blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html">Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         21st June 2019
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
  32 NUUG)</em></p>
  33
  34 <p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
  35 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
  36 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
  37 arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
  38 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
  39 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
  40 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
  41 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
  42 å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
  43 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
  44 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
  45 behov.</p>
  46
  47 <p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
  48 overgangen fra
  49 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
  50 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
  51 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
  52 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
  53 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
  54 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
  55 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
  56 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
  57 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
  58 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
  59 begynner å ta inn over seg.</p>
  60
  61 <p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
  62 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
  63 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
  64 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
  65 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
  66 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
  67 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
  68 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
  69 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
  70 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge.  Det er i en slik
  71 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
  72 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
  73 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
  74 reduseres.  Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
  75 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
  76 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
  77 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
  78 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
  79 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
  80 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
  81 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
  82 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
  83 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
  84 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
  85 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
  86 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
  87 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
  88 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
  89 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
  90 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
  91 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
  92 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
  93 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
  94 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
  95 kostbart.</p>
  96
  97 <p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
  98 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
  99 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
 100 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
 101 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
 102 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
 103 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
 104 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
 105 var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
 106 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
 107 arkivkjerne:</p>
 108
 109 <p><blockquote>
 110 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
 111 </blockquote></p>
 112
 113 <p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
 114 tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
 115 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
 116 dette.  Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
 117 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
 118 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
 119 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
 120 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
 121 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
 122 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
 123 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
 124 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
 125 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
 126 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
 127 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
 128 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
 129 forvaltning.</p>
 130
 131 <p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
 132 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
 133 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar.  En
 134 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
 135 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
 136 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
 137 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
 138 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
 139 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
 140 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
 141 implementasjon av tjenestegrensesnittet.  Evry, HK Data og Fredrikstad
 142 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
 143 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
 144 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
 145 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
 146 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
 147 som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
 148
 149 <p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
 150 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
 151 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
 152 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
 153 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
 154 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
 155 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
 156 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
 157 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
 158 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
 159 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
 160 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
 161 uavhengig sjekk.</p>
 162
 163 <p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
 164 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
 165 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
 166 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
 167 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
 168 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
 169 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
 170 fellesfunksjonalitet.</p>
 171
 172 <p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
 173 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
 174 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
 175 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
 176 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
 177 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
 178 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
 179 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
 180 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
 181 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
 182 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
 183 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
 184 datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
 185 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
 186 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
 187 pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
 188 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
 189 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
 190 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
 191 ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
 192 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
 193
 194 <p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
 195 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
 196 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
 197 bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
 198 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
 199 via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
 200 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
 201 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
 202 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
 203 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
 204 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
 205 <a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
 206 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
 207 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
 208 til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
 209 besøke
 210 <a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
 211 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
 212 her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
 213
 214 <p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
 215 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
 216 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
 217 Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
 218 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
 219 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
 220 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
 221 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
 222 fjernet</a> i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
 223 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
 224 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
 225 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
 226 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
 227
 228 <p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
 229 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
 230 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
 231 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
 232 nettleser på
 233 <a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
 234 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
 235 påmelding og arkiv på
 236 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
 237 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
 238 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
 239 github,
 240 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 241
 242 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 243 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 244 til min adresse
 245 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 246
 247       </div>
 248       <div class="tags">
 249
 250
 251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 252
 253
 254       </div>
 255     </div>
 256     <div class="padding"></div>
 257
 258     <div class="entry">
 259       <div class="title">
 260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 261       </div>
 262       <div class="date">
 263          4th June 2019
 264       </div>
 265       <div class="body">
 266         <p>Just 15 days ago,
 267 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">I
 268 mentioned</a> my submission to IANA to register an official MIME type
 269 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
 270 notified that
 271 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi">the
 272 MIME type "text/vnd.sosi"</a> is registered for this format.  In
 273 addition to this registration, my
 274 <a href="https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi">file(1)
 275 patch for a pattern matching rule for SOSI files</a> has been accepted
 276 into the official source of that program (pending a new release), and
 277 I've been told by the team behind
 278 <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM</a> that
 279 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
 280 they plan to release this summer around July.</p>
 281
 282 <p>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
 283 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 284 Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> implementations.</p>
 285
 286 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 287 activities, please send Bitcoin donations to my address
 288 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 289
 290       </div>
 291       <div class="tags">
 292
 293
 294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 295
 296
 297       </div>
 298     </div>
 299     <div class="padding"></div>
 300
 301     <div class="entry">
 302       <div class="title">
 303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
 304       </div>
 305       <div class="date">
 306         22nd May 2019
 307       </div>
 308       <div class="body">
 309         <p>This morning,  a new release of
 310 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 311 Noark 5 core project</a> was
 312 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
 313 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
 314 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 315 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
 316 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
 317
 318 <ul>
 319
 320   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
 321   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
 322   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
 323   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
 324    the codebase</li>
 325   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
 326    interface standard</li>
 327   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
 328   <li>Small bug fixes and improvements</li>
 329   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
 330    control can be used when generating links</li>
 331   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
 332   <li>Fix name mapping problem</li>
 333   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
 334    is set true. Requires more work to roll out across entire
 335    application.</li>
 336   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
 337   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
 338   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
 339   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
 340   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
 341   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
 342    X-Forwarded-Port</li>
 343   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
 344    Responsibility Principle</li>
 345   <li>Make package name follow directory structure</li>
 346   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
 347   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
 348   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
 349   <li>Fix wrong tablename</li>
 350   <li>Introduce Service layer tests</li>
 351   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
 352   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
 353   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
 354   <li>Update HQL builder for OData</li>
 355   <li>Update OData search capability from webpage</li>
 356
 357 </ul>
 358
 359 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 360 you, please contact us on IRC
 361 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 362 irc.freenode.net</a>) or email
 363 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 364 mailing list</a>).</p>
 365
 366 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 367 activities, please send Bitcoin donations to my address
 368 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 369
 370       </div>
 371       <div class="tags">
 372
 373
 374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 375
 376
 377       </div>
 378     </div>
 379     <div class="padding"></div>
 380
 381     <div class="entry">
 382       <div class="title">
 383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 384       </div>
 385       <div class="date">
 386         20th May 2019
 387       </div>
 388       <div class="body">
 389         <p>As part of my involvement in the work to
 390 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
 391 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
 392 spent some time the last few months to try to register a
 393 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
 394 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
 395 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
 396 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
 397 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
 398 and PRONOM code.</p>
 399
 400 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
 401 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
 402 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
 403 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
 404 text based file format for geo-spatial vector information used in
 405 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
 406 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
 407 specification is available in Norwegian from
 408 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
 409 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
 410 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
 411 basis for the XML based
 412 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
 413 Markup Language</a>.</p>
 414
 415 <p>I have so far written
 416 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
 417 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
 418 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
 419 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
 420 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
 421 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
 422 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
 423 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
 424 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
 425 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
 426 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
 427 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
 428 files has been handed out from web sites using the
 429 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
 430 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
 431
 432 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 433 activities, please send Bitcoin donations to my address
 434 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 435
 436       </div>
 437       <div class="tags">
 438
 439
 440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 441
 442
 443       </div>
 444     </div>
 445     <div class="padding"></div>
 446
 447     <div class="entry">
 448       <div class="title">
 449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
 450       </div>
 451       <div class="date">
 452         25th March 2019
 453       </div>
 454       <div class="body">
 455         <p>As part of my involvement with the
 456 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 457 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
 458 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
 459 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
 460 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
 461 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
 462 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
 463 to the text.</p>
 464
 465 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
 466 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
 467 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
 468 approach make it very hard to track changes using a version control
 469 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
 470 based UML format with associated command line free software tools on
 471 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
 472 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
 473 with git, and command line to be able to run it automatically to
 474 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
 475 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
 476 license, to contribute.</p>
 477
 478 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
 479 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
 480 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
 481 came across a nice
 482 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
 483 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
 484 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
 485 most promising.  After verifying that the packages
 486 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
 487 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
 488 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
 489 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
 490 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 491 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
 492 that it could represent them, even thought it have a few warts here
 493 and there.</p>
 494
 495 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
 496 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
 497 PlantUML) is available in
 498 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
 499 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
 500 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
 501 the "original" rendering is not as good as the original was in the
 502 publised PDF.</p>
 503
 504 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
 505 keeping metadata about archived documents:</p>
 506
 507 <pre>
 508 @startuml
 509 skinparam classAttributeIconSize 0
 510
 511 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
 512 !include media/uml-class-arkiv.iuml
 513 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
 514 !include media/uml-class-klasse.iuml
 515 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
 516 !include media/uml-class-mappe.iuml
 517 !include media/uml-class-merknad.iuml
 518 !include media/uml-class-registrering.iuml
 519 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
 520 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
 521 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
 522 !include media/uml-class-konvertering.iuml
 523 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
 524
 525 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 526 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 527 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 528 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 529 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
 530 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 531 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 532 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 533 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 534 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 535 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 536 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
 537 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 538 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
 539 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
 540 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 541 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 542 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
 543 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 544 @enduml
 545 </pre>
 546
 547 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
 548 compact, with little redundant information.  The text expresses
 549 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
 550 can reuse content by using include files, allowing for consistent
 551 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
 552 PlantUML too.  Here is the content of
 553 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml<tt>:</p>
 554
 555 <pre>
 556 @startuml
 557 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
 558   +arkivskaperID : string
 559   +arkivskaperNavn : string
 560   +beskrivelse : string [0..1]
 561 }
 562 @enduml
 563 </pre>
 564
 565 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
 566 look like:</p>
 567
 568 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
 569
 570 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
 571 the entire original source diagram as text.  The source (with include
 572 statements expanded) can be extracted using for example
 573 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
 574 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
 575 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
 576 attributes.</p>
 577
 578 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
 579 engine place text labels on top of each other, and some times it place
 580 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
 581 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
 582 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
 583 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
 584 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
 585 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
 586
 587 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
 588 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
 589 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
 590 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
 591 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
 592 Check out the documention for a complete list. :)</p>
 593
 594 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 595 activities, please send Bitcoin donations to my address
 596 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 597
 598       </div>
 599       <div class="tags">
 600
 601
 602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 603
 604
 605       </div>
 606     </div>
 607     <div class="padding"></div>
 608
 609     <div class="entry">
 610       <div class="title">
 611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
 612       </div>
 613       <div class="date">
 614         24th March 2019
 615       </div>
 616       <div class="body">
 617         <p>Yesterday,  a new release of
 618 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 619 Noark 5 core project</a> was
 620 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
 621 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 622 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 623 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
 624 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
 625
 626 <ul>
 627   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
 628   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
 629   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
 630   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
 631   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
 632   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
 633   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
 634   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
 635    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
 636    user if the token is expired.</li>
 637   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
 638    hateoas links.</li>
 639   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
 640    not properly handled.</li>
 641   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
 642   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
 643    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
 644    and ods.</li>
 645   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
 646   <li>Minor bug fixes.</li>
 647
 648 </ul>
 649
 650 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 651 you, please contact us on IRC
 652 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 653 irc.freenode.net</a>) or email
 654 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 655 mailing list</a>).</p>
 656
 657 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 658 activities, please send Bitcoin donations to my address
 659 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 660
 661       </div>
 662       <div class="tags">
 663
 664
 665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 666
 667
 668       </div>
 669     </div>
 670     <div class="padding"></div>
 671
 672     <div class="entry">
 673       <div class="title">
 674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
 675       </div>
 676       <div class="date">
 677         11th March 2019
 678       </div>
 679       <div class="body">
 680         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
 681 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
 682 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
 683 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
 684 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
 685 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
 686 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
 687
 688 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
 689 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
 690 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
 691 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
 692 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
 693 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
 694 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
 695 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
 696 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
 697 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
 698 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
 699 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
 700 maskinlesbart grensesnitt.</p>
 701
 702 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
 703 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
 704 gikk igang med å lage noe de kalte
 705 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
 706 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
 707 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
 708 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
 709 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
 710 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
 711 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
 712 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
 713
 714 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
 715 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
 716 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
 717 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
 718 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
 719 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
 720 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
 721 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
 722
 723 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
 724 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
 725 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
 726 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
 727 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
 728 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
 729 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
 730 henvendelsene.</p>
 731
 732 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
 733 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
 734 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
 735 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
 736 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
 737 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
 738 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
 739 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
 740 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
 741 å sikre samhandling.</p>
 742
 743 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
 744 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
 745 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
 746 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
 747 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
 748 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
 749 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
 750 spesifikasjonen.</p>
 751
 752 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
 753 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
 754 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
 755 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
 756 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
 757 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
 758 å
 759 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
 760 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
 761 PDF-utgaven.</p>
 762
 763 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
 764 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
 765 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
 766 Github i andre sammenhenger.</p>
 767
 768 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
 769 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
 770 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
 771 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
 772 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
 773 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
 774 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
 775 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
 776 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
 777 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
 778 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
 779 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
 780 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
 781 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
 782 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
 783 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
 784 en endringsforespørsel, så legges den inn i
 785 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
 786 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
 787 godkjenning.</p>
 788
 789 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
 790 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
 791 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
 792 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
 793 &quot;klones&quot; er
 794 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 795
 796 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
 797 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
 798 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
 799 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
 800 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
 801 tilgjengelig som utfordring
 802 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
 803
 804 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
 805 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
 806 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
 807 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
 808 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
 809 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
 810 MacOSX.</p>
 811
 812 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
 813 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
 814 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
 815 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
 816 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
 817 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
 818 stiller.  Blir du med?</p>
 819
 820 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
 821 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
 822 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
 823 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
 824 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
 825 innom
 826 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
 827 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
 828
 829 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
 830 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
 831 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
 832 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
 833 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
 834 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
 835 verktøyet er tilgjengelig fra
 836 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
 837 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
 838 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
 839 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
 840 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
 841 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
 842 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
 843 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
 844 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
 845
 846 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
 847 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
 848 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
 849 enda bedre?</p>
 850
 851       </div>
 852       <div class="tags">
 853
 854
 855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 856
 857
 858       </div>
 859     </div>
 860     <div class="padding"></div>
 861
 862     <div class="entry">
 863       <div class="title">
 864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
 865       </div>
 866       <div class="date">
 867          9th December 2018
 868       </div>
 869       <div class="body">
 870         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
 871 talk by Scott Helme titled
 872 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
 873 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
 874 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
 875 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
 876 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
 877 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
 878
 879 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
 880 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
 881 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
 882 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
 883 from random sites on the Internet, like the one
 884 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
 885 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
 886
 887 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
 888 to take some control over the information leak that occur when
 889 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
 890 sites are not using CSP?  It is being
 891 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
 892 days, and is supposed by most web browsers</p>
 893
 894 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
 895 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
 896 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
 897 Frikanalen web site soon.</p>
 898
 899 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 900 activities, please send Bitcoin donations to my address
 901 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 902
 903       </div>
 904       <div class="tags">
 905
 906
 907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 908
 909
 910       </div>
 911     </div>
 912     <div class="padding"></div>
 913
 914     <div class="entry">
 915       <div class="title">
 916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
 917       </div>
 918       <div class="date">
 919          1st November 2018
 920       </div>
 921       <div class="body">
 922         <p>As part of my involvement in
 923 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
 924 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
 925 emails into a test instance of the archive to see how well this would
 926 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
 927 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
 928 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
 929 In the process, I had a look at the various attachments included in
 930 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
 931 that one of the most common attachment formats do not have
 932 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
 933 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
 934 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
 935 included in these emails.  At the moment people seem to use either
 936 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
 937 would be better if one official MIME type were registered and used
 938 everywhere.</p>
 939
 940 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
 941 up the topic on
 942 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
 943 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
 944 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
 945 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
 946 to join the discussion?</p>
 947
 948 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 949 activities, please send Bitcoin donations to my address
 950 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 951
 952       </div>
 953       <div class="tags">
 954
 955
 956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 957
 958
 959       </div>
 960     </div>
 961     <div class="padding"></div>
 962
 963     <div class="entry">
 964       <div class="title">
 965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
 966       </div>
 967       <div class="date">
 968         18th October 2018
 969       </div>
 970       <div class="body">
 971         <p>This morning, the new release of the
 972 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 973 Noark 5 core project</a> was
 974 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
 975 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 976 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 977 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
 978 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
 979
 980 <ul>
 981   <li>Fix typos in REL names</li>
 982   <li>Tidy up error message reporting</li>
 983   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
 984   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
 985   <li>Fix error reporting</li>
 986   <li>Code tidy-up</li>
 987   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
 988       race conditions</li>
 989   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
 990   <li>Update methods to make them null-safe</li>
 991   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
 992   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
 993   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
 994   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
 995   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
 996   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
 997   <li>Adding concept description of mail integration</li>
 998   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
 999   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
1000   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
1001   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
1002   <li>Improve parse error reporting.</li>
1003   <li>Started on OData search and filtering.</li>
1004   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
1005   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
1006   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
1007   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
1008   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
1009   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
1010   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
1011   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
1012   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1013    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
1014   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
1015   <li>Updated web GUI:
1016      <ul>
1017        <li>Now handle both file upload and download.</li>
1018        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
1019        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
1020        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
1021      </ul></li>
1022 </ul>
1023
1024 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
1025 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1026 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
1027
1028 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1029 you, please contact us on IRC
1030 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1031 irc.freenode.net</a>) or email
1032 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1033 mailing list</a>).</p>
1034
1035 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1036 activities, please send Bitcoin donations to my address
1037 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1038
1039       </div>
1040       <div class="tags">
1041
1042
1043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1044
1045
1046       </div>
1047     </div>
1048     <div class="padding"></div>
1049
1050     <div class="entry">
1051       <div class="title">
1052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
1053       </div>
1054       <div class="date">
1055         10th June 2017
1056       </div>
1057       <div class="body">
1058         <p>I am very happy to report that the
1059 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
1060 core project</a> tagged its second release today.  The free software
1061 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1062 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
1063 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1064
1065 <ul>
1066
1067  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
1068  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1069    correspondencepartInternal</li>
1070  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1071    regualr basis.</li>
1072  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
1073  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1074    available via URLs in _links.</li>
1075  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
1076  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
1077  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
1078  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
1079  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
1080  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
1081  <li>Added support for docker container images.</li>
1082  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
1083  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
1084  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
1085  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
1086  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
1087  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
1088  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
1089  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1090    style.</li>
1091  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
1092  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
1093  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
1094  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1095    to the official names.</li>
1096  <li>...</li>
1097
1098 </ul>
1099
1100 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1101 on irc.freenode.net) or email
1102 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1103 mailing list).</p>
1104
1105       </div>
1106       <div class="tags">
1107
1108
1109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1110
1111
1112       </div>
1113     </div>
1114     <div class="padding"></div>
1115
1116     <div class="entry">
1117       <div class="title">
1118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
1119       </div>
1120       <div class="date">
1121          7th June 2017
1122       </div>
1123       <div class="body">
1124         <p><em>This is a copy of
1125 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
1126 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
1127 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
1128 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1129 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
1130 5 standard</a> for government archives.</em></p>
1131
1132 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1133 stored in Noark 5.
1134 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
1135 timestamps</a> can be used to verify that some information
1136 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1137 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
1138 the documents in the archive.</p>
1139
1140 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1141 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1142 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1143 stamping?</p>
1144
1145 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
1146 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
1147 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1148 attributes:</p>
1149
1150 <ul>
1151
1152 <li>format -> "RFC3161"
1153 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
1154 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
1155 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
1156
1157 </ul>
1158
1159 <p>This assume a service following
1160 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
1161 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1162 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
1163 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1164 variants/renderings of a dokument attached to a given
1165 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
1166 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1167 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1168 itself.</p>
1169
1170 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1171 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
1172 of key compromise over several organisations.  It would only be a
1173 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1174 compromised.</p>
1175
1176 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1177 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1178 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
1179 above).</p>
1180
1181 <p><blockquote><pre>
1182 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
1183   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
1184       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
1185 </pre></blockquote></p>
1186
1187 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1188 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
1189
1190 <p><blockquote><pre>
1191 wget -O ca-cert.txt \
1192   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1193 </pre></blockquote></p>
1194
1195 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1196 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
1197 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1198 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1199 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
1200
1201 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
1202
1203 <p><blockquote><pre>
1204 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1205   -CAfile ca-cert.txt -text
1206 </pre></blockquote></p>
1207
1208 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
1209 the Noark 5 specification?</p>
1210
1211       </div>
1212       <div class="tags">
1213
1214
1215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1216
1217
1218       </div>
1219     </div>
1220     <div class="padding"></div>
1221
1222     <div class="entry">
1223       <div class="title">
1224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
1225       </div>
1226       <div class="date">
1227         27th April 2017
1228       </div>
1229       <div class="body">
1230         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1231 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1232 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1233 formater det er greit å arkivere i
1234 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
1235 5-løsninger</a> i Norge.</p>
1236
1237 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
1238 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
1239 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1240 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
1241 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
1242 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1243 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1244 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1245 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1246 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1247 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
1248 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
1249 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1250 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
1251
1252 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
1253 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1254 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
1255
1256 <p><blockquote>
1257
1258   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1259   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1260   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1261   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1262   forskrift).</p>
1263
1264   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1265   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1266   RFC 5322,
1267   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
1268   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1269   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1270   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
1271
1272 </blockquote></p>
1273
1274 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1275 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1276 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1277 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
1278 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
1279 fremdriften på web</a>.</p>
1280
1281 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1282   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
1283   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
1284
1285       </div>
1286       <div class="tags">
1287
1288
1289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1290
1291
1292       </div>
1293     </div>
1294     <div class="padding"></div>
1295
1296     <div class="entry">
1297       <div class="title">
1298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
1299       </div>
1300       <div class="date">
1301         19th March 2017
1302       </div>
1303       <div class="body">
1304         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
1305 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
1306 keeping an electronic archive of government documents.
1307 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
1308 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
1309 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1310 specification document a REST web service for storing, searching and
1311 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
1312 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1313 Unix User Group
1314 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
1315 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
1316 and hope it can make it possible for the government archives in the
1317 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1318 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1319 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1320 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
1321 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1322 itches.</p>
1323
1324 <p>If you would like to help make sure there is a free software
1325 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1326 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1327 irc.freenode.net</a>) and
1328 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
1329 project mailing list</a>.</p>
1330
1331 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
1332 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1333 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
1334 completed an implementation of a command line tool
1335 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
1336 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
1337 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
1338 files while asking the user to select which one to use if more than
1339 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
1340 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
1341 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1342 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
1343 a test run directly after populating the database with test data using
1344 our API tester:</p>
1345
1346 <p><blockquote><pre>
1347 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1348 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1349 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1350
1351  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1352  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1353 Select which mappe you want (or search term): 0
1354 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1355   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1356   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1357 ~/src//noark5-tester$
1358 </pre></blockquote></p>
1359
1360 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1361 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1362 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
1363 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
1364
1365 <p>In the project, I have been mostly working on
1366 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
1367 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
1368 tester currently use
1369 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
1370 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1371 operations and objects match the specification, as well as trying to
1372 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1373 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
1374 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1375 specification.</p>
1376
1377 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1378 defects we have collected so far while implementing the web service.
1379 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1380 and we have
1381 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
1382 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
1383 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
1384 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
1385 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
1386 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
1387
1388 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1389 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1390 that want to test the current code base.  The API tester is
1391 implemented in Python.</p>
1392
1393       </div>
1394       <div class="tags">
1395
1396
1397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1398
1399
1400       </div>
1401     </div>
1402     <div class="padding"></div>
1403
1404     <div class="entry">
1405       <div class="title">
1406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
1407       </div>
1408       <div class="date">
1409         21st February 2017
1410       </div>
1411       <div class="body">
1412         <p>I just noticed
1413 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
1414 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
1415 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
1416 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1417 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
1418 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
1419 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1420 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
1421 have content with no defined interpretation in the standard, which
1422 lead to a question and an idea.</p>
1423
1424 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1425 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1426 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1427 to have such tool available when considering to approve the use of
1428 OOXML.  I'm aware of the
1429 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1430 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1431 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1432 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1433
1434       </div>
1435       <div class="tags">
1436
1437
1438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1439
1440
1441       </div>
1442     </div>
1443     <div class="padding"></div>
1444
1445     <div class="entry">
1446       <div class="title">
1447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1448       </div>
1449       <div class="date">
1450          4th January 2017
1451       </div>
1452       <div class="body">
1453         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1454 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1455 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1456 turning on and off an event set become slower and slower the more
1457 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1458 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1459 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1460 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1461 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1462 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1463 consumption.  The
1464 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1465 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1466 github.  The system is written in Python and depend on
1467 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1468 module</a>.</p>
1469
1470 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1471 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1472 generate a set of new files, one file per component type per year for
1473 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1474 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1475 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1476
1477 <p>This is what a test run can look like:
1478
1479 <p><pre>
1480 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1481 Found 3612 vevents
1482 Found 6 vtodos
1483 Found 2 vjournals
1484 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1485 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1486 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1487 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1488 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1489 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1490 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1491 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1492 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1493 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1494 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1495 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1496 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1497 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1498 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1499 %
1500 </pre></p>
1501
1502 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
1503 written with names derived from the original file.  If you are happy
1504 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1505 the the others can be archived or imported as historical calendar
1506 collections.</p>
1507
1508 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
1509 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1510 it make sense to split different entry types into separate files or
1511 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
1512 interesting, please get in touch. :)</p>
1513
1514 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1515 activities, please send Bitcoin donations to my address
1516 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1517
1518       </div>
1519       <div class="tags">
1520
1521
1522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1523
1524
1525       </div>
1526     </div>
1527     <div class="padding"></div>
1528
1529     <div class="entry">
1530       <div class="title">
1531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
1532       </div>
1533       <div class="date">
1534         19th March 2016
1535       </div>
1536       <div class="body">
1537         <p>Back in 2013 I proposed
1538 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
1539 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1540 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
1541 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1542 for name and address, but any format would work.  I did not do
1543 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1544 something like it.  It would make it possible to efficiently send
1545 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
1546
1547 <p>This was the background when I came across a proposal and
1548 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1549 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
1550 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
1551 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1552 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1553 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1554 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
1555 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
1556
1557 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
1558 {
1559  "vh":500.00,
1560  "vm":0,
1561  "vl":0,
1562  "uqr":1,
1563  "tp":1,
1564  "nme":"Din Leverandør",
1565  "cc":"NO",
1566  "cid":"997912345 MVA",
1567  "iref":"12300001",
1568  "idt":"20151022",
1569  "ddt":"20151105",
1570  "due":2500.0000,
1571  "cur":"NOK",
1572  "pt":"BBAN",
1573  "acc":"17202612345",
1574  "bc":"BIENNOK1",
1575  "adr":"0313 OSLO"
1576 }
1577 </pre></p>
1578
1579 </p>The interpretation of the fields can be found in the
1580 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
1581 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
1582 have most of the information needed to handle accounting and payment
1583 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1584 Norway.</p>
1585
1586 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1587 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1588 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
1589 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1590 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1591 protection for this format, and that there were no copyright based
1592 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
1593 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1594 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
1595 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1596 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1597 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1598 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
1599 with patents, there is always
1600 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
1601 chance of getting sued...</a></p>
1602
1603 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
1604 independent standard organization to give others more confidence that
1605 they would participate in the standardization process on equal terms
1606 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
1607 to work with banks to try to get more users of the format, and
1608 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
1609 they conclude that using an open standard organisation like
1610 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
1611 maintain such specification.</p>
1612
1613 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
1614 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
1615 about this blog post</a> that had several useful links and references to
1616 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
1617 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1618 information.  More information is available from the Wikipedia page on
1619 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
1620 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
1621 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
1622 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
1623 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
1624 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
1625 provide the payment information.  There is also the
1626 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
1627 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1628 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
1629 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
1630 format on invoices.  I have not been able to track down a
1631 specification for this format, because of my limited language skill
1632 sets.</p>
1633
1634       </div>
1635       <div class="tags">
1636
1637
1638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1639
1640
1641       </div>
1642     </div>
1643     <div class="padding"></div>
1644
1645     <div class="entry">
1646       <div class="title">
1647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
1648       </div>
1649       <div class="date">
1650          7th July 2015
1651       </div>
1652       <div class="body">
1653         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1654 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1655 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1656 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1657 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1658 does not.</p>
1659
1660 <p>I started by asking for more information about the various
1661 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1662 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1663 did not need a license for streaming H.264 video:
1664
1665 <p><blockquote>
1666
1667 <p>According to
1668 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1669 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1670 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1671 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1672 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1673 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1674
1675 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1676 PDF named
1677 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1678 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1679 fees:</p>
1680
1681 <ul>
1682  <li>Where End User pays for AVC Video
1683   <ul>
1684    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1685      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1686      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1687      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1688
1689    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1690      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1691   </ul></li>
1692
1693  <li>Where remuneration is from other sources
1694   <ul>
1695    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1696      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1697      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1698
1699    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1700      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1701   </ul></li>
1702 </ul>
1703
1704 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1705 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1706 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1707 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1708 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1709 the license terms for AVC/H.264?</p>
1710
1711 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
1712 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1713 subscription is required and no payment is required from end users to
1714 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
1715 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
1716 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
1717 access to personalized services?</p>
1718
1719 <p>Note, this request and all answers will be published on the
1720 Internet.</p>
1721 </blockquote></p>
1722
1723 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1724 with the MPEG LA:</p>
1725
1726 <p><blockquote>
1727 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
1728 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1729
1730 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1731 which provides coverage under patents that are essential for use of
1732 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
1733 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
1734 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
1735 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1736 paying the applicable royalties.</p>
1737
1738 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1739 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1740 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
1741 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
1742 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1743 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1744 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1745 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
1746 free online account in order to receive a customized offering of free
1747 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
1748 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1749 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
1750
1751 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1752 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1753 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
1754 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1755 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
1756 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1757 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
1758
1759 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1760 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
1761 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1762 subject to the applicable royalties.</p>
1763
1764 <p>For your reference, I have attached
1765 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
1766 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
1767 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
1768 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
1769 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1770 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1771 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
1772 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1773 be used for execution.</p>
1774
1775 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1776 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1777 free to contact me directly.</p>
1778 </blockquote></p>
1779
1780 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1781 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1782 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1783 But I still had a few questions:</p>
1784
1785 <p><blockquote>
1786 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
1787 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
1788 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1789 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
1790 typically look similar to this:
1791
1792 <p><blockquote>
1793   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1794   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1795   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
1796   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1797   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1798   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1799   license is granted or shall be implied for any other use. additional
1800   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1801 </blockquote></p>
1802
1803 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1804 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1805 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
1806 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
1807 MPEG LAs view on this?</p>
1808 </blockquote></p>
1809
1810 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1811 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
1812
1813 <p><blockquote>
1814
1815 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1816 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
1817 reads:</p>
1818
1819 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1820 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1821 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1822 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
1823 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
1824 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
1825 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
1826 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
1827
1828 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
1829 personal usage rights (for example, to watch video content) included
1830 with the product they purchased, and to encourage any party using the
1831 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
1832 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
1833 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
1834 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
1835 Product as their own branded AVC Product).</p>
1836
1837 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
1838 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
1839 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
1840 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
1841 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
1842 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
1843 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
1844 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
1845 Products by the licensed supplier.</p>
1846
1847 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
1848 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
1849 Norway.</p>
1850
1851 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
1852 assistance, just let me know.</p>
1853 </blockquote></p>
1854
1855 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
1856 asked for more information:</p>
1857
1858 <p><blockquote>
1859
1860 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
1861 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
1862 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
1863 list available from &lt;URL:
1864 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
1865 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
1866 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
1867 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
1868 to that are relevant for Norway?</p>
1869
1870 </blockquote></p>
1871
1872 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
1873 in that list:</p>
1874
1875 <p><blockquote>
1876
1877 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
1878 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
1879 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
1880 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
1881 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
1882 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
1883 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
1884 that coverage is provided for the country of manufacture and the
1885 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
1886
1887 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
1888 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
1889 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
1890 coverage under the AVC License even if such products or video are
1891 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
1892 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
1893 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
1894 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
1895 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
1896 Portfolio Patents.</p>
1897 </blockquote></p>
1898
1899 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
1900 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
1901 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
1902 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
1903 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
1904 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
1905 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
1906 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
1907 the patents are not valid in Norway?</p>
1908
1909       </div>
1910       <div class="tags">
1911
1912
1913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1914
1915
1916       </div>
1917     </div>
1918     <div class="padding"></div>
1919
1920     <div class="entry">
1921       <div class="title">
1922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
1923       </div>
1924       <div class="date">
1925         10th June 2015
1926       </div>
1927       <div class="body">
1928         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1929 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
1930 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
1931 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1932 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1933 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1934 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
1935 med MPEG LA?":</p>
1936
1937 <p><blockquote>
1938 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
1939 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
1940 det er behov for en patentavtale med
1941 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
1942 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1943 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
1944
1945 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
1946
1947 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1948 for patentavtale?</p>
1949
1950 <p>I følge en artikkel på
1951 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
1952 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1953 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1954 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1955 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1956 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1957 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
1958 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
1959 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
1960
1961 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1962 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1963 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1964 med MPEG LA.</p>
1965
1966 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1967 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1968 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
1969 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
1970 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1971 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1972 formatet.</p>
1973
1974 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1975 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1976 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
1977 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
1978 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
1979 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
1980
1981 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1982 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1983 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1984 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1985 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1986 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1987 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
1988 </blockquote></p>
1989
1990 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1991 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1992 2015-06-09:</p>
1993
1994 <p><blockquote>
1995 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1996 svare på dette.</p>
1997
1998 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1999 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2000 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2001 noen patentavtale.</p>
2002
2003 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
2004
2005 <p>Med vennlig hilsen
2006 <br>Gunn Helen Berg
2007 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
2008
2009 <p>NRK
2010 <br>Strategidivisjonen
2011 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2012 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2013 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
2014 </blockquote></p>
2015
2016 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2017 oppfølgerepost tilbake:
2018
2019 <p><blockquote>
2020 <p>[Gunn Helen Berg]
2021 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2022 <br>> kunne svare på dette.</p>
2023
2024 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
2025
2026 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2027 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2028 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2029 <br>> patentavtale.
2030 <br>>
2031 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
2032
2033 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2034 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2035 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2036 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2037 at NRK trenger en lisens.</p>
2038
2039 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
2040 Video" konkret betyr, men i følge en
2041 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
2042 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
2043 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
2044 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
2045 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
2046 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2047 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2048 pressemeldingen.</p>
2049
2050 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2051 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2052 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2053 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2054 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2055 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2056 sending?</p>
2057
2058 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
2059
2060 <ul>
2061
2062 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2063    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2064    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2065    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2066    hvis den er gjort skriftlig?</li>
2067
2068 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2069    for patentavtale?</li>
2070
2071 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2072    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2073    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
2074
2075 </ul>
2076 </blockquote></p>
2077
2078 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2079 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2080 NRK:</p>
2081
2082 <p><blockquote>
2083 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
2084
2085 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2086 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2087 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2088 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2089 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2090 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2091 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2092 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2093 ikke av forbrukerne.</p>
2094
2095 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
2096
2097 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2098 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2099 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2100 sluttbrukere.</p>
2101
2102 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
2103
2104 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2105 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2106 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2107 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2108 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2109 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
2110 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2111 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2112 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2113 royalty-bearing.”</p>
2114
2115 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2116 MPEG LA.</p>
2117
2118 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2119 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2120 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2121 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2122 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2123 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2124 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2125 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2126 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2127 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
2128
2129 <p>Vennlig hilsen
2130 <br>Geir Børdalen</p>
2131
2132 <p>________________________________________
2133 <br>Geir Børdalen
2134 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2135 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2136 <br>NRK medietjenester
2137 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2138 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2139 <br>nrk.no
2140 </blockquote></p>
2141
2142 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2143 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2144 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
2145
2146 <p><blockquote>
2147 <p>[Geir Børdalen]
2148 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
2149
2150 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
2151 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
2152
2153 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2154 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2155 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2156 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2157 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2158 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
2159 finnes?<p>
2160
2161 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
2162 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
2163 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2164 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
2165 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2166 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
2167 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
2168 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2169 the AVC Patent Portfolio License".</p>
2170
2171 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2172 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2173 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2174 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2175 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
2176 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
2177 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2178 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2179 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
2180 dekker er beskrevet?</p>
2181
2182 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2183 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
2184 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2185 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2186 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2187 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2188 gjelder for NRK?</p>
2189 </blockquote></p>
2190
2191 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2192 føljetongen:</p>
2193
2194 <p><blockquote>
2195 <p>Hei igjen</p>
2196
2197 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2198 dessverre ikke gi deg).<p>
2199
2200 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2201 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2202 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
2203
2204 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2205 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2206 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2207 ikke var del i dette.</p>
2208
2209 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
2210
2211 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2212 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2213 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2214 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2215 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2216 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2217 kommunisert i forrige epost.</p>
2218
2219 <p>Mvh
2220 <br>Geir Børdalen</p>
2221 </blockquote></p>
2222
2223 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2224 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2225 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2226 så langt:</p>
2227
2228 <p><blockquote>
2229 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2230 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
2231
2232 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2233 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2234 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2235 dem.</p>
2236
2237 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2238 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2239 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2240 mener er rikgig rettstilstand.</p>
2241 </blockquote></p>
2242
2243 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2244 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2245 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2246 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
2247
2248       </div>
2249       <div class="tags">
2250
2251
2252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2253
2254
2255       </div>
2256     </div>
2257     <div class="padding"></div>
2258
2259     <div class="entry">
2260       <div class="title">
2261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
2262       </div>
2263       <div class="date">
2264         16th November 2014
2265       </div>
2266       <div class="body">
2267         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2268 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2269 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
2270 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
2271 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2272 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2273 innsynsforespørsel fikk tak i
2274 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
2275 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2276 Linnestad).</p>
2277
2278 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
2279
2280 <p><blockquote>
2281 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
2282
2283 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2284 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2285 og FLAC.</p>
2286
2287 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2288 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2289 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2290 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2291 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2292 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2293 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2294 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2295 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2296 enn USA.</p>
2297
2298 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2299 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
2300 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2301 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2302 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2303 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2304 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2305 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2306 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
2307
2308 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2309 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2310 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2311 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2312 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2313 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2314 avvises.</p>
2315
2316 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2317 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2318 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
2319
2320 </blockquote></p>
2321
2322 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2323 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2324 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2325 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2326 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2327 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
2328 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
2329
2330       </div>
2331       <div class="tags">
2332
2333
2334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2335
2336
2337       </div>
2338     </div>
2339     <div class="padding"></div>
2340
2341     <div class="entry">
2342       <div class="title">
2343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
2344       </div>
2345       <div class="date">
2346         25th August 2014
2347       </div>
2348       <div class="body">
2349         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2350 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2351 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2352 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
2353 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
2354 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2355 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2356 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
2357 am not sure.
2358 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
2359 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2360 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2361 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2362 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
2363 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2364 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
2365 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2366 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2367 licenses are.</p>
2368
2369 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2370 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
2371 end user</a>
2372 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
2373 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
2374
2375 <p><blockquote>
2376 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2377 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
2378
2379 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2380 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2381 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2382 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2383 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2384 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2385 video.  No license is granted or shall be implied for any other
2386 use. Additional information including that relating to promotional,
2387 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2388 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2389 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2390 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2391 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2392 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2393 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2394 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2395 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2396 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
2397
2398 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2399 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
2400
2401 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2402 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2403 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2404 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2405 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2406 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2407 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2408 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
2409 </blockquote></p>
2410
2411 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
2412 personal or non-commercial purposes.</p>
2413
2414 <p>The Sorenson Media software have
2415 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
2416
2417 <p><blockquote>
2418
2419 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2420 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2421 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2422 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2423 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2424 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2425 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2426 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2427 shall be implied for any other use. Additional information including
2428 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2429 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2430 http://www.mpegla.com.</p>
2431
2432 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2433 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2434 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2435 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2436 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2437 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2438 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2439 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2440 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2441 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2442 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2443 additional details.</p>
2444
2445 </blockquote></p>
2446
2447 <p>Some free software like
2448 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2449 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2450 not have any such terms included, so for those, there is no
2451 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2452
2453       </div>
2454       <div class="tags">
2455
2456
2457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2458
2459
2460       </div>
2461     </div>
2462     <div class="padding"></div>
2463
2464     <div class="entry">
2465       <div class="title">
2466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2467       </div>
2468       <div class="date">
2469         26th November 2013
2470       </div>
2471       <div class="body">
2472         <p>Jeg
2473 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2474 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2475 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2476 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2477 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2478 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2479 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2480 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2481
2482 <ul>
2483
2484 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2485
2486 <li>2013-11-25
2487   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2488   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2489
2490 <li>2013-11-25
2491   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2492   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2493
2494 <li>2013-11-25
2495   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2496   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2497
2498 <li>2013-05-29
2499   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2500   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2501
2502 <li>2013-05-23
2503   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2504   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2505
2506 <li>2013-05-22
2507   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2508   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2509
2510 <li>2013-05-15
2511   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2512   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2513
2514 </ul>
2515
2516 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2517 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2518 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2519 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2520 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2521 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2522 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2523 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2524 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2525 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2526 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2527 med universitetet.</p>
2528
2529 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2530 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2531 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2532 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2533 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2534 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2535 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2536 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2537 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2538
2539 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2540 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2541 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2542 personer som har signert.</p>
2543
2544       </div>
2545       <div class="tags">
2546
2547
2548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2549
2550
2551       </div>
2552     </div>
2553     <div class="padding"></div>
2554
2555     <div class="entry">
2556       <div class="title">
2557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2558       </div>
2559       <div class="date">
2560          3rd June 2013
2561       </div>
2562       <div class="body">
2563         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2564 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2565 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2566 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2567 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2568 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2569 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2570 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2571 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2572 personer har signert.  Prosjektet
2573 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2574 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2575 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2576 prosjektet
2577 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2578 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2579
2580 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2581 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2582
2583 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2584 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2585
2586 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2587 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2588 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2589 tjent med å selv
2590 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2591 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2592
2593 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2594 fått med meg:</p>
2595
2596 <ul>
2597
2598 <li>2013-05-29
2599   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2600   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2601
2602 <li>2013-05-23
2603   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2604   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2605
2606
2607 <li>2013-05-22
2608   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2609   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2610
2611
2612 <li>2013-05-15
2613   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2614   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2615
2616 </ul>
2617
2618
2619
2620       </div>
2621       <div class="tags">
2622
2623
2624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2625
2626
2627       </div>
2628     </div>
2629     <div class="padding"></div>
2630
2631     <div class="entry">
2632       <div class="title">
2633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2634       </div>
2635       <div class="date">
2636          9th April 2013
2637       </div>
2638       <div class="body">
2639         <p>For cirka en måned siden
2640 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2641 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2642 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2643 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2644 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2645 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2646
2647 <ul>
2648
2649 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2650
2651 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2652
2653 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2654
2655 </ul>
2656
2657 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2658 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2659 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2660 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2661 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2662 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2663 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2664
2665 <ul>
2666
2667 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2668
2669 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2670
2671 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2672
2673 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2674
2675 </ul>
2676
2677 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2678 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2679 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2680 fra katalogen.</p>
2681
2682       </div>
2683       <div class="tags">
2684
2685
2686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2687
2688
2689       </div>
2690     </div>
2691     <div class="padding"></div>
2692
2693     <div class="entry">
2694       <div class="title">
2695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2696       </div>
2697       <div class="date">
2698         18th March 2013
2699       </div>
2700       <div class="body">
2701         <p>I
2702 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2703 høring</a> om
2704 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2705 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2706 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2707 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2708 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2709 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2710 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2711 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2712 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2713 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2714 dokument
2715 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2716 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2717 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2718
2719 <p><blockquote>
2720 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2721 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2722 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2723 </blockquote></p>
2724
2725 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2726 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2727 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2728 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2729 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2730 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2731 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2732 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2733 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2734 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2735 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2736 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2737 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2738 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2739 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2740 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2741 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2742
2743 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2744 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2745 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2746 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2747 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2748
2749 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2750 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2751 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2752 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2753 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2754 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2755 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2756 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2757 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2758 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2759 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2760
2761       </div>
2762       <div class="tags">
2763
2764
2765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2766
2767
2768       </div>
2769     </div>
2770     <div class="padding"></div>
2771
2772     <div class="entry">
2773       <div class="title">
2774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
2775       </div>
2776       <div class="date">
2777         12th February 2013
2778       </div>
2779       <div class="body">
2780         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2781 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
2782 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
2783 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2784 electronic invoices without an agreement with one of these
2785 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
2786 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
2787 solution would be to just transfer the invoice information directly
2788 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2789 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
2790 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
2791 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
2792 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
2793 content of the code could be anything, but I would go with
2794 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
2795 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
2796
2797 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2798 information can be included using such extentions.  For example an
2799 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2800 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
2801 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
2802 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
2803 fields:</p>
2804
2805 <p><pre>
2806 X-INVOICE-NUMBER:1
2807 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2808 X-INVOICE-KID:123412341234
2809 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2810 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2811 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2812 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2813 </pre></p>
2814
2815 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2816 answer regarding
2817 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
2818 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
2819 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2820 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
2821
2822 <p>The complete vCard could look like this:</p>
2823
2824 <p><pre>
2825 BEGIN:VCARD
2826 VERSION:2.1
2827 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2828 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
2829 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2830 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2831 REV:20130212T095000Z
2832 X-INVOICE-NUMBER:1
2833 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2834 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2835 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2836 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2837 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2838 END:VCARD
2839 </pre></p>
2840
2841 <p>The resulting QR code created using
2842 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
2843 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2844 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
2845 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
2846 system.</p>
2847
2848 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
2849
2850 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
2851 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2852 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
2853 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
2854
2855 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
2856 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
2857
2858       </div>
2859       <div class="tags">
2860
2861
2862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2863
2864
2865       </div>
2866     </div>
2867     <div class="padding"></div>
2868
2869     <div class="entry">
2870       <div class="title">
2871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2872       </div>
2873       <div class="date">
2874         26th October 2012
2875       </div>
2876       <div class="body">
2877         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2878 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2879 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2880 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2881 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2882 is an member organisation for us in Norway interested in free
2883 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2884 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2885 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2886 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2887 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2888 it every time.</p>
2889
2890 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2891 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2892 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2893 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2894 Takes Us Down</a>" (longer version also
2895 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2896 from his own site</a>), where he report what he found when he
2897 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2898 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2899 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2900 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2901 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2902
2903 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2904 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2905 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2906 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2907 article: First the unplanned outage:
2908
2909 <blockquote><pre>
2910 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2911 Severity:    Critical (Unplanned)
2912 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2913 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2914 Duration:    40 minutes
2915 Scope:       Exchange 2003
2916 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2917              a cluster failover.
2918
2919 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2920              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2921 Technician:  [xxx]
2922 </pre></blockquote>
2923
2924 Next the planned outage:
2925
2926 <blockquote><pre>
2927 Subject:     H Building Switch Upgrades
2928 Severity:    Major (Planned)
2929 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2930 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2931 Duration:    10 hours
2932 Scope:       H2 Transport
2933 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2934              stations. We will replace these with newer Catalyst
2935              4510s.
2936 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2937              this work. Afterward, they will have gigabit
2938              connectivity.
2939 Technician:  [xxx]
2940 </pre></blockquote>
2941
2942 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2943 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2944 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2945 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2946 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2947 format listed above).  There are also other issues with the format
2948 that could be improved, read the article for the details.</p>
2949
2950 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2951 good idea that I would like to get it implemented here at the
2952 university too.  We do register
2953 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2954 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2955 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2956 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2957 for other sites to consider too?</p>
2958
2959       </div>
2960       <div class="tags">
2961
2962
2963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2964
2965
2966       </div>
2967     </div>
2968     <div class="padding"></div>
2969
2970     <div class="entry">
2971       <div class="title">
2972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2973       </div>
2974       <div class="date">
2975          1st October 2012
2976       </div>
2977       <div class="body">
2978         <p>Som jeg
2979 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2980 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2981 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2982 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2983 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2984
2985 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2986 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2987 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2988 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2989 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2990 dag.</p>
2991
2992       </div>
2993       <div class="tags">
2994
2995
2996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2997
2998
2999       </div>
3000     </div>
3001     <div class="padding"></div>
3002
3003     <div class="entry">
3004       <div class="title">
3005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
3006       </div>
3007       <div class="date">
3008         23rd August 2012
3009       </div>
3010       <div class="body">
3011         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3012 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
3013 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
3014 revisit the great site
3015 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
3016 to check out how different programs present the ODF file format.  I
3017 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
3018
3019       </div>
3020       <div class="tags">
3021
3022
3023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3024
3025
3026       </div>
3027     </div>
3028     <div class="padding"></div>
3029
3030     <div class="entry">
3031       <div class="title">
3032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3033       </div>
3034       <div class="date">
3035         25th July 2012
3036       </div>
3037       <div class="body">
3038         <p>DIFI har
3039 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3040 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3041 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3042 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3043 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3044 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3045 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3046 frie og åpne standarder.</p>
3047
3048 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3049 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3050 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3051 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3052 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3053 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3054 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3055 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3056
3057 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3058 kommentaren er oppdatert) i følge
3059 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3060 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3061 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3062 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3063 selv, men ser at
3064 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3065 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3066 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3067 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3068 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3069 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3070 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3071 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3072 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3073
3074       </div>
3075       <div class="tags">
3076
3077
3078         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3079
3080
3081       </div>
3082     </div>
3083     <div class="padding"></div>
3084
3085     <div class="entry">
3086       <div class="title">
3087         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3088       </div>
3089       <div class="date">
3090          5th July 2012
3091       </div>
3092       <div class="body">
3093         <p>I føljetongen om H.264
3094 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3095 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3096 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3097 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3098 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3099
3100 <p><blockquote>
3101 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3102 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3103 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3104 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3105 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3106
3107 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3108
3109 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3110 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3111
3112 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3113 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3114 the License is provided as a convenience and for informational
3115 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3116 provided by MPEG LA may be used.</p>
3117
3118 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3119 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3120 is very easy to search.</p>
3121
3122 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3123 assistance, please let me know.</p>
3124
3125 <p>Kind regards,</p>
3126
3127 <p>Sidney A. Wolf
3128 <br>Manager, Global Licensing
3129 <br>MPEG LA</p>
3130 </blockquote></p>
3131
3132 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3133 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3134 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3135 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3136 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3137
3138 <p><blockquote>
3139 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3140 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3141 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3142 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3143 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3144
3145 <p>Thank you for your reply.</p>
3146
3147 <p>[Sidney Wolf]
3148 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3149 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3150 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3151 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3152 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3153
3154 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3155 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3156 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3157 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3158 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3159 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3160 others to read?</p>
3161
3162 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3163 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3164 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3165
3166 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3167 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3168 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3169 Norwegian ones on that list.</p>
3170
3171 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3172 <br>&gt; please let me know.</p>
3173
3174 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3175
3176 <p>--
3177 <br>Happy hacking
3178 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3179 </blockquote></p>
3180
3181 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3182 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3183 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3184
3185 <p><blockquote>
3186 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3187 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3188 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3189 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3190 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3191
3192 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3193
3194 <p>Thank you for your reply.</p>
3195
3196 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3197 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3198 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3199 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3200 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3201 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3202 their further reference.</p>
3203
3204 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3205 standing on our website according to each program. Due to the large
3206 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3207 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3208 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3209
3210 <p>Kind regards,</p>
3211
3212 <p>Sidney A. Wolf
3213 <br>Manager, Global Licensing
3214 <br>MPEG LA</p>
3215 </blockquote></p>
3216
3217 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3218 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3219 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3220 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3221 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3222 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3223 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3224 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3225 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3226
3227 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3228 MPEG-LA.</p>
3229
3230 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3231 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3232 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3233 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3234 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3235
3236       </div>
3237       <div class="tags">
3238
3239
3240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3241
3242
3243       </div>
3244     </div>
3245     <div class="padding"></div>
3246
3247     <div class="entry">
3248       <div class="title">
3249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3250       </div>
3251       <div class="date">
3252         29th June 2012
3253       </div>
3254       <div class="body">
3255         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3256 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3257 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3258 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3259 for hele teksten.</p>
3260
3261 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3262
3263 <p><blockquote>
3264 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3265
3266 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3267 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3268 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3269 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3270 hele offentlig sektor i
3271 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3272 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3273 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3274 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3275 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3276 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3277
3278 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3279 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3280 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3281 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3282 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3283 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3284 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3285 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3286 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3287 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3288 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3289 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3290 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3291 best.</p>
3292
3293 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3294 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3295
3296 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3297 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3298 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3299 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3300 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3301 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3302 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3303 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3304 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3305 </blockquote></p>
3306
3307 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3308 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3309 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3310 høringsuttalelser til høringen.</p>
3311
3312 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3314 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3315 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3316
3317
3318       </div>
3319       <div class="tags">
3320
3321
3322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3323
3324
3325       </div>
3326     </div>
3327     <div class="padding"></div>
3328
3329     <div class="entry">
3330       <div class="title">
3331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3332       </div>
3333       <div class="date">
3334         29th June 2012
3335       </div>
3336       <div class="body">
3337         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3338 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3339 (DSS) på
3340 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3341 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3342 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3343
3344 <p><blockquote>
3345
3346 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3347 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3348 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3349 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3350 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3351
3352 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3353 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3354 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3355 vår avtale med Smartcom.</p>
3356
3357 <p>Vennlig hilsen</p>
3358
3359 <p>Mette Haga Nielsen
3360 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3361
3362 <p>Departementenes servicesenter</p>
3363
3364 <p>Informasjonsforvaltning
3365
3366 <p>Mobil 93 09 83 51
3367 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3368 </blockquote></p>
3369
3370 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3371 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3372 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3373 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3374 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3375
3376 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3377 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3378 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3379 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3380 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3381
3382       </div>
3383       <div class="tags">
3384
3385
3386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3387
3388
3389       </div>
3390     </div>
3391     <div class="padding"></div>
3392
3393     <div class="entry">
3394       <div class="title">
3395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3396       </div>
3397       <div class="date">
3398         28th June 2012
3399       </div>
3400       <div class="body">
3401         <p>Etter at NRK
3402 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3403 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3404 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3405 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3406 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3407 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3408 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3409 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3410 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3411 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3412 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3413 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3414 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3415 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3416 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3417 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3418 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3419 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3420 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3421
3422 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3423 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3424 MPEG-LA.</p>
3425
3426 <p><blockquote>
3427 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3428 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3429 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3430 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3431
3432 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3433 ask.</p>
3434
3435 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3436 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3437 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3438 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3439
3440 <p>The postal address is</p>
3441
3442 <p><blockquote>
3443   NRK
3444   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3445   <br>0340 Oslo
3446   <br>Norway
3447 </blockquote></p>
3448
3449 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3450
3451 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3452 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3453
3454 <p>--
3455 <br>Happy hacking
3456 <br>Petter Reinholdtsen
3457 </blockquote></p>
3458
3459 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3460
3461 <p><blockquote>
3462 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3463 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3464 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3465 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3466 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3467
3468 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3469
3470 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3471 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3472
3473 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3474 technology in your message below, as this technology is commonly used
3475 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3476 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3477 License.</p>
3478
3479 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3480 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3481 party offering such end products and video to End Users concludes the
3482 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3483 associated with the end products/video they offer.</p>
3484
3485 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3486 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3487 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3488 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3489 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3490 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3491 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3492
3493 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3494 License for your review.  You should receive the License document
3495 within the next few days.</p>
3496
3497 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3498 can be found under the "Licensees" header within the respective
3499 portion of our website.  For example, you may find our list of
3500 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3501 our website,
3502 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3503
3504 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3505 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3506 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3507 soon.</p>
3508
3509 <p>Best regards,</p>
3510
3511 <p>Ryan</p>
3512
3513 <p>Ryan M. Rodriguez
3514 <br>Licensing Associate
3515 <br>MPEG LA
3516 <br>5425 Wisconsin Avenue
3517 <br>Suite 801
3518 <br>Chevy Chase, MD 20815
3519 <br>U.S.A.
3520 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3521 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3522 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3523
3524 </blockquote></p>
3525
3526 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3527 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3528 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3529
3530 <p><blockquote>
3531
3532 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3533 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3534 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3535 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3536 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3537
3538 <p>[Ryan Rodriguez]
3539 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3540
3541 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3542
3543 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3544 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3545 <br>&gt; within the next few days.</p>
3546
3547 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3548 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3549 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3550 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3551 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3552
3553 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3554 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3555 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3556 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3557 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3558
3559 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3560
3561 <p>--
3562 <br>Happy hacking
3563 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3564 </blockquote></p>
3565
3566 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3567 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3568 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3569 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3570 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3571 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3572 min epost tidsnok.</p>
3573
3574 <p><blockquote>
3575
3576 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3577 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3578 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3579 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3580
3581 <p>Thank you for your message.</p>
3582
3583 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3584 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3585 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3586 mpegla.com)</p>
3587
3588 <p>Best regards,</p>
3589
3590 <p>Ryan</p>
3591
3592 <p>Ryan M. Rodriguez
3593 <br>Licensing Associate
3594 <br>MPEG LA</p>
3595
3596 </blockquote></p>
3597
3598 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3599 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3600 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3601
3602       </div>
3603       <div class="tags">
3604
3605
3606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3607
3608
3609       </div>
3610     </div>
3611     <div class="padding"></div>
3612
3613     <div class="entry">
3614       <div class="title">
3615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3616       </div>
3617       <div class="date">
3618         25th June 2012
3619       </div>
3620       <div class="body">
3621         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3622 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3623 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3624 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3625 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3626
3627 <p><blockquote>
3628
3629 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3630 avtaler</strong></p>
3631
3632 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3633 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3634 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3635 H.264».</p>
3636
3637 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3638 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3639 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3640 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3641 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3642 står følgende:</p>
3643
3644 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3645 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3646 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3647 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3648 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3649 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3650 til dato, partar eller liknande.»</p>
3651
3652 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3653 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3654
3655 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3656 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3657 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3658 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3659
3660 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3661
3662 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3663 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3664 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3665 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3666 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3667 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3668 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3669 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3670 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3671 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3672
3673 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3674 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3675 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3676 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3677 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3678 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3679 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3680 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3681 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3682
3683 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3684 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3685 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3686 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3687
3688 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3689 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3690 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3691 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3692 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3693
3694 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3695 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3696 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3697 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3698 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3699 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3700
3701 <p>Med hilsen
3702 <br>Dokumentarkivet i NRK
3703 <br>v/ Elin Brandsrud
3704 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3705 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3706 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3707
3708 </blockquote></p>
3709
3710 <p>Svaret kom
3711 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3712 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3713 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3714 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3715 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3716 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3717 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3718 MPEG-LA eller ikke...</p>
3719
3720 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3721 sendte meg til postjournalen for
3722 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3723 og
3724 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3725 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3726 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3727 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3728 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3729 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3730 Sourcing Service, også omtalt på
3731 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3732 Tenders</a> og
3733 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3734 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3735 forespørsel.</p>
3736
3737 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3738 miljøet rundt
3739 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3740 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3741 MPEG-LA er
3742 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3743 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3744 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3745 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3746 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3747
3748       </div>
3749       <div class="tags">
3750
3751
3752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3753
3754
3755       </div>
3756     </div>
3757     <div class="padding"></div>
3758
3759     <div class="entry">
3760       <div class="title">
3761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3762       </div>
3763       <div class="date">
3764         21st June 2012
3765       </div>
3766       <div class="body">
3767         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3768 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3769 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3770 fri og åpen standard</a> i henhold til
3771 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3772 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3773 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3774 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3775 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3776 nødvendig, så har store aktører som
3777 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3778 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3779 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3780 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3781 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3782 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3783 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3784 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3785 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3786
3787 <p><blockquote>
3788
3789 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3790 <br>From: Petter Reinholdtsen
3791 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3792 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3793
3794 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3795 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3796 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3797 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3798
3799 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3800 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3801 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3802 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3803 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3804 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3805 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3806
3807 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3808 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3809 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3810
3811 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3812 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3813 &gt;:</p>
3814
3815 <p><blockquote>
3816
3817   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3818   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3819   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3820   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3821   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3822   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3823   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3824   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3825   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3826   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3827   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3828
3829 </blockquote></p>
3830
3831 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3832 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3833
3834 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3835 følgende klausul i følge &lt;URL:
3836 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3837 &gt;:</p>
3838
3839 <p><blockquote>
3840
3841   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3842   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3843   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3844   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3845   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3846   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3847   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3848   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3849   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3850   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3851   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3852 </blockquote></p>
3853
3854 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3855 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3856 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3857 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3858
3859 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3860 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3861 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3862 </blockquote></p>
3863
3864 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3865 her.</p>
3866
3867       </div>
3868       <div class="tags">
3869
3870
3871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3872
3873
3874       </div>
3875     </div>
3876     <div class="padding"></div>
3877
3878     <div class="entry">
3879       <div class="title">
3880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3881       </div>
3882       <div class="date">
3883         26th May 2012
3884       </div>
3885       <div class="body">
3886         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3887 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3888 government.  I just sent him an email to let him know that his
3889 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3890 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3891
3892 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3893 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3894 comment:</p>
3895
3896 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3897 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3898 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3899 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3900 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3901 </blockquote></p>
3902
3903 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3904 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3905 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3906 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3907 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3908 existing document need to be converted from one of the MS Office
3909 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3910 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3911 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3912 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3913 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3914 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3915 of wasted effort.</p>
3916
3917 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3918 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3919 minutes converting to ODF. :)</p>
3920
3921 <p>See
3922 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3923 and
3924 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3925 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3926 </blockquote></p>
3927
3928       </div>
3929       <div class="tags">
3930
3931
3932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3933
3934
3935       </div>
3936     </div>
3937     <div class="padding"></div>
3938
3939     <div class="entry">
3940       <div class="title">
3941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3942       </div>
3943       <div class="date">
3944         21st May 2012
3945       </div>
3946       <div class="body">
3947         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3948 standardkatalog v3.1 blitt
3949 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3950 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3951 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3952 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3953 er
3954 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3955 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3956 med sin blinde kone blant annet
3957 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3958 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3959
3960 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3961 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3962 grunnlag:</p>
3963
3964 <p><blockquote>
3965 <p>Bruk av fri programvare
3966
3967 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3968 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3969 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3970 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3971 universelt utformet."</p>
3972
3973 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3974 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3975 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3976 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3977 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3978 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3979
3980 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3981 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3982 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3983 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3984 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3985 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3986 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3987 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3988 programvareleverandør/produsent.</p>
3989
3990 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3991 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3992 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3993
3994 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3995 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3996 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3997 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3998 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3999 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4000 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4001
4002 </blockquote></p>
4003
4004 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4005 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4006 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4007 fungerer fint også for blinde.</p>
4008
4009 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4010 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4011 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4012 utmerket for blinde.</p>
4013
4014       </div>
4015       <div class="tags">
4016
4017
4018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4019
4020
4021       </div>
4022     </div>
4023     <div class="padding"></div>
4024
4025     <div class="entry">
4026       <div class="title">
4027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4028       </div>
4029       <div class="date">
4030         27th April 2012
4031       </div>
4032       <div class="body">
4033         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4034 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4035 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4036 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4037 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4038 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4039 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4040 sider med innspill</a>.</p>
4041
4042       </div>
4043       <div class="tags">
4044
4045
4046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4047
4048
4049       </div>
4050     </div>
4051     <div class="padding"></div>
4052
4053     <div class="entry">
4054       <div class="title">
4055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
4056       </div>
4057       <div class="date">
4058         26th April 2012
4059       </div>
4060       <div class="body">
4061         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
4062 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
4063 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
4064 that the video editor application included with
4065 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
4066 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
4067 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4068
4069 <p><blockquote>
4070 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
4071 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4072 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
4073 </blockquote></p>
4074
4075 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
4076
4077 <p><blockquote>
4078 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4079 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
4080 </blockquote></p>
4081
4082 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
4083 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4084 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
4085 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
4086 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4087 video.  AMR is
4088 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
4089 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
4090 Wikipedia article require an license agreement with
4091 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
4092 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
4093 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4094 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
4095
4096 <p>I know why I prefer
4097 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
4098 standards</a> also for video.</p>
4099
4100       </div>
4101       <div class="tags">
4102
4103
4104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4105
4106
4107       </div>
4108     </div>
4109     <div class="padding"></div>
4110
4111     <div class="entry">
4112       <div class="title">
4113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4114       </div>
4115       <div class="date">
4116         19th April 2012
4117       </div>
4118       <div class="body">
4119         <p>Here in Norway, the
4120 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4121 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4122 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4123 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4124 government.  When the directory was created, the people behind it made
4125 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4126 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4127 to the government.  Free software and non-free software could compete
4128 on the same level.</p>
4129
4130 <p>But recently, some standards with RAND
4131 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4132 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4133 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4134 standard specifications with RAND terms often block free software from
4135 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4136 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4137 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4138 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4139 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4140 definition, users of free software do not need to register their use.
4141 So counting users or units is not possible for free software projects.
4142 And given that people will use the software without handing any money
4143 to the author, it is not really economically possible for a free
4144 software author to pay a small amount of money to license the rights
4145 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4146 in these situations is that free software are locked out from
4147 implementing standards with RAND terms.</p>
4148
4149 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4150 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4151 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4152 software developers are working in a global market, it does not really
4153 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4154 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4155 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4156 attention to these issues in the future.</p>
4157
4158 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4159 from Simon Phipps
4160 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4161 Not So Reasonable?</a>).</p>
4162
4163 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4164 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4165 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4166 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4167 can only urge Norwegian users to do the same for
4168 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4169 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4170 It proposes to require video conferencing standards including
4171 specifications with RAND terms.</p>
4172
4173       </div>
4174       <div class="tags">
4175
4176
4177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4178
4179
4180       </div>
4181     </div>
4182     <div class="padding"></div>
4183
4184     <div class="entry">
4185       <div class="title">
4186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4187       </div>
4188       <div class="date">
4189         16th January 2011
4190       </div>
4191       <div class="body">
4192         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4193 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4194 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4195 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4196 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4197 the Wikipedia article on
4198 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4199 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4200 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4201 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4202 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4203 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4204 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4205 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4206 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4207 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4208 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4209 Safari can install plugins to get it.</p>
4210
4211 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4212 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4213 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4214 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4215 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4216 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4217 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4218 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4219 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4220 from last week</a>.</p>
4221
4222 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4223 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4224 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4225 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4226 was without royalties and license terms, check out
4227 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4228 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4229
4230 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4231 available from
4232 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4233 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4234 similar list for WebM nor H.264.</p>
4235
4236 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4237 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4238 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4239 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4240
4241       </div>
4242       <div class="tags">
4243
4244
4245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4246
4247
4248       </div>
4249     </div>
4250     <div class="padding"></div>
4251
4252     <div class="entry">
4253       <div class="title">
4254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
4255       </div>
4256       <div class="date">
4257         12th January 2011
4258       </div>
4259       <div class="body">
4260         <p>Today I discovered
4261 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
4262 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4263 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
4264 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
4265 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
4266 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
4267 to use, I recommend having a look at the essay
4268 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4269 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
4270 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4271 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4272 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
4273 on the Google announcement is available from
4274 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
4275 A good read. :)</p>
4276
4277 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4278 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4279 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
4280 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4281 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
4282 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
4283 browsers support H.264, and others support
4284 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
4285 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
4286 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
4287 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4288 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4289 H.264 to not reach all potential viewers.
4290 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
4291 updated summary</a> of the current browser support.</p>
4292
4293 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4294 promoting H.264, and John Gruber
4295 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
4296 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
4297 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4298 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
4299 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
4300
4301 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
4302 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
4303 argument was covered by Simon Phipps in
4304 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
4305 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
4306 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4307 browser while still allowing plugins.</p>
4308
4309 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4310 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4311 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
4312 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4313 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4314 could use the same video format for both broadcasting and web
4315 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
4316
4317 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
4318 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4319 present the argument if the change make sense from a business
4320 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
4321 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4322 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4323 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4324 Another reason might be that Google want to save money by not having
4325 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4326 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
4327 that the Chrome development team simply want to avoid the
4328 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4329 I guess time will tell.</p>
4330
4331 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4332 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
4333 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
4334
4335       </div>
4336       <div class="tags">
4337
4338
4339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4340
4341
4342       </div>
4343     </div>
4344     <div class="padding"></div>
4345
4346     <div class="entry">
4347       <div class="title">
4348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
4349       </div>
4350       <div class="date">
4351         30th December 2010
4352       </div>
4353       <div class="body">
4354         <p>After trying to
4355 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
4356 Ogg Theora</a> to
4357 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
4358 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
4359 to be done for more standards and started on a framework for doing
4360 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
4361 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4362 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
4363 reasonable time frame, I will need help.</p>
4364
4365 <p>If you want to help out with this work, please visit
4366 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
4367 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
4368 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4369 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4370 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4371 of the Norwegian Unix User Group).</p>
4372
4373 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
4374 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
4375
4376       </div>
4377       <div class="tags">
4378
4379
4380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4381
4382
4383       </div>
4384     </div>
4385     <div class="padding"></div>
4386
4387     <div class="entry">
4388       <div class="title">
4389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
4390       </div>
4391       <div class="date">
4392         27th December 2010
4393       </div>
4394       <div class="body">
4395         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
4396 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
4397 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4398 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
4399 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4400 about standards.  One end up discussing which definition is the best
4401 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4402 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
4403
4404 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4405 standards, here are a few that I know about.  This list is not
4406 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4407 complete survey.  More definitions are available on the
4408 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
4409 page</a>.</p>
4410
4411 <p>First off is my favourite, the definition from the European
4412 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
4413 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4414 framework by stacking the committee drafting the new version with
4415 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
4416 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4417 specification on equal terms.</p>
4418
4419 <blockquote>
4420
4421 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
4422 and its attendant documents must have in order to be considered an
4423 open standard:</p>
4424
4425 <ul>
4426
4427 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4428 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4429 open decision-making procedure available to all interested parties
4430 (consensus or majority decision etc.).</li>
4431
4432 <li>The standard has been published and the standard specification
4433 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4434 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4435 nominal fee.</li>
4436
4437 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4438 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4439 free basis.</li>
4440
4441 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4442
4443 </ul>
4444 </blockquote>
4445
4446 <p>Another one originates from my friends over at
4447 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4448 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4449 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4450 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4451 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4452 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4453
4454 <blockquote>
4455
4456 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4457
4458 <ol>
4459
4460 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4461 tilgængelig.</li>
4462
4463 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4464 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4465
4466 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4467 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4468
4469 </ol>
4470
4471 </blockquote>
4472
4473 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4474 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4475
4476 <blockquote>
4477
4478 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4479
4480 <ol>
4481
4482 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4483 manner equally available to all parties;</li>
4484
4485 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4486 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4487 Standard themselves;</li>
4488
4489 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4490 any party or in any business model;</li>
4491
4492 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4493 in a process open to the equal participation of competitors and third
4494 parties;</li>
4495
4496 <li>available in multiple complete implementations by competing
4497 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4498 parties.</li>
4499
4500 </ol>
4501
4502 </blockquote>
4503
4504 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4505 its
4506 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
4507 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
4508
4509 <blockquote>
4510 <p>Creation and Management of an Open Standard
4511
4512 <ul>
4513
4514 <li>Its development and management process must be collaborative and
4515   democratic:
4516
4517          <ul>
4518
4519          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
4520             participate and can meet fair and reasonable criteria
4521             imposed by the organization under which it is developed
4522             and managed.</li>
4523
4524          <li>The processes must be documented and, through a known
4525             method, can be changed through input from all
4526             participants.</li>
4527
4528          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
4529             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
4530
4531          <li>Development and management should strive for consensus,
4532             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
4533
4534          <li>The standard specification must be open to extensive
4535             public review at least once in its life-cycle, with
4536             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
4537
4538          </ul>
4539
4540 </li>
4541
4542 </ul>
4543
4544 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
4545 <ul>
4546
4547 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
4548   and the industry must be capable of creating multiple, competing
4549   implementations to the interface described in the standard without
4550   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
4551   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
4552
4553 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
4554   a technical or economic barriers</li>
4555
4556 <li>Faithful implementations of the standard must
4557   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4558   program to communicate and exchange information with other computer
4559   programs and mutually to use the information which has been
4560   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4561   file formats, protocols, schemas, interface information or
4562   conventions, so as to permit the computer program to work with other
4563   computer programs and users in all the ways in which they are
4564   intended to function.</li>
4565
4566 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4567   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4568   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
4569
4570 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4571   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
4572   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4573   sell products based on the standard.  The only exceptions are
4574   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4575   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4576   patents, published patents, and patent applications. The license is
4577   only for the exact scope of the standard in question.
4578
4579       <ul>
4580
4581       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4582         licensees' patent claims essential to practice that standard
4583         (also known as a reciprocity clause)</li>
4584
4585       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4586         or any other licensee for infringement of patent claims
4587         essential to practice that standard (also known as a
4588         "defensive suspension" clause)</li>
4589
4590       <li> The same licensing terms are available to every potential
4591         licensor</li>
4592
4593       </ul>
4594 </li>
4595
4596 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
4597   implementations of that standard under open source licensing terms
4598   or restricted licensing terms</li>
4599
4600 </ul>
4601
4602 </blockquote>
4603
4604 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
4605 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
4606 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
4607 common, and it is not really controversial what properties a open
4608 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4609 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4610 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
4611 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4612 Standards.</p>
4613
4614       </div>
4615       <div class="tags">
4616
4617
4618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4619
4620
4621       </div>
4622     </div>
4623     <div class="padding"></div>
4624
4625     <div class="entry">
4626       <div class="title">
4627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
4628       </div>
4629       <div class="date">
4630         25th December 2010
4631       </div>
4632       <div class="body">
4633         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
4634 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
4635
4636 <blockquote>
4637
4638 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4639 as follows:</p>
4640
4641 <ol>
4642
4643 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4644 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4645 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
4646
4647 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4648 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4649 open decision-making procedure available to all interested
4650 parties.</li>
4651
4652 <li>The standard has been published and the standard specification
4653 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4654 distribute, and use it freely.</li>
4655
4656 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4657 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4658
4659 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4660
4661 </ol>
4662
4663 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4664 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4665 products based on the standard.</p>
4666 </blockquote>
4667
4668 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4669 and open standard according to this definition.  Here is a short
4670 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4671 topic on the Xiph advocacy mailing list
4672 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4673 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4674 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4675 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4676
4677 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4678
4679 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4680 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4681 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4682 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4683 making free and open protocols and standards available, it is not
4684 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4685 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4686 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4687 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4688 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4689 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4690 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4691 it is possible for a single vendor to take control over the
4692 specification.  But it seem unlikely.</p>
4693
4694 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4695
4696 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4697 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4698 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4699 documentation indicating this.</p>
4700
4701 <p>According to
4702 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4703 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4704 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4705 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4706 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4707 report is correct.</p>
4708
4709 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4710
4711 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
4712 container format</a> and both the
4713 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
4714 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
4715 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4716
4717 <blockquote>
4718
4719 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4720 specifications, whether in private, public, or corporate
4721 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4722 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4723 specification compliance.
4724
4725 </blockquote>
4726
4727 <p>The Ogg container format is specified in IETF
4728 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
4729 this is the term:<p>
4730
4731 <blockquote>
4732
4733 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
4734 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4735 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4736 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4737 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4738 included on all such copies and derivative works.  However, this
4739 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4740 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4741 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4742 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4743 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4744 translate it into languages other than English.</p>
4745
4746 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4747 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
4748 </blockquote>
4749
4750 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4751 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
4752 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4753 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
4754 requirement for the Digistan definition.</p>
4755
4756 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
4757
4758 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4759 Theora format.
4760 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
4761 and
4762 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
4763 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4764 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4765 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4766 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4767 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
4768 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4769 than any real problem with Ogg Theora.</p>
4770
4771 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
4772
4773 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
4774
4775 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4776
4777 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4778 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
4779 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4780 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4781 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4782 this.</p>
4783
4784 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4785 see if they are free and open standards.</p>
4786
4787       </div>
4788       <div class="tags">
4789
4790
4791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4792
4793
4794       </div>
4795     </div>
4796     <div class="padding"></div>
4797
4798     <div class="entry">
4799       <div class="title">
4800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
4801       </div>
4802       <div class="date">
4803         25th December 2010
4804       </div>
4805       <div class="body">
4806         <p>A few days ago
4807 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
4808 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4809 2.0 of
4810 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
4811 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
4812 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4813 Nothing very surprising there, given
4814 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
4815 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4816 this work.  But I find this very sad.   The definition of
4817 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
4818 open standard from version 1</a> was very good, and something I
4819 believe should be used also in the future, alongside
4820 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
4821 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
4822 standard definition from its content.</p>
4823
4824 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4825 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4826 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4827 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
4828 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4829 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
4830 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
4831 background information about that story is available in
4832 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
4833 Linux Journal in 2002.</p>
4834
4835 <blockquote>
4836 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
4837 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
4838 General Manager of Microsoft Perú</p>
4839
4840 <p>Dear Sir:</p>
4841
4842 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
4843
4844 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
4845
4846 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
4847
4848 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
4849
4850 <p>
4851 <ul>
4852 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
4853 <li>Permanence of public data. </li>
4854 <li>Security of the State and citizens.</li>
4855 </ul>
4856 </p>
4857
4858 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
4859
4860 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
4861
4862 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
4863
4864 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
4865
4866 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
4867
4868
4869 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
4870 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
4871 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
4872 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
4873 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
4874 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
4875
4876 </p>
4877
4878 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
4879
4880 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
4881
4882 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
4883
4884 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
4885
4886 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
4887
4888 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
4889
4890 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
4891
4892 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
4893
4894 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
4895
4896 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
4897
4898 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
4899
4900 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
4901
4902 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
4903
4904 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
4905
4906 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
4907
4908 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
4909
4910 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
4911
4912 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
4913
4914 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
4915
4916 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
4917
4918 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
4919
4920 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
4921
4922 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
4923
4924 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
4925
4926 <p>On security:</p>
4927
4928 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
4929
4930 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
4931
4932 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
4933
4934 <p>In respect of the guarantee:</p>
4935
4936 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
4937
4938 <p>On Intellectual Property:</p>
4939
4940 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
4941
4942 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
4943
4944 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
4945
4946 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
4947
4948 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
4949
4950 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
4951
4952 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
4953
4954 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
4955
4956 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
4957
4958 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
4959
4960 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
4961
4962 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
4963
4964 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
4965
4966 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
4967
4968 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
4969
4970 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
4971
4972 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
4973
4974 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
4975
4976 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
4977
4978 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
4979
4980 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
4981
4982 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
4983
4984 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
4985
4986 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
4987
4988 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
4989
4990 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
4991
4992 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
4993
4994 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
4995
4996 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
4997
4998 <p>Cordially,<br>
4999 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
5000 Congressman of the Republic of Perú.</p>
5001 </blockquote>
5002
5003       </div>
5004       <div class="tags">
5005
5006
5007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5008
5009
5010       </div>
5011     </div>
5012     <div class="padding"></div>
5013
5014     <div class="entry">
5015       <div class="title">
5016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
5017       </div>
5018       <div class="date">
5019         25th December 2010
5020       </div>
5021       <div class="body">
5022         <p>Half a year ago I
5023 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
5024 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
5025 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5026 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
5027
5028 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5029 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5030 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
5031 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5032 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5033 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
5034 got such a great test tool available.</p>
5035
5036       </div>
5037       <div class="tags">
5038
5039
5040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5041
5042
5043       </div>
5044     </div>
5045     <div class="padding"></div>
5046
5047     <div class="entry">
5048       <div class="title">
5049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
5050       </div>
5051       <div class="date">
5052         30th October 2010
5053       </div>
5054       <div class="body">
5055         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5056 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
5057 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
5058 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5059 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
5060 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
5061
5062 <p><blockquote>
5063 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5064 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5065 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5066 nødvendige forkunnskapen."</p>
5067
5068 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5069 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
5070 er å forlede leseren.</p>
5071
5072 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5073 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
5074
5075 <p>Anbefaler forresten å lese
5076 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
5077 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5078 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5079 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5080 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5081 opp under.</p>
5082 </blockquote></p>
5083
5084 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5085 NRKBeta:</p>
5086
5087 <p><blockquote>
5088 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5089 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
5090 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5091 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5092 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
5093
5094 <p>Hei Petter.
5095 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5096 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5097 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5098 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5099
5100 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5101 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5102 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5103
5104 <p>Med hilsen,
5105 <br>-anders</p>
5106
5107 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
5108 </blockquote></p>
5109
5110 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5111 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5112 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5113 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5114 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
5115
5116 <p><blockquote>
5117 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
5118 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5119 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
5120 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
5121 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5122 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5123 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
5124
5125 <p>[Anders Hofseth]
5126 <br>> Hei Petter.</p>
5127
5128 <p>Hei.</p>
5129
5130 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5131 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5132 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5133 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5134
5135 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
5136 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
5137
5138 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5139 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5140 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
5141
5142 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5143 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5144 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5145 det.</p>
5146
5147 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5148 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5149 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
5150
5151 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5152 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5153 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5154
5155 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5156 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5157 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
5158 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
5159 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5160 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5161 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
5162
5163 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5164 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
5165 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
5166
5167 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
5168 titt på
5169 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
5170 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
5171
5172 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5173 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5174 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5175 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5176 langt på overtid.</p>
5177
5178 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
5179
5180 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5181 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5182 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5183 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5184 ryggraden på plass.</p>
5185
5186 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
5187
5188 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5189 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
5190 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
5191 NRK1. :)</p>
5192
5193 <p>Vennlig hilsen,
5194 <br>--
5195 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5196
5197       </div>
5198       <div class="tags">
5199
5200
5201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5202
5203
5204       </div>
5205     </div>
5206     <div class="padding"></div>
5207
5208     <div class="entry">
5209       <div class="title">
5210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5211       </div>
5212       <div class="date">
5213         17th October 2010
5214       </div>
5215       <div class="body">
5216         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5217 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5218 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5219 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5220 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5221 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5222 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5223 leveranser.</p>
5224
5225 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5226 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5227 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5228 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5229 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5230 støtter.</p>
5231
5232 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5233 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5234 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5235 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5236 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5237 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5238 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5239 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5240 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5241 fungere:</p>
5242
5243 <p><blockquote>
5244 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5245 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5246 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5247 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5248 </blockquote></p>
5249
5250 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5251 VT100-spesifikasjonen.</p>
5252
5253 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5254 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5255
5256 <p><blockquote>
5257 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5258 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5259 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5260 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5261 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5262 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5263 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5264 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5265 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5266 Opera 9, etc.
5267 </blockquote></p>
5268
5269 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5270 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5271 nettlesere?</p>
5272
5273 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5274 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5275 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5276 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5277 i anbudsutlysninger?</p>
5278
5279 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5280 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5281 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5282 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5283 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5284
5285       </div>
5286       <div class="tags">
5287
5288
5289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5290
5291
5292       </div>
5293     </div>
5294     <div class="padding"></div>
5295
5296     <div class="entry">
5297       <div class="title">
5298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5299       </div>
5300       <div class="date">
5301          9th September 2010
5302       </div>
5303       <div class="body">
5304         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5305 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5306 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5307 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5308 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5309 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5310 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5311 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5312 without asking for permissions that is at risk.
5313
5314 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5315 written:</p>
5316
5317 <blockquote>
5318 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5319 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5320 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5321 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5322 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5323
5324 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5325 standard.</p>
5326 </blockquote>
5327
5328 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5329 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5330 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5331 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5332
5333 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5334 read
5335 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5336 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5337 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5338 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5339 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5340 the issue.  The solution is to support the
5341 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5342 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5343 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5344
5345       </div>
5346       <div class="tags">
5347
5348
5349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5350
5351
5352       </div>
5353     </div>
5354     <div class="padding"></div>
5355
5356     <div class="entry">
5357       <div class="title">
5358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
5359       </div>
5360       <div class="date">
5361         13th June 2010
5362       </div>
5363       <div class="body">
5364         <p>For those of us caring about document exchange and
5365 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
5366 is a great service.  It is to ODF documents what
5367 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
5368 pages.</p>
5369
5370 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5371 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5372 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5373 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5374 request to the right people at work, and his request was answered with
5375 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5376 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5377 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5378 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5379 see how the project is doing.</p>
5380
5381 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5382 machine room now is the host for several virtual machines running as
5383 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5384 in 17 different document processing implementation on Linux and
5385 Windows.  This is great.</p>
5386
5387       </div>
5388       <div class="tags">
5389
5390
5391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5392
5393
5394       </div>
5395     </div>
5396     <div class="padding"></div>
5397
5398     <div class="entry">
5399       <div class="title">
5400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
5401       </div>
5402       <div class="date">
5403          6th June 2010
5404       </div>
5405       <div class="body">
5406         <p>Via the
5407 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
5408 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
5409 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
5410 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5411 following the standards wars of today.</p>
5412
5413       </div>
5414       <div class="tags">
5415
5416
5417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5418
5419
5420       </div>
5421     </div>
5422     <div class="padding"></div>
5423
5424     <div class="entry">
5425       <div class="title">
5426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5427       </div>
5428       <div class="date">
5429         29th January 2010
5430       </div>
5431       <div class="body">
5432         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5433 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5434 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5435 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5436
5437 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5438 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5439 til artikkelen og
5440 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5441 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5442
5443 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5444 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5445 platforme.</blockquote></p>
5446
5447 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5448
5449       </div>
5450       <div class="tags">
5451
5452
5453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5454
5455
5456       </div>
5457     </div>
5458     <div class="padding"></div>
5459
5460     <div class="entry">
5461       <div class="title">
5462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5463       </div>
5464       <div class="date">
5465         12th August 2009
5466       </div>
5467       <div class="body">
5468         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5469 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5470 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5471 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5472
5473 <table>
5474 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5475 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5476 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5477 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5478 </table>
5479
5480 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5481 got these numbers:</p>
5482
5483 <table>
5484 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5485 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5486 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5487 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5488 </table>
5489
5490 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5491
5492 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5493 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5494 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5495 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5496 search done from a machine here in Norway.</p>
5497
5498
5499 <table>
5500 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5501 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5502 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
5503 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
5504 </table>
5505
5506 <p>And with 'site:no':
5507
5508 <table>
5509 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5510 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
5511 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
5512 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
5513 </table>
5514
5515 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5516 numbers.</p>
5517
5518       </div>
5519       <div class="tags">
5520
5521
5522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5523
5524
5525       </div>
5526     </div>
5527     <div class="padding"></div>
5528
5529     <div class="entry">
5530       <div class="title">
5531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
5532       </div>
5533       <div class="date">
5534          8th August 2009
5535       </div>
5536       <div class="body">
5537         <p>According to <a
5538 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
5539 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
5540 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5541 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5542 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5543 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5544 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5545 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5546 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5547 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
5548
5549 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5550 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5551 seminar this autumn.</p>
5552
5553       </div>
5554       <div class="tags">
5555
5556
5557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5558
5559
5560       </div>
5561     </div>
5562     <div class="padding"></div>
5563
5564     <div class="entry">
5565       <div class="title">
5566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
5567       </div>
5568       <div class="date">
5569          9th July 2009
5570       </div>
5571       <div class="body">
5572         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5573 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5574 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5575 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
5576 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
5577 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
5578 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
5579 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5580 UTKAST</a>".</p>
5581
5582 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5583 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5584 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5585 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5586 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5587 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5588 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5589 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5590 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5591 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
5592
5593       </div>
5594       <div class="tags">
5595
5596
5597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5598
5599
5600       </div>
5601     </div>
5602     <div class="padding"></div>
5603
5604     <div class="entry">
5605       <div class="title">
5606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
5607       </div>
5608       <div class="date">
5609          6th July 2009
5610       </div>
5611       <div class="body">
5612         <p>Jeg ble glad da regjeringen
5613 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
5614 versjon 2 av
5615 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
5616 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
5617 faktisk var vedtatt etter
5618 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
5619 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5620 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5621 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5622 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5623 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5624 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5625 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5626 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5627 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5628 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5629 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5630 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5631 lyden.</p>
5632
5633 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5634 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5635 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5636 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5637 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5638 mot dette i
5639 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
5640 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
5641
5642 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
5643 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5644 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
5645
5646       </div>
5647       <div class="tags">
5648
5649
5650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5651
5652
5653       </div>
5654     </div>
5655     <div class="padding"></div>
5656
5657     <div class="entry">
5658       <div class="title">
5659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5660       </div>
5661       <div class="date">
5662         26th June 2009
5663       </div>
5664       <div class="body">
5665         <p>I
5666 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5667 sin høringsuttalelse</a> til
5668 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5669 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5670 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5671
5672 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5673   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5674   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5675   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5676   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5677   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5678   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5679   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5680   standarder."</blockquote></p>
5681
5682 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5683 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5684 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5685 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5686 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5687 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5688 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5689
5690 under standardisering via IETF, med
5691 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5692 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5693 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5694 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5695 jeg ikke finner tegn til at <a
5696 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5697 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5698 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5699 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5700 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5701 til FLAC.</p>
5702
5703 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5704 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5705 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5706
5707       </div>
5708       <div class="tags">
5709
5710
5711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5712
5713
5714       </div>
5715     </div>
5716     <div class="padding"></div>
5717
5718     <div class="entry">
5719       <div class="title">
5720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
5721       </div>
5722       <div class="date">
5723         19th May 2009
5724       </div>
5725       <div class="body">
5726         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5727 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5728 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5729 uttalelsene som er kommet inn til
5730 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
5731 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
5732 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5733 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5734 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5735 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5736 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5737 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5738 bidrar positivt.</p>
5739
5740       </div>
5741       <div class="tags">
5742
5743
5744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5745
5746
5747       </div>
5748     </div>
5749     <div class="padding"></div>
5750
5751     <div class="entry">
5752       <div class="title">
5753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
5754       </div>
5755       <div class="date">
5756         23rd April 2009
5757       </div>
5758       <div class="body">
5759         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5760 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5761 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5762 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5763 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5764 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
5765
5766 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5767 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5768 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5769 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5770 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5771 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5772 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5773 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5774 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5775 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5776 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5777 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5778 som kunde.</p>
5779
5780 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5781 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5782 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5783 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5784 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5785 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5786 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
5787
5788       </div>
5789       <div class="tags">
5790
5791
5792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5793
5794
5795       </div>
5796     </div>
5797     <div class="padding"></div>
5798
5799     <div class="entry">
5800       <div class="title">
5801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
5802       </div>
5803       <div class="date">
5804         30th March 2009
5805       </div>
5806       <div class="body">
5807         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5808 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5809 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5810 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5811 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5812 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5813 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5814 application.</p>
5815
5816 <p>This approach make it possible to replace the client applications
5817 independently of the server applications.  One can even allow users to
5818 use several different applications as long as they handle the selected
5819 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5820 is recommended and users only get help if they choose to use this
5821 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5822 blocked from doing so.</p>
5823
5824 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
5825 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5826 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5827 requirements change.</p>
5828
5829 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5830 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5831 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
5832
5833       </div>
5834       <div class="tags">
5835
5836
5837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5838
5839
5840       </div>
5841     </div>
5842     <div class="padding"></div>
5843
5844     <div class="entry">
5845       <div class="title">
5846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
5847       </div>
5848       <div class="date">
5849         28th March 2009
5850       </div>
5851       <div class="body">
5852         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5853 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5854 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5855 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5856 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5857 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5858 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5859 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5860 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5861 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5862 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5863 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5864 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5865 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5866 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5867 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5868 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5869 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5870 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5871 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5872 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5873 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5874 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5875 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5876 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5877 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
5878
5879 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5880 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5881 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5882 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5883 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5884 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5885 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5886 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5887 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5888 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5889 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5890 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5891 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5892 unngå dette dumme.</p>
5893
5894 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5895 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5896 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5897 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5898 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5899 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5900 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5901 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
5902
5903 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5904 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5905 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5906 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5907 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5908 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5909 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5910 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5911 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5912 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5913 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5914 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5915 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5916 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5917 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5918 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5919 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
5920 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5921 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5922 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5923 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5924 den måten.</p>
5925
5926 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5927 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
5928 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5929 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5930 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5931 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
5932 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5933 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
5934 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5935 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
5936 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
5937 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
5938 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
5939 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
5940
5941 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5942 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5943 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
5944 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5945 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5946 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5947 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5948 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5949 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
5950
5951       </div>
5952       <div class="tags">
5953
5954
5955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5956
5957
5958       </div>
5959     </div>
5960     <div class="padding"></div>
5961
5962     <div class="entry">
5963       <div class="title">
5964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
5965       </div>
5966       <div class="date">
5967         31st January 2009
5968       </div>
5969       <div class="body">
5970         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5971 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
5972 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
5973 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
5974 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
5975 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
5976 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
5977
5978 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5979 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5980 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
5981 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
5982 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5983 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
5984
5985 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5986 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
5987 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
5988 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
5989 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5990 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5991 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
5992 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
5993
5994 <blockquote>
5995 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
5996
5997 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5998 som følger:</p>
5999 <ul>
6000 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6001 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6002 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6003 tid.</li>
6004 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6005 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6006 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6007 å delta.</li>
6008 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6009 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6010 bruke den uten begresninger.</li>
6011 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6012 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
6013 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
6014 </ul>
6015 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6016 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6017 produkter basert på standarden.</p>
6018 </blockquote>
6019
6020 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
6021
6022       </div>
6023       <div class="tags">
6024
6025
6026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6027
6028
6029       </div>
6030     </div>
6031     <div class="padding"></div>
6032
6033     <div class="entry">
6034       <div class="title">
6035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
6036       </div>
6037       <div class="date">
6038         22nd January 2009
6039       </div>
6040       <div class="body">
6041         <p>I går publiserte
6042 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
6043 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
6044 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
6045 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6046 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6047 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6048 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
6049
6050 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6051 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6052 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6053 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
6054
6055       </div>
6056       <div class="tags">
6057
6058
6059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6060
6061
6062       </div>
6063     </div>
6064     <div class="padding"></div>
6065
6066     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
6067     <div id="sidebar">
6068
6069
6070
6071 <h2>Archive</h2>
6072 <ul>
6073
6074 <li>2019
6075 <ul>
6076
6077 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
6078
6079 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
6080
6081 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
6082
6083 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
6084
6085 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
6086
6087 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/07/">July (1)</a></li>
6088
6089 </ul></li>
6090
6091 <li>2018
6092 <ul>
6093
6094 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
6095
6096 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
6097
6098 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
6099
6100 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
6101
6102 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
6103
6104 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
6105
6106 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
6107
6108 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
6109
6110 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
6111
6112 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
6113
6114 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
6115
6116 </ul></li>
6117
6118 <li>2017
6119 <ul>
6120
6121 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
6122
6123 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
6124
6125 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
6126
6127 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
6128
6129 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
6130
6131 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
6132
6133 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
6134
6135 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
6136
6137 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
6138
6139 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
6140
6141 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
6142
6143 </ul></li>
6144
6145 <li>2016
6146 <ul>
6147
6148 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
6149
6150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
6151
6152 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
6153
6154 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
6155
6156 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
6157
6158 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
6159
6160 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
6161
6162 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
6163
6164 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
6165
6166 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
6167
6168 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
6169
6170 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
6171
6172 </ul></li>
6173
6174 <li>2015
6175 <ul>
6176
6177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
6178
6179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
6180
6181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
6182
6183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
6184
6185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
6186
6187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
6188
6189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
6190
6191 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
6192
6193 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
6194
6195 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
6196
6197 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
6198
6199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
6200
6201 </ul></li>
6202
6203 <li>2014
6204 <ul>
6205
6206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
6207
6208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
6209
6210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
6211
6212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
6213
6214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
6215
6216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
6217
6218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
6219
6220 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
6221
6222 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
6223
6224 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
6225
6226 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
6227
6228 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
6229
6230 </ul></li>
6231
6232 <li>2013
6233 <ul>
6234
6235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
6236
6237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
6238
6239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
6240
6241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
6242
6243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
6244
6245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
6246
6247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
6248
6249 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
6250
6251 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
6252
6253 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
6254
6255 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
6256
6257 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
6258
6259 </ul></li>
6260
6261 <li>2012
6262 <ul>
6263
6264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
6265
6266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
6267
6268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
6269
6270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
6271
6272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
6273
6274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
6275
6276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
6277
6278 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
6279
6280 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
6281
6282 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
6283
6284 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
6285
6286 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
6287
6288 </ul></li>
6289
6290 <li>2011
6291 <ul>
6292
6293 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
6294
6295 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
6296
6297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
6298
6299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
6300
6301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
6302
6303 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
6304
6305 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
6306
6307 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
6308
6309 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
6310
6311 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
6312
6313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
6314
6315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
6316
6317 </ul></li>
6318
6319 <li>2010
6320 <ul>
6321
6322 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
6323
6324 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
6325
6326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
6327
6328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
6329
6330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
6331
6332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
6333
6334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
6335
6336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
6337
6338 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
6339
6340 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
6341
6342 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
6343
6344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
6345
6346 </ul></li>
6347
6348 <li>2009
6349 <ul>
6350
6351 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
6352
6353 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
6354
6355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
6356
6357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
6358
6359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
6360
6361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
6362
6363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
6364
6365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
6366
6367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
6368
6369 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
6370
6371 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
6372
6373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
6374
6375 </ul></li>
6376
6377 <li>2008
6378 <ul>
6379
6380 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
6381
6382 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
6383
6384 </ul></li>
6385
6386 </ul>
6387
6388
6389
6390 <h2>Tags</h2>
6391 <ul>
6392
6393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
6394
6395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
6396
6397  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
6398
6399  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
6400
6401  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
6402
6403  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
6404
6405  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
6406
6407  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
6408
6409  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
6410
6411  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (168)</a></li>
6412
6413  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
6414
6415  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
6416
6417  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
6418
6419  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
6420
6421  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (26)</a></li>
6422
6423  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
6424
6425  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (407)</a></li>
6426
6427  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
6428
6429  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6430
6431  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
6432
6433  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6434
6435  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6436
6437  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6438
6439  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
6440
6441  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6442
6443  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (22)</a></li>
6444
6445  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6446
6447  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6448
6449  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6450
6451  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6452
6453  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6454
6455  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
6456
6457  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
6458
6459  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
6460
6461  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
6462
6463  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (16)</a></li>
6464
6465  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (306)</a></li>
6466
6467  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (196)</a></li>
6468
6469  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (37)</a></li>
6470
6471  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
6472
6473  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (73)</a></li>
6474
6475  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (109)</a></li>
6476
6477  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
6478
6479  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
6480
6481  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
6482
6483  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
6484
6485  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (12)</a></li>
6486
6487  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
6488
6489  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
6490
6491  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
6492
6493  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (56)</a></li>
6494
6495  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
6496
6497  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
6498
6499  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (65)</a></li>
6500
6501  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
6502
6503  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
6504
6505  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (56)</a></li>
6506
6507  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
6508
6509  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
6510
6511  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
6512
6513  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (15)</a></li>
6514
6515  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
6516
6517  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
6518
6519  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
6520
6521 </ul>
6522
6523
6524     </div>
6525     <p style="text-align: right">
6526  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
6527 </p>
6528
6529   </body>
6530 </html>