1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged standard
</title>
5 <description>Entries tagged standard
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
13 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
15 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
16 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
17 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
18 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
19 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
20 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
21 med MPEG LA?
":
</p
>
23 <p
><blockquote
>
24 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
25 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
26 det er behov for en patentavtale med
27 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
28 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
29 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
31 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
33 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
34 for patentavtale?
</p
>
36 <p
>I følge en artikkel på
37 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
38 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
39 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
40 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
41 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
42 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
43 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
44 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
45 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
47 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
48 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
49 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
50 med MPEG LA.
</p
>
52 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
53 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
54 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
55 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
56 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
57 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
60 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
61 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
62 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
63 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
64 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
65 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
67 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
68 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
69 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
70 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
71 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
72 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
73 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
74 </blockquote
></p
>
76 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
77 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
80 <p
><blockquote
>
81 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
82 svare på dette.
</p
>
84 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
85 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
86 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
87 noen patentavtale.
</p
>
89 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
91 <p
>Med vennlig hilsen
92 <br
>Gunn Helen Berg
93 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
96 <br
>Strategidivisjonen
97 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
98 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
99 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
100 </blockquote
></p
>
102 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
103 oppfølgerepost tilbake:
105 <p
><blockquote
>
106 <p
>[Gunn Helen Berg]
107 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
108 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
110 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
112 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
113 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
114 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
115 <br
>> patentavtale.
117 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
119 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
120 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
121 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
122 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
123 at NRK trenger en lisens.
</p
>
125 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
126 Video
" konkret betyr, men i følge en
127 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
128 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
129 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
130 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
131 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
132 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
133 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
134 pressemeldingen.
</p
>
136 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
137 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
138 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
139 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
140 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
141 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
144 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
148 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
149 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
150 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
151 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
152 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
154 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
155 for patentavtale?
</li
>
157 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
158 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
159 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
162 </blockquote
></p
>
164 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
165 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
168 <p
><blockquote
>
169 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
171 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
172 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
173 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
174 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
175 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
176 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
177 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
178 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
179 ikke av forbrukerne.
</p
>
181 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
183 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
184 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
185 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
186 sluttbrukere.
</p
>
188 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
190 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
191 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
192 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
193 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
194 royalties for such video through December
31,
2015 (see
195 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
196 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
197 to be charged for such video beyond that time. Products and services
198 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
199 royalty-bearing.”
</p
>
201 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
204 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
205 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
206 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
207 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
208 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
209 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
210 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
211 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
212 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
213 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
215 <p
>Vennlig hilsen
216 <br
>Geir Børdalen
</p
>
218 <p
>________________________________________
219 <br
>Geir Børdalen
220 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
221 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
222 <br
>NRK medietjenester
223 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
224 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
226 </blockquote
></p
>
228 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
229 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
230 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
232 <p
><blockquote
>
233 <p
>[Geir Børdalen]
234 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
236 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
237 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
239 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
240 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
241 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
242 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
243 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
244 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
247 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
248 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
249 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
250 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
251 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
252 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
253 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
254 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
255 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
257 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
258 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
259 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
260 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
261 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
262 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
263 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
264 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
265 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
266 dekker er beskrevet?
</p
>
268 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
269 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
270 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
271 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
272 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
273 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
274 gjelder for NRK?
</p
>
275 </blockquote
></p
>
277 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
278 føljetongen:
</p
>
280 <p
><blockquote
>
281 <p
>Hei igjen
</p
>
283 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
284 dessverre ikke gi deg).
<p
>
286 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
287 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
288 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
290 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
291 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
292 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
293 ikke var del i dette.
</p
>
295 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
297 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
298 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
299 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
300 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
301 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
302 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
303 kommunisert i forrige epost.
</p
>
306 <br
>Geir Børdalen
</p
>
307 </blockquote
></p
>
309 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
310 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
311 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
314 <p
><blockquote
>
315 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
316 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
318 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
319 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
320 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
323 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
324 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
325 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
326 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
327 </blockquote
></p
>
329 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
330 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
331 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
332 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
337 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
339 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
340 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
341 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
342 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
343 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
344 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
345 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
346 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
347 innsynsforespørsel fikk tak i
348 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
349 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
350 Linnestad).
</p
>
352 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
354 <p
><blockquote
>
355 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
357 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
358 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
361 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
362 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
363 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
364 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
365 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
366 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
367 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
368 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
369 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
372 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
373 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
374 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
375 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
376 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
377 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
378 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
379 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
380 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
382 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
383 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
384 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
385 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
386 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
387 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
390 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
391 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
392 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
394 </blockquote
></p
>
396 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
397 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
398 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
399 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
400 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
401 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
402 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
407 <title>Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H
.264 video in Norway?
</title>
408 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html
</link>
409 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html
</guid>
410 <pubDate>Mon,
25 Aug
2014 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
411 <description><p
>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
412 to use or publish a video in H
.264 or MPEG4 format edited by the
413 commercially licensed video editors, without limiting the use to
414 create
"personal
" or
"non-commercial
" videos or get a license
415 agreement with
<a href=
"http://www.mpegla.com
">MPEG LA
</a
>. If one
416 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
417 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
418 format can not be used, without breaking their copyright license. I
420 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">Back
421 then
</a
>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
422 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
423 program to produce anything else without a patent license from MPEG
424 LA. The issue is not limited to those two products, though. Other
425 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
426 of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating
427 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
428 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
429 licenses are.
</p
>
431 <p
>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
432 <a href=
"http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2
">published
434 <a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">license
435 text
</a
> (converted to lower case text for easier reading):
</p
>
437 <p
><blockquote
>
438 <p
>18.2. MPEG-
4. MPEG-
4 technology may be included with the
439 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
</p
>
441 <p
>This product is licensed under the MPEG-
4 visual patent portfolio
442 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
443 encoding video in compliance with the MPEG-
4 visual standard (“MPEG-
4
444 video”) and/or (ii) decoding MPEG-
4 video that was encoded by a
445 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
446 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-
4
447 video. No license is granted or shall be implied for any other
448 use. Additional information including that relating to promotional,
449 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
450 LA, LLC. See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
451 the MPEG-
4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
452 with the MPEG-
4 systems standard, except that an additional license
453 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
454 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
455 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
456 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
457 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
458 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.
</p
>
460 <p
>18.3. H
.264/AVC. H
.264/AVC technology may be included with the
461 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
</p
>
463 <p
>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
464 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
465 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
466 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
467 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
468 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
469 or shall be implied for any other use. Additional information may be
470 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.
</p
>
471 </blockquote
></p
>
473 <p
>Note the requirement that the videos created can only be used for
474 personal or non-commercial purposes.
</p
>
476 <p
>The Sorenson Media software have
477 <a href=
"http://www.sorensonmedia.com/terms/
">similar terms
</a
>:
</p
>
479 <p
><blockquote
>
481 <p
>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-
4 Video
482 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
483 MPEG-
4 visual patent portfolio license for the personal and
484 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
485 with the MPEG-
4 visual standard (“MPEG-
4 video”) and/or (ii) decoding
486 MPEG-
4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
487 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
488 licensed by MPEG LA to provide MPEG-
4 video. No license is granted or
489 shall be implied for any other use. Additional information including
490 that relating to promotional, internal and commercial uses and
491 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
492 http://www.mpegla.com.
</p
>
494 <p
>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-
4
495 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-
4 Systems Internet Data Encoder,
496 MPEG-
4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-
4 Unique Use Encoder: Any such
497 product is licensed under the MPEG-
4 systems patent portfolio license
498 for encoding in compliance with the MPEG-
4 systems standard, except
499 that an additional license and payment of royalties are necessary for
500 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
501 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
502 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
503 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
504 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
505 additional details.
</p
>
507 </blockquote
></p
>
509 <p
>Some free software like
510 <a href=
"https://handbrake.fr/
">Handbrake
</A
> and
511 <a href=
"http://ffmpeg.org/
">FFMPEG
</a
> uses GPL/LGPL licenses and do
512 not have any such terms included, so for those, there is no
513 requirement to limit the use to personal and non-commercial.
</p
>
518 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
519 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
520 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
521 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
522 <description><p
>Jeg
523 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
524 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
525 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
526 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
527 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
528 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
529 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
530 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
534 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
537 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
538 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
541 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
542 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
545 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
546 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
549 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
550 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
553 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
554 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
557 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
558 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
561 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
562 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
566 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
567 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
568 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
569 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
570 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
571 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
572 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
573 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
574 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
575 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
576 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
577 med universitetet.
</p
>
579 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
580 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
581 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
582 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
583 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
584 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
585 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
586 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
587 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
589 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
590 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
591 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
592 personer som har signert.
</p
>
597 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
598 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
599 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
600 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
601 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
602 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
603 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
604 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
605 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
606 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
607 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
608 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
609 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
610 personer har signert. Prosjektet
611 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
612 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
613 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
615 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
616 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
618 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
619 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
621 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
622 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
624 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
625 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
626 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
628 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
629 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
631 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
632 fått med meg:
</p
>
637 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
638 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
641 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
642 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
646 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
647 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
651 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
652 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
661 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
662 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
663 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
664 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
665 <description><p
>For cirka en måned siden
666 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
667 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
668 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
669 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
670 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
671 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
675 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
677 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
679 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
683 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
684 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
685 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
686 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
687 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
688 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
689 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
693 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
695 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
697 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
699 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
703 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
704 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
705 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
706 fra katalogen.
</p
>
711 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
712 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
713 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
714 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
715 <description><p
>I
716 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
718 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
719 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
720 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
721 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
722 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
723 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
724 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
725 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
726 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
727 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
729 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
730 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
731 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
733 <p
><blockquote
>
734 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
735 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
736 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
737 </blockquote
></p
>
739 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
740 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
741 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
742 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
743 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
744 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
745 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
746 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
747 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
748 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
749 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
750 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
751 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
752 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
753 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
754 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
755 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
757 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
758 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
759 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
760 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
761 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
763 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
764 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
765 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
766 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
767 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
768 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
769 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
770 tre PDFer tilsendt fra FAD,
771 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
772 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
773 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
778 <title>"Electronic
" paper invoices - using vCard in a QR code
</title>
779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
</link>
780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
</guid>
781 <pubDate>Tue,
12 Feb
2013 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
782 <description><p
>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
783 <a href=
"http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura
">solution promoted
784 by the Norwegian government
</a
> require that invoices are sent through
785 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
786 electronic invoices without an agreement with one of these
787 facilitators. This seem like a needless limitation to be able to
788 transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred
789 solution would be to just transfer the invoice information directly
790 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
791 protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the
792 "electronic
" information can be transferred using paper invoices too,
793 using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR
794 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The
795 content of the code could be anything, but I would go with
796 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/VCard
">the vCard format
</a
>, as
797 it too is supported by a lot of computer equipment these days.
</p
>
799 <p
>The vCard format support extentions, and the invoice specific
800 information can be included using such extentions. For example an
801 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
802 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html
">ask
803 for donations to the Debian Edu project
</a
> and thus have bank account
804 information publicly available) for NOK
1000.00 could have these extra
809 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
810 X-INVOICE-KID:
123412341234
811 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
812 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:
16040884339
813 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
814 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
815 </pre
></p
>
817 <p
>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
819 <a href=
"http://stackoverflow.com/questions/
10045664/storing-bank-account-in-vcard-file
">how
820 to put bank account information into a vCard
</a
>. For payments in
821 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
822 used to pass on information to the seller when paying the invoice.
</p
>
824 <p
>The complete vCard could look like this:
</p
>
829 ORG:SLX Debian Labs Foundation
830 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei
29D;OSLO;;
0485;Norway
831 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
832 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
835 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
836 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
837 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:
16040884339
838 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
839 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
841 </pre
></p
>
843 <p
>The resulting QR code created using
844 <a href=
"http://fukuchi.org/works/qrencode/
">qrencode
</a
> would look
845 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
846 phone, or for example the
<a href=
"http://zbar.sourceforge.net/
">zbar
847 bar code reader
</a
> and feed right into the approval and accounting
850 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
02-
12-qr-invoice.png
"></p
>
852 <p
>The extension fields will most likely not show up in any normal
853 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
854 handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts
855 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.
</p
>
857 <p
><strong
>Update
2013-
02-
12 11:
30</strong
>: Added KID to the proposal
858 based on feedback from Sturle Sunde.
</p
>
863 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
864 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
865 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
866 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
867 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
868 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
869 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
870 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
871 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
872 is an member organisation for us in Norway interested in free
873 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
874 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
875 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
876 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
877 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
878 it every time.
</p
>
880 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
881 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
882 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
883 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
884 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
885 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
886 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
887 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
888 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
889 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
890 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
891 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
893 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
894 standardised messages to this list when a outage was planned or when
895 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
896 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
897 article: First the unplanned outage:
899 <blockquote
><pre
>
900 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
901 Severity: Critical (Unplanned)
902 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
903 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
906 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
909 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
910 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
912 </pre
></blockquote
>
914 Next the planned outage:
916 <blockquote
><pre
>
917 Subject: H Building Switch Upgrades
918 Severity: Major (Planned)
919 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
920 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
923 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
924 stations. We will replace these with newer Catalyst
926 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
927 this work. Afterward, they will have gigabit
930 </pre
></blockquote
>
932 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
933 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
934 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
935 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
936 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
937 format listed above). There are also other issues with the format
938 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
940 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
941 good idea that I would like to get it implemented here at the
942 university too. We do register
943 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
944 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
945 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
946 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
947 for other sites to consider too?
</p
>
952 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
953 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
954 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
955 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
956 <description><p
>Som jeg
957 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
958 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
959 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
960 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
961 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
963 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
964 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
965 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
966 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
967 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
973 <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don
't forget Officeshots)
</title>
974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html
</link>
975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html
</guid>
976 <pubDate>Thu,
23 Aug
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
977 <description><p
>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
978 <a href=
"http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-
200233">Microsoft
979 have been forced to open Office
</a
>, and it made me remember and
980 revisit the great site
981 <a href=
"http://www.officeshots.org/
">officeshots
</a
> which allow you
982 to check out how different programs present the ODF file format. I
983 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)
</p
>
988 <title>OOXML og standardisering
</title>
989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
991 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
992 <description><p
>DIFI har
993 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
994 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
995 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
996 OOXML. I den anledning minnes jeg
997 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
998 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
999 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1000 frie og åpne standarder.
</p
>
1002 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1003 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1004 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1005 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
1006 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1007 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1008 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1009 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
1011 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1012 kommentaren er oppdatert) i følge
1013 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
1014 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1015 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1016 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1018 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
1019 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
1020 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
1021 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
1022 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1023 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1024 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1025 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1026 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
1031 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
1032 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
1033 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
1034 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
1035 <description><p
>I føljetongen om H
.264
1036 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
1037 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1038 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
1039 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1040 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
1042 <p
><blockquote
>
1043 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
1044 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
1045 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1046 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
1047 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1049 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
1051 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
1052 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
1054 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
1055 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1056 the License is provided as a convenience and for informational
1057 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1058 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
1060 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1061 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
1062 is very easy to search.
</p
>
1064 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
1065 assistance, please let me know.
</p
>
1067 <p
>Kind regards,
</p
>
1069 <p
>Sidney A. Wolf
1070 <br
>Manager, Global Licensing
1071 <br
>MPEG LA
</p
>
1072 </blockquote
></p
>
1074 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
1075 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
1076 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
1077 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
1078 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
1080 <p
><blockquote
>
1081 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
1082 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1083 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
1084 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
1085 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1087 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
1089 <p
>[Sidney Wolf]
1090 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
1091 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1092 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
1093 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1094 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
1096 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
1097 Internet address of the licensing document was to ensure I could
1098 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
1099 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
1100 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
1101 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
1102 others to read?
</p
>
1104 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1105 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
1106 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
1108 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
1109 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
1110 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
1111 Norwegian ones on that list.
</p
>
1113 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
1114 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
1116 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
1119 <br
>Happy hacking
1120 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1121 </blockquote
></p
>
1123 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
1124 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
1125 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
1127 <p
><blockquote
>
1128 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
1129 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
1130 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1131 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
1132 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1134 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
1136 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
1138 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
1139 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
1140 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
1141 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
1142 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
1143 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
1144 their further reference.
</p
>
1146 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
1147 standing on our website according to each program. Due to the large
1148 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
1149 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
1150 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
1152 <p
>Kind regards,
</p
>
1154 <p
>Sidney A. Wolf
1155 <br
>Manager, Global Licensing
1156 <br
>MPEG LA
</p
>
1157 </blockquote
></p
>
1159 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
1160 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
1161 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
1162 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
1163 og lokalisere en kopi fra
2007 av
1164 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
1165 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
1166 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
1167 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
1169 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
1172 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
1173 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
1174 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
1175 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
1176 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
1181 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
1182 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1183 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1184 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
1185 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1186 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
1187 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
1188 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
1189 for hele teksten.
</p
>
1191 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
1193 <p
><blockquote
>
1194 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
1196 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
1197 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
1198 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1199 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1200 hele offentlig sektor i
1201 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
1202 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
1203 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1204 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1205 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1206 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
1208 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
1209 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1210 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1211 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
1212 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
1213 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1214 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1215 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1216 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1217 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1218 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1219 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1220 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1223 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
1224 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
1226 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1227 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1228 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1229 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1230 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1231 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1232 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1233 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1234 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
1235 </blockquote
></p
>
1237 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1238 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1239 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
1240 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
1242 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1243 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
1244 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
1245 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
1251 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
1252 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
1253 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
1254 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
1255 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
1256 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
1258 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
1259 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
1260 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
1262 <p
><blockquote
>
1264 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
1265 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
1266 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
1267 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
1268 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
1270 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1271 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1272 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
1273 vår avtale med Smartcom.
</p
>
1275 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
1277 <p
>Mette Haga Nielsen
1278 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
1280 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
1282 <p
>Informasjonsforvaltning
1284 <p
>Mobil
93 09 83 51
1285 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
1286 </blockquote
></p
>
1288 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1289 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
1290 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1291 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1292 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
1294 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1295 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1296 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1297 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1298 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
1303 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
1304 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
1305 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
1306 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1307 <description><p
>Etter at NRK
1308 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
1309 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
1310 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
1311 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
1312 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1313 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1314 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
1315 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1316 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1317 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1318 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1319 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
1320 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
1321 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1322 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1323 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1324 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
1325 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1326 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
1328 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
1329 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1332 <p
><blockquote
>
1333 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
1334 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1335 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
1336 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1338 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1341 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
1342 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
1343 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
1344 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
1346 <p
>The postal address is
</p
>
1348 <p
><blockquote
>
1350 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
1353 </blockquote
></p
>
1355 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
1357 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1358 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
1361 <br
>Happy hacking
1362 <br
>Petter Reinholdtsen
1363 </blockquote
></p
>
1365 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
1367 <p
><blockquote
>
1368 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
1369 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
1370 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
1371 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
1372 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1374 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
1376 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1377 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
1379 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
1380 technology in your message below, as this technology is commonly used
1381 in the transmission of video content. In that case, please allow me
1382 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1385 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
1386 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
1387 party offering such end products and video to End Users concludes the
1388 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1389 associated with the end products/video they offer.
</p
>
1391 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1392 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
1393 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1394 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1395 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1396 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1397 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
1399 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1400 License for your review. You should receive the License document
1401 within the next few days.
</p
>
1403 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1404 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
1405 portion of our website. For example, you may find our list of
1406 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1408 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
1410 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
1411 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1412 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
1415 <p
>Best regards,
</p
>
1417 <p
>Ryan
</p
>
1419 <p
>Ryan M. Rodriguez
1420 <br
>Licensing Associate
1422 <br
>5425 Wisconsin Avenue
1424 <br
>Chevy Chase, MD
20815
1426 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
1427 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
1428 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
1430 </blockquote
></p
>
1432 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1433 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1434 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
1436 <p
><blockquote
>
1438 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
1439 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1440 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
1441 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
1442 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1444 <p
>[Ryan Rodriguez]
1445 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
1447 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
1449 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1450 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
1451 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
1453 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
1454 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1455 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
1456 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1457 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
1459 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1460 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
1461 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
1462 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1463 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
1465 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
1468 <br
>Happy hacking
1469 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1470 </blockquote
></p
>
1472 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1473 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1474 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
1475 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1476 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1477 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1478 min epost tidsnok.
</p
>
1480 <p
><blockquote
>
1482 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
1483 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
1484 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1485 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1487 <p
>Thank you for your message.
</p
>
1489 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
1490 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
1491 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1492 mpegla.com)
</p
>
1494 <p
>Best regards,
</p
>
1496 <p
>Ryan
</p
>
1498 <p
>Ryan M. Rodriguez
1499 <br
>Licensing Associate
1500 <br
>MPEG LA
</p
>
1502 </blockquote
></p
>
1504 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1505 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1506 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
1511 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
1512 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
1513 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
1514 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
1515 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1516 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
1517 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1518 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
1519 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
1521 <p
><blockquote
>
1523 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
1524 avtaler
</strong
></p
>
1526 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
1527 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1528 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1531 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1532 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1533 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1534 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1535 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1536 står følgende:
</p
>
1538 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1539 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1540 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
1541 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1542 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1543 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1544 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
1546 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1547 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
1549 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1550 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1551 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1552 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
1554 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
1556 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
1557 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1558 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
1559 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1560 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1561 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1562 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1563 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1564 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
1565 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
1567 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1568 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1569 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1570 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1571 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
1572 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1573 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1574 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1575 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
1577 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1578 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1579 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1580 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
1582 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1583 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1584 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
1585 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1586 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
1588 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1589 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1590 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1591 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1592 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1593 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
1596 <br
>Dokumentarkivet i NRK
1597 <br
>v/ Elin Brandsrud
1598 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
1599 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
1600 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
1602 </blockquote
></p
>
1605 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
1606 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1607 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1608 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
1609 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
1610 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
1611 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1612 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
1614 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
1615 sendte meg til postjournalen for
1616 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
1618 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
1619 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1620 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
1621 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
1622 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
1623 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
1624 Sourcing Service, også omtalt på
1625 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
1626 Tenders
</a
> og
1627 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
1628 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1629 forespørsel.
</p
>
1631 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1633 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
1634 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
1636 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
1637 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1638 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
1639 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
1640 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
1645 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
1646 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
1647 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
1648 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
1649 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1650 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
1651 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
1652 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
1653 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
1654 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1655 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1656 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1657 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1658 nødvendig, så har store aktører som
1659 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
1660 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
1661 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1662 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1663 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1664 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1665 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1666 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
1667 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
1669 <p
><blockquote
>
1671 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
1672 <br
>From: Petter Reinholdtsen
1673 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
1674 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
1676 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1677 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
1678 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1679 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
1681 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1682 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1683 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
1684 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
1685 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1686 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
1687 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
1689 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
1690 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
1691 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
1693 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
1694 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
1697 <p
><blockquote
>
1699 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1700 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1701 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1702 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1703 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1704 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1705 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1706 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1707 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1708 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1709 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
1711 </blockquote
></p
>
1713 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
1714 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
1716 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1717 følgende klausul i følge
&lt;URL:
1718 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
1721 <p
><blockquote
>
1723 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1724 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1725 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1726 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1727 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1728 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
1729 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1730 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1731 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1732 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1733 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
1734 </blockquote
></p
>
1736 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1737 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1738 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1739 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
1741 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1742 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1743 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
1744 </blockquote
></p
>
1746 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
1752 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
1753 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
1754 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
1755 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
1756 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1757 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1758 government. I just sent him an email to let him know that his
1759 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
1760 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
1762 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
1763 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
1766 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
1767 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
1768 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
1769 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
1770 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
1771 </blockquote
></p
>
1773 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
1774 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
1775 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1776 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
1777 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1778 existing document need to be converted from one of the MS Office
1779 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1780 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1781 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
1782 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1783 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1784 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
1785 of wasted effort.
</p
>
1787 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1788 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
1789 minutes converting to ODF. :)
</p
>
1792 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
1794 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
1795 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
1796 </blockquote
></p
>
1801 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
1802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
1803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
1804 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
1805 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1806 standardkatalog v3.1 blitt
1807 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
1808 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
1809 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
1810 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1812 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
1813 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
1814 med sin blinde kone blant annet
1815 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
1816 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
1818 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
1819 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1822 <p
><blockquote
>
1823 <p
>Bruk av fri programvare
1825 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
1826 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
1827 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1828 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1829 universelt utformet.
"</p
>
1831 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1832 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1833 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1834 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1835 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1836 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
1838 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1839 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1840 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1841 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1842 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1843 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1844 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1845 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1846 programvareleverandør/produsent.
</p
>
1848 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1849 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1850 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
1852 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1853 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1854 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1855 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1856 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1857 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1858 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
1860 </blockquote
></p
>
1862 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1863 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1864 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1865 fungerer fint også for blinde.
</p
>
1867 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1868 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
1869 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
1870 utmerket for blinde.
</p
>
1875 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
1876 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
1877 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
1878 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
1879 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1880 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
1881 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
1882 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
1883 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1884 høringen. Anbefaler alle å lese våre
1885 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
1886 sider med innspill
</a
>.
</p
>
1891 <title>HTC One X - Your video? What do you mean?
</title>
1892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</link>
1893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</guid>
1894 <pubDate>Thu,
26 Apr
2012 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
1895 <description><p
>In
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece
">an
1896 article today
</a
> published by Computerworld Norway, the photographer
1897 <a href=
"http://www.urke.com/eirik/
">Eirik Helland Urke
</a
> reports
1898 that the video editor application included with
1899 <a href=
"http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs
">HTC One
1900 X
</a
> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
1901 based on the twitter message from mister Urke, stating:
1903 <p
><blockquote
>
1904 "<a href=
"http://twitter.com/urke/status/
194062269724897280">Drøy
1905 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
1906 kan jeg KUN bruke dem privat.
</a
>"
1907 </blockquote
></p
>
1909 <p
>I quickly translated it to this English message:
</p
>
1911 <p
><blockquote
>
1912 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
1913 commercially. Although I can ONLY use them privately.
"
1914 </blockquote
></p
>
1916 <p
>I
've been unable to find the text of the license term myself, but
1917 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
1918 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">discovered
1919 with my Canon IXUS
130</a
>. The HTC One X specification specifies that
1920 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
1922 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues
">Adaptive
1923 Multi-Rate audio codec
</a
> with patents which according to the
1924 Wikipedia article require an license agreement with
1925 <a href=
"http://www.voiceage.com/
">VoiceAge
</a
>. MP4 is
1926 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/H
.264/MPEG-
4_AVC#Patent_licensing
">MPEG4 with
1927 H
.264</a
>, which according to Wikipedia require a licence agreement
1928 with
<a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG-LA
</a
>.
</p
>
1930 <p
>I know why I prefer
1931 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and open
1932 standards
</a
> also for video.
</p
>
1937 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
1938 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
1939 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
1940 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
1941 <description><p
>Here in Norway, the
1942 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
1943 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
1944 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
1945 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
1946 government. When the directory was created, the people behind it made
1947 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1948 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1949 to the government. Free software and non-free software could compete
1950 on the same level.
</p
>
1952 <p
>But recently, some standards with RAND
1953 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
1954 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
1955 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
1956 standard specifications with RAND terms often block free software from
1957 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
1958 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1959 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
1960 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1961 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
1962 definition, users of free software do not need to register their use.
1963 So counting users or units is not possible for free software projects.
1964 And given that people will use the software without handing any money
1965 to the author, it is not really economically possible for a free
1966 software author to pay a small amount of money to license the rights
1967 to implement a standard when the income available is zero. The result
1968 in these situations is that free software are locked out from
1969 implementing standards with RAND terms.
</p
>
1971 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1972 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1973 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
1974 software developers are working in a global market, it does not really
1975 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1976 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
1977 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1978 attention to these issues in the future.
</p
>
1980 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1982 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
1983 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
1985 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
1986 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
1987 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
1988 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
1989 can only urge Norwegian users to do the same for
1990 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
1991 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
1992 It proposes to require video conferencing standards including
1993 specifications with RAND terms.
</p
>
1998 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
1999 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
2000 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
2001 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
2002 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
2003 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
2004 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
2005 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2006 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2007 the Wikipedia article on
2008 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
2009 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
2010 different browsers there. The format supported by most browsers is
2011 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2012 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2013 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2014 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2015 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2016 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2017 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2018 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2019 Safari can install plugins to get it.
</p
>
2021 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2022 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2023 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
2024 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
2025 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
2026 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2027 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2028 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
2029 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
2030 from last week
</a
>.
</p
>
2032 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
2033 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
2034 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2035 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
2036 was without royalties and license terms, check out
2037 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
2038 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
2040 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2042 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
2043 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
2044 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
2046 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
2047 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2048 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
2049 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
2054 <title>Chrome plan to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt;
</title>
2055 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</link>
2056 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</guid>
2057 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
2058 <description><p
>Today I discovered
2059 <a href=
"http://www.digi.no/
860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome
">via
2060 digi.no
</a
> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
2061 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/html-video-codec-support-in-chrome.html
">yesterday
2062 announced
</a
> plans to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt; in
2063 the browser. The argument used is that H
.264 is not a
"completely
2064 open
" codec technology. If you believe H
.264 was free for everyone
2065 to use, I recommend having a look at the essay
2066 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
2067 Free That Matters
</a
>". It is not free of cost for creators of video
2068 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
2069 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
2070 licensing the patents needed for H
.264. Some background information
2071 on the Google announcement is available from
2072 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome
">OSnews
</a
>.
2073 A good read. :)
</p
>
2075 <p
>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
2076 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
2077 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
2078 standards, which is only possible if the web browsers provide support
2079 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
2080 camps in the web browser world when it come to video support. Some
2081 browsers support H
.264, and others support
2082 <a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg Theora
</a
> and
2083 <a href=
"http://www.webmproject.org/
">WebM
</a
>
2084 (
<a href=
"http://www.diracvideo.org/
">Dirac
</a
> is not really an option
2085 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
2086 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
2087 H
.264 to not reach all potential viewers.
2088 Wikipedia keep
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">an
2089 updated summary
</a
> of the current browser support.
</p
>
2091 <p
>Not surprising, several people would prefer Google to keep
2092 promoting H
.264, and John Gruber
2093 <a href=
"http://daringfireball.net/
2011/
01/simple_questions
">presents
2094 the mind set
</a
> of these people quite well. His rhetorical questions
2095 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
2096 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24245/
10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM
">presenting
2097 the issues with H
.264</a
>. Both are worth a read.
</p
>
2099 <p
>Some argue that if Google is dropping H
.264 because it isn
't free,
2100 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
2101 argument was covered by Simon Phipps in
2102 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2011/
01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm
">todays
2103 blog post
</a
>, which I find to put the issue in context. To me it
2104 make perfect sense to drop native H
.264 support for HTML5 in the
2105 browser while still allowing plugins.
</p
>
2107 <p
>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
2108 is that all the users and promoters of H
.264 suddenly get an uneasy
2109 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
2110 broadcasters have been moving to H
.264 the last few years, and a lot
2111 of money has been invested in hardware based on the belief that they
2112 could use the same video format for both broadcasting and web
2113 publishing. Suddenly this belief is shaken.
</p
>
2115 <p
>An interesting question is why Google is doing this. While the
2116 presented argument might be true enough, I believe Google would only
2117 present the argument if the change make sense from a business
2118 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
2119 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
2120 feeling that dropping H
.264 completely from Chroome, Youtube and
2121 Google Video would improve the negotiation position of Google.
2122 Another reason might be that Google want to save money by not having
2123 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
2124 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
2125 that the Chrome development team simply want to avoid the
2126 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
2127 I guess time will tell.
</p
>
2129 <p
>Update
2011-
01-
15: The Google Chrome team provided
2130 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/more-about-chrome-html-video-codec.html
">more
2131 background and information on the move
</a
> it a blog post yesterday.
</p
>
2136 <title>What standards are Free and Open as defined by Digistan?
</title>
2137 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
</link>
2138 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
</guid>
2139 <pubDate>Thu,
30 Dec
2010 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
2140 <description><p
>After trying to
2141 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
">compare
2142 Ogg Theora
</a
> to
2143 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">the Digistan
2144 definition
</a
> of a free and open standard, I concluded that this need
2145 to be done for more standards and started on a framework for doing
2146 this. As a start, I want to get the status for all the standards in
2147 the Norwegian reference directory, which include UTF-
8, HTML, PDF, ODF,
2148 JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a
2149 reasonable time frame, I will need help.
</p
>
2151 <p
>If you want to help out with this work, please visit
2152 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse
">the
2153 wiki pages I have set up for this
</a
>, and let me know that you want
2154 to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
2155 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
2156 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
2157 of the Norwegian Unix User Group).
</p
>
2159 <p
>The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be
2160 scared by the sketchy form of the current pages. :)
</p
>
2165 <title>The many definitions of a open standard
</title>
2166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html
</link>
2167 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html
</guid>
2168 <pubDate>Mon,
27 Dec
2010 14:
45:
00 +
0100</pubDate>
2169 <description><p
>One of the reasons I like the Digistan definition of
2170 "<a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">Free and
2171 Open Standard
</a
>" is that this is a new term, and thus the meaning of
2172 the term has been decided by Digistan. The term
"Open Standard
" has
2173 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
2174 about standards. One end up discussing which definition is the best
2175 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
2176 de-facto standards and proprietary solutions.
</p
>
2178 <p
>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
2179 standards, here are a few that I know about. This list is not
2180 complete, but can be a starting point for those that want to do a
2181 complete survey. More definitions are available on the
2182 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard
">wikipedia
2183 page
</a
>.
</p
>
2185 <p
>First off is my favourite, the definition from the European
2186 Interoperability Framework version
1.0. Really sad to notice that BSA
2187 and others has succeeded in getting it removed from version
2.0 of the
2188 framework by stacking the committee drafting the new version with
2189 their own people. Anyway, the definition is still available and it
2190 include the key properties needed to make sure everyone can use a
2191 specification on equal terms.
</p
>
2195 <p
>The following are the minimal characteristics that a specification
2196 and its attendant documents must have in order to be considered an
2197 open standard:
</p
>
2201 <li
>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2202 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2203 open decision-making procedure available to all interested parties
2204 (consensus or majority decision etc.).
</li
>
2206 <li
>The standard has been published and the standard specification
2207 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
2208 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
2209 nominal fee.
</li
>
2211 <li
>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
2212 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
2213 free basis.
</li
>
2215 <li
>There are no constraints on the re-use of the standard.
</li
>
2220 <p
>Another one originates from my friends over at
2221 <a href=
"http://www.dkuug.dk/
">DKUUG
</a
>, who coined and gathered
2222 support for
<a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">this
2223 definition
</a
> in
2004. It even made it into the Danish parlament as
2224 <a href=
"http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/
20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm
">their
2225 definition of a open standard
</a
>. Another from a different part of
2226 the Danish government is available from the wikipedia page.
</p
>
2230 <p
>En åben standard opfylder følgende krav:
</p
>
2234 <li
>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
2235 tilgængelig.
</li
>
2237 <li
>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
2238 begrænsninger på implementation og anvendelse.
</li
>
2240 <li
>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
2241 "standardiseringsorganisation
") via en åben proces.
</li
>
2247 <p
>Then there is
<a href=
"http://www.fsfe.org/projects/os/def.html
">the
2248 definition
</a
> from Free Software Foundation Europe.
</p
>
2252 <p
>An Open Standard refers to a format or protocol that is
</p
>
2256 <li
>subject to full public assessment and use without constraints in a
2257 manner equally available to all parties;
</li
>
2259 <li
>without any components or extensions that have dependencies on
2260 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
2261 Standard themselves;
</li
>
2263 <li
>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
2264 any party or in any business model;
</li
>
2266 <li
>managed and further developed independently of any single vendor
2267 in a process open to the equal participation of competitors and third
2270 <li
>available in multiple complete implementations by competing
2271 vendors, or as a complete implementation equally available to all
2278 <p
>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
2280 <a href=
"http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%
20Standard%
20Definition.pdf
">Open
2281 Standards Checklist
</a
> with a fairly detailed description.
</p
>
2284 <p
>Creation and Management of an Open Standard
2288 <li
>Its development and management process must be collaborative and
2293 <li
>Participation must be accessible to all those who wish to
2294 participate and can meet fair and reasonable criteria
2295 imposed by the organization under which it is developed
2296 and managed.
</li
>
2298 <li
>The processes must be documented and, through a known
2299 method, can be changed through input from all
2300 participants.
</li
>
2302 <li
>The process must be based on formal and binding commitments for
2303 the disclosure and licensing of intellectual property rights.
</li
>
2305 <li
>Development and management should strive for consensus,
2306 and an appeals process must be clearly outlined.
</li
>
2308 <li
>The standard specification must be open to extensive
2309 public review at least once in its life-cycle, with
2310 comments duly discussed and acted upon, if required.
</li
>
2318 <p
>Use and Licensing of an Open Standard
</p
>
2321 <li
>The standard must describe an interface, not an implementation,
2322 and the industry must be capable of creating multiple, competing
2323 implementations to the interface described in the standard without
2324 undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs,
2325 protocols, schemas, data formats and their encoding.
</li
>
2327 <li
> The standard must not contain any proprietary
"hooks
" that create
2328 a technical or economic barriers
</li
>
2330 <li
>Faithful implementations of the standard must
2331 interoperate. Interoperability means the ability of a computer
2332 program to communicate and exchange information with other computer
2333 programs and mutually to use the information which has been
2334 exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
2335 file formats, protocols, schemas, interface information or
2336 conventions, so as to permit the computer program to work with other
2337 computer programs and users in all the ways in which they are
2338 intended to function.
</li
>
2340 <li
>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
2341 standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
2342 must be low enough to not preclude widespread use.
</li
>
2344 <li
>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
2345 fees; also known as
"royalty free
"), worldwide, non-exclusive and
2346 perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
2347 sell products based on the standard. The only exceptions are
2348 terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
2349 outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
2350 patents, published patents, and patent applications. The license is
2351 only for the exact scope of the standard in question.
2355 <li
> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
2356 licensees
' patent claims essential to practice that standard
2357 (also known as a reciprocity clause)
</li
>
2359 <li
> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
2360 or any other licensee for infringement of patent claims
2361 essential to practice that standard (also known as a
2362 "defensive suspension
" clause)
</li
>
2364 <li
> The same licensing terms are available to every potential
2370 <li
>The licensing terms of an open standards must not preclude
2371 implementations of that standard under open source licensing terms
2372 or restricted licensing terms
</li
>
2378 <p
>It is said that one of the nice things about standards is that
2379 there are so many of them. As you can see, the same holds true for
2380 open standard definitions. Most of the definitions have a lot in
2381 common, and it is not really controversial what properties a open
2382 standard should have, but the diversity of definitions have made it
2383 possible for those that want to avoid a level marked field and real
2384 competition to downplay the significance of open standards. I hope we
2385 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
2386 Standards.
</p
>
2391 <title>Is Ogg Theora a free and open standard?
</title>
2392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
</link>
2393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
</guid>
2394 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 20:
25:
00 +
0100</pubDate>
2395 <description><p
><a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">The
2396 Digistan definition
</a
> of a free and open standard reads like this:
</p
>
2400 <p
>The Digital Standards Organization defines free and open standard
2401 as follows:
</p
>
2405 <li
>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
2406 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
2407 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.
</li
>
2409 <li
>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2410 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2411 open decision-making procedure available to all interested
2414 <li
>The standard has been published and the standard specification
2415 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
2416 distribute, and use it freely.
</li
>
2418 <li
>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
2419 irrevocably available on a royalty-free basis.
</li
>
2421 <li
>There are no constraints on the re-use of the standard.
</li
>
2425 <p
>The economic outcome of a free and open standard, which can be
2426 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
2427 products based on the standard.
</p
>
2430 <p
>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
2431 and open standard according to this definition. Here is a short
2432 writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the
2433 topic on the Xiph advocacy mailing list
2434 <a href=
"http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/
2009-July/
001632.html
">in
2435 July
2009</a
>, for those that want to see some background information.
2436 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
2437 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.
</p
>
2439 <p
><strong
>Free from vendor capture?
</strong
></p
>
2441 <p
>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
2442 Ogg Theora specification. It can be argued that the
2443 <a href=
"http://www.xiph.org/
">Xiph foundation
</A
> is such vendor, but
2444 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
2445 making free and open protocols and standards available, it is not
2446 obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph
2447 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
2448 control the foundation) are not easily available on the web. I
've
2449 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
2450 seen any accounting information documenting how money is handled nor
2451 where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an
2452 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
2453 it is possible for a single vendor to take control over the
2454 specification. But it seem unlikely.
</p
>
2456 <p
><strong
>Maintained by open not-for-profit organisation?
</strong
></p
>
2458 <p
>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
2459 claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is
2460 controlled by a single vendor, it isn
't, but I have not found any
2461 documentation indicating this.
</p
>
2463 <p
>According to
2464 <a href=
"http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf
">a report
</a
>
2465 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
2466 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
2467 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
2468 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
2469 report is correct.
</p
>
2471 <p
><strong
>Specification freely available?
</strong
></p
>
2473 <p
>The specification for the
<a href=
"http://www.xiph.org/ogg/doc/
">Ogg
2474 container format
</a
> and both the
2475 <a href=
"http://www.xiph.org/vorbis/doc/
">Vorbis
</a
> and
2476 <a href=
"http://theora.org/doc/
">Theora
</a
> codeces are available on
2477 the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
2481 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
2482 specifications, whether in private, public, or corporate
2483 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
2484 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
2485 specification compliance.
2489 <p
>The Ogg container format is specified in IETF
2490 <a href=
"http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, and
2491 this is the term:
<p
>
2495 <p
>This document and translations of it may be copied and furnished to
2496 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
2497 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
2498 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
2499 provided that the above copyright notice and this paragraph are
2500 included on all such copies and derivative works. However, this
2501 document itself may not be modified in any way, such as by removing
2502 the copyright notice or references to the Internet Society or other
2503 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
2504 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
2505 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
2506 translate it into languages other than English.
</p
>
2508 <p
>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
2509 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.
</p
>
2512 <p
>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
2513 this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the
2514 missing permission to distribute modified versions of the text, and
2515 thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a
2516 requirement for the Digistan definition.
</p
>
2518 <p
><strong
>Royalty-free?
</strong
></p
>
2520 <p
>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
2522 <a href=
"http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=
65782">MPEG-LA
</a
>
2524 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
04/
30/
237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit
">Steve
2525 Jobs
</a
> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
2526 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
2527 them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
2528 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
2529 without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and
2530 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H
.264 codec
2531 than any real problem with Ogg Theora.
</p
>
2533 <p
><strong
>No constraints on re-use?
</strong
></p
>
2535 <p
>I am not aware of any constraints on re-use.
</p
>
2537 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
2539 <p
>3 of
5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining
2
2540 depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the
2541 background report used by the Norwegian government, I believe it is
2542 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
2543 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
2546 <p
>It would be nice to see other analysis of other specifications to
2547 see if they are free and open standards.
</p
>
2552 <title>The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru
</title>
2553 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
</link>
2554 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
</guid>
2555 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
2556 <description><p
>A few days ago
2557 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece
">an
2558 article
</a
> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
2560 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework
">European
2561 Interoperability Framework
</a
> has been successfully lobbied by the
2562 proprietary software industry to remove the focus on free software.
2563 Nothing very surprising there, given
2564 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
10/
03/
29/
2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe
">earlier
2565 reports
</a
> on how Microsoft and others have stacked the committees in
2566 this work. But I find this very sad. The definition of
2567 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">an
2568 open standard from version
1</a
> was very good, and something I
2569 believe should be used also in the future, alongside
2570 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">the
2571 definition from Digistan
</A
>. Version
2 have removed the open
2572 standard definition from its content.
</p
>
2574 <p
>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
2575 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
2576 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
2577 in the public sector in Peru. As the text was not available from a
2578 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
2579 <a href=
"http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html
">my
2580 source
</a
> to ensure it is available also in the future. Some
2581 background information about that story is available in
2582 <a href=
"http://www.linuxjournal.com/article/
6099">an article
</a
> from
2583 Linux Journal in
2002.
</p
>
2586 <p
>Lima,
8th of April,
2002<br
>
2587 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ
<br
>
2588 General Manager of Microsoft Perú
</p
>
2590 <p
>Dear Sir:
</p
>
2592 <p
>First of all, I thank you for your letter of March
25,
2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number
1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.
</p
>
2594 <p
>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.
</p
>
2596 <p
>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call
"open source software
" is what the Bill defines as
"free software
", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call
"commercial software
" is what the Bill defines as
"proprietary
" or
"unfree
", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.
</p
>
2598 <p
>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:
</p
>
2602 <li
>Free access to public information by the citizen.
</li
>
2603 <li
>Permanence of public data.
</li
>
2604 <li
>Security of the State and citizens.
</li
>
2608 <p
>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.
</p
>
2610 <p
>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.
</p
>
2612 <p
>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*.
</p
>
2614 <p
>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.
</p
>
2616 <p
>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.
</p
>
2619 <p
>From reading the Bill it will be clear that once passed:
<br
>
2620 <li
>the law does not forbid the production of proprietary software
</li
>
2621 <li
>the law does not forbid the sale of proprietary software
</li
>
2622 <li
>the law does not specify which concrete software to use
</li
>
2623 <li
>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought
</li
>
2624 <li
>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.
</li
>
2628 <p
>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.
</p
>
2630 <p
>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.
</p
>
2632 <p
>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:
</p
>
2634 <p
>Firstly, you point out that:
"1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution.
"</p
>
2636 <p
>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.
</p
>
2638 <p
>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No.
012-
2001-PCM).
</p
>
2640 <p
>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.
</p
>
2642 <p
>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.
</p
>
2644 <p
>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office
"suite
", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.
</p
>
2646 <p
>To continue; you note that:
" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies...
"</p
>
2648 <p
>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding
"non-competitive ... practices.
"</p
>
2650 <p
>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them
"a priori
", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.
</p
>
2652 <p
>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.
</p
>
2654 <p
>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms
' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.
</p
>
2656 <p
>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users:
"update your software to the new version
" (at the user
's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider
's judgment alone, are
"old
"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays
"trapped
" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).
</p
>
2658 <p
>You add:
"3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector.
"</p
>
2660 <p
>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph
6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.
</p
>
2662 <p
>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.
</p
>
2664 <p
>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.
</p
>
2666 <p
>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.
</p
>
2668 <p
>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of
"ad hoc
" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.
</p
>
2670 <p
>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.
</p
>
2672 <p
>Your letter continues:
"4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties.
"</p
>
2674 <p
>Alluding in an abstract way to
"the dangers this can bring
", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.
</p
>
2676 <p
>On security:
</p
>
2678 <p
>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or
"bugs
" (in programmers
' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.
</p
>
2680 <p
>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.
</p
>
2682 <p
>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.
</p
>
2684 <p
>In respect of the guarantee:
</p
>
2686 <p
>As you know perfectly well, or could find out by reading the
"End User License Agreement
" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS
'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.
</p
>
2688 <p
>On Intellectual Property:
</p
>
2690 <p
>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one
's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on
27th September
2001 of Microsoft Corp. to a penalty of
3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).
</p
>
2692 <p
>You go on to say that:
"The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position.
"</p
>
2694 <p
>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).
</p
>
2696 <p
>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.
</p
>
2698 <p
>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.
</p
>
2700 <p
>You continue:
"6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only
8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other
92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time.
"</p
>
2702 <p
>This argument repeats that already given in paragraph
5 and partly contradicts paragraph
3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only
8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.
</p
>
2704 <p
>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph
3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software (
"blue screens of death
", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.
</p
>
2706 <p
>You further state that:
"7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries.
"</p
>
2708 <p
>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.
</p
>
2710 <p
>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than
8% of the total.
</p
>
2712 <p
>You continue:
"8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market.
"</p
>
2714 <p
>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.
</p
>
2716 <p
>The second argument refers to
"problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector
" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.
</p
>
2718 <p
>You then say that:
"9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place.
"</p
>
2720 <p
>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph
4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.
</p
>
2722 <p
>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.
</p
>
2724 <p
>You continue by observing that:
"10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices
40 million US$/year, exports
4 million US$ (
10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment.
"</p
>
2726 <p
>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.
</p
>
2728 <p
>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.
</p
>
2730 <p
>You go on to say that:
"11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry.
"</p
>
2732 <p
>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.
</p
>
2734 <p
>You then state that:
"12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools.
"</p
>
2736 <p
>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn
't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That
's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.
</p
>
2738 <p
>You end with a rhetorical question:
"13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn
't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?
"</p
>
2740 <p
>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.
</p
>
2742 <p
>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.
</p
>
2744 <p
>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.
</p
>
2746 <p
>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.
</p
>
2748 <p
>Cordially,
<br
>
2749 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ
<br
>
2750 Congressman of the Republic of Perú.
</p
>
2756 <title>Officeshots still going strong
</title>
2757 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html
</link>
2758 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html
</guid>
2759 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
2760 <description><p
>Half a year ago I
2761 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
">wrote
2762 a bit
</a
> about
<a href=
"http://www.officeshots.org/
">OfficeShots
</a
>,
2763 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
2764 the different programs reading and writing the ODF format.
</p
>
2766 <p
>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
2767 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
2768 different Office implementations handle different ODF features. Sad
2769 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
2770 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
2771 for OfficeShots users yet). I am glad to see that the ODF community
2772 got such a great test tool available.
</p
>
2777 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
2778 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
2779 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
2780 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
2781 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
2782 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
2783 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
2784 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
2785 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
2786 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
2788 <p
><blockquote
>
2789 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
2790 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
2791 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
2792 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
2794 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
2795 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
2796 er å forlede leseren.
</p
>
2798 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
2799 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
2801 <p
>Anbefaler forresten å lese
2802 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
2803 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
2804 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
2805 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
2806 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
2807 opp under.
</p
>
2808 </blockquote
></p
>
2810 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
2813 <p
><blockquote
>
2814 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
2815 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
2816 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
2817 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
2818 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
2820 <p
>Hei Petter.
2821 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
2822 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
2823 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2824 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
2826 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
2827 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2828 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
2830 <p
>Med hilsen,
2831 <br
>-anders
</p
>
2833 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
2834 </blockquote
></p
>
2836 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
2837 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
2838 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
2839 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
2840 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
2842 <p
><blockquote
>
2843 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
2844 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
2845 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
2846 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
2847 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
2848 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
2849 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
2851 <p
>[Anders Hofseth]
2852 <br
>> Hei Petter.
</p
>
2854 <p
>Hei.
</p
>
2856 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
2857 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
2858 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
2859 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
2861 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
2862 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
2864 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
2865 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
2866 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
2868 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
2869 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
2870 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
2873 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
2874 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
2875 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
2877 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
2878 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
2879 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
2881 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
2882 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
2883 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
2884 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
2885 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
2886 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
2887 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
2889 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
2890 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
2891 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
2893 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
2895 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
2896 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
2898 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
2899 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
2900 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
2901 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
2902 langt på overtid.
</p
>
2904 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
2906 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
2907 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
2908 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
2909 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
2910 ryggraden på plass.
</p
>
2912 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
2914 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
2915 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
2916 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
2919 <p
>Vennlig hilsen,
2921 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2926 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
2927 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
2928 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
2929 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
2930 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2931 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2932 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2933 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
2934 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2935 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2936 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2937 leveranser.
</p
>
2939 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2940 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
2941 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
2942 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
2943 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2946 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2947 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2948 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
2949 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2950 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2951 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2952 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2953 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2954 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2957 <p
><blockquote
>
2958 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2959 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2960 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2961 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2962 </blockquote
></p
>
2964 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2965 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
2967 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2968 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
2970 <p
><blockquote
>
2971 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2972 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2973 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2974 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2975 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2976 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
2977 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
2978 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2979 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
2981 </blockquote
></p
>
2983 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2984 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2985 nettlesere?
</p
>
2987 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2988 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2989 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
2990 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2991 i anbudsutlysninger?
</p
>
2993 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
2994 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
2995 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
2996 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
2997 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
3002 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
3003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
3004 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
3005 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
3006 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3007 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
3008 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3009 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3010 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3011 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
3012 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
3013 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3014 without asking for permissions that is at risk.
3016 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
3020 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
3021 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
3022 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
3023 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
3024 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
3026 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
3030 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
3031 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
3032 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3033 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
3035 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3037 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
3038 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
3039 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
3040 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
3041 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
3042 the issue. The solution is to support the
3043 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
3044 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
3045 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
3050 <title>Officeshots taking shape
</title>
3051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
</link>
3052 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
</guid>
3053 <pubDate>Sun,
13 Jun
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
3054 <description><p
>For those of us caring about document exchange and
3055 interoperability,
<a href=
"http://www.officeshots.org/
">OfficeShots
</a
>
3056 is a great service. It is to ODF documents what
3057 <a href=
"http://browsershots.org/
">BrowserShots
</a
> is for web
3060 <p
>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
3061 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
3062 and wondered if the University of Oslo where I work would be
3063 interested in supporting the project. I helped him to navigate his
3064 request to the right people at work, and his request was answered with
3065 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
3066 arranged funding for a machine to fill the spot. The machine is
3067 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
3068 contact with its progress, and thus from time to time check back to
3069 see how the project is doing.
</p
>
3071 <p
>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
3072 machine room now is the host for several virtual machines running as
3073 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
3074 in
17 different document processing implementation on Linux and
3075 Windows. This is great.
</p
>
3080 <title>A manual for standards wars...
</title>
3081 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html
</link>
3082 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html
</guid>
3083 <pubDate>Sun,
6 Jun
2010 14:
15:
00 +
0200</pubDate>
3084 <description><p
>Via the
3085 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-
10.html
">blog
3086 of Rob Weir
</a
> I came across the very interesting essay named
3087 <a href=
"http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf
">The Art of
3088 Standards Wars
</a
> (PDF
25 pages). I recommend it for everyone
3089 following the standards wars of today.
</p
>
3094 <title>Danmark går for ODF?
</title>
3095 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
3096 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
3097 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
3098 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
3099 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
3100 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
3101 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
3103 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
3104 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
3106 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
3107 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
3109 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
3110 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
3111 platforme.
</blockquote
></p
>
3113 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
3118 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
3119 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
3120 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
3121 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
3122 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
3123 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
3124 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
3125 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
3128 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
3129 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
3130 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
3131 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
3134 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
3135 got these numbers:
</p
>
3138 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
3139 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
3140 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
3141 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
3144 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
3146 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
3147 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
3148 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
3149 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
3150 search done from a machine here in Norway.
</p
>
3154 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
3155 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
3156 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
3157 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
3160 <p
>And with
'site:no
':
3163 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
3164 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
3165 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
3166 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
3169 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
3175 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
3176 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
3177 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
3178 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
3179 <description><p
>According to
<a
3180 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
3181 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
3182 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
3183 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
3184 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
3185 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
3186 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
3187 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
3188 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
3189 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
3191 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
3192 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
3193 seminar this autumn.
</p
>
3198 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
3199 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
3200 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
3201 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
3202 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
3203 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
3204 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
3205 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
3206 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
3207 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
3208 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
3209 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
3210 UTKAST
</a
>".
</p
>
3212 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
3213 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
3214 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
3215 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
3216 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
3217 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
3218 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
3219 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
3220 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
3221 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
3226 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
3227 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
3228 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
3229 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
3230 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
3231 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
3233 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
3234 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
3235 faktisk var vedtatt etter
3236 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
3237 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
3238 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
3239 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
3240 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
3241 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
3242 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
3243 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
3244 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
3245 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
3246 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
3247 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
3248 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
3251 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
3252 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
3253 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
3254 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
3255 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
3257 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
3258 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
3260 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
3261 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
3262 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
3267 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
3268 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
3269 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
3270 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
3271 <description><p
>I
3272 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
3273 sin høringsuttalelse
</a
> til
3274 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
3275 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
3276 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
3278 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
3279 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
3280 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
3281 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
3282 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
3283 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
3284 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
3285 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
3286 standarder.
"</blockquote
></p
>
3288 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
3289 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
3290 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
3291 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
3292 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
3293 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
3294 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
3296 under standardisering via IETF, med
3297 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
3298 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
3299 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
3300 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
3301 jeg ikke finner tegn til at
<a
3302 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
3303 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
3304 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
3305 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
3306 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
3309 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
3310 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
3311 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
3316 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
3317 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
3318 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
3319 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
3320 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
3321 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
3322 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
3323 uttalelsene som er kommet inn til
3324 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
3325 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
3326 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
3327 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
3328 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
3329 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
3330 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
3331 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
3332 bidrar positivt.
</p
>
3337 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
3338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
3339 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
3340 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
3341 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
3342 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
3343 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
3344 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
3345 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
3346 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
3348 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
3349 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
3350 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
3351 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
3352 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
3353 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
3354 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
3355 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
3356 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
3357 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
3358 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
3359 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
3360 som kunde.
</p
>
3362 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
3363 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
3364 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
3365 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
3366 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
3367 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
3368 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
3373 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
3374 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
3375 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
3376 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
3377 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
3378 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
3379 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
3380 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
3381 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
3382 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
3383 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
3384 application.
</p
>
3386 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
3387 independently of the server applications. One can even allow users to
3388 use several different applications as long as they handle the selected
3389 protocol and format. In the normal case, only one client application
3390 is recommended and users only get help if they choose to use this
3391 application, but those that want to deviate from the easy path are not
3392 blocked from doing so.
</p
>
3394 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
3395 users to replace their applications, and thus allow us to select the
3396 best server implementation at any moment, when scale and resouce
3397 requirements change.
</p
>
3399 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
3400 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
3401 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
3406 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
3407 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
3408 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
3409 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
3410 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
3411 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
3412 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
3413 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
3414 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
3415 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
3416 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
3417 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
3418 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
3419 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
3420 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
3421 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
3422 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
3423 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
3424 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
3425 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
3426 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
3427 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
3428 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
3429 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
3430 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
3431 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
3432 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
3433 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
3434 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
3435 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
3437 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
3438 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
3439 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
3440 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
3441 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
3442 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
3443 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
3444 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
3445 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
3446 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
3447 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
3448 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
3449 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
3450 unngå dette dumme.
</p
>
3452 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
3453 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
3454 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
3455 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
3456 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
3457 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
3458 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
3459 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
3461 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
3462 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
3463 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
3464 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
3465 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
3466 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
3467 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
3468 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
3469 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
3470 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
3471 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
3472 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
3473 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
3474 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
3475 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
3476 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
3477 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
3478 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
3479 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
3480 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
3481 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
3482 den måten.
</p
>
3484 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
3485 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
3486 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
3487 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
3488 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
3489 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
3490 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
3491 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
3492 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
3493 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
3494 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
3495 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
3496 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
3497 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
3499 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
3500 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
3501 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
3502 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
3503 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
3504 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
3505 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
3506 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
3507 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
3512 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
3513 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
3514 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
3515 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
3516 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
3517 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
3518 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
3519 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
3520 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
3521 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
3522 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
3524 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
3525 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
3526 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
3527 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
3528 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
3529 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
3531 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
3532 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
3533 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
3534 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
3535 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
3536 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
3537 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
3538 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
3541 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
3543 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
3544 som følger:
</p
>
3546 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
3547 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
3548 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
3550 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
3551 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
3552 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
3554 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
3555 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
3556 bruke den uten begresninger.
</li
>
3557 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
3558 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
3559 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
3561 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
3562 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
3563 produkter basert på standarden.
</p
>
3566 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
3571 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
3572 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
3573 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
3574 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
3575 <description><p
>I går publiserte
3576 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
3577 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
3578 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
3579 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
3580 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
3581 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
3582 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
3584 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
3585 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
3586 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
3587 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
projects / homepage.git / blob