blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         25th March 2019
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>As part of my involvement with the
  32 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
  33 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
  34 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
  35 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
  36 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
  37 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
  38 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
  39 to the text.</p>
  40
  41 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
  42 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
  43 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
  44 approach make it very hard to track changes using a version control
  45 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
  46 based UML format with associated command line free software tools on
  47 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
  48 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
  49 with git, and command line to be able to run it automatically to
  50 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
  51 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
  52 license, to contribute.</p>
  53
  54 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
  55 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
  56 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
  57 came across a nice
  58 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
  59 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
  60 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
  61 most promising.  After verifying that the packages
  62 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
  63 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
  64 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
  65 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
  66 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
  67 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
  68 that it could represent them, even thought it have a few warts here
  69 and there.</p>
  70
  71 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
  72 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
  73 PlantUML) is available in
  74 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
  75 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
  76 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
  77 the "original" rendering is not as good as the original was in the
  78 publised PDF.</p>
  79
  80 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
  81 keeping metadata about archived documents:</p>
  82
  83 <pre>
  84 @startuml
  85 skinparam classAttributeIconSize 0
  86
  87 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
  88 !include media/uml-class-arkiv.iuml
  89 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
  90 !include media/uml-class-klasse.iuml
  91 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
  92 !include media/uml-class-mappe.iuml
  93 !include media/uml-class-merknad.iuml
  94 !include media/uml-class-registrering.iuml
  95 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
  96 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
  97 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
  98 !include media/uml-class-konvertering.iuml
  99 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
 100
 101 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 102 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 103 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 104 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 105 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
 106 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 107 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 108 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 109 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 110 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 111 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 112 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
 113 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 114 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
 115 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
 116 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 117 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 118 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
 119 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 120 @enduml
 121 </pre>
 122
 123 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
 124 compact, with little redundant information.  The text expresses
 125 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
 126 can reuse content by using include files, allowing for consistent
 127 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
 128 PlantUML too.  Here is the content of
 129 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml<tt>:</p>
 130
 131 <pre>
 132 @startuml
 133 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
 134   +arkivskaperID : string
 135   +arkivskaperNavn : string
 136   +beskrivelse : string [0..1]
 137 }
 138 @enduml
 139 </pre>
 140
 141 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
 142 look like:</p>
 143
 144 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
 145
 146 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
 147 the entire original source diagram as text.  The source (with include
 148 statements expanded) can be extracted using for example
 149 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
 150 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
 151 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
 152 attributes.</p>
 153
 154 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
 155 engine place text labels on top of each other, and some times it place
 156 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
 157 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
 158 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
 159 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
 160 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
 161 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
 162
 163 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
 164 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
 165 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
 166 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
 167 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
 168 Check out the documention for a complete list. :)</p>
 169
 170 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 171 activities, please send Bitcoin donations to my address
 172 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 173
 174       </div>
 175       <div class="tags">
 176
 177
 178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 179
 180
 181       </div>
 182     </div>
 183     <div class="padding"></div>
 184
 185     <div class="entry">
 186       <div class="title">
 187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
 188       </div>
 189       <div class="date">
 190         24th March 2019
 191       </div>
 192       <div class="body">
 193         <p>Yesterday,  a new release of
 194 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 195 Noark 5 core project</a> was
 196 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
 197 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 198 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 199 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
 200 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
 201
 202 <ul>
 203   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
 204   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
 205   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
 206   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
 207   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
 208   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
 209   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
 210   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
 211    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
 212    user if the token is expired.</li>
 213   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
 214    hateoas links.</li>
 215   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
 216    not properly handled.</li>
 217   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
 218   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
 219    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
 220    and ods.</li>
 221   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
 222   <li>Minor bug fixes.</li>
 223
 224 </ul>
 225
 226 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 227 you, please contact us on IRC
 228 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 229 irc.freenode.net</a>) or email
 230 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 231 mailing list</a>).</p>
 232
 233 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 234 activities, please send Bitcoin donations to my address
 235 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 236
 237       </div>
 238       <div class="tags">
 239
 240
 241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 242
 243
 244       </div>
 245     </div>
 246     <div class="padding"></div>
 247
 248     <div class="entry">
 249       <div class="title">
 250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
 251       </div>
 252       <div class="date">
 253         11th March 2019
 254       </div>
 255       <div class="body">
 256         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
 257 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
 258 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
 259 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
 260 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
 261 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
 262 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
 263
 264 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
 265 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
 266 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
 267 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
 268 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
 269 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
 270 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
 271 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
 272 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
 273 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
 274 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
 275 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
 276 maskinlesbart grensesnitt.</p>
 277
 278 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
 279 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
 280 gikk igang med å lage noe de kalte
 281 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
 282 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
 283 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
 284 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
 285 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
 286 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
 287 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
 288 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
 289
 290 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
 291 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
 292 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
 293 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
 294 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
 295 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
 296 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
 297 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
 298
 299 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
 300 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
 301 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
 302 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
 303 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
 304 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
 305 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
 306 henvendelsene.</p>
 307
 308 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
 309 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
 310 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
 311 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
 312 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
 313 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
 314 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
 315 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
 316 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
 317 å sikre samhandling.</p>
 318
 319 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
 320 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
 321 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
 322 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
 323 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
 324 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
 325 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
 326 spesifikasjonen.</p>
 327
 328 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
 329 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
 330 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
 331 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
 332 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
 333 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
 334 å
 335 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
 336 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
 337 PDF-utgaven.</p>
 338
 339 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
 340 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
 341 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
 342 Github i andre sammenhenger.</p>
 343
 344 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
 345 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
 346 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
 347 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
 348 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
 349 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
 350 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
 351 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
 352 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
 353 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
 354 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
 355 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
 356 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
 357 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
 358 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
 359 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
 360 en endringsforespørsel, så legges den inn i
 361 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
 362 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
 363 godkjenning.</p>
 364
 365 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
 366 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
 367 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
 368 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
 369 &quot;klones&quot; er
 370 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 371
 372 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
 373 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
 374 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
 375 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
 376 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
 377 tilgjengelig som utfordring
 378 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
 379
 380 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
 381 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
 382 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
 383 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
 384 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
 385 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
 386 MacOSX.</p>
 387
 388 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
 389 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
 390 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
 391 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
 392 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
 393 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
 394 stiller.  Blir du med?</p>
 395
 396 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
 397 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
 398 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
 399 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
 400 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
 401 innom
 402 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
 403 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
 404
 405 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
 406 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
 407 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
 408 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
 409 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
 410 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
 411 verktøyet er tilgjengelig fra
 412 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
 413 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
 414 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
 415 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
 416 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
 417 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
 418 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
 419 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
 420 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
 421
 422 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
 423 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
 424 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
 425 enda bedre?</p>
 426
 427       </div>
 428       <div class="tags">
 429
 430
 431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 432
 433
 434       </div>
 435     </div>
 436     <div class="padding"></div>
 437
 438     <div class="entry">
 439       <div class="title">
 440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
 441       </div>
 442       <div class="date">
 443          9th December 2018
 444       </div>
 445       <div class="body">
 446         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
 447 talk by Scott Helme titled
 448 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
 449 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
 450 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
 451 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
 452 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
 453 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
 454
 455 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
 456 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
 457 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
 458 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
 459 from random sites on the Internet, like the one
 460 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
 461 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
 462
 463 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
 464 to take some control over the information leak that occur when
 465 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
 466 sites are not using CSP?  It is being
 467 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
 468 days, and is supposed by most web browsers</p>
 469
 470 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
 471 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
 472 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
 473 Frikanalen web site soon.</p>
 474
 475 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 476 activities, please send Bitcoin donations to my address
 477 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 478
 479       </div>
 480       <div class="tags">
 481
 482
 483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 484
 485
 486       </div>
 487     </div>
 488     <div class="padding"></div>
 489
 490     <div class="entry">
 491       <div class="title">
 492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
 493       </div>
 494       <div class="date">
 495          1st November 2018
 496       </div>
 497       <div class="body">
 498         <p>As part of my involvement in
 499 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
 500 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
 501 emails into a test instance of the archive to see how well this would
 502 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
 503 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
 504 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
 505 In the process, I had a look at the various attachments included in
 506 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
 507 that one of the most common attachment formats do not have
 508 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
 509 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
 510 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
 511 included in these emails.  At the moment people seem to use either
 512 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
 513 would be better if one official MIME type were registered and used
 514 everywhere.</p>
 515
 516 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
 517 up the topic on
 518 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
 519 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
 520 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
 521 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
 522 to join the discussion?</p>
 523
 524 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 525 activities, please send Bitcoin donations to my address
 526 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 527
 528       </div>
 529       <div class="tags">
 530
 531
 532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 533
 534
 535       </div>
 536     </div>
 537     <div class="padding"></div>
 538
 539     <div class="entry">
 540       <div class="title">
 541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
 542       </div>
 543       <div class="date">
 544         18th October 2018
 545       </div>
 546       <div class="body">
 547         <p>This morning, the new release of the
 548 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 549 Noark 5 core project</a> was
 550 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
 551 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 552 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 553 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
 554 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
 555
 556 <ul>
 557   <li>Fix typos in REL names</li>
 558   <li>Tidy up error message reporting</li>
 559   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
 560   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
 561   <li>Fix error reporting</li>
 562   <li>Code tidy-up</li>
 563   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
 564       race conditions</li>
 565   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
 566   <li>Update methods to make them null-safe</li>
 567   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
 568   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
 569   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
 570   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
 571   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
 572   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
 573   <li>Adding concept description of mail integration</li>
 574   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
 575   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
 576   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
 577   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
 578   <li>Improve parse error reporting.</li>
 579   <li>Started on OData search and filtering.</li>
 580   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
 581   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
 582   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
 583   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
 584   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
 585   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
 586   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
 587   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
 588   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
 589    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
 590   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
 591   <li>Updated web GUI:
 592      <ul>
 593        <li>Now handle both file upload and download.</li>
 594        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
 595        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
 596        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
 597      </ul></li>
 598 </ul>
 599
 600 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
 601 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
 602 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
 603
 604 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 605 you, please contact us on IRC
 606 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 607 irc.freenode.net</a>) or email
 608 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 609 mailing list</a>).</p>
 610
 611 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 612 activities, please send Bitcoin donations to my address
 613 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 614
 615       </div>
 616       <div class="tags">
 617
 618
 619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 620
 621
 622       </div>
 623     </div>
 624     <div class="padding"></div>
 625
 626     <div class="entry">
 627       <div class="title">
 628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
 629       </div>
 630       <div class="date">
 631         10th June 2017
 632       </div>
 633       <div class="body">
 634         <p>I am very happy to report that the
 635 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
 636 core project</a> tagged its second release today.  The free software
 637 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
 638 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
 639 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
 640
 641 <ul>
 642
 643  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
 644  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
 645    correspondencepartInternal</li>
 646  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
 647    regualr basis.</li>
 648  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
 649  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
 650    available via URLs in _links.</li>
 651  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
 652  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
 653  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
 654  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
 655  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
 656  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
 657  <li>Added support for docker container images.</li>
 658  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
 659  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
 660  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
 661  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
 662  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
 663  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
 664  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
 665  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
 666    style.</li>
 667  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
 668  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
 669  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
 670  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
 671    to the official names.</li>
 672  <li>...</li>
 673
 674 </ul>
 675
 676 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
 677 on irc.freenode.net) or email
 678 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 679 mailing list).</p>
 680
 681       </div>
 682       <div class="tags">
 683
 684
 685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 686
 687
 688       </div>
 689     </div>
 690     <div class="padding"></div>
 691
 692     <div class="entry">
 693       <div class="title">
 694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
 695       </div>
 696       <div class="date">
 697          7th June 2017
 698       </div>
 699       <div class="body">
 700         <p><em>This is a copy of
 701 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
 702 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
 703 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
 704 we are making a free software archive system based on the Norwegian
 705 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
 706 5 standard</a> for government archives.</em></p>
 707
 708 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
 709 stored in Noark 5.
 710 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
 711 timestamps</a> can be used to verify that some information
 712 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
 713 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
 714 the documents in the archive.</p>
 715
 716 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
 717 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
 718 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
 719 stamping?</p>
 720
 721 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
 722 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
 723 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
 724 attributes:</p>
 725
 726 <ul>
 727
 728 <li>format -> "RFC3161"
 729 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
 730 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
 731 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
 732
 733 </ul>
 734
 735 <p>This assume a service following
 736 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
 737 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
 738 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
 739 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
 740 variants/renderings of a dokument attached to a given
 741 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
 742 some of these variants represent crypto-signatures useful for
 743 verifying the document integrity instead of representing the dokument
 744 itself.</p>
 745
 746 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
 747 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
 748 of key compromise over several organisations.  It would only be a
 749 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
 750 compromised.</p>
 751
 752 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
 753 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
 754 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
 755 above).</p>
 756
 757 <p><blockquote><pre>
 758 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
 759   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
 760       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
 761 </pre></blockquote></p>
 762
 763 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
 764 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
 765
 766 <p><blockquote><pre>
 767 wget -O ca-cert.txt \
 768   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
 769 </pre></blockquote></p>
 770
 771 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
 772 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
 773 is probably a good idea to standardise how and were to store such
 774 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
 775 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
 776
 777 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
 778
 779 <p><blockquote><pre>
 780 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
 781   -CAfile ca-cert.txt -text
 782 </pre></blockquote></p>
 783
 784 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
 785 the Noark 5 specification?</p>
 786
 787       </div>
 788       <div class="tags">
 789
 790
 791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 792
 793
 794       </div>
 795     </div>
 796     <div class="padding"></div>
 797
 798     <div class="entry">
 799       <div class="title">
 800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
 801       </div>
 802       <div class="date">
 803         27th April 2017
 804       </div>
 805       <div class="body">
 806         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
 807 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
 808 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
 809 formater det er greit å arkivere i
 810 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
 811 5-løsninger</a> i Norge.</p>
 812
 813 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
 814 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
 815 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
 816 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
 817 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
 818 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
 819 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
 820 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
 821 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
 822 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
 823 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
 824 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
 825 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
 826 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
 827
 828 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
 829 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
 830 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
 831
 832 <p><blockquote>
 833
 834   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
 835   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
 836   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
 837   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
 838   forskrift).</p>
 839
 840   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
 841   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
 842   RFC 5322,
 843   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
 844   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
 845   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
 846   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
 847
 848 </blockquote></p>
 849
 850 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
 851 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
 852 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
 853 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
 854 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
 855 fremdriften på web</a>.</p>
 856
 857 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
 858   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
 859   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
 860
 861       </div>
 862       <div class="tags">
 863
 864
 865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 866
 867
 868       </div>
 869     </div>
 870     <div class="padding"></div>
 871
 872     <div class="entry">
 873       <div class="title">
 874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
 875       </div>
 876       <div class="date">
 877         19th March 2017
 878       </div>
 879       <div class="body">
 880         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
 881 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
 882 keeping an electronic archive of government documents.
 883 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
 884 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
 885 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
 886 specification document a REST web service for storing, searching and
 887 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
 888 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
 889 Unix User Group
 890 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
 891 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
 892 and hope it can make it possible for the government archives in the
 893 future to use free software to keep the archives we citizens depend
 894 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
 895 case is to store and analyse public mail journal metadata published
 896 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
 897 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
 898 itches.</p>
 899
 900 <p>If you would like to help make sure there is a free software
 901 alternatives for the archives, please join our IRC channel
 902 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 903 irc.freenode.net</a>) and
 904 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
 905 project mailing list</a>.</p>
 906
 907 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
 908 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
 909 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
 910 completed an implementation of a command line tool
 911 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
 912 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
 913 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
 914 files while asking the user to select which one to use if more than
 915 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
 916 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
 917 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
 918 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
 919 a test run directly after populating the database with test data using
 920 our API tester:</p>
 921
 922 <p><blockquote><pre>
 923 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
 924 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
 925 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
 926
 927  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 928  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 929 Select which mappe you want (or search term): 0
 930 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
 931   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
 932   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 933 ~/src//noark5-tester$
 934 </pre></blockquote></p>
 935
 936 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
 937 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
 938 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
 939 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
 940
 941 <p>In the project, I have been mostly working on
 942 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
 943 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
 944 tester currently use
 945 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
 946 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
 947 operations and objects match the specification, as well as trying to
 948 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
 949 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
 950 implementation, as well as flaws in the reference site and the
 951 specification.</p>
 952
 953 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
 954 defects we have collected so far while implementing the web service.
 955 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
 956 and we have
 957 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
 958 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
 959 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
 960 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
 961 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
 962 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
 963
 964 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
 965 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
 966 that want to test the current code base.  The API tester is
 967 implemented in Python.</p>
 968
 969       </div>
 970       <div class="tags">
 971
 972
 973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 974
 975
 976       </div>
 977     </div>
 978     <div class="padding"></div>
 979
 980     <div class="entry">
 981       <div class="title">
 982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
 983       </div>
 984       <div class="date">
 985         21st February 2017
 986       </div>
 987       <div class="body">
 988         <p>I just noticed
 989 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
 990 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
 991 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
 992 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
 993 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
 994 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
 995 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
 996 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
 997 have content with no defined interpretation in the standard, which
 998 lead to a question and an idea.</p>
 999
1000 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1001 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1002 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1003 to have such tool available when considering to approve the use of
1004 OOXML.  I'm aware of the
1005 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1006 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1007 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1008 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1009
1010       </div>
1011       <div class="tags">
1012
1013
1014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1015
1016
1017       </div>
1018     </div>
1019     <div class="padding"></div>
1020
1021     <div class="entry">
1022       <div class="title">
1023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1024       </div>
1025       <div class="date">
1026          4th January 2017
1027       </div>
1028       <div class="body">
1029         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1030 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1031 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1032 turning on and off an event set become slower and slower the more
1033 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1034 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1035 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1036 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1037 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1038 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1039 consumption.  The
1040 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1041 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1042 github.  The system is written in Python and depend on
1043 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1044 module</a>.</p>
1045
1046 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1047 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1048 generate a set of new files, one file per component type per year for
1049 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1050 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1051 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1052
1053 <p>This is what a test run can look like:
1054
1055 <p><pre>
1056 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1057 Found 3612 vevents
1058 Found 6 vtodos
1059 Found 2 vjournals
1060 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1061 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1062 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1063 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1064 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1065 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1066 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1067 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1068 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1069 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1070 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1071 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1072 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1073 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1074 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1075 %
1076 </pre></p>
1077
1078 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
1079 written with names derived from the original file.  If you are happy
1080 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1081 the the others can be archived or imported as historical calendar
1082 collections.</p>
1083
1084 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
1085 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1086 it make sense to split different entry types into separate files or
1087 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
1088 interesting, please get in touch. :)</p>
1089
1090 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1091 activities, please send Bitcoin donations to my address
1092 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1093
1094       </div>
1095       <div class="tags">
1096
1097
1098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1099
1100
1101       </div>
1102     </div>
1103     <div class="padding"></div>
1104
1105     <div class="entry">
1106       <div class="title">
1107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
1108       </div>
1109       <div class="date">
1110         19th March 2016
1111       </div>
1112       <div class="body">
1113         <p>Back in 2013 I proposed
1114 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
1115 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1116 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
1117 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1118 for name and address, but any format would work.  I did not do
1119 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1120 something like it.  It would make it possible to efficiently send
1121 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
1122
1123 <p>This was the background when I came across a proposal and
1124 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1125 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
1126 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
1127 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1128 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1129 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1130 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
1131 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
1132
1133 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
1134 {
1135  "vh":500.00,
1136  "vm":0,
1137  "vl":0,
1138  "uqr":1,
1139  "tp":1,
1140  "nme":"Din Leverandør",
1141  "cc":"NO",
1142  "cid":"997912345 MVA",
1143  "iref":"12300001",
1144  "idt":"20151022",
1145  "ddt":"20151105",
1146  "due":2500.0000,
1147  "cur":"NOK",
1148  "pt":"BBAN",
1149  "acc":"17202612345",
1150  "bc":"BIENNOK1",
1151  "adr":"0313 OSLO"
1152 }
1153 </pre></p>
1154
1155 </p>The interpretation of the fields can be found in the
1156 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
1157 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
1158 have most of the information needed to handle accounting and payment
1159 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1160 Norway.</p>
1161
1162 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1163 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1164 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
1165 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1166 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1167 protection for this format, and that there were no copyright based
1168 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
1169 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1170 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
1171 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1172 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1173 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1174 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
1175 with patents, there is always
1176 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
1177 chance of getting sued...</a></p>
1178
1179 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
1180 independent standard organization to give others more confidence that
1181 they would participate in the standardization process on equal terms
1182 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
1183 to work with banks to try to get more users of the format, and
1184 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
1185 they conclude that using an open standard organisation like
1186 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
1187 maintain such specification.</p>
1188
1189 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
1190 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
1191 about this blog post</a> that had several useful links and references to
1192 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
1193 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1194 information.  More information is available from the Wikipedia page on
1195 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
1196 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
1197 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
1198 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
1199 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
1200 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
1201 provide the payment information.  There is also the
1202 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
1203 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1204 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
1205 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
1206 format on invoices.  I have not been able to track down a
1207 specification for this format, because of my limited language skill
1208 sets.</p>
1209
1210       </div>
1211       <div class="tags">
1212
1213
1214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1215
1216
1217       </div>
1218     </div>
1219     <div class="padding"></div>
1220
1221     <div class="entry">
1222       <div class="title">
1223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
1224       </div>
1225       <div class="date">
1226          7th July 2015
1227       </div>
1228       <div class="body">
1229         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1230 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1231 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1232 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1233 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1234 does not.</p>
1235
1236 <p>I started by asking for more information about the various
1237 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1238 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1239 did not need a license for streaming H.264 video:
1240
1241 <p><blockquote>
1242
1243 <p>According to
1244 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1245 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1246 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1247 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1248 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1249 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1250
1251 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1252 PDF named
1253 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1254 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1255 fees:</p>
1256
1257 <ul>
1258  <li>Where End User pays for AVC Video
1259   <ul>
1260    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1261      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1262      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1263      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1264
1265    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1266      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1267   </ul></li>
1268
1269  <li>Where remuneration is from other sources
1270   <ul>
1271    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1272      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1273      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1274
1275    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1276      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1277   </ul></li>
1278 </ul>
1279
1280 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1281 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1282 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1283 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1284 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1285 the license terms for AVC/H.264?</p>
1286
1287 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
1288 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1289 subscription is required and no payment is required from end users to
1290 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
1291 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
1292 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
1293 access to personalized services?</p>
1294
1295 <p>Note, this request and all answers will be published on the
1296 Internet.</p>
1297 </blockquote></p>
1298
1299 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1300 with the MPEG LA:</p>
1301
1302 <p><blockquote>
1303 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
1304 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1305
1306 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1307 which provides coverage under patents that are essential for use of
1308 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
1309 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
1310 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
1311 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1312 paying the applicable royalties.</p>
1313
1314 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1315 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1316 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
1317 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
1318 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1319 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1320 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1321 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
1322 free online account in order to receive a customized offering of free
1323 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
1324 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1325 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
1326
1327 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1328 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1329 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
1330 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1331 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
1332 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1333 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
1334
1335 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1336 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
1337 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1338 subject to the applicable royalties.</p>
1339
1340 <p>For your reference, I have attached
1341 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
1342 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
1343 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
1344 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
1345 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1346 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1347 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
1348 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1349 be used for execution.</p>
1350
1351 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1352 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1353 free to contact me directly.</p>
1354 </blockquote></p>
1355
1356 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1357 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1358 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1359 But I still had a few questions:</p>
1360
1361 <p><blockquote>
1362 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
1363 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
1364 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1365 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
1366 typically look similar to this:
1367
1368 <p><blockquote>
1369   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1370   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1371   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
1372   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1373   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1374   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1375   license is granted or shall be implied for any other use. additional
1376   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1377 </blockquote></p>
1378
1379 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1380 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1381 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
1382 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
1383 MPEG LAs view on this?</p>
1384 </blockquote></p>
1385
1386 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1387 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
1388
1389 <p><blockquote>
1390
1391 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1392 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
1393 reads:</p>
1394
1395 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1396 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1397 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1398 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
1399 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
1400 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
1401 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
1402 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
1403
1404 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
1405 personal usage rights (for example, to watch video content) included
1406 with the product they purchased, and to encourage any party using the
1407 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
1408 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
1409 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
1410 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
1411 Product as their own branded AVC Product).</p>
1412
1413 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
1414 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
1415 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
1416 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
1417 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
1418 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
1419 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
1420 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
1421 Products by the licensed supplier.</p>
1422
1423 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
1424 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
1425 Norway.</p>
1426
1427 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
1428 assistance, just let me know.</p>
1429 </blockquote></p>
1430
1431 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
1432 asked for more information:</p>
1433
1434 <p><blockquote>
1435
1436 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
1437 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
1438 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
1439 list available from &lt;URL:
1440 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
1441 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
1442 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
1443 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
1444 to that are relevant for Norway?</p>
1445
1446 </blockquote></p>
1447
1448 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
1449 in that list:</p>
1450
1451 <p><blockquote>
1452
1453 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
1454 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
1455 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
1456 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
1457 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
1458 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
1459 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
1460 that coverage is provided for the country of manufacture and the
1461 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
1462
1463 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
1464 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
1465 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
1466 coverage under the AVC License even if such products or video are
1467 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
1468 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
1469 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
1470 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
1471 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
1472 Portfolio Patents.</p>
1473 </blockquote></p>
1474
1475 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
1476 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
1477 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
1478 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
1479 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
1480 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
1481 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
1482 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
1483 the patents are not valid in Norway?</p>
1484
1485       </div>
1486       <div class="tags">
1487
1488
1489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1490
1491
1492       </div>
1493     </div>
1494     <div class="padding"></div>
1495
1496     <div class="entry">
1497       <div class="title">
1498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
1499       </div>
1500       <div class="date">
1501         10th June 2015
1502       </div>
1503       <div class="body">
1504         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1505 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
1506 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
1507 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1508 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1509 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1510 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
1511 med MPEG LA?":</p>
1512
1513 <p><blockquote>
1514 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
1515 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
1516 det er behov for en patentavtale med
1517 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
1518 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1519 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
1520
1521 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
1522
1523 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1524 for patentavtale?</p>
1525
1526 <p>I følge en artikkel på
1527 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
1528 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1529 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1530 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1531 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1532 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1533 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
1534 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
1535 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
1536
1537 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1538 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1539 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1540 med MPEG LA.</p>
1541
1542 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1543 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1544 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
1545 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
1546 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1547 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1548 formatet.</p>
1549
1550 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1551 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1552 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
1553 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
1554 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
1555 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
1556
1557 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1558 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1559 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1560 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1561 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1562 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1563 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
1564 </blockquote></p>
1565
1566 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1567 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1568 2015-06-09:</p>
1569
1570 <p><blockquote>
1571 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1572 svare på dette.</p>
1573
1574 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1575 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
1576 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
1577 noen patentavtale.</p>
1578
1579 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
1580
1581 <p>Med vennlig hilsen
1582 <br>Gunn Helen Berg
1583 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
1584
1585 <p>NRK
1586 <br>Strategidivisjonen
1587 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1588 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
1589 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
1590 </blockquote></p>
1591
1592 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
1593 oppfølgerepost tilbake:
1594
1595 <p><blockquote>
1596 <p>[Gunn Helen Berg]
1597 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
1598 <br>> kunne svare på dette.</p>
1599
1600 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
1601
1602 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
1603 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
1604 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
1605 <br>> patentavtale.
1606 <br>>
1607 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
1608
1609 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
1610 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
1611 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
1612 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
1613 at NRK trenger en lisens.</p>
1614
1615 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
1616 Video" konkret betyr, men i følge en
1617 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
1618 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
1619 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
1620 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
1621 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
1622 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
1623 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
1624 pressemeldingen.</p>
1625
1626 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
1627 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
1628 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
1629 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
1630 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
1631 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
1632 sending?</p>
1633
1634 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
1635
1636 <ul>
1637
1638 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
1639    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
1640    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
1641    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
1642    hvis den er gjort skriftlig?</li>
1643
1644 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1645    for patentavtale?</li>
1646
1647 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
1648    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
1649    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
1650
1651 </ul>
1652 </blockquote></p>
1653
1654 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
1655 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
1656 NRK:</p>
1657
1658 <p><blockquote>
1659 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
1660
1661 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
1662 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
1663 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
1664 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
1665 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
1666 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
1667 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
1668 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
1669 ikke av forbrukerne.</p>
1670
1671 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
1672
1673 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
1674 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
1675 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
1676 sluttbrukere.</p>
1677
1678 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
1679
1680 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
1681 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
1682 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
1683 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
1684 royalties for such video through December 31, 2015 (see
1685 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
1686 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
1687 to be charged for such video beyond that time. Products and services
1688 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
1689 royalty-bearing.”</p>
1690
1691 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
1692 MPEG LA.</p>
1693
1694 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
1695 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
1696 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
1697 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
1698 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
1699 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
1700 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
1701 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
1702 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
1703 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
1704
1705 <p>Vennlig hilsen
1706 <br>Geir Børdalen</p>
1707
1708 <p>________________________________________
1709 <br>Geir Børdalen
1710 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
1711 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
1712 <br>NRK medietjenester
1713 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1714 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1715 <br>nrk.no
1716 </blockquote></p>
1717
1718 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
1719 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
1720 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
1721
1722 <p><blockquote>
1723 <p>[Geir Børdalen]
1724 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
1725
1726 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
1727 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
1728
1729 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
1730 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
1731 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
1732 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
1733 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
1734 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
1735 finnes?<p>
1736
1737 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
1738 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
1739 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
1740 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
1741 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
1742 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
1743 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
1744 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
1745 the AVC Patent Portfolio License".</p>
1746
1747 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
1748 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
1749 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
1750 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
1751 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
1752 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
1753 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
1754 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
1755 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
1756 dekker er beskrevet?</p>
1757
1758 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
1759 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
1760 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
1761 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
1762 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
1763 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
1764 gjelder for NRK?</p>
1765 </blockquote></p>
1766
1767 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
1768 føljetongen:</p>
1769
1770 <p><blockquote>
1771 <p>Hei igjen</p>
1772
1773 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
1774 dessverre ikke gi deg).<p>
1775
1776 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
1777 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
1778 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
1779
1780 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
1781 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
1782 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
1783 ikke var del i dette.</p>
1784
1785 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
1786
1787 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
1788 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
1789 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
1790 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
1791 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
1792 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
1793 kommunisert i forrige epost.</p>
1794
1795 <p>Mvh
1796 <br>Geir Børdalen</p>
1797 </blockquote></p>
1798
1799 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
1800 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
1801 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
1802 så langt:</p>
1803
1804 <p><blockquote>
1805 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
1806 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
1807
1808 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
1809 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
1810 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
1811 dem.</p>
1812
1813 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
1814 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
1815 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
1816 mener er rikgig rettstilstand.</p>
1817 </blockquote></p>
1818
1819 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
1820 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
1821 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
1822 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
1823
1824       </div>
1825       <div class="tags">
1826
1827
1828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1829
1830
1831       </div>
1832     </div>
1833     <div class="padding"></div>
1834
1835     <div class="entry">
1836       <div class="title">
1837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
1838       </div>
1839       <div class="date">
1840         16th November 2014
1841       </div>
1842       <div class="body">
1843         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
1844 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
1845 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
1846 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
1847 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
1848 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
1849 innsynsforespørsel fikk tak i
1850 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
1851 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
1852 Linnestad).</p>
1853
1854 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
1855
1856 <p><blockquote>
1857 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
1858
1859 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
1860 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
1861 og FLAC.</p>
1862
1863 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
1864 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
1865 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
1866 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
1867 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
1868 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
1869 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
1870 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
1871 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
1872 enn USA.</p>
1873
1874 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
1875 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
1876 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
1877 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
1878 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
1879 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
1880 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
1881 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
1882 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
1883
1884 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
1885 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
1886 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
1887 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
1888 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
1889 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
1890 avvises.</p>
1891
1892 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
1893 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
1894 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
1895
1896 </blockquote></p>
1897
1898 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
1899 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
1900 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
1901 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
1902 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
1903 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
1904 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
1905
1906       </div>
1907       <div class="tags">
1908
1909
1910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1911
1912
1913       </div>
1914     </div>
1915     <div class="padding"></div>
1916
1917     <div class="entry">
1918       <div class="title">
1919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
1920       </div>
1921       <div class="date">
1922         25th August 2014
1923       </div>
1924       <div class="body">
1925         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
1926 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
1927 commercially licensed video editors, without limiting the use to
1928 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
1929 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
1930 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
1931 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
1932 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
1933 am not sure.
1934 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
1935 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
1936 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
1937 program to produce anything else without a patent license from MPEG
1938 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
1939 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
1940 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
1941 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
1942 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
1943 licenses are.</p>
1944
1945 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
1946 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
1947 end user</a>
1948 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
1949 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
1950
1951 <p><blockquote>
1952 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
1953 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
1954
1955 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
1956 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
1957 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
1958 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
1959 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
1960 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
1961 video.  No license is granted or shall be implied for any other
1962 use. Additional information including that relating to promotional,
1963 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
1964 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
1965 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
1966 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
1967 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
1968 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
1969 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
1970 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
1971 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
1972 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
1973
1974 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
1975 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
1976
1977 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1978 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
1979 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
1980 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
1981 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
1982 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
1983 or shall be implied for any other use. Additional information may be
1984 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
1985 </blockquote></p>
1986
1987 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
1988 personal or non-commercial purposes.</p>
1989
1990 <p>The Sorenson Media software have
1991 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
1992
1993 <p><blockquote>
1994
1995 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
1996 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
1997 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
1998 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
1999 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2000 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2001 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2002 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2003 shall be implied for any other use. Additional information including
2004 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2005 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2006 http://www.mpegla.com.</p>
2007
2008 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2009 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2010 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2011 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2012 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2013 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2014 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2015 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2016 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2017 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2018 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2019 additional details.</p>
2020
2021 </blockquote></p>
2022
2023 <p>Some free software like
2024 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2025 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2026 not have any such terms included, so for those, there is no
2027 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2028
2029       </div>
2030       <div class="tags">
2031
2032
2033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2034
2035
2036       </div>
2037     </div>
2038     <div class="padding"></div>
2039
2040     <div class="entry">
2041       <div class="title">
2042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2043       </div>
2044       <div class="date">
2045         26th November 2013
2046       </div>
2047       <div class="body">
2048         <p>Jeg
2049 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2050 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2051 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2052 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2053 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2054 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2055 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2056 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2057
2058 <ul>
2059
2060 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2061
2062 <li>2013-11-25
2063   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2064   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2065
2066 <li>2013-11-25
2067   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2068   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2069
2070 <li>2013-11-25
2071   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2072   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2073
2074 <li>2013-05-29
2075   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2076   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2077
2078 <li>2013-05-23
2079   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2080   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2081
2082 <li>2013-05-22
2083   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2084   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2085
2086 <li>2013-05-15
2087   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2088   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2089
2090 </ul>
2091
2092 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2093 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2094 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2095 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2096 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2097 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2098 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2099 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2100 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2101 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2102 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2103 med universitetet.</p>
2104
2105 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2106 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2107 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2108 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2109 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2110 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2111 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2112 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2113 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2114
2115 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2116 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2117 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2118 personer som har signert.</p>
2119
2120       </div>
2121       <div class="tags">
2122
2123
2124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2125
2126
2127       </div>
2128     </div>
2129     <div class="padding"></div>
2130
2131     <div class="entry">
2132       <div class="title">
2133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2134       </div>
2135       <div class="date">
2136          3rd June 2013
2137       </div>
2138       <div class="body">
2139         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2140 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2141 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2142 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2143 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2144 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2145 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2146 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2147 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2148 personer har signert.  Prosjektet
2149 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2150 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2151 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2152 prosjektet
2153 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2154 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2155
2156 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2157 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2158
2159 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2160 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2161
2162 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2163 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2164 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2165 tjent med å selv
2166 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2167 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2168
2169 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2170 fått med meg:</p>
2171
2172 <ul>
2173
2174 <li>2013-05-29
2175   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2176   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2177
2178 <li>2013-05-23
2179   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2180   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2181
2182
2183 <li>2013-05-22
2184   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2185   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2186
2187
2188 <li>2013-05-15
2189   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2190   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2191
2192 </ul>
2193
2194
2195
2196       </div>
2197       <div class="tags">
2198
2199
2200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2201
2202
2203       </div>
2204     </div>
2205     <div class="padding"></div>
2206
2207     <div class="entry">
2208       <div class="title">
2209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2210       </div>
2211       <div class="date">
2212          9th April 2013
2213       </div>
2214       <div class="body">
2215         <p>For cirka en måned siden
2216 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2217 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2218 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2219 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2220 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2221 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2222
2223 <ul>
2224
2225 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2226
2227 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2228
2229 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2230
2231 </ul>
2232
2233 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2234 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2235 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2236 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2237 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2238 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2239 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2240
2241 <ul>
2242
2243 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2244
2245 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2246
2247 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2248
2249 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2250
2251 </ul>
2252
2253 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2254 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2255 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2256 fra katalogen.</p>
2257
2258       </div>
2259       <div class="tags">
2260
2261
2262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2263
2264
2265       </div>
2266     </div>
2267     <div class="padding"></div>
2268
2269     <div class="entry">
2270       <div class="title">
2271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2272       </div>
2273       <div class="date">
2274         18th March 2013
2275       </div>
2276       <div class="body">
2277         <p>I
2278 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2279 høring</a> om
2280 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2281 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2282 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2283 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2284 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2285 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2286 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2287 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2288 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2289 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2290 dokument
2291 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2292 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2293 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2294
2295 <p><blockquote>
2296 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2297 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2298 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2299 </blockquote></p>
2300
2301 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2302 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2303 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2304 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2305 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2306 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2307 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2308 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2309 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2310 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2311 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2312 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2313 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2314 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2315 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2316 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2317 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2318
2319 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2320 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2321 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2322 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2323 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2324
2325 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2326 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2327 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2328 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2329 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2330 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2331 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2332 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2333 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2334 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2335 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2336
2337       </div>
2338       <div class="tags">
2339
2340
2341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2342
2343
2344       </div>
2345     </div>
2346     <div class="padding"></div>
2347
2348     <div class="entry">
2349       <div class="title">
2350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
2351       </div>
2352       <div class="date">
2353         12th February 2013
2354       </div>
2355       <div class="body">
2356         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2357 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
2358 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
2359 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2360 electronic invoices without an agreement with one of these
2361 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
2362 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
2363 solution would be to just transfer the invoice information directly
2364 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2365 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
2366 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
2367 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
2368 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
2369 content of the code could be anything, but I would go with
2370 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
2371 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
2372
2373 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2374 information can be included using such extentions.  For example an
2375 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2376 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
2377 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
2378 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
2379 fields:</p>
2380
2381 <p><pre>
2382 X-INVOICE-NUMBER:1
2383 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2384 X-INVOICE-KID:123412341234
2385 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2386 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2387 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2388 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2389 </pre></p>
2390
2391 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2392 answer regarding
2393 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
2394 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
2395 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2396 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
2397
2398 <p>The complete vCard could look like this:</p>
2399
2400 <p><pre>
2401 BEGIN:VCARD
2402 VERSION:2.1
2403 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2404 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
2405 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2406 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2407 REV:20130212T095000Z
2408 X-INVOICE-NUMBER:1
2409 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2410 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2411 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2412 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2413 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2414 END:VCARD
2415 </pre></p>
2416
2417 <p>The resulting QR code created using
2418 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
2419 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2420 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
2421 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
2422 system.</p>
2423
2424 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
2425
2426 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
2427 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2428 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
2429 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
2430
2431 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
2432 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
2433
2434       </div>
2435       <div class="tags">
2436
2437
2438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2439
2440
2441       </div>
2442     </div>
2443     <div class="padding"></div>
2444
2445     <div class="entry">
2446       <div class="title">
2447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2448       </div>
2449       <div class="date">
2450         26th October 2012
2451       </div>
2452       <div class="body">
2453         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2454 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2455 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2456 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2457 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2458 is an member organisation for us in Norway interested in free
2459 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2460 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2461 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2462 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2463 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2464 it every time.</p>
2465
2466 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2467 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2468 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2469 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2470 Takes Us Down</a>" (longer version also
2471 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2472 from his own site</a>), where he report what he found when he
2473 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2474 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2475 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2476 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2477 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2478
2479 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2480 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2481 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2482 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2483 article: First the unplanned outage:
2484
2485 <blockquote><pre>
2486 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2487 Severity:    Critical (Unplanned)
2488 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2489 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2490 Duration:    40 minutes
2491 Scope:       Exchange 2003
2492 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2493              a cluster failover.
2494
2495 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2496              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2497 Technician:  [xxx]
2498 </pre></blockquote>
2499
2500 Next the planned outage:
2501
2502 <blockquote><pre>
2503 Subject:     H Building Switch Upgrades
2504 Severity:    Major (Planned)
2505 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2506 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2507 Duration:    10 hours
2508 Scope:       H2 Transport
2509 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2510              stations. We will replace these with newer Catalyst
2511              4510s.
2512 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2513              this work. Afterward, they will have gigabit
2514              connectivity.
2515 Technician:  [xxx]
2516 </pre></blockquote>
2517
2518 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2519 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2520 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2521 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2522 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2523 format listed above).  There are also other issues with the format
2524 that could be improved, read the article for the details.</p>
2525
2526 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2527 good idea that I would like to get it implemented here at the
2528 university too.  We do register
2529 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2530 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2531 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2532 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2533 for other sites to consider too?</p>
2534
2535       </div>
2536       <div class="tags">
2537
2538
2539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2540
2541
2542       </div>
2543     </div>
2544     <div class="padding"></div>
2545
2546     <div class="entry">
2547       <div class="title">
2548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2549       </div>
2550       <div class="date">
2551          1st October 2012
2552       </div>
2553       <div class="body">
2554         <p>Som jeg
2555 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2556 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2557 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2558 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2559 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2560
2561 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2562 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2563 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2564 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2565 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2566 dag.</p>
2567
2568       </div>
2569       <div class="tags">
2570
2571
2572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2573
2574
2575       </div>
2576     </div>
2577     <div class="padding"></div>
2578
2579     <div class="entry">
2580       <div class="title">
2581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
2582       </div>
2583       <div class="date">
2584         23rd August 2012
2585       </div>
2586       <div class="body">
2587         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
2588 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
2589 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
2590 revisit the great site
2591 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
2592 to check out how different programs present the ODF file format.  I
2593 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
2594
2595       </div>
2596       <div class="tags">
2597
2598
2599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2600
2601
2602       </div>
2603     </div>
2604     <div class="padding"></div>
2605
2606     <div class="entry">
2607       <div class="title">
2608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2609       </div>
2610       <div class="date">
2611         25th July 2012
2612       </div>
2613       <div class="body">
2614         <p>DIFI har
2615 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2616 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2617 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2618 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2619 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2620 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2621 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2622 frie og åpne standarder.</p>
2623
2624 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2625 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2626 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2627 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2628 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2629 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2630 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2631 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2632
2633 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2634 kommentaren er oppdatert) i følge
2635 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2636 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2637 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2638 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2639 selv, men ser at
2640 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2641 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2642 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2643 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2644 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2645 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2646 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2647 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2648 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2649
2650       </div>
2651       <div class="tags">
2652
2653
2654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2655
2656
2657       </div>
2658     </div>
2659     <div class="padding"></div>
2660
2661     <div class="entry">
2662       <div class="title">
2663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2664       </div>
2665       <div class="date">
2666          5th July 2012
2667       </div>
2668       <div class="body">
2669         <p>I føljetongen om H.264
2670 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2671 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2672 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2673 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2674 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2675
2676 <p><blockquote>
2677 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2678 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2679 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2680 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2681 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2682
2683 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2684
2685 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2686 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2687
2688 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2689 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2690 the License is provided as a convenience and for informational
2691 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2692 provided by MPEG LA may be used.</p>
2693
2694 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2695 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2696 is very easy to search.</p>
2697
2698 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2699 assistance, please let me know.</p>
2700
2701 <p>Kind regards,</p>
2702
2703 <p>Sidney A. Wolf
2704 <br>Manager, Global Licensing
2705 <br>MPEG LA</p>
2706 </blockquote></p>
2707
2708 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2709 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2710 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2711 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2712 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2713
2714 <p><blockquote>
2715 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2716 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2717 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2718 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2719 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2720
2721 <p>Thank you for your reply.</p>
2722
2723 <p>[Sidney Wolf]
2724 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2725 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2726 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2727 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2728 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2729
2730 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2731 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2732 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2733 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2734 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2735 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2736 others to read?</p>
2737
2738 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2739 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2740 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2741
2742 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2743 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2744 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2745 Norwegian ones on that list.</p>
2746
2747 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2748 <br>&gt; please let me know.</p>
2749
2750 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2751
2752 <p>--
2753 <br>Happy hacking
2754 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2755 </blockquote></p>
2756
2757 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2758 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2759 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2760
2761 <p><blockquote>
2762 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2763 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2764 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2765 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2766 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2767
2768 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2769
2770 <p>Thank you for your reply.</p>
2771
2772 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2773 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2774 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2775 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2776 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2777 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2778 their further reference.</p>
2779
2780 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2781 standing on our website according to each program. Due to the large
2782 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2783 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2784 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2785
2786 <p>Kind regards,</p>
2787
2788 <p>Sidney A. Wolf
2789 <br>Manager, Global Licensing
2790 <br>MPEG LA</p>
2791 </blockquote></p>
2792
2793 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2794 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2795 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2796 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2797 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2798 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2799 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2800 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2801 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2802
2803 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2804 MPEG-LA.</p>
2805
2806 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2807 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2808 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2809 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2810 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2811
2812       </div>
2813       <div class="tags">
2814
2815
2816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2817
2818
2819       </div>
2820     </div>
2821     <div class="padding"></div>
2822
2823     <div class="entry">
2824       <div class="title">
2825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2826       </div>
2827       <div class="date">
2828         29th June 2012
2829       </div>
2830       <div class="body">
2831         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2832 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2833 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2834 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2835 for hele teksten.</p>
2836
2837 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2838
2839 <p><blockquote>
2840 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2841
2842 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2843 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2844 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2845 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2846 hele offentlig sektor i
2847 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2848 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2849 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2850 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2851 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2852 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2853
2854 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2855 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2856 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2857 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2858 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2859 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2860 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2861 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2862 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2863 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2864 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2865 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2866 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2867 best.</p>
2868
2869 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2870 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2871
2872 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2873 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2874 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2875 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2876 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2877 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2878 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2879 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2880 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2881 </blockquote></p>
2882
2883 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2884 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2885 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2886 høringsuttalelser til høringen.</p>
2887
2888 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2889 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2890 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2891 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2892
2893
2894       </div>
2895       <div class="tags">
2896
2897
2898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2899
2900
2901       </div>
2902     </div>
2903     <div class="padding"></div>
2904
2905     <div class="entry">
2906       <div class="title">
2907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
2908       </div>
2909       <div class="date">
2910         29th June 2012
2911       </div>
2912       <div class="body">
2913         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
2914 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
2915 (DSS) på
2916 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
2917 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
2918 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
2919
2920 <p><blockquote>
2921
2922 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
2923 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
2924 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
2925 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
2926 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
2927
2928 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
2929 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
2930 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
2931 vår avtale med Smartcom.</p>
2932
2933 <p>Vennlig hilsen</p>
2934
2935 <p>Mette Haga Nielsen
2936 <br>Fung. seksjonssjef</p>
2937
2938 <p>Departementenes servicesenter</p>
2939
2940 <p>Informasjonsforvaltning
2941
2942 <p>Mobil 93 09 83 51
2943 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
2944 </blockquote></p>
2945
2946 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
2947 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
2948 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
2949 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
2950 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
2951
2952 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
2953 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
2954 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
2955 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
2956 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
2957
2958       </div>
2959       <div class="tags">
2960
2961
2962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2963
2964
2965       </div>
2966     </div>
2967     <div class="padding"></div>
2968
2969     <div class="entry">
2970       <div class="title">
2971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2972       </div>
2973       <div class="date">
2974         28th June 2012
2975       </div>
2976       <div class="body">
2977         <p>Etter at NRK
2978 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
2979 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
2980 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
2981 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
2982 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
2983 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
2984 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
2985 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
2986 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
2987 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
2988 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
2989 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
2990 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
2991 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
2992 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
2993 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
2994 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
2995 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
2996 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
2997
2998 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
2999 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3000 MPEG-LA.</p>
3001
3002 <p><blockquote>
3003 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3004 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3005 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3006 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3007
3008 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3009 ask.</p>
3010
3011 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3012 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3013 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3014 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3015
3016 <p>The postal address is</p>
3017
3018 <p><blockquote>
3019   NRK
3020   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3021   <br>0340 Oslo
3022   <br>Norway
3023 </blockquote></p>
3024
3025 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3026
3027 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3028 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3029
3030 <p>--
3031 <br>Happy hacking
3032 <br>Petter Reinholdtsen
3033 </blockquote></p>
3034
3035 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3036
3037 <p><blockquote>
3038 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3039 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3040 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3041 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3042 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3043
3044 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3045
3046 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3047 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3048
3049 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3050 technology in your message below, as this technology is commonly used
3051 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3052 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3053 License.</p>
3054
3055 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3056 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3057 party offering such end products and video to End Users concludes the
3058 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3059 associated with the end products/video they offer.</p>
3060
3061 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3062 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3063 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3064 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3065 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3066 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3067 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3068
3069 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3070 License for your review.  You should receive the License document
3071 within the next few days.</p>
3072
3073 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3074 can be found under the "Licensees" header within the respective
3075 portion of our website.  For example, you may find our list of
3076 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3077 our website,
3078 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3079
3080 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3081 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3082 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3083 soon.</p>
3084
3085 <p>Best regards,</p>
3086
3087 <p>Ryan</p>
3088
3089 <p>Ryan M. Rodriguez
3090 <br>Licensing Associate
3091 <br>MPEG LA
3092 <br>5425 Wisconsin Avenue
3093 <br>Suite 801
3094 <br>Chevy Chase, MD 20815
3095 <br>U.S.A.
3096 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3097 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3098 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3099
3100 </blockquote></p>
3101
3102 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3103 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3104 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3105
3106 <p><blockquote>
3107
3108 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3109 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3110 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3111 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3112 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3113
3114 <p>[Ryan Rodriguez]
3115 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3116
3117 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3118
3119 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3120 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3121 <br>&gt; within the next few days.</p>
3122
3123 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3124 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3125 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3126 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3127 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3128
3129 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3130 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3131 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3132 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3133 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3134
3135 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3136
3137 <p>--
3138 <br>Happy hacking
3139 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3140 </blockquote></p>
3141
3142 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3143 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3144 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3145 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3146 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3147 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3148 min epost tidsnok.</p>
3149
3150 <p><blockquote>
3151
3152 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3153 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3154 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3155 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3156
3157 <p>Thank you for your message.</p>
3158
3159 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3160 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3161 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3162 mpegla.com)</p>
3163
3164 <p>Best regards,</p>
3165
3166 <p>Ryan</p>
3167
3168 <p>Ryan M. Rodriguez
3169 <br>Licensing Associate
3170 <br>MPEG LA</p>
3171
3172 </blockquote></p>
3173
3174 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3175 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3176 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3177
3178       </div>
3179       <div class="tags">
3180
3181
3182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3183
3184
3185       </div>
3186     </div>
3187     <div class="padding"></div>
3188
3189     <div class="entry">
3190       <div class="title">
3191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3192       </div>
3193       <div class="date">
3194         25th June 2012
3195       </div>
3196       <div class="body">
3197         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3198 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3199 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3200 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3201 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3202
3203 <p><blockquote>
3204
3205 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3206 avtaler</strong></p>
3207
3208 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3209 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3210 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3211 H.264».</p>
3212
3213 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3214 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3215 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3216 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3217 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3218 står følgende:</p>
3219
3220 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3221 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3222 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3223 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3224 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3225 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3226 til dato, partar eller liknande.»</p>
3227
3228 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3229 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3230
3231 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3232 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3233 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3234 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3235
3236 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3237
3238 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3239 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3240 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3241 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3242 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3243 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3244 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3245 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3246 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3247 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3248
3249 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3250 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3251 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3252 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3253 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3254 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3255 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3256 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3257 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3258
3259 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3260 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3261 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3262 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3263
3264 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3265 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3266 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3267 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3268 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3269
3270 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3271 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3272 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3273 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3274 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3275 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3276
3277 <p>Med hilsen
3278 <br>Dokumentarkivet i NRK
3279 <br>v/ Elin Brandsrud
3280 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3281 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3282 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3283
3284 </blockquote></p>
3285
3286 <p>Svaret kom
3287 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3288 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3289 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3290 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3291 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3292 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3293 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3294 MPEG-LA eller ikke...</p>
3295
3296 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3297 sendte meg til postjournalen for
3298 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3299 og
3300 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3301 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3302 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3303 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3304 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3305 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3306 Sourcing Service, også omtalt på
3307 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3308 Tenders</a> og
3309 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3310 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3311 forespørsel.</p>
3312
3313 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3314 miljøet rundt
3315 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3316 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3317 MPEG-LA er
3318 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3319 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3320 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3321 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3322 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3323
3324       </div>
3325       <div class="tags">
3326
3327
3328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3329
3330
3331       </div>
3332     </div>
3333     <div class="padding"></div>
3334
3335     <div class="entry">
3336       <div class="title">
3337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3338       </div>
3339       <div class="date">
3340         21st June 2012
3341       </div>
3342       <div class="body">
3343         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3344 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3345 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3346 fri og åpen standard</a> i henhold til
3347 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3348 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3349 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3350 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3351 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3352 nødvendig, så har store aktører som
3353 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3354 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3355 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3356 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3357 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3358 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3359 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3360 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3361 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3362
3363 <p><blockquote>
3364
3365 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3366 <br>From: Petter Reinholdtsen
3367 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3368 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3369
3370 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3371 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3372 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3373 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3374
3375 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3376 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3377 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3378 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3379 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3380 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3381 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3382
3383 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3384 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3385 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3386
3387 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3388 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3389 &gt;:</p>
3390
3391 <p><blockquote>
3392
3393   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3394   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3395   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3396   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3397   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3398   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3399   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3400   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3401   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3402   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3403   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3404
3405 </blockquote></p>
3406
3407 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3408 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3409
3410 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3411 følgende klausul i følge &lt;URL:
3412 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3413 &gt;:</p>
3414
3415 <p><blockquote>
3416
3417   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3418   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3419   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3420   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3421   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3422   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3423   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3424   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3425   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3426   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3427   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3428 </blockquote></p>
3429
3430 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3431 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3432 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3433 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3434
3435 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3436 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3437 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3438 </blockquote></p>
3439
3440 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3441 her.</p>
3442
3443       </div>
3444       <div class="tags">
3445
3446
3447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3448
3449
3450       </div>
3451     </div>
3452     <div class="padding"></div>
3453
3454     <div class="entry">
3455       <div class="title">
3456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3457       </div>
3458       <div class="date">
3459         26th May 2012
3460       </div>
3461       <div class="body">
3462         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3463 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3464 government.  I just sent him an email to let him know that his
3465 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3466 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3467
3468 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3469 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3470 comment:</p>
3471
3472 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3473 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3474 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3475 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3476 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3477 </blockquote></p>
3478
3479 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3480 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3481 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3482 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3483 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3484 existing document need to be converted from one of the MS Office
3485 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3486 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3487 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3488 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3489 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3490 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3491 of wasted effort.</p>
3492
3493 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3494 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3495 minutes converting to ODF. :)</p>
3496
3497 <p>See
3498 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3499 and
3500 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3501 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3502 </blockquote></p>
3503
3504       </div>
3505       <div class="tags">
3506
3507
3508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3509
3510
3511       </div>
3512     </div>
3513     <div class="padding"></div>
3514
3515     <div class="entry">
3516       <div class="title">
3517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3518       </div>
3519       <div class="date">
3520         21st May 2012
3521       </div>
3522       <div class="body">
3523         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3524 standardkatalog v3.1 blitt
3525 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3526 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3527 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3528 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3529 er
3530 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3531 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3532 med sin blinde kone blant annet
3533 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3534 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3535
3536 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3537 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3538 grunnlag:</p>
3539
3540 <p><blockquote>
3541 <p>Bruk av fri programvare
3542
3543 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3544 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3545 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3546 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3547 universelt utformet."</p>
3548
3549 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3550 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3551 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3552 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3553 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3554 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3555
3556 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3557 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3558 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3559 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3560 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3561 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3562 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3563 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3564 programvareleverandør/produsent.</p>
3565
3566 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3567 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3568 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3569
3570 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3571 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3572 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3573 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3574 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3575 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3576 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3577
3578 </blockquote></p>
3579
3580 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3581 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3582 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3583 fungerer fint også for blinde.</p>
3584
3585 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3586 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3587 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3588 utmerket for blinde.</p>
3589
3590       </div>
3591       <div class="tags">
3592
3593
3594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3595
3596
3597       </div>
3598     </div>
3599     <div class="padding"></div>
3600
3601     <div class="entry">
3602       <div class="title">
3603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3604       </div>
3605       <div class="date">
3606         27th April 2012
3607       </div>
3608       <div class="body">
3609         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3610 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3611 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3612 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3613 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3614 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3615 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3616 sider med innspill</a>.</p>
3617
3618       </div>
3619       <div class="tags">
3620
3621
3622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3623
3624
3625       </div>
3626     </div>
3627     <div class="padding"></div>
3628
3629     <div class="entry">
3630       <div class="title">
3631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
3632       </div>
3633       <div class="date">
3634         26th April 2012
3635       </div>
3636       <div class="body">
3637         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
3638 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
3639 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
3640 that the video editor application included with
3641 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
3642 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
3643 based on the twitter message from mister Urke, stating:
3644
3645 <p><blockquote>
3646 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
3647 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
3648 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
3649 </blockquote></p>
3650
3651 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
3652
3653 <p><blockquote>
3654 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
3655 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
3656 </blockquote></p>
3657
3658 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
3659 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
3660 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
3661 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
3662 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
3663 video.  AMR is
3664 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
3665 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
3666 Wikipedia article require an license agreement with
3667 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
3668 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
3669 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
3670 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
3671
3672 <p>I know why I prefer
3673 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
3674 standards</a> also for video.</p>
3675
3676       </div>
3677       <div class="tags">
3678
3679
3680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3681
3682
3683       </div>
3684     </div>
3685     <div class="padding"></div>
3686
3687     <div class="entry">
3688       <div class="title">
3689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3690       </div>
3691       <div class="date">
3692         19th April 2012
3693       </div>
3694       <div class="body">
3695         <p>Here in Norway, the
3696 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3697 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3698 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3699 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3700 government.  When the directory was created, the people behind it made
3701 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3702 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3703 to the government.  Free software and non-free software could compete
3704 on the same level.</p>
3705
3706 <p>But recently, some standards with RAND
3707 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3708 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3709 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3710 standard specifications with RAND terms often block free software from
3711 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3712 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3713 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3714 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3715 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3716 definition, users of free software do not need to register their use.
3717 So counting users or units is not possible for free software projects.
3718 And given that people will use the software without handing any money
3719 to the author, it is not really economically possible for a free
3720 software author to pay a small amount of money to license the rights
3721 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3722 in these situations is that free software are locked out from
3723 implementing standards with RAND terms.</p>
3724
3725 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3726 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3727 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3728 software developers are working in a global market, it does not really
3729 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3730 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3731 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3732 attention to these issues in the future.</p>
3733
3734 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3735 from Simon Phipps
3736 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3737 Not So Reasonable?</a>).</p>
3738
3739 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3740 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3741 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3742 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3743 can only urge Norwegian users to do the same for
3744 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3745 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3746 It proposes to require video conferencing standards including
3747 specifications with RAND terms.</p>
3748
3749       </div>
3750       <div class="tags">
3751
3752
3753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3754
3755
3756       </div>
3757     </div>
3758     <div class="padding"></div>
3759
3760     <div class="entry">
3761       <div class="title">
3762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3763       </div>
3764       <div class="date">
3765         16th January 2011
3766       </div>
3767       <div class="body">
3768         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3769 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3770 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3771 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3772 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3773 the Wikipedia article on
3774 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3775 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3776 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3777 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3778 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3779 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3780 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3781 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3782 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3783 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3784 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3785 Safari can install plugins to get it.</p>
3786
3787 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3788 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3789 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3790 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3791 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3792 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3793 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3794 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3795 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3796 from last week</a>.</p>
3797
3798 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3799 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3800 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3801 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3802 was without royalties and license terms, check out
3803 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3804 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3805
3806 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3807 available from
3808 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3809 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3810 similar list for WebM nor H.264.</p>
3811
3812 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3813 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3814 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3815 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3816
3817       </div>
3818       <div class="tags">
3819
3820
3821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3822
3823
3824       </div>
3825     </div>
3826     <div class="padding"></div>
3827
3828     <div class="entry">
3829       <div class="title">
3830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
3831       </div>
3832       <div class="date">
3833         12th January 2011
3834       </div>
3835       <div class="body">
3836         <p>Today I discovered
3837 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
3838 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
3839 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
3840 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
3841 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
3842 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
3843 to use, I recommend having a look at the essay
3844 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3845 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
3846 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
3847 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
3848 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
3849 on the Google announcement is available from
3850 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
3851 A good read. :)</p>
3852
3853 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
3854 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
3855 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
3856 standards, which is only possible if the web browsers provide support
3857 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
3858 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
3859 browsers support H.264, and others support
3860 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
3861 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
3862 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
3863 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
3864 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
3865 H.264 to not reach all potential viewers.
3866 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
3867 updated summary</a> of the current browser support.</p>
3868
3869 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
3870 promoting H.264, and John Gruber
3871 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
3872 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
3873 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
3874 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
3875 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
3876
3877 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
3878 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
3879 argument was covered by Simon Phipps in
3880 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
3881 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
3882 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
3883 browser while still allowing plugins.</p>
3884
3885 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
3886 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
3887 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
3888 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
3889 of money has been invested in hardware based on the belief that they
3890 could use the same video format for both broadcasting and web
3891 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
3892
3893 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
3894 presented argument might be true enough, I believe Google would only
3895 present the argument if the change make sense from a business
3896 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
3897 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
3898 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
3899 Google Video would improve the negotiation position of Google.
3900 Another reason might be that Google want to save money by not having
3901 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
3902 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
3903 that the Chrome development team simply want to avoid the
3904 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
3905 I guess time will tell.</p>
3906
3907 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
3908 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
3909 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
3910
3911       </div>
3912       <div class="tags">
3913
3914
3915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3916
3917
3918       </div>
3919     </div>
3920     <div class="padding"></div>
3921
3922     <div class="entry">
3923       <div class="title">
3924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
3925       </div>
3926       <div class="date">
3927         30th December 2010
3928       </div>
3929       <div class="body">
3930         <p>After trying to
3931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
3932 Ogg Theora</a> to
3933 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
3934 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
3935 to be done for more standards and started on a framework for doing
3936 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
3937 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
3938 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
3939 reasonable time frame, I will need help.</p>
3940
3941 <p>If you want to help out with this work, please visit
3942 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
3943 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
3944 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
3945 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
3946 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
3947 of the Norwegian Unix User Group).</p>
3948
3949 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
3950 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
3951
3952       </div>
3953       <div class="tags">
3954
3955
3956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3957
3958
3959       </div>
3960     </div>
3961     <div class="padding"></div>
3962
3963     <div class="entry">
3964       <div class="title">
3965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
3966       </div>
3967       <div class="date">
3968         27th December 2010
3969       </div>
3970       <div class="body">
3971         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
3972 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
3973 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
3974 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
3975 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
3976 about standards.  One end up discussing which definition is the best
3977 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
3978 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
3979
3980 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
3981 standards, here are a few that I know about.  This list is not
3982 complete, but can be a starting point for those that want to do a
3983 complete survey.  More definitions are available on the
3984 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
3985 page</a>.</p>
3986
3987 <p>First off is my favourite, the definition from the European
3988 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
3989 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
3990 framework by stacking the committee drafting the new version with
3991 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
3992 include the key properties needed to make sure everyone can use a
3993 specification on equal terms.</p>
3994
3995 <blockquote>
3996
3997 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
3998 and its attendant documents must have in order to be considered an
3999 open standard:</p>
4000
4001 <ul>
4002
4003 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4004 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4005 open decision-making procedure available to all interested parties
4006 (consensus or majority decision etc.).</li>
4007
4008 <li>The standard has been published and the standard specification
4009 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4010 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4011 nominal fee.</li>
4012
4013 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4014 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4015 free basis.</li>
4016
4017 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4018
4019 </ul>
4020 </blockquote>
4021
4022 <p>Another one originates from my friends over at
4023 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4024 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4025 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4026 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4027 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4028 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4029
4030 <blockquote>
4031
4032 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4033
4034 <ol>
4035
4036 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4037 tilgængelig.</li>
4038
4039 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4040 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4041
4042 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4043 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4044
4045 </ol>
4046
4047 </blockquote>
4048
4049 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4050 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4051
4052 <blockquote>
4053
4054 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4055
4056 <ol>
4057
4058 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4059 manner equally available to all parties;</li>
4060
4061 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4062 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4063 Standard themselves;</li>
4064
4065 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4066 any party or in any business model;</li>
4067
4068 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4069 in a process open to the equal participation of competitors and third
4070 parties;</li>
4071
4072 <li>available in multiple complete implementations by competing
4073 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4074 parties.</li>
4075
4076 </ol>
4077
4078 </blockquote>
4079
4080 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4081 its
4082 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
4083 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
4084
4085 <blockquote>
4086 <p>Creation and Management of an Open Standard
4087
4088 <ul>
4089
4090 <li>Its development and management process must be collaborative and
4091   democratic:
4092
4093          <ul>
4094
4095          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
4096             participate and can meet fair and reasonable criteria
4097             imposed by the organization under which it is developed
4098             and managed.</li>
4099
4100          <li>The processes must be documented and, through a known
4101             method, can be changed through input from all
4102             participants.</li>
4103
4104          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
4105             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
4106
4107          <li>Development and management should strive for consensus,
4108             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
4109
4110          <li>The standard specification must be open to extensive
4111             public review at least once in its life-cycle, with
4112             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
4113
4114          </ul>
4115
4116 </li>
4117
4118 </ul>
4119
4120 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
4121 <ul>
4122
4123 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
4124   and the industry must be capable of creating multiple, competing
4125   implementations to the interface described in the standard without
4126   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
4127   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
4128
4129 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
4130   a technical or economic barriers</li>
4131
4132 <li>Faithful implementations of the standard must
4133   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4134   program to communicate and exchange information with other computer
4135   programs and mutually to use the information which has been
4136   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4137   file formats, protocols, schemas, interface information or
4138   conventions, so as to permit the computer program to work with other
4139   computer programs and users in all the ways in which they are
4140   intended to function.</li>
4141
4142 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4143   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4144   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
4145
4146 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4147   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
4148   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4149   sell products based on the standard.  The only exceptions are
4150   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4151   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4152   patents, published patents, and patent applications. The license is
4153   only for the exact scope of the standard in question.
4154
4155       <ul>
4156
4157       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4158         licensees' patent claims essential to practice that standard
4159         (also known as a reciprocity clause)</li>
4160
4161       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4162         or any other licensee for infringement of patent claims
4163         essential to practice that standard (also known as a
4164         "defensive suspension" clause)</li>
4165
4166       <li> The same licensing terms are available to every potential
4167         licensor</li>
4168
4169       </ul>
4170 </li>
4171
4172 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
4173   implementations of that standard under open source licensing terms
4174   or restricted licensing terms</li>
4175
4176 </ul>
4177
4178 </blockquote>
4179
4180 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
4181 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
4182 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
4183 common, and it is not really controversial what properties a open
4184 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4185 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4186 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
4187 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4188 Standards.</p>
4189
4190       </div>
4191       <div class="tags">
4192
4193
4194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4195
4196
4197       </div>
4198     </div>
4199     <div class="padding"></div>
4200
4201     <div class="entry">
4202       <div class="title">
4203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
4204       </div>
4205       <div class="date">
4206         25th December 2010
4207       </div>
4208       <div class="body">
4209         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
4210 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
4211
4212 <blockquote>
4213
4214 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4215 as follows:</p>
4216
4217 <ol>
4218
4219 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4220 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4221 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
4222
4223 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4224 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4225 open decision-making procedure available to all interested
4226 parties.</li>
4227
4228 <li>The standard has been published and the standard specification
4229 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4230 distribute, and use it freely.</li>
4231
4232 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4233 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4234
4235 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4236
4237 </ol>
4238
4239 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4240 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4241 products based on the standard.</p>
4242 </blockquote>
4243
4244 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4245 and open standard according to this definition.  Here is a short
4246 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4247 topic on the Xiph advocacy mailing list
4248 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4249 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4250 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4251 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4252
4253 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4254
4255 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4256 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4257 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4258 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4259 making free and open protocols and standards available, it is not
4260 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4261 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4262 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4263 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4264 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4265 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4266 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4267 it is possible for a single vendor to take control over the
4268 specification.  But it seem unlikely.</p>
4269
4270 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4271
4272 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4273 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4274 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4275 documentation indicating this.</p>
4276
4277 <p>According to
4278 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4279 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4280 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4281 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4282 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4283 report is correct.</p>
4284
4285 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4286
4287 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
4288 container format</a> and both the
4289 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
4290 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
4291 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4292
4293 <blockquote>
4294
4295 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4296 specifications, whether in private, public, or corporate
4297 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4298 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4299 specification compliance.
4300
4301 </blockquote>
4302
4303 <p>The Ogg container format is specified in IETF
4304 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
4305 this is the term:<p>
4306
4307 <blockquote>
4308
4309 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
4310 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4311 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4312 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4313 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4314 included on all such copies and derivative works.  However, this
4315 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4316 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4317 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4318 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4319 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4320 translate it into languages other than English.</p>
4321
4322 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4323 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
4324 </blockquote>
4325
4326 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4327 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
4328 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4329 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
4330 requirement for the Digistan definition.</p>
4331
4332 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
4333
4334 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4335 Theora format.
4336 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
4337 and
4338 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
4339 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4340 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4341 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4342 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4343 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
4344 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4345 than any real problem with Ogg Theora.</p>
4346
4347 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
4348
4349 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
4350
4351 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4352
4353 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4354 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
4355 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4356 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4357 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4358 this.</p>
4359
4360 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4361 see if they are free and open standards.</p>
4362
4363       </div>
4364       <div class="tags">
4365
4366
4367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4368
4369
4370       </div>
4371     </div>
4372     <div class="padding"></div>
4373
4374     <div class="entry">
4375       <div class="title">
4376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
4377       </div>
4378       <div class="date">
4379         25th December 2010
4380       </div>
4381       <div class="body">
4382         <p>A few days ago
4383 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
4384 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4385 2.0 of
4386 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
4387 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
4388 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4389 Nothing very surprising there, given
4390 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
4391 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4392 this work.  But I find this very sad.   The definition of
4393 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
4394 open standard from version 1</a> was very good, and something I
4395 believe should be used also in the future, alongside
4396 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
4397 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
4398 standard definition from its content.</p>
4399
4400 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4401 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4402 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4403 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
4404 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4405 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
4406 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
4407 background information about that story is available in
4408 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
4409 Linux Journal in 2002.</p>
4410
4411 <blockquote>
4412 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
4413 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
4414 General Manager of Microsoft Perú</p>
4415
4416 <p>Dear Sir:</p>
4417
4418 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
4419
4420 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
4421
4422 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
4423
4424 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
4425
4426 <p>
4427 <ul>
4428 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
4429 <li>Permanence of public data. </li>
4430 <li>Security of the State and citizens.</li>
4431 </ul>
4432 </p>
4433
4434 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
4435
4436 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
4437
4438 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
4439
4440 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
4441
4442 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
4443
4444
4445 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
4446 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
4447 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
4448 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
4449 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
4450 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
4451
4452 </p>
4453
4454 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
4455
4456 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
4457
4458 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
4459
4460 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
4461
4462 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
4463
4464 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
4465
4466 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
4467
4468 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
4469
4470 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
4471
4472 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
4473
4474 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
4475
4476 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
4477
4478 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
4479
4480 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
4481
4482 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
4483
4484 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
4485
4486 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
4487
4488 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
4489
4490 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
4491
4492 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
4493
4494 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
4495
4496 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
4497
4498 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
4499
4500 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
4501
4502 <p>On security:</p>
4503
4504 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
4505
4506 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
4507
4508 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
4509
4510 <p>In respect of the guarantee:</p>
4511
4512 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
4513
4514 <p>On Intellectual Property:</p>
4515
4516 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
4517
4518 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
4519
4520 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
4521
4522 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
4523
4524 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
4525
4526 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
4527
4528 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
4529
4530 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
4531
4532 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
4533
4534 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
4535
4536 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
4537
4538 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
4539
4540 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
4541
4542 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
4543
4544 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
4545
4546 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
4547
4548 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
4549
4550 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
4551
4552 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
4553
4554 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
4555
4556 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
4557
4558 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
4559
4560 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
4561
4562 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
4563
4564 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
4565
4566 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
4567
4568 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
4569
4570 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
4571
4572 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
4573
4574 <p>Cordially,<br>
4575 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
4576 Congressman of the Republic of Perú.</p>
4577 </blockquote>
4578
4579       </div>
4580       <div class="tags">
4581
4582
4583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4584
4585
4586       </div>
4587     </div>
4588     <div class="padding"></div>
4589
4590     <div class="entry">
4591       <div class="title">
4592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
4593       </div>
4594       <div class="date">
4595         25th December 2010
4596       </div>
4597       <div class="body">
4598         <p>Half a year ago I
4599 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
4600 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
4601 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
4602 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
4603
4604 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
4605 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
4606 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
4607 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
4608 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
4609 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
4610 got such a great test tool available.</p>
4611
4612       </div>
4613       <div class="tags">
4614
4615
4616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4617
4618
4619       </div>
4620     </div>
4621     <div class="padding"></div>
4622
4623     <div class="entry">
4624       <div class="title">
4625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
4626       </div>
4627       <div class="date">
4628         30th October 2010
4629       </div>
4630       <div class="body">
4631         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4632 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
4633 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
4634 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4635 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
4636 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
4637
4638 <p><blockquote>
4639 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4640 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4641 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4642 nødvendige forkunnskapen."</p>
4643
4644 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4645 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
4646 er å forlede leseren.</p>
4647
4648 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4649 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
4650
4651 <p>Anbefaler forresten å lese
4652 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
4653 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4654 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4655 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4656 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4657 opp under.</p>
4658 </blockquote></p>
4659
4660 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4661 NRKBeta:</p>
4662
4663 <p><blockquote>
4664 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4665 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
4666 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4667 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4668 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
4669
4670 <p>Hei Petter.
4671 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4672 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4673 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4674 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4675
4676 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4677 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4678 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4679
4680 <p>Med hilsen,
4681 <br>-anders</p>
4682
4683 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
4684 </blockquote></p>
4685
4686 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4687 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4688 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4689 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4690 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
4691
4692 <p><blockquote>
4693 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
4694 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4695 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
4696 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
4697 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4698 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4699 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
4700
4701 <p>[Anders Hofseth]
4702 <br>> Hei Petter.</p>
4703
4704 <p>Hei.</p>
4705
4706 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4707 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4708 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4709 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4710
4711 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
4712 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
4713
4714 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4715 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4716 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
4717
4718 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4719 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4720 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4721 det.</p>
4722
4723 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4724 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4725 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
4726
4727 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4728 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4729 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4730
4731 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4732 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4733 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
4734 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
4735 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4736 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4737 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
4738
4739 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4740 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
4741 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
4742
4743 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
4744 titt på
4745 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
4746 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
4747
4748 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
4749 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
4750 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
4751 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
4752 langt på overtid.</p>
4753
4754 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
4755
4756 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
4757 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
4758 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
4759 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
4760 ryggraden på plass.</p>
4761
4762 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
4763
4764 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
4765 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
4766 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
4767 NRK1. :)</p>
4768
4769 <p>Vennlig hilsen,
4770 <br>--
4771 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4772
4773       </div>
4774       <div class="tags">
4775
4776
4777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4778
4779
4780       </div>
4781     </div>
4782     <div class="padding"></div>
4783
4784     <div class="entry">
4785       <div class="title">
4786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4787       </div>
4788       <div class="date">
4789         17th October 2010
4790       </div>
4791       <div class="body">
4792         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4793 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4794 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4795 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4796 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4797 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4798 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4799 leveranser.</p>
4800
4801 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4802 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4803 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4804 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4805 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4806 støtter.</p>
4807
4808 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4809 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4810 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4811 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4812 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4813 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4814 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4815 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4816 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4817 fungere:</p>
4818
4819 <p><blockquote>
4820 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4821 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4822 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4823 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4824 </blockquote></p>
4825
4826 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4827 VT100-spesifikasjonen.</p>
4828
4829 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4830 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4831
4832 <p><blockquote>
4833 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4834 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4835 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4836 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4837 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4838 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4839 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4840 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4841 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4842 Opera 9, etc.
4843 </blockquote></p>
4844
4845 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4846 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4847 nettlesere?</p>
4848
4849 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4850 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4851 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4852 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4853 i anbudsutlysninger?</p>
4854
4855 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4856 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4857 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4858 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4859 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4860
4861       </div>
4862       <div class="tags">
4863
4864
4865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4866
4867
4868       </div>
4869     </div>
4870     <div class="padding"></div>
4871
4872     <div class="entry">
4873       <div class="title">
4874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4875       </div>
4876       <div class="date">
4877          9th September 2010
4878       </div>
4879       <div class="body">
4880         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4881 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4882 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4883 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4884 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4885 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4886 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4887 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4888 without asking for permissions that is at risk.
4889
4890 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4891 written:</p>
4892
4893 <blockquote>
4894 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4895 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4896 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4897 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4898 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4899
4900 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4901 standard.</p>
4902 </blockquote>
4903
4904 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4905 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4906 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4907 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4908
4909 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4910 read
4911 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4912 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4913 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4914 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4915 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4916 the issue.  The solution is to support the
4917 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4918 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4919 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4920
4921       </div>
4922       <div class="tags">
4923
4924
4925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4926
4927
4928       </div>
4929     </div>
4930     <div class="padding"></div>
4931
4932     <div class="entry">
4933       <div class="title">
4934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
4935       </div>
4936       <div class="date">
4937         13th June 2010
4938       </div>
4939       <div class="body">
4940         <p>For those of us caring about document exchange and
4941 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
4942 is a great service.  It is to ODF documents what
4943 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
4944 pages.</p>
4945
4946 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
4947 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
4948 and wondered if the University of Oslo where I work would be
4949 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
4950 request to the right people at work, and his request was answered with
4951 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
4952 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
4953 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
4954 contact with its progress, and thus from time to time check back to
4955 see how the project is doing.</p>
4956
4957 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
4958 machine room now is the host for several virtual machines running as
4959 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
4960 in 17 different document processing implementation on Linux and
4961 Windows.  This is great.</p>
4962
4963       </div>
4964       <div class="tags">
4965
4966
4967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4968
4969
4970       </div>
4971     </div>
4972     <div class="padding"></div>
4973
4974     <div class="entry">
4975       <div class="title">
4976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
4977       </div>
4978       <div class="date">
4979          6th June 2010
4980       </div>
4981       <div class="body">
4982         <p>Via the
4983 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
4984 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
4985 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
4986 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
4987 following the standards wars of today.</p>
4988
4989       </div>
4990       <div class="tags">
4991
4992
4993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4994
4995
4996       </div>
4997     </div>
4998     <div class="padding"></div>
4999
5000     <div class="entry">
5001       <div class="title">
5002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5003       </div>
5004       <div class="date">
5005         29th January 2010
5006       </div>
5007       <div class="body">
5008         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5009 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5010 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5011 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5012
5013 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5014 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5015 til artikkelen og
5016 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5017 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5018
5019 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5020 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5021 platforme.</blockquote></p>
5022
5023 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5024
5025       </div>
5026       <div class="tags">
5027
5028
5029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5030
5031
5032       </div>
5033     </div>
5034     <div class="padding"></div>
5035
5036     <div class="entry">
5037       <div class="title">
5038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5039       </div>
5040       <div class="date">
5041         12th August 2009
5042       </div>
5043       <div class="body">
5044         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5045 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5046 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5047 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5048
5049 <table>
5050 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5051 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5052 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5053 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5054 </table>
5055
5056 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5057 got these numbers:</p>
5058
5059 <table>
5060 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5061 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5062 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5063 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5064 </table>
5065
5066 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5067
5068 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5069 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5070 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5071 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5072 search done from a machine here in Norway.</p>
5073
5074
5075 <table>
5076 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5077 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5078 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
5079 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
5080 </table>
5081
5082 <p>And with 'site:no':
5083
5084 <table>
5085 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5086 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
5087 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
5088 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
5089 </table>
5090
5091 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5092 numbers.</p>
5093
5094       </div>
5095       <div class="tags">
5096
5097
5098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5099
5100
5101       </div>
5102     </div>
5103     <div class="padding"></div>
5104
5105     <div class="entry">
5106       <div class="title">
5107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
5108       </div>
5109       <div class="date">
5110          8th August 2009
5111       </div>
5112       <div class="body">
5113         <p>According to <a
5114 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
5115 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
5116 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5117 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5118 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5119 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5120 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5121 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5122 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5123 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
5124
5125 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5126 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5127 seminar this autumn.</p>
5128
5129       </div>
5130       <div class="tags">
5131
5132
5133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5134
5135
5136       </div>
5137     </div>
5138     <div class="padding"></div>
5139
5140     <div class="entry">
5141       <div class="title">
5142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
5143       </div>
5144       <div class="date">
5145          9th July 2009
5146       </div>
5147       <div class="body">
5148         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5149 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5150 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5151 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
5152 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
5153 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
5154 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
5155 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5156 UTKAST</a>".</p>
5157
5158 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5159 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5160 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5161 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5162 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5163 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5164 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5165 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5166 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5167 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
5168
5169       </div>
5170       <div class="tags">
5171
5172
5173         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5174
5175
5176       </div>
5177     </div>
5178     <div class="padding"></div>
5179
5180     <div class="entry">
5181       <div class="title">
5182         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
5183       </div>
5184       <div class="date">
5185          6th July 2009
5186       </div>
5187       <div class="body">
5188         <p>Jeg ble glad da regjeringen
5189 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
5190 versjon 2 av
5191 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
5192 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
5193 faktisk var vedtatt etter
5194 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
5195 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5196 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5197 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5198 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5199 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5200 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5201 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5202 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5203 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5204 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5205 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5206 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5207 lyden.</p>
5208
5209 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5210 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5211 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5212 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5213 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5214 mot dette i
5215 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
5216 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
5217
5218 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
5219 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5220 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
5221
5222       </div>
5223       <div class="tags">
5224
5225
5226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5227
5228
5229       </div>
5230     </div>
5231     <div class="padding"></div>
5232
5233     <div class="entry">
5234       <div class="title">
5235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5236       </div>
5237       <div class="date">
5238         26th June 2009
5239       </div>
5240       <div class="body">
5241         <p>I
5242 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5243 sin høringsuttalelse</a> til
5244 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5245 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5246 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5247
5248 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5249   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5250   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5251   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5252   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5253   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5254   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5255   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5256   standarder."</blockquote></p>
5257
5258 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5259 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5260 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5261 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5262 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5263 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5264 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5265
5266 under standardisering via IETF, med
5267 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5268 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5269 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5270 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5271 jeg ikke finner tegn til at <a
5272 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5273 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5274 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5275 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5276 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5277 til FLAC.</p>
5278
5279 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5280 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5281 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5282
5283       </div>
5284       <div class="tags">
5285
5286
5287         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5288
5289
5290       </div>
5291     </div>
5292     <div class="padding"></div>
5293
5294     <div class="entry">
5295       <div class="title">
5296         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
5297       </div>
5298       <div class="date">
5299         19th May 2009
5300       </div>
5301       <div class="body">
5302         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5303 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5304 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5305 uttalelsene som er kommet inn til
5306 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
5307 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
5308 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5309 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5310 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5311 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5312 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5313 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5314 bidrar positivt.</p>
5315
5316       </div>
5317       <div class="tags">
5318
5319
5320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5321
5322
5323       </div>
5324     </div>
5325     <div class="padding"></div>
5326
5327     <div class="entry">
5328       <div class="title">
5329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
5330       </div>
5331       <div class="date">
5332         23rd April 2009
5333       </div>
5334       <div class="body">
5335         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5336 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5337 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5338 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5339 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5340 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
5341
5342 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5343 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5344 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5345 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5346 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5347 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5348 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5349 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5350 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5351 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5352 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5353 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5354 som kunde.</p>
5355
5356 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5357 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5358 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5359 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5360 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5361 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5362 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
5363
5364       </div>
5365       <div class="tags">
5366
5367
5368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5369
5370
5371       </div>
5372     </div>
5373     <div class="padding"></div>
5374
5375     <div class="entry">
5376       <div class="title">
5377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
5378       </div>
5379       <div class="date">
5380         30th March 2009
5381       </div>
5382       <div class="body">
5383         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5384 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5385 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5386 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5387 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5388 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5389 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5390 application.</p>
5391
5392 <p>This approach make it possible to replace the client applications
5393 independently of the server applications.  One can even allow users to
5394 use several different applications as long as they handle the selected
5395 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5396 is recommended and users only get help if they choose to use this
5397 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5398 blocked from doing so.</p>
5399
5400 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
5401 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5402 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5403 requirements change.</p>
5404
5405 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5406 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5407 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
5408
5409       </div>
5410       <div class="tags">
5411
5412
5413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5414
5415
5416       </div>
5417     </div>
5418     <div class="padding"></div>
5419
5420     <div class="entry">
5421       <div class="title">
5422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
5423       </div>
5424       <div class="date">
5425         28th March 2009
5426       </div>
5427       <div class="body">
5428         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5429 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5430 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5431 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5432 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5433 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5434 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5435 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5436 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5437 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5438 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5439 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5440 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5441 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5442 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5443 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5444 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5445 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5446 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5447 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5448 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5449 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5450 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5451 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5452 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5453 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
5454
5455 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5456 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5457 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5458 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5459 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5460 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5461 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5462 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5463 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5464 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5465 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5466 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5467 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5468 unngå dette dumme.</p>
5469
5470 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5471 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5472 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5473 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5474 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5475 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5476 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5477 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
5478
5479 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5480 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5481 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5482 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5483 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5484 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5485 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5486 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5487 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5488 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5489 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5490 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5491 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5492 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5493 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5494 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5495 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
5496 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5497 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5498 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5499 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5500 den måten.</p>
5501
5502 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5503 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
5504 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5505 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5506 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5507 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
5508 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5509 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
5510 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5511 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
5512 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
5513 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
5514 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
5515 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
5516
5517 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5518 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5519 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
5520 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5521 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5522 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5523 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5524 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5525 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
5526
5527       </div>
5528       <div class="tags">
5529
5530
5531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5532
5533
5534       </div>
5535     </div>
5536     <div class="padding"></div>
5537
5538     <div class="entry">
5539       <div class="title">
5540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
5541       </div>
5542       <div class="date">
5543         31st January 2009
5544       </div>
5545       <div class="body">
5546         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5547 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
5548 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
5549 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
5550 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
5551 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
5552 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
5553
5554 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5555 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5556 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
5557 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
5558 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5559 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
5560
5561 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5562 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
5563 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
5564 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
5565 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5566 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5567 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
5568 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
5569
5570 <blockquote>
5571 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
5572
5573 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5574 som følger:</p>
5575 <ul>
5576 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5577 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5578 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5579 tid.</li>
5580 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5581 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5582 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5583 å delta.</li>
5584 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5585 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5586 bruke den uten begresninger.</li>
5587 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5588 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
5589 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
5590 </ul>
5591 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5592 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5593 produkter basert på standarden.</p>
5594 </blockquote>
5595
5596 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
5597
5598       </div>
5599       <div class="tags">
5600
5601
5602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5603
5604
5605       </div>
5606     </div>
5607     <div class="padding"></div>
5608
5609     <div class="entry">
5610       <div class="title">
5611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
5612       </div>
5613       <div class="date">
5614         22nd January 2009
5615       </div>
5616       <div class="body">
5617         <p>I går publiserte
5618 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
5619 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
5620 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
5621 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5622 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
5623 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5624 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
5625
5626 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5627 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5628 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5629 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
5630
5631       </div>
5632       <div class="tags">
5633
5634
5635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5636
5637
5638       </div>
5639     </div>
5640     <div class="padding"></div>
5641
5642     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
5643     <div id="sidebar">
5644
5645
5646
5647 <h2>Archive</h2>
5648 <ul>
5649
5650 <li>2019
5651 <ul>
5652
5653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
5654
5655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
5656
5657 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
5658
5659 </ul></li>
5660
5661 <li>2018
5662 <ul>
5663
5664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
5665
5666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
5667
5668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
5669
5670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
5671
5672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
5673
5674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
5675
5676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
5677
5678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
5679
5680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
5681
5682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
5683
5684 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
5685
5686 </ul></li>
5687
5688 <li>2017
5689 <ul>
5690
5691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
5692
5693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
5694
5695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
5696
5697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
5698
5699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
5700
5701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
5702
5703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
5704
5705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
5706
5707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
5708
5709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
5710
5711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
5712
5713 </ul></li>
5714
5715 <li>2016
5716 <ul>
5717
5718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
5719
5720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
5721
5722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
5723
5724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
5725
5726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
5727
5728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
5729
5730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
5731
5732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
5733
5734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
5735
5736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
5737
5738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
5739
5740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
5741
5742 </ul></li>
5743
5744 <li>2015
5745 <ul>
5746
5747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
5748
5749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
5750
5751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
5752
5753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
5754
5755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
5756
5757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
5758
5759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
5760
5761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
5762
5763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
5764
5765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
5766
5767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
5768
5769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
5770
5771 </ul></li>
5772
5773 <li>2014
5774 <ul>
5775
5776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
5777
5778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
5779
5780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
5781
5782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
5783
5784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
5785
5786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
5787
5788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
5789
5790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
5791
5792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
5793
5794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
5795
5796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
5797
5798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
5799
5800 </ul></li>
5801
5802 <li>2013
5803 <ul>
5804
5805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
5806
5807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
5808
5809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
5810
5811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
5812
5813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
5814
5815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
5816
5817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
5818
5819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
5820
5821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
5822
5823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
5824
5825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
5826
5827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
5828
5829 </ul></li>
5830
5831 <li>2012
5832 <ul>
5833
5834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
5835
5836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
5837
5838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
5839
5840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
5841
5842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
5843
5844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
5845
5846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
5847
5848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
5849
5850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
5851
5852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
5853
5854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
5855
5856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
5857
5858 </ul></li>
5859
5860 <li>2011
5861 <ul>
5862
5863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
5864
5865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
5866
5867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
5868
5869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
5870
5871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
5872
5873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
5874
5875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
5876
5877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
5878
5879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
5880
5881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
5882
5883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
5884
5885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
5886
5887 </ul></li>
5888
5889 <li>2010
5890 <ul>
5891
5892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
5893
5894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
5895
5896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
5897
5898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
5899
5900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
5901
5902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
5903
5904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
5905
5906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
5907
5908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
5909
5910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
5911
5912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
5913
5914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
5915
5916 </ul></li>
5917
5918 <li>2009
5919 <ul>
5920
5921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
5922
5923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
5924
5925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
5926
5927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
5928
5929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
5930
5931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
5932
5933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
5934
5935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
5936
5937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
5938
5939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
5940
5941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
5942
5943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
5944
5945 </ul></li>
5946
5947 <li>2008
5948 <ul>
5949
5950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
5951
5952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
5953
5954 </ul></li>
5955
5956 </ul>
5957
5958
5959
5960 <h2>Tags</h2>
5961 <ul>
5962
5963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
5964
5965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
5966
5967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
5968
5969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
5970
5971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
5972
5973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
5974
5975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
5976
5977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
5978
5979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
5980
5981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (167)</a></li>
5982
5983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
5984
5985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
5986
5987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
5988
5989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
5990
5991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (25)</a></li>
5992
5993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
5994
5995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (400)</a></li>
5996
5997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
5998
5999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6000
6001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (33)</a></li>
6002
6003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6004
6005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6006
6007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6008
6009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
6010
6011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6012
6013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (20)</a></li>
6014
6015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6016
6017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6018
6019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6020
6021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6022
6023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6024
6025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
6026
6027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
6028
6029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
6030
6031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
6032
6033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (12)</a></li>
6034
6035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (305)</a></li>
6036
6037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (194)</a></li>
6038
6039  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (36)</a></li>
6040
6041  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
6042
6043  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (73)</a></li>
6044
6045  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (108)</a></li>
6046
6047  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
6048
6049  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
6050
6051  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
6052
6053  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
6054
6055  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (11)</a></li>
6056
6057  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
6058
6059  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
6060
6061  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
6062
6063  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (55)</a></li>
6064
6065  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
6066
6067  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
6068
6069  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (61)</a></li>
6070
6071  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
6072
6073  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
6074
6075  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (55)</a></li>
6076
6077  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
6078
6079  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
6080
6081  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
6082
6083  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (15)</a></li>
6084
6085  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
6086
6087  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
6088
6089  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
6090
6091 </ul>
6092
6093
6094     </div>
6095     <p style="text-align: right">
6096  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
6097 </p>
6098
6099   </body>
6100 </html>