[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Welcome out of prison, Mickey, hope you find some freedom!</title>
                <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Welcome_out_of_prison__Mickey__hope_you_find_some_freedom_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Welcome_out_of_prison__Mickey__hope_you_find_some_freedom_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 1 Jan 2025 20:45:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;img src=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2024-01-01-mikke-verk-i-det-fri.jpeg&quot;/&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Today, the animation figure Mickey Mouse finally was released from
the corporate copyright prison, as the 1928 movie
&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Steamboat_Willie&quot;&gt;Steamboat
Willie&lt;/a&gt; entered the public domain in USA.  This movie was the first
public appearance of Mickey Mouse.  Sadly the figure is still on
probation, thanks to trademark laws and a the Disney corporations
powerful pack of lawyers, as described in the 2017 article
in &lt;a href=&quot;https://priceonomics.com/how-mickey-mouse-evades-the-public-domain/&quot;&gt;&quot;How
Mickey Mouse Evades the Public Domain&quot;&lt;/a&gt; from Priceonomics.  On the
positive side, the primary driver for repeated extentions of the
duration of copyright has been Disney thanks to Mickey Mouse and the
2028 movie, and as it now in the public domain I hope it will cause
less urge to extend the already unreasonable long copyright
duration.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The first book I published, the 2004 book &lt;a
href=&quot;https://free-culture.cc/&quot;&gt;&quot;Free Culture&quot; by Lawrence Lessig&lt;/a&gt;,
published 2015 in
&lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/publisher/#frikultur&quot;&gt;English,
French and Norwegian Bokmål&lt;/a&gt;, touch on the story of Disney pushed
for extending the copyright duration in USA.  It is a great book
explaining problems with the current copyright regime and why we need
Creative Commons movement, and I strongly recommend everyone to read
it.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This movie (with
&lt;a href=&quot;https://www.imdb.com/title/tt0019422/&quot;&gt;IMDB ID tt0019422&lt;/a&gt;)
is now available from the Internet Archive.  Two copies have been
uploaded so far, one uploaded
&lt;a href=&quot;https://archive.org/details/SteamboatWillie&quot;&gt;2015-11-04&lt;/a&gt;
(&lt;a href=&quot;https://archive.org/download/SteamboatWillie/SteamboatWillie_archive.torrent&quot;&gt;torrent&lt;/a&gt;)
and the other
&lt;a href=&quot;https://archive.org/details/steamboat-willie-mickey&quot;&gt;2023-01-01&lt;/a&gt;
(&lt;a href=&quot;https://archive.org/download/steamboat-willie-mickey/steamboat-willie-mickey_archive.torrent&quot;&gt;torrent&lt;/a&gt;) - see
&lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/VLC_bittorrent_plugin_still_going_strong__new_upload_2_14_4.html&quot;&gt;VLC
bittorrent plugin&lt;/a&gt; for streaming the video using the torrent link.
I am very happy to see
&lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/Legal_to_share_more_than_16_000_movies_listed_on_IMDB_.html&quot;&gt;the
number of public domain movies&lt;/a&gt; increasing.  I look forward to
when those are the majority.  Perhaps it will reduce the urge of the
copyright industry to control its customers.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A more
&lt;a href=&quot;https://publicdomainreview.org/features/entering-the-public-domain/2024/&quot;&gt;comprehensive
list of works entering the public domain in 2024&lt;/a&gt; is available from
the Public Domain Review.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>VLC bittorrent plugin still going strong, new upload 2.14-4</title>
                <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/VLC_bittorrent_plugin_still_going_strong__new_upload_2_14_4.html</link>
                <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/VLC_bittorrent_plugin_still_going_strong__new_upload_2_14_4.html</guid>
                <pubDate>Sun, 31 Dec 2023 10:45:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The other day I uploaded a new version of
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/vlc-plugin-bittorrent&quot;&gt;the VLC
bittorrent plugin&lt;/a&gt; to Debian, version 2.14-4, to fix a few
packaging issues.  This plugin extend VLC allowing it to stream videos
directly from a bittorrent source using both torrent files and magnet
links, as easy as using a HTTP or local file source.  I believe such
protocol support is a vital feature in VLC, allowing efficient
streaming from sources such at the 11 million movies in
&lt;a href=&quot;https://archive.org/&quot;&gt;the Internet Archive&lt;/a&gt;.  Bittorrent is
one of the most efficient content distribution protocols on the
Internet, without centralised control, and should be used more.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The new version is now both in Debian Unstable and Testing, as well
as Ubuntu.  While looking after the package, I decided to ask the VLC
upstream community if there was any hope to get Bittorrent support
into the official VLC program, and was very happy to learn that
someone is already working on it.  I hope we can see some fruits of
that labour next year, but do not hold my breath.  In the mean time we
can use the plugin, which is already
&lt;a href=&quot;https://qa.debian.org/popcon.php?package=vlc-plugin-bittorrent&quot;&gt;installed
by 0.23 percent of the Debian population&lt;/a&gt; according to
popularity-contest.  It could use a new upstream release, and I hope
the upstream developer soon find time to polish it even more.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It is worth noting that the plugin store the downloaded files in
&lt;tt&gt;~/Downloads/vlc-bittorrent/&lt;/tt&gt;, which can quickly fill up the
user home directory during use.  Users of the plugin should keep an
eye with disk usage when streaming a bittorrent source.&lt;/p&gt;
 
&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>«Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra depotet» i tidsskriftet Aksess</title>
                <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_N_r__p___blir__p_____Et_reservoar_av_tegn_sett_fra_depotet__i_tidsskriftet_Aksess.html</link>
                <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_N_r__p___blir__p_____Et_reservoar_av_tegn_sett_fra_depotet__i_tidsskriftet_Aksess.html</guid>
                <pubDate>Wed, 15 Nov 2023 09:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen uker siden skrev en kamerat og meg
&lt;a href=&quot;https://www.aksess-tidsskrift.no/fordypning/175530&quot;&gt;en
artikkel om tegnsett&lt;/a&gt; i
&lt;a href=&quot;https://www.aksess-tidsskrift.no/&quot;&gt;arkivtidsskriftet
Aksess&lt;/a&gt; både på web og i papirutgave nr. 3 2023.  Her er det som
nettopp ble publisert.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra
depotet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;av Thomas Sødring og Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De færreste av oss tenker over hva som skjer dypere i datamaskinen
mens vi sitter der og skriver noe på tastaturet. Når du trykker på
tasten «Å», så vises bokstaven Å. Men noen ganger blir det
feil. Hvorfor det – og hva er viktig å være klar over i
arkivsammenheng?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dersom bokstaver tolkes forskjellig mellom systemer, blir det fort
rot, dette kalles mojibake blant kjennere, etter det japanske
uttrykket for tegnomforming. Det er en lang historie her som tidvis
har vært preget av rot.  Noen husker kanskje tilbake til en tid der
bokstavene æ, ø og å ofte var ødelagt i e-poster – et klassisk
eksempel på tegnsettproblemstilling.&lt;/p&gt;

&lt;p id=&quot;tegnsett_access_nå_og_før&quot;&gt;&lt;strong&gt;«Nå» og «før»&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tid er et skjult problem for depot fordi vi danner dokumentasjon i
en kontekst som er preget av å være «nå».  Vår forståelse av verden og
bruken av teknologi er utgangspunktet for denne konteksten. Tenk selv
hvordan verden har utviklet seg de siste 20 årene, hva samfunnet er
opptatt av, og hvordan vi bruker teknologi i hverdagen. Tid er et
skjult problem fordi når vi trekker dokumentasjon ut av systemer og
deponerer for langtidsbevaring, er konteksten til materialet «nå», men
verden går videre. Ettersom teknologien og måten vi bruker den på,
utvikler seg, blir «nå» til «før», og dokumentasjonen befinner seg
snart i en «før»-kontekst.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette med «før» og «nå» i forhold til dokumentasjonens kontekst er
noe vi er veldig lite bevisste på, men det er en problemstilling
depotarkivene eier og forvalter.  En av disse utfordringene er hvorfor
«Ø» ikke nødvendigvis er det samme som «Ø», og hvorfor det i det hele
tatt gir mening å si noe sånt. Vi snakker her om noe som heter
tegnsett, som er en avtalt måte å representere bokstaver, tall og
andre symboler på slik at vi på en feilfri måte kan utveksle tekst
mellom datasystemer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tegnsettproblemstillingen er satt sammen av fire fasetter;
repertoar, representasjon, koding og uttegning.&lt;/p&gt;

&lt;p id=&quot;tegnsett_access_repertoarer&quot;&gt;&lt;strong&gt;Repertoarer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Repertoar er en samling med tegn og symboler som kan
representeres. Tenk norsk alfabet eller japanske piktogrammer, men
også matematiske og elektroniske symboler. Bokstaven «stor a» kan være
en oppføring i et slikt repertoar. For å kunne brukes i en datamaskin
trenger hver oppføring i et slikt repertoar en representasjon, hvilket
i datamaskinsammenheng betyr at det tilordnes et tall. Tallet kan
lagres på ulike vis i en eller flere kodingsformater. For eksempel kan
en skrive tallet ti som både 10, X og A, i henholdsvis
titallssystemet, romertallssystemet og sekstentallssystemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis en skal kunne lese inn filer og vite hvilket tall og hvilken
representasjon og instans i et repertoar det er snakk om, så må en
vite hvordan tallet er kodet. Sist, men ikke minst, for å kunne bruke
symbolet til noe må det kunne være kjent hvordan det skal se ut eller
tegnes på ark. Det finnes utallige skrifttyper med norske bokstaver,
alle litt forskjellige, og skal en kunne tegne en stor A på skjermen,
så må datamaskinen vite hva den skal tegne. Skrifttyper inneholder
informasjon om hvordan ulike tall skal tegnes. De inneholder ikke
alltid alle symbolene som er brukt i en tekst, hvilket gjør at ikke
alle forståtte tegn vil kunne vises på skjerm eller ark.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hver av disse fasettene må være avklart for å kunne ta vare på og vise
frem tekst med en datamaskin. Kombinasjon av repertoar, representasjon
og koding er det en kaller et tegnsett. Kombinasjonen av
representasjon og uttegning kalles en skrifttype. De fleste
skrifttyper har også informasjon om repertoar, men det finnes
skrifttyper som kun kobler mellom tallkode og uttegning, uten å
fortelle noe om hvordan tallkodene egentlig skal tolkes.&lt;/p&gt;

&lt;p id=&quot;tegnsett_access_fra_ascii_til_iso_8859&quot;&gt;&lt;strong&gt;Fra ASCII til ISO-8859&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi begynner historien med ASCII (American Standard Code for
Information Interchange) som har en historie som spores tilbake til
1963. Utgangspunktet til ASCII var at det kunne kode opp til 128
forskjellige symboler i vanlig bruk i USA. De visuelle symbolene i
ASCII er de små og store bokstavene (a til z og A til Z), tall (0 til
9) og tegnsettingssymboler (for eksempel semikolon, komma og
punktum). ASCII har også noen usynlige symboler som ble brukt for
bl.a. kommunikasjon. Før ASCII var det for eksempel teleks-tegnsett
med plass til bare 32 tegn og EBCDIC med plass til 256 tegn, alle med
en helt annen rekkefølge på symbolene enn ASCII, men de har vært lite
brukt de siste femti årene. Et eksempel på noen utvalgte symboler i
repertoaret til ASCII vises i tabell 1.&lt;/p&gt;

&lt;table align=&quot;center&quot; width=&quot;50%&quot;&gt;

&lt;caption&gt;Tabell 1. Eksempel på utvalgte symboler hentet fra
ASCII-tegnsettet. Kolonnen «Binær» viser symbolets verdi i
totallssystemet (1 og 0 tall), mens kolonnen «Desimal» viser symbolets
verdi i titallssystemet.&lt;/caption&gt;

&lt;tbody&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;th&gt;Grafisk&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Binær&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Desimal&lt;/th&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;A&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;1000001&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;65&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;M&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;1001101&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;77&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;Z&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;1011010&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;90&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;a&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;1100001&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;97&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;m&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;1101101&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;109&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;z&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;1111010&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;122&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;0&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;0110000&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;48&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;0111001&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;58&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;;&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;0111011&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;59&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/tbody&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Det opprinnelige ASCII-tegnsettet ble også omtalt som ASCII-7 og
brukte 7 bits (0 og 1) for å representere symboler. Datamaskiner er
ofte konfigurert til å jobbe med enheter der bits er gruppert som 4
eller 8 bits . Det lå en mulighet i å ta i bruk bit åtte. En slik
endring ville gjøre det mulig for datamaskiner å øke antall symboler
de kunne representere, noe som ga en økning fra 128 forskjellige
symboler til 256 forskjellige symboler. Det ble åpnet for å innlemme
de nordiske bokstavene sammen med ASCII, og dette ble etter hvert
standardisert som ISO-8859-1. Tabell 2 viser deler av ISO-8859-1 som
støtter de norske bokstavene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det sier seg selv at muligheten til å representere inntil 256 symboler
ikke holder når vi snakker om en global verden, og det ble gjort et
standardiseringsløp som tok utgangspunkt i ASCII-7 med en utvidelse
til å bruke den åttende biten for ulike språkgrupper. Denne standarden
heter ISO-8859 og er inndelt i opptil 16 varianter, altså fra
ISO-8859-1 til ISO-8859-16.&lt;/p&gt;

&lt;table align=&quot;center&quot; width=&quot;50%&quot;&gt;

&lt;caption&gt;Tabell 2. Koding av de norske symbolene slik de er definert i
ISO-8859-1 tegnsettet.&lt;/caption&gt;

&lt;tbody&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;th&gt;Grafisk&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Binær&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Desimal&lt;/th&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;11000110&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;198&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;11011000&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;216&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;11000101&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;197&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;11100110&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;230&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;11111000&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;248&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;11100101&lt;/td&gt;
&lt;td align=&quot;right&quot;&gt;229&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/tbody&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Norske tegn er definert i ISO-8859-1, som også omtales som Latin 1, de
fleste samiske tegn er definert i ISO-8859-4 (Latin 4) mens tilgang
til €-symbolet kom med ISO-8859-15 (Latin 9). ISO-8859-15 er en
revisjon av ISO-8859-1 som fjerner noen lite brukte symboler og
erstatter bokstaver som er mer brukt, og introduserer €-symbolet.  Det
er viktig å merke at alle ISO-8859-variantene har overlapp med
ASCII-7, noe som ga samvirke med de engelskspråklige landene som ikke
trengte å gjøre noe. Det innebærer også at de første 128 verdiene i
ISO-8859-variantene representerer de samme symbolene. Det er først når
du kommer til tolkningen av de resterende 128 verdiene med nummer 128
til 255, at det oppsto tolkningsutfordringer mellom
ISO-8859-variantene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;ISO-8859-verdenen fungerte godt så lenge tegnsettet som ble brukt når
innhold ble skapt, også ble brukt når innhold ble gjengitt og du ikke
trengte å kombinere innhold fra forskjellige tegnsett i samme
dokument.  Utfordringen med bruken av ISO-8859-variantene ble raskt
tydelig i en mer globalisert verden med utveksling av tekst på tvers
av landegrenser der tekstlig innhold i dokumenter, e-poster og
websider kunne bli skrevet med ett tegnsett og gjengitt med et annet
tegnsett.&lt;/p&gt;

&lt;table align=&quot;center&quot; width=&quot;60%&quot;&gt;

&lt;caption&gt;Tabell 3. Viser tolkning av verdiene som er tilegnet de
norske symbolene i ISO-8859-1 i de andre ISO 8859-variatene. Merk
ISO-8859-12 ikke finnes da arbeidet ble avsluttet.&lt;sup&gt;[&lt;a id=&quot;tegnsett_access_footnoteref_1&quot; href=&quot;#tegnsett_access_footnotedef_1&quot; title=&quot;View footnote.&quot;&gt;1&lt;/a&gt;]&lt;/sup&gt;&lt;/caption&gt;

&lt;tbody&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;th&gt;Binærverdi&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;1&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;2&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;3&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;4&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;5&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;6&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;7&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;8&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;9&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;10&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;11&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;13&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;14&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;15&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;16&lt;/th&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;11000110&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ć&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ĉ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ц&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ئ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ζ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ฦ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ę&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Æ&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;11011000&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ř&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ĝ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;и&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ظ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ψ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ุ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ų&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ű&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;11000101&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ĺ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ċ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Х&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;إ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ε&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ล&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;Ć&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;11100110&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ć&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ĉ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ц&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ن&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ζ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ז&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ๆ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ę&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;v&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;11111000&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ř&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ĝ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ј&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ψ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ר&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;๘&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ų&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ű&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;
&lt;td&gt;11100101&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ĺ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ċ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;х&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;م&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ε&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ו&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ๅ&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;å&lt;/td&gt;
&lt;td&gt;ć&lt;/td&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;/tbody&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Denne problemstillingen er illustrert i tabell 3, der vi ser verdiene
tilegnet de norske symbolene i ISO-8859-1 i kolonne «1». I de øvrige
kolonnene ser vi hvilket symbol verdien får i de andre
ISO-8859-variantene. Tar vi utgangspunkt i tabell 3, kan vi se at
ordet lærlingspørsmål gjengitt med ISO-8859-2 (kolonne 2) blir
lćrlingspřrsmĺl, mens det blir lζrlingspψrsmεl med ISO- 8859-7
(kolonne 7). Med ISO-8859-2 blir «æ» til «ć», «ø» til «ř» og «å» til
 «ĺ». I ISO-8859-7 blir «æ» til «ζ», «ø» til «ψ», mens «å» blir «ε».&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er egentlig ingen utfordring med dette så lenge du vet hvilket
tegnsett innholdet ditt er representert med, og det ikke har skjedd
omforminger som du ikke er klar over. Det er det siste som er
problematisk, spesielt de datasystemene som har vært i bruk de siste
20 årene, som ikke har noe innebygd funksjonalitet for å forvalte
tegnsettproblematikken. Et godt eksempel på dette er
Microsoft-tegnsettet Windows-1252, som ble forvekslet som 100 %
kompatibel med ISO-8859-1, men hadde byttet ut plassene fra 127 til
159. Historisk vil det finnes en del variasjon i hvilket tegnsett som
har vært i bruk, og hvor vellykket konvertering mellom tegnsett har
vært.&lt;/p&gt;

&lt;p id=&quot;tegnsett_access_unicode_som_løsning&quot;&gt;&lt;strong&gt;Unicode som løsning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tegnsettforvirring ble etter hvert et irritasjonsmoment og
samvirkeproblem. Ofte fikk man en e-post der æøå var erstattet av rare
symboler fordi e-posten hadde vært innom et eller annet datasystem som
ikke brukte samme tegnsett.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å løse dette samvirkeproblemet for tegnsett ble det startet et
arbeid og en ny standard så dagens lys etter hvert. Denne standarden
fikk navnet Unicode (ISO/ IEC 10646) og skulle resultere i et tegnsett
som alle skulle være enige om. Unicode er et repertoar og en
representasjon, dvs. navngivning og tilordning av tallverdi til alle
symboler i bruk i verden i dag.  Oppføringer i Unicode skrives gjerne
U+XXXX der XXXX er tallkoden i sekstentallssystemet som oppføringen
har i Unicode-katalogen. Her finner vi tegn brukt av både levende og
døde språk, konstruerte språk, tekniske symboler, morsomme tegninger
(såkalte emojier) og tegn ingen vet hva betyr eller skal brukes
til. Et morsomt eksempel er i nettartikkelen: U+237C ⍼ RIGHT ANGLE
WITH DOWNWARDS ZIGZAG ARROW, av Jonathan Chan.&lt;sup&gt;[&lt;a id=&quot;tegnsett_access_footnoteref_2&quot; href=&quot;#tegnsett_access_footnotedef_2&quot; title=&quot;View footnote.&quot;&gt;2&lt;/a&gt;]&lt;/sup&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sammen med Unicode kom det tre måter å kode disse tallene på; UTF-8,
UTF-16 og UTF-32. Av datatekniske årsaker er UTF-8 mye brukt, spesielt
når det gjelder utveksling av tekst over Internett, mens UTF-16 er
brukt en del til tekstfiler lagret på Windows. En utfordring med
Unicode og UTF-variantene er at disse gir flere måter å kode samme
symbol på med en kombinasjonsmekanisme. Dette kan gi utfordringer ved
søk, hvis en skal søke etter et ord som har ett eller flere symboler
som kan skrives på ulikt vis, så er det ikke sikkert at søkesystemet
vil finne alle forekomster. For eksempel kan bokstaven U+00F8 «Latin
Small Letter O with Stroke» kodes som den tradisjonelle norske tegnet
ø, men også som o kombinert med skråstrek U+0338. Begge deler er
gyldig bruk av Unicode, selv om det er tradisjon for å foretrekke å
«normalisere» kombinasjoner som enkelttegn der det er mulig, nettopp
for å forenkle søk.&lt;/p&gt;

&lt;p id=&quot;tegnsett_access_bare_unicode_fremover&quot;&gt;&lt;strong&gt;Bare Unicode fremover&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forvaltningens bruk av tegnsett er regulert i Forskrift om
IT-standarder i offentlig forvaltning&lt;sup&gt;[&lt;a id=&quot;tegnsett_access_footnoteref_3&quot; href=&quot;#tegnsett_access_footnotedef_3&quot; title=&quot;View footnote.&quot;&gt;3&lt;/a&gt;]&lt;/sup&gt;. Her står det: «Ved all
utveksling av informasjon mellom forvaltningsorganer og fra
forvaltningsorgan til innbyggere og næringsliv skal tegnsettstandarden
ISO/IEC 10646 representert ved UTF8 benyttes.»  Det er forskjellige
bruksområder til UTF-8, UTF-16 og UTF-32, men UTF-8 er kodingen vi
kjenner mest til.  Det er flere grunner at UTF-8 «vant» konkurransen
til å bli den utvalgte. Den kanskje viktigste er at UTF-8 er fullt
samvirkende med ASCII-7, slik at den engelskspråklige delen av verden
kunne rulle ut UTF-8 uten å merke noe forskjell. En tekstfil med kun
ASCII-tekst vil være identisk på disken hvis den lagres som UTF-8 og
ASCII. UTF-16 og UTF-32 byr på noen optimaliseringer som gjør dem
relevant for spesifikke problemområder, men for det meste vil vi aldri
oppleve disse standardene på nært hold i hverdagen. Det er uansett kun
bruken av UTF-8 som er lovregulert i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er ikke slik at hele verden bruker ISO/IEC 10646 og UTF-8. Kina
har egne standarder for tegnsett, mye brukt er GB 18030, som er
Unicode med en annen koding enn UTF-8, mens Taiwan og andre asiatiske
land gjerne bruker Big5 eller andre tegnsett.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;UTF-8 er dominerende i Norge, men det er tidsperioder der forskjellige
datasystemer utvekslet data i henhold til ISO-8859-1, ISO-8859-15,
Windows-1252, Codepage 865 og ISO-646-60 / Codepage 1016 mens
overgangen til UTF-8 pågikk. Det er ikke slik at et datasystem enkelt
kan tvinges til å bruke et tegnsett, da det er flere lag i et
datasystem som må settes opp til å bruke riktig tegnsett, og
tegnsettproblemet fort oppstår når det er et eller annet i
datasystemet som bruker feil tegnsett.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et klassisk eksempel på problemet er en utveksling av tekst mellom to
systemer der teksten i utgangspunktet er kodet i UTF-8, men går
gjennom noe som er ISO-8859-1 underveis. Dette kan vises med at ordet
«på» i et slik scenario ender opp som «pÃ¥». Det er mulig å spore
dette tilbake til verdiene symbolene er tilordnet i tegnsettene. «på»
blir til «pÃ¥» fordi «å» i UTF-8 er representert med U+C3AF, og dersom
vi ser på hva disse verdiene representerer, ser vi at
sekstentallssystemverdien C3 er 1100 0011 i totallssystemet og
symbolet med dette tallet i ISO-8859-1 er Ã.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi ser det samme med sekstentallssystemverdien A5, som er 1010 0101 i
totallssystemet, og tilsvarende symbol i ISO-8859-1 er ¥. Slik
mojibake kan lett skje hvis «på» i utgangspunktet var representert med
UTF-8, men ble behandlet med et system som bruker ISO-8859-1. Det er
ingen automatikk i å fange opp slike ødeleggelser mens tekstlig
innhold utveksles mellom datasystemer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En utfordring for depotarkivene er at bruken av tegnsett ikke alltid
har vært regulert, og at det kan finnes flere dokumentasjonssamlinger
som er opprettet med varierende tegnsett før gjeldende forskrift
inntraff – uten at det er mulig å avlede fra filene hvilket tegnsett
som ble brukt. Et eksempel på dette er €-symbolet, som kom først etter
at ISO-8859-1 var tatt i bruk. Det kan bli en utfordring for et
depotarkiv, men så lenge det er kjent hvilket tegnsett var i bruk, så
bør det gå bra.  Riksarkivarens
forskrift&lt;sup&gt;[&lt;a id=&quot;tegnsett_access_footnoteref_4&quot; href=&quot;#tegnsett_access_footnotedef_4&quot; title=&quot;View footnote.&quot;&gt;4&lt;/a&gt;]&lt;/sup&gt;
formaliserer dette ved å kreve følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;§ 5-11. Tegnsett i arkivuttrekk&lt;/p&gt;

&lt;ol&gt;
  &lt;li&gt;Arkivuttrekk og medfølgende struktur- og innholdsbeskrivelser skal
      overføres som ren tekst i ukryptert form, og benytte godkjent
      tegnsett.&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;Godkjente tegnsett er:
    &lt;ol&gt;
      &lt;li&gt;Unicode UTF-8&lt;br&gt;
          (ISO/IEC 10646-1:2000 Annex D)&lt;/li&gt;
      &lt;li&gt;ISO 8859-1:1998, Latin 1&lt;/li&gt;
      &lt;li&gt;ISO 8859-4:1998, Latin 4 for samiske tegn.&lt;/li&gt;
    &lt;/ol&gt;&lt;/li&gt;

  &lt;li&gt;Andre tegnsett aksepteres bare etter avtale med Arkivverket.&lt;/li&gt;
&lt;/ol&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p id=&quot;tegnsett_access_ditt_ansvar&quot;&gt;&lt;strong&gt;Ditt ansvar&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På mange måter burde ikke tegnsett være et problem i 2023, men sånn er
det nok ikke. Land som har oppgradert til UTF-8 som primærtegnsett for
utveksling av tekstlig innhold, begrenser problematikken betraktelig,
men globalt sett så er tegnsettutfordringen ikke løst fordi ikke alle
er enige om å bruke samme tegnsett.  Det kan være geopolitiske eller
kulturelle hensyn som ligger til grunn for dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er uansett verdt å merke at selv om bruken av UTF-8 skulle bli
100% utbredt, så er det et historisk perspektiv (ASCII-7,
ISO-8859-variantene, UTF-8) her som gjør tegnsett til et problemområde
arkivarene må forstå og håndtere.  Som danningsarkivar har du et
ansvar for å vite hvilket tegnsett systemene og databasene dere
forvalter, er i samsvar med. Det er noe IT-avdelingen din eller
programvareleverandørene enkelt skal kunne svare på, og svaret skal
være UTF-8 for alle nye systemer.&lt;/p&gt;

&lt;hr&gt;

&lt;p id=&quot;tegnsett_access_footnotedef_1&quot;&gt;&lt;a href=&quot;#tegnsett_access_footnoteref_1&quot;&gt;1&lt;/a&gt;. Tegnsettkilde &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859&quot;&gt;https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p id=&quot;tegnsett_access_footnotedef_2&quot;&gt;&lt;a href=&quot;#tegnsett_access_footnoteref_2&quot;&gt;2&lt;/a&gt;. &lt;a href=&quot;https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html&quot;&gt;https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p id=&quot;tegnsett_access_footnotedef_3&quot;&gt;&lt;a href=&quot;#tegnsett_access_footnoteref_3&quot;&gt;3&lt;/a&gt;. &lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78&quot;&gt;https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p id=&quot;tegnsett_access_footnotedef_4&quot;&gt;&lt;a href=&quot;#tegnsett_access_footnoteref_4&quot;&gt;4&lt;/a&gt;. &lt;a href=&quot;https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11&quot;&gt;https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
til min adresse
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;. Merk,
betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>New and improved sqlcipher in Debian for accessing Signal database</title>
                <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/New_and_improved_sqlcipher_in_Debian_for_accessing_Signal_database.html</link>
                <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/New_and_improved_sqlcipher_in_Debian_for_accessing_Signal_database.html</guid>
                <pubDate>Sun, 12 Nov 2023 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For a while now I wanted to have direct access to the
&lt;a href=&quot;https://signal.org/&quot;&gt;Signal&lt;/a&gt; database of messages and
channels of my Desktop edition of Signal.  I prefer the enforced end
to end encryption of Signal these days for my communication with
friends and family, to increase the level of safety and privacy as
well as raising the cost of the mass surveillance government and
non-government entities practice these days.  In August I came across
a nice
&lt;a href=&quot;https://www.yoranbrondsema.com/post/the-guide-to-extracting-statistics-from-your-signal-conversations/&quot;&gt;recipe
on how to use sqlcipher to extract statistics from the Signal
database&lt;/a&gt; explaining how to do this.  Unfortunately this did not
work with the version of sqlcipher in Debian.  The
&lt;a href=&quot;http://tracker.debian.org/sqlcipher/&quot;&gt;sqlcipher&lt;/a&gt;
package is a &quot;fork&quot; of the sqlite package with added support for
encrypted databases.  Sadly the current Debian maintainer
&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/961598&quot;&gt;announced more than three
years ago that he did not have time to maintain sqlcipher&lt;/a&gt;, so it
seemed unlikely to be upgraded by the maintainer.  I was reluctant to
take on the job myself, as I have very limited experience maintaining
shared libraries in Debian.  After waiting and hoping for a few
months, I gave up the last  week, and set out to update the package.  In
the process I orphaned it to make it more obvious for the next person
looking at it that the package need proper maintenance.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The version in Debian was around five years old, and quite a lot of
changes had taken place upstream into the Debian maintenance git
repository.  After spending a few days importing the new upstream
versions, realising that upstream did not care much for SONAME
versioning as I saw library symbols being both added and removed with
minor version number changes to the project, I concluded that I had to
do a SONAME bump of the library package to avoid surprising the
reverse dependencies.  I even added a simple
autopkgtest script to ensure the package work as intended.  Dug deep
into the hole of learning shared library maintenance, I set out a few
days ago to upload the new version to Debian experimental to see what
the quality assurance framework in Debian had to say about the result.
The feedback told me the pacakge was not too shabby, and yesterday I
uploaded the latest version to Debian unstable.  It should enter
testing today or tomorrow, perhaps delayed by
&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1055812&quot;&gt;a small library
transition&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Armed with a new version of sqlcipher, I can now have a look at the
SQL database in ~/.config/Signal/sql/db.sqlite.  First, one need to
fetch the encryption key from the Signal configuration using this
simple JSON extraction command:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;/usr/bin/jq -r &#39;.&quot;key&quot;&#39; ~/.config/Signal/config.json&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;Assuming the result from that command is &#39;secretkey&#39;, which is a
hexadecimal number representing the key used to encrypt the database.
Next, one can now connect to the database and inject the encryption
key for access via SQL to fetch information from the database.  Here
is an example dumping the database structure:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
% sqlcipher ~/.config/Signal/sql/db.sqlite
sqlite&gt; PRAGMA key = &quot;x&#39;secretkey&#39;&quot;;
sqlite&gt; .schema
CREATE TABLE sqlite_stat1(tbl,idx,stat);
CREATE TABLE conversations(
      id STRING PRIMARY KEY ASC,
      json TEXT,

      active_at INTEGER,
      type STRING,
      members TEXT,
      name TEXT,
      profileName TEXT
    , profileFamilyName TEXT, profileFullName TEXT, e164 TEXT, serviceId TEXT, groupId TEXT, profileLastFetchedAt INTEGER);
CREATE TABLE identityKeys(
      id STRING PRIMARY KEY ASC,
      json TEXT
    );
CREATE TABLE items(
      id STRING PRIMARY KEY ASC,
      json TEXT
    );
CREATE TABLE sessions(
      id TEXT PRIMARY KEY,
      conversationId TEXT,
      json TEXT
    , ourServiceId STRING, serviceId STRING);
CREATE TABLE attachment_downloads(
    id STRING primary key,
    timestamp INTEGER,
    pending INTEGER,
    json TEXT
  );
CREATE TABLE sticker_packs(
    id TEXT PRIMARY KEY,
    key TEXT NOT NULL,

    author STRING,
    coverStickerId INTEGER,
    createdAt INTEGER,
    downloadAttempts INTEGER,
    installedAt INTEGER,
    lastUsed INTEGER,
    status STRING,
    stickerCount INTEGER,
    title STRING
  , attemptedStatus STRING, position INTEGER DEFAULT 0 NOT NULL, storageID STRING, storageVersion INTEGER, storageUnknownFields BLOB, storageNeedsSync
      INTEGER DEFAULT 0 NOT NULL);
CREATE TABLE stickers(
    id INTEGER NOT NULL,
    packId TEXT NOT NULL,

    emoji STRING,
    height INTEGER,
    isCoverOnly INTEGER,
    lastUsed INTEGER,
    path STRING,
    width INTEGER,

    PRIMARY KEY (id, packId),
    CONSTRAINT stickers_fk
      FOREIGN KEY (packId)
      REFERENCES sticker_packs(id)
      ON DELETE CASCADE
  );
CREATE TABLE sticker_references(
    messageId STRING,
    packId TEXT,
    CONSTRAINT sticker_references_fk
      FOREIGN KEY(packId)
      REFERENCES sticker_packs(id)
      ON DELETE CASCADE
  );
CREATE TABLE emojis(
    shortName TEXT PRIMARY KEY,
    lastUsage INTEGER
  );
CREATE TABLE messages(
        rowid INTEGER PRIMARY KEY ASC,
        id STRING UNIQUE,
        json TEXT,
        readStatus INTEGER,
        expires_at INTEGER,
        sent_at INTEGER,
        schemaVersion INTEGER,
        conversationId STRING,
        received_at INTEGER,
        source STRING,
        hasAttachments INTEGER,
        hasFileAttachments INTEGER,
        hasVisualMediaAttachments INTEGER,
        expireTimer INTEGER,
        expirationStartTimestamp INTEGER,
        type STRING,
        body TEXT,
        messageTimer INTEGER,
        messageTimerStart INTEGER,
        messageTimerExpiresAt INTEGER,
        isErased INTEGER,
        isViewOnce INTEGER,
        sourceServiceId TEXT, serverGuid STRING NULL, sourceDevice INTEGER, storyId STRING, isStory INTEGER
        GENERATED ALWAYS AS (type IS &#39;story&#39;), isChangeCreatedByUs INTEGER NOT NULL DEFAULT 0, isTimerChangeFromSync INTEGER
        GENERATED ALWAYS AS (
          json_extract(json, &#39;$.expirationTimerUpdate.fromSync&#39;) IS 1
        ), seenStatus NUMBER default 0, storyDistributionListId STRING, expiresAt INT
        GENERATED ALWAYS
        AS (ifnull(
          expirationStartTimestamp + (expireTimer * 1000),
          9007199254740991
        )), shouldAffectActivity INTEGER
        GENERATED ALWAYS AS (
          type IS NULL
          OR
          type NOT IN (
            &#39;change-number-notification&#39;,
            &#39;contact-removed-notification&#39;,
            &#39;conversation-merge&#39;,
            &#39;group-v1-migration&#39;,
            &#39;keychange&#39;,
            &#39;message-history-unsynced&#39;,
            &#39;profile-change&#39;,
            &#39;story&#39;,
            &#39;universal-timer-notification&#39;,
            &#39;verified-change&#39;
          )
        ), shouldAffectPreview INTEGER
        GENERATED ALWAYS AS (
          type IS NULL
          OR
          type NOT IN (
            &#39;change-number-notification&#39;,
            &#39;contact-removed-notification&#39;,
            &#39;conversation-merge&#39;,
            &#39;group-v1-migration&#39;,
            &#39;keychange&#39;,
            &#39;message-history-unsynced&#39;,
            &#39;profile-change&#39;,
            &#39;story&#39;,
            &#39;universal-timer-notification&#39;,
            &#39;verified-change&#39;
          )
        ), isUserInitiatedMessage INTEGER
        GENERATED ALWAYS AS (
          type IS NULL
          OR
          type NOT IN (
            &#39;change-number-notification&#39;,
            &#39;contact-removed-notification&#39;,
            &#39;conversation-merge&#39;,
            &#39;group-v1-migration&#39;,
            &#39;group-v2-change&#39;,
            &#39;keychange&#39;,
            &#39;message-history-unsynced&#39;,
            &#39;profile-change&#39;,
            &#39;story&#39;,
            &#39;universal-timer-notification&#39;,
            &#39;verified-change&#39;
          )
        ), mentionsMe INTEGER NOT NULL DEFAULT 0, isGroupLeaveEvent INTEGER
        GENERATED ALWAYS AS (
          type IS &#39;group-v2-change&#39; AND
          json_array_length(json_extract(json, &#39;$.groupV2Change.details&#39;)) IS 1 AND
          json_extract(json, &#39;$.groupV2Change.details[0].type&#39;) IS &#39;member-remove&#39; AND
          json_extract(json, &#39;$.groupV2Change.from&#39;) IS NOT NULL AND
          json_extract(json, &#39;$.groupV2Change.from&#39;) IS json_extract(json, &#39;$.groupV2Change.details[0].aci&#39;)
        ), isGroupLeaveEventFromOther INTEGER
        GENERATED ALWAYS AS (
          isGroupLeaveEvent IS 1
          AND
          isChangeCreatedByUs IS 0
        ), callId TEXT
        GENERATED ALWAYS AS (
          json_extract(json, &#39;$.callId&#39;)
        ));
CREATE TABLE sqlite_stat4(tbl,idx,neq,nlt,ndlt,sample);
CREATE TABLE jobs(
        id TEXT PRIMARY KEY,
        queueType TEXT STRING NOT NULL,
        timestamp INTEGER NOT NULL,
        data STRING TEXT
      );
CREATE TABLE reactions(
        conversationId STRING,
        emoji STRING,
        fromId STRING,
        messageReceivedAt INTEGER,
        targetAuthorAci STRING,
        targetTimestamp INTEGER,
        unread INTEGER
      , messageId STRING);
CREATE TABLE senderKeys(
        id TEXT PRIMARY KEY NOT NULL,
        senderId TEXT NOT NULL,
        distributionId TEXT NOT NULL,
        data BLOB NOT NULL,
        lastUpdatedDate NUMBER NOT NULL
      );
CREATE TABLE unprocessed(
        id STRING PRIMARY KEY ASC,
        timestamp INTEGER,
        version INTEGER,
        attempts INTEGER,
        envelope TEXT,
        decrypted TEXT,
        source TEXT,
        serverTimestamp INTEGER,
        sourceServiceId STRING
      , serverGuid STRING NULL, sourceDevice INTEGER, receivedAtCounter INTEGER, urgent INTEGER, story INTEGER);
CREATE TABLE sendLogPayloads(
        id INTEGER PRIMARY KEY ASC,

        timestamp INTEGER NOT NULL,
        contentHint INTEGER NOT NULL,
        proto BLOB NOT NULL
      , urgent INTEGER, hasPniSignatureMessage INTEGER DEFAULT 0 NOT NULL);
CREATE TABLE sendLogRecipients(
        payloadId INTEGER NOT NULL,

        recipientServiceId STRING NOT NULL,
        deviceId INTEGER NOT NULL,

        PRIMARY KEY (payloadId, recipientServiceId, deviceId),

        CONSTRAINT sendLogRecipientsForeignKey
          FOREIGN KEY (payloadId)
          REFERENCES sendLogPayloads(id)
          ON DELETE CASCADE
      );
CREATE TABLE sendLogMessageIds(
        payloadId INTEGER NOT NULL,

        messageId STRING NOT NULL,

        PRIMARY KEY (payloadId, messageId),

        CONSTRAINT sendLogMessageIdsForeignKey
          FOREIGN KEY (payloadId)
          REFERENCES sendLogPayloads(id)
          ON DELETE CASCADE
      );
CREATE TABLE preKeys(
        id STRING PRIMARY KEY ASC,
        json TEXT
      , ourServiceId NUMBER
        GENERATED ALWAYS AS (json_extract(json, &#39;$.ourServiceId&#39;)));
CREATE TABLE signedPreKeys(
        id STRING PRIMARY KEY ASC,
        json TEXT
      , ourServiceId NUMBER
        GENERATED ALWAYS AS (json_extract(json, &#39;$.ourServiceId&#39;)));
CREATE TABLE badges(
        id TEXT PRIMARY KEY,
        category TEXT NOT NULL,
        name TEXT NOT NULL,
        descriptionTemplate TEXT NOT NULL
      );
CREATE TABLE badgeImageFiles(
        badgeId TEXT REFERENCES badges(id)
          ON DELETE CASCADE
          ON UPDATE CASCADE,
        &#39;order&#39; INTEGER NOT NULL,
        url TEXT NOT NULL,
        localPath TEXT,
        theme TEXT NOT NULL
      );
CREATE TABLE storyReads (
        authorId STRING NOT NULL,
        conversationId STRING NOT NULL,
        storyId STRING NOT NULL,
        storyReadDate NUMBER NOT NULL,

        PRIMARY KEY (authorId, storyId)
      );
CREATE TABLE storyDistributions(
        id STRING PRIMARY KEY NOT NULL,
        name TEXT,

        senderKeyInfoJson STRING
      , deletedAtTimestamp INTEGER, allowsReplies INTEGER, isBlockList INTEGER, storageID STRING, storageVersion INTEGER, storageUnknownFields BLOB, storageNeedsSync INTEGER);
CREATE TABLE storyDistributionMembers(
        listId STRING NOT NULL REFERENCES storyDistributions(id)
          ON DELETE CASCADE
          ON UPDATE CASCADE,
        serviceId STRING NOT NULL,

        PRIMARY KEY (listId, serviceId)
      );
CREATE TABLE uninstalled_sticker_packs (
        id STRING NOT NULL PRIMARY KEY,
        uninstalledAt NUMBER NOT NULL,
        storageID STRING,
        storageVersion NUMBER,
        storageUnknownFields BLOB,
        storageNeedsSync INTEGER NOT NULL
      );
CREATE TABLE groupCallRingCancellations(
        ringId INTEGER PRIMARY KEY,
        createdAt INTEGER NOT NULL
      );
CREATE TABLE IF NOT EXISTS &#39;messages_fts_data&#39;(id INTEGER PRIMARY KEY, block BLOB);
CREATE TABLE IF NOT EXISTS &#39;messages_fts_idx&#39;(segid, term, pgno, PRIMARY KEY(segid, term)) WITHOUT ROWID;
CREATE TABLE IF NOT EXISTS &#39;messages_fts_content&#39;(id INTEGER PRIMARY KEY, c0);
CREATE TABLE IF NOT EXISTS &#39;messages_fts_docsize&#39;(id INTEGER PRIMARY KEY, sz BLOB);
CREATE TABLE IF NOT EXISTS &#39;messages_fts_config&#39;(k PRIMARY KEY, v) WITHOUT ROWID;
CREATE TABLE edited_messages(
        messageId STRING REFERENCES messages(id)
          ON DELETE CASCADE,
        sentAt INTEGER,
        readStatus INTEGER
      , conversationId STRING);
CREATE TABLE mentions (
        messageId REFERENCES messages(id) ON DELETE CASCADE,
        mentionAci STRING,
        start INTEGER,
        length INTEGER
      );
CREATE TABLE kyberPreKeys(
        id STRING PRIMARY KEY NOT NULL,
        json TEXT NOT NULL, ourServiceId NUMBER
        GENERATED ALWAYS AS (json_extract(json, &#39;$.ourServiceId&#39;)));
CREATE TABLE callsHistory (
        callId TEXT PRIMARY KEY,
        peerId TEXT NOT NULL, -- conversation id (legacy) | uuid | groupId | roomId
        ringerId TEXT DEFAULT NULL, -- ringer uuid
        mode TEXT NOT NULL, -- enum &quot;Direct&quot; | &quot;Group&quot;
        type TEXT NOT NULL, -- enum &quot;Audio&quot; | &quot;Video&quot; | &quot;Group&quot;
        direction TEXT NOT NULL, -- enum &quot;Incoming&quot; | &quot;Outgoing
        -- Direct: enum &quot;Pending&quot; | &quot;Missed&quot; | &quot;Accepted&quot; | &quot;Deleted&quot;
        -- Group: enum &quot;GenericGroupCall&quot; | &quot;OutgoingRing&quot; | &quot;Ringing&quot; | &quot;Joined&quot; | &quot;Missed&quot; | &quot;Declined&quot; | &quot;Accepted&quot; | &quot;Deleted&quot;
        status TEXT NOT NULL,
        timestamp INTEGER NOT NULL,
        UNIQUE (callId, peerId) ON CONFLICT FAIL
      );
[ dropped all indexes to save space in this blog post ]
CREATE TRIGGER messages_on_view_once_update AFTER UPDATE ON messages
      WHEN
        new.body IS NOT NULL AND new.isViewOnce = 1
      BEGIN
        DELETE FROM messages_fts WHERE rowid = old.rowid;
      END;
CREATE TRIGGER messages_on_insert AFTER INSERT ON messages
      WHEN new.isViewOnce IS NOT 1 AND new.storyId IS NULL
      BEGIN
        INSERT INTO messages_fts
          (rowid, body)
        VALUES
          (new.rowid, new.body);
      END;
CREATE TRIGGER messages_on_delete AFTER DELETE ON messages BEGIN
        DELETE FROM messages_fts WHERE rowid = old.rowid;
        DELETE FROM sendLogPayloads WHERE id IN (
          SELECT payloadId FROM sendLogMessageIds
          WHERE messageId = old.id
        );
        DELETE FROM reactions WHERE rowid IN (
          SELECT rowid FROM reactions
          WHERE messageId = old.id
        );
        DELETE FROM storyReads WHERE storyId = old.storyId;
      END;
CREATE VIRTUAL TABLE messages_fts USING fts5(
        body,
        tokenize = &#39;signal_tokenizer&#39;
      );
CREATE TRIGGER messages_on_update AFTER UPDATE ON messages
      WHEN
        (new.body IS NULL OR old.body IS NOT new.body) AND
         new.isViewOnce IS NOT 1 AND new.storyId IS NULL
      BEGIN
        DELETE FROM messages_fts WHERE rowid = old.rowid;
        INSERT INTO messages_fts
          (rowid, body)
        VALUES
          (new.rowid, new.body);
      END;
CREATE TRIGGER messages_on_insert_insert_mentions AFTER INSERT ON messages
      BEGIN
        INSERT INTO mentions (messageId, mentionAci, start, length)
        
    SELECT messages.id, bodyRanges.value -&gt;&gt; &#39;mentionAci&#39; as mentionAci,
      bodyRanges.value -&gt;&gt; &#39;start&#39; as start,
      bodyRanges.value -&gt;&gt; &#39;length&#39; as length
    FROM messages, json_each(messages.json -&gt;&gt; &#39;bodyRanges&#39;) as bodyRanges
    WHERE bodyRanges.value -&gt;&gt; &#39;mentionAci&#39; IS NOT NULL
  
        AND messages.id = new.id;
      END;
CREATE TRIGGER messages_on_update_update_mentions AFTER UPDATE ON messages
      BEGIN
        DELETE FROM mentions WHERE messageId = new.id;
        INSERT INTO mentions (messageId, mentionAci, start, length)
        
    SELECT messages.id, bodyRanges.value -&gt;&gt; &#39;mentionAci&#39; as mentionAci,
      bodyRanges.value -&gt;&gt; &#39;start&#39; as start,
      bodyRanges.value -&gt;&gt; &#39;length&#39; as length
    FROM messages, json_each(messages.json -&gt;&gt; &#39;bodyRanges&#39;) as bodyRanges
    WHERE bodyRanges.value -&gt;&gt; &#39;mentionAci&#39; IS NOT NULL
  
        AND messages.id = new.id;
      END;
sqlite&gt;
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;Finally I have the tool needed to inspect and process Signal
messages that I need, without using the vendor provided client.  Now
on to transforming it to a more useful format.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>New chrpath release 0.17</title>
                <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/New_chrpath_release_0_17.html</link>
                <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/New_chrpath_release_0_17.html</guid>
                <pubDate>Fri, 10 Nov 2023 07:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The chrpath package provide a simple command line tool to remove or
modify the rpath or runpath of compiled ELF program.  It is almost 10
years since I updated the code base, but I stumbled over the tool
today, and decided it was time to move the code base from Subversion
to git and find a new home for it, as the previous one (Debian Alioth)
has been shut down.  I decided to go with
&lt;a href=&quot;https://codeberg.org/&quot;&gt;Codeberg&lt;/a&gt; this time, as it is my git
service of choice these days, did a quick and dirty migration to git
and updated the code with a few patches I found in the Debian bug
tracker.  These are the release notes:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;New in 0.17 released 2023-11-10:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Moved project to Codeberg, as Alioth is shut down.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Add Solaris support (use &amp;lt;sys/byteorder.h&gt; instead of &amp;lt;byteswap.h&gt;).
   Patch from Rainer Orth.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Added missing newline from printf() line.  Patch from Frank Dana.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Corrected handling of multiple ELF sections. Patch from Frank Dana.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Updated build rules for .deb.  Partly based on patch from djcj.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;The latest edition is tagged and available from
&lt;a href=&quot;https://codeberg.org/pere/chrpath&quot;&gt;https://codeberg.org/pere/chrpath&lt;/a&gt;.

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Test framework for DocBook processors / formatters</title>
                <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Test_framework_for_DocBook_processors___formatters.html</link>
                <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Test_framework_for_DocBook_processors___formatters.html</guid>
                <pubDate>Sun, 5 Nov 2023 13:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;All the books I have published so far has been using
&lt;a href=&quot;https://docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt; somewhere in the process.
For the first book, the source format was DocBook, while for every
later book it was an intermediate format used as the stepping stone to
be able to present the same manuscript in several formats, on paper,
as ebook in ePub format, as a HTML page and as a PDF file either for
paper production or for Internet consumption.  This is made possible
with a wide variety of free software tools with DocBook support in
Debian.  The source format of later books have been docx via rst,
Markdown, Filemaker and Asciidoc, and for all of these I was able to
generate a suitable DocBook file for further processing using
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/pandoc&quot;&gt;pandoc&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/asciidoc&quot;&gt;a2x&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/asciidoctor&quot;&gt;asciidoctor&lt;/a&gt;,
as well as rendering using
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/xmlto&quot;&gt;xmlto&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/dbtoepub&quot;&gt;dbtoepub&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/dblatex&quot;&gt;dblatex&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/docbook-xsl&quot;&gt;docbook-xsl&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/fop&quot;&gt;fop&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Most of the &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/publisher/&quot;&gt;books I
have published&lt;/a&gt; are translated books, with English as the source
language.  The use of
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/po4a&quot;&gt;po4a&lt;/a&gt; to
handle translations using the gettext PO format has been a blessing,
but publishing translated books had triggered the need to ensure the
DocBook tools handle relevant languages correctly.  For every new
language I have published, I had to submit patches dblatex, dbtoepub
and docbook-xsl fixing incorrect language and country specific issues
in the framework themselves.  Typically this has been missing keywords
like &#39;figure&#39; or sort ordering of index entries.  After a while it
became tiresome to only discover issues like this by accident, and I
decided to write a DocBook &quot;test framework&quot; exercising various
features of DocBook and allowing me to see all features exercised for
a given language.  It consist of a set of DocBook files, a version 4
book, a version 5 book, a v4 book set, a v4 selection of problematic
tables, one v4 testing sidefloat and finally one v4 testing a book of
articles.  The DocBook files are accompanied with a set of build rules
for building PDF using dblatex and docbook-xsl/fop, HTML using xmlto
or docbook-xsl and epub using dbtoepub.  The result is a set of files
visualizing footnotes, indexes, table of content list, figures,
formulas and other DocBook features, allowing for a quick review on
the completeness of the given locale settings.  To build with a
different language setting, all one need to do is edit the lang= value
in the .xml file to pick a different ISO 639 code value and run
&#39;make&#39;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;https://codeberg.org/pere/docbook-example/&quot;&gt;test framework
source code&lt;/a&gt; is available from Codeberg, and a generated set of
presentations of the various examples is available as Codeberg static
web pages at
&lt;a href=&quot;https://pere.codeberg.page/docbook-example/&quot;&gt;https://pere.codeberg.page/docbook-example/&lt;/a&gt;.
Using this test framework I have been able to discover and report
several bugs and missing features in various tools, and got a lot of
them fixed.  For example I got Northern Sami keywords added to both
docbook-xsl and dblatex, fixed several typos in Norwegian bokmål and
Norwegian Nynorsk, support for non-ascii title IDs added to pandoc,
Norwegian index sorting support fixed in xindy and initial Norwegian
Bokmål support added to dblatex.  Some issues still remains, though.
Default index sorting rules are still broken in several tools, so the
Norwegian letters æ, ø and å are more often than not sorted properly
in the book index.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The test framework recently received some more polish, as part of
publishing my latest book.  This book contained a lot of fairly
complex tables, which exposed bugs in some of the tools.  This made me
add a new test file with various tables, as well as spend some time to
brush up the build rules.  My goal is for the test framework to
exercise all DocBook features to make it easier to see which features
work with different processors, and hopefully get them all to support
the full set of DocBook features.  Feel free to send patches to extend
the test set, and test it with your favorite DocBook processor.
Please visit these two URLs to learn more:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://codeberg.org/pere/docbook-example/&quot;&gt;https://codeberg.org/pere/docbook-example/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://pere.codeberg.page/docbook-example/&quot;&gt;https://pere.codeberg.page/docbook-example/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;If you want to learn more on Docbook and translations, I recommend
having a look at the &lt;a href=&quot;https://docbook.org/&quot;&gt;the DocBook
web site&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://doccookbook.sourceforge.net/html/en/&quot;&gt;the DoCookBook
site&lt;a/&gt; and my earlier blog post on
&lt;a href=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/From_English_wiki_to_translated_PDF_and_epub_via_Docbook.html&quot;&gt;how
the Skolelinux project process and translate documentation&lt;/a&gt;,  a talk I gave earlier this year on
&lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/aktiviteter/20230314-oversetting-og-publisering-av-b%c3%b8ker-med-fri-programvare/&quot;&gt;how
to translate and publish books using free software&lt;/a&gt; (Norwegian
only).&lt;/p&gt;

&lt;!--

https://github.com/docbook/xslt10-stylesheets/issues/205 (docbook-xsl: sme support)
https://bugs.debian.org/968437 (xindy: index sorting rules for nb/nn)
https://bugs.debian.org/856123 (pandoc: markdown to docbook with non-english titles)
https://bugs.debian.org/864813 (dblatex: missing nb words)
https://bugs.debian.org/756386 (dblatex: index sorting rules for nb/nn)
https://bugs.debian.org/796871 (dbtoepub: index sorting rules for nb/nn)
https://bugs.debian.org/792616 (dblatex: PDF metadata)
https://bugs.debian.org/686908 (docbook-xsl: index sorting rules for nb/nn)
https://sourceforge.net/tracker/?func=detail&amp;atid=373747&amp;aid=3556630&amp;group_id=21935 (docbook-xsl: nb/nn support)
https://bugs.debian.org/684391 (dblatex: initial nb support)

--&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>«Virkninger av angrefristloven», hovedfagsoppgaven som fikk endret en lov</title>
                <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Virkninger_av_angrefristloven___hovedfagsoppgaven_som_fikk_endret_en_lov.html</link>
                <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Virkninger_av_angrefristloven___hovedfagsoppgaven_som_fikk_endret_en_lov.html</guid>
                <pubDate>Sun, 29 Oct 2023 22:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;img src=&quot;https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2023-10-29-bok-angrefrist.svg&quot; width=&quot;20%&quot; align=&quot;center&quot;&gt;&lt;/a&gt;

&lt;p&gt;I 1979 leverte Ole-Erik Yrvin en hovedfagsoppgave for Cand. Scient.
  ved Institutt for sosiologi på Universitetet i Oslo på oppdrag fra
  Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oppgaven evaluerte
  Angrefristloven fra 1972, og det han oppdaget førte til at loven ble
  endret fire år senere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har kjent Ole-Erik en stund, og synes det var trist at hans
  oppgave ikke lenger er tilgjengelig, hverken fra oppdragsgiver
  eller fra universitetet.  Hans forsøk på å få den avbildet og lagt
  ut på Internett har vist seg fånyttes, så derfor tilbød jeg meg for
  en stund tilbake å publisere den og gjøre den tilgjengelig med
  fribruksvilkår på Internett.  Det er nå klart, og hovedfagsoppgaven
  er tilgjengelig blant annet via &lt;a
  href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/publisher/&quot;&gt;min liste over
  publiserte bøker&lt;/a&gt;, både som nettside,
  &lt;a href=&quot;https://www.lulu.com/search?contributor=Ole-Erik+Yrvin&quot;&gt;digital
  bok i ePub-format og på papir fra lulu.com&lt;/a&gt;.  Jeg regner med at
  den også vil dukke opp på nettbokhandlere i løpet av en måned eller
  to.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Alle tabeller og figurer er gjenskapt for bedre lesbarhet, noen
  skrivefeil rettet opp og mange referanser har fått flere detaljer
  som ISBN-nummer og DOI-referanse.  Selv om jeg ikke regner med at
  dette blir en kioskvelter, så håper jeg denne nye utgaven kan komme
  fremtiden til glede.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
til min adresse
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;. Merk,
betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>«underordnet tjenestemann blir inhabil fordi en overordnet er inhabil».</title>
                <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_underordnet_tjenestemann_blir_inhabil_fordi_en_overordnet_er_inhabil__.html</link>
                <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_underordnet_tjenestemann_blir_inhabil_fordi_en_overordnet_er_inhabil__.html</guid>
                <pubDate>Thu, 7 Sep 2023 09:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Medlemmene av Norges regjering har demonstert de siste månedene at
habilitetsvureringer ikke er deres sterke side og det gjelder både
Arbeiderpartiets og Senterpartiers representater. Det er heldigvis
enklere i det private, da inhabilitetsreglene kun gjelder de som
jobber for folket, ikke seg selv.  Sist ut er utenriksminister
Huitfeldt.  I går kom nyheten om at
&lt;a href=&quot;https://www.nrk.no/nyheter/riksadvokaten_-okokrim-nestsjef-kan-behandle-huitfeldt-saken-1.16545162&quot;&gt;Riksadvokaten
har konkludert med at nestsjefen i Økokrim kan behandle sak om
habilitet og innsidekunnskap&lt;/a&gt; for Huitfeldt, på tross av at hans
overordnede, sjefen for Økokrim, har meldt seg inhabil i saken.  Dette
er litt rart.  I veilednigen
«&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/vedlegg/komm/veiledere/habilitet_i_kommuner_og_fylkeskommuner.pdf&quot;&gt;Habilitet
i kommuner og fylkeskommuner&lt;/a&gt;» av Kommunal- og regionaldepartementet
forteller de hva som gjelder, riktig nok gjelder veiledningen ikke for
Økokrim som jo ikke er kommune eller fylkeskommune, men jeg får ikke
inntrykk av at dette er regler som kun gjelder for kommune og
fylkeskommune:

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;«&lt;strong&gt;2.1 Oversikt over inhabilitetsgrunnlagene&lt;/strong&gt;

&lt;p&gt;De alminnelige reglene om inhabilitet for den offentlige
forvaltningen er gitt i
&lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2&quot;&gt;forvaltningsloven
§§ 6 til 10&lt;/a&gt;. Forvaltningslovens hovedregel om inhabilitet framgår
av § 6. Her er det gitt tre ulike grunnlag som kan føre til at en
tjenestemann eller folkevalgt blir inhabil. I § 6 første ledd
bokstavene a til e er det oppstilt konkrete tilknytningsforhold mellom
tjenestemannen og saken eller sakens parter som automatisk fører til
inhabilitet. Annet ledd oppstiller en skjønnsmessig regel om at
tjenestemannen også kan bli inhabil etter en konkret vurdering av
inhabilitetsspørsmålet, der en lang rekke momenter kan være
relevante. I tredje ledd er det regler om såkalt avledet
inhabilitet. Det vil si at en underordnet tjenestemann blir inhabil
fordi en overordnet er inhabil.»&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Loven sier ganske enkelt «Er den overordnede tjenestemann ugild,
kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet
tjenestemann i samme forvaltningsorgan.»  Jeg antar tanken er at en
underordnet vil stå i fare for å tilpasse sine konklusjoner til det
overordnet vil ha fordel av, for å fortsatt ha et godt forhold til sin
overordnede.  Men jeg er ikke jurist og forstår nok ikke kompliserte
juridiske vurderinger.  For å sitere «Kamerat Napoleon» av George
Orwell: «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Invidious add-on for Kodi 20</title>
                <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Invidious_add_on_for_Kodi_20.html</link>
                <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Invidious_add_on_for_Kodi_20.html</guid>
                <pubDate>Thu, 10 Aug 2023 19:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I still enjoy &lt;a href=&quot;https://kodi.tv/&quot;&gt;Kodi&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;https://libreelec.tv/&quot;&gt;LibreELEC&lt;/a&gt; as my multimedia center
at home.  Sadly two of the services I really would like to use from
within Kodi are not easily available.  The most wanted add-on would be
one making &lt;a href=&quot;https://archive.org/&quot;&gt;The Internet Archive&lt;/a&gt;
available, and it has
&lt;a href=&quot;https://kodi.wiki/view/Add-on:Internet_Archive&quot;&gt;not been
working&lt;/a&gt; for many years.  The second most wanted add-on is one
using &lt;a href=&quot;https://invidious.io/&quot;&gt;the Invidious privacy enhanced
Youtube frontent&lt;/a&gt;.  A plugin for this has been partly working, but
not been kept up to date in the Kodi add-on repository, and its
upstream seem to have given it up in April this year, when the git
repository was closed.  A few days ago I got tired of this sad state
of affairs and decided to
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/kodi-invidious-plugin&quot;&gt;have
a go at improving the Invidious add-on&lt;/a&gt;.  As
&lt;a href=&quot;https://github.com/iv-org/invidious/issues/3872&quot;&gt;Google has
already attacked&lt;/a&gt; the Invidious concept, so it need all the support
if can get.  My small contribution here is to improve the service
status on Kodi.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I added support to the Invidious add-on for automatically picking a
working Invidious instance, instead of requiring the user to specify
the URL to a specific instance after installation.  I also had a look
at the set of patches floating around in the various forks on github,
and decided to clean up at least some of the features I liked and
integrate them into my new release branch.  Now the plugin can handle
channel and short video items in search results.  Earlier it could
only handle single video instances in the search response.  I also
brushed up the set of metadata displayed a bit, but hope I can figure
out how to get more relevant metadata displayed.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Because I only use Kodi 20 myself, I only test on version 20 and am
only motivated to ensure version 20 is working.  Because of API changes
between version 19 and 20, I suspect it will fail with earlier Kodi
versions.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I already
&lt;a href=&quot;https://github.com/xbmc/repo-plugins/pull/4363&quot;&gt;asked to have
the add-on added&lt;/a&gt; to the official Kodi 20 repository, and is
waiting to heard back from the repo maintainers.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>What did I learn from OpenSnitch this summer?</title>
                <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_did_I_learn_from_OpenSnitch_this_summer_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_did_I_learn_from_OpenSnitch_this_summer_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 11 Jun 2023 08:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;With yesterdays
&lt;a href=&quot;https://www.debian.org/News/2023/20230610&quot;&gt;release of Debian
12 Bookworm&lt;/a&gt;, I am happy to know the
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/opensnitch&quot;&gt;the interactive
application firewall OpenSnitch&lt;/a&gt; is available for a wider audience.
I have been running it for a few weeks now, and have been surprised
about some of the programs connecting to the Internet.  Some programs
are obviously calling out from my machine, like the NTP network based
clock adjusting system and Tor to reach other Tor clients, but others
were more dubious.  For example, the KDE Window manager try to look up
the host name in DNS, for no apparent reason, but if this lookup is
blocked the KDE desktop get periodically stuck when I use it.  Another
surprise was how much Firefox call home directly to mozilla.com,
mozilla.net and googleapis.com, to mention a few, when I visit other
web pages.  This direct connection happen even if I told Firefox to
always use a proxy, and the proxy setting is ignored for this traffic.
Other surprising connections come from audacity and dirmngr (I do not
use Gnome).  It took some trial and error to get a good default set of
permissions.  Without it, I would get popups asking for permissions at
any time, also the most inconvenient ones where I am in the middle of
a time sensitive gaming session.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I suspect some application developers should rethink when then need
to use network connections or DNS lookups, and recommend testing
OpenSnitch (only &lt;tt&gt;apt install opensnitch&lt;/tt&gt; away in Debian
Bookworm) to locate and report any surprising Internet connections on
your desktop machine.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;At the moment the upstream developer and Debian package maintainer
is working on making the system more reliable in Debian, by enabling
the eBPF kernel module to track processes and connections instead of
depending in content in /proc/.  This should enter unstable fairly
soon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2023-06-12&lt;/strong&gt;: I got a tip about
&lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/PrivacyIssues&quot;&gt;a list of privacy
issues in Free Software&lt;/a&gt; and the
&lt;a href=&quot;irc://irc.debian.org/%23debian-privacy&quot;&gt;#debian-privacy IRC
channel&lt;/a&gt; discussing these topics.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>