blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         12th December 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For noen dager siden
  32 <a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
  33 Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
  34 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
  35 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
  36 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
  37 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
  38 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
  39 minutter mindre tapt enn vi trodde av får felles historie.</p>
  40
  41 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
  42 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
  43 har jeg fra Lawrence Lessig og boken Free Culture, som jeg holder på
  44 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
  45 oversette til norsk</a>:</p>
  46
  47 <p><blockquote>
  48 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
  49   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
  50   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
  51   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
  52   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
  53
  54 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
  55   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
  56   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
  57   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
  58   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
  59   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
  60   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
  61   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
  62   til filmselskapet.</p>
  63 </blockquote></p>
  64
  65 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
  66 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
  67 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
  68 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
  69 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
  70 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  En kan finne
  71 informasjon om den norske vernetiden på
  72 <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
  73 og </a>Wikipedia</A>.  Her er et relevant <a
  74 href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
  75 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
  76
  77 <p><blockquote>
  78   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
  79   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
  80   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
  81   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
  82   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
  83   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
  84   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
  85   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
  86   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
  87   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
  88   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
  89   tilgjengeliggjøring.
  90 </blockquote></p>
  91
  92 <p><a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">I følge
  93 nettstedet X</a> er følgende personer gitt æren for denne
  94 kortfilmen:</p>
  95
  96 <dl>
  97
  98 <dt>Regissør</dt>
  99 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a>           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
 100
 101 <dt>Animasjon
 102 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a>             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
 103 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
 104 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a>           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
 105
 106 <dt>Kamera
 107 <dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
 108
 109 </dl>
 110
 111 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
 112 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
 113 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
 114 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
 115 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
 116
 117 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
 118 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
 119 år etter at det ble laget.  Hvis kun regissørens rettigheter er
 120 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
 121 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
 122 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 123 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
 124
 125 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 126 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 127 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 128 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 129 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
 130
 131       </div>
 132       <div class="tags">
 133
 134
 135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 136
 137
 138       </div>
 139     </div>
 140     <div class="padding"></div>
 141
 142     <div class="entry">
 143       <div class="title">
 144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 145       </div>
 146       <div class="date">
 147         16th November 2014
 148       </div>
 149       <div class="body">
 150         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 151 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 152 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 153 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 154 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 155 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 156 innsynsforespørsel fikk tak i
 157 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 158 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 159 Linnestad).</p>
 160
 161 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 162
 163 <p><blockquote>
 164 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 165
 166 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 167 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 168 og FLAC.</p>
 169
 170 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 171 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 172 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 173 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 174 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 175 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 176 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 177 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 178 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 179 enn USA.</p>
 180
 181 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 182 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 183 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 184 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 185 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 186 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 187 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 188 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 189 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 190
 191 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 192 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 193 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 194 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 195 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 196 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 197 avvises.</p>
 198
 199 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 200 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 201 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 202
 203 </blockquote></p>
 204
 205 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 206 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 207 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 208 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 209 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 210 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 211 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 212
 213       </div>
 214       <div class="tags">
 215
 216
 217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 218
 219
 220       </div>
 221     </div>
 222     <div class="padding"></div>
 223
 224     <div class="entry">
 225       <div class="title">
 226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</a>
 227       </div>
 228       <div class="date">
 229         21st September 2014
 230       </div>
 231       <div class="body">
 232         <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
 233 veiene som jeg har lurt på hva gjør.  De har ut fra plassering og
 234 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
 235 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
 236 leser av.  Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
 237 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
 238 skibru på Sollihøgda</a>:</p>
 239
 240 <p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
 241
 242 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
 243 <a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
 244 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk.  Men de lager mye
 245 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
 246 kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
 247
 248 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
 249 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
 250 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
 251 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
 252 kunne være.  De har både
 253 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
 254 datakatalog</a> og
 255 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
 256 søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
 257 gitt geografisk område.  Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
 258 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
 259 opp navnet på typene som ble funnet.  Orket ikke slå opp hvordan
 260 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
 261 en stygg sed-linje i stedet.</p>
 262
 263 <blockquote><pre>
 264 #!/bin/sh
 265 urlmap() {
 266     sed \
 267     -e 's/  / /g'   -e 's/{/%7B/g'  \
 268     -e 's/}/%7D/g'  -e 's/\[/%5B/g' \
 269     -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g'  \
 270     -e 's/,/%2C/g'  -e 's/\"/%22/g' \
 271     -e 's/:/%3A/g'
 272 }
 273
 274 lookup() {
 275     url="$1"
 276     curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
 277        "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
 278 }
 279
 280 for id in $(seq 1 874) ; do
 281     search="{
 282   lokasjon: {
 283     bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
 284     srid: \"WGS84\"
 285   },
 286    objektTyper: [{
 287      id: $id, antall: 10
 288    }]
 289 }"
 290
 291     query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
 292     if lookup "$query" |
 293     grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
 294     then
 295     :
 296     else
 297     echo $id
 298     lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^  &lt;navn>'
 299     fi
 300 done
 301
 302 exit 0
 303 </pre></blockquote>
 304
 305 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
 306 scriptet.  Det vil endre seg over tid.  Skriptet listet så opp
 307 aktuelle typer i og rundt skibrua:
 308
 309 <blockquote><pre>
 310 5
 311   &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
 312 14
 313   &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
 314 47
 315   &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
 316 49
 317   &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
 318 60
 319   &lt;navn>Bru&lt;/navn>
 320 79
 321   &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
 322 80
 323   &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
 324 86
 325   &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
 326 95
 327   &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
 328 96
 329   &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
 330 98
 331   &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
 332 99
 333   &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
 334 105
 335   &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
 336 106
 337   &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
 338 172
 339   &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
 340 241
 341   &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
 342 293
 343   &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
 344 301
 345   &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
 346 318
 347   &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
 348 445
 349   &lt;navn>Skred&lt;/navn>
 350 446
 351   &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
 352 452
 353   &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
 354 528
 355   &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
 356 532
 357   &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
 358 534
 359   &lt;navn>Region&lt;/navn>
 360 535
 361   &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
 362 536
 363   &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
 364 538
 365   &lt;navn>Gate&lt;/navn>
 366 539
 367   &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
 368 540
 369   &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
 370 570
 371   &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
 372 571
 373   &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
 374 572
 375   &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
 376 579
 377   &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
 378 583
 379   &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
 380 591
 381   &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
 382 592
 383   &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
 384 597
 385   &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
 386 601
 387   &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
 388 602
 389   &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
 390 603
 391   &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
 392 604
 393   &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
 394 605
 395   &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
 396 616
 397   &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
 398 617
 399   &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
 400 626
 401   &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
 402 629
 403   &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
 404 639
 405   &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
 406 640
 407   &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
 408 642
 409   &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
 410 643
 411   &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
 412 647
 413   &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
 414 774
 415   &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
 416 775
 417   &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
 418 794
 419   &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
 420 810
 421   &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
 422 821
 423   &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
 424 825
 425   &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
 426 838
 427   &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
 428 862
 429   &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
 430 871
 431   &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
 432 </pre></blockquote>
 433
 434 <p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut.  ID 775 antar jeg
 435 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
 436 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
 437 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe.  En titt på
 438 <a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
 439 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
 440 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
 441 detaljer.  Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
 442 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
 443 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system.  (Kan det
 444 være snakk om
 445 <a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
 446 Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?)  Et nettsøk på
 447  «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
 448  2013 med tittel
 449 «<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
 450 dette hvis du vil unngå kø</a>».  Artikkelen henviser til vegvesenets
 451 nettside
 452 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
 453 som har en
 454 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
 455 for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
 456 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
 457
 458 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
 459 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
 460 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
 461 når den passerte et slikt målepunkt.  NRK-artikkelen forteller at
 462 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
 463 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
 464 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet.  Det er desverre
 465 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
 466 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
 467
 468 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
 469 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
 470 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
 471 10 år.  Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
 472
 473 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
 474 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
 475 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid.  Jeg håper
 476 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
 477 utgifter (dyrere bompassering).  Vern om privatsfæren koster i disse
 478 dager.</p>
 479
 480 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
 481 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
 482
 483       </div>
 484       <div class="tags">
 485
 486
 487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 488
 489
 490       </div>
 491     </div>
 492     <div class="padding"></div>
 493
 494     <div class="entry">
 495       <div class="title">
 496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for 2014-08-03</a>
 497       </div>
 498       <div class="date">
 499          3rd August 2014
 500       </div>
 501       <div class="body">
 502         <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
 503 jeg har hatt glede og nytte av av å lese.  Her er en liten norsk
 504 lenkesamling.</p>
 505
 506 <p><ul>
 507
 508 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
 509 om fiskemilliardene</a> (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
 510 norske felles matressurser røves fra felleskapet.</li>
 511
 512 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
 513 kan komme til Norge</a> (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.</li>
 514
 515 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
 516 trenger kornlager</a> (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
 517 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
 518 Norges kornlager.</li>
 519
 520 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
 521 vil overvåke datatastaturer</a> (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
 522 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
 523 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
 524 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
 525 samfunnet totalt sett.</li>
 526
 527 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
 528 fremstår som et pøbelvelde»</a> (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
 529 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.</li>
 530
 531 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
 532 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo</a> (Dagbladet
 533 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
 534 det offentlige rom kontrolleres i Norge.</li>
 535
 536 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
 537 ikke på kritikken</a> (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
 538 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
 539 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
 540 advokater.</li>
 541
 542 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
 543 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»</a> (Aftenposten
 544 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
 545 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
 546 Ukraina-krisen.</li>
 547
 548 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
 549 seng med fienden</a> (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
 550 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
 551 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.</li>
 552
 553 <li><a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
 554 frem for skulk</a> (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
 555 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
 556 skolen.</li>
 557
 558 <li><a href="http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
 559 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp</a> (Aftenposten 2014-03-14) - om
 560 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
 561 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.</li>
 562
 563 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
 564 på pensum</a> (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
 565 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.</li>
 566
 567 <li><a href="http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten</a>
 568 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
 569 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
 570 gjelde alles samvittighet.</li>
 571
 572 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 573 gjøkunge</a> (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
 574 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.</li>
 575
 576 <li><a href="http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
 577 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
 578 in the Cabinet Office</a> (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).</li>
 579
 580 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
 581 må stanse avlyttingen</a> (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
 582 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
 583 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
 584 myndigheter.</li>
 585
 586 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
 587 er ingen naturlig styreform</a> (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
 588 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
 589 innbyggerne tar det for gitt.</li>
 590
 591 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
 592 ere Enhver tilladte!</a> (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
 593 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
 594 ytre oss i den offentlige debatten.</li>
 595
 596 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
 597 er ingen god samfunnsborger</a> (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
 598 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
 599 hige etter mer penger og flere ting.</li>
 600
 601 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
 602 Avgjørelsen får umiddelbar virkning</a> (Aftenposten 2014-04-10) -
 603 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
 604 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.</li>
 605
 606 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
 607 endelikt</a> (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
 608 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.</li>
 609
 610 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
 611 Kapitulasjonspresidenten</a> (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
 612 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
 613 prinsippløshet i møte med Kina.</li>
 614
 615 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
 616 inne er alle nordmenn</a> (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
 617 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
 618 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.</li>
 619
 620 <li><a href="http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
 621 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke</a>
 622 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
 623 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
 624 sannhet - antagelig også av deg og meg.</li>
 625
 626 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
 627 forsvar for bråkmakerne</a> (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
 628 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
 629 for mange elever.</li>
 630
 631 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
 632 med slitt seddel - havnet i arresten</a> (Osloby 2014-06-25)) -
 633 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
 634 uten elektronisk sporing.  Jeg bruker kontanter i så stor grad som
 635 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper.  Vi
 636 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
 637 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
 638 database over mistenkte.</li>
 639
 640 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
 641 til Snowden</a> (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
 642 varsleren Snowden bør få fredsprisen.</li>
 643
 644 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
 645 for politistaten</a> (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
 646 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
 647 bli en politistat.</li>
 648
 649 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
 650 må tenke nytt om narkotika</a> (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
 651 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
 652 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.</li>
 653
 654
 655 </ul></p>
 656
 657       </div>
 658       <div class="tags">
 659
 660
 661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 662
 663
 664       </div>
 665     </div>
 666     <div class="padding"></div>
 667
 668     <div class="entry">
 669       <div class="title">
 670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
 671       </div>
 672       <div class="date">
 673         16th June 2014
 674       </div>
 675       <div class="body">
 676         <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
 677 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
 678 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
 679 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
 680 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
 681 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
 682 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
 683 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>.  Støtten i
 684 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
 685 inn for 23 dager siden</a> og
 686 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
 687 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
 688 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
 689 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
 690 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
 691 nettopp
 692 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
 693 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
 694
 695 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
 696 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
 697 hemmelige avlytting</a> og
 698 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
 699 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
 700 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
 701 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>.  Anbefaler
 702 alle å se disse, sammen med
 703 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
 704 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
 705 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
 706
 707 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
 708 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
 709 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
 710
 711 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
 712 denne, ble jeg tipset om bloggposten
 713 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
 714 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
 715 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
 716 Kanskje den passer bedre for deg?  I tillegg ble feilen i youtube-dl
 717 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
 718 støtte for å laste ned undertitler.  Takk til Anders Einar Hilden for
 719 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
 720
 721       </div>
 722       <div class="tags">
 723
 724
 725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 726
 727
 728       </div>
 729     </div>
 730     <div class="padding"></div>
 731
 732     <div class="entry">
 733       <div class="title">
 734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
 735       </div>
 736       <div class="date">
 737         11th April 2014
 738       </div>
 739       <div class="body">
 740         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
 741 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
 742 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
 743 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
 744 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
 745
 746 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
 747 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
 748 locale i parantes):</p>
 749
 750 <p><dl>
 751 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
 752 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
 753 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
 754 </dl></p>
 755
 756 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
 757
 758 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
 759 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
 760 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
 761
 762 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
 763 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
 764 som fungerer for alle programmer.</p>
 765
 766 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
 767 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
 768 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
 769
 770 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
 771 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
 772
 773 <p><table>
 774 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
 775 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 776 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 777 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 778 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 779 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 780 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 781 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
 782 </table></p>
 783
 784 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
 785 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
 786 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
 787 språkkoder, der gjør
 788 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
 789 jobb.</p>
 790
 791 <p><strong>Referanser:</strong></p>
 792
 793 <ul>
 794
 795   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
 796     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
 797
 798   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
 799     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
 800
 801   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
 802     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
 803     conventions</li>
 804
 805   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
 806     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
 807     registry)</a>,
 808     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
 809     draft)</a></li>
 810
 811   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
 812     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
 813
 814 <ul>
 815
 816       </div>
 817       <div class="tags">
 818
 819
 820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 821
 822
 823       </div>
 824     </div>
 825     <div class="padding"></div>
 826
 827     <div class="entry">
 828       <div class="title">
 829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
 830       </div>
 831       <div class="date">
 832          8th April 2014
 833       </div>
 834       <div class="body">
 835         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
 836 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
 837 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
 838 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
 839 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
 840 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
 841 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
 842 anbefalt</a> alle å se.</p>
 843
 844 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
 845 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
 846 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
 847 mylder</a>.</p>
 848
 849 <p><ul>
 850
 851 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
 852 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
 853
 854 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
 855 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 856
 857 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
 858 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 859
 860 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
 861 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
 862
 863 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
 864 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
 865
 866 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
 867 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
 868
 869 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
 870 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
 871 2014-04-08</li>
 872
 873 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
 874 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
 875
 876 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
 877 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
 878 2014-04-08</li>
 879
 880 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
 881 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
 882 reuters.com 2014-04-08</li>
 883
 884 </ul>
 885 </p>
 886
 887 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
 888 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
 889 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
 890 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
 891 innsats i prosjekter som
 892 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
 893 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
 894 noen gang.</p>
 895
 896 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
 897 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
 898 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
 899 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
 900
 901 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
 902 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
 903 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
 904 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
 905 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
 906 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
 907 de ord</a>.</p>
 908
 909       </div>
 910       <div class="tags">
 911
 912
 913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 914
 915
 916       </div>
 917     </div>
 918     <div class="padding"></div>
 919
 920     <div class="entry">
 921       <div class="title">
 922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
 923       </div>
 924       <div class="date">
 925         26th March 2014
 926       </div>
 927       <div class="body">
 928         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
 929 NRK nå har bestemt seg for
 930 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
 931 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
 932 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
 933 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
 934 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
 935 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
 936 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
 937 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
 938 Aftenposten fra i går,
 939 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 940 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
 941 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
 942 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
 943 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
 944 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
 945 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
 946 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
 947 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
 948 gjenopprettet balansen.</p>
 949
 950 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
 951 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
 952 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
 953 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
 954
 955       </div>
 956       <div class="tags">
 957
 958
 959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 960
 961
 962       </div>
 963     </div>
 964     <div class="padding"></div>
 965
 966     <div class="entry">
 967       <div class="title">
 968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
 969       </div>
 970       <div class="date">
 971         16th March 2014
 972       </div>
 973       <div class="body">
 974         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 975 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 976 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 977 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
 978 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
 979 og
 980 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
 981 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 982 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 983 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 984 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
 985 mySociety</a> har laget tjenesten
 986 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
 987 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 988 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
 989 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
 990 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
 991 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 992 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 993 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 994 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 995 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 996 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 997 oversettelsen.</p>
 998
 999 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1000 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1001 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1002 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1003 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1004 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1005 sette opp tjenesten) på maskinen
1006 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1007 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1008 Når tjenesten lanseres vil den hete
1009 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1010 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1011 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1012
1013 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1014 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1015 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1016 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1017
1018       </div>
1019       <div class="tags">
1020
1021
1022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1023
1024
1025       </div>
1026     </div>
1027     <div class="padding"></div>
1028
1029     <div class="entry">
1030       <div class="title">
1031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
1032       </div>
1033       <div class="date">
1034          7th March 2014
1035       </div>
1036       <div class="body">
1037         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
1038 NOARK5-løsning
1039 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
1040 NUUG</a> (video
1041 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
1042 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
1043 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
1044 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
1045 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
1046 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
1047 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
1048 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
1049 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
1050 PDF i arkivet).</p>
1051
1052 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
1053 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
1054 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
1055 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
1056 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
1057 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
1058 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
1059 noen anbefalinger:
1060
1061 <p><blockquote>
1062 <p>Hei.</p>
1063
1064 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
1065 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
1066 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
1067 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
1068 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
1069 som beskrives på
1070 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
1071 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
1072 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
1073 behov.</p>
1074 </blockquote></p>
1075
1076 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
1077 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
1078 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
1079
1080 <p><blockquote>
1081 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
1082 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
1083 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
1084 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
1085 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
1086 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
1087 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
1088 utrekk ved avlevering til depot.</p>
1089
1090 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
1091 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
1092 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
1093 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
1094 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
1095 av obligatoriske krav.</p>
1096 </blockquote></p>
1097
1098 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
1099 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
1100 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
1101 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
1102 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
1103
1104 <ul>
1105
1106 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
1107 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
1108
1109 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
1110 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
1111 2001.</li>
1112
1113 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
1114 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
1115 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
1116
1117 </ul>
1118
1119 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
1120 meg en epost hvis du har innspill.</p>
1121
1122       </div>
1123       <div class="tags">
1124
1125
1126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1127
1128
1129       </div>
1130     </div>
1131     <div class="padding"></div>
1132
1133     <div class="entry">
1134       <div class="title">
1135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
1136       </div>
1137       <div class="date">
1138         28th February 2014
1139       </div>
1140       <div class="body">
1141         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
1142 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
1143 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
1144 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
1145 tankevekkende og interessant.</p>
1146
1147 <ul>
1148
1149 <li>2013-12-21
1150 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
1151 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
1152
1153 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
1154 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
1155
1156 <li>2013-12-21
1157 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
1158 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
1159
1160 <li>2013-12-19
1161 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
1162 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
1163 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
1164
1165 <li>2013-12-18
1166 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
1167 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
1168
1169 <li>2013-12-17
1170 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
1171 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
1172
1173 <li>2013-12-17
1174 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
1175 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
1176
1177 <li>2013-12-21
1178 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
1179 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
1180
1181 <li>2013-12-20
1182 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
1183 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
1184
1185 <li>2013-10-20
1186 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
1187 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
1188
1189 <li>2013-12-11
1190 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
1191 i kloakken</a> - nrk.no</li>
1192
1193 <li>2013-12-30
1194 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
1195 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
1196
1197 <li>2014-01-12
1198 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
1199
1200 <li>2014-01-09
1201 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
1202 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
1203 aftenposten.no</li>
1204
1205 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
1206 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
1207 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
1208 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
1209
1210 <li>2014-01-09
1211 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
1212 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
1213 aftenposten.no</li>
1214
1215 <li>2014-02-12
1216 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
1217 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
1218 2015-01-31</li>
1219
1220 <li>2014-02-17
1221 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
1222 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
1223 politiken.dk</li>
1224
1225 <li>2014-02-21
1226 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
1227
1228 <li>2014-02-28
1229 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
1230 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
1231 blogg</li>
1232
1233 <li>2014-02-28
1234 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
1235 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
1236
1237 </ul>
1238
1239       </div>
1240       <div class="tags">
1241
1242
1243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1244
1245
1246       </div>
1247     </div>
1248     <div class="padding"></div>
1249
1250     <div class="entry">
1251       <div class="title">
1252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1253       </div>
1254       <div class="date">
1255         10th December 2013
1256       </div>
1257       <div class="body">
1258         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1259 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1260 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1261 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1262 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1263 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1264 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1265
1266 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1267 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1268 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1269 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1270 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1271 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1272 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1273 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1274 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1275 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1276
1277 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1278 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1279 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1280 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1281 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1282 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1283 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1284 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1285 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1286 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1287 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1288 likevel.</p>
1289
1290       </div>
1291       <div class="tags">
1292
1293
1294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1295
1296
1297       </div>
1298     </div>
1299     <div class="padding"></div>
1300
1301     <div class="entry">
1302       <div class="title">
1303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
1304       </div>
1305       <div class="date">
1306         26th November 2013
1307       </div>
1308       <div class="body">
1309         <p>Jeg
1310 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
1311 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
1312 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
1313 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1314 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1315 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1316 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1317 til de oppslagene som kom i mai.</p>
1318
1319 <ul>
1320
1321 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
1322
1323 <li>2013-11-25
1324   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
1325   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
1326
1327 <li>2013-11-25
1328   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
1329   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
1330
1331 <li>2013-11-25
1332   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
1333   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
1334
1335 <li>2013-05-29
1336   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1337   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1338
1339 <li>2013-05-23
1340   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1341   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1342
1343 <li>2013-05-22
1344   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1345   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1346
1347 <li>2013-05-15
1348   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1349   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1350
1351 </ul>
1352
1353 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1354 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1355 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1356 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1357 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1358 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1359 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1360 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1361 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1362 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1363 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1364 med universitetet.</p>
1365
1366 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1367 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1368 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1369 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1370 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1371 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1372 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1373 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1374 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1375
1376 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1377 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1378 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1379 personer som har signert.</p>
1380
1381       </div>
1382       <div class="tags">
1383
1384
1385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1386
1387
1388       </div>
1389     </div>
1390     <div class="padding"></div>
1391
1392     <div class="entry">
1393       <div class="title">
1394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1395       </div>
1396       <div class="date">
1397         22nd November 2013
1398       </div>
1399       <div class="body">
1400         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1401 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1402 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1403 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1404 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1405 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1406 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1407 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1408 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1409 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1410 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1411 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1412 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1413 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1414 prioritert med det første. </p>
1415
1416 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1417 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1418 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1419 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1420 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1421 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1422 "query in SQL":</p>
1423
1424 <p><pre>
1425 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1426        publishdate as pubDate from 'swdata'
1427    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1428    order by seq desc limit 20
1429 </pre></p>
1430
1431 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1432 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1433 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1434 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1435 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1436 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1437 oftere enn en gang hver dag.</p>
1438
1439 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1440 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1441 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1442 søkeordet
1443 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1444 programvare</a>"
1445 og søkeordet
1446 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1447 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1448 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1449 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1450 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1451
1452       </div>
1453       <div class="tags">
1454
1455
1456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1457
1458
1459       </div>
1460     </div>
1461     <div class="padding"></div>
1462
1463     <div class="entry">
1464       <div class="title">
1465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
1466       </div>
1467       <div class="date">
1468         26th October 2013
1469       </div>
1470       <div class="body">
1471         <p>De siste måneders eksponering av
1472 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
1473 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
1474 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
1475 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
1476 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
1477 påvirke dem.</p>
1478
1479 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
1480 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
1481 forsåvidt også
1482 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
1483 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
1484 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
1485 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
1486 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
1487 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
1488 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
1489 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
1490 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
1491 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
1492 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
1493 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
1494 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
1495 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
1496 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
1497 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
1498 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
1499 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
1500 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
1501 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
1502 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
1503
1504 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
1505 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
1506 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
1507 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
1508 over.</p>
1509
1510       </div>
1511       <div class="tags">
1512
1513
1514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1515
1516
1517       </div>
1518     </div>
1519     <div class="padding"></div>
1520
1521     <div class="entry">
1522       <div class="title">
1523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
1524       </div>
1525       <div class="date">
1526          8th September 2013
1527       </div>
1528       <div class="body">
1529         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
1530 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
1531 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
1532 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
1533 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
1534 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
1535 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
1536 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
1537 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
1538 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
1539 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
1540 allerede har innført slik total lagring av borgernes
1541 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
1542 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
1543 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
1544 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
1545 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
1546 Se mer på
1547 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
1548 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
1549
1550 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
1551 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
1552 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
1553 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
1554 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
1555 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
1556 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
1557 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
1558 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
1559 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
1560 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
1561 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
1562
1563 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
1564 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
1565 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
1566 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
1567 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
1568 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
1569 basert på informasjon fra mine venner i
1570 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
1571 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
1572 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
1573
1574 <style type="text/css">
1575 .for    {background-color:#F5A9A9;}
1576 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
1577 .ukjent { }
1578 </style>
1579
1580 <table>
1581 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1582
1583 <tr class="for"><td>1.</td>
1584 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
1585 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1586
1587 <tr class="mot"><td>2.</td>
1588 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
1589 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
1590
1591 <tr class="mot"><td>3.</td>
1592 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
1593 <td>Stemte mot DLD</td>
1594
1595 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
1596 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
1597 <td>Ikke til stede</td></tr>
1598
1599 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
1600 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
1601 <td>Ikke til stede</td></tr>
1602
1603 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
1604 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
1605 <td>Ikke til stede</td></tr>
1606
1607 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
1608 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
1609 <td>Ikke til stede</td></tr>
1610
1611 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
1612 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
1613 <td>Ikke til stede</td></tr>
1614
1615 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
1616 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
1617 <td>Ikke til stede</td></tr>
1618
1619 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
1620 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
1621 <td>Ikke til stede</td></tr>
1622
1623 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
1624 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
1625 <td>Ikke til stede</td></tr>
1626
1627 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
1628 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
1629 <td>Ikke til stede</td></tr>
1630
1631 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
1632 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
1633 <td>Ikke til stede</td></tr>
1634
1635 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
1636 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
1637 <td>Ikke til stede</td></tr>
1638
1639 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
1640 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
1641 <td>Ikke til stede</td></tr>
1642
1643 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
1644 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
1645 <td>Ikke til stede</td></tr>
1646
1647 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
1648 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
1649 <td>Ikke til stede</td></tr>
1650
1651 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
1652 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
1653 <td>Ikke til stede</td></tr>
1654
1655 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
1656 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
1657 <td>Ikke til stede</td></tr>
1658
1659 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
1660 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
1661 <td>Ikke til stede</td></tr>
1662
1663 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
1664 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
1665 <td>Ikke til stede</td></tr>
1666
1667 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
1668 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
1669 <td>Ikke til stede</td></tr>
1670
1671 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
1672 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
1673 <td>Ikke til stede</td></tr>
1674
1675 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
1676 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
1677 <td>Ikke til stede</td></tr>
1678
1679 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
1680 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
1681 <td>Ikke til stede</td></tr>
1682
1683 </table>
1684
1685 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
1686
1687 <table>
1688
1689 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1690
1691 <tr class="for"><td>1.</td>
1692 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
1693 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1694
1695 <tr class="for"><td>2.</td>
1696 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
1697 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1698
1699 <tr class="for"><td> 3.</td>
1700 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
1701 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1702
1703 <tr class="for"><td> 4.</td>
1704 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
1705 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1706
1707 <tr class="for"><td> 5.</td>
1708 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
1709 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1710
1711 <tr class="for"><td> 6.</td>
1712 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
1713 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1714
1715 <tr class="for"><td> 7.</td>
1716 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
1717 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1718
1719 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
1720 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
1721 <td>Ikke til stede</td></tr>
1722
1723 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
1724 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
1725 <td>Ikke til stede</td></tr>
1726
1727 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
1728 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
1729 <td>Ikke til stede</td></tr>
1730
1731 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
1732 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
1733 <td>Ikke til stede</td></tr>
1734
1735 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
1736 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
1737 <td>Ikke til stede</td></tr>
1738
1739 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
1740 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
1741 <td>Ikke til stede</td></tr>
1742
1743 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
1744 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
1745 <td>Ikke til stede</td></tr>
1746
1747 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
1748 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
1749 <td>Ikke til stede</td></tr>
1750
1751 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
1752 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
1753 <td>Ikke til stede</td></tr>
1754
1755 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
1756 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
1757 <td>Ikke til stede</td></tr>
1758
1759 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
1760 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
1761 <td>Ikke til stede</td></tr>
1762
1763 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
1764 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
1765 <td>Ikke til stede</td></tr>
1766
1767 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
1768 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
1769 <td>Ikke til stede</td></tr>
1770
1771 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
1772 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
1773 <td>Ikke til stede</td></tr>
1774
1775 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
1776 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
1777 <td>Ikke til stede</td></tr>
1778
1779 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
1780 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
1781 <td>Ikke til stede</td></tr>
1782
1783 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
1784 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
1785 <td>Ikke til stede</td></tr>
1786
1787 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
1788 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
1789 <td>Ikke til stede</td></tr>
1790
1791 </table>
1792
1793 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
1794 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
1795 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
1796 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
1797 hatt så langt.</p>
1798
1799
1800       </div>
1801       <div class="tags">
1802
1803
1804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1805
1806
1807       </div>
1808     </div>
1809     <div class="padding"></div>
1810
1811     <div class="entry">
1812       <div class="title">
1813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1814       </div>
1815       <div class="date">
1816          3rd June 2013
1817       </div>
1818       <div class="body">
1819         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1820 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1821 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1822 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1823 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1824 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1825 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1826 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1827 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1828 personer har signert.  Prosjektet
1829 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1830 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1831 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1832 prosjektet
1833 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1834 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1835
1836 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1837 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1838
1839 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1840 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1841
1842 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1843 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1844 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1845 tjent med å selv
1846 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1847 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1848
1849 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1850 fått med meg:</p>
1851
1852 <ul>
1853
1854 <li>2013-05-29
1855   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1856   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1857
1858 <li>2013-05-23
1859   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1860   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1861
1862
1863 <li>2013-05-22
1864   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1865   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1866
1867
1868 <li>2013-05-15
1869   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1870   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1871
1872 </ul>
1873
1874
1875
1876       </div>
1877       <div class="tags">
1878
1879
1880         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1881
1882
1883       </div>
1884     </div>
1885     <div class="padding"></div>
1886
1887     <div class="entry">
1888       <div class="title">
1889         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
1890       </div>
1891       <div class="date">
1892         24th May 2013
1893       </div>
1894       <div class="body">
1895         <p>En ting
1896 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
1897 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1898 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
1899 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1900 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1901 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
1902 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1903 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1904 om et intervju.</p>
1905
1906 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1907
1908 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1909 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1910 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1911 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1912 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1913 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1914 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1915 av store systemer.</p>
1916
1917 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1918
1919 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1920 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
1921 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
1922 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
1923 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
1924 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
1925 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
1926 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
1927 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
1928 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
1929 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
1930 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
1931 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
1932 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
1933 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
1934 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
1935 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
1936 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
1937 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
1938 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
1939 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
1940 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
1941 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
1942 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1943 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1944 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1945 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1946 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1947 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
1948 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1949
1950 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1951 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1952 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1953 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1954 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
1955
1956 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1957 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1958 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1959 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1960 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
1961 dette.</p>
1962
1963 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1964
1965 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1966 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1967 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1968 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1969 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1970 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1971 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1972 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
1973 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
1974 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
1975
1976 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1977
1978 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1979 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1980 like stor grad som for eksempel
1981 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
1982 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1983 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1984 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1985 Skolelinux-prosjektet.</p>
1986
1987 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1988
1989 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1990 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
1991 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1992 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1993 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1994 scripts.</p>
1995
1996 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1997 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1998
1999 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
2000 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
2001 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
2002 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
2003 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
2004 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
2005 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
2006 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
2007 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
2008 betraktelig.</p>
2009
2010       </div>
2011       <div class="tags">
2012
2013
2014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2015
2016
2017       </div>
2018     </div>
2019     <div class="padding"></div>
2020
2021     <div class="entry">
2022       <div class="title">
2023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
2024       </div>
2025       <div class="date">
2026         10th May 2013
2027       </div>
2028       <div class="body">
2029         <p>I fjor sommer ble jeg
2030 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
2031 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
2032 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
2033 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
2034 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
2035 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
2036 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
2037 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
2038 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
2039 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
2040 der jeg fant notatet som
2041 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
2042 2013/1023</a>.</p>
2043
2044 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
2045 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
2046 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
2047 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
2048 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
2049
2050       </div>
2051       <div class="tags">
2052
2053
2054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2055
2056
2057       </div>
2058     </div>
2059     <div class="padding"></div>
2060
2061     <div class="entry">
2062       <div class="title">
2063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2064       </div>
2065       <div class="date">
2066          1st May 2013
2067       </div>
2068       <div class="body">
2069         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2070 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2071 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2072 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2073 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2074
2075 <blockquote>
2076
2077 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2078
2079 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2080
2081 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2082
2083 <p><em>Idéen</em>
2084
2085 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2086 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2087 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2088 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2089
2090 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2091 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2092 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2093 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2094 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2095 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2096 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2097 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2098 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2099 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2100 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2101 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2102 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2103 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2104
2105 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2106 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2107 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2108
2109 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2110
2111 <ul>
2112 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2113 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2114 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2115 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2116 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2117 </ul>
2118
2119 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2120
2121 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2122 av tannlege.</p>
2123
2124 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2125 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2126
2127 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2128 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2129 kriterium.</p>
2130
2131 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2132 brukere</em></p>
2133
2134 <ul>
2135 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2136 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2137 </ul>
2138
2139 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2140
2141 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2142 samfunnsutfordringer</em></p>
2143
2144 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2145
2146 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2147
2148 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2149 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2150 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2151 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2152 hjemme eller jobb.</p>
2153
2154 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2155
2156 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2157
2158 <ul>
2159
2160 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2161 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2162 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2163
2164 <li>Kartdata,
2165 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2166 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2167
2168 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2169 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2170 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2171
2172 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2173 (data om statens satser for biltransport)</li>
2174
2175 <li>Kollektivtrafikkkart,
2176 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2177
2178 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2179 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2180
2181 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2182 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2183 </ul>
2184
2185 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2186
2187 <ul>
2188 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2189 </ul>
2190
2191 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2192 <ul>
2193 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2194 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2195 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2196 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2197 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2198 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2199 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2200 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2201 </ul>
2202
2203 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2204 <ul>
2205 <li>Arbeid og velferd</li>
2206 <li>Forbruker</li>
2207 <li>Økonomi</li>
2208 </ul>
2209
2210 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2211
2212 <p>Hele landet</p>
2213
2214 </blockquote>
2215
2216 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2217 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2218 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2219 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2220 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2221 hjemmebanen.</p>
2222
2223       </div>
2224       <div class="tags">
2225
2226
2227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2228
2229
2230       </div>
2231     </div>
2232     <div class="padding"></div>
2233
2234     <div class="entry">
2235       <div class="title">
2236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
2237       </div>
2238       <div class="date">
2239         22nd April 2013
2240       </div>
2241       <div class="body">
2242         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
2243 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
2244 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
2245 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
2246 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
2247 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
2248 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
2249 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
2250 følgende formulering fra finansministeren:</p>
2251
2252 <p><blockquote>
2253 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
2254 at transaksjonene er anonyme.»
2255 </blockquote></p>
2256
2257 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
2258 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
2259 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
2260 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
2261 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
2262 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
2263 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
2264 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
2265
2266 <p><blockquote>
2267 «At [bitcoin] i utgangspunktet
2268 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
2269 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
2270 </blockquote></p>
2271
2272 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
2273 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
2274 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
2275 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
2276 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
2277 adressen
2278 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
2279 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
2280 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
2281 lyset.</p>
2282
2283 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
2284 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
2285 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
2286 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
2287 planer om en slik minibank (fra
2288 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
2289 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
2290
2291 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
2292 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
2293 adresse
2294 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2295
2296       </div>
2297       <div class="tags">
2298
2299
2300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2301
2302
2303       </div>
2304     </div>
2305     <div class="padding"></div>
2306
2307     <div class="entry">
2308       <div class="title">
2309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2310       </div>
2311       <div class="date">
2312          9th April 2013
2313       </div>
2314       <div class="body">
2315         <p>For cirka en måned siden
2316 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2317 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2318 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2319 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2320 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2321 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2322
2323 <ul>
2324
2325 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2326
2327 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2328
2329 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2330
2331 </ul>
2332
2333 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2334 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2335 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2336 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2337 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2338 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2339 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2340
2341 <ul>
2342
2343 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2344
2345 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2346
2347 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2348
2349 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2350
2351 </ul>
2352
2353 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2354 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2355 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2356 fra katalogen.</p>
2357
2358       </div>
2359       <div class="tags">
2360
2361
2362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2363
2364
2365       </div>
2366     </div>
2367     <div class="padding"></div>
2368
2369     <div class="entry">
2370       <div class="title">
2371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
2372       </div>
2373       <div class="date">
2374          7th April 2013
2375       </div>
2376       <div class="body">
2377         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
2378 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
2379 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
2380 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
2381 eksempel at
2382 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
2383 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
2384 jeg å lese
2385 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
2386 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
2387 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
2388
2389 <p><blockquote>
2390 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
2391 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
2392 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
2393 </blockquote></p>
2394
2395 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
2396 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
2397 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
2398 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
2399 dermed ikke ser øya. :)</p>
2400
2401 <p>I følge
2402 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
2403 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
2404 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
2405 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
2406 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
2407
2408 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
2409 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
2410 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
2411 Creative Commons-lisens.</p>
2412
2413       </div>
2414       <div class="tags">
2415
2416
2417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2418
2419
2420       </div>
2421     </div>
2422     <div class="padding"></div>
2423
2424     <div class="entry">
2425       <div class="title">
2426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
2427       </div>
2428       <div class="date">
2429         27th March 2013
2430       </div>
2431       <div class="body">
2432         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
2433 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
2434 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
2435 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
2436
2437 <p><blockquote>
2438
2439 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
2440
2441 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
2442 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
2443
2444 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
2445 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
2446 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
2447 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
2448 samme år.</p>
2449
2450 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
2451 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2452 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
2453 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
2454
2455 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
2456 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
2457 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
2458 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
2459 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
2460 liker..."</p>
2461
2462 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
2463 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
2464 tankekors.</p>
2465
2466 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
2467 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
2468 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
2469
2470 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
2471 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
2472 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
2473 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
2474 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
2475 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
2476 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
2477 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
2478 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
2479 lovlig vis.</p>
2480
2481 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
2482 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
2483 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
2484 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
2485 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
2486 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
2487 til dette.</p>
2488
2489 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
2490 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
2491 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
2492 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
2493 individets frihet og integritet.</p>
2494
2495 <p>Du finner novellen her:
2496 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
2497
2498 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
2499 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
2500 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
2501 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
2502
2503 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
2504
2505 <p>Thomas Gramstad
2506 <br>thomas@efn.no
2507 <br>4817 6875</p>
2508
2509 <hr>
2510
2511 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
2512 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
2513 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
2514 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
2515 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
2516
2517 </blockquote></p>
2518
2519 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
2520 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
2521 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
2522 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
2523 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
2524 kommersiell bruk.</p>
2525
2526       </div>
2527       <div class="tags">
2528
2529
2530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2531
2532
2533       </div>
2534     </div>
2535     <div class="padding"></div>
2536
2537     <div class="entry">
2538       <div class="title">
2539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2540       </div>
2541       <div class="date">
2542         18th March 2013
2543       </div>
2544       <div class="body">
2545         <p>I
2546 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2547 høring</a> om
2548 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2549 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2550 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2551 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2552 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2553 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2554 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2555 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2556 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2557 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2558 dokument
2559 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2560 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2561 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2562
2563 <p><blockquote>
2564 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2565 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2566 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2567 </blockquote></p>
2568
2569 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2570 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2571 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2572 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2573 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2574 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2575 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2576 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2577 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2578 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2579 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2580 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2581 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2582 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2583 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2584 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2585 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2586
2587 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2588 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2589 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2590 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2591 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2592
2593 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2594 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2595 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2596 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2597 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2598 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2599 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2600 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2601 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2602 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2603 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2604
2605       </div>
2606       <div class="tags">
2607
2608
2609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2610
2611
2612       </div>
2613     </div>
2614     <div class="padding"></div>
2615
2616     <div class="entry">
2617       <div class="title">
2618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2619       </div>
2620       <div class="date">
2621         13th March 2013
2622       </div>
2623       <div class="body">
2624         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2625 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2626 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2627 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2628 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2629 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2630 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2631 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2632 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2633 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2634 med Erik</a>.</p>
2635
2636 <p><blockquote>
2637 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2638
2639 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2640 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2641 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2642 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2643 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2644 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2645 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2646 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2647 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2648
2649 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2650 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2651 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2652 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2653 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2654 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2655 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2656 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2657 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2658 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2659 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2660 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2661 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2662 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2663 avviklingen av deres innslag.</p>
2664
2665 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2666 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2667 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2668 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2669 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2670 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2671 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2672 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2673 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2674 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2675 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2676 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2677 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2678 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2679 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2680 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2681 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2682 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2683 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2684
2685 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2686 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2687 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2688 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2689
2690 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2691 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2692 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2693 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2694
2695 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2696 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2697 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2698 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2699 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2700 og
2701 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2702 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2703 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2704
2705 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2706 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2707 dagsaktuelt innhold.</p>
2708
2709 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2710 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2711 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2712 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2713 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2714 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2715 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2716
2717 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2718 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2719 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2720 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2721 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2722 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2723 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2724 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2725 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2726 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2727 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2728 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2729
2730 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2731 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2732 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2733 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2734
2735 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2736 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2737 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2738
2739 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2740 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2741 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2742 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2743 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2744 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2745 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2746
2747 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2748 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2749 utviklere er i kopifeltet).</p>
2750
2751 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2752 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2753 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2754 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2755 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2756 søknad/spons innen det.</p>
2757
2758 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2759 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2760 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2761
2762 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2763
2764 <p>Med vennlig hilsen
2765 <br>Styret i Frikanalen</p>
2766 </blockquote></p>
2767
2768 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2769 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2770 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2771 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2772 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2773 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2774 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2775 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2776
2777 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2778 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2779 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2780 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2781
2782       </div>
2783       <div class="tags">
2784
2785
2786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2787
2788
2789       </div>
2790     </div>
2791     <div class="padding"></div>
2792
2793     <div class="entry">
2794       <div class="title">
2795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
2796       </div>
2797       <div class="date">
2798         10th March 2013
2799       </div>
2800       <div class="body">
2801         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
2802 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
2803 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
2804 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
2805 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
2806 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
2807 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
2808
2809 <ul>
2810
2811   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
2812     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
2813
2814   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
2815     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
2816     (2012-03-12)</li>
2817
2818 </ul>
2819
2820 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
2821 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
2822 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
2823 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
2824 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
2825 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
2826 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
2827 over mange år i Norge.  </p>
2828
2829       </div>
2830       <div class="tags">
2831
2832
2833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2834
2835
2836       </div>
2837     </div>
2838     <div class="padding"></div>
2839
2840     <div class="entry">
2841       <div class="title">
2842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
2843       </div>
2844       <div class="date">
2845         22nd February 2013
2846       </div>
2847       <div class="body">
2848         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
2849 samlet et nytt intervju med en av folkene i
2850 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
2851 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
2852 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
2853
2854 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2855
2856 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
2857 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
2858 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
2859 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
2860 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
2861 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
2862 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
2863 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
2864 har eg hatt i forbindelse med drifting av
2865 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
2866 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
2867 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
2868 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
2869
2870 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2871
2872 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
2873 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
2874 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
2875 interesse for prosjektet.</p>
2876
2877 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2878
2879 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
2880 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
2881 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
2882 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
2883 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
2884 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
2885 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
2886 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
2887
2888 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2889
2890 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
2891 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
2892 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
2893 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
2894 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
2895 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
2896 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
2897
2898 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2899
2900 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
2901 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
2902 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
2903
2904 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2905 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2906
2907 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
2908 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
2909 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
2910 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
2911 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
2912 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
2913 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
2914 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
2915 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
2916 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
2917 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
2918 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
2919 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
2920 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
2921 mot desse fagsystema.</p>
2922
2923 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
2924 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
2925 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
2926
2927       </div>
2928       <div class="tags">
2929
2930
2931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2932
2933
2934       </div>
2935     </div>
2936     <div class="padding"></div>
2937
2938     <div class="entry">
2939       <div class="title">
2940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2941       </div>
2942       <div class="date">
2943         11th February 2013
2944       </div>
2945       <div class="body">
2946         <p>For et halvt år siden
2947 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2948 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2949 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2950 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2951 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2952 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2953 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2954 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2955
2956 <p><table border="1">
2957 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2958 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2959 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2960 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2961 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2962 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2963 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2964 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2965 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2966 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2967 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2968 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2969 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2970 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2971 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2972 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2973 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2974 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2975 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2976 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2977 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2978 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2979 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2980 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2981 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2982 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2983 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2984 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2985 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2986 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2987 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2988 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2989 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2990 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2991 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2992 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2993 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2994 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2995 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2996 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2997 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2998 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2999 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
3000 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
3001 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
3002 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
3003 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
3004 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
3005 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
3006 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
3007 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
3008 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
3009 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
3010 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
3011 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
3012 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
3013 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
3014 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
3015 </table></p>
3016
3017 <p>Her er tilsvarende
3018 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
3019 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
3020
3021 <table border="1">
3022 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
3023 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
3024 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
3025 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
3026 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
3027 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
3028 </table></p>
3029
3030 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
3031 lenken for oppdaterte tall.</p>
3032
3033       </div>
3034       <div class="tags">
3035
3036
3037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3038
3039
3040       </div>
3041     </div>
3042     <div class="padding"></div>
3043
3044     <div class="entry">
3045       <div class="title">
3046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
3047       </div>
3048       <div class="date">
3049          9th February 2013
3050       </div>
3051       <div class="body">
3052         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
3053 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
3054 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
3055 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
3056 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
3057
3058 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
3059 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
3060 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
3061 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
3062 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
3063 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
3064 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
3065 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
3066
3067 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3068 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3069 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3070 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3071 Personvern</a>.</p>
3072
3073       </div>
3074       <div class="tags">
3075
3076
3077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3078
3079
3080       </div>
3081     </div>
3082     <div class="padding"></div>
3083
3084     <div class="entry">
3085       <div class="title">
3086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
3087       </div>
3088       <div class="date">
3089          4th February 2013
3090       </div>
3091       <div class="body">
3092         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
3093 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
3094 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
3095 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
3096 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
3097 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
3098 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
3099 befolkningen.</p>
3100
3101 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
3102 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
3103 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
3104 og
3105 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
3106 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
3107 stoppe loven ble
3108 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
3109 2012-12-06</a> (se også
3110 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
3111 Ord</a>).</p>
3112
3113 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
3114 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
3115 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
3116 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
3117 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
3118 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
3119 tredje votering.</p>
3120
3121 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3122 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3123 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3124 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3125 Personvern</a>.</p>
3126
3127 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
3128 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
3129 voteringsdata for 2010-2011.</p>
3130
3131       </div>
3132       <div class="tags">
3133
3134
3135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3136
3137
3138       </div>
3139     </div>
3140     <div class="padding"></div>
3141
3142     <div class="entry">
3143       <div class="title">
3144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
3145       </div>
3146       <div class="date">
3147          1st January 2013
3148       </div>
3149       <div class="body">
3150         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
3151 siste måneden.</p>
3152
3153 <ul>
3154
3155 <li>2012-12-07
3156   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
3157   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
3158   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
3159   Norge de siste månedene.</li>
3160
3161 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
3162   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
3163   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
3164   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
3165   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
3166   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
3167   håper protestene brer om seg.
3168
3169   <ul>
3170
3171   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
3172     blottlegger helseopplysninger</a></li>
3173
3174   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
3175     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
3176
3177   <li>2012-12-07
3178     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
3179     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
3180     holdningen til de som lager BankID.</li>
3181
3182   <li>2012-12-08
3183     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
3184       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
3185
3186   </ul>
3187
3188 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
3189
3190 <li>2012-12-11
3191   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
3192
3193 <li>2012-12-21
3194   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
3195   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
3196   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
3197
3198 <li>2012-05-03
3199   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
3200   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
3201   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
3202   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
3203   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
3204
3205 <li>2012-12-14
3206   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
3207   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
3208
3209 <li>2012-12-18
3210   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
3211   krise av gangen, takk!</a>
3212
3213
3214 <li>2012-12-17
3215   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
3216   Et mangehodet monster</a></li>
3217
3218 <li>2011-01-12
3219   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
3220   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
3221   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
3222
3223
3224 <li>2012-12-19
3225   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
3226   er barnefamilier fattige?</a></li>
3227
3228 <li>2012-12-25
3229   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
3230   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
3231   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
3232
3233 <li>2009-05-04
3234   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
3235   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
3236   Olav Torvund.</li>
3237
3238 </ul>
3239
3240 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
3241
3242       </div>
3243       <div class="tags">
3244
3245
3246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3247
3248
3249       </div>
3250     </div>
3251     <div class="padding"></div>
3252
3253     <div class="entry">
3254       <div class="title">
3255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
3256       </div>
3257       <div class="date">
3258         19th December 2012
3259       </div>
3260       <div class="body">
3261         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
3262 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
3263 er referert på følgende:</p>
3264
3265 <blockquote>
3266 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
3267 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
3268 </blockquote>
3269
3270 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
3271 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
3272 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
3273 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
3274 til Piratpartiet</a>:</p>
3275
3276 <blockquote>
3277 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
3278
3279 <table border="1">
3280 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
3281 programvarepatenter</td></tr>
3282
3283 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
3284 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
3285 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
3286 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
3287 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
3288 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
3289 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
3290 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
3291 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
3292 </table>
3293 </blockquote>
3294
3295 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
3296 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
3297 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
3298 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
3299 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
3300 skriver han følgende:</p>
3301
3302 <blockquote>
3303 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3304 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3305 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
3306 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
3307 </blockquote>
3308
3309 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
3310 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
3311 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
3312 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
3313 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
3314 partiet stiller til valg.</p>
3315
3316 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
3317 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
3318 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
3319 med å
3320 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
3321 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
3322 korrekturlesing.</p>
3323
3324 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
3325 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
3326 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
3327 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
3328
3329 <blockquote>
3330 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3331 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3332 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
3333 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
3334 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
3335 imot enhver reform.
3336 </blockquote>
3337
3338 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
3339 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
3340 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
3341 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
3342 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
3343 misforståelse.</p>
3344
3345       </div>
3346       <div class="tags">
3347
3348
3349         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3350
3351
3352       </div>
3353     </div>
3354     <div class="padding"></div>
3355
3356     <div class="entry">
3357       <div class="title">
3358         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
3359       </div>
3360       <div class="date">
3361         11th December 2012
3362       </div>
3363       <div class="body">
3364         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3365 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
3366 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
3367 (av 429 kommuner).  Siden
3368 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
3369 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
3370 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3371 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3372 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3373 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3374 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3375 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3376 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
3377 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
3378 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3379 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3380 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3381
3382 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3383 brukere av FiksGataMi?  Se
3384 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3385 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3386
3387 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
3388 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3389
3390       </div>
3391       <div class="tags">
3392
3393
3394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3395
3396
3397       </div>
3398     </div>
3399     <div class="padding"></div>
3400
3401     <div class="entry">
3402       <div class="title">
3403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
3404       </div>
3405       <div class="date">
3406         28th November 2012
3407       </div>
3408       <div class="body">
3409         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
3410 jeg har hatt glede av å lese.</p>
3411
3412 <p><ul>
3413
3414 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
3415 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
3416 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
3417 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
3418
3419 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
3420 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
3421 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
3422 "ekte navn" for å delta.</li>
3423
3424 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
3425 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
3426 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
3427 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
3428
3429 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
3430 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
3431 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
3432 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
3433
3434 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
3435 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
3436 har spart på sin overgang til Linux.</li>
3437
3438 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
3439 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
3440 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
3441 kvalitet.</li>
3442
3443 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
3444 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
3445 selvforsynt koloni på Mars.</li>
3446
3447 </ul></p>
3448
3449       </div>
3450       <div class="tags">
3451
3452
3453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3454
3455
3456       </div>
3457     </div>
3458     <div class="padding"></div>
3459
3460     <div class="entry">
3461       <div class="title">
3462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
3463       </div>
3464       <div class="date">
3465         27th November 2012
3466       </div>
3467       <div class="body">
3468         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
3469 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
3470 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
3471 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
3472 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
3473 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
3474 artikkelen at</p>
3475
3476 <blockquote>
3477 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
3478 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
3479 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
3480 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
3481 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
3482 </blockquote>
3483
3484 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
3485 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
3486 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
3487 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
3488 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
3489 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
3490 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
3491 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
3492 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
3493 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
3494 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
3495 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
3496 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
3497 (noe de kanskje angret på
3498 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
3499 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
3500 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
3501 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
3502 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
3503 mediehus nå for tiden.</p>
3504
3505 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
3506 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
3507 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
3508 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
3509
3510 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
3511 problemstillingen i sin bok
3512 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
3513 kildevern</a> som ble lansert i år og
3514 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
3515 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
3516 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
3517 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
3518 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
3519 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
3520 mange år nå.</p>
3521
3522       </div>
3523       <div class="tags">
3524
3525
3526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3527
3528
3529       </div>
3530     </div>
3531     <div class="padding"></div>
3532
3533     <div class="entry">
3534       <div class="title">
3535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
3536       </div>
3537       <div class="date">
3538         21st November 2012
3539       </div>
3540       <div class="body">
3541         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
3542 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
3543 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
3544 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
3545 beskjed om at min henvendelse har fått
3546 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
3547 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
3548 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
3549
3550 <blockquote>
3551 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
3552 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
3553 <br>To: Petter Reinholdtsen
3554 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
3555
3556 <p>Hei Petter,</p>
3557
3558 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
3559 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
3560 reservere seg på denne måten.</p>
3561
3562 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
3563 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
3564 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
3565 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
3566 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
3567 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
3568
3569 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
3570 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
3571 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
3572 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
3573 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
3574 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
3575 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
3576 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
3577
3578 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
3579 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
3580 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
3581 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
3582 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
3583 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
3584 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
3585 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
3586 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
3587
3588 <p>Mvh
3589 <br>Stig Hornnes
3590 <br>Rådgiver - FAD</p>
3591 </blockquote>
3592
3593 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
3594 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
3595 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
3596 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
3597 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
3598 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
3599 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
3600 steg.</p>
3601
3602 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
3603 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
3604 nøkkel-kryptering, eller
3605 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
3606 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
3607 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
3608 matematikk.org</a>:</p>
3609
3610 <blockquote>
3611 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
3612 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
3613 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
3614 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
3615 </blockquote>
3616
3617 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
3618 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
3619 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
3620 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
3621 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
3622 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
3623 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
3624 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
3625 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
3626 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
3627
3628       </div>
3629       <div class="tags">
3630
3631
3632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3633
3634
3635       </div>
3636     </div>
3637     <div class="padding"></div>
3638
3639     <div class="entry">
3640       <div class="title">
3641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
3642       </div>
3643       <div class="date">
3644         16th November 2012
3645       </div>
3646       <div class="body">
3647         <p>Onsdag i denne uka annonserte
3648 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
3649 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
3650 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
3651 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
3652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
3653 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
3654 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
3655 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
3656
3657 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
3658 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
3659 banker som ikke krever BankID, se
3660 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
3661 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
3662 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
3663 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
3664 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
3665 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
3666 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
3667 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
3668 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
3669 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
3670
3671 <p>Når en i tillegg fra
3672 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
3673 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
3674 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
3675 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
3676 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
3677 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
3678 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
3679 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
3680
3681 <p><blockquote>
3682 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
3683 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3684 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
3685 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
3686
3687 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
3688 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
3689 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
3690 pressemelding[2].</p>
3691
3692 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
3693 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
3694
3695 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
3696 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
3697 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
3698 innlogging med BankID.</p>
3699
3700 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
3701 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
3702 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
3703 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
3704 informasjon om meg.</p>
3705
3706 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
3707 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
3708 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
3709 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
3710 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
3711 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
3712
3713 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
3714
3715 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
3716 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
3717 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
3718 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
3719 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
3720
3721 <p>--
3722 <br>Vennlig hilsen
3723 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3724 </blockquote>
3725
3726 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
3727 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
3728
3729 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
3730 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
3731 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
3732 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
3733 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
3734
3735       </div>
3736       <div class="tags">
3737
3738
3739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3740
3741
3742       </div>
3743     </div>
3744     <div class="padding"></div>
3745
3746     <div class="entry">
3747       <div class="title">
3748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
3749       </div>
3750       <div class="date">
3751         11th November 2012
3752       </div>
3753       <div class="body">
3754         <p>Leste nettopp
3755 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
3756 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
3757 fingeravtrykksløsningen de lager:
3758
3759 <blockquote>
3760 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
3761 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
3762 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
3763 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
3764 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
3765 sveiper en innrullert finger over sensoren.
3766 </blockquote>
3767
3768 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
3769 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
3770 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
3771 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
3772 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
3773 som har testet, f.eks.
3774 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
3775 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
3776 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
3777 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
3778 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
3779 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
3780 Arabiske Emirater</a> av at
3781 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
3782 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
3783 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
3784 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
3785 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
3786 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
3787
3788 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
3789 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
3790 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
3791
3792       </div>
3793       <div class="tags">
3794
3795
3796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3797
3798
3799       </div>
3800     </div>
3801     <div class="padding"></div>
3802
3803     <div class="entry">
3804       <div class="title">
3805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3806       </div>
3807       <div class="date">
3808          5th November 2012
3809       </div>
3810       <div class="body">
3811         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3812
3813 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
3814 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
3815 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3816 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3817 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3818 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3819 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3820 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3821 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3822 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3823 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3824 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3825 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3826 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3827 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3828
3829 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3830 brukere av FiksGataMi?  Se
3831 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3832 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3833
3834 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3835 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3836
3837       </div>
3838       <div class="tags">
3839
3840
3841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3842
3843
3844       </div>
3845     </div>
3846     <div class="padding"></div>
3847
3848     <div class="entry">
3849       <div class="title">
3850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
3851       </div>
3852       <div class="date">
3853          2nd November 2012
3854       </div>
3855       <div class="body">
3856         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
3857 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
3858 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
3859 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
3860 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3861 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3862 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
3863 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3864 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3865 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3866 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
3867 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3868 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3869 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3870 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3871 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3872 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
3873 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3874 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3875 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3876 kanalens begrensede midler.</p>
3877
3878 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3879 til Frikanalen.  Mens det i
3880 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
3881 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
3882
3883 <blockquote>
3884
3885 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3886 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3887 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3888 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3889 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3890 i forbindelse med valg.
3891
3892 </blockquote>
3893
3894 <p>Så har kulturdepartementet
3895 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
3896 all støtte for 2013</a>:</p>
3897
3898 <blockquote>
3899
3900 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
3901 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
3902
3903 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3904 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3905 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3906 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
3907
3908 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3909 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3910 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3911 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
3912
3913 </blockquote>
3914
3915 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3916 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3917 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
3918 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
3919
3920 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
3921 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
3922 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
3923 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
3924 annet om «åpne kanaler»:</p>
3925
3926 <blockquote>
3927
3928 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
3929 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
3930 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
3931 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
3932 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
3933 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
3934 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
3935 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
3936 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
3937 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
3938 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
3939 </blockquote>
3940
3941 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
3942 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
3943 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
3944 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
3945 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
3946 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
3947
3948       </div>
3949       <div class="tags">
3950
3951
3952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3953
3954
3955       </div>
3956     </div>
3957     <div class="padding"></div>
3958
3959     <div class="entry">
3960       <div class="title">
3961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3962       </div>
3963       <div class="date">
3964         17th October 2012
3965       </div>
3966       <div class="body">
3967         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3968
3969 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3970 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
3971 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3972 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
3973 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
3974 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
3975 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
3976 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
3977 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
3978 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
3979 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
3980 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
3981 liste og kart er tilgjengelig fra
3982 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3983 wiki</a>.
3984
3985 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
3986 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3987
3988       </div>
3989       <div class="tags">
3990
3991
3992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3993
3994
3995       </div>
3996     </div>
3997     <div class="padding"></div>
3998
3999     <div class="entry">
4000       <div class="title">
4001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
4002       </div>
4003       <div class="date">
4004         17th October 2012
4005       </div>
4006       <div class="body">
4007         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
4008 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
4009 avsnitt nummer to i
4010 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
4011 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
4012 Avsnittet lyder slik:
4013
4014 <blockquote>
4015
4016 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
4017 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
4018 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
4019 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
4020 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
4021 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
4022 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
4023 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
4024 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
4025 skal håndteres og vil avgjøres.»
4026
4027 </blockquote>
4028
4029 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
4030 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
4031 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
4032 Norge).</p>
4033
4034 <blockquote>
4035 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
4036 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
4037 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
4038 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
4039 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
4040 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
4041 </blockquote>
4042
4043 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
4044 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
4045 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
4046 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
4047 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
4048 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
4049 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
4050 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
4051 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
4052 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
4053 sine kunder.</p>
4054
4055 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
4056 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
4057 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
4058 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
4059 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
4060 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
4061 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
4062 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
4063 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
4064 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
4065 dette.</p>
4066
4067       </div>
4068       <div class="tags">
4069
4070
4071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4072
4073
4074       </div>
4075     </div>
4076     <div class="padding"></div>
4077
4078     <div class="entry">
4079       <div class="title">
4080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
4081       </div>
4082       <div class="date">
4083         16th October 2012
4084       </div>
4085       <div class="body">
4086         <p>NRKs program
4087 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
4088 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
4089 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
4090 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
4091 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
4092 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
4093 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
4094
4095 <ul>
4096
4097 <li>
4098 2012-10-25
4099 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
4100
4101 <li>2012-10-18
4102 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
4103
4104 <li>2012-10-16
4105 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
4106 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
4107
4108 <li>2012-10-15
4109 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
4110 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
4111
4112 <li>2012-10-14
4113 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
4114
4115 <li>2012-10-12
4116 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
4117 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
4118
4119 <li>2012-10-12
4120 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
4121 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
4122
4123 <li>2012-10-12
4124 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
4125 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
4126
4127 <li>2012-10-12
4128 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
4129 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
4130 skepsis.no blogg</li>
4131
4132 <li>2012-10-12
4133 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
4134
4135 <li>2012-10-09
4136 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
4137 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
4138
4139 <li>2012-10-09
4140 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
4141 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
4142
4143 <li>2012-10-06
4144 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
4145 NRK-program</a> - rb.no</li>
4146
4147 <li>2012-10-05
4148 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
4149 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
4150
4151 <li>2012-10-05
4152 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
4153 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
4154
4155 <li>2012-10-04
4156 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
4157 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
4158
4159 <li>2012-10-04
4160 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
4161 harselas</a> - aftenposten.no</li>
4162
4163 <li>2012-10-03
4164 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
4165 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
4166
4167 <li>2012-10-01
4168 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
4169 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
4170
4171 <li>2012-09-29
4172 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
4173 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
4174
4175 <li>2012-09-27
4176 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
4177
4178 <li>2012-09-27
4179 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
4180 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
4181
4182 <li>2012-09-27
4183 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
4184 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
4185
4186 <li>2012-09-26
4187 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
4188 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
4189
4190 <li>2012-09-24
4191 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
4192 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
4193
4194 <li>2012-09-24
4195 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
4196 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
4197
4198 <li>2012-09-24
4199 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
4200 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
4201
4202 <li>2012-09-22
4203 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4204 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
4205
4206 <li>2012-09-22
4207 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
4208 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
4209
4210 <li>2012-09-21
4211 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
4212
4213 <li>2012-09-17
4214 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
4215 som ironi</a> - nrk.no</li>
4216
4217 <li>2012-09-11
4218 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
4219 på helse</a> - dagbladet.no</li>
4220
4221 <li>2012-09-06
4222 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
4223
4224 <li>2012-09-03
4225 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
4226 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
4227
4228 </ul>
4229
4230 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
4231 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
4232 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
4233
4234 <p>Jeg er en stor takk skylding til
4235 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
4236 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
4237 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
4238
4239 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
4240 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
4241 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
4242
4243 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
4244 etter 2012-10-16.</p>
4245
4246       </div>
4247       <div class="tags">
4248
4249
4250         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4251
4252
4253       </div>
4254     </div>
4255     <div class="padding"></div>
4256
4257     <div class="entry">
4258       <div class="title">
4259         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
4260       </div>
4261       <div class="date">
4262         15th October 2012
4263       </div>
4264       <div class="body">
4265         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
4266 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
4267 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
4268 til advokater</a>" forteller at</p>
4269
4270 <p><blockquote>
4271 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
4272 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
4273 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
4274 </blockquote></p>
4275
4276 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
4277 opplever dette?  I følge NRK måtte
4278 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
4279 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
4280 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
4281 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
4282 fortelle.</p>
4283
4284       </div>
4285       <div class="tags">
4286
4287
4288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4289
4290
4291       </div>
4292     </div>
4293     <div class="padding"></div>
4294
4295     <div class="entry">
4296       <div class="title">
4297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
4298       </div>
4299       <div class="date">
4300         14th October 2012
4301       </div>
4302       <div class="body">
4303         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
4304 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
4305 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
4306 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
4307 referert i blant annet
4308 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
4309 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
4310 valgkampstøtte.</p>
4311
4312 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
4313 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
4314 hos
4315 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
4316 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
4317 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
4318 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
4319 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
4320 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
4321 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
4322 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
4323 forslaget selv...</p>
4324
4325 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
4326 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
4327 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
4328 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
4329 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
4330 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
4331 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
4332 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
4333 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
4334 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
4335 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
4336 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
4337 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
4338 systemet.</p>
4339
4340 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
4341 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
4342 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
4343 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
4344 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
4345 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
4346 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
4347 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
4348 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
4349 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
4350 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
4351 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
4352 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
4353 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
4354 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
4355 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
4356 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
4357
4358 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
4359 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
4360 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
4361 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
4362 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
4363
4364 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
4365 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
4366
4367       </div>
4368       <div class="tags">
4369
4370
4371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4372
4373
4374       </div>
4375     </div>
4376     <div class="padding"></div>
4377
4378     <div class="entry">
4379       <div class="title">
4380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
4381       </div>
4382       <div class="date">
4383         14th October 2012
4384       </div>
4385       <div class="body">
4386         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
4387 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
4388 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
4389 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
4390 leserinnlegg på nett.</p>
4391
4392 <blockquote>
4393 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
4394 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
4395
4396 <p>Ærede redaktør</p>
4397
4398 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
4399 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
4400 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
4401 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
4402 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
4403 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
4404 billigere skolehverdag.</p>
4405
4406 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
4407 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
4408 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
4409 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
4410 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
4411 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
4412 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
4413 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
4414 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
4415
4416 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
4417 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
4418 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
4419 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
4420 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
4421 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
4422 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
4423 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
4424
4425 <p>Vennlig hilsen
4426 <br>Petter Reinholdtsen
4427 <br>Fri programvareutvikler</p>
4428
4429 <p>Referanser:</p>
4430
4431 <ul>
4432
4433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
4434 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
4435
4436 </ul>
4437
4438 </blockquote>
4439
4440 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
4441 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
4442
4443       </div>
4444       <div class="tags">
4445
4446
4447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4448
4449
4450       </div>
4451     </div>
4452     <div class="padding"></div>
4453
4454     <div class="entry">
4455       <div class="title">
4456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
4457       </div>
4458       <div class="date">
4459         13th October 2012
4460       </div>
4461       <div class="body">
4462         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
4463 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
4464 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
4465 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
4466 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
4467 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
4468
4469 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
4470 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
4471 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
4472 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
4473 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
4474 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
4475 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
4476 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
4477
4478 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
4479 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
4480
4481 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
4482 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
4483 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
4484 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
4485 krav!</p>
4486
4487       </div>
4488       <div class="tags">
4489
4490
4491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4492
4493
4494       </div>
4495     </div>
4496     <div class="padding"></div>
4497
4498     <div class="entry">
4499       <div class="title">
4500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
4501       </div>
4502       <div class="date">
4503         11th October 2012
4504       </div>
4505       <div class="body">
4506         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
4507 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
4508 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
4509 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
4510 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
4511 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
4512 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
4513 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
4514 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
4515 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
4516 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
4517 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
4518 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
4519
4520 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
4521 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
4522 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
4523 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
4524 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
4525 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
4526 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
4527
4528 <p><blockquote>
4529 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
4530 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4531 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4532 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
4533 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4534
4535 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
4536 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
4537 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
4538 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
4539 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
4540 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
4541 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
4542 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
4543 kontanter måtte godtas.</p>
4544
4545 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
4546 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
4547 kontanter.  Se
4548 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
4549 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
4550
4551 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
4552 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
4553 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4554 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4555
4556 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
4557 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
4558 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
4559 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
4560 jeg slipper å ta saken videre.</p>
4561
4562 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4563
4564 <p>--
4565 <br>Vennlig hilsen
4566 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4567 </blockquote></p>
4568
4569 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
4570 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
4571 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
4572 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
4573 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
4574 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
4575 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
4576 raskt første dag etter ferien.</p>
4577
4578 <p><blockquote>
4579 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
4580 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4581 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4582 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4583 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4584 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4585 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4586 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4587
4588 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4589
4590 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4591 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4592 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4593 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4594 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4595 z-strimler og lignende.</p>
4596
4597 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4598
4599 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4600
4601 <p>Svenn Ole Wiik
4602 <br>rådmann</p>
4603 </blockquote></p>
4604
4605 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
4606 raskt opp med en klargjøring.</p>
4607
4608 <p><blockquote>
4609 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
4610 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4611 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4612 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4613 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
4614 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4615 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4616 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
4617 <br>  Ballangen?</p>
4618
4619 <p>[Svenn Ole Wiik]
4620 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4621
4622 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
4623 ferie. :)</p>
4624
4625 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4626 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4627 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4628 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4629 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4630 <br>&gt; z-strimler og lignende.
4631 <br>&gt;
4632 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4633
4634 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
4635 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
4636 spurte om.</p>
4637
4638 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
4639 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
4640 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
4641 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4642 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4643
4644 <p>--
4645 <br>Vennlig hilsen
4646 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4647 </blockquote></p>
4648
4649 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
4650 etter at min originale frist var overskredet.</p>
4651
4652 <p><blockquote>
4653 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
4654 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4655 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4656 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4657 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
4658 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
4659 <br>  ballangen-helseetat.no
4660 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
4661 <br>        legevakten i Ballangen</p>
4662
4663 <p>Til Ballangen kommune.</p>
4664
4665 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
4666 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
4667
4668 <ol>
4669
4670 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
4671     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
4672     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
4673
4674 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
4675     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
4676     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
4677
4678 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
4679     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
4680     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
4681 </ol>
4682
4683 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
4684 purringen.</p>
4685
4686 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
4687 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
4688 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
4689 om.</p>
4690
4691 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
4692 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
4693 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
4694 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
4695 ulempe.</p>
4696
4697 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
4698
4699 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
4700 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
4701
4702 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4703
4704 <p>--
4705 <br>Vennlig hilsen
4706 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4707 </blockquote></p>
4708
4709 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
4710 spurt om.</p>
4711
4712 <p><blockquote>
4713 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
4714 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4715 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4716 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4717   hos legevakten i Ballangen</p>
4718
4719 <p>Hei!</p>
4720
4721 <p>Eposten er mottatt.</p>
4722
4723 <p>Mvh
4724 <br>Ballangen kommune
4725 <br>H. Pedersen</p>
4726 </blockquote></p>
4727
4728 <p><blockquote>
4729 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
4730 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
4731 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4732 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4733
4734 <p>Hei</p>
4735
4736 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
4737 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
4738
4739 <p>Med vennlig hilsen
4740 <br>Svenn Ole Wiik
4741 </blockquote></p>
4742
4743 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
4744 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
4745 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
4746 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
4747 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
4748 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
4749 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
4750
4751 <p><blockquote>
4752 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
4753 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4754 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4755 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4756 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4757 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4758 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4759 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4760         hos legevakten i Ballangen</p>
4761
4762 <p>Hei</p>
4763
4764 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
4765 Madeira.</p>
4766
4767 <p>Så til dine spørsmål:</p>
4768
4769 <ol>
4770
4771 <li>Saksreferansen er 11/71.
4772 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4773 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
4774 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
4775 imidlertid meget bra.
4776 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
4777 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
4778 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
4779 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
4780 forlanger å betale kontant).
4781
4782 </ol>
4783
4784 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4785
4786 <p>Svenn Ole Wiik
4787 <br>rådmann</p>
4788 </blockquote></p>
4789
4790 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
4791 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
4792
4793 <p><blockquote>
4794 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
4795 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4796 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4797 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4798 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4799 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4800 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4801 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4802 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4803
4804 <p>[Svenn Ole Wiik]
4805 <br>&gt; Hei
4806 <br>&gt;
4807 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
4808 <br>&gt;
4809 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
4810 <br>&gt;
4811 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
4812 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4813 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
4814 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
4815 <br>&gt;    meget bra.
4816
4817 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4818 opprinnelige henvendelse.</p>
4819
4820 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4821 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4822 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4823 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4824 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
4825
4826 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4827 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
4828
4829 <p>--
4830 <br>Vennlig hilsen
4831 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4832 </blockquote></p>
4833
4834 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
4835 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4836 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
4837 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4838 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4839 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4840 sende til postmottaket i kommunen.</p>
4841
4842 <p><blockquote>
4843 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4844 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4845 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4846 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4847
4848 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4849 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
4850
4851 <blockquote>
4852   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4853   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4854   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4855   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4856   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4857   z-strimler og lignende.
4858 </blockquote>
4859
4860 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4861 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4862 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
4863
4864 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4865
4866 <p>--
4867 <br>Vennlig hilsen
4868 <br>Petter Reinholdtsen
4869 </blockquote></p>
4870
4871 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4872 purring.</p>
4873
4874 <p><blockquote>
4875
4876 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4877 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4878 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4879 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4880
4881 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4882 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4883 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4884 dokumentene?</p>
4885
4886 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
4887
4888 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4889 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
4890
4891 <p>--
4892 <br>Vennlig hilsen
4893 <br>Petter Reinholdtsen
4894 </blockquote></p>
4895
4896 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4897 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
4898
4899 <p><blockquote>
4900 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4901 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4902 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4903 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4904
4905 <p>Hei!</p>
4906
4907 <p>Til orientering:</p>
4908
4909 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4910
4911 <p>Mvh
4912 <br>Ballangen kommune
4913 <br>H. Pedersen</p>
4914 </blockquote></p>
4915
4916 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4917 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
4918
4919 <p><blockquote>
4920 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
4921 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4922 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4923 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4924
4925 <p>[H. Pedersen]
4926 <br>&gt; Hei!
4927 <br>&gt;
4928 <br>&gt; Til orientering:
4929 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4930
4931 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
4932 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
4933
4934 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
4935 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
4936 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
4937 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
4938
4939 <p>--
4940 <br>Vennlig hilsen
4941 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4942 </blockquote></p>
4943
4944 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
4945 henvendelsen lot vente på seg.</p>
4946
4947 <p><blockquote>
4948 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
4949 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4950 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4951 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4952 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
4953         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
4954
4955 <p>Hei!</p>
4956
4957 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
4958
4959 <p>Mvh
4960 <br>H. Pedersen
4961 <br>Ballangen kommune</p>
4962 </blockquote></p>
4963
4964 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
4965 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
4966 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
4967 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
4968 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
4969
4970 <p><blockquote>
4971 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
4972 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4973 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4974 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4975 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
4976
4977 <p>Hei.</p>
4978
4979 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
4980
4981 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
4982 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
4983
4984 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4985 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
4986 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
4987 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
4988 videre nedprioritert.</p>
4989
4990 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4991 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
4992 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
4993 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4994
4995 <p>Med vennlig hilsen</p>
4996
4997 <p>Lillian Sletteng
4998 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4999 </blockquote></p>
5000
5001 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
5002 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
5003
5004 <p><blockquote>
5005 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
5006 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5007 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5008 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5009 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5010 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
5011
5012 <p>[Lillian Sletteng]
5013 <br>&gt; Hei.
5014 <br>&gt;
5015 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
5016 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
5017 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
5018 <br>&gt;
5019 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5020 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
5021 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
5022 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
5023 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
5024 <br>&gt;
5025 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5026 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
5027 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
5028 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5029
5030 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
5031 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
5032 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
5033
5034 <ul>
5035
5036 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
5037    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
5038    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
5039    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
5040    skriftlig form.</p>
5041
5042 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
5043    rutiner.</li>
5044
5045 </ul>
5046
5047 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
5048 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
5049 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
5050 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
5051 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
5052 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
5053 disse.</p>
5054
5055 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
5056
5057 <ul>
5058
5059 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
5060    betaling når den er utarbeidet.</p>
5061
5062 </ul>
5063
5064 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
5065 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
5066 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
5067 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
5068 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
5069 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
5070 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
5071
5072 <p>--
5073 <br>Vennlig hilsen
5074 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5075 </blockquote></p>
5076
5077 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
5078 spurt om.</p>
5079
5080 <p><blockquote>
5081 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
5082 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5083 <br>To: pere (at) hungry.com
5084 <br>Subject: sak 11/71</p>
5085
5086 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
5087 svar på din henvendelse</a></p>
5088
5089 <p>Med vennlig hilsen</p>
5090
5091 <p>Lillian Sletteng</p>
5092
5093 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5094 </blockquote></p>
5095
5096 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
5097 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
5098 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
5099 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
5100 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
5101 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
5102 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
5103
5104 <p><blockquote>
5105 <p>Hei</p>
5106
5107 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
5108
5109 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
5110 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
5111
5112 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
5113 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
5114 betaling.</p>
5115
5116 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
5117 godkjenne dagens rutiner.</p>
5118
5119 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
5120 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
5121
5122 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
5123 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
5124 vedlegg)</p>
5125
5126 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
5127 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
5128 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
5129
5130 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
5131
5132 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
5133
5134 <p>Med vennlig hilsen</p>
5135
5136 <p>Lillian Sletteng
5137 <br>lærling kontorfag</p>
5138 <hr>
5139 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
5140
5141 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
5142
5143 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
5144 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
5145 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
5146 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
5147 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
5148 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
5149 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
5150 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
5151 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
5152 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
5153 skal ikke slås sammen.</p>
5154
5155 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
5156 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
5157
5158 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
5159
5160 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
5161 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
5162 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
5163 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
5164 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
5165 enhver tid innehar hvilke nøkler.
5166
5167 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
5168
5169 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
5170 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
5171 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
5172 ivaretar de økonomiske.</p>
5173 </blockquote></p>
5174
5175 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
5176 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
5177 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
5178 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
5179 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
5180 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
5181 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
5182 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
5183 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
5184
5185 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
5186
5187 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
5188 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
5189 var fortsatt oppslått samme
5190 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
5191 som tidligere.</p>
5192
5193 <p><blockquote>
5194 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
5195 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5196 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5197 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5198
5199 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
5200 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
5201 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
5202
5203 <ul>
5204 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
5205 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
5206    legekontor"
5207 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
5208 </ul>
5209
5210 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
5211 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
5212 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
5213 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
5214 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
5215 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
5216
5217 <p>--
5218 <br>Vennlig hilsen
5219 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5220 </blockquote></p>
5221
5222 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
5223
5224 <p><blockquote>
5225 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
5226 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5227 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5228 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5229
5230 <p>Hei!</p>
5231
5232 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
5233 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
5234
5235 Mvh
5236 Ballangen kommune
5237 H: Pedersen
5238 </blockquote></p>
5239
5240 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
5241 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
5242 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
5243 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
5244 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
5245 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
5246 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
5247 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
5248
5249 <p><blockquote>
5250 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
5251 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5252 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5253 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5254 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5255 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5256 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5257 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5258 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5259 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5260
5261 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
5262 kommunens sak 11/71.</p>
5263
5264 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
5265 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
5266 alle innbyggere.</p>
5267
5268 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
5269 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
5270 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
5271 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
5272 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
5273 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
5274 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
5275 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
5276 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
5277
5278 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
5279 sier følgende:</p>
5280 <p><blockquote>
5281   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
5282
5283   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
5284   kommunen.</p>
5285
5286   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
5287   kontanter brukes.</p>
5288
5289   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
5290 </blockquote></p>
5291
5292 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
5293 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
5294 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
5295 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
5296 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
5297 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
5298
5299 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
5300 kommunen:</p>
5301
5302 <ul>
5303
5304 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
5305     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
5306
5307 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
5308     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
5309     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
5310     likhetsprinsippet?</li>
5311
5312 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
5313     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
5314     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
5315     ettermiddagen?</li>
5316
5317 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
5318 regi?</li>
5319
5320 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
5321     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
5322     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
5323     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
5324
5325 </ul>
5326
5327 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5328
5329 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
5330   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
5331   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
5332   til gi svar på mine spørsmål.</p>
5333
5334 <p>--
5335 <br>Vennlig hilsen
5336 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5337 </blockquote></p>
5338
5339 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
5340 følge opp med en ny epost.</p>
5341
5342 <p><blockquote>
5343 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
5344 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5345 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5346 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5347 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5348 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5349 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5350 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5351 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5352 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5353
5354 <p>[Petter Reinholdtsen]
5355 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5356
5357 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
5358 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
5359
5360 <p>--
5361 <br>Vennlig hilsen
5362 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5363 </blockquote></p>
5364
5365 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
5366 på mine spørsmål.</p>
5367
5368 <p><blockquote>
5369 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
5370 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5371 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5372 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5373         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5374
5375 <p>Hei</p>
5376
5377 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5378 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5379 kan.</p>
5380
5381 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5382 fra oss.</p>
5383
5384 <p>Med vennlig hilsen
5385 <br>Anne Lundberg</p>
5386 </blockquote></p>
5387
5388 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
5389 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
5390
5391 <p><blockquote>
5392 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
5393 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5394 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5395 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
5396 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5397 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5398 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5399 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5400 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5401 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5402         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5403
5404 <p>[Anne Lundberg]
5405 <br>&gt; Hei
5406 <br>&gt;
5407 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5408 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5409 <br>&gt; kan.
5410 <br>&gt;
5411 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5412 <br>&gt; fra oss.
5413 <br>&gt;
5414 <br>&gt; Med vennlig hilsen
5415 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
5416
5417 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
5418 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
5419
5420 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
5421 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
5422
5423 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
5424 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
5425
5426 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
5427 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
5428 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
5429 postjournal.</p>
5430
5431 <p>--
5432 <br>Vennlig hilsen
5433 <br<Petter Reinholdtsen</p>
5434 </blockquote></p>
5435
5436
5437 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
5438
5439 <p><blockquote>
5440 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
5441 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
5442 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5443 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5444 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
5445 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5446 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5447 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
5448 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
5449 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
5450 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5451         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5452
5453 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
5454 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
5455 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
5456 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
5457 opp.</p>
5458 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
5459
5460 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
5461
5462 <p>Anne-Rita Nicklasson
5463 <br>Ordfører</p>
5464 </blockquote></p>
5465
5466 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
5467 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
5468
5469       </div>
5470       <div class="tags">
5471
5472
5473         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5474
5475
5476       </div>
5477     </div>
5478     <div class="padding"></div>
5479
5480     <div class="entry">
5481       <div class="title">
5482         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
5483       </div>
5484       <div class="date">
5485         10th October 2012
5486       </div>
5487       <div class="body">
5488         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
5489 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
5490 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
5491 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
5492 har endret seg siden da.</p>
5493
5494 <p>Alle kan delta.
5495 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
5496 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
5497
5498       </div>
5499       <div class="tags">
5500
5501
5502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5503
5504
5505       </div>
5506     </div>
5507     <div class="padding"></div>
5508
5509     <div class="entry">
5510       <div class="title">
5511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
5512       </div>
5513       <div class="date">
5514          8th October 2012
5515       </div>
5516       <div class="body">
5517         <p>Et av grunnlagene for
5518 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
5519 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
5520 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
5521 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
5522 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
5523 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
5524 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
5525 Vesterålen om at
5526 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
5527 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
5528 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
5529 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
5530 henvendelsen.</p>
5531
5532 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
5533 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
5534 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
5535 journal-ID):
5536
5537 <table>
5538 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
5539 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
5540 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
5541 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
5542 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
5543 </table>
5544
5545 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
5546 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
5547 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
5548 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
5549 med.</p>
5550
5551       </div>
5552       <div class="tags">
5553
5554
5555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5556
5557
5558       </div>
5559     </div>
5560     <div class="padding"></div>
5561
5562     <div class="entry">
5563       <div class="title">
5564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
5565       </div>
5566       <div class="date">
5567          2nd October 2012
5568       </div>
5569       <div class="body">
5570         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
5571 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
5572 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
5573 det vi sendte ut:</p>
5574
5575 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
5576
5577 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
5578 synonymordliste</strong></p>
5579
5580 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
5581 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
5582 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
5583
5584 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
5585 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
5586 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
5587 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
5588 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
5589 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
5590 som kan bidra i prosjektet.</p>
5591
5592 <p><blockquote>
5593  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
5594    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
5595    Petter Reinholdtsen.
5596 </blockquote></p>
5597
5598 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
5599 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
5600 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
5601 prøvestadiet og meget liten.</p>
5602
5603 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
5604 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
5605 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
5606 BSD.</p>
5607
5608 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
5609 fra prosjektsidene på
5610 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
5611 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
5612
5613 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
5614 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
5615 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
5616 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
5617 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
5618 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
5619
5620 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
5621 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
5622 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
5623 også svært velkomne.</p>
5624
5625 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5626
5627 <p><blockquote>
5628 Axel Bojer, prosjektdeltager
5629 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
5630 <br>Tlf: +47 954 32 417
5631 </blockquote></p>
5632
5633 <p><strong>Referanser</strong></p>
5634
5635 <ul>
5636
5637 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
5638     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
5639 <li>Samiske korrekturverktøy:
5640     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
5641 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
5642     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
5643 <li>Last ned ordlistene:
5644     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
5645     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
5646 </ul>
5647
5648 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
5649
5650 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
5651
5652 <ul>
5653
5654 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
5655     release often enough to justify three digits.</li>
5656 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
5657     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
5658 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
5659     control where to install these.</li>
5660 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
5661     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
5662 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
5663     updated script.</li>
5664 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
5665 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
5666     allowing words like e-post.</li>
5667 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
5668     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
5669 </ul>
5670
5671       </div>
5672       <div class="tags">
5673
5674
5675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
5676
5677
5678       </div>
5679     </div>
5680     <div class="padding"></div>
5681
5682     <div class="entry">
5683       <div class="title">
5684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
5685       </div>
5686       <div class="date">
5687          1st October 2012
5688       </div>
5689       <div class="body">
5690         <p>Som jeg
5691 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
5692 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
5693 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
5694 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
5695 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
5696
5697 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
5698 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
5699 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
5700 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
5701 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
5702 dag.</p>
5703
5704       </div>
5705       <div class="tags">
5706
5707
5708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5709
5710
5711       </div>
5712     </div>
5713     <div class="padding"></div>
5714
5715     <div class="entry">
5716       <div class="title">
5717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
5718       </div>
5719       <div class="date">
5720         24th September 2012
5721       </div>
5722       <div class="body">
5723         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
5724 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
5725 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
5726 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
5727 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
5728 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
5729 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
5730 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
5731 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
5732
5733 <ul>
5734
5735 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
5736 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
5737 2012-09-21</li>
5738
5739 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
5740 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
5741 2012-09-22, basert på
5742 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
5743
5744 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5745   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
5746   2012-09-22.</li>
5747
5748 </ul>
5749
5750 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
5751 vi vet hvor vi skal fly.</p>
5752
5753       </div>
5754       <div class="tags">
5755
5756
5757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5758
5759
5760       </div>
5761     </div>
5762     <div class="padding"></div>
5763
5764     <div class="entry">
5765       <div class="title">
5766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
5767       </div>
5768       <div class="date">
5769         20th September 2012
5770       </div>
5771       <div class="body">
5772         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
5773 Cabinet Office i England ved navn
5774 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
5775 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
5776 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
5777 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
5778 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
5779 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
5780 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
5781 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
5782 fra starten av rapporten:</p>
5783
5784 <blockquote>
5785 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
5786   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
5787   international development, medicine, and business to identify which
5788   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
5789   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
5790
5791 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
5792   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
5793 </blockquote>
5794
5795 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
5796 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
5797 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
5798 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
5799 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
5800
5801       </div>
5802       <div class="tags">
5803
5804
5805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5806
5807
5808       </div>
5809     </div>
5810     <div class="padding"></div>
5811
5812     <div class="entry">
5813       <div class="title">
5814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
5815       </div>
5816       <div class="date">
5817         16th September 2012
5818       </div>
5819       <div class="body">
5820         <p>Veldig morsomt å se at
5821 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
5822 Akershus</a> bruker kart fra
5823 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
5824 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
5825 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
5826 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
5827 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
5828 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5829 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5830 det.</p>
5831
5832 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5833 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5834 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5835 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
5836
5837       </div>
5838       <div class="tags">
5839
5840
5841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5842
5843
5844       </div>
5845     </div>
5846     <div class="padding"></div>
5847
5848     <div class="entry">
5849       <div class="title">
5850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
5851       </div>
5852       <div class="date">
5853         11th September 2012
5854       </div>
5855       <div class="body">
5856         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5857 ute på høring, og
5858 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
5859 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
5860 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5861 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5862 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
5863 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5864 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5865 kan ha valg over Internet.</p>
5866
5867 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
5868 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
5869 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
5870 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5871 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5872 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
5873
5874 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5875 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
5876 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
5877
5878 <blockquote>
5879 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5880 stemmegivning</strong></p>
5881
5882 <p>Petter Reinholdtsen
5883 <br>Leder i foreningen NUUG
5884 <br>2006-09-30</p>
5885
5886 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5887 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5888 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5889 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5890 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
5891
5892 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5893 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5894 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
5895 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
5896 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
5897
5898 <ul>
5899
5900 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5901 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5902 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5903 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5904 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5905 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5906 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5907 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
5908
5909 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5910 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5911 gang.</li>
5912
5913 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5914 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5915 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5916 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5917 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
5918 måte.</li>
5919
5920 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
5921 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
5922
5923 </ul>
5924
5925 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
5926 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
5927
5928 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
5929 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
5930 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
5931 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
5932 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
5933 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
5934 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
5935 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
5936 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
5937 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
5938 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
5939 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
5940 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
5941 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
5942 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
5943 kontrolleres på nytt.</p>
5944
5945 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
5946 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
5947 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
5948 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
5949 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
5950 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
5951 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
5952 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
5953 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
5954 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
5955 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
5956 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
5957 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
5958 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
5959 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
5960 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
5961 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
5962 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
5963 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
5964 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
5965 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
5966 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
5967
5968 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5969
5970 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
5971 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
5972 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
5973 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
5974 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
5975 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
5976 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
5977 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
5978 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
5979 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
5980 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
5981 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
5982
5983 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
5984 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
5985 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
5986 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
5987 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
5988
5989 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5990
5991 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
5992 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
5993 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
5994 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
5995 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
5996 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
5997 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
5998 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
5999 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
6000 USA.</p>
6001
6002 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
6003 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
6004 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
6005 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
6006 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
6007 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
6008 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
6009 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
6010 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
6011 problemene.</p>
6012
6013 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
6014
6015 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
6016 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
6017 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
6018 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
6019 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
6020 fri programvare.</p>
6021
6022 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
6023 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
6024 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
6025 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
6026 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
6027 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
6028 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
6029 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
6030 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
6031 et fri programvaresystem.</p>
6032
6033 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
6034 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
6035 bør vurderes nøye.</p>
6036
6037 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
6038 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
6039 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
6040 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
6041 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
6042 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
6043 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
6044 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
6045 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
6046 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
6047 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
6048 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
6049 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
6050 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
6051 trafikk som den første ikke tar høyde for.
6052
6053 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
6054 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
6055 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
6056 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
6057 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
6058 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
6059
6060 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
6061 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
6062 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
6063 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
6064
6065 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
6066 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
6067 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
6068 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
6069 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
6070 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
6071 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
6072 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
6073 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
6074 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
6075 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
6076 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
6077 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
6078 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
6079
6080 <p><strong>Referanser</strong></p>
6081
6082 <ul>
6083
6084 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
6085 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
6086 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
6087 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
6088
6089 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
6090 fri programvare
6091 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
6092
6093 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
6094 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
6095
6096 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
6097 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
6098
6099 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
6100 elektroniske valgsystemer må være
6101 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
6102
6103 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
6104 elektronisk stemmegivingssystem
6105 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
6106
6107 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
6108 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
6109
6110 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
6111 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
6112 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
6113 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
6114
6115 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
6116 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
6117
6118 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
6119 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
6120 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
6121 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
6122
6123 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
6124 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
6125 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
6126
6127 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
6128 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
6129
6130 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
6131 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
6132
6133 </ul>
6134 </blockquote>
6135
6136 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
6137 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
6138 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
6139 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
6140 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
6141 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
6142
6143       </div>
6144       <div class="tags">
6145
6146
6147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6148
6149
6150       </div>
6151     </div>
6152     <div class="padding"></div>
6153
6154     <div class="entry">
6155       <div class="title">
6156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
6157       </div>
6158       <div class="date">
6159         24th August 2012
6160       </div>
6161       <div class="body">
6162         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
6163 Piratparti er
6164 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
6165 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
6166 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
6167 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
6168 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
6169 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
6170
6171 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
6172 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
6173 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
6174 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
6175 har laget og publisert
6176 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
6177 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
6178 i.</p>
6179
6180 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
6181 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
6182 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
6183 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
6184 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
6185 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
6186 haster med å få gjort.</p>
6187
6188 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
6189 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
6190 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
6191 andre til å signere er det
6192 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
6193 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
6194 bare å sette igang!</p>
6195
6196       </div>
6197       <div class="tags">
6198
6199
6200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6201
6202
6203       </div>
6204     </div>
6205     <div class="padding"></div>
6206
6207     <div class="entry">
6208       <div class="title">
6209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
6210       </div>
6211       <div class="date">
6212         16th August 2012
6213       </div>
6214       <div class="body">
6215         <p>I dag fyller
6216 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
6217 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
6218 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
6219
6220       </div>
6221       <div class="tags">
6222
6223
6224         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6225
6226
6227       </div>
6228     </div>
6229     <div class="padding"></div>
6230
6231     <div class="entry">
6232       <div class="title">
6233         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
6234       </div>
6235       <div class="date">
6236         15th August 2012
6237       </div>
6238       <div class="body">
6239         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
6240 et flott oppslag om bruken av
6241 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
6242 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
6243 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
6244 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
6245 vært vellykket.</p>
6246
6247 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
6248 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
6249 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
6250 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
6251
6252 <blockquote>
6253 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
6254   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
6255   Fedreheim."
6256 </blockquote>
6257
6258 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
6259 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
6260 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
6261
6262 <blockquote>
6263
6264 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
6265 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
6266 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
6267 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
6268 i nord."
6269
6270 </blockquote>
6271
6272 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
6273
6274 <blockquote>
6275 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
6276   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
6277   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
6278   grønn IT, miljøvennlig IT."
6279 </blockquote>
6280
6281 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
6282 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
6283 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
6284 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6285 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
6286 via
6287 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
6288
6289 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
6290 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
6291 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
6292 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
6293
6294       </div>
6295       <div class="tags">
6296
6297
6298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6299
6300
6301       </div>
6302     </div>
6303     <div class="padding"></div>
6304
6305     <div class="entry">
6306       <div class="title">
6307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
6308       </div>
6309       <div class="date">
6310         25th July 2012
6311       </div>
6312       <div class="body">
6313         <p>DIFI har
6314 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
6315 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
6316 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
6317 OOXML.  I den anledning minnes jeg
6318 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
6319 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
6320 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
6321 frie og åpne standarder.</p>
6322
6323 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
6324 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
6325 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
6326 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
6327 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
6328 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
6329 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
6330 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
6331
6332 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
6333 kommentaren er oppdatert) i følge
6334 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
6335 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
6336 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
6337 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
6338 selv, men ser at
6339 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
6340 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
6341 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
6342 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
6343 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
6344 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
6345 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
6346 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
6347 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
6348
6349       </div>
6350       <div class="tags">
6351
6352
6353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6354
6355
6356       </div>
6357     </div>
6358     <div class="padding"></div>
6359
6360     <div class="entry">
6361       <div class="title">
6362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
6363       </div>
6364       <div class="date">
6365         19th July 2012
6366       </div>
6367       <div class="body">
6368         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
6369 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
6370 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
6371 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
6372
6373 <p><blockquote>
6374 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
6375 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
6376 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
6377 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
6378 medlemsforeningen
6379 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6380 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
6381 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6382 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
6383 epostlisten
6384 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
6385 (og debian-edu-announce) og
6386 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
6387 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
6388 planlegges
6389 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
6390 i august</a> og utover høsten.</p>
6391
6392 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
6393 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
6394
6395 <p>Jeg antar du har funnet
6396 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
6397 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
6398 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
6399 Skolelinux</a>.</p>
6400
6401 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
6402 å finne...</p>
6403 </blockquote></p>
6404 <p>Herved gjort. :)</p>
6405
6406       </div>
6407       <div class="tags">
6408
6409
6410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6411
6412
6413       </div>
6414     </div>
6415     <div class="padding"></div>
6416
6417     <div class="entry">
6418       <div class="title">
6419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
6420       </div>
6421       <div class="date">
6422         15th July 2012
6423       </div>
6424       <div class="body">
6425         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
6426 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
6427 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
6428 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
6429 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
6430 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
6431 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
6432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
6433 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
6434 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
6435 oversettelse.</p>
6436
6437 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
6438 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
6439 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
6440 "fri bar"».</p>
6441
6442 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
6443
6444 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
6445 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
6446 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
6447 lille folder om temaet</a>.</p>
6448
6449       </div>
6450       <div class="tags">
6451
6452
6453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6454
6455
6456       </div>
6457     </div>
6458     <div class="padding"></div>
6459
6460     <div class="entry">
6461       <div class="title">
6462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
6463       </div>
6464       <div class="date">
6465         11th July 2012
6466       </div>
6467       <div class="body">
6468         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
6469 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
6470 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
6471 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
6472 representanter fikk en norsk utgave av boken
6473 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
6474 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
6475 prioritere utvikling i
6476 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
6477 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
6478 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
6479 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
6480 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
6481 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
6482 i debatten.</p>
6483
6484 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
6485 trykking med en av de mange
6486 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
6487 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
6488 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
6489 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
6490 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
6491 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
6492 Newth</a> og
6493 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
6494 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
6495 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
6496 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
6497 trykketjenester til prosjektet.</p>
6498
6499 <p>Jeg har satt opp
6500 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
6501 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
6502 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
6503 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
6504 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
6505 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
6506 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
6507 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
6508 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
6509 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
6510 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
6511 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
6512 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
6513 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
6514 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
6515 gjennomføre oversettelsen.</p>
6516
6517 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
6518 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
6519 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
6520 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
6521 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
6522 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
6523 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
6524 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
6525 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
6526 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
6527
6528 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
6529 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
6530 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
6531
6532       </div>
6533       <div class="tags">
6534
6535
6536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6537
6538
6539       </div>
6540     </div>
6541     <div class="padding"></div>
6542
6543     <div class="entry">
6544       <div class="title">
6545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6546       </div>
6547       <div class="date">
6548          5th July 2012
6549       </div>
6550       <div class="body">
6551         <p>I føljetongen om H.264
6552 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
6553 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
6554 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
6555 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
6556 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
6557
6558 <p><blockquote>
6559 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
6560 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6561 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6562 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6563 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6564
6565 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6566
6567 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
6568 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
6569
6570 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
6571 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6572 the License is provided as a convenience and for informational
6573 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6574 provided by MPEG LA may be used.</p>
6575
6576 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6577 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
6578 is very easy to search.</p>
6579
6580 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
6581 assistance, please let me know.</p>
6582
6583 <p>Kind regards,</p>
6584
6585 <p>Sidney A. Wolf
6586 <br>Manager, Global Licensing
6587 <br>MPEG LA</p>
6588 </blockquote></p>
6589
6590 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
6591 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
6592 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
6593 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
6594 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
6595
6596 <p><blockquote>
6597 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
6598 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6599 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6600 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6601 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6602
6603 <p>Thank you for your reply.</p>
6604
6605 <p>[Sidney Wolf]
6606 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
6607 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6608 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
6609 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6610 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
6611
6612 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
6613 Internet address of the licensing document was to ensure I could
6614 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
6615 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
6616 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
6617 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
6618 others to read?</p>
6619
6620 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6621 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
6622 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
6623
6624 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
6625 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
6626 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
6627 Norwegian ones on that list.</p>
6628
6629 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
6630 <br>&gt; please let me know.</p>
6631
6632 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
6633
6634 <p>--
6635 <br>Happy hacking
6636 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6637 </blockquote></p>
6638
6639 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
6640 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
6641 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
6642
6643 <p><blockquote>
6644 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
6645 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6646 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6647 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6648 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6649
6650 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6651
6652 <p>Thank you for your reply.</p>
6653
6654 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
6655 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
6656 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
6657 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
6658 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
6659 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
6660 their further reference.</p>
6661
6662 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
6663 standing on our website according to each program. Due to the large
6664 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
6665 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
6666 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
6667
6668 <p>Kind regards,</p>
6669
6670 <p>Sidney A. Wolf
6671 <br>Manager, Global Licensing
6672 <br>MPEG LA</p>
6673 </blockquote></p>
6674
6675 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
6676 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
6677 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
6678 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
6679 og lokalisere en kopi fra 2007 av
6680 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
6681 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
6682 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
6683 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
6684
6685 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
6686 MPEG-LA.</p>
6687
6688 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
6689 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
6690 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
6691 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
6692 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
6693
6694       </div>
6695       <div class="tags">
6696
6697
6698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6699
6700
6701       </div>
6702     </div>
6703     <div class="padding"></div>
6704
6705     <div class="entry">
6706       <div class="title">
6707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
6708       </div>
6709       <div class="date">
6710          5th July 2012
6711       </div>
6712       <div class="body">
6713         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
6714 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
6715 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
6716 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
6717 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
6718 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
6719 Postjournal</a>.
6720 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
6721 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
6722 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
6723
6724 <table border="1">
6725 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
6726 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6727 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6728 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6729 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6730 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6731 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6732 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
6733 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
6734 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6735 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6736 </table>
6737
6738 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
6739 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
6740 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
6741 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
6742 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
6743
6744 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
6745
6746 <p><blockquote>
6747 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6748 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
6749
6750 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6751 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
6752 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
6753 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6754
6755 <hr/>
6756
6757 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6758 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
6759
6760 <p>Hei</p>
6761
6762 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
6763 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
6764 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
6765 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
6766 </blockquote></p>
6767
6768 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
6769 <p><blockquote>
6770 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6771 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
6772
6773 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6774 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
6775 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
6776 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
6777 leveringfrekvens?</p>
6778
6779 <hr>
6780 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6781 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
6782
6783 <p>Hei!</p>
6784
6785 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
6786 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
6787 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
6788 leveringsfrekvens.</p>
6789 </blockquote></p>
6790
6791 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
6792 <p><blockquote>
6793 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6794 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
6795
6796 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6797 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
6798 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
6799 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
6800 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6801
6802 <hr/>
6803
6804 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6805 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
6806
6807 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
6808 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
6809 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
6810 gikk tapt.</p>
6811
6812 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
6813
6814 <hr/>
6815 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6816 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
6817
6818 <p>Hei!</p>
6819
6820 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
6821 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
6822 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
6823 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
6824 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
6825 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
6826 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
6827 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
6828 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
6829 plass de manglende journalene.</p>
6830
6831 </blockquote></p>
6832
6833
6834 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
6835 <p><blockquote>
6836 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6837 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
6838
6839 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6840 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6841 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
6842 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
6843 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6844
6845 <hr/>
6846
6847 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6848 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
6849
6850 <p>Hei,</p>
6851
6852 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
6853 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
6854 </blockquote></p>
6855
6856 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
6857 <p><blockquote>
6858 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
6859 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6860
6861
6862 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6863 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6864 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
6865 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
6866 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
6867 leveringfrekvens?</p>
6868
6869 <hr>
6870
6871 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
6872 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6873
6874 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
6875
6876 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
6877
6878 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
6879 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
6880 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
6881
6882 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
6883 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
6884 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
6885 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
6886 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
6887
6888 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
6889 </blockquote></p>
6890
6891 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
6892 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
6893 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
6894 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
6895
6896       </div>
6897       <div class="tags">
6898
6899
6900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6901
6902
6903       </div>
6904     </div>
6905     <div class="padding"></div>
6906
6907     <div class="entry">
6908       <div class="title">
6909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6910       </div>
6911       <div class="date">
6912          4th July 2012
6913       </div>
6914       <div class="body">
6915         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6916 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
6917 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
6918
6919 <p><blockquote>
6920 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
6921 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
6922 <br>To: Petter Reinholdtsen
6923 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
6924    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
6925 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
6926
6927 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
6928 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
6929 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
6930
6931 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
6932 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
6933 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
6934 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
6935 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
6936 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
6937 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
6938 konsesjonen.</p>
6939
6940 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
6941 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
6942 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
6943 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
6944
6945 <p>Mvh</p>
6946
6947 <p>Arve Lindboe</p>
6948
6949 <p>rådgiver,
6950 <br>Medietilsynet</p>
6951 </blockquote></p>
6952
6953 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
6954 krypteringen av Frikanalen.</p>
6955
6956       </div>
6957       <div class="tags">
6958
6959
6960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6961
6962
6963       </div>
6964     </div>
6965     <div class="padding"></div>
6966
6967     <div class="entry">
6968       <div class="title">
6969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
6970       </div>
6971       <div class="date">
6972          3rd July 2012
6973       </div>
6974       <div class="body">
6975         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
6976 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
6977 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
6978 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
6979 forteller historien:</p>
6980
6981 <p><ul>
6982
6983 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
6984   sjokoladepåstander</a></li>
6985
6986 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
6987   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
6988
6989 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
6990   det helse i hver bit?</a></li>
6991
6992 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
6993   før du starter som Xocai distributør</a></li>
6994
6995 </ul></p>
6996
6997 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
6998 Streisand-effekten</p>
6999
7000       </div>
7001       <div class="tags">
7002
7003
7004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
7005
7006
7007       </div>
7008     </div>
7009     <div class="padding"></div>
7010
7011     <div class="entry">
7012       <div class="title">
7013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
7014       </div>
7015       <div class="date">
7016          2nd July 2012
7017       </div>
7018       <div class="body">
7019         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
7020 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
7021 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
7022 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
7023 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
7024 Bitfactorys
7025 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
7026 og Dinsides
7027 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
7028 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
7029 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
7030 2012:</p>
7031
7032 <table border="1">
7033 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
7034 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
7035 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
7036 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
7037 </table>
7038
7039 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
7040 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
7041 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
7042 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
7043 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
7044 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
7045 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
7046 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
7047
7048 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
7049 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
7050 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
7051 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
7052 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
7053 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
7054 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
7055 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
7056 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
7057 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
7058 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
7059
7060       </div>
7061       <div class="tags">
7062
7063
7064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7065
7066
7067       </div>
7068     </div>
7069     <div class="padding"></div>
7070
7071     <div class="entry">
7072       <div class="title">
7073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
7074       </div>
7075       <div class="date">
7076          1st July 2012
7077       </div>
7078       <div class="body">
7079         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
7080 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
7081 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
7082 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
7083 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
7084 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
7085 til å lansere en
7086 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
7087 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
7088 som er basert på Silverlight.</p>
7089
7090 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
7091 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
7092 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
7093 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
7094 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
7095 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
7096 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
7097 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
7098 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
7099 langt.</p>
7100
7101 <p><blockquote>
7102
7103 <p>From: Petter Reinholdtsen
7104 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
7105 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
7106 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
7107 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
7108
7109 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
7110 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
7111 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
7112 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
7113 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
7114 gratis.</p>
7115
7116 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
7117
7118 <p><blockquote>
7119   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
7120   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
7121   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
7122   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
7123   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
7124   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
7125   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
7126   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
7127   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
7128   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
7129   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
7130   vil gjelde fram til midten av 2010.
7131 </blockquote></p>
7132
7133 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
7134 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
7135 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
7136 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
7137 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
7138
7139 <p>--
7140 <br>Vennlig hilsen
7141 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7142 </blockquote></p>
7143
7144 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
7145 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
7146
7147 <p><blockquote>
7148 <p>From: post (at) rikstv.no
7149 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7150 <br>To: Petter Reinholdtsen
7151 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
7152
7153 <p>Takk for din henvendelse</p>
7154
7155 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
7156 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
7157 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
7158 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
7159
7160 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
7161 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7162 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7163 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
7164
7165 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7166 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
7167
7168 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
7169
7170 <p>Ha en fin dag.</p>
7171
7172 <p>Med vennlig hilsen
7173 <br>Thomas Eikeland
7174 <br>RiksTV AS
7175 <br>Kundeservice
7176 <br>Telefonnummer: 09595
7177 <br>www.rikstv.no</p>
7178 </blockquote></p>
7179
7180 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
7181 fulgte opp med en ny epost:</p>
7182
7183 <p><blockquote>
7184 <p>From: Petter Reinholdtsen
7185 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7186 <br>To: post (at) rikstv.no
7187 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
7188
7189 <p>[Thomas Eikeland]
7190 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
7191
7192 <p>Takk for svaret.</p>
7193
7194 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
7195 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
7196 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
7197 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
7198 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
7199
7200 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
7201 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
7202
7203 <ul>
7204
7205 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
7206    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
7207    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
7208
7209 </ul>
7210
7211 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
7212 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7213 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7214 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
7215 <br>&gt;
7216 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7217 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
7218
7219 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
7220 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
7221 etter 2010.</p>
7222
7223 <p>--
7224 <br>Vennlig hilsen
7225 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7226 </blockquote></p>
7227
7228 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
7229
7230 <p><blockquote>
7231 <p>From: Arthur Garnes
7232 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
7233 <br>To: Petter Reinholdtsen
7234 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
7235
7236 <p>Hei,</p>
7237
7238 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
7239 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
7240
7241 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
7242 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
7243 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
7244 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
7245 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
7246 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
7247 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
7248 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
7249 kostnadene.</p>
7250
7251 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
7252 kontakt.</p>
7253
7254 <p>Med vennlig hilsen
7255 <br>Arthur Garnes
7256 <br>Product Manager</p>
7257
7258 <p>Mobil:     +47 98234224
7259 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
7260 <br>RiksTV AS
7261 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
7262 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
7263
7264 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
7265
7266 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
7267 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
7268 it contains is confidential and intended only for the right
7269 addressee.</p>
7270 </blockquote></p>
7271
7272 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
7273 opp.</p>
7274
7275       </div>
7276       <div class="tags">
7277
7278
7279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7280
7281
7282       </div>
7283     </div>
7284     <div class="padding"></div>
7285
7286     <div class="entry">
7287       <div class="title">
7288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
7289       </div>
7290       <div class="date">
7291         30th June 2012
7292       </div>
7293       <div class="body">
7294         <p>Tidligere leder av
7295 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
7296 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
7297 i media og
7298 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
7299 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
7300 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
7301 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
7302 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
7303 noen måneder etter at
7304 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
7305 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
7306
7307 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7308
7309 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
7310 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
7311 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
7312 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
7313 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
7314 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
7315
7316 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7317
7318 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
7319 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
7320 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
7321 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
7322 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
7323 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
7324 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
7325 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
7326 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
7327 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
7328 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
7329 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
7330 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
7331 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
7332 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
7333 Windows.</p>
7334
7335 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7336
7337 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
7338 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
7339 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
7340 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
7341 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
7342 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
7343 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
7344 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
7345 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
7346 forårsaket av "kreative" elever.</p>
7347
7348 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7349
7350 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
7351 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
7352 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
7353 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
7354
7355 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7356
7357 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
7358 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
7359 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
7360 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
7361 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
7362 flere år finansiert et prosjekt som heter
7363 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
7364 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
7365 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
7366
7367 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7368 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7369
7370 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
7371 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
7372 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
7373 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
7374 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
7375 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
7376 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
7377 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
7378
7379       </div>
7380       <div class="tags">
7381
7382
7383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7384
7385
7386       </div>
7387     </div>
7388     <div class="padding"></div>
7389
7390     <div class="entry">
7391       <div class="title">
7392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
7393       </div>
7394       <div class="date">
7395         29th June 2012
7396       </div>
7397       <div class="body">
7398         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
7399 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
7400 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
7401 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
7402 for hele teksten.</p>
7403
7404 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
7405
7406 <p><blockquote>
7407 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
7408
7409 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
7410 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
7411 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
7412 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
7413 hele offentlig sektor i
7414 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
7415 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
7416 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
7417 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
7418 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
7419 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
7420
7421 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
7422 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
7423 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
7424 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
7425 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
7426 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
7427 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
7428 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
7429 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
7430 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
7431 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
7432 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
7433 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
7434 best.</p>
7435
7436 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
7437 § 4 nr. 2 første ledd</p>
7438
7439 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
7440 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
7441 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
7442 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
7443 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
7444 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
7445 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
7446 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
7447 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
7448 </blockquote></p>
7449
7450 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
7451 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
7452 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
7453 høringsuttalelser til høringen.</p>
7454
7455 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
7456 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
7457 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
7458 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
7459
7460
7461       </div>
7462       <div class="tags">
7463
7464
7465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7466
7467
7468       </div>
7469     </div>
7470     <div class="padding"></div>
7471
7472     <div class="entry">
7473       <div class="title">
7474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
7475       </div>
7476       <div class="date">
7477         29th June 2012
7478       </div>
7479       <div class="body">
7480         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
7481 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
7482 (DSS) på
7483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
7484 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
7485 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
7486
7487 <p><blockquote>
7488
7489 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
7490 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
7491 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
7492 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
7493 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
7494
7495 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
7496 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
7497 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
7498 vår avtale med Smartcom.</p>
7499
7500 <p>Vennlig hilsen</p>
7501
7502 <p>Mette Haga Nielsen
7503 <br>Fung. seksjonssjef</p>
7504
7505 <p>Departementenes servicesenter</p>
7506
7507 <p>Informasjonsforvaltning
7508
7509 <p>Mobil 93 09 83 51
7510 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
7511 </blockquote></p>
7512
7513 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
7514 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
7515 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
7516 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
7517 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
7518
7519 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
7520 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
7521 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
7522 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
7523 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
7524
7525       </div>
7526       <div class="tags">
7527
7528
7529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7530
7531
7532       </div>
7533     </div>
7534     <div class="padding"></div>
7535
7536     <div class="entry">
7537       <div class="title">
7538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
7539       </div>
7540       <div class="date">
7541         28th June 2012
7542       </div>
7543       <div class="body">
7544         <p>Etter at NRK
7545 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
7546 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
7547 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
7548 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
7549 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
7550 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
7551 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
7552 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
7553 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
7554 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
7555 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
7556 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
7557 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
7558 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
7559 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
7560 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
7561 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
7562 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
7563 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
7564
7565 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
7566 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
7567 MPEG-LA.</p>
7568
7569 <p><blockquote>
7570 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
7571 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7572 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
7573 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7574
7575 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
7576 ask.</p>
7577
7578 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
7579 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
7580 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
7581 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
7582
7583 <p>The postal address is</p>
7584
7585 <p><blockquote>
7586   NRK
7587   <br>Postbox 8500, Majorstuen
7588   <br>0340 Oslo
7589   <br>Norway
7590 </blockquote></p>
7591
7592 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
7593
7594 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
7595 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
7596
7597 <p>--
7598 <br>Happy hacking
7599 <br>Petter Reinholdtsen
7600 </blockquote></p>
7601
7602 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
7603
7604 <p><blockquote>
7605 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
7606 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
7607 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
7608 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
7609 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7610
7611 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7612
7613 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
7614 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
7615
7616 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
7617 technology in your message below, as this technology is commonly used
7618 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
7619 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
7620 License.</p>
7621
7622 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
7623 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
7624 party offering such end products and video to End Users concludes the
7625 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
7626 associated with the end products/video they offer.</p>
7627
7628 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
7629 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
7630 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
7631 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
7632 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
7633 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
7634 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
7635
7636 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7637 License for your review.  You should receive the License document
7638 within the next few days.</p>
7639
7640 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
7641 can be found under the "Licensees" header within the respective
7642 portion of our website.  For example, you may find our list of
7643 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
7644 our website,
7645 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
7646
7647 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
7648 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
7649 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
7650 soon.</p>
7651
7652 <p>Best regards,</p>
7653
7654 <p>Ryan</p>
7655
7656 <p>Ryan M. Rodriguez
7657 <br>Licensing Associate
7658 <br>MPEG LA
7659 <br>5425 Wisconsin Avenue
7660 <br>Suite 801
7661 <br>Chevy Chase, MD 20815
7662 <br>U.S.A.
7663 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
7664 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
7665 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
7666
7667 </blockquote></p>
7668
7669 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
7670 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
7671 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
7672
7673 <p><blockquote>
7674
7675 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
7676 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7677 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7678 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
7679 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7680
7681 <p>[Ryan Rodriguez]
7682 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7683
7684 <p>Thank you for your quick reply.</p>
7685
7686 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7687 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
7688 <br>&gt; within the next few days.</p>
7689
7690 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
7691 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
7692 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
7693 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
7694 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
7695
7696 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
7697 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
7698 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
7699 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
7700 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
7701
7702 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
7703
7704 <p>--
7705 <br>Happy hacking
7706 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7707 </blockquote></p>
7708
7709 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
7710 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
7711 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
7712 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
7713 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
7714 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
7715 min epost tidsnok.</p>
7716
7717 <p><blockquote>
7718
7719 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
7720 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7721 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7722 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7723
7724 <p>Thank you for your message.</p>
7725
7726 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
7727 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
7728 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
7729 mpegla.com)</p>
7730
7731 <p>Best regards,</p>
7732
7733 <p>Ryan</p>
7734
7735 <p>Ryan M. Rodriguez
7736 <br>Licensing Associate
7737 <br>MPEG LA</p>
7738
7739 </blockquote></p>
7740
7741 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
7742 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
7743 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
7744
7745       </div>
7746       <div class="tags">
7747
7748
7749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7750
7751
7752       </div>
7753     </div>
7754     <div class="padding"></div>
7755
7756     <div class="entry">
7757       <div class="title">
7758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
7759       </div>
7760       <div class="date">
7761         27th June 2012
7762       </div>
7763       <div class="body">
7764         <p>Den norske
7765 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
7766 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
7767 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
7768 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
7769 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
7770 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
7771 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
7772 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
7773 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
7774 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
7775 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
7776 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
7777 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
7778 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
7779 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
7780 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
7781 forespørsel.</p>
7782
7783 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
7784 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
7785 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
7786 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
7787 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
7788 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
7789 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
7790 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
7791 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
7792 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
7793 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
7794 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
7795 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
7796 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
7797 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
7798 stor grad ikke skjer.</p>
7799
7800 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
7801 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
7802 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
7803 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
7804 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
7805 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
7806 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
7807 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
7808 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
7809 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
7810 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
7811 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
7812 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
7813 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
7814 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
7815 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
7816 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
7817 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
7818 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
7819
7820 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
7821 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
7822 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
7823 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
7824 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
7825 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
7826 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
7827 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
7828
7829 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
7830 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
7831 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
7832 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
7833 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
7834 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
7835 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
7836 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
7837 trengs det programører. :)</p>
7838
7839 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
7840 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
7841 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
7842 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
7843 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
7844
7845       </div>
7846       <div class="tags">
7847
7848
7849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7850
7851
7852       </div>
7853     </div>
7854     <div class="padding"></div>
7855
7856     <div class="entry">
7857       <div class="title">
7858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
7859       </div>
7860       <div class="date">
7861         25th June 2012
7862       </div>
7863       <div class="body">
7864         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
7865 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
7866 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
7867 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
7868 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
7869
7870 <p><blockquote>
7871
7872 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
7873 avtaler</strong></p>
7874
7875 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
7876 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
7877 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
7878 H.264».</p>
7879
7880 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
7881 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
7882 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
7883 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
7884 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
7885 står følgende:</p>
7886
7887 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
7888 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
7889 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
7890 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
7891 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
7892 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
7893 til dato, partar eller liknande.»</p>
7894
7895 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
7896 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
7897
7898 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
7899 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
7900 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
7901 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
7902
7903 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
7904
7905 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
7906 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
7907 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
7908 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
7909 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
7910 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
7911 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
7912 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
7913 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
7914 om det nok skal mykje til).»</em></p>
7915
7916 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
7917 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
7918 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
7919 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
7920 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
7921 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
7922 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
7923 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
7924 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
7925
7926 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
7927 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
7928 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
7929 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
7930
7931 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
7932 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
7933 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
7934 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
7935 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
7936
7937 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
7938 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
7939 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
7940 for inneværende og forrige måned ligger ute på
7941 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
7942 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
7943
7944 <p>Med hilsen
7945 <br>Dokumentarkivet i NRK
7946 <br>v/ Elin Brandsrud
7947 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
7948 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
7949 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
7950
7951 </blockquote></p>
7952
7953 <p>Svaret kom
7954 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
7955 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
7956 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
7957 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
7958 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
7959 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
7960 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
7961 MPEG-LA eller ikke...</p>
7962
7963 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
7964 sendte meg til postjournalen for
7965 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
7966 og
7967 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
7968 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
7969 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
7970 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
7971 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
7972 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
7973 Sourcing Service, også omtalt på
7974 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
7975 Tenders</a> og
7976 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
7977 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
7978 forespørsel.</p>
7979
7980 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
7981 miljøet rundt
7982 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
7983 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
7984 MPEG-LA er
7985 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
7986 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
7987 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
7988 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
7989 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
7990
7991       </div>
7992       <div class="tags">
7993
7994
7995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7996
7997
7998       </div>
7999     </div>
8000     <div class="padding"></div>
8001
8002     <div class="entry">
8003       <div class="title">
8004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
8005       </div>
8006       <div class="date">
8007         23rd June 2012
8008       </div>
8009       <div class="body">
8010         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
8011 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
8012 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
8013 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
8014 De siste dagene har
8015 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
8016 (16. juni),
8017 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
8018 Utenriks</a> (11. juni),
8019 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
8020 Reise</a> (22. juni),
8021 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
8022 (22. juni) og
8023 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
8024 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
8025 en kopi av den Østeriske
8026 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
8027 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
8028 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
8029 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
8030 har hatt en sak i dag i tillegg til en
8031 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
8032 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
8033
8034 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
8035 Norges del er hus i en by beskyttet i
8036 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
8037 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
8038 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
8039 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
8040 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
8041 åndsverkloven.</p>
8042
8043 <p>Hallstatt står på
8044 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
8045 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
8046 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
8047 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
8048 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
8049 vil.</p>
8050
8051       </div>
8052       <div class="tags">
8053
8054
8055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8056
8057
8058       </div>
8059     </div>
8060     <div class="padding"></div>
8061
8062     <div class="entry">
8063       <div class="title">
8064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
8065       </div>
8066       <div class="date">
8067         21st June 2012
8068       </div>
8069       <div class="body">
8070         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
8071 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
8072 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
8073 fri og åpen standard</a> i henhold til
8074 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
8075 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
8076 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
8077 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
8078 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
8079 nødvendig, så har store aktører som
8080 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
8081 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
8082 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
8083 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
8084 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
8085 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
8086 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
8087 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
8088 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
8089
8090 <p><blockquote>
8091
8092 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
8093 <br>From: Petter Reinholdtsen
8094 <br>To: postmottak@dss.dep.no
8095 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
8096
8097 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
8098 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
8099 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
8100 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
8101
8102 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
8103 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
8104 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
8105 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
8106 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
8107 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
8108 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
8109
8110 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
8111 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
8112 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
8113
8114 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
8115 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
8116 &gt;:</p>
8117
8118 <p><blockquote>
8119
8120   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
8121   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
8122   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
8123   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
8124   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
8125   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
8126   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
8127   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
8128   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
8129   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
8130   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
8131
8132 </blockquote></p>
8133
8134 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
8135 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
8136
8137 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
8138 følgende klausul i følge &lt;URL:
8139 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
8140 &gt;:</p>
8141
8142 <p><blockquote>
8143
8144   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
8145   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
8146   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
8147   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
8148   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
8149   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
8150   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
8151   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
8152   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
8153   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
8154   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
8155 </blockquote></p>
8156
8157 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
8158 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
8159 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
8160 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
8161
8162 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
8163 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
8164 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
8165 </blockquote></p>
8166
8167 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
8168 her.</p>
8169
8170       </div>
8171       <div class="tags">
8172
8173
8174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8175
8176
8177       </div>
8178     </div>
8179     <div class="padding"></div>
8180
8181     <div class="entry">
8182       <div class="title">
8183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
8184       </div>
8185       <div class="date">
8186         19th June 2012
8187       </div>
8188       <div class="body">
8189         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
8190 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
8191 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
8192 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
8193 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
8194 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
8195 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
8196 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
8197 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
8198 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
8199 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
8200 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
8201 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
8202 artikkel om at selgerne av
8203 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
8204 Sorgenfri</a> i Trondheim også
8205 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
8206 utenlandske selgere</a>.</p>
8207
8208 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
8209 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
8210 referanser om temaet, fant jeg et
8211 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
8212 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
8213 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
8214 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
8215 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
8216 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
8217 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
8218 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
8219 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
8220 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
8221 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
8222 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
8223 Norge ekskluderes.</p>
8224
8225 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
8226 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
8227 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
8228 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
8229 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
8230
8231       </div>
8232       <div class="tags">
8233
8234
8235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8236
8237
8238       </div>
8239     </div>
8240     <div class="padding"></div>
8241
8242     <div class="entry">
8243       <div class="title">
8244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
8245       </div>
8246       <div class="date">
8247         15th June 2012
8248       </div>
8249       <div class="body">
8250         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
8251 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
8252 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
8253 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
8254 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
8255 lager en
8256 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
8257 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
8258 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
8259 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
8260 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
8261 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
8262 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
8263 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
8264
8265 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
8266 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
8267 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
8268 Doffin</a> følgende:</p>
8269
8270 <p><blockquote>
8271
8272 <p>Opphavsrett mv</p>
8273
8274 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
8275 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
8276 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
8277 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
8278 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
8279
8280 </blockquote></p>
8281
8282 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
8283 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
8284 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
8285 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
8286 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
8287 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
8288 informasjonen allerede er publisert.</p>
8289
8290       </div>
8291       <div class="tags">
8292
8293
8294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8295
8296
8297       </div>
8298     </div>
8299     <div class="padding"></div>
8300
8301     <div class="entry">
8302       <div class="title">
8303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
8304       </div>
8305       <div class="date">
8306         10th June 2012
8307       </div>
8308       <div class="body">
8309         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
8310 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
8311 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
8312 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
8313 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
8314 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
8315 etater.</p>
8316
8317 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
8318 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
8319 opp</a> ved hjelp av
8320 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
8321 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
8322 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
8323
8324 <p><table border="1">
8325 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
8326 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
8327 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
8328 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
8329 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
8330 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
8331 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
8332 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
8333 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
8334 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
8335 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
8336 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
8337 </table></p>
8338
8339 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
8340 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
8341 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
8342 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
8343 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
8344 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
8345 dag beregnet fra
8346 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
8347 Scraperwiki-database</a>:</p>
8348
8349 <p><table border="1">
8350
8351 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
8352 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8353 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8354 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8355 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8356 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8357 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8358 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8359 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
8360 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8361 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8362 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8363 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8364 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8365 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8366
8367 </table></p>
8368
8369 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
8370 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
8371 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
8372 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
8373
8374 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
8375 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
8376 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
8377 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
8378
8379       </div>
8380       <div class="tags">
8381
8382
8383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8384
8385
8386       </div>
8387     </div>
8388     <div class="padding"></div>
8389
8390     <div class="entry">
8391       <div class="title">
8392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
8393       </div>
8394       <div class="date">
8395          2nd June 2012
8396       </div>
8397       <div class="body">
8398         <p>Jeg oppdaget nylig en
8399 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
8400 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
8401 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
8402 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
8403 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
8404
8405 <p><blockquote>
8406
8407 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
8408 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
8409
8410 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
8411 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
8412 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
8413 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
8414 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
8415 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
8416 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
8417 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
8418 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
8419 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
8420 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
8421 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
8422 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
8423 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
8424 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
8425 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
8426 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
8427 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
8428 forvaltningslovens krav.</p>
8429
8430 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
8431 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
8432 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
8433 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
8434 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
8435
8436 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
8437
8438 </blockquote></p>
8439
8440 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
8441 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
8442
8443       </div>
8444       <div class="tags">
8445
8446
8447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8448
8449
8450       </div>
8451     </div>
8452     <div class="padding"></div>
8453
8454     <div class="entry">
8455       <div class="title">
8456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
8457       </div>
8458       <div class="date">
8459          1st June 2012
8460       </div>
8461       <div class="body">
8462         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
8463 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
8464 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
8465 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
8466 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
8467 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
8468 som PDF</a> fra DIFI).</p>
8469
8470 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
8471 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
8472 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
8473 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
8474 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
8475 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
8476 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
8477 det).</p>
8478
8479 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
8480 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
8481 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
8482 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
8483 informasjon på som åpne data.  Jeg har
8484 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
8485 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
8486
8487 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
8488 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
8489 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
8490 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
8491 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
8492 med får en kopi.</p>
8493
8494       </div>
8495       <div class="tags">
8496
8497
8498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8499
8500
8501       </div>
8502     </div>
8503     <div class="padding"></div>
8504
8505     <div class="entry">
8506       <div class="title">
8507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
8508       </div>
8509       <div class="date">
8510         31st May 2012
8511       </div>
8512       <div class="body">
8513         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
8514 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
8515 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
8516 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
8517 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
8518 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
8519 dag.</p>
8520
8521 <dl>
8522
8523 <dt>Dinside.no nettside</dt>
8524
8525 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
8526 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
8527 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
8528 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
8529 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
8530 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
8531 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
8532 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
8533 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
8534 området 10-35, og jeg har startet på
8535 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
8536 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
8537
8538 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
8539
8540 <dd>I fjor lanserte
8541 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
8542 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
8543 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
8544 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
8545 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
8546 kan hentes ut ved hjelp av et
8547 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
8548 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
8549 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
8550 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
8551
8552
8553
8554 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
8555
8556 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
8557 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
8558 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
8559 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
8560 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
8561 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
8562
8563 <dt>bensinpris.net</dt>
8564
8565 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
8566 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
8567 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
8568 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
8569 tiden.</dd>
8570
8571 </dl>
8572
8573 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
8574 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
8575 inn driftstoffpriser hver måned og
8576 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
8577 PDF-format</a>.</p>
8578
8579 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
8580 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
8581 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
8582 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
8583 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
8584 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
8585 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
8586 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
8587 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
8588 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
8589 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
8590 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
8591
8592 <table>
8593
8594 <tr>
8595 <th>Tjeneste</th>
8596 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
8597 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
8598 <th>Publisert API for inn-legging</th>
8599 <th>Publisert API for ut-henting</th>
8600 <th>Publisert alle priser</th>
8601 <th>Publisert database</th>
8602 <th>Lands-dekkende</th>
8603 </tr>
8604
8605 <tr>
8606 <td>Dinside</td>
8607 <td>(ja)</td>
8608 <td>nei</td>
8609 <td>nei</td>
8610 <td>nei</td>
8611 <td>ja</td>
8612 <td>(ja)</td>
8613 <td>ja</td>
8614 </tr>
8615
8616 <tr>
8617 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
8618 <td>nei</td>
8619 <td>ja</td>
8620 <td>(ja)</td>
8621 <td>(ja)</td>
8622 <td>nei</td>
8623 <td>nei</td>
8624 <td>ja</td>
8625 </tr>
8626
8627 <tr>
8628 <td>drivstoffpriser.no</td>
8629 <td>ja</td>
8630 <td>ja</td>
8631 <td>nei</td>
8632 <td>nei</td>
8633 <td>nei</td>
8634 <td>nei</td>
8635 <td>ja</td>
8636 </tr>
8637
8638 <tr>
8639 <td>bensinpris.net</td>
8640 <td>ja</td>
8641 <td>nei</td>
8642 <td>nei</td>
8643 <td>nei</td>
8644 <td>nei</td>
8645 <td>nei</td>
8646 <td>nei</td>
8647 </tr>
8648
8649 </table>
8650
8651 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
8652 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
8653 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
8654 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
8655 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
8656 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
8657 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
8658
8659 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
8660 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
8661 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
8662 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
8663
8664       </div>
8665       <div class="tags">
8666
8667
8668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8669
8670
8671       </div>
8672     </div>
8673     <div class="padding"></div>
8674
8675     <div class="entry">
8676       <div class="title">
8677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
8678       </div>
8679       <div class="date">
8680         30th May 2012
8681       </div>
8682       <div class="body">
8683         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
8684 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
8685 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
8686 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
8687 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
8688 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
8689 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
8690 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
8691 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
8692 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
8693 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
8694 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
8695 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
8696 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
8697 titt på
8698 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
8699 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
8700 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
8701 bensinprisene i Norge
8702 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
8703 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
8704 bensinstasjoner.</p>
8705
8706 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
8707 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
8708 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
8709 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
8710 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
8711 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
8712 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
8713 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
8714 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
8715
8716       </div>
8717       <div class="tags">
8718
8719
8720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
8721
8722
8723       </div>
8724     </div>
8725     <div class="padding"></div>
8726
8727     <div class="entry">
8728       <div class="title">
8729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
8730       </div>
8731       <div class="date">
8732         28th May 2012
8733       </div>
8734       <div class="body">
8735         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
8736 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
8737 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
8738 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
8739 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
8740 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
8741 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
8742 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
8743 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
8744 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
8745 API-dokumentasjon.</p>
8746
8747 <p>Utrolig nok er det i følge
8748 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
8749 Næringsliv</a> og
8750 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
8751 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
8752 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
8753 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
8754 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
8755 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
8756 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
8757 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
8758 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
8759
8760 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
8761 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
8762 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
8763 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
8764 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
8765 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
8766 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
8767
8768 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
8769
8770 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
8771
8772 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
8773 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
8774 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
8775 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
8776 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
8777 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
8778 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
8779 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
8780 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
8781
8782 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
8783
8784 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
8785
8786 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
8787 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
8788 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
8789 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
8790 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
8791 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
8792
8793 <p><pre>
8794 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
8795 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
8796 &lt;STASJON&gt;
8797 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
8798 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
8799 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
8800 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
8801 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
8802 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
8803 &lt;/STASJON&gt;
8804 &lt;STASJON&gt;
8805 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
8806 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
8807 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
8808 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
8809 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
8810 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
8811 &lt;/STASJON&gt;
8812 [...]
8813 &lt;STASJON&gt;
8814 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
8815 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
8816 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
8817 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
8818 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
8819 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
8820 &lt;/STASJON&gt;
8821 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
8822 </pre></p>
8823
8824 <p><b>GetBanStatus</b></p>
8825
8826 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
8827
8828 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
8829 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
8830 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
8831 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
8832 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
8833 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
8834 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
8835 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
8836
8837 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
8838
8839 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
8840
8841 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
8842 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
8843 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
8844 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
8845 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
8846 det skal hentes ut informasjon.</p>
8847
8848 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
8849 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
8850 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
8851
8852 <p><table>
8853 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
8854 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
8855 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
8856 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
8857 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
8858 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
8859 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
8860 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
8861 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
8862 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
8863 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
8864 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
8865 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
8866 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
8867 </table></p>
8868
8869 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
8870 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
8871 disel.</p>
8872
8873 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
8874
8875 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
8876
8877 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
8878 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
8879 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
8880 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
8881
8882 <p><b>AllePriser</b></p>
8883
8884 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
8885
8886 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
8887 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
8888 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
8889 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
8890 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
8891
8892       </div>
8893       <div class="tags">
8894
8895
8896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8897
8898
8899       </div>
8900     </div>
8901     <div class="padding"></div>
8902
8903     <div class="entry">
8904       <div class="title">
8905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
8906       </div>
8907       <div class="date">
8908         21st May 2012
8909       </div>
8910       <div class="body">
8911         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
8912 standardkatalog v3.1 blitt
8913 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
8914 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
8915 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
8916 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
8917 er
8918 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
8919 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
8920 med sin blinde kone blant annet
8921 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
8922 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
8923
8924 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
8925 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
8926 grunnlag:</p>
8927
8928 <p><blockquote>
8929 <p>Bruk av fri programvare
8930
8931 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
8932 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
8933 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
8934 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
8935 universelt utformet."</p>
8936
8937 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
8938 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
8939 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
8940 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
8941 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
8942 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
8943
8944 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
8945 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
8946 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
8947 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
8948 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
8949 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
8950 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
8951 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
8952 programvareleverandør/produsent.</p>
8953
8954 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
8955 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
8956 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
8957
8958 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
8959 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
8960 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
8961 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
8962 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
8963 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
8964 hjelpemiddelprogramvare.</p>
8965
8966 </blockquote></p>
8967
8968 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
8969 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
8970 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
8971 fungerer fint også for blinde.</p>
8972
8973 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
8974 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
8975 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
8976 utmerket for blinde.</p>
8977
8978       </div>
8979       <div class="tags">
8980
8981
8982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8983
8984
8985       </div>
8986     </div>
8987     <div class="padding"></div>
8988
8989     <div class="entry">
8990       <div class="title">
8991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
8992       </div>
8993       <div class="date">
8994         20th May 2012
8995       </div>
8996       <div class="body">
8997         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
8998 musiker og mannen bak
8999 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
9000 i Rosegarden</a>
9001 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
9002 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
9003 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
9004 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
9005 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
9006 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
9007
9008 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9009
9010 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
9011 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
9012 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
9013 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
9014 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
9015 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
9016 musikkundervisning.</p>
9017
9018 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
9019 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
9020
9021 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
9022 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
9023 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
9024 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
9025 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
9026 dette operativsystemet.</p>
9027
9028 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9029
9030 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
9031 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
9032 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
9033 Skolelinuxprosjektet.</p>
9034
9035 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9036
9037 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
9038 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
9039 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
9040 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
9041 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
9042
9043 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9044
9045 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
9046 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
9047 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
9048
9049 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
9050 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
9051 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
9052 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
9053 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
9054 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
9055 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
9056 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
9057 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
9058 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
9059 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
9060 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
9061
9062 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
9063 fullført en ønsket oppgave.</p>
9064
9065 <p>Eksempel:</p>
9066
9067 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
9068 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
9069 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
9070 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
9071 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
9072 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
9073
9074 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
9075 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
9076 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
9077
9078 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
9079 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
9080 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
9081
9082 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
9083 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
9084 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
9085 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
9086 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
9087 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
9088 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
9089 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
9090
9091 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9092
9093 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
9094 k3b, openttd og libreoffice.
9095
9096 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9097 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9098
9099 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
9100 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
9101 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
9102 alternativer.
9103
9104       </div>
9105       <div class="tags">
9106
9107
9108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9109
9110
9111       </div>
9112     </div>
9113     <div class="padding"></div>
9114
9115     <div class="entry">
9116       <div class="title">
9117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
9118       </div>
9119       <div class="date">
9120         15th May 2012
9121       </div>
9122       <div class="body">
9123         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
9124 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
9125 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
9126 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
9127 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
9128 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
9129 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
9130 = uinteressant"</a>.</p>
9131
9132 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
9133 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
9134 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
9135 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
9136 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
9137
9138 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
9139 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
9140 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
9141 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
9142 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
9143 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
9144 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
9145 har i dag fokus på Linux.</p>
9146
9147       </div>
9148       <div class="tags">
9149
9150
9151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9152
9153
9154       </div>
9155     </div>
9156     <div class="padding"></div>
9157
9158     <div class="entry">
9159       <div class="title">
9160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
9161       </div>
9162       <div class="date">
9163         11th May 2012
9164       </div>
9165       <div class="body">
9166         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
9167 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
9168 jeg hadde noen kommentarer til
9169 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
9170 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
9171 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
9172 sitater i
9173 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
9174 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
9175
9176 <p><blockquote>
9177 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
9178
9179 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
9180 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
9181 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
9182 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
9183 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
9184
9185 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
9186 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
9187 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
9188 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
9189 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
9190 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
9191 tillatelse fra det offentlige.</p>
9192
9193 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
9194 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
9195 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
9196 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
9197 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
9198 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
9199 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
9200 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
9201 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
9202 </blockquote></p>
9203
9204       </div>
9205       <div class="tags">
9206
9207
9208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9209
9210
9211       </div>
9212     </div>
9213     <div class="padding"></div>
9214
9215     <div class="entry">
9216       <div class="title">
9217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
9218       </div>
9219       <div class="date">
9220         27th April 2012
9221       </div>
9222       <div class="body">
9223         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
9224 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
9225 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9226 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
9227 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
9228 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
9229 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
9230 sider med innspill</a>.</p>
9231
9232       </div>
9233       <div class="tags">
9234
9235
9236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9237
9238
9239       </div>
9240     </div>
9241     <div class="padding"></div>
9242
9243     <div class="entry">
9244       <div class="title">
9245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
9246       </div>
9247       <div class="date">
9248         22nd April 2012
9249       </div>
9250       <div class="body">
9251         <p>I
9252 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
9253 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
9254 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
9255 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
9256 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
9257 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
9258
9259 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
9260 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
9261 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
9262 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
9263 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
9264 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
9265 git</a>.</p>
9266
9267 <p>På
9268 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
9269 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
9270 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
9271 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
9272 til å ta en sniktitt.</p>
9273
9274       </div>
9275       <div class="tags">
9276
9277
9278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9279
9280
9281       </div>
9282     </div>
9283     <div class="padding"></div>
9284
9285     <div class="entry">
9286       <div class="title">
9287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
9288       </div>
9289       <div class="date">
9290         15th April 2012
9291       </div>
9292       <div class="body">
9293         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
9294 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
9295 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
9296 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
9297 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
9298
9299 <p><blockquote>
9300
9301 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
9302 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
9303 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
9304 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
9305 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
9306 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
9307 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
9308
9309 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
9310 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
9311 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
9312 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
9313 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
9314 er:</p>
9315
9316 <ul>
9317 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
9318 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
9319 </ul>
9320
9321 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
9322 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
9323 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
9324 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
9325 dialog med informantene.</p>
9326
9327 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
9328 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
9329 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
9330 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
9331 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
9332 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
9333 OpenOffice.org.</p>
9334
9335 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
9336 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
9337 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
9338 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
9339 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
9340 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
9341 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
9342 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
9343 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
9344 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
9345 formater.</p>
9346
9347 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
9348 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
9349 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
9350 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
9351 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
9352 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
9353 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
9354 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
9355 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
9356 </blockquote></p>
9357
9358 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
9359 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
9360 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
9361 til DUO...</p>
9362
9363
9364       </div>
9365       <div class="tags">
9366
9367
9368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9369
9370
9371       </div>
9372     </div>
9373     <div class="padding"></div>
9374
9375     <div class="entry">
9376       <div class="title">
9377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
9378       </div>
9379       <div class="date">
9380         13th April 2012
9381       </div>
9382       <div class="body">
9383         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
9384 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
9385 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
9386 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
9387 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
9388
9389       </div>
9390       <div class="tags">
9391
9392
9393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9394
9395
9396       </div>
9397     </div>
9398     <div class="padding"></div>
9399
9400     <div class="entry">
9401       <div class="title">
9402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
9403       </div>
9404       <div class="date">
9405         30th March 2012
9406       </div>
9407       <div class="body">
9408         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
9409 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
9410 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
9411 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
9412 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
9413 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
9414 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
9415 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
9416 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
9417 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
9418 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
9419 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
9420
9421 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
9422 FiksGataMi.</p>
9423
9424       </div>
9425       <div class="tags">
9426
9427
9428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9429
9430
9431       </div>
9432     </div>
9433     <div class="padding"></div>
9434
9435     <div class="entry">
9436       <div class="title">
9437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
9438       </div>
9439       <div class="date">
9440         30th March 2012
9441       </div>
9442       <div class="body">
9443         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
9444 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
9445 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
9446
9447 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
9448 landsgjennomsnittet</strong></p>
9449
9450 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
9451
9452 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
9453 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
9454 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
9455 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
9456 dårligere enn snittet i landet.</p>
9457
9458 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
9459 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
9460 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
9461 Nord-Odal:</p>
9462
9463 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
9464 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
9465 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
9466 pengene."</blockquote></p>
9467
9468 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
9469 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
9470 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
9471 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
9472 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
9473 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
9474 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
9475 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
9476
9477 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
9478
9479 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
9480 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
9481 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
9482 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
9483 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
9484 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
9485 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
9486 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
9487
9488 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
9489 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
9490 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
9491 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
9492 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
9493 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
9494 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
9495 Norge og verden.</p>
9496
9497 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
9498
9499 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
9500 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
9501
9502 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9503
9504 <p>Knut Yrvin</p>
9505
9506 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
9507
9508 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
9509 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
9510
9511 <p><strong>Referanser</strong></p>
9512
9513 <p><ul>
9514
9515  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
9516  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
9517  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
9518  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
9519  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
9520  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
9521  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
9522
9523 </ul></p>
9524
9525       </div>
9526       <div class="tags">
9527
9528
9529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9530
9531
9532       </div>
9533     </div>
9534     <div class="padding"></div>
9535
9536     <div class="entry">
9537       <div class="title">
9538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
9539       </div>
9540       <div class="date">
9541         28th March 2012
9542       </div>
9543       <div class="body">
9544         <p>I serien med intervjuer av folk i
9545 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
9546 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
9547 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
9548
9549 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9550
9551 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
9552 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
9553 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
9554 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
9555
9556 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
9557 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
9558 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
9559 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
9560 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
9561 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
9562 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
9563 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
9564
9565 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
9566 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9567
9568 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
9569 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
9570 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
9571 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
9572 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
9573 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
9574 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
9575 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
9576 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
9577 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
9578 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
9579 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
9580 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
9581 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
9582 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
9583 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
9584 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
9585 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
9586 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
9587 logistikkproblemer.</p>
9588
9589 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9590
9591 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
9592 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
9593 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
9594 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
9595 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
9596 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
9597 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
9598 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
9599 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
9600 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
9601 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
9602 samarbeid med andre.
9603
9604 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
9605 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
9606 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
9607
9608 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9609
9610 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
9611 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
9612 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
9613 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
9614 dette for enhver pris.</p>
9615
9616 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
9617 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
9618 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
9619 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
9620 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
9621 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
9622 sliter med uansett OS.</p>
9623
9624 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
9625 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
9626 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
9627 skrivere og annen daglig drift.</p>
9628
9629 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
9630 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
9631 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
9632 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
9633 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
9634 mer som krydder å regne.</p>
9635
9636 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
9637 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
9638 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
9639 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
9640 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
9641 en jungel å bevege seg i.</p>
9642
9643 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
9644 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
9645 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
9646 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
9647 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
9648 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
9649 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
9650 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
9651 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
9652 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
9653
9654 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9655
9656 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9657 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9658 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9659 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9660 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9661 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9662 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9663 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9664 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9665 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9666 Bill G sine produkter.
9667
9668 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9669 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9670
9671 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9672 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9673 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9674 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9675 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9676 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9677 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9678 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9679 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
9680
9681       </div>
9682       <div class="tags">
9683
9684
9685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9686
9687
9688       </div>
9689     </div>
9690     <div class="padding"></div>
9691
9692     <div class="entry">
9693       <div class="title">
9694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
9695       </div>
9696       <div class="date">
9697         27th March 2012
9698       </div>
9699       <div class="body">
9700         <p>Næringsminister Trond Giske er av
9701 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
9702 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
9703
9704 <p><blockquote>
9705 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9706 større hest”
9707 </blockquote></p>
9708
9709 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9710 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9711 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
9712 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
9713 men raskere hester.</p>
9714
9715 <p>I følge
9716 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
9717 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
9718 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9719 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9720 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
9721 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9722 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
9723
9724 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9725 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9726 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
9727
9728       </div>
9729       <div class="tags">
9730
9731
9732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9733
9734
9735       </div>
9736     </div>
9737     <div class="padding"></div>
9738
9739     <div class="entry">
9740       <div class="title">
9741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
9742       </div>
9743       <div class="date">
9744         19th March 2012
9745       </div>
9746       <div class="body">
9747         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9748 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9749 Et eksempel er
9750 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
9751 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9752 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9753 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9754 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
9755 2011</a>, som bruker informasjon fra
9756 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
9757 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9758 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9759 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9760 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9761 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9762 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
9763
9764 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9765 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9766 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9767 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9768 bekreftet med offentlige kilder.</p>
9769
9770 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
9771 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9772 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9773 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9774 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9775 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9776 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9777 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
9778
9779 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9780 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9781 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
9782
9783 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9784 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9785 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9786 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
9787
9788 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9789 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
9790
9791       </div>
9792       <div class="tags">
9793
9794
9795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9796
9797
9798       </div>
9799     </div>
9800     <div class="padding"></div>
9801
9802     <div class="entry">
9803       <div class="title">
9804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
9805       </div>
9806       <div class="date">
9807         13th March 2012
9808       </div>
9809       <div class="body">
9810         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9811 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
9812 er tilgjengelige allerede og
9813 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
9814 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9815 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9816 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9817 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9818 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9819 likevel.</p>
9820
9821       </div>
9822       <div class="tags">
9823
9824
9825         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9826
9827
9828       </div>
9829     </div>
9830     <div class="padding"></div>
9831
9832     <div class="entry">
9833       <div class="title">
9834         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9835       </div>
9836       <div class="date">
9837         12th March 2012
9838       </div>
9839       <div class="body">
9840         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9841 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9842 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9843 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9844 styremedlem i foreningen
9845 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9846 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9847 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9848 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9849 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9850 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9851 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9852 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9853 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9854 veien.</p>
9855
9856 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9857
9858 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9859 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9860 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9861 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9862 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9863 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9864 slutten.</p>
9865
9866 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9867
9868 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9869 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9870 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9871 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9872 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9873 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9874 admin-siden).</p>
9875
9876 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9877
9878 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9879 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9880 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9881 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9882 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9883 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9884
9885 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9886
9887 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9888 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9889 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9890 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9891 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9892 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9893 sette slike krav til leverandørene.</p>
9894
9895 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9896
9897 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9898 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9899 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9900 alle programarkivene som finnes.</p>
9901
9902 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9903 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9904
9905 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9906 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9907 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9908 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9909 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9910 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9911 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9912 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9913 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9914 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9915 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9916 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9917 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9918 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9919 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9920 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
9921 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
9922 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
9923
9924       </div>
9925       <div class="tags">
9926
9927
9928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9929
9930
9931       </div>
9932     </div>
9933     <div class="padding"></div>
9934
9935     <div class="entry">
9936       <div class="title">
9937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
9938       </div>
9939       <div class="date">
9940          5th March 2012
9941       </div>
9942       <div class="body">
9943         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9944 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
9945 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
9946 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9947 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
9948 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9949 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9950 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9951 for folkene i Hamar kommune!</p>
9952
9953 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9954 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
9955
9956 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9957 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
9958
9959 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9960 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9961 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9962 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9963 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
9964
9965       </div>
9966       <div class="tags">
9967
9968
9969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9970
9971
9972       </div>
9973     </div>
9974     <div class="padding"></div>
9975
9976     <div class="entry">
9977       <div class="title">
9978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
9979       </div>
9980       <div class="date">
9981          2nd March 2012
9982       </div>
9983       <div class="body">
9984         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9985 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9986 overraske over at den så ut til å kjøre
9987 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
9988 Professional</a>.</p>
9989
9990 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
9991
9992 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9993 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9994 I følge Wikipedia og
9995 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
9996 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9997 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9998 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
9999
10000 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
10001 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
10002 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
10003
10004       </div>
10005       <div class="tags">
10006
10007
10008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
10009
10010
10011       </div>
10012     </div>
10013     <div class="padding"></div>
10014
10015     <div class="entry">
10016       <div class="title">
10017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
10018       </div>
10019       <div class="date">
10020         27th February 2012
10021       </div>
10022       <div class="body">
10023         <p>I serien med intervjuer av folk i
10024 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
10025 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
10026 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
10027 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
10028
10029 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10030
10031 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
10032 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
10033 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
10034
10035 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10036
10037 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
10038 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
10039 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
10040 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
10041
10042 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
10043 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10044
10045 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
10046 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
10047
10048 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10049
10050 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
10051 løsninger.</p>
10052
10053 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10054 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10055
10056 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
10057 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
10058 under dette.</p>
10059
10060       </div>
10061       <div class="tags">
10062
10063
10064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10065
10066
10067       </div>
10068     </div>
10069     <div class="padding"></div>
10070
10071     <div class="entry">
10072       <div class="title">
10073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
10074       </div>
10075       <div class="date">
10076         21st February 2012
10077       </div>
10078       <div class="body">
10079         <p>I serien med intervjuer av folk i
10080 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10081 høre fra nyvalgt leder i foreningen
10082 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10083 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
10084
10085 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10086
10087 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
10088 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
10089 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
10090 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
10091 på like vilkår.  Nå er det
10092 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
10093 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
10094 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
10095
10096 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10097
10098 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
10099 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
10100 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
10101 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
10102 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
10103 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
10104 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
10105 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
10106 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
10107
10108 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
10109 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
10110 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
10111 en periode på 5-6 år.</p>
10112
10113 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
10114 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
10115 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
10116 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
10117 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
10118 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
10119 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
10120 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
10121 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
10122 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
10123
10124 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10125
10126 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
10127 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
10128 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
10129 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
10130
10131 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
10132 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
10133 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
10134 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
10135 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
10136 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
10137 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
10138 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
10139
10140 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
10141 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
10142 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
10143 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
10144 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
10145 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
10146 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
10147 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
10148 PC-er.</p>
10149
10150 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10151
10152 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
10153 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
10154 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
10155 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
10156 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
10157 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
10158 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
10159 Foundation.</p>
10160
10161 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
10162 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
10163 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
10164 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
10165 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
10166 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
10167 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
10168 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
10169
10170 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
10171 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
10172 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
10173 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
10174 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
10175 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
10176 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
10177 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
10178
10179 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
10180 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
10181 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
10182 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
10183 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
10184 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
10185 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
10186 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
10187 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
10188 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
10189
10190 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10191
10192 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
10193 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
10194 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
10195 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
10196 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
10197 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
10198
10199 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10200 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10201
10202 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
10203 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
10204 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
10205 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
10206 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
10207 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
10208 støttetjenester.</p>
10209
10210 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
10211 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
10212 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
10213 selges til kommuner.</p>
10214
10215       </div>
10216       <div class="tags">
10217
10218
10219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10220
10221
10222       </div>
10223     </div>
10224     <div class="padding"></div>
10225
10226     <div class="entry">
10227       <div class="title">
10228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
10229       </div>
10230       <div class="date">
10231         18th February 2012
10232       </div>
10233       <div class="body">
10234         <p>I serien med intervjuer av folk i
10235 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10236 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
10237 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10238 Skolen</a>.</p>
10239
10240 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10241
10242 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
10243 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
10244 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
10245
10246 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10247
10248 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
10249 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
10250 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
10251 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
10252 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
10253 familien.</p>
10254
10255 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10256
10257 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
10258 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
10259 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
10260 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
10261 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
10262
10263 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10264
10265 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
10266 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
10267 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
10268 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
10269
10270 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10271
10272 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
10273 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
10274 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
10275 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
10276 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
10277 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
10278 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
10279 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
10280
10281 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10282 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10283
10284 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
10285 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
10286 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
10287 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
10288 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
10289 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
10290 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
10291 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
10292 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
10293 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
10294
10295       </div>
10296       <div class="tags">
10297
10298
10299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10300
10301
10302       </div>
10303     </div>
10304     <div class="padding"></div>
10305
10306     <div class="entry">
10307       <div class="title">
10308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
10309       </div>
10310       <div class="date">
10311          7th February 2012
10312       </div>
10313       <div class="body">
10314         <p>I serien med intervjuer av folk i
10315 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
10316 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
10317
10318 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10319
10320 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
10321 mere.</p>
10322
10323 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10324
10325 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
10326 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
10327 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
10328 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
10329
10330 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
10331 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
10332 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
10333 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
10334 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
10335 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
10336
10337 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10338
10339 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
10340 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
10341 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
10342 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
10343 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
10344
10345 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10346
10347 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
10348 versjoner.</p>
10349
10350 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
10351 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
10352 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
10353 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
10354 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
10355 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
10356 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
10357
10358 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10359
10360 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
10361 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
10362 en hel haug andre ved behov :-)</p>
10363
10364 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
10365 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
10366 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
10367 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
10368 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
10369 også.</p>
10370
10371 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10372 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10373
10374 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
10375 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
10376 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
10377 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
10378 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
10379 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
10380 bruker.</p>
10381
10382 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
10383 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
10384 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
10385 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
10386 vil ha det.</p>
10387
10388       </div>
10389       <div class="tags">
10390
10391
10392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10393
10394
10395       </div>
10396     </div>
10397     <div class="padding"></div>
10398
10399     <div class="entry">
10400       <div class="title">
10401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
10402       </div>
10403       <div class="date">
10404         26th January 2012
10405       </div>
10406       <div class="body">
10407         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
10408 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
10409 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
10410
10411 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
10412 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
10413 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
10414 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
10415 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
10416 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
10417
10418 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
10419 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
10420 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
10421 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
10422
10423 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
10424 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
10425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
10426 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
10427 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
10428 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
10429 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
10430 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
10431 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
10432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
10433 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
10434 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
10435 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
10436 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
10437 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
10438 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10439 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
10440 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10441 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
10442 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
10443 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
10444 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
10445
10446       </div>
10447       <div class="tags">
10448
10449
10450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10451
10452
10453       </div>
10454     </div>
10455     <div class="padding"></div>
10456
10457     <div class="entry">
10458       <div class="title">
10459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
10460       </div>
10461       <div class="date">
10462         18th January 2012
10463       </div>
10464       <div class="body">
10465         <p>I serien med intervjuer av folk i
10466 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
10467 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
10468 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
10469 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
10470 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
10471
10472 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10473
10474 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
10475 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
10476 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
10477 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
10478 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
10479 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
10480 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
10481 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
10482 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
10483 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
10484
10485 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10486
10487 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
10488 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
10489 dette ble levert.</p>
10490
10491 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10492
10493 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
10494 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
10495 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
10496 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
10497 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
10498
10499 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
10500 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
10501 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
10502 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
10503 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
10504 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
10505 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
10506
10507 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
10508 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
10509 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
10510 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
10511 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
10512 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
10513 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
10514
10515 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
10516 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
10517 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
10518 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
10519 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
10520 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
10521 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
10522 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
10523 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
10524 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
10525 nå.</p>
10526
10527 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
10528 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
10529 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
10530 oss.</p>
10531
10532 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
10533 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
10534 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
10535 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
10536
10537 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10538
10539 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
10540 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
10541 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
10542 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
10543 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
10544 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
10545
10546 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
10547 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
10548 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
10549 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
10550 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
10551 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
10552 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
10553 på hvilket OS man bruker.</p>
10554
10555 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
10556 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
10557
10558 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10559
10560 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
10561 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
10562 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
10563 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
10564 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
10565
10566 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10567 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10568
10569 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
10570 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
10571 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
10572 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
10573 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
10574 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
10575 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
10576 hjemme.</p>
10577
10578       </div>
10579       <div class="tags">
10580
10581
10582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10583
10584
10585       </div>
10586     </div>
10587     <div class="padding"></div>
10588
10589     <div class="entry">
10590       <div class="title">
10591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
10592       </div>
10593       <div class="date">
10594         11th December 2011
10595       </div>
10596       <div class="body">
10597         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
10598 intervjuer av
10599 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
10600
10601 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
10602 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
10603 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
10604
10605 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10606
10607 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
10608 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
10609 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
10610 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
10611 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
10612
10613 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10614
10615 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
10616 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
10617 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
10618 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
10619 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
10620
10621 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10622
10623 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
10624 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
10625 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
10626 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
10627 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
10628 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
10629 og foreldre.</p>
10630
10631 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10632
10633 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
10634 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
10635 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
10636 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
10637
10638 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10639
10640 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
10641 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
10642 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
10643 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
10644 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
10645 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
10646 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
10647 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
10648 på
10649 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
10650
10651 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
10652 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
10653 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
10654 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
10655
10656 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10657 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10658
10659 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
10660 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
10661
10662 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
10663 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
10664 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
10665 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
10666 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
10667 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
10668 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
10669 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
10670 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
10671 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
10672 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
10673 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
10674 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
10675 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
10676
10677       </div>
10678       <div class="tags">
10679
10680
10681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10682
10683
10684       </div>
10685     </div>
10686     <div class="padding"></div>
10687
10688     <div class="entry">
10689       <div class="title">
10690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
10691       </div>
10692       <div class="date">
10693          9th November 2011
10694       </div>
10695       <div class="body">
10696         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
10697 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
10698 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
10699 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
10700 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
10701 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
10702 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
10703 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
10704 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
10705 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
10706
10707 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
10708 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
10709 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
10710 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
10711 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
10712
10713 <p>Besøk
10714 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
10715 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
10716 bidra.</p>
10717
10718 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
10719 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
10720 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
10721
10722 <ul>
10723
10724 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10725   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
10726   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
10727
10728 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
10729   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
10730
10731 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
10732   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
10733
10734 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
10735   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
10736   i foreningen Digitalt Personvern</li>
10737
10738 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
10739   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
10740
10741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
10742   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
10743   blogg</li>
10744
10745 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
10746   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
10747
10748 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
10749   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
10750
10751 </ul>
10752
10753       </div>
10754       <div class="tags">
10755
10756
10757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10758
10759
10760       </div>
10761     </div>
10762     <div class="padding"></div>
10763
10764     <div class="entry">
10765       <div class="title">
10766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
10767       </div>
10768       <div class="date">
10769          5th November 2011
10770       </div>
10771       <div class="body">
10772         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
10773 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
10774 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
10775 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
10776 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
10777
10778 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
10779 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
10780 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
10781 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
10782 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
10783 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
10784 episodene i en serie.</p>
10785
10786 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
10787 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
10788 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
10789 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
10790 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
10791 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
10792 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
10793 meningsløs.</p>
10794
10795       </div>
10796       <div class="tags">
10797
10798
10799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10800
10801
10802       </div>
10803     </div>
10804     <div class="padding"></div>
10805
10806     <div class="entry">
10807       <div class="title">
10808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
10809       </div>
10810       <div class="date">
10811         28th October 2011
10812       </div>
10813       <div class="body">
10814         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
10815 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
10816 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
10817 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
10818 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
10819 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
10820 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
10821 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
10822 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
10823 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
10824
10825 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
10826 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
10827 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
10828 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
10829 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
10830 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
10831 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
10832 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
10833 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
10834 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
10835 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
10836 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
10837
10838 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
10839 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
10840 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
10841
10842 <p><blockquote>
10843 <pre>
10844 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
10845 To: kontakt@min.kommune.no
10846
10847 Hei,
10848
10849 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
10850 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
10851 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
10852 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
10853 kommune-siden.
10854
10855 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
10856 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
10857 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
10858
10859 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
10860 andre kommuner og fiksgatami.
10861 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
10862 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
10863 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
10864
10865 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
10866 overskriften "Min side / Selvbetjening".
10867
10868 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
10869 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
10870
10871    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
10872    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
10873    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
10874    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
10875    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
10876    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
10877    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
10878    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
10879    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
10880   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
10881   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
10882   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
10883   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
10884   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
10885   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
10886   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
10887   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
10888   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
10889   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
10890   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
10891   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
10892   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
10893   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
10894   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
10895   25. Nissedal kommune,
10896       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
10897   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
10898   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
10899   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
10900   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
10901   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
10902   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
10903   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
10904   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
10905   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
10906   35. Ullensvang Herad,
10907       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
10908   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
10909   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
10910   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
10911   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
10912   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
10913 </pre>
10914 </blockquote></p>
10915
10916 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
10917 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
10918 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
10919 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
10920 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
10921 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
10922 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
10923 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
10924 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
10925 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
10926
10927       </div>
10928       <div class="tags">
10929
10930
10931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10932
10933
10934       </div>
10935     </div>
10936     <div class="padding"></div>
10937
10938     <div class="entry">
10939       <div class="title">
10940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
10941       </div>
10942       <div class="date">
10943         14th September 2011
10944       </div>
10945       <div class="body">
10946         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
10947 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
10948 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
10949 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
10950 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
10951 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
10952 valgsystemet.</p>
10953
10954       </div>
10955       <div class="tags">
10956
10957
10958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10959
10960
10961       </div>
10962     </div>
10963     <div class="padding"></div>
10964
10965     <div class="entry">
10966       <div class="title">
10967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
10968       </div>
10969       <div class="date">
10970         13th September 2011
10971       </div>
10972       <div class="body">
10973         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
10974 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
10975 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
10976 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
10977 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
10978 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
10979 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
10980 hemmelige valg.</p>
10981
10982 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
10983 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
10984 meg:</p>
10985
10986 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
10987 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
10988 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
10989 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
10990 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
10991 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
10992 stemmer.</p>
10993
10994 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
10995 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
10996 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
10997 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
10998 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
10999 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
11000 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
11001 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
11002 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
11003 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
11004 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
11005 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
11006 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
11007
11008 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
11009 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
11010 hindre dette.</p>
11011
11012 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
11013 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
11014 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
11015 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
11016
11017 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
11018 County, California hvordan
11019 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
11020 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
11021 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
11022 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
11023 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
11024 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
11025 programvare, og tilgjengelig fra
11026 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
11027
11028       </div>
11029       <div class="tags">
11030
11031
11032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11033
11034
11035       </div>
11036     </div>
11037     <div class="padding"></div>
11038
11039     <div class="entry">
11040       <div class="title">
11041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
11042       </div>
11043       <div class="date">
11044          9th September 2011
11045       </div>
11046       <div class="body">
11047         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
11048 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11049 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11050 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11051 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
11052 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
11053 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
11054 nettsted</a>.</p>
11055
11056 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
11057 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
11058 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
11059 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
11060 og
11061 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
11062
11063 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
11064 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
11065 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
11066
11067 <p><ul>
11068
11069 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
11070   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
11071
11072 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11073 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
11074
11075 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11076   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
11077
11078 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
11079
11080 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
11081   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
11082
11083 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
11084   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
11085   2006.</li>
11086
11087 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
11088   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
11089
11090 </ul></p>
11091
11092 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
11093 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
11094 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
11095 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
11096 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
11097
11098       </div>
11099       <div class="tags">
11100
11101
11102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11103
11104
11105       </div>
11106     </div>
11107     <div class="padding"></div>
11108
11109     <div class="entry">
11110       <div class="title">
11111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
11112       </div>
11113       <div class="date">
11114         23rd August 2011
11115       </div>
11116       <div class="body">
11117         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
11118 vi ble brått eier av et hus og skal
11119 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
11120 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
11121 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
11122 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
11123 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
11124 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
11125 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
11126
11127       </div>
11128       <div class="tags">
11129
11130
11131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11132
11133
11134       </div>
11135     </div>
11136     <div class="padding"></div>
11137
11138     <div class="entry">
11139       <div class="title">
11140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
11141       </div>
11142       <div class="date">
11143          7th August 2011
11144       </div>
11145       <div class="body">
11146         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
11147 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
11148 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
11149
11150 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
11151 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
11152 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
11153 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
11154 nettleser over Internet.  Slike valg
11155 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
11156 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
11157 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
11158 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
11159
11160 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
11161 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
11162 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
11163 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
11164 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
11165 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
11166 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
11167 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
11168 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
11169 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
11170 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
11171 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
11172 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
11173 kunde/husstand.</p>
11174
11175 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
11176 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
11177 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
11178 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
11179 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
11180 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
11181 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
11182 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
11183 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
11184 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
11185 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
11186 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
11187
11188 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
11189 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
11190 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
11191 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
11192 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
11193 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
11194 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
11195 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
11196 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
11197 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
11198 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
11199 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
11200 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
11201 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
11202 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
11203 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
11204
11205       </div>
11206       <div class="tags">
11207
11208
11209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11210
11211
11212       </div>
11213     </div>
11214     <div class="padding"></div>
11215
11216     <div class="entry">
11217       <div class="title">
11218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
11219       </div>
11220       <div class="date">
11221          6th August 2011
11222       </div>
11223       <div class="body">
11224         <p>Via
11225 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
11226 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
11227 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
11228 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
11229 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
11230 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
11231 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
11232 en befinner seg.</p>
11233
11234 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
11235 NUUG en
11236 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
11237 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
11238
11239       </div>
11240       <div class="tags">
11241
11242
11243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11244
11245
11246       </div>
11247     </div>
11248     <div class="padding"></div>
11249
11250     <div class="entry">
11251       <div class="title">
11252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
11253       </div>
11254       <div class="date">
11255          2nd August 2011
11256       </div>
11257       <div class="body">
11258         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
11259 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
11260 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
11261 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
11262 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
11263 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
11264 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
11265 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
11266 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
11267 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
11268
11269 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
11270 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
11271 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
11272 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
11273 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
11274
11275       </div>
11276       <div class="tags">
11277
11278
11279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11280
11281
11282       </div>
11283     </div>
11284     <div class="padding"></div>
11285
11286     <div class="entry">
11287       <div class="title">
11288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
11289       </div>
11290       <div class="date">
11291          1st August 2011
11292       </div>
11293       <div class="body">
11294         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
11295 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
11296 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
11297 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
11298 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
11299 registrerer at det i Danmark
11300 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
11301 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
11302 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
11303 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
11304 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
11305 innføres.</p>
11306
11307 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
11308 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
11309 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
11310 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
11311 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
11312 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
11313 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
11314 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
11315 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
11316 og bør aldri glemmes.</p>
11317
11318       </div>
11319       <div class="tags">
11320
11321
11322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11323
11324
11325       </div>
11326     </div>
11327     <div class="padding"></div>
11328
11329     <div class="entry">
11330       <div class="title">
11331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
11332       </div>
11333       <div class="date">
11334         27th July 2011
11335       </div>
11336       <div class="body">
11337         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
11338 personer er en tidligere styreleder i
11339 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
11340 fra starten av
11341 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11342
11343 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11344
11345 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
11346 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
11347 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
11348 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
11349 helhet.</p>
11350
11351 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11352
11353 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
11354 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
11355 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
11356
11357 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11358
11359 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
11360 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
11361 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
11362 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
11363 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
11364 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
11365
11366 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11367
11368 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
11369 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
11370 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
11371 utfordringer.</p>
11372
11373 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
11374 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
11375 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
11376 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
11377 løsningen.</p>
11378
11379 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
11380 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
11381 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
11382 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
11383 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
11384 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
11385 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
11386
11387 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
11388 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
11389 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
11390 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
11391 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
11392 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
11393 utfordring også for andre plattformer.</p>
11394
11395 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
11396 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
11397 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
11398 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
11399 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
11400 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
11401 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
11402 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
11403 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
11404 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
11405 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
11406 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
11407 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
11408 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
11409 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
11410 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
11411
11412 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11413
11414 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
11415 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
11416 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
11417 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
11418 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
11419 Kontact, Kopete, Amarok,
11420 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
11421 rsync, backuppc m.m.</p>
11422
11423 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11424 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11425
11426 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
11427
11428 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
11429 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
11430 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
11431 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
11432 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
11433 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
11434
11435 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
11436 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
11437 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
11438
11439 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
11440 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
11441 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
11442 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
11443 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
11444 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
11445 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
11446 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
11447 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
11448 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
11449 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
11450 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
11451 sidelinjen.</p>
11452
11453       </div>
11454       <div class="tags">
11455
11456
11457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11458
11459
11460       </div>
11461     </div>
11462     <div class="padding"></div>
11463
11464     <div class="entry">
11465       <div class="title">
11466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
11467       </div>
11468       <div class="date">
11469         23rd July 2011
11470       </div>
11471       <div class="body">
11472         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
11473 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
11474 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
11475 jeg kjenner har klart seg.</p>
11476
11477 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
11478 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
11479 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
11480 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
11481 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
11482 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
11483 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
11484 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
11485 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
11486 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
11487 kriminelt).</p>
11488
11489 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
11490 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
11491 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
11492 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
11493 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
11494 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
11495 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
11496 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
11497 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
11498 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
11499
11500       </div>
11501       <div class="tags">
11502
11503
11504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11505
11506
11507       </div>
11508     </div>
11509     <div class="padding"></div>
11510
11511     <div class="entry">
11512       <div class="title">
11513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
11514       </div>
11515       <div class="date">
11516         22nd July 2011
11517       </div>
11518       <div class="body">
11519         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
11520 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
11521 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
11522 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
11523 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
11524 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
11525 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
11526 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
11527 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
11528
11529       </div>
11530       <div class="tags">
11531
11532
11533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11534
11535
11536       </div>
11537     </div>
11538     <div class="padding"></div>
11539
11540     <div class="entry">
11541       <div class="title">
11542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
11543       </div>
11544       <div class="date">
11545         21st July 2011
11546       </div>
11547       <div class="body">
11548         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
11549 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
11550 siden
11551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
11552 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
11553 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
11554 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
11555 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
11556
11557 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
11558 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
11559 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
11560 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
11561 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
11562 datasettene kan brukes.</p>
11563
11564 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
11565 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
11566 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
11567 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
11568 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
11569 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
11570 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
11571 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
11572 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
11573 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
11574 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
11575 men har ikke funnet tid til det.</p>
11576
11577 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11578 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11579 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11580 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11581 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
11582
11583       </div>
11584       <div class="tags">
11585
11586
11587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11588
11589
11590       </div>
11591     </div>
11592     <div class="padding"></div>
11593
11594     <div class="entry">
11595       <div class="title">
11596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
11597       </div>
11598       <div class="date">
11599         18th June 2011
11600       </div>
11601       <div class="body">
11602         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
11603 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
11604 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
11605 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
11606 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
11607 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
11608 eiendommen.</p>
11609
11610 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
11611 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
11612 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
11613 å gjøre et geometrisk søk.
11614
11615 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
11616 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
11617
11618 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
11619 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
11620
11621 <blockquote><pre>
11622 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
11623 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
11624 %
11625 </pre></blockquote>
11626
11627 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
11628 eiendom basert på koordinat:</p>
11629
11630 <blockquote><pre>
11631 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
11632 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
11633 %
11634 </pre></blockquote>
11635
11636 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
11637 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
11638 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
11639 en HTML-side med informasjon:</p>
11640
11641 <blockquote><pre>
11642 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
11643 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
11644 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
11645     &lt;head>
11646         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
11647 [...]
11648 </pre></blockquote>
11649
11650 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
11651 dokumentert og tilgjengelig på
11652 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
11653 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
11654 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
11655 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
11656
11657 <blockquote><pre>
11658 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
11659   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
11660 [...]
11661 %
11662 </pre></blockquote>
11663
11664 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
11665 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
11666 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
11667 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
11668 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
11669 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
11670 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
11671 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
11672 form.</p>
11673
11674 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
11675 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
11676 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
11677
11678 <blockquote><pre>
11679 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
11680 [...]
11681 %
11682 </pre></blockquote>
11683
11684 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
11685 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
11686 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
11687 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
11688
11689
11690       </div>
11691       <div class="tags">
11692
11693
11694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11695
11696
11697       </div>
11698     </div>
11699     <div class="padding"></div>
11700
11701     <div class="entry">
11702       <div class="title">
11703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
11704       </div>
11705       <div class="date">
11706         21st May 2011
11707       </div>
11708       <div class="body">
11709         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
11710 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
11711 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
11712 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
11713 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
11714 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
11715 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
11716 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
11717 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
11718 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
11719 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
11720 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
11721 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
11722 kortene.</p>
11723
11724 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
11725 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
11726 offentlige bør skrinlegges.</p>
11727
11728       </div>
11729       <div class="tags">
11730
11731
11732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11733
11734
11735       </div>
11736     </div>
11737     <div class="padding"></div>
11738
11739     <div class="entry">
11740       <div class="title">
11741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
11742       </div>
11743       <div class="date">
11744         20th May 2011
11745       </div>
11746       <div class="body">
11747         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
11748 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
11749 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
11750 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
11751 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
11752 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
11753 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
11754 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
11755 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
11756 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
11757 med FiksGataMi.</p>
11758
11759 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
11760 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
11761 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
11762 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
11763 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
11764 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
11765 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
11766 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
11767
11768 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
11769 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
11770 skrapeprosjektet
11771 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
11772 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
11773 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
11774 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
11775 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
11776 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
11777 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
11778 relevant informasjon er
11779 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
11780 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
11781 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
11782 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
11783 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
11784
11785 <p>Første
11786 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
11787 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
11788 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
11789 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
11790 forannevnte, eller den polske
11791 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
11792
11793 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11794 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11795 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11796 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11797 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
11798
11799       </div>
11800       <div class="tags">
11801
11802
11803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11804
11805
11806       </div>
11807     </div>
11808     <div class="padding"></div>
11809
11810     <div class="entry">
11811       <div class="title">
11812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
11813       </div>
11814       <div class="date">
11815          4th May 2011
11816       </div>
11817       <div class="body">
11818         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
11819 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
11820 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
11821 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
11822 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
11823 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
11824
11825 <p><blockquote>
11826 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
11827 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
11828 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
11829 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
11830 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
11831 ikke ble varslet.</p>
11832 </blockquote>
11833
11834 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
11835 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
11836 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
11837 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
11838 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
11839 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
11840 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
11841 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
11842 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
11843 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
11844 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
11845 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
11846 trenger den.</p>
11847
11848 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
11849 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
11850 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
11851 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
11852 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
11853 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
11854 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
11855 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
11856 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
11857 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
11858
11859 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
11860 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
11861 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
11862 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
11863 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
11864 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
11865 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
11866 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
11867
11868       </div>
11869       <div class="tags">
11870
11871
11872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11873
11874
11875       </div>
11876     </div>
11877     <div class="padding"></div>
11878
11879     <div class="entry">
11880       <div class="title">
11881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
11882       </div>
11883       <div class="date">
11884         15th April 2011
11885       </div>
11886       <div class="body">
11887         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
11888 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
11889 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
11890 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
11891 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
11892
11893 <ul>
11894
11895   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11896   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
11897   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
11898   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11899   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11900   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
11901   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11902   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11903   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11904   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11905   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11906   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11907   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
11908   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
11909   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11910   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11911   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11912   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
11913   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11914
11915 </ul>
11916
11917 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
11918 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
11919 tjenesten.</p>
11920
11921 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
11922 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
11923
11924       </div>
11925       <div class="tags">
11926
11927
11928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11929
11930
11931       </div>
11932     </div>
11933     <div class="padding"></div>
11934
11935     <div class="entry">
11936       <div class="title">
11937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
11938       </div>
11939       <div class="date">
11940         10th April 2011
11941       </div>
11942       <div class="body">
11943         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
11944 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
11945 bidragsyter i
11946 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11947
11948 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11949
11950 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
11951 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
11952 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
11953 jeg har noe å bidra med.</p>
11954
11955 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11956
11957 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
11958 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
11959 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
11960 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
11961 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
11962 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
11963 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
11964 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
11965
11966 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11967
11968 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
11969 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
11970 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
11971 maskinvare for god ytelse.</p>
11972
11973 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11974
11975 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
11976 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
11977 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
11978 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
11979 distribusjoner i tillegg?</p>
11980
11981 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11982
11983 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
11984 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
11985 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
11986 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
11987 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
11988 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
11989 og boost-bibliotekene for C++.</p>
11990
11991 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11992 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11993
11994 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
11995 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
11996 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
11997 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
11998 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
11999 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
12000 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
12001 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
12002 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
12003 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
12004 av.</p>
12005
12006       </div>
12007       <div class="tags">
12008
12009
12010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12011
12012
12013       </div>
12014     </div>
12015     <div class="padding"></div>
12016
12017     <div class="entry">
12018       <div class="title">
12019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
12020       </div>
12021       <div class="date">
12022          4th April 2011
12023       </div>
12024       <div class="body">
12025         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
12026 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
12027 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
12028 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
12029 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
12030 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
12031 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
12032
12033 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
12034 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
12035 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
12036 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
12037 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
12038
12039 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
12040 likegodt
12041 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
12042 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
12043
12044 <p><blockquote>
12045
12046 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
12047 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
12048 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
12049
12050 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
12051 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
12052 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
12053 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
12054 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
12055 lommen.</p>
12056
12057 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
12058 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
12059
12060 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
12061 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
12062 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
12063 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
12064
12065 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
12066 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
12067 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
12068 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
12069 noe galt.</p>
12070
12071 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
12072 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
12073 som følger etter og overvåker oss.</p>
12074
12075 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
12076 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
12077 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
12078 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
12079 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
12080 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
12081 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
12082 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
12083 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
12084
12085 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
12086 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
12087 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
12088 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
12089 i disse dager.</p>
12090 </blockquote></p>
12091
12092 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
12093 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
12094
12095 <p><ul>
12096
12097 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
12098   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
12099   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
12100   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
12101   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
12102   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
12103   uten offentlige debatt.</li>
12104
12105 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
12106   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
12107   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
12108   datalagringsarkiv.</li>
12109
12110 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
12111   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
12112   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
12113   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
12114   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
12115
12116 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
12117   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
12118   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
12119   datalagringsdirektivet.</li>
12120
12121 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
12122   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
12123   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
12124   personvernet.</li>
12125
12126 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
12127   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12128   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
12129   innføre datalagringdirektivet.</li>
12130
12131 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
12132   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
12133   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
12134   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
12135   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
12136   snakkes om konsekvensen.
12137
12138 </ul></p>
12139
12140       </div>
12141       <div class="tags">
12142
12143
12144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12145
12146
12147       </div>
12148     </div>
12149     <div class="padding"></div>
12150
12151     <div class="entry">
12152       <div class="title">
12153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
12154       </div>
12155       <div class="date">
12156         30th March 2011
12157       </div>
12158       <div class="body">
12159         <p>I 2005 fortalte
12160 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
12161 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
12162 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
12163 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
12164 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
12165 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
12166 2005 enn i dag.</p>
12167
12168 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
12169 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
12170 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
12171 samfunnet.</p>
12172
12173 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
12174 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
12175
12176 <ul>
12177
12178 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
12179    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
12180    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
12181
12182 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
12183   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12184   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
12185   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
12186   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
12187
12188 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
12189   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
12190   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
12191
12192 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
12193   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
12194   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
12195   dag.</li>
12196
12197 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
12198   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
12199   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
12200   situasjon.</li>
12201
12202 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
12203   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
12204   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
12205   demokratiet.</li>
12206
12207 </ul>
12208
12209 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
12210 i dag.  Ta en titt på
12211 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
12212 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
12213
12214       </div>
12215       <div class="tags">
12216
12217
12218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12219
12220
12221       </div>
12222     </div>
12223     <div class="padding"></div>
12224
12225     <div class="entry">
12226       <div class="title">
12227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
12228       </div>
12229       <div class="date">
12230         28th March 2011
12231       </div>
12232       <div class="body">
12233         <p>Høyre har i dag annonsert at
12234 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
12235 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
12236 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
12237 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
12238 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
12239 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
12240 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
12241 mistenkt for noe kriminelt.</p>
12242
12243 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
12244 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
12245 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
12246 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
12247 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
12248 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
12249 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
12250
12251 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
12252 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
12253 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
12254 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
12255 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
12256 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
12257 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
12258
12259 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
12260 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
12261 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
12262 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
12263 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
12264 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
12265 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
12266
12267 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
12268 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
12269 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
12270 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
12271 offentlige rom.</p>
12272
12273 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
12274 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
12275 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
12276 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12277 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
12278 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12279
12280       </div>
12281       <div class="tags">
12282
12283
12284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12285
12286
12287       </div>
12288     </div>
12289     <div class="padding"></div>
12290
12291     <div class="entry">
12292       <div class="title">
12293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
12294       </div>
12295       <div class="date">
12296         28th March 2011
12297       </div>
12298       <div class="body">
12299         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
12300 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
12301 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
12302 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
12303 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
12304 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
12305 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
12306
12307 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12308
12309 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
12310 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
12311 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
12312
12313 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12314
12315 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
12316 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
12317 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
12318 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
12319 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
12320 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
12321 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
12322 klientsiden.</p>
12323
12324 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
12325 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
12326 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
12327 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
12328 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
12329 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
12330
12331 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
12332 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
12333
12334 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
12335 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
12336 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
12337 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
12338 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
12339 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
12340 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
12341 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
12342 fra ErgoGroup).</p>
12343
12344 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
12345 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
12346 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
12347 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
12348 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
12349 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
12350 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
12351 hvordan vi gjør ting :-)</p>
12352
12353 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12354
12355 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
12356 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
12357 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
12358 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
12359 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
12360 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
12361 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
12362 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
12363 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
12364
12365 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
12366 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
12367 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
12368 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
12369 det!</p>
12370
12371 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
12372 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
12373 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
12374 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
12375 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
12376 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
12377 interessert i en liten del av den.</p>
12378
12379 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
12380 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
12381 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
12382 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
12383 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
12384 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
12385
12386 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12387
12388 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
12389 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
12390 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
12391 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
12392 f.eks. AskiRaski.</p>
12393
12394 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
12395 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
12396 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
12397
12398 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12399
12400 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
12401 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
12402 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
12403 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
12404 sluttbrukerprogrammer.</p>
12405
12406 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
12407 osv.</p>
12408
12409 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
12410 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
12411 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
12412
12413 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12414 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12415
12416 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
12417 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
12418 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
12419 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
12420 skvettbillig.</p>
12421
12422 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
12423 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
12424 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
12425 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
12426 Microsoft-løsning.</p>
12427
12428 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
12429 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
12430 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
12431 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
12432 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
12433
12434 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
12435 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
12436 å gjøre det ;-)</p>
12437
12438       </div>
12439       <div class="tags">
12440
12441
12442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12443
12444
12445       </div>
12446     </div>
12447     <div class="padding"></div>
12448
12449     <div class="entry">
12450       <div class="title">
12451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
12452       </div>
12453       <div class="date">
12454         24th March 2011
12455       </div>
12456       <div class="body">
12457         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
12458 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
12459 Jeg la inn to kommentarer på
12460 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
12461 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
12462
12463 <blockquote>
12464
12465 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
12466 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
12467 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
12468 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
12469 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
12470
12471 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
12472 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
12473 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
12474 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
12475 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
12476 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
12477 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
12478 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
12479 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
12480 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
12481 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
12482
12483 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
12484 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
12485 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
12486 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
12487 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
12488 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
12489 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
12490 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
12491 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
12492 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
12493 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
12494 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
12495 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
12496
12497 </blockquote>
12498
12499 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
12500 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
12501 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
12502 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
12503 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
12504 gjenbruk av offentlige data.</p>
12505
12506       </div>
12507       <div class="tags">
12508
12509
12510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12511
12512
12513       </div>
12514     </div>
12515     <div class="padding"></div>
12516
12517     <div class="entry">
12518       <div class="title">
12519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
12520       </div>
12521       <div class="date">
12522          9th March 2011
12523       </div>
12524       <div class="body">
12525         <p>Etter mandagens lansering av
12526 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
12527 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
12528 saker er allerede løst, og responstiden til
12529 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
12530 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
12531 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
12532
12533 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
12534 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
12535 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
12536 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
12537 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
12538 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
12539 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
12540 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
12541 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
12542 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
12543
12544 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
12545 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
12546 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
12547 så vidt jeg kan se
12548 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
12549 til dem!</p>
12550
12551 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
12552 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
12553 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
12554 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
12555 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
12556 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
12557 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
12558 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
12559 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
12560 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
12561
12562       </div>
12563       <div class="tags">
12564
12565
12566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12567
12568
12569       </div>
12570     </div>
12571     <div class="padding"></div>
12572
12573     <div class="entry">
12574       <div class="title">
12575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
12576       </div>
12577       <div class="date">
12578          8th March 2011
12579       </div>
12580       <div class="body">
12581         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
12582 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
12583 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
12584 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
12585 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
12586 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
12587 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
12588 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
12589 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
12590 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
12591 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
12592
12593 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
12594 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
12595 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
12596 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
12597 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
12598 via FiksGatami så langt.</p>
12599
12600 <table>
12601 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
12602 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
12603 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
12604 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
12605 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
12606 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
12607 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
12608 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
12609 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
12610 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
12611 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
12612 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
12613 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
12614 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
12615 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
12616 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
12617 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
12618 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
12619 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
12620 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
12621 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
12622 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
12623 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
12624 </table>
12625
12626 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
12627 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
12628 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
12629 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
12630
12631 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
12632 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
12633 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
12634 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
12635
12636 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
12637 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
12638 ses kanskje der?</p>
12639
12640       </div>
12641       <div class="tags">
12642
12643
12644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12645
12646
12647       </div>
12648     </div>
12649     <div class="padding"></div>
12650
12651     <div class="entry">
12652       <div class="title">
12653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
12654       </div>
12655       <div class="date">
12656         27th February 2011
12657       </div>
12658       <div class="body">
12659         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
12660 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12661 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
12662 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
12663
12664 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12665
12666 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
12667 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
12668 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
12669 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
12670
12671 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
12672 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
12673 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
12674 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
12675
12676 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
12677 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
12678
12679 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12680
12681 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
12682 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
12683 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
12684 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
12685 etc.</p>
12686
12687 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12688
12689 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
12690 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
12691 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
12692 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
12693 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
12694 Skolelinux.</p>
12695
12696 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12697
12698 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
12699 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
12700 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
12701 Linux.</p>
12702
12703 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
12704 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
12705 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
12706 departement en jobb å gjøre.</p>
12707
12708 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12709
12710 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
12711 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
12712 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
12713 og Joomla som hjemmeside.<p>
12714
12715 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
12716 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
12717
12718 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12719 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12720
12721 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
12722 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
12723 er en god strategi å bruke.</p>
12724
12725       </div>
12726       <div class="tags">
12727
12728
12729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12730
12731
12732       </div>
12733     </div>
12734     <div class="padding"></div>
12735
12736     <div class="entry">
12737       <div class="title">
12738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
12739       </div>
12740       <div class="date">
12741         27th February 2011
12742       </div>
12743       <div class="body">
12744         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
12745 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
12746 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
12747 med at ideen om
12748 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
12749 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
12750 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
12751 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
12752 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
12753 kategoriarbeidet.</p>
12754
12755 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
12756 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
12757 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
12758 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
12759 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
12760 (at) nuug.no</a>.</p>
12761
12762 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
12763 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
12764 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
12765 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
12766 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
12767
12768 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
12769 med:</p>
12770
12771 <ul>
12772
12773   <li>Hull i veien</li>
12774   <li>Gater/Veier</li>
12775   <li>Fortau/gangstier</li>
12776   <li>Veinavn-skilt</li>
12777   <li>Sykkelvei</li>
12778   <li>Glatt vei</li>
12779   <li>Snøbrøyting</li>
12780   <li>Gatelys</li>
12781   <li>Dumpet skrot</li>
12782   <li>Forsøpling</li>
12783   <li>Parkering</li>
12784   <li>Grafitti/tagging</li>
12785   <li>Hundedritt</li>
12786   <li>Gaterydding</li>
12787   <li>Trafikkskilter</li>
12788   <li>Forlatte kjøretøy</li>
12789   <li>Trær</li>
12790   <li>Trafikklys</li>
12791   <li>Park/landskap</li>
12792   <li>Ulovlige oppslag</li>
12793   <li>Buss- og togstopp</li>
12794   <li>Offentlige toalett</li>
12795   <li>Vannforsyning</li>
12796   <li>Tett avløpsrist</li>
12797   <li>Oljesøl</li>
12798   <li>Annet</li>
12799
12800 </ul>
12801
12802 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
12803 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
12804 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
12805 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
12806 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
12807
12808
12809       </div>
12810       <div class="tags">
12811
12812
12813         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12814
12815
12816       </div>
12817     </div>
12818     <div class="padding"></div>
12819
12820     <div class="entry">
12821       <div class="title">
12822         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
12823       </div>
12824       <div class="date">
12825         22nd February 2011
12826       </div>
12827       <div class="body">
12828         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
12829 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
12830 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
12831 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
12832 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
12833 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
12834 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
12835 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
12836 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
12837 hvor kommunegrensa går.</p>
12838
12839 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
12840 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
12841 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
12842 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
12843 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
12844 stemmer.</p
12845
12846 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
12847 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
12848 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
12849 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
12850 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
12851 informasjon til riktig kommune.<p>
12852
12853 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
12854 og
12855 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
12856 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
12857 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
12858 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
12859 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
12860 fortsettelsen.</p>
12861
12862       </div>
12863       <div class="tags">
12864
12865
12866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12867
12868
12869       </div>
12870     </div>
12871     <div class="padding"></div>
12872
12873     <div class="entry">
12874       <div class="title">
12875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
12876       </div>
12877       <div class="date">
12878         16th February 2011
12879       </div>
12880       <div class="body">
12881         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12882 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
12883 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
12884 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
12885
12886 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12887
12888 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
12889 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
12890 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
12891 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
12892 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
12893 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
12894 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
12895 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
12896 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
12897 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
12898
12899 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12900
12901 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
12902 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
12903 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
12904 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
12905
12906 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12907
12908 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
12909 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
12910 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
12911 på.</p>
12912
12913 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
12914 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
12915 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
12916 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
12917 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
12918 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
12919 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
12920 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
12921 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
12922 samhandling på tvers av grenser.</p>
12923
12924 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
12925 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
12926 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
12927 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
12928 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
12929 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
12930 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
12931 som burde fokuseres mer på.</p>
12932
12933 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12934
12935 <p>De største ulempene er:</p>
12936
12937 <ul>
12938 <li>Mangel på kompetanse</li>
12939 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
12940   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
12941   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
12942 </ul>
12943
12944 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
12945 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
12946 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
12947 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
12948 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
12949 måte.</p>
12950
12951 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12952
12953 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
12954 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
12955 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
12956 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
12957
12958 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12959 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12960
12961 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
12962 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
12963 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
12964 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
12965
12966       </div>
12967       <div class="tags">
12968
12969
12970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12971
12972
12973       </div>
12974     </div>
12975     <div class="padding"></div>
12976
12977     <div class="entry">
12978       <div class="title">
12979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
12980       </div>
12981       <div class="date">
12982         13th February 2011
12983       </div>
12984       <div class="body">
12985         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
12986 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
12987 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
12988 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
12989 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
12990 testing.</p>
12991
12992 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
12993 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
12994 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
12995 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
12996 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
12997 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
12998 tittet også på
12999 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
13000 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
13001
13002 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
13003 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
13004 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
13005 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
13006 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
13007
13008 <table>
13009 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
13010 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
13011 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
13012 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
13013 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
13014 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
13015 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
13016 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
13017 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
13018 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
13019 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
13020 </table>
13021
13022 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
13023 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
13024 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
13025 eller via post.</p>
13026
13027 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
13028 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
13029 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
13030 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
13031 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
13032
13033       </div>
13034       <div class="tags">
13035
13036
13037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13038
13039
13040       </div>
13041     </div>
13042     <div class="padding"></div>
13043
13044     <div class="entry">
13045       <div class="title">
13046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
13047       </div>
13048       <div class="date">
13049          7th February 2011
13050       </div>
13051       <div class="body">
13052         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
13053 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
13054 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
13055 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
13056 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
13057 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
13058 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
13059 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
13060 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
13061 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
13062 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
13063 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
13064 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
13065 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
13066
13067 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
13068 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
13069 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
13070 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
13071 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
13072 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
13073 for Oslogrensa.</p>
13074
13075 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
13076 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
13077 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
13078 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
13079 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
13080 etc.</p>
13081
13082 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
13083 kartet tilgjengelig fra
13084 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
13085 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
13086 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
13087 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
13088 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
13089 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
13090 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
13091 gang.<p>
13092
13093 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
13094 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
13095 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
13096 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
13097 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
13098 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
13099 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
13100
13101 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
13102 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
13103 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
13104 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
13105 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
13106 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
13107 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
13108 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
13109
13110 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
13111 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
13112 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
13113 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
13114 Oslogrensa krysser vei.  De ble
13115 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
13116 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
13117 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
13118 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
13119 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
13120 bedre. :)</p>
13121
13122 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
13123 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
13124 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
13125 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
13126 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
13127 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
13128 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
13129 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
13130 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
13131 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
13132 informasjon.</p>
13133
13134       </div>
13135       <div class="tags">
13136
13137
13138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13139
13140
13141       </div>
13142     </div>
13143     <div class="padding"></div>
13144
13145     <div class="entry">
13146       <div class="title">
13147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
13148       </div>
13149       <div class="date">
13150         23rd January 2011
13151       </div>
13152       <div class="body">
13153         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
13154 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13155 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
13156 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
13157
13158 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13159
13160 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
13161 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
13162 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
13163 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
13164 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
13165 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
13166 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
13167 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
13168
13169 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13170
13171 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
13172 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
13173
13174 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
13175 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
13176 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
13177 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
13178
13179 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13180
13181 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
13182 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
13183 elevene skal jobbe.</p>
13184
13185 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13186
13187 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
13188 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
13189 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
13190 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
13191 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
13192 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
13193 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
13194 og det er synd.</p>
13195
13196 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13197
13198 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
13199 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
13200 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
13201 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
13202 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
13203 av maskinvaren.</p>
13204
13205 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13206 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13207
13208 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
13209 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
13210 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
13211 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
13212 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
13213
13214       </div>
13215       <div class="tags">
13216
13217
13218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13219
13220
13221       </div>
13222     </div>
13223     <div class="padding"></div>
13224
13225     <div class="entry">
13226       <div class="title">
13227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
13228       </div>
13229       <div class="date">
13230         19th January 2011
13231       </div>
13232       <div class="body">
13233         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
13234 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
13235 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
13236 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
13237 Florø.</p>
13238
13239 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13240
13241 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
13242 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
13243 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
13244 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
13245 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
13246 Universitetet i Oslo.</p>
13247
13248 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13249
13250 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
13251 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
13252 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
13253 Skulelinux for alvor.</p>
13254
13255 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
13256 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
13257 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
13258 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
13259 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
13260 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
13261 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
13262 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
13263 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
13264 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
13265 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
13266 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
13267 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
13268 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
13269 skulle få levert med Skulelinux.</p>
13270
13271 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
13272 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
13273 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
13274
13275 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13276
13277 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
13278
13279 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
13280 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
13281 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
13282 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
13283 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
13284 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
13285
13286 <ul>
13287
13288 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
13289 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
13290 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
13291 og det er lett å utvide med fleire.
13292
13293 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
13294 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
13295 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
13296 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
13297 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
13298 krav til kraftigare tenar heller.
13299
13300 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
13301 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
13302 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
13303 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
13304
13305 </ul>
13306
13307 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
13308 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
13309 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
13310 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
13311 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
13312
13313 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13314
13315 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
13316 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
13317 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
13318 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
13319 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
13320
13321 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13322
13323 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
13324 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
13325 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
13326 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
13327 som passar best til kvar del av jobben.</p>
13328
13329 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13330 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13331
13332 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
13333 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
13334 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
13335 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
13336 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
13337 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
13338 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
13339
13340 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
13341 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
13342 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
13343 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
13344 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
13345 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
13346 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
13347 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
13348 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
13349 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
13350 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
13351 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
13352 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
13353 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
13354 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
13355 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
13356 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
13357
13358       </div>
13359       <div class="tags">
13360
13361
13362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13363
13364
13365       </div>
13366     </div>
13367     <div class="padding"></div>
13368
13369     <div class="entry">
13370       <div class="title">
13371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
13372       </div>
13373       <div class="date">
13374         18th January 2011
13375       </div>
13376       <div class="body">
13377         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
13378 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
13379 med tittelen
13380 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
13381 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
13382 oppsummering:</p>
13383
13384 <blockquote>
13385 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
13386 to look at the security, both for the user and for the system owner to
13387 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
13388 the RFID standards and it is important to see how the old standards
13389 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
13390 RFID systems that are already in use, which is especially close to
13391 NFC. For example is
13392 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
13393 in many public transportation systems as ticket and in contactless
13394 access cards. Another example is
13395 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
13396 passports</a> which uses a standard which is included in
13397 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
13398 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
13399 </blockquote>
13400
13401 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
13402 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
13403 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
13404 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
13405 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
13406 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
13407
13408       </div>
13409       <div class="tags">
13410
13411
13412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13413
13414
13415       </div>
13416     </div>
13417     <div class="padding"></div>
13418
13419     <div class="entry">
13420       <div class="title">
13421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
13422       </div>
13423       <div class="date">
13424         16th January 2011
13425       </div>
13426       <div class="body">
13427         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
13428 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
13429 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
13430 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
13431
13432 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13433
13434 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
13435 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
13436 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
13437 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
13438 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
13439 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
13440 på skolen.</p>
13441
13442 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13443
13444 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
13445 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
13446 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
13447 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
13448 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
13449 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
13450
13451 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13452
13453 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
13454 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
13455 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
13456 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
13457 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
13458 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
13459 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
13460 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
13461 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
13462 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
13463 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
13464 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
13465
13466 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13467
13468 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
13469 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
13470 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
13471 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
13472 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
13473 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
13474 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
13475 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
13476 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
13477 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
13478 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
13479 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
13480
13481 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13482
13483 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
13484 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
13485 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
13486 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
13487 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
13488 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
13489 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
13490 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
13491 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
13492 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
13493 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
13494 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
13495
13496 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13497 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13498
13499 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
13500 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
13501 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
13502 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
13503 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
13504 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
13505 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
13506 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
13507 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
13508 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
13509 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
13510 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
13511 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
13512 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
13513 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
13514 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
13515
13516 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
13517 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
13518
13519       </div>
13520       <div class="tags">
13521
13522
13523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13524
13525
13526       </div>
13527     </div>
13528     <div class="padding"></div>
13529
13530     <div class="entry">
13531       <div class="title">
13532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
13533       </div>
13534       <div class="date">
13535         16th January 2011
13536       </div>
13537       <div class="body">
13538         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
13539 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
13540 følge med på hvor de beveger seg.
13541 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
13542 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
13543 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
13544 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
13545 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
13546 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
13547 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
13548 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
13549 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
13550 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
13551
13552 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
13553 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
13554 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
13555
13556 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
13557 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
13558 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
13559 at Ruter sitt
13560 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
13561 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
13562 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
13563 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
13564 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
13565 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
13566 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
13567 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
13568 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
13569 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
13570
13571 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
13572 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
13573 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
13574 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
13575 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
13576 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
13577 avstand.</p>
13578
13579 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
13580 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
13581 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
13582 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
13583 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
13584 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
13585 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
13586 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
13587
13588       </div>
13589       <div class="tags">
13590
13591
13592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13593
13594
13595       </div>
13596     </div>
13597     <div class="padding"></div>
13598
13599     <div class="entry">
13600       <div class="title">
13601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
13602       </div>
13603       <div class="date">
13604         12th January 2011
13605       </div>
13606       <div class="body">
13607         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
13608 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
13609 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
13610 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
13611 Han er styremedlem i
13612 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13613 FRISK</a>.</p>
13614
13615 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13616
13617 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
13618 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
13619 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
13620 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
13621 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
13622 Joomla-installasjoner.</p>
13623
13624 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13625
13626 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
13627 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
13628
13629 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
13630 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
13631 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
13632 ny jobb i Narvik kommune.</p>
13633
13634 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
13635 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
13636 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
13637 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
13638 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
13639 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
13640 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
13641 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
13642 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
13643 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
13644 Kubuntu.</p>
13645
13646 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13647
13648 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
13649 enn for andre systemer.</p>
13650
13651 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13652
13653 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
13654 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
13655 plasser.</p>
13656
13657 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
13658 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
13659
13660 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
13661 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
13662 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
13663 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
13664
13665 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13666
13667 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
13668 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
13669 servere.</p>
13670
13671       </div>
13672       <div class="tags">
13673
13674
13675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13676
13677
13678       </div>
13679     </div>
13680     <div class="padding"></div>
13681
13682     <div class="entry">
13683       <div class="title">
13684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
13685       </div>
13686       <div class="date">
13687         11th January 2011
13688       </div>
13689       <div class="body">
13690         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
13691 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
13692 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
13693 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
13694 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
13695 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
13696 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
13697 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
13698
13699 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
13700 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
13701 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
13702 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
13703 ansvarlig.</p>
13704
13705 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
13706 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
13707 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
13708
13709 <p><blockquote><pre>
13710 Fra: Petter Reinholdtsen
13711 Sendt: 11. januar 2011 10:42
13712 Til: info (at) stortinget.no
13713 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13714
13715 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
13716 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
13717 Stortinget?
13718
13719 Vennlig hilsen,
13720 --
13721 Petter Reinholdtsen
13722 </pre></blockquote></p>
13723
13724 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
13725
13726 <p><blockquote><pre>
13727 From: Postmottak Informasjonshjornet
13728 To: Petter Reinholdtsen
13729 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13730 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
13731
13732 Hei.
13733 Takk for henvendelsen.
13734
13735 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
13736 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
13737 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
13738 funksjon.
13739 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
13740
13741 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
13742 har vært behandlet i Stortinget.
13743
13744 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
13745 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
13746 utskrift.
13747
13748 Med vennlig hilsen
13749 Elin B. Relander Tømte
13750 Stortingets Informasjonsseksjon
13751 tlf 23313596
13752
13753 www.stortinget.no
13754 www.tinget.no
13755 </pre></blockquote></p>
13756
13757 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
13758 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
13759 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
13760 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
13761 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
13762 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
13763
13764       </div>
13765       <div class="tags">
13766
13767
13768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
13769
13770
13771       </div>
13772     </div>
13773     <div class="padding"></div>
13774
13775     <div class="entry">
13776       <div class="title">
13777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
13778       </div>
13779       <div class="date">
13780          9th January 2011
13781       </div>
13782       <div class="body">
13783         <p>Inspirert av
13784 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
13785 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
13786 lyst til å gjøre det samme med folk i
13787 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
13788 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
13789 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
13790 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
13791 til Skolelinux-prosjektet.</p>
13792
13793 <p>Først ut er nyvalgt leder i
13794 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
13795 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
13796 alltid flere medlemmer, så
13797 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
13798 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
13799
13800 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13801
13802 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
13803 for tiden bor Trondheim. -->
13804 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
13805
13806 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
13807 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
13808 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
13809 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
13810 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
13811 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
13812 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
13813 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
13814 FRISK sin hjemmeside.</p>
13815
13816 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13817
13818 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
13819 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
13820 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
13821 2003.</p>
13822
13823 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
13824 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
13825 det selv.</p>
13826
13827 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
13828 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
13829 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
13830 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
13831 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
13832 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
13833 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
13834
13835 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13836
13837 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
13838 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
13839 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
13840 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
13841 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
13842
13843 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13844
13845 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
13846 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
13847
13848 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13849
13850 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
13851 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
13852 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
13853 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
13854
13855 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
13856 Thunderbird og Evolution til e-post,
13857
13858 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
13859
13860 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
13861 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
13862 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
13863 å bli hektet :)</p>
13864
13865       </div>
13866       <div class="tags">
13867
13868
13869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13870
13871
13872       </div>
13873     </div>
13874     <div class="padding"></div>
13875
13876     <div class="entry">
13877       <div class="title">
13878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
13879       </div>
13880       <div class="date">
13881          9th January 2011
13882       </div>
13883       <div class="body">
13884         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
13885 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
13886 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
13887 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
13888 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
13889 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
13890 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
13891
13892 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
13893 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
13894 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
13895 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
13896 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
13897 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
13898 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
13899 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
13900
13901 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
13902 mer.</p>
13903
13904 <ul>
13905
13906 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
13907   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
13908   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
13909   deg å gjøre det samme</li>
13910
13911 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
13912   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
13913   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
13914   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
13915   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
13916   av semantisk web</a> kl. 18:30.
13917
13918 <li>Stopp DLD har fått et
13919   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
13920   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
13921   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
13922   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
13923   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
13924
13925 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
13926   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
13927   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
13928   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
13929   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
13930   feil.</li>
13931
13932 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
13933   grunnloven i Tyskland, og
13934   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
13935   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
13936   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
13937   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
13938   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
13939   tyske grunnloven, men ikke den norske.
13940
13941 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
13942   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
13943   liste</a> er tilgjengelig fra
13944   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
13945   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
13946
13947 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
13948   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
13949   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
13950   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
13951   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
13952   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
13953   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
13954   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
13955   datatilsynets sider</a>.
13956
13957 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
13958   jeg at du tar en titt på
13959   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
13960   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
13961
13962 </ul>
13963
13964       </div>
13965       <div class="tags">
13966
13967
13968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13969
13970
13971       </div>
13972     </div>
13973     <div class="padding"></div>
13974
13975     <div class="entry">
13976       <div class="title">
13977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
13978       </div>
13979       <div class="date">
13980          5th January 2011
13981       </div>
13982       <div class="body">
13983         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
13984 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
13985 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
13986 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
13987 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
13988 kameraet tar opp. :)</p>
13989
13990 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
13991 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
13992 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
13993 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
13994 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
13995 se hva det er som sendes ut.</p>
13996
13997 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
13998
13999 <blockquote><pre>
14000 SupraLink
14001 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
14002
14003 default channel [ ]
14004   identity code [ ]
14005
14006 VTQ Videotronik
14007 06268 Querfurt
14008 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
14009 Made in Germany
14010
14011 AC 230V   [strekkode]
14012 max 10W   84230936
14013 </pre></blockquote>
14014
14015 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
14016 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
14017 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
14018 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
14019 kraftigere scanner. :)</p>
14020
14021       </div>
14022       <div class="tags">
14023
14024
14025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14026
14027
14028       </div>
14029     </div>
14030     <div class="padding"></div>
14031
14032     <div class="entry">
14033       <div class="title">
14034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
14035       </div>
14036       <div class="date">
14037          4th January 2011
14038       </div>
14039       <div class="body">
14040         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
14041 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
14042 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
14043 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
14044 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
14045 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
14046
14047 <blockquote>
14048 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14049 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14050
14051 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
14052 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
14053 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
14054 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
14055
14056 <ul>
14057
14058 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
14059 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
14060 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
14061 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
14062 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
14063 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
14064 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
14065 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
14066 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
14067 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
14068 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
14069 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
14070 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
14071 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
14072
14073 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
14074 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
14075 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
14076 som er mulig å fjernstyre.</li>
14077
14078 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
14079 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
14080 bærbare PCer til lærere osv.</li>
14081
14082 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
14083 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
14084 om.</li>
14085
14086 </ul>
14087
14088 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
14089 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
14090 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
14091 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
14092 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
14093 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
14094 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
14095
14096 <ul>
14097
14098 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
14099 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
14100 de horrible tingene begynner å skje. </li>
14101
14102 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
14103 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
14104 dette.</li>
14105
14106 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
14107 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
14108 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
14109 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
14110
14111 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
14112 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
14113 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
14114 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
14115
14116 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
14117
14118 </ul>
14119
14120 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
14121 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
14122 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
14123 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
14124 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
14125 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
14126
14127 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
14128 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
14129 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
14130 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
14131 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
14132 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
14133 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
14134 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
14135 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
14136 tilsidesette. </p>
14137
14138 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
14139 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
14140 systematisk motarbeidet. </p>
14141
14142 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
14143 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
14144 her. </p>
14145
14146 <ul>
14147
14148 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
14149 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
14150 mulig.</li>
14151
14152 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
14153 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
14154 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
14155 skolene.</li>
14156
14157 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
14158 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
14159 perioder.</li>
14160
14161 </ul>
14162
14163 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
14164 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
14165 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
14166 rutine her nå. </p>
14167
14168 <ul>
14169
14170 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
14171 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
14172 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
14173 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
14174 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
14175 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
14176 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
14177 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
14178
14179 </ul>
14180
14181 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
14182
14183 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
14184 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
14185 </blockquote>
14186
14187 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
14188
14189 <blockquote>
14190 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14191 <br>av captain_obvious</p>
14192
14193 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
14194 historien videre?</p>
14195
14196 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
14197 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
14198 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
14199 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
14200 </blockquote>
14201
14202 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
14203
14204 <blockquote>
14205 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14206 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14207
14208 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
14209 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
14210 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
14211 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
14212 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
14213 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
14214 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
14215 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
14216
14217 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
14218 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
14219 det vil bare rote til igjen. </p>
14220
14221 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
14222 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
14223 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
14224 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
14225 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
14226 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
14227 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
14228 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
14229 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
14230 utrolig hva som kommer fram. </p>
14231
14232 <ul>
14233
14234 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
14235 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
14236 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
14237 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
14238 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
14239 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
14240 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
14241 bare en bonus. </li>
14242
14243 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
14244 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
14245 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
14246 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
14247 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
14248 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
14249 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
14250 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
14251 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
14252 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
14253 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
14254 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
14255 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
14256 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
14257 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
14258 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
14259 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
14260 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
14261 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
14262 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
14263 beste læremester. </li>
14264
14265 </ul>
14266
14267 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
14268 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
14269 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
14270 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
14271 ettertid.</p>
14272
14273 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
14274 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
14275 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
14276 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
14277 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
14278 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
14279 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
14280 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
14281 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
14282 jeg da lære?"</p>
14283
14284 </blockquote>
14285
14286 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
14287 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
14288 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
14289
14290       </div>
14291       <div class="tags">
14292
14293
14294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14295
14296
14297       </div>
14298     </div>
14299     <div class="padding"></div>
14300
14301     <div class="entry">
14302       <div class="title">
14303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
14304       </div>
14305       <div class="date">
14306          2nd January 2011
14307       </div>
14308       <div class="body">
14309         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
14310 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
14311 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
14312 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
14313 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
14314 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
14315 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
14316 totalt
14317 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
14318 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
14319 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
14320 langt.</p>
14321
14322       </div>
14323       <div class="tags">
14324
14325
14326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14327
14328
14329       </div>
14330     </div>
14331     <div class="padding"></div>
14332
14333     <div class="entry">
14334       <div class="title">
14335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
14336       </div>
14337       <div class="date">
14338         24th December 2010
14339       </div>
14340       <div class="body">
14341         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
14342 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
14343 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
14344 i Norge som
14345 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14346 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
14347 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
14348 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
14349 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
14350
14351 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
14352 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
14353 legg inn ved å følge instruksene fra
14354 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
14355 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
14356 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
14357
14358       </div>
14359       <div class="tags">
14360
14361
14362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14363
14364
14365       </div>
14366     </div>
14367     <div class="padding"></div>
14368
14369     <div class="entry">
14370       <div class="title">
14371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
14372       </div>
14373       <div class="date">
14374         11th December 2010
14375       </div>
14376       <div class="body">
14377         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
14378 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
14379 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
14380 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
14381 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
14382 med tittelen
14383 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
14384 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
14385 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
14386 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
14387 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
14388 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
14389 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
14390 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
14391 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
14392 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
14393 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
14394 kan.</p>
14395
14396       </div>
14397       <div class="tags">
14398
14399
14400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14401
14402
14403       </div>
14404     </div>
14405     <div class="padding"></div>
14406
14407     <div class="entry">
14408       <div class="title">
14409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
14410       </div>
14411       <div class="date">
14412          9th December 2010
14413       </div>
14414       <div class="body">
14415         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
14416 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
14417 følgende
14418 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
14419 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
14420 her.</p>
14421
14422 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
14423 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
14424 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
14425 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
14426 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
14427
14428 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
14429 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
14430 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
14431 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
14432 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
14433 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
14434
14435 <ul>
14436 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
14437 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
14438 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
14439 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
14440 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
14441 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
14442 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
14443 </ul>
14444
14445 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
14446 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
14447 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
14448 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
14449 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
14450 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
14451
14452 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
14453 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
14454
14455 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
14456 hvis du har spørsmål om <acronym
14457 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
14458 gjelde.</p>
14459
14460 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
14461 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
14462 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
14463 den!</p>
14464 </blockquote></p>
14465
14466 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
14467 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
14468 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
14469 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
14470 får snart se om det stemmer.</p>
14471
14472       </div>
14473       <div class="tags">
14474
14475
14476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14477
14478
14479       </div>
14480     </div>
14481     <div class="padding"></div>
14482
14483     <div class="entry">
14484       <div class="title">
14485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
14486       </div>
14487       <div class="date">
14488         23rd November 2010
14489       </div>
14490       <div class="body">
14491         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
14492 <a
14493 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
14494 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
14495 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
14496
14497 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
14498 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
14499 egne valg.</p>
14500
14501 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
14502 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
14503 med Computerworld Norge</A>:</p>
14504
14505 <p><blockquote>
14506 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
14507 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
14508 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
14509 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
14510 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
14511 dette.
14512 </blockquote></p>
14513
14514 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
14515 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
14516 virtuell
14517 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
14518 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
14519 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
14520
14521 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
14522 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
14523 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
14524 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
14525 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
14526 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
14527 lese alle de tre bøkene.</p>
14528
14529       </div>
14530       <div class="tags">
14531
14532
14533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14534
14535
14536       </div>
14537     </div>
14538     <div class="padding"></div>
14539
14540     <div class="entry">
14541       <div class="title">
14542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
14543       </div>
14544       <div class="date">
14545         18th November 2010
14546       </div>
14547       <div class="body">
14548         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
14549 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14550 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
14551 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
14552 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
14553 nå ikke lenger er gyldig (se
14554 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
14555 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
14556 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
14557 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
14558 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
14559 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
14560
14561 <p>Det er dukket opp kamera på
14562 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
14563 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
14564 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
14565 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
14566 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
14567 kamera finnes på websiden for kartet hos
14568 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
14569
14570       </div>
14571       <div class="tags">
14572
14573
14574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14575
14576
14577       </div>
14578     </div>
14579     <div class="padding"></div>
14580
14581     <div class="entry">
14582       <div class="title">
14583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
14584       </div>
14585       <div class="date">
14586         10th November 2010
14587       </div>
14588       <div class="body">
14589         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
14590 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
14591 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
14592 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
14593 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
14594 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
14595 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
14596
14597 Selve teksten finner en på bloggen til
14598 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
14599
14600 <p><blockquote>
14601 <p>Copying is not theft.
14602 <br>Stealing a thing leaves one less left
14603 <br>Copying it makes one thing more;
14604 <br>that's what copying's for.</p>
14605
14606 <p>Copying is not theft.
14607 <br>If I copy yours you have it too
14608 <br>One for me and one for you
14609 <br>That's what copies can do</p>
14610
14611 <p>If I steal your bicycle
14612 <br>you have to take the bus,
14613 <br>but if I just copy it
14614 <br>there's one for each of us!</p>
14615
14616 <p>Making more of a thing,
14617 <br>that is what we call "copying"
14618 <br>Sharing ideas with everyone
14619 <br>That's why copying
14620 <br>is
14621 <br>FUN!</p>
14622 </blockquote></p>
14623
14624 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
14625 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
14626
14627 <p><blockquote>
14628 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14629 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
14630 <br>Kopier den og det er ting til.
14631 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
14632
14633 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14634 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
14635 <br>En for meg og en for deg.
14636 <br>Det er det kopier gir oss</p>
14637
14638 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
14639 <br>så må du ta bussen,
14640 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
14641 <br>så får vi hver vår!</p>
14642
14643 <p>Lage mer av en ting,
14644 <br>det er det vi kaller "kopiering".
14645 <br>Deler ideer med enhver
14646 <br>Det er derfor kopiering
14647 <br>er
14648 <br>MORSOMT!</p>
14649 </blockquote></p>
14650
14651 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
14652 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
14653 (at) nuug.no.</p>
14654
14655       </div>
14656       <div class="tags">
14657
14658
14659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14660
14661
14662       </div>
14663     </div>
14664     <div class="padding"></div>
14665
14666     <div class="entry">
14667       <div class="title">
14668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
14669       </div>
14670       <div class="date">
14671          9th November 2010
14672       </div>
14673       <div class="body">
14674         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
14675 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
14676 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
14677 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
14678 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
14679 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
14680 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
14681 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
14682
14683 <p><blockquote>
14684 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
14685 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
14686 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
14687 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
14688
14689 <p>Hei.</p>
14690
14691 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
14692 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
14693 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
14694
14695 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
14696 søke på i &lt;URL:
14697 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
14698 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
14699 &lt;URL:
14700 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
14701
14702 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
14703 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
14704
14705 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
14706 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
14707 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
14708 gjøre egne søk.</p>
14709
14710 <p>Vennlig hilsen,
14711 <br>--
14712 <br>Petter Reinholdtsen
14713 </blockquote></p>
14714
14715 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
14716
14717 <p><blockquote>
14718 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
14719 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
14720 <br>To: Petter Reinholdtsen
14721 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
14722
14723 <p>Viser til e-post av 2. november.
14724
14725 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14726 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14727 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14728 personopplysninger.</p>
14729
14730 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
14731 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
14732
14733 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
14734 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
14735 finner her:
14736 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
14737
14738 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
14739 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
14740 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
14741 opp.</p>
14742
14743 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
14744 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
14745 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
14746 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
14747 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
14748 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
14749
14750 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
14751 overvåke med kamera, se lenke:
14752 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
14753
14754 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
14755 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
14756 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
14757 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
14758 kameraet anmeldes til politiet.</p>
14759
14760 <p>Med vennlig hilsen</p>
14761
14762 <p>Maria Bakke
14763 <br>Juridisk veiledningstjeneste
14764 <br>Datatilsynet</p>
14765 </blockquote></p>
14766
14767 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
14768 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
14769 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
14770 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
14771 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
14772 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
14773 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
14774 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
14775 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
14776 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
14777 konsekvenser.</p>
14778
14779 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
14780 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
14781 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
14782 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
14783 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
14784 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
14785 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
14786
14787       </div>
14788       <div class="tags">
14789
14790
14791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14792
14793
14794       </div>
14795     </div>
14796     <div class="padding"></div>
14797
14798     <div class="entry">
14799       <div class="title">
14800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
14801       </div>
14802       <div class="date">
14803          1st November 2010
14804       </div>
14805       <div class="body">
14806         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
14807 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
14808 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
14809 fribrukskart til sine tjenester:</p>
14810
14811 <p><ul>
14812
14813 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
14814 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
14815 XML feature extracts via
14816 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
14817 nedlastingssider</a>.</li>
14818
14819 <li>Geofabric tilbyr
14820 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
14821 XML</a>,
14822 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
14823 protobuf binærformat</a> og
14824 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
14825 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
14826
14827 <li>Frikart.no tilbyr
14828 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
14829 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
14830
14831 </ul></p>
14832
14833 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
14834 dermed være noe for enhver smak.</p>
14835
14836       </div>
14837       <div class="tags">
14838
14839
14840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14841
14842
14843       </div>
14844     </div>
14845     <div class="padding"></div>
14846
14847     <div class="entry">
14848       <div class="title">
14849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
14850       </div>
14851       <div class="date">
14852         30th October 2010
14853       </div>
14854       <div class="body">
14855         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
14856 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
14857 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
14858 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
14859 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
14860 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
14861
14862 <p><blockquote>
14863 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
14864 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
14865 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
14866 nødvendige forkunnskapen."</p>
14867
14868 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
14869 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
14870 er å forlede leseren.</p>
14871
14872 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
14873 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
14874
14875 <p>Anbefaler forresten å lese
14876 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
14877 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
14878 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
14879 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
14880 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
14881 opp under.</p>
14882 </blockquote></p>
14883
14884 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
14885 NRKBeta:</p>
14886
14887 <p><blockquote>
14888 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14889 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
14890 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14891 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14892 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
14893
14894 <p>Hei Petter.
14895 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
14896 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
14897 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14898 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14899
14900 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
14901 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14902 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14903
14904 <p>Med hilsen,
14905 <br>-anders</p>
14906
14907 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
14908 </blockquote></p>
14909
14910 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
14911 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
14912 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
14913 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
14914 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
14915
14916 <p><blockquote>
14917 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
14918 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14919 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
14920 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
14921 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14922 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14923 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
14924
14925 <p>[Anders Hofseth]
14926 <br>> Hei Petter.</p>
14927
14928 <p>Hei.</p>
14929
14930 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
14931 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
14932 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14933 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14934
14935 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
14936 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
14937
14938 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
14939 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
14940 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
14941
14942 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
14943 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
14944 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
14945 det.</p>
14946
14947 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
14948 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
14949 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
14950
14951 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
14952 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14953 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14954
14955 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
14956 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
14957 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
14958 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
14959 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
14960 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
14961 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
14962
14963 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
14964 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
14965 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
14966
14967 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
14968 titt på
14969 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
14970 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
14971
14972 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
14973 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
14974 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
14975 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
14976 langt på overtid.</p>
14977
14978 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
14979
14980 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
14981 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
14982 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
14983 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
14984 ryggraden på plass.</p>
14985
14986 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
14987
14988 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
14989 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
14990 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
14991 NRK1. :)</p>
14992
14993 <p>Vennlig hilsen,
14994 <br>--
14995 <br>Petter Reinholdtsen</p>
14996
14997       </div>
14998       <div class="tags">
14999
15000
15001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15002
15003
15004       </div>
15005     </div>
15006     <div class="padding"></div>
15007
15008     <div class="entry">
15009       <div class="title">
15010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
15011       </div>
15012       <div class="date">
15013         17th October 2010
15014       </div>
15015       <div class="body">
15016         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
15017 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
15018 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
15019 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
15020 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
15021 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
15022 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
15023 leveranser.</p>
15024
15025 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
15026 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
15027 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
15028 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
15029 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
15030 støtter.</p>
15031
15032 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
15033 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
15034 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
15035 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
15036 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
15037 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
15038 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
15039 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
15040 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
15041 fungere:</p>
15042
15043 <p><blockquote>
15044 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
15045 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
15046 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
15047 når en kobler seg til oppstart via ssh.
15048 </blockquote></p>
15049
15050 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
15051 VT100-spesifikasjonen.</p>
15052
15053 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
15054 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
15055
15056 <p><blockquote>
15057 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
15058 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
15059 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
15060 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
15061 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
15062 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
15063 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
15064 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
15065 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
15066 Opera 9, etc.
15067 </blockquote></p>
15068
15069 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
15070 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
15071 nettlesere?</p>
15072
15073 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
15074 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
15075 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
15076 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
15077 i anbudsutlysninger?</p>
15078
15079 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
15080 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
15081 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
15082 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
15083 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
15084
15085       </div>
15086       <div class="tags">
15087
15088
15089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15090
15091
15092       </div>
15093     </div>
15094     <div class="padding"></div>
15095
15096     <div class="entry">
15097       <div class="title">
15098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
15099       </div>
15100       <div class="date">
15101         14th October 2010
15102       </div>
15103       <div class="body">
15104         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
15105 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
15106 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
15107 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
15108 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
15109 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
15110 så langt.</p>
15111
15112 <p><blockquote>
15113 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
15114 <br>From: Petter Reinholdtsen
15115 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
15116 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15117
15118 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
15119 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
15120 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
15121 bruksvilkårene[2]:</p>
15122
15123 <p><blockquote>
15124   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
15125   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
15126   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
15127 </blockquote></p>
15128
15129 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
15130 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
15131 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
15132
15133 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
15134 bil?</p>
15135
15136 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
15137 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
15138 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
15139 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
15140 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
15141 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
15142 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
15143 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
15144
15145 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
15146 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
15147 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
15148
15149 <p>Vennlig hilsen,
15150 <br>--
15151 <br>Petter Reinholdtsen
15152 </blockquote></p>
15153
15154 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
15155
15156 <p><blockquote>
15157 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
15158 <br>From: Henok Tesfazghi
15159 <br>To: Petter Reinholdtsen
15160 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15161
15162 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
15163
15164 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15165 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15166 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15167 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
15168 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
15169 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
15170 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
15171 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
15172 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
15173
15174 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
15175 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
15176 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
15177 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
15178 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
15179
15180 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
15181 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
15182 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
15183 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
15184 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
15185 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
15186 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
15187
15188 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
15189 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
15190 se lenke:
15191 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
15192 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
15193
15194
15195 <p>Vennlig hilsen
15196 <br>Henok Tesfazghi
15197 <br>Rådgiver, Datatilsynet
15198 </blockquote></p>
15199
15200 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
15201 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
15202 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
15203
15204       </div>
15205       <div class="tags">
15206
15207
15208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15209
15210
15211       </div>
15212     </div>
15213     <div class="padding"></div>
15214
15215     <div class="entry">
15216       <div class="title">
15217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
15218       </div>
15219       <div class="date">
15220         14th October 2010
15221       </div>
15222       <div class="body">
15223         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
15224 stemmer i debatten.</p>
15225
15226 <p><ul>
15227
15228 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
15229   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
15230   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
15231   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
15232
15233 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
15234   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
15235   oppdagelsen fra EFN.</li>
15236
15237 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
15238   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
15239   Dagbladet</li>
15240
15241 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
15242   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
15243
15244 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
15245 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
15246
15247 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
15248   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
15249   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
15250   årene.</li>
15251
15252 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
15253   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
15254   Bjørn Remseth i EFN</li>
15255
15256 </ul></p>
15257
15258       </div>
15259       <div class="tags">
15260
15261
15262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15263
15264
15265       </div>
15266     </div>
15267     <div class="padding"></div>
15268
15269     <div class="entry">
15270       <div class="title">
15271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
15272       </div>
15273       <div class="date">
15274          1st October 2010
15275       </div>
15276       <div class="body">
15277         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
15278 talks</a> kringkastet på
15279 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
15280 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
15281 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
15282 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
15283 mine favoritter er
15284 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
15285 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
15286 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
15287 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
15288 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
15289 undertekster.  Registrer deg på
15290 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
15291 dag!</p>
15292
15293 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
15294 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
15295 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
15296 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
15297 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
15298 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
15299 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
15300 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
15301 ser i dag ut til å være
15302 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
15303 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
15304
15305       </div>
15306       <div class="tags">
15307
15308
15309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15310
15311
15312       </div>
15313     </div>
15314     <div class="padding"></div>
15315
15316     <div class="entry">
15317       <div class="title">
15318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
15319       </div>
15320       <div class="date">
15321         23rd September 2010
15322       </div>
15323       <div class="body">
15324         <p>Jeg er med i
15325 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
15326 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
15327 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
15328 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
15329 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
15330 lese.</p>
15331
15332 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
15333 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
15334 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
15335 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
15336 Bilkollektivet.
15337 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
15338 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
15339 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
15340 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
15341 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
15342 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
15343 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
15344 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
15345 2010-08-26:</p>
15346
15347 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
15348 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
15349 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
15350
15351 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
15352 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
15353 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
15354 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
15355 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
15356
15357       </div>
15358       <div class="tags">
15359
15360
15361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15362
15363
15364       </div>
15365     </div>
15366     <div class="padding"></div>
15367
15368     <div class="entry">
15369       <div class="title">
15370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15371       </div>
15372       <div class="date">
15373         22nd September 2010
15374       </div>
15375       <div class="body">
15376         <p>For ca. et og et halvt år siden
15377 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
15378 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
15379 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
15380 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
15381 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
15382 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
15383 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
15384
15385 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
15386 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
15387 automatisk over i
15388 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
15389 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
15390 OSM-dumpen for Norge.</p>
15391
15392       </div>
15393       <div class="tags">
15394
15395
15396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15397
15398
15399       </div>
15400     </div>
15401     <div class="padding"></div>
15402
15403     <div class="entry">
15404       <div class="title">
15405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
15406       </div>
15407       <div class="date">
15408         15th September 2010
15409       </div>
15410       <div class="body">
15411         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
15412 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
15413 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
15414 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
15415 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
15416 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
15417 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
15418
15419 <p>Fant en grei kilde for dette i et
15420 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
15421 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
15422
15423 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
15424 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
15425 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
15426 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
15427 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
15428 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
15429 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
15430 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
15431
15432 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
15433 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
15434 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
15435 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
15436 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
15437 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
15438 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
15439 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
15440
15441       </div>
15442       <div class="tags">
15443
15444
15445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15446
15447
15448       </div>
15449     </div>
15450     <div class="padding"></div>
15451
15452     <div class="entry">
15453       <div class="title">
15454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
15455       </div>
15456       <div class="date">
15457          7th September 2010
15458       </div>
15459       <div class="body">
15460         <p>Jeg ble riktig fascinert av
15461 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
15462 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
15463 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
15464 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
15465 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
15466 som er tilgjengelig på
15467 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
15468 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
15469 kan kjøpe for penger får til.</p>
15470
15471 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
15472 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
15473 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
15474 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
15475 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
15476 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
15477 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
15478 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
15479 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
15480 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
15481
15482       </div>
15483       <div class="tags">
15484
15485
15486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15487
15488
15489       </div>
15490     </div>
15491     <div class="padding"></div>
15492
15493     <div class="entry">
15494       <div class="title">
15495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
15496       </div>
15497       <div class="date">
15498         31st August 2010
15499       </div>
15500       <div class="body">
15501         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
15502 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
15503 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
15504 behandling</a> i Stortinget.
15505 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
15506 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
15507
15508 <p>Håper det får flertall.</p>
15509
15510       </div>
15511       <div class="tags">
15512
15513
15514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15515
15516
15517       </div>
15518     </div>
15519     <div class="padding"></div>
15520
15521     <div class="entry">
15522       <div class="title">
15523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
15524       </div>
15525       <div class="date">
15526         28th August 2010
15527       </div>
15528       <div class="body">
15529         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
15530 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
15531 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
15532 nettopp over en
15533 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
15534 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
15535 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
15536 veldig sans for piloten omtalt i <a
15537 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
15538 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
15539 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
15540 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
15541 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
15542 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
15543 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
15544 tiltakene.</p>
15545
15546 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
15547 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
15548 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
15549 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
15550 problemet.</p>
15551
15552 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
15553 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
15554 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
15555 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
15556 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
15557 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
15558
15559       </div>
15560       <div class="tags">
15561
15562
15563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15564
15565
15566       </div>
15567     </div>
15568     <div class="padding"></div>
15569
15570     <div class="entry">
15571       <div class="title">
15572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
15573       </div>
15574       <div class="date">
15575         26th August 2010
15576       </div>
15577       <div class="body">
15578         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
15579 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
15580 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
15581 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
15582 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
15583 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
15584 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
15585 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
15586 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
15587 Løsningen leveres av
15588 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
15589 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
15590 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
15591 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
15592 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
15593 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
15594 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
15595 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
15596 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
15597
15598       </div>
15599       <div class="tags">
15600
15601
15602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15603
15604
15605       </div>
15606     </div>
15607     <div class="padding"></div>
15608
15609     <div class="entry">
15610       <div class="title">
15611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
15612       </div>
15613       <div class="date">
15614         23rd August 2010
15615       </div>
15616       <div class="body">
15617         <p>I Norge pågår en prosess for å
15618 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
15619 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
15620 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
15621 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
15622 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
15623 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
15624 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
15625 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
15626 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
15627 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
15628 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
15629 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
15630 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
15631
15632 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
15633 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
15634 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
15635 etter land.  En
15636 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
15637 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
15638 der valgkomisjonen har valgt
15639 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
15640 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
15641 valgsystemet.</p>
15642
15643 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
15644 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
15645 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
15646 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
15647
15648 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
15649 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
15650 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
15651 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
15652 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
15653 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
15654 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
15655
15656       </div>
15657       <div class="tags">
15658
15659
15660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15661
15662
15663       </div>
15664     </div>
15665     <div class="padding"></div>
15666
15667     <div class="entry">
15668       <div class="title">
15669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
15670       </div>
15671       <div class="date">
15672         21st August 2010
15673       </div>
15674       <div class="body">
15675         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
15676 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
15677 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
15678 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
15679 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
15680 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
15681 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
15682 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
15683 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
15684 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
15685 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
15686 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
15687 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
15688 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
15689 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
15690 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
15691 utgangspunkt i den.</p>
15692
15693 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
15694 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
15695 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
15696 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
15697 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
15698 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
15699 klienten om til en tjener.</p>
15700
15701 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
15702 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
15703 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
15704 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
15705 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
15706 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
15707 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
15708
15709 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
15710 samle notater og referanser på <a
15711 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
15712 der hvis du er nysgjerrig.</p>
15713
15714       </div>
15715       <div class="tags">
15716
15717
15718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15719
15720
15721       </div>
15722     </div>
15723     <div class="padding"></div>
15724
15725     <div class="entry">
15726       <div class="title">
15727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
15728       </div>
15729       <div class="date">
15730         18th August 2010
15731       </div>
15732       <div class="body">
15733         <p>Jeg kjøpte nettopp to
15734 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
15735 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
15736 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
15737 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
15738 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
15739 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
15740 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
15741 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
15742
15743 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
15744 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
15745 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
15746 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
15747 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
15748 firmwaren. :)</p>
15749
15750 <ul>
15751 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
15752 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
15753 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
15754 </ul>
15755
15756       </div>
15757       <div class="tags">
15758
15759
15760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15761
15762
15763       </div>
15764     </div>
15765     <div class="padding"></div>
15766
15767     <div class="entry">
15768       <div class="title">
15769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
15770       </div>
15771       <div class="date">
15772         22nd July 2010
15773       </div>
15774       <div class="body">
15775         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
15776 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
15777 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
15778 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
15779 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
15780 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
15781 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
15782
15783 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
15784 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
15785 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
15786 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
15787 fornøyd.</p>
15788
15789 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
15790 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
15791 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
15792
15793 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
15794 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
15795 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
15796 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
15797 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
15798
15799       </div>
15800       <div class="tags">
15801
15802
15803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15804
15805
15806       </div>
15807     </div>
15808     <div class="padding"></div>
15809
15810     <div class="entry">
15811       <div class="title">
15812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
15813       </div>
15814       <div class="date">
15815          8th July 2010
15816       </div>
15817       <div class="body">
15818         <p>De siste dagene har Aftenposten
15819 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
15820 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
15821 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
15822 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
15823 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
15824 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
15825 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
15826 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
15827 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
15828 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
15829 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
15830 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
15831 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
15832 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
15833 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
15834 Office.</p>
15835
15836 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
15837 offentlig myndighet?</p>
15838
15839       </div>
15840       <div class="tags">
15841
15842
15843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15844
15845
15846       </div>
15847     </div>
15848     <div class="padding"></div>
15849
15850     <div class="entry">
15851       <div class="title">
15852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
15853       </div>
15854       <div class="date">
15855         16th June 2010
15856       </div>
15857       <div class="body">
15858         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
15859 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
15860 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
15861 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
15862 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
15863 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
15864 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
15865 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
15866 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
15867 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
15868 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
15869
15870 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
15871 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
15872
15873 <blockquote>
15874 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
15875
15876 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
15877 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
15878 hver enhet.</p>
15879
15880 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
15881 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
15882 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
15883
15884 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
15885 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
15886 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
15887 </blockquote>
15888
15889 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
15890 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
15891 håndheves strengt.</p>
15892
15893       </div>
15894       <div class="tags">
15895
15896
15897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15898
15899
15900       </div>
15901     </div>
15902     <div class="padding"></div>
15903
15904     <div class="entry">
15905       <div class="title">
15906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
15907       </div>
15908       <div class="date">
15909         12th June 2010
15910       </div>
15911       <div class="body">
15912         <p>Veldig glad for å oppdage via
15913 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
15914 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
15915 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
15916 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
15917 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
15918 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
15919 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
15920 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
15921 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
15922 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
15923 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
15924 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
15925 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
15926 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
15927 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
15928 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
15929 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
15930 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
15931 anstrenge oss for å beholde.</p>
15932
15933       </div>
15934       <div class="tags">
15935
15936
15937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15938
15939
15940       </div>
15941     </div>
15942     <div class="padding"></div>
15943
15944     <div class="entry">
15945       <div class="title">
15946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
15947       </div>
15948       <div class="date">
15949          9th June 2010
15950       </div>
15951       <div class="body">
15952         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
15953 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
15954 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
15955 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
15956 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
15957 blygsel:</p>
15958
15959 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
15960 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
15961 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
15962 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
15963 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
15964 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
15965
15966 <p>En <a
15967 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
15968 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
15969 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
15970 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
15971 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
15972 nettet sendte meg til
15973 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
15974 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
15975
15976 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
15977 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
15978 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
15979 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
15980 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
15981
15982 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
15983 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
15984 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
15985 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
15986 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
15987 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
15988 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
15989 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
15990 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
15991
15992 <blockquote>
15993 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
15994 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
15995 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
15996 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
15997 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
15998 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
15999 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
16000 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
16001
16002 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
16003 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
16004 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
16005 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
16006 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
16007 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
16008 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
16009 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
16010 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
16011 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
16012
16013 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
16014 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
16015 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
16016 administrasjon av brukarar.</p>
16017
16018 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
16019 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
16020 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
16021 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
16022 arbeid.</p>
16023 </blockquote>
16024
16025 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
16026 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
16027 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
16028 minner.</p>
16029
16030       </div>
16031       <div class="tags">
16032
16033
16034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16035
16036
16037       </div>
16038     </div>
16039     <div class="padding"></div>
16040
16041     <div class="entry">
16042       <div class="title">
16043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
16044       </div>
16045       <div class="date">
16046          2nd June 2010
16047       </div>
16048       <div class="body">
16049         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
16050 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
16051 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
16052 fikset på togproblemene i Norge.</p>
16053
16054 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
16055 effekt på området der?</p>
16056
16057       </div>
16058       <div class="tags">
16059
16060
16061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16062
16063
16064       </div>
16065     </div>
16066     <div class="padding"></div>
16067
16068     <div class="entry">
16069       <div class="title">
16070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
16071       </div>
16072       <div class="date">
16073         21st May 2010
16074       </div>
16075       <div class="body">
16076         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
16077 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
16078 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
16079 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
16080
16081 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
16082 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
16083 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
16084
16085 <pre>
16086 Flytoget Airport Express Train
16087
16088 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
16089 Kategori         : Voksen
16090 Pris             : Nok 170,00
16091 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
16092 Betaling         : Kontant
16093 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
16094 Utstedt:         : 08.05.10
16095 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
16096 Billetttype      : Enkeltbillett
16097
16098 102-1015-100508-48382-01-08
16099 </pre>
16100
16101 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16102 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
16103 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
16104 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
16105 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
16106 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
16107
16108 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
16109 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
16110 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
16111
16112 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
16113
16114 <pre>
16115 Romnummer 727
16116 Hurtigruten
16117 Midnatsol
16118 Reinholdtsen
16119 Petter
16120 Bookingno: SAX69   0742193
16121 Harstad-Bergen
16122 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
16123 Lugar fra Risøyhamn
16124 Kost: FRO=4
16125 </pre>
16126
16127 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16128 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
16129 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
16130
16131       </div>
16132       <div class="tags">
16133
16134
16135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16136
16137
16138       </div>
16139     </div>
16140     <div class="padding"></div>
16141
16142     <div class="entry">
16143       <div class="title">
16144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
16145       </div>
16146       <div class="date">
16147          6th March 2010
16148       </div>
16149       <div class="body">
16150         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
16151 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
16152 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
16153 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
16154 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
16155 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
16156 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
16157 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
16158
16159 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
16160
16161       </div>
16162       <div class="tags">
16163
16164
16165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16166
16167
16168       </div>
16169     </div>
16170     <div class="padding"></div>
16171
16172     <div class="entry">
16173       <div class="title">
16174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
16175       </div>
16176       <div class="date">
16177          3rd March 2010
16178       </div>
16179       <div class="body">
16180         <p>Den norske bokbransjen har
16181 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
16182 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
16183 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
16184 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
16185 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
16186 eller nei.
16187 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
16188 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
16189 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
16190 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
16191 gjerne gjøre for min del.</p>
16192
16193 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
16194 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
16195 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
16196 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
16197 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
16198 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
16199 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
16200
16201 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
16202 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
16203 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
16204 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
16205 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
16206 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
16207 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
16208 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
16209 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
16210 der</a> for å se hva de har.
16211
16212       </div>
16213       <div class="tags">
16214
16215
16216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16217
16218
16219       </div>
16220     </div>
16221     <div class="padding"></div>
16222
16223     <div class="entry">
16224       <div class="title">
16225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
16226       </div>
16227       <div class="date">
16228         29th January 2010
16229       </div>
16230       <div class="body">
16231         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
16232 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
16233 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
16234 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
16235
16236 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
16237 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
16238 til artikkelen og
16239 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
16240 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
16241
16242 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
16243 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
16244 platforme.</blockquote></p>
16245
16246 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
16247
16248       </div>
16249       <div class="tags">
16250
16251
16252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16253
16254
16255       </div>
16256     </div>
16257     <div class="padding"></div>
16258
16259     <div class="entry">
16260       <div class="title">
16261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
16262       </div>
16263       <div class="date">
16264         30th December 2009
16265       </div>
16266       <div class="body">
16267         <p>Via Slashdot fant jeg en
16268 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
16269 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
16270 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
16271 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
16272 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
16273
16274 <p>Oppdatering: Kom over
16275 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
16276 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
16277 på flyplassene.</p>
16278
16279       </div>
16280       <div class="tags">
16281
16282
16283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16284
16285
16286       </div>
16287     </div>
16288     <div class="padding"></div>
16289
16290     <div class="entry">
16291       <div class="title">
16292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
16293       </div>
16294       <div class="date">
16295         17th December 2009
16296       </div>
16297       <div class="body">
16298         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
16299 av en avgjørelse på årsmøtet i
16300 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
16301 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
16302 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
16303 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
16304 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
16305 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
16306 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
16307 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
16308 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
16309 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
16310 til å arrangere
16311 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
16312 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
16313 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
16314 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
16315 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
16316 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
16317 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
16318 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
16319 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
16320 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
16321 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
16322 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
16323 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
16324 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
16325 Resten er historie. :)</p>
16326
16327       </div>
16328       <div class="tags">
16329
16330
16331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16332
16333
16334       </div>
16335     </div>
16336     <div class="padding"></div>
16337
16338     <div class="entry">
16339       <div class="title">
16340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
16341       </div>
16342       <div class="date">
16343          8th December 2009
16344       </div>
16345       <div class="body">
16346         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
16347 TV.  Foredraget om
16348 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
16349 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
16350 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
16351 teksting av video skulle gjøres.</p>
16352
16353 <p>NUUG har vært involvert i
16354 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
16355 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
16356 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
16357
16358 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
16359 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
16360 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
16361 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
16362 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
16363
16364       </div>
16365       <div class="tags">
16366
16367
16368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16369
16370
16371       </div>
16372     </div>
16373     <div class="padding"></div>
16374
16375     <div class="entry">
16376       <div class="title">
16377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
16378       </div>
16379       <div class="date">
16380         12th November 2009
16381       </div>
16382       <div class="body">
16383         <p>Dagens
16384 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
16385 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
16386 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
16387 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
16388 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
16389 interesse.</p>
16390
16391 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
16392 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
16393 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
16394 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
16395 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
16396 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
16397 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
16398 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
16399 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
16400 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
16401
16402 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
16403 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
16404 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
16405 nok fortsette å bruke data fra
16406 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
16407 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
16408 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
16409
16410 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
16411 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
16412 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
16413 er ubrukelig til dette.</p>
16414
16415 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
16416 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
16417 nye i stedet</a>.</p>
16418
16419       </div>
16420       <div class="tags">
16421
16422
16423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16424
16425
16426       </div>
16427     </div>
16428     <div class="padding"></div>
16429
16430     <div class="entry">
16431       <div class="title">
16432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
16433       </div>
16434       <div class="date">
16435          6th November 2009
16436       </div>
16437       <div class="body">
16438         <p>Det er svært gledelig å se at
16439 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
16440 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
16441 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
16442 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
16443 behandlet, som har
16444 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
16445 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
16446 Polen.</p>
16447
16448 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
16449 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
16450 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
16451 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
16452 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
16453 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
16454 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
16455 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
16456 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
16457 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
16458 publiserer, ikke noen andre.</p>
16459
16460 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
16461 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
16462
16463       </div>
16464       <div class="tags">
16465
16466
16467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16468
16469
16470       </div>
16471     </div>
16472     <div class="padding"></div>
16473
16474     <div class="entry">
16475       <div class="title">
16476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
16477       </div>
16478       <div class="date">
16479          2nd November 2009
16480       </div>
16481       <div class="body">
16482         <p>Under helgens utviklersamling i
16483 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
16484 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
16485 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
16486 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
16487 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
16488 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
16489 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
16490 hjertelig velkommen til
16491 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
16492 inn</a>. Formålet lyder:</p>
16493
16494 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
16495 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
16496 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
16497 GNU.</blockquote>
16498
16499       </div>
16500       <div class="tags">
16501
16502
16503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16504
16505
16506       </div>
16507     </div>
16508     <div class="padding"></div>
16509
16510     <div class="entry">
16511       <div class="title">
16512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
16513       </div>
16514       <div class="date">
16515         30th October 2009
16516       </div>
16517       <div class="body">
16518         <p>Min hovedbankforbindelse,
16519 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
16520 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
16521 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
16522 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
16523 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
16524 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
16525 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
16526 BankID-avtalen.</p>
16527
16528 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
16529 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
16530 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
16531 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
16532 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
16533 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
16534 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
16535 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
16536 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
16537 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
16538 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
16539 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
16540 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
16541
16542 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
16543 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
16544 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
16545 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
16546 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
16547 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
16548 passord.</p>
16549
16550
16551 <p>I postbankens
16552 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
16553 for BankID</a> står følgende:</p>
16554
16555 <blockquote>
16556   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
16557
16558   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
16559   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
16560   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
16561   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
16562   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
16563   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
16564   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
16565 </blockquote>
16566
16567 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
16568 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
16569 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
16570 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
16571 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
16572 for å få BankID.</p>
16573
16574 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
16575 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
16576 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
16577 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
16578 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
16579 signere avtaler på vegne av meg.</p>
16580
16581 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
16582 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
16583 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
16584 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
16585 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
16586 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
16587 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
16588 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
16589 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
16590
16591 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
16592 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
16593 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
16594 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
16595 begrensing.</p>
16596
16597 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
16598 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
16599 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
16600 nettbankkontroll over egne midler. :(
16601
16602 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
16603 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
16604 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
16605 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
16606 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
16607 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
16608 til BankID-modellen.</p>
16609
16610       </div>
16611       <div class="tags">
16612
16613
16614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16615
16616
16617       </div>
16618     </div>
16619     <div class="padding"></div>
16620
16621     <div class="entry">
16622       <div class="title">
16623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
16624       </div>
16625       <div class="date">
16626         10th October 2009
16627       </div>
16628       <div class="body">
16629         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
16630 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
16631 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
16632 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
16633 resultatet fra den rettsaken.</p>
16634
16635 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
16636 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
16637 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
16638 sensur".  Jeg tok en titt på
16639 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
16640 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
16641 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
16642 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
16643 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
16644 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
16645 korrekt sitert.</p>
16646
16647 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
16648 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
16649 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
16650 musikkbransjenes egne tall?  De har
16651 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
16652 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
16653 bruk av musikk.</p>
16654
16655       </div>
16656       <div class="tags">
16657
16658
16659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16660
16661
16662       </div>
16663     </div>
16664     <div class="padding"></div>
16665
16666     <div class="entry">
16667       <div class="title">
16668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
16669       </div>
16670       <div class="date">
16671         23rd September 2009
16672       </div>
16673       <div class="body">
16674         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
16675 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
16676 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
16677 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
16678 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
16679 en
16680 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
16681 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
16682 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
16683 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
16684 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
16685 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
16686 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
16687 papirbøker.</p>
16688
16689 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
16690 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
16691 DRM må anses som et kjøp.</p>
16692
16693       </div>
16694       <div class="tags">
16695
16696
16697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16698
16699
16700       </div>
16701     </div>
16702     <div class="padding"></div>
16703
16704     <div class="entry">
16705       <div class="title">
16706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
16707       </div>
16708       <div class="date">
16709         23rd August 2009
16710       </div>
16711       <div class="body">
16712         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
16713 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
16714 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
16715 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
16716 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
16717
16718 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
16719 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
16720 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
16721 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
16722
16723 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
16724 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
16725 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
16726 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
16727 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
16728 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
16729 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
16730 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
16731
16732 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
16733 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
16734 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
16735 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
16736 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
16737 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
16738 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
16739 ikke har sjøkart i båten.</p>
16740
16741 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
16742 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
16743 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
16744 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
16745 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
16746 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
16747 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
16748
16749 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
16750 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
16751 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
16752 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
16753 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
16754
16755 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
16756 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
16757 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
16758
16759 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
16760 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
16761 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
16762 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
16763 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
16764 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
16765
16766       </div>
16767       <div class="tags">
16768
16769
16770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16771
16772
16773       </div>
16774     </div>
16775     <div class="padding"></div>
16776
16777     <div class="entry">
16778       <div class="title">
16779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
16780       </div>
16781       <div class="date">
16782          9th July 2009
16783       </div>
16784       <div class="body">
16785         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
16786 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
16787 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
16788 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
16789 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
16790 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
16791 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
16792 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
16793 UTKAST</a>".</p>
16794
16795 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
16796 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
16797 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
16798 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
16799 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
16800 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
16801 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
16802 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
16803 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
16804 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
16805
16806       </div>
16807       <div class="tags">
16808
16809
16810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16811
16812
16813       </div>
16814     </div>
16815     <div class="padding"></div>
16816
16817     <div class="entry">
16818       <div class="title">
16819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
16820       </div>
16821       <div class="date">
16822          6th July 2009
16823       </div>
16824       <div class="body">
16825         <p>Jeg ble glad da regjeringen
16826 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
16827 versjon 2 av
16828 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
16829 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
16830 faktisk var vedtatt etter
16831 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
16832 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
16833 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
16834 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
16835 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
16836 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
16837 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
16838 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
16839 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
16840 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
16841 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
16842 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
16843 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
16844 lyden.</p>
16845
16846 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
16847 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
16848 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
16849 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
16850 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
16851 mot dette i
16852 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
16853 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
16854
16855 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
16856 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
16857 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
16858 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
16859
16860       </div>
16861       <div class="tags">
16862
16863
16864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16865
16866
16867       </div>
16868     </div>
16869     <div class="padding"></div>
16870
16871     <div class="entry">
16872       <div class="title">
16873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
16874       </div>
16875       <div class="date">
16876         26th June 2009
16877       </div>
16878       <div class="body">
16879         <p>I
16880 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
16881 sin høringsuttalelse</a> til
16882 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
16883 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
16884 de av seg følgende FUD-perle:</p>
16885
16886 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
16887   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
16888   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
16889   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
16890   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
16891   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
16892   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
16893   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
16894   standarder."</blockquote></p>
16895
16896 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
16897 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
16898 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
16899 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
16900 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
16901 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
16902 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
16903
16904 under standardisering via IETF, med
16905 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
16906 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
16907 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
16908 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
16909 jeg ikke finner tegn til at <a
16910 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
16911 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
16912 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
16913 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
16914 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
16915 til FLAC.</p>
16916
16917 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
16918 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
16919 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
16920
16921       </div>
16922       <div class="tags">
16923
16924
16925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16926
16927
16928       </div>
16929     </div>
16930     <div class="padding"></div>
16931
16932     <div class="entry">
16933       <div class="title">
16934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
16935       </div>
16936       <div class="date">
16937         17th June 2009
16938       </div>
16939       <div class="body">
16940         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
16941 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
16942 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
16943 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
16944 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
16945 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
16946 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
16947 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
16948 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
16949 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
16950 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
16951 stemmene har vært oppbevart.</p>
16952
16953 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
16954 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
16955 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
16956 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
16957 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
16958 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
16959 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
16960 innført.</p>
16961
16962 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
16963 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
16964 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
16965 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
16966 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
16967 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
16968 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
16969
16970       </div>
16971       <div class="tags">
16972
16973
16974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16975
16976
16977       </div>
16978     </div>
16979     <div class="padding"></div>
16980
16981     <div class="entry">
16982       <div class="title">
16983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
16984       </div>
16985       <div class="date">
16986         19th May 2009
16987       </div>
16988       <div class="body">
16989         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
16990 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
16991 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
16992 uttalelsene som er kommet inn til
16993 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
16994 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
16995 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
16996 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
16997 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
16998 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
16999 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
17000 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
17001 bidrar positivt.</p>
17002
17003       </div>
17004       <div class="tags">
17005
17006
17007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17008
17009
17010       </div>
17011     </div>
17012     <div class="padding"></div>
17013
17014     <div class="entry">
17015       <div class="title">
17016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
17017       </div>
17018       <div class="date">
17019         17th May 2009
17020       </div>
17021       <div class="body">
17022         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
17023 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
17024 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
17025 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
17026 dager siden kom
17027 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
17028 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
17029 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
17030 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
17031 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
17032
17033 <blockquote>
17034 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
17035 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
17036 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
17037 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
17038 </blockquote>
17039
17040 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
17041 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
17042 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
17043 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
17044 Copyright Treaty Work?</a></p>
17045
17046 <p>Fant lenkene via <a
17047 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
17048 på Slashdot</a>.</p>
17049
17050       </div>
17051       <div class="tags">
17052
17053
17054         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17055
17056
17057       </div>
17058     </div>
17059     <div class="padding"></div>
17060
17061     <div class="entry">
17062       <div class="title">
17063         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
17064       </div>
17065       <div class="date">
17066         16th May 2009
17067       </div>
17068       <div class="body">
17069         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
17070 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
17071 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
17072 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
17073 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
17074 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
17075 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
17076 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
17077 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
17078 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
17079 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
17080 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
17081 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
17082 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
17083
17084 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
17085 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
17086 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
17087 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
17088 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
17089 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
17090 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
17091 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
17092 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
17093 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
17094 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
17095 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
17096 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
17097 er tilgjengelig i eksporten.</p>
17098
17099 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
17100 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
17101 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
17102 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
17103 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
17104
17105 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
17106 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
17107 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
17108 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
17109 ham.</p>
17110
17111 <p>Høres dette interessant ut, besøk
17112 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
17113 titt.</p>
17114
17115       </div>
17116       <div class="tags">
17117
17118
17119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17120
17121
17122       </div>
17123     </div>
17124     <div class="padding"></div>
17125
17126     <div class="entry">
17127       <div class="title">
17128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
17129       </div>
17130       <div class="date">
17131         16th May 2009
17132       </div>
17133       <div class="body">
17134         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
17135 og
17136 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
17137 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
17138 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
17139 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
17140 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
17141 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
17142 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
17143 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
17144 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
17145 Osloområdet.</p>
17146
17147       </div>
17148       <div class="tags">
17149
17150
17151         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
17152
17153
17154       </div>
17155     </div>
17156     <div class="padding"></div>
17157
17158     <div class="entry">
17159       <div class="title">
17160         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
17161       </div>
17162       <div class="date">
17163         10th May 2009
17164       </div>
17165       <div class="body">
17166         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
17167 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
17168 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
17169 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
17170 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
17171 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
17172 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
17173 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
17174 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
17175 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
17176 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
17177 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
17178 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
17179 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
17180 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
17181
17182 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
17183 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
17184 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
17185 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
17186 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
17187 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
17188 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
17189 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
17190 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
17191 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
17192 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
17193 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
17194 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
17195 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
17196 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
17197 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
17198 massemarkedet.</p>
17199
17200       </div>
17201       <div class="tags">
17202
17203
17204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17205
17206
17207       </div>
17208     </div>
17209     <div class="padding"></div>
17210
17211     <div class="entry">
17212       <div class="title">
17213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
17214       </div>
17215       <div class="date">
17216          9th May 2009
17217       </div>
17218       <div class="body">
17219         <ul>
17220
17221 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
17222 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
17223 offentligheten.</li>
17224
17225 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
17226 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
17227
17228 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17229 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
17230 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
17231
17232 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
17233 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17234 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
17235
17236 </ul>
17237
17238       </div>
17239       <div class="tags">
17240
17241
17242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17243
17244
17245       </div>
17246     </div>
17247     <div class="padding"></div>
17248
17249     <div class="entry">
17250       <div class="title">
17251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
17252       </div>
17253       <div class="date">
17254          7th May 2009
17255       </div>
17256       <div class="body">
17257         <p>Kom over
17258 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
17259 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
17260 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
17261 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
17262 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
17263 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
17264 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
17265
17266       </div>
17267       <div class="tags">
17268
17269
17270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17271
17272
17273       </div>
17274     </div>
17275     <div class="padding"></div>
17276
17277     <div class="entry">
17278       <div class="title">
17279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
17280       </div>
17281       <div class="date">
17282          2nd May 2009
17283       </div>
17284       <div class="body">
17285         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
17286 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
17287 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
17288 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
17289 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
17290 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
17291 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
17292 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
17293 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
17294 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
17295 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
17296 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
17297 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
17298 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
17299 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
17300 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
17301 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
17302 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
17303 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
17304 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
17305
17306 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
17307 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
17308 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
17309 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
17310 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
17311 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
17312 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
17313 betydelige.</p>
17314
17315       </div>
17316       <div class="tags">
17317
17318
17319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17320
17321
17322       </div>
17323     </div>
17324     <div class="padding"></div>
17325
17326     <div class="entry">
17327       <div class="title">
17328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
17329       </div>
17330       <div class="date">
17331         26th April 2009
17332       </div>
17333       <div class="body">
17334         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
17335 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
17336 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
17337 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
17338 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
17339 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
17340 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
17341 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
17342 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
17343 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
17344 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
17345 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
17346 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
17347 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
17348 I dag er den 70 år.</p>
17349
17350 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
17351 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
17352 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
17353
17354       </div>
17355       <div class="tags">
17356
17357
17358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17359
17360
17361       </div>
17362     </div>
17363     <div class="padding"></div>
17364
17365     <div class="entry">
17366       <div class="title">
17367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
17368       </div>
17369       <div class="date">
17370         24th April 2009
17371       </div>
17372       <div class="body">
17373         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
17374 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
17375 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
17376 ting fra noen år tilbake.</p>
17377
17378 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
17379 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
17380 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
17381 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
17382 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
17383 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
17384 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
17385 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
17386 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
17387 Norge AS</a> og
17388 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
17389 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
17390
17391 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
17392 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
17393 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
17394 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
17395 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
17396 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
17397 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
17398
17399       </div>
17400       <div class="tags">
17401
17402
17403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17404
17405
17406       </div>
17407     </div>
17408     <div class="padding"></div>
17409
17410     <div class="entry">
17411       <div class="title">
17412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
17413       </div>
17414       <div class="date">
17415         23rd April 2009
17416       </div>
17417       <div class="body">
17418         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
17419 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
17420 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
17421 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
17422 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
17423 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
17424
17425 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
17426 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
17427 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
17428 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
17429 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
17430 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
17431 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
17432 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
17433 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
17434 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
17435 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
17436 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
17437 som kunde.</p>
17438
17439 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
17440 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
17441 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
17442 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
17443 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
17444 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
17445 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
17446
17447       </div>
17448       <div class="tags">
17449
17450
17451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17452
17453
17454       </div>
17455     </div>
17456     <div class="padding"></div>
17457
17458     <div class="entry">
17459       <div class="title">
17460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
17461       </div>
17462       <div class="date">
17463         23rd April 2009
17464       </div>
17465       <div class="body">
17466         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
17467 melder</a> at
17468 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
17469 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
17470 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
17471 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
17472 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
17473 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
17474 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
17475 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
17476 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
17477 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
17478 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
17479 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
17480 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
17481 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
17482
17483 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
17484 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
17485 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
17486 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
17487
17488 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
17489 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
17490 fortløpende.</p>
17491
17492
17493       </div>
17494       <div class="tags">
17495
17496
17497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17498
17499
17500       </div>
17501     </div>
17502     <div class="padding"></div>
17503
17504     <div class="entry">
17505       <div class="title">
17506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
17507       </div>
17508       <div class="date">
17509         21st April 2009
17510       </div>
17511       <div class="body">
17512         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
17513 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
17514 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
17515 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
17516 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
17517 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
17518 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
17519 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
17520 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
17521 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
17522 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
17523 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
17524 i Bush-regjeringen.  Les mer i
17525 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
17526 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
17527 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
17528
17529       </div>
17530       <div class="tags">
17531
17532
17533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17534
17535
17536       </div>
17537     </div>
17538     <div class="padding"></div>
17539
17540     <div class="entry">
17541       <div class="title">
17542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
17543       </div>
17544       <div class="date">
17545         17th April 2009
17546       </div>
17547       <div class="body">
17548         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
17549 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
17550 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
17551 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
17552 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
17553 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
17554 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
17555 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
17556 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
17557 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
17558 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
17559 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
17560 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
17561 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
17562 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
17563 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
17564
17565       </div>
17566       <div class="tags">
17567
17568
17569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17570
17571
17572       </div>
17573     </div>
17574     <div class="padding"></div>
17575
17576     <div class="entry">
17577       <div class="title">
17578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
17579       </div>
17580       <div class="date">
17581         12th April 2009
17582       </div>
17583       <div class="body">
17584         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
17585 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
17586 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
17587 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
17588 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
17589 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
17590 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
17591 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
17592 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
17593 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
17594 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
17595
17596 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
17597 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
17598 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
17599 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
17600 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
17601 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
17602 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
17603 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
17604
17605 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
17606 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
17607 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
17608 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
17609 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
17610 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
17611 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
17612 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
17613 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
17614 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
17615 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
17616 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
17617 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
17618 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
17619 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
17620 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
17621 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
17622 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
17623 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
17624 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
17625 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
17626 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
17627 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
17628 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
17629 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
17630 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
17631 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
17632 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
17633 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
17634 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
17635 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
17636 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
17637
17638       </div>
17639       <div class="tags">
17640
17641
17642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17643
17644
17645       </div>
17646     </div>
17647     <div class="padding"></div>
17648
17649     <div class="entry">
17650       <div class="title">
17651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
17652       </div>
17653       <div class="date">
17654         10th April 2009
17655       </div>
17656       <div class="body">
17657         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
17658 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17659 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
17660 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
17661 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
17662 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
17663 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
17664 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
17665 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
17666
17667 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
17668 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
17669 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
17670 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
17671 rettet mot seg.</p>
17672
17673       </div>
17674       <div class="tags">
17675
17676
17677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17678
17679
17680       </div>
17681     </div>
17682     <div class="padding"></div>
17683
17684     <div class="entry">
17685       <div class="title">
17686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
17687       </div>
17688       <div class="date">
17689         28th March 2009
17690       </div>
17691       <div class="body">
17692         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
17693 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
17694 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
17695 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
17696 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
17697 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
17698 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
17699 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
17700 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
17701 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
17702 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
17703 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
17704 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
17705 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
17706 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
17707 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
17708 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
17709 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
17710 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
17711 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
17712 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
17713 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
17714 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
17715 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
17716 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
17717 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
17718
17719 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
17720 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
17721 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
17722 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
17723 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
17724 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
17725 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
17726 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
17727 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
17728 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
17729 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
17730 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
17731 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
17732 unngå dette dumme.</p>
17733
17734 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
17735 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
17736 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
17737 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
17738 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
17739 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
17740 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
17741 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
17742
17743 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
17744 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
17745 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
17746 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
17747 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
17748 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
17749 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
17750 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
17751 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
17752 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
17753 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
17754 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
17755 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
17756 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
17757 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
17758 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
17759 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
17760 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
17761 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
17762 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
17763 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
17764 den måten.</p>
17765
17766 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
17767 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
17768 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
17769 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
17770 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
17771 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
17772 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
17773 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
17774 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
17775 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
17776 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
17777 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
17778 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
17779 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
17780
17781 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
17782 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
17783 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
17784 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
17785 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
17786 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
17787 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
17788 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
17789 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
17790
17791       </div>
17792       <div class="tags">
17793
17794
17795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17796
17797
17798       </div>
17799     </div>
17800     <div class="padding"></div>
17801
17802     <div class="entry">
17803       <div class="title">
17804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
17805       </div>
17806       <div class="date">
17807         27th March 2009
17808       </div>
17809       <div class="body">
17810         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
17811 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
17812 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
17813 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
17814 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
17815 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
17816 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17817 antagelsene som legges til grunn.</p>
17818
17819 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17820 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
17821 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17822 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17823 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17824 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17825 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
17826 middelalderen.</p>
17827
17828 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17829 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17830 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17831 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17832 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
17833 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17834 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17835 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
17836 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17837 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17838 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17839 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17840 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17841 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17842 dag.</p>
17843
17844 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17845 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17846 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17847 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17848 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
17849 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17850 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17851 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
17852 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17853 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17854 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17855 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
17856 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17857 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
17858 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17859 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17860 og matematikk.</p>
17861
17862 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17863 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17864 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17865 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17866 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17867 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17868 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17869 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17870 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17871 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17872 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17873 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17874 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17875 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
17876 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
17877 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
17878
17879       </div>
17880       <div class="tags">
17881
17882
17883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
17884
17885
17886       </div>
17887     </div>
17888     <div class="padding"></div>
17889
17890     <div class="entry">
17891       <div class="title">
17892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
17893       </div>
17894       <div class="date">
17895         19th March 2009
17896       </div>
17897       <div class="body">
17898         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17899 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17900 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
17901 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17902 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
17903 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17904 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17905 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
17906 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
17907 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17908 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17909 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
17910 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
17911 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17912 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17913 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
17914 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
17915 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
17916 må strammes skikkelig til før første
17917 utskrift.</p>
17918
17919 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
17920 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
17921 limingen, som
17922 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
17923 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
17924 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
17925 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
17926 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
17927 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
17928 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
17929
17930       </div>
17931       <div class="tags">
17932
17933
17934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17935
17936
17937       </div>
17938     </div>
17939     <div class="padding"></div>
17940
17941     <div class="entry">
17942       <div class="title">
17943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
17944       </div>
17945       <div class="date">
17946         15th March 2009
17947       </div>
17948       <div class="body">
17949         <p>Jeg kom over bloggposten
17950 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
17951 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
17952 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
17953 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
17954 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
17955
17956       </div>
17957       <div class="tags">
17958
17959
17960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17961
17962
17963       </div>
17964     </div>
17965     <div class="padding"></div>
17966
17967     <div class="entry">
17968       <div class="title">
17969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
17970       </div>
17971       <div class="date">
17972         13th March 2009
17973       </div>
17974       <div class="body">
17975         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
17976 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
17977 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
17978
17979 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
17980 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
17981 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
17982 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
17983 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
17984 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
17985 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
17986 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
17987 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
17988 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
17989 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
17990 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
17991 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
17992 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
17993
17994 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
17995 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
17996 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
17997 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
17998 publisert offentlig på web.</p>
17999
18000       </div>
18001       <div class="tags">
18002
18003
18004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18005
18006
18007       </div>
18008     </div>
18009     <div class="padding"></div>
18010
18011     <div class="entry">
18012       <div class="title">
18013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
18014       </div>
18015       <div class="date">
18016         12th March 2009
18017       </div>
18018       <div class="body">
18019         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
18020 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
18021 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
18022 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
18023 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
18024 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
18025 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
18026 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
18027 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
18028 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
18029 delen jeg mangler på denne.</p>
18030
18031 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
18032 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
18033 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
18034 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
18035 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
18036 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
18037 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
18038 beskrevet på
18039 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
18040 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
18041 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
18042 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
18043 vha. et Google-søk
18044 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
18045 meg</A> om at en nedgradering
18046 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
18047 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
18048 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
18049 reprap-en kvikner til.</p>
18050
18051       </div>
18052       <div class="tags">
18053
18054
18055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18056
18057
18058       </div>
18059     </div>
18060     <div class="padding"></div>
18061
18062     <div class="entry">
18063       <div class="title">
18064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
18065       </div>
18066       <div class="date">
18067         11th March 2009
18068       </div>
18069       <div class="body">
18070         <p>I går
18071 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
18072 NUUGs videogruppe
18073 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
18074 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
18075 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
18076 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
18077 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
18078 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
18079 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
18080 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
18081 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
18082
18083 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
18084 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
18085 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
18086 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
18087 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
18088 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
18089
18090 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
18091 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
18092 religiøst sludder, fra
18093 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
18094 i jerusalem</a> via
18095 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
18096 vinklede nyheter</a> til
18097 <a
18098 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
18099 retorikk</a>, men også fine
18100 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
18101 om redningsselskapet</a> og
18102 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
18103 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
18104 er
18105
18106 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
18107 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
18108 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
18109
18110       </div>
18111       <div class="tags">
18112
18113
18114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18115
18116
18117       </div>
18118     </div>
18119     <div class="padding"></div>
18120
18121     <div class="entry">
18122       <div class="title">
18123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
18124       </div>
18125       <div class="date">
18126          6th March 2009
18127       </div>
18128       <div class="body">
18129         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
18130 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
18131 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
18132 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
18133 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
18134 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
18135 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
18136 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
18137 i denne sammenhengen.</p>
18138
18139       </div>
18140       <div class="tags">
18141
18142
18143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18144
18145
18146       </div>
18147     </div>
18148     <div class="padding"></div>
18149
18150     <div class="entry">
18151       <div class="title">
18152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
18153       </div>
18154       <div class="date">
18155          5th March 2009
18156       </div>
18157       <div class="body">
18158         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
18159 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18160 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
18161 å dømme blir det disse 9:</p>
18162
18163 <ul>
18164
18165 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
18166   Jon "maddog" Hall</li>
18167 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
18168 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
18169   technology used" med Andy Allan </li>
18170 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
18171 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
18172 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
18173 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
18174   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
18175   JavaBin-miljøet</li>
18176 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
18177 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
18178   Trachtenberg</li>
18179
18180 </ul>
18181
18182 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
18183 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
18184 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
18185 stort.</p>
18186
18187       </div>
18188       <div class="tags">
18189
18190
18191         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18192
18193
18194       </div>
18195     </div>
18196     <div class="padding"></div>
18197
18198     <div class="entry">
18199       <div class="title">
18200         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
18201       </div>
18202       <div class="date">
18203         15th February 2009
18204       </div>
18205       <div class="body">
18206         <p>I regi av
18207 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
18208 startet på
18209 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
18210 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
18211 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
18212 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
18213 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
18214 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
18215 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
18216 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
18217 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
18218 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
18219 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
18220 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
18221 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
18222 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
18223 automatisk over i spesialkartet.</p>
18224
18225       </div>
18226       <div class="tags">
18227
18228
18229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18230
18231
18232       </div>
18233     </div>
18234     <div class="padding"></div>
18235
18236     <div class="entry">
18237       <div class="title">
18238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
18239       </div>
18240       <div class="date">
18241         15th February 2009
18242       </div>
18243       <div class="body">
18244         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
18245 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
18246 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
18247 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
18248 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
18249 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
18250 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
18251 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
18252 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
18253 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
18254 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
18255 <tt>insserv</tt>.</p>
18256
18257       </div>
18258       <div class="tags">
18259
18260
18261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18262
18263
18264       </div>
18265     </div>
18266     <div class="padding"></div>
18267
18268     <div class="entry">
18269       <div class="title">
18270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
18271       </div>
18272       <div class="date">
18273         11th February 2009
18274       </div>
18275       <div class="body">
18276         <p>Jeg ble glad for å se under
18277 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
18278 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
18279 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
18280 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
18281 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
18282 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
18283 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
18284 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
18285 webserver og komprimert.</p>
18286
18287       </div>
18288       <div class="tags">
18289
18290
18291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18292
18293
18294       </div>
18295     </div>
18296     <div class="padding"></div>
18297
18298     <div class="entry">
18299       <div class="title">
18300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
18301       </div>
18302       <div class="date">
18303          3rd February 2009
18304       </div>
18305       <div class="body">
18306         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
18307 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
18308 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
18309 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
18310 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
18311 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
18312 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
18313 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
18314
18315 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
18316 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
18317 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
18318 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
18319 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
18320 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
18321
18322 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
18323 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
18324 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
18325
18326 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
18327 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
18328 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
18329 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
18330 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
18331
18332 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
18333 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
18334 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
18335 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
18336 arbeidet.</p>
18337
18338       </div>
18339       <div class="tags">
18340
18341
18342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18343
18344
18345       </div>
18346     </div>
18347     <div class="padding"></div>
18348
18349     <div class="entry">
18350       <div class="title">
18351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
18352       </div>
18353       <div class="date">
18354          1st February 2009
18355       </div>
18356       <div class="body">
18357         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
18358 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
18359 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
18360 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
18361 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
18362 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
18363 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
18364 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
18365 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
18366 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
18367 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
18368 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
18369 nå får vi se om noen er enig.</p>
18370
18371       </div>
18372       <div class="tags">
18373
18374
18375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18376
18377
18378       </div>
18379     </div>
18380     <div class="padding"></div>
18381
18382     <div class="entry">
18383       <div class="title">
18384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
18385       </div>
18386       <div class="date">
18387          1st February 2009
18388       </div>
18389       <div class="body">
18390         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
18391 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
18392 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
18393 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
18394 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
18395 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
18396 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
18397 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
18398
18399 <p>I dag kom jeg over
18400 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
18401 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
18402 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
18403 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
18404 forteller videre at noen jobber med å skrive
18405 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
18406 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
18407 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
18408 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
18409 forretningshemmeligheter framover.</p>
18410
18411       </div>
18412       <div class="tags">
18413
18414
18415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18416
18417
18418       </div>
18419     </div>
18420     <div class="padding"></div>
18421
18422     <div class="entry">
18423       <div class="title">
18424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
18425       </div>
18426       <div class="date">
18427         31st January 2009
18428       </div>
18429       <div class="body">
18430         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
18431 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
18432 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
18433 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
18434 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
18435 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
18436 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
18437
18438 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
18439 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
18440 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
18441 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
18442 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
18443 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
18444
18445 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
18446 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
18447 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
18448 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
18449 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
18450 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
18451 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
18452 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
18453
18454 <blockquote>
18455 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
18456
18457 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
18458 som følger:</p>
18459 <ul>
18460 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
18461 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
18462 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
18463 tid.</li>
18464 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
18465 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
18466 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
18467 å delta.</li>
18468 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
18469 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
18470 bruke den uten begresninger.</li>
18471 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
18472 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
18473 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
18474 </ul>
18475 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
18476 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
18477 produkter basert på standarden.</p>
18478 </blockquote>
18479
18480 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
18481
18482       </div>
18483       <div class="tags">
18484
18485
18486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18487
18488
18489       </div>
18490     </div>
18491     <div class="padding"></div>
18492
18493     <div class="entry">
18494       <div class="title">
18495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
18496       </div>
18497       <div class="date">
18498         24th January 2009
18499       </div>
18500       <div class="body">
18501         <p>Kom over
18502 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
18503 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
18504 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
18505 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
18506 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
18507 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
18508 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
18509 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
18510
18511 <p>Innlegget minner meg på
18512 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
18513 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
18514 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
18515 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
18516 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
18517 og
18518 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
18519 oppløsning.</p>
18520
18521       </div>
18522       <div class="tags">
18523
18524
18525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18526
18527
18528       </div>
18529     </div>
18530     <div class="padding"></div>
18531
18532     <div class="entry">
18533       <div class="title">
18534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
18535       </div>
18536       <div class="date">
18537         22nd January 2009
18538       </div>
18539       <div class="body">
18540         <p>I går publiserte
18541 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
18542 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
18543 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
18544 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
18545 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
18546 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
18547 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
18548
18549 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
18550 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
18551 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
18552 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
18553
18554       </div>
18555       <div class="tags">
18556
18557
18558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18559
18560
18561       </div>
18562     </div>
18563     <div class="padding"></div>
18564
18565     <div class="entry">
18566       <div class="title">
18567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
18568       </div>
18569       <div class="date">
18570         22nd January 2009
18571       </div>
18572       <div class="body">
18573         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
18574 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
18575 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
18576 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
18577 var involvert i
18578 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
18579 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
18580 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
18581 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
18582 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
18583 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
18584 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
18585 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
18586 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
18587 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
18588 opphavsrettsloven.</p>
18589
18590 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
18591 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
18592 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
18593 slike lesere.</p>
18594
18595 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
18596 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
18597 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
18598 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
18599 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
18600 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
18601 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
18602 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
18603 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
18604 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
18605 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
18606 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
18607 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
18608
18609 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
18610 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
18611 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
18612 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
18613 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
18614 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
18615 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
18616 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
18617 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
18618 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
18619 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
18620 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
18621 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
18622 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
18623 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
18624 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
18625 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
18626
18627 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
18628 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
18629 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
18630 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
18631 innholdet hvis de endres):</p>
18632
18633 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
18634 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
18635 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
18636 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
18637 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
18638 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
18639 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
18640 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
18641 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
18642 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
18643 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
18644 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
18645 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
18646 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
18647 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
18648 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
18649
18650 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
18651 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
18652 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
18653 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
18654 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
18655 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
18656 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
18657 strid med kriteriene for Free Software
18658 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
18659 av FSF</a>,
18660 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
18661 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
18662 publisert i
18663 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
18664 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
18665 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
18666 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
18667 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
18668 og endrer på betingelsene.</p>
18669
18670 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
18671 har siden jeg skrev denne teksten endret
18672 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
18673 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
18674 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
18675 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
18676 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
18677 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
18678 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
18679 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
18680 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
18681 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
18682 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
18683 database.</p>
18684
18685       </div>
18686       <div class="tags">
18687
18688
18689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
18690
18691
18692       </div>
18693     </div>
18694     <div class="padding"></div>
18695
18696     <div class="entry">
18697       <div class="title">
18698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
18699       </div>
18700       <div class="date">
18701         15th January 2009
18702       </div>
18703       <div class="body">
18704         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
18705 med en norsk utgave av
18706 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
18707 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
18708 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
18709 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
18710 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
18711 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
18712 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
18713 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
18714 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
18715 til ny funksjonalitet.
18716 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
18717 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
18718 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
18719 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
18720 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
18721 med dem.  Dette blir bra.</p>
18722
18723       </div>
18724       <div class="tags">
18725
18726
18727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18728
18729
18730       </div>
18731     </div>
18732     <div class="padding"></div>
18733
18734     <div class="entry">
18735       <div class="title">
18736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
18737       </div>
18738       <div class="date">
18739          8th January 2009
18740       </div>
18741       <div class="body">
18742         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
18743 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
18744 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
18745 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
18746 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
18747 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
18748 er skammelig.</p>
18749
18750 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
18751 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
18752 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
18753 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
18754 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
18755 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
18756 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
18757 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
18758 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
18759 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
18760 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
18761 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
18762 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
18763 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
18764
18765 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
18766 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
18767 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
18768 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
18769 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
18770 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
18771 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
18772 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
18773 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
18774 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
18775 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
18776 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
18777 motsatte er bevist.</p>
18778
18779 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
18780 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
18781 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
18782 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
18783 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
18784 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
18785 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
18786 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
18787 gangen.</p>
18788
18789 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
18790 kontanter for noen dager siden.</p>
18791
18792       </div>
18793       <div class="tags">
18794
18795
18796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18797
18798
18799       </div>
18800     </div>
18801     <div class="padding"></div>
18802
18803     <div class="entry">
18804       <div class="title">
18805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
18806       </div>
18807       <div class="date">
18808          2nd January 2009
18809       </div>
18810       <div class="body">
18811         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18812 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18813 i dag.</p>
18814
18815 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
18816 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
18817 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
18818 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
18819 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
18820 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
18821 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
18822 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
18823 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
18824 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
18825 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
18826
18827 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
18828 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
18829 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
18830 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
18831 bidra med sin kompetanse. :)</p>
18832
18833 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18834 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18835 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
18836 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18837 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
18838 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18839 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18840 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
18841 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18842 når rammen begynner å ta form.</p>
18843
18844 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
18845 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18846 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
18847 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18848 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
18849 påstår det skulle skje i 2008.</p>
18850
18851       </div>
18852       <div class="tags">
18853
18854
18855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18856
18857
18858       </div>
18859     </div>
18860     <div class="padding"></div>
18861
18862     <div class="entry">
18863       <div class="title">
18864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
18865       </div>
18866       <div class="date">
18867         26th December 2008
18868       </div>
18869       <div class="body">
18870         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18871 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
18872 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18873 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18874 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18875 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18876 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
18877 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18878 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18879 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18880 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
18881 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
18882 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18883 Kleveland laget i sin tid.</p>
18884
18885 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18886 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
18887 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
18888 og
18889 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
18890 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18891 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18892 stavekontrollen.</p>
18893
18894       </div>
18895       <div class="tags">
18896
18897
18898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
18899
18900
18901       </div>
18902     </div>
18903     <div class="padding"></div>
18904
18905     <div class="entry">
18906       <div class="title">
18907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
18908       </div>
18909       <div class="date">
18910         17th December 2008
18911       </div>
18912       <div class="body">
18913         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
18914 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
18915 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
18916 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18917 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
18918 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
18919 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
18920 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
18921 kildekoden er tilgjengelig fra
18922 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
18923 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
18924 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
18925 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
18926 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
18927 "egenutviklet" prosjekt.</p>
18928
18929 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
18930 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
18931 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
18932 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
18933 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
18934 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
18935 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
18936 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
18937 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
18938 <pre><blockquote>&lt;object
18939   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
18940   width="100%"
18941   height="100%"
18942 &gt;</blockquote></pre></p>
18943
18944 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
18945 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
18946 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
18947 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
18948 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
18949 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
18950 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
18951 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
18952 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
18953 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
18954 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
18955
18956 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
18957 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
18958 Eclipse-utvidelse i
18959 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
18960 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
18961 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
18962 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
18963 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
18964 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
18965 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
18966 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
18967 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
18968 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
18969 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
18970 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
18971 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
18972
18973 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
18974 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
18975 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
18976 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
18977 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
18978 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
18979 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
18980 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
18981 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
18982 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
18983 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
18984 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
18985 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
18986 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
18987 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
18988 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
18989 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
18990
18991       </div>
18992       <div class="tags">
18993
18994
18995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18996
18997
18998       </div>
18999     </div>
19000     <div class="padding"></div>
19001
19002     <div class="entry">
19003       <div class="title">
19004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
19005       </div>
19006       <div class="date">
19007         16th December 2008
19008       </div>
19009       <div class="body">
19010         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
19011 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
19012 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
19013 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
19014 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
19015 bedre denne gangen.</p>
19016
19017 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
19018 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
19019 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
19020 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
19021 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
19022 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
19023 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
19024 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
19025 jul.</p>
19026
19027       </div>
19028       <div class="tags">
19029
19030
19031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19032
19033
19034       </div>
19035     </div>
19036     <div class="padding"></div>
19037
19038     <div class="entry">
19039       <div class="title">
19040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
19041       </div>
19042       <div class="date">
19043          9th December 2008
19044       </div>
19045       <div class="body">
19046         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
19047 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
19048 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
19049 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
19050
19051 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
19052 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
19053 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
19054 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
19055 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
19056 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
19057 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
19058 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
19059 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
19060 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
19061 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
19062 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
19063
19064       </div>
19065       <div class="tags">
19066
19067
19068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19069
19070
19071       </div>
19072     </div>
19073     <div class="padding"></div>
19074
19075     <div class="entry">
19076       <div class="title">
19077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
19078       </div>
19079       <div class="date">
19080          2nd December 2008
19081       </div>
19082       <div class="body">
19083         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
19084 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
19085 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
19086 dager, hvis alt går bra.</p>
19087
19088 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
19089 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
19090 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
19091 bort første pakke.</p>
19092
19093       </div>
19094       <div class="tags">
19095
19096
19097         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19098
19099
19100       </div>
19101     </div>
19102     <div class="padding"></div>
19103
19104     <div class="entry">
19105       <div class="title">
19106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
19107       </div>
19108       <div class="date">
19109         27th November 2008
19110       </div>
19111       <div class="body">
19112         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
19113 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
19114 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
19115 håpe det går bedre denne gangen.</p>
19116
19117 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
19118 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
19119 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
19120 2009</a> i april, så er det greit.</p>
19121
19122       </div>
19123       <div class="tags">
19124
19125
19126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19127
19128
19129       </div>
19130     </div>
19131     <div class="padding"></div>
19132
19133     <div class="entry">
19134       <div class="title">
19135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
19136       </div>
19137       <div class="date">
19138         26th November 2008
19139       </div>
19140       <div class="body">
19141         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
19142 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
19143 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
19144 minnet meg på prosjektet Aros.
19145 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
19146 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
19147 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
19148 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
19149 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
19150
19151       </div>
19152       <div class="tags">
19153
19154
19155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19156
19157
19158       </div>
19159     </div>
19160     <div class="padding"></div>
19161
19162     <div class="entry">
19163       <div class="title">
19164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
19165       </div>
19166       <div class="date">
19167         24th November 2008
19168       </div>
19169       <div class="body">
19170         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
19171 å få min replikator på plass, har jeg som del av
19172 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
19173 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
19174 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
19175 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
19176 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
19177 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
19178 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
19179 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
19180 hjemmelagede utgaven. :)</p>
19181
19182 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
19183 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
19184 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
19185 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
19186 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
19187 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
19188 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
19189 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
19190 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
19191
19192       </div>
19193       <div class="tags">
19194
19195
19196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19197
19198
19199       </div>
19200     </div>
19201     <div class="padding"></div>
19202
19203     <div class="entry">
19204       <div class="title">
19205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
19206       </div>
19207       <div class="date">
19208          4th November 2008
19209       </div>
19210       <div class="body">
19211         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
19212 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
19213 forsøk.</p>
19214
19215       </div>
19216       <div class="tags">
19217
19218
19219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
19220
19221
19222       </div>
19223     </div>
19224     <div class="padding"></div>
19225
19226     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
19227     <div id="sidebar">
19228
19229
19230
19231 <h2>Archive</h2>
19232 <ul>
19233
19234 <li>2014
19235 <ul>
19236
19237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
19238
19239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
19240
19241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
19242
19243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
19244
19245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
19246
19247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
19248
19249 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
19250
19251 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
19252
19253 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
19254
19255 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
19256
19257 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
19258
19259 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (1)</a></li>
19260
19261 </ul></li>
19262
19263 <li>2013
19264 <ul>
19265
19266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
19267
19268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
19269
19270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
19271
19272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
19273
19274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
19275
19276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
19277
19278 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
19279
19280 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
19281
19282 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
19283
19284 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
19285
19286 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
19287
19288 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
19289
19290 </ul></li>
19291
19292 <li>2012
19293 <ul>
19294
19295 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
19296
19297 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
19298
19299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
19300
19301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
19302
19303 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
19304
19305 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
19306
19307 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
19308
19309 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
19310
19311 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
19312
19313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
19314
19315 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
19316
19317 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
19318
19319 </ul></li>
19320
19321 <li>2011
19322 <ul>
19323
19324 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
19325
19326 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
19327
19328 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
19329
19330 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
19331
19332 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
19333
19334 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
19335
19336 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
19337
19338 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
19339
19340 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
19341
19342 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
19343
19344 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
19345
19346 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
19347
19348 </ul></li>
19349
19350 <li>2010
19351 <ul>
19352
19353 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
19354
19355 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
19356
19357 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
19358
19359 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
19360
19361 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
19362
19363 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
19364
19365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
19366
19367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
19368
19369 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
19370
19371 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
19372
19373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
19374
19375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
19376
19377 </ul></li>
19378
19379 <li>2009
19380 <ul>
19381
19382 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
19383
19384 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
19385
19386 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
19387
19388 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
19389
19390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
19391
19392 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
19393
19394 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
19395
19396 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
19397
19398 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
19399
19400 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
19401
19402 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
19403
19404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
19405
19406 </ul></li>
19407
19408 <li>2008
19409 <ul>
19410
19411 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
19412
19413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
19414
19415 </ul></li>
19416
19417 </ul>
19418
19419
19420
19421 <h2>Tags</h2>
19422 <ul>
19423
19424  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
19425
19426  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
19427
19428  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
19429
19430  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
19431
19432  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
19433
19434  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
19435
19436  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
19437
19438  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
19439
19440  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
19441
19442  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
19443
19444  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
19445
19446  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
19447
19448  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
19449
19450  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
19451
19452  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (263)</a></li>
19453
19454  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
19455
19456  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
19457
19458  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
19459
19460  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
19461
19462  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
19463
19464  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
19465
19466  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
19467
19468  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
19469
19470  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
19471
19472  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
19473
19474  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
19475
19476  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
19477
19478  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
19479
19480  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
19481
19482  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (250)</a></li>
19483
19484  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (163)</a></li>
19485
19486  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
19487
19488  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
19489
19490  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
19491
19492  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (76)</a></li>
19493
19494  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
19495
19496  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
19497
19498  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
19499
19500  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
19501
19502  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
19503
19504  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
19505
19506  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
19507
19508  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
19509
19510  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
19511
19512  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
19513
19514  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
19515
19516  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
19517
19518  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
19519
19520  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
19521
19522  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (27)</a></li>
19523
19524  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
19525
19526  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
19527
19528  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (46)</a></li>
19529
19530  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
19531
19532  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
19533
19534 </ul>
19535
19536
19537     </div>
19538     <p style="text-align: right">
19539  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
19540 </p>
19541
19542   </body>
19543 </html>