       </div>
1182       <div class="date">
1183          2nd June 2012
1184       </div>
1185       <div class="body">
1186         <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
1187 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1188 mailing list.  He quickly proved to be a valuable developer, and
1189 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
1190 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
1191 Squeeze</a> version.</p>
1192
1193 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1194
1195 <p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
1196 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
1197 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
1198 by Angela).</p>
1199
1200 <p>During the day I am part-time employed as a system administrator
1201 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
1202 touches free software topics wherever and whenever possible. During
1203 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
1204 becoming an osteopath.</p>
1205
1206 <p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
1207 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
1208 introducing free software into schools. The project's name is
1209 "IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
1210 skills with communication skills.</p>
1211
1212 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1213 project?</strong></p>
1214
1215 <p>While preparing our own customised Linux distribution for
1216 "IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
1217 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
1218 people said.  From this impulse we started evaluating other Linux
1219 distributions that target being used for school networks.</p>
1220
1221 <p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
1222 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
1223 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
1224 went to several events and met people being responsible for marketing
1225 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
1226 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
1227 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
1228 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
1229 the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
1230
1231 <p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
1232 people.  People teaching at schools, headmasters, politicians, data
1233 protection experts, other IT professionals.</p>
1234
1235 <p>We came to two conclusions:</p>
1236
1237 <p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
1238 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
1239 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
1240 whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
1241 IT solution.  The requirement to this IT solution is flexibility and
1242 customisability, so that individual adaptations here and there are
1243 possible.  In terms of re-distributing and rolling out such a
1244 standardised IT system for schools (a system that is still to some
1245 degree customisable) there is still a lot of work to do here
1246 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
1247 point.</p>
1248
1249 <p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
1250 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
1251 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
1252 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
1253 of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
1254 tries to provide an approach for this.</p>
1255
1256 <p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
1257 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
1258 Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
1259 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
1260 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
1261 spare time.</p>
1262
1263 <p>We were surprised that only a very few admin teachers were
1264 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
1265 here around has its individual approach of providing IT equipment to
1266 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
1267 non-existent until 2010/2011.</p>
1268
1269 <p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
1270 class as a learning medium completely. Several reasons for this
1271 avoidance do exist.</p>
1272
1273 <p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
1274 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
1275 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
1276 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
1277 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
1278 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
1279 and probably a gain for all.</p>
1280
1281 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1282 Edu?</strong></p>
1283
1284 <p>There is a list of advantages: international context, openness to
1285 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
1286 the different installation scenarios possible (from stand-alone
1287 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
1288 project communication, honest communication within the group of
1289 developers, etc.</p>
1290
1291 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1292 Edu?</strong></p>
1293
1294 <p>Every coin has two sides:</p>
1295
1296 <p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
1297 #311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
1298 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
1299 should become possible sometime in the near future, one could think
1300 about splitting the very complex package debian-edu-config into
1301 several portions (to make it easier for new developers to
1302 contribute).</p>
1303
1304 <p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
1305 find out more about the network of people who do the marketing for
1306 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
1307 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
1308 there other groups like that in other countries? How can we bring
1309 these marketing people together (marketing group A with group B and
1310 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
1311 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
1312 there being rather disconnected from the development department of
1313 Debian Edu / Skolelinux.</p>
1314
1315 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1316
1317 <p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
1318
1319 <p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
1320 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
1321 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
1322
1323 <p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
1324 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
1325 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
1326 is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
1327
1328 <p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
1329 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
1330 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
1331 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
1332 whiteboard.</p>
1333
1334 <p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
1335
1336 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1337 get schools to use free software?</strong></p>
1338
1339 <p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
1340 enrol people.</p>
1341
1342       </div>
1343       <div class="tags">
1344
1345
1346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1347
1348
1349       </div>
1350     </div>
1351     <div class="padding"></div>
1352
1353     <div class="entry">
1354       <div class="title">
1355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
1356       </div>
1357       <div class="date">
1358         27th May 2012
1359       </div>
1360       <div class="body">
1361         <p>In 2003, a German teacher showed up on the
1362 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1363 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
1364 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
1365 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
1366 since then, helping to make sure the
1367 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
1368 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
1369
1370 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1371
1372 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
1373 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
1374 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
1375 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
1376 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
1377 our computer network.</p>
1378
1379 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
1380 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
1381 (4 months).</p>
1382
1383 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1384 project?</strong></p>
1385
1386 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
1387 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
1388 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
1389 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
1390 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
1391 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
1392 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
1393 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
1394 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
1395 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
1396 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
1397 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
1398 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
1399 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
1400
1401 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1402 Edu?</strong></p>
1403
1404 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
1405 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
1406 the network layout, you can easily roll out an entire educational
1407 computer infrastructure, from just one installation media. As only
1408 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
1409 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
1410 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
1411 administration costs tend towards zero.</p>
1412
1413 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1414 Edu?</strong></p>
1415
1416 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
1417 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
1418 budget might buy new hardware with components that are not yet
1419 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
1420 office packages or desktop environments.  These schools have the
1421 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
1422 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
1423 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
1424 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
1425 within the new setting of the version to come. During this process,
1426 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
1427 i.e. harder to understand for novices.</p>
1428
1429 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1430
1431 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
1432 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
1433 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
1434
1435 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1436 get schools to use free software?</strong></p>
1437
1438 <p><ol>
1439
1440 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
1441 people really "own" their hardware, to make them understand the
1442 difference between proprietary software products, and free software
1443 developing.</li>
1444
1445 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
1446 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
1447 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
1448 privilege is left to private schools which have consequently a large
1449 share among German Skolelinux schools.</li>
1450
1451 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
1452 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
1453 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
1454
1455 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
1456 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
1457 general concept should get expanded to free educational content to be
1458 shared world wide (school books e.g.).</li>
1459
1460 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
1461 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
1462 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
1463
1464 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
1465
1466 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
1467 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
1468 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
1469 keep sending documents in ODF formats.</li>
1470
1471 </ol></p>
1472
1473       </div>
1474       <div class="tags">
1475
1476
1477         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1478
1479
1480       </div>
1481     </div>
1482     <div class="padding"></div>
1483
1484     <div class="entry">
1485       <div class="title">
1486         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
1487       </div>
1488       <div class="date">
1489         20th May 2012
1490       </div>
1491       <div class="body">
1492         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
1493 musiker og mannen bak
1494 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
1495 i Rosegarden</a>
1496 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
1497 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
1498 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
1499 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
1500 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
1501 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
1502
1503 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1504
1505 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
1506 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
1507 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
1508 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
1509 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
1510 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
1511 musikkundervisning.</p>
1512
1513 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
1514 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
1515
1516 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
1517 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
1518 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
1519 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
1520 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
1521 dette operativsystemet.</p>
1522
1523 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1524
1525 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
1526 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
1527 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
1528 Skolelinuxprosjektet.</p>
1529
1530 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1531
1532 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
1533 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
1534 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
1535 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
1536 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
1537
1538 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1539
1540 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
1541 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
1542 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
1543
1544 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
1545 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
1546 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
1547 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
1548 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
1549 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
1550 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
1551 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
1552 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
1553 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
1554 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
1555 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
1556
1557 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
1558 fullført en ønsket oppgave.</p>
1559
1560 <p>Eksempel:</p>
1561
1562 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
1563 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
1564 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
1565 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
1566 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
1567 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
1568
1569 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
1570 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
1571 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
1572
1573 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
1574 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
1575 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
1576
1577 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
1578 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
1579 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
1580 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
1581 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
1582 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
1583 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
1584 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
1585
1586 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1587
1588 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
1589 k3b, openttd og libreoffice.
1590
1591 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1592 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1593
1594 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
1595 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
1596 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
1597 alternativer.
1598
1599       </div>
1600       <div class="tags">
1601
1602
1603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1604
1605
1606       </div>
1607     </div>
1608     <div class="padding"></div>
1609
1610     <div class="entry">
1611       <div class="title">
1612         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
1613       </div>
1614       <div class="date">
1615         13th May 2012
1616       </div>
1617       <div class="body">
1618         <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
1619 publish another interview with the people behind
1620 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
1621 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
1622 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
1623 details get right before release.
1624
1625 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1626
1627 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
1628 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
1629 certified engineer in the department for plant design and layout of an
1630 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
1631 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
1632 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
1633 I will manage the department of technical documentation at a
1634 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
1635
1636 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
1637 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
1638 home since 2006.</p>
1639
1640 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1641 project?</strong></p>
1642
1643 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
1644 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
1645 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
1646 him to get them booting. That was seen by the school director and she
1647 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
1648 computers in use. I answered: "Yes".</p>
1649
1650 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
1651 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
1652 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
1653 network. I did my work at school without being payed in my spare time
1654 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
1655 to Internet and a local area network was installed in the school
1656 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
1657 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
1658 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
1659 costs for things like licence and software.  So I searched for a
1660 school server system running under Linux and I found a couple of
1661 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
1662 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
1663 managed the IT of that school until the municipal authority took over
1664 the IT management and centralised the services for all schools in
1665 Bielefeld in December of 2006.</p>
1666
1667 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1668 Edu?</strong></p>
1669
1670 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
1671 for me as today.</p>
1672
1673 <p>In the past there were advantages like:</p>
1674
1675 <p><ul>
1676
1677 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
1678 they had little money to spent for computers and software.</li>
1679
1680 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
1681 cost.</li>
1682
1683 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
1684 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
1685 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
1686 infrastructure solution and community for schools, not only a
1687 server</li>
1688
1689 <li>I was able to configure the server to the needs of the
1690 school.</li>
1691
1692 </ul></p>
1693
1694 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
1695 came up in this way:</p>
1696
1697 <p><ul>
1698
1699 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
1700 now.</li>
1701
1702 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
1703 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
1704 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
1705
1706 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
1707 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
1708 interfaces used in the past.</li>
1709
1710 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
1711 different needs.</li>
1712
1713 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
1714
1715 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
1716 world and so the community, which is an very important part I think,
1717 is sharing knowledge and minds.</li>
1718
1719 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
1720 solved today by Debian Edu. </li>
1721
1722 </ul></p>
1723
1724 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1725 Edu?</strong></p>
1726
1727 <p><ul>
1728
1729 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
1730 their product portfolio for serving schools with concepts or even
1731 whole municipality areas.</li>
1732
1733 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
1734 enough lobbyists which promote free and open software to
1735 politicians.</li>
1736
1737 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
1738
1739 </ul></p>
1740
1741 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1742
1743 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
1744 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
1745 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
1746 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
1747 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
1748 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
1749
1750 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
1751 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
1752 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
1753 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
1754 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
1755
1756 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1757 get schools to use free software?</strong></p>
1758
1759 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
1760 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
1761 countries and areas all over the world.</p>
1762
1763       </div>
1764       <div class="tags">
1765
1766
1767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1768
1769
1770       </div>
1771     </div>
1772     <div class="padding"></div>
1773
1774     <div class="entry">
1775       <div class="title">
1776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a>
1777       </div>
1778       <div class="date">
1779         15th April 2012
1780       </div>
1781       <div class="body">
1782         <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1783 Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
1784 setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
1785 Mundt, who have been part of the technical development team several
1786 years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
1787 up in the recently released
1788 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1789 Edu Squeeze</a> version.</p>
1790
1791 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1792
1793 <p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
1794 studying Physics I spent several years at university doing research in
1795 Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
1796 Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
1797 teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
1798 information technology and science/technology.</p>
1799
1800 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1801 project?</strong></p>
1802
1803 <p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
1804 project because of my interest in education and Debian.  Within the
1805 qualification/training period for the teaching, I started
1806 contributing.</p>
1807
1808 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1809 Edu?</strong></p>
1810
1811 <p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
1812 out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
1813 Debian Project!</p>
1814
1815 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1816 Edu?</strong></p>
1817
1818 <p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
1819 downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
1820 setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
1821 possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
1822 long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
1823 because the number of developers working on the core of the code is
1824 rather small and often busy elsewhere.</p>
1825
1826 <p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
1827 project might fill the use case of a more flexible system.</p>
1828
1829 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1830
1831 <p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
1832 on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
1833 mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
1834 have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
1835
1836 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1837 get schools to use free software?</strong></p>
1838
1839 <p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
1840 Especially in combination with ignorant government employees and
1841 politicians, this works out great for the "market-leader".  The school
1842 administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
1843 Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
1844 free browsers do not work for the school administration.  Publishers
1845 of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
1846
1847 <p>To change this, political work is very important.  Parts of the
1848 political spectrum have become aware of the problem in the last years.
1849 However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
1850 the system.  There is currently some discussion about "Open Data" and
1851 "Free/Open Standards".  I am not sure if all the involved parties have
1852 a clue about the potential of these ideas, and probably only a
1853 fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
1854 software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
1855
1856       </div>
1857       <div class="tags">
1858
1859
1860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1861
1862
1863       </div>
1864     </div>
1865     <div class="padding"></div>
1866
1867     <div class="entry">
1868       <div class="title">
1869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a>
1870       </div>
1871       <div class="date">
1872          8th April 2012
1873       </div>
1874       <div class="body">
1875         <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
1876 like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
1877 and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
1878 contributor to the
1879 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1880 Edu Squeeze release manual</a>.
1881
1882 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1883
1884 <p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
1885 occasionally been employed as a sysadmin.</p>
1886
1887 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1888 project?</strong></p>
1889
1890 <p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
1891 reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
1892 around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
1893 they'd like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
1894 through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
1895 "localisation".</p>
1896
1897 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1898 Edu?</strong></p>
1899
1900 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1901 Edu?</strong></p>
1902
1903 <p>These questions are too hard for me - I don't use it!  In fact I
1904 had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
1905 education system.</p>
1906
1907 <p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
1908 as much of my free time as I want and no more, and lets me do
1909 everything I want a computer for without ever forcing me to spend
1910 money on the latest hardware.</p>
1911
1912 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1913
1914 <p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
1915 software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
1916 words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
1917
1918 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1919 get schools to use free software?</strong></p>
1920
1921 <p>Well, I don't know.  I suppose I'd be inclined to try reasoning
1922 with the people who make the decisions, but obviously if that worked
1923 you would hardly need a strategy.</p>
1924
1925       </div>
1926       <div class="tags">
1927
1928
1929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1930
1931
1932       </div>
1933     </div>
1934     <div class="padding"></div>
1935
1936     <div class="entry">
1937       <div class="title">
1938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a>
1939       </div>
1940       <div class="date">
1941          1st April 2012
1942       </div>
1943       <div class="body">
1944         <p>Germany is a core area for the
1945 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1946 user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
1947 Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
1948
1949 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1950
1951 <p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
1952 Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
1953 "<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
1954 Dortmund</a>", a second chance school.  Here, young adults is given
1955 the opportunity to get further education in order to do the school
1956 examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
1957 second chance is of value for those who want a better job perspective
1958 or failed to get a higher school examination being teens.</p>
1959
1960 <p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
1961 blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
1962 information technology related projects. For about ten years I've been
1963 teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
1964 school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
1965 the end of April this year.</p>
1966
1967 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1968 project?</strong></p>
1969
1970 <p>The first information about Skolelinux must have come to my
1971 attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
1972 Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
1973 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
1974 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
1975 clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
1976 reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
1977 Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
1978 two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
1979 known to me) system at school by a well known Debian based system:
1980 Skolelinux.</p>
1981
1982 <p>Students and teachers appreciated the new system because of a
1983 better look and feel and an enhanced access to local media on thin
1984 clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
1985 was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
1986 and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
1987 the admin teachers.</p>
1988
1989 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1990 Edu?</strong></p>
1991
1992 <p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
1993 Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
1994 So it was a perfect choice.</p>
1995
1996 <p>Being open source, there are no license problems and so it's
1997 possible to point teachers and students to programs like
1998 OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It's of
1999 high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
2000 a school and to choose where to get support for this.</p>
2001
2002 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2003 Edu?</strong></p>
2004
2005 <p>Nothing yet.</p>
2006
2007 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2008
2009 <p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
2010 Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
2011 Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
2012 LibreOffice.</p>
2013
2014 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2015 get schools to use free software?</strong></p>
2016
2017 <p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
2018 that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
2019 interested and hope to get multiplicators that way.</p>
2020
2021       </div>
2022       <div class="tags">
2023
2024
2025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2026
2027
2028       </div>
2029     </div>
2030     <div class="padding"></div>
2031
2032     <div class="entry">
2033       <div class="title">
2034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
2035       </div>
2036       <div class="date">
2037         28th March 2012
2038       </div>
2039       <div class="body">
2040         <p>I serien med intervjuer av folk i
2041 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
2042 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
2043 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
2044
2045 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2046
2047 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
2048 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
2049 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
2050 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
2051
2052 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
2053 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
2054 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
2055 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
2056 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
2057 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
2058 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
2059 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
2060
2061 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
2062 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2063
2064 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
2065 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
2066 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
2067 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
2068 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
2069 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
2070 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
2071 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
2072 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
2073 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
2074 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
2075 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
2076 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
2077 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
2078 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
2079 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
2080 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
2081 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
2082 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
2083 logistikkproblemer.</p>
2084
2085 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2086
2087 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
2088 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
2089 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
2090 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
2091 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
2092 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
2093 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
2094 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
2095 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
2096 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
2097 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
2098 samarbeid med andre.
2099
2100 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
2101 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
2102 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
2103
2104 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2105
2106 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
2107 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
2108 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
2109 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
2110 dette for enhver pris.</p>
2111
2112 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
2113 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
2114 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
2115 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
2116 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
2117 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
2118 sliter med uansett OS.</p>
2119
2120 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
2121 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
2122 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
2123 skrivere og annen daglig drift.</p>
2124
2125 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
2126 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
2127 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
2128 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
2129 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
2130 mer som krydder å regne.</p>
2131
2132 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
2133 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
2134 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
2135 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
2136 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
2137 en jungel å bevege seg i.</p>
2138
2139 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
2140 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
2141 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
2142 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
2143 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
2144 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
2145 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
2146 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
2147 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
2148 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
2149
2150 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2151
2152 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
2153 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
2154 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
2155 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
2156 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
2157 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
2158 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
2159 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
2160 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
2161 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
2162 Bill G sine produkter.
2163
2164 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2165 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2166
2167 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
2168 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
2169 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
2170 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
2171 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
2172 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
2173 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
2174 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
2175 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
2176
2177       </div>
2178       <div class="tags">
2179
2180
2181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2182
2183
2184       </div>
2185     </div>
2186     <div class="padding"></div>
2187
2188     <div class="entry">
2189       <div class="title">
2190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a>
2191       </div>
2192       <div class="date">
2193         19th March 2012
2194       </div>
2195       <div class="body">
2196         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
2197 users are spread all across the globe.  The second inteview after
2198 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
2199 Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
2200 long time Linux user in United Kingdom.</p>
2201
2202 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2203
2204 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
2205 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
2206 author/trainer while my children attended the school, and I also
2207 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
2208 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
2209 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
2210 weren't able to convert many of them into sustainable
2211 installations.</p>
2212
2213 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2214 project?</strong></p>
2215
2216 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
2217 London which I attended. However at that time our school network had
2218 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
2219 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
2220 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
2221 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
2222 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
2223 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
2224 these things we decided to try it.</p>
2225
2226 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2227 Edu?</strong></p>
2228
2229 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
2230 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
2231 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
2232 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
2233 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
2234 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
2235 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
2236 proprietary software everywhere.</p>
2237
2238 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2239 Edu?</strong></p>
2240
2241 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
2242 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
2243 various things such as editing manual pages and so-on. The only
2244 English language mailing list seems to be for developers as well as
2245 users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
2246
2247 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2248
2249 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
2250 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
2251 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
2252 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
2253 that counts...)</p>
2254
2255 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2256 get schools to use free software?</strong></p>
2257
2258 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
2259 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
2260 the notion of "computer" means simply "proprietary office
2261 applications".  However, schools today are experiencing budget
2262 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
2263 XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
2264 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
2265 longer quite so automatic. What is more, our government at last
2266 realised that we need people with programming skills, so they're
2267 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
2268 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
2269
2270 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
2271 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
2272 Edu users in this country has to be part of it.</p>
2273
2274       </div>
2275       <div class="tags">
2276
2277
2278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2279
2280
2281       </div>
2282     </div>
2283     <div class="padding"></div>
2284
2285     <div class="entry">
2286       <div class="title">
2287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
2288       </div>
2289       <div class="date">
2290         12th March 2012
2291       </div>
2292       <div class="body">
2293         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
2294 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
2295 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
2296 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
2297 styremedlem i foreningen
2298 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2299 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
2300 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
2301 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
2302 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
2303 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
2304 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
2305 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
2306 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
2307 veien.</p>
2308
2309 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2310
2311 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
2312 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
2313 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
2314 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
2315 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
2316 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
2317 slutten.</p>
2318
2319 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2320
2321 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
2322 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
2323 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
2324 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
2325 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
2326 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
2327 admin-siden).</p>
2328
2329 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2330
2331 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
2332 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
2333 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
2334 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
2335 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
2336 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
2337
2338 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2339
2340 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
2341 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
2342 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
2343 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
2344 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
2345 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
2346 sette slike krav til leverandørene.</p>
2347
2348 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2349
2350 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
2351 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
2352 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
2353 alle programarkivene som finnes.</p>
2354
2355 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2356 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2357
2358 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
2359 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
2360 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
2361 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
2362 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
2363 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
2364 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
2365 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
2366 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
2367 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
2368 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
2369 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
2370 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
2371 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
2372 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
2373 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
2374 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
2375 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
2376
2377       </div>
2378       <div class="tags">
2379
2380
2381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2382
2383
2384       </div>
2385     </div>
2386     <div class="padding"></div>
2387
2388     <div class="entry">
2389       <div class="title">
2390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a>
2391       </div>
2392       <div class="date">
2393          9th March 2012
2394       </div>
2395       <div class="body">
2396         <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
2397 interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
2398 interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
2399 community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
2400 more international audience.</p>
2401
2402 <p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
2403 Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
2404 Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
2405 from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
2406 and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
2407 work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
2408 and am happy to share the response with you. :)
2409
2410
2411 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
2412
2413 <p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
2414 and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
2415 Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
2416 teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
2417 Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
2418 I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
2419 primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
2420 so that means I am the network manager, technician and webmaster,
2421 also, and I help people with their computer problems. I teach python
2422 to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
2423 appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
2424
2425 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
2426 project?</strong></p>
2427
2428 <p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
2429 server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
2430 samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
2431 Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
2432 did various desperate searches for things like "school Linux server"
2433 and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
2434 there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
2435 problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
2436 previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
2437 Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
2438 downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
2439 Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
2440 my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
2441
2442 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
2443 Edu?</strong></p>
2444
2445 <p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
2446 workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
2447 ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
2448 designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
2449 doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
2450 school. That describes me perfectly if you replace Norway with
2451 Japan.</p>
2452
2453 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
2454 Edu?</strong></p>
2455
2456 <p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
2457 have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
2458 make the desktop beautiful. They create a good impression on people
2459 who don't need to understand how to use any of it, but who might be
2460 important to the school. School administrators or directors, for
2461 instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
2462 default theme settings. It was my dream a few years back that some
2463 kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
2464 Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
2465 second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
2466 customise something, then suddenly the level of expertise required
2467 multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
2468 took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
2469 I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
2470 help.</p>
2471
2472 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
2473
2474 <p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
2475 studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
2476 (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
2477 still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
2478 house, that's very useful for the family photos and music.  At school
2479 the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
2480 have windows). So that means we only use free software all day every
2481 day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
2482 installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
2483 have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
2484 and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
2485
2486 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
2487 get schools to use free software?</strong></p>
2488
2489 <p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
2490 and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
2491 popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
2492 to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
2493 file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
2494 also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
2495 Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
2496 budget.The trick is to convince people that the quality is not
2497 compromised when you stop paying and use free software instead. That
2498 is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
2499 are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
2500 doesn't play flash, for example.</p>
2501
2502       </div>
2503       <div class="tags">
2504
2505
2506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
2507
2508
2509       </div>
2510     </div>
2511     <div class="padding"></div>
2512
2513     <div class="entry">
2514       <div class="title">
2515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
2516       </div>
2517       <div class="date">
2518         27th February 2012
2519       </div>
2520       <div class="body">
2521         <p>I serien med intervjuer av folk i
2522 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
2523 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
2524 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
2525 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
2526
2527 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2528
2529 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
2530 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
2531 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
2532
2533 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2534
2535 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
2536 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
2537 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
2538 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
2539
2540 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
2541 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2542
2543 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
2544 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
2545
2546 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2547
2548 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
2549 løsninger.</p>
2550
2551 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2552 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2553
2554 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
2555 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
2556 under dette.</p>
2557
2558       </div>
2559       <div class="tags">
2560
2561
2562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2563
2564
2565       </div>
2566     </div>
2567     <div class="padding"></div>
2568
2569     <div class="entry">
2570       <div class="title">
2571         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
2572       </div>
2573       <div class="date">
2574         21st February 2012
2575       </div>
2576       <div class="body">
2577         <p>I serien med intervjuer av folk i
2578 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2579 høre fra nyvalgt leder i foreningen
2580 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2581 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
2582
2583 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2584
2585 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
2586 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
2587 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
2588 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
2589 på like vilkår.  Nå er det
2590 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
2591 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
2592 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
2593
2594 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2595
2596 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
2597 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
2598 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
2599 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
2600 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
2601 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
2602 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
2603 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
2604 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
2605
2606 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
2607 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
2608 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
2609 en periode på 5-6 år.</p>
2610
2611 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
2612 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
2613 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
2614 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
2615 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
2616 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
2617 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
2618 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
2619 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
2620 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
2621
2622 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2623
2624 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
2625 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
2626 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
2627 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
2628
2629 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
2630 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
2631 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
2632 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
2633 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
2634 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
2635 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
2636 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
2637
2638 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
2639 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
2640 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
2641 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
2642 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
2643 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
2644 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
2645 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
2646 PC-er.</p>
2647
2648 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2649
2650 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
2651 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
2652 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
2653 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
2654 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
2655 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
2656 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
2657 Foundation.</p>
2658
2659 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
2660 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
2661 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
2662 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
2663 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
2664 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
2665 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
2666 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
2667
2668 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
2669 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
2670 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
2671 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
2672 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
2673 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
2674 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
2675 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
2676
2677 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
2678 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
2679 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
2680 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
2681 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
2682 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
2683 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
2684 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
2685 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
2686 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
2687
2688 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2689
2690 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
2691 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
2692 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
2693 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
2694 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
2695 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
2696
2697 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2698 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2699
2700 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
2701 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
2702 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
2703 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
2704 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
2705 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
2706 støttetjenester.</p>
2707
2708 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
2709 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
2710 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
2711 selges til kommuner.</p>
2712
2713       </div>
2714       <div class="tags">
2715
2716
2717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2718
2719
2720       </div>
2721     </div>
2722     <div class="padding"></div>
2723
2724     <div class="entry">
2725       <div class="title">
2726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
2727       </div>
2728       <div class="date">
2729         18th February 2012
2730       </div>
2731       <div class="body">
2732         <p>I serien med intervjuer av folk i
2733 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2734 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
2735 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2736 Skolen</a>.</p>
2737
2738 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2739
2740 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
2741 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
2742 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
2743
2744 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2745
2746 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
2747 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
2748 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
2749 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
2750 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
2751 familien.</p>
2752
2753 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2754
2755 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
2756 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
2757 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
2758 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
2759 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
2760
2761 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2762
2763 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
2764 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
2765 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
2766 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
2767
2768 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2769
2770 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
2771 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
2772 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
2773 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
2774 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
2775 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
2776 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
2777 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
2778
2779 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2780 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2781
2782 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
2783 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
2784 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
2785 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
2786 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
2787 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
2788 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
2789 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
2790 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
2791 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
2792
2793       </div>
2794       <div class="tags">
2795
2796
2797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2798
2799
2800       </div>
2801     </div>
2802     <div class="padding"></div>
2803
2804     <div class="entry">
2805       <div class="title">
2806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
2807       </div>
2808       <div class="date">
2809          7th February 2012
2810       </div>
2811       <div class="body">
2812         <p>I serien med intervjuer av folk i
2813 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
2814 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
2815
2816 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2817
2818 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
2819 mere.</p>
2820
2821 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2822
2823 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
2824 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
2825 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
2826 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
2827
2828 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
2829 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
2830 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
2831 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
2832 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
2833 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
2834
2835 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2836
2837 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
2838 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
2839 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
2840 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
2841 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
2842
2843 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2844
2845 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
2846 versjoner.</p>
2847
2848 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
2849 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
2850 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
2851 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
2852 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
2853 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
2854 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
2855
2856 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2857
2858 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
2859 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
2860 en hel haug andre ved behov :-)</p>
2861
2862 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
2863 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
2864 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
2865 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
2866 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
2867 også.</p>
2868
2869 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2870 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2871
2872 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
2873 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
2874 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
2875 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
2876 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
2877 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
2878 bruker.</p>
2879
2880 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
2881 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
2882 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
2883 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
2884 vil ha det.</p>
2885
2886       </div>
2887       <div class="tags">
2888
2889
2890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2891
2892
2893       </div>
2894     </div>
2895     <div class="padding"></div>
2896
2897     <div class="entry">
2898       <div class="title">
2899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
2900       </div>
2901       <div class="date">
2902         18th January 2012
2903       </div>
2904       <div class="body">
2905         <p>I serien med intervjuer av folk i
2906 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
2907 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
2908 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
2909 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
2910 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
2911
2912 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2913
2914 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
2915 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
2916 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
2917 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
2918 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
2919 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
2920 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
2921 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
2922 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
2923 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
2924
2925 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2926
2927 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
2928 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
2929 dette ble levert.</p>
2930
2931 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2932
2933 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
2934 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
2935 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
2936 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
2937 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
2938
2939 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
2940 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
2941 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
2942 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
2943 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
2944 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
2945 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
2946
2947 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
2948 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
2949 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
2950 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
2951 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
2952 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
2953 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
2954
2955 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
2956 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
2957 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
2958 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
2959 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
2960 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
2961 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
2962 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
2963 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
2964 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
2965 nå.</p>
2966
2967 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
2968 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
2969 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
2970 oss.</p>
2971
2972 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
2973 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
2974 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
2975 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
2976
2977 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2978
2979 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
2980 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
2981 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
2982 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
2983 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
2984 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
2985
2986 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
2987 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
2988 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
2989 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
2990 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
2991 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
2992 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
2993 på hvilket OS man bruker.</p>
2994
2995 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
2996 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
2997
2998 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2999
3000 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
3001 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
3002 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
3003 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
3004 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
3005
3006 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3007 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3008
3009 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
3010 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
3011 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
3012 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
3013 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
3014 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
3015 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
3016 hjemme.</p>
3017
3018       </div>
3019       <div class="tags">
3020
3021
3022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3023
3024
3025       </div>
3026     </div>
3027     <div class="padding"></div>
3028
3029     <div class="entry">
3030       <div class="title">
3031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
3032       </div>
3033       <div class="date">
3034         11th December 2011
3035       </div>
3036       <div class="body">
3037         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
3038 intervjuer av
3039 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
3040
3041 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
3042 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
3043 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
3044
3045 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3046
3047 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
3048 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
3049 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
3050 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
3051 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
3052
3053 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3054
3055 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
3056 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
3057 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
3058 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
3059 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
3060
3061 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3062
3063 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
3064 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
3065 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
3066 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
3067 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
3068 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
3069 og foreldre.</p>
3070
3071 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3072
3073 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
3074 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
3075 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
3076 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
3077
3078 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3079
3080 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
3081 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
3082 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
3083 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
3084 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
3085 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
3086 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
3087 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
3088 på
3089 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
3090
3091 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
3092 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
3093 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
3094 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
3095
3096 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3097 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3098
3099 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
3100 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
3101
3102 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
3103 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
3104 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
3105 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
3106 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
3107 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
3108 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
3109 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
3110 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
3111 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
3112 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
3113 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
3114 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
3115 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
3116
3117       </div>
3118       <div class="tags">
3119
3120
3121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3122
3123
3124       </div>
3125     </div>
3126     <div class="padding"></div>
3127
3128     <div class="entry">
3129       <div class="title">
3130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
3131       </div>
3132       <div class="date">
3133         27th July 2011
3134       </div>
3135       <div class="body">
3136         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
3137 personer er en tidligere styreleder i
3138 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
3139 fra starten av
3140 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
3141
3142 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3143
3144 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
3145 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
3146 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
3147 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
3148 helhet.</p>
3149
3150 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3151
3152 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
3153 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
3154 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
3155
3156 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3157
3158 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
3159 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
3160 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
3161 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
3162 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
3163 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
3164
3165 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3166
3167 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
3168 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
3169 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
3170 utfordringer.</p>
3171
3172 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
3173 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
3174 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
3175 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
3176 løsningen.</p>
3177
3178 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
3179 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
3180 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
3181 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
3182 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
3183 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
3184 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
3185
3186 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
3187 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
3188 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
3189 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
3190 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
3191 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
3192 utfordring også for andre plattformer.</p>
3193
3194 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
3195 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
3196 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
3197 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
3198 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
3199 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
3200 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
3201 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
3202 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
3203 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
3204 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
3205 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
3206 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
3207 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
3208 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
3209 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
3210
3211 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3212
3213 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
3214 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
3215 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
3216 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
3217 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
3218 Kontact, Kopete, Amarok,
3219 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
3220 rsync, backuppc m.m.</p>
3221
3222 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3223 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3224
3225 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
3226
3227 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
3228 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
3229 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
3230 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
3231 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
3232 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
3233
3234 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
3235 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
3236 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
3237
3238 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
3239 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
3240 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
3241 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
3242 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
3243 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
3244 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
3245 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
3246 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
3247 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
3248 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
3249 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
3250 sidelinjen.</p>
3251
3252       </div>
3253       <div class="tags">
3254
3255
3256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3257
3258
3259       </div>
3260     </div>
3261     <div class="padding"></div>
3262
3263     <div class="entry">
3264       <div class="title">
3265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
3266       </div>
3267       <div class="date">
3268         10th April 2011
3269       </div>
3270       <div class="body">
3271         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
3272 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
3273 bidragsyter i
3274 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
3275
3276 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3277
3278 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
3279 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
3280 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
3281 jeg har noe å bidra med.</p>
3282
3283 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3284
3285 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
3286 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
3287 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
3288 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
3289 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
3290 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
3291 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
3292 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
3293
3294 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3295
3296 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
3297 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
3298 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
3299 maskinvare for god ytelse.</p>
3300
3301 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3302
3303 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
3304 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
3305 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
3306 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
3307 distribusjoner i tillegg?</p>
3308
3309 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3310
3311 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
3312 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
3313 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
3314 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
3315 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
3316 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
3317 og boost-bibliotekene for C++.</p>
3318
3319 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3320 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3321
3322 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
3323 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
3324 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
3325 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
3326 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
3327 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
3328 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
3329 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
3330 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
3331 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
3332 av.</p>
3333
3334       </div>
3335       <div class="tags">
3336
3337
3338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3339
3340
3341       </div>
3342     </div>
3343     <div class="padding"></div>
3344
3345     <div class="entry">
3346       <div class="title">
3347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
3348       </div>
3349       <div class="date">
3350         28th March 2011
3351       </div>
3352       <div class="body">
3353         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
3354 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
3355 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
3356 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
3357 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
3358 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
3359 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
3360
3361 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3362
3363 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
3364 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
3365 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
3366
3367 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3368
3369 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
3370 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
3371 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
3372 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
3373 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
3374 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
3375 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
3376 klientsiden.</p>
3377
3378 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
3379 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
3380 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
3381 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
3382 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
3383 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
3384
3385 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
3386 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
3387
3388 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
3389 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
3390 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
3391 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
3392 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
3393 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
3394 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
3395 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
3396 fra ErgoGroup).</p>
3397
3398 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
3399 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
3400 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
3401 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
3402 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
3403 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
3404 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
3405 hvordan vi gjør ting :-)</p>
3406
3407 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3408
3409 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
3410 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
3411 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
3412 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
3413 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
3414 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
3415 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
3416 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
3417 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
3418
3419 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
3420 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
3421 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
3422 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
3423 det!</p>
3424
3425 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
3426 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
3427 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
3428 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
3429 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
3430 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
3431 interessert i en liten del av den.</p>
3432
3433 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
3434 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
3435 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
3436 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
3437 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
3438 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
3439
3440 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3441
3442 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
3443 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
3444 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
3445 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
3446 f.eks. AskiRaski.</p>
3447
3448 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
3449 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
3450 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
3451
3452 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3453
3454 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
3455 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
3456 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
3457 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
3458 sluttbrukerprogrammer.</p>
3459
3460 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
3461 osv.</p>
3462
3463 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
3464 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
3465 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
3466
3467 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3468 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3469
3470 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
3471 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
3472 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
3473 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
3474 skvettbillig.</p>
3475
3476 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
3477 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
3478 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
3479 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
3480 Microsoft-løsning.</p>
3481
3482 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
3483 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
3484 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
3485 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
3486 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
3487
3488 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
3489 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
3490 å gjøre det ;-)</p>
3491
3492       </div>
3493       <div class="tags">
3494
3495
3496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3497
3498
3499       </div>
3500     </div>
3501     <div class="padding"></div>
3502
3503     <div class="entry">
3504       <div class="title">
3505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
3506       </div>
3507       <div class="date">
3508         27th February 2011
3509       </div>
3510       <div class="body">
3511         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
3512 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3513 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
3514 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
3515
3516 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3517
3518 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
3519 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
3520 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
3521 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
3522
3523 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
3524 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
3525 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
3526 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
3527
3528 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
3529 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
3530
3531 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3532
3533 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
3534 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
3535 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
3536 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
3537 etc.</p>
3538
3539 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3540
3541 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
3542 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
3543 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
3544 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
3545 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
3546 Skolelinux.</p>
3547
3548 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3549
3550 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
3551 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
3552 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
3553 Linux.</p>
3554
3555 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
3556 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
3557 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
3558 departement en jobb å gjøre.</p>
3559
3560 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3561
3562 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
3563 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
3564 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
3565 og Joomla som hjemmeside.<p>
3566
3567 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
3568 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
3569
3570 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3571 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3572
3573 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
3574 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
3575 er en god strategi å bruke.</p>
3576
3577       </div>
3578       <div class="tags">
3579
3580
3581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3582
3583
3584       </div>
3585     </div>
3586     <div class="padding"></div>
3587
3588     <div class="entry">
3589       <div class="title">
3590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
3591       </div>
3592       <div class="date">
3593         16th February 2011
3594       </div>
3595       <div class="body">
3596         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3597 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
3598 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
3599 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
3600
3601 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3602
3603 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
3604 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
3605 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
3606 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
3607 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
3608 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
3609 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
3610 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
3611 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
3612 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
3613
3614 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3615
3616 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
3617 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
3618 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
3619 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
3620
3621 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3622
3623 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
3624 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
3625 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
3626 på.</p>
3627
3628 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
3629 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
3630 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
3631 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
3632 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
3633 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
3634 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
3635 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
3636 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
3637 samhandling på tvers av grenser.</p>
3638
3639 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
3640 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
3641 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
3642 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
3643 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
3644 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
3645 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
3646 som burde fokuseres mer på.</p>
3647
3648 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3649
3650 <p>De største ulempene er:</p>
3651
3652 <ul>
3653 <li>Mangel på kompetanse</li>
3654 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
3655   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
3656   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
3657 </ul>
3658
3659 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
3660 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
3661 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
3662 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
3663 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
3664 måte.</p>
3665
3666 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3667
3668 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
3669 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
3670 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
3671 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
3672
3673 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3674 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3675
3676 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
3677 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
3678 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
3679 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
3680
3681       </div>
3682       <div class="tags">
3683
3684
3685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3686
3687
3688       </div>
3689     </div>
3690     <div class="padding"></div>
3691
3692     <div class="entry">
3693       <div class="title">
3694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
3695       </div>
3696       <div class="date">
3697         23rd January 2011
3698       </div>
3699       <div class="body">
3700         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
3701 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3702 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
3703 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
3704
3705 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3706
3707 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
3708 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
3709 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
3710 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
3711 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
3712 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
3713 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
3714 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
3715
3716 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3717
3718 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
3719 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
3720
3721 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
3722 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
3723 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
3724 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
3725
3726 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3727
3728 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
3729 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
3730 elevene skal jobbe.</p>
3731
3732 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3733
3734 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
3735 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
3736 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
3737 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
3738 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
3739 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
3740 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
3741 og det er synd.</p>
3742
3743 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3744
3745 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
3746 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
3747 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
3748 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
3749 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
3750 av maskinvaren.</p>
3751
3752 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3753 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3754
3755 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
3756 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
3757 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
3758 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
3759 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
3760
3761       </div>
3762       <div class="tags">
3763
3764
3765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3766
3767
3768       </div>
3769     </div>
3770     <div class="padding"></div>
3771
3772     <div class="entry">
3773       <div class="title">
3774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
3775       </div>
3776       <div class="date">
3777         19th January 2011
3778       </div>
3779       <div class="body">
3780         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
3781 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
3782 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
3783 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
3784 Florø.</p>
3785
3786 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3787
3788 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
3789 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
3790 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
3791 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
3792 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
3793 Universitetet i Oslo.</p>
3794
3795 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3796
3797 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
3798 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
3799 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
3800 Skulelinux for alvor.</p>
3801
3802 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
3803 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
3804 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
3805 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
3806 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
3807 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
3808 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
3809 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
3810 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
3811 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
3812 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
3813 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
3814 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
3815 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
3816 skulle få levert med Skulelinux.</p>
3817
3818 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
3819 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
3820 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
3821
3822 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3823
3824 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
3825
3826 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
3827 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
3828 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
3829 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
3830 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
3831 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
3832
3833 <ul>
3834
3835 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
3836 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
3837 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
3838 og det er lett å utvide med fleire.
3839
3840 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
3841 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
3842 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
3843 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
3844 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
3845 krav til kraftigare tenar heller.
3846
3847 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
3848 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
3849 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
3850 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
3851
3852 </ul>
3853
3854 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
3855 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
3856 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
3857 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
3858 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
3859
3860 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3861
3862 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
3863 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
3864 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
3865 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
3866 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
3867
3868 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3869
3870 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
3871 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
3872 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
3873 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
3874 som passar best til kvar del av jobben.</p>
3875
3876 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3877 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3878
3879 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
3880 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
3881 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
3882 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
3883 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
3884 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
3885 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
3886
3887 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
3888 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
3889 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
3890 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
3891 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
3892 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
3893 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
3894 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
3895 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
3896 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
3897 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
3898 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
3899 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
3900 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
3901 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
3902 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
3903 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
3904
3905       </div>
3906       <div class="tags">
3907
3908
3909         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3910
3911
3912       </div>
3913     </div>
3914     <div class="padding"></div>
3915
3916     <div class="entry">
3917       <div class="title">
3918         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
3919       </div>
3920       <div class="date">
3921         16th January 2011
3922       </div>
3923       <div class="body">
3924         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
3925 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
3926 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
3927 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
3928
3929 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3930
3931 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
3932 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
3933 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
3934 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
3935 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
3936 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
3937 på skolen.</p>
3938
3939 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3940
3941 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
3942 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
3943 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
3944 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
3945 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
3946 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
3947
3948 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3949
3950 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
3951 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
3952 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
3953 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
3954 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
3955 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
3956 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
3957 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
3958 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
3959 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
3960 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
3961 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
3962
3963 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3964
3965 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
3966 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
3967 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
3968 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
3969 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
3970 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
3971 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
3972 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
3973 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
3974 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
3975 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
3976 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
3977
3978 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3979
3980 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
3981 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
3982 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
3983 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
3984 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
3985 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
3986 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
3987 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
3988 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
3989 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
3990 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
3991 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
3992
3993 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3994 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3995
3996 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
3997 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
3998 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
3999 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
4000 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
4001 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
4002 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
4003 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
4004 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
4005 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
4006 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
4007 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
4008 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
4009 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
4010 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
4011 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
4012
4013 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
4014 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
4015
4016       </div>
4017       <div class="tags">
4018
4019
4020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4021
4022
4023       </div>
4024     </div>
4025     <div class="padding"></div>
4026
4027     <div class="entry">
4028       <div class="title">
4029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
4030       </div>
4031       <div class="date">
4032         12th January 2011
4033       </div>
4034       <div class="body">
4035         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
4036 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
4037 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
4038 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
4039 Han er styremedlem i
4040 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
4041 FRISK</a>.</p>
4042
4043 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4044
4045 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
4046 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
4047 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
4048 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
4049 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
4050 Joomla-installasjoner.</p>
4051
4052 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4053
4054 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
4055 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
4056
4057 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
4058 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
4059 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
4060 ny jobb i Narvik kommune.</p>
4061
4062 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
4063 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
4064 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
4065 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
4066 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
4067 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
4068 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
4069 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
4070 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
4071 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
4072 Kubuntu.</p>
4073
4074 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4075
4076 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
4077 enn for andre systemer.</p>
4078
4079 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4080
4081 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
4082 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
4083 plasser.</p>
4084
4085 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
4086 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
4087
4088 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
4089 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
4090 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
4091 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
4092
4093 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4094
4095 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
4096 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
4097 servere.</p>
4098
4099       </div>
4100       <div class="tags">
4101
4102
4103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4104
4105
4106       </div>
4107     </div>
4108     <div class="padding"></div>
4109
4110     <div class="entry">
4111       <div class="title">
4112         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
4113       </div>
4114       <div class="date">
4115          9th January 2011
4116       </div>
4117       <div class="body">
4118         <p>Inspirert av
4119 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
4120 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
4121 lyst til å gjøre det samme med folk i
4122 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
4123 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
4124 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
4125 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
4126 til Skolelinux-prosjektet.</p>
4127
4128 <p>Først ut er nyvalgt leder i
4129 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
4130 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
4131 alltid flere medlemmer, så
4132 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
4133 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
4134
4135 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4136
4137 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
4138 for tiden bor Trondheim. -->
4139 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
4140
4141 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
4142 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
4143 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
4144 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
4145 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
4146 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
4147 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
4148 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
4149 FRISK sin hjemmeside.</p>
4150
4151 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4152
4153 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
4154 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
4155 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
4156 2003.</p>
4157
4158 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
4159 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
4160 det selv.</p>
4161
4162 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
4163 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
4164 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
4165 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
4166 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
4167 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
4168 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
4169
4170 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4171
4172 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
4173 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
4174 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
4175 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
4176 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
4177
4178 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4179
4180 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
4181 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
4182
4183 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4184
4185 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
4186 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
4187 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
4188 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
4189
4190 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
4191 Thunderbird og Evolution til e-post,
4192
4193 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
4194
4195 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
4196 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
4197 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
4198 å bli hektet :)</p>
4199
4200       </div>
4201       <div class="tags">
4202
4203
4204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4205
4206
4207       </div>
4208     </div>
4209     <div class="padding"></div>
4210
4211     <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
4212     <div id="sidebar">
4213
4214
4215
4216 <h2>Archive</h2>
4217 <ul>
4218
4219 <li>2013
4220 <ul>
4221
4222 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
4223
4224 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
4225
4226 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
4227
4228 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
4229
4230 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
4231
4232 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (7)</a></li>
4233
4234 </ul></li>
4235
4236 <li>2012
4237 <ul>
4238
4239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
4240
4241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
4242
4243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
4244
4245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
4246
4247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
4248
4249 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
4250
4251 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
4252
4253 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
4254
4255 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
4256
4257 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
4258
4259 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
4260
4261 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
4262
4263 </ul></li>
4264
4265 <li>2011
4266 <ul>
4267
4268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
4269
4270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
4271
4272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
4273
4274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
4275
4276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
4277
4278 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
4279
4280 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
4281
4282 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
4283
4284 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
4285
4286 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
4287
4288 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
4289
4290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
4291
4292 </ul></li>
4293
4294 <li>2010
4295 <ul>
4296
4297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
4298
4299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
4300
4301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
4302
4303 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
4304
4305 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
4306
4307 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
4308
4309 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
4310
4311 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
4312
4313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
4314
4315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
4316
4317 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
4318
4319 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
4320
4321 </ul></li>
4322
4323 <li>2009
4324 <ul>
4325
4326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4327
4328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4329
4330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4331
4332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4333
4334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4335
4336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4337
4338 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4339
4340 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4341
4342 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4343
4344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4345
4346 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4347
4348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4349
4350 </ul></li>
4351
4352 <li>2008
4353 <ul>
4354
4355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4356
4357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4358
4359 </ul></li>
4360
4361 </ul>
4362
4363
4364
4365 <h2>Tags</h2>
4366 <ul>
4367
4368  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4369
4370  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4371
4372  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4373
4374  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4375
4376  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
4377
4378  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
4379
4380  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4381
4382  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (77)</a></li>
4383
4384  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (133)</a></li>
4385
4386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4387
4388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
4389
4390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4391
4392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (200)</a></li>
4393
4394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
4395
4396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4397
4398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
4399
4400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
4401
4402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (36)</a></li>
4403
4404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (6)</a></li>
4405
4406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
4407
4408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
4409
4410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
4411
4412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4413
4414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
4415
4416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (234)</a></li>
4417
4418  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (152)</a></li>
4419
4420  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
4421
4422  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4423
4424  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
4425
4426  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
4427
4428  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4429
4430  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4431
4432  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
4433
4434  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
4435
4436  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4437
4438  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4439
4440  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4441
4442  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
4443
4444  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4445
4446  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
4447
4448  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
4449
4450  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
4451
4452  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
4453
4454  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
4455
4456  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
4457
4458  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
4459
4460  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
4461
4462  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4463
4464  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
4465
4466 </ul>
4467
4468
4469     </div>
4470     <p style="text-align: right">
4471  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4472 </p>
4473
4474   </body>
4475 </html>