1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</guid>
13 <pubDate>Thu,
24 Nov
2016 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
15 Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
16 der det er krav om målføre. I tillegg til alle skoleoppgavene som
17 elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
18 vet er at selv om de kommersielle alternativene
19 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google Translate
</a
> og
20 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing Translator
</a
> ikke kan
21 bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
22 utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
23 Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
24 den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
25 en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
26 nynorsk, og få den automatoversatt til det andre målføret. Resultatet
27 er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til er
28 resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
29 f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
30 Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
31 <a href=
"https://www.apertium.org/
">Apertium.org
</a
> og fyll inn
32 teksten din i webskjemaet der.
34 <p
>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
35 teknologien kan du enten installere pakken
36 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">apertium-nno-nob
</a
>
37 på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
39 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">API-dokumentasjonen
</a
>
40 for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
41 denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
46 <p
>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
47 Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
48 det er krav om målføre. I tillegg til alle skuleoppgåvene som elevar
49 over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje veit
50 er at sjølv om dei kommersielle alternativa
51 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google *Translate
</a
> og
52 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing *Translator
</a
> ikkje
53 kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
54 utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
55 *Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
56 den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
57 ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
58 nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre målføret.
59 Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
60 til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
61 t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
62 *Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
63 fall
<a href=
"https://www.apertium.org/
">*Apertium.org
</a
> og fyll inn
64 teksta di i *webskjemaet der.
66 <p
>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
67 teknologien kan du anten installera pakken
68 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">*apertium-*nno-*nob
</a
>
69 på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
70 *api.*apertium.org. Sjå
71 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">*API-dokumentasjonen
</a
>
72 for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
73 for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
79 <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons
</title>
80 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</link>
81 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</guid>
82 <pubDate>Tue,
22 Nov
2016 20:
10:
00 +
0100</pubDate>
83 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
84 Aanerud om at
<a href=
"http://magasinetpegasus.no
">magasinet
85 Pegasus
</a
> skulle ta i bruk
86 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
87 Commons
</a
>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
88 direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
89 <a href=
" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">boken
91 (
<a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>)
92 og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
93 dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
94 norske oversettelsen av
<a href=
"http://www.free-culture.cc/
">
95 Lawrence Lessigs bok Free Culture
</a
> som jeg ga ut i fjor høst hadde
96 fått noen til å ta i bruk Creative Commons.
</p
>
98 <p
>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
99 <a href=
"http://www.gathering.org/
">The Gathering
</a
>, og jeg er veldig
100 glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
101 bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
102 villig til å la seg intervjue til bloggen min.
</p
>
106 <p
><strong
>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
107 gang?
</strong
></p
>
109 <p
>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
110 2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
111 fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
112 kan vel si at boken er veldig relevant!
</p
>
114 <p
>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
115 Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
116 så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
117 egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
118 filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
119 filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.
</p
>
121 <p
><strong
>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?
</strong
></p
>
123 <p
>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
124 Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
125 RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
126 med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
127 boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
128 gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
129 teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
130 «opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
131 går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
132 og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
133 Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
134 advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
135 ferd med å ende opp i.
</p
>
137 <p
><strong
>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
138 med?
</strong
></p
>
140 <p
>The Gathering sin moderforening er
141 <a href=
"http://www.kandu.no/
">KANDU
</a
>, som er et stolt medlem av
<a
142 href=
"http://n4f.no/
">Hyperion
</a
>. Hyperion har et mandat igjennom
143 sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
144 medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
145 av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
146 å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
147 retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
148 til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
149 sine rettigheter dekket.
</p
>
151 <p
>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
152 nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
153 sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
154 hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.
</p
>
156 <p
><strong
>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
157 Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
158 policy?
</strong
></p
>
160 <p
>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
161 Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
162 hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
163 trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
164 en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
165 mener at dette vedtaket har drept Pegasus.
</p
>
167 <p
>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
168 et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
169 kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
170 en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
171 og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
172 det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.
</p
>
174 <p
>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
175 Creative Commons.
</p
>
177 <p
><strong
>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
178 kultur?
</strong
></p
>
180 <p
>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
181 om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
182 utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
183 med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
184 og materielle interesser.
</p
>
186 <p
>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
187 sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
188 spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i
2015 som var
189 veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
190 bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.
</p
>
192 <p
>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
193 Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
194 NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
195 betaler for innholdet deres.
</p
>
197 <p
><strong
>Kommer du til å anbefale boken til noen du
198 kjenner?
</strong
></p
>
200 <p
>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
201 til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
202 tanker om fri kultur.
</p
>
204 <p
><strong
>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
205 vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
206 Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
207 du mener boken er relevant for den norske debatten?
</strong
></p
>
209 <p
>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
210 ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
211 eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
212 software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
213 Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
214 mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
215 «større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.
</p
>
219 <p
>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
220 ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
221 bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
222 åndsverksvern.
</p
>
227 <title>Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren
</title>
228 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</link>
229 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</guid>
230 <pubDate>Thu,
3 Nov
2016 09:
55:
00 +
0100</pubDate>
231 <description><p
>Jeg ble så imponert over
232 <a href=
"https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-mener-aktivitetsarmband-strider-mot-norsk-lov-
1.13209079">dagens
233 gladnyhet på NRK
</a
>, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for
234 bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til
235 Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til
236 forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:
240 <p
>Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet
241 <a href=
"http://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klager-inn-aktivitetsarmband-for-brudd-pa-norsk-lov/
">klager
242 inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår
</a
>. Jeg
243 har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og
244 gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste
245 jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende
246 inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og
247 organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon
248 med. Jeg ønsker et alternativ som
<em
>ikke
</em
> sender informasjon til
249 skyen, men derimot bruker
250 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
251 fritt og åpent standardisert
</a
> protokoll (eller i det minste en
252 dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige
253 bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer.
254 Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg
255 personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe
256 alternativ så langt.
</p
>
258 <p
>Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik
259 Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik
260 f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer
261 informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det
262 gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som
263 sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for
264 Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er
265 en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av
266 sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt
267 personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er
268 veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte
269 National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig
270 som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.
</p
>
272 <p
>Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet
273 dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere
274 aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?
</p
>
278 <p
>Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å
279 nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som
280 har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening
281 og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har
282 ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene
283 endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av
284 produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de
285 innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å
286 dele sine personopplysninger med leverandøren.
</p
>
291 <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?
</title>
292 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html
</link>
293 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html
</guid>
294 <pubDate>Sat,
8 Oct
2016 08:
15:
00 +
0200</pubDate>
295 <description><p
>NRK
296 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2016/
09/
02/securing-whistleblowers/
">lanserte
297 for noen uker siden
</a
> en ny
298 <a href=
"https://www.nrk.no/varsle/
">varslerportal som bruker
299 SecureDrop til å ta imot tips
</a
> der det er vesentlig at ingen
300 utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg
301 fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
302 og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
303 grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
304 SecureDrop, så varslersiden skriver
"Nyhetstips som ikke krever denne
305 typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/
03030", og
03030-siden
306 foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
307 personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre
310 <p
>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
311 av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke
312 dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er
313 dette i dag
"nrk-no.mail.protection.outlook.com
". NRK har som en ser
314 valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
315 dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
316 gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
317 <tt
>traceroute
</tt
>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
318 vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
319 ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
320 går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
321 til gang og kan endre seg over tid).
</p
>
324 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven
">introduksjonen av
325 FRA-loven
</a
> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
326 av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være
327 Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
328 Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
329 (GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
330 forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
331 Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
332 gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
333 mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
334 I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
336 <a href=
"https://www.theguardian.com/world/
2013/jul/
11/microsoft-nsa-collaboration-user-data
">samarbeider
337 med USAs etterretning på flere områder
</a
>. De som tipser NRK om
338 nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
339 andre enn NRK at det er gjort.
</p
>
341 <p
>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
342 og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
343 NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
344 og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker
345 smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
346 app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
347 app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
350 <p
>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
351 og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke
352 overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
353 hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet
354 heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan
355 være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
356 som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
357 f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).
</p
>
359 <p
>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
360 men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig
361 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">Sentralbanklovens
362 paragraf
14</a
> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet
363 krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
364 ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for
365 bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
366 bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se
& Hør
367 (via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
368 «Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner
369 en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
370 registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva
371 som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
372 SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å
373 oppgi falskt navn.
</p
>
375 <p
>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
376 redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
377 journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
378 Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
379 når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men
380 det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
381 problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt
382 på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
383 med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
384 kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
385 Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over
"i skyen
" (eller
386 andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
387 lenge det i så fall vil vare.
</p
>
389 <p
>I tillegg vet en jo at
390 <a href=
"https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-
1.11941196">NRK
391 har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
392 intern og ekstern Internett-trafikk
</a
> hos NRK ved oppsett av såkalte
393 VDI-noder, på tross av
394 <a href=
"https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-
1.11941584">protester
395 fra NRKs journalistlag
</a
>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
396 dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
397 i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
398 ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
399 at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
400 det kan endres automatisk i morgen.
</p
>
402 <p
>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
403 noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
404 verden. Til det virker det å være for mange åpninger for
405 utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
406 Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
407 på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
408 journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
409 søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
410 slik flombelysning på sitt privatliv.
</p
>
415 <title>Aftenposten-redaktøren med lua i hånda
</title>
416 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html
</link>
417 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html
</guid>
418 <pubDate>Fri,
9 Sep
2016 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
419 <description><p
>En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen
421 <a href=
"https://www.nrk.no/kultur/aftenposten-brukar-heile-forsida-pa-facebook-kritikk-
1.13126918">forsiden
422 av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om
423 Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker
</a
>. Det
424 må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i
425 handa og håpe på å bli hørt. Spesielt siden Aftenposten har vært med
426 på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har. Ved å melde seg
427 inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått
428 en antagelig bindende avtale. Kanskje de skulle lest og vurdert
429 vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at
430 reglende de har valgt å akseptere blir fulgt? Personlig synes jeg
431 vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på
432 en avtale med slike vilkår. I tillegg til uakseptable vilkår er det
433 mange andre grunner til å unngå Facebook. Du kan finne en solid
434 gjennomgang av flere slike argumenter hos
435 <a href=
"https://stallman.org/facebook.html
">Richard Stallmans side om
438 <p
>Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i
439 hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på
440 ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og
441 løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som
442 distribusjonskanal for sine nyheter. De bidrar til
443 overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker
444 til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der
445 det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.
</p
>
447 <p
>Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører
448 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
">deler
449 sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning
</a
>.
</p
>
451 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
457 <title>E-tjenesten ber om innsyn i eposten til partiene på Stortinget
</title>
458 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html
</link>
459 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html
</guid>
460 <pubDate>Tue,
6 Sep
2016 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
461 <description><p
>I helga kom det et hårreisende forslag fra Lysne II-utvalget satt
462 ned av Forsvarsdepartementet. Lysne II-utvalget var bedt om å vurdere
463 ønskelista til Forsvarets etterretningstjeneste (e-tjenesten), og har
465 <a href=
"http://www.aftenposten.no/norge/Utvalg-sier-ja-til-at-E-tjenesten-far-overvake-innholdet-i-all-internett--og-telefontrafikk-som-krysser-riksgrensen-
603232b.html
">forslag
466 om at e-tjenesten skal få lov til a avlytte all Internett-trafikk
</a
>
467 som passerer Norges grenser. Få er klar over at dette innebærer at
468 e-tjenesten får tilgang til epost sendt til de fleste politiske
469 partiene på Stortinget. Regjeringspartiet Høyre (@hoyre.no),
470 støttepartiene Venstre (@venstre.no) og Kristelig Folkeparti (@krf.no)
471 samt Sosialistisk Ventreparti (@sv.no) og Miljøpartiet de grønne
472 (@mdg.no) har nemlig alle valgt å ta imot eposten sin via utenlandske
473 tjenester. Det betyr at hvis noen sender epost til noen med en slik
474 adresse vil innholdet i eposten, om dette forslaget blir vedtatt, gjøres
475 tilgjengelig for e-tjenesten. Venstre, Sosialistisk Ventreparti og
476 Miljøpartiet De Grønne har valgt å motta sin epost hos Google,
477 Kristelig Folkeparti har valgt å motta sin epost hos Microsoft, og
478 Høyre har valgt å motta sin epost hos Comendo med mottak i Danmark og
479 Irland. Kun Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har valgt å motta
480 eposten sin i Norge, hos henholdsvis Intility AS og Telecomputing
483 <p
>Konsekvensen er at epost inn og ut av de politiske organisasjonene,
484 til og fra partimedlemmer og partiets tillitsvalgte vil gjøres
485 tilgjengelig for e-tjenesten for analyse og sortering. Jeg mistenker
486 at kunnskapen som slik blir tilgjengelig vil være nyttig hvis en
487 ønsker å vite hvilke argumenter som treffer publikum når en ønsker å
488 påvirke Stortingets representanter.
</p
490 <p
>Ved hjelp av MX-oppslag i DNS for epost-domene, tilhørende
491 whois-oppslag av IP-adressene og traceroute for å se hvorvidt
492 trafikken går via utlandet kan enhver få bekreftet at epost sendt til
493 de omtalte partiene vil gjøres tilgjengelig for forsvarets
494 etterretningstjeneste hvis forslaget blir vedtatt. En kan også bruke
495 den kjekke nett-tjenesten
<a href=
"http://ipinfo.io/
">ipinfo.io
</a
>
496 for å få en ide om hvor i verden en IP-adresse hører til.
</p
>
498 <p
>På den positive siden vil forslaget gjøre at enda flere blir
499 motivert til å ta grep for å bruke
500 <a href=
"https://www.torproject.org/
">Tor
</a
> og krypterte
501 kommunikasjonsløsninger for å kommunisere med sine kjære, for å sikre
502 at privatsfæren vernes. Selv bruker jeg blant annet
503 <a href=
"https://www.freedomboxfoundation.org/
">FreedomBox
</a
> og
504 <a href=
"https://whispersystems.org/
">Signal
</a
> til slikt. Ingen av
505 dem er optimale, men de fungerer ganske bra allerede og øker kostnaden
506 for dem som ønsker å invadere mitt privatliv.
</p
>
508 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
514 venstre.no mail is handled by
10 aspmx.l.google.com.
515 venstre.no mail is handled by
20 alt1.aspmx.l.google.com.
516 venstre.no mail is handled by
20 alt2.aspmx.l.google.com.
517 venstre.no mail is handled by
30 aspmx2.googlemail.com.
518 venstre.no mail is handled by
30 aspmx3.googlemail.com.
520 traceroute to aspmx.l.google.com (
173.194.222.27),
30 hops max,
60 byte packets
521 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.411 ms
0.438 ms
0.536 ms
522 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.375 ms
0.452 ms
0.548 ms
523 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
1.940 ms
1.950 ms
1.942 ms
524 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.910 ms
6.949 ms
7.283 ms
525 5 google-gw.nordu.net (
109.105.98.6)
6.975 ms
6.967 ms
6.958 ms
526 6 209.85.250.192 (
209.85.250.192)
7.337 ms
7.286 ms
10.890 ms
527 7 209.85.254.13 (
209.85.254.13)
7.394 ms
209.85.254.31 (
209.85.254.31)
7.586 ms
209.85.254.33 (
209.85.254.33)
7.570 ms
528 8 209.85.251.255 (
209.85.251.255)
15.686 ms
209.85.249.229 (
209.85.249.229)
16.118 ms
209.85.251.255 (
209.85.251.255)
16.073 ms
529 9 74.125.37.255 (
74.125.37.255)
16.794 ms
216.239.40.248 (
216.239.40.248)
16.113 ms
74.125.37.44 (
74.125.37.44)
16.764 ms
533 mdg.no mail is handled by
1 aspmx.l.google.com.
534 mdg.no mail is handled by
5 alt2.aspmx.l.google.com.
535 mdg.no mail is handled by
5 alt1.aspmx.l.google.com.
536 mdg.no mail is handled by
10 aspmx2.googlemail.com.
537 mdg.no mail is handled by
10 aspmx3.googlemail.com.
539 sv.no mail is handled by
1 aspmx.l.google.com.
540 sv.no mail is handled by
5 alt1.aspmx.l.google.com.
541 sv.no mail is handled by
5 alt2.aspmx.l.google.com.
542 sv.no mail is handled by
10 aspmx3.googlemail.com.
543 sv.no mail is handled by
10 aspmx2.googlemail.com.
545 hoyre.no mail is handled by
10 hoyre-no.mx1.comendosystems.com.
546 hoyre.no mail is handled by
20 hoyre-no.mx2.comendosystems.net.
548 traceroute to hoyre-no.mx1.comendosystems.com (
89.104.206.4),
30 hops max,
60 byte packets
549 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.450 ms
0.510 ms
0.591 ms
550 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.383 ms
0.508 ms
0.596 ms
551 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.311 ms
0.315 ms
0.300 ms
552 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.837 ms
6.842 ms
6.834 ms
553 5 dk-uni.nordu.net (
109.105.97.10)
26.073 ms
26.085 ms
26.076 ms
554 6 dix
.1000m.soeborg.ip.comendo.dk (
192.38.7.22)
15.372 ms
15.046 ms
15.123 ms
555 7 89.104.192.65 (
89.104.192.65)
15.875 ms
15.990 ms
16.239 ms
556 8 89.104.192.179 (
89.104.192.179)
15.676 ms
15.674 ms
15.664 ms
557 9 03dm-com.mx1.staysecuregroup.com (
89.104.206.4)
15.637 ms * *
560 krf.no mail is handled by
10 krf-no.mail.protection.outlook.com.
562 traceroute to krf-no.mail.protection.outlook.com (
213.199.154.42),
30 hops max,
60 byte packets
563 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.401 ms
0.438 ms
0.536 ms
564 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
11.076 ms
11.120 ms
11.204 ms
565 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.232 ms
0.234 ms
0.271 ms
566 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.811 ms
6.820 ms
6.815 ms
567 5 netnod-ix-ge-a-sth-
4470.microsoft.com (
195.245.240.181)
7.074 ms
7.013 ms
7.061 ms
568 6 ae1-
0.sto-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.225.161)
7.227 ms
7.362 ms
7.293 ms
569 7 be-
8-
0.ibr01.ams.ntwk.msn.net (
104.44.5.7)
41.993 ms
43.334 ms
41.939 ms
570 8 be-
1-
0.ibr02.ams.ntwk.msn.net (
104.44.4.214)
43.153 ms
43.507 ms
43.404 ms
571 9 ae3-
0.fra-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.5.17)
29.897 ms
29.831 ms
29.794 ms
572 10 ae10-
0.vie-
96cbe-
1a.ntwk.msn.net (
198.206.164.1)
42.309 ms
42.130 ms
41.808 ms
573 11 * ae8-
0.vie-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.227.29)
41.425 ms *
577 arbeiderpartiet.no mail is handled by
10 mail.intility.com.
578 arbeiderpartiet.no mail is handled by
20 mail2.intility.com.
580 traceroute to mail.intility.com (
188.95.245.87),
30 hops max,
60 byte packets
581 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.486 ms
0.508 ms
0.649 ms
582 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.416 ms
0.508 ms
0.620 ms
583 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.276 ms
0.278 ms
0.275 ms
584 4 te3-
1-
2.br1.fn3.as2116.net (
193.156.90.3)
0.374 ms
0.371 ms
0.416 ms
585 5 he16-
1-
1.cr1.san110.as2116.net (
195.0.244.234)
3.132 ms he16-
1-
1.cr2.oslosda310.as2116.net (
195.0.244.48)
10.079 ms he16-
1-
1.cr1.san110.as2116.net (
195.0.244.234)
3.353 ms
586 6 te1-
2-
0.ar2.ulv89.as2116.net (
195.0.243.194)
0.569 ms te5-
0-
0.ar2.ulv89.as2116.net (
195.0.243.192)
0.661 ms
0.653 ms
587 7 cD2EC45C1.static.as2116.net (
193.69.236.210)
0.654 ms
0.615 ms
0.590 ms
588 8 185.7.132.38 (
185.7.132.38)
1.661 ms
1.808 ms
1.695 ms
589 9 185.7.132.100 (
185.7.132.100)
1.793 ms
1.943 ms
1.546 ms
593 frp.no mail is handled by
10 mx03.telecomputing.no.
594 frp.no mail is handled by
20 mx01.telecomputing.no.
596 traceroute to mx03.telecomputing.no (
95.128.105.102),
30 hops max,
60 byte packets
597 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.378 ms
0.402 ms
0.479 ms
598 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.361 ms
0.458 ms
0.548 ms
599 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.361 ms
0.352 ms
0.336 ms
600 4 xe-
2-
2-
0-
0.san-peer2.osl.no.ip.tdc.net (
193.156.90.16)
0.375 ms
0.366 ms
0.346 ms
601 5 xe-
2-
0-
2-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.97)
0.780 ms xe-
2-
0-
0-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.101)
0.713 ms xe-
2-
0-
2-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.97)
0.759 ms
602 6 cpe.xe-
0-
2-
0-
100.ost-pe1.osl.no.customer.tdc.net (
85.19.26.46)
0.837 ms
0.755 ms
0.759 ms
603 7 95.128.105.3 (
95.128.105.3)
1.050 ms
1.288 ms
1.182 ms
604 8 mx03.telecomputing.no (
95.128.105.102)
0.717 ms
0.703 ms
0.692 ms
611 <title>Vitenskapen tar som vanlig feil igjen - relativt feil
</title>
612 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapen_tar_som_vanlig_feil_igjen___relativt_feil.html
</link>
613 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapen_tar_som_vanlig_feil_igjen___relativt_feil.html
</guid>
614 <pubDate>Mon,
1 Aug
2016 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
615 <description><p
>For mange år siden leste jeg en klassisk tekst som gjorde såpass
616 inntrykk på meg at jeg husker den fortsatt, flere år senere, og bruker
617 argumentene fra den stadig vekk. Teksten var «The Relativity of
618 Wrong» som Isaac Asimov publiserte i Skeptical Inquirer i
1989. Den
619 gir litt perspektiv rundt formidlingen av vitenskapelige resultater.
620 Jeg har hatt lyst til å kunne dele den også med folk som ikke
621 behersker engelsk så godt, som barn og noen av mine eldre slektninger,
622 og har savnet å ha den tilgjengelig på norsk. For to uker siden tok
623 jeg meg sammen og kontaktet Asbjørn Dyrendal i foreningen Skepsis om
624 de var interessert i å publisere en norsk utgave på bloggen sin, og da
625 han var positiv tok jeg kontakt med Skeptical Inquirer og spurte om
626 det var greit for dem. I løpet av noen dager fikk vi tilbakemelding
627 fra Barry Karr hos The Skeptical Inquirer som hadde sjekket og fått OK
628 fra Robyn Asimov som representerte arvingene i Asmiov-familien og gikk
629 igang med oversettingen.
</p
>
631 <p
>Resultatet,
<a href=
"http://www.skepsis.no/?p=
1617">«Relativt
632 feil»
</a
>, ble publisert på skepsis-bloggen for noen minutter siden.
633 Jeg anbefaler deg på det varmeste å lese denne teksten og dele den med
634 dine venner.
</p
>
636 <p
>For å håndtere oversettelsen og sikre at original og oversettelse
637 var i sync brukte vi git, po4a, GNU make og Transifex. Det hele
638 fungerte utmerket og gjorde det enkelt å dele tekstene og jobbe sammen
639 om finpuss på formuleringene. Hadde hosted.weblate.org latt meg
640 opprette nye prosjekter selv i stedet for å måtte kontakte
641 administratoren der, så hadde jeg brukt weblate i stedet.
</p
>
646 <title>Ny utgave (v2.2) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
647 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_2__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
648 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_2__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
649 <pubDate>Fri,
15 Apr
2016 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
650 <description><p
>I dag tok jeg mot til meg og pakket sammen en ny versjon av den
651 frie norske stavekontrollen, ca. tre og et halvt år etter forrige
652 gang. Resultatet kan lastes ned fra
653 <a href=
"http://no.speling.org/
">no.speling.org-prosjeksiden
</a
>, både
654 som kildekodepakke og som
"pack
"-fil som kanskje fortsatt kan brukes
655 av OpenOffice.org/LibreOffice. Byggesystemet trenger oppussing, men i
656 denne omgang hadde jeg bare tid til å fikse byggefeil forårsaket av
657 endringer i GNU grep. De øvrige endringene var gjort tidligere i
658 påvente av en ny utgave.
</p
>
660 <p
><strong
>Her er det som er nytt (fra NEWS-fila i
661 kildekodepakken):
</strong
></p
>
663 <p
>Release
2.2 (
2016-
04-
15)
</p
>
667 <li
>Rewrite how scripts/speling2words handle tripple consonants, to
668 avoid importing duplicate words from no.speling.org, and getting
669 rid of the existing duplicates in norsk.words.
</li
>
670 <li
>Remove duplicate entries with tripple consonants from norsk.words.
</li
>
671 <li
>Update frequency for entries in norsk.words based on
672 <URL:http://helmer.aksis.uib.no/nta/ordlistf.zip
> (ran
'make
673 freq-update
').
</li
>
674 <li
>Correct nn ispell build, avoid crash in munchlist causing lots of
675 words to fall out of the database.
</li
>
676 <li
>Use grep -a to convince grep it is working on text files, to work
677 with newer grep versions.
</li
>
679 <li
>Remove some words disputed in the no.speling.org review process:
681 <li
>apparent (nb)
</li
>
682 <li
>likke (nb)
</li
>
683 <li
>ugjest, ugjesten, ugjestens (nb)
</li
>
684 </ul
></li
>
691 <title>Statlig hemmelighold, «mangler» i OEP og treg journalføring - statistikk for
2015</title>
692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Statlig_hemmelighold___mangler__i_OEP_og_treg_journalf_ring___statistikk_for_2015.html
</link>
693 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Statlig_hemmelighold___mangler__i_OEP_og_treg_journalf_ring___statistikk_for_2015.html
</guid>
694 <pubDate>Thu,
7 Apr
2016 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
695 <description><p
>For litt mer enn et år siden laget jeg litt statistikk for
2013 og
696 2014 basert på
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig elektronisk
697 postjournal (OEP)
</a
>. Tallene finnes i tre bloggposter, en over
698 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
">hvem
699 som er mest hemmelighetsfulle
</a
>, en annen med
700 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
">hvor
701 mye som mangler
</a
> og en om
702 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">hvor
703 stor andel dokumenter som journalføres mer enn
180 dager etter
704 dokumentdato
</a
>. Jeg synes det er interessant å se hvordan det
705 utvikler seg over tid, så her er tallene for
2015 og
2014.
2014-tallene
706 bør være de samme som sist, men kan ha litt avvik på grunn av
707 endringer/korreksjoner gjort i OEP. Denne gangen har jeg samlet alle
708 tallene i samme bloggpost.
</p
>
710 <p
>Først kommer statistikken over antall dokumenter som er registrert
711 unntatt offentligheten i OEP. Merk at klassifiseringen i OEP er
712 foreløpig, slik at en kan få innsyn i dokumenter merket unntatt
713 offentlighet når en spør, etter nærmere vurdering. Det er dermed ikke
714 gitt at prosentsatsen representerer hvor mange dokumenter som ville
715 blitt holdt tilbake på forespørsel.
</p
>
717 <table border=
"1">
718 <tr
><th colspan=
"3">2015</th
><th colspan=
"3">2014</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
719 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
720 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
722 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
723 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 30</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
724 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3303</td
><td
> 0.2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
725 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 56</td
><td
> 8013</td
><td
> 0.9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
726 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 2</td
><td
> 206</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
727 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 182</td
><td
> 17238</td
><td
> 3.7</td
><td
> 764</td
><td
> 20353</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
728 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 483</td
><td
> 29920</td
><td
> 2.7</td
><td
> 720</td
><td
> 26364</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
729 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 30</td
><td
> 1674</td
><td
> 2.5</td
><td
> 42</td
><td
> 1649</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
730 <tr
><td
> 2.4</td
><td
>2815</td
><td
>116570</td
><td
> 2.5</td
><td
>2098</td
><td
> 82445</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
731 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 621</td
><td
> 24150</td
><td
> 2.5</td
><td
> 689</td
><td
> 26855</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
732 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 62</td
><td
> 2340</td
><td
>13.3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
733 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 272</td
><td
> 8391</td
><td
> 4.9</td
><td
> 388</td
><td
> 7838</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
734 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 372</td
><td
> 9970</td
><td
> 4.4</td
><td
> 480</td
><td
> 10808</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
735 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 456</td
><td
> 10318</td
><td
> 3.7</td
><td
> 408</td
><td
> 10782</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
736 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 14</td
><td
> 278</td
><td
>11.0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
737 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 467</td
><td
> 7486</td
><td
> 4.8</td
><td
> 385</td
><td
> 7973</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
738 <tr
><td
> 6.3</td
><td
> 294</td
><td
> 4651</td
><td
> 7.4</td
><td
> 304</td
><td
> 4078</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
739 <tr
><td
> 6.5</td
><td
>1241</td
><td
> 18817</td
><td
> 6.5</td
><td
>1352</td
><td
> 20776</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
740 <tr
><td
> 6.8</td
><td
>5381</td
><td
> 79048</td
><td
> 7.9</td
><td
>5981</td
><td
> 75393</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
741 <tr
><td
> 7.2</td
><td
>4201</td
><td
> 57778</td
><td
> 2.8</td
><td
>1542</td
><td
> 53911</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
742 <tr
><td
> 7.4</td
><td
>2028</td
><td
> 27385</td
><td
>10.8</td
><td
>2342</td
><td
> 21539</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
743 <tr
><td
> 7.7</td
><td
>13994</td
><td
>179777</td
><td
> 7.9</td
><td
>13743</td
><td
>171924</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
744 <tr
><td
> 8.6</td
><td
>3256</td
><td
> 37553</td
><td
> 8.5</td
><td
>3203</td
><td
> 37675</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
745 <tr
><td
> 9.8</td
><td
>7256</td
><td
> 73440</td
><td
> 8.8</td
><td
>6541</td
><td
> 74189</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
746 <tr
><td
>10.7</td
><td
>3802</td
><td
> 35467</td
><td
> 7.5</td
><td
>2780</td
><td
> 36664</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
747 <tr
><td
>11.0</td
><td
>1157</td
><td
> 10448</td
><td
> 9.6</td
><td
>1148</td
><td
> 11935</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
748 <tr
><td
>11.1</td
><td
>14089</td
><td
>126652</td
><td
>11.7</td
><td
>12439</td
><td
>105491</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
749 <tr
><td
>11.1</td
><td
>1756</td
><td
> 15726</td
><td
> 6.9</td
><td
>1242</td
><td
> 17980</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
750 <tr
><td
>11.2</td
><td
>3417</td
><td
> 30277</td
><td
> 9.3</td
><td
>2653</td
><td
> 28291</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
751 <tr
><td
>12.2</td
><td
>2012</td
><td
> 16490</td
><td
>13.0</td
><td
>2183</td
><td
> 16736</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
752 <tr
><td
>12.6</td
><td
>9751</td
><td
> 77145</td
><td
>15.3</td
><td
>11188</td
><td
> 72933</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
753 <tr
><td
>12.8</td
><td
>11031</td
><td
> 85996</td
><td
>10.5</td
><td
>7895</td
><td
> 74653</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
754 <tr
><td
>12.8</td
><td
>21126</td
><td
>164906</td
><td
>12.6</td
><td
>19230</td
><td
>151541</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
755 <tr
><td
>12.9</td
><td
> 941</td
><td
> 7247</td
><td
>22.8</td
><td
>1687</td
><td
> 7393</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
756 <tr
><td
>13.0</td
><td
>14170</td
><td
>108284</td
><td
>14.0</td
><td
>15650</td
><td
>111147</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
757 <tr
><td
>13.4</td
><td
>1394</td
><td
> 10364</td
><td
>17.5</td
><td
>1484</td
><td
> 8440</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
758 <tr
><td
>13.6</td
><td
>5297</td
><td
> 38707</td
><td
>11.5</td
><td
>4366</td
><td
> 37961</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
759 <tr
><td
>14.4</td
><td
>3001</td
><td
> 20820</td
><td
>13.0</td
><td
>2943</td
><td
> 22557</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
760 <tr
><td
>14.4</td
><td
>9453</td
><td
> 65642</td
><td
>12.7</td
><td
>7841</td
><td
> 61425</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
761 <tr
><td
>14.6</td
><td
>6998</td
><td
> 47670</td
><td
>11.2</td
><td
>5179</td
><td
> 46025</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
762 <tr
><td
>15.4</td
><td
>3984</td
><td
> 25769</td
><td
>14.6</td
><td
>3663</td
><td
> 25010</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
763 <tr
><td
>15.6</td
><td
>6769</td
><td
> 43139</td
><td
> 8.5</td
><td
>3697</td
><td
> 43364</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
764 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 178</td
><td
> 1126</td
><td
>16.1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
765 <tr
><td
>16.2</td
><td
> 516</td
><td
> 3183</td
><td
>24.2</td
><td
> 919</td
><td
> 3790</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
766 <tr
><td
>16.2</td
><td
>1859</td
><td
> 11424</td
><td
>12.0</td
><td
>1100</td
><td
> 9120</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
767 <tr
><td
>16.3</td
><td
> 142</td
><td
> 869</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
768 <tr
><td
>16.6</td
><td
>2081</td
><td
> 12522</td
><td
>21.1</td
><td
>2722</td
><td
> 12850</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
769 <tr
><td
>17.2</td
><td
>10669</td
><td
> 62023</td
><td
>20.9</td
><td
>11602</td
><td
> 55388</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
770 <tr
><td
>18.4</td
><td
>11189</td
><td
> 60577</td
><td
>12.9</td
><td
>6743</td
><td
> 51881</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
771 <tr
><td
>18.5</td
><td
>27193</td
><td
>146803</td
><td
>49.9</td
><td
>2549</td
><td
> 5108</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
772 <tr
><td
>18.8</td
><td
>2499</td
><td
> 13281</td
><td
>20.8</td
><td
>2888</td
><td
> 13853</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
773 <tr
><td
>18.8</td
><td
>7804</td
><td
> 41362</td
><td
>15.0</td
><td
>5824</td
><td
> 38769</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
774 <tr
><td
>19.1</td
><td
> 479</td
><td
> 2505</td
><td
>21.1</td
><td
> 563</td
><td
> 2660</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
775 <tr
><td
>19.2</td
><td
>13777</td
><td
> 71409</td
><td
>20.4</td
><td
>13318</td
><td
> 65121</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
776 <tr
><td
>19.8</td
><td
>3605</td
><td
> 18194</td
><td
>22.1</td
><td
>4177</td
><td
> 18833</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
777 <tr
><td
>20.6</td
><td
>1736</td
><td
> 8412</td
><td
>23.1</td
><td
>2018</td
><td
> 8701</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
778 <tr
><td
>20.6</td
><td
>2930</td
><td
> 14220</td
><td
>18.7</td
><td
>2459</td
><td
> 13138</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
779 <tr
><td
>21.0</td
><td
>3786</td
><td
> 17975</td
><td
>18.4</td
><td
>3213</td
><td
> 17452</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
780 <tr
><td
>21.4</td
><td
>4930</td
><td
> 22971</td
><td
>22.5</td
><td
>4565</td
><td
> 20202</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
781 <tr
><td
>22.0</td
><td
>8244</td
><td
> 37385</td
><td
>17.5</td
><td
>6420</td
><td
> 36587</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
782 <tr
><td
>23.0</td
><td
>2212</td
><td
> 9593</td
><td
>23.0</td
><td
>1797</td
><td
> 7799</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
783 <tr
><td
>23.0</td
><td
>6622</td
><td
> 28777</td
><td
>21.4</td
><td
>6142</td
><td
> 28622</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
784 <tr
><td
>23.4</td
><td
>2672</td
><td
> 11405</td
><td
>25.7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
785 <tr
><td
>23.6</td
><td
>5430</td
><td
> 22918</td
><td
>20.2</td
><td
>4847</td
><td
> 23968</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
786 <tr
><td
>23.8</td
><td
>3657</td
><td
> 15334</td
><td
>22.6</td
><td
>3277</td
><td
> 14499</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
787 <tr
><td
>23.8</td
><td
>8182</td
><td
> 34325</td
><td
>23.7</td
><td
>7754</td
><td
> 32598</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
788 <tr
><td
>24.0</td
><td
>5806</td
><td
> 24103</td
><td
>27.4</td
><td
>5998</td
><td
> 21864</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
789 <tr
><td
>24.2</td
><td
> 197</td
><td
> 814</td
><td
>31.6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
790 <tr
><td
>24.4</td
><td
>3266</td
><td
> 13338</td
><td
>21.6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
791 <tr
><td
>24.6</td
><td
>4728</td
><td
> 19208</td
><td
>24.4</td
><td
>4584</td
><td
> 18715</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
792 <tr
><td
>24.8</td
><td
>3711</td
><td
> 14933</td
><td
> 6.4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
793 <tr
><td
>24.9</td
><td
>5002</td
><td
> 20033</td
><td
>21.6</td
><td
>3997</td
><td
> 18424</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
794 <tr
><td
>25.1</td
><td
>1246</td
><td
> 4954</td
><td
>27.2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
795 <tr
><td
>25.6</td
><td
>5674</td
><td
> 22128</td
><td
>20.4</td
><td
>4936</td
><td
> 24189</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
796 <tr
><td
>26.9</td
><td
>22947</td
><td
> 85293</td
><td
>24.3</td
><td
>21337</td
><td
> 87572</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
797 <tr
><td
>27.2</td
><td
>3648</td
><td
> 13401</td
><td
>18.5</td
><td
>1898</td
><td
> 10234</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
798 <tr
><td
>27.6</td
><td
>23161</td
><td
> 83795</td
><td
>29.7</td
><td
>22587</td
><td
> 75973</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
799 <tr
><td
>27.7</td
><td
>6373</td
><td
> 22941</td
><td
>28.3</td
><td
>6449</td
><td
> 22738</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
800 <tr
><td
>27.9</td
><td
> 784</td
><td
> 2807</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
801 <tr
><td
>29.6</td
><td
>1290</td
><td
> 4352</td
><td
>47.0</td
><td
>1401</td
><td
> 2976</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
802 <tr
><td
>29.8</td
><td
>6990</td
><td
> 23388</td
><td
>30.2</td
><td
>7263</td
><td
> 23997</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
803 <tr
><td
>29.9</td
><td
>2932</td
><td
> 9778</td
><td
>32.3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
804 <tr
><td
>30.3</td
><td
> 147</td
><td
> 485</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
805 <tr
><td
>31.5</td
><td
>9472</td
><td
> 30047</td
><td
>28.9</td
><td
>9498</td
><td
> 32839</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
806 <tr
><td
>31.8</td
><td
>1627</td
><td
> 5112</td
><td
>34.2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
807 <tr
><td
>31.9</td
><td
>1128</td
><td
> 3528</td
><td
>32.9</td
><td
>1302</td
><td
> 3950</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
808 <tr
><td
>31.9</td
><td
>13718</td
><td
> 42918</td
><td
>32.2</td
><td
>12887</td
><td
> 39921</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
809 <tr
><td
>32.0</td
><td
>7510</td
><td
> 23464</td
><td
>33.0</td
><td
>7544</td
><td
> 22837</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
810 <tr
><td
>32.5</td
><td
>1116</td
><td
> 3427</td
><td
>32.4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
811 <tr
><td
>32.8</td
><td
>1662</td
><td
> 5053</td
><td
>48.2</td
><td
>2689</td
><td
> 5578</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
812 <tr
><td
>33.1</td
><td
>6811</td
><td
> 20567</td
><td
>28.7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
813 <tr
><td
>33.7</td
><td
>6975</td
><td
> 20666</td
><td
>29.1</td
><td
>6110</td
><td
> 20994</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
814 <tr
><td
>33.8</td
><td
>7254</td
><td
> 21402</td
><td
>33.5</td
><td
>7138</td
><td
> 21304</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
815 <tr
><td
>34.1</td
><td
> 387</td
><td
> 1133</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
816 <tr
><td
>34.5</td
><td
>10466</td
><td
> 30261</td
><td
>42.7</td
><td
>7416</td
><td
> 17342</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
817 <tr
><td
>36.6</td
><td
>16005</td
><td
> 43619</td
><td
>40.7</td
><td
>17996</td
><td
> 44140</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
818 <tr
><td
>36.7</td
><td
>7170</td
><td
> 19525</td
><td
>36.6</td
><td
>7481</td
><td
> 20434</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
819 <tr
><td
>40.2</td
><td
>16584</td
><td
> 41211</td
><td
>32.7</td
><td
>12187</td
><td
> 37237</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
820 <tr
><td
>40.9</td
><td
>4942</td
><td
> 12080</td
><td
>46.3</td
><td
>5934</td
><td
> 12802</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
821 <tr
><td
>41.4</td
><td
>13295</td
><td
> 32050</td
><td
>41.3</td
><td
>11805</td
><td
> 28568</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
822 <tr
><td
>43.0</td
><td
>9595</td
><td
> 22275</td
><td
>43.9</td
><td
>10288</td
><td
> 23422</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
823 <tr
><td
>44.6</td
><td
>9809</td
><td
> 21967</td
><td
>48.0</td
><td
>9627</td
><td
> 20021</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
824 <tr
><td
>45.2</td
><td
>25158</td
><td
> 55611</td
><td
>43.8</td
><td
>22379</td
><td
> 51043</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
825 <tr
><td
>49.5</td
><td
>18312</td
><td
> 36976</td
><td
>49.6</td
><td
>13752</td
><td
> 27719</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
826 <tr
><td
>49.8</td
><td
>27453</td
><td
> 55028</td
><td
>50.0</td
><td
>24782</td
><td
> 49473</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
827 <tr
><td
>50.3</td
><td
>32997</td
><td
> 65513</td
><td
>39.5</td
><td
>24644</td
><td
> 62276</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
828 <tr
><td
>54.4</td
><td
>11213</td
><td
> 20606</td
><td
>49.4</td
><td
>7519</td
><td
> 15204</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
829 <tr
><td
>54.5</td
><td
>10338</td
><td
> 18948</td
><td
>39.7</td
><td
>5986</td
><td
> 15043</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
830 <tr
><td
>54.8</td
><td
>5075</td
><td
> 9256</td
><td
>56.0</td
><td
>4781</td
><td
> 8528</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
831 <tr
><td
>55.4</td
><td
>7765</td
><td
> 13998</td
><td
>46.7</td
><td
>6278</td
><td
> 13421</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
832 <tr
><td
>57.6</td
><td
>1690</td
><td
> 2931</td
><td
>70.2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
833 <tr
><td
>58.0</td
><td
>7019</td
><td
> 12101</td
><td
>39.2</td
><td
>3671</td
><td
> 9352</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
834 <tr
><td
>66.2</td
><td
>17293</td
><td
> 26097</td
><td
>68.1</td
><td
>18027</td
><td
> 26463</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
835 <tr
><td
>69.5</td
><td
>3949</td
><td
> 5676</td
><td
>60.1</td
><td
>2576</td
><td
> 4284</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
836 <tr
><td
>70.8</td
><td
>16713</td
><td
> 23581</td
><td
>70.6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
837 <tr
><td
>71.1</td
><td
>1146</td
><td
> 1610</td
><td
>76.5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
838 <tr
><td
>79.2</td
><td
>9343</td
><td
> 11791</td
><td
>74.7</td
><td
>8328</td
><td
> 11144</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
839 <tr
><td
>83.7</td
><td
>122317</td
><td
>145994</td
><td
>82.2</td
><td
>112645</td
><td
>137034</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
840 <tr
><td
>85.6</td
><td
>84427</td
><td
> 98626</td
><td
>87.0</td
><td
>82682</td
><td
> 94950</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
841 <tr
><td
>91.1</td
><td
> 609</td
><td
> 668</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
842 <tr
><td
>91.4</td
><td
>10838</td
><td
> 11854</td
><td
>87.1</td
><td
>10278</td
><td
> 11798</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
843 <tr
><td
>98.9</td
><td
>17373</td
><td
> 17563</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
846 <p
>Interessant å se hvordan Utenriksdepartementet tilsynelatende er
847 blitt ekstremt mer hemmelighetsfull på tre år. I
2015 var
99,
8% av
848 71409 dokumenter merket som unntatt offentlighet, mens i
2014 var det
849 44,
3% av
65121 og og i
2013 var det bare
12,
1% av
67828. Lurer på hva
850 som har skjedd. (
<strong
>Oppdatering
13:
40: Dette er en teknisk feil
851 i databasen, da UD har begynt å legge inn
'-
' der det ikke er unntak,
852 mens det tidligere var et tomt felt. Skal lage ny statistikk, men det
853 tar noen timer å lage ny tabell. Oppdatering
15:
30: Ny tabell på
854 plass, mer forklaring nederst i teksten.
</strong
>)
</p
>
856 <p
>Dernest kommer statistikken over hvor mange saksnummer og
857 dokumenter som ikke finnes i OEP (dvs. hull i saksnummer- og
858 dokumentnummerserien). Se tidligere omtalte bloggpost for å forstå
859 hvordan slike hull kan oppstå uten at det er noe galt eller
860 mistenkelig med det.
</p
>
862 <table border=
"1">
863 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
864 <tr
><th colspan=
"3">2015</th
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2015</th
></tr
>
865 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
866 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
867 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
870 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
871 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 85</td
><td
> 5.2</td
><td
> 6</td
><td
> 116</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 450</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
872 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 100</td
><td
> 21258</td
><td
>42.4</td
><td
>9849</td
><td
> 23215</td
><td
> 0.6</td
><td
> 475</td
><td
> 85333</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
873 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 80</td
><td
> 13924</td
><td
> 1.0</td
><td
> 154</td
><td
> 15663</td
><td
> 0.2</td
><td
> 75</td
><td
> 41603</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
874 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 20</td
><td
> 1622</td
><td
> 0.4</td
><td
> 7</td
><td
> 1568</td
><td
> 0.6</td
><td
> 90</td
><td
> 15028</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
875 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 67</td
><td
> 4623</td
><td
> 1.5</td
><td
> 74</td
><td
> 5066</td
><td
> 1.5</td
><td
> 237</td
><td
> 15762</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
876 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 166</td
><td
> 11932</td
><td
> 0.9</td
><td
> 84</td
><td
> 9863</td
><td
> 1.7</td
><td
> 510</td
><td
> 29452</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
877 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 451</td
><td
> 32677</td
><td
> 1.0</td
><td
> 276</td
><td
> 28515</td
><td
> 0.4</td
><td
> 298</td
><td
> 78470</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
878 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 11</td
><td
> 589</td
><td
> 3.0</td
><td
> 27</td
><td
> 891</td
><td
> 0.6</td
><td
> 14</td
><td
> 2211</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
879 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 41</td
><td
> 2162</td
><td
> 2.2</td
><td
> 44</td
><td
> 1973</td
><td
> 1.1</td
><td
> 84</td
><td
> 7583</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
880 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 68</td
><td
> 2728</td
><td
> 4.0</td
><td
> 99</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9393</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
881 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 47</td
><td
> 1758</td
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 5.1</td
><td
> 445</td
><td
> 8359</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
882 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 157</td
><td
> 5351</td
><td
> 3.0</td
><td
> 129</td
><td
> 4326</td
><td
> 0.7</td
><td
> 95</td
><td
> 12763</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
883 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 293</td
><td
> 9121</td
><td
> 2.0</td
><td
> 132</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.4</td
><td
>1653</td
><td
> 24287</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
884 <tr
><td
> 3.5</td
><td
> 40</td
><td
> 1151</td
><td
> 3.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1326</td
><td
> 6.0</td
><td
> 275</td
><td
> 4271</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
885 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 53</td
><td
> 1458</td
><td
> 2.0</td
><td
> 30</td
><td
> 1470</td
><td
> 1.6</td
><td
> 155</td
><td
> 9331</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
886 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 313</td
><td
> 8449</td
><td
> 3.2</td
><td
> 227</td
><td
> 7092</td
><td
> 1.3</td
><td
> 413</td
><td
> 31241</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
887 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 645</td
><td
> 17136</td
><td
> 5.5</td
><td
> 942</td
><td
> 17213</td
><td
> 2.9</td
><td
>1688</td
><td
> 57442</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
888 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 353</td
><td
> 7482</td
><td
>12.4</td
><td
>1001</td
><td
> 8069</td
><td
> 2.6</td
><td
> 662</td
><td
> 25153</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
889 <tr
><td
> 4.9</td
><td
> 940</td
><td
> 19148</td
><td
> 5.0</td
><td
> 896</td
><td
> 17781</td
><td
> 1.6</td
><td
>1031</td
><td
> 63978</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
890 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 61</td
><td
> 1206</td
><td
> 4.4</td
><td
> 47</td
><td
> 1060</td
><td
> 3.0</td
><td
> 134</td
><td
> 4317</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
891 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 95</td
><td
> 1721</td
><td
> 6.9</td
><td
> 126</td
><td
> 1813</td
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 8231</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
892 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 720</td
><td
> 12985</td
><td
>14.2</td
><td
>2803</td
><td
> 19734</td
><td
> 1.4</td
><td
> 641</td
><td
> 46830</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
893 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 252</td
><td
> 4425</td
><td
> 4.9</td
><td
> 228</td
><td
> 4638</td
><td
> 1.8</td
><td
> 298</td
><td
> 16197</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
894 <tr
><td
> 5.9</td
><td
> 207</td
><td
> 3534</td
><td
> 5.2</td
><td
> 207</td
><td
> 3997</td
><td
> 2.3</td
><td
> 230</td
><td
> 9930</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
895 <tr
><td
> 5.9</td
><td
> 731</td
><td
> 12360</td
><td
> 6.6</td
><td
> 976</td
><td
> 14712</td
><td
> 2.9</td
><td
>1174</td
><td
> 39309</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
896 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 472</td
><td
> 7629</td
><td
> 7.5</td
><td
> 496</td
><td
> 6649</td
><td
> 2.2</td
><td
>1011</td
><td
> 44077</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
897 <tr
><td
> 6.5</td
><td
> 434</td
><td
> 6680</td
><td
> 3.2</td
><td
> 202</td
><td
> 6250</td
><td
> 1.5</td
><td
> 364</td
><td
> 23587</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
898 <tr
><td
> 6.6</td
><td
> 19</td
><td
> 287</td
><td
> 6.9</td
><td
> 28</td
><td
> 408</td
><td
> 6.5</td
><td
> 122</td
><td
> 1742</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
899 <tr
><td
> 6.8</td
><td
> 400</td
><td
> 5867</td
><td
> 9.0</td
><td
> 707</td
><td
> 7835</td
><td
> 3.0</td
><td
> 761</td
><td
> 24952</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
900 <tr
><td
> 7.5</td
><td
> 496</td
><td
> 6587</td
><td
>13.5</td
><td
>1324</td
><td
> 9785</td
><td
> 1.8</td
><td
> 509</td
><td
> 27790</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
901 <tr
><td
> 7.6</td
><td
> 938</td
><td
> 12297</td
><td
> 6.6</td
><td
> 741</td
><td
> 11218</td
><td
> 5.6</td
><td
>3412</td
><td
> 57624</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
902 <tr
><td
> 8.2</td
><td
> 122</td
><td
> 1484</td
><td
>10.2</td
><td
> 169</td
><td
> 1664</td
><td
> 6.8</td
><td
> 680</td
><td
> 9291</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
903 <tr
><td
> 8.2</td
><td
> 705</td
><td
> 8648</td
><td
> 9.3</td
><td
> 843</td
><td
> 9040</td
><td
> 3.1</td
><td
>1269</td
><td
> 40179</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
904 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 97</td
><td
> 1133</td
><td
> 5.8</td
><td
> 78</td
><td
> 1336</td
><td
> 6.7</td
><td
> 179</td
><td
> 2511</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
905 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 425</td
><td
> 4941</td
><td
>13.6</td
><td
> 510</td
><td
> 3758</td
><td
>11.4</td
><td
>2721</td
><td
> 21076</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
906 <tr
><td
> 8.7</td
><td
> 491</td
><td
> 5662</td
><td
> 6.8</td
><td
> 309</td
><td
> 4514</td
><td
> 7.1</td
><td
>1712</td
><td
> 22269</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
907 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 193</td
><td
> 2134</td
><td
> 7.6</td
><td
> 125</td
><td
> 1650</td
><td
> 9.4</td
><td
>1442</td
><td
> 13937</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
908 <tr
><td
> 9.3</td
><td
> 435</td
><td
> 4690</td
><td
> 7.6</td
><td
> 395</td
><td
> 5216</td
><td
> 1.3</td
><td
> 188</td
><td
> 13881</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
909 <tr
><td
> 9.6</td
><td
> 142</td
><td
> 1477</td
><td
> 5.5</td
><td
> 81</td
><td
> 1486</td
><td
> 2.0</td
><td
> 155</td
><td
> 7737</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
910 <tr
><td
> 9.6</td
><td
> 169</td
><td
> 1760</td
><td
> 6.9</td
><td
> 151</td
><td
> 2181</td
><td
> 1.2</td
><td
> 67</td
><td
> 5418</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
911 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 473</td
><td
> 4890</td
><td
>11.0</td
><td
> 594</td
><td
> 5398</td
><td
> 2.1</td
><td
> 432</td
><td
> 19704</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
912 <tr
><td
>10.0</td
><td
> 2</td
><td
> 20</td
><td
>17.4</td
><td
> 4</td
><td
> 23</td
><td
>11.2</td
><td
> 14</td
><td
> 111</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
913 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 49</td
><td
> 485</td
><td
> 6.1</td
><td
> 30</td
><td
> 492</td
><td
>13.2</td
><td
> 486</td
><td
> 3187</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
914 <tr
><td
>10.2</td
><td
> 133</td
><td
> 1300</td
><td
>11.5</td
><td
> 201</td
><td
> 1745</td
><td
> 5.3</td
><td
> 168</td
><td
> 3012</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
915 <tr
><td
>10.4</td
><td
>1471</td
><td
> 14109</td
><td
> 9.8</td
><td
>1165</td
><td
> 11893</td
><td
> 3.4</td
><td
>1976</td
><td
> 55929</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
916 <tr
><td
>10.5</td
><td
> 267</td
><td
> 2535</td
><td
> 7.3</td
><td
> 203</td
><td
> 2787</td
><td
> 4.1</td
><td
> 344</td
><td
> 8104</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
917 <tr
><td
>10.6</td
><td
> 100</td
><td
> 941</td
><td
> 9.8</td
><td
> 95</td
><td
> 973</td
><td
> 5.7</td
><td
> 358</td
><td
> 5875</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
918 <tr
><td
>10.7</td
><td
> 58</td
><td
> 541</td
><td
> 9.4</td
><td
> 51</td
><td
> 542</td
><td
> 1.6</td
><td
> 22</td
><td
> 1370</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
919 <tr
><td
>11.0</td
><td
> 144</td
><td
> 1314</td
><td
> 6.9</td
><td
> 102</td
><td
> 1478</td
><td
> 9.5</td
><td
> 466</td
><td
> 4435</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
920 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 487</td
><td
> 4281</td
><td
> 7.0</td
><td
> 189</td
><td
> 2700</td
><td
> 1.1</td
><td
> 253</td
><td
> 22570</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
921 <tr
><td
>12.5</td
><td
> 622</td
><td
> 4957</td
><td
>10.1</td
><td
> 497</td
><td
> 4902</td
><td
> 7.9</td
><td
>1407</td
><td
> 16479</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
922 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 73</td
><td
> 573</td
><td
>21.1</td
><td
> 107</td
><td
> 507</td
><td
>14.8</td
><td
> 327</td
><td
> 1877</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
923 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 738</td
><td
> 5829</td
><td
> 8.7</td
><td
> 519</td
><td
> 5949</td
><td
> 2.6</td
><td
> 414</td
><td
> 15481</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
924 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 176</td
><td
> 1352</td
><td
> 6.7</td
><td
> 81</td
><td
> 1204</td
><td
> 1.6</td
><td
> 120</td
><td
> 7347</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
925 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 856</td
><td
> 6145</td
><td
>10.6</td
><td
> 679</td
><td
> 6383</td
><td
> 5.7</td
><td
>1112</td
><td
> 18326</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
926 <tr
><td
>14.1</td
><td
> 715</td
><td
> 5073</td
><td
>10.3</td
><td
> 609</td
><td
> 5933</td
><td
>39.5</td
><td
>15199</td
><td
> 23238</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
927 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 240</td
><td
> 1676</td
><td
> 2.2</td
><td
> 33</td
><td
> 1478</td
><td
> 1.9</td
><td
> 68</td
><td
> 3459</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
928 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 319</td
><td
> 2223</td
><td
>13.0</td
><td
> 301</td
><td
> 2309</td
><td
> 1.1</td
><td
> 65</td
><td
> 5903</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
929 <tr
><td
>14.5</td
><td
> 24</td
><td
> 166</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>17.4</td
><td
> 59</td
><td
> 281</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
930 <tr
><td
>14.5</td
><td
>1945</td
><td
> 13404</td
><td
> 8.7</td
><td
>1096</td
><td
> 12632</td
><td
> 5.0</td
><td
>1962</td
><td
> 37143</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
931 <tr
><td
>15.1</td
><td
> 87</td
><td
> 578</td
><td
>21.6</td
><td
> 94</td
><td
> 435</td
><td
> 2.8</td
><td
> 66</td
><td
> 2292</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
932 <tr
><td
>15.2</td
><td
> 156</td
><td
> 1028</td
><td
>12.5</td
><td
> 137</td
><td
> 1097</td
><td
> 2.7</td
><td
> 312</td
><td
> 11389</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
933 <tr
><td
>15.9</td
><td
> 501</td
><td
> 3157</td
><td
>12.7</td
><td
> 379</td
><td
> 2996</td
><td
> 6.5</td
><td
> 550</td
><td
> 7966</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
934 <tr
><td
>16.1</td
><td
> 58</td
><td
> 360</td
><td
>13.8</td
><td
> 48</td
><td
> 348</td
><td
> 8.2</td
><td
> 653</td
><td
> 7294</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
935 <tr
><td
>17.1</td
><td
> 692</td
><td
> 4040</td
><td
> 9.2</td
><td
> 285</td
><td
> 3085</td
><td
> 6.1</td
><td
> 484</td
><td
> 7439</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
936 <tr
><td
>17.8</td
><td
> 161</td
><td
> 904</td
><td
>24.9</td
><td
> 255</td
><td
> 1023</td
><td
> 9.7</td
><td
> 616</td
><td
> 5752</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
937 <tr
><td
>17.8</td
><td
>1278</td
><td
> 7162</td
><td
>18.7</td
><td
>1359</td
><td
> 7269</td
><td
> 2.0</td
><td
> 458</td
><td
> 21904</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
938 <tr
><td
>17.9</td
><td
> 68</td
><td
> 379</td
><td
> 7.6</td
><td
> 27</td
><td
> 355</td
><td
> 1.9</td
><td
> 79</td
><td
> 3981</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
939 <tr
><td
>19.3</td
><td
> 878</td
><td
> 4557</td
><td
>19.6</td
><td
> 930</td
><td
> 4737</td
><td
> 2.9</td
><td
> 378</td
><td
> 12737</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
940 <tr
><td
>19.6</td
><td
>1645</td
><td
> 8394</td
><td
>21.0</td
><td
>1821</td
><td
> 8659</td
><td
> 6.4</td
><td
>1621</td
><td
> 23898</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
941 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 72</td
><td
> 343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 1.0</td
><td
> 10</td
><td
> 950</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
942 <tr
><td
>21.0</td
><td
>1102</td
><td
> 5237</td
><td
>39.6</td
><td
>2409</td
><td
> 6079</td
><td
>30.4</td
><td
>8669</td
><td
> 19865</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
943 <tr
><td
>23.0</td
><td
> 384</td
><td
> 1671</td
><td
>27.4</td
><td
> 544</td
><td
> 1986</td
><td
> 3.6</td
><td
> 251</td
><td
> 6633</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
944 <tr
><td
>23.1</td
><td
> 216</td
><td
> 937</td
><td
>23.5</td
><td
> 195</td
><td
> 829</td
><td
> 2.6</td
><td
> 110</td
><td
> 4116</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
945 <tr
><td
>23.7</td
><td
> 274</td
><td
> 1154</td
><td
>26.0</td
><td
> 379</td
><td
> 1456</td
><td
> 2.5</td
><td
> 206</td
><td
> 7995</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
946 <tr
><td
>24.1</td
><td
> 32</td
><td
> 133</td
><td
>19.8</td
><td
> 24</td
><td
> 121</td
><td
> 4.4</td
><td
> 53</td
><td
> 1149</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
947 <tr
><td
>26.0</td
><td
>14552</td
><td
> 56067</td
><td
>63.6</td
><td
>67940</td
><td
>106802</td
><td
> 7.6</td
><td
>12846</td
><td
>155665</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
948 <tr
><td
>28.1</td
><td
> 460</td
><td
> 1635</td
><td
>27.2</td
><td
> 401</td
><td
> 1475</td
><td
> 8.3</td
><td
> 481</td
><td
> 5348</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
949 <tr
><td
>31.2</td
><td
> 815</td
><td
> 2608</td
><td
>34.9</td
><td
>1267</td
><td
> 3627</td
><td
> 4.1</td
><td
> 598</td
><td
> 14039</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
950 <tr
><td
>32.1</td
><td
> 88</td
><td
> 274</td
><td
>21.6</td
><td
> 50</td
><td
> 232</td
><td
> 5.3</td
><td
> 55</td
><td
> 974</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
951 <tr
><td
>32.9</td
><td
> 267</td
><td
> 812</td
><td
>33.0</td
><td
> 232</td
><td
> 702</td
><td
> 8.1</td
><td
> 239</td
><td
> 2717</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
952 <tr
><td
>33.0</td
><td
>1665</td
><td
> 5046</td
><td
>29.0</td
><td
>1520</td
><td
> 5249</td
><td
> 5.9</td
><td
> 968</td
><td
> 15372</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
953 <tr
><td
>33.3</td
><td
> 506</td
><td
> 1521</td
><td
>27.4</td
><td
> 421</td
><td
> 1538</td
><td
> 5.7</td
><td
> 406</td
><td
> 6687</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
954 <tr
><td
>34.0</td
><td
>24084</td
><td
> 70775</td
><td
>53.8</td
><td
>39567</td
><td
> 73495</td
><td
> 0.5</td
><td
> 515</td
><td
>109638</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
955 <tr
><td
>37.9</td
><td
>6306</td
><td
> 16638</td
><td
>38.4</td
><td
>6123</td
><td
> 15947</td
><td
> 1.3</td
><td
> 443</td
><td
> 34527</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
956 <tr
><td
>38.0</td
><td
>3267</td
><td
> 8600</td
><td
>39.8</td
><td
>3060</td
><td
> 7698</td
><td
> 4.3</td
><td
> 738</td
><td
> 16551</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
957 <tr
><td
>40.1</td
><td
>3359</td
><td
> 8370</td
><td
>35.9</td
><td
>3135</td
><td
> 8744</td
><td
> 9.5</td
><td
>1603</td
><td
> 15300</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
958 <tr
><td
>41.8</td
><td
>3052</td
><td
> 7298</td
><td
>43.0</td
><td
>3285</td
><td
> 7645</td
><td
> 0.8</td
><td
> 142</td
><td
> 16847</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
959 <tr
><td
>42.0</td
><td
>2260</td
><td
> 5377</td
><td
>39.4</td
><td
>2115</td
><td
> 5365</td
><td
> 2.3</td
><td
> 296</td
><td
> 12662</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
960 <tr
><td
>42.0</td
><td
>2677</td
><td
> 6373</td
><td
>42.2</td
><td
>2826</td
><td
> 6700</td
><td
> 3.5</td
><td
> 425</td
><td
> 11560</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
961 <tr
><td
>42.2</td
><td
>2302</td
><td
> 5460</td
><td
>42.7</td
><td
>2283</td
><td
> 5350</td
><td
> 2.1</td
><td
> 217</td
><td
> 10030</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
962 <tr
><td
>42.3</td
><td
>3249</td
><td
> 7688</td
><td
>42.5</td
><td
>3359</td
><td
> 7911</td
><td
> 3.6</td
><td
> 602</td
><td
> 15959</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
963 <tr
><td
>43.1</td
><td
>4750</td
><td
> 11013</td
><td
>29.0</td
><td
>1435</td
><td
> 4944</td
><td
> 4.7</td
><td
> 925</td
><td
> 18789</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
964 <tr
><td
>45.3</td
><td
> 511</td
><td
> 1129</td
><td
>34.1</td
><td
> 415</td
><td
> 1217</td
><td
>14.9</td
><td
> 784</td
><td
> 4468</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
965 <tr
><td
>48.4</td
><td
>4663</td
><td
> 9627</td
><td
>50.5</td
><td
>5064</td
><td
> 10024</td
><td
> 4.9</td
><td
> 869</td
><td
> 16950</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
966 <tr
><td
>49.1</td
><td
>4160</td
><td
> 8480</td
><td
>48.7</td
><td
>4261</td
><td
> 8747</td
><td
> 1.0</td
><td
> 170</td
><td
> 16593</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
967 <tr
><td
>49.9</td
><td
>8296</td
><td
> 16617</td
><td
>26.0</td
><td
>3844</td
><td
> 14785</td
><td
> 1.7</td
><td
> 696</td
><td
> 41263</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
968 <tr
><td
>51.4</td
><td
>7375</td
><td
> 14353</td
><td
>43.0</td
><td
>5492</td
><td
> 12773</td
><td
> 6.0</td
><td
>1457</td
><td
> 22780</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
969 <tr
><td
>51.5</td
><td
>4432</td
><td
> 8610</td
><td
>51.4</td
><td
>4472</td
><td
> 8703</td
><td
> 3.8</td
><td
> 494</td
><td
> 12494</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
970 <tr
><td
>54.3</td
><td
>4718</td
><td
> 8689</td
><td
>52.5</td
><td
>4648</td
><td
> 8852</td
><td
> 3.9</td
><td
> 567</td
><td
> 13903</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
971 <tr
><td
>60.2</td
><td
>6147</td
><td
> 10216</td
><td
>99.8</td
><td
>8133</td
><td
> 8153</td
><td
> 4.0</td
><td
>1010</td
><td
> 24464</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
972 <tr
><td
>60.9</td
><td
>45659</td
><td
> 75035</td
><td
> 3.5</td
><td
> 926</td
><td
> 26466</td
><td
> 5.7</td
><td
>5706</td
><td
> 94908</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
973 <tr
><td
>62.3</td
><td
>15943</td
><td
> 25595</td
><td
>59.4</td
><td
>14766</td
><td
> 24867</td
><td
> 6.6</td
><td
>2978</td
><td
> 42345</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
974 <tr
><td
>76.5</td
><td
>6354</td
><td
> 8309</td
><td
>87.2</td
><td
>13391</td
><td
> 15363</td
><td
>12.3</td
><td
>1011</td
><td
> 7202</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
975 <tr
><td
>78.8</td
><td
>204887</td
><td
>259963</td
><td
>69.6</td
><td
>109962</td
><td
>157962</td
><td
> 2.9</td
><td
>3765</td
><td
>128230</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
976 <tr
><td
>82.5</td
><td
>78652</td
><td
> 95340</td
><td
>78.5</td
><td
>54063</td
><td
> 68912</td
><td
> 2.4</td
><td
>1358</td
><td
> 55810</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
977 <tr
><td
>83.1</td
><td
>8088</td
><td
> 9733</td
><td
>94.6</td
><td
>7535</td
><td
> 7968</td
><td
>11.3</td
><td
> 953</td
><td
> 7468</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
978 <tr
><td
>85.1</td
><td
>221265</td
><td
>259972</td
><td
>80.9</td
><td
>127825</td
><td
>157956</td
><td
> 2.2</td
><td
>2345</td
><td
>102032</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
979 <tr
><td
>86.6</td
><td
>225041</td
><td
>259956</td
><td
>78.4</td
><td
>123819</td
><td
>157956</td
><td
> 3.2</td
><td
>2699</td
><td
> 81896</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
980 <tr
><td
>89.9</td
><td
>1466</td
><td
> 1630</td
><td
>96.3</td
><td
>1381</td
><td
> 1434</td
><td
>19.6</td
><td
> 267</td
><td
> 1093</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
981 <tr
><td
>89.9</td
><td
>2498</td
><td
> 2780</td
><td
>95.4</td
><td
>4656</td
><td
> 4883</td
><td
> 1.8</td
><td
> 18</td
><td
> 996</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
982 <tr
><td
>91.2</td
><td
>237188</td
><td
>259944</td
><td
>87.1</td
><td
>137656</td
><td
>157962</td
><td
> 2.6</td
><td
>1480</td
><td
> 55993</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
983 <tr
><td
>91.7</td
><td
>5198</td
><td
> 5671</td
><td
>99.1</td
><td
>5201</td
><td
> 5247</td
><td
> 3.3</td
><td
> 25</td
><td
> 744</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
984 <tr
><td
>93.4</td
><td
>242735</td
><td
>259930</td
><td
>90.7</td
><td
>143324</td
><td
>157956</td
><td
> 3.8</td
><td
>1949</td
><td
> 48772</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
985 <tr
><td
>96.0</td
><td
>6190</td
><td
> 6446</td
><td
>99.4</td
><td
>6117</td
><td
> 6157</td
><td
> 1.9</td
><td
> 7</td
><td
> 354</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
986 <tr
><td
>97.2</td
><td
>23095</td
><td
> 23766</td
><td
>96.9</td
><td
>23911</td
><td
> 24666</td
><td
>42.0</td
><td
>1746</td
><td
> 2409</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
987 <tr
><td
>97.3</td
><td
>38602</td
><td
> 39679</td
><td
>98.2</td
><td
>60831</td
><td
> 61922</td
><td
> 3.1</td
><td
> 83</td
><td
> 2626</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
988 <tr
><td
>97.4</td
><td
>253080</td
><td
>259768</td
><td
>96.0</td
><td
>151565</td
><td
>157870</td
><td
> 9.0</td
><td
>2294</td
><td
> 23257</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
989 <tr
><td
>97.8</td
><td
>84989</td
><td
> 86865</td
><td
>97.2</td
><td
>101452</td
><td
>104332</td
><td
>12.2</td
><td
> 983</td
><td
> 7089</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
990 <tr
><td
>98.0</td
><td
>1542</td
><td
> 1573</td
><td
>99.1</td
><td
> 889</td
><td
> 897</td
><td
> 5.7</td
><td
> 4</td
><td
> 66</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
991 <tr
><td
>99.4</td
><td
>3934</td
><td
> 3957</td
><td
>99.6</td
><td
> 944</td
><td
> 948</td
><td
>52.9</td
><td
> 37</td
><td
> 33</td
><td
>Barne- og likestillingsdepartementet
</td
></tr
>
992 <tr
><td
>99.6</td
><td
>1199296</td
><td
>1204394</td
><td
>99.4</td
><td
>990362</td
><td
>995873</td
><td
> 3.5</td
><td
> 624</td
><td
> 17298</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
995 <p
>Til sist er statistikken over hvor stor andel av utgående,
996 inngående, og andre dokumenter som blir journalført mer enn
180 dager
997 etter dokumentets dato, dvs. hvor stor andel som blir journalført
998 ekstremt sent for utgående og interne dokumenter, mens det for
999 innkommende like gjerne kan være at det tok lang tid før de ble
1002 <table border=
"1">
1003 <tr
><th colspan=
"9">2015</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
1004 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
></tr
>
1005 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
1006 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
1007 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
1010 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
1011 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
1012 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 258</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
1013 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 50</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
1014 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14410</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20625</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1941</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
1015 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19475</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33158</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2395</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
1016 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 6513</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8366</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2684</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
1017 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 14848</td
><td
> 0.0</td
><td
> 12</td
><td
> 13720</td
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
1018 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 3242</td
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6728</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
1019 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 35</td
><td
> 39417</td
><td
> 1.8</td
><td
> 55</td
><td
> 3023</td
><td
> 4.1</td
><td
> 29</td
><td
> 699</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
1020 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 563</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 568</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
1021 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1412</td
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1889</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
1022 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1922</td
><td
> 0.2</td
><td
> 7</td
><td
> 3032</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
1023 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2861</td
><td
> 0.2</td
><td
> 11</td
><td
> 4625</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
1024 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 4</td
><td
> 2019</td
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 3086</td
><td
>28.5</td
><td
> 2</td
><td
> 7</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
1025 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6724</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 11621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1180</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
1026 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7701</td
><td
> 0.2</td
><td
> 19</td
><td
> 7959</td
><td
> 3.0</td
><td
> 2</td
><td
> 66</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
1027 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 23</td
><td
> 13317</td
><td
> 0.1</td
><td
> 33</td
><td
> 16601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
1028 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 207</td
><td
>106179</td
><td
> 0.3</td
><td
> 285</td
><td
> 73027</td
><td
> 1.0</td
><td
> 6</td
><td
> 571</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
1029 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1958</td
><td
> 1.9</td
><td
> 46</td
><td
> 2394</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
1030 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 6</td
><td
> 2924</td
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6854</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
1031 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 42</td
><td
> 14193</td
><td
> 0.1</td
><td
> 46</td
><td
> 26329</td
><td
> 7.4</td
><td
> 179</td
><td
> 2396</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
1032 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3042</td
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6898</td
><td
> 0.2</td
><td
> 1</td
><td
> 378</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
1033 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3792</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 6364</td
><td
>12.0</td
><td
> 25</td
><td
> 208</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
1034 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3468</td
><td
> 0.9</td
><td
> 62</td
><td
> 6883</td
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1729</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
1035 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 15</td
><td
> 4463</td
><td
> 0.5</td
><td
> 40</td
><td
> 7903</td
><td
> 1.2</td
><td
> 2</td
><td
> 156</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
1036 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 19</td
><td
> 5470</td
><td
> 0.7</td
><td
> 104</td
><td
> 13525</td
><td
> 6.5</td
><td
> 68</td
><td
> 1038</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
1037 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 130</td
><td
> 36848</td
><td
> 0.3</td
><td
> 148</td
><td
> 46603</td
><td
> 7.1</td
><td
> 183</td
><td
> 2545</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
1038 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 130</td
><td
> 38432</td
><td
> 1.6</td
><td
> 691</td
><td
> 42125</td
><td
> 1.5</td
><td
> 442</td
><td
> 27727</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
1039 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6320</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 12884</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
1040 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6530</td
><td
> 2.4</td
><td
> 362</td
><td
> 14872</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
1041 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 35</td
><td
> 7248</td
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 12097</td
><td
> 2.2</td
><td
> 30</td
><td
> 1321</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
1042 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 64</td
><td
> 14367</td
><td
> 0.4</td
><td
> 128</td
><td
> 26712</td
><td
> 7.0</td
><td
> 20</td
><td
> 283</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
1043 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1090</td
><td
> 1.7</td
><td
> 25</td
><td
> 1415</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
1044 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 30</td
><td
> 5810</td
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6812</td
><td
> 1.7</td
><td
> 14</td
><td
> 779</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
1045 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 38</td
><td
> 7595</td
><td
> 0.6</td
><td
> 93</td
><td
> 15083</td
><td
>17.4</td
><td
> 51</td
><td
> 293</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
1046 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 321</td
><td
> 63780</td
><td
> 0.2</td
><td
> 135</td
><td
> 51738</td
><td
> 2.0</td
><td
> 22</td
><td
> 1052</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
1047 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3049</td
><td
> 0.8</td
><td
> 71</td
><td
> 8356</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
1048 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 58</td
><td
> 8800</td
><td
> 0.6</td
><td
> 123</td
><td
> 20412</td
><td
> 1.9</td
><td
> 163</td
><td
> 8341</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
1049 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 56</td
><td
> 7339</td
><td
> 1.1</td
><td
> 90</td
><td
> 8125</td
><td
>25.8</td
><td
> 458</td
><td
> 1774</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
1050 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 191</td
><td
> 26033</td
><td
> 0.7</td
><td
> 307</td
><td
> 42834</td
><td
> 2.1</td
><td
> 215</td
><td
> 10181</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
1051 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 357</td
><td
> 44844</td
><td
> 0.5</td
><td
> 301</td
><td
> 52202</td
><td
> 1.9</td
><td
> 590</td
><td
> 29606</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
1052 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 2</td
><td
> 239</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 246</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
1053 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 119</td
><td
> 14631</td
><td
> 0.3</td
><td
> 39</td
><td
> 12465</td
><td
>12.9</td
><td
> 217</td
><td
> 1681</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
1054 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
> 2.0</td
><td
> 94</td
><td
> 4505</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
1055 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 41</td
><td
> 4128</td
><td
> 1.5</td
><td
> 141</td
><td
> 9101</td
><td
> 7.6</td
><td
> 4</td
><td
> 52</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
1056 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 76</td
><td
> 7829</td
><td
> 0.6</td
><td
> 95</td
><td
> 14804</td
><td
> 4.2</td
><td
> 35</td
><td
> 831</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
1057 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 385</td
><td
> 41153</td
><td
> 0.5</td
><td
> 330</td
><td
> 62989</td
><td
> 0.9</td
><td
> 404</td
><td
> 42661</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
1058 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 37</td
><td
> 3538</td
><td
> 0.2</td
><td
> 19</td
><td
> 6906</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
1059 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 753</td
><td
> 64926</td
><td
> 0.6</td
><td
> 433</td
><td
> 67975</td
><td
> 2.3</td
><td
> 747</td
><td
> 32005</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
1060 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 33</td
><td
> 2558</td
><td
> 2.0</td
><td
> 97</td
><td
> 4643</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 46</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
1061 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 49</td
><td
> 3849</td
><td
> 0.4</td
><td
> 20</td
><td
> 4078</td
><td
> 6.3</td
><td
> 31</td
><td
> 485</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
1062 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 91</td
><td
> 7120</td
><td
> 0.6</td
><td
> 83</td
><td
> 13700</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
1063 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 179</td
><td
> 14775</td
><td
> 0.5</td
><td
> 167</td
><td
> 28844</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
1064 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 86</td
><td
> 6175</td
><td
> 0.3</td
><td
> 39</td
><td
> 11738</td
><td
> 1.8</td
><td
> 82</td
><td
> 4362</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
1065 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 101</td
><td
> 7741</td
><td
> 0.8</td
><td
> 115</td
><td
> 14226</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
1066 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 229</td
><td
> 16626</td
><td
> 0.8</td
><td
> 264</td
><td
> 31782</td
><td
> 3.9</td
><td
> 283</td
><td
> 7203</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
1067 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 13</td
><td
> 873</td
><td
> 1.5</td
><td
> 23</td
><td
> 1467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
1068 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 28</td
><td
> 2000</td
><td
> 1.0</td
><td
> 26</td
><td
> 2446</td
><td
> 7.8</td
><td
> 16</td
><td
> 205</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
1069 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 146</td
><td
> 10001</td
><td
> 0.6</td
><td
> 132</td
><td
> 19008</td
><td
> 2.9</td
><td
> 31</td
><td
> 1038</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
1070 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 176</td
><td
> 12255</td
><td
> 0.3</td
><td
> 64</td
><td
> 18762</td
><td
> 9.1</td
><td
> 95</td
><td
> 1033</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
1071 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 137</td
><td
> 8801</td
><td
> 2.2</td
><td
> 190</td
><td
> 8578</td
><td
>10.7</td
><td
> 169</td
><td
> 1569</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
1072 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 298</td
><td
> 19717</td
><td
> 2.5</td
><td
> 833</td
><td
> 32313</td
><td
>11.0</td
><td
> 637</td
><td
> 5748</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
1073 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 376</td
><td
> 24323</td
><td
> 0.4</td
><td
> 119</td
><td
> 24404</td
><td
> 3.5</td
><td
> 606</td
><td
> 16915</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
1074 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 424</td
><td
> 26628</td
><td
> 0.9</td
><td
> 268</td
><td
> 29189</td
><td
> 3.5</td
><td
> 623</td
><td
> 17623</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
1075 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 79</td
><td
> 4582</td
><td
> 8.5</td
><td
> 431</td
><td
> 5070</td
><td
> 6.6</td
><td
> 142</td
><td
> 2139</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
1076 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 469</td
><td
> 26133</td
><td
> 3.0</td
><td
> 923</td
><td
> 30195</td
><td
>20.5</td
><td
>1891</td
><td
> 9185</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
1077 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 23</td
><td
> 1272</td
><td
> 2.9</td
><td
> 64</td
><td
> 2155</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
1078 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 150</td
><td
> 7763</td
><td
> 1.3</td
><td
> 202</td
><td
> 14603</td
><td
> 4.8</td
><td
> 50</td
><td
> 1022</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
1079 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 25</td
><td
> 1217</td
><td
> 1.3</td
><td
> 21</td
><td
> 1556</td
><td
> 3.1</td
><td
> 13</td
><td
> 410</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
1080 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 136</td
><td
> 6656</td
><td
> 1.7</td
><td
> 97</td
><td
> 5480</td
><td
> 9.3</td
><td
> 261</td
><td
> 2797</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
1081 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 263</td
><td
> 12584</td
><td
> 0.8</td
><td
> 113</td
><td
> 13273</td
><td
> 3.7</td
><td
> 484</td
><td
> 12850</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
1082 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 184</td
><td
> 8700</td
><td
> 0.3</td
><td
> 68</td
><td
> 17957</td
><td
> 1.5</td
><td
> 117</td
><td
> 7668</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
1083 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 65</td
><td
> 2777</td
><td
> 1.6</td
><td
> 71</td
><td
> 4405</td
><td
> 6.9</td
><td
> 58</td
><td
> 831</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
1084 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 118</td
><td
> 4986</td
><td
> 0.2</td
><td
> 30</td
><td
> 10584</td
><td
> 1.1</td
><td
> 11</td
><td
> 920</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
1085 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 26</td
><td
> 1068</td
><td
> 1.2</td
><td
> 21</td
><td
> 1640</td
><td
> 1.7</td
><td
> 4</td
><td
> 223</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
1086 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 101</td
><td
> 3979</td
><td
> 6.7</td
><td
> 354</td
><td
> 5219</td
><td
> 8.6</td
><td
> 251</td
><td
> 2903</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
1087 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 119</td
><td
> 4698</td
><td
> 3.0</td
><td
> 134</td
><td
> 4434</td
><td
>26.6</td
><td
> 123</td
><td
> 461</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
1088 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 45</td
><td
> 1705</td
><td
> 0.6</td
><td
> 15</td
><td
> 2438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 7</td
><td
> 1533</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
1089 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 140</td
><td
> 5260</td
><td
> 1.4</td
><td
> 165</td
><td
> 11499</td
><td
>14.7</td
><td
> 212</td
><td
> 1435</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
1090 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 172</td
><td
> 6552</td
><td
> 0.6</td
><td
> 88</td
><td
> 13413</td
><td
> 4.0</td
><td
> 168</td
><td
> 4138</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
1091 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 63</td
><td
> 2292</td
><td
> 9.3</td
><td
> 259</td
><td
> 2761</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
1092 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 22</td
><td
> 741</td
><td
> 1.4</td
><td
> 13</td
><td
> 869</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
1093 <tr
><td
> 2.9</td
><td
>1766</td
><td
> 59502</td
><td
> 3.7</td
><td
>2457</td
><td
> 66026</td
><td
> 3.5</td
><td
> 729</td
><td
> 20466</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
1094 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 198</td
><td
> 6525</td
><td
> 0.3</td
><td
> 36</td
><td
> 10925</td
><td
> 9.1</td
><td
> 48</td
><td
> 525</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
1095 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 92</td
><td
> 2824</td
><td
> 1.6</td
><td
> 126</td
><td
> 7663</td
><td
> 8.3</td
><td
> 114</td
><td
> 1367</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
1096 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 113</td
><td
> 3508</td
><td
> 1.2</td
><td
> 98</td
><td
> 7916</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
1097 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 178</td
><td
> 5477</td
><td
> 0.5</td
><td
> 48</td
><td
> 9264</td
><td
>13.3</td
><td
> 79</td
><td
> 593</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
1098 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 211</td
><td
> 6542</td
><td
> 2.3</td
><td
> 178</td
><td
> 7678</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
1099 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 499</td
><td
> 15144</td
><td
> 2.2</td
><td
> 562</td
><td
> 24560</td
><td
> 2.4</td
><td
> 767</td
><td
> 31705</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
1100 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 266</td
><td
> 7831</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11717</td
><td
>12.5</td
><td
> 128</td
><td
> 1019</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
1101 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 275</td
><td
> 8151</td
><td
> 2.7</td
><td
> 323</td
><td
> 11629</td
><td
>16.6</td
><td
>1052</td
><td
> 6317</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
1102 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 887</td
><td
> 25797</td
><td
> 1.6</td
><td
> 569</td
><td
> 34780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
1103 <tr
><td
> 3.4</td
><td
>1378</td
><td
> 39669</td
><td
> 1.6</td
><td
> 847</td
><td
> 49862</td
><td
> 2.9</td
><td
> 267</td
><td
> 9095</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
1104 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 277</td
><td
> 7638</td
><td
> 0.3</td
><td
> 26</td
><td
> 8473</td
><td
>11.8</td
><td
> 888</td
><td
> 7470</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
1105 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 291</td
><td
> 8056</td
><td
> 1.1</td
><td
> 110</td
><td
> 9677</td
><td
>13.7</td
><td
> 394</td
><td
> 2873</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
1106 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 305</td
><td
> 8158</td
><td
> 2.9</td
><td
> 366</td
><td
> 12300</td
><td
>12.8</td
><td
> 475</td
><td
> 3692</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
1107 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 730</td
><td
> 19384</td
><td
> 1.1</td
><td
> 242</td
><td
> 20898</td
><td
> 5.5</td
><td
> 52</td
><td
> 929</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
1108 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 271</td
><td
> 6327</td
><td
> 1.3</td
><td
> 174</td
><td
> 12490</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
1109 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 19</td
><td
> 432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 386</td
><td
> 7.8</td
><td
> 4</td
><td
> 51</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
1110 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 458</td
><td
> 10325</td
><td
> 3.4</td
><td
> 623</td
><td
> 18141</td
><td
>14.3</td
><td
>1003</td
><td
> 7001</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
1111 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 22</td
><td
> 476</td
><td
>11.4</td
><td
> 198</td
><td
> 1722</td
><td
>15.4</td
><td
> 94</td
><td
> 609</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
1112 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 774</td
><td
> 16824</td
><td
> 8.4</td
><td
>1329</td
><td
> 15723</td
><td
>15.6</td
><td
> 756</td
><td
> 4838</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
1113 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 85</td
><td
> 1635</td
><td
> 1.4</td
><td
> 27</td
><td
> 1892</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
1114 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 339</td
><td
> 6602</td
><td
> 5.1</td
><td
> 381</td
><td
> 7396</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
1115 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 377</td
><td
> 7225</td
><td
> 0.7</td
><td
> 112</td
><td
> 15036</td
><td
> 9.8</td
><td
> 67</td
><td
> 680</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
1116 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 376</td
><td
> 6526</td
><td
> 0.3</td
><td
> 59</td
><td
> 15602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
1117 <tr
><td
> 6.1</td
><td
>1645</td
><td
> 26666</td
><td
> 0.7</td
><td
> 220</td
><td
> 31017</td
><td
>15.3</td
><td
> 665</td
><td
> 4340</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
1118 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 470</td
><td
> 7517</td
><td
> 0.2</td
><td
> 51</td
><td
> 19868</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
1119 <tr
><td
> 6.7</td
><td
> 48</td
><td
> 706</td
><td
> 7.6</td
><td
> 74</td
><td
> 968</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
1120 <tr
><td
> 6.8</td
><td
> 19</td
><td
> 279</td
><td
> 4.6</td
><td
> 20</td
><td
> 429</td
><td
> 4.7</td
><td
> 5</td
><td
> 106</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
1121 <tr
><td
> 6.9</td
><td
>2173</td
><td
> 31077</td
><td
> 3.1</td
><td
>1342</td
><td
> 43025</td
><td
>32.9</td
><td
>3691</td
><td
> 11191</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
1122 <tr
><td
> 7.4</td
><td
>1053</td
><td
> 14189</td
><td
> 6.0</td
><td
> 764</td
><td
> 12638</td
><td
>32.5</td
><td
>1119</td
><td
> 3434</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
1123 <tr
><td
> 8.1</td
><td
> 322</td
><td
> 3961</td
><td
> 7.3</td
><td
> 271</td
><td
> 3675</td
><td
> 8.7</td
><td
> 141</td
><td
> 1620</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
1124 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 51</td
><td
> 590</td
><td
> 6.8</td
><td
> 12</td
><td
> 174</td
><td
>23.7</td
><td
> 86</td
><td
> 362</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
1125 <tr
><td
>10.8</td
><td
>1034</td
><td
> 9557</td
><td
> 1.4</td
><td
> 238</td
><td
> 16191</td
><td
> 9.5</td
><td
> 2</td
><td
> 21</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
1126 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 764</td
><td
> 5873</td
><td
> 5.5</td
><td
> 417</td
><td
> 7451</td
><td
>42.8</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
1127 <tr
><td
>14.6</td
><td
>4088</td
><td
> 27956</td
><td
> 0.3</td
><td
> 171</td
><td
> 43364</td
><td
> 6.9</td
><td
> 402</td
><td
> 5825</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
1128 <tr
><td
>20.2</td
><td
>4464</td
><td
> 22016</td
><td
> 6.6</td
><td
>3076</td
><td
> 46377</td
><td
> 2.3</td
><td
> 366</td
><td
> 15402</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
1129 <tr
><td
>24.3</td
><td
>5085</td
><td
> 20862</td
><td
> 9.5</td
><td
>1486</td
><td
> 15545</td
><td
>38.7</td
><td
>4368</td
><td
> 11263</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
1130 <tr
><td
>28.0</td
><td
>1859</td
><td
> 6637</td
><td
> 3.2</td
><td
> 488</td
><td
> 15219</td
><td
>21.6</td
><td
> 230</td
><td
> 1062</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
1131 <tr
><td
>32.5</td
><td
> 41</td
><td
> 126</td
><td
>41.7</td
><td
> 172</td
><td
> 412</td
><td
>60.0</td
><td
> 78</td
><td
> 130</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
1134 <p
>Jeg lurer virkelig på hvordan så mange i det offentlige klarer å
1135 ikke journalføre utgående dokumenter med en gang de gjøres ferdig. Er
1136 det manglende opplæring, vanskelige systemer, vond vilje eller noe
1137 helt annet som er årsaken? Det hadde vært interessant å finne ut om
1138 det var noen fellestrekk for dokumenter som ikke blir journalført før
1139 det er gått et halvt år.
</p
>
1141 <p
><strong
>Oppdatering
2016-
04-
07</strong
>: En nærmere undersøkelse av
1142 OEP-oppføringene til Utenriksdepartementet viste at det var en teknisk
1143 feil i måten jeg laget statistikken, der alle oppføringer med
'-
' i
1144 unntaksgrunnlagsfeltet ble talt opp som unntatt offentlighet. Det
1145 var UD ikke alene om. Det viste seg å gjelde Barne-, likestillings-
1146 og inkluderingsdepartementet (
4), Helse- og omsorgsdepartementet
1147 (
3525), Landbruks- og matdepartementet (
1753), Nærings- og
1148 fiskeridepartementet (
11780), Nærings- og handelsdepartementet (
7),
1149 Nærings- og handelsdepartementet (frem til
31.12.13) (
10417) og
1150 Utenriksdepartementet (
78798) også. Antall påvirkede oppføringer står
1151 i parentes. Jeg har fikset problemet og oppdatert tabellen for
1152 hemmelighold over. Oppføringene for Nærings- og handelsdepartementet,
1153 Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og
1154 omsorgsdepartementet fikk ny plassering i lista.
</p
>
1159 <title>Nedlasting fra NRK, som Matroska med undertekster
</title>
1160 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matroska_med_undertekster.html
</link>
1161 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matroska_med_undertekster.html
</guid>
1162 <pubDate>Sat,
2 Jan
2016 13:
50:
00 +
0100</pubDate>
1163 <description><p
>Det kommer stadig nye løsninger for å ta lagre unna innslag fra NRK
1164 for å se på det senere. For en stund tilbake kom jeg over et script
1165 nrkopptak laget av Ingvar Hagelund. Han fjernet riktignok sitt script
1166 etter forespørsel fra Erik Bolstad i NRK, men noen tok heldigvis og
1167 gjorde det
<a href=
"https://github.com/liangqi/nrkopptak
">tilgjengelig
1168 via github
</a
>.
</p
>
1170 <p
>Scriptet kan lagre som MPEG4 eller Matroska, og bake inn
1171 undertekster i fila på et vis som blant annet VLC forstår. For å
1172 bruke scriptet, kopier ned git-arkivet og kjør
</p
>
1174 <p
><pre
>
1175 nrkopptak/bin/nrk-opptak k
<ahref=
"https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-
1/episode-
1">https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-
1/episode-
1</a
>
1176 </pre
></p
>
1178 <p
>URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Argument
'k
' ber
1179 scriptet laste ned og lagre som Matroska. Det finnes en rekke andre
1180 muligheter for valg av kvalitet og format.
</p
>
1182 <p
>Jeg foretrekker dette scriptet fremfor youtube-dl, som
1183 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
">
1184 nevnt i
2014 støtter NRK
</a
> og en rekke andre videokilder, på grunn
1185 av at nrkopptak samler undertekster og video i en enkelt fil, hvilket
1186 gjør håndtering enklere på disk.
</p
>
1191 <title>Bokhandeldistribusjon av boken Fri kultur av Lawrence Lessig
</title>
1192 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</link>
1193 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</guid>
1194 <pubDate>Mon,
14 Dec
2015 12:
10:
00 +
0100</pubDate>
1195 <description><p
><strong
>Besøk
1196 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
1198 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">Amazon
</a
>
1199 for å kjøpe boken på papir, eller last ned ebook som
1200 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf
">PDF
</a
>,
1201 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub
">ePub
</a
>
1203 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi
">MOBI
</a
>
1205 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/
">github
</a
>.
</strong
></p
>
1207 <p
>Jeg ble gledelig overrasket i dag da jeg oppdaget at boken jeg har
1209 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">hadde
1210 dukket opp i Amazon
</a
>. Jeg hadde trodd det skulle ta lenger tid, da
1211 jeg fikk beskjed om at det skulle ta seks til åtte uker.
1212 Amazonoppføringen er et resultat av at jeg for noen uker siden
1213 diskuterte prissetting og håndtering av profitt med forfatteren. Det
1214 måtte avklares da bruksvilkårene til boken har krav om
1215 ikke-kommersiell bruk. Vi ble enige om at overskuddet fra salg av
1216 boken skal sendes til
1217 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons-stiftelsen
</a
>.
1218 Med det på plass kunne jeg be
1219 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
1220 om å gi boken «utvidet» distribusjon. Årsaken til at
1221 bokhandeldistribusjon var litt utfordrende er at bokhandlere krever
1222 mulighet for profitt på bøkene de selger (selvfølgelig), og dermed
1223 måtte de få lov til å selge til høyere pris enn lulu.com. I tillegg
1224 er det krav om samme pris på lulu.com og i bokhandlene, dermed blir
1225 prisen økt også hos lulu.com. Hva skulle jeg gjøre med den profitten
1226 uten å bryte med klausulen om ikkekommersiell? Løsningen var å gi
1227 bort profitten til CC-stiftelsen. Prisen på boken ble nesten
1228 tredoblet, til $
19.99 (ca.
160,-) pluss frakt, men synligheten øker
1229 betraktelig når den kan finnes i katalogene til store nettbokhandlere.
1230 Det betyr at hvis du allerede har kjøpt boken har du fått den veldig
1231 billig, og kjøper du den nå, får du den fortsatt billig samt donerer i
1232 tillegg noen tiere til fremme av Creative Commons.
</p
>
1234 <p
>Mens jeg var i gang med å titte etter informasjon om boken
1235 oppdaget jeg at den også var dukket opp på
1236 <a href=
"https://books.google.no/books?id=uKUGCwAAQBAJ
">Google
1237 Books
</a
>, der en kan lese den på web. PDF-utgaven har ennå ikke
1238 dukket opp hos
<a href=
"https://www.nb.no/
">Nasjonalbiblioteket
</a
>,
1239 men det regner jeg med kommer på plass i løpet av noen uker. Boken er
1240 heller ikke dukket opp hos
1241 <a href=
"https://www.barnesandnoble.com/
">Barnes
& Noble
</a
> ennå, men
1242 jeg antar det bare er et tidsspørsmål før dette er på plass.
</p
>
1244 <p
>Boken er dessverre ikke tilgjengelig fra norske bokhandlere, og
1245 kommer neppe til å bli det med det første. Årsaken er at for å få det
1246 til måtte jeg personlig håndtere bestilling av bøker, hvilket jeg ikke
1247 er interessert i å bruke tid på. Jeg kunne betalt ca
2000,- til
1248 <a href=
"http://www.bokbasen.no/
">den norske bokbasen
</a
>, en felles
1249 database over bøker tilgjengelig for norske bokhandlere, for å få en
1250 oppføring der, men da måtte jeg tatt imot bestillinger på epost og
1251 sendt ut bøker selv. Det ville krevd at jeg var klar til å
1252 sende ut bøker på kort varsel, dvs. holdt meg med ekstra bøker,
1253 konvolutter og frimerker. Bokbasen har visst ikke opplegg for å be
1254 bokhandlene bestille direkte via web, så jeg droppet oppføring der.
1255 Jeg har spurt Haugen bok og Tronsmo direkte på epost om de er
1256 interessert i å ta inn boken i sin bestillingskatalog, men ikke fått
1257 svar, så jeg antar de ikke er interessert. Derimot har jeg fått en
1258 hyggelig henvendelse fra Biblioteksentralen som fortalte at de har
1259 lagt den inn i sin database slik at deres bibliotekskunder enkelt kan
1260 bestille den via dem.
</p
>
1262 <p
>Boken er i følge
1263 <a href=
"http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/display.do?tabs=detailsTab
&ct=display
&fn=search
&doc=BIBSYS_ILS71518423420002201
&indx=
1&recIds=BIBSYS_ILS71518423420002201
&recIdxs=
0&elementId=
0&renderMode=poppedOut
&displayMode=full
&frbrVersion=
&dscnt=
0&tab=library_catalogue
&dstmp=
1448543801124&vl(freeText0)=fri%
20kultur
&vid=UBO
&mode=Basic
">Bibsys/Oria
</a
>
1265 <a href=
"https://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?tnr=
1819617">Deichmanske
</a
>
1266 tilgjengelig fra flere biblioteker allerede, og alle eksemplarer er
1267 visst allerede utlånt med ventetid. Det synes jeg er veldig gledelig
1268 å se. Jeg håper mange kommer til å lese boken. Jeg tror den er
1269 spesielt egnet for foreldre og bekjente av oss nerder for å forklare
1270 hva slags problemer vi ser med dagens opphavsrettsregime.
</p
>
1275 <title>Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen
</title>
1276 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</link>
1277 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</guid>
1278 <pubDate>Wed,
11 Nov
2015 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
1279 <description><p
>Jeg
1280 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html
">blogget
1281 for noen dager siden
</a
> hva jeg har klart å finne ut så langt om en
1282 redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
1283 nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
1284 utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
1285 innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til
1286 Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
1287 langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
1289 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F914
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
914</a
>
1291 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">kopi
1292 av noen av dokumenter på Mimes brønn
</a
>). Deretter gikk det slag i slag.
1293 Se den overnevnte bloggposten for detaljer.
</p
>
1295 <p
>Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
1296 Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
1297 unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
1298 forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
1299 forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
1300 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> sa seg villig til å
1301 dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
1302 tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:
</
>
1305 <p
><strong
>Klage til Sivilombudsmannen
</strong
></p
>
1307 <p
>Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
1308 medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
1309 manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.
</p
>
1311 <p
><strong
>Om NUUG og offentlighet
</strong
>
1313 <p
>Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
1314 ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
1315 systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
1316 306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.
</p
>
1318 <p
>Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
1319 allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
1320 dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
1321 England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
1322 medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
1323 dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
1324 syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
1325 formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
1326 innsynsrett etter Grunnlovens §
100 og formålet til
1327 offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
1328 tilgjengelig og vennlig forvaltning.
</p
>
1330 <p
>Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
1331 andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
1332 mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
1333 uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
1334 opplysninger om dokumenter i en sak som berører
'Interent
1335 Governance
'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
1336 offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
1337 inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
1338 dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
1339 driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
1340 forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.
</p
>
1342 <p
>NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
1343 utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
1344 som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.
</p
>
1346 <p
>Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på
'Internett
1347 Governance
' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
1348 viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
1349 utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
1352 <p
><strong
>Sakens bakgrunn
</strong
></p
>
1354 <p
>I
2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert
22.5.2012
1355 med tittelen
'Internet Governance og påvirkning på nasjonal
1356 sikkerhet
'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
1357 forhandlinger.
</p
>
1359 <p
>Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
1360 10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
1361 21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.
</p
>
1363 <p
>UD avslo innsyn
'med henvisning til offentleglova §
20 1. ledd
1364 litra b
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
1366 <p
>Link
1:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
></p
>
1368 <p
>SD avslo innsyn
'med begrunnelse i offentleglova §
20, bokstav
1369 c
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
1371 <p
>Link
2:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
</a
></p
>
1373 <p
>Begge departementene vurderte merinnsyn.
</p
>
1375 <p
>Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den
28.8.2015
1376 avslaget med begrunnelse at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner i de
1377 internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
1378 forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
1379 Norge deltar.
'</p
>
1381 <p
>UD har ikke besvart klagen. Det ble purret
7.10.2015.
</p
>
1383 <p
>Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
1384 begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
1385 meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.
</p
>
1387 <p
>Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
1388 stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
1389 postjournal. Manglende journalføring forklarte UD
31.6.2015 med at
1390 'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
1391 videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
1392 intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
1393 delegasjonen
'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
1394 for ikke å journalføre dokumentet.
</p
>
1396 <p
>Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
1397 ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
1398 aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
1399 som deltok og navn på delegatene.
</p
>
1401 <p
><strong
>Rettslige anførsler
</strong
></p
>
1403 <p
>Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §
20 som gjelder
'omsyn
1404 til Norges utanrikspolitiske interesser
'. UD viser til bokstav b om
1405 rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
1406 av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
1407 opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
1408 forhandlingsstrategier eller liknende.
</p
>
1410 <p
>Offentlighetslovens §
1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
1414 'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
1415 open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
1416 ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
1417 den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
1418 ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
1422 <p
>Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §
1 skal
1423 tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
1424 jf. Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), punkt
2.2:
</p
>
1427 'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
1428 betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
1429 komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
1430 tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
1431 tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
1432 med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
1433 formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
1434 loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.
'
1437 <p
>Unntaket i både bokstav b og c i §
20 gjelder opplysninger, ikke for
1438 hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
1439 å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
1440 frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
1441 forarbeider og i Justis- og politidepartementets
'Rettleiar til
1442 offentleglova
' (G-
2009-
419). Av veilederen framgår at unntak for
1443 opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
1444 'presisert og snevra inn i den nye lova
' sammenlignet med
1445 offentlighetsloven av
1970 (s
.126).
</p
>
1447 <p
>Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
1448 Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), jf. punkt
2.7 Unntak for å ivareta
1449 utanrikspolitiske interesser mv.:
</p
>
1453 <p
>'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
1454 og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
1455 andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
1456 unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
1457 vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
1458 dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
1459 om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
1460 ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
1461 grunnlaget for tiltaket.
1463 <p
>Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
1464 skal nyttes med varsomhet.
'</p
>
1467 <p
>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
1468 avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
1469 gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
1470 tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
1471 utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
1472 imidlertid:
</p
>
1475 'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
1476 at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
1477 ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
1478 hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
1479 meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
1480 praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
1481 eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
1482 skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
1483 omfatta av ein slik praksis.
' (s
.132-
133)
1486 <p
>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
1487 interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
1488 innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
1489 mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
1490 i veilederen:
</p
>
1493 'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
1494 fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
1495 norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
1496 skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.
' (s
.128)
1499 <p
>Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
1502 <p
>Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:
</p
>
1505 'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.
' (s
.133)
1508 <p
>De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
1509 kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
1510 viser imidlertid til at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner
' og til at
1511 forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår
'i ulike
1512 internasjonale fora der Norge deltar
'. Mot dette anføres at Norges
1513 posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
1514 norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
1515 ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
1516 være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
1517 pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
1518 posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
1519 igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
1520 utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
1521 tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.
</p
>
1523 <p
>Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
1524 vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
1525 vurderingen opp mot bokstav b og c i §
20. Uten å praktisere
1526 meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
1527 innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
1528 miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
1529 til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
1530 sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
1531 personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
1532 velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
1533 posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
1534 en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
1535 vedgår
'Internet Governance
' og sikkerhet.
</p
>
1537 <p
>Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
1538 ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
1539 vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
1540 ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
1541 ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
1542 tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
1543 ikke er tilfellet?
</p
>
1545 <p
>Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
1546 innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
1547 opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
1548 de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
1549 innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
1550 vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
1551 blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
1552 gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
1553 utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
1554 interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
1555 28.8.2105, at i
'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
1556 dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene
' i
1559 <p
>Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
1560 møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
1561 som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
1562 skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
1563 interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
1564 ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
1565 unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
1566 §
20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
1567 offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
1568 stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
1569 opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
1570 direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis
'innsyn
1571 vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
1572 etter §
20 fyrste ledd bokstav c
' (s.
134). Det er ikke holdepunkter
1573 for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
1574 verken UD eller SD har påberopt seg at
'det vil vere urimeleg
1575 arbeidskrevjande [...] å skilje
' ut deler av dokumentet.
</p
>
1577 <p
>Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
1578 innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
1579 meroffentlighet slik §
11 forutsetter.
</p
>
1583 <p
>Klagesaken fikk saksnummer
2015/
2866 hos Sivilombudsmannen, og
1584 foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:
1587 <p
>FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»
</p
>
1589 <p
>Ombudsmannen har mottatt ditt brev
17. september
2015 med vedlegg på
1590 vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
1591 Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her
14. oktober
2015.
</p
>
1593 <p
>Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
1594 Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
1595 tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
1596 Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
1597 23. juli
2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
1598 klage ble opprettholdt
28. august
2015. Klagen gjelder også manglende
1599 journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.
</p
>
1601 <p
>Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
1602 sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil
1603 ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
1604 Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
1605 til videre behandling.
</p
>
1607 <p
>Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
1608 på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
1609 purret departementet
7. oktober
2015. Det er herfra tatt kontakt med
1610 Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
1611 Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
1612 er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
1615 <p
>Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det
1616 vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
1617 forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
1618 avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet
1619 har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
1620 Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
1621 også sendes en ny klage hit om dette.
</p
>
1623 <p
>Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
1624 tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
1625 offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
1626 journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
1627 behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
1628 denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt
1629 endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
1630 rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.
</p
>
1632 <p
>Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
1633 avslag på innsyn innen
2 -
4 uker.
</p
>
1636 <p
>Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
1637 gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
1638 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F3192
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2015/
3192</a
>),
1639 og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
1640 Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen
2015-
10-
29.
1641 Venter spent på hva de kommer frem til der.
</p
>
1643 <p
>Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
1644 Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
1645 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k
">spørsmål
1646 om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
1647 brønn
</a
>, og har fått beskjed om at denne har fått
1648 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&fromDate=
&toDate=
&dateType=documentDate
&caseDescription=
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F29039
&documentNumber=
&sender=
&senderType=both
&documentType=all
&legalAuthority=
&archiveCode=
&list2=
159&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
1649 2015/
29039</a
>. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
1650 stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.
</p
>
1652 <p
>Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
1653 avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
1654 der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om
1655 til Sivilombudsmannen like etter:
1658 <p
>Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av
22.10.2015.
</p
>
1660 <p
>Utenriksdepartementet opprettholdt den
22.10.2015 sitt avslag, se
1661 siste postering i linken:
</p
>
1663 <p
>&lt;
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
>&gt;
</p
>
1665 <p
>Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
1666 samme posteringen.
</p
>
1668 <p
>Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
1669 Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
1670 behandling.
</p
>
1673 <p
>Dette brevet ble tilordnet ny sak
2015/
3077 hos Sivilombudsmannen,
1674 som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
1675 Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
1676 langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
1677 Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen
1678 dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.
</p
>
1680 <p
>Jeg venter spent på fortsettelsen.
</p
>
1682 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått
<a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F9816
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
93&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
2015/
9816</a
> hos Utenriksdepartementet.
</p
>
1687 <title>Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon
</title>
1688 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</link>
1689 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</guid>
1690 <pubDate>Mon,
9 Nov
2015 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
1691 <description><p
>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
1692 hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
1693 fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
1694 etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.
</p
>
1696 <p
>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
1697 høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
1698 forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
1701 <p
>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
1702 interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
1703 politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
1704 effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
1705 grunn til bekymring?
</p
>
1707 <p
>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
1708 forfatteren av dystopien
1984? Det er virkeligheten i Norge i dag,
1709 takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.
</p
>
1711 <p
><strong
>Du kan beskytte deg
</strong
></p
>
1713 <p
>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
1714 Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
1715 utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger,
1716 Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
1717 tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
1718 til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I
1719 tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
1720 bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.
</p
>
1722 <p
><strong
>Hvem bidrar til overvåkningen?
</strong
></p
>
1724 <p
>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
1725 nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
1726 nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca.
2700 norske
1727 nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system
1728 for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
1729 informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
1730 slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
1731 Omtrent
70 prosent av de
2700 sender informasjon til Google Analytics.
1732 Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
1733 Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
1734 regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
1735 NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
1736 Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
1737 Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
1738 Sivilforsvaret. Og det er mange flere.
</p
>
1740 <p
>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
1741 gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
1742 nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
1743 besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
1744 nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste
1745 merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
1748 <p
><strong
>Hvordan foregår det?
</strong
></p
>
1750 <p
>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
1751 skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google
1752 Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
1753 som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
1754 besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
1755 Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som
1756 henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
1757 «anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det
1758 omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
1759 IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
1760 for alle som snapper opp informasjonen underveis.
</p
>
1762 <p
>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
1763 dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
1764 vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
1765 sendt til Google Analytics.
</p
>
1767 <p
>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
1768 USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
1769 et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
1770 trafikk som passerte grensa til Sverige.
</p
>
1773 <a href=
"http://www.dn.no/tekno/
2013/
02/
03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver
">Datatilsynet
1774 sa til Dagens Næringsliv i
2013</a
> kunne de vanskelig nekte bruk av
1775 skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
1776 Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra
1777 f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
1778 vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
1779 foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
1780 grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
1781 på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
1782 masseovervåkning overstyrer slike avtaler.
</p
>
1784 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
1790 <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale
</title>
1791 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</link>
1792 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</guid>
1793 <pubDate>Thu,
5 Nov
2015 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
1794 <description><p
>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
1795 regjeringen forteller at
1796 «
<a href=
"https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/
">TISA
1797 vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
1798 ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder
</a
>».
1799 Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen
1800 forhandles i hemmelighet, og kun takket være
1801 <a href=
"https://wikileaks.org/tisa/
">Wikileaks
</a
> er
1802 utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er
1803 for eksempel at TISA kan
1804 <a href=
"https://www.techdirt.com/articles/
20150604/
06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml
">blokkere
1805 myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
1806 situasjoner
</a
>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
1807 over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også
1808 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet
">blokkere
1809 Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
1810 personinformasjon ut av landet
</a
>, hvilket Snowden-bekreftelsene har
1811 dokumentert er svært problematisk.
1813 <p
>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
1814 allerede finnes en aktiv organisasjon,
1815 <a href=
"http://www.folkeaksjonenmottisa.no/
">Folkeaksjonen mot
1816 TISA
</a
>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
1817 Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
1818 penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.
</p
>
1823 <title>Gavebok overlevert Stortinget i dag
</title>
1824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</link>
1825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</guid>
1826 <pubDate>Thu,
29 Oct
2015 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
1827 <description><p
>Like før kl.
11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
1828 bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
1829 Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
1830 lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.
</p
>
1834 <p
><strong
>Er opphavsretten for streng, spør ny bok
</strong
></p
>
1836 <p
>I dag kommer boken «
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Fri
1837 kultur
</a
>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
1838 utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste
40 årene.
1839 Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
1840 Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
1841 seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
1842 opphavsretten.
</p
>
1844 <p
>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
1845 opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
1846 kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
1847 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons
</a
>, professor
1848 Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
1849 <a href=
"https://lessig2016.us/
">presidentkandidat i USA sitt
1850 presidentvalg i
2016</a
>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
1851 NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
1853 <a href=
"https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz
">tilgjengelig
1854 fra The Internet Archive
</a
>.
</p
>
1856 <p
>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
1857 betydelig utvidet etter
1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
1858 32 til
95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
1859 enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
1860 definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
1861 en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
1862 av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
1863 lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
1864 praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
1865 Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
1866 stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.
</p
>
1868 <p
>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
1869 en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
1870 opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
1871 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
1872 mer vern ikke nødvendigvis er bedre.
<?p
>
1874 <p
>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
1875 boken på fritiden de siste
3 årene, håper at boken vil gjøre en
1876 forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
1877 opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
1878 hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
1879 Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
1881 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared
">ønsker
1882 å utvide opphavsrettens makt også i andre land
</a
>, håper jeg at flere
1883 vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
1884 Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
1885 forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
1886 beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
1889 <p
>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
1890 vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
1891 Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
1892 Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
1893 omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
1894 var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
1895 jeg gjorde. Boken kan
1896 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">lastes
1897 gratis ned fra github
</a
> eller
1898 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">kjøpes
1899 på papir fra lulu.com
</a
>,» avslutter Reinholdtsen.
</p
>
1903 <p
>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)
</p
>
1908 <title>"Fri kultur
" av @lessig - norsk utgave av
"Free Culture
" tilgjengelig på papir, PDF og ePub
</title>
1909 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</link>
1910 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</guid>
1911 <pubDate>Wed,
28 Oct
2015 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
1912 <description><p
><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">Klikk her for å kjøpe boken
</a
>.
</p
>
1914 <p
>I
2004, mens
<a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
1915 Commons-bevegelsen
</a
> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
1917 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)
">Free
1918 Culture
</a
> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
1919 for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
1920 inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
1921 Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
1922 gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
1923 nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
1924 vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.
</p
>
1926 <p
>Derfor bestemte jeg meg sommeren
2012 for å oversette den til norsk
1927 bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
1928 som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
1929 av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
1930 norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
1931 den norske utgaven på papir
1932 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">er
1933 nå klar for salg
</a
>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
1934 korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
1935 side
245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
1937 <p align=
"center
"><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
"><img align=
"center
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
10-
28-free-culture-norwegian-published-cover.png
"/
></a
></p
>
1939 <p
>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
1940 fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
1941 og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
1942 kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
1943 hvis du vil bidra.
</p
>
1945 <p
>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
1946 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">min
1947 github-prosjektside
</a
>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
1948 formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
1949 dbtoepub (Debian BTS-rapporter
1950 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
795842">#
795842</a
>
1952 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
796871">#
796871</a
>),
1953 men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
1954 vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
1955 denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
1956 har tilgjengelig.
</p
>
1958 <p
>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
1959 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/
">NUUG Foundation
</a
> til å
1960 sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
1961 på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
1962 bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
1963 Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.
</p
>
1968 <title>EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin
</title>
1969 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</link>
1970 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</guid>
1971 <pubDate>Thu,
22 Oct
2015 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
1972 <description><p
>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
1973 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-
1.12604681">kronikk
1974 om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene
</A
> hos NRK Ytring
1975 for to dager siden og
1976 <a href=
"https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge
">dokumentar
1977 om bitcoin
</a
> på NRK
2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
1978 spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.
</p
>
1980 <p
>I dag konkluderte EU-domstolen at
1981 <a href=
"http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=
&docid=
170305&pageIndex=
0&doclang=en
&mode=req
&dir=
&occ=first
&part=
1&cid=
604079">Bitcoin-kjøp
1982 fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig
</a
> (sak C‑
264/
14). Fant
1983 <a href=
"http://www.reuters.com/article/
2015/
10/
22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022
">nyheten
1984 først hos Reuters
</a
>, etter tips fra innehaveren av
1985 <a href=
"http://www.bitmynt.no/
">Bitmynt
</a
>. EU-domstolens avgjørelse
1986 er stikk i strid med
1987 <a href=
"http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/
">annonseringen
1988 fra Skatteetaten i
2013</a
>, der de konkluderte med at bitcoin er et
1989 «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
1990 Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
1991 med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
1992 det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
1993 Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.
</p
>
1998 <title>Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</title>
1999 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</link>
2000 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</guid>
2001 <pubDate>Wed,
7 Oct
2015 09:
55:
00 +
0200</pubDate>
2002 <description><p
>Jeg lot meg fascinere av
2003 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-
600-mobiler-
8192692.html
">en
2004 artikkel i Aftenposten
</a
> der det fortelles at «over
600 telefoner som
2005 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
2006 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
2007 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent
">programvaren
2008 Airwatch
</a
>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
2009 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
2010 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
2011 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
2012 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
2013 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
2014 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
2015 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
2016 andre ulovlige metoder.
</p
>
2018 <p
>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
2019 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
2020 inkludert posisjon og innhold, takket være
2021 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008
">FISAAA-loven
</a
>
2023 "<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter
">National
2024 Security Letters
</a
>" og det enkle faktum at selskapet
2025 <a href=
"http://www.airwatch.com/
">AirWatch
</a
> er kontrollert av et
2026 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
2027 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
2028 landegrensene.
</p
>
2030 <p
>Jeg har bedt om mer informasjon
2031 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
2032 Stortinget om bruken av AirWatch
</a
> via Mimes brønn så får vi se hva
2033 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om
'airwatch
' i
2034 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
2035 innsyn i konkrete dokumenter.
</p
>
2037 <p
>Oppdatering
2015-
10-
07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
2038 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
2039 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
2040 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
2041 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
2042 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
2043 <a href=
"http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/
">Mobile
2044 Device Management
</A
> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
2045 det brukes en standard app som kan hentes fra
"app-butikkene
" for å få
2046 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
2047 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
2048 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
2049 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
2050 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
2051 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
2052 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
2053 <a href=
"http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/
">Enterprice
2054 Integration
</a
> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
2055 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
2056 hvordan ting konkret fungerer der.
</p
>
2061 <title>Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</title>
2062 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</link>
2063 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</guid>
2064 <pubDate>Thu,
9 Jul
2015 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
2065 <description><p
>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
2066 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
>.
2067 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
2068 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml
">annonsert
2069 av NUUG
</a
> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
2070 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
2071 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
2072 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
2073 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
2074 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
2075 ferietiden slo inn for fullt.
</p
>
2077 <p
>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
2078 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
2079 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
2080 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
2081 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
2082 inn via Mimes brønn.
</p
>
2084 <p
>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
2085 anbefaler jeg deg å se
2086 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/
625321">TED-foredraget til
2087 Heather Brook
</a
> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
2088 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
2094 <title>Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</title>
2095 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</link>
2096 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</guid>
2097 <pubDate>Sun,
28 Jun
2015 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
2098 <description><p
>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
2099 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
2100 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
2101 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
2102 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
2103 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
2104 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
2105 <a href=
"http://opencorporates.com
">OpenCorporates
</a
>, der
2106 informasjonen er gratis tilgjengelig med en
"del på samme
2107 vilkår
"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
2108 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
2109 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
2110 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p
>
2112 <p
>Men jeg er jo involvert i
2113 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, som har
2114 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
2115 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
2116 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p
>
2119 <p
>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
2120 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
2121 &lt;URL:
<a href=
"http://data.norge.no/
">http://data.norge.no/
</a
>&gt; og
2122 &lt;URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/
">http://hotell.difi.no/
</a
>&gt; uten å
2123 finne noe der, og fant heller ikke noe under
2124 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/
">http://www.medietilsynet.no/
</a
>&gt;.
</p
>
2126 <p
>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
2128 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a
>&gt;.
</p
>
2130 <p
>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
2131 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
2132 organisasjonene. Tanken er å importere det i
2133 &lt;URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/
">https://opencorporates.com/
</a
>&gt; for analyse, så det bør ikke ha
2134 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p
>
2137 <p
>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
2138 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
2139 informativt og imøtekommende.
</p
>
2142 <p
>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
2143 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p
>
2145 <p
>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
2146 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
2147 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
2148 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
2149 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
2150 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
2152 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a
>
2153 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
2154 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
2155 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
2156 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
2157 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
2158 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p
>
2160 <p
>Vedlagt følger:
2164 <li
>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12
.2014.pdf
">PDF (original)
</a
>]
</li
>
2166 <li
>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx
">DOCX (original)
</a
>,
2167 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
2169 <li
>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps
">XPS (original)
</a
>,
2170 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
2172 <li
>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps
">XPS (original)
</a
>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf
">PDF
</a
>]
2175 <li
>Kabelsendt fjernsyn
2176 <li
>Satellittsendt fjernsyn
2178 <li
>Kabelsendt radio
2179 <li
>Satellittsendt radio
2180 <li
>Nett-radio
2181 </ul
></li
>
2184 <p
>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
2185 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
2186 oppdateringer i august.
</p
>
2188 <p
>Med hilsen
</p
>
2190 <p
>Hanne Nistad Sekkelsten
2191 <br
>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
2192 <br
>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
2193 <br
>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
2194 <br
>T: [telefonnummer fjernet]
2195 <br
>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
2199 <p
>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
2200 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
2201 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
2202 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
2203 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
2204 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
2205 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/
2013-
04-
05-
959">Forskrift
2206 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a
> som sier epostvedlegg
2207 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
2208 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
2209 innholdet.
</p
>
2214 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
2215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
2216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
2217 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2218 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2219 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
2220 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
2221 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2222 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2223 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2224 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
2225 med MPEG LA?
":
</p
>
2227 <p
><blockquote
>
2228 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
2229 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
2230 det er behov for en patentavtale med
2231 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
2232 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2233 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
2235 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
2237 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2238 for patentavtale?
</p
>
2240 <p
>I følge en artikkel på
2241 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
2242 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2243 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2244 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2245 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2246 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2247 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
2248 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
2249 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
2251 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2252 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2253 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2254 med MPEG LA.
</p
>
2256 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2257 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2258 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
2259 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
2260 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2261 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2264 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2265 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2266 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
2267 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
2268 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
2269 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
2271 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2272 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2273 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2274 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2275 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2276 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2277 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
2278 </blockquote
></p
>
2280 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2281 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2282 2015-
06-
09:
</p
>
2284 <p
><blockquote
>
2285 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2286 svare på dette.
</p
>
2288 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2289 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
2290 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2291 noen patentavtale.
</p
>
2293 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
2295 <p
>Med vennlig hilsen
2296 <br
>Gunn Helen Berg
2297 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
2300 <br
>Strategidivisjonen
2301 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
2302 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
2303 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
2304 </blockquote
></p
>
2306 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2307 oppfølgerepost tilbake:
2309 <p
><blockquote
>
2310 <p
>[Gunn Helen Berg]
2311 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2312 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
2314 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
2316 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2317 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
2318 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2319 <br
>> patentavtale.
2321 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
2323 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2324 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2325 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2326 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2327 at NRK trenger en lisens.
</p
>
2329 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
2330 Video
" konkret betyr, men i følge en
2331 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
2332 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
2333 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
2334 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
2335 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
2336 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2337 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2338 pressemeldingen.
</p
>
2340 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2341 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2342 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2343 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2344 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2345 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2348 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
2352 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2353 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2354 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2355 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2356 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
2358 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2359 for patentavtale?
</li
>
2361 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2362 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2363 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
2366 </blockquote
></p
>
2368 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2369 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
2372 <p
><blockquote
>
2373 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
2375 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2376 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2377 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2378 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2379 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2380 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
2381 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2382 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2383 ikke av forbrukerne.
</p
>
2385 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
2387 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2388 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2389 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2390 sluttbrukere.
</p
>
2392 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
2394 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2395 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2396 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2397 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2398 royalties for such video through December
31,
2015 (see
2399 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
2400 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2401 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2402 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2403 royalty-bearing.”
</p
>
2405 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2408 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
2409 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2410 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2411 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2412 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2413 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2414 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2415 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2416 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2417 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
2419 <p
>Vennlig hilsen
2420 <br
>Geir Børdalen
</p
>
2422 <p
>________________________________________
2423 <br
>Geir Børdalen
2424 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2425 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2426 <br
>NRK medietjenester
2427 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
2428 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
2430 </blockquote
></p
>
2432 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2433 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2434 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
2436 <p
><blockquote
>
2437 <p
>[Geir Børdalen]
2438 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
2440 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
2441 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
2443 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2444 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
2445 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2446 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2447 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2448 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
2451 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
2452 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
2453 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2454 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
2455 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2456 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
2457 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
2458 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2459 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
2461 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2462 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2463 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2464 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2465 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
2466 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
2467 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2468 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
2469 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
2470 dekker er beskrevet?
</p
>
2472 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2473 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
2474 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2475 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2476 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2477 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2478 gjelder for NRK?
</p
>
2479 </blockquote
></p
>
2481 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2482 føljetongen:
</p
>
2484 <p
><blockquote
>
2485 <p
>Hei igjen
</p
>
2487 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2488 dessverre ikke gi deg).
<p
>
2490 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2491 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
2492 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
2494 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2495 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2496 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2497 ikke var del i dette.
</p
>
2499 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
2501 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2502 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2503 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2504 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2505 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2506 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2507 kommunisert i forrige epost.
</p
>
2510 <br
>Geir Børdalen
</p
>
2511 </blockquote
></p
>
2513 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2514 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2515 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2518 <p
><blockquote
>
2519 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2520 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
2522 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2523 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2524 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2527 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2528 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2529 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2530 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
2531 </blockquote
></p
>
2533 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2534 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2535 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2536 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
2541 <title>Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</title>
2542 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</link>
2543 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</guid>
2544 <pubDate>Tue,
12 May
2015 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
2545 <description><p
>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
2546 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
2547 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
2548 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html
">min
2549 påstand i forrige bloggpost
</a
> om at det nå blir krav om å avgi
2550 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
2551 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
2552 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
2553 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
2554 på indirekte formuleringer.
</p
>
2557 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-
66-l-
2014-
2015/id2399703/
">stortingsproposisjon
2558 66</a
>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
2561 <p
><blockquote
>
2563 <p
>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
2564 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
2565 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
2566 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
2567 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
2568 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
2569 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
2570 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
2571 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
2572 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
2573 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p
>
2575 <p
>[...]
</p
>
2577 <p
>For norske forhold understreker departementet at innføring av
2578 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
2579 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
2580 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
2581 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
2582 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p
>
2583 </blockquote
></p
>
2585 <p
>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
2586 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
2587 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
2588 loven sier at det kan
2589 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1997-
06-
19-
82#§
6">innhentes
2590 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
2591 og fingeravtrykk (to fingre)
</a
>». Men på tross av bruken av «kan» i
2592 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
2593 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
2594 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
2595 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
2596 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p
>
2598 <p
>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
2599 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/
2014-
2015/inns-
201415-
243/?lvl=
0">innstillingen
2600 fra stortingskomiteen
</a
>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
2601 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
2602 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
2603 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
2604 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
2605 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
2606 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
2607 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
2608 og fullt bak departementets forslag.
</p
>
2610 <p
>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
2611 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
2612 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
2613 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
2614 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
2615 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
2616 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
2617 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p
>
2619 <p
>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
2620 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
2621 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
2622 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
2623 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p
>
2628 <title>En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</title>
2629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</link>
2630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</guid>
2631 <pubDate>Thu,
12 Feb
2015 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
2632 <description><p
>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
2633 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/
">Fronter
</a
>, en nettløsning
2634 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
2635 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
2636 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
2637 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
2638 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
2639 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
2640 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
2641 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
2642 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
2643 er endret.
</p
>
2645 <p
>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
2646 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
2647 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
2648 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
2649 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p
>
2651 <p
>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
2652 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
2653 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
2654 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
2655 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
2656 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
2657 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
2658 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
2659 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
2660 ikke tilbake.
</p
>
2662 <p
>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
2663 den sentrale innloggingsiden
<tt
>https://fronter.com/osloskoler/
</tt
>.
2664 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p
>
2667 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
2668 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/
');
2669 $mech-
>submit_form(fields =
> {
2670 username =
> $username,
2671 password =
> $password,
2675 <p
>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
2676 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
2677 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
2678 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
2679 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
2680 oversikt over rommene,
2681 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt
>,
2682 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p
>
2686 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
');
2687 for my $link ($mech-
>links()) {
2688 my $url = $link-
>url();
2689 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
2690 $room{$link-
>text()} = $
1;
2695 <p
>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
2697 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt
>
2698 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
2699 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
2700 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
2701 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
2702 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
2703 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
2704 bruker jeg
<tt
>lynx --dump --nolist
</tt
> for å hente ut en tekstlig
2705 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
2706 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p
>
2708 <p
>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
2709 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
2710 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
2711 på Debian GNU/Linux og kan
2712 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
">lastes
2713 ned fra github
</a
>.
</p
>
2715 <p
>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
2716 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
2717 programvare):
</p
>
2720 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
2721 libconfig-inifiles-perl
2722 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
2723 cd fronter-scraper-oslo
2727 <p
>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
2728 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
2729 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
2730 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
2731 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
2732 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
2733 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
2734 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
2735 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
2736 Fronter-løsningen endrer seg.
</p
>
2741 <title>Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</title>
2742 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</link>
2743 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</guid>
2744 <pubDate>Fri,
6 Feb
2015 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
2745 <description><p
>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
2746 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
2747 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
2748 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
2749 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
2750 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
2751 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
2752 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
2753 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
2754 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
2755 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
2756 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
2757 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
2758 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
2759 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
2760 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p
>
2762 <p
>Like over nyttår hadde pressen noen
2763 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--
7846481.html
">artikler
</a
>
2764 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
2765 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
2766 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
2767 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
2768 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
2769 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
2771 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-
1.11867332">stoppet
2772 av Patentstyret
</a
>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
2773 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
2774 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
2775 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
2776 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
2777 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
2778 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
2779 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
2780 kringkastes over det ganske land.
</p
>
2782 <p
>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
2783 <a href=
"https://www.snl.no/
">Store Norske Leksikon
</a
> om de kunne gi
2784 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
2785 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
2786 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
2787 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
2788 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
2789 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
02-
06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv
">listen
2790 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a
>. Dette gjør det
2791 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
2792 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
2793 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
2794 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
2795 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
2796 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p
>
2798 <p
>Neste steg kan være å slå opp navnene i
2799 <a href=
"http://www.nb.no/
">Nasjonalbibliotekets katalog
</a
> eller NRKs
2800 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
2801 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
2802 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
2803 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
2804 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
2805 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
2806 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
2807 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
2808 2015-
02-
06.
</p
>
2810 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
2814 <li
><strong
>Adrianus Michael de Jong
</strong
> (død
1943)
2815 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2817 <li
><strong
>Alice Tegnér
</strong
> (død
1943)
2818 <br
>Store norske leksikon/Barnemusikk
2820 <li
><strong
>Anders Castus Svarstad
</strong
> (død
1943)
2821 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2823 <li
><strong
>Anders Hovden
</strong
> (død
1943)
2824 <br
>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
2825 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2827 <li
><strong
>Anders Svarstad
</strong
> (død
1943)
2828 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
2829 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2831 <li
><strong
>André Léonard Antoine
</strong
> (død
1943)
2832 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2834 <li
><strong
>Antti Norrgrén
</strong
> (død
1943)
2835 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2837 <li
><strong
>Arne Randers Thorstenson
</strong
> (død
1943)
2838 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2840 <li
><strong
>Aspazija
</strong
> (død
1943)
2841 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
2843 <li
><strong
>Beatrix Potter
</strong
> (død
1943)
2844 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2846 <li
><strong
>Bernhard Pankok
</strong
> (død
1943)
2847 <br
>Store norske leksikon/Treskurd
2849 <li
><strong
>Betty Nansen
</strong
> (død
1943)
2850 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2852 <li
><strong
>Camille Claudel
</strong
> (død
1943)
2853 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2855 <li
><strong
>Carl Berner
</strong
> (død
1943)
2856 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2857 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2858 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2860 <li
><strong
>Cecilie Dahl
</strong
> (død
1943)
2861 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2862 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2864 <li
><strong
>Chaïm Soutine
</strong
> (død
1943)
2865 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2867 <li
><strong
>Conrad Veidt
</strong
> (død
1943)
2868 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2870 <li
><strong
>Edvard Bertram Røhmen
</strong
> (død
1943)
2871 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2873 <li
><strong
>Edvard Weie
</strong
> (død
1943)
2874 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2876 <li
><strong
>Elinor Clayton Glyn
</strong
> (død
1943)
2877 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2879 <li
><strong
>Eric Knight
</strong
> (død
1943)
2880 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2882 <li
><strong
>Erik Møinichen Lie
</strong
> (død
1943)
2883 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2885 <li
><strong
>Erling Nielsen
</strong
> (død
1943)
2886 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2888 <li
><strong
>Etty Hillesum
</strong
> (død
1943)
2889 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2891 <li
><strong
>Eugen Lovinescu
</strong
> (død
1943)
2892 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
2894 <li
><strong
>Fats Waller
</strong
> (død
1943)
2895 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2897 <li
><strong
>Gertrud Kolmar
</strong
> (død
1943)
2898 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2900 <li
><strong
>Giuseppe Terragni
</strong
> (død
1943)
2901 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2903 <li
><strong
>Gottfrid Kallstenius
</strong
> (død
1943)
2904 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2906 <li
><strong
>Gustav Vigeland
</strong
> (død
1943)
2907 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
2908 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2909 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2911 <li
><strong
>Gustave de Smet
</strong
> (død
1943)
2912 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2914 <li
><strong
>Hallvard Ørsal
</strong
> (død
1943)
2915 <br
>Store norske leksikon/Folkemusikk
2917 <li
><strong
>Hans Ødegaard
</strong
> (død
1943)
2918 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
2919 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2921 <li
><strong
>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong
> (død
1943)
2922 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
2924 <li
><strong
>Henrik Pontoppidan
</strong
> (død
1943)
2925 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2927 <li
><strong
>Jean-Émile Laboureur
</strong
> (død
1943)
2928 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
2930 <li
><strong
>Joan Dugdale
</strong
> (død
1943)
2931 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
2933 <li
><strong
>Johan Fredrik Paasche
</strong
> (død
1943)
2934 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
2936 <li
><strong
>Johannes Johannesson Lofthus
</strong
> (død
1943)
2937 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2939 <li
><strong
>Jon Knudsen
</strong
> (død
1943)
2940 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2942 <li
><strong
>Jovan Dučić
</strong
> (død
1943)
2943 <br
>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
2945 <li
><strong
>Julius Fučík
</strong
> (død
1943)
2946 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2948 <li
><strong
>Karl Johan Løkke
</strong
> (død
1943)
2949 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2951 <li
><strong
>Karl Ouren
</strong
> (død
1943)
2952 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2954 <li
><strong
>Kerstin Söderholm
</strong
> (død
1943)
2955 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2957 <li
><strong
>Kostis Palamas
</strong
> (død
1943)
2958 <br
>Store norske leksikon/Hellas
' litteratur
2960 <li
><strong
>Kočo Racin
</strong
> (død
1943)
2961 <br
>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
2963 <li
><strong
>Kristian Matre
</strong
> (død
1943)
2964 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2966 <li
><strong
>Larry Hart
</strong
> (død
1943)
2967 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
2969 <li
><strong
>Leslie Howard
</strong
> (død
1943)
2970 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
2972 <li
><strong
>Ludvig Detlef Holstein
</strong
> (død
1943)
2973 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2975 <li
><strong
>Marsden Hartley
</strong
> (død
1943)
2976 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2978 <li
><strong
>Maurice Denis
</strong
> (død
1943)
2979 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2981 <li
><strong
>Max Reinhardt
</strong
> (død
1943)
2982 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2984 <li
><strong
>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong
> (død
1943)
2985 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2987 <li
><strong
>Nis Petersen
</strong
> (død
1943)
2988 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2990 <li
><strong
>Nordahl Grieg
</strong
> (død
1943)
2991 <br
>Norsk biografisk leksikon/Dikter
2992 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2994 <li
><strong
>Norvald Valand
</strong
> (død
1943)
2995 <br
>Norsk kunstnerleksikon
2997 <li
><strong
>Odd Ottosøn Nyquist
</strong
> (død
1943)
2998 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3000 <li
><strong
>Olaf Lilloe
</strong
> (død
1943)
3001 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3003 <li
><strong
>Ole Olsen
</strong
> (død
1943)
3004 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
3006 <li
><strong
>Olga Seeberg
</strong
> (død
1943)
3007 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3009 <li
><strong
>Oskar Schlemmer
</strong
> (død
1943)
3010 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3012 <li
><strong
>Otto Ludvig Hjort
</strong
> (død
1943)
3013 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3015 <li
><strong
>Pieter Cornelis Boutens
</strong
> (død
1943)
3016 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
3018 <li
><strong
>Ragnhild Keyser
</strong
> (død
1943)
3019 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
3020 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3021 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3023 <li
><strong
>Ragnvald Einbu
</strong
> (død
1943)
3024 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3026 <li
><strong
>Richard Hillary
</strong
> (død
1943)
3027 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3029 <li
><strong
>Rikard Lindström
</strong
> (død
1943)
3030 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
3032 <li
><strong
>Robert Laurence Binyon
</strong
> (død
1943)
3033 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3035 <li
><strong
>Roberto Bracco
</strong
> (død
1943)
3036 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
3038 <li
><strong
>Saul Tsjernikovskij
</strong
> (død
1943)
3039 <br
>Store norske leksikon/Israels litteratur
3041 <li
><strong
>Sergej Rachmaninov
</strong
> (død
1943)
3042 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3044 <li
><strong
>Sigrid Arnoldson
</strong
> (død
1943)
3045 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
3047 <li
><strong
>Sigurd Fosnes
</strong
> (død
1943)
3048 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3050 <li
><strong
>Simone Weil
</strong
> (død
1943)
3051 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3053 <li
><strong
>Sophie Taeuber-Arp
</strong
> (død
1943)
3054 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
3056 <li
><strong
>Stephen Vincent Benét
</strong
> (død
1943)
3057 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3059 <li
><strong
>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong
> (død
1943)
3060 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3062 <li
><strong
>Torolf Voss
</strong
> (død
1943)
3063 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
3065 <li
><strong
>Valery Carrick
</strong
> (død
1943)
3066 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3068 <li
><strong
>William Henry Singer Jr.
</strong
> (død
1943)
3069 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3070 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
3071 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
3073 <li
><strong
>William Satchell
</strong
> (død
1943)
3074 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
3076 <li
><strong
>William Wymark Jacobs
</strong
> (død
1943)
3077 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3079 <li
><strong
>Zsolt Harsányi
</strong
> (død
1943)
3080 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
3084 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p
>
3087 <li
><strong
>Anders Vassbotn
</strong
> (død
1944)
3088 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
3090 <li
><strong
>Antanas Smetona
</strong
> (død
1944)
3091 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
3093 <li
><strong
>Antoine de Saint-Exupéry
</strong
> (død
1944)
3094 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3096 <li
><strong
>Aristide Maillol
</strong
> (død
1944)
3097 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3099 <li
><strong
>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong
> (død
1944)
3100 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3102 <li
><strong
>August Johannessen
</strong
> (død
1944)
3103 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3105 <li
><strong
>Aïno Ackté
</strong
> (død
1944)
3106 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
3108 <li
><strong
>Billy Bitzer
</strong
> (død
1944)
3109 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
3111 <li
><strong
>Carl Flesch
</strong
> (død
1944)
3112 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
3114 <li
><strong
>Charles Dana Gibson
</strong
> (død
1944)
3115 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
3117 <li
><strong
>Conrad Selmyhr
</strong
> (død
1944)
3118 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3120 <li
><strong
>Cyrus Edwin Dallin
</strong
> (død
1944)
3121 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3123 <li
><strong
>Edvard Munch
</strong
> (død
1944)
3124 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3125 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3127 <li
><strong
>Edward Johnston
</strong
> (død
1944)
3128 <br
>Store norske leksikon/Kalligrafi
3130 <li
><strong
>Edwin Lutyens
</strong
> (død
1944)
3131 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3133 <li
><strong
>Einar Halleland
</strong
> (død
1944)
3134 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3135 <br
>Store norske leksikon/Arkitektur
3137 <li
><strong
>Eric Hermelin
</strong
> (død
1944)
3138 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
3140 <li
><strong
>Erich Salomon
</strong
> (død
1944)
3141 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
3143 <li
><strong
>Eugénio de Castro
</strong
> (død
1944)
3144 <br
>Store norske leksikon/Portugals litteratur
3146 <li
><strong
>Filippo Tommaso Marinetti
</strong
> (død
1944)
3147 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
3149 <li
><strong
>Fremming Heyerdahl
</strong
> (død
1944)
3150 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3152 <li
><strong
>George Herriman
</strong
> (død
1944)
3153 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
3155 <li
><strong
>Giovanni Gentile
</strong
> (død
1944)
3156 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
3158 <li
><strong
>Glenn Miller
</strong
> (død
1944)
3159 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
3161 <li
><strong
>Guðmundur Friðjónsson
</strong
> (død
1944)
3162 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
3164 <li
><strong
>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong
> (død
1944)
3165 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3166 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
3167 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3169 <li
><strong
>Harry Langdon
</strong
> (død
1944)
3170 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
3172 <li
><strong
>Helga Reusch
</strong
> (død
1944)
3173 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3175 <li
><strong
>Henri Ghéon
</strong
> (død
1944)
3176 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3178 <li
><strong
>Henri Nathansen
</strong
> (død
1944)
3179 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3181 <li
><strong
>Henry Bucher
</strong
> (død
1944)
3182 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3184 <li
><strong
>Henry Wood
</strong
> (død
1944)
3185 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
3187 <li
><strong
>Immanuel Ibsen
</strong
> (død
1944)
3188 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3190 <li
><strong
>Ingrid Dahl
</strong
> (død
1944)
3191 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3193 <li
><strong
>Ion Minulescu
</strong
> (død
1944)
3194 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
3196 <li
><strong
>Isak Kaarby
</strong
> (død
1944)
3197 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3199 <li
><strong
>Isak Kimoe
</strong
> (død
1944)
3200 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3202 <li
><strong
>Israel Joshua Singer
</strong
> (død
1944)
3203 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
3205 <li
><strong
>Jacques Roumain
</strong
> (død
1944)
3206 <br
>Store norske leksikon/Haitis litteratur
3208 <li
><strong
>Jarl Hemmer
</strong
> (død
1944)
3209 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
3211 <li
><strong
>Jean Giraudoux
</strong
> (død
1944)
3212 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3214 <li
><strong
>Jimmie Noone
</strong
> (død
1944)
3215 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
3217 <li
><strong
>Johan d.y. Meyer
</strong
> (død
1944)
3218 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3220 <li
><strong
>Johannes Tvedt
</strong
> (død
1944)
3221 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3223 <li
><strong
>John Peale Bishop
</strong
> (død
1944)
3224 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3226 <li
><strong
>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong
> (død
1944)
3227 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
3229 <li
><strong
>Jurgis Baltrušaitis
</strong
> (død
1944)
3230 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
3232 <li
><strong
>Jón Sveinsson
</strong
> (død
1944)
3233 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
3235 <li
><strong
>Kaj Munk
</strong
> (død
1944)
3236 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3238 <li
><strong
>Katri Vala
</strong
> (død
1944)
3239 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
3241 <li
><strong
>Ker Xavier Roussel
</strong
> (død
1944)
3242 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3244 <li
><strong
>Lars Georg Hansen
</strong
> (død
1944)
3245 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3247 <li
><strong
>Lars Hansen
</strong
> (død
1944)
3248 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
3250 <li
><strong
>Liviu Rebreanu
</strong
> (død
1944)
3251 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
3253 <li
><strong
>Lucien Pissarro
</strong
> (død
1944)
3254 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3256 <li
><strong
>Max Brand
</strong
> (død
1944)
3257 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3259 <li
><strong
>Max Jacob
</strong
> (død
1944)
3260 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3262 <li
><strong
>Max Kommerell
</strong
> (død
1944)
3263 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
3265 <li
><strong
>Miklós Radnóti
</strong
> (død
1944)
3266 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
3268 <li
><strong
>Milena Jesenská
</strong
> (død
1944)
3269 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
3271 <li
><strong
>Morten Nielsen
</strong
> (død
1944)
3272 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3274 <li
><strong
>Odin Higraff
</strong
> (død
1944)
3275 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3277 <li
><strong
>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong
> (død
1944)
3278 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3280 <li
><strong
>Oleg Krohn
</strong
> (død
1944)
3281 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3283 <li
><strong
>Per Lindberg
</strong
> (død
1944)
3284 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
3286 <li
><strong
>Philip Guedalla
</strong
> (død
1944)
3287 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3289 <li
><strong
>Piet Mondrian
</strong
> (død
1944)
3290 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
3292 <li
><strong
>Ragnhild Blytt Birch
</strong
> (død
1944)
3293 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3295 <li
><strong
>Ragnvald M. Hansen
</strong
> (død
1944)
3296 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3298 <li
><strong
>René Daumal
</strong
> (død
1944)
3299 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3301 <li
><strong
>Riccardo Zandonai
</strong
> (død
1944)
3302 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3304 <li
><strong
>Romain Rolland
</strong
> (død
1944)
3305 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3307 <li
><strong
>Stephen Butler Leacock
</strong
> (død
1944)
3308 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
3310 <li
><strong
>Thomas Sturge Moore
</strong
> (død
1944)
3311 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3313 <li
><strong
>Trygve Thorberg
</strong
> (død
1944)
3314 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3316 <li
><strong
>Valentin Kielland
</strong
> (død
1944)
3317 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
3318 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3319 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3321 <li
><strong
>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong
> (død
1944)
3322 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
3324 <li
><strong
>Vilhelm Norsted
</strong
> (død
1944)
3325 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3327 <li
><strong
>Vytautas Mačernis
</strong
> (død
1944)
3328 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
3330 <li
><strong
>Will Marion Cook
</strong
> (død
1944)
3331 <br
>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
3335 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p
>
3338 <li
><strong
>Ada Negri
</strong
> (død
1945)
3339 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
3341 <li
><strong
>Albrecht Haushofer
</strong
> (død
1945)
3342 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3344 <li
><strong
>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong
> (død
1945)
3345 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
3347 <li
><strong
>Alfred Douglas
</strong
> (død
1945)
3348 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3350 <li
><strong
>Andor Endre Gelléri
</strong
> (død
1945)
3351 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
3353 <li
><strong
>Andreas Fredrik Bugge
</strong
> (død
1945)
3354 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3355 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3357 <li
><strong
>Anna Marie Riis
</strong
> (død
1945)
3358 <br
>Store norske leksikon/Industridesign
3360 <li
><strong
>Anne Frank
</strong
> (død
1945)
3361 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
3363 <li
><strong
>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong
> (død
1945)
3364 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3366 <li
><strong
>Anton Webern
</strong
> (død
1945)
3367 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
3369 <li
><strong
>Arthur Symons
</strong
> (død
1945)
3370 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
3372 <li
><strong
>August Vermeylen
</strong
> (død
1945)
3373 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
3375 <li
><strong
>Baillie Scott
</strong
> (død
1945)
3376 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
3378 <li
><strong
>Bertil Lybeck
</strong
> (død
1945)
3379 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
3381 <li
><strong
>Bjørn Talén
</strong
> (død
1945)
3382 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger
3383 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
3385 <li
><strong
>Béla Bartók
</strong
> (død
1945)
3386 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
3388 <li
><strong
>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong
> (død
1945)
3389 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3391 <li
><strong
>Caradoc Evans
</strong
> (død
1945)
3392 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
3394 <li
><strong
>Charles Williams
</strong
> (død
1945)
3395 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3397 <li
><strong
>Christian Koren Wiberg
</strong
> (død
1945)
3398 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
3399 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
3401 <li
><strong
>Christian Wiberg
</strong
> (død
1945)
3402 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3404 <li
><strong
>Clara Tschudi
</strong
> (død
1945)
3405 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3407 <li
><strong
>David Young Cameron
</strong
> (død
1945)
3408 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
3410 <li
><strong
>Demjan Bednyj
</strong
> (død
1945)
3411 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
3413 <li
><strong
>Dezsö Szabó
</strong
> (død
1945)
3414 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
3416 <li
><strong
>Ellen Glasgow
</strong
> (død
1945)
3417 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3419 <li
><strong
>Else Lasker-Schüler
</strong
> (død
1945)
3420 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3422 <li
><strong
>Emil L Mengshoel
</strong
> (død
1945)
3423 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
3425 <li
><strong
>Franz Werfel
</strong
> (død
1945)
3426 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
3428 <li
><strong
>Fredrik Kolstø
</strong
> (død
1945)
3429 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
3430 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3431 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3433 <li
><strong
>Fridtjov Wollenhaupt
</strong
> (død
1945)
3434 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3436 <li
><strong
>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong
> (død
1945)
3437 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3438 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3440 <li
><strong
>Georg Kaiser
</strong
> (død
1945)
3441 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3443 <li
><strong
>Gerda Knudsen
</strong
> (død
1945)
3444 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3445 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3447 <li
><strong
>Gunnar Wareberg
</strong
> (død
1945)
3448 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3450 <li
><strong
>Guðmundur Kamban
</strong
> (død
1945)
3451 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
3453 <li
><strong
>Gyrithe Lemche
</strong
> (død
1945)
3454 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3456 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
3457 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
3459 <li
><strong
>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
3460 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3462 <li
><strong
>Harald Aars
</strong
> (død
1945)
3463 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
3464 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3465 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3467 <li
><strong
>Ignacio Zuloaga
</strong
> (død
1945)
3468 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3470 <li
><strong
>Irma Ingertha Gram
</strong
> (død
1945)
3471 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
3473 <li
><strong
>Janko Jesenský
</strong
> (død
1945)
3474 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
3476 <li
><strong
>Jaromír Funke
</strong
> (død
1945)
3477 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
3479 <li
><strong
>Jerome Kern
</strong
> (død
1945)
3480 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
3482 <li
><strong
>Johan Bull
</strong
> (død
1945)
3483 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3484 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
3486 <li
><strong
>Johan Chr. Johannessen
</strong
> (død
1945)
3487 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3489 <li
><strong
>Johan Marinius Lund
</strong
> (død
1945)
3490 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3492 <li
><strong
>Johannes Müller
</strong
> (død
1945)
3493 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3494 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3496 <li
><strong
>John McCormack
</strong
> (død
1945)
3497 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
3499 <li
><strong
>John Mulgan
</strong
> (død
1945)
3500 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
3502 <li
><strong
>Josef Gočár
</strong
> (død
1945)
3503 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3505 <li
><strong
>Josef Hora
</strong
> (død
1945)
3506 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
3508 <li
><strong
>Josef Weinheber
</strong
> (død
1945)
3509 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
3511 <li
><strong
>Josef Čapek
</strong
> (død
1945)
3512 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
3514 <li
><strong
>José Gutiérrez Solana
</strong
> (død
1945)
3515 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3517 <li
><strong
>Jørgen Nielsen
</strong
> (død
1945)
3518 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3520 <li
><strong
>Kaarlo Sarkia
</strong
> (død
1945)
3521 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
3523 <li
><strong
>Karl Braset
</strong
> (død
1945)
3524 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3526 <li
><strong
>Kiril Khristov
</strong
> (død
1945)
3527 <br
>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
3529 <li
><strong
>Käthe Kollwitz
</strong
> (død
1945)
3530 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
3532 <li
><strong
>Kārlis Skalbe
</strong
> (død
1945)
3533 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
3535 <li
><strong
>Leif Grung
</strong
> (død
1945)
3536 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
3538 <li
><strong
>Leif Kuhnle Grung
</strong
> (død
1945)
3539 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3540 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3542 <li
><strong
>Leif Wiersholm
</strong
> (død
1945)
3543 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3545 <li
><strong
>Leopold Jessner
</strong
> (død
1945)
3546 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
3548 <li
><strong
>Louis Dantin
</strong
> (død
1945)
3549 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
3551 <li
><strong
>Louis Moe
</strong
> (død
1945)
3552 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
3553 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3554 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
3556 <li
><strong
>Ludvig Find
</strong
> (død
1945)
3557 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3559 <li
><strong
>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong
> (død
1945)
3560 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3562 <li
><strong
>Margot Oxford and Asquith
</strong
> (død
1945)
3563 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3565 <li
><strong
>Margrethe Kahrs
</strong
> (død
1945)
3566 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3568 <li
><strong
>Mary Ursula Bethell
</strong
> (død
1945)
3569 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
3571 <li
><strong
>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong
> (død
1945)
3572 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3574 <li
><strong
>Mogens Klitgaard
</strong
> (død
1945)
3575 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3577 <li
><strong
>Mário Raul de Morais Andrade
</strong
> (død
1945)
3578 <br
>Store norske leksikon/Brasils litteratur
3580 <li
><strong
>Nainy Wiesener
</strong
> (død
1945)
3581 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3583 <li
><strong
>Nikolaj Tsjerepnin
</strong
> (død
1945)
3584 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3586 <li
><strong
>Olav Olson
</strong
> (død
1945)
3587 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3588 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3590 <li
><strong
>Oscar Jacobsson
</strong
> (død
1945)
3591 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
3593 <li
><strong
>Otto Rung
</strong
> (død
1945)
3594 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3596 <li
><strong
>Paul Valéry
</strong
> (død
1945)
3597 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3599 <li
><strong
>Per Deberitz
</strong
> (død
1945)
3600 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
3601 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3602 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3604 <li
><strong
>Peter Hjalmar Rokseth
</strong
> (død
1945)
3605 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
3607 <li
><strong
>Petrea Bødtker
</strong
> (død
1945)
3608 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3610 <li
><strong
>Pierre Drieu la Rochelle
</strong
> (død
1945)
3611 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3613 <li
><strong
>Pietro Mascagni
</strong
> (død
1945)
3614 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3616 <li
><strong
>Ragnar Östberg
</strong
> (død
1945)
3617 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3619 <li
><strong
>René Lalique
</strong
> (død
1945)
3620 <br
>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
3622 <li
><strong
>Richard Beer-Hofmann
</strong
> (død
1945)
3623 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
3625 <li
><strong
>Robert Brasillach
</strong
> (død
1945)
3626 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3628 <li
><strong
>Robert Desnos
</strong
> (død
1945)
3629 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3631 <li
><strong
>Rudolf Borchardt
</strong
> (død
1945)
3632 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
3634 <li
><strong
>Rudolf Värnlund
</strong
> (død
1945)
3635 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
3637 <li
><strong
>Salomėja Nėris
</strong
> (død
1945)
3638 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
3640 <li
><strong
>Signe Munch Siebke
</strong
> (død
1945)
3641 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3643 <li
><strong
>Stirling Calder
</strong
> (død
1945)
3644 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3646 <li
><strong
>Theodore Dreiser
</strong
> (død
1945)
3647 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3649 <li
><strong
>Veresajev
</strong
> (død
1945)
3650 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
3652 <li
><strong
>Väinö Raitio
</strong
> (død
1945)
3653 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
3655 <li
><strong
>Wacław Sieroszewski
</strong
> (død
1945)
3656 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
3658 <li
><strong
>Édouard Bourdet
</strong
> (død
1945)
3659 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
3661 <li
><strong
>Øvre Richter Frich
</strong
> (død
1945)
3662 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
3666 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p
>
3669 <li
><strong
>Alejandro Christophersen
</strong
> (død
1946)
3670 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3672 <li
><strong
>Aleksandr Aleksandrov
</strong
> (død
1946)
3673 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3675 <li
><strong
>Alexander Christophersen
</strong
> (død
1946)
3676 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3678 <li
><strong
>Alfred Stieglitz
</strong
> (død
1946)
3679 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
3681 <li
><strong
>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong
> (død
1946)
3682 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
3683 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
3685 <li
><strong
>Arthur Garfield Dove
</strong
> (død
1946)
3686 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
3688 <li
><strong
>Arthur van Schendel
</strong
> (død
1946)
3689 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
3691 <li
><strong
>Arvid Mörne
</strong
> (død
1946)
3692 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
3694 <li
><strong
>Asta Graah Bolander
</strong
> (død
1946)
3695 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3697 <li
><strong
>August Munthe Berg
</strong
> (død
1946)
3698 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3700 <li
><strong
>Augustinas Voldemaras
</strong
> (død
1946)
3701 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
3703 <li
><strong
>Bernt Tunold
</strong
> (død
1946)
3704 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
3705 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3706 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3708 <li
><strong
>Booth Tarkington
</strong
> (død
1946)
3709 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3711 <li
><strong
>Charles Despiau
</strong
> (død
1946)
3712 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3714 <li
><strong
>Charles Wakefield Cadman
</strong
> (død
1946)
3715 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3717 <li
><strong
>Countee Cullen
</strong
> (død
1946)
3718 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3720 <li
><strong
>Damon Runyon
</strong
> (død
1946)
3721 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3723 <li
><strong
>Edle Hartmann
</strong
> (død
1946)
3724 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
3726 <li
><strong
>Eduard Bass
</strong
> (død
1946)
3727 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
3729 <li
><strong
>Egil Eide
</strong
> (død
1946)
3730 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
3732 <li
><strong
>Egil Næss Eide
</strong
> (død
1946)
3733 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
3735 <li
><strong
>Egill Reimers
</strong
> (død
1946)
3736 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
3737 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3738 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3740 <li
><strong
>Einar Oscar Kullander
</strong
> (død
1946)
3741 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3743 <li
><strong
>Elie Nadelman
</strong
> (død
1946)
3744 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3746 <li
><strong
>Ella Døsen
</strong
> (død
1946)
3747 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3749 <li
><strong
>Eric Hallström
</strong
> (død
1946)
3750 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3752 <li
><strong
>Gabriela Preissová
</strong
> (død
1946)
3753 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
3755 <li
><strong
>Gerhart Hauptmann
</strong
> (død
1946)
3756 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
3758 <li
><strong
>Gertrude Stein
</strong
> (død
1946)
3759 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3761 <li
><strong
>Granville Bantock
</strong
> (død
1946)
3762 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3764 <li
><strong
>Gudrun Løchen Drewsen
</strong
> (død
1946)
3765 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3767 <li
><strong
>Gustav Ferdinand Boberg
</strong
> (død
1946)
3768 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3770 <li
><strong
>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong
> (død
1946)
3771 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
3772 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
3774 <li
><strong
>H. G. Wells
</strong
> (død
1946)
3775 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3777 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1946)
3778 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3780 <li
><strong
>Hans Holm
</strong
> (død
1946)
3781 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3782 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
3784 <li
><strong
>Hans Zetterström
</strong
> (død
1946)
3785 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
3787 <li
><strong
>Harley Granville-Barker
</strong
> (død
1946)
3788 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
3790 <li
><strong
>Heinrich George
</strong
> (død
1946)
3791 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
3793 <li
><strong
>Heinrich Kaminski
</strong
> (død
1946)
3794 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3796 <li
><strong
>Helene Schjerfbeck
</strong
> (død
1946)
3797 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3799 <li
><strong
>Henri Le Fauconnier
</strong
> (død
1946)
3800 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
3802 <li
><strong
>Henry Handel Richardson
</strong
> (død
1946)
3803 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
3805 <li
><strong
>Herman de Man
</strong
> (død
1946)
3806 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
3808 <li
><strong
>Hulda
</strong
> (død
1946)
3809 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
3811 <li
><strong
>Hulda Lütken
</strong
> (død
1946)
3812 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3814 <li
><strong
>Ingeborg Jensen
</strong
> (død
1946)
3815 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3816 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3818 <li
><strong
>Isaac Grünewald
</strong
> (død
1946)
3819 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3821 <li
><strong
>Johanne Voss
</strong
> (død
1946)
3822 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
3824 <li
><strong
>John Steuart Curry
</strong
> (død
1946)
3825 <br
>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
3827 <li
><strong
>Joseph Stella
</strong
> (død
1946)
3828 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
3830 <li
><strong
>Ján Maliarik
</strong
> (død
1946)
3831 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
3833 <li
><strong
>Karl Haushofer
</strong
> (død
1946)
3834 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
3836 <li
><strong
>Kris Torne
</strong
> (død
1946)
3837 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3839 <li
><strong
>Kristian Prestgard
</strong
> (død
1946)
3840 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
3842 <li
><strong
>Leo Slezak
</strong
> (død
1946)
3843 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
3845 <li
><strong
>László Moholy-Nagy
</strong
> (død
1946)
3846 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
3848 <li
><strong
>Manuel de Falla
</strong
> (død
1946)
3849 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3851 <li
><strong
>Maria Falconetti
</strong
> (død
1946)
3852 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
3854 <li
><strong
>Martin Oscar Enger
</strong
> (død
1946)
3855 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3857 <li
><strong
>May Sinclair
</strong
> (død
1946)
3858 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3860 <li
><strong
>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong
> (død
1946)
3861 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
3863 <li
><strong
>Morris Hirshfield
</strong
> (død
1946)
3864 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3866 <li
><strong
>Nils Tandberg
</strong
> (død
1946)
3867 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3869 <li
><strong
>Ola Setrom
</strong
> (død
1946)
3870 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3872 <li
><strong
>Olaf Berg
</strong
> (død
1946)
3873 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3875 <li
><strong
>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong
> (død
1946)
3876 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3878 <li
><strong
>Paul Lincke
</strong
> (død
1946)
3879 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3881 <li
><strong
>Paul Nash
</strong
> (død
1946)
3882 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
3884 <li
><strong
>Paul von Klenau
</strong
> (død
1946)
3885 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
3887 <li
><strong
>Ragnar Rudolf Eklund
</strong
> (død
1946)
3888 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
3890 <li
><strong
>Raimu
</strong
> (død
1946)
3891 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
3893 <li
><strong
>Ronald Fangen
</strong
> (død
1946)
3894 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
3895 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3897 <li
><strong
>Sidney Jones
</strong
> (død
1946)
3898 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
3900 <li
><strong
>Steinar Jøraandstad
</strong
> (død
1946)
3901 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
3902 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
3904 <li
><strong
>Søren Onsager
</strong
> (død
1946)
3905 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
3906 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3907 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3909 <li
><strong
>Theodor Dahl
</strong
> (død
1946)
3910 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
3911 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
3913 <li
><strong
>Thomas Dixon
</strong
> (død
1946)
3914 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3916 <li
><strong
>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong
> (død
1946)
3917 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3918 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3919 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
3921 <li
><strong
>Valdemar Rørdam
</strong
> (død
1946)
3922 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
3924 <li
><strong
>Vincent Youmans
</strong
> (død
1946)
3925 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
3927 <li
><strong
>W. C. Fields
</strong
> (død
1946)
3928 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
3930 <li
><strong
>Wen Yiduo
</strong
> (død
1946)
3931 <br
>Store norske leksikon/Kinas litteratur
3933 <li
><strong
>William S. Hart
</strong
> (død
1946)
3934 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
3938 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p
>
3941 <li
><strong
>Albert Marquet
</strong
> (død
1947)
3942 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3944 <li
><strong
>Albert Næss
</strong
> (død
1947)
3945 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3947 <li
><strong
>Alfredo Casella
</strong
> (død
1947)
3948 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
3950 <li
><strong
>Andreas Singdahlsen
</strong
> (død
1947)
3951 <br
>Norsk kunstnerleksikon
3952 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3954 <li
><strong
>Antonio Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
3955 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3957 <li
><strong
>Arturo Martini
</strong
> (død
1947)
3958 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
3960 <li
><strong
>August Blom
</strong
> (død
1947)
3961 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
3963 <li
><strong
>August Hahr
</strong
> (død
1947)
3964 <br
>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
3966 <li
><strong
>Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
3967 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
3969 <li
><strong
>Balys Sruoga
</strong
> (død
1947)
3970 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
3972 <li
><strong
>Bertel Gripenberg
</strong
> (død
1947)
3973 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
3975 <li
><strong
>Charles Bernard Nordhoff
</strong
> (død
1947)
3976 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
3978 <li
><strong
>Charles Ferdinand Ramuz
</strong
> (død
1947)
3979 <br
>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
3981 <li
><strong
>Curt Clemens
</strong
> (død
1947)
3982 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
3984 <li
><strong
>Duncan Campbell Scott
</strong
> (død
1947)
3985 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
3987 <li
><strong
>Einar Sandberg
</strong
> (død
1947)
3988 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
3989 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
3991 <li
><strong
>Ellen Gulbranson
</strong
> (død
1947)
3992 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
3993 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
3995 <li
><strong
>Emmuska Orczy
</strong
> (død
1947)
3996 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
3998 <li
><strong
>Erik Brandt
</strong
> (død
1947)
3999 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4000 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4002 <li
><strong
>Ernst Lubitsch
</strong
> (død
1947)
4003 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
4005 <li
><strong
>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong
> (død
1947)
4006 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
4008 <li
><strong
>Felix Salten
</strong
> (død
1947)
4009 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
4011 <li
><strong
>Felix Timmermans
</strong
> (død
1947)
4012 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
4014 <li
><strong
>Fin Haakon Frølich
</strong
> (død
1947)
4015 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4017 <li
><strong
>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong
> (død
1947)
4018 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
4019 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4020 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4022 <li
><strong
>Finn Vard
</strong
> (død
1947)
4023 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4025 <li
><strong
>Frances Mary Hodgkins
</strong
> (død
1947)
4026 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4028 <li
><strong
>Frank Heller
</strong
> (død
1947)
4029 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
4031 <li
><strong
>Fritz Schumacher
</strong
> (død
1947)
4032 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4034 <li
><strong
>Georg Kolbe
</strong
> (død
1947)
4035 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4037 <li
><strong
>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong
> (død
1947)
4038 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
4040 <li
><strong
>Grace Moore
</strong
> (død
1947)
4041 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
4043 <li
><strong
>Géorges de Bouhélier
</strong
> (død
1947)
4044 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4046 <li
><strong
>Han van Meegeren
</strong
> (død
1947)
4047 <br
>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
4049 <li
><strong
>Hans Fallada
</strong
> (død
1947)
4050 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4052 <li
><strong
>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong
> (død
1947)
4053 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4055 <li
><strong
>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong
> (død
1947)
4056 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4057 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4059 <li
><strong
>Henrik Schück
</strong
> (død
1947)
4060 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
4062 <li
><strong
>Hugh Lofting
</strong
> (død
1947)
4063 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
4065 <li
><strong
>Jean Lescoffier
</strong
> (død
1947)
4066 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
4068 <li
><strong
>Jean-Richard Bloch
</strong
> (død
1947)
4069 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4071 <li
><strong
>Jimmie Lunceford
</strong
> (død
1947)
4072 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
4074 <li
><strong
>Johan Storm Munch
</strong
> (død
1947)
4075 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4077 <li
><strong
>Karl Ekman
</strong
> (død
1947)
4078 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
4080 <li
><strong
>Kristian Elster
</strong
> (død
1947)
4081 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4083 <li
><strong
>Kristian d.y. Elster
</strong
> (død
1947)
4084 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
4086 <li
><strong
>Leevi Madetoja
</strong
> (død
1947)
4087 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4089 <li
><strong
>Lincoln Colcord
</strong
> (død
1947)
4090 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4092 <li
><strong
>Lorentz N Kvam
</strong
> (død
1947)
4093 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
4095 <li
><strong
>Luigi Russolo
</strong
> (død
1947)
4096 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
4098 <li
><strong
>Lully Krohn
</strong
> (død
1947)
4099 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
4101 <li
><strong
>Léon-Paul Fargue
</strong
> (død
1947)
4102 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4104 <li
><strong
>Manuel Machado
</strong
> (død
1947)
4105 <br
>Store norske leksikon/Spanias litteratur
4107 <li
><strong
>Moritz Kaland
</strong
> (død
1947)
4108 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4109 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4111 <li
><strong
>Olaf Due
</strong
> (død
1947)
4112 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4114 <li
><strong
>Olaf Jahnsen
</strong
> (død
1947)
4115 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4117 <li
><strong
>Ole Engh
</strong
> (død
1947)
4118 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4120 <li
><strong
>Ole Kandelin
</strong
> (død
1947)
4121 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
4123 <li
><strong
>Per Kvist
</strong
> (død
1947)
4124 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
4125 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
4127 <li
><strong
>Per Steenberg
</strong
> (død
1947)
4128 <br
>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
4129 <br
>Store norske leksikon/Kirkemusikk
4131 <li
><strong
>Petras Cvirka
</strong
> (død
1947)
4132 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
4134 <li
><strong
>Pierre Bonnard
</strong
> (død
1947)
4135 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4137 <li
><strong
>Ragnvald Hjerlow
</strong
> (død
1947)
4138 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4139 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4141 <li
><strong
>Ricarda Huch
</strong
> (død
1947)
4142 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4144 <li
><strong
>Rudolph Simonsen
</strong
> (død
1947)
4145 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4147 <li
><strong
>Sigurd Christiansen
</strong
> (død
1947)
4148 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
4149 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4151 <li
><strong
>Svend Borberg
</strong
> (død
1947)
4152 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4154 <li
><strong
>Tristan Bernard
</strong
> (død
1947)
4155 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4157 <li
><strong
>Ture Rangström
</strong
> (død
1947)
4158 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4160 <li
><strong
>Victor Horta
</strong
> (død
1947)
4161 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
4163 <li
><strong
>Vidar Wexelsen
</strong
> (død
1947)
4164 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
4166 <li
><strong
>Väinö Blomstedt
</strong
> (død
1947)
4167 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4169 <li
><strong
>Willa Sibert Cather
</strong
> (død
1947)
4170 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4172 <li
><strong
>Willem Pijper
</strong
> (død
1947)
4173 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
4175 <li
><strong
>Wolfgang Borchert
</strong
> (død
1947)
4176 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4180 <p
>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
&mdash;
4181 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
4182 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
4183 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
4184 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p
>
4186 <p
>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
4187 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org sitt Virtuoso
4188 SPARQL-grensesnitt
</a
> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
4189 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
4190 Norwegian Artists ved å bruke
4191 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+dbo%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fontology%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D%
0D%
0A
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
30000&debug=on
">følgende
4192 søkeuttrykk
</a
>:
</p
>
4195 PREFIX dbo:
&lt;http://dbpedia.org/ontology/
&gt;
4196 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
&gt;
4197 PREFIX skos:
&lt;http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
&gt;
4198 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
&gt;
4199 PREFIX dbpprop:
&lt;http://dbpedia.org/property/
&gt;
4201 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
4202 ?person a foaf:Person ;
4203 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
4204 dbpprop:name ?name ;
4205 dbo:deathYear ?YEAR ;
4206 dct:subject/skos:broader?
&lt;http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
&gt;
4207 FILTER (?YEAR
&lt; xsd:date(
"1945-
01-
01"))
4211 <p
>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
4212 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p
>
4214 <p
>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
4215 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
4216 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
4217 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2014_in_public_domain
">2014</a
>
4218 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2015_in_public_domain
">2015</a
>
4220 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2016_in_public_domain
">2016</a
>.
4221 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
4222 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
4223 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
4224 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
4225 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p
>
4227 <p
>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
4228 <a href=
"http://www.pdinfo.com/
">Public Domain Information Project
</a
>
4229 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
4230 <a href=
"http://outofcopyright.eu/
">Out Of Copyright
</a
>, som lager
4231 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
4232 over
<a href=
"http://publicdomainreview.org/
">The Public Domain
4233 Review
</a
> som både er en samling over verk i det fri, men også et
4234 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p
>
4236 <p
>Oppdatering
2015-
12-
26: Jonas Smedegaard send me an updated search
4237 expression as the original one no longer work with
<a
4238 href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org
</a
>. The
4239 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+xsd%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2001%
2FXMLSchema%
23%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D
&format=text%
2Fhtml
&CXML_redir_for_subjs=
121&CXML_redir_for_hrefs=
&timeout=
30000&debug=on
">updated
4240 search
</a
> look like this:
</p
>
4243 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
&gt;
4244 PREFIX skos:
&lt;http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
&gt;
4245 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
&gt;
4246 PREFIX dbpprop:
&lt;http://dbpedia.org/property/
&gt;
4247 PREFIX xsd:
&lt;http://www.w3.org/
2001/XMLSchema#
&gt;
4249 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
4250 ?person a foaf:Person ;
4251 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
4252 dbpprop:name ?name ;
4253 dbo:deathYear ?YEAR ;
4254 dct:subject/skos:broader?
&lt;http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
&gt;
4255 FILTER (?YEAR
&lt; xsd:date(
"1945-
01-
01"))
4259 <p
>He also provided
4260 <a href=
"http://data.deichman.no/sparql?default-graph-uri=
&query=PREFIX+dct%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0ASELECT+%
3Fressource+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fressource+dct%
3Acreator+%
3Fcreator+.%
0D%
0A++%
3Fcreator+foaf%
3Aname+%
22Lawrence+Lessig%
22+.%
0D%
0A%
7D
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
0&debug=on
">a
4261 search
</a
> on
<a href=
"http://data.deichman.no/sparql
">the SPARQL
4262 interface of data.deichman.no
</a
> to look up a single author
4266 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
>
4267 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
>
4268 SELECT ?ressource WHERE {
4269 ?ressource dct:creator ?creator .
4270 ?creator foaf:name
"Lawrence Lessig
" .
4274 <p
>I hope this can provide me with enough starting points to be able
4275 to map books to long dead authors.
</p
>
4280 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</title>
4281 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</link>
4282 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</guid>
4283 <pubDate>Thu,
29 Jan
2015 20:
30:
00 +
0100</pubDate>
4284 <description><p
>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
4285 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
4286 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
4287 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
4288 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
4289 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark
">NOARK-standarden
</a
>
4290 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
4291 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
4292 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
4293 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
4294 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
4295 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
4296 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
4297 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
4301 <li
>2014/
2-
1</li
>
4302 <li
>2014/
5-
1</li
>
4303 <li
>2014/
5-
3</li
>
4306 <p
>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
4307 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
4308 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
4309 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
4310 i
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a
>
4311 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
4312 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
4313 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
4314 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
4315 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
4316 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
4317 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
4318 dokumenter mangler (
33%).
</p
>
4320 <p
>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
4321 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
4322 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
4323 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
4324 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
4325 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
4326 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
4327 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
4328 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
4329 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
4330 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p
>
4332 <p
>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
4333 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
4334 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
4335 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
4336 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
4337 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
4338 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p
>
4340 <table border=
"1">
4341 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
4342 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th colspan=
"3">2014</th
></tr
>
4343 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
4344 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
4345 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
4348 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 0.2</td
><td
> 2</td
><td
> 861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6105</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
4349 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 91</td
><td
> 9863</td
><td
> 2.7</td
><td
> 313</td
><td
> 11703</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24029</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
4350 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 161</td
><td
> 15663</td
><td
> 3.3</td
><td
> 558</td
><td
> 17045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 41954</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
4351 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 325</td
><td
> 28515</td
><td
> 1.2</td
><td
> 357</td
><td
> 29621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 66871</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
4352 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 28</td
><td
> 1568</td
><td
> 1.0</td
><td
> 17</td
><td
> 1722</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9259</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
4353 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5066</td
><td
>75.4</td
><td
>3144</td
><td
> 4169</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17056</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
4354 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 32</td
><td
> 1470</td
><td
> 2.4</td
><td
> 36</td
><td
> 1471</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9757</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
4355 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 34</td
><td
> 1478</td
><td
> 2.9</td
><td
> 41</td
><td
> 1425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4522</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
4356 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 49</td
><td
> 1795</td
><td
> 2.8</td
><td
> 34</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5824</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
4357 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 134</td
><td
> 4326</td
><td
> 2.8</td
><td
> 144</td
><td
> 5119</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12223</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
4358 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 201</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.1</td
><td
> 603</td
><td
> 9870</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22390</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
4359 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 228</td
><td
> 7092</td
><td
> 2.0</td
><td
> 143</td
><td
> 7032</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 24491</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
4360 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 32</td
><td
> 891</td
><td
> 4.9</td
><td
> 37</td
><td
> 753</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3055</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
4361 <tr
><td
> 3.8</td
><td
>1016</td
><td
> 26466</td
><td
> 2.5</td
><td
> 716</td
><td
> 28727</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 86951</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
4362 <tr
><td
> 3.9</td
><td
> 52</td
><td
> 1326</td
><td
>14.4</td
><td
> 180</td
><td
> 1247</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4922</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
4363 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 248</td
><td
> 6250</td
><td
> 4.6</td
><td
> 332</td
><td
> 7159</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22063</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
4364 <tr
><td
> 4.1</td
><td
> 102</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.7</td
><td
> 62</td
><td
> 2291</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9707</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
4365 <tr
><td
> 4.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1060</td
><td
>12.6</td
><td
> 132</td
><td
> 1046</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3616</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
4366 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 924</td
><td
> 17781</td
><td
> 6.3</td
><td
>1184</td
><td
> 18665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 59772</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
4367 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 254</td
><td
> 4638</td
><td
> 6.1</td
><td
> 315</td
><td
> 5168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15470</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
4368 <tr
><td
> 6.0</td
><td
> 80</td
><td
> 1336</td
><td
> 3.7</td
><td
> 48</td
><td
> 1314</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2691</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
4369 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 91</td
><td
> 1486</td
><td
> 5.0</td
><td
> 83</td
><td
> 1651</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 7473</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
4370 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 248</td
><td
> 3997</td
><td
>73.7</td
><td
>3459</td
><td
> 4693</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 10963</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
4371 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 190</td
><td
> 2700</td
><td
>10.2</td
><td
> 207</td
><td
> 2033</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 14299</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
4372 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 35</td
><td
> 492</td
><td
> 4.5</td
><td
> 41</td
><td
> 909</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2960</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
4373 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 482</td
><td
> 6800</td
><td
> 6.4</td
><td
> 532</td
><td
> 8259</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 28684</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
4374 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 87</td
><td
> 1204</td
><td
> 4.2</td
><td
> 50</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 7428</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
4375 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 106</td
><td
> 1478</td
><td
> 6.3</td
><td
> 129</td
><td
> 2045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 4987</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
4376 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 131</td
><td
> 1813</td
><td
> 8.5</td
><td
> 124</td
><td
> 1452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8758</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
4377 <tr
><td
> 7.3</td
><td
> 816</td
><td
> 11218</td
><td
> 6.1</td
><td
> 655</td
><td
> 10665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 47160</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
4378 <tr
><td
> 7.8</td
><td
>1150</td
><td
> 14712</td
><td
> 6.7</td
><td
> 746</td
><td
> 11202</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33794</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
4379 <tr
><td
> 7.9</td
><td
> 411</td
><td
> 5216</td
><td
> 8.3</td
><td
> 446</td
><td
> 5365</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16441</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
4380 <tr
><td
> 8.3</td
><td
> 376</td
><td
> 4514</td
><td
> 8.2</td
><td
> 457</td
><td
> 5548</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 20840</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
4381 <tr
><td
> 8.5</td
><td
> 185</td
><td
> 2181</td
><td
> 9.8</td
><td
> 175</td
><td
> 1780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7669</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
4382 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 10</td
><td
> 116</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 127</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 318</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
4383 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 597</td
><td
> 6648</td
><td
> 9.7</td
><td
> 705</td
><td
> 7236</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 35663</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
4384 <tr
><td
> 9.0</td
><td
>1139</td
><td
> 12632</td
><td
> 8.2</td
><td
>1100</td
><td
> 13344</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 36987</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
4385 <tr
><td
> 9.1</td
><td
> 540</td
><td
> 5949</td
><td
>13.4</td
><td
> 769</td
><td
> 5743</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13908</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
4386 <tr
><td
> 9.2</td
><td
> 256</td
><td
> 2787</td
><td
> 6.5</td
><td
> 203</td
><td
> 3147</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9487</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
4387 <tr
><td
> 9.3</td
><td
>1596</td
><td
> 17209</td
><td
> 2.5</td
><td
> 463</td
><td
> 18438</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 53119</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
4388 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 299</td
><td
> 3085</td
><td
>10.7</td
><td
> 329</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.1</td
><td
> 6</td
><td
> 7579</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
4389 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 167</td
><td
> 1650</td
><td
> 4.5</td
><td
> 65</td
><td
> 1445</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11157</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
4390 <tr
><td
>10.9</td
><td
> 59</td
><td
> 542</td
><td
> 7.7</td
><td
> 44</td
><td
> 569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1283</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
4391 <tr
><td
>11.3</td
><td
> 46</td
><td
> 407</td
><td
>96.1</td
><td
>2591</td
><td
> 2695</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1489</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
4392 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 675</td
><td
> 5933</td
><td
>13.6</td
><td
> 613</td
><td
> 4492</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24598</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
4393 <tr
><td
>11.6</td
><td
> 739</td
><td
> 6383</td
><td
>12.2</td
><td
> 748</td
><td
> 6121</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 18605</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
4394 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 641</td
><td
> 5398</td
><td
> 9.3</td
><td
> 432</td
><td
> 4655</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14438</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
4395 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 934</td
><td
> 7835</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33448</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
4396 <tr
><td
>12.1</td
><td
> 588</td
><td
> 4860</td
><td
>12.2</td
><td
> 522</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14173</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
4397 <tr
><td
>12.1</td
><td
>1444</td
><td
> 11893</td
><td
>46.0</td
><td
>5212</td
><td
> 11331</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 51438</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
4398 <tr
><td
>12.6</td
><td
> 220</td
><td
> 1745</td
><td
>17.5</td
><td
> 112</td
><td
> 640</td
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 4184</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
4399 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 211</td
><td
> 1664</td
><td
> 9.7</td
><td
> 226</td
><td
> 2318</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9151</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
4400 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 321</td
><td
> 2309</td
><td
>15.1</td
><td
> 329</td
><td
> 2185</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6307</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
4401 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 429</td
><td
> 2996</td
><td
>12.5</td
><td
> 303</td
><td
> 2432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7560</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
4402 <tr
><td
>14.4</td
><td
>1408</td
><td
> 9785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38923</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
4403 <tr
><td
>14.7</td
><td
> 143</td
><td
> 973</td
><td
> 7.7</td
><td
> 83</td
><td
> 1084</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4130</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
4404 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 173</td
><td
> 1097</td
><td
>38.8</td
><td
> 621</td
><td
> 1602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7557</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
4405 <tr
><td
>16.7</td
><td
>1345</td
><td
> 8069</td
><td
> 8.6</td
><td
> 703</td
><td
> 8219</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20834</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
4406 <tr
><td
>17.5</td
><td
> 61</td
><td
> 348</td
><td
>17.2</td
><td
> 67</td
><td
> 389</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7732</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
4407 <tr
><td
>18.9</td
><td
>3737</td
><td
> 19734</td
><td
> 4.4</td
><td
> 606</td
><td
> 13752</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 49938</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
4408 <tr
><td
>19.1</td
><td
>1392</td
><td
> 7269</td
><td
>19.1</td
><td
>1263</td
><td
> 6601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19869</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
4409 <tr
><td
>20.4</td
><td
> 768</td
><td
> 3758</td
><td
>15.7</td
><td
> 471</td
><td
> 3008</td
><td
> 0.1</td
><td
> 9</td
><td
> 11280</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
4410 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 995</td
><td
> 4737</td
><td
>17.8</td
><td
> 978</td
><td
> 5508</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11260</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
4411 <tr
><td
>21.6</td
><td
> 16</td
><td
> 74</td
><td
>97.3</td
><td
>2626</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 155</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
4412 <tr
><td
>22.1</td
><td
> 96</td
><td
> 435</td
><td
>17.6</td
><td
> 81</td
><td
> 459</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1943</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
4413 <tr
><td
>22.3</td
><td
> 27</td
><td
> 121</td
><td
>10.6</td
><td
> 15</td
><td
> 141</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 779</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
4414 <tr
><td
>22.4</td
><td
>1939</td
><td
> 8659</td
><td
>21.8</td
><td
>1992</td
><td
> 9120</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 17738</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
4415 <tr
><td
>22.5</td
><td
> 52</td
><td
> 231</td
><td
>14.7</td
><td
> 32</td
><td
> 217</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 896</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
4416 <tr
><td
>22.5</td
><td
>2017</td
><td
> 8957</td
><td
>95.5</td
><td
>40498</td
><td
> 42425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14223</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
4417 <tr
><td
>22.9</td
><td
> 116</td
><td
> 507</td
><td
>15.2</td
><td
> 81</td
><td
> 532</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2069</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
4418 <tr
><td
>25.5</td
><td
> 211</td
><td
> 829</td
><td
>20.8</td
><td
> 205</td
><td
> 987</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3867</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
4419 <tr
><td
>26.1</td
><td
> 6</td
><td
> 23</td
><td
> 9.7</td
><td
> 3</td
><td
> 31</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 106</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
4420 <tr
><td
>26.6</td
><td
> 187</td
><td
> 702</td
><td
>28.5</td
><td
> 248</td
><td
> 871</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3154</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
4421 <tr
><td
>27.1</td
><td
> 90</td
><td
> 332</td
><td
>13.2</td
><td
> 41</td
><td
> 311</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2400</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
4422 <tr
><td
>28.3</td
><td
> 562</td
><td
> 1986</td
><td
>20.0</td
><td
> 518</td
><td
> 2586</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6267</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
4423 <tr
><td
>28.8</td
><td
> 443</td
><td
> 1538</td
><td
>41.0</td
><td
> 688</td
><td
> 1679</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5556</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
4424 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1473</td
><td
> 4944</td
><td
>24.8</td
><td
>1047</td
><td
> 4230</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9850</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
4425 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1563</td
><td
> 5249</td
><td
>31.0</td
><td
>1421</td
><td
> 4588</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15660</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
4426 <tr
><td
>30.8</td
><td
> 314</td
><td
> 1021</td
><td
>58.4</td
><td
> 941</td
><td
> 1610</td
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3979</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
4427 <tr
><td
>31.4</td
><td
> 463</td
><td
> 1475</td
><td
>37.0</td
><td
> 280</td
><td
> 757</td
><td
> 0.1</td
><td
> 7</td
><td
> 4797</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
4428 <tr
><td
>31.8</td
><td
>4708</td
><td
> 14785</td
><td
>25.2</td
><td
>2236</td
><td
> 8879</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 39313</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
4429 <tr
><td
>36.1</td
><td
> 526</td
><td
> 1456</td
><td
>76.6</td
><td
>1364</td
><td
> 1781</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4472</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
4430 <tr
><td
>36.7</td
><td
> 447</td
><td
> 1217</td
><td
>63.8</td
><td
>1503</td
><td
> 2355</td
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5121</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
4431 <tr
><td
>38.2</td
><td
>3341</td
><td
> 8744</td
><td
>34.7</td
><td
>3096</td
><td
> 8927</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 15180</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
4432 <tr
><td
>39.3</td
><td
>6267</td
><td
> 15947</td
><td
>37.7</td
><td
>6262</td
><td
> 16606</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 29707</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
4433 <tr
><td
>39.6</td
><td
>2122</td
><td
> 5365</td
><td
>41.3</td
><td
>2242</td
><td
> 5428</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12680</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
4434 <tr
><td
>40.8</td
><td
>3137</td
><td
> 7698</td
><td
>37.0</td
><td
>3059</td
><td
> 8272</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 13848</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
4435 <tr
><td
>42.1</td
><td
>1528</td
><td
> 3627</td
><td
>19.2</td
><td
> 529</td
><td
> 2750</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 13524</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
4436 <tr
><td
>42.4</td
><td
>2844</td
><td
> 6700</td
><td
>42.4</td
><td
>2913</td
><td
> 6863</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12090</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
4437 <tr
><td
>42.9</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>88.9</td
><td
>2398</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 23</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
4438 <tr
><td
>43.3</td
><td
>3310</td
><td
> 7645</td
><td
>42.6</td
><td
>3369</td
><td
> 7908</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15739</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
4439 <tr
><td
>43.4</td
><td
>3433</td
><td
> 7905</td
><td
>40.8</td
><td
>3508</td
><td
> 8594</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12921</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
4440 <tr
><td
>43.4</td
><td
>5540</td
><td
> 12773</td
><td
>40.1</td
><td
>5429</td
><td
> 13534</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22389</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
4441 <tr
><td
>43.6</td
><td
>2334</td
><td
> 5350</td
><td
>39.5</td
><td
>2314</td
><td
> 5861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9997</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
4442 <tr
><td
>43.7</td
><td
>2656</td
><td
> 6079</td
><td
>23.1</td
><td
> 890</td
><td
> 3853</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 18064</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
4443 <tr
><td
>48.9</td
><td
>4276</td
><td
> 8747</td
><td
>48.0</td
><td
>4189</td
><td
> 8734</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16281</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
4444 <tr
><td
>50.9</td
><td
>5106</td
><td
> 10024</td
><td
>45.7</td
><td
>4584</td
><td
> 10022</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15340</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
4445 <tr
><td
>51.4</td
><td
>4477</td
><td
> 8703</td
><td
>45.8</td
><td
>4240</td
><td
> 9253</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 12067</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
4446 <tr
><td
>51.5</td
><td
> 210</td
><td
> 408</td
><td
>36.8</td
><td
> 656</td
><td
> 1785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 658</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
4447 <tr
><td
>52.7</td
><td
>4663</td
><td
> 8852</td
><td
>46.6</td
><td
>4110</td
><td
> 8824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13869</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
4448 <tr
><td
>59.7</td
><td
>14852</td
><td
> 24867</td
><td
>56.6</td
><td
>14366</td
><td
> 25404</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38706</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
4449 <tr
><td
>61.1</td
><td
>44900</td
><td
> 73495</td
><td
>95.1</td
><td
>40365</td
><td
> 42462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 11</td
><td
> 63747</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
4450 <tr
><td
>63.8</td
><td
>68121</td
><td
>106802</td
><td
>18.5</td
><td
>7592</td
><td
> 41093</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
>144950</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
4451 <tr
><td
>69.8</td
><td
>110225</td
><td
>157962</td
><td
>70.8</td
><td
>105811</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 14</td
><td
>106772</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
4452 <tr
><td
>72.2</td
><td
>16772</td
><td
> 23215</td
><td
>95.2</td
><td
>16409</td
><td
> 17238</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16705</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
4453 <tr
><td
>78.6</td
><td
>124131</td
><td
>157956</td
><td
>77.6</td
><td
>115949</td
><td
>149462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 77689</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
4454 <tr
><td
>80.7</td
><td
>55587</td
><td
> 68896</td
><td
>71.9</td
><td
>36121</td
><td
> 50269</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 42152</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
4455 <tr
><td
>81.0</td
><td
>128006</td
><td
>157956</td
><td
>80.1</td
><td
>119743</td
><td
>149456</td
><td
> 0.0</td
><td
> 8</td
><td
> 74195</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
4456 <tr
><td
>87.2</td
><td
>137798</td
><td
>157962</td
><td
>87.6</td
><td
>130971</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 9</td
><td
> 50814</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
4457 <tr
><td
>88.0</td
><td
>12239</td
><td
> 13902</td
><td
>86.1</td
><td
>19158</td
><td
> 22244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5492</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
4458 <tr
><td
>90.8</td
><td
>143453</td
><td
>157956</td
><td
>90.6</td
><td
>135441</td
><td
>149453</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 39961</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
4459 <tr
><td
>93.8</td
><td
>5865</td
><td
> 6250</td
><td
>99.3</td
><td
>7093</td
><td
> 7140</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 984</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
4460 <tr
><td
>95.3</td
><td
>4655</td
><td
> 4883</td
><td
>94.3</td
><td
>3819</td
><td
> 4049</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 967</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
4461 <tr
><td
>96.2</td
><td
>151935</td
><td
>157870</td
><td
>96.0</td
><td
>143497</td
><td
>149452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19555</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
4462 <tr
><td
>97.5</td
><td
>100799</td
><td
>103373</td
><td
>96.9</td
><td
>119802</td
><td
>123636</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7605</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
4463 <tr
><td
>97.7</td
><td
>24104</td
><td
> 24666</td
><td
>98.2</td
><td
>23640</td
><td
> 24062</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2108</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
4464 <tr
><td
>98.3</td
><td
>60845</td
><td
> 61922</td
><td
>98.3</td
><td
>58575</td
><td
> 59605</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2837</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
4465 <tr
><td
>99.5</td
><td
>990661</td
><td
>995873</td
><td
>99.4</td
><td
>953094</td
><td
>958529</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 18246</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
4469 <p
>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
4470 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
4471 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
4472 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
4473 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
4474 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p
>
4479 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</title>
4480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</link>
4481 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</guid>
4482 <pubDate>Wed,
21 Jan
2015 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
4483 <description><p
>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
4484 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
4485 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
4486 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
4487 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
4488 til
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
4489 Postjournal
</a
> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
4490 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
4491 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
4492 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
4493 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
4494 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
4495 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
4496 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
4497 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
4498 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p
>
4500 <table border=
"1">
4501 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
4502 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
4503 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
4505 <tr
><td
> 0,
2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
> 0,
9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
4506 <tr
><td
> 0,
9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
> 4,
6</td
><td
> 386</td
><td
> 8274</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
4507 <tr
><td
> 1,
6</td
><td
> 277</td
><td
> 17289</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
4508 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 42</td
><td
> 1648</td
><td
> 0,
5</td
><td
> 11</td
><td
> 1844</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
4509 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 689</td
><td
> 26854</td
><td
> 3,
9</td
><td
>1181</td
><td
> 30043</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
4510 <tr
><td
> 2,
6</td
><td
>1817</td
><td
> 67600</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
4511 <tr
><td
> 2,
7</td
><td
> 719</td
><td
> 26367</td
><td
> 2,
0</td
><td
> 556</td
><td
> 27226</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
4512 <tr
><td
> 2,
8</td
><td
>1472</td
><td
> 51147</td
><td
> 2,
7</td
><td
>1599</td
><td
> 58846</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
4513 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 402</td
><td
> 10778</td
><td
> 4,
8</td
><td
> 455</td
><td
> 9324</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
4514 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 762</td
><td
> 20151</td
><td
> 4,
1</td
><td
> 745</td
><td
> 18004</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
4515 <tr
><td
> 4,
4</td
><td
> 465</td
><td
> 10493</td
><td
> 4,
4</td
><td
> 477</td
><td
> 10831</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
4516 <tr
><td
> 4,
8</td
><td
> 385</td
><td
> 7971</td
><td
> 9,
7</td
><td
> 586</td
><td
> 6018</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
4517 <tr
><td
> 4,
9</td
><td
> 387</td
><td
> 7809</td
><td
> 3,
1</td
><td
> 200</td
><td
> 6276</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
4518 <tr
><td
> 6,
4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
> 6,
3</td
><td
> 204</td
><td
> 3238</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
4519 <tr
><td
> 6,
5</td
><td
>1349</td
><td
> 20712</td
><td
> 3,
7</td
><td
> 883</td
><td
> 23398</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
4520 <tr
><td
> 6,
9</td
><td
>1241</td
><td
> 17972</td
><td
> 6,
7</td
><td
>1346</td
><td
> 20067</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
4521 <tr
><td
> 7,
4</td
><td
> 306</td
><td
> 4082</td
><td
>13,
9</td
><td
> 255</td
><td
> 1829</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
4522 <tr
><td
> 7,
5</td
><td
>2775</td
><td
> 36626</td
><td
> 5,
6</td
><td
>2243</td
><td
> 39431</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
4523 <tr
><td
> 7,
9</td
><td
>5983</td
><td
> 75543</td
><td
> 9,
5</td
><td
>7414</td
><td
> 77455</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
4524 <tr
><td
> 8,
0</td
><td
>13686</td
><td
>170980</td
><td
>10,
0</td
><td
>15106</td
><td
>150603</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
4525 <tr
><td
> 8,
4</td
><td
>3666</td
><td
> 43323</td
><td
> 8,
2</td
><td
>3566</td
><td
> 43303</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
4526 <tr
><td
> 8,
8</td
><td
>6531</td
><td
> 74182</td
><td
> 7,
6</td
><td
>5635</td
><td
> 73902</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
4527 <tr
><td
> 9,
8</td
><td
>2392</td
><td
> 24380</td
><td
> 7,
6</td
><td
>2231</td
><td
> 29174</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
4528 <tr
><td
>10,
5</td
><td
>7873</td
><td
> 74398</td
><td
>10,
8</td
><td
>8313</td
><td
> 76452</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
4529 <tr
><td
>10,
8</td
><td
>2336</td
><td
> 21506</td
><td
> 9,
6</td
><td
>1829</td
><td
> 18877</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
4530 <tr
><td
>11,
0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>17,
8</td
><td
> 68</td
><td
> 382</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
4531 <tr
><td
>11,
2</td
><td
>5174</td
><td
> 45965</td
><td
> 6,
2</td
><td
>2824</td
><td
> 45527</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
4532 <tr
><td
>11,
5</td
><td
>4356</td
><td
> 37790</td
><td
>10,
7</td
><td
>3700</td
><td
> 34504</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
4533 <tr
><td
>11,
7</td
><td
>12431</td
><td
>105374</td
><td
>10,
5</td
><td
>11273</td
><td
>107145</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
4534 <tr
><td
>11,
8</td
><td
>1077</td
><td
> 9097</td
><td
>20,
2</td
><td
>1661</td
><td
> 8196</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
4535 <tr
><td
>12,
5</td
><td
>6395</td
><td
> 50976</td
><td
> 9,
9</td
><td
>2095</td
><td
> 20957</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
4536 <tr
><td
>12,
6</td
><td
>19224</td
><td
>151481</td
><td
>12,
6</td
><td
>18766</td
><td
>148032</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
4537 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>1490</td
><td
> 11717</td
><td
>10,
5</td
><td
>1223</td
><td
> 11616</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
4538 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>7831</td
><td
> 61404</td
><td
>12,
6</td
><td
>7609</td
><td
> 60384</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
4539 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2183</td
><td
> 16735</td
><td
>16,
7</td
><td
>3038</td
><td
> 18163</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
4540 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2941</td
><td
> 22554</td
><td
>11,
8</td
><td
>1929</td
><td
> 16312</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
4541 <tr
><td
>13,
3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>16,
2</td
><td
> 485</td
><td
> 2989</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
4542 <tr
><td
>14,
0</td
><td
>15523</td
><td
>110353</td
><td
>12,
1</td
><td
>13170</td
><td
>107995</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
4543 <tr
><td
>14,
6</td
><td
>3661</td
><td
> 25006</td
><td
>14,
1</td
><td
>3233</td
><td
> 22814</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
4544 <tr
><td
>15,
0</td
><td
>5820</td
><td
> 38701</td
><td
>20,
8</td
><td
>8640</td
><td
> 41441</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
4545 <tr
><td
>16,
1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>10,
5</td
><td
> 95</td
><td
> 903</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
4546 <tr
><td
>17,
1</td
><td
>11103</td
><td
> 64829</td
><td
>14,
2</td
><td
>8005</td
><td
> 56273</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
4547 <tr
><td
>17,
5</td
><td
>6420</td
><td
> 36585</td
><td
>19,
6</td
><td
>7645</td
><td
> 38859</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
4548 <tr
><td
>18,
0</td
><td
>1850</td
><td
> 10223</td
><td
>12,
4</td
><td
> 980</td
><td
> 7861</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
4549 <tr
><td
>18,
3</td
><td
>2083</td
><td
> 11367</td
><td
>21,
3</td
><td
>2515</td
><td
> 11796</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
4550 <tr
><td
>18,
4</td
><td
>3211</td
><td
> 17444</td
><td
>23,
2</td
><td
>4056</td
><td
> 17444</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
4551 <tr
><td
>19,
1</td
><td
>1475</td
><td
> 7703</td
><td
>26,
1</td
><td
>1566</td
><td
> 5997</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
4552 <tr
><td
>20,
2</td
><td
>4845</td
><td
> 23941</td
><td
>23,
0</td
><td
>5049</td
><td
> 21949</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
4553 <tr
><td
>20,
3</td
><td
> 66</td
><td
> 324</td
><td
>32,
8</td
><td
>1411</td
><td
> 4291</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
4554 <tr
><td
>20,
8</td
><td
>2887</td
><td
> 13851</td
><td
>19,
3</td
><td
>2657</td
><td
> 13748</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
4555 <tr
><td
>20,
9</td
><td
> 128</td
><td
> 610</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
4556 <tr
><td
>20,
9</td
><td
>11601</td
><td
> 55388</td
><td
>20,
3</td
><td
>10739</td
><td
> 52741</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
4557 <tr
><td
>21,
1</td
><td
>2721</td
><td
> 12848</td
><td
>25,
8</td
><td
>3424</td
><td
> 13251</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
4558 <tr
><td
>21,
2</td
><td
> 563</td
><td
> 2653</td
><td
>28,
8</td
><td
> 913</td
><td
> 3164</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
4559 <tr
><td
>21,
4</td
><td
>6142</td
><td
> 28625</td
><td
>19,
1</td
><td
>5079</td
><td
> 26526</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
4560 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
> 9,
5</td
><td
>1421</td
><td
> 14891</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
4561 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>3992</td
><td
> 18413</td
><td
>21,
9</td
><td
>4228</td
><td
> 19296</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
4562 <tr
><td
>22,
0</td
><td
>4128</td
><td
> 18754</td
><td
>18,
8</td
><td
> 67</td
><td
> 355</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
4563 <tr
><td
>22,
5</td
><td
>3271</td
><td
> 14483</td
><td
>24,
0</td
><td
>3851</td
><td
> 16006</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
4564 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>1597</td
><td
> 7058</td
><td
>39,
4</td
><td
>2358</td
><td
> 5984</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
4565 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>4437</td
><td
> 19580</td
><td
>24,
0</td
><td
>5403</td
><td
> 22475</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
4566 <tr
><td
>22,
8</td
><td
>1687</td
><td
> 7395</td
><td
>35,
1</td
><td
>2839</td
><td
> 8073</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
4567 <tr
><td
>23,
2</td
><td
>2019</td
><td
> 8695</td
><td
> 5,
2</td
><td
> 670</td
><td
> 12847</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
4568 <tr
><td
>23,
7</td
><td
>7712</td
><td
> 32425</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
4569 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>21335</td
><td
> 87574</td
><td
>12,
6</td
><td
>9324</td
><td
> 73780</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
4570 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>9155</td
><td
> 37674</td
><td
>100,
0</td
><td
> 1</td
><td
> 1</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
4571 <tr
><td
>24,
4</td
><td
>4584</td
><td
> 18714</td
><td
>25,
6</td
><td
>5046</td
><td
> 19690</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
4572 <tr
><td
>25,
3</td
><td
> 723</td
><td
> 2854</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
4573 <tr
><td
>25,
7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>20,
8</td
><td
>2316</td
><td
> 11099</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
4574 <tr
><td
>27,
0</td
><td
>6532</td
><td
> 24176</td
><td
>35,
1</td
><td
>7221</td
><td
> 20556</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
4575 <tr
><td
>27,
2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>29,
6</td
><td
>1582</td
><td
> 5343</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
4576 <tr
><td
>27,
4</td
><td
>5879</td
><td
> 21426</td
><td
>20,
9</td
><td
>4857</td
><td
> 23184</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
4577 <tr
><td
>28,
3</td
><td
>6420</td
><td
> 22606</td
><td
>31,
1</td
><td
>6842</td
><td
> 21963</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
4578 <tr
><td
>28,
7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>29,
7</td
><td
>5547</td
><td
> 18625</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
4579 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>6074</td
><td
> 20910</td
><td
>27,
1</td
><td
>4543</td
><td
> 16760</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
4580 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>9437</td
><td
> 32529</td
><td
>33,
7</td
><td
>10389</td
><td
> 30826</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
4581 <tr
><td
>29,
7</td
><td
>22583</td
><td
> 75955</td
><td
>29,
2</td
><td
>19174</td
><td
> 65534</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
4582 <tr
><td
>30,
2</td
><td
>7225</td
><td
> 23881</td
><td
>34,
7</td
><td
>8433</td
><td
> 24247</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
4583 <tr
><td
>31,
6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>19,
7</td
><td
> 69</td
><td
> 350</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
4584 <tr
><td
>31,
8</td
><td
>11830</td
><td
> 37188</td
><td
>33,
4</td
><td
>9805</td
><td
> 29344</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
4585 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>12833</td
><td
> 39687</td
><td
>31,
9</td
><td
>13194</td
><td
> 41290</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
4586 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>36,
1</td
><td
>3178</td
><td
> 8786</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
4587 <tr
><td
>32,
4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>44,
5</td
><td
>2477</td
><td
> 5566</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
4588 <tr
><td
>32,
8</td
><td
>7466</td
><td
> 22731</td
><td
>30,
9</td
><td
>6799</td
><td
> 21948</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
4589 <tr
><td
>32,
9</td
><td
>1301</td
><td
> 3949</td
><td
>40,
6</td
><td
>1462</td
><td
> 3594</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
4590 <tr
><td
>33,
6</td
><td
>7060</td
><td
> 20950</td
><td
>28,
8</td
><td
>6075</td
><td
> 21080</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
4591 <tr
><td
>34,
2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>24,
9</td
><td
>1253</td
><td
> 5021</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
4592 <tr
><td
>35,
9</td
><td
> 647</td
><td
> 1798</td
><td
>35,
9</td
><td
>2777</td
><td
> 7714</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
4593 <tr
><td
>36,
6</td
><td
>7480</td
><td
> 20433</td
><td
>39,
0</td
><td
>8218</td
><td
> 21053</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
4594 <tr
><td
>39,
3</td
><td
>23978</td
><td
> 60897</td
><td
>18,
8</td
><td
>9950</td
><td
> 52772</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
4595 <tr
><td
>39,
8</td
><td
>5953</td
><td
> 14949</td
><td
>41,
5</td
><td
>5594</td
><td
> 13453</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
4596 <tr
><td
>40,
0</td
><td
>3023</td
><td
> 7553</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
4597 <tr
><td
>40,
2</td
><td
>1816</td
><td
> 4515</td
><td
>32,
6</td
><td
>1386</td
><td
> 4246</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
4598 <tr
><td
>40,
5</td
><td
>17858</td
><td
> 43992</td
><td
>35,
9</td
><td
>16457</td
><td
> 45831</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
4599 <tr
><td
>41,
3</td
><td
>11805</td
><td
> 28564</td
><td
>41,
4</td
><td
>10882</td
><td
> 26247</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
4600 <tr
><td
>42,
6</td
><td
>20313</td
><td
> 47640</td
><td
>43,
8</td
><td
>21407</td
><td
> 48837</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
4601 <tr
><td
>42,
7</td
><td
>7416</td
><td
> 17343</td
><td
>42,
2</td
><td
>6995</td
><td
> 16553</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
4602 <tr
><td
>43,
9</td
><td
>10278</td
><td
> 23402</td
><td
>39,
2</td
><td
> 152</td
><td
> 387</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
4603 <tr
><td
>44,
1</td
><td
>28731</td
><td
> 65102</td
><td
>12,
1</td
><td
>8253</td
><td
> 67828</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
4604 <tr
><td
>46,
3</td
><td
>5933</td
><td
> 12800</td
><td
>47,
6</td
><td
>5702</td
><td
> 11955</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
4605 <tr
><td
>46,
7</td
><td
>6270</td
><td
> 13414</td
><td
>41,
9</td
><td
>4651</td
><td
> 11095</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
4606 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>2690</td
><td
> 5579</td
><td
>36,
1</td
><td
>1655</td
><td
> 4572</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
4607 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>9352</td
><td
> 19398</td
><td
>42,
9</td
><td
>6769</td
><td
> 15766</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
4608 <tr
><td
>49,
4</td
><td
>7472</td
><td
> 15122</td
><td
>52,
1</td
><td
>5979</td
><td
> 11471</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
4609 <tr
><td
>49,
6</td
><td
>13751</td
><td
> 27719</td
><td
>52,
0</td
><td
>15890</td
><td
> 30552</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
4610 <tr
><td
>50,
0</td
><td
>24782</td
><td
> 49479</td
><td
>51,
0</td
><td
>26239</td
><td
> 51366</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
4611 <tr
><td
>50,
3</td
><td
>2528</td
><td
> 5019</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
4612 <tr
><td
>56,
0</td
><td
>4779</td
><td
> 8520</td
><td
>54,
5</td
><td
>3234</td
><td
> 5931</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
4613 <tr
><td
>60,
1</td
><td
>2575</td
><td
> 4283</td
><td
>35,
9</td
><td
> 476</td
><td
> 1324</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
4614 <tr
><td
>68,
1</td
><td
>18020</td
><td
> 26457</td
><td
>72,
2</td
><td
>17108</td
><td
> 23665</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
4615 <tr
><td
>70,
2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>73,
3</td
><td
>2773</td
><td
> 3779</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
4616 <tr
><td
>70,
6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>60,
8</td
><td
>11650</td
><td
> 19151</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
4617 <tr
><td
>75,
3</td
><td
>7878</td
><td
> 10451</td
><td
>69,
3</td
><td
>7756</td
><td
> 11182</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
4618 <tr
><td
>76,
5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>78,
7</td
><td
>1176</td
><td
> 1493</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
4619 <tr
><td
>82,
2</td
><td
>112634</td
><td
>137014</td
><td
>81,
2</td
><td
>85210</td
><td
>104865</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
4620 <tr
><td
>87,
0</td
><td
>82220</td
><td
> 94471</td
><td
>88,
8</td
><td
>84903</td
><td
> 95532</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
4621 <tr
><td
>87,
1</td
><td
>10266</td
><td
> 11783</td
><td
>87,
2</td
><td
>1389</td
><td
> 1592</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
4624 <p
>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
4625 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
4626 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
4627 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
4628 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
4629 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p
>
4631 <p
>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
4633 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">oversikten
4634 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a
> som jeg
4635 publiserte for tre dager siden.
</p
>
4640 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte
"gamle
" dokumenter
</title>
4641 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</link>
4642 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</guid>
4643 <pubDate>Sun,
18 Jan
2015 09:
00:
00 +
0100</pubDate>
4644 <description><p
>For to dager siden la jeg ut
4645 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
">litt
4646 statistikk
</a
> for
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
4647 Postjournal
</a
> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
4648 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
4649 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
4650 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
4651 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10864390">sykepleiertilbakekallingen
4652 skrevet i år
7</a
>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
4653 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
11221422">avleveringslista
4654 fra
2001</a
> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
4655 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
4656 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
4657 samt interne notater.
</p
>
4659 <p
>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
4660 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
4661 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
4662 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
4663 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
4664 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
4665 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
4668 <table border=
"1">
4669 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
4670 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
4671 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
4672 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
4674 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16692</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 31778</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1009</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
4675 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1140</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
4676 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
> 1.6</td
><td
> 3</td
><td
> 186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
4677 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 1204</td
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1165</td
><td
> 3.2</td
><td
> 16</td
><td
> 485</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
4678 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 10618</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 11608</td
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1412</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
4679 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 7</td
><td
> 9156</td
><td
> 0.2</td
><td
> 16</td
><td
> 7997</td
><td
> 1.4</td
><td
> 2</td
><td
> 136</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
4680 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1141</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3758</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 120</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
4681 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
> 0.4</td
><td
> 14</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
4682 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1814</td
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2701</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
4683 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2491</td
><td
> 0.4</td
><td
> 25</td
><td
> 5010</td
><td
> 7.4</td
><td
> 15</td
><td
> 202</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
4684 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 5</td
><td
> 3773</td
><td
> 1.2</td
><td
> 85</td
><td
> 6749</td
><td
> 0.3</td
><td
> 7</td
><td
> 2278</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
4685 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6799</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 14139</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
4686 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 5143</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 7507</td
><td
> 2.0</td
><td
> 4</td
><td
> 198</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
4687 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 13</td
><td
> 7057</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 12154</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1222</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
4688 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 16</td
><td
> 12382</td
><td
> 0.1</td
><td
> 20</td
><td
> 13510</td
><td
> 2.7</td
><td
> 13</td
><td
> 475</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
4689 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 62</td
><td
> 39959</td
><td
> 3.5</td
><td
> 96</td
><td
> 2721</td
><td
> 6.2</td
><td
> 40</td
><td
> 643</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
4690 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 1</td
><td
> 255</td
><td
> 2.0</td
><td
> 5</td
><td
> 242</td
><td
> 6.1</td
><td
> 7</td
><td
> 113</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
4691 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2605</td
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3464</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
4692 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 2873</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7770</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
4693 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3415</td
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6875</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
4694 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 24</td
><td
> 7058</td
><td
> 0.8</td
><td
> 105</td
><td
> 12406</td
><td
> 0.8</td
><td
> 13</td
><td
> 1446</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
4695 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 112</td
><td
> 34376</td
><td
> 0.1</td
><td
> 63</td
><td
> 32452</td
><td
> 3.7</td
><td
> 29</td
><td
> 772</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
4696 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 378</td
><td
> 97805</td
><td
> 0.4</td
><td
> 337</td
><td
> 72449</td
><td
> 5.9</td
><td
> 43</td
><td
> 726</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
4697 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6161</td
><td
> 0.6</td
><td
> 73</td
><td
> 11750</td
><td
> 5.9</td
><td
> 30</td
><td
> 502</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
4698 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6315</td
><td
> 0.4</td
><td
> 50</td
><td
> 12399</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
4699 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 30</td
><td
> 6147</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11971</td
><td
> 2.0</td
><td
> 68</td
><td
> 3308</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
4700 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 13614</td
><td
> 0.5</td
><td
> 135</td
><td
> 24906</td
><td
> 1.1</td
><td
> 2</td
><td
> 181</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
4701 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 18</td
><td
> 3582</td
><td
> 0.6</td
><td
> 28</td
><td
> 4227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
4702 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 32</td
><td
> 5617</td
><td
> 0.1</td
><td
> 22</td
><td
> 11219</td
><td
> 1.4</td
><td
> 10</td
><td
> 677</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
4703 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 42</td
><td
> 8092</td
><td
> 0.5</td
><td
> 71</td
><td
> 13955</td
><td
> 2.9</td
><td
> 20</td
><td
> 683</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
4704 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 51</td
><td
> 9369</td
><td
> 1.8</td
><td
> 379</td
><td
> 20097</td
><td
> 1.5</td
><td
> 127</td
><td
> 8208</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
4705 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 131</td
><td
> 26078</td
><td
> 0.7</td
><td
> 288</td
><td
> 40744</td
><td
> 1.9</td
><td
> 169</td
><td
> 8720</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
4706 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1196</td
><td
> 2.8</td
><td
> 63</td
><td
> 2218</td
><td
> 0.4</td
><td
> 4</td
><td
> 869</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
4707 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3346</td
><td
> 0.6</td
><td
> 52</td
><td
> 8466</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
4708 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 46</td
><td
> 6829</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 12569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
4709 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 212</td
><td
> 31652</td
><td
> 0.2</td
><td
> 91</td
><td
> 40008</td
><td
> 4.8</td
><td
> 134</td
><td
> 2737</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
4710 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 55</td
><td
> 7146</td
><td
> 1.0</td
><td
> 190</td
><td
> 18453</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 6826</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
4711 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 65</td
><td
> 8775</td
><td
> 0.3</td
><td
> 28</td
><td
> 9163</td
><td
> 8.8</td
><td
> 3</td
><td
> 34</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
4712 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 76</td
><td
> 10608</td
><td
> 0.8</td
><td
> 155</td
><td
> 17370</td
><td
> 3.4</td
><td
> 20</td
><td
> 586</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
4713 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 133</td
><td
> 16654</td
><td
> 1.2</td
><td
> 361</td
><td
> 28621</td
><td
> 6.5</td
><td
> 343</td
><td
> 5260</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
4714 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 259</td
><td
> 35560</td
><td
> 0.7</td
><td
> 314</td
><td
> 42109</td
><td
> 1.2</td
><td
> 359</td
><td
> 27705</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
4715 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 6</td
><td
> 737</td
><td
> 1.2</td
><td
> 10</td
><td
> 779</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
4716 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 22</td
><td
> 2712</td
><td
> 0.3</td
><td
> 29</td
><td
> 7795</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 270</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
4717 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 26</td
><td
> 2991</td
><td
> 0.8</td
><td
> 40</td
><td
> 4980</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
4718 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 36</td
><td
> 4024</td
><td
> 0.3</td
><td
> 27</td
><td
> 7660</td
><td
>50.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
4719 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 75</td
><td
> 8834</td
><td
> 0.7</td
><td
> 77</td
><td
> 10190</td
><td
>16.2</td
><td
> 183</td
><td
> 1127</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
4720 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 499</td
><td
> 57720</td
><td
> 0.5</td
><td
> 311</td
><td
> 61184</td
><td
> 1.5</td
><td
> 514</td
><td
> 32577</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
4721 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 45</td
><td
> 4578</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 9186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 60</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
4722 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 56</td
><td
> 5121</td
><td
> 1.0</td
><td
> 54</td
><td
> 5316</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
4723 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6736</td
><td
> 0.1</td
><td
> 29</td
><td
> 17332</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
4724 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6738</td
><td
> 0.2</td
><td
> 32</td
><td
> 12467</td
><td
>10.6</td
><td
> 40</td
><td
> 374</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
4725 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 143</td
><td
> 12363</td
><td
> 0.2</td
><td
> 54</td
><td
> 24540</td
><td
> 6.4</td
><td
> 159</td
><td
> 2455</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
4726 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 298</td
><td
> 25798</td
><td
> 0.8</td
><td
> 261</td
><td
> 29618</td
><td
> 2.1</td
><td
> 407</td
><td
> 18761</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
4727 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 37</td
><td
> 2870</td
><td
> 1.0</td
><td
> 63</td
><td
> 6227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
4728 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 99</td
><td
> 7791</td
><td
> 0.4</td
><td
> 65</td
><td
> 14762</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
4729 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 157</td
><td
> 12292</td
><td
> 4.6</td
><td
> 701</td
><td
> 15117</td
><td
> 2.5</td
><td
> 265</td
><td
> 10381</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
4730 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 12</td
><td
> 920</td
><td
> 0.8</td
><td
> 11</td
><td
> 1244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
4731 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 215</td
><td
> 15828</td
><td
> 0.6</td
><td
> 186</td
><td
> 28164</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
4732 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 302</td
><td
> 22933</td
><td
> 0.3</td
><td
> 90</td
><td
> 23240</td
><td
> 2.6</td
><td
> 398</td
><td
> 15231</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
4733 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1715</td
><td
> 6.1</td
><td
> 133</td
><td
> 2168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
4734 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 98</td
><td
> 6156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 20</td
><td
> 20593</td
><td
> 4.1</td
><td
> 40</td
><td
> 970</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
4735 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 18</td
><td
> 1125</td
><td
> 3.2</td
><td
> 49</td
><td
> 1528</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
4736 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 60</td
><td
> 3554</td
><td
> 1.4</td
><td
> 68</td
><td
> 4737</td
><td
> 7.9</td
><td
> 32</td
><td
> 404</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
4737 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 134</td
><td
> 8362</td
><td
> 0.4</td
><td
> 60</td
><td
> 14685</td
><td
> 1.9</td
><td
> 16</td
><td
> 834</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
4738 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 91</td
><td
> 5179</td
><td
> 0.4</td
><td
> 43</td
><td
> 10584</td
><td
> 2.0</td
><td
> 20</td
><td
> 972</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
4739 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 80</td
><td
> 4247</td
><td
> 0.9</td
><td
> 51</td
><td
> 5598</td
><td
> 3.4</td
><td
> 13</td
><td
> 378</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
4740 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 724</td
><td
> 37954</td
><td
> 0.7</td
><td
> 295</td
><td
> 40382</td
><td
> 2.7</td
><td
> 875</td
><td
> 32017</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
4741 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 5</td
><td
> 230</td
><td
> 3.9</td
><td
> 11</td
><td
> 279</td
><td
> 5.4</td
><td
> 6</td
><td
> 111</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
4742 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9135</td
><td
> 3.4</td
><td
> 648</td
><td
> 19009</td
><td
>10.3</td
><td
> 880</td
><td
> 8482</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
4743 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 146</td
><td
> 6439</td
><td
> 2.9</td
><td
> 201</td
><td
> 6800</td
><td
> 7.0</td
><td
> 121</td
><td
> 1710</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
4744 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 600</td
><td
> 26724</td
><td
> 1.8</td
><td
> 493</td
><td
> 26246</td
><td
>12.8</td
><td
>1022</td
><td
> 7925</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
4745 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 61</td
><td
> 2648</td
><td
> 3.7</td
><td
> 104</td
><td
> 2758</td
><td
>14.4</td
><td
> 310</td
><td
> 2147</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
4746 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 166</td
><td
> 7039</td
><td
> 0.4</td
><td
> 61</td
><td
> 14467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
4747 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 159</td
><td
> 6438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 57</td
><td
> 12599</td
><td
> 2.0</td
><td
> 88</td
><td
> 4365</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
4748 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 122</td
><td
> 4630</td
><td
> 0.7</td
><td
> 66</td
><td
> 9346</td
><td
> 1.1</td
><td
> 6</td
><td
> 507</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
4749 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 238</td
><td
> 9078</td
><td
> 0.5</td
><td
> 85</td
><td
> 15926</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
4750 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 53</td
><td
> 1924</td
><td
> 4.8</td
><td
> 98</td
><td
> 2025</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
4751 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 385</td
><td
> 14079</td
><td
> 1.6</td
><td
> 225</td
><td
> 13259</td
><td
> 7.6</td
><td
> 99</td
><td
> 1287</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
4752 <tr
><td
> 2.8</td
><td
> 57</td
><td
> 2022</td
><td
> 3.5</td
><td
> 125</td
><td
> 3557</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
4753 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 92</td
><td
> 3087</td
><td
> 0.7</td
><td
> 31</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
4754 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 53</td
><td
> 1745</td
><td
> 4.0</td
><td
> 87</td
><td
> 2147</td
><td
> 4.7</td
><td
> 9</td
><td
> 190</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
4755 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 163</td
><td
> 5292</td
><td
> 1.3</td
><td
> 79</td
><td
> 6075</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
4756 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 451</td
><td
> 14408</td
><td
> 1.9</td
><td
> 524</td
><td
> 26513</td
><td
> 7.0</td
><td
> 474</td
><td
> 6719</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
4757 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 719</td
><td
> 21150</td
><td
> 2.1</td
><td
> 641</td
><td
> 29824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
4758 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 110</td
><td
> 3232</td
><td
> 3.6</td
><td
> 128</td
><td
> 3536</td
><td
>21.3</td
><td
> 62</td
><td
> 290</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
4759 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 227</td
><td
> 6535</td
><td
> 2.8</td
><td
> 401</td
><td
> 14175</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
4760 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 309</td
><td
> 8202</td
><td
> 2.2</td
><td
> 250</td
><td
> 10976</td
><td
>17.0</td
><td
>1243</td
><td
> 7279</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
4761 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 19</td
><td
> 499</td
><td
> 8.6</td
><td
> 67</td
><td
> 775</td
><td
> 5.3</td
><td
> 28</td
><td
> 524</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
4762 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 617</td
><td
> 15934</td
><td
> 4.3</td
><td
> 715</td
><td
> 16533</td
><td
> 9.8</td
><td
> 407</td
><td
> 4118</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
4763 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 274</td
><td
> 6776</td
><td
> 0.3</td
><td
> 38</td
><td
> 9907</td
><td
> 2.4</td
><td
> 17</td
><td
> 687</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
4764 <tr
><td
> 4.1</td
><td
>2326</td
><td
> 56219</td
><td
> 8.5</td
><td
>5657</td
><td
> 66171</td
><td
> 5.8</td
><td
> 861</td
><td
> 14624</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
4765 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 223</td
><td
> 5190</td
><td
> 0.8</td
><td
> 60</td
><td
> 7456</td
><td
> 7.6</td
><td
> 392</td
><td
> 5131</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
4766 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 273</td
><td
> 6232</td
><td
> 3.3</td
><td
> 238</td
><td
> 7050</td
><td
> 1.5</td
><td
> 2</td
><td
> 132</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
4767 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 151</td
><td
> 3381</td
><td
>12.6</td
><td
> 429</td
><td
> 3392</td
><td
>10.5</td
><td
> 185</td
><td
> 1747</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
4768 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 27</td
><td
> 594</td
><td
> 5.9</td
><td
> 63</td
><td
> 1054</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
4769 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 157</td
><td
> 3471</td
><td
> 2.8</td
><td
> 209</td
><td
> 7407</td
><td
> 8.3</td
><td
> 76</td
><td
> 905</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
4770 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 86</td
><td
> 1841</td
><td
> 0.8</td
><td
> 31</td
><td
> 3543</td
><td
>18.6</td
><td
> 142</td
><td
> 762</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
4771 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 198</td
><td
> 4203</td
><td
>17.9</td
><td
>1015</td
><td
> 5640</td
><td
>11.1</td
><td
> 273</td
><td
> 2457</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
4772 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 455</td
><td
> 9044</td
><td
> 5.6</td
><td
> 771</td
><td
> 13717</td
><td
> 8.4</td
><td
> 346</td
><td
> 4093</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
4773 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 639</td
><td
> 12780</td
><td
> 6.8</td
><td
>1629</td
><td
> 23811</td
><td
> 5.4</td
><td
>1559</td
><td
> 28511</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
4774 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 7</td
><td
> 122</td
><td
> 2.6</td
><td
> 3</td
><td
> 115</td
><td
>58.6</td
><td
> 51</td
><td
> 87</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
4775 <tr
><td
> 5.7</td
><td
>1002</td
><td
> 17507</td
><td
> 0.9</td
><td
> 172</td
><td
> 18776</td
><td
> 6.5</td
><td
> 59</td
><td
> 905</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
4776 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 360</td
><td
> 5849</td
><td
> 3.2</td
><td
> 216</td
><td
> 6747</td
><td
>43.9</td
><td
>1110</td
><td
> 2526</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
4777 <tr
><td
> 6.4</td
><td
> 140</td
><td
> 2161</td
><td
> 2.5</td
><td
> 61</td
><td
> 2407</td
><td
> 5.1</td
><td
> 14</td
><td
> 272</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
4778 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 329</td
><td
> 4658</td
><td
> 5.9</td
><td
> 432</td
><td
> 7313</td
><td
>36.3</td
><td
> 8</td
><td
> 22</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
4779 <tr
><td
> 8.3</td
><td
>2038</td
><td
> 24504</td
><td
> 0.7</td
><td
> 194</td
><td
> 26862</td
><td
>11.2</td
><td
> 453</td
><td
> 4022</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
4780 <tr
><td
> 8.8</td
><td
> 482</td
><td
> 5474</td
><td
> 0.8</td
><td
> 94</td
><td
> 11724</td
><td
>10.9</td
><td
> 170</td
><td
> 1556</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
4781 <tr
><td
> 8.8</td
><td
>3400</td
><td
> 38523</td
><td
> 2.6</td
><td
>1237</td
><td
> 46100</td
><td
> 9.9</td
><td
> 979</td
><td
> 9848</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
4782 <tr
><td
> 9.5</td
><td
> 35</td
><td
> 365</td
><td
>17.2</td
><td
> 20</td
><td
> 116</td
><td
>27.4</td
><td
> 181</td
><td
> 659</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
4783 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 848</td
><td
> 8722</td
><td
> 1.7</td
><td
> 228</td
><td
> 13240</td
><td
>22.2</td
><td
> 143</td
><td
> 644</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
4784 <tr
><td
>10.1</td
><td
>1222</td
><td
> 12077</td
><td
> 0.7</td
><td
> 138</td
><td
> 18896</td
><td
>10.0</td
><td
> 157</td
><td
> 1556</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
4785 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2078</td
><td
> 16221</td
><td
> 1.0</td
><td
> 431</td
><td
> 40447</td
><td
> 1.8</td
><td
> 363</td
><td
> 19287</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
4786 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2683</td
><td
> 20887</td
><td
>14.1</td
><td
>2045</td
><td
> 14445</td
><td
>21.4</td
><td
>2283</td
><td
> 10633</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
4787 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 789</td
><td
> 6042</td
><td
> 1.5</td
><td
> 135</td
><td
> 8745</td
><td
>28.1</td
><td
> 719</td
><td
> 2556</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
4788 <tr
><td
>13.1</td
><td
>4057</td
><td
> 30897</td
><td
>11.8</td
><td
>5606</td
><td
> 47404</td
><td
>32.1</td
><td
>2977</td
><td
> 9273</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
4789 <tr
><td
>24.2</td
><td
>1878</td
><td
> 7744</td
><td
> 4.6</td
><td
> 685</td
><td
> 14843</td
><td
>19.2</td
><td
> 261</td
><td
> 1354</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
4790 <tr
><td
>28.8</td
><td
>6710</td
><td
> 23254</td
><td
> 0.6</td
><td
> 229</td
><td
> 35654</td
><td
>19.3</td
><td
>1060</td
><td
> 5491</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
4793 <p
>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
4794 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
4795 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
4796 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
4797 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
4798 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
4799 Eller finnes det andre forklaringer?
</p
>
4804 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</title>
4805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</link>
4806 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</guid>
4807 <pubDate>Fri,
16 Jan
2015 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
4808 <description><p
>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig
4809 Elektronisk Postjournal
</a
> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
4810 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
4811 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
4812 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
4813 oppdatert.
</p
>
4815 <p
>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
4816 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
4817 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
4818 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
4819 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10232315">261
4820 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a
> ført i postjournalen til
4821 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p
>
4823 <table border=
"1">
4824 <tr
> <th
>Prosent
</th
> <th
>#
> 180d liggetid
</th
> <th
>Totalt
</th
> <th
>Instans
</th
> </tr
>
4825 <tr
><td
>0.0</td
> <td
>0</td
> <td
>49478</td
> <td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
4826 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>4</td
> <td
>5019</td
> <td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
4827 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>19</td
> <td
>20433</td
> <td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
4828 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>5</td
> <td
>3484</td
> <td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
4829 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>25</td
> <td
>17289</td
> <td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
4830 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>41</td
> <td
>23638</td
> <td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
4831 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>49</td
> <td
>26367</td
> <td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
4832 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>39</td
> <td
>20950</td
> <td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
4833 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>28</td
> <td
>12848</td
> <td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
4834 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>25</td
> <td
>10643</td
> <td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
4835 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>12</td
> <td
>4515</td
> <td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
4836 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>204</td
> <td
>67600</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
4837 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>16</td
> <td
>4645</td
> <td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
4838 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>21</td
> <td
>6072</td
> <td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
4839 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>64</td
> <td
>17513</td
> <td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
4840 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>40</td
> <td
>10290</td
> <td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
4841 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>77</td
> <td
>19398</td
> <td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
4842 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>76</td
> <td
>18714</td
> <td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
4843 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>100</td
> <td
>24068</td
> <td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
4844 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>758</td
> <td
>170980</td
> <td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
4845 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>198</td
> <td
>43323</td
> <td
>Justervesenet
</td
></tr
>
4846 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>53</td
> <td
>10777</td
> <td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
4847 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>195</td
> <td
>38701</td
> <td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
4848 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>96</td
> <td
>17972</td
> <td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
4849 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>64</td
> <td
>11686</td
> <td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
4850 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>43</td
> <td
>7703</td
> <td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
4851 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>158</td
> <td
>27719</td
> <td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
4852 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>80</td
> <td
>13824</td
> <td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
4853 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>133</td
> <td
>22730</td
> <td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
4854 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>437</td
> <td
>74397</td
> <td
>Arkivverket
</td
></tr
>
4855 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>46</td
> <td
>7809</td
> <td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
4856 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>73</td
> <td
>11812</td
> <td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
4857 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>21423</td
> <td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
4858 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>20910</td
> <td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
4859 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>129</td
> <td
>18413</td
> <td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
4860 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>164</td
> <td
>22554</td
> <td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
4861 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>143</td
> <td
>19579</td
> <td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
4862 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>97</td
> <td
>12800</td
> <td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
4863 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>588</td
> <td
>75542</td
> <td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
4864 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>23</td
> <td
>2854</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
4865 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>262</td
> <td
>32425</td
> <td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
4866 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>66</td
> <td
>7971</td
> <td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
4867 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>1324</td
> <td
>151481</td
> <td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
4868 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>251</td
> <td
>28564</td
> <td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
4869 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>210</td
> <td
>23881</td
> <td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
4870 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>932</td
> <td
>105374</td
> <td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
4871 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>356</td
> <td
>39358</td
> <td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
4872 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>401</td
> <td
>43992</td
> <td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
4873 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>154</td
> <td
>16735</td
> <td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
4874 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>16</td
> <td
>1516</td
> <td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
4875 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>227</td
> <td
>21506</td
> <td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
4876 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>110</td
> <td
>10397</td
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
4877 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>23</td
> <td
>2164</td
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
4878 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>100</td
> <td
>9097</td
> <td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
4879 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>790</td
> <td
>61404</td
> <td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
4880 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>323</td
> <td
>25006</td
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
4881 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>304</td
> <td
>23402</td
> <td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
4882 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>966</td
> <td
>74177</td
> <td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
4883 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>194</td
> <td
>14483</td
> <td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
4884 <tr
><td
>1.4</td
> <td
>144</td
> <td
>10223</td
> <td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
4885 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>557</td
> <td
>37674</td
> <td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
4886 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>3</td
> <td
>200</td
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
4887 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>837</td
> <td
>50535</td
> <td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
4888 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>335</td
> <td
>20151</td
> <td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
4889 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>123</td
> <td
>7395</td
> <td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
4890 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>1894</td
> <td
>110353</td
> <td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
4891 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>75</td
> <td
>4283</td
> <td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
4892 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>160</td
> <td
>8695</td
> <td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
4893 <tr
><td
>1.9</td
> <td
>329</td
> <td
>17370</td
> <td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
4894 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>242</td
> <td
>11367</td
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
4895 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>13</td
> <td
>610</td
> <td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
4896 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>709</td
> <td
>28625</td
> <td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
4897 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>67</td
> <td
>2653</td
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
4898 <tr
><td
>2.7</td
> <td
>1360</td
> <td
>50974</td
> <td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
4899 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1123</td
> <td
>37790</td
> <td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
4900 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>628</td
> <td
>20712</td
> <td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
4901 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1449</td
> <td
>47640</td
> <td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
4902 <tr
><td
>3.1</td
> <td
>468</td
> <td
>14949</td
> <td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
4903 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>182</td
> <td
>5579</td
> <td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
4904 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>1233</td
> <td
>37188</td
> <td
>Kystverket
</td
></tr
>
4905 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>2115</td
> <td
>60895</td
> <td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
4906 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>22</td
> <td
>620</td
> <td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
4907 <tr
><td
>3.7</td
> <td
>149</td
> <td
>4082</td
> <td
>Språkrådet
</td
></tr
>
4908 <tr
><td
>3.6</td
> <td
>442</td
> <td
>11783</td
> <td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
4909 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>2872</td
> <td
>75955</td
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
4910 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>675</td
> <td
>17777</td
> <td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
4911 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>151</td
> <td
>3949</td
> <td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
4912 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>513</td
> <td
>13414</td
> <td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
4913 <tr
><td
>4.0</td
> <td
>746</td
> <td
>18754</td
> <td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
4914 <tr
><td
>4.1</td
> <td
>158</td
> <td
>3883</td
> <td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
4915 <tr
><td
>4.2</td
> <td
>259</td
> <td
>6146</td
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
4916 <tr
><td
>4.3</td
> <td
>300</td
> <td
>7058</td
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
4917 <tr
><td
>4.4</td
> <td
>215</td
> <td
>4840</td
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
4918 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1517</td
> <td
>32464</td
> <td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
4919 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1725</td
> <td
>36626</td
> <td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
4920 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>1739</td
> <td
>36585</td
> <td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
4921 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>2685</td
> <td
>55388</td
> <td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
4922 <tr
><td
>5.4</td
> <td
>1219</td
> <td
>22606</td
> <td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
4923 <tr
><td
>5.5</td
> <td
>90</td
> <td
>1648</td
> <td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
4924 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>1572</td
> <td
>26854</td
> <td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
4925 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>3827</td
> <td
>65102</td
> <td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
4926 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>5616</td
> <td
>94471</td
> <td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
4927 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>475</td
> <td
>7553</td
> <td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
4928 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>114</td
> <td
>1798</td
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
4929 <tr
><td
>6.4</td
> <td
>769</td
> <td
>11993</td
> <td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
4930 <tr
><td
>6.5</td
> <td
>8844</td
> <td
>137014</td
> <td
>Husbanken
</td
></tr
>
4931 <tr
><td
>6.8</td
> <td
>1802</td
> <td
>26457</td
> <td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
4932 <tr
><td
>9.0</td
> <td
>765</td
> <td
>8520</td
> <td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
4933 <tr
><td
>9.5</td
> <td
>1643</td
> <td
>17343</td
> <td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
4934 <tr
><td
>11.1</td
> <td
>1686</td
> <td
>15122</td
> <td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
4935 <tr
><td
>11.8</td
> <td
>2824</td
> <td
>23941</td
> <td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
4936 <tr
><td
>12.1</td
> <td
>1486</td
> <td
>12300</td
> <td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
4937 <tr
><td
>12.5</td
> <td
>7998</td
> <td
>64163</td
> <td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
4938 <tr
><td
>14.4</td
> <td
>12640</td
> <td
>87574</td
> <td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
4939 <tr
><td
>15.2</td
> <td
>7002</td
> <td
>45956</td
> <td
>Statsbygg
</td
></tr
>
4940 <tr
><td
>18.8</td
> <td
>61</td
> <td
>324</td
> <td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
4941 <tr
><td
>20.7</td
> <td
>236</td
> <td
>1140</td
> <td
>Landinfo
4944 <p
>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
4945 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
4946 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
4947 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
4948 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
4949 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
4950 nærmere på om det kan bli bedre?
</p
>
4952 <p
>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
4953 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">mer
4954 detaljert statistikk
</a
>, fordelt på inngående, utgående og interne
4960 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</title>
4961 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</link>
4962 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</guid>
4963 <pubDate>Wed,
7 Jan
2015 22:
25:
00 +
0100</pubDate>
4964 <description><p
>Før jul lot jeg meg fascinere over
4965 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">Microsoft
4966 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a
>,
4967 og ba skolen og Microsoft om
4968 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
">innsyn
4969 i ny og gammel erklæring
</a
> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
4970 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
4971 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
4972 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
4973 presentere her.
</p
>
4975 <p
>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
4976 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p
>
4978 <p
><blockquote
>
4979 <p
>Oslo kommune
4980 <br
>Utdanningsetaten
4981 <br
>Ruseløkka skole
</p
>
4983 <p
>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p
>
4985 <p
><strong
>Lær kidsa koding
</strong
></p
>
4987 <p
>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med
"koding
" for
4988 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om
"Lær kidsa
4989 koding
" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
4991 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">http://www.kidsakoder.no/
</a
></p
>
4993 <p
>"Kodetimen
" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
4994 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
4995 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
4996 at ditt barn blir filmet.
</p
>
4998 <p
>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
4999 eleven likevel kunne delta i
"kodetimen
"</p
>
5001 <p
>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p
>
5003 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
5005 <p
>Merete Hansen
5006 <br
>Rektor
</p
>
5009 <br
>undervisningsinspektør
</p
>
5012 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
5013 fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
5015 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
5016 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
5017 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
5018 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
5022 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
5023 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
5024 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
5025 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li
>
5027 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
5028 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
5029 formål
"Lær kidsa koding
"], herunder ved publisering på internett, i
5030 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
5031 vederlag for slik bruk.
</li
>
5033 <li
>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
5034 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
5035 løpet av elevens deltagelse.
</li
>
5037 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
5038 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
5039 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
5040 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
5041 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
5042 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li
>
5044 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
5045 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
5046 foresatt.
</li
>
5050 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
5051 <br
>Dato: ________________________
</p
>
5053 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
5055 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
5056 år)
</strong
></p
>
5058 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
5059 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
5060 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
5062 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
5063 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
5064 </blockquote
></p
>
5068 <p
>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p
>
5072 <p
><blockquote
>
5073 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
5074 <br
>fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
5076 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
5077 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
5078 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
5079 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
5083 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
5084 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
5085 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
5086 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li
>
5088 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
5089 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
5090 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
5091 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
5092 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
5093 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
5094 undervisning av elever.
</li
>
5096 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
5097 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
5098 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
5099 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
5100 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
5101 bloggen].
</li
>
5103 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
5104 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
5105 foresatt.
</li
>
5109 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
5110 <br
>Dato: ________________________
</p
>
5112 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
5114 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
5115 år)
</strong
></p
>
5117 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
5118 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
5119 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
5121 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
5122 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
5123 </blockquote
></p
>
5125 <p
>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
5126 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
5127 Heldigvis!
</p
>
5132 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
5133 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
5134 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
5135 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5136 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
5137 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
5139 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
5141 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
5142 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
5143 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
5144 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
5145 for liten oppmerksomhet.
</p
>
5147 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
5148 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
5149 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
5150 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
5151 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
5152 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
5153 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
5154 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
5155 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
5156 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
5157 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
5158 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
5159 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
5160 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
5161 befolkningen.
</p
>
5163 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
5164 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
5165 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
5166 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
5167 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
5168 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
5169 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
5170 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
5171 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
5172 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
5173 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
5174 ledet både CIA og NSA,
5175 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
5176 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
5178 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
5179 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
5180 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
5182 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
5183 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
5184 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
5185 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
5186 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
5187 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
5190 <p
>Vennlig hilsen
5191 <br
>Petter Reinholdtsen
5192 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
5194 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
5195 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
5196 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
5197 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
5202 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
5203 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
5210 <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</title>
5211 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</link>
5212 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</guid>
5213 <pubDate>Sun,
21 Dec
2014 21:
30:
00 +
0100</pubDate>
5214 <description><p
>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
5216 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">som
5217 jeg omtalte for noen dager siden
</a
>, var så overraskende at jeg tok
5218 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
5219 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
5220 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
5221 fjor og i år.
</p
>
5223 <p
>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
5224 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
5225 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
5226 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
5227 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
5228 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
5229 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
5230 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
5231 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p
>
5233 <p
>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
5234 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p
>
5236 <p
><blockquote
>
5237 <p
>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
5238 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
5239 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
5240 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
5241 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p
>
5243 <p
>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
5244 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
5245 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
5246 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
5247 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
5248 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
5249 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
5250 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
5251 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
5252 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
5253 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
5254 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
5255 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
5256 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
5257 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p
>
5259 <p
>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
5260 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
5261 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
5262 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
5263 ettermiddag.
</p
>
5265 <p
>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
5266 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
5267 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
5268 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
5269 bruken av opptakene.
</p
>
5271 <p
>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
5272 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
5273 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
5274 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
5275 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
5276 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
5277 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
5278 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
5279 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
5280 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
5281 ikke er kommersiell.
</p
>
5283 <p
>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
5284 at dette har inntruffet.
</p
>
5286 <p
>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
5287 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
5288 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
5289 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
5290 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p
>
5292 </blockquote
></p
>
5294 <p
>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
5295 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
5296 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
5297 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
5298 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
5299 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
5300 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
5301 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
5304 <p
>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
5305 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
5306 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
5307 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
5308 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p
>
5310 <p
>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
5311 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
5312 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p
>
5317 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
5318 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
5319 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
5320 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
5321 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
5322 hemmelighetene sine?
</p
>
5324 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
5325 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
5326 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
5327 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
5328 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
5329 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
5330 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
5331 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
5332 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
5333 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
5334 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
5335 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
5336 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
5337 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
5338 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
5339 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
5340 grunnleggende personverntrening.
</p
>
5342 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
5343 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
5344 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
5346 <p
><blockquote
>
5347 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
5348 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
5349 løpet av elevens deltagelse.»
5350 </blockquote
></p
>
5352 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
5353 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
5354 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
5355 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
5356 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
5357 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
5359 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
5360 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
5361 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
5362 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
5363 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
5364 flere signerer på den.
</p
>
5366 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
5367 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
5368 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
5369 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
5370 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
5371 på livet som bidragsyter her.
</p
>
5376 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</title>
5377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</link>
5378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</guid>
5379 <pubDate>Fri,
12 Dec
2014 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
5380 <description><p
>For noen dager siden
5381 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket
">annonserte
5382 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a
> om at de i sine arkiver hadde
5383 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
5384 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
5385 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
5386 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
5387 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
5388 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p
>
5390 <p
>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
5391 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
5392 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
5393 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>, som jeg holder på
5394 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">å
5395 oversette til norsk
</a
>:
</p
>
5397 <p
><blockquote
>
5398 <p
>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
5399 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
5400 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
5401 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
5402 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p
>
5404 <p
>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
5405 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
5406 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
5407 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
5408 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
5409 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
5410 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
5411 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
5412 til filmselskapet.
</p
>
5413 </blockquote
></p
>
5415 <p
>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
5416 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
5417 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
5418 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
5419 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
5420 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
5421 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
5423 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1961-
05-
12-
2">Lovdata
</a
>
5424 og
</a
>Wikipedia
</A
>. Her er et relevant
<a
5425 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid
">utsnitt fra
5426 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a
>:
</p
>
5428 <p
><blockquote
>
5429 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
5430 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
5431 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
5432 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
5433 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
5434 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
5435 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
5436 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
5437 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
5438 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
5439 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
5440 tilgjengeliggjøring.
5441 </blockquote
></p
>
5443 <p
>I følge nettstedet
5444 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=
75">The
5445 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a
> er følgende personer gitt
5446 æren for denne kortfilmen:
</p
>
5450 <dt
>Regissør
</dt
>
5451 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney
">Walt Disney
</a
> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd
>
5454 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks
">Ub Iwerks
</a
> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
5455 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton
">Rollin
"Ham
" Hamilton
</a
> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
5456 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising
">Hugh Harman
</a
> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd
>
5459 <dd
>Mike Marcus (?-?)
</dd
>
5463 <p
>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
5464 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
5465 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
5466 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
5467 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p
>
5469 <p
>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
5470 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
5471 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
5472 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
5473 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
5474 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
5475 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p
>
5477 <p
>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
5478 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
5479 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
5480 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
5481 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p
>
5486 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
5487 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
5488 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
5489 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
5490 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
5491 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
5492 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
5493 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
5494 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
5495 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
5496 innsynsforespørsel fikk tak i
5497 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
5498 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
5499 Linnestad).
</p
>
5501 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
5503 <p
><blockquote
>
5504 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
5506 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
5507 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
5510 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
5511 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
5512 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
5513 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
5514 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
5515 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
5516 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
5517 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
5518 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
5521 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
5522 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
5523 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
5524 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
5525 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
5526 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
5527 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
5528 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
5529 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
5531 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
5532 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
5533 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
5534 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
5535 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
5536 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
5539 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
5540 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
5541 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
5543 </blockquote
></p
>
5545 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
5546 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
5547 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
5548 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
5549 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
5550 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
5551 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
5556 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</title>
5557 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</link>
5558 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</guid>
5559 <pubDate>Sun,
21 Sep
2014 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
5560 <description><p
>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
5561 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
5562 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
5563 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
5564 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
5565 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=
19&mlat=
59.96396&mlon=
10.34443&layers=B00000
">ei
5566 skibru på Sollihøgda
</a
>:
</p
>
5568 <p align=
"center
"><img width=
"60%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2014-
09-
13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg
"></p
>
5570 <p
>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
5571 <a href=
"http://www.kapsch.net/
">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a
> som
5572 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
5573 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
5574 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p
>
5576 <p
>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
5577 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
5578 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
5579 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
5580 kunne være. De har både
5581 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog
">en
5582 datakatalog
</a
> og
5583 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok
">et
5584 søk
</a
>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
5585 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
5586 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
5587 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
5588 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
5589 en stygg sed-linje i stedet.
</p
>
5591 <blockquote
><pre
>
5595 -e
's/ / /g
' -e
's/{/%
7B/g
' \
5596 -e
's/}/%
7D/g
' -e
's/\[/%
5B/g
' \
5597 -e
's/\]/%
5D/g
' -e
's/ /%
20/g
' \
5598 -e
's/,/%
2C/g
' -e
's/\
"/%
22/g
' \
5599 -e
's/:/%
3A/g
'
5604 curl -s -H
'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml
' \
5605 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url
" | xmllint --format -
5608 for id in $(seq
1 874) ; do
5611 bbox: \
"10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\
",
5612 srid: \
"WGS84\
"
5619 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
5620 if lookup
"$query
" |
5621 grep -q
'&lt;totaltAntallReturnert
>0&lt;
'
5626 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id
" |grep
'^
&lt;navn
>'
5631 </pre
></blockquote
>
5633 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
5634 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
5635 aktuelle typer i og rundt skibrua:
5637 <blockquote
><pre
>
5639 &lt;navn
>Rekkverk
&lt;/navn
>
5641 &lt;navn
>Rekkverksende
&lt;/navn
>
5643 &lt;navn
>Trafikklomme
&lt;/navn
>
5645 &lt;navn
>Trafikkøy
&lt;/navn
>
5647 &lt;navn
>Bru
&lt;/navn
>
5649 &lt;navn
>Stikkrenne/Kulvert
&lt;/navn
>
5651 &lt;navn
>Grøft, åpen
&lt;/navn
>
5653 &lt;navn
>Belysningsstrekning
&lt;/navn
>
5655 &lt;navn
>Skiltpunkt
&lt;/navn
>
5657 &lt;navn
>Skiltplate
&lt;/navn
>
5659 &lt;navn
>Referansestolpe
&lt;/navn
>
5661 &lt;navn
>Vegoppmerking, langsgående
&lt;/navn
>
5663 &lt;navn
>Fartsgrense
&lt;/navn
>
5665 &lt;navn
>Vinterdriftsstrategi
&lt;/navn
>
5667 &lt;navn
>Trafikkdeler
&lt;/navn
>
5669 &lt;navn
>Vegdekke
&lt;/navn
>
5671 &lt;navn
>Breddemåling
&lt;/navn
>
5673 &lt;navn
>Kantklippareal
&lt;/navn
>
5675 &lt;navn
>Snø-/isrydding
&lt;/navn
>
5677 &lt;navn
>Skred
&lt;/navn
>
5679 &lt;navn
>Dokumentasjon
&lt;/navn
>
5681 &lt;navn
>Undergang
&lt;/navn
>
5683 &lt;navn
>Tverrprofil
&lt;/navn
>
5685 &lt;navn
>Vegreferanse
&lt;/navn
>
5687 &lt;navn
>Region
&lt;/navn
>
5689 &lt;navn
>Fylke
&lt;/navn
>
5691 &lt;navn
>Kommune
&lt;/navn
>
5693 &lt;navn
>Gate
&lt;/navn
>
5695 &lt;navn
>Transportlenke
&lt;/navn
>
5697 &lt;navn
>Trafikkmengde
&lt;/navn
>
5699 &lt;navn
>Trafikkulykke
&lt;/navn
>
5701 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert enhet
&lt;/navn
>
5703 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert person
&lt;/navn
>
5705 &lt;navn
>Politidistrikt
&lt;/navn
>
5707 &lt;navn
>Vegbredde
&lt;/navn
>
5709 &lt;navn
>Høydebegrensning
&lt;/navn
>
5711 &lt;navn
>Nedbøyningsmåling
&lt;/navn
>
5713 &lt;navn
>Støy-luft, Strekningsdata
&lt;/navn
>
5715 &lt;navn
>Oppgravingsdata
&lt;/navn
>
5717 &lt;navn
>Oppgravingslag
&lt;/navn
>
5719 &lt;navn
>PMS-parsell
&lt;/navn
>
5721 &lt;navn
>Vegnormalstrekning
&lt;/navn
>
5723 &lt;navn
>Værrelatert strekning
&lt;/navn
>
5725 &lt;navn
>Feltstrekning
&lt;/navn
>
5727 &lt;navn
>Adressepunkt
&lt;/navn
>
5729 &lt;navn
>Friksjonsmåleserie
&lt;/navn
>
5731 &lt;navn
>Vegdekke, flatelapping
&lt;/navn
>
5733 &lt;navn
>Kurvatur, horisontalelement
&lt;/navn
>
5735 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalelement
&lt;/navn
>
5737 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
&lt;/navn
>
5739 &lt;navn
>Statistikk, trafikkmengde
&lt;/navn
>
5741 &lt;navn
>Statistikk, vegbredde
&lt;/navn
>
5743 &lt;navn
>Nedbøyningsmåleserie
&lt;/navn
>
5745 &lt;navn
>ATK, influensstrekning
&lt;/navn
>
5747 &lt;navn
>Systemobjekt
&lt;/navn
>
5749 &lt;navn
>Vinterdriftsklasse
&lt;/navn
>
5751 &lt;navn
>Funksjonell vegklasse
&lt;/navn
>
5753 &lt;navn
>Kurvatur, stigning
&lt;/navn
>
5755 &lt;navn
>Vegbredde, beregnet
&lt;/navn
>
5757 &lt;navn
>Reisetidsregistreringspunkt
&lt;/navn
>
5759 &lt;navn
>Bruksklasse
&lt;/navn
>
5760 </pre
></blockquote
>
5762 <p
>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
5763 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
5764 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
5765 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
5766 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/
862-Reisetidsregistreringspunkt/
">datakatalogsiden
5767 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a
> viser at det er finnes
53
5768 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
5769 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
5770 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
5771 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
5773 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/
">Ciber
5774 Norge AS
</a
>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
5775 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
5777 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-
1.11327947">Sjekk
5778 dette hvis du vil unngå kø
</a
>». Artikkelen henviser til vegvesenets
5780 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html
">reisetider.no
</a
>
5782 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=
5">kartside
5783 for Østlandet
</a
> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
5784 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p
>
5786 <p
>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
5787 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
5788 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
5789 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
5790 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
5791 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
5792 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
5793 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
5794 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p
>
5796 <p
>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
5797 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
5798 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
5799 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p
>
5801 <p
>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
5802 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
5803 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
5804 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
5805 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
5808 <p
>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
5809 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p
>
5811 <p
>Bruksvilkår på bildet er
5812 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/
">public domain eller
5813 CC0
</a
> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p
>
5815 <p
>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
5816 <a href=
"http://www.vegdata.no/
2014/
11/
04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/
">fikk
5817 omtale på vegdata-bloggen
</a
>.
</p
>
5822 <title>Lenker for
2014-
08-
03</title>
5823 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</link>
5824 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</guid>
5825 <pubDate>Sun,
3 Aug
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
5826 <description><p
>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
5827 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
5828 lenkesamling.
</p
>
5832 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-
1.11576109">Sjøslag
5833 om fiskemilliardene
</a
> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
5834 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li
>
5836 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-
7522341.html
">Matkrisen
5837 kan komme til Norge
</a
> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li
>
5839 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-
1.11726744">Norge
5840 trenger kornlager
</a
> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
5841 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
5842 Norges kornlager.
</li
>
5844 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-
1.11583286">PST
5845 vil overvåke datatastaturer
</a
> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
5846 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
5847 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
5848 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
5849 samfunnet totalt sett.
</li
>
5851 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-
7490624.html
">«Ruter
5852 fremstår som et pøbelvelde»
</a
> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
5853 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li
>
5855 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/
32123808/
">Clear
5856 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a
> (Dagbladet
5857 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
5858 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li
>
5860 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/
22_juli/
32175854/
">Svarte
5861 ikke på kritikken
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
5862 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
5863 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
5864 advokater.
</li
>
5866 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-
7495368.html
">«Putin
5867 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a
> (Aftenposten
5868 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
5869 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
5870 Ukraina-krisen.
</li
>
5872 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-
7492605.html
">I
5873 seng med fienden
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
5874 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
5875 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li
>
5877 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-
7501690.html
">Fritt
5878 frem for skulk
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
5879 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
5882 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--
7503014.html
">«Datalagringsdirektiv»
5883 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
5884 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
5885 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li
>
5887 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/
32302856/
">Konsentrasjonssvikt
5888 på pensum
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
5889 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li
>
5891 <li
><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/
2014/
02/
09/reservasjonsrettsstaten/
">Reservasjonsrettsstaten
</a
>
5892 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
5893 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
5894 gjelde alles samvittighet.
</li
>
5896 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
5897 gjøkunge
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
5898 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li
>
5900 <li
><a href=
"http://blogg.friprog.no/
2014/
03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/
">Leveransekrise
5901 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
5902 in the Cabinet Office
</a
> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li
>
5904 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/
32499687/
">Norge
5905 må stanse avlyttingen
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
5906 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
5907 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
5908 myndigheter.
</li
>
5910 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-
7521957.html
">Demokrati
5911 er ingen naturlig styreform
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
5912 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
5913 innbyggerne tar det for gitt.
</li
>
5915 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-
1.11618934">Ytringsansvar
5916 ere Enhver tilladte!
</a
> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
5917 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
5918 ytre oss i den offentlige debatten.
</li
>
5920 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-
7527128.html
">Jeg
5921 er ingen god samfunnsborger
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
5922 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
5923 hige etter mer penger og flere ting.
</li
>
5925 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-
7531811.html
">DLD-dommen:
5926 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
5927 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
5928 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li
>
5930 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1466">Datalagringsdirektivets
5931 endelikt
</a
> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
5932 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li
>
5934 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/
10147713/
">Kronikk:
5935 Kapitulasjonspresidenten
</a
> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
5936 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
5937 prinsippløshet i møte med Kina.
</li
>
5939 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-
7542617.html
">Innerst
5940 inne er alle nordmenn
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
5941 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
5942 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li
>
5944 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-
134-milliarder-euro-i-sluttpakke--
7575312.html
">Det
5945 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a
>
5946 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
5947 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
5948 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li
>
5950 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
05/
30/kultur/meninger/kronikk/skole/
33576392/
">Et
5951 forsvar for bråkmakerne
</a
> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
5952 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
5953 for mange elever.
</li
>
5955 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-
7617208.html
">Betalte
5956 med slitt seddel - havnet i arresten
</a
> (Osloby
2014-
06-
25)) -
5957 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
5958 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
5959 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
5960 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
5961 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
5962 database over mistenkte.
</li
>
5964 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-
7620422.html
">Fredsprisen
5965 til Snowden
</a
> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
5966 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li
>
5968 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
08/
01/kultur/meninger/dbmener/leder1/
34598010/
">Strategi
5969 for politistaten
</a
> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
5970 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
5971 bli en politistat.
</li
>
5973 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-
1.11859322">Vi
5974 må tenke nytt om narkotika
</a
> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
5975 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
5976 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li
>
5979 </ul
></p
>
5984 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den
"nye
" løsningen
</title>
5985 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</link>
5986 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</guid>
5987 <pubDate>Mon,
16 Jun
2014 19:
20:
00 +
0200</pubDate>
5988 <description><p
>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
5989 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
5990 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
">min
5991 oppskrift fra
2011</a
> sluttet å fungere da NRK byttet
5992 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
5993 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
5994 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
5995 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/
">youtube-dl
</a
>. Støtten i
5996 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">kom
5997 inn for
23 dager siden
</a
> og
5998 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html
">versjonen i
5999 Debian
</a
> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
6000 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
6001 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
6002 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
6004 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">problemet til
6005 utviklerne
</a
>, og antar de får fikset det snart.
</p
>
6007 <p
>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
6008 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting
">USAs
6009 hemmelige avlytting
</a
> og
6010 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting
">Selskapene
6011 bak USAs avlytting
</a
>, i tillegg til
6012 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden
">intervjuet
6013 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a
>. Anbefaler
6014 alle å se disse, sammen med
6015 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/
2013/
30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html
">foredraget
6016 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a
>, for å forstå mer om
6017 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p
>
6019 <p
>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
6020 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug på irc.freenode.net
</a
>
6021 for tipsene som fikk meg i mål
</a
>.
</p
>
6023 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
06-
17</strong
>: Etter at jeg publiserte
6024 denne, ble jeg tipset om bloggposten
6025 "<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/
2012/
05/
31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/
">Downloading
6026 HD content from tv.nrk.no
</a
>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
6027 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
6028 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
6029 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
6030 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
6031 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.
</p
>
6036 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge
</title>
6037 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</link>
6038 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</guid>
6039 <pubDate>Fri,
11 Apr
2014 21:
30:
00 +
0200</pubDate>
6040 <description><p
>For
12 år siden, skrev jeg et lite notat om
6041 <a href=
"http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
6042 i Norge
</a
>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
6043 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
6044 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.
</p
>
6046 <p
>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
6047 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
6048 locale i parantes):
</p
>
6051 <dt
>nb (nb_NO)
</dt
><dd
>Bokmål i Norge
</dd
>
6052 <dt
>nn (nn_NO)
</dt
><dd
>Nynorsk i Norge
</dd
>
6053 <dt
>se (se_NO)
</dt
><dd
>Nordsamisk i Norge
</dd
>
6054 </dl
></p
>
6056 <p
>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.
</p
>
6058 <p
>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
6059 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
6060 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.
</p
>
6062 <p
>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
6063 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
6064 som fungerer for alle programmer.
</p
>
6066 <p
>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO
639, og bruken av dem i
6067 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC
3066 og ISO
6068 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.
</p
>
6070 <p
>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
6071 "norske
" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p
>
6073 <p
><table
>
6074 <tr
><td
>norwegian
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
6075 <tr
><td
>bokmål
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
6076 <tr
><td
>bokmal
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
6077 <tr
><td
>nynorsk
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
6078 <tr
><td
>no
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
6079 <tr
><td
>no_NO
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
6080 <tr
><td
>no_NY
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
6081 <tr
><td
>sme_NO
</td
><td
>-
> se_NO
</td
></tr
>
6082 </table
></p
>
6084 <p
>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
6085 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
6086 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
6087 språkkoder, der gjør
6088 <a href=
"http://www.divvun.no/
">Divvun-prosjektet
</a
> en bedre
6091 <p
><strong
>Referanser:
</strong
></p
>
6095 <li
><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-
3066.html
">RFC
3066 - Tags
6096 for the Identification of Languages
</a
> (Erstatter RFC
1766)
</li
>
6098 <li
><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-
2/langcodes.html
">ISO
6099 639</a
> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li
>
6101 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-
14652w25.pdf
">ISO
6102 DTR
14652</a
> - locale-standard Specification method for cultural
6103 conventions
</li
>
6105 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf
">ISO
6106 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
6107 registry)
</a
>,
6108 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-
15897wd6.pdf
">(nytt
6109 draft)
</a
></li
>
6111 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/
">ISO/IEC
6112 JTC1/SC22/WG20
</a
> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li
>
6119 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</title>
6120 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</link>
6121 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</guid>
6122 <pubDate>Tue,
8 Apr
2014 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
6123 <description><p
>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
6124 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
6125 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
6126 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
6127 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">en
6128 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a
> som jeg tidligere
6129 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
">har
6130 anbefalt
</a
> alle å se.
</p
>
6132 <p
>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
6133 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
6134 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet
&intern=
1">via
6135 mylder
</a
>.
</p
>
6139 <li
><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/
22879592">EU-domstolen:
6140 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - e24.no
2014-
04-
08
6142 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-
7529032.html
">EU-domstolen:
6143 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
6145 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-
7530086.html
">Krever
6146 DLD-stopp i Norge
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
6148 <li
><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=
566431">Apenes: - En
6149 gledens dag
</a
> - p4.no
2014-
04-
08
6151 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-
1.11655929">EU-domstolen:
6152 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - nrk.no
2014-
04-
08</li
>
6154 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/
10130280/
">EU-domstolen:
6155 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - vg.no
2014-
04-
08</li
>
6157 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
04/
08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/
32711646/
">-
6158 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a
> - dagbladet.no
6159 2014-
04-
08</li
>
6161 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig
">EU-domstolen:
6162 DLD er ugyldig
</a
> - digi.no
2014-
04-
08</li
>
6164 <li
><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-
1.1754150">European
6165 court declares data retention directive invalid
</a
> - irishtimes.com
6166 2014-
04-
08</li
>
6168 <li
><a href=
"http://www.reuters.com/article/
2014/
04/
08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS
">EU
6169 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a
> -
6170 reuters.com
2014-
04-
08</li
>
6175 <p
>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
6176 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
6177 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
6178 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
6179 innsats i prosjekter som
6180 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">Freedombox
</a
> og
6181 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett
</a
> er viktigere enn
6182 noen gang.
</p
>
6184 <p
><strong
>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong
>: Kronerullingen for å
6185 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
6186 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt Personvern
</a
>,
6187 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
6189 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
6190 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/
48650">kun
6191 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a
> som stemte for
6192 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
6193 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
6194 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">Holder
6195 de ord
</a
>.
</p
>
6200 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</title>
6201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</link>
6202 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</guid>
6203 <pubDate>Wed,
26 Mar
2014 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
6204 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> melder i natt at
6205 NRK nå har bestemt seg for
6206 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml
">når
6207 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
6208 sendes
</a
> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/
">IMDB
</a
>
6209 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
6210 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
6211 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
6212 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
6213 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
6214 Aftenposten fra i går,
6215 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
6216 gjøkunge
</a
>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
6217 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
6218 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
6219 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
6220 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">dugnadsnett.no
</a
>
6221 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">FreedomBox
</a
> for å
6222 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
6223 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
6224 gjenopprettet balansen.
</p
>
6226 <p
>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
6227 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">NRKs
6228 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a
> om fem dager. Hold et
6229 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p
>
6234 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
6235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
6236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
6237 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
6238 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
6239 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
6240 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
6241 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
6242 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
6244 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
6245 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
6246 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
6247 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
6248 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
6249 mySociety
</a
> har laget tjenesten
6250 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
6251 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
6252 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
6253 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
6254 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
6255 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
6256 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
6257 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
6258 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
6259 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
6260 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
6261 oversettelsen.
</p
>
6263 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
6264 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
6265 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
6266 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
6267 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
6268 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
6269 sette opp tjenesten) på maskinen
6270 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
6271 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
6272 Når tjenesten lanseres vil den hete
6273 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
6274 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
6275 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
6277 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
6278 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
6279 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
6280 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
6285 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
6286 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
6287 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
6288 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6289 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
6291 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
6292 NUUG
</a
> (video
6293 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
6294 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
6295 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
6296 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
6297 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
6298 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
6299 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
6300 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
6301 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
6302 PDF i arkivet).
</p
>
6304 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
6305 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
6306 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
6307 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
6308 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
6309 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
6310 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
6313 <p
><blockquote
>
6314 <p
>Hei.
</p
>
6316 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
6317 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
6318 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
6319 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
6320 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
6322 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
6323 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
6324 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
6326 </blockquote
></p
>
6328 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
6329 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
6330 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
6332 <p
><blockquote
>
6333 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
6334 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
6335 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
6336 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
6337 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
6338 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
6339 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
6340 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
6342 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
6343 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
6344 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
6345 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
6346 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
6347 av obligatoriske krav.
</p
>
6348 </blockquote
></p
>
6350 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
6351 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
6352 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
6353 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
6354 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
6358 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
6359 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
6361 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
6362 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
6365 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
6366 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
6367 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
6371 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
6372 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
6377 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
6378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
6379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
6380 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
6381 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
6382 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
6383 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
6384 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
6385 tankevekkende og interessant.
</p
>
6389 <li
>2013-
12-
21
6390 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
6391 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
6393 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
6394 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
6396 <li
>2013-
12-
21
6397 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
6398 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
6400 <li
>2013-
12-
19
6401 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
6402 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
6403 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
6405 <li
>2013-
12-
18
6406 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
6407 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
6409 <li
>2013-
12-
17
6410 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
6411 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
6413 <li
>2013-
12-
17
6414 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
6415 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
6417 <li
>2013-
12-
21
6418 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
6419 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6421 <li
>2013-
12-
20
6422 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
6423 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6425 <li
>2013-
10-
20
6426 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
6427 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
6429 <li
>2013-
12-
11
6430 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
6431 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
6433 <li
>2013-
12-
30
6434 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
6435 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6437 <li
>2014-
01-
12
6438 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6440 <li
>2014-
01-
09
6441 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
6442 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
6443 aftenposten.no
</li
>
6445 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
6446 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
6447 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
6448 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
6450 <li
>2014-
01-
09
6451 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
6452 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
6453 aftenposten.no
</li
>
6455 <li
>2014-
02-
12
6456 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
6457 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
6458 2015-
01-
31</li
>
6460 <li
>2014-
02-
17
6461 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
6462 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
6463 politiken.dk
</li
>
6465 <li
>2014-
02-
21
6466 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6468 <li
>2014-
02-
28
6469 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
6470 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
6473 <li
>2014-
02-
28
6474 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
6475 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6482 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
6483 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
6484 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
6485 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
6486 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
6487 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
6488 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
6489 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
6490 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
6491 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
6492 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
6494 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
6495 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
6496 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
6497 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
6498 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
6499 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
6500 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
6501 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
6502 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
6503 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
6505 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
6506 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
6507 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
6508 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
6509 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
6510 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
6511 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
6512 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
6513 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
6514 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
6515 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
6521 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
6522 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
6523 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
6524 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
6525 <description><p
>Jeg
6526 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
6527 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
6528 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
6529 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
6530 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
6531 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
6532 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
6533 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
6537 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
6539 <li
>2013-
11-
25
6540 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
6541 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
6543 <li
>2013-
11-
25
6544 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
6545 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
6547 <li
>2013-
11-
25
6548 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
6549 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
6551 <li
>2013-
05-
29
6552 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
6553 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
6555 <li
>2013-
05-
23
6556 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
6557 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
6559 <li
>2013-
05-
22
6560 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
6561 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
6563 <li
>2013-
05-
15
6564 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
6565 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
6569 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
6570 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
6571 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
6572 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
6573 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
6574 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
6575 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
6576 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
6577 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
6578 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
6579 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
6580 med universitetet.
</p
>
6582 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
6583 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
6584 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
6585 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
6586 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
6587 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
6588 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
6589 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
6590 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
6592 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
6593 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
6594 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
6595 personer som har signert.
</p
>
6600 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
6601 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
6602 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
6603 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
6604 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
6605 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
6606 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
6607 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
6608 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
6609 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
6610 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
6611 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
6612 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
6613 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
6614 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
6615 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
6616 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
6617 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
6618 prioritert med det første.
</p
>
6620 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
6621 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
6622 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
6623 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
6624 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
6625 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
6626 "query in SQL
":
</p
>
6628 <p
><pre
>
6629 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
6630 publishdate as pubDate from
'swdata
'
6631 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
6632 order by seq desc limit
20
6633 </pre
></p
>
6635 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
6636 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
6637 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
6638 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
6639 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
6640 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
6641 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
6643 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
6644 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
6645 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
6647 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
6648 programvare
</a
>"
6650 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
6651 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
6652 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
6653 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
6654 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
6659 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
6660 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
6661 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
6662 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
6663 <description><p
>De siste måneders eksponering av
6664 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
6665 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
6666 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
6667 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
6668 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
6669 påvirke dem.
</p
>
6671 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
6672 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
6674 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
6675 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
6676 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
6677 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
6678 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
6679 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
6680 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
6681 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
6682 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
6683 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
6684 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
6685 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
6686 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
6687 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
6688 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
6689 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
6690 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
6691 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
6692 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
6693 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
6694 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
6696 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
6697 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
6698 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
6699 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
6705 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
6706 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
6707 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
6708 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
6709 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
6710 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
6711 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
6712 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
6713 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
6714 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
6715 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
6716 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
6717 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
6718 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
6719 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
6720 allerede har innført slik total lagring av borgernes
6721 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
6722 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
6723 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
6724 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
6725 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
6727 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
6728 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
6730 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
6731 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
6732 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
6733 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
6734 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
6735 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
6736 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
6737 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
6738 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
6739 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
6740 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
6741 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
6743 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
6744 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
6745 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
6746 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
6747 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
6748 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
6749 basert på informasjon fra mine venner i
6750 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
6751 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
6752 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
6754 <style type=
"text/css
">
6755 .for {background-color:#F5A9A9;}
6756 .mot {background-color:#A9F5BC;}
6761 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
6763 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
6764 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
6765 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
6767 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
6768 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
6769 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
6771 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
6772 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
6773 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
6775 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
6776 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
6777 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6779 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
6780 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
6781 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6783 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
6784 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
6785 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6787 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
6788 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
6789 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6791 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
6792 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
6793 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6795 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
6796 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
6797 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6799 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
6800 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
6801 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6803 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
6804 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
6805 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6807 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
6808 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
6809 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6811 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
6812 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
6813 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6815 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
6816 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
6817 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6819 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
6820 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
6821 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6823 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
6824 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
6825 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6827 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
6828 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
6829 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6831 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
6832 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
6833 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6835 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
6836 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
6837 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6839 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
6840 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
6841 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6843 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
6844 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
6845 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6847 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
6848 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
6849 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6851 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
6852 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
6853 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6855 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
6856 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
6857 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6859 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
6860 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
6861 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6865 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
6869 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
6871 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
6872 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
6873 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
6875 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
6876 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
6877 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
6879 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
6880 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
6881 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
6883 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
6884 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
6885 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
6887 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
6888 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
6889 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
6891 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
6892 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
6893 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
6895 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
6896 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
6897 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
6899 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
6900 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
6901 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6903 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
6904 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
6905 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6907 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
6908 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
6909 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6911 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
6912 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
6913 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6915 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
6916 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
6917 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6919 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
6920 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
6921 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6923 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
6924 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
6925 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6927 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
6928 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
6929 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6931 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
6932 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
6933 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6935 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
6936 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
6937 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6939 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
6940 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
6941 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6943 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
6944 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
6945 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6947 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
6948 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
6949 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6951 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
6952 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
6953 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6955 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
6956 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
6957 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6959 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
6960 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
6961 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6963 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
6964 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
6965 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6967 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
6968 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
6969 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
6973 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
6974 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
6975 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
6976 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
6977 hatt så langt.
</p
>
6983 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
6984 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
6985 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
6986 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
6987 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
6988 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
6989 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
6990 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
6991 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
6992 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
6993 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
6994 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
6995 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
6996 personer har signert. Prosjektet
6997 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
6998 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
6999 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
7001 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
7002 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
7004 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
7005 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
7007 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
7008 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
7010 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
7011 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
7012 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
7014 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
7015 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
7017 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
7018 fått med meg:
</p
>
7022 <li
>2013-
05-
29
7023 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
7024 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
7026 <li
>2013-
05-
23
7027 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
7028 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
7031 <li
>2013-
05-
22
7032 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
7033 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
7036 <li
>2013-
05-
15
7037 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
7038 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
7047 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
7048 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
7049 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
7050 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
7051 <description><p
>En ting
7052 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
7053 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
7054 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
7055 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
7056 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
7057 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
7058 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
7059 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
7060 om et intervju.
</p
>
7062 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7064 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
7065 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
7066 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
7067 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
7068 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
7069 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
7070 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
7071 av store systemer.
</p
>
7073 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7075 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
7076 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
7077 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
7078 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
7079 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
7080 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
7081 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
7082 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
7083 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
7084 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
7085 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
7086 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
7087 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
7088 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
7089 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
7090 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
7091 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
7092 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
7093 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
7094 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
7095 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
7096 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
7097 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
7098 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
7099 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
7100 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
7101 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
7102 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
7103 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
7104 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
7106 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
7107 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
7108 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
7109 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
7110 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
7112 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
7113 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
7114 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
7115 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
7116 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
7119 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7121 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
7122 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
7123 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
7124 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
7125 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
7126 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
7127 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
7128 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
7129 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
7130 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
7132 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7134 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
7135 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
7136 like stor grad som for eksempel
7137 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
7138 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
7139 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
7140 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
7141 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
7143 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7145 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
7146 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
7147 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
7148 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
7149 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
7152 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7153 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7155 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
7156 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
7157 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
7158 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
7159 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
7160 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
7161 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
7162 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
7163 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
7164 betraktelig.
</p
>
7169 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
7170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
7171 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
7172 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
7173 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
7174 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
7175 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
7176 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
7177 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
7178 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
7179 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
7180 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
7181 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
7182 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
7183 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
7184 der jeg fant notatet som
7185 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
7186 2013/
1023</a
>.
</p
>
7188 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
7189 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
7190 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
7191 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
7192 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
7197 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
7198 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
7199 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
7200 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
7201 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
7202 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
7203 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
7204 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
7205 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
7209 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
7211 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
7213 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
7215 <p
><em
>Idéen
</em
>
7217 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
7218 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
7219 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
7220 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
7222 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
7223 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
7224 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
7225 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
7226 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
7227 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
7228 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
7229 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
7230 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
7231 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
7232 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
7233 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
7234 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
7235 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
7237 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
7238 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
7239 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
7241 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
7244 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
7245 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
7246 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
7247 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
7248 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
7251 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
7253 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
7254 av tannlege.
</p
>
7256 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
7257 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
7259 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
7260 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
7261 kriterium.
</p
>
7263 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
7264 brukere
</em
></p
>
7267 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
7268 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
7271 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
7273 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
7274 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
7276 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
7278 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
7280 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
7281 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
7282 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
7283 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
7284 hjemme eller jobb.
</p
>
7286 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
7288 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
7292 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
7293 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
7294 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
7297 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
7298 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
7300 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
7301 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
7302 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
7304 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
7305 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
7307 <li
>Kollektivtrafikkkart,
7308 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
7310 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
7311 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
7313 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
7314 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
7317 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
7320 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
7323 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
7325 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
7326 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
7327 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
7328 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
7329 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
7330 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
7331 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
7332 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
7335 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
7337 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
7338 <li
>Forbruker
</li
>
7339 <li
>Økonomi
</li
>
7342 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
7344 <p
>Hele landet
</p
>
7348 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
7349 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
7350 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
7351 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
7352 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
7353 hjemmebanen.
</p
>
7358 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
7359 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
7360 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
7361 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
7362 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
7363 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
7364 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
7365 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
7366 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
7367 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
7368 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
7369 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
7370 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
7372 <p
><blockquote
>
7373 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
7374 at transaksjonene er anonyme.»
7375 </blockquote
></p
>
7377 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
7378 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
7379 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
7380 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
7381 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
7382 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
7383 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
7384 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
7386 <p
><blockquote
>
7387 «At [bitcoin] i utgangspunktet
7388 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
7389 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
7390 </blockquote
></p
>
7392 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
7393 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
7394 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
7395 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
7396 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
7398 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
7399 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
7400 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
7403 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
7404 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
7405 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
7406 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
7407 planer om en slik minibank (fra
7408 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
7409 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
7411 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
7412 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
7414 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
&label=PetterReinholdtsenBlog
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
7419 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
7420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
7421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
7422 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
7423 <description><p
>For cirka en måned siden
7424 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
7425 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
7426 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
7427 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
7428 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
7429 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
7433 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
7435 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
7437 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
7441 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
7442 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
7443 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
7444 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
7445 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
7446 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
7447 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
7451 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
7453 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
7455 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
7457 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
7461 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
7462 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
7463 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
7464 fra katalogen.
</p
>
7469 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
7470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
7471 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
7472 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
7473 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
7474 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
7475 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
7476 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
7478 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
7479 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
7481 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
7482 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
7483 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
7485 <p
><blockquote
>
7486 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
7487 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
7488 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
7489 </blockquote
></p
>
7491 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
7492 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
7493 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
7494 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
7495 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
7498 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
7499 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
7500 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
7501 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
7502 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
7504 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
7505 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
7506 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
7507 Creative Commons-lisens.
</p
>
7512 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
7513 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
7514 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
7515 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
7516 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
7517 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
7518 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
7519 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
7521 <p
><blockquote
>
7523 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
7525 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
7526 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
7528 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
7529 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
7530 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
7531 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
7534 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
7535 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
7536 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
7537 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
7539 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
7540 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
7541 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
7542 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
7543 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
7544 liker...
"</p
>
7546 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
7547 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
7548 tankekors.
</p
>
7550 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
7551 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
7552 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
7554 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
7555 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
7556 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
7557 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
7558 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
7559 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
7560 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
7561 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
7562 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
7563 lovlig vis.
</p
>
7565 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
7566 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
7567 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
7568 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
7569 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
7570 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
7571 til dette.
</p
>
7573 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
7574 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
7575 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
7576 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
7577 individets frihet og integritet.
</p
>
7579 <p
>Du finner novellen her:
7580 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
7582 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
7583 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
7584 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
7585 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
7587 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
7589 <p
>Thomas Gramstad
7590 <br
>thomas@efn.no
7591 <br
>4817 6875</p
>
7595 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
7596 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
7597 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
7598 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
7599 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
7601 </blockquote
></p
>
7603 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
7604 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
7605 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
7606 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
7607 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
7608 kommersiell bruk.
</p
>
7613 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
7614 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
7615 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
7616 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
7617 <description><p
>I
7618 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
7620 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
7621 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
7622 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
7623 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
7624 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
7625 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
7626 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
7627 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
7628 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
7629 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
7631 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
7632 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
7633 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
7635 <p
><blockquote
>
7636 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
7637 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
7638 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
7639 </blockquote
></p
>
7641 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
7642 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
7643 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
7644 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
7645 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
7646 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
7647 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
7648 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
7649 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
7650 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
7651 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
7652 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
7653 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
7654 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
7655 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
7656 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
7657 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
7659 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
7660 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
7661 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
7662 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
7663 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
7665 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
7666 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
7667 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
7668 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
7669 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
7670 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
7671 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
7672 tre PDFer tilsendt fra FAD,
7673 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
7674 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
7675 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
7680 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
7681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
7682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
7683 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
7684 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
7685 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
7686 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
7687 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
7688 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
7689 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
7690 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
7691 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
7692 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
7693 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
7694 med Erik
</a
>.
</p
>
7696 <p
><blockquote
>
7697 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
7699 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
7700 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
7701 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
7702 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
7703 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
7704 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
7705 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
7706 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
7707 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
7709 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
7710 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
7711 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
7712 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
7713 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
7714 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
7715 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
7716 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
7717 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
7718 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
7719 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
7720 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
7721 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
7722 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
7723 avviklingen av deres innslag.
</p
>
7725 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
7726 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
7727 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
7728 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
7729 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
7730 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
7731 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
7732 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
7733 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
7734 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
7735 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
7736 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
7737 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
7738 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
7739 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
7740 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
7741 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
7742 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
7743 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
7745 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
7746 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
7747 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
7748 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
7750 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
7751 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
7752 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
7753 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
7755 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
7756 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
7757 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
7758 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
7759 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
7761 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
7762 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
7763 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
7765 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
7766 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
7767 dagsaktuelt innhold.
</p
>
7769 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
7770 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
7771 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
7772 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
7773 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
7774 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
7775 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
7777 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
7778 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
7779 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
7780 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
7781 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
7782 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
7783 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
7784 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
7785 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
7786 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
7787 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
7788 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
7790 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
7791 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
7792 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
7793 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
7795 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
7796 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
7797 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
7799 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
7800 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
7801 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
7802 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
7803 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
7804 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
7805 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
7807 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
7808 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
7809 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
7811 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
7812 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
7813 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
7814 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
7815 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
7816 søknad/spons innen det.
</p
>
7818 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
7819 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
7820 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
7822 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
7824 <p
>Med vennlig hilsen
7825 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
7826 </blockquote
></p
>
7828 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
7829 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
7830 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
7831 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
7832 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
7833 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
7834 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
7835 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
7837 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
7838 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
7839 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
7840 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
7845 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
7846 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
7847 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
7848 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
7849 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
7850 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
7851 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
7852 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
7853 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
7854 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
7855 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
7859 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
7860 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
7862 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
7863 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
7864 (
2012-
03-
12)
</li
>
7868 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
7869 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
7870 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
7871 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
7872 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
7873 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
7874 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
7875 over mange år i Norge.
</p
>
7880 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
7881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
7882 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
7883 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
7884 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
7885 samlet et nytt intervju med en av folkene i
7886 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
7887 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
7888 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
7890 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7892 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
7893 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
7894 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
7895 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
7896 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
7897 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
7898 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
7899 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
7900 har eg hatt i forbindelse med drifting av
7901 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
7902 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
7903 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
7904 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
7906 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7908 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
7909 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
7910 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
7911 interesse for prosjektet.
</p
>
7913 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7915 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
7916 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
7917 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
7918 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
7919 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
7920 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
7921 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
7922 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
7924 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7926 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
7927 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
7928 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
7929 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
7930 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
7931 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
7932 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
7934 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7936 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
7937 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
7938 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
7940 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7941 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7943 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
7944 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
7945 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
7946 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
7947 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
7948 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
7949 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
7950 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
7951 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
7952 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
7953 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
7954 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
7955 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
7956 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
7957 mot desse fagsystema.
</p
>
7959 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
7960 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
7961 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
7966 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
7967 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
7968 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
7969 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
7970 <description><p
>For et halvt år siden
7971 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
7972 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
7973 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
7974 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
7975 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
7976 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
7977 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
7978 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
7980 <p
><table border=
"1">
7981 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
7982 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
7983 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
7984 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
7985 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
7986 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
7987 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
7988 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
7989 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
7990 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
7991 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
7992 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
7993 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
7994 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
7995 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
7996 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
7997 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
7998 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
7999 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
8000 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
8001 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
8002 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
8003 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
8004 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
8005 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
8006 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
8007 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
8008 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
8009 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
8010 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
8011 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
8012 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
8013 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
8014 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
8015 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
8016 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
8017 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
8018 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
8019 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
8020 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
8021 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
8022 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
8023 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
8024 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
8025 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
8026 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
8027 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
8028 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
8029 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
8030 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
8031 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
8032 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
8033 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
8034 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
8035 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
8036 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
8037 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
8038 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
8039 </table
></p
>
8041 <p
>Her er tilsvarende
8042 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
8043 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
8045 <table border=
"1">
8046 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
8047 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
8048 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
8049 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
8050 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
8051 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
8052 </table
></p
>
8054 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
8055 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
8060 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
8061 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
8062 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
8063 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
8064 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
8065 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
8066 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
8067 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
8068 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
8070 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
8071 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
8072 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
8073 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
8074 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
8075 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
8076 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
8077 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
8079 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
8080 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
8081 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
8082 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
8083 Personvern
</a
>.
</p
>
8088 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
8089 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
8090 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
8091 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
8092 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
8093 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
8094 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
8095 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
8096 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
8097 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
8098 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
8099 befolkningen.
</p
>
8101 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
8102 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
8103 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
8105 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
8106 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
8108 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
8109 2012-
12-
06</a
> (se også
8110 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
8111 Ord
</a
>).
</p
>
8113 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
8114 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
8115 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
8116 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
8117 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
8118 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
8119 tredje votering.
</p
>
8121 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
8122 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
8123 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
8124 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
8125 Personvern
</a
>.
</p
>
8127 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
8128 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
8129 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
8134 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
8135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
8136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
8137 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
8138 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
8139 siste måneden.
</p
>
8143 <li
>2012-
12-
07
8144 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
8145 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
8146 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
8147 Norge de siste månedene.
</li
>
8149 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
8150 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
8151 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
8152 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
8153 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
8154 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
8155 håper protestene brer om seg.
8159 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
8160 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
8162 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
8163 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
8165 <li
>2012-
12-
07
8166 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
8167 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
8168 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
8170 <li
>2012-
12-
08
8171 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
8172 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
8176 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
8178 <li
>2012-
12-
11
8179 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
8181 <li
>2012-
12-
21
8182 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
8183 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
8184 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
8186 <li
>2012-
05-
03
8187 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
8188 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
8189 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
8190 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
8191 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
8193 <li
>2012-
12-
14
8194 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
8195 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
8197 <li
>2012-
12-
18
8198 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
8199 krise av gangen, takk!
</a
>
8202 <li
>2012-
12-
17
8203 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
8204 Et mangehodet monster
</a
></li
>
8206 <li
>2011-
01-
12
8207 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
8208 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
8209 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
8212 <li
>2012-
12-
19
8213 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
8214 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
8216 <li
>2012-
12-
25
8217 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
8218 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
8219 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
8221 <li
>2009-
05-
04
8222 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
8223 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
8224 Olav Torvund.
</li
>
8228 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
8233 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
8234 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
8235 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
8236 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
8237 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
8238 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
8239 er referert på følgende:
</p
>
8242 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
8243 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
8246 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
8247 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
8248 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
8249 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
8250 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
8253 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
8255 <table border=
"1">
8256 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
8257 programvarepatenter
</td
></tr
>
8259 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
8260 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
8261 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
8262 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
8263 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
8264 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
8265 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
8266 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
8267 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
8271 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
8272 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
8273 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
8274 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
8275 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
8276 skriver han følgende:
</p
>
8279 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
8280 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
8281 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
8282 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
8285 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
8286 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
8287 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
8288 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
8289 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
8290 partiet stiller til valg.
</p
>
8292 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
8293 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
8294 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
8296 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
8297 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
8298 korrekturlesing.
</p
>
8300 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
8301 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
8302 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
8303 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
8306 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
8307 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
8308 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
8309 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
8310 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
8314 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
8315 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
8316 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
8317 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
8318 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
8319 misforståelse.
</p
>
8324 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
8325 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
8326 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
8327 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
8328 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
8329 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
8330 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
8331 (av
429 kommuner). Siden
8332 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
8333 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
8334 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
8335 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
8336 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
8337 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
8338 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
8339 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
8340 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
8341 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
8342 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
8343 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
8344 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
8346 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
8347 brukere av FiksGataMi? Se
8348 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
8349 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
8351 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
8352 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
8357 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
8358 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
8359 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
8360 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
8361 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
8362 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
8366 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
8367 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
8368 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
8369 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
8371 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
8372 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
8373 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
8374 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
8376 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
8377 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
8378 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
8379 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
8381 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
8382 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
8383 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
8384 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
8386 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
8387 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
8388 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
8390 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
8391 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
8392 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
8393 kvalitet.
</li
>
8395 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
8396 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
8397 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
8399 </ul
></p
>
8404 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
8405 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
8406 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
8407 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
8408 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
8409 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
8410 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
8411 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
8412 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
8413 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
8414 artikkelen at
</p
>
8417 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
8418 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
8419 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
8420 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
8421 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
8424 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
8425 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
8426 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
8427 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
8428 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
8429 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
8430 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
8431 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
8432 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
8433 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
8434 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
8435 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
8436 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
8437 (noe de kanskje angret på
8438 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
8439 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
8440 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
8441 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
8442 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
8443 mediehus nå for tiden.
</p
>
8445 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
8446 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
8447 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
8448 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
8450 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
8451 problemstillingen i sin bok
8452 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
8453 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
8454 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
8455 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
8456 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
8457 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
8458 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
8459 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
8460 mange år nå.
</p
>
8465 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
8466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
8467 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
8468 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
8469 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
8470 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
8471 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
8472 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
8473 beskjed om at min henvendelse har fått
8474 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
8475 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
8476 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
8479 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
8480 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
8481 <br
>To: Petter Reinholdtsen
8482 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
8484 <p
>Hei Petter,
</p
>
8486 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
8487 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
8488 reservere seg på denne måten.
</p
>
8490 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
8491 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
8492 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
8493 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
8494 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
8495 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
8497 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
8498 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
8499 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
8500 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
8501 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
8502 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
8503 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
8504 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
8506 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
8507 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
8508 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
8509 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
8510 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
8511 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
8512 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
8513 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
8514 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
8517 <br
>Stig Hornnes
8518 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
8521 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
8522 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
8523 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
8524 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
8525 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
8526 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
8527 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
8530 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
8531 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
8532 nøkkel-kryptering, eller
8533 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
8534 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
8535 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
8536 matematikk.org
</a
>:
</p
>
8539 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
8540 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
8541 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
8542 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
8545 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
8546 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
8547 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
8548 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
8549 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
8550 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
8551 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
8552 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
8553 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
8554 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
8559 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
8560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
8561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
8562 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
8563 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
8564 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
8565 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
8566 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
8567 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
8568 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
8569 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
8570 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
8571 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
8573 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
8574 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
8575 banker som ikke krever BankID, se
8576 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
8577 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
8578 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
8579 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
8580 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
8581 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
8582 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
8583 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
8584 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
8585 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
8587 <p
>Når en i tillegg fra
8588 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
8589 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
8590 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
8591 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
8592 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
8593 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
8594 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
8595 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
8597 <p
><blockquote
>
8598 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
8599 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8600 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
8601 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
8603 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
8604 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
8605 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
8606 pressemelding[
2].
</p
>
8608 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
8609 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
8611 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
8612 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
8613 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
8614 innlogging med BankID.
</p
>
8616 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
8617 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
8618 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
8619 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
8620 informasjon om meg.
</p
>
8622 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
8623 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
8624 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
8625 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
8626 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
8627 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
8629 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
8631 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
8632 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
8633 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
8634 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
8635 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
8638 <br
>Vennlig hilsen
8639 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8642 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
8643 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
8645 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
8646 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
8647 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
8648 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
8649 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
8654 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
8655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
8656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
8657 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
8658 <description><p
>Leste nettopp
8659 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
8660 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
8661 fingeravtrykksløsningen de lager:
8664 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
8665 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
8666 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
8667 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
8668 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
8669 sveiper en innrullert finger over sensoren.
8672 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
8673 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
8674 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
8675 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
8676 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
8677 som har testet, f.eks.
8678 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
8679 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
8680 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
8681 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
8682 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
8683 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
8684 Arabiske Emirater
</a
> av at
8685 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
8686 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
8687 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
8688 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
8689 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
8690 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
8692 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
8693 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
8694 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
8699 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
8700 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
8701 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
8702 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
8703 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
8705 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
8706 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
8707 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
8708 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
8709 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
8710 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
8711 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
8712 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
8713 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
8714 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
8715 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
8716 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
8717 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
8718 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
8719 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
8721 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
8722 brukere av FiksGataMi? Se
8723 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
8724 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
8726 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
8727 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
8732 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
8733 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
8734 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
8735 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
8736 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
8737 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
8738 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
8739 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
8740 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
8741 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
8742 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
8743 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
8744 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
8745 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
8746 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
8747 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
8748 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
8749 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
8750 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
8751 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
8752 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
8753 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
8754 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
8755 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
8756 kanalens begrensede midler.
</p
>
8758 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
8759 til Frikanalen. Mens det i
8760 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
8761 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
8765 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
8766 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
8767 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
8768 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
8769 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
8770 i forbindelse med valg.
8774 <p
>Så har kulturdepartementet
8775 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
8776 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
8780 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
8781 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
8783 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
8784 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
8785 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
8786 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
8788 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
8789 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
8790 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
8791 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
8795 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
8796 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
8797 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
8798 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
8800 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
8801 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
8802 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
8803 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
8804 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
8808 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
8809 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
8810 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
8811 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
8812 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
8813 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
8814 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
8815 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
8816 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
8817 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
8818 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
8821 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
8822 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
8823 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
8824 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
8825 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
8826 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
8831 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
8832 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
8833 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
8834 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
8835 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
8837 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
8838 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
8839 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
8840 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
8841 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
8842 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
8843 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
8844 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
8845 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
8846 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
8847 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
8848 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
8849 liste og kart er tilgjengelig fra
8850 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
8853 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
8854 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
8859 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
8860 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
8861 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
8862 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
8863 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
8864 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
8866 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
8867 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
8868 Avsnittet lyder slik:
8872 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
8873 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
8874 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
8875 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
8876 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
8877 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
8878 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
8879 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
8880 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
8881 skal håndteres og vil avgjøres.»
8885 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
8886 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
8887 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
8891 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
8892 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
8893 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
8894 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
8895 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
8896 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
8899 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
8900 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
8901 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
8902 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
8903 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
8904 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
8905 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
8906 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
8907 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
8908 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
8909 sine kunder.
</p
>
8911 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
8912 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
8913 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
8914 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
8915 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
8916 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
8917 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
8918 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
8919 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
8920 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
8926 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
8927 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
8928 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
8929 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
8930 <description><p
>NRKs program
8931 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
8932 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
8933 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
8934 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
8935 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
8936 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
8937 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
8943 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
8945 <li
>2012-
10-
18
8946 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
8948 <li
>2012-
10-
16
8949 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
8950 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
8952 <li
>2012-
10-
15
8953 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
8954 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
8956 <li
>2012-
10-
14
8957 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
8959 <li
>2012-
10-
12
8960 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
8961 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
8963 <li
>2012-
10-
12
8964 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
8965 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
8967 <li
>2012-
10-
12
8968 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
8969 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
8971 <li
>2012-
10-
12
8972 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
8973 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
8974 skepsis.no blogg
</li
>
8976 <li
>2012-
10-
12
8977 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
8979 <li
>2012-
10-
09
8980 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
8981 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
8983 <li
>2012-
10-
09
8984 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
8985 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
8987 <li
>2012-
10-
06
8988 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
8989 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
8991 <li
>2012-
10-
05
8992 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
8993 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
8995 <li
>2012-
10-
05
8996 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
8997 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
8999 <li
>2012-
10-
04
9000 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
9001 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
9003 <li
>2012-
10-
04
9004 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
9005 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
9007 <li
>2012-
10-
03
9008 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
9009 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
9011 <li
>2012-
10-
01
9012 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
9013 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
9015 <li
>2012-
09-
29
9016 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
9017 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
9019 <li
>2012-
09-
27
9020 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
9022 <li
>2012-
09-
27
9023 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
9024 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
9026 <li
>2012-
09-
27
9027 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
9028 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
9030 <li
>2012-
09-
26
9031 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
9032 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
9034 <li
>2012-
09-
24
9035 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
9036 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
9038 <li
>2012-
09-
24
9039 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
9040 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
9042 <li
>2012-
09-
24
9043 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
9044 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
9046 <li
>2012-
09-
22
9047 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
9048 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
9050 <li
>2012-
09-
22
9051 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
9052 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
9054 <li
>2012-
09-
21
9055 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
9057 <li
>2012-
09-
17
9058 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
9059 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
9061 <li
>2012-
09-
11
9062 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
9063 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
9065 <li
>2012-
09-
06
9066 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
9068 <li
>2012-
09-
03
9069 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
9070 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
9074 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
9075 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
9076 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
9078 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
9079 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
9080 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
9081 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
9083 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
9084 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
9085 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
9087 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
9088 etter
2012-
10-
16.
</p
>
9093 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
9094 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
9095 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
9096 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
9097 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
9098 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
9099 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
9100 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
9102 <p
><blockquote
>
9103 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
9104 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
9105 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
9106 </blockquote
></p
>
9108 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
9109 opplever dette? I følge NRK måtte
9110 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
9111 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
9112 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
9113 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
9119 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
9120 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
9121 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
9122 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
9123 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
9124 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
9125 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
9126 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
9127 referert i blant annet
9128 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
9129 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
9130 valgkampstøtte.
</p
>
9132 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
9133 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
9135 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
9136 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
9137 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
9138 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
9139 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
9140 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
9141 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
9142 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
9143 forslaget selv...
</p
>
9145 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
9146 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
9147 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
9148 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
9149 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
9150 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
9151 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
9152 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
9153 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
9154 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
9155 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
9156 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
9157 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
9160 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
9161 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
9162 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
9163 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
9164 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
9165 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
9166 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
9167 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
9168 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
9169 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
9170 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
9171 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
9172 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
9173 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
9174 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
9175 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
9176 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
9178 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
9179 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
9180 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
9181 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
9182 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
9184 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
9185 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
9190 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
9191 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
9192 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
9193 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
9194 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
9195 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
9196 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
9197 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
9198 leserinnlegg på nett.
</p
>
9201 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
9202 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
9204 <p
>Ærede redaktør
</p
>
9206 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
9207 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
9208 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
9209 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
9210 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
9211 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
9212 billigere skolehverdag.
</p
>
9214 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
9215 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
9216 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
9217 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
9218 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
9219 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
9220 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
9221 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
9222 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
9224 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
9225 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
9226 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
9227 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
9228 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
9229 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
9230 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
9231 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
9233 <p
>Vennlig hilsen
9234 <br
>Petter Reinholdtsen
9235 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
9237 <p
>Referanser:
</p
>
9241 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
9242 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
9248 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
9249 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
9254 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
9255 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
9256 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
9257 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
9258 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
9259 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
9260 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
9261 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
9262 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
9263 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
9265 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
9266 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
9267 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
9268 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
9269 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
9270 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
9271 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
9272 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
9274 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
9275 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
9277 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
9278 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
9279 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
9280 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
9286 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
9287 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
9288 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
9289 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
9290 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
9291 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
9292 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
9293 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
9294 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
9295 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
9296 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
9297 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
9298 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
9299 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
9300 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
9301 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
9302 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
9304 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
9305 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
9306 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
9307 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
9308 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
9309 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
9310 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
9312 <p
><blockquote
>
9313 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
9314 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9315 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9316 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
9317 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
9319 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
9320 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
9321 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
9322 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
9323 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
9324 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
9325 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
9326 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
9327 kontanter måtte godtas.
</p
>
9329 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
9330 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
9332 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
9333 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
9335 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
9336 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
9337 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
9338 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
9340 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
9341 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
9342 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
9343 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
9344 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
9346 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
9349 <br
>Vennlig hilsen
9350 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9351 </blockquote
></p
>
9353 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
9354 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
9355 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
9356 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
9357 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
9358 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
9359 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
9360 raskt første dag etter ferien.
</p
>
9362 <p
><blockquote
>
9363 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
9364 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
9365 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
9366 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9367 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
9368 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9369 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
9370 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
9372 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
9374 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
9375 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
9376 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
9377 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
9378 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
9379 z-strimler og lignende.
</p
>
9381 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
9383 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
9385 <p
>Svenn Ole Wiik
9386 <br
>rådmann
</p
>
9387 </blockquote
></p
>
9389 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
9390 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
9392 <p
><blockquote
>
9393 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
9394 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9395 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
9396 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
9397 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
9398 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9399 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
9400 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
9401 <br
> Ballangen?
</p
>
9403 <p
>[Svenn Ole Wiik]
9404 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
9406 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
9409 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
9410 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
9411 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
9412 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
9413 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
9414 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
9416 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
9418 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
9419 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
9420 spurte om.
</p
>
9422 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
9423 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
9424 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
9425 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
9426 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
9429 <br
>Vennlig hilsen
9430 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9431 </blockquote
></p
>
9433 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
9434 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
9436 <p
><blockquote
>
9437 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
9438 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9439 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9440 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
9441 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
9442 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
9443 <br
> ballangen-helseetat.no
9444 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
9445 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
9447 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
9449 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
9450 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
9454 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
9455 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
9456 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
9458 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
9459 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
9460 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
9462 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
9463 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
9464 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
9467 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
9468 purringen.
</p
>
9470 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
9471 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
9472 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
9475 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
9476 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
9477 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
9478 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
9481 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
9483 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
9484 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
9486 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
9489 <br
>Vennlig hilsen
9490 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9491 </blockquote
></p
>
9493 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
9496 <p
><blockquote
>
9497 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
9498 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
9499 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9500 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
9501 hos legevakten i Ballangen
</p
>
9503 <p
>Hei!
</p
>
9505 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
9508 <br
>Ballangen kommune
9509 <br
>H. Pedersen
</p
>
9510 </blockquote
></p
>
9512 <p
><blockquote
>
9513 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
9514 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
9515 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9516 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
9518 <p
>Hei
</p
>
9520 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
9521 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
9523 <p
>Med vennlig hilsen
9524 <br
>Svenn Ole Wiik
9525 </blockquote
></p
>
9527 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
9528 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
9529 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
9530 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
9531 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
9532 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
9533 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
9535 <p
><blockquote
>
9536 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
9537 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
9538 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9539 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
9540 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9541 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9542 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9543 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
9544 hos legevakten i Ballangen
</p
>
9546 <p
>Hei
</p
>
9548 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
9551 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
9555 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
9556 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
9557 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
9558 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
9559 imidlertid meget bra.
9560 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
9561 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
9562 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
9563 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
9564 forlanger å betale kontant).
9568 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
9570 <p
>Svenn Ole Wiik
9571 <br
>rådmann
</p
>
9572 </blockquote
></p
>
9574 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
9575 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
9577 <p
><blockquote
>
9578 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
9579 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9580 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9581 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
9582 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
9583 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9584 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9585 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9586 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
9588 <p
>[Svenn Ole Wiik]
9589 <br
>&gt; Hei
9591 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
9593 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
9595 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
9596 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
9597 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
9598 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
9599 <br
>&gt; meget bra.
9601 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
9602 opprinnelige henvendelse.
</p
>
9604 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
9605 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
9606 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
9607 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
9608 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
9610 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
9611 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
9614 <br
>Vennlig hilsen
9615 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9616 </blockquote
></p
>
9618 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
9619 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
9620 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
9621 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
9622 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
9623 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
9624 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
9626 <p
><blockquote
>
9627 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
9628 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9629 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9630 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9632 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
9633 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
9636 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
9637 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
9638 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
9639 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
9640 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
9641 z-strimler og lignende.
9644 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
9645 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
9646 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
9648 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
9651 <br
>Vennlig hilsen
9652 <br
>Petter Reinholdtsen
9653 </blockquote
></p
>
9655 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
9658 <p
><blockquote
>
9660 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
9661 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9662 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9663 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9665 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
9666 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
9667 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
9668 dokumentene?
</p
>
9670 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
9672 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
9673 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
9676 <br
>Vennlig hilsen
9677 <br
>Petter Reinholdtsen
9678 </blockquote
></p
>
9680 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
9681 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
9683 <p
><blockquote
>
9684 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
9685 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
9686 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9687 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9689 <p
>Hei!
</p
>
9691 <p
>Til orientering:
</p
>
9693 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
9696 <br
>Ballangen kommune
9697 <br
>H. Pedersen
</p
>
9698 </blockquote
></p
>
9700 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
9701 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
9703 <p
><blockquote
>
9704 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
9705 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9706 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9707 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
9709 <p
>[H. Pedersen]
9710 <br
>&gt; Hei!
9712 <br
>&gt; Til orientering:
9713 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
9715 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
9716 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
9718 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
9719 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
9720 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
9721 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
9724 <br
>Vennlig hilsen
9725 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9726 </blockquote
></p
>
9728 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
9729 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
9731 <p
><blockquote
>
9732 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
9733 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
9734 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9735 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
9736 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
9737 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
9739 <p
>Hei!
</p
>
9741 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
9744 <br
>H. Pedersen
9745 <br
>Ballangen kommune
</p
>
9746 </blockquote
></p
>
9748 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
9749 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
9750 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
9751 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
9752 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
9754 <p
><blockquote
>
9755 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
9756 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
9757 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
9758 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
9759 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
9761 <p
>Hei.
</p
>
9763 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
9765 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
9766 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
9768 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
9769 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
9770 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
9771 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
9772 videre nedprioritert.
</p
>
9774 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
9775 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
9776 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
9777 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
9779 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9781 <p
>Lillian Sletteng
9782 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
9783 </blockquote
></p
>
9785 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
9786 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
9788 <p
><blockquote
>
9789 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
9790 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9791 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9792 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
9793 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
9794 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
9796 <p
>[Lillian Sletteng]
9797 <br
>&gt; Hei.
9799 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
9800 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
9801 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
9803 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
9804 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
9805 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
9806 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
9807 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
9809 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
9810 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
9811 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
9812 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
9814 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
9815 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
9816 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
9820 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
9821 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
9822 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
9823 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
9824 skriftlig form.
</p
>
9826 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
9831 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
9832 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
9833 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
9834 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
9835 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
9836 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
9839 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
9843 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
9844 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
9848 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
9849 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
9850 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
9851 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
9852 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
9853 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
9854 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
9857 <br
>Vennlig hilsen
9858 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9859 </blockquote
></p
>
9861 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
9864 <p
><blockquote
>
9865 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
9866 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
9867 <br
>To: pere (at) hungry.com
9868 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
9870 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
9871 svar på din henvendelse
</a
></p
>
9873 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9875 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
9877 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
9878 </blockquote
></p
>
9880 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
9881 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
9882 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
9883 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
9884 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
9885 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
9886 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
9888 <p
><blockquote
>
9889 <p
>Hei
</p
>
9891 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
9893 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
9894 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
9896 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
9897 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
9900 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
9901 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
9903 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
9904 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
9906 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
9907 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
9910 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
9911 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
9912 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
9914 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
9916 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
9918 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9920 <p
>Lillian Sletteng
9921 <br
>lærling kontorfag
</p
>
9923 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
9925 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
9927 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
9928 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
9929 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
9930 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
9931 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
9932 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
9933 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
9934 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
9935 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
9936 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
9937 skal ikke slås sammen.
</p
>
9939 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
9940 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
9942 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
9944 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
9945 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
9946 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
9947 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
9948 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
9949 enhver tid innehar hvilke nøkler.
9951 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
9953 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
9954 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
9955 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
9956 ivaretar de økonomiske.
</p
>
9957 </blockquote
></p
>
9959 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
9960 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
9961 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
9962 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
9963 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
9964 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
9965 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
9966 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
9967 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
9969 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
9971 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
9972 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
9973 var fortsatt oppslått samme
9974 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
9975 som tidligere.
</p
>
9977 <p
><blockquote
>
9978 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
9979 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9980 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
9981 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
9983 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
9984 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
9985 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
9988 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
9989 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
9991 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
9994 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
9995 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
9996 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
9997 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
9998 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
9999 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
10002 <br
>Vennlig hilsen
10003 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10004 </blockquote
></p
>
10006 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
10008 <p
><blockquote
>
10009 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
10010 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
10011 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10012 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
10014 <p
>Hei!
</p
>
10016 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
10017 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
10022 </blockquote
></p
>
10024 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
10025 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
10026 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
10027 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
10028 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
10029 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
10030 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
10031 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
10033 <p
><blockquote
>
10034 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
10035 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10036 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
10037 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
10038 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
10039 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
10040 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
10041 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
10042 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
10043 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
10045 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
10046 kommunens sak
11/
71.
</p
>
10048 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
10049 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
10050 alle innbyggere.
</p
>
10052 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
10053 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
10054 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
10055 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
10056 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
10057 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
10058 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
10059 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
10060 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
10062 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
10063 sier følgende:
</p
>
10064 <p
><blockquote
>
10065 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
10067 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
10068 kommunen.
</p
>
10070 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
10071 kontanter brukes.
</p
>
10073 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
10074 </blockquote
></p
>
10076 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
10077 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
10078 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
10079 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
10080 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
10081 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
10083 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
10084 kommunen:
</p
>
10088 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
10089 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
10091 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
10092 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
10093 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
10094 likhetsprinsippet?
</li
>
10096 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
10097 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
10098 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
10099 ettermiddagen?
</li
>
10101 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
10104 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
10105 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
10106 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
10107 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
10111 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
10113 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
10114 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
10115 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
10116 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
10119 <br
>Vennlig hilsen
10120 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10121 </blockquote
></p
>
10123 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
10124 følge opp med en ny epost.
</p
>
10126 <p
><blockquote
>
10127 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
10128 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10129 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
10130 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
10131 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
10132 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
10133 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
10134 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
10135 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
10136 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
10138 <p
>[Petter Reinholdtsen]
10139 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
10141 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
10142 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
10145 <br
>Vennlig hilsen
10146 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10147 </blockquote
></p
>
10149 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
10150 på mine spørsmål.
</p
>
10152 <p
><blockquote
>
10153 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
10154 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
10155 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10156 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
10157 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
10159 <p
>Hei
</p
>
10161 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
10162 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
10165 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
10168 <p
>Med vennlig hilsen
10169 <br
>Anne Lundberg
</p
>
10170 </blockquote
></p
>
10172 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
10173 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
10175 <p
><blockquote
>
10176 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
10177 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10178 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
10179 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
10180 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
10181 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
10182 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
10183 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
10184 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
10185 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
10186 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
10188 <p
>[Anne Lundberg]
10189 <br
>&gt; Hei
10191 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
10192 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
10193 <br
>&gt; kan.
10195 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
10196 <br
>&gt; fra oss.
10198 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
10199 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
10201 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
10202 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
10204 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
10205 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
10207 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
10208 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
10210 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
10211 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
10212 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
10213 postjournal.
</p
>
10216 <br
>Vennlig hilsen
10217 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
10218 </blockquote
></p
>
10221 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
10223 <p
><blockquote
>
10224 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
10225 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
10226 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10227 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
10228 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
10229 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
10230 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
10231 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
10232 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
10233 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
10234 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
10235 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
10237 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
10238 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
10239 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
10240 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
10242 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
10244 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
10246 <p
>Anne-Rita Nicklasson
10247 <br
>Ordfører
</p
>
10248 </blockquote
></p
>
10250 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
10251 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
10256 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
10257 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
10258 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
10259 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
10260 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
10261 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
10262 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
10263 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
10264 har endret seg siden da.
</p
>
10266 <p
>Alle kan delta.
10267 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
10268 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
10273 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
10274 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
10275 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
10276 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
10277 <description><p
>Et av grunnlagene for
10278 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
10279 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
10280 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
10281 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
10282 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
10283 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
10284 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
10286 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
10287 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
10288 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
10289 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
10290 henvendelsen.
</p
>
10292 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
10293 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
10294 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
10298 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
10299 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
10300 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
10301 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
10302 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
10305 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
10306 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
10307 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
10308 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
10314 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
10315 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
10316 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
10317 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
10318 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
10319 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
10320 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
10321 det vi sendte ut:
</p
>
10323 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
10325 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
10326 synonymordliste
</strong
></p
>
10328 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
10329 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
10330 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
10332 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
10333 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
10334 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
10335 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
10336 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
10337 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
10338 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
10340 <p
><blockquote
>
10341 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
10342 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
10343 Petter Reinholdtsen.
10344 </blockquote
></p
>
10346 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
10347 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
10348 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
10349 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
10351 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
10352 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
10353 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
10356 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
10357 fra prosjektsidene på
10358 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
10359 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
10361 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
10362 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
10363 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
10364 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
10365 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
10366 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
10368 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
10369 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
10370 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
10371 også svært velkomne.
</p
>
10373 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
10375 <p
><blockquote
>
10376 Axel Bojer, prosjektdeltager
10377 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
10378 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
10379 </blockquote
></p
>
10381 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
10385 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
10386 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
10387 <li
>Samiske korrekturverktøy:
10388 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
10389 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
10390 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
10391 <li
>Last ned ordlistene:
10392 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
10393 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
10396 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
10398 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
10402 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
10403 release often enough to justify three digits.
</li
>
10404 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
10405 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
10406 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
10407 control where to install these.
</li
>
10408 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
10409 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
10410 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
10411 updated script.
</li
>
10412 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
10413 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
10414 allowing words like e-post.
</li
>
10415 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
10416 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
10422 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
10423 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
10424 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
10425 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
10426 <description><p
>Som jeg
10427 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
10428 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
10429 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
10430 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
10431 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
10433 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
10434 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
10435 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
10436 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
10437 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
10443 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
10444 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
10445 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
10446 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
10447 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
10448 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
10449 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
10450 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
10451 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
10452 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
10453 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
10454 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
10455 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
10459 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
10460 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
10461 2012-
09-
21</li
>
10463 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
10464 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
10465 2012-
09-
22, basert på
10466 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
10468 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
10469 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
10470 2012-
09-
22.
</li
>
10474 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
10475 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
10480 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
10481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
10482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
10483 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
10484 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
10485 Cabinet Office i England ved navn
10486 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
10487 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
10488 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
10489 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
10490 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
10491 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
10492 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
10493 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
10494 fra starten av rapporten:
</p
>
10497 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
10498 wheather a policy is working. They are now used extensively in
10499 international development, medicine, and business to identify which
10500 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
10501 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
10503 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
10504 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
10505 </blockquote
>
10507 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
10508 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
10509 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
10510 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
10511 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
10516 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
10517 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
10518 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
10519 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
10520 <description><p
>Veldig morsomt å se at
10521 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
10522 Akershus
</a
> bruker kart fra
10523 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
10524 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
10525 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
10526 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
10527 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
10528 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
10529 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
10532 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
10533 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
10534 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
10535 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
10540 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
10541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
10542 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
10543 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
10544 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
10546 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
10547 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
10548 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
10549 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
10550 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
10551 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
10552 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
10553 kan ha valg over Internet.
</p
>
10555 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
10556 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
10557 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
10558 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
10559 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
10560 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
10562 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
10563 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
10564 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
10567 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
10568 stemmegivning
</strong
></p
>
10570 <p
>Petter Reinholdtsen
10571 <br
>Leder i foreningen NUUG
10572 <br
>2006-
09-
30</p
>
10574 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
10575 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
10576 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
10577 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
10578 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
10580 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
10581 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
10582 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
10583 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
10584 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
10588 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
10589 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
10590 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
10591 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
10592 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
10593 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
10594 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
10595 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
10597 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
10598 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
10601 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
10602 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
10603 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
10604 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
10605 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
10608 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
10609 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
10613 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
10614 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
10616 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
10617 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
10618 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
10619 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
10620 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
10621 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
10622 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
10623 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
10624 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
10625 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
10626 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
10627 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
10628 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
10629 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
10630 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
10631 kontrolleres på nytt.
</p
>
10633 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
10634 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
10635 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
10636 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
10637 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
10638 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
10639 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
10640 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
10641 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
10642 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
10643 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
10644 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
10645 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
10646 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
10647 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
10648 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
10649 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
10650 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
10651 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
10652 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
10653 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
10654 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
10656 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
10658 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
10659 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
10660 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
10661 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
10662 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
10663 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
10664 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
10665 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
10666 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
10667 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
10668 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
10669 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
10671 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
10672 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
10673 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
10674 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
10675 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
10677 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
10679 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
10680 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
10681 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
10682 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
10683 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
10684 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
10685 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
10686 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
10687 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
10690 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
10691 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
10692 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
10693 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
10694 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
10695 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
10696 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
10697 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
10698 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
10699 problemene.
</p
>
10701 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
10703 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
10704 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
10705 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
10706 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
10707 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
10708 fri programvare.
</p
>
10710 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
10711 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
10712 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
10713 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
10714 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
10715 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
10716 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
10717 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
10718 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
10719 et fri programvaresystem.
</p
>
10721 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
10722 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
10723 bør vurderes nøye.
</p
>
10725 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
10726 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
10727 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
10728 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
10729 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
10730 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
10731 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
10732 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
10733 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
10734 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
10735 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
10736 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
10737 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
10738 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
10739 trafikk som den første ikke tar høyde for.
10741 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
10742 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
10743 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
10744 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
10745 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
10746 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
10748 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
10749 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
10750 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
10751 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
10753 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
10754 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
10755 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
10756 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
10757 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
10758 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
10759 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
10760 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
10761 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
10762 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
10763 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
10764 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
10765 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
10766 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
10768 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
10772 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
10773 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
10774 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
10775 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
10777 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
10779 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
10781 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
10782 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
10784 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
10785 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
10787 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
10788 elektroniske valgsystemer må være
10789 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
10791 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
10792 elektronisk stemmegivingssystem
10793 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
10795 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
10796 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
10798 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
10799 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
10800 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
10801 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
10803 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
10804 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
10806 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
10807 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
10808 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
10809 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
10811 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
10812 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
10813 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
10815 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
10816 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
10818 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
10819 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
10822 </blockquote
>
10824 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
10825 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
10826 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
10827 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
10828 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
10829 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
10834 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
10835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
10836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
10837 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
10838 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
10840 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
10841 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
10842 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
10843 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
10844 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
10845 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
10847 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
10848 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
10849 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
10850 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
10851 har laget og publisert
10852 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
10853 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
10856 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
10857 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
10858 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
10859 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
10860 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
10861 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
10862 haster med å få gjort.
</p
>
10864 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
10865 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
10866 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
10867 andre til å signere er det
10868 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
10869 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
10870 bare å sette igang!
</p
>
10875 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
10876 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
10877 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
10878 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
10879 <description><p
>I dag fyller
10880 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
10881 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
10882 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
10887 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
10888 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
10889 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
10890 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
10891 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
10892 et flott oppslag om bruken av
10893 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
10894 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
10895 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
10896 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
10897 vært vellykket.
</p
>
10899 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
10900 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
10901 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
10902 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
10905 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
10906 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
10908 </blockquote
>
10910 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
10911 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
10912 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
10916 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
10917 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
10918 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
10919 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
10922 </blockquote
>
10924 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
10927 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
10928 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
10929 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
10930 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
10931 </blockquote
>
10933 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
10934 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
10935 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
10936 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
10937 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
10939 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
10941 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
10942 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
10943 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
10944 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
10949 <title>OOXML og standardisering
</title>
10950 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
10951 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
10952 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
10953 <description><p
>DIFI har
10954 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
10955 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
10956 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
10957 OOXML. I den anledning minnes jeg
10958 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
10959 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
10960 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
10961 frie og åpne standarder.
</p
>
10963 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
10964 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
10965 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
10966 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
10967 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
10968 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
10969 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
10970 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
10972 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
10973 kommentaren er oppdatert) i følge
10974 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
10975 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
10976 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
10977 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
10979 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
10980 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
10981 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
10982 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
10983 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
10984 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
10985 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
10986 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
10987 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
10992 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
10993 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
10994 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
10995 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
10996 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
10997 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
10998 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
10999 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
11001 <p
><blockquote
>
11002 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
11003 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
11004 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
11005 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
11007 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
11008 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
11009 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
11010 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
11012 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
11013 (og debian-edu-announce) og
11014 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
11015 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
11017 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
11018 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
11020 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
11021 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
11023 <p
>Jeg antar du har funnet
11024 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
11025 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
11026 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
11027 Skolelinux
</a
>.
</p
>
11029 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
11030 å finne...
</p
>
11031 </blockquote
></p
>
11032 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
11037 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
11038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
11039 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
11040 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
11041 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
11042 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
11043 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
11044 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
11045 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
11046 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
11047 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
11048 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
11049 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
11050 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
11051 oversettelse.
</p
>
11053 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
11054 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
11055 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
11056 "fri bar
"».
</p
>
11058 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
11060 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
11061 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
11062 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
11063 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
11068 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
11069 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
11070 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
11071 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
11072 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
11073 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
11074 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
11075 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
11076 representanter fikk en norsk utgave av boken
11077 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
11078 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
11079 prioritere utvikling i
11080 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
11081 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
11082 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
11083 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
11084 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
11085 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
11086 i debatten.
</p
>
11088 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
11089 trykking med en av de mange
11090 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
11091 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
11092 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
11093 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
11094 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
11095 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
11097 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
11098 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
11099 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
11100 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
11101 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
11103 <p
>Jeg har satt opp
11104 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
11105 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
11106 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
11107 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
11108 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
11109 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
11110 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
11111 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
11112 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
11113 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
11114 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
11115 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
11116 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
11117 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
11118 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
11119 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
11121 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
11122 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
11123 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
11124 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
11125 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
11126 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
11127 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
11128 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
11129 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
11130 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
11132 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
11133 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
11134 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
11139 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
11140 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
11141 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
11142 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
11143 <description><p
>I føljetongen om H
.264
11144 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
11145 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
11146 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
11147 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
11148 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
11150 <p
><blockquote
>
11151 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
11152 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
11153 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11154 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
11155 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
11157 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
11159 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
11160 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
11162 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
11163 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
11164 the License is provided as a convenience and for informational
11165 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
11166 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
11168 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
11169 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
11170 is very easy to search.
</p
>
11172 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
11173 assistance, please let me know.
</p
>
11175 <p
>Kind regards,
</p
>
11177 <p
>Sidney A. Wolf
11178 <br
>Manager, Global Licensing
11179 <br
>MPEG LA
</p
>
11180 </blockquote
></p
>
11182 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
11183 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
11184 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
11185 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
11186 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
11188 <p
><blockquote
>
11189 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
11190 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11191 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
11192 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
11193 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
11195 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
11197 <p
>[Sidney Wolf]
11198 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
11199 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
11200 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
11201 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
11202 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
11204 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
11205 Internet address of the licensing document was to ensure I could
11206 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
11207 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
11208 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
11209 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
11210 others to read?
</p
>
11212 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
11213 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
11214 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
11216 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
11217 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
11218 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
11219 Norwegian ones on that list.
</p
>
11221 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
11222 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
11224 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
11227 <br
>Happy hacking
11228 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11229 </blockquote
></p
>
11231 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
11232 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
11233 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
11235 <p
><blockquote
>
11236 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
11237 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
11238 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11239 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
11240 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
11242 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
11244 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
11246 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
11247 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
11248 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
11249 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
11250 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
11251 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
11252 their further reference.
</p
>
11254 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
11255 standing on our website according to each program. Due to the large
11256 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
11257 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
11258 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
11260 <p
>Kind regards,
</p
>
11262 <p
>Sidney A. Wolf
11263 <br
>Manager, Global Licensing
11264 <br
>MPEG LA
</p
>
11265 </blockquote
></p
>
11267 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
11268 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
11269 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
11270 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
11271 og lokalisere en kopi fra
2007 av
11272 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
11273 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
11274 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
11275 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
11277 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
11280 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
11281 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
11282 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
11283 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
11284 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
11289 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
11290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
11291 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
11292 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
11293 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
11294 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
11295 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
11296 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
11297 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
11298 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
11299 Postjournal
</a
>.
11300 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
11301 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
11302 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
11304 <table border=
"1">
11305 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
11306 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
11307 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
11308 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
11309 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
11310 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
11311 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
11312 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
11313 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
11314 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
11315 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
11318 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
11319 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
11320 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
11321 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
11322 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
11324 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
11326 <p
><blockquote
>
11327 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
11328 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
11330 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
11331 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
11332 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
11333 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
11337 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
11338 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
11340 <p
>Hei
</p
>
11342 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
11343 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
11344 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
11345 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
11346 </blockquote
></p
>
11348 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
11349 <p
><blockquote
>
11350 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
11351 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
11353 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
11354 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
11355 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
11356 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
11357 leveringfrekvens?
</p
>
11360 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
11361 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
11363 <p
>Hei!
</p
>
11365 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
11366 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
11367 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
11368 leveringsfrekvens.
</p
>
11369 </blockquote
></p
>
11371 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
11372 <p
><blockquote
>
11373 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
11374 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
11376 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
11377 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
11378 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
11379 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
11380 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
11384 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
11385 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
11387 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
11388 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
11389 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
11390 gikk tapt.
</p
>
11392 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
11395 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
11396 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
11398 <p
>Hei!
</p
>
11400 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
11401 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
11402 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
11403 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
11404 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
11405 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
11406 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
11407 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
11408 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
11409 plass de manglende journalene.
</p
>
11411 </blockquote
></p
>
11414 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
11415 <p
><blockquote
>
11416 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
11417 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
11419 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
11420 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
11421 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
11422 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
11423 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
11427 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
11428 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
11430 <p
>Hei,
</p
>
11432 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
11433 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
11434 </blockquote
></p
>
11436 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
11437 <p
><blockquote
>
11438 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
11439 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
11442 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
11443 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
11444 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
11445 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
11446 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
11447 leveringfrekvens?
</p
>
11451 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
11452 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
11454 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
11456 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
11458 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
11459 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
11460 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
11462 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
11463 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
11464 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
11465 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
11466 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
11468 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
11469 </blockquote
></p
>
11471 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
11472 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
11473 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
11474 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
11479 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
11480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
11481 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
11482 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11483 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
11484 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
11485 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
11487 <p
><blockquote
>
11488 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
11489 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
11490 <br
>To: Petter Reinholdtsen
11491 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
11492 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
11493 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
11495 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
11496 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
11497 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
11499 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
11500 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
11501 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
11502 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
11503 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
11504 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
11505 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
11506 konsesjonen.
</p
>
11508 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
11509 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
11510 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
11511 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
11513 <p
>Mvh
</p
>
11515 <p
>Arve Lindboe
</p
>
11518 <br
>Medietilsynet
</p
>
11519 </blockquote
></p
>
11521 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
11522 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
11527 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
11528 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
11529 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
11530 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
11531 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
11532 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
11533 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
11534 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
11535 forteller historien:
</p
>
11537 <p
><ul
>
11539 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
11540 sjokoladepåstander
</a
></li
>
11542 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
11543 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
11545 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
11546 det helse i hver bit?
</a
></li
>
11548 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
11549 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
11551 </ul
></p
>
11553 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
11554 Streisand-effekten
</p
>
11559 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
11560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
11561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
11562 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
11563 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
11564 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
11565 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
11566 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
11567 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
11569 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
11571 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
11572 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
11573 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
11576 <table border=
"1">
11577 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
11578 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
11579 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
11580 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
11583 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
11584 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
11585 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
11586 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
11587 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
11588 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
11589 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
11590 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
11592 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
11593 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
11594 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
11595 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
11596 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
11597 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
11598 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
11599 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
11600 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
11601 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
11602 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
11607 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
11608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
11609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
11610 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
11611 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
11612 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
11613 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
11614 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
11615 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
11616 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
11618 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
11619 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
11620 som er basert på Silverlight.
</p
>
11622 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
11623 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
11624 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
11625 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
11626 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
11627 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
11628 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
11629 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
11630 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
11633 <p
><blockquote
>
11635 <p
>From: Petter Reinholdtsen
11636 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
11637 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
11638 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
11639 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
11641 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
11642 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
11643 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
11644 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
11645 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
11648 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
11650 <p
><blockquote
>
11651 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
11652 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
11653 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
11654 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
11655 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
11656 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
11657 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
11658 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
11659 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
11660 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
11661 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
11662 vil gjelde fram til midten av
2010.
11663 </blockquote
></p
>
11665 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
11666 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
11667 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
11668 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
11669 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
11672 <br
>Vennlig hilsen
11673 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11674 </blockquote
></p
>
11676 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
11677 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
11679 <p
><blockquote
>
11680 <p
>From: post (at) rikstv.no
11681 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
11682 <br
>To: Petter Reinholdtsen
11683 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
11685 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
11687 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
11688 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
11689 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
11690 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
11692 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
11693 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
11694 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
11695 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
11697 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
11698 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
11700 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
11702 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
11704 <p
>Med vennlig hilsen
11705 <br
>Thomas Eikeland
11706 <br
>RiksTV AS
11707 <br
>Kundeservice
11708 <br
>Telefonnummer:
09595
11709 <br
>www.rikstv.no
</p
>
11710 </blockquote
></p
>
11712 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
11713 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
11715 <p
><blockquote
>
11716 <p
>From: Petter Reinholdtsen
11717 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
11718 <br
>To: post (at) rikstv.no
11719 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
11721 <p
>[Thomas Eikeland]
11722 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
11724 <p
>Takk for svaret.
</p
>
11726 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
11727 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
11728 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
11729 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
11730 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
11732 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
11733 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
11737 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
11738 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
11739 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
11743 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
11744 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
11745 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
11746 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
11748 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
11749 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
11751 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
11752 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
11753 etter
2010.
</p
>
11756 <br
>Vennlig hilsen
11757 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11758 </blockquote
></p
>
11760 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
11762 <p
><blockquote
>
11763 <p
>From: Arthur Garnes
11764 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
11765 <br
>To: Petter Reinholdtsen
11766 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
11768 <p
>Hei,
</p
>
11770 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
11771 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
11773 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
11774 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
11775 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
11776 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
11777 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
11778 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
11779 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
11780 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
11781 kostnadene.
</p
>
11783 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
11786 <p
>Med vennlig hilsen
11787 <br
>Arthur Garnes
11788 <br
>Product Manager
</p
>
11790 <p
>Mobil: +
47 98234224
11791 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
11792 <br
>RiksTV AS
11793 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
11794 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
11796 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
11798 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
11799 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
11800 it contains is confidential and intended only for the right
11801 addressee.
</p
>
11802 </blockquote
></p
>
11804 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
11810 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
11811 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
11812 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
11813 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
11814 <description><p
>Tidligere leder av
11815 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
11816 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
11818 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
11819 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
11820 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
11821 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
11822 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
11823 noen måneder etter at
11824 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
11825 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
11827 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11829 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
11830 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
11831 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
11832 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
11833 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
11834 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
11836 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11838 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
11839 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
11840 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
11841 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
11842 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
11843 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
11844 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
11845 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
11846 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
11847 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
11848 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
11849 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
11850 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
11851 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
11852 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
11855 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11857 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
11858 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
11859 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
11860 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
11861 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
11862 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
11863 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
11864 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
11865 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
11866 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
11868 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11870 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
11871 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
11872 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
11873 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
11875 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11877 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
11878 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
11879 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
11880 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
11881 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
11882 flere år finansiert et prosjekt som heter
11883 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
11884 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
11885 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
11887 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11888 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11890 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
11891 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
11892 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
11893 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
11894 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
11895 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
11896 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
11897 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
11902 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
11903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
11904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
11905 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
11906 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
11907 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
11908 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
11909 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
11910 for hele teksten.
</p
>
11912 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
11914 <p
><blockquote
>
11915 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
11917 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
11918 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
11919 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
11920 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
11921 hele offentlig sektor i
11922 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
11923 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
11924 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
11925 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
11926 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
11927 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
11929 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
11930 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
11931 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
11932 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
11933 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
11934 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
11935 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
11936 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
11937 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
11938 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
11939 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
11940 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
11941 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
11944 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
11945 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
11947 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
11948 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
11949 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
11950 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
11951 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
11952 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
11953 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
11954 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
11955 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
11956 </blockquote
></p
>
11958 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
11959 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
11960 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
11961 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
11963 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
11964 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
11965 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
11966 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
11972 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
11973 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
11974 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
11975 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
11976 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
11977 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
11979 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
11980 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
11981 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
11983 <p
><blockquote
>
11985 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
11986 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
11987 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
11988 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
11989 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
11991 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
11992 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
11993 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
11994 vår avtale med Smartcom.
</p
>
11996 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
11998 <p
>Mette Haga Nielsen
11999 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
12001 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
12003 <p
>Informasjonsforvaltning
12005 <p
>Mobil
93 09 83 51
12006 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
12007 </blockquote
></p
>
12009 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
12010 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
12011 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
12012 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
12013 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
12015 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
12016 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
12017 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
12018 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
12019 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
12024 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
12025 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
12026 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
12027 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
12028 <description><p
>Etter at NRK
12029 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
12030 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
12031 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
12032 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
12033 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
12034 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
12035 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
12036 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
12037 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
12038 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
12039 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
12040 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
12041 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
12042 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
12043 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
12044 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
12045 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
12046 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
12047 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
12049 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
12050 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
12053 <p
><blockquote
>
12054 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
12055 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12056 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
12057 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12059 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
12062 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
12063 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
12064 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
12065 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
12067 <p
>The postal address is
</p
>
12069 <p
><blockquote
>
12071 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
12072 <br
>0340 Oslo
12074 </blockquote
></p
>
12076 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
12078 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
12079 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
12082 <br
>Happy hacking
12083 <br
>Petter Reinholdtsen
12084 </blockquote
></p
>
12086 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
12088 <p
><blockquote
>
12089 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
12090 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
12091 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
12092 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
12093 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12095 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
12097 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
12098 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
12100 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
12101 technology in your message below, as this technology is commonly used
12102 in the transmission of video content. In that case, please allow me
12103 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
12106 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
12107 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
12108 party offering such end products and video to End Users concludes the
12109 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
12110 associated with the end products/video they offer.
</p
>
12112 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
12113 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
12114 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
12115 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
12116 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
12117 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
12118 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
12120 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
12121 License for your review. You should receive the License document
12122 within the next few days.
</p
>
12124 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
12125 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
12126 portion of our website. For example, you may find our list of
12127 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
12129 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
12131 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
12132 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
12133 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
12136 <p
>Best regards,
</p
>
12138 <p
>Ryan
</p
>
12140 <p
>Ryan M. Rodriguez
12141 <br
>Licensing Associate
12143 <br
>5425 Wisconsin Avenue
12144 <br
>Suite
801
12145 <br
>Chevy Chase, MD
20815
12147 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
12148 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
12149 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
12151 </blockquote
></p
>
12153 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
12154 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
12155 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
12157 <p
><blockquote
>
12159 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
12160 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12161 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
12162 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
12163 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12165 <p
>[Ryan Rodriguez]
12166 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
12168 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
12170 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
12171 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
12172 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
12174 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
12175 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
12176 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
12177 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
12178 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
12180 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
12181 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
12182 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
12183 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
12184 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
12186 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
12189 <br
>Happy hacking
12190 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
12191 </blockquote
></p
>
12193 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
12194 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
12195 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
12196 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
12197 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
12198 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
12199 min epost tidsnok.
</p
>
12201 <p
><blockquote
>
12203 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
12204 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
12205 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12206 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12208 <p
>Thank you for your message.
</p
>
12210 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
12211 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
12212 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
12213 mpegla.com)
</p
>
12215 <p
>Best regards,
</p
>
12217 <p
>Ryan
</p
>
12219 <p
>Ryan M. Rodriguez
12220 <br
>Licensing Associate
12221 <br
>MPEG LA
</p
>
12223 </blockquote
></p
>
12225 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
12226 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
12227 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
12232 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
12233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
12234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
12235 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
12236 <description><p
>Den norske
12237 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
12238 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
12239 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
12240 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
12241 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
12242 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
12243 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
12244 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
12245 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
12246 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
12247 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
12248 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
12249 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
12250 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
12251 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
12252 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
12253 forespørsel.
</p
>
12255 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
12256 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
12257 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
12258 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
12259 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
12260 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
12261 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
12262 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
12263 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
12264 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
12265 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
12266 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
12267 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
12268 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
12269 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
12270 stor grad ikke skjer.
</p
>
12272 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
12273 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
12274 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
12275 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
12276 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
12277 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
12278 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
12279 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
12280 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
12281 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
12282 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
12283 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
12284 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
12285 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
12286 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
12287 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
12288 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
12289 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
12290 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
12292 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
12293 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
12294 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
12295 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
12296 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
12297 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
12298 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
12299 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
12301 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
12302 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
12303 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
12304 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
12305 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
12306 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
12307 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
12308 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
12309 trengs det programører. :)
</p
>
12311 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
12312 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
12313 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
12314 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
12315 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
12320 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
12321 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
12322 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
12323 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
12324 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
12325 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
12326 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
12327 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
12328 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
12330 <p
><blockquote
>
12332 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
12333 avtaler
</strong
></p
>
12335 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
12336 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
12337 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
12340 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
12341 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
12342 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
12343 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
12344 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
12345 står følgende:
</p
>
12347 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
12348 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
12349 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
12350 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
12351 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
12352 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
12353 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
12355 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
12356 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
12358 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
12359 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
12360 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
12361 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
12363 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
12365 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
12366 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
12367 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
12368 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
12369 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
12370 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
12371 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
12372 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
12373 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
12374 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
12376 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
12377 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
12378 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
12379 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
12380 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
12381 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
12382 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
12383 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
12384 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
12386 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
12387 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
12388 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
12389 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
12391 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
12392 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
12393 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
12394 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
12395 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
12397 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
12398 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
12399 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
12400 for inneværende og forrige måned ligger ute på
12401 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
12402 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
12404 <p
>Med hilsen
12405 <br
>Dokumentarkivet i NRK
12406 <br
>v/ Elin Brandsrud
12407 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
12408 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
12409 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
12411 </blockquote
></p
>
12413 <p
>Svaret kom
12414 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
12415 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
12416 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
12417 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
12418 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
12419 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
12420 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
12421 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
12423 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
12424 sendte meg til postjournalen for
12425 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
12427 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
12428 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
12429 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
12430 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
12431 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
12432 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
12433 Sourcing Service, også omtalt på
12434 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
12435 Tenders
</a
> og
12436 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
12437 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
12438 forespørsel.
</p
>
12440 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
12442 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
12443 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
12445 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
12446 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
12447 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
12448 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
12449 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
12454 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
12455 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
12456 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
12457 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
12458 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
12459 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
12460 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
12461 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
12462 De siste dagene har
12463 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
12465 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
12466 Utenriks
</a
> (
11. juni),
12467 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
12468 Reise
</a
> (
22. juni),
12469 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
12471 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
12472 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
12473 en kopi av den Østeriske
12474 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
12475 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
12476 Hong Kong (i følge VG). Til og med
12477 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
12478 har hatt en sak i dag i tillegg til en
12479 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
12480 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
12482 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
12483 Norges del er hus i en by beskyttet i
12484 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
12485 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
12486 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
12487 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
12488 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
12489 åndsverkloven.
</p
>
12491 <p
>Hallstatt står på
12492 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
12493 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
12494 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
12495 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
12496 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
12502 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
12503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
12504 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
12505 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
12506 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
12507 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
12508 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
12509 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
12510 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
12511 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
12512 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
12513 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
12514 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
12515 nødvendig, så har store aktører som
12516 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
12517 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
12518 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
12519 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
12520 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
12521 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
12522 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
12523 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
12524 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
12526 <p
><blockquote
>
12528 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
12529 <br
>From: Petter Reinholdtsen
12530 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
12531 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
12533 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
12534 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
12535 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
12536 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
12538 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
12539 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
12540 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
12541 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
12542 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
12543 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
12544 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
12546 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
12547 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
12548 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
12550 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
12551 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
12552 &gt;:
</p
>
12554 <p
><blockquote
>
12556 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
12557 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
12558 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
12559 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
12560 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
12561 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
12562 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
12563 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
12564 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
12565 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
12566 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
12568 </blockquote
></p
>
12570 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
12571 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
12573 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
12574 følgende klausul i følge
&lt;URL:
12575 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
12576 &gt;:
</p
>
12578 <p
><blockquote
>
12580 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
12581 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
12582 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
12583 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
12584 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
12585 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
12586 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
12587 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
12588 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
12589 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
12590 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
12591 </blockquote
></p
>
12593 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
12594 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
12595 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
12596 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
12598 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
12599 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
12600 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
12601 </blockquote
></p
>
12603 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
12609 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
12610 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
12611 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
12612 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12613 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
12614 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
12615 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
12616 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
12617 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
12618 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
12619 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
12620 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
12621 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
12622 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
12623 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
12624 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
12625 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
12626 artikkel om at selgerne av
12627 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
12628 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
12629 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
12630 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
12632 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
12633 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
12634 referanser om temaet, fant jeg et
12635 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
12636 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
12637 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
12638 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
12639 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
12640 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
12641 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
12642 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
12643 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
12644 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
12645 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
12646 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
12647 Norge ekskluderes.
</p
>
12649 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
12650 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
12651 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
12652 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
12653 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
12658 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
12659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
12660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
12661 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
12662 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
12663 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
12664 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
12665 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
12666 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
12668 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
12669 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
12670 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
12671 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
12672 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
12673 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
12674 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
12675 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
12677 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
12678 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
12679 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
12680 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
12682 <p
><blockquote
>
12684 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
12686 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
12687 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
12688 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
12689 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
12690 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
12692 </blockquote
></p
>
12694 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
12695 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
12696 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
12697 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
12698 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
12699 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
12700 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
12705 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
12706 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
12707 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
12708 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
12709 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
12710 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
12711 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
12712 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
12713 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
12714 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
12717 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
12718 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
12719 opp
</a
> ved hjelp av
12720 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
12721 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
12722 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
12724 <p
><table border=
"1">
12725 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
12726 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
12727 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
12728 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
12729 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
12730 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
12731 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
12732 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
12733 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
12734 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
12735 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
12736 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
12737 </table
></p
>
12739 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
12740 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
12741 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
12742 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
12743 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
12744 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
12746 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
12747 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
12749 <p
><table border=
"1">
12751 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
12752 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
12753 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
12754 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
12755 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
12756 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
12757 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
12758 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
12759 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
12760 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
12761 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
12762 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
12763 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
12764 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
12765 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
12767 </table
></p
>
12769 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
12770 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
12771 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
12772 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
12774 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
12775 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
12776 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
12777 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
12782 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
12783 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
12784 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
12785 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
12786 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
12787 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
12788 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
12789 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
12790 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
12791 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
12793 <p
><blockquote
>
12795 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
12796 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
12798 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
12799 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
12800 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
12801 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
12802 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
12803 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
12804 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
12805 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
12806 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
12807 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
12808 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
12809 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
12810 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
12811 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
12812 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
12813 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
12814 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
12815 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
12816 forvaltningslovens krav.
</p
>
12818 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
12819 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
12820 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
12821 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
12822 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
12824 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
12826 </blockquote
></p
>
12828 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
12829 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
12834 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
12835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
12836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
12837 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
12838 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
12839 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
12840 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
12841 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
12842 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
12843 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
12844 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
12846 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
12847 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
12848 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
12849 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
12850 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
12851 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
12852 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
12855 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
12856 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
12857 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
12858 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
12859 informasjon på som åpne data. Jeg har
12860 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
12861 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
12863 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
12864 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
12865 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
12866 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
12867 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
12868 med får en kopi.
</p
>
12873 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
12874 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
12875 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
12876 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
12877 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
12878 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
12879 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
12880 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
12881 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
12882 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
12887 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
12889 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
12890 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
12891 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
12892 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
12893 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
12894 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
12895 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
12896 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
12897 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
12898 området
10-
35, og jeg har startet på
12899 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
12900 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
12902 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
12904 <dd
>I fjor lanserte
12905 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
12906 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
12907 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
12908 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
12909 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
12910 kan hentes ut ved hjelp av et
12911 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
12912 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
12913 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
12914 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
12918 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
12920 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
12921 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
12922 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
12923 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
12924 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
12925 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
12927 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
12929 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
12930 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
12931 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
12932 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
12937 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
12938 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
12939 inn driftstoffpriser hver måned og
12940 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
12941 PDF-format
</a
>.
</p
>
12943 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
12944 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
12945 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
12946 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
12947 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
12948 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
12949 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
12950 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
12951 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
12952 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
12953 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
12954 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
12959 <th
>Tjeneste
</th
>
12960 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
12961 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
12962 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
12963 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
12964 <th
>Publisert alle priser
</th
>
12965 <th
>Publisert database
</th
>
12966 <th
>Lands-dekkende
</th
>
12970 <td
>Dinside
</td
>
12971 <td
>(ja)
</td
>
12972 <td
>nei
</td
>
12973 <td
>nei
</td
>
12974 <td
>nei
</td
>
12975 <td
>ja
</td
>
12976 <td
>(ja)
</td
>
12977 <td
>ja
</td
>
12981 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
12982 <td
>nei
</td
>
12983 <td
>ja
</td
>
12984 <td
>(ja)
</td
>
12985 <td
>(ja)
</td
>
12986 <td
>nei
</td
>
12987 <td
>nei
</td
>
12988 <td
>ja
</td
>
12992 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
12993 <td
>ja
</td
>
12994 <td
>ja
</td
>
12995 <td
>nei
</td
>
12996 <td
>nei
</td
>
12997 <td
>nei
</td
>
12998 <td
>nei
</td
>
12999 <td
>ja
</td
>
13003 <td
>bensinpris.net
</td
>
13004 <td
>ja
</td
>
13005 <td
>nei
</td
>
13006 <td
>nei
</td
>
13007 <td
>nei
</td
>
13008 <td
>nei
</td
>
13009 <td
>nei
</td
>
13010 <td
>nei
</td
>
13015 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
13016 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
13017 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
13018 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
13019 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
13020 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
13021 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
13023 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
13024 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
13025 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
13026 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
13031 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
13032 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
13033 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
13034 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
13035 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
13036 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
13037 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
13038 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
13039 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
13040 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
13041 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
13042 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
13043 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
13044 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
13045 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
13046 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
13047 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
13048 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
13050 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
13051 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
13052 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
13053 bensinprisene i Norge
13054 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
13055 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
13056 bensinstasjoner.
</p
>
13058 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
13059 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
13060 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
13061 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
13062 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
13063 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
13064 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
13065 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
13066 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
13071 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
13072 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
13073 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
13074 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
13075 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
13076 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
13077 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
13078 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
13079 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
13080 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
13081 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
13082 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
13083 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
13084 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
13085 API-dokumentasjon.
</p
>
13087 <p
>Utrolig nok er det i følge
13088 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
13089 Næringsliv
</a
> og
13090 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
13091 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
13092 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
13093 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
13094 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
13095 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
13096 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
13097 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
13098 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
13100 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
13101 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
13102 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
13103 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
13104 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
13105 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
13106 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
13108 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
13110 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
13112 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
13113 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
13114 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
13115 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
13116 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
13117 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
13118 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
13119 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
13120 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
13122 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
13124 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
13126 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
13127 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
13128 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
13129 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
13130 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
13131 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
13133 <p
><pre
>
13134 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
13135 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
13136 &lt;STASJON
&gt;
13137 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
13138 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
13139 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
13140 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
13141 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
13142 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
13143 &lt;/STASJON
&gt;
13144 &lt;STASJON
&gt;
13145 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
13146 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
13147 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
13148 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
13149 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
13150 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
13151 &lt;/STASJON
&gt;
13153 &lt;STASJON
&gt;
13154 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
13155 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
13156 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
13157 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
13158 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
13159 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
13160 &lt;/STASJON
&gt;
13161 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
13162 </pre
></p
>
13164 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
13166 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
13168 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
13169 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
13170 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
13171 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
13172 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
13173 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
13174 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
13175 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
13177 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
13179 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
13181 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
13182 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
13183 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
13184 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
13185 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
13186 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
13188 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
13189 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
13190 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
13192 <p
><table
>
13193 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
13194 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
13195 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
13196 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
13197 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
13198 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
13199 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
13200 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
13201 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
13202 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
13203 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
13204 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
13205 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
13206 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
13207 </table
></p
>
13209 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
13210 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
13213 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
13215 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
13217 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
13218 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
13219 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
13220 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
13222 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
13224 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
13226 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
13227 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
13228 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
13229 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
13230 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
13235 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
13236 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
13237 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
13238 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
13239 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
13240 standardkatalog v3.1 blitt
13241 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
13242 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
13243 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
13244 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
13246 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
13247 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
13248 med sin blinde kone blant annet
13249 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
13250 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
13252 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
13253 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
13254 grunnlag:
</p
>
13256 <p
><blockquote
>
13257 <p
>Bruk av fri programvare
13259 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
13260 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
13261 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
13262 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
13263 universelt utformet.
"</p
>
13265 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
13266 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
13267 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
13268 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
13269 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
13270 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
13272 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
13273 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
13274 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
13275 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
13276 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
13277 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
13278 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
13279 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
13280 programvareleverandør/produsent.
</p
>
13282 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
13283 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
13284 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
13286 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
13287 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
13288 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
13289 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
13290 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
13291 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
13292 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
13294 </blockquote
></p
>
13296 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
13297 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
13298 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
13299 fungerer fint også for blinde.
</p
>
13301 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
13302 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
13303 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
13304 utmerket for blinde.
</p
>
13309 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
13310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
13311 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
13312 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
13313 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
13314 musiker og mannen bak
13315 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
13316 i Rosegarden
</a
>
13317 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
13318 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
13319 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
13320 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
13321 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
13322 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
13324 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13326 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
13327 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
13328 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
13329 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
13330 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
13331 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
13332 musikkundervisning.
</p
>
13334 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
13335 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
13337 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
13338 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
13339 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
13340 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
13341 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
13342 dette operativsystemet.
</p
>
13344 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13346 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
13347 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
13348 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
13349 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
13351 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13353 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
13354 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
13355 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
13356 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
13357 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
13359 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13361 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
13362 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
13363 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
13365 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
13366 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
13367 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
13368 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
13369 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
13370 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
13371 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
13372 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
13373 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
13374 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
13375 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
13376 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
13378 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
13379 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
13381 <p
>Eksempel:
</p
>
13383 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
13384 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
13385 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
13386 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
13387 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
13388 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
13390 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
13391 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
13392 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
13394 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
13395 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
13396 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
13398 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
13399 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
13400 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
13401 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
13402 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
13403 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
13404 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
13405 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
13407 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13409 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
13410 k3b, openttd og libreoffice.
13412 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13413 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13415 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
13416 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
13417 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
13423 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
13424 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
13425 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
13426 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
13427 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
13428 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
13429 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
13430 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
13431 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
13432 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
13433 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
13434 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
13436 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
13437 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
13438 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
13439 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
13440 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
13442 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
13443 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
13444 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
13445 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
13446 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
13447 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
13448 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
13449 har i dag fokus på Linux.
</p
>
13454 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
13455 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
13456 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
13457 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
13458 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
13459 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
13460 jeg hadde noen kommentarer til
13461 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
13462 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
13463 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
13465 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
13466 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
13468 <p
><blockquote
>
13469 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
13471 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
13472 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
13473 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
13474 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
13475 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
13477 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
13478 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
13479 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
13480 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
13481 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
13482 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
13483 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
13485 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
13486 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
13487 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
13488 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
13489 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
13490 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
13491 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
13492 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
13493 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
13494 </blockquote
></p
>
13499 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
13500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
13501 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
13502 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
13503 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
13504 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
13505 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
13506 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
13507 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
13508 høringen. Anbefaler alle å lese våre
13509 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
13510 sider med innspill
</a
>.
</p
>
13515 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
13516 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
13517 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
13518 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
13519 <description><p
>I
13520 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
13521 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
13522 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
13523 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
13524 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
13525 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
13527 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
13528 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
13529 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
13530 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
13531 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
13532 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
13533 git
</a
>.
</p
>
13536 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
13537 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
13538 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
13539 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
13540 til å ta en sniktitt.
</p
>
13545 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
13546 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
13547 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
13548 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
13549 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
13550 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
13551 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
13552 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
13553 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
13555 <p
><blockquote
>
13557 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
13558 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
13559 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
13560 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
13561 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
13562 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
13563 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
13565 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
13566 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
13567 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
13568 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
13569 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
13573 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
13574 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
13577 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
13578 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
13579 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
13580 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
13581 dialog med informantene.
</p
>
13583 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
13584 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
13585 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
13586 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
13587 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
13588 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
13589 OpenOffice.org.
</p
>
13591 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
13592 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
13593 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
13594 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
13595 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
13596 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
13597 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
13598 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
13599 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
13600 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
13601 formater.
</p
>
13603 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
13604 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
13605 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
13606 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
13607 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
13608 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
13609 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
13610 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
13611 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
13612 </blockquote
></p
>
13614 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
13615 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
13616 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
13617 til DUO...
</p
>
13623 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
13624 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
13625 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
13626 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
13627 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
13628 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
13629 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
13630 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
13631 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
13636 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
13637 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
13638 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
13639 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
13640 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
13641 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
13642 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
13643 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
13644 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
13645 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
13646 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
13647 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
13648 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
13649 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
13650 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
13651 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
13653 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
13654 FiksGataMi.
</p
>
13659 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
13660 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
13661 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
13662 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
13663 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
13664 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
13665 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
13667 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
13668 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
13670 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
13672 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
13673 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
13674 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
13675 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
13676 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
13678 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
13679 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
13680 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
13681 Nord-Odal:
</p
>
13683 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
13684 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
13685 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
13686 pengene.
"</blockquote
></p
>
13688 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
13689 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
13690 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
13691 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
13692 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
13693 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
13694 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
13695 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
13697 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
13699 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
13700 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
13701 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
13702 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
13703 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
13704 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
13705 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
13706 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
13708 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
13709 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
13710 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
13711 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
13712 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
13713 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
13714 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
13715 Norge og verden.
</p
>
13717 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
13719 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
13720 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
13722 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
13724 <p
>Knut Yrvin
</p
>
13726 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
13728 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
13729 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
13731 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
13733 <p
><ul
>
13735 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
13736 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
13737 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
13738 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
13739 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
13740 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
13741 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
13743 </ul
></p
>
13748 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
13749 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
13750 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
13751 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
13752 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
13753 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
13754 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
13755 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
13757 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13759 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
13760 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
13761 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
13762 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
13764 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
13765 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
13766 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
13767 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
13768 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
13769 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
13770 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
13771 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
13773 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
13774 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13776 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
13777 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
13778 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
13779 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
13780 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
13781 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
13782 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
13783 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
13784 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
13785 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
13786 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
13787 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
13788 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
13789 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
13790 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
13791 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
13792 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
13793 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
13794 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
13795 logistikkproblemer.
</p
>
13797 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13799 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
13800 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
13801 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
13802 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
13803 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
13804 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
13805 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
13806 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
13807 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
13808 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
13809 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
13810 samarbeid med andre.
13812 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
13813 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
13814 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
13816 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13818 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
13819 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
13820 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
13821 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
13822 dette for enhver pris.
</p
>
13824 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
13825 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
13826 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
13827 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
13828 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
13829 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
13830 sliter med uansett OS.
</p
>
13832 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
13833 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
13834 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
13835 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
13837 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
13838 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
13839 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
13840 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
13841 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
13842 mer som krydder å regne.
</p
>
13844 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
13845 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
13846 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
13847 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
13848 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
13849 en jungel å bevege seg i.
</p
>
13851 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
13852 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
13853 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
13854 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
13855 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
13856 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
13857 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
13858 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
13859 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
13860 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
13862 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13864 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
13865 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
13866 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
13867 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
13868 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
13869 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
13870 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
13871 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
13872 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
13873 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
13874 Bill G sine produkter.
13876 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13877 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13879 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
13880 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
13881 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
13882 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
13883 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
13884 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
13885 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
13886 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
13887 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
13892 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
13893 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
13894 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
13895 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
13896 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
13897 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
13898 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
13900 <p
><blockquote
>
13901 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
13903 </blockquote
></p
>
13905 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
13906 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
13907 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
13908 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
13909 men raskere hester.
</p
>
13912 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
13913 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
13914 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
13915 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
13916 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
13917 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
13918 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
13920 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
13921 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
13922 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
13927 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
13928 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
13929 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
13930 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
13931 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
13932 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
13934 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
13935 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
13936 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
13937 for diskusjonen har vært undersøkelsen
13938 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
13939 2011</a
>, som bruker informasjon fra
13940 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
13941 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
13942 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
13943 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
13944 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
13945 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
13946 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
13948 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
13949 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
13950 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
13951 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
13952 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
13954 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
13955 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
13956 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
13957 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
13958 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
13959 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
13960 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
13961 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
13963 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
13964 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
13965 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
13967 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
13968 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
13969 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
13970 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
13972 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
13973 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
13978 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
13979 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
13980 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
13981 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
13982 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
13983 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
13984 er tilgjengelige allerede og
13985 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
13986 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
13987 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
13988 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
13989 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
13990 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
13996 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
13997 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
13998 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
13999 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
14000 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
14001 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
14002 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
14003 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
14004 styremedlem i foreningen
14005 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
14006 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
14007 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
14008 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
14009 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
14010 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
14011 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
14012 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
14013 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
14016 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14018 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
14019 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
14020 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
14021 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
14022 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
14023 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
14026 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14028 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
14029 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
14030 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
14031 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
14032 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
14033 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
14034 admin-siden).
</p
>
14036 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14038 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
14039 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
14040 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
14041 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
14042 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
14043 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
14045 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14047 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
14048 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
14049 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
14050 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
14051 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
14052 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
14053 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
14055 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14057 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
14058 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
14059 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
14060 alle programarkivene som finnes.
</p
>
14062 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14063 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14065 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
14066 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
14067 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
14068 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
14069 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
14070 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
14071 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
14072 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
14073 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
14074 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
14075 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
14076 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
14077 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
14078 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
14079 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
14080 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
14081 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
14082 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
14087 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
14088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
14089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
14090 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
14091 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
14092 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
14093 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
14094 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
14095 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
14096 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
14097 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
14098 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
14099 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
14101 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
14102 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
14104 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
14105 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
14107 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
14108 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
14109 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
14110 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
14111 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
14116 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
14117 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
14118 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
14119 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
14120 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
14121 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
14122 overraske over at den så ut til å kjøre
14123 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
14124 Professional
</a
>.
</p
>
14126 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
14128 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
14129 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
14130 I følge Wikipedia og
14131 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
14132 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
14133 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
14134 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
14136 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
14137 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
14138 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
14143 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
14144 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
14145 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
14146 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
14147 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
14148 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
14149 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
14150 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
14151 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
14153 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14155 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
14156 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
14157 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
14159 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14161 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
14162 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
14163 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
14164 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
14166 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
14167 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14169 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
14170 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
14172 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14174 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
14175 løsninger.
</p
>
14177 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14178 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14180 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
14181 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
14182 under dette.
</p
>
14187 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
14188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
14189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
14190 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
14191 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
14192 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
14193 høre fra nyvalgt leder i foreningen
14194 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
14195 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
14197 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14199 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
14200 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
14201 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
14202 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
14203 på like vilkår. Nå er det
14204 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
14205 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
14206 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
14208 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14210 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
14211 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
14212 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
14213 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
14214 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
14215 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
14216 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
14217 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
14218 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
14220 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
14221 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
14222 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
14223 en periode på
5-
6 år.
</p
>
14225 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
14226 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
14227 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
14228 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
14229 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
14230 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
14231 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
14232 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
14233 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
14234 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
14236 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14238 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
14239 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
14240 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
14241 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
14243 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
14244 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
14245 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
14246 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
14247 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
14248 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
14249 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
14250 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
14252 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
14253 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
14254 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
14255 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
14256 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
14257 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
14258 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
14259 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
14262 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14264 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
14265 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
14266 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
14267 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
14268 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
14269 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
14270 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
14271 Foundation.
</p
>
14273 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
14274 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
14275 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
14276 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
14277 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
14278 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
14279 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
14280 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
14282 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
14283 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
14284 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
14285 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
14286 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
14287 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
14288 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
14289 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
14291 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
14292 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
14293 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
14294 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
14295 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
14296 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
14297 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
14298 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
14299 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
14300 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
14302 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14304 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
14305 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
14306 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
14307 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
14308 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
14309 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
14311 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14312 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14314 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
14315 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
14316 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
14317 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
14318 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
14319 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
14320 støttetjenester.
</p
>
14322 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
14323 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
14324 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
14325 selges til kommuner.
</p
>
14330 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
14331 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
14332 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
14333 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
14334 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
14335 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
14336 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
14337 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
14338 Skolen
</a
>.
</p
>
14340 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14342 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
14343 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
14344 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
14346 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14348 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
14349 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
14350 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
14351 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
14352 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
14353 familien.
</p
>
14355 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14357 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
14358 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
14359 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
14360 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
14361 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
14363 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14365 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
14366 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
14367 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
14368 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
14370 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14372 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
14373 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
14374 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
14375 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
14376 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
14377 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
14378 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
14379 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
14381 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14382 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14384 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
14385 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
14386 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
14387 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
14388 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
14389 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
14390 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
14391 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
14392 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
14393 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
14398 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
14399 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
14400 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
14401 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
14402 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
14403 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
14404 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
14406 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14408 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
14411 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14413 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
14414 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
14415 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
14416 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
14418 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
14419 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
14420 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
14421 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
14422 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
14423 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
14425 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14427 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
14428 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
14429 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
14430 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
14431 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
14433 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14435 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
14436 versjoner.
</p
>
14438 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
14439 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
14440 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
14441 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
14442 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
14443 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
14444 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
14446 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14448 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
14449 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
14450 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
14452 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
14453 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
14454 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
14455 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
14456 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
14459 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14460 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14462 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
14463 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
14464 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
14465 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
14466 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
14467 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
14470 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
14471 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
14472 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
14473 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
14474 vil ha det.
</p
>
14479 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
14480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
14481 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
14482 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
14483 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
14484 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
14485 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
14487 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
14488 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
14489 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
14490 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
14491 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
14492 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
14494 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
14495 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
14496 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
14497 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
14499 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
14500 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
14501 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
14502 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
14503 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
14504 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
14505 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
14506 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
14507 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
14508 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
14509 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
14510 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
14511 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
14512 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
14513 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
14514 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
14515 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
14516 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
14517 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
14518 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
14519 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
14520 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
14525 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
14526 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
14527 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
14528 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
14529 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
14530 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
14531 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
14532 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
14533 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
14534 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
14536 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14538 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
14539 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
14540 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
14541 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
14542 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
14543 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
14544 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
14545 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
14546 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
14547 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
14549 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14551 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
14552 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
14553 dette ble levert.
</p
>
14555 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14557 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
14558 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
14559 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
14560 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
14561 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
14563 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
14564 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
14565 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
14566 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
14567 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
14568 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
14569 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
14571 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
14572 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
14573 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
14574 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
14575 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
14576 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
14577 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
14579 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
14580 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
14581 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
14582 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
14583 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
14584 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
14585 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
14586 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
14587 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
14588 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
14591 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
14592 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
14593 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
14596 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
14597 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
14598 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
14599 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
14601 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14603 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
14604 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
14605 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
14606 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
14607 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
14608 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
14610 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
14611 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
14612 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
14613 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
14614 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
14615 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
14616 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
14617 på hvilket OS man bruker.
</p
>
14619 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
14620 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
14622 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14624 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
14625 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
14626 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
14627 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
14628 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
14630 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14631 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14633 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
14634 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
14635 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
14636 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
14637 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
14638 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
14639 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
14645 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
14646 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
14647 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
14648 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
14649 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
14651 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
14653 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
14654 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
14655 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
14657 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14659 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
14660 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
14661 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
14662 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
14663 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
14665 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14667 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
14668 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
14669 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
14670 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
14671 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
14673 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14675 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
14676 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
14677 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
14678 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
14679 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
14680 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
14681 og foreldre.
</p
>
14683 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14685 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
14686 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
14687 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
14688 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
14690 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14692 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
14693 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
14694 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
14695 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
14696 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
14697 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
14698 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
14699 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
14701 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
14703 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
14704 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
14705 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
14706 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
14708 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14709 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14711 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
14712 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
14714 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
14715 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
14716 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
14717 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
14718 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
14719 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
14720 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
14721 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
14722 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
14723 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
14724 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
14725 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
14726 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
14727 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
14732 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
14733 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
14734 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
14735 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
14736 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
14737 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
14738 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
14739 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
14740 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
14741 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
14742 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
14743 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
14744 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
14745 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
14747 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
14748 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
14749 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
14750 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
14751 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
14754 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
14755 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
14758 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
14759 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
14760 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
14764 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
14765 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
14766 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
14768 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
14769 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
14771 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
14772 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
14774 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
14775 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
14776 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
14778 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
14779 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
14781 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
14782 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
14785 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
14786 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
14788 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
14789 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
14796 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
14797 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
14798 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
14799 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
14800 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
14801 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
14802 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
14803 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
14804 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
14806 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
14807 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
14808 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
14809 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
14810 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
14811 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
14812 episodene i en serie.
</p
>
14814 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
14815 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
14816 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
14817 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
14818 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
14819 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
14820 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
14821 meningsløs.
</p
>
14826 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
14827 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
14828 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
14829 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
14830 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
14831 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
14832 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
14833 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
14834 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
14835 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
14836 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
14837 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
14838 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
14839 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
14841 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
14842 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
14843 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
14844 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
14845 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
14846 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
14847 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
14848 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
14849 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
14850 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
14851 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
14852 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
14854 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
14855 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
14856 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
14858 <p
><blockquote
>
14860 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
14861 To: kontakt@min.kommune.no
14865 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
14866 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
14867 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
14868 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
14871 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
14872 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
14873 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
14875 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
14876 andre kommuner og fiksgatami.
14877 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
14878 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
14879 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
14881 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
14882 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
14884 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
14885 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
14887 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
14888 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
14889 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
14890 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
14891 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
14892 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
14893 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
14894 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
14895 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
14896 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
14897 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
14898 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
14899 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
14900 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
14901 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
14902 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
14903 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
14904 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
14905 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
14906 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
14907 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
14908 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
14909 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
14910 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
14911 25. Nissedal kommune,
14912 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
14913 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
14914 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
14915 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
14916 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
14917 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
14918 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
14919 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
14920 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
14921 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
14922 35. Ullensvang Herad,
14923 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
14924 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
14925 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
14926 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
14927 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
14928 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
14930 </blockquote
></p
>
14932 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
14933 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
14934 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
14935 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
14936 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
14937 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
14938 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
14939 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
14940 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
14941 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
14946 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
14947 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
14948 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
14949 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
14950 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
14951 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
14952 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
14953 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
14954 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
14955 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
14956 valgsystemet.
</p
>
14961 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
14962 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
14963 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
14964 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
14965 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
14966 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
14967 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
14968 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
14969 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
14970 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
14971 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
14972 hemmelige valg.
</p
>
14974 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
14975 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
14978 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
14979 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
14980 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
14981 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
14982 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
14983 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
14986 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
14987 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
14988 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
14989 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
14990 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
14991 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
14992 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
14993 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
14994 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
14995 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
14996 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
14997 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
14998 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
15000 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
15001 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
15002 hindre dette.
</p
>
15004 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
15005 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
15006 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
15007 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
15009 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
15010 County, California hvordan
15011 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
15012 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
15013 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
15014 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
15015 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
15016 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
15017 programvare, og tilgjengelig fra
15018 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
15023 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
15024 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
15025 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
15026 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
15027 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
15028 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
15029 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
15030 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
15031 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
15032 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
15033 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
15034 nettsted
</a
>.
</p
>
15036 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
15037 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
15038 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
15039 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
15041 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
15043 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
15044 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
15045 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
15047 <p
><ul
>
15049 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
15050 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
15052 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
15053 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
15055 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
15056 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
15058 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
15060 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
15061 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
15063 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
15064 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
15067 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
15068 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
15070 </ul
></p
>
15072 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
15073 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
15074 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
15075 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
15076 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
15081 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
15082 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
15083 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
15084 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
15085 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
15086 vi ble brått eier av et hus og skal
15087 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
15088 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
15089 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
15090 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
15091 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
15092 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
15093 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
15098 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
15099 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
15100 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
15101 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
15102 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
15103 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
15104 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
15106 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
15107 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
15108 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
15109 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
15110 nettleser over Internet. Slike valg
15111 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
15112 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
15113 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
15114 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
15116 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
15117 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
15118 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
15119 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
15120 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
15121 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
15122 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
15123 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
15124 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
15125 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
15126 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
15127 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
15128 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
15129 kunde/husstand.
</p
>
15131 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
15132 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
15133 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
15134 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
15135 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
15136 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
15137 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
15138 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
15139 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
15140 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
15141 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
15142 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
15144 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
15145 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
15146 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
15147 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
15148 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
15149 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
15150 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
15151 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
15152 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
15153 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
15154 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
15155 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
15156 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
15157 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
15158 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
15159 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
15164 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
15165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
15166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
15167 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
15168 <description><p
>Via
15169 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
15170 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
15171 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
15172 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
15173 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
15174 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
15175 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
15176 en befinner seg.
</p
>
15178 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
15180 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
15181 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
15186 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
15187 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
15188 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
15189 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
15190 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
15191 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
15192 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
15193 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
15194 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
15195 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
15196 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
15197 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
15198 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
15199 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
15201 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
15202 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
15203 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
15204 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
15205 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
15210 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
15211 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
15212 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
15213 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
15214 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
15215 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
15216 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
15217 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
15218 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
15219 registrerer at det i Danmark
15220 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
15221 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
15222 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
15223 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
15224 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
15225 innføres.
</p
>
15227 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
15228 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
15229 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
15230 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
15231 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
15232 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
15233 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
15234 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
15235 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
15236 og bør aldri glemmes.
</p
>
15241 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
15242 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
15243 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
15244 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
15245 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
15246 personer er en tidligere styreleder i
15247 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
15249 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
15251 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15253 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
15254 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
15255 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
15256 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
15259 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15261 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
15262 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
15263 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
15265 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15267 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
15268 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
15269 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
15270 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
15271 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
15272 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
15274 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15276 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
15277 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
15278 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
15279 utfordringer.
</p
>
15281 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
15282 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
15283 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
15284 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
15285 løsningen.
</p
>
15287 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
15288 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
15289 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
15290 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
15291 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
15292 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
15293 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
15295 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
15296 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
15297 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
15298 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
15299 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
15300 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
15301 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
15303 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
15304 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
15305 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
15306 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
15307 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
15308 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
15309 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
15310 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
15311 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
15312 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
15313 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
15314 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
15315 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
15316 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
15317 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
15318 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
15320 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15322 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
15323 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
15324 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
15325 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
15326 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
15327 Kontact, Kopete, Amarok,
15328 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
15329 rsync, backuppc m.m.
</p
>
15331 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15332 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15334 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
15336 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
15337 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
15338 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
15339 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
15340 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
15341 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
15343 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
15344 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
15345 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
15347 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
15348 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
15349 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
15350 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
15351 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
15352 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
15353 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
15354 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
15355 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
15356 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
15357 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
15358 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
15359 sidelinjen.
</p
>
15364 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
15365 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
15366 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
15367 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
15368 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
15369 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
15370 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
15371 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
15373 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
15374 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
15375 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
15376 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
15377 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
15378 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
15379 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
15380 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
15381 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
15382 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
15383 kriminelt).
</p
>
15385 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
15386 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
15387 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
15388 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
15389 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
15390 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
15391 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
15392 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
15393 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
15394 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
15399 <title>Bombing og skyting
</title>
15400 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
15401 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
15402 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
15403 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
15404 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
15405 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
15406 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
15407 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
15408 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
15409 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
15410 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
15411 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
15416 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
15417 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
15418 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
15419 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
15420 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
15421 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
15423 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
15424 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
15425 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
15426 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
15427 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
15429 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
15430 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
15431 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
15432 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
15433 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
15434 datasettene kan brukes.
</p
>
15436 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
15437 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
15438 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
15439 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
15440 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
15441 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
15442 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
15443 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
15444 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
15445 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
15446 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
15447 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
15449 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15450 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15451 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
15452 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15453 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
15458 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
15459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
15460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
15461 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
15462 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
15463 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
15464 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
15465 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
15466 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
15467 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
15468 eiendommen.
</p
>
15470 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
15471 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
15472 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
15473 å gjøre et geometrisk søk.
15475 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
15476 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
15478 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
15479 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
15481 <blockquote
><pre
>
15482 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
15483 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
15485 </pre
></blockquote
>
15487 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
15488 eiendom basert på koordinat:
</p
>
15490 <blockquote
><pre
>
15491 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
15492 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
15494 </pre
></blockquote
>
15496 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
15497 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
15498 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
15499 en HTML-side med informasjon:
</p
>
15501 <blockquote
><pre
>
15502 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
15503 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
15504 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
15506 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
15508 </pre
></blockquote
>
15510 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
15511 dokumentert og tilgjengelig på
15512 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
15513 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
15514 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
15515 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
15517 <blockquote
><pre
>
15518 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
15519 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
15522 </pre
></blockquote
>
15524 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
15525 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
15526 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
15527 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
15528 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
15529 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
15530 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
15531 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
15534 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
15535 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
15536 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
15538 <blockquote
><pre
>
15539 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
15542 </pre
></blockquote
>
15544 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
15545 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
15546 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
15547 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
15553 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
15554 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
15555 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
15556 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
15557 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
15558 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
15559 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
15560 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
15561 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
15562 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
15563 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
15564 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
15565 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
15566 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
15567 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
15568 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
15569 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
15572 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
15573 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
15574 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
15579 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
15580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
15581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
15582 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
15583 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
15584 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
15585 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
15586 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
15587 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
15588 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
15589 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
15590 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
15591 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
15592 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
15593 med FiksGataMi.
</p
>
15595 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
15596 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
15597 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
15598 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
15599 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
15600 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
15601 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
15602 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
15604 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
15605 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
15607 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
15608 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
15609 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
15610 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
15611 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
15612 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
15613 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
15614 relevant informasjon er
15615 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
15616 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
15617 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
15618 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
15619 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
15622 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
15623 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
15624 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
15625 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
15626 forannevnte, eller den polske
15627 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
15629 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15630 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15631 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
15632 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15633 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
15638 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
15639 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
15640 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
15641 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
15642 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
15643 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
15644 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
15645 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
15646 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
15647 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
15649 <p
><blockquote
>
15650 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
15651 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
15652 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
15653 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
15654 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
15655 ikke ble varslet.
</p
>
15656 </blockquote
>
15658 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
15659 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
15660 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
15661 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
15662 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
15663 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
15664 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
15665 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
15666 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
15667 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
15668 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
15669 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
15670 trenger den.
</p
>
15672 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
15673 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
15674 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
15675 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
15676 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
15677 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
15678 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
15679 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
15680 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
15681 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
15683 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
15684 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
15685 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
15686 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
15687 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
15688 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
15689 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
15690 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
15695 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
15696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
15697 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
15698 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
15699 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
15700 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
15701 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
15702 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
15703 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
15707 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15708 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15709 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15710 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15711 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15712 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15713 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15714 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15715 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15716 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15717 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15718 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15719 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15720 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15721 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15722 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15723 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15724 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15725 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
15729 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
15730 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
15731 tjenesten.
</p
>
15733 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
15734 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
15739 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
15740 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
15741 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
15742 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
15743 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
15744 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
15746 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
15748 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15750 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
15751 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
15752 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
15753 jeg har noe å bidra med.
</p
>
15755 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15757 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
15758 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
15759 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
15760 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
15761 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
15762 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
15763 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
15764 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
15766 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15768 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
15769 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
15770 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
15771 maskinvare for god ytelse.
</p
>
15773 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15775 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
15776 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
15777 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
15778 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
15779 distribusjoner i tillegg?
</p
>
15781 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15783 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
15784 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
15785 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
15786 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
15787 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
15788 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
15789 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
15791 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15792 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15794 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
15795 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
15796 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
15797 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
15798 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
15799 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
15800 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
15801 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
15802 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
15803 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
15809 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
15810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
15811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
15812 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
15813 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
15814 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
15815 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
15816 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
15817 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
15818 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
15819 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
15821 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
15822 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
15823 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
15824 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
15825 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
15827 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
15829 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
15830 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
15832 <p
><blockquote
>
15834 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
15835 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
15836 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
15838 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
15839 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
15840 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
15841 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
15842 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
15845 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
15846 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
15848 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
15849 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
15850 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
15851 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
15853 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
15854 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
15855 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
15856 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
15857 noe galt.
</p
>
15859 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
15860 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
15861 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
15863 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
15864 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
15865 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
15866 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
15867 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
15868 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
15869 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
15870 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
15871 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
15873 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
15874 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
15875 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
15876 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
15877 i disse dager.
</p
>
15878 </blockquote
></p
>
15880 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
15881 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
15883 <p
><ul
>
15885 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
15886 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
15887 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
15888 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
15889 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
15890 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
15891 uten offentlige debatt.
</li
>
15893 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
15894 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
15895 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
15896 datalagringsarkiv.
</li
>
15898 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
15899 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
15900 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
15901 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
15902 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
15904 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
15905 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
15906 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
15907 datalagringsdirektivet.
</li
>
15909 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
15910 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
15911 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
15912 personvernet.
</li
>
15914 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
15915 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15916 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
15917 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
15919 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
15920 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
15921 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
15922 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
15923 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
15924 snakkes om konsekvensen.
15926 </ul
></p
>
15931 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
15932 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
15933 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
15934 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
15935 <description><p
>I
2005 fortalte
15936 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
15937 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
15938 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
15939 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
15940 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
15941 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
15942 2005 enn i dag.
</p
>
15944 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
15945 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
15946 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
15947 samfunnet.
</p
>
15949 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
15950 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
15954 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
15955 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
15956 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
15958 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
15959 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15960 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
15961 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
15962 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
15964 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
15965 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
15966 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
15968 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
15969 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
15970 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
15973 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
15974 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
15975 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
15976 situasjon.
</li
>
15978 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
15979 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
15980 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
15981 demokratiet.
</li
>
15985 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
15986 i dag. Ta en titt på
15987 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
15988 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
15993 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
15994 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
15995 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
15996 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
15997 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
15998 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
15999 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
16000 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
16001 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
16002 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
16003 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
16004 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
16005 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
16007 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
16008 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
16009 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
16010 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
16011 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
16012 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
16013 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
16015 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
16016 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
16017 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
16018 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
16019 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
16020 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
16021 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
16023 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
16024 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
16025 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
16026 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
16027 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
16028 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
16029 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
16031 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
16032 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
16033 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
16034 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
16035 offentlige rom.
</p
>
16037 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
16038 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
16039 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
16040 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
16041 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
16042 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
16047 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
16048 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
16049 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
16050 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
16051 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
16052 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
16053 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
16054 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
16055 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
16056 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
16057 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
16059 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16061 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
16062 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
16063 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
16065 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16067 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
16068 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
16069 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
16070 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
16071 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
16072 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
16073 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
16074 klientsiden.
</p
>
16076 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
16077 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
16078 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
16079 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
16080 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
16081 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
16083 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
16084 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
16086 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
16087 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
16088 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
16089 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
16090 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
16091 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
16092 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
16093 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
16094 fra ErgoGroup).
</p
>
16096 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
16097 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
16098 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
16099 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
16100 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
16101 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
16102 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
16103 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
16105 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16107 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
16108 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
16109 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
16110 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
16111 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
16112 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
16113 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
16114 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
16115 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
16117 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
16118 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
16119 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
16120 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
16123 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
16124 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
16125 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
16126 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
16127 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
16128 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
16129 interessert i en liten del av den.
</p
>
16131 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
16132 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
16133 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
16134 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
16135 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
16136 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
16138 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16140 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
16141 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
16142 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
16143 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
16144 f.eks. AskiRaski.
</p
>
16146 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
16147 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
16148 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
16150 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16152 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
16153 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
16154 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
16155 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
16156 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
16158 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
16161 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
16162 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
16163 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
16165 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16166 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16168 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
16169 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
16170 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
16171 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
16172 skvettbillig.
</p
>
16174 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
16175 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
16176 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
16177 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
16178 Microsoft-løsning.
</p
>
16180 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
16181 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
16182 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
16183 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
16184 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
16186 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
16187 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
16188 å gjøre det ;-)
</p
>
16193 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
16194 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
16195 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
16196 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
16197 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
16198 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
16199 Jeg la inn to kommentarer på
16200 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
16201 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
16205 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
16206 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
16207 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
16208 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
16209 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
16211 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
16212 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
16213 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
16214 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
16215 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
16216 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
16217 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
16218 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
16219 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
16220 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
16221 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
16223 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
16224 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
16225 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
16226 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
16227 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
16228 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
16229 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
16230 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
16231 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
16232 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
16233 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
16234 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
16235 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
16237 </blockquote
>
16239 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
16240 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
16241 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
16242 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
16243 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
16244 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
16249 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
16250 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
16251 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
16252 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
16253 <description><p
>Etter mandagens lansering av
16254 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
16255 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
16256 saker er allerede løst, og responstiden til
16257 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
16258 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
16259 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
16261 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
16262 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
16263 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
16264 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
16265 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
16266 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
16267 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
16268 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
16269 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
16270 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
16272 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
16273 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
16274 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
16276 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
16279 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
16280 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
16281 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
16282 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
16283 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
16284 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
16285 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
16286 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
16287 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
16288 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
16293 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
16294 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
16295 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
16296 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
16297 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
16298 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
16299 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
16300 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
16301 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
16302 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
16303 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
16304 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
16305 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
16306 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
16307 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
16309 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
16310 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
16311 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
16312 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
16313 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
16314 via FiksGatami så langt.
</p
>
16317 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
16318 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
16319 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
16320 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
16321 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
16322 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
16323 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
16324 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
16325 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
16326 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
16327 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
16328 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
16329 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
16330 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
16331 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
16332 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
16333 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
16334 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
16335 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
16336 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
16337 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
16338 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
16339 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
16342 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
16343 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
16344 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
16345 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
16347 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
16348 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
16349 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
16350 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
16352 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
16353 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
16354 ses kanskje der?
</p
>
16359 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
16360 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
16361 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
16362 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
16363 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
16364 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16365 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
16366 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
16368 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16370 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
16371 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
16372 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
16373 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
16375 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
16376 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
16377 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
16378 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
16380 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
16381 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
16383 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16385 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
16386 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
16387 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
16388 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
16391 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16393 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
16394 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
16395 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
16396 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
16397 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
16398 Skolelinux.
</p
>
16400 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16402 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
16403 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
16404 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
16407 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
16408 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
16409 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
16410 departement en jobb å gjøre.
</p
>
16412 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16414 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
16415 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
16416 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
16417 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
16419 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
16420 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
16422 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16423 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16425 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
16426 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
16427 er en god strategi å bruke.
</p
>
16432 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
16433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
16434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
16435 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
16436 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
16437 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
16438 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
16440 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
16441 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
16442 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
16443 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
16444 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
16445 kategoriarbeidet.
</p
>
16447 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
16448 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
16449 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
16450 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
16451 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
16452 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
16454 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
16455 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
16456 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
16457 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
16458 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
16460 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
16465 <li
>Hull i veien
</li
>
16466 <li
>Gater/Veier
</li
>
16467 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
16468 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
16469 <li
>Sykkelvei
</li
>
16470 <li
>Glatt vei
</li
>
16471 <li
>Snøbrøyting
</li
>
16472 <li
>Gatelys
</li
>
16473 <li
>Dumpet skrot
</li
>
16474 <li
>Forsøpling
</li
>
16475 <li
>Parkering
</li
>
16476 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
16477 <li
>Hundedritt
</li
>
16478 <li
>Gaterydding
</li
>
16479 <li
>Trafikkskilter
</li
>
16480 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
16481 <li
>Trær
</li
>
16482 <li
>Trafikklys
</li
>
16483 <li
>Park/landskap
</li
>
16484 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
16485 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
16486 <li
>Offentlige toalett
</li
>
16487 <li
>Vannforsyning
</li
>
16488 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
16489 <li
>Oljesøl
</li
>
16490 <li
>Annet
</li
>
16494 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
16495 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
16496 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
16497 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
16498 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
16504 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
16505 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
16506 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
16507 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
16508 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
16509 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
16510 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
16511 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
16512 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
16513 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
16514 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
16515 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
16516 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
16517 hvor kommunegrensa går.
</p
>
16519 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
16520 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
16521 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
16522 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
16523 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
16526 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
16527 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
16528 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
16529 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
16530 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
16531 informasjon til riktig kommune.
<p
>
16533 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
16535 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
16536 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
16537 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
16538 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
16539 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
16540 fortsettelsen.
</p
>
16545 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
16546 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
16547 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
16548 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
16549 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16550 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
16551 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
16552 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
16554 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16556 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
16557 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
16558 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
16559 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
16560 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
16561 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
16562 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
16563 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
16564 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
16565 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
16567 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16569 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
16570 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
16571 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
16572 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
16574 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16576 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
16577 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
16578 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
16581 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
16582 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
16583 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
16584 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
16585 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
16586 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
16587 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
16588 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
16589 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
16590 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
16592 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
16593 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
16594 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
16595 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
16596 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
16597 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
16598 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
16599 som burde fokuseres mer på.
</p
>
16601 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16603 <p
>De største ulempene er:
</p
>
16606 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
16607 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
16608 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
16609 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
16612 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
16613 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
16614 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
16615 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
16616 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
16619 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16621 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
16622 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
16623 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
16624 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
16626 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16627 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16629 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
16630 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
16631 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
16632 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
16637 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
16638 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
16639 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
16640 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
16641 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
16642 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
16643 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
16644 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
16645 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
16648 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
16649 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
16650 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
16651 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
16652 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
16653 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
16655 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
16656 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
16658 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
16659 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
16660 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
16661 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
16662 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
16665 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
16666 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
16667 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
16668 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
16669 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
16670 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
16671 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
16672 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
16673 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
16674 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
16675 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
16678 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
16679 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
16680 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
16681 eller via post.
</p
>
16683 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
16684 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
16685 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
16686 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
16687 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
16692 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
16693 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
16694 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
16695 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
16696 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
16697 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
16698 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
16699 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
16700 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
16701 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
16702 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
16703 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
16704 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
16705 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
16706 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
16707 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
16708 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
16709 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
16711 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
16712 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
16713 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
16714 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
16715 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
16716 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
16717 for Oslogrensa.
</p
>
16719 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
16720 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
16721 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
16722 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
16723 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
16726 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
16727 kartet tilgjengelig fra
16728 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
16729 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
16730 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
16731 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
16732 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
16733 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
16734 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
16737 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
16738 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
16739 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
16740 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
16741 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
16742 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
16743 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
16745 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
16746 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
16747 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
16748 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
16749 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
16750 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
16751 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
16752 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
16754 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
16755 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
16756 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
16757 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
16758 Oslogrensa krysser vei. De ble
16759 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
16760 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
16761 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
16762 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
16763 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
16764 bedre. :)
</p
>
16766 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
16767 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
16768 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
16769 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
16770 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
16771 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
16772 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
16773 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
16774 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
16775 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
16776 informasjon.
</p
>
16781 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
16782 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
16783 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
16784 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
16785 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
16786 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
16787 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
16788 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
16790 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16792 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
16793 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
16794 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
16795 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
16796 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
16797 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
16798 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
16799 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
16801 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16803 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
16804 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
16806 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
16807 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
16808 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
16809 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
16811 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16813 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
16814 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
16815 elevene skal jobbe.
</p
>
16817 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16819 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
16820 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
16821 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
16822 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
16823 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
16824 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
16825 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
16826 og det er synd.
</p
>
16828 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16830 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
16831 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
16832 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
16833 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
16834 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
16835 av maskinvaren.
</p
>
16837 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16838 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16840 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
16841 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
16842 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
16843 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
16844 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
16849 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
16850 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
16851 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
16852 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
16853 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
16854 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
16855 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
16856 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
16859 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16861 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
16862 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
16863 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
16864 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
16865 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
16866 Universitetet i Oslo.
</p
>
16868 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16870 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
16871 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
16872 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
16873 Skulelinux for alvor.
</p
>
16875 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
16876 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
16877 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
16878 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
16879 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
16880 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
16881 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
16882 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
16883 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
16884 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
16885 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
16886 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
16887 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
16888 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
16889 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
16891 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
16892 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
16893 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
16895 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16897 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
16899 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
16900 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
16901 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
16902 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
16903 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
16904 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
16908 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
16909 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
16910 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
16911 og det er lett å utvide med fleire.
16913 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
16914 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
16915 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
16916 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
16917 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
16918 krav til kraftigare tenar heller.
16920 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
16921 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
16922 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
16923 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
16927 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
16928 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
16929 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
16930 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
16931 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
16933 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16935 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
16936 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
16937 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
16938 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
16939 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
16941 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16943 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
16944 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
16945 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
16946 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
16947 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
16949 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16950 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16952 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
16953 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
16954 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
16955 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
16956 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
16957 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
16958 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
16960 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
16961 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
16962 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
16963 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
16964 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
16965 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
16966 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
16967 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
16968 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
16969 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
16970 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
16971 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
16972 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
16973 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
16974 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
16975 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
16976 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
16981 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
16982 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
16983 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
16984 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
16985 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
16986 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
16988 "<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/
10852/
9990">Investigation
16989 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
16990 oppsummering:
</p
>
16993 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
16994 to look at the security, both for the user and for the system owner to
16995 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
16996 the RFID standards and it is important to see how the old standards
16997 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
16998 RFID systems that are already in use, which is especially close to
16999 NFC. For example is
17000 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
17001 in many public transportation systems as ticket and in contactless
17002 access cards. Another example is
17003 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
17004 passports
</a
> which uses a standard which is included in
17005 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
17006 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
17007 </blockquote
>
17009 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
17010 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
17011 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
17012 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
17013 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
17014 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
17016 <p
>Oppdatering
2015-
01-
14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
17017 lenger. Oppdatert til en som virker.
</p
>
17022 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
17023 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
17024 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
17025 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17026 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
17027 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
17028 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
17029 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
17031 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17033 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
17034 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
17035 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
17036 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
17037 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
17038 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
17039 på skolen.
</p
>
17041 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17043 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
17044 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
17045 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
17046 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
17047 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
17048 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
17050 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17052 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
17053 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
17054 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
17055 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
17056 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
17057 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
17058 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
17059 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
17060 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
17061 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
17062 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
17063 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
17065 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17067 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
17068 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
17069 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
17070 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
17071 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
17072 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
17073 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
17074 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
17075 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
17076 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
17077 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
17078 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
17080 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17082 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
17083 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
17084 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
17085 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
17086 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
17087 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
17088 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
17089 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
17090 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
17091 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
17092 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
17093 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
17095 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17096 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
17098 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
17099 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
17100 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
17101 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
17102 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
17103 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
17104 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
17105 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
17106 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
17107 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
17108 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
17109 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
17110 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
17111 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
17112 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
17113 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
17115 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
17116 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
17121 <title>Radiomerking med RFID
</title>
17122 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
17123 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
17124 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
17125 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
17126 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
17127 følge med på hvor de beveger seg.
17128 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
17129 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
17130 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
17131 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
17132 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
17133 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
17134 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
17135 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
17136 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
17137 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
17139 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
17140 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
17141 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
17143 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
17144 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
17145 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
17147 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
17148 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
17149 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
17150 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
17151 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
17152 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
17153 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
17154 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
17155 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
17156 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
17158 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
17159 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
17160 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
17161 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
17162 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
17163 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
17166 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
17167 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
17168 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
17169 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
17170 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
17171 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
17172 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
17173 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
17178 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
17179 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
17180 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
17181 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17182 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
17183 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
17184 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
17185 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
17186 Han er styremedlem i
17187 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
17188 FRISK
</a
>.
</p
>
17190 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17192 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
17193 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
17194 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
17195 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
17196 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
17197 Joomla-installasjoner.
</p
>
17199 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17201 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
17202 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
17204 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
17205 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
17206 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
17207 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
17209 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
17210 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
17211 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
17212 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
17213 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
17214 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
17215 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
17216 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
17217 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
17218 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
17221 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17223 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
17224 enn for andre systemer.
</p
>
17226 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17228 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
17229 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
17232 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
17233 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
17235 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
17236 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
17237 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
17238 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
17240 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17242 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
17243 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
17249 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
17250 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
17251 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
17252 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
17253 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
17254 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
17255 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
17256 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
17257 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
17258 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
17259 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
17260 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
17262 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
17263 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
17264 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
17265 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
17266 ansvarlig.
</p
>
17268 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
17269 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
17270 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
17272 <p
><blockquote
><pre
>
17273 Fra: Petter Reinholdtsen
17274 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
17275 Til: info (at) stortinget.no
17276 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17278 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
17279 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
17284 Petter Reinholdtsen
17285 </pre
></blockquote
></p
>
17287 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
17289 <p
><blockquote
><pre
>
17290 From: Postmottak Informasjonshjornet
17291 To: Petter Reinholdtsen
17292 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17293 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
17296 Takk for henvendelsen.
17298 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
17299 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
17300 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
17302 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
17304 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
17305 har vært behandlet i Stortinget.
17307 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
17308 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
17312 Elin B. Relander Tømte
17313 Stortingets Informasjonsseksjon
17318 </pre
></blockquote
></p
>
17320 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
17321 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
17322 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
17323 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
17324 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
17325 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
17330 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
17331 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
17332 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
17333 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
17334 <description><p
>Inspirert av
17335 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
17336 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
17337 lyst til å gjøre det samme med folk i
17338 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
17339 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
17340 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
17341 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
17342 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
17344 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
17345 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
17346 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
17347 alltid flere medlemmer, så
17348 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
17349 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
17351 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17353 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
17354 for tiden bor Trondheim. --
>
17355 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
17357 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
17358 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
17359 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
17360 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
17361 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
17362 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
17363 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
17364 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
17365 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
17367 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17369 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
17370 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
17371 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
17374 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
17375 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
17376 det selv.
</p
>
17378 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
17379 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
17380 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
17381 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
17382 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
17383 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
17384 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
17386 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17388 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
17389 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
17390 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
17391 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
17392 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
17394 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17396 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
17397 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
17399 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17401 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
17402 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
17403 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
17404 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
17406 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
17407 Thunderbird og Evolution til e-post,
17409 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
17411 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
17412 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
17413 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
17414 å bli hektet :)
</p
>
17419 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
17420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
17421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
17422 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
17423 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
17424 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
17425 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
17426 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
17427 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
17428 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
17429 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
17431 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
17432 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
17433 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
17434 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
17435 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
17436 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
17437 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
17438 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
17440 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
17445 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
17446 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
17447 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
17448 deg å gjøre det samme
</li
>
17450 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
17451 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
17452 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
17453 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
17454 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
17455 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
17457 <li
>Stopp DLD har fått et
17458 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
17459 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
17460 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
17461 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
17462 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
17464 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
17465 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
17466 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
17467 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
17468 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
17471 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
17472 grunnloven i Tyskland, og
17473 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
17474 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
17475 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
17476 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
17477 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
17478 tyske grunnloven, men ikke den norske.
17480 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
17481 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
17482 liste
</a
> er tilgjengelig fra
17483 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
17484 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
17486 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
17487 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
17488 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
17489 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
17490 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
17491 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
17492 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
17493 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
17494 datatilsynets sider
</a
>.
17496 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
17497 jeg at du tar en titt på
17498 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
17499 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
17506 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
17507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
17508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
17509 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
17510 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
17511 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
17512 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
17513 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
17514 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
17515 kameraet tar opp. :)
</p
>
17517 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
17518 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
17519 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
17520 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
17521 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
17522 se hva det er som sendes ut.
</p
>
17524 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
17526 <blockquote
><pre
>
17528 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
17530 default channel [ ]
17535 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
17538 AC
230V [strekkode]
17540 </pre
></blockquote
>
17542 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
17543 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
17544 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
17545 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
17546 kraftigere scanner. :)
</p
>
17551 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
17552 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
17553 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
17554 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
17555 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
17556 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
17557 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
17558 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
17559 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
17560 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
17563 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
17564 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
17566 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
17567 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
17568 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
17569 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
17573 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
17574 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
17575 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
17576 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
17577 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
17578 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
17579 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
17580 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
17581 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
17582 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
17583 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
17584 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
17585 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
17586 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
17588 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
17589 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
17590 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
17591 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
17593 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
17594 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
17595 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
17597 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
17598 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
17603 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
17604 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
17605 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
17606 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
17607 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
17608 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
17609 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
17613 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
17614 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
17615 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
17617 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
17618 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
17621 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
17622 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
17623 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
17624 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
17626 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
17627 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
17628 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
17629 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
17631 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
17635 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
17636 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
17637 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
17638 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
17639 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
17640 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
17642 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
17643 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
17644 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
17645 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
17646 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
17647 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
17648 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
17649 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
17650 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
17651 tilsidesette.
</p
>
17653 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
17654 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
17655 systematisk motarbeidet.
</p
>
17657 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
17658 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
17663 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
17664 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
17667 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
17668 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
17669 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
17670 skolene.
</li
>
17672 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
17673 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
17674 perioder.
</li
>
17678 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
17679 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
17680 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
17681 rutine her nå.
</p
>
17685 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
17686 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
17687 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
17688 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
17689 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
17690 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
17691 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
17692 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
17696 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
17698 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
17699 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
17700 </blockquote
>
17702 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
17705 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
17706 <br
>av captain_obvious
</p
>
17708 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
17709 historien videre?
</p
>
17711 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
17712 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
17713 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
17714 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
17715 </blockquote
>
17717 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
17720 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
17721 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
17723 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
17724 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
17725 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
17726 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
17727 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
17728 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
17729 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
17730 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
17732 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
17733 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
17734 det vil bare rote til igjen.
</p
>
17736 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
17737 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
17738 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
17739 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
17740 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
17741 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
17742 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
17743 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
17744 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
17745 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
17749 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
17750 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
17751 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
17752 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
17753 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
17754 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
17755 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
17756 bare en bonus.
</li
>
17758 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
17759 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
17760 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
17761 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
17762 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
17763 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
17764 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
17765 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
17766 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
17767 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
17768 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
17769 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
17770 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
17771 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
17772 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
17773 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
17774 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
17775 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
17776 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
17777 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
17778 beste læremester.
</li
>
17782 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
17783 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
17784 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
17785 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
17786 ettertid.
</p
>
17788 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
17789 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
17790 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
17791 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
17792 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
17793 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
17794 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
17795 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
17796 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
17797 jeg da lære?
"</p
>
17799 </blockquote
>
17801 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
17802 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
17803 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
17808 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
17809 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
17810 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
17811 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
17812 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
17813 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
17814 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
17815 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
17816 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
17817 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
17818 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
17820 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
17821 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
17822 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
17828 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
17829 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
17830 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
17831 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
17832 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
17833 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
17834 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
17836 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
17837 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
17838 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
17839 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
17840 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
17842 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
17843 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
17844 legg inn ved å følge instruksene fra
17845 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
17846 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
17847 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
17852 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
17853 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
17854 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
17855 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
17856 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
17857 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
17858 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
17859 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
17860 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
17862 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
17863 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
17864 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
17865 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
17866 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
17867 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
17868 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
17869 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
17870 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
17871 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
17872 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
17878 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
17879 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
17880 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
17881 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
17882 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
17883 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
17885 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
17886 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
17889 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
17890 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
17891 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
17892 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
17893 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
17895 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
17896 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
17897 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
17898 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
17899 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
17900 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
17903 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
17904 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
17905 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
17906 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
17907 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
17908 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
17909 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
17912 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
17913 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
17914 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
17915 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
17916 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
17917 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
17919 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
17920 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
17922 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
17923 hvis du har spørsmål om
<acronym
17924 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
17927 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
17928 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
17929 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
17931 </blockquote
></p
>
17933 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
17934 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
17935 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
17936 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
17937 får snart se om det stemmer.
</p
>
17942 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
17943 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
17944 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
17945 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
17946 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
17948 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
17949 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
17950 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
17952 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
17953 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
17954 egne valg.
</p
>
17956 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
17957 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
17958 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
17960 <p
><blockquote
>
17961 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
17962 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
17963 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
17964 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
17965 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
17967 </blockquote
></p
>
17969 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
17970 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
17972 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
17973 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
17974 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
17976 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
17977 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
17978 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
17979 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
17980 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
17981 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
17982 lese alle de tre bøkene.
</p
>
17987 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
17988 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
17989 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
17990 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
17991 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
17992 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
17993 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
17994 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
17995 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
17996 nå ikke lenger er gyldig (se
17997 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
17998 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
17999 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
18000 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
18001 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
18002 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
18004 <p
>Det er dukket opp kamera på
18005 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
18006 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
18007 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
18008 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
18009 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
18010 kamera finnes på websiden for kartet hos
18011 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
18016 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
18017 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
18018 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
18019 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
18020 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
18021 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
18022 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
18023 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
18024 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
18025 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
18026 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
18028 Selve teksten finner en på bloggen til
18029 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
18031 <p
><blockquote
>
18032 <p
>Copying is not theft.
18033 <br
>Stealing a thing leaves one less left
18034 <br
>Copying it makes one thing more;
18035 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
18037 <p
>Copying is not theft.
18038 <br
>If I copy yours you have it too
18039 <br
>One for me and one for you
18040 <br
>That
's what copies can do
</p
>
18042 <p
>If I steal your bicycle
18043 <br
>you have to take the bus,
18044 <br
>but if I just copy it
18045 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
18047 <p
>Making more of a thing,
18048 <br
>that is what we call
"copying
"
18049 <br
>Sharing ideas with everyone
18050 <br
>That
's why copying
18052 <br
>FUN!
</p
>
18053 </blockquote
></p
>
18055 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
18056 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
18058 <p
><blockquote
>
18059 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
18060 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
18061 <br
>Kopier den og det er ting til.
18062 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
18064 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
18065 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
18066 <br
>En for meg og en for deg.
18067 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
18069 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
18070 <br
>så må du ta bussen,
18071 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
18072 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
18074 <p
>Lage mer av en ting,
18075 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
18076 <br
>Deler ideer med enhver
18077 <br
>Det er derfor kopiering
18079 <br
>MORSOMT!
</p
>
18080 </blockquote
></p
>
18082 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
18083 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
18084 (at) nuug.no.
</p
>
18089 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
18090 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
18091 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
18092 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
18093 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
18094 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
18095 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
18096 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
18097 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
18098 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
18099 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
18100 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
18102 <p
><blockquote
>
18103 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
18104 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
18105 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
18106 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
18108 <p
>Hei.
</p
>
18110 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
18111 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
18112 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
18114 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
18115 søke på i
&lt;URL:
18116 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
18117 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
18119 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
18121 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
18122 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
18124 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
18125 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
18126 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
18127 gjøre egne søk.
</p
>
18129 <p
>Vennlig hilsen,
18131 <br
>Petter Reinholdtsen
18132 </blockquote
></p
>
18134 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
18136 <p
><blockquote
>
18137 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
18138 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
18139 <br
>To: Petter Reinholdtsen
18140 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
18142 <p
>Viser til e-post av
2. november.
18144 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18145 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18146 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18147 personopplysninger.
</p
>
18149 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
18150 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
18152 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
18153 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
18155 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
18157 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
18158 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
18159 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
18162 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
18163 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
18164 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
18165 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
18166 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
18167 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
18169 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
18170 overvåke med kamera, se lenke:
18171 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
18173 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
18174 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
18175 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
18176 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
18177 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
18179 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
18181 <p
>Maria Bakke
18182 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
18183 <br
>Datatilsynet
</p
>
18184 </blockquote
></p
>
18186 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
18187 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
18188 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
18189 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
18190 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
18191 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
18192 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
18193 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
18194 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
18195 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
18196 konsekvenser.
</p
>
18198 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
18199 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
18200 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
18201 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
18202 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
18203 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
18204 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
18209 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
18210 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
18211 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
18212 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
18213 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
18214 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
18215 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
18216 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
18218 <p
><ul
>
18220 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
18221 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
18222 XML feature extracts via
18223 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
18224 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
18226 <li
>Geofabric tilbyr
18227 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
18229 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
18230 protobuf binærformat
</a
> og
18231 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
18232 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
18234 <li
>Frikart.no tilbyr
18235 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
18236 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
18238 </ul
></p
>
18240 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
18241 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
18246 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
18247 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
18248 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
18249 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
18250 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
18251 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
18252 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
18253 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
18254 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
18255 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
18257 <p
><blockquote
>
18258 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
18259 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
18260 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
18261 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
18263 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
18264 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
18265 er å forlede leseren.
</p
>
18267 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
18268 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
18270 <p
>Anbefaler forresten å lese
18271 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
18272 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
18273 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
18274 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
18275 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
18276 opp under.
</p
>
18277 </blockquote
></p
>
18279 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
18282 <p
><blockquote
>
18283 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
18284 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
18285 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
18286 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
18287 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
18289 <p
>Hei Petter.
18290 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
18291 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
18292 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18293 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
18295 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
18296 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18297 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
18299 <p
>Med hilsen,
18300 <br
>-anders
</p
>
18302 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
18303 </blockquote
></p
>
18305 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
18306 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
18307 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
18308 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
18309 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
18311 <p
><blockquote
>
18312 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
18313 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
18314 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
18315 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
18316 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
18317 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
18318 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
18320 <p
>[Anders Hofseth]
18321 <br
>> Hei Petter.
</p
>
18323 <p
>Hei.
</p
>
18325 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
18326 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
18327 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18328 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
18330 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
18331 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
18333 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
18334 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
18335 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
18337 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
18338 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
18339 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
18342 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
18343 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
18344 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
18346 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
18347 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18348 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
18350 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
18351 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
18352 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
18353 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
18354 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
18355 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
18356 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
18358 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
18359 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
18360 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
18362 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
18364 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
18365 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
18367 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
18368 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
18369 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
18370 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
18371 langt på overtid.
</p
>
18373 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
18375 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
18376 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
18377 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
18378 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
18379 ryggraden på plass.
</p
>
18381 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
18383 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
18384 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
18385 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
18388 <p
>Vennlig hilsen,
18390 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
18395 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
18396 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
18397 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
18398 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
18399 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
18400 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
18401 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
18402 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
18403 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
18404 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
18405 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
18406 leveranser.
</p
>
18408 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
18409 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
18410 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
18411 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
18412 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
18415 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
18416 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
18417 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
18418 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
18419 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
18420 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
18421 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
18422 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
18423 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
18426 <p
><blockquote
>
18427 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
18428 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
18429 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
18430 når en kobler seg til oppstart via ssh.
18431 </blockquote
></p
>
18433 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
18434 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
18436 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
18437 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
18439 <p
><blockquote
>
18440 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
18441 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
18442 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
18443 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
18444 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
18445 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
18446 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
18447 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
18448 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
18450 </blockquote
></p
>
18452 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
18453 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
18454 nettlesere?
</p
>
18456 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
18457 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
18458 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
18459 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
18460 i anbudsutlysninger?
</p
>
18462 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
18463 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
18464 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
18465 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
18466 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
18471 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
18472 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
18473 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
18474 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
18475 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
18476 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
18477 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
18478 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
18479 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
18480 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
18481 så langt.
</p
>
18483 <p
><blockquote
>
18484 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
18485 <br
>From: Petter Reinholdtsen
18486 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
18487 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18489 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
18490 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
18491 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
18492 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
18494 <p
><blockquote
>
18495 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
18496 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
18497 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
18498 </blockquote
></p
>
18500 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
18501 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
18502 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
18504 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
18507 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
18508 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
18509 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
18510 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
18511 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
18512 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
18513 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
18514 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
18516 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
18517 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
18518 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
18520 <p
>Vennlig hilsen,
18522 <br
>Petter Reinholdtsen
18523 </blockquote
></p
>
18525 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
18527 <p
><blockquote
>
18528 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
18529 <br
>From: Henok Tesfazghi
18530 <br
>To: Petter Reinholdtsen
18531 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18533 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
18535 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18536 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18537 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18538 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
18539 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
18540 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
18541 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
18542 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
18543 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
18545 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
18546 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
18547 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
18548 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
18549 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
18551 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
18552 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
18553 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
18554 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
18555 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
18556 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
18557 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
18559 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
18560 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
18562 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
18563 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
18566 <p
>Vennlig hilsen
18567 <br
>Henok Tesfazghi
18568 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
18569 </blockquote
></p
>
18571 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
18572 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
18573 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
18578 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
18579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
18580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
18581 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
18582 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
18583 stemmer i debatten.
</p
>
18585 <p
><ul
>
18587 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
18588 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
18589 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
18590 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
18592 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
18593 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
18594 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
18596 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
18597 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
18598 Dagbladet
</li
>
18600 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
18601 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
18603 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
18604 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
18606 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
18607 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
18608 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
18611 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
18612 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
18613 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
18615 </ul
></p
>
18620 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
18621 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
18622 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
18623 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
18624 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
18625 talks
</a
> kringkastet på
18626 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
18627 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
18628 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
18629 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
18631 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
18632 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
18633 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
18634 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
18635 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
18636 undertekster. Registrer deg på
18637 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
18640 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
18641 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
18642 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
18643 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
18644 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
18645 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
18646 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
18647 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
18648 ser i dag ut til å være
18649 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
18650 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
18655 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
18656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
18657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
18658 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
18659 <description><p
>Jeg er med i
18660 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
18661 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
18662 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
18663 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
18664 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
18667 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
18668 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
18669 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
18670 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
18672 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
18673 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
18674 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
18675 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
18676 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
18677 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
18678 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
18679 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
18680 2010-
08-
26:
</p
>
18682 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
18683 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
18684 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
18686 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
18687 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
18688 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
18689 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
18690 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
18695 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
18696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
18697 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
18698 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
18699 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
18700 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
18701 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
18702 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
18703 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
18704 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
18705 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
18706 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
18708 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
18709 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
18711 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
18712 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
18713 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
18718 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
18719 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
18720 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
18721 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
18722 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
18723 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
18724 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
18725 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
18726 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
18727 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
18728 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
18730 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
18731 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
18732 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
18734 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
18735 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
18736 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
18737 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
18738 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
18739 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
18740 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
18741 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
18743 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
18744 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
18745 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
18746 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
18747 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
18748 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
18749 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
18750 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
18755 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
18756 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
18757 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
18758 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
18759 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
18760 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
18761 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
18762 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
18763 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
18764 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
18765 som er tilgjengelig på
18766 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
18767 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
18768 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
18770 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
18771 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
18772 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
18773 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
18774 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
18775 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
18776 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
18777 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
18778 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
18779 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
18784 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
18785 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
18786 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
18787 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
18788 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
18789 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
18790 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
18791 behandling
</a
> i Stortinget.
18792 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
18793 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
18795 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
18800 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
18801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
18802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
18803 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
18804 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
18805 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
18806 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
18808 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
18809 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
18810 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
18811 veldig sans for piloten omtalt i
<a
18812 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
18813 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
18814 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
18815 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
18816 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
18817 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
18818 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
18819 tiltakene.
</p
>
18821 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
18822 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
18823 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
18824 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
18825 problemet.
</p
>
18827 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
18828 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
18829 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
18830 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
18831 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
18832 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
18837 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
18838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
18839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
18840 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
18841 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
18842 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
18843 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
18844 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
18845 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
18846 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
18847 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
18848 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
18849 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
18850 Løsningen leveres av
18851 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
18852 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
18853 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
18854 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
18855 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
18856 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
18857 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
18858 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
18859 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
18864 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
18865 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
18866 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
18867 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
18868 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
18869 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
18870 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
18871 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
18872 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
18873 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
18874 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
18875 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
18876 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
18877 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
18878 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
18879 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
18880 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
18881 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
18883 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
18884 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
18885 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
18887 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
18888 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
18889 der valgkomisjonen har valgt
18890 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
18891 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
18892 valgsystemet.
</p
>
18894 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
18895 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
18896 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
18897 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
18899 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
18900 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
18901 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
18902 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
18903 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
18904 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
18905 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
18910 <title>Robot, reis deg...
</title>
18911 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
18912 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
18913 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
18914 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
18915 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
18916 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
18917 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
18918 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
18919 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
18920 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
18921 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
18922 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
18923 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
18924 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
18925 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
18926 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
18927 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
18928 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
18929 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
18930 utgangspunkt i den.
</p
>
18932 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
18933 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
18934 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
18935 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
18936 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
18937 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
18938 klienten om til en tjener.
</p
>
18940 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
18941 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
18942 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
18943 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
18944 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
18945 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
18946 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
18948 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
18949 samle notater og referanser på
<a
18950 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
18951 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
18956 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
18957 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
18958 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
18959 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
18960 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
18961 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
18962 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
18963 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
18964 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
18965 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
18966 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
18967 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
18968 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
18970 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
18971 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
18972 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
18973 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
18974 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
18975 firmwaren. :)
</p
>
18978 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
18979 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
18980 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
18986 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
18987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
18988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
18989 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
18990 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
18991 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
18992 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
18993 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
18994 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
18995 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
18996 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
18998 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
18999 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
19000 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
19001 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
19004 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
19005 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
19006 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
19008 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
19009 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
19010 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
19011 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
19012 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
19017 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
19018 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
19019 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
19020 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
19021 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
19022 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
19023 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
19024 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
19025 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
19026 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
19027 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
19028 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
19029 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
19030 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
19031 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
19032 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
19033 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
19034 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
19035 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
19036 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
19039 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
19040 offentlig myndighet?
</p
>
19045 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
19046 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
19047 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
19048 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
19049 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
19050 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
19051 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
19052 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
19053 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
19054 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
19055 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
19056 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
19057 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
19058 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
19059 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
19061 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
19062 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
19065 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
19067 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
19068 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
19069 hver enhet.
</p
>
19071 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
19072 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
19073 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
19075 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
19076 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
19077 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
19078 </blockquote
>
19080 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
19081 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
19082 håndheves strengt.
</p
>
19087 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
19088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
19089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
19090 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
19091 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
19092 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
19093 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
19094 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
19095 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
19096 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
19097 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
19098 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
19099 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
19100 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
19101 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
19102 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
19103 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
19104 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
19105 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
19106 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
19107 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
19108 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
19109 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
19110 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
19115 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
19116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
19117 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
19118 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
19119 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
19120 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
19121 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
19122 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
19123 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
19126 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
19127 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
19128 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
19129 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
19130 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
19131 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
19134 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
19135 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
19136 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
19137 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
19138 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
19139 nettet sendte meg til
19140 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
19141 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
19143 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
19144 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
19145 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
19146 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
19147 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
19149 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
19150 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
19151 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
19152 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
19153 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
19154 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
19155 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
19156 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
19157 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
19160 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
19161 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
19162 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
19163 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
19164 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
19165 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
19166 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
19167 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
19169 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
19170 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
19171 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
19172 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
19173 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
19174 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
19175 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
19176 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
19177 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
19178 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
19180 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
19181 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
19182 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
19183 administrasjon av brukarar.
</p
>
19185 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
19186 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
19187 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
19188 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
19190 </blockquote
>
19192 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
19193 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
19194 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
19200 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
19201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
19202 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
19203 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
19204 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
19205 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
19206 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
19207 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
19209 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
19210 effekt på området der?
</p
>
19215 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
19216 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
19217 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
19218 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
19219 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
19220 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
19221 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
19222 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
19224 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
19225 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
19226 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
19229 Flytoget Airport Express Train
19231 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
19234 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
19236 Til - Fra : Oslo Lufthavn
19237 Utstedt: :
08.05.10
19238 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
19239 Billetttype : Enkeltbillett
19241 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
19244 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
19245 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
19246 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
19247 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
19248 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
19249 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
19251 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
19252 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
19253 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
19255 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
19263 Bookingno: SAX69
0742193
19265 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
19266 Lugar fra Risøyhamn
19270 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
19271 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
19272 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
19277 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
19278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
19279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
19280 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
19281 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
19282 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
19283 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
19284 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
19285 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
19286 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
19287 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
19288 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
19290 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
19295 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
19296 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
19297 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
19298 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
19299 <description><p
>Den norske bokbransjen har
19300 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
19301 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
19302 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
19303 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
19304 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
19306 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
19307 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
19308 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
19309 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
19310 gjerne gjøre for min del.
</p
>
19312 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
19313 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
19314 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
19315 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
19316 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
19317 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
19318 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
19320 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
19321 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
19322 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
19323 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
19324 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
19325 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
19326 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
19327 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
19328 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
19329 der
</a
> for å se hva de har.
19334 <title>Danmark går for ODF?
</title>
19335 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
19336 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
19337 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
19338 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
19339 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
19340 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
19341 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
19343 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
19344 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
19346 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
19347 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
19349 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
19350 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
19351 platforme.
</blockquote
></p
>
19353 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
19358 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
19359 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
19360 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
19361 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
19362 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
19363 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
19364 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
19365 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
19366 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
19367 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
19369 <p
>Oppdatering: Kom over
19370 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
19371 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
19372 på flyplassene.
</p
>
19377 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
19378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
19379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
19380 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
19381 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
19382 av en avgjørelse på årsmøtet i
19383 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
19384 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
19385 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
19386 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
19387 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
19388 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
19389 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
19390 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
19391 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
19392 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
19394 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
19395 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
19396 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
19397 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
19398 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
19399 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
19400 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
19401 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
19402 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
19403 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
19404 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
19405 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
19406 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
19407 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
19408 Resten er historie. :)
</p
>
19413 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
19414 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
19415 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
19416 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
19417 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
19419 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
19420 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
19421 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
19422 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
19424 <p
>NUUG har vært involvert i
19425 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
19426 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
19427 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
19429 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
19430 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
19431 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
19432 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
19433 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
19438 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
19439 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
19440 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
19441 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
19442 <description><p
>Dagens
19443 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
19444 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
19445 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
19446 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
19447 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
19448 interesse.
</p
>
19450 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
19451 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
19452 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
19453 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
19454 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
19455 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
19456 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
19457 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
19458 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
19459 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
19461 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
19462 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
19463 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
19464 nok fortsette å bruke data fra
19465 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
19466 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
19467 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
19469 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
19470 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
19471 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
19472 er ubrukelig til dette.
</p
>
19474 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
19475 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
19476 nye i stedet
</a
>.
</p
>
19481 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
19482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
19483 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
19484 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
19485 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
19486 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
19487 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
19488 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
19489 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
19491 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
19492 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
19495 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
19496 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
19497 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
19498 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
19499 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
19500 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
19501 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
19502 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
19503 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
19504 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
19505 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
19507 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
19508 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
19513 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
19514 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
19515 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
19516 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
19517 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
19518 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
19519 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
19520 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
19521 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
19522 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
19523 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
19524 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
19525 hjertelig velkommen til
19526 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
19527 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
19529 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
19530 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
19531 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
19532 GNU.
</blockquote
>
19537 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
19538 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
19539 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
19540 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
19541 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
19542 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
19543 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
19544 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
19545 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
19546 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
19547 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
19548 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
19549 BankID-avtalen.
</p
>
19551 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
19552 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
19553 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
19554 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
19555 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
19556 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
19557 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
19558 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
19559 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
19560 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
19561 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
19562 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
19563 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
19565 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
19566 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
19567 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
19568 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
19569 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
19570 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
19574 <p
>I postbankens
19575 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
19576 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
19579 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
19581 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
19582 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
19583 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
19584 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
19585 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
19586 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
19587 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
19588 </blockquote
>
19590 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
19591 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
19592 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
19593 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
19594 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
19595 for å få BankID.
</p
>
19597 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
19598 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
19599 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
19600 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
19601 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
19602 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
19604 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
19605 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
19606 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
19607 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
19608 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
19609 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
19610 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
19611 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
19612 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
19614 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
19615 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
19616 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
19617 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
19618 begrensing.
</p
>
19620 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
19621 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
19622 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
19623 nettbankkontroll over egne midler. :(
19625 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
19626 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
19627 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
19628 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
19629 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
19630 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
19631 til BankID-modellen.
</p
>
19633 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Fant en
19634 <a href=
"http://
1and1are2.blogspot.no/
2014/
05/bankid-elektronisk-sppel.html
">bloggpost
19635 fra Britt Lysaa som belyser hvilke inngrep i privatsfæren bruken av
19636 BankID utgjør
</a
>, i tillegg til de sikkerhetsmessige vurderingene
19637 omtalt over. Anbefalt lesning.
</p
>
19642 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
19643 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
19644 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
19645 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
19646 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
19647 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
19648 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
19649 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
19650 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
19652 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
19653 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
19654 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
19655 sensur
". Jeg tok en titt på
19656 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
19657 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
19658 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
19659 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
19660 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
19661 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
19662 korrekt sitert.
</p
>
19664 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
19665 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
19666 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
19667 musikkbransjenes egne tall? De har
19668 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
19669 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
19670 bruk av musikk.
</p
>
19675 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
19676 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
19677 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
19678 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
19679 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
19680 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
19681 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
19682 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
19683 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
19685 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
19686 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
19687 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
19688 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
19689 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
19690 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
19691 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
19692 papirbøker.
</p
>
19694 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
19695 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
19696 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
19701 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
19702 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
19703 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
19704 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
19705 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
19706 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
19707 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
19708 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
19709 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
19711 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
19712 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
19713 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
19714 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
19716 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
19717 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
19718 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
19719 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
19720 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
19721 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
19722 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
19723 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
19725 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
19726 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
19727 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
19728 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
19729 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
19730 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
19731 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
19732 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
19734 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
19735 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
19736 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
19737 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
19738 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
19739 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
19740 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
19742 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
19743 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
19744 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
19745 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
19746 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
19748 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
19749 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
19750 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
19752 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
19753 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
19754 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
19755 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
19756 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
19757 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
19762 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
19763 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
19764 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
19765 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
19766 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
19767 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
19768 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
19769 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
19770 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
19771 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
19772 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
19773 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
19774 UTKAST
</a
>".
</p
>
19776 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
19777 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
19778 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
19779 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
19780 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
19781 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
19782 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
19783 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
19784 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
19785 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
19790 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
19791 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
19792 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
19793 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
19794 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
19795 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
19797 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
19798 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
19799 faktisk var vedtatt etter
19800 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
19801 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
19802 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
19803 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
19804 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
19805 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
19806 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
19807 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
19808 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
19809 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
19810 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
19811 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
19812 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
19815 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
19816 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
19817 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
19818 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
19819 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
19821 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
19822 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
19824 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
19825 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
19826 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
19831 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
19832 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
19833 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
19834 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
19835 <description><p
>I
19836 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
19837 sin høringsuttalelse
</a
> til
19838 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
19839 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
19840 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
19842 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
19843 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
19844 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
19845 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
19846 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
19847 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
19848 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
19849 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
19850 standarder.
"</blockquote
></p
>
19852 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
19853 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
19854 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
19855 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
19856 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
19857 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
19858 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
19860 under standardisering via IETF, med
19861 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
19862 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
19863 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
19864 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
19865 jeg ikke finner tegn til at
<a
19866 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
19867 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
19868 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
19869 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
19870 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
19871 til FLAC.
</p
>
19873 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
19874 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
19875 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
19880 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
19881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
19882 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
19883 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
19884 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
19885 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
19886 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
19887 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
19888 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
19889 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
19890 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
19891 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
19892 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
19893 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
19894 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
19895 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
19897 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
19898 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
19899 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
19900 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
19901 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
19902 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
19903 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
19906 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
19907 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
19908 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
19909 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
19910 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
19911 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
19912 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
19917 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
19918 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
19919 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
19920 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
19921 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
19922 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
19923 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
19924 uttalelsene som er kommet inn til
19925 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
19926 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
19927 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
19928 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
19929 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
19930 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
19931 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
19932 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
19933 bidrar positivt.
</p
>
19938 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
19939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
19940 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
19941 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
19942 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
19943 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
19944 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
19945 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
19947 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
19948 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
19949 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
19950 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
19951 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
19954 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
19955 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
19956 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
19957 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
19958 </blockquote
>
19960 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
19961 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
19962 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
19963 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
19964 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
19966 <p
>Fant lenkene via
<a
19967 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
19968 på Slashdot
</a
>.
</p
>
19973 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
19974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
19975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
19976 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
19977 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
19978 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
19979 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
19980 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
19981 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
19982 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
19983 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
19984 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
19985 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
19986 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
19987 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
19988 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
19989 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
19990 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
19992 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
19993 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
19994 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
19995 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
19996 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
19997 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
19998 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
19999 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
20000 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
20001 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
20002 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
20003 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
20004 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
20005 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
20007 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
20008 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
20009 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
20010 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
20011 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
20013 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
20014 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
20015 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
20016 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
20019 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
20020 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
20026 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
20027 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
20028 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
20029 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
20030 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
20032 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
20033 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
20034 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
20035 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
20036 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
20037 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
20038 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
20039 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
20040 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
20041 Osloområdet.
</p
>
20046 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
20047 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
20048 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
20049 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
20050 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
20051 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
20052 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
20053 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
20054 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
20055 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
20056 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
20057 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
20058 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
20059 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
20060 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
20061 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
20062 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
20063 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
20064 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
20066 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
20067 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
20068 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
20069 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
20070 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
20071 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
20072 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
20073 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
20074 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
20075 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
20076 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
20077 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
20078 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
20079 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
20080 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
20081 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
20082 massemarkedet.
</p
>
20087 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
20088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
20089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
20090 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
20091 <description><ul
>
20093 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
20094 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
20095 offentligheten.
</li
>
20097 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
20098 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
20100 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
20101 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
20102 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
20104 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
20105 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
20106 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
20113 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
20114 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
20115 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
20116 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
20117 <description><p
>Kom over
20118 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
20119 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
20120 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
20121 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
20122 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
20123 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
20124 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
20129 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
20130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
20131 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
20132 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
20133 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
20134 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
20135 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
20136 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
20137 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
20138 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
20139 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
20140 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
20141 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
20142 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
20143 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
20144 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
20145 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
20146 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
20147 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
20148 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
20149 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
20150 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
20151 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
20152 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
20154 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
20155 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
20156 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
20157 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
20158 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
20159 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
20160 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
20161 betydelige.
</p
>
20166 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
20167 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
20168 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
20169 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
20170 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
20171 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
20172 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
20173 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
20174 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
20175 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
20176 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
20177 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
20178 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
20179 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
20180 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
20181 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
20182 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
20183 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
20184 I dag er den
70 år.
</p
>
20186 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
20187 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
20188 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
20193 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
20194 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
20195 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
20196 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
20197 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
20198 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
20199 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
20200 ting fra noen år tilbake.
</p
>
20202 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
20203 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
20204 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
20205 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
20206 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
20207 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
20208 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
20209 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
20210 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
20211 Norge AS
</a
> og
20212 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
20213 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
20215 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
20216 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
20217 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
20218 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
20219 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
20220 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
20221 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
20226 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
20227 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
20228 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
20229 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
20230 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
20231 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
20232 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
20233 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
20234 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
20235 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
20237 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
20238 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
20239 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
20240 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
20241 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
20242 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
20243 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
20244 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
20245 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
20246 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
20247 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
20248 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
20249 som kunde.
</p
>
20251 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
20252 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
20253 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
20254 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
20255 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
20256 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
20257 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
20262 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
20263 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
20264 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
20265 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
20266 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
20267 melder
</a
> at
20268 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
20269 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
20270 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
20271 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
20272 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
20273 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
20274 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
20275 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
20276 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
20277 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
20278 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
20279 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
20280 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
20281 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
20283 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
20284 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
20285 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
20286 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
20288 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
20289 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
20290 fortløpende.
</p
>
20296 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
20297 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
20298 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
20299 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
20300 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
20301 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
20302 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
20303 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
20304 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
20305 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
20306 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
20307 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
20308 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
20309 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
20310 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
20311 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
20312 i Bush-regjeringen. Les mer i
20313 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
20314 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
20315 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
20320 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
20321 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
20322 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
20323 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
20324 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
20325 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
20326 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
20327 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
20328 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
20329 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
20330 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
20331 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
20332 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
20333 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
20334 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
20335 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
20336 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
20337 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
20338 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
20339 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
20344 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
20345 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
20346 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
20347 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
20348 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
20349 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
20350 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
20351 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
20352 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
20353 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
20354 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
20355 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
20356 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
20357 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
20358 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
20360 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
20361 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
20362 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
20363 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
20364 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
20365 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
20366 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
20367 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
20369 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
20370 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
20371 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
20372 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
20373 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
20374 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
20375 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
20376 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
20377 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
20378 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
20379 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
20380 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
20381 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
20382 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
20383 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
20384 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
20385 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
20386 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
20387 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
20388 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
20389 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
20390 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
20391 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
20392 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
20393 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
20394 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
20395 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
20396 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
20397 til neste gang. En reprap-variant ved navn
20398 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
20399 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
20400 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
20405 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
20406 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
20407 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
20408 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
20409 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
20410 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
20411 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
20412 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
20413 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
20414 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
20415 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
20416 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
20417 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
20419 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
20420 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
20421 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
20422 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
20423 rettet mot seg.
</p
>
20428 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
20429 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
20430 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
20431 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
20432 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
20433 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
20434 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
20435 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
20436 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
20437 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
20438 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
20439 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
20440 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
20441 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
20442 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
20443 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
20444 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
20445 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
20446 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
20447 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
20448 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
20449 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
20450 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
20451 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
20452 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
20453 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
20454 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
20455 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
20456 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
20457 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
20459 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
20460 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
20461 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
20462 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
20463 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
20464 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
20465 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
20466 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
20467 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
20468 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
20469 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
20470 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
20471 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
20472 unngå dette dumme.
</p
>
20474 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
20475 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
20476 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
20477 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
20478 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
20479 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
20480 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
20481 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
20483 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
20484 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
20485 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
20486 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
20487 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
20488 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
20489 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
20490 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
20491 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
20492 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
20493 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
20494 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
20495 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
20496 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
20497 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
20498 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
20499 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
20500 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
20501 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
20502 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
20503 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
20504 den måten.
</p
>
20506 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
20507 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
20508 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
20509 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
20510 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
20511 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
20512 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
20513 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
20514 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
20515 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
20516 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
20517 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
20518 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
20519 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
20521 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
20522 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
20523 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
20524 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
20525 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
20526 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
20527 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
20528 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
20529 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
20534 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
20535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
20536 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
20537 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
20538 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
20539 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
20540 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
20541 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
20542 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
20543 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
20544 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
20545 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
20547 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
20548 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
20549 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
20550 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
20551 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
20552 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
20553 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
20554 middelalderen.
</p
>
20556 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
20557 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
20558 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
20559 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
20560 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
20561 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
20562 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
20563 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
20564 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
20565 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
20566 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
20567 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
20568 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
20569 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
20572 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
20573 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
20574 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
20575 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
20576 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
20577 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
20578 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
20579 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
20580 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
20581 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
20582 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
20583 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
20584 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
20585 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
20586 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
20587 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
20588 og matematikk.
</p
>
20590 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
20591 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
20592 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
20593 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
20594 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
20595 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
20596 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
20597 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
20598 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
20599 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
20600 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
20601 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
20602 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
20603 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
20604 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
20605 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
20610 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
20611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
20612 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
20613 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
20614 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
20615 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
20616 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
20617 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
20618 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
20619 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
20620 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
20621 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
20622 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
20623 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
20624 har nok kraft til å få hele akslingen til å
20625 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
20626 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
20627 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
20628 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
20629 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
20630 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
20631 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
20632 må strammes skikkelig til før første
20633 utskrift.
</p
>
20635 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
20636 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
20638 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
20639 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
20640 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
20641 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
20642 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
20643 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
20644 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
20649 <title>Avisene i endring
</title>
20650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
20651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
20652 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
20653 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
20654 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
20655 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
20656 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
20657 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
20658 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
20663 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
20664 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
20665 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
20666 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
20667 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
20668 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
20669 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
20671 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
20672 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
20673 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
20674 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
20675 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
20676 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
20677 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
20678 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
20679 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
20680 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
20681 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
20682 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
20683 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
20684 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
20686 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
20687 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
20688 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
20689 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
20690 publisert offentlig på web.
</p
>
20695 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
20696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
20697 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
20698 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
20699 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
20700 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
20701 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
20702 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
20703 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
20704 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
20705 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
20706 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
20707 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
20708 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
20709 delen jeg mangler på denne.
</p
>
20711 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
20712 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
20713 enn meg. Jeg fikk i dag testet
20714 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
20715 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
20716 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
20717 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
20719 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
20720 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
20721 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
20722 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
20724 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
20725 meg
</A
> om at en nedgradering
20726 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
20727 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
20728 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
20729 reprap-en kvikner til.
</p
>
20734 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
20735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
20736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
20737 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
20738 <description><p
>I går
20739 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
20741 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
20742 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
20743 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
20744 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
20745 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
20746 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
20747 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
20748 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
20749 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
20751 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
20752 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
20753 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
20754 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
20755 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
20756 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
20758 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
20759 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
20760 religiøst sludder, fra
20761 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
20762 i jerusalem
</a
> via
20763 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
20764 vinklede nyheter
</a
> til
20766 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
20767 retorikk
</a
>, men også fine
20768 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
20769 om redningsselskapet
</a
> og
20770 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
20771 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
20774 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
20775 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
20776 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
20781 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
20782 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
20783 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
20784 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
20785 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
20786 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
20787 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
20788 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
20789 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
20790 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
20791 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
20792 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
20793 i denne sammenhengen.
</p
>
20798 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
20799 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
20800 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
20801 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
20802 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
20803 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
20804 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
20805 å dømme blir det disse
9:
</p
>
20809 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
20810 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
20811 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
20812 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
20813 technology used
" med Andy Allan
</li
>
20814 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
20815 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
20816 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
20817 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
20818 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
20819 JavaBin-miljøet
</li
>
20820 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
20821 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
20822 Trachtenberg
</li
>
20826 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
20827 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
20828 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
20834 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
20835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
20836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
20837 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
20838 <description><p
>I regi av
20839 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
20841 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
20842 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
20843 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
20844 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
20845 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
20846 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
20847 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
20848 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
20849 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
20850 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
20851 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
20852 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
20853 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
20854 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
20855 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
20860 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
20861 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
20862 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
20863 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
20864 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
20865 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
20866 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
20867 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
20868 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
20869 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
20870 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
20871 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
20872 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
20873 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
20874 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
20875 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
20880 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
20881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
20882 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
20883 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
20884 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
20885 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
20886 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
20887 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
20888 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
20889 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
20890 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
20891 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
20892 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
20893 webserver og komprimert.
</p
>
20898 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
20899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
20900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
20901 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
20902 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
20903 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
20904 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
20905 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
20906 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
20907 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
20908 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
20909 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
20911 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
20912 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
20913 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
20914 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
20915 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
20916 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
20918 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
20919 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
20920 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
20922 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
20923 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
20924 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
20925 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
20926 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
20928 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
20929 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
20930 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
20931 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
20932 arbeidet.
</p
>
20937 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
20938 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
20939 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
20940 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
20941 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
20942 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
20943 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
20944 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
20945 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
20946 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
20947 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
20948 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
20949 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
20950 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
20951 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
20952 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
20953 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
20958 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
20959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
20960 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
20961 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
20962 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
20963 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
20964 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
20965 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
20966 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
20967 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
20968 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
20969 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
20971 <p
>I dag kom jeg over
20972 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
20973 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
20974 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
20975 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
20976 forteller videre at noen jobber med å skrive
20977 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
20978 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
20979 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
20980 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
20981 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
20986 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
20987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
20988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
20989 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
20990 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
20991 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
20992 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
20993 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
20994 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
20995 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
20996 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
20998 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
20999 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
21000 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
21001 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
21002 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
21003 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
21005 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
21006 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
21007 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
21008 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
21009 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
21010 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
21011 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
21012 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
21015 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
21017 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
21018 som følger:
</p
>
21020 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
21021 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
21022 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
21024 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
21025 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
21026 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
21027 å delta.
</li
>
21028 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
21029 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
21030 bruke den uten begresninger.
</li
>
21031 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
21032 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
21033 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
21035 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
21036 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
21037 produkter basert på standarden.
</p
>
21038 </blockquote
>
21040 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
21045 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
21046 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
21047 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
21048 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
21049 <description><p
>Kom over
21050 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
21051 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
21052 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
21053 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
21054 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
21055 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
21056 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
21057 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
21059 <p
>Innlegget minner meg på
21060 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
21061 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
21062 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
21063 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
21064 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
21066 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
21067 oppløsning.
</p
>
21072 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
21073 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
21074 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
21075 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
21076 <description><p
>I går publiserte
21077 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
21078 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
21079 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
21080 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
21081 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
21082 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
21083 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
21085 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
21086 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
21087 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
21088 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
21093 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
21094 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
21095 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
21096 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
21097 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
21098 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
21099 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
21100 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
21102 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
21103 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
21104 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
21105 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
21106 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
21107 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
21108 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
21109 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
21110 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
21111 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
21112 opphavsrettsloven.
</p
>
21114 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
21115 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
21116 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
21117 slike lesere.
</p
>
21119 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
21120 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
21121 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
21122 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
21123 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
21124 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
21125 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
21126 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
21127 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
21128 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
21129 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
21130 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
21131 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
21133 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
21134 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
21135 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
21136 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
21137 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
21138 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
21139 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
21140 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
21141 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
21142 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
21143 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
21144 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
21145 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
21146 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
21147 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
21148 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
21149 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
21151 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
21152 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
21153 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
21154 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
21155 innholdet hvis de endres):
</p
>
21157 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
21158 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
21159 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
21160 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
21161 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
21162 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
21163 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
21164 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
21165 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
21166 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
21167 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
21168 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
21169 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
21170 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
21171 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
21172 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
21174 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
21175 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
21176 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
21177 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
21178 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
21179 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
21180 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
21181 strid med kriteriene for Free Software
21182 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
21184 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
21185 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
21187 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
21188 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
21189 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
21190 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
21191 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
21192 og endrer på betingelsene.
</p
>
21194 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
21195 har siden jeg skrev denne teksten endret
21196 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
21197 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
21198 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
21199 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
21200 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
21201 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
21202 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
21203 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
21204 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
21205 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
21206 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
21207 database.
</p
>
21212 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
21213 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
21214 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
21215 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
21216 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
21217 med en norsk utgave av
21218 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
21219 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
21220 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
21221 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
21222 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
21223 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
21224 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
21225 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
21226 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
21227 til ny funksjonalitet.
21228 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
21229 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
21230 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
21231 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
21232 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
21233 med dem. Dette blir bra.
</p
>
21238 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
21239 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
21240 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
21241 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
21242 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
21243 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
21244 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
21245 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
21246 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
21247 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
21248 er skammelig.
</p
>
21250 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
21251 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
21252 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
21253 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
21254 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
21255 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
21256 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
21257 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
21258 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
21259 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
21260 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
21261 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
21262 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
21263 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
21265 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
21266 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
21267 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
21268 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
21269 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
21270 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
21271 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
21272 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
21273 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
21274 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
21275 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
21276 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
21277 motsatte er bevist.
</p
>
21279 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
21280 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
21281 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
21282 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
21283 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
21284 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
21285 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
21286 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
21289 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
21290 kontanter for noen dager siden.
</p
>
21295 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
21296 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
21297 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
21298 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
21299 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
21300 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
21303 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
21304 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
21305 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
21306 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
21307 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
21308 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
21309 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
21310 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
21311 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
21312 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
21313 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
21315 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
21316 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
21317 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
21318 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
21319 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
21321 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
21322 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
21323 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
21324 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
21325 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
21326 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
21327 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
21328 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
21329 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
21330 når rammen begynner å ta form.
</p
>
21332 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
21333 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
21334 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
21335 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
21336 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
21337 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
21342 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
21343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
21344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
21345 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
21346 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
21347 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
21348 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
21349 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
21350 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
21351 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
21352 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
21353 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
21354 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
21355 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
21356 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
21357 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
21358 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
21359 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
21361 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
21362 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
21363 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
21365 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
21366 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
21367 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
21368 stavekontrollen.
</p
>
21373 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
21374 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
21375 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
21376 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
21377 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
21378 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
21379 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
21380 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
21381 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
21382 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
21383 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
21384 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
21385 kildekoden er tilgjengelig fra
21386 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
21387 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
21388 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
21389 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
21390 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
21391 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
21393 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
21394 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
21395 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
21396 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
21397 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
21398 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
21399 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
21400 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
21401 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
21402 <pre
><blockquote
>&lt;object
21403 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
21404 width=
"100%
"
21405 height=
"100%
"
21406 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
21408 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
21409 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
21410 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
21411 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
21412 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
21413 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
21414 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
21415 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
21416 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
21417 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
21418 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
21420 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
21421 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
21422 Eclipse-utvidelse i
21423 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
21424 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
21425 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
21426 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
21427 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
21428 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
21429 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
21430 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
21431 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
21432 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
21433 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
21434 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
21435 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
21437 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
21438 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
21439 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
21440 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
21441 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
21442 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
21443 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
21444 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
21445 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
21446 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
21447 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
21448 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
21449 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
21450 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
21451 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
21452 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
21453 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
21458 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
21459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
21460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
21461 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
21462 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
21463 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
21464 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
21465 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
21466 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
21467 bedre denne gangen.
</p
>
21469 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
21470 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
21471 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
21472 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
21473 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
21474 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
21475 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
21476 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
21482 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
21483 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
21484 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
21485 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
21486 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
21487 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
21488 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
21489 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
21491 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
21492 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
21493 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
21494 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
21495 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
21496 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
21497 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
21498 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
21499 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
21500 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
21501 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
21502 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
21507 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
21508 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
21509 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
21510 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
21511 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
21512 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
21513 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
21514 dager, hvis alt går bra.
</p
>
21516 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
21517 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
21518 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
21519 bort første pakke.
</p
>
21524 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
21525 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
21526 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
21527 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
21528 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
21529 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
21530 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
21531 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
21533 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
21534 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
21535 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
21536 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
21541 <title>Amigafolket holder ut
</title>
21542 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
21543 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
21544 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
21545 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
21546 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
21547 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
21548 minnet meg på prosjektet Aros.
21549 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
21550 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
21551 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
21552 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
21553 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
21558 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
21559 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
21560 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
21561 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
21562 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
21563 å få min replikator på plass, har jeg som del av
21564 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
21565 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
21566 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
21567 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
21568 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
21569 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
21570 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
21571 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
21572 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
21574 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
21575 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
21576 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
21577 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
21578 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
21579 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
21580 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
21581 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
21582 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
21587 <title>Tester blog
</title>
21588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
21589 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
21590 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
21591 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
21592 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob